nettnå 2009 - utgave 2

En gigantkontrakt i Hong Kong gjør at Nord-Norges største entre-

prenørfirma, Leonhard Nilsen & Sønner as,

ekspanderer i både øst og vest. Siden prosjekt-direktør Frode Nilsen

gikk Hovedprogrammet i 2002 har konsernet fire-doblet sin omsetning.

SIDE 6-9

Net

tNå

Et NEttvErKS-magaSIN Fra NorDNorSKLEDErutvIKLINg

02 / 2009

Nettverks-byggeren

Hovedprogrammet ble en skattekiste

for nettverksbevisste Gunn

Sissel Jaklin. Side 16-17

Program-forpliktende

Mange større bedrifter velger å sende hele

ledelsen på Hovedprogrammet for å gi dem

en felles plattform.

Side 12-15

Fløistadsfilosofi

Møt professor i idéhistorie, Guttorm Fløistad i portrettet.

Side 24-27

Verdienevokser

Tema / hoVedprogrammeT

nettverksmagasin fra nnLnettverksmagasin fra nnL

2 / leder iNNhold / 3

Vi i NNL blir sjelden så glade som når vi hører noen som med tilfreds og

stolt mine sier «Jeg har gått på NNL»! Det gir oss opplevelsen av å være

nyttige og annerledes. Vi har «gått en skole» sammen som oppleves å

være en viktig hendelse i en leder sitt travle liv. Vi blir så fornøyde når vi

hører at: «det var helt annerledes enn det jeg hadde tenkt», «for en spen-

nende reise», «vi rakk mye mer enn vi trodde», «dere er flinke til å skape en

spennende forbindelse mellom det vi står i til daglig og faglig utfor-

drende stoff», «HP er ikke et vanlig kurs, det er læring og opplevelse for

livet». For ikke å snakke om følgende melding: «Jeg gikk på NNL i mange

år etter at jeg gikk».

«Målet er ikke å huske, men å Lære slik at det avler ny og bedre handling».

Vi har stor respekt for den varierte kompetansen vi får lov til å arbeide

med verden rundt. For oss handler det mye om å designe en arena

for varig læring. Varig fordi fag og ferdighet «the NNL-way» skal være

holdbare over tid. Mye handler om å vekke til liv entusiasme, frimodighet

og lærelyst.

«Experiventure»

Vi søker å ta utgangspunkt i de erfaringer folk står i, kombinert med

alltid å være faglig skikkelige i forhold til krav og bevegelser i akademia.

NNL ønsker å være en profesjonell brobygger mellom disse to «virke-

lighetene». Pedagogisk og metodisk skal «gjøring» være det vesentlige

virkemiddel, ved siden av refleksjon og «læring i menneskelig samspill».

Å utsette seg for opplevelser og gjøre spennende oppdagelser skal gi

inspirasjon til fordypning og ny, nyttig læring – NNL!

NNL skal på egen kjøl drive et seriøst forsknings- og utviklingsarbeid.

Utvikling av fagstoff, gode verktøy, reliable indikatorer/tester, spen-

nende øvelser samt finne og tilpasse hensiktsmessige læringsarenaer er

viktige elementer i så måte. Videre skal alle våre medarbeidere alltid være

involvert i personlig og faglig utviklingsarbeid. Jeg pleier å si at i tillegg til

egnet personlighet, god faglig ballast, ferdigheter i formidling, veiled-

ning og prosessarbeid så er «Doktorgrad i levd liv» avgjørende for tillit og

tro i vår virksomhet. I så måte er vi takknemlige for all den kontinuerlige

læring vi blir utsatt for i interne program og prosesser i ulike bransjer og

virksomheter.

«Vær selv forandringen du ønsker å se i verden».

Vi ser at de lederne vi møter har stor innflytelse og betyr mye for

mange - hjemme, på arbeid, i lokalsamfunnet og på ulike arenaer innen-

for politikk og næringsliv. Å gå på NNL skal dreie seg om sentrale pro-

blemstillinger og aktuelle utfordringer i «hverdagslivet». Vi arbeider med

ulike deler av faget – «Væresiden» med filosofi, tenkemåte, valg, refleksjon

og samtale, og «Gjøresiden» med planer, strategi, evne til iverksettelse

og fokus på handlekraft og måloppnåelse. På begge banehalvdelene er

«ledermennesket» sentralt, og personlig vekst og utvikling er kjernestoff.

Ofte handler det om å vikle seg ut av mønstre basert på vanens makt,

tømme tida og lage plass til framtidstro, pågangsmot, kreativitet og ny

handling. Våre program skal føre til konkrete forbedringer for virksomhe-

ten og for lederen selv.

NNL har i alle år holdt fast ved verdibasert ledelse som grunnmur i

arbeidet med ledelsesfaget. For oss er verdibasert ledelse en tenkemåte,

en metode og en innfallsvinkel mer enn en oppskrift med klare svar. Vi

mener at VBL er en svært krevende, men også spennende og moderne

form for utøvelse av lederskap. I tillegg til å forme tydelige strategier, nå

oppsatte mål og skape økonomiske resultater skal lederne også i kraft av

et gjennomtenkt helhetssyn og menneskesyn bidra til trivsel, vekst og

utvikling for hver enkelt medarbeider og samspillet i hele arbeidslaget.

Lederen skal være langsiktig og skapende, og på samme tid kunne foreta

raske, krevende vendinger og ta tøffe beslutninger til virksomhetens

beste – nå!

Vi takker alle våre gode ambassadører som «har gått på NNL» og håper

nye vil utsette seg for opplevelsen - eller som en sa «sende seg selv inn til

service og oppgradering».

NNL arbeider for å være mest mulig REAL – bidra til Refleksjon, til

Experiventure og entusiasme, til Action og handling og ikke minst Læring

– i møtet med dere!

Beste hilsen

Kåre Geir

Et lEdErutviklings- program for tEam-, linjE og mEllomlEdErE

ledelse i front tromsø - Bodø - oslo

Over 450 ledere fra små og store bedrifter i Norge har deltatt siden starten i 2002.

Programmet setter fokus på lederskap i praksis, og går over 3 samlinger á 3 dager.

informasjon ogpåmelding på www.nnl.no

Kontakt oss gjerne for mer informasjon på telefon 75 58 81 80 eller [email protected]

Ledelse i front

LEDER

«Å gå på NNL»

Innhold

Kåre Geir LioAdministrerende direktør NNL

Ansvarlig redaktør: KÅRE GEIR LIORedaksjon og grafisk produksjon: KRYSSPRESS, PEGASUS PUBLISERING ASTrykk: MERKUR TRYKK ASOpplag: 3000Annonser: Ta kontakt med NNLBesøk vår hjemmeside: www.nnl.no

Produksjon og miljø: Nett Nå trykkes på Galerie ART Gloss, et PEFC-merket papir. Trykkeriet er Svane-merket.

Ønsker du Nett Nå tilsendt til en annen adresse enn den NNL har registrert på deg? Ta kontakt med oss på telefon eller e-post. Husk å melde flytting til oss slik at vi kan hjelpe deg å holde kontakten med ditt nettverk.

2 LEDEr NNL-direktør Kåre Geir Lio har

ordet.

4 utSIKt og INNSIKt Gruppa «Up&Go» fra årets

hovedprogram hadde samling i Zürich nylig

6 SKaPEr vErDIEr Etter at han gikk Hovedprogram-

met ble Frode Nilsen mer bevisst på menneskene rundt seg. Sammen har de ansatte og ledelsen i LNS-konsernet firedoblet sin størrelse på seks år.

10 tILBaKEBLIKK Stein Markussen er den

veilederen som har lengst fartstid i NNL. Nå røper han noen av suksess-formlene.

12 FoKuS PÅ LEDELSE Tromsø Barnehagedrift og

Barnehagekompaniet er nå Norges fjerde største barnehagekonsern, og har et stort fokus på lederopplæring.

14 ProgramForPLIKtEt Store bedrifter sender gjerne

hele toppledelsen til Hovedprogram-met. Les hvorfor.

16 SKattEKIStEN Hovedprogrammet ble en

skattekiste for nettverksbevisste Gunn Sissel Jaklin.

18 vEIEN og mÅLEt Et lite dykk i NNLs historie og

gode gjerninger.

21 BEDrE vErKtøy NNLs nestor holder på med å

utvikle testen over alle tester.

23 LEDELSE og Natur Opptur er et nytt spennende

konsept som kombinerer lederutvikling og naturopplevelser.

24 PortrEttEt: guttorm FLøIStaD

Hvert eneste Hovedprogram har professoren i idéhistorie begeistret deltakerne.

4 / sideN sisT

nettverksmagasin fra nnL

aNNoNse / 5


Tlf 400 00 500 eller se softspring.no

© 2

009

ww

w.v

desi

gn.n

o

Nettskyen?

“det neste store innen it”

Ikke helt oppdatert? - la oss vise deg fremtidens it-hverdag.

Cloud Computing?

en klippe i 20 år

Utsikt og innsiktHovedprogrammet gir bokstavelig talt både utsikt og innsikt. gruppa «up&go» fra årets hovedprogram hadde samling i Zürich nylig. Her er de på utsiktstoppen Pilatus.

Årets kull på Hovedprogrammet er godt inne i sin utvi-klingsprosess. Fra første samling i Sulitjelma i februar, gikk ferden til Stockholm i april. Innimellom hovedsamlingene er det referansegruppesamlinger. Bildet «Nett Nå» har fått tak i er fra gruppa «Up&Go» sin referansegruppesam-ling i Zürich nylig. Og hva er vel mer naturlig i Sveits enn å finne seg en utsiktstopp. Her nyter gruppa utsikten fra toppen Pilatus. Han som ikke er med på bildet fordi han holder i kamera er programleder Rune Madland.

Bak f.v. Frode Schjenken Jensen (Bodø), Ole G. Thomassen

(Lakselv), Are Bessesen (Tromsø), Helge Thorsen (Leka),

Kenneth Pedersen (Bodø) og Bård Larsen (Stokmarknes).

Kvinnene foran er Gøril Heit-mann Kristoffersen (Tromsø) og Karin Bjune Sveen (Bodø).

Å pleie nettverket etter Hovedprogrammet er noe del-takerne i Klippen virkelig har tatt på alvor. Helt siden de gikk HP har gruppen møttes et par ganger i året, både med og uten partner. I Pinsehelga møttes gruppen på Trollviken Gjestegård i Bjerkvik, og nyttet høvet både til mimring – og til å se fremover mot neste jubileum.

Ser fremover– Arrangementet i seg selv var veldig flott. Vi er ei veldig

Medlemmer av HP-gruppen Klippen har pleid nettverket

i 20 år. De er en solid sammensveiset gjeng,

som møtes et par ganger i året - gjerne med ektefeller. Her fra 20-årsmarkeringen

på Trollviken Gjestegård.

HP-gruppen Klippen har holdt sammen i 20 år, men nøyer

seg ikke bare med å se tilbake på årene

som har vært. Nå ser de frem mot neste jubileum.

Foto

: RU

NE

MA

dLA

Nd

Fantastisk– Jeg tror det må være verdens bratteste jernbane som tok oss opp dit, og så var det taubane ned. Karin i gruppa vår har bodd i Sveits og hennes lokalkunnskap sørget for at vi hadde et fantastisk opphold der nå siste uka i september, forteller Ole G. Thomassen. Han er avdelings-sjef i Luostejok kraftlag, hvor flere i toppledelsen har gått Hovedprogrammet tidligere.

– Jeg har «juksa litt» fordi jeg gikk Ledelse i Front høsten 2006. derfor visste jeg litt hva jeg gikk til og var ikke vanskelig å be når det ble snakk om Hovedprogram-met. Her får du gå mye dypere inn i alt og blir først og fremst kjent med deg selv og dine reaksjoner, og lærer deg å takle andres væremønster.

Alle i Hovedprogrammet har både et personlig prosjekt og et bedriftsprosjekt, slik at året er rimelig innholdsrikt.

godt samhold– det blir et veldig spesielt år på mange vis. Selvsagt blir det også litt ekstra hektisk fordi jobben hoper seg litt opp mens man er på samling, men det er det absolutt verdt. Selv om jeg også må si at jeg gleder meg litt til jeg «bare» kan konsentrere meg om jobben igjen.

Thomassen forteller at samholdet i gruppa allerede er veldig sterkt. deltakerne kommer veldig tett inn på hverandre gjennom de oppgavene de skal løse under-vegs. det blir mange engasjerte diskusjoner.

– NNL har nok sett på typer og satt oss sammen slik at det skal bli god dynamikk og spenn i gruppa uten at vi tyr til bare nevene, flirer Thomassen.

tett, intim og familiær gruppe, og det er godt å konsta-tere at vi gjennom disse årene har holdt sammen på et personlig, faglig og sosialt grunnlag, sier Kåre-Bjørn Kongsnes.

I tillegg til mimring og faglig påfyll, besluttet Klippen å gjøre noe helt nytt i løpet av oppholdet på gården.

– Etter 20 år som et rent kollegium, valgte vi i pinse-dagene en leder for gruppa. Planene er allerede klare for et nytt møte i Oslo på nyåret, og vi ser fremover mot 25-årsjubileet, forteller Kongsnes.

Intimt og flottEn annen deltaker, Ivar Råstad, hadde også bare lovord om arrangementet.

– Trollviken Gjestegård er et spesielt sted, som skapte en fin ramme rundt begivenheten. Hele oppholdet var veldig intimt og godt tilrettelagt. Møtene vi har er veldig givende, og det er slående at alle bidrar, enten de deler tankene sine, fine ord eller refleksjoner. Styreleder Kjersti Lie Gabrielsen i NNL holdt en flott tale under middagen, og Andreas Nilsskog hadde diktet historien til Klippen i verseform. dette var veldig berikende for meg, og det tror jeg de andre også er enige i, sier Råstad.

Anleggsleder Roy-Arnt Erlandsen har omvisning på prosjektet OPS E18 Grimstad – Kristiansand.

nettverksmagasin fra nnL nettverksmagasin fra nnL

6 / hoVedprogrammeT hoVedprogrammeT/ 7

teK

st: A

STRI

Ed

VARd

SEN

Fo

to: L

NS

Fra risøyhamn til hong Kong

Det er svært lyst i tunnelen hos Leonhard Nilsen & Sønner. På de siste seks årene har konsernet firedoblet sin omsetning. I år landet de en kontrakt verdt 2,1 mrd kroner i Hong Kong.

Entreprenørkonsernet fra Risøyhamn i Vesterålen etablerer seg bokstavelig talt både i øst og i vest. Virksomheten går hovedsakelig i bygging av tunne-ler og veier, masseflytting og gruvedrift. Til grunn i virksomheten ligger langsiktig tenkning og verdiba-sert ledelse.

– Vi vet at våre nærmeste og tøffeste konkurrenter blir i Norge. derfor tenker vi: Hvorfor konkurrere hver-andre i hjel når det finnes store muligheter i utlandet? derfor er vi nå i Hong Kong, og er også godt etablert i Chile, sier prosjektdirektør Frode Nilsen. Han er for øvrig sønnesønn av Leonhard og sønn av Malvin som la grunnsteinen for konsernet tidlig på 1960-tallet. Malvin Nilsen er i dag administrerende direktør i kon-sernet. Frode Nilsen er styreleder ved siden av rollen som prosjektdirektør.

Første utenlandsprosjekt var Almannaskardtunnelen på Island i 2004. Knappe fire år senere ekspanderte konsernet til Sør-Amerika og opprettet LNS Chile.

arktisk satsingNå står altså Hong Kong for tur. Sammen med Leighthon Asia skal LNS drive en 7,5 km lang kloakktunnel og bygge fem sjakter i den kinesiske storbyen. Nilsen har nylig vært der en tur, og reiser snart østover igjen for å jobbe videre med prosjektet som hadde oppstart i august. Kontrakten er verdt hele 2,1 milliarder kroner, og utgjør konsernets første store oppdrag utenfor Skandinavia.

– Vi har inntrykk av at oppdragsgiveren er svært fornøyd med å ha en norsk entreprenør med på prosjektet, sier han. Foruten denne satsingen og eta-bleringen i Sør-Amerika, er konsernets hovedstrategi framover å reindyrke arktisk kompetanse. de øyner nye, store prosjekter både i Arktis og Antarktis. LNS sto bak byggingen av frølageret på Svalbard, og ser mulighet for ytterligere arbeid på Grønland. Konsernet ønsker også å få en fot innenfor i Nord-Canada.

Vi gir våre ledere

handlingsfrihet.

Det er bedre at

de tar ti avgjø-

relser, og at ni av

dem er gode og

én dårlig, enn at

det ikke tas noen

avgjørelser. Vi

reindyrker korte

beslutningslinjer.Frode Nilsen, prosjektdirektør LNs

World-Wide


KorTeFaKTa

8 / hoVedprogrammeT hoVedprogrammeT/ 9

Planene legges ved hovedkontoret i Risøyhamn i Vesterålen. Til grunn for verdensomspennende aktivi-tet ligger altså nordnorsk lokalitet og identitet. Nilsen fastslår at slik vil det fortsette å være. Å ha hovedkontor i hovedstaden er ikke nødvendig – LNS har bevist at det er mulig å vokse seg stor fra et lite sted, og fortsette ekspansjonen.

Det beste fra to verdener– Bakgrunnen for vår suksess er tilfeldighet, flaks og dyk-tighet. Vi har slått til på muligheter som har dukket opp – og dette har vært prosjekter vi har vurdert som gode. Vi har tatt det beste fra tunnelverdenen og det beste fra gruveverdenen, og lyktes med det, forteller han. Ifølge Nilsen kan ingen sammenlikne seg med nordmenn når det gjelder tunneldriving. de norske aktørene er dyktige, effektive og rimelige i pris, forklarer han. Nå håper Nilsen at Hong Kong-prosjektet vil fungere som et utstillings-vindu for norsk tunnelteknologi og skape nye muligheter for norske leverandører. Kontrakten i det fjerne Østen er også et produkt av LNS’ langsiktige tankegang. denne betraktningsmåten ligger i konsernets beinmarg, hvor man styrer unna kortsiktig profitt.

Stort læringsutbytteI flere år nå har LNS benyttet seg av Nordnorsk Lederutvi-klings tilbud. Frode Nilsen tok Hovedprogrammet i 2002 etter to år i direktørstolen og lang fartstid som leder for anlegg og prosjekter. Interessen for programmet fattet han etter anbefaling fra en tidligere arbeidskollega.

– Jeg ble nysgjerrig og leste om det. Senere viste det seg å være noe helt annet enn hva jeg trodde. da til det bedre, forteller han. Gjennom programmet mener Nilsen han fikk større selvinnsikt, og ble mer oppmerk-som på sine sterke og svake sider. Han fikk også utviklet sin evne til å analysere andre, og se deres egenskaper i sammenheng med sine egne.

– Jeg ble mer bevisst på hvilke mennesker jeg bør ha rundt meg, og hvilke roller de bør ha. For eksempel har jeg aldri vært en detaljist, men opererer med mange baller i lufta og trenger noen som kan plukke dem ned for meg, sier Nilsen. Basert på denne kunnskapen gjorde han en del omrokkeringer i staben som har vist seg å fungere svært godt.

Positive effekterVidere framhever Nilsen verdien av nettverksaspektet ved Hovedprogrammet. Han knyttet sterke bånd til sine åtte gruppemedlemmer.

– Vi kaller oss «Kruttkameratene» og møtes årlig. Snart skal vi ha samling her i Risøyhamn, forteller Nilsen. Stem-men hans avslører at dette er noe han gleder seg til. I Hovedprogrammet hadde Nilsen som bedriftsprosjekt å drive opplæring på mellomledernivå, og dette ga god

avkastning. Han kartla mellomledernes ferdigheter og behov, og utarbeidet en framdriftsplan for dem. Pro-sjektet hevet deres kompetanse, forteller han. Nilsen anbefalte Hovedprogrammet både internt og eksternt, og flere ledere i konsernet har tatt det. dette har gitt LNS en bedre ledergruppe og virket styrkende, mener han.

– Nordnorsk Lederutvikling har absolutt tilført oss mye positivt. Vi har brukt NNL mye og vil fortsette med det.

Forventet sang og levende lysInspirert av Hovedprogrammet gjorde Nilsen en ny vri på ledersamlingene. Tidligere var diskusjon rundt mas-kiner, anlegg og standarder det eneste på agendaen. Så tok prosjektdirektøren til orde for fokus på menneskene og fellesskapet i virksomheten. I første omgang var det mange som rynket på pannen til dette. Nilsen minnes den første «eksperimentelle» ledersamlingen.

– Mange var svært skeptiske. de forventet visesang, stearinlys og vindrikking, forteller han.

– Men i etterkant syntes alle det var veldig artig og nyttig!

Nilsen forklarer at de har gjennomført teambuilding-

til RIMELIGstrøm!

JA!

Få ned strømregningen - skift leverandør!

www.sks.no

omsetningstall for LNS-konsernet:

Jeg ble mer bevisst på hvilke

mennesker jeg bør ha rundt

meg, og hvilke roller de bør ha.Frode Nilsen, prosjekt direktør LNs

n LNS driver med byg-ging av tunneler og veier, masseflytting og gruvedrift m.m.

n Konsernet er Nord-Norges største entre-prenør, og omsatte i 2008 for 1,8 milliarder

n LNS ble etablert i 1961 av far og sønn Leon-hard og Malvin Nilsen

n I dag er Malvin Nilsen administrerende direk-tør, og sønnen Frode Nilsen er prosjektdirek-tør og styreleder.

n Konsernet består av 13 bedrifter og har ca. 800 ansatte

n I 2008 var den totale omsetningen på 1,8 milliarder

n Hovedkontoret er lokalisert i Risøyhamn i Vesterålen

n Første utenlandspro-sjekt var Almannas-kardtunnelen på Island i 2004

n LNS har prosjekter i hele Norge, Spitsber-gen, i Antarktis, Hong Kong og i Chile. Pro-sjekter i Russland, på Grønland og på Island er nylig avsluttet

2002:415, 6

millioner

2003: 486,1

millioner

2004: 493

millioner

2005: 647,2

millioner

2006: 808,4

millioner

2007: 1,1

milliarder

2008: 1,8

milliarder

prosjekter og gjennomført NNL’s opplegg innen «sam-spill, personlighet og type», som for øvrig ga mange aha-opplevelser. Målet har vært å skape en større felles-skapsfølelse i konsernet. Han vektlegger betydningen av at LNS-ånden er i alle bedriftene.

– det er viktig at vi, for å sette det på spissen, ikke kjemper mot hverandre, men drar i samme retning.

verdibasert ledelse i praksisIfølge Nilsen er verdibasert ledelse godt forankret i LNS. Han eksemplifiserer med at ti prosent av konsernets overskudd gis i bonus til de ansatte. I tillegg er de som regnes som nøkkelpersoner i konsernet også aksjeeiere. dette skaper et eierforhold til virksomheten som Nilsen mener er essensielt for videre utvikling og gode resul-tater. For LNS er det også viktig at de ca. 800 ansatte er organiserte. derfor dekkes fagforeningskontingent for samtlige. Et annet ledd i konsernets verdibaserte ledelse er filosofien «frihet under ansvar».

– Vi gir våre ledere handlingsfrihet. det er bedre at de tar ti avgjørelser, og at ni av dem er gode og én dår-lig, enn at det ikke tas noen avgjørelser. Vi reindyrker korte beslutningslinjer, sier Nilsen. Han tror at dette gjør sitt til at virksomheten tiltrekker seg og beholder høyt kompetente medarbeidere.

– Jeg opplever at vi har utrolig dyktige folk – de beste som er mulig å få tak i innenfor denne bransjen. de blir hos oss fordi vi er en ubyråkratisk bedrift.

Frode Nilsen og Malvin Nilsen gir en orientering om prosjektet

10 / hoVedprogrammeT hoVedprogrammeT / 11


Veilederen ser tilbake

gruppene på Hovedprogrammet er satt sammen av så ulike ledere som mulig. Slik skapes den beste læringsarena, men også noen konflikter.

– Uansett hvilken sammensetning gruppene har, får vi veiledere et helt spesielt forhold til alle gruppene vi har ansvar for!

Stein M. Markussen har lang erfaring som veileder i NNL. Alle gruppene han har vært veileder for, har gitt ulike – og unike – opplevelser for han som person og veileder.

– Alle deltakerne gir meg gode opplevelser, enten de kan den norske kongerekka på rams, er musikalske talenter, eller intenst engasjert omkring sin virksomhet. Vi veilederne er veldig privilegerte og lærer enormt mye av deltakerne. det er fantastisk å få jobbe sammen med topp motiverte mennesker, sier han, før han forklarer bakgrunnen for gruppesammensetningene.

Hjelpsomme konflikter– Høyrisikoprosjektene er de gruppene som er satt

sammen av så ulike personligheter som mulig. Med lite homogene grupper kan resultatet bli enten noe dvaskt, eller veldig, veldig bra! Like grupper er tryggest, dette fører sjeldent til store konflikter, som i sin tur kan være et hinder for betydelig utvikling, forteller Markussen.

Konflikter er av det hjelpsomme slaget, og kan både bidra til at prosjektarbeidet blir bra, og at deltakerne blir bedre kjent med seg selv.

– det vi søker å oppnå i grupper er at deltakerne utfor-drer hverandre - på en skikkelig måte. Å bli utfordret og stilt krav til gjør at en strekker seg og leverer bedre. Mye av poenget med HP er å bli kjent med seg selv og sin atferd på en måte som skaper motivasjon for endring. I tillegg blir en bevisstgjort egne sterke og svake sider. Når man så kommer hjem etter endt samling har de et valg: Man kan endre atferden sin i takt med det man lærer gjennom HP, eller man kan gjøre det man alltid har gjort.

ulike prosesserda Stein begynte i NNL i 1995, fikk han mulighet til å følge alle gruppene på Hovedprogrammet. Målet var å se programlederen og andre veiledere i action, hvordan de bedrev veiledning i praksis.

– Jeg har lært fantastisk mye fra de andre veilederne i NNL, og er evig takknemlig! Jeg fikk en enestående mulighet til å observere hvordan man som veileder leg-ger opp til ulike prosesser i ei gruppe, se hvordan dette utvikler seg og hvordan deltakerne reagerer på dette. Gruppene blir forsøksvis satt sammen på så ulike, objek-tive kriterier som mulig, hvor man blander deltakere ut fra kjønn, alder, utdanning, bransje, arbeidssted og erfaring. Å bli brynt på ulikheter er den beste formen for personlig utvikling, forteller Markussen, og legger til at dette ikke nødvendigvis er verken den hyggeligste eller mest komfortable måten å oppnå utvikling på. det er heller ikke meningen.

tillit og fortrolighetFor at deltakerne skal ha størst mulig utbytte av HP, må de tore å være åpen og ærlige innad i gruppa.

– Utfordringene i hvert program er å raskest mulig etablere tillit og fortrolighet. Tilliten er essensiell for at de skal kunne være helt ærlige med hverandre. Med de

prosessene vi legger opp til på HP, tar det sjelden mer enn et par dager før deltakerne oppnår slik fortrolighet, sier veilederen, uten at han går i detalj på akkurat hvilke prosesser som settes i gang.

– Personlig utvikling tar lang tid, og gjennomgår faser som erkjennelse, modning og utprøving av ny atferd. dette må behandles nennsomt og med respekt. Noen gir tilbakemelding på at det først er året etter de har gått HP, at de ser effektene av programmet, sier Markussen, og signaliserer at prosessene som settes i gang både er personlige og dyptloddende.

verdiforankringEtter mange år i NNL mener Markussen at NNL har klart å utvikle seg innenfor en verdibasert plattform. Helhet, langsiktighet og verdiforankring i et resultatperspektiv står sentralt. En slik kontinuitet kan oppfattes som kjær-kommen for ledere som har en fargerik fauna av leder-programmer å velge mellom.

– Ledelse er en motebransje, hvor det stadig annon-seres med ulike tilnærminger og trender. Jeg tror det er mye keiserens nye klær der ute, og at gamle «kon-septer» ofte får nye navn. Jeg har naturligvis mer tro på vår tilnærming som i stor grad baserer seg på klassisk lærdom og å sette denne inn i nye rammer. Samtidig er vi med å skape kunnskap, ved å samle og systematisere ideer, planer og erfaringer på områder som ledere job-ber med akkurat nå.

En viktig lærdom er at du som leder skaper fremtida, det er din plikt og din fordømte utfordring. NNL skal være behjelpelig med å skape bevissthet rundt nuet og hjelpe lederne å se fremover, men det er deres utfordring å ta tak i dette og bestemme seg for hva de skal gjøre, understreker Markussen.

NNL kan bistå med å skape forståelse for og håndtere det spennet som ledere lever i.

– Vi jobber med mennesker som på samme tid er kors-farere og diplomater, og i dette spennet lever de hver dag. Lederne er både kulturbærere, utviklingsagenter og rollemodeller i sin bedrift, og måten de håndterer dette på tror jeg er veldig betingende for virksomhe-tens suksess. dette skal NNL bevisstgjøre lederne på, og hjelpe dem videre med.

Fra flink til personligMange år med veiledning, gir mange gode minner. Likevel er det kanskje gruppedynamikken snarere enn enkeltepisoder som huskes best fra veilederens ståsted.

– de hyggeligste minnene er nok fra de gangene gruppene har hatt fine opplevelser, som igjen har ført til nære og utviklende samtaler. NNL søker å ha et element av opplevelse i læringa, som gjør det til en morsom og utfordrende prosess. I dette ligger det også å få delta-kerne vekk fra det å være flink og inn i det personlige. Når man opplever og skaper noe sammen og samtidig får frem et spektrum fra ni forskjellige personligheter i ei gruppe, da er det virkelig artig, smiler Stein Markus-sen.

Stein Markussen har vært veileder i NNL siden midten av 90-tallet, og har mange positive minner fra alle gruppene han har veiledet.– De hyggeligste minnene er nok fra de gangene gruppene har hatt store, fine opplevelser, som igjen har ført til nære samtaler til langt på natt.

teK

st o

G F

oto

: SVE

RRE

BOTT

ENVA

NN

Ledelse er en

motebransje,

hvor det stadig

annonseres med

ulike tilnærmin-

ger og trender.

Jeg tror det er

mye keiserens

nye klær der ute.stein Markussen

KorTeFaKTa

12 / hoVedprogrammeT


hoVedprogrammeT / 13


Å være leder for andre

ledere i gruppearbeidet

kan være en tøff øvelse,

men dette bidro til å

gjøre meg tryggere i

rollen som leder på alle

områder.

Sissel Heggelund Larssen er økonomi-sjef for Tromsø Barnehagedrift og Barnehagekompaniet.

n I perioden 2004-2009 har alle barnehagebestyrerne i Barnehagekompaniet og Tromsø Barnehagedrift gjennomført Ledelse i Front.

n Gründerne og lederne i sel-skapene, Benn Eidissen og Even Carlsen, tok Hovedprogrammet i 2000 og 2003.

n Ved utgangen av 2008 ble Barnehagekompaniet og Tromsø Barnehagedrift kjøpt opp selska-pet Acea Holding AS. Selskapet har også kjøpt VIFO Barnehagene på Østlandet.

n Acea Holding eies av Carlsen, Eidissen og hotellbrødrene Roger og Kristian Adolfsen.

n Selskapet er Nord-Norges største og landets fjerde største barnehageeier.

– Jeg begynte på Hovedprogrammet i 2007 med blan-dede følelser. Som leder var jeg veldig fersk og ble satt i en gruppe med mennesker med masse erfaring. Jeg var veldig usikker på hva jeg kunne tilføre den gruppa.

Bodø Regnskap & Administrasjon AS har Tromsø Bar-nehagedrift og Barnehagekompaniet som eneste kunde. Heggelund Larssen ble ansatt i stillingen i 2006 og året etter skulle hun gå i sporene til Benn Eidissen og Even Carlsen (se egen sak) som begge har gått Hovedpro-grammet tidligere. Frykten hennes for ikke å strekke til, viste seg raskt å være spilt møye.

tryggere i rollen– Gjennomføringen gikk over all forventning! Jeg la kanskje litt for mye vekt på at andre hadde mer erfaring enn meg. Har man vært leder veldig lenge, er ikke det ensbetydende med at man har vært en god leder veldig lenge, sier Heggelund Larssen på generelt grunnlag, og ikke til forkleinelse for de andre programdeltakerne. Men det å blottstille seg, og være åpen for at man hele tiden trenger utvikling i lederfaget er nok en sunn innstilling å ha før man gir seg i kast med Hovedprogrammet.

– da vi gikk i gang hadde jeg nettopp blitt leder. Jeg følte behov for å bli kjent med flere begreper, få flere knagger med kunnskap jeg kunne henge erfaringene mine på. Man måtte ha et åpent sinn. Gruppearbeid som i utgangspunktet kunne virke banalt, viste seg å bli en skikkelig test av kunnskaper på flere nivå. Vi fikk virkelig brynt oss. Å være leder for andre ledere i grup-pearbeidet kan være en tøff øvelse, men dette bidro til å gjøre meg tryggere i rollen som leder på alle områder, mener hun.

Direkte tilbakemeldingerde ufiltrerte og ærlige tilbakemeldingene fra veileder og andre programdeltakere var også noe hun satte pris på.

– Gruppa mi var bare helt utrolig bra, og den bidro til at programmet var veldig nyttig for meg. Man blir bevisst på mange sider ved en selv og hvordan andre ledere oppfatter deg som leder og person. Slike direkte tilbakemeldinger er det ikke ofte man opplever, og jeg synes akkurat den biten var veldig lærerik.

Hvordan Sissel har utviklet seg som leder i tiden under og etter Hovedprogrammet, skal hun snart få subjektive tilbakemeldinger på fra de andre ansatte i Bodø Regnskap AS.

– I bedriften har vi interne evalueringer annethvert år. Alle ansatte beskriver hvordan de opplever arbeidssitua-sjonen, arbeidsmiljøet og forholdet deres til nærmeste leder. Neste evaluering skal være i januar, og det skal bli interessant å se om de har endret oppfatning av meg som leder, sier Heggelund Larssen.

torsdagsklubbenEtter endt program satt Sissel igjen med lærdommen om at mange ting kunne gjøres annerledes, men like verdifullt var det å oppleve at hun gjorde mange ting riktig. Samtidig knyttet hun verdifulle kontakter med andre programdeltakere.

– I perioder har jeg brukt nettverket aktivt. Å diskutere problemstillinger med andre ledere er ren luksus. Her i Bodø har tidligere deltakere i Hovedprogrammet skapt en felles arena, kalt «Torsdagsklubben», hvor man rullerer på å invitere til lunsj og kombinerer det med foredrag om sin virksomhet. Her møter man deltakere fra ulike kull, og dette er en unik arena for å pleie nettverket, selv om det er en stund siden sist klubben møttes.

– Kanskje det er din tur å invitere deltakerne til lunsj i Bodø Regnskap?

– Ja, jeg må vel kanskje det, ler Sissel Heggelund Larssen.

Godt lederskap er i fokus i Barnehagekompaniet og Tromsø Barnehagedrift. Nå er selskapene deler av et barnehagekonsern som ønsker å vokse utover lande-grensene.

douen bak barnehageselskapene, Even Carlsen og Benn Eidissen, tok Hovedprogrammet i 2000 og 2003. I etterkant har de sendt samtlige barnehagebestyrere på Ledelse i Front-programmet.

– Vi har en klar tanke om at lederne hos oss trenger påfyll og en viss oppfølging. Ved at de skoleres, blir de tryggere på seg selv og gjør en bedre lederjobb. det gir igjen trygghet i barnehagene. det hersker det ingen tvil om, sier Carlsen.

Med god lederkompetanse på plass, føler Carlsen og Eidissen at det er tid for vekst. I fjor inngikk de samarbeid

med hotellbrødrene Roger og Kristian Adolfsen. de er nå alle deleiere i selskapet Acea Holding AS som har kjøpt opp de tre selskapene Tromsø barnehagedrift as (6 barnehager), Barnekompaniet as (10 barnehager) og VIFO barnehagene as (14 barnehager) på Østlandet.

Acea Holding blir med sine 2.500 barn og 570 ansatte Nord-Norges største og Norges fjerde største barne-hageeier.

– Etter en lengre dialog med Adolfsen-brødrene fant vi ut at vi tenker ganske likt. de tilfører oss styrke på det økonomiske området, og sammen er vi et godt team, forteller Carlsen. Han forklarer at firkløveret har som ambisjon å ekspandere både i inn- og utland.

– Vi er ute etter å kjøpe enkeltstående enheter og bygge nytt i Norge og Europa for øvrig.

sitter godti rollen te

Kst

oG

Fo

to: S

VERR

E BO

TTEN

VAN

Nte

Kst

: AST

RI E

dVA

RdSE

N

Sissel Heggelund Larssen er økonomisjef for tromsø Barnehagedrift og Barnehagekompaniet. Etter gjennom-føringen av Hovedprogrammet er hun tryggere i rollen som leder.

satser på ledelse og ekspansjon

14 / hoVedprogrammeT hoVedprogrammeT / 15


mange store bedrifter velger å sende hele ledergruppa på Hovedprogrammet (HP). Et felles verdigrunnlag og bedre kommunika-sjon blir resultatet.

– Vi har en fast praksis på at alle avdelingsdirektørene våre skal gå Hovedprogrammet. Hvert år siden 2000 har vi hatt medarbeidere på HP. det er en fordel for oss at ledelsen har den samme filosofien rundt verdibasert ledelse, sier direktør i Brønnøysundregistrene Erik Fos-sum.

– Personlig utviklingBrønnøysundregistrene startet samarbeidet med NNL allerede tidlig på 90-tallet, og Fossum selv gikk HP i 2000. I tillegg til HP har Brønnøysundregistrene også sendt medarbeidere på Ledelse i Front, samt hatt spesialdes-ignet teamutviklingsprogram for toppledelsen.

– det vesentlige for oss har vært å få en felles forstå-else for hva godt lederskap er, og hvilke konkrete verdier vi skal styre etter. Når man har et slikt felles fundament på plass, sikrer det også en bedre kommunikasjon mel-lom lederne. Samtidig er HP en arena for personlig utvik-ling, noe jeg har hatt stort utbytte av, mener Fossum.

NettverkFossums gruppe på HP, «de fire årstider», møtes hvert år. Neste sommer skal tiårsjubileet markeres med besøk til programleder Vebjørn Fagernes. Å få tilgang til et nett-verk er ikke bare en nyttig sideeffekt, men også noe av siktemålet med HP.

– Vår gruppe har en del kontakt, og vi trekker veksler på hverandre. Et slikt nettverk er nyttig å ha, for ledere både i det offentlige og det private næringsliv står gjerne overfor mange av de samme problemstillingene som man kan drøfte med hverandre.

I år skal både kommunikasjonssjefen og en under-direktør i Brønnøysundregistrene delta på Hovedpro-grammet, og to nye avdelingsdirektører skal være med til neste år.

– Vi har et godt samarbeid med NNL, og skal fort-sette tradisjonen med å sende lederne på HP, sier Erik Fossum.

god ballastRegiondirektør i Skatt Nord, Rolf-Kåre Jensen, kjenner godt til NNL. Jensen har både sittet i styret til stiftelsen Nordnorsk Lederutvikling, og gikk HP i 2002.

– I tillegg til meg selv har Skatt Nord seks avdelings-direktører, og vi har en målsetting om at alle skal gjen-nomføre Hovedprogrammet. det er tre stykker med i år, og når de er ferdige har fem av sju i toppledelsen gjennomført programmet. HP er en god ballast for leder-utviklingen i Skatteetaten, maner Jensen.

BevisstgjøringForståelsen for det å være leder er ett av aspektene Jen-sen trekker frem som positivt med HP.

– Ledelsen får en felles forståelse for hva det vil si å være leder, og vi har noen grunnleggende verdier som

– At våre ledere har gjennomført Hovedprogrammet har bidratt til at vi har fått en felles forståelse for hva godt lederskap er. Samtidig er HP en arena for personlig utvikling, som jeg har hatt veldig bra utbytte av, sier Erik Fossum, direktør i Brønnøysundre-gistrene.

– Vi har en målsetting om at alle våre avdelingsdirektører skal gjennomføre HP. HP er en god ballast for lederut-viklingen i Skatteetaten, sier direktør i Skatt Nord, Rolf-Kåre Jensen.

ligger til grunn – og som vi bygger videre på. Tanken er også at vi skal bruke verktøy fra Hovedprogrammet til å utvikle oss videre. Alle som er ledere trenger inn-syn i seg selv, og hvordan man fungerer i forhold til andre i ledergruppa og overfor øvrige medarbeidere. Gjennom programmet blir man mer bevisst sin egen rolle og person, og dette er en vesentlig bestanddel hvis man skal utvikle seg, sier Jensen, før han legger til et lite apropos.

– det er viktig for oss at toppledelsen i Skatt Nord snakker samme språk, men vi har ingen glede i at man tenker likt. At toppledelsen er bredt sammensatt er ute-lukkende et pre, men det er viktig at man da har en klar og utvetydig kommunikasjon oss i mellom. det er ingen tvil om at vi har forbedret kommunikasjonen gjennom Hovedprogrammet.

ProfileringHan understreker at Skatteetaten er nøye med å gjen-nomføre interne programmer, men at det er vel så viktig å hente inspirasjon utenfra.

– Hovedprogrammet gir oss faglig påfyll og en unik mulighet til å tilegne seg et nettverk. Man blir kjent med ledere både i offentlig og privat sektor, og det som slår en er hvor lik tankegang ledere har og hvor gjenkjen-nelig andres utfordringer er. HP er også en arena for Skatt Nord å være aktive og profilere oss for de andre programdeltakerne. Mange har et bestemt inntrykk av de som jobber i Skatt Nord er tørre og byråkratiske, men det er jo langt fra sannheten, sier han muntert.

teK

st :

SVER

RE B

OTT

ENVA

NN

Fo

to: P

RESS

EBIL

dE

KorTeFaKTa

Nettverksbyggeren16 / hoVedprogrammeT




Jaklin, som er kommunika-sjonsdirektør ved Norsk Polarmiljøinstitutt, gikk programmet i 2002. da hadde hun lenge ønsket å ta det, men ikke klart å gjøre det til en prio-ritet.

– Jeg fikk det spar-ket jeg trengte da Frode Mikaelsen fra NNL holdt foredrag i Rotary, forteller Jak-lin. Hun følte behov for ledelsesutvik-ling etter mange år i sjefsrollen. Først arbeidet Jaklin innen reiseliv som disponent for et reisebyrå, og så som turistsjef i Tromsø. Innimellom ledet hun markeringen av byens 200-års jubileum, før hun i 1997 ble tilsatt som kom-munikasjonsdirektør.

«Nettverksbygger»Jaklin er særlig bevisst på nett-verksbygging. Som reisebyråle-der fikk hun en stor kontaktflate, og dro stor nytte av den da hun arbeidet med by-jubileet.

– I jobben jeg har nå er også et godt nettverk helt avgjørende, fastslår Jaklin. Under Hovedprogrammet hadde hun fokus på å etablere nettverksforbindelser, noe det også legges opp til. Jaklin fikk god kontakt med flere deltakere, og da særlig med sine gruppekamerater.

– Vi fikk en spontan kontakt med hverandre, og den ballen har rullet videre. Vi møtes fortsatt og reiser mye sammen. Akkurat nå planlegger vi å dra til Sør-Amerika i 2011, forteller Jaklin entusiastisk. Hun legger til at gjengen trolig legger ut på utflukter før den tid – kanskje blir det sykkeltur i Provence til våren. Før den tid blir de dessuten å møtes under Tromsø Internasjonale Filmfestival i januar slik de har tradisjon for.

glede av programposterNår gruppa samles er Hovedprogrammets poster «Siden sist» og «Låne gruppa» faste punkter på agendaen. Ifølge Jaklin har de stor glede av å drive erfaringsutveksling og diskutere spesifikke problemstillinger, både på jobbmessig og privat plan.

teK

st: A

STRI

Ed

VARd

SEN

Fo

to: R

UN

E ST

OLT

Z BE

RTIN

USS

EN For nettverksbevisste gunn Sissel Jaklin var Hovedprogrammet en skattekiste.

– Vi snakker om alt, og sender ofte varme e-poster med inspirerende

vedlegg til hverandre, sier hun og smiler. Jaklin har også benyttet

seg av det øvrige nettverket hun utviklet på Hovedprogrammet. det har vært i jobbsammen-heng eller i forbindelse med styreverv, som hun har flere av. Jaklin har óg fått utviklet nettverket på arbeidsplas-sen gjennom NNL.

– Jeg anbefalte Hoved-programmet til Polarin-stituttet, og det førte til at vi fikk et bedrifts-program for ledere og mellomledere. Vi ble mer bevisste på hver-andre, og fikk et bedre samarbeid. det hele var svært vellykket!

For Gunn Sissel Jaklin har Hovedprogrammet vært en betydningsfull nettverksarena.

Hun og gruppekameratene fra 2002 trimmer jevnlig nettverket med

spennende turer.

– Vi snakker om alt, og sender

ofte varme e-poster med inspi-

rerende vedlegg til hverandre. Gunn sissel Jaklin om sin gruppe fra Hovedprogrammet

n Gunn Sissel Jaklin tok Hoved-programmet i 2002.

n Hun er kommunikasjonsdirek-tør ved Norsk Polarmiljøinstitutt, og har vært det siden 1997.

n Før den tid var Jaklin reiseby-råleder, turistsjef og samtidig leder for Tromsøs 200-års jubileum.

n Hun er svært bevisst på nettverksbygging, og hadde dette som et av fokusområdene da hun gikk Hovedprogrammet. Jaklin etablerte kontakt med flere deltakere, og da spesielt de på hennes gruppe.

n Gruppen møtes jevnlig for å utveksle erfaringer og diskutere ulike problemstillinger både av jobbmessig og personlig art.

n Symbolikken i logoen, frie fugler i formasjon, er selvsagt ikke tilfeldig valgt. Gåseflok-ken har fulgt stiftelsen siden starten, og logoen ble tegnet av Tromsø-kunstner Rune Hansen. Ved å studere hvordan grågjess for-holder seg til hverandre har NNL et konkret utgangspunkt for å hev-de at vi alltid har ansvar for flere enn oss selv. Hvert vingeslag i en gåseformasjon skaper oppdrift for fuglen som flyr bak. Energibruken i en V-formasjon gjør at flokken tilbakelegger 71 prosent lengre avstand enn en fugl som bruker energien sin alene. Oversatt til NNL’sk gir dette stiftelsens sterke fokus på nettverk.

n Nettverket til NNL består i dag av over 1100 ledere.

n En av gruppeopp-gavene i de første Hovedprogrammene var å få 10.000 kroner til å vokse mest mulig i løpet av et år. Rekorden ble på 250.000 kroner. Vinnergruppa fikk en utenlandsreise i premie, men oppgaven ble etter hvert fjernet pga. skjerpelse i skatteregle-mentet.

NNL på work-shop i verdibasert ledelse med Peter Beyer og Mads Jensen.

18 / hoVedprogrammeT




Velkommen til kurs

Thon Hotel Nordlys er Bodøs nyeste hotell med sentral beliggenhet og fantastisk utsikt over Bodø havn.

I Bodøs mest moderne konferanselokaler tilbyr vi kurs og konferansefasiliteter for opptil 390 deltakere.

Velkommen til oss!

Thon Hotel NordlysMoloveien 14, 8003 BodøTelefon 75 53 19 [email protected]

og konferansepå kaikanten

– midt i Bodø

VissTe dU aT:

35 % kvinner

65 % menn

Kundene

70 % Privat næringsliv

50 % Store

virksomheter

25 % Mellomstore virksomheter

25 %Små

virksomheter

30 % Offentlig sektor

– Energigivende. Tankevekkende. Inspirerende. Lærerikt. Krevende. Nyttig. Slik lyder noen av tilbakemeldingene fra deltakere av Hovedprogrammet. Siden 1988 har nær-mere 800 norske ledere tatt programmet.

Tilbakemeldinger er en gave, fremholder NNL. Og det er utvilsomt denne gaven som danner grunnla-get for stiftelsens suksess. Blant mye annet gir nemlig Hovedprogrammet deg konkrete tilbakemeldinger som øker din selvinnsikt. du får vite hvordan du oppleves som leder og får jobbe aktivt med framtiden både til din virksomhet og deg selv som leder. NNL bruker en bevisst blanding av teori og praksis, tilsatt massevis av personlig engasjement og mulighet for nærhet, som gjør programmene helt unike.

Mange knytter så nære kontakter og vennskap gjen-nom NNL, at de jevnlig møtes år etter år. Så er også nettverket et av NNLs fortrinn. Over 1100 ledere, de fleste fra nord, befinner seg i dette nettverket – og har en felles referanseplattform i verdibasert ledelse gjennom NNL. Spesielt gruppen «Klippen» fra Hovedprogrammet 1989 (se side 4) som har holdt kontakten gjennom 20 år, viser behovet for et slikt nettverk. Toppledere har ofte få å lufte ledelsesutfordringer med i det daglige.

HistorienNNLs historie startet med en diskusjon over kjøkken-bordet hjemme hos Erik Schilbred i 1985. Schilbred var den gang banksjef i Tromsø, og bekymret seg over at nordnorske ledere sakket akterut i kompetansesammen-heng. Schilbred ble en viktig drivkraft for NNL. Selve stif-telsesmøtet var 10. juni 1986. Med som stiftere var alle

de tre fylkeskommunene i nord, Universitetet i Tromsø, høgskolene i Alta, Tromsø og Bodø, flere kommuner og banker, og flere store bedrifter som Norsk Jernverk på Mo og Norsk Hydro i Glomfjord.

Hovedprogrammet ble så utviklet av stiftelsens før-ste ansatte, Ulf Hallan, i samarbeid med Erik Schilbred som ble konstituert som første direktør, og sammen med det første styret som ble ledet av Vebjørn Fager-nes, den gang assisterende direktør ved Universitetet i Tromsø. For ytterligere å styrke utviklingsarbeidet ble et eget fagråd engasjert i utarbeidelsen av det første Hovedprogrammet.

21 år etter at det første kullet gjennomførte Hovedpro-grammet er dette stadig NNLs hovedprodukt. Program-met ble etablert som en nordnorsk Rolls Royce innenfor lederutvikling, og besto av en sammensmelting av teori, tester, øvelser og utfordringer.

– Programmet skulle være så bra at det solgte seg selv. de framtidige deltakerne skulle sees på som NNLs ambassadører, forklarer Vebjørn Fagernes i boka «Begyn-nelsen på framtida» som ble gitt ut da NNL markerte sine første ti år.

BedriftsprogramEtter hvert som begeistringen tok flere og flere ledere gjennom Hovedprogrammet, ble NNLs kompetanse ønsket med videre inn i enkelte bedrifter. Store bedrifter som TINE, den gang Norske Meierier, og Telenor Privat hentet inn NNL for å gjennomføre store bedriftsinterne prosjekter. Meieriet Nord-skolen, som i praksis var et til-passet og litt avgrenset NNL-hovedprogram, ble etter

hvert tatt i bruk av meierisamvirker over hele landet.Olaf Havdal som i år er tilbake til NNL som programleder, ble første gang ansatt i stiftelsen i 1988. Han fikk der-med med seg perioden i NNL hvor etterspørselen etter bedriftsinterne program virkelig tok av.

NNLs begrunnelse for å delta i bedriftsinterne pro-gram har hele tiden vært at de trenger kontakt med det vanlige liv for å kunne være en levende og annerledes utdanningsinstitusjon. På den tiden hvor virksomheten startet opp var det mange konsulentfirmaer om «beinet». Havdal har forklart forskjellen på det NNL og konsulentfirmaene gjorde slik:

– Mens konsulentfirma går inn og foreslår forand-ringer i tro på at det vil medføre forandringer, går NNL inn og ber bedriften rydde opp i det de har og finne ut hva de vil bevare. I tro på at medarbeiderne da vil føle trygghet for at deres kompetanse er verdt noe, samtidig som de ser behov og muligheter for forandring.

utviklingen fortsetterBlant dagens ni fulltidsansatte er det Anne Marie Thowsen som har lengst fartstid. Hun ble ansatt allerede i 1991.

– Størrelsen på stiftelsen har endret seg, og selvsagt har temaene i programmene og lederutfordringene blant deltakerne våre endret seg opp gjennom årene.

Men grunnpilarene i NNL er de samme, slår Anne Marie Thowsen fast. Fra sin rolle i kulissene har hun god over-sikt både over program og programdeltakere. Hun synes det er spennende å få bli kjent med nye mennesker og er innblandet i hovedprogramprosessen på ulike måter fra innsalg til diplomutdeling.

Undervegs har ulike spesialprogram kommet og gått, og stadig er nye under utvikling. For

eksempel «Opptur» som du kan lese om på side 22.

I 2002 ble det første «Ledelse i Front» gjen-

nomført. LiF er «lillebror» av Hovedprogrammet og ble til på grunn av at topplederne etter-spurte et program for mellomledere. Mens

Hovedprogrammet har samlinger som spres ut

over et helt år, består LiF av tre samlinger over en

periode på drøyt to måneder. – Markedet har endret seg

undervegs, og er det noe NNL har vært god til så er det å lese markedet og tilpasse program

til det som blir etterspurt, mener Thowsen.– Hvorfor har du blitt i NNL alle disse årene?– For det første fordi jeg trives i jobben, men også

fordi jeg føler at vi gjør en samfunnsnyttig oppgave når vi utdanner ledere til å ta bedre vare på seg selv og sine ansatte. du føler at du er med på noe som går ut over deg selv, svarer Thowsen.

Utviklingsarbeide

Kunnskap og erfaring

HovEDProgrammEt

Nettverk

Ledelse i Front

spesialprogram

Nettverket

Bedriftsinterne program

stadig like begeistret

23 år etter at Nordnorsk Lederutvikling (NNL) ble etablert er stiftelsen fortsatt i vekst. Den vokser på å skape personlig vekst og utvikling, og ikke minst begeistring, hos sine programdeltakere.

Deltakerne

20 / aNNoNser


Faglig påFyll / 21

Din totalleverandør av reiser

Berg-Hansen NOR AS - Nærlingslivets reiserådgiver

www.berg-hansen.no

Vårt mål er at DIN virksomhet oppnår størst mulig besparelse og arbeider mest mulig kostnadseffektivt.

Jobbreiser utgjør for mange bedrifter en betydelig kostnad. Hvordan kan jobbreiser styres enda bedre og reisekostnadene reduseres?

Gruppereiser, arrangementer, kurs og konferanser representerer gjennomsnittlig en fjerdedel av bedrifters totale reisekostnader.For enkelte bransjer kan kostnadene knyttet til grupper være større enn utgiftene til individuelle forretningsreiser.

En samlet strategi gir mer enn bare økonomisk gevinst.

For enklere, mer effektiv og lønnsom reisehverdag - ta kontakt!

Sjøgata 15/17, 5. etg., N-8006 Bodø Tlf: 75 50 08 10 [email protected] Tlf: 75 50 08 45

Møtet avsluttes med hærligSPAfor hele gruppen... eller hver for seg!

Samarbeid, Energi, Glede, Muligheter, Begeistring, Harmoni, Engasjement, Opplevelse, Spenning, Nærhet!

Våre SPA-behandlinger byr på avkoblende nytelse og gir energi - lenge.

Ta kontakt for tilbud!

BODØ - TLF. 75 50 45 50

Gavekort www.7himmel.no e-post: [email protected]

Testen over alle testeromfattende arbeid ligger bak NNLs nye personlighetstest. Når den ligger klar, vil andre tester bli overflødige.

– MAP-testen er så fyllestgjørende at man slipper å ta 15 andre tester. Jeg kjenner ikke til noe testverktøy i hele verden som er så integrert og helhetlig, sier Vebjørn Fagernes, som har ledet utviklingen.

Sentrale egenskaperMAP, som er forkortelse for multianalyseprofil, har hatt et utviklingsløp på vel 20 år. Ledere over hele landet kan allerede nå ta testen og få et resultat som viser deres potensial for å være leder.

– MAP er et verktøy for personlighetskartlegging. den måler sider ved personligheten som man anser som sentrale egenskaper i forhold til det å utøve ledelse. På bakgrunn av en serie spørsmål kan man for eksempel utlede hvor effektiv du sannsynligvis vil være som leder, eller i hvor stor grad man innehar evne til nytenkning. Svarene som gis – og analysen av disse – frembringer naturligvis ikke noen eksakt fasit på hvordan man er, men det gir informasjon nok til at man kan danne seg et bilde av personligheten.

SituasjonsavhengigFagernes understreker at intensjonen med testen ikke er å skulle si noe om hvorvidt vedkommende er en god

eller dårlig leder, men snarere hvordan type leder man

er.

Jeg kjenner ikke til noe test-

verktøy i hele verden som er så

integrert og helhetlig.Vebjørn Fagernes

– Man må alltid se resultatet i sammenheng med situasjonen lederen er i. det er ikke formålstjenlig å skulle kvalifisere noen som god eller dårlig, men se på resultatene i sammenheng med den jobben hver enkelt gjør. Man trenger forskjellige egenskaper for å være leder for en ideell organisasjon, enn man trenger hvis man skal gjennomføre en stor snuoperasjon for en bedrift som er på konkursens rand, skisserer Fagernes.

Helhetlig oversiktMAP skal i all hovedsak benyttes innen lederutvikling- og teamutvikling, som en nøkkel til å gi direkte feedback fra veileder til testperson. den fungerer også godt i rekrutte-ringsøyemed. Uttestingen og kvalitetssikringen av MAP har allerede pågått noen år, og i løpet av neste år skal den sendes til godkjenning av det Norske Veritas.

– I dag har man allerede et bredt spekter av person-lighetstester, men alle går på veldig spesifikke kriterier. Vår test går bredere ut, og man får en mer helhetlig oversikt over personlige forutsetninger for å være leder.

Svarer man på denne testen, slipper man å ta de andre. Når

godkjenningen forhåpentligvis er i boks om ett år eller to, kan

jeg sette meg ned og slappe av. Og kanskje unne meg ei lita feiring,

sier Fagernes muntert.

- NNLs personlighetstest går bredt ut, og man får en helhetlig oversikt over personlige forutsetnin-ger for å være leder, sier Vebjørn Fagernes som har utviklet testen.

map......

NyTTigpå NeTT

Foto: PRIVAT

Børge martinussen

Aktuell med etablering av nytt eiendomsmeglerkontor i Tromsø. Etablerer det 12. kontoret i franchisekjeden Eie Eiendomsmegling. Utdannet eiendomsmegler i 1987, og har jobbet som eiendomsmegler i Nord-Norge i 24 år. De siste år som adm.direktør i Eiendomsmegler1 Nord Norge. Har hatt ulike verv i meglerbransjen, bl.a leder av Norges eiendoms-meglerforbund på 90-tallet. Sitter nå i styret til Huseiernes Landsforbund. Gikk Hovedprogrammet i 2007.

mine beste sider:

Nef.noEiendomsmeglerforbundets hjemmeside. God oversikt og tilgang til masse relevant informasjon, både for oss meglere og kunder som lurer på ting vedrørende eien-domsmarkedet. Her finnes bl.a Boligprisstatistikken.

Eie.noSom ny i Eie-kjeden er jeg ofte inne og ser hvordan man kan profilere objekter for salg på en proff måte. Inhabil her, men sidene er meget delikate og enkle i bruk. Her finner du boliger for salg, samt masse praktiske råd og vink.

Lovdata.noEt must i min bransje. Her har man enkel tilgang til aktu-elle lover, og det er lett å finne fram til de ulike aktuelle temaene. På Lovdatas nettsted ligger viktige og sentrale rettskilder gratis tilgjengelig. Informasjonen omfatter gjeldende lover og forskrifter samt nye avgjørelser fra Høyesterett.

Facebook.noMan kan si hva man vil, men Facebook er et sosialt verktøy som hjelper deg med å holde kontakten med venner og andre som jobber, studerer og lever rundt deg, både i inn- og utland. du kan bruke Facebook til å få med deg siste hendelser rundt venner og bekjente, morsomme videoer og ikke minst masse gode musikktips linket fra You-Tube.

Hegnar.noHegnar Online gir deg nyheter. Økonomi, børs og finans eller næringsliv. Spesielle sider for eiendom. det finnes flere gode sider om Økonomi – men jeg holder en knapp på Hegnar – ikke minst fordi Hegnar selv skriver veldig mange gode analyser, gjerne med et litt annet blikk enn andre.

Norwegian.noMå selvsagt med her. Jeg reiser en del, både i jobb og privat, og da er det en flott måte å få oversikt over rime-lige reisealternativer. Videre gode tilleggstjenester på leiebil, hotell og annet.

Fire favoritter:

itunes.noSom ekstremt musikkinteressert, med etter hvert 3 Ipod’er i samlingen, er det her jeg virkelig kan boltre meg i ledige stunder. Koster litt å handle musikk her, men veldig bru-kervennlig. Har funnet veldig masse god musikk her som jeg ellers ikke ville ha hørt om.

Nordlys.noMå holde meg oppdatert på lokale nyheter, og er derfor jevnlig inne på Nordlys sine nettsider. Synes siden er blitt veldig dagsaktuell, siden endrer seg hele dagen med tanke på nyheter.

Finn.noNorges største nettsted for annonsering av boliger. Et must for en eiendomsmegler, samt alle på husjakt eller med interesse for boligmarkedet. I tillegg mange andre funksjoner, har bl.a. solgt brukte møbler og annet her med god respons.

Eurofoto.noSom ivrig hobbyfotograf, i perioder, samler det seg ofte opp mengder av digitale bilder på minnebrikken. Prøver derfor jevnlig å sortere, samt bestille de beste. Her får jeg god oversikt over de beste albumene og det som er bestilt. Lagrer ofte bilder til jeg har nok til en større bestilling her. det er Gratis lagring og profesjonell utskrift på fotopapir, samt mange morsomme gaveartikler. Mulighet for å dele bilder med venner og familie.

lure linker:

Komplett.noSom mannfolk flest, er jeg opptatt av ulike «duppedingser» av elektronisk karakter. Komplett.no er Nordens største nettbutikk, og virker som om de leverer raskt og til gode priser.

E24.noEnnå et Økonomisted – samler nyheter fra flere steder og er således et greit sted for raskt å se hva som rører seg.


22 / Faglig påFyll


hvem skalbli de første!

KorTeFaKTa

oPPtUR

n OPPTUR er NNLs nyeste topplederpro-gram

n OPPTUR skal gjen-nom faglige bidrag og friluftsaktiviteter utfor-dre og gi den enkelte deltaker en utvidet forståelsesramme i sitt lederskap

n OPPTUR går over to år, og består av en introduksjonssamling, fire ukesamlinger og en avslutningssamling. Mellom samlingene skal deltakerne gjennom-føre egenaktiviteter

n OPPSTART er som-meren 2010

Toppledere på opptur

En tilbake til naturen-tanke danner grunnlaget for det nye programmet, kalt OPPTUR. Her skal naturopplevelser og lederutvikling kombineres, og gi programdeltakerne mulighet til refleksjon, utfordringer, mestring og filoso-fering.

– Ingen har gjort det før på denne måten! Et varig program for ledere med naturen som 90 prosent av rammebetingelsene. Stikkordene er langsomhet, ro og refleksjon kombinert med hardt faglig arbeid, skisserer administrerende direktør Kåre Geir Lio i NNL.

annerledes programOPPTUR arrangeres over to kalenderår, med oppstart i juni 2010. Sju til ni ledere settes sammen i lag, og gjen-nomfører en introduksjonssamling, fire ukesamlinger og en avslutningssamling i lag med veileder. Uketurene foregår til fots, en på ski, en med kajakk og en samling i naturen i et fremmed land.

– destinasjonen for disse turene blir hovedsakelig rundt om i Norge, og det er nok av natur å velge mellom. OPPTUR egner seg for tidligere HP-deltakere, og kan gjennomføres enten for hele grupper som gjennomførte HP sammen, deler av gamle grupper eller man kan sette opp helt nye grupper. Vi ønsker at programmet skal være en annerledes og opplevelsesbasert læringsarena. dette er først og fremst et lederprogram og ikke et tre-ningsopplegg, og krever ikke mer enn gjennomsnittlige fysiske forutsetninger, poengterer Lio.

Spenning og utfordringHver samling starter med faglig aktivitet og praktisk for-beredelse, og avsluttes med oppsummering og reflek-sjon. Gjennom metodiske tilnærminger vil erfaringene og opplevelsene bli satt i en lederfaglig sammenheng. Mellom samlingene skal den enkelte deltaker gjennom-føre nyttige egenaktiviteter, hvor man kan jobbe med enten ett større eller flere mindre prosjekter.

– deltakerne skal bli flinkere til å takle det ukjente – og det uventa, og det blir både spenning og utfordringer i stort monn. Man skal ut av en hektisk hverdag, inn i naturen og det stoiske og filosofiske. Målet er at lederne skal tenke mer langsiktig og helhetlig, sier Lio.

Hvem blir de første?I løpet av samlingene kan nye nettverk etableres, eller eksisterende nettverk kan utvikles og styrkes. Symbio-sen mellom friluftsaktiviteter og fag skaper et utvidet perspektiv på ledelse, hvor både individet, forholdet til laget, virksomheten og samfunnet blir belyst og satt på prøve.

– NNL har brukt en seks-sju år på å utvikle dette pro-grammet, og vi ser for oss at to eller tre grupper a ni personer er evig nok. Så blir det spennende å se hvem som vil bli de første til å gjennomføre dette, sier Lio, og oppfordrer med det at de som er nysgjerrige på et annerledes program for lederutvikling tar kontakt.

oPPtur er et spesialdesignet topplederprogram som skal gi både fysiske og mentale utfordringer med naturen som ramme.

teK

st: S

VERR

E BO

TTEN

VAN

N F

oto

: NN

L

Faglig påFyll / 23

Det er først og fremst

et lederprogram og

ikke et treningsopp-

legg, og krever ikke

mer enn gjennom-

snittlige fysiske

forutsetninger.

Guttorm Fløistad støver ikke ned i sin rikholdige boksamling, men han har hatt god nytte av den klassiske lærdommen.

24 / porTreTT


porTreTT / 25


husfilosofenguttorm Fløistad tilhører gruppen filosofer som retter blikket like mye fremover som bakover. Hans tanker rundt verdibasert ledelse er i høyeste grad fremtidsrettet.

KorTeFaKTa

porTreTT / 2726 / porTreTT


teKst: THOMAS SCHANCHE

Foto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

Evnen til å tenke fremover samtidig som han tar med seg erfaringer fra fortiden, er en av grunnene til at 79 år gamle Fløistad fortsatt er en ettertraktet foredragshol-der. Kennings ledelsesteorier med rene produksjonsmål som benchmark for suksess, er metoder han gjerne ser på historiens skraphaug. Men at Fløistad trekker frem lederegenskaper hos den pietistiske legpredikanten Hans Nielsen Hauge til etterfølgelse for dagens ledere, er mer overraskende.

– Andakt og samtale. Haugianernes suksess mener jeg kom som en følge av god kommunikasjon. Prestene i den Norske Kirke snakket ned til menigheten, mens haugianerne snakket til forsamlingen. Plikt og lydighet som var haugianernes motto, er beslektet med motiva-sjon og samarbeid. For å oppnå pliktfølelse og lydighet i en organisasjon, er det avgjørende at medlemmene er motiverte og evner å samarbeide.

motivasjonEtter Hertzbergs motivasjonsfaktorer kommer grådige lederlønninger og gylne fallskjermer helt på bunnen blant ansatte, i følge Fløistad. det samme gjør tradisjo-nen i enkelte bedrifter der ledere og ansatte spiser hver for seg.

– For å kunne realisere seg selv i en organisasjon, må man gjøre det sammen med andre. Relasjoner krever tid. den tiden må man ta.

Han mener det ikke er så mye som skal til, selv i organi-sasjoner med høyt tempo og lange dager. Fløistad peker på enkle små grep som dessverre ikke er en selvfølge overalt.

– Ta en kaffepause sammen! Spør hvordan folk har det. Spør om det er noe du kan gjøre for dem.

Han trekker frem Bjarne Gravdal, tidligere direktør ved Raufoss Industrier, som en leder som kunne motivere ansatte med enkle midler gjennom «Management by walking around».– Bjarne Gravdal tok seg hver dag tid til å gå rundt og snakke med ansatte. Han brukte ikke nødvendigvis mye tid, og snakket kanskje bare med to-tre hver dag, men de ansatte følte seg sett. de fikk luftet sine utfordringer. Varslere var overflødige og Gravdal fikk detaljert innsikt i organisasjonen.

Fløistad legger til at Gravdals etterfølger bosatte seg på Nesodden, holdt seg for seg selv og tenkte mest på penger. Han forsvant fra stillingen etter gan-ske kort tid.

KommunikasjonFløistad er kjent som en utmerket kommunikator. Han tilskriver deler av evnene fra studietiden i Berlin, der han jevnlig frekventerte byens teaterscener.

– Ved å lese og studere drama kan man lære seg å unngå dødpunkter i en samtale. den treningen har kom-met meg til gode. Gode samtaler koster og krever disi-plin. Men gjennom impulser fra drama, har jeg lært meg å fornye og forlenge en samtale, forteller Fløistad.

drama og teater har også hjulpet han som foredrags-holder.

– Rent konkret så slipper jeg å bruke manus på grunn av min dramatrening. dessuten har jeg lært å unngå å være kjedelig, humrer Fløistad.

Kjedelig som foreleser har han aldri blitt beskyldt for være. En gang troppet han opp til forelesning på

Han mener alle bør holde seg i form.– For å kunne gi noe til andre, er det avgjørende å

ha overskudd. Overskudd får man av fysisk trening. Sykdom og dårlig form påvirker ikke bare en selv, men også omgivelsene.

Fløistad mener gode treningsvaner må etableres tidlig.

– Barn og unge er for stillesittende i dag. det vil kunne sette dem tilbake resten av livet. Etter min mening bør skolene innføre en time med fysisk trening hver dag.

verdikommisjonenNår statsminister Bondevik skulle sette sin kongstanke om en verdikommisjon ut i livet, var det naturlig for ham å kontakte Fløistad, som hadde tung ballast innenfor temaet.

– Jeg synes ideen om en verdikommisjon var utmer-ket, men prosessen var skuffende og resultatet vir-kningsløst.

Han skrev grunnlagsdokumentet for verdikommisjo-nen, men ble straks møtt med kritikk fra andre komité-medlemmer.

– Jeg fikk høre at dokumentet var for normativt. Men det var min hensikt å skrive et normativt dokument. det lå jo i mandatet! Normativt, der vi beskriver hvordan det skal bli i fremtiden. Normativt, der jeg begynte med familie og hjem.

Fløistad følte at mange komitémedlemmer falt til-bake på gamle kjepphester og at kommunikasjonen var for dårlig.

Han fikk skrive sin egen innstilling etter arbeidet i verdikommisjonen, mot at han signerte kommisjonens innstilling.

– Innstillingen fra verdikommisjonen gikk folk hus forbi. Oppgavene til kommisjonen ble ikke besvart, konkluderer Fløistad.

verdibasert ledelseFløistad liker bedre å snakke om organisasjoner som driver etter prinsippet om verdibasert ledelse. Organi-

KorTeFaKTa

CV

Guttorm Fløistad

n Født 5. desember 1930, i Arendal.

n Infanteriets befalsskole 1950-51.

n Matematikk- og fysikklinjen ved Krigsskolen 1952-54.

n Som offiser var han nestkom-manderende i kompani og adju-tant i 2. bataljon i Skjold i Troms. det fortelles at han tok med seg sine rekrutter i teateret og leste Spinoza for dem på frivakten.

n Freie Universität Berlin 1956-58 og gikk inn i filosofien på heltid.

n Magistergrad i filosofi ved Universitetet i Oslo 1963.

n Studerte videre ved King’s College, University of London, hvor han 1967 fikk Ph.d.-graden på avhandlingen «The problem of understanding in Spinoza’s Ethics».

n Vitenskapelig assistent for Arne Næss ved Universitetet i Oslo 1962-64.

n Forskningsstipendiat ved British Council 1964-65 og univer-sitetsstipendiat i Oslo 1966-71.

n I årene 1972-75 var han dosent i filosofi ved Universitetet i Oslo, og 1975-97 var han professor i idéhistorie samme sted.

n 1997- Professor emeritus og foredragsholder. Husfilosof ved NNL. Medlem av det internasjo-nale filosofi Instituttet i Paris.

Verker

n Zum Problem des Verstehens. Ein Versuch über Wittgenstein und Heidegger, magister avhand-ling. UiO, 1963.

n B. de Spinoza: Etikk i utvalg, oversatt fra latin med forord, en innføring i Spinozas filosofi, kom-mentar og biografisk skisse, 1967.

n The problem of understanding in Spinoza’s Ethics, Ph.d. avhand-ling, London 1967.

n Heidegger. En innføring i hans filosofi, 1968.

n Peter Wessel Zapffe. Utvalg og innledning av G. Fløistad, 1969.

n Kritiske forståelsesformer. Et essay om filosofi og samfunn, 1969.

n Contemporary philosophy. A new survey, 10 bind, dordrecht 1981.

n Filosofi og vitenskap fra renes-sansen til vår egen tid, 1983.

n Gamle bøker og bokbind, 1987.

n Utfordringer, artikkelsamling, opprinnelig forelesninger holdt ved Institutt for idéhistorie, UiO 1979–86; Fløistad er forfatter av 1. bind og redaktør for 2. bind 1988.

n Peter Wessel Zapffe. En intro-duksjon, 1989.

n Om å kunne mer enn man kan. Ledelse, verdiformidling og kunn-skapskrav i skolen, 1996.

n Kunsten å omgås hverandre. En bok om ledelse, bedriftskultur og etikk, 1991 (2. utg. 1998).

n Visjoner for Norge, Øystein dale er medforfatter, 2004.

Gode sam-

taler koster

og krever

disiplin.

Det hjelper

ikke å snakke

om verdibasert

ledelse. Utfor-

dringen er å

gjøre arbeidet

forpliktende.

For å kunne realisere seg selv

i en organisasjon, må man

gjøre det sammen med andre.

Relasjoner krever tid. Den tiden

må man ta.

Enkelte ledere klarte ikke å styre

grådigheten når resultatene

var gode. De følte seg spesielle.

De glemte perspektivene.

Guttorm Fløistad mener bedrifter alltid har et forbedringspoten-sial. Om så på den sosiale siden.

Ledere bør fremstå som moralske forbilder i følge Guttorm Fløistad: Etikk er ikke et kunnskapsproblem, men et prosess-problem.

Universitetet i Oslo med to kofferter fulle av hjemme-bakte boller.

– Studentene ble sannsynligvis litt satt ut av det opptrinnet. Forhåpentligvis ble de rykket ut av tanker om egne problemer, og mer mottakelige for temaet på forelesningen.

Fysisk fostringFløistad er omgitt av enorme mengder bøker som han lidenskapelig har samlet i en årrekke, enten han er hjemme på Vettakollen, i sommerhuset i Arendal eller på hytta på Hamarøy. Men han er ikke en professor eme-ritus som støver ned blant bøkene. Han er lett i steget og i utmerket fysisk form. Hver dag starter med 40 minutters egentrening med romaskin, treningsmatte og trampo-line. Trampolinen skaffet han seg for øvrig før det ble populært blant ungene.

Så ofte som mulig bestiger han toppen av Vettakollen. Som tindebestiger lever han ikke helt opp til filosofene Peter Wessel Zapffe og Arne Næss. Men som assistent for Arne Næss på begynnelsen av 60-tallet, fikk han kjørt seg i fjellene.

– Hytta til Arne Næss ligger 700 høydemeter fra utgangsstedet. Jeg gikk bak med all oppakningen, mens Arne gikk foran og leste sanskrit (gammelindisk littera-turspråk red. anm.). Jeg fikk virkelig betalt for mine to år med jevnlige utmarsjer fra Maukstadmoen leir i Indre Troms, legger Fløistad lakonisk til.

sasjoner som tror på sitt på sitt objekt og det de selger. Organisasjoner som evner å skape trygge felleskap. Som ser det å være skapende som en plikt.

– det hjelper ikke å snakke om verdibasert ledelse. Utfordringen er å gjøre arbeidet forpliktende, fastslår Fløistad.

Fløistad har blitt inspirert av mange bedriftsledere på sine reiser med NNL. Blant annet serverte den kvin-nelige kulturministeren i Oman gullkornet: «Vår stør-ste utfordring er å hundre at industrien tar farvel med kulturen».

– Jeg vil også gjerne trekke frem et besøk jeg gjorde hos Hydro i Harstad. En gang i uken fikk en ansatt kåsere over et selvvalgt tema. da jeg var på besøk snakket en sekretær om likeverd og respekt. Og hun sa det så godt! Etter en slik seanse er det ingen i rommet som noensinne vil gå bak hennes rygg, kommenterer han.

– På samme måte føler jeg NNL har skapt et slikt fel-leskap. Ikke bare gjennom å unngå fallgruvene ledere kan gå i, men gjennom samarbeid og ikke minst kom-munikasjon.

Fløistad håper ledere har lært av finanskrisen.– Enkelte ledere klarte ikke å styre grådigheten når

resultatene var gode. de følte seg spesielle. de glemte perspektivene. En bedrift er ikke et øyeblikksbilde, den skal vare i gode og dårlige tider. de glemte at de også er ansatte. Ansatt av styret for å utvikle seg selv og bedriften sammen for et bedre og rikere felleskap, slutter han.

– Verdibasert ledelse er altså ikke en metode for å hånd-tere et øyeblikksbilde. det er en langsiktig prosess.

bøkerI disse spaltene kan du finne gode forslag til bøker som gir deg god, faglig «etterutdanning»

28 / Faglig påFyll

Fot

o:

FOTO

GRA

F SE

Nd

ERU

d, V

OSS


Faglig påFyll/ 29

DesignSkreddersøm

KvalitetVår TOTALKVALITET

er en sikkerhet for deg, og en ledestjerne for oss.

www.bbias.no tlf. 47 88 00 02

Alt innen bygg og innredning

• EinarAadland:Dentruverdigeleiaren,ISBN82-521-6164-2

l Kreativitet og intuisjon• JohnKao:Kreativitetpåarbeidsplassen,ISBN82-590-

1608-7• LarsKlemsdal:Denintuitiveorganisasjonen,ISBN

-13: 978-82-05-36192-9l Ledelsesfilosofi og etikk

• PeterKoesterbaum:Filosofiinærimgslivet,ISBN82-02-10844-6

• OleFoghKirkeby:Ledelsesfilosofi–Etradikaltnor-mativt perspektiv, ISBN 87-593-0682-3

• ØyvindKvalnes:Segorillaen–Etikkforarbeidslivet,ISBN-13: 978-82-15-00952-0

l team og gruppeutvikling• R.MeridithBelbin:Ledelsesgrupper–Betingelserfor

sucess eller fiasko, ISBN 87-989052-2-8• RosJay:Nårteameterbest.Altdutrengeråviteom

vellykket teamarbeid, ISBN 82-590-1607-9• HarryB.Berntsen:Teamtreningipraksis,ISBN82-00-

22615-8l Kommunikasjon og samhandling

• RogerAiles:Duerbudskapet,ISBN82-02-11727-5• CarlErikGrenness:Kommunikasjoniorganisasjoner,

ISBN 82-7935-004-7• KeldJensen:Effektivkommunikasjon–oppnåtrover-

dighet og gjennomslagskraft, ISBN 82-496-0574-8l Nettverk og nettverksbygging

• KlausKjøller:Netværkpågodtogondt,ISBN87-21-02323-9

• ArildLillebø:Byggdittpersonligenettverk,ISBN82-590-2322-9

l Personlighetsteori og personlig utvikling• EdvardBorbye:Hvorforerdusåannerledes?Jungs

typologi i teori og praksis, ISBN 87-87606-01-1• NilsMagnarGrendstad:Hvastyrerminadferd–litt

hverdagspsykologi, ISBN 82-7056-0324• NathanielBranden:Selvaktelse–nøkkelentiletbedre

liv, ISBN 82-02-11742-9• ArneNæss:Livsfilosofi–Etpersonligbidragtilfølelser

og fornuft, ISBN 82-00-12832-6l Økologi og bærekraftig utvikling

• DagAndersen:Det5.Trinn–Veientiletnyttsamfunn,ISBN 82-996657-0-1

• GuttormFløistad,ØysteinDahleogHenrikB.Tschu-di: Visjoner for Norge – Fra uro til mening, ISBN 82-996657-3-6

• PerIngvarHaukeland:Dypglede–MedArneNæssinn i dypøkologien, ISBN978-82-92773-17-8

Peter Beyer

værdibaseret ledelse – Den ældste vin på den nyeste flaskeForlaget thomsen

denne bok gir en god og nøktern innføring i verdibasert ledelse. den gir også mange råd og tips til hvordan man kan inn-føre denne ledelsestenkningen i bedrifter og organisasjoner. Alle ansatte i NNL var sammen med Beyer på et 2-dagers seminar i august i år. det var lærerikt og vi kan derfor trygt anbefale denne bok. Forfatteren «Walks the talk».

sTØTTeliTTeraTUr Til hoVedprogrammeTI løpet av Hovedprogrammet får deltakerne utdelt noen bøker som anbefales lest. Bøkene er ofte valgt for å utdype tema som tas opp av gjesteforelesere og programlederne på programmet. det kan være rene fagbøker, men også skjønnlitteratur og inspirasjonsbøker. I den enorme mengde av faglitteratur som utgis hvert år prøver NNL å finne bøker som for det første er aktuelle og gode, og for det andre passer inn i Hovedprogrammets profil og idégrunnlag.

Bøker skrevet av forskere og universitetsfolk blir ofte av utøvende ledere karakterisert som for teoretiske, vir-kelighetsfjerne og ubrukelige i «det praktiske liv». Men man kan ikke forvente at forskere skal gi oppskrifter på metoder og ledelsesteknikker. det forskerne ofte påvi-ser er viktige sammenhenger og konsekvenser av ulike måter å organisere, administrere og lede bedrifter og organisasjoner. Ledernes utfordring er å se hvordan de ut fra disse funnene kan bidra til ønskelige endringer i ledelses- og organisasjonsformer. denne transformasjon av forskningsresultater til handling (fra begrep til grep!) er det i hovedsak lederne og deres medarbeidere som må stå for. Oppfordringen blir derfor at ledere ikke må unngå å åpne ”teoretiske” bøker. Man behøver jo ikke å lese de mest utilgjengelige delene. Historien viser i alle fall at det har kommer mye nyttig og revolusjonerende kunnskap fra «elfenbenstårnene».

En helt annen sak er at man aldri vet hvor man kan komme over viten og innsikt som man i en gitt situa-sjon kanskje trenger aller mest. det kan også ligge langt utenfor de steder man normalt søker etter informasjon og kunnskap. Er man for målrettet i sin søken, snevrer man inn mulighetene for å gjøre nyttige oppdagelser. Og det er ikke det nye og moderne som mest matnyttig. I antikvariatene finnes veldig mye interessant – og ofte til en rimelig penge.

Her er en liste over litteratur som utdyper noen av de mest sentrale tema på Hovedprogrammet. I tillegg presenteres 5 relativt nye bøker innenfor temaet verdi-basert ledelse.l Ledelse generelt

• KjellGrønhaug,OddHellesøy,GeirKaufmann:Ledelsei teori og praksis, ISBN 82-7674-507-5

• AndersSkogstadogStåleEinarsen:Ledelsepågodtog vondt – Effektivitet og trivsel, ISBN 82-7674-738-8

• GeirogAstridKaufmann:Psykologiiorganisasjonog ledelse, ISBN 82-7674-863-5

l Verdibasert ledelse• GuttormFløistad:Omåkunnemerennmankan,

ISBN 82-7634-064-4• GuttormFløistad:Kunstenåomgåshverandre,ISBN

82-05-18981-1

Dag Andersen (red)

Neste generasjons demokrati - 100års måleneFlux Forlag

«La deg lede av dem som søker sannheten, men hold deg langt unna dem som hevder at de har funnet den». Slik innledes denne bok. Ut fra konkrete undersøkel-ser påvises det at det er et flertall i folket som ønsker å legge om samfunnets hovedretning fra å øke den materielle levestan-dard til å øke livsgleden og livskvaliteten, samtidig som det materiell grunnlaget gjøres stabilt og bærekraftig. Professor Ove d. Jakobsen ved Handelshøyskolen i Bodø er bidragsyter med et inter-essant og tankevekkende kapittel om kretsløpsøkonomi som går rett inn i kjernen av verdibasert ledelse. Jeg mener at dette er en bok som ledere må lese!

Jan Vincents Johannessen

Kunsten å leveAschehoug

denne boken, som kom ut i 1993, foreligger nå i en revidert og utvidet utgave. det er en praktbok rent utstyrsmessig med blant annet bilder av Jakob Weidemann. Boken er en samling av visdomsord, anektoter og «oppskrifter» på det gode liv. En del kan nok sies å være banalt, men det banale overlever gjerne fordi det er basalt. det er en flott bok å bla i – å lese litt her og der – og la blikket hvile på bildene, diktene og visdomsordene.

Steinar Bjartveit og Kjetil Eikeset

makt og verdighet – perspektiver på ledelseCappelen akademisk forlag

Bokas innhold befinner seg i skjæringspunket mellom ledel-se, filosofi og psykologi. Innen ledelse er det noen temaer som stadig vender tilbake og som har røtter langt inn i fortiden. I denne boken går man tilbake til renessansen i Firenze. Byen var et kreativt kraftsenter og mye av grunnlaget for dagens økono-miske modeller, ledelsestenk-ning og forretningsutvikling fikk et kraftig oppsving her. det er de tidløse sider ved ledelse og forretningsdrift som belyses i denne boken. Boken er for øvrig vakker – med flotte bilder og smakfull layout.

Paul Otto Brunstad

Klokt lederskap – mel-lom dyder og døds-synderGyldendal Akademisk

«En god leder vil være et klokt menneske, et godt menneske vil være en klok leder». I denne boken går Brunstad bak hon-nørordene som brukes som «kjer-neverdier» i de fleste bedrifter av i dag. Med utgangspunkt i de klassiske dyder som for eksempel klokskap, rettferdighet, måte-hold og mot går han tilbake til ordenes opprinnelige innhold og anvendelse. Han får på en fin måte fram at praktisering av de gamle dyder under vår tids rammebetingelser nærmest med nødvendighet fører til klokskap og dermed god verdibasert ledelse.

Vår fagbokanmelder er Vebjørn Fagernes, kjent for de fleste som veileder og nestor i NNL og selv den lykkelige innehaver av ei betydelig boksamling. Vebjørn arbeider for at ledere skal forstå verdien av kultur – i utvidet forstand – for å kunne samhandle med andre mennesker. – En leder må kunne kommunisere omkring faglige begreper, derfor må man lese faglitteratur! Det er dessuten veldig mye lederfilosofi å hente i både Ibsen og Hamsun, mener Vebjørn.


30 / KoNTaKTiNFormasjoN aNNoNser / 31

ansatte NNL

Kåre geir LioAdm.direktørTlf: 75 58 81 88 / 913 99 [email protected]

Barbro HolandAdm/økn.lederTlf: 75 58 81 82 / 901 32 [email protected]

Stein m. markussenProgramlederTlf: 75 58 81 85 / 957 55 [email protected]

Kurt Sverre KnudtsenMarkedsansvarlig/programlederTlf: 75 58 81 80 / 901 65 [email protected]

anne marie thowsenAdm. medarbeiderTlf: 75 58 81 86 / 482 63 [email protected]

rune madlandProgramlederTlf: 75 58 81 83 / 992 54 [email protected]

vebjørn FagernesUtviklingslederTlf: 57 66 89 80 / 905 24 [email protected]

trine SkarpnesProgramlederTlf. 22 23 75 27 / 928 33 [email protected]

marianne Følvik antonsenAdm.leder Tlf. 75 58 81 80 / 922 14 [email protected]

Frode mikaelsenProgramlederTlf: 75 54 90 01 / 907 35 [email protected]

Frank EgelandProgramleder Tlf. 402 21 [email protected]

olaf HavdalProgramleder Tlf. 977 64 [email protected]

Fot

o: B

JØRN

ERI

K RY

GG

LU

Nd

E / F

OTO

GRA

F SE

Nd

ERU

d, V

OSS

Tjeldberget 7, 8012 Bodø - Tlf: 75 58 81 80 Liv grendstad rousseauProgramlederTlf. 48 14 35 [email protected]

13. 14. 20. 21. 27. 28. nov, 11. 12. 18. 19. des.

For bestilling kontakt Gry på tlf: 77 66 64 65 eller Kine på tlf: 77 66 64 80 eller send en mail til [email protected]

www.rica.no | www.derdetskjer.no

JULEBORD SHOW OG DANS

Frank Arne fra Honningsvågrevyen finner opp

jula! Med fullt orkester, kanon dansere og fes-

tlige førjulsgjester garanteres en eventyrlig

julereise!

Elleville påfunn, uhemmet moro og hysteriske latter-kuler iblandet masse musikk og en deilig dose glamour er noen stikkord for denne ferske juleoppfinnelsen! Gjør opplevelsen komplett med deilig julebuffé og dans. For når latteren sitter løst, sitter snippen enda løsere!

Velkommen til Tromsøs artigste julefest!

Vi har to forestillinger og to bordsettinger hver dato.

Etter en stemningsfull førjulsfeiring i flotte

omgivelser tar du heisen rett opp til en

nyoppredd seng på et av våre 180 rom.

Hotellet ligger sentralt til i sentrum av Tromsø.

Unikt beliggende på kaikanten strekker hotellet

seg utover i Tromsøsundet med flott utsikt over

havneområdet, Ishavskatedralen og Tromsdalen.

Start dagen derpå i vår frokostsal til en opp-

dekning kåret til Norges 3. beste frokost i 2009.

En deilig stemning og en smakfull opplevelse.

Velkommen!

Et tunnelprosjekt i verdensklasse

vizuelli.no

- LNS, i samarbeid med Leighton Contractors (Asia) Ltd., er tildelt kontrakt for bygging av kloakkoverføringstunnel i Hong Kong- Prosjektet er en del av Hong Kong Government’s Harbour Area Treatment Scheme (HATS)- Havnebassenget i Hong Kong vil bli blant de reneste i verden når prosjektet er fullført www.lns.no


Returadresse:

Nordnorsk Lederutvikling

Tjeldberget 7, 8012 Bodø

K U N D e M A G A s i N

B

Hovedprogrammet

“Ikke bare si det – gjør det!”

Vi nærmer oss 1000 toppledere som har gjennomført programmet i regi av NNL.

Søknadsskjema og mer informasjon finner du på www.nnl.noTlf 75 58 81 80 eller [email protected]

Hovedprogram

met

– Lyst på faglig fordypning ?

– Ønske om personlig utvikling ?

– Interessert i å utvikle ditt nettverk ?

– Vil du lære og vil du oppleve ?

Foto

: te

rje r

akk

e/

No

rdic

Life

nettnå 2009 - utgave 2

Documents