nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og … · 2018-06-24 · sosial, psykososial...

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forbyggende

arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon

for ungdom –

Viktige endringer – felles del og helsestasjon 0-5 årv/ Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag,

Bergen 30.Mai 2017

30. mai 2017 1

Filmsnutt i anledning publiseringen av fellesdel og helsestasjonsdel 0-5 år fra Helsedirektoratet

https://www.facebook.com/helsedirektoratet/videos/vb.116246088451868/1308313535911778/?type=2&theater

30. mai 2017 2

https://www.facebook.com/helsedirektoratet/videos/vb.116246088451868/1308313535911778/?type=2&theater

Innhold i foredraget

Hvorfor er helsestasjonen viktig i det kommunale folkehelsearbeidet?

Føringer for utarbeidelsen av nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjeneste

Kunnskapsbasert retningslinjearbeid- hva har vi av kunnskapsgrunnlag i utarbeidelsen

Prioriteringer, og valg av områder og tema.

30. mai 2017 3

Statsbudsjett (2015)

Tjenesten skal arbeide både individ- og miljørettet, med mål om å fremme god helse og gode sosiale og miljømessige forhold for familier samt forebygge sykdommer og skader.

Tjenesten har stort potensiale for å forebygge , og for å identifisere utsatte gravide , barn og unge.

Tilbudet skal omfatte helseundersøkelser, vaksinasjon, veiledning og rådgivning, opplysningsvirksomhet, samarbeid med andre etater og forebyggende arbeid

30. mai 2017 4

Brukernavn

Presentasjonsnotater

Vi er en bit av hverdagen til barn og unge, men ikke desto mindre en sentral aktør. Smittevern og vaksiner

Nye meldinger til stortinget

30. mai 2017 5

Brukernavn


Primærhelsemeldingen: De viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er de helsefremmende og forebyggende tjenestene og den tidlige innsatsen som ytes gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen vil bedre det forebyggende og helsefremmende helsetilbudet til barn og unge i kommunene. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes og videreutvikles ved å øke antallet årsverk, skape mer flerfaglighet og å tydeliggjøre tjenestens kjerneoppgaver. De frie inntektene – 380 mill. Folkehelsemeldingen: Psykisk helse like viktig som fysisk helse. Bedre forebygging av psykiske problemer og rus hos barn Det skal legges til rette for systematisk utvikling og bruk av forskningsbasert kunnskap i folkehelsearbeidet. Det krever gode helseanalyser, forskning, evalueringer og kunnskapsoppsummeringer. Oversikt over populasjon Brukermedvirkning Helhetlige pasientforløp Samhandling Styrke ledelse. Omfattende kommunal reform som vil få konsekvenser også for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

30. mai 2017 6

https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRxqFQoTCNeRkPHV0cgCFcVkLAodf_kOvg&url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/Tiltaksplan-for-a-bekjempe-vold-og-seksuelle-overgrep-mot-barn-og-ungdom-2014-2017/id2344450/&psig=AFQjCNHQbtStP5g7oxUNK8w-AQY4zrMiiQ&ust=1445451818251727

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRxqFQoTCMvi1NLW0cgCFYZ_LAodmWgCug&url=http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Nyheter/2014/Barndommen-kommer-ikke-i-reprise/&psig=AFQjCNFo0UdDTXZCAyNOD5RIxtfxMqwe1g&ust=1445452014459597

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRxqFQoTCMvi1NLW0cgCFYZ_LAodmWgCug&url=http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Nyheter/2014/Barndommen-kommer-ikke-i-reprise/&psig=AFQjCNFo0UdDTXZCAyNOD5RIxtfxMqwe1g&ust=1445452014459597

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRxqFQoTCNPLr8XW0cgCFUjdLAodVBEDug&url=http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Nyheter/2014/Barndommen-kommer-ikke-i-reprise/&psig=AFQjCNFo0UdDTXZCAyNOD5RIxtfxMqwe1g&ust=1445452014459597

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRxqFQoTCNPLr8XW0cgCFUjdLAodVBEDug&url=http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-barnelegeforening/Nyheter/2014/Barndommen-kommer-ikke-i-reprise/&psig=AFQjCNFo0UdDTXZCAyNOD5RIxtfxMqwe1g&ust=1445452014459597

For første gang…….

Fra veileder til retningslinje er en viktig endring-mer presis på retning

Ikke vanlig at helsemyndigheter gir ut retningslinjer for et helt virksomhetsområde

30. mai 2017 7

Vi trenger å prioritere

I en helsefaglig retningslinje må man være presis på hva innholdet skal være, og hva den ikke skal være. En retningslinje kan ikke være alt◦ helsestasjoner i Norge

trenger dette sårt◦ mange har synspunkter

om at tjenesten er viktig, og hva innholdet skal være

30. mai 2017 8

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRw&url=http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/her-finner-du-retningslinjer-for-angstlidelser&ei=syxKVN_FKsbjywOt4IDgCw&bvm=bv.77880786,d.bGQ&psig=AFQjCNG9awGwVCyfI5bFZZFOG2ZnTNhjAA&ust=1414233618609540

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&frm=1&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRw&url=http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/her-finner-du-retningslinjer-for-angstlidelser&ei=syxKVN_FKsbjywOt4IDgCw&bvm=bv.77880786,d.bGQ&psig=AFQjCNG9awGwVCyfI5bFZZFOG2ZnTNhjAA&ust=1414233618609540

Levekår og sosiale ulikheter

Helsestasjonen er en viktig helsetjeneste som må ses i styrket sammenheng med lokalt folkehelsearbeid.

( Er dessverre ofte ikke nevnt i folkehelse sammenheng) Har et fokus på « alle» i befolkningen, ikke bare de

særlige sårbare Inkluderer styrker og ressurser

(beskyttelsesfaktorer)ikke bare risikofaktorer At tidlig forebygging av vansker har stor betydning Vi vet at svangerskapet og de første fem årene er

viktigst for barns utvikling Ny retningslinje fokuserer særskilt på

betydningen av stabilitet, mestring og et positivt samspill mellom barnet og foreldre

30. mai 2017 9

Sosiale helsedterminanter for barns helse- svangerskap og de første leveår legger grunnlaget

Godt fysisk, sosialt ,emosjonelt, språklig og kognitivt miljø

Stabilt, responsivt, omsorgsfullt, familiestøttene miljø

Høy kvalitet i tjenesteutøvelsen er svært viktig

30. mai 2017 10

30. mai 2017 11

30. mai 2017 12

30. mai 2017 13

Grunnlaget for god psykisk og fysisk helse

Samhørighet: å føle at man blir satt pris på

Mestring: Å takle de utfordringene man møter

Autonomi: å være «herre i eget liv», frihet til å ta selvstendige valg

Graden av tilfredstillelse av disse behovene har betydning for rollen som foreldre.( Grunnleggende psykologiske behov (Deci & Ryan,2000)

30. mai 2017 14

Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT-befolkningsundersøkelsen 2015

Helsestasjonene sammen med barnehagene har fått høy skår på brukerundersøkelsen foretatt av Difi i 2015

På høyde med folkebiblioteket, den Norske kirke og fastlegerService, kontakt, informasjonAnsattes kompetanse og oppfølging

1530. mai 2017

Grunnmuren -et viktig fundament for kvalitet på

tjenestetilbudet

30. mai 2017 16

Brukernavn


Retningslinjen vil bidra til å danne grunnmuren i tjenesten. klar dreiing mot og fokus på det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet Avgrenser mot behandling, men vi skal ha oppfølgingssamtaler og noe av det kan også ha en terapeutisk effekt. Men vi skal også ha et økt tverrfaglig samarbeid og henvise videre i hjelpeapparatet. Mange spørsmål om vi ikke skal behandle mer. Vi kan bygge et slott oppå grunnmuren, men det er ønskelig å den er solid forankret så man ikke lar behandling gå på bekostning av det å jobbe mot hele befolkningen så barn og unge kan ta riktige helsevalg.Psykisk uhelse hos jenter har økt. De beskriver at det er et økt krav til utseende, prestasjoner og forventninger. Dette kan vi ikke løse alene, men vi kan bidra i samarbeid med andre.

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0CAcQjRxqFQoTCOiZn9eC9ccCFUQQLAodNE0F-A&url=http://byggmesteren.as/2013/10/03/raskt-til-topps-med-trollveggen/&bvm=bv.102537793,d.bGg&psig=AFQjCNGgUyBiESBiyOz0gtfcQBinXTpS8A&ust=1442268408161739

Drøft i tre minutter med sidemannen

Hvordan opplever dere at den nye retningslinjen ivaretar et slikt perspektiv?

30. mai 2017 17

Myndighetskravene gir føringer

Lov og forskrift regulerer innholdet i tjenesten

Retningslinjen inneholder mye jus- noe som medfører at anbefalingene blir «sterke»

Ved sterke anbefalinger brukes «bør» eller «anbefales»

Ved svake anbefalinger brukes «kan» eller «foreslås» (se innledningskap)

30. mai 2017

18

Helse og omsorgstjenesteloven

§ 3-2.Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenesterFor å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende:

1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder:

a. helsetjeneste i skoler og

b. helsestasjonstjeneste

2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester

3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder:

a. legevakt,

b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og

c. medisinsk nødmeldetjeneste

4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning

5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering

30. mai 2017 19

Helse og omsorgstjenesteloven fra 2012 er styrket………..

§ 12-5.Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og kvalitetsindikatorer

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester.

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitetsindikatorer som hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og som grunnlag for at pasienter og brukere kan ivareta sine rettigheter. Kvalitetsindikatorene skal gjøres offentlig tilgjengelig

30. mai 2017 20

Helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven og gjeldende forskrift gir retning…

Forskriften § 1-1 formålet er gjennom det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten å:

fremme psykisk og fysisk helse

fremme gode sosiale og miljømessige forhold

forebygge sykdommer og skader

Tjenesten er avgrenset til å avdekke og oppdage ,og ikke drive behandling. Derfor er fastlegen en sentral samarbeidspart!

30. mai 2017 21

Brukernavn


Dette er noe av bakgrunn for arbeidet. I tillegg må vi se på ny kunnskap om samfunnet, utfordringer og statlige føringer for å sikre en trygg oppvekst for barn og unge. Hva vil det bety – jobbe mer mot hele gruppen, strukturere - Avgrensing mot behandling.

Tilsyn, kartlegginger og dagens utfordringsbilde gir grunnlag for valg av områder- (kunnskapsgrunnlaget)

Tre landsomfattende tilsynsområder , og flere kartleggingstilsyn gjennomført av Statens helsetilsyn og fylkesmenn – viktig kunnskap for utvelgelse av områder det foreslås anbefalinger på

Landsomfattende tilsyn « Folkehelsetilsynet» ga mye læring

Ikke smittsomme sykdommer og smittevern/miljørettet helsevern er prioriterte områder

◦ Barnevaksinasjonsprogrammet◦ Bidra til at etterlevelse av forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler ivaretas

30. mai 2017

22

Brukernavn


Tre landsomfattende tilsynsområder , og flere kartleggingstilsyn gjennomført av Statens helsetilsyn og fylkesmenn har de siste årene hvor helsestasjoner er involvert, vært viktig grunnlag for retningslinjearbeidet Statens helsetilsyn 2011 og 2013 2008: sosial- og barneverntjenester til utsatte barn, 2011. rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten, «Styre for å styrke», 2013 landsomfattende tilsyn med helsestasjoner, Påpeke avvik som er sentral for at tjenesten skal drives forsvarlig og itråd med intensjon.

Manglende helhet i tjenesteleveransen30. mai 2017 23

Barn og unges behov

Tjenesteorganisering

Pedagogiske institusjoner

Barnehage

Grunnskole

Videregående opplæ

ring

Andre offentlige tjenester

Helsetjenesten

Offentlige

hjelpetiltak

NAV

Brukernavn


Helsetjenesten utgjør en liten del av tilbudet til barn og unge, vi må derfor se oss i en helhet med andre tjenester. Samhandling og kontinuitet gir bedre helsetjenester. Når ledere «leder an» mangedobles effekt på samarbeid

Nasjonale faglige retningslinjer i helsetjenesten skal bidra til å:Hindre uønsket variasjon i tjenesten Sikre god kvalitet Sikre riktige prioriteringer Løse samhandlingsutfordringer Sikre helhetlige pasientforløp

30. mai 2017 24

Brukernavn


Anbefalingene gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og normerende ved at pekes på ønskede og anbefalte handlingsvalg fro å skape forsvarlig og god praksis

Helsepersonells plikter gjelder også innen forebyggende arbeid

§ 4.Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar

med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.

30. mai 2017 25

Fra veileder til retningslinje

Dette forplikter kommuner i at anbefalinger skal følges

Dersom kommuner ikke velger å følge nasjonale anbefalinger utarbeidet av helsemyndigheter, må dette begrunnes overfor tilsynsmyndigheten

30. mai 2017 26

Retningslinjen består av fire deler

1. Felles del omhandler blant annet virksomhetens drift, sentrale områder innen virksomhetsstyring og samhandling internt og eksternt. I tillegg økes oppmerksomheten med anbefalinger om helsepersonells meldeplikt til barnevernet. Berører alle deltjenestene nevnt under;

2. Helsestasjon 0-5 år3. Skolehelsetjenesten 4. Helsestasjon for ungdom (HFU)

Del 2, 3 og 4 inneholder konkrete anbefalinger for hver av deltjenestene.

30. mai 2017 27

Brukernavn


Digital retningslinje. Anbefalingene vil ligge tydelig først. Deretter klikke seg inn på bakgrunn og praktisk forslag, referanser m.v Det forutsettes at det er kompetanse- ingen lærer bok.

I Norge har Helsedirektoratet ansvaret for å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for helsetjenesten.

Grensen for det uforsvarlige er ikke definert i lovverket, men vurderes av konkrete saker av Statens helsetilsyn og Fylkesmenn

NB! Helsepersonell er yrkesgrupper som er autorisert personell, og som selv har et eget ansvar i sikre forsvarlighet. Jf Helsepersonellovens § 4

30. mai 2017 28

Prosessen og innholdet i arbeidet med retningslinjen

Prioriteringer var nødvendig i utarbeidelsen av retningslinjen - noe som betyr at det er sagt nei til noe!

30. mai 2017 29

Fellesdel med anbefalinger gjeldende for alle deltjenestene

1. Ledelse og styring, internkontroll (forsvarlighet)◦ Ansvars og rolleavklaring◦ Kompetanse- herav kompetanseplaner◦ Avvik og evaluering

2. Brukermedvirkning3. Samarbeid og samhandling4. Folkehelse § 5- oversikt over barn og unges

helsetilstand5. Noen utvalgte juridiske områder (

opplysnings/meldeplikt, samtykke, taushetsplikt)

30. mai 2017 30

Brukernavn


Det er gjennomført særskilte risikoområder i utvelgelse av anbefalinger krav i lov og forskrifter: barn og unges rett til helseundersøkelser tilgjengelige og samordnede tjenester (samhandlingsreformen)

Dette krever

Tydelig ledelse God styring- internkontroll Samhandling på tvers Oppdatert kunnskap

30. mai 2017 31

Område 1- Ledelse og styring

1)Rolle og ansvar2)Avvik og rapportering3)Kompetanse4)Evaluering

Lovpålagt: Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i Helse- og omsorgstjenesten ( 01.01.2017)https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250?q=ledelse

30. mai 2017 32

Brukernavn


Dagens HS, SHT og HSU bærer i for stor grad preg av å være lite ens og tydelig på hvilket tilbud de gir til barn, unge og deres foreldre. Tilbudet er ulikt og særskilt SHT og HSU drives ulik praksis. Dette til tross for mange retningslinjer, og tydelige krav i lov og forskrift. For å sikre nødvendig kontroll og styrking med tjenesten er det en forutsetning med avklarte forhold rundt ansvarslinjer og oppgavefordeling. Tjenesten må sørge for tilstrekkelig bemanning og at personalet har nødvendige kvalifikasjoner for å utføre oppgaver de blir tildelt. Avviksregistreringer og rapporteringer er nødvendig for å følge med tjenesten- dette er et lederansvar. Dersom det oppstår svikt i tjenesten kan dette skyldes svakheter i organiseringen, manglende styring og ledelse, personlig svikt eller en kombinasjon av disse. Det vil være grenseflater og gråsoner mellom det ansvaret som tillegges tjenesten, og det ansvaret som tillegges den enkelte yrkesutøver. Eks kan være tolketjenste, fastlegenes eller barnevernts ikke ansvar i å informere HS og SHT. Det forutsettes at tjenesten har f.eks iverksatt systematiske tiltak for å sikre ansattes kunnskaper og ferdigheter i forhold til forsvarlige tjenester, tiltak for å avdekke,rette opp og forebygge overtredelse. Har en kommune et stort omfang av flerkulturelle grupper må en forvente å finne systematiske kompetanseplaner for dette arbeidet. Tilsynserfaringer viser gang på gang at helsetjenester ikke synes å ha tilstrekkelig systematisk oppfølging av egen virksomhet og fokus på prosesser hvor det er risiko for at svikt kan oppstå og hvor konsekvenser av svikt er store. Eks avdekke vold, barnemishandling, ulike sykdommer m.m Internkontroll handler også om å regelmessig stoppe opp og evaluere tiltak

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250?q=ledelse

Samarbeid: Lederforankring nødvendig (erfaringsbasert kunnskap)

Egne anbefalinger som forplikter ledere i helsestasjon til samhandling med: (forpliktende samarbeidsavtaler) Kommunelege Fastlege Tannhelse Koordinerende enhet Barnehager NAV m.fl

30. mai 2017 33

Ledere og ansatte «ser» og «hører» ofte ulike ting ut fra rollen

Handlingsrommet er forskjellig

Ledere er ofte ikke på et detaljenivå der ansatte er

Roller og ansvar er forskjellig

Ulik kompetanse ser ulike perspektiv

30. mai 2017 34

Område 2- Samhandling og samarbeid

Samarbeid mellom helsesøster, helsestasjonslege og skolelege

Samarbeid mellom fysioterapeut, jordmor, lege og helsesøster (internt)

Samarbeid med fastlege Samarbeid med kommunepsykolog Samarbeid med kommuneoverlege Samarbeid med koordinerende enhet Samarbeid med tannhelsetjenesten Samarbeid med barnevern Samarbeid med barnehager og skoler Samarbeid med ansvarlig folkehelserådgiver

30. mai 2017 35

Brukernavn


Koordinering og samhandling både internt mellom helsefaglige grupper og eksternt er en forutsetning for forsvarlig HS, SHT og HSU. Sammenheng og helhet i tjenestetilbudet til barn og unge forutsetter at tiltakene ses i en sammenheng med hverandre. Dette gjelder både helsefremmende tilnærming, målrettet tilnærming og individuell tilnærming. Utsatte barn og unge må ofte forholde seg til flere deltjenester, og svikt i en tjeneste vil påvirke andre. Tiltak fra flere tjenester samtidig, ev flere nivå øker behovet for koordinering og samhandling mellom tjenesteyter og med brukerne. Samhandlingen vi ha stor innvirkning på kvaliteten overfor brukeren. I helse- og sosiallovgivningen er det flere bestemmelser som stiller krav om samhandling og koordinering av tjenester, mens andre bestemmelser er ment å skulle bidra til samhandling mellom virksomheter, tjenester og per sonell Forskrift om habilitering og rehabilitering har blant annet flere bestemmelser av organisastorisk art som krav om koordinerende enheter og krav om samarbeid. I følge forskriften skal tjenester som inngår i kommunenes helsetjenestetilbud integreres i et samlet tverrfaglig habiliteringsarbeid og helse- og omsorgstjenester, herav NAV skal ved behov samarbeide og samarbeidende etater. HS, SHT og HSU plikter til å ha rutiner for samarbeid med kommunale deltjenester, fastleger og spesialisthelsetjenester- dette følger av forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i HS og SHT § 2-1 3.ledd

Område 3 - Brukermedvirkning

Informasjon Tilgjengelighet Tolketjeneste Deltagelse i gjennomføring av

helseundersøkelse Barn som pårørende (eget rundskriv) Ansvarsgrupper NB! Retten til individuell plan

30. mai 2017 36

Brukernavn


Brukermedvirkning er en forutsetning for gode virksomme tjenester. Brukermedvirkning skal vurderes og bedømmes ut fra behov, planlegging, gjennomføring og evaluering av tjenesten. Dette er nok et område hvor det ligger et stort forbedringspotensiale. Informasjon er en forutsetning for å kunne medvirke. Det vil si at informasjonen må være gitt på en slik måte som bruker forstår og på tidspunkt bruker har bruk for den. Pasient- og brukerrettighetsloven og annen helselovgivning pålegger helsepersonell som yter helsehjelp å sørge for brukermedvirkning. Individuell informasjon er en forusetning. Det er barnets behov og forventninger som skal legges til grunn for utarbeidelse av tiltak. Informasjon til barnet skal være tilpasset det enkelte barnets individuelle forutsetninger. Etter hvert som barnet vokser skal barnets synspunkter tillegges større vekt. Dersom barn og foreldre ikke kan tilstrekkelig norsk , vil det for å kunne gi forsvarlig helsehjelp være behov for å benytte tolketjenester- dette er lovpålagt. NB likeverdige helsetjenester- smaisk befolkning, innvandrer og flyktningefamilier. Informasjon som gis må en sikre blir forstått. Barn skal ikke benyttes som tolk for sine foreldre.

Område 4 - Jus

Opplysningsplikt /meldeplikt Samtykke

Det er laget felles /lik anbefaling med tannhelsetjenesten

30. mai 2017 37

Hvorfor ble områder valgt?

Valg av områder for felles anbefalinger er gjort ut fra en analyse på sårbarhetsområder som er gjengangere når svikt oppstår

Politisk oppmerksomhet Dagens utfordringsbilde innen

helse-livsstilssykdommer (kroniske sykdommmer og infeksjonssykdommer)

30. mai 2017 38

Å avdekke vold og omsorgssvikt krever et systematisk samarbeid og samhandling mellom ulike aktører

Omsorgssvikt er gitt en klar prioritet i de kommende to Nasjonale faglige retningslinjer.

- Tannhelsetjenesten - Helsestasjon,

skolehelsetjeneste og helsestasjon for

ungdom

Et temaområde som er både tabubelagt og vanskelig/krevende

Vi antar at mørketallene er høye

Vi frykter en økning i takt med befolkningsøkningen i NorgeUlike kulturer kan se

ulikt på barnperspektiver, og behandling av barn

30. mai 2017

39

Mye videreføres! Nasjonale faglige retningslinjer for;– Oppfølging av for tidlig fødte barn– Barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien– Undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn (syn og hørsel

oppdateres)– Veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten– Overvekt og fedme hos barn og unge– Spedbarnsernæring– https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering– Tannhelsetjenester til barn og unge- forventet ferdig medio juni

2017

30. mai 2017

40

Brukernavn


Det er ikke i mandatet å oppdatere disse nå. Det krever egne arbeidsgrupper. I tillegg nevnes: Helseundersøkelser av adopterte fra land utenfor Vest-Europa Forebygging av kjønnslemlestelse Om barnevaksinasjonsprogrammet (fhi.no)

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-oppfolging-av-for-tidlig-fodte-barn

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-undersokelse-av-syn-horsel-og-sprak-hos-barn-

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-veiing-og-maling-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-utredning-og-behandling-av-overvekt-og-fedme-hos-barn-og-unge

Kunnskapsbasert retningslinjearbeid:

1) Anbefale ut i fra:

forskningsbasert kunnskap

brukernes ønsker og behov

erfaringsbasert kunnskap

30. mai 2017 41

Brukernavn


Vi skal i størst mulig grad følge metodikken for å utarbeide nasjonal faglig retningslinjer Arbeidsgruppen – klinisk erfaring og pasienterfaring Anbefalingene: bygger på Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert, pasienters/brukers ønsker og behov Erfaringsbasert kunnskap Vurderes i forhold til fordeler og ulemper av foreslåtte tiltak Sett i en kontekst av verdier, ressursbruk, prioriteringskriterier, lover og forskrifter. …vurderes i forhold til fordeler og ulemper av foreslåtte tiltak og sett i en kontekst av lover og forskrifter gjeldende prioriteringskriterier verdier Ressursbruk Pasientens verdier og preferanser Gode retningslinjer inneholder i tillegg informasjon om kvaliteten på benyttet dokumentasjon og styrken på gitte anbefalinger GRADE systemet benytter internasjonalt, ca 40 organisasjoner, inkl. NICE, SIGN, Socialstyrelsen, Sundhedsstyrelsen, Kaiser permanente, oppslagsverk som UptoDate,

Kunnskapssøk er gjennomført

Kunnskapssenteret, biblioteket, RBUP/ RKBU, og KORUS - Midt har bidratt med gode leveranser og kunnskapsoppsummeringer

Interne leveranser fra Helsedirektoratet Arbeidsgruppen har bidratt godt med

praksisnær kunnskap Nasjonalt folkehelseinstitutt besitter

viktige grunnlagsdokumenter

30. mai 2017

42

Forskningsbasert kunnskap

Det ble gjort flere kunnskapssøk på områder hvor fagmiljøet selv opplever usikkerheter om effekt

Effekter ift hjemmebesøk når det gjelder psykisk og fysisk helse, amming m.mFamilier med barn som har et utvidet behov for støtte

og hjelp. ( Lav sosioøkonomisk status, minoritetstilhørighet, rus eller psykiske problemer)Effekt av systematisk foredreveiledning - psykisk og

fysisk helseBruken av ulike foreldrestøttende programEffekt av helseopplysning i grupper

30. mai 2017

43

Funn i arbeidet……

Lite systematisert forskning i Norge og Norden som viser effekter- stort behov for mere forskningMange enkeltstudier som er relevant for tjenestenMange studier fra land hvor organisering av tilbud er annerledesSvakheter i gjennomføring av studier, samt små studier gir middels til lav tillitStudier gjennomført i grupper som det kan være vanskelig å sammenligne seg med. Eks fattige strøk i USA

30. mai 2017

44

Brukernavn


Lang prosess,

Det er viktig å merke seg at om det foreligger lav / middels dokumentasjon-så betyr ikke det at tiltaket ikke har effekt

Sterk konsensus i arbeidsgruppen for de anbefalingene som foreslås

God støtte fra referansegruppe hvor også brukergrupper har vært representert

God dialog med Bufdir og Utdir

30. mai 2017

45

Områder som særlig er løftet frem i helsestasjon 0-5 år

Foreldreveiledning- ingen anbefaling på eksakte program. Effekt -evaluert under norske forhold, med dokumentert effekt på minimum 3, helst 4. Basert på evidensklassifiseringen til www.ungsinn.no

Helseopplysning og helseundersøkelserEt helsefremmende fokusBasisprogrammet består av 14 konsultasjoner inklusiv

hjemmebesøket. Herav 4 somatiske helseundersøkelserBarnet bør kles avUniversell tilnærming- basert på individuell tilretteleggingØkt brukermedvirkning fra foresatteRegelmessighet og kontinuitetBåde individuell og grupperettet tilnærming

30. mai 2017 46

http://www.ungsinn.no/

Det er særskilt løftet frem

Munnundersøkelser ved 6 uker,1/2 år,1 år og 2 år◦ Tannhelse◦ Avdekke vold/omsorgsvvikt

Kosthold/ernæring◦ Kostanamnese◦ Kostholdets innhold og måltidsvaner

Bevegelsesutvikling/motorisk utvikling◦ Hvordan legge til rette for fysisk utvikling

Seksuell utvikling◦ v/2 og 4 år. Kunnskap og veiledning om naturlig seksuell utvikling

Tobakksfritt miljø Ekstra hjemmebesøk ved behov

30. mai 2017 47

Særskilt løftet frem……..

Samspill og tilknytning mellom barn og foresatte

◦ Normalisering og anerkjennelse av barnets følelser◦ Råd om samspill med barnet og trivsel i forbindelse med

amming og flaskemat◦ Ved første møte bør alle få spørsmål om egen psykisk

helse og trivsel

Omsorgssvikt og vold i nære relasjoner◦ Tematiser samspill for å avdekke vold/omsorgssvikt◦ Før 6 mndr bør alle gis veiledning og informasjon om

vold og omsorgssvikt

30. mai 2017 48

Innholdet i helsestasjon 0-5 årHelseundersøkelser og helseopplysning er hovedaktiviteten i helsestasjonens oppgave- dette er forskriftshjemlet Helsekontroller- 14 konsultasjoner vil fortsatt være anbefaling. Hjemmebesøk til nyfødte Barsel/nettverksgrupper

Betydningen av et systematisk foreldreveiledningsarbeid løftes fremSped- og småbarnsforskning viser at positivt samspill og trygg tilknytning med de nærmeste omsorgspersoner bidrar til god psykisk og fysisk helse og er avgjørende for å danne grunnlaget for god helse i voksen alder.

Mange «foreldreprogrammer» er utviklet uten at det er god nok dokumentasjon på effekter (mye enkeltstudier)

Stort behov for mer forskning i Norge

30. mai 2017 49

Brukernavn


Målgruppen barn 0-5 år er 100% avhengig av sine foreldre/foresatte Hjemmebesøk til alle nyfødte – ses på som en første konsultasjon. Barn og unge og deres familier skal få bekreftelse, støtte og hjelp til å mestre hverdagen Øke forståelsen om normal utvikling - psykisk og fysisk Bakgrunn for å vaksinere, veie og måle, gi råd og veiledning om kosthold, motorisk utvikling, søvn, smittevern, m.m. Betydningen av helseundersøkelser gjennomført av helsestasjons- skolelege, Risikofaktorer og helseproblemer avdekkes i tidlig fase, følges opp og henvises videre det er nødvendig. Tjenesten skal også bidra til økt gjennomføring i videregående skole. Frafall kan forebygges allerede fra mors liv og kan en sammenheng med blant annet oppvekstvilkår. Samspill, tilknytning og språkutvikling kan nevnes i den forbindelse. NCD strategi (2013-2017) (noncommunicable Chronic Diseases) ikke smittsomme sykdommer– fire folkesykdommer – hjerte/ kar sykdommer, kroniske lungesykdommer, diabetes og kreft.

Prioritet:

Regelmessige helseundersøkelser av lege og helsesøster er grunnstammen i helsestasjonen 0-5 år

◦ En unik mulig for å bevisstgjøre foresatte på normal utvikling av sped- og småbarn◦ En stor mulighet for å observere samspill og tilknytning◦ Ved å kle av barnet kan helsepersonell observere motorikk,

spenst, hud og utvikling◦ Hjemmebesøk innen 7-10 dager etter hjemkomst◦ Det blir gitt anbefalinger på individuelle konsultasjoner og

grupper

◦ Egen anbefaling om oppfølgingsgrupper 1,2,3,4- allerede ved gruppe 2 skal det gjøres en tverrfaglig vurdering av oppfølging

30. mai 2017 50

Prioriterte områder for helsestasjon 0-5 år

Tema

Psykisk helse/samspill Bevegelses utvikling Ernæring/måltidsvaner/anamnese Seksuell helse Tobakksfritt miljø Smittevern og miljørettet helsevern Vold- og omsorgssvikt – avdekke og

oppdage

30. mai 2017 51

Brukernavn


Helseundersøkelsene: Arbeidsgruppen er godt i gang med å gjennomgå innholdet i dagens anbefalinger på de ulike alderstrinn – vi ser også til svensk retningslinje Det er ikke kommet frem faglig grunnlag for å kutte ut noen av dagens helseundersøkelser. Men noen justeringer blir det. Helsekontroller- 14 konsultasjoner vil fortsatt være anbefaling. Hjemmebesøk til nyfødte Barselgrupper Helseundersøkelser vil styrkes: En særlig oppmerksomhet vi rettes inn mot overganger og sårbare perioder – handler om barnets psykiske helse (stress, skilsmisser, barnehagestart for 1 åringer, søskensjalusi, arbeidsledighet, fattigdom, rus, barn med søsken som er syk etc.) Barselgrupper Et utvidet tilbud til barn med spesielle behov- her står samhandling sentralt ( fastleger, psykologer, koordinerende enhet og barnehager) Økt fokus på å avdekke vold og omsorgssvikt skal styrkes, og tydeliggjøres – helsepersonells meldeplikt. Ser også på et forsterket program for barn/familier i risiko I programmet vil følgende områder presiseres som anbefalinger: NB vi er i prosess- ingen beslutninger er tatt Psykisk helse/samspill Motorisk utvikling Retningslinje for spebarnsernæring som er på høring vil inngå og vi har også sett nærmere på ernæring fra 1 år Søvn? Seksuell helse Passiv røyking Vold, omsorgssvikt og psykisk helse skal tydeliggjøres og beskrives- og blir gjennomgående i alle helseundersøkelser og som helseopplysning. Forsterket program i samhandling med eks helsesøster, psykolog, fysioterapeut, fastlege m.fl- herav ev flere hjemmebesøk Meldeplikt og samarbeid med andre aktører blir viktig Skal barna kles av? Smittevern og miljørettet helsevern

Metode:

Det gis anbefalinger både på individuelle konsultasjoner og grupper

Lite systematiske oversikter på dokumentasjon av effekter. (dette betyr ikke at det ikke virker. Det er små studier eller studier gjort i land som har annen organisering m.m)

Det er enighet (konsensus) i arbeidsgruppen om at grupper er bra med tanke på blant annet likemannsarbeid og nettverksbygging

30. mai 2017 52

Kvalitetsindikatorer er på vei

Virksomheten styrkes ved at det er under utarbeidelse og kvalitetsindikatorer både på individ og strukturelt nivå ( prosjekt KPHR)

Retningslinjeanbefalingene er i tråd med utviklingen av fremtidens indikatorer

30. mai 2017 53

Takk for oppmerksomheten!30. mai 2017 54

nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og … · 2018-06-24 · sosial, psykososial...

Documents