F A K T A A R K O M

N A T U R F O R V A L T N I N G

H A 2 - 4

V A N N F O R V A L T N I N G

Engas jement ny t ter!

H V O R D A N V Æ R E M E D O G P Å V I R K E ? – V I K T I G E T E M A E R F O R N J F F

O r g a n i s a s j o n e r o g l o k a l e g r u p p e r s o m m e d s p i l l e re i v a n n f o r v a l t n i n g e n Vannforskriften har åpnet for nye møteplasser der organi-sasjoner og lokale grupper (slik som NJFF) får delta i arbeidet med vannmiljøet. Her får representantene informasjon fra involverte myndigheter på ett sted, og kan komme med innspill og bidrag til arbeidet både med miljøtilstand, miljømål og forslag til miljøtiltak. Viktigheten av å sikre medvirkning er sogar noe som fremheves i mange land som gjennomfører EUs vanndirektiv.

Det er på regionalt/lokalt nivå det ligger best til rette for å mobilisere til medvirkning. Det er lettere å få folk til å engasjere seg i saker som gjelder nærmiljøet og ens egne brukerinteresser.

Medvirkning fra organisasjoner og lokale grupper er viktig fordi de har kunnskap om lokale forhold før og nå, og kan sitte på spisskompetanse på særskilte fagområder. Deltakelse fra organisasjoner og lokale grupper bidrar også til forankring og eierskap til planene som blir utarbeidet, og vil være viktig for gjennomføringen av planene. Dette er nyttig for alle parter.

Deltakere i vannområdeutvalg og regionale referanse-grupper representerer befolkningens syn og interesser - og er derfor verdifulle medspillere som bør lyttes til når forvaltningen skal prioritere oppgaver og tiltak. Det er her NJFF kommer inn i bildet. Vi må delta i de utvalgene og referansegruppene der vi kan være med å påvirke temaer og saker som kan ha betydning for våre interesser.

Prosjektlederne i vannområdene vil for organisasjoner og lokale grupper kunne være et viktig kontaktpunkt. Her bør det ligge til rette for å opprette en toveis informasjonskanal mellom myndigheter og den engasjerte delen av befolk-ningen. Prosjektlederen vil kunne gi informasjon om hva man skal arbeide med i den kommende perioden og hvilke utfordringer fra vannområdet som man ønsker å prioritere i den regionale vannforvaltningsplanen.

Det er viktig at organisasjoner og lokale grupper setter vann på dagsordenen lokalt. Sørg for at vann som tema blir omtalt i media slik at lokale og regionale politikere forstår hvor viktig vassdrag og fjordområder er for befolkningen lokalt.

Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no

A r k H A 2 - 4 – S i d e 1 a v 4

K o m m u n e n e r e n s e n t r a l p a r t – A n s v a r o g v i r k e m i d l e r Kommunen er kanskje den viktigste enheten man må forholde seg til i den fortløpende vannforvaltningen. Kommunen er utførende myndighet på flere områder som handler om vann: landbruk, miljø, vann og avløp, forurensning med mer. På alle disse områdene har kommunen enten egne virkemidler og/eller de har fått delegert virkemidler fra statlig myndighet. På flere områder vil den nye vannforvaltningen gi kommunene både utfordringer og muligheter i den kommunale planleggingen. Kommunen er også en sentral deltaker i den regionale planleggingen og deltar ofte både i vannområdeutvalg og vannregionutvalg.

F r i v i l l i g s e k t o r o g v a n n m i l j ø e t Frivillig sektor består av interesseorganisasjoner og lokale grupper. I arbeidet med utvikling av vannforvaltningsplaner er de viktige fordi:

•Desittermedlokalkunnskapomvannmiljøet

•Deharkunnskapombrukavvannetoverlangtid

•Deskaperlokaltengasjementomviktigespørsmål

•Deerviktigesommålbærereavmedlemmenessynoginteresser

•Deerviktigesamfunnsaktørerikraftavdetarbeidetdeutfører

•Deerviktigearenaerforformidlingavkunnskap

•Debidrartilåskapetillitmellommenneskerogbyggerned fordommer og motsetninger

•Denstorebreddenavorganisasjonerbidrartiletsam-funnsmessig mangfold med ulike typer av verdier, kultur og interesser

Vannforskriften har en bestemt fremdriftsplan – når kan vi delta?Størst mulighet til å påvirke har NJFF mens planer og dokumenter er under utvikling, det vil si i forkant av høringene. Arbeidet med vesentlige vannforvaltnings-spørsmål som starter høsten 2011 og skal være ferdigsommeren 2012 er viktig.

Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no

A r k H A 2 - 4 – S i d e 2 a v 4

Vannforskriften fremdriftsplan.

Det er tre hovedmåter å bringe kunnskap, ideer og prioriteringer inn i arbeidet:

1. Ønsker man bare å komme med enkelt-stående innspill, kan dette gjøres til vann-områdeutvalg lokalt eller vann-regionutvalg/referansegruppe regionalt. Det kan være ting man er spesielt opptatt av og som man vil sikre seg blir husket på i arbeidet.

2. Ønsker man å bidra mer aktivt, kan dette skje gjennom løpende deltakelse i vannområdeutvalg lokalt eller vann-regionutvalg/referansegruppe regionalt. Dette vil gi økt mulighet til å påvirke arbeidet underveis men vil også kreve større innsats.

3. Ønsker man å følge med på det som skjer og ha mulig-het til å kommentere, vil det være mest hensiktsmessig å forholde seg til de formelle høringene av planprogram (2011), vesentlige ut-fordringer (2012) og forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram (2014).

Te m a s a k e rI det følgende har vi forsøkt å belyse noen temaer som vil komme opp under arbeidet i de enkelte vannområder, og som bør være av interesse for NJFF.

De ti viktigste belastningene på vannmiljøet, basert på de innledende analysene og vurderingene av alle Norges Vannforekomster. Figuren viser at mange belastningene har stor negativ belastningene på bl.a. mange av våre fiskebestander, som vannkraftregulering, sur nedbør, eutro-fiering, fremmede arter, utfordinger ift fiskeoppdrett m.v.

Mange av NJFFs kjernesaker og sektorarbeid blir således berørt som følge av arbeidet etter vannforskriften. I prinsippet skal det settes inn miljøtiltak for å sikre godt vannmiljø for alle disse påvirkningene.

GenereltNJFFs medlemmer innehar stor kompetanse om vår natur og våre fiske- og viltbestander. Denne kompetansen har til en stor grad så langt ikke blitt benyttet av den offentlige forvaltningen, eller den har vært lite tilgjengelig. Denne kunnskapen er imidlertid av uvurderlig nytte i arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Det er derfor viktig at vi deltar i de utvalgene som om-handler temaer som berører våre medlemmers interesser, og dette har vi gjennom vannforskriften krav på å få delta i. Det er nok i mange tilfeller mest formålstjenlig at dette til en viss grad følges opp av fylkeslaget. Om det er et medlem i en forening, en ansatt i fylkeslaget eller en FNF-ansatt som skal ha denne utvalgsplassen må imidlertid vurderes fra vannområde til vannområde.

VannkraftEn stor del av de norske vassdragene som kan bygges ut til vannkraft er i dag allerede bygget ut. Mange av utbyggingene har blitt utført for titalls år siden, og med mindre hensyn til andre brukerinteresser enn hva som kanskje ville vært tilfelle i dag. Ved å være med i de rette utvalgene for vannområder har vi muligheten til å møte regulanten ansikt til ansikt og informere direkte om både våre medlemmers bruk av vassdraget og effekter av reguleringen på vår ut-øvelse av aktiviteter.

Regulerte vassdrag er imidlertid satt på siden av arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Her er det vilkårsrevisjoner som gjelder, og ikke vannforvaltningsplanene i hht. vann-forskriften. Du kan lese mer om dette på faktaarket om vilkårsrevisjoner (Vilkårsrevisjoner G5-1b).

De ti hyppigst forekommende påvirkningstypene på norske innsjø- og elvevannforekomster. Data om antall vann- forekomster med en registrert påvirkning (lite, moderat eller mye) fra Vann-Nett pr oktober 2008.

Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no

A r k H A 2 - 4 – S i d e 3 a v 4

Renaelva er regulert blant annet ved Løpsjøen i Åmot kommune. På bildet vises fisketrappa ved demningen. Foto: Ole-Håkon Heier.

Andre fysiske inngrep i tilknytning til vannforekomsterMange vassdrag og vannforekomster er hele tiden under press fra infrastruktur og andre typer arealbruk. Det kan være store inngrep som involverer boligområder, industri og havner, men også mellomstore og mindre inngrep som brygger, veier og hytter.

Det er også her viktig at NJFF bidrar med sin kunnskap om bruken av de aktuelle vassdragene og hvilke områder som i så henseende er de viktigste å verne om. I noen utvalg er det deltagere fra samtlige kommuner til stede. For denne typen inngrep er det i mange tilfeller kommunen som skal behandle saken ved hjelp av plan- og bygningsloven.

Fremmede arterEt stort problem for den norske naturen er innføring av fremmede arter til nye miljøer ved menneskers hjelp, enten direkte ved utsetting, eller indirekte som blindpassasjerer med båter eller andre kjøretøy, dyr, eller jord og vann.

Vi kan nevne lakseparasitten Gyrodactylus salaris, krepsepest, nye fiskearter i norsk fauna slik som regnlaue, sandkryper og rødgjellet solabbor, spredning av norske fiskearter til nye leveområder slik som sørv, ørekyte, gjedde og ørret, og nye viltarter slik som mink og mårhund.

I denne sammenhengen kan NJFF bidra med mye kunnskap. Våre medlemmer bruker naturen både ved og på vannet, og er ofte de første til å observere og oppleve endringer og påvirkninger. Ved å bruke kontakter, våre nettsider og fylkes- og foreningsblader kan vi både informere og komme i kontakt med personer som kan gi oss informasjon.

Kulverter under veier kan dessverre være riktig så effektive vandringshindre for fisk, slik som her i Odalsbekken i Frogn kommune (Foto: Ole-Håkon Heier).

Rødgjellet solabbor har det siste tiåret dukket opp i en rekke isdammer i Asker-området. Det er usikkert i hvilken grad dette påvirker faunaen i disse dammene. Foto: Ole-Håkon Heier.

Dermed kan vi påvirke direkte hvordan saksbehandlingen blir, selv om vi også må avgi en skriftlig uttalelse i for- bindelse med høringen. Det er viktig at utvalgsmedlemmet kommuniserer godt med lokalforeninger og fylkeslag slik at disse kan avgi høringsuttalelser der dette er aktuelt.

ForurensingForurensning er en samlebetegnelse for så forskjellige typer påvirkninger som eutrofiering (overgjødsling av vann), forsuring, utslipp av andre forurensende stoffer til vann og grunn (der miljøgifter er omtalt i et eget punkt), støy, utslipp til luft, dumping av søppel m.m.

Eutrofiering er en viktig problemstilling for mange vann-forekomster i Norge, og har vært det i mange tiår. Helt enkelt er eutrofiering i dag tilførsel av mer næringsstoffer til en vannforekomst enn hva som ville vært tilfelle uten menneskelige kilder. Dette medfører sterkt økning i alge- og planteproduksjon og endringer i sammensetningen av planter og dyr generelt. I verste fall medfører disse endring-ene i algenes/plantenes vekstforhold en sterk reduksjon i vannets oksygeninnhold, med påfølgende fiskedød. Kildene kan være utslipp av avløpsvann fra enkelthusholdninger eller renseanlegg, avrenning og punktutslipp fra landbruket,

Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no

A r k H A 2 - 4 – S i d e 4 a v 4

Eutrofiering av et vassdrag kan noen ganger medføre ekstreme algeoppblomstringer. Her fra Årungen i Ås kommune.

Forsuring er, sammen med eutrofiering, kanskje det mest kjente forurensningsproblemet vi har hatt i Norge i nyere tid. Den forsurede nedbøren begynte å falle over spesielt den søndre delen av landet noen tiår ut på 1900-tallet. Hovedkilden var industri lenger sør i Europa. Sur nedbør medførte igjen fallende surhetsgrad (pH) og en økning i skadelig aluminium i en rekke vann. Resultatet var at insekt-arter, amfibier og fisk etter hvert døde ut i svært mange vannforekomster. På 1970-tallet ble det imidlertid satt i gang storstilt kalking, og dette har gitt resultater. Men det må fortsatt kalkes, og heller ikke alle vann som burde vært kalket er kalket ennå.

Støy kan ved første øyekast synes som en lite relevant problemstilling. Imidlertid kan støyende anlegg (vindmøller, industri, veier etc.) medføre en redusert brukertilfredshet knyttet til et vassdrag, både med hensyn på jakt, fiske og generelt friluftsliv.

Utslipp til luft kan ha samme effekt på brukertilfredsheten som skissert for støy. Imidlertid vil utslipp til luft fra en punktkilde også før eller senere falle ned på bakken, og da gjerne i høyest konsentrasjoner nærmest kilden.

Dumping av søppel er et lokalt problem. I de fleste tilfeller er dette mer et estetisk problem enn et problem for dyrelivet. Det kan imidlertid i mange tilfeller være av stor betydning for bruken av et vassdrag.

MiljøgifterMiljøgifter beskrives her for seg selv som en egen type forurensning. Miljøgifter kan spres både fra lokale utslipp (industri, gruvedrift, havner, veier etc.), som langtransportert forurensning (fra industri i andre land) og som mer diffuse kilder i både lokal og langtransportert skala (via atmosfæren

fra biltrafikk og forbrenning, og via vann fra landbruk og veier/båter). Det finnes titusenvis forskjellige miljøgifter, og nye både lages og oppdages for hver dag som går. Noen er imidlertid viktigere enn andre, både pga. mengder og skadevirkninger.

Det er nok de lokale kildene som vi i størst grad kan påvirke gjennom vårt arbeid. Langtransportert forurensing og diffuse kilder er et problem som må løses på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Det er imidlertid i den sammenheng verdt å merke seg at vannforskriften ikke bare setter krav til undersøkelser av vann og sedimenter, men også til undersøkelser av inn-holdet av miljøgifter i vannlevende organismer. Selv om vi lokalt ikke har stor påvirkning på størrelsen på nasjonale og internasjonale utslipp, kan vi sikre at effektene av disse kildene dokumenteres lokalt. Dermed er vi med og setter press på reduksjon av utslippene.

NJFF bør virke som en pressfaktor for å få frem mer kunn-skap om miljøgifter i fisk. Det foreligger en del undersøkelser av forekomsten av forskjellige miljøgifter i fisk i Norge, men det er et stort behov for langt mer kunnskap. Det kan være store lokale forskjeller i konsen-trasjoner av miljøgifter (selv om de er tilført diffust med nedbør). En rekke faktorer avgjør om disse giftene faktisk havner i fisken vi spiser, eventuelt hvor i fisken den ender eller om den påvirker finnes som det ennå ikke har vært undersøkt forekomsten av.

Mer lesing (finnes på vannportalen.no): Veileder 03:2010: Medvirkning og samråd. Om aktiv medvirkning, samråd og informasjon i arbeidet for å oppnå godt vannmiljøNIBR: Kollektiv handling fullt og helt eller stykkevis og deltSABIMA: Frivillige organisasjoners syn på gjennomføringen av vanndirektivetWWF: Roles and strategies for environmental NGO’s

Avrenning fra gruver kan lokalt være en svært stor kilde til forurensning. Her renner vann forurenset med kobber fra Røros gruver.

avrenning fra skogsdrift eller utslipp fra oppdrettsanlegg, og kan forsterkes gjennom innføring av nye arter. Eutro-fiering rammer som oftest stillestående eller sakteflytende vann, både ferskvann og saltvann. Den kan derfor med-føre gjengroing, fiskedød og endre sammensetningen av fiskearter i vannet, som igjen kan ramme både jakt og fiske.