nåtid og framtid for anleggsbransjens arbeid med infrastruktur

01.05.2023 Nåtid og framtid for anleggsbransjens arbeid med infrastruktur

Nåtid og framtid for anleggsbransjens arbeid med infrastruktur

Knut JetlundStatens [email protected] Twitter: @JetgeoSlideshare: http://www.slideshare.net/KnutJetlund

mailto:[email protected]

https://twitter.com/jetGeo


http://www.slideshare.net/KnutJetlund


● Oppvokst i Sør-Fron

● Sivilingeniør fra NLH 1996 - Karttekniske fag

● Ansatt i Statens vegvesen Region øst - Geodataseksjonen

● Arbeider med:– Standardisering av geografisk informasjon– Nasjonal vegdatabank (NVDB)

Knut JetlundStatens [email protected] Twitter: @JetgeoSlideshare: http://www.slideshare.net/KnutJetlund

mailto:[email protected]



http://www.slideshare.net/KnutJetlund


NåtidAnleggsbransjens arbeid

med infrastruktur


Krav til oppdatering av databaserStatens vegvesen sine krav til entreprenører

● I korte trekk:– Våre databaser skal

oppdateres med data fra entreprenør når det gjøres endringer ute

● Data inn fra– Utbyggingsprosjekter– Driftskontrakter

NVDB FKB

Nasjonal vegdatabank - NVDB

● Sentralt verktøy i drift og forvaltning av veg

● Vegnett– Topologisk nettverk

● Fagdata– Restriksjoner– Andre egenskaper– Objekter langs vegen– Hendelser

Nåtid og framtid for anleggsbransjens arbeid med infrastruktur01.05.2023

Vegnettet i NVDB● Bilveger inkl. ferjestrekninger,

samt skiltede gang- og sykkelveger.

● Statens vegvesen har ansvaret for europa-, riks- og fylkesvegene.

● Kartverket og kommunene har ansvaret for kommunale veger, private veger og skogsbilveger


TrollstigenFoto: Knut Opeide, Statens vegvesen

Statlige veger Fylkesveger Kommunale veger

Private veger Skogsbilveger

10 500 km 44 300 km 38 900 km 91 200 km 48 100 km

Fagdata i NVDB● Restriksjoner– Fartsgrenser, bruksklasser, svingerestriksjoner…

● Andre egenskaper– Trafikkmengde, vegbredder…

● Objekter langs vegen– Skilt, stikkrenner, rekkverk…

● Hendelser– Ulykker, skred…

● Totalt ca 370 ulike objekttyper – NVDB Datakatalogen


http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/


Vegkart.noInnsyn i NVDB – åpent for alle

http://www.vegkart.no/


FKB – Felles Kartdatabase

● «Grunnkartet»– http://www.norgeskart.no/?

sok=otta#15/211897/6860810

● Vedlikeholdes i samarbeid mellom parter i Geovekst-samarbeidet– V - Statens vegvesen– E - Energi Norge– K - KS (kommunesektorens organisasjon)– S - Kartverket– T - Telenor– Landbruksdepartementet med

underliggende etater– Norges vassdrags- og energidirektorat

http://www.norgeskart.no/?sok=otta#15/211897/6860810

http://www.norgeskart.no/?sok=otta#15/211897/6860810


Krav til data inn fra utbyggingsprosjekter og fra driftskontrakter

● Objektliste ferdigvegsdata– http://

www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank/Objektliste

– Krav stilles i Excel-liste– Dataleveranse på SOSI-format– Tilpasses hvert prosjekt

http://www.vegvesen.no/Fag/Teknologi/Nasjonal+vegdatabank/Objektliste





Krav til registrering av ledninger og anlegg i grunnenMindre, men viktige endringer som vil komme (1)

● Foreslått endring i Plan - og bygningsloven (§2-3)– Høringsfrist 15/12

● Egne ledninger og anlegg● Ukjente ledninger og anlegg som blir avdekka ved

graving● Innmåling på åpen grøft● Krav til nøyaktighet

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-----forslag-til-endring-i-plan--og-bygningsloven-og-en-mindre-endring-i-matrikkellova/id2511386/


Standardiserte krav og utvekslingsformatMindre, men viktige endringer som vil komme (2)

● SOSI Produktspesifikasjoner ihht ISO19131– Mer teknisk formulert, men tydeligere krav

● GML (ISO19136 – Geography Markup Language)– Erstatter SOSI-format– Offisielt internasjonalt format– Støttes av mange systemer, uten norsk

tilpasning– Fleksibelt – flere muligheter enn SOSI-

format– Enkel validering av filinnhold - standard

XML


Framtiden – store endringer


To viktige trender:● BIM● Autonome kjøretøy


Hva er BIM?

https://youtu.be/l-uV1ssa-w8


Elementene i BIM

● Datamodell–Bygningsinformasjonsmodell

● Utvekslingsformat–Bygningsinformasjonshåndtering

● Prosesser–Bygningsinformasjonsmodellering

https://youtu.be/l-uV1ssa-w8


3D er ikke det samme som BIM

Informasjon

Prosess

…men BIM kan vises i 3D

Tverrfaglig


Bygning?● Tradisjonell BIM: Bygninger

● Det store satsingsområdet nå: BIM for infrastruktur


Det finnes en virkelig verden der uteInformasjonsmodell – konseptuelle datamodeller

Konseptuelle datamodeller definerer objekttyper,

egenskaper, tillatte verdier og sammenhenger

«Vegobjekttype»Rekkverk

+ Rekkverkstype: FlerverdiAttributt, Tekst+ Bruksområde: FlerverdiAttributt, Tekst+ Skinneutrustning: FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ Oppsettingsår: Tall+ Plassering på bru: FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ MC-skinne: FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ Panel: FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ Utblokking: FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ Håndlist: FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ Lengde: Tall [0..1]+ Tilleggsinformasjon: Tekst [0..1]+ Stolpeavstand: Flerverdiattributt, Tall [0..1]+ Elementlengde: Tall [0..1]+ Høyde: Tall [0..1]+ Rekkverksbredde: Tall [0..1]+ Styrkeklasse: FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ Typegodkjenning (test): FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ FKB_ID: Tekst [0..1]+ Eier: FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ Vedlikeholdsansvarlig: FlerverdiAttributt, Tekst [0..1]+ Geometri, linje: GeomLinje eller Kurve

«Tillatte verdier»Rekkverkstype

+ Stålskinne m/trestolper+ Stålskinne m/stålstolpler+ Stålskinne m/sigma stålstolper+ Stålskinne m/plaststolper+ Stålskinne festet på mur/vegg+ Betong, plasstøpt+ Betong, prefabrikkert+ Betong, New Jersey+ Stålrør m/runde stålstolper+ Stålrør m/sigma stålstolper+ Stålrør m/trestolper+ Wirerekkverk+ Treskinne m/trestolper+ Treskinne m/stålstolper+ Stabbesteiner+ Brurekkverk, stål m/føringsskinne+ Brurekkverk, stål u/føringsskinne+ Brurekkverk, betong+ Rekkverk for gående/syklende


Sentrale aktører og begreper● IFC –Industry Foundation Classes

– Datamodell og utvekslingsformat● buildingSmart - Norge og International

– Utvikler IFC● ISO/TC184/SC4 og ISO/TC59/SC13

– Standardiserer IFC

● GML – Geography Markup Language– Utvekslingsformat for geografisk

informasjon● OGC – Open Geospatial Consortium

– Utvikler bl.a. GML● ISO/TC211

– Utvikler standarder for geografisk informasjon, inkludert GML

Konseptuelle datamodeller for infrastruktur

bSTC18

4/SC4

IFC

GML

OGC


LandInfra, InfraGML og IFC for InfrastructureUnikt samarbeid

bSTC18

4/ SC4

IFC

GML

OGC

– Alignment

– Bridge– Road – Rail

– SOSI Landskapsarkitektur


Statens vegvesen er med og definerer modelleneKonseptuelle datamodeller for infrastrukturN

VDB DatakatalogenSOSI

HB V770INTERLINK

BIM for infrastruktur


Håndbok V770 - ModellgrunnlagModellbasert prosjektgjennomføring i Statens vegvesen

http://www.vegvesen.no/_attachment/395908/binary/1098509?fast_title=H%C3%A5ndbok+V770+Modellgrunnlag.pdf


Modellbasert prosjektgjennomføring iht. V770Modellbasert prosjektgjennomføring i Statens vegvesen

Grunnlagsmodeller: Beskriver eksisterende situasjon i 3D basert på grunnlagsdata

Fagmodeller: Hvert fag prosjekteres i en egen modell.

Samordningsmodell: Fagmodeller og grunnlagsmodeller satt sammen

Som utført modell: Fagmodeller oppdatert med endringer i byggefasen


Objekter● Modellene i vegprosjekter bygges opp av objekter

● Alle objekter beskrives med kode og navn og organiseres i en objektliste. Koden og navnet refererer til R761, R762

● Informasjon om objektene kalles egenskapsdata.

● Objektene kan representere:– Fysiske objekter (eksisterende eller nye)– Tilstander (vernesoner, reguleringsflater etc.)– Hjelpeobjekter til å beskrive hovedobjekt– Resultatobjekt – (stikningsdata, geometri til NVDB/FKB)

Håndbok V770


Objektet kobles til beskrivelsen (D-kap)● Tegningsbasert prosjektering:

– Prosjektgrunnlaget og beskrivelsen er adskilt● Modell:

– Objektene gis kode og navn i henhold til prosjektets objektliste. Koden og navnet refererer til prosess i beskrivelsen. Objektet tilføres egenskapdata som f.eks. type, dimensjon etc.

Håndbok V770


Fagmodeller● Prosjekteres av de ulike

fagmiljøene● Inneholder ett eller en samling

av nye og/eller endrede objekter

● Viser planlagt situasjon for et fag

● Prosjekteringen av fagmodeller skal avklare objektets plassering og plassbehov i forhold til andre fagmodeller

● 18 typer fagmodeller definert i håndbok V770– Kan være mange fagmodeller av

hver type

Håndbok V770


Samordningsmodell / tverrfaglig modell Håndbok V770

En samordningsmodell er en fullkommen, digital versjon av det ferdige anlegget


Bredere prosjektforståelse i alle ledd● Tekniske tegninger kan tidvis

være vanskelig å forstå på tvers av fag, og tverrfaglig kollisjonskontroll kan være utfordrende

● Med en tverrfaglig modell får man et bedre bilde av prosjektert situasjon; dermed kan kollisjonskontroll gjennomføres visuelt i modellen

● Økt sikkerhet for avdekking av tverrfaglige konfliktpunkter i tidlig fase, som igjen gir færre endringer i byggefasen

=> Sparte kostnader

Tverrfaglig modell


All informasjon samles ett stedTverrfaglig modell

Samme informasj

on

Samme informasj

on

For tegninger gjentas informasjon mange steder (ulike plantegninger, snitt,

mengdeoppsett etc.)

I en modell kan samme informasjon samles på ett

sted


Stikningsdata/maskinstyringsdata● Under bygging

– Tegninger: Utsettings-/maskinstyringsdata må produseres separat

– Modell: Entreprenør henter stikningsdata og maskinstyringsdata direkte fra de prosjekterte fagmodellene

Modellbasert prosjektgjennomføring

● Etter bygging– Entreprenør måler inn utført arbeid for å dokumentere kvaliteten– Ved endringer oppdateres fagmodellene til som utført– «Som utført»-egenskapsdata tilordnes objektene

● Det hele resulterer i en «som utført modell»


Som utført-modell Modellbasert prosjektgjennomføring

● Grunnlagsmodeller og fagmodeller oppdatert med endringer utført i byggefasen kalles «som utført modell»

● Eksempler på endringer kan være:– Ny plassering av fysiske objekter i forhold til planene– Oppdaterte fjellflater på bakgrunn av registreringer– …

● Modellen skal dokumentere hva som faktisk ble bygget. ● Data fra «som utført» modeller eksporteres til FDV-

systemer, og danner grunnlag for effektiv forvaltning, drift og vedlikehold av nytt veganlegg.


Fordeler med modellbasert prosjektgjennomføring

● BIM som prosjekteringsverktøy gir økt samordning, færre endringsordrer og mindre omarbeid

● Produksjon etter modeller reduserer behovet for arbeidstegninger

● Bedre kollisjonskontroll av grensesnitt mellom fagområder● 3D-visualisering bidrar til å forbedre rammevilkår, øke

forståelsen på tvers av fag, samt bidrar til raskere og bedre beslutningstagning

● Pålitelige data i form av «som utført»-modeller for bruk i FDV-fasen


Hvem bruker BIM for infrastruktur?Modellbasert prosjektgjennomføring

Nye Veier AS krever det

Statens vegvesen:• Store prosjekter• Økende grad

mindre prosjekter• Kommer også for

drift


Konsekvenser for anleggsbransjen● Ingen tegninger, kun

modeller● Modellene skal holdes ajour

i byggeprosessen● Modellene skal brukes til

maskinstyring● Bemanning, kompetanse,

utstyr

Modellbasert prosjektgjennomføring

01.05.2023

Autonome kjøretøyDen andre trenden


http://e24.no/bil/nytt-lovforslag-aapner-for-foererloese-biler-paa-norske-veier-allerede-neste-aar/23870593






Sammenkobla kjøretøy og systemerITS – Intelligente transportsystemer

01.05.2023

Traffic Management

ITS-G5

Warningto the

car

Local Dynamic Map

Local Dynamic Map

The big picture

To/from the car

Sammenkobla kjøretøy


ITS – Intelligente transportsystemer

01.05.2023

1 – 2 – 3 – AutonomITS – Intelligente transportsystemer



Hva har dette å si for anleggsbransjen?Autonome kjøretøy

http://www.forconstructionpros.com/press_release/12258872/volvo-construction-equipment-reveals-prototype-autonomous-wheel-loader-and-articulated-dump-truck






Konsekvenser for anleggsbransjen● Sikkerhet● Effektivitet● Bemanning, kompetanse, utstyr

Autonome kjøretøy


Oppsummering

● Framtida kommer, og den kommer fort!

● Våg å være den fisken som hopper over i den nye bollen!

● Kompetanse er nøkkelen

nåtid og framtid for anleggsbransjens arbeid med infrastruktur

Engineering