1/17/2011

1

Sjangere på Internett

Nettsider som sjanger

Seksjon for digital kompetanse

Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier, Høgskolen

i Oslo

louise.mifsud@lui.hio.no

Forelesningen er utviklet av materiale fra Fred-Arne Ødegård og Vibeke Bjarnø

A09 – våren 2011

Hvorfor denne forelesningen?

� Dere bruker internett

� Dere har selv laget nettsider (eller skal lage)

� Dere trenger å gå litt under overflaten for å forstå nettets egenart

� Internett er mer og mer sentralt som læremiddel og vi må lære oss å vurdere kvalitet

� Vi trenger å bevisstgjøres på kildekritikk

2

Digital kompetanse?“Literacy continues to change as the means of communication changes” (Postman

1971)

� Bjarnø m. fl. foreslår at digital kompetanse innebærer å kunnebruke digitale verktøy og ha en tilstrekkelig forståelse avteknologien til å unne fungere i og påvirke samfunnet (s. 18)

� Er digital kompetanse det samme for elever og for lærere?� Blir definisjonen av “kompetanse” eller nødvendig kompetanse endret

i takt med inntog av ny teknologi?� Teknologisk determinisme?

� Buckingham (2009): “a neglect of basic educational issues, not only about how we teach with technology, but also about what children need to know about it.”

3

Digital kompetanse (2)

� IKT har blitt en viktig del av skolens virksomhet ved at grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er integrert i alle fag. Skolen må møte to sentrale utfordringer for at IKT skal bidra til en styrking av skolens relevans. For det første må skolen møte elevene og deres fortrolighet med digitale medier på en slik måte at den bygger bro til barnas liv, der de første digitale ferdigheter tilegnes i stadig lavere alder. For det andre må skolen forholde seg til barn og unges nettbruk og utviklingen av identitet og sosial kompetanse gjennom nettsamfunn og lignende.

� …

Program for digital kompetanse

St. Meld 44 (2008-2009)

4

Internett� Hva Internett?

� Hva er nettsider?

� Hvordan fungerernettet?

� Hva er godt og dårlig(eller se her)?

� Hvordan kan vi forstå litt av dynamikken i utviklingen av Internett?

Kunne utnytte Internetts muligheter i læring, og spesielt hyperstrukturer (Ex)5

360#3

UCSBPDP10

940

#2SRI

#4UTAH

#1UCLA

Sigma7

The Original ARPANET

Dec 1969

6

1/17/2011

2

First Three-Network Test of Internet

November 22, 19777

Internet 1999

8

Internett...

� Hva gjør vi på nett?

� Finne informasjon

� Tjenester (bank)

� Kommunikasjon – chatting, mail, blogg, forum,

� Lagring og deling av informasjon

9

Internett og WWW...

� Internett og “WWW” (World Wide Web eller “verdensveven”) er relaterte men ikke det samme.

�Hva finner vi på Internett?

10

Hva finner vi på Internett? Bl. a. ...

11

Hva er disse “sidene”? Hva slags sjangre ser vi?

Sammensatte tekster

� Konvergens:� Teksttyper og uttryksformer som tidligere har vært

adskilt, i den analoge verden, møtes

� LK06:

� Sammensatte tekster både digitale tekster, analoge tekster of fremføringer av ulike slag

� Skal elevene være rustet til morgendagens samfunn må de kunne beherske bildeuttrykk, lyd og verbal fremføring (Liestøl m. fl.)

12

1/17/2011

3

Genre (sjangre)� Enhver tekst ligner på en tidlere tekst, som igjen ligner på en tekst,

og så videre. � All kommunikasjon må ta utgangspunkt i et kjent språk og sjangre (Fagerjord

2008)

� Tekster som deler fellestrekk danner grupper, de kaller vi genrereller sjangre (Liestøl m. fl 2009).� Sjangre er som familie: alle ligner hverandre men deler ikke nødvendigvis

samme kjernetrekkene(Wittgenstein1997):� Sjangre endrer seg også over tid. Nye sjangre oppstår, utvikler seg og blir

kanskje overflødige� Det tar tid å se mulighetene: hva som er blitt enklere, vanskeligere, i hvilke

kontekster... (Fagerjord 2008)

� Viktig å bevisstgjøre hovedaktørene i skolen – lærerne og eleveneom den digitale utviklingen som fremdeles er i sin spede barndom

13

Kan en sjanger endre seg?

� Skriveteknologien…

� “Writing, Plato has Socrates say in the Phaedrus, is inhuman, pretending to establish outside the mind what in reality can only be in the mind. It is a thing, a manufactured product.”

� “Secondly, Plato’s Socrates urges (247-7), writing destroys memory. Those who use writing will become forgetful, relying upon an external resource for what they lack in internal resources. Writing weans the mind” (Ong 1988, min kursivering).

14

Sjangre (i)

� Alle kunstarter forsøkes forstått gjennom sjangerinndelinger

� Musikk

� Maleri/bildende kunst

� Litteratur

� Sjangre handler om å dele inn/kategorisere

Handler både om:•Innhold, situasjon, form •Forventninger – vi møter bestemte sjangere med bestemte forventninger

15

Sjangre (ii)

� Eksempel – litteratur� Sakprosa/fakta – fiksjon� Fiksjon:

� Drama, fortelling (roman, novelle, eventyr), lyrikk

� Sakprosa� Artikkel, referat, rapport,

avhandling, forelesning, intervju, notis, manual , bruksanvisning

� I grenseland� Essay, nekrolog, dagbok,

reiseskildring, reklametekst

http://www.vatican.va/phome_en.htm

16

Skrift som bilde

� Calligrammes (tidlig 1900)

17

Sjangre (iii)

� Wikipedia:� Genre is originally a French word meaning "kind",

"sort" or "type".� In general there are three types of genre:� Those of setting, such as westerns or science

fiction; � Those of mood, such as comedy or horror; � Those of format, such as musicals or non-fiction. � Genres are often divided into sub-genres. In

literature, for instance, can be organized according to the "poetic genres" and the "prose genres". Poetry might be subdivided into epic, lyric, and dramatic, while prose might be subdivided into fiction and non-fiction. Further subdivisions of dramatic poetry, for instance, might include comedy, tragedy, melodrama, and so forth. This parsing into subgenres can continue: "comedy" has its own genres, for example, including farce, comedy of manners, burlesque, and satire.

18

1/17/2011

4

Sjangre (iv)

� Hver sjanger har sine bestemte kjennetegn. Eksempelvis:

� Oppsettet

� Dominerende språkfunsjon

� Stil

� Virkemilder

� ...

19

En skisse til oversikt over nettsjangre

� Nettsteder� Portaler

� e-post� Nyhetsgrupper og konferanser� Aviser

� Startsider� Leksika/oppslagsverker� Søkemotorer (og denne)

� Chat� Blogs (eller Wired)� Fagstoff

� Utdanning og læring på nett� Litteratur og fortellinger på nett (se også

her)� Nettspill� Fildeling/Peer-to-peer/BitTorrent

� …

20

Leksika og oppslagsverker

� Kampen om norsk leksikon på nett

� Aftenposten 11. mars

� Aftenposten 26. mars

� Encyclopedia Britannica (www.britannica.com)

� Fenomentet Wikipedia (www.wikipedia.com)

21

Om nettsteder og portaler

� Det klassiske informasjonsstedet

� Home Page (Wikipedia): The site an internet browser first visits when opened

� Portal (Wikipedia): Portals typically provide personalized capabilities to their visitors.

22

Om e-post

� Vår tids korrespondanse?

� De fleste av oss skriver færre tradisjonelle brev, men vi skriver epost – eller hva?

� Hvordan skriver vi e-post

� Hvem skriver e-post

� Fenomenet SPAM

� Moderne e-post-problemer: Hva får lese hva i din postkasse?

� Foretrekker ungdommen SMS og chat?

Donald Knuth:

I have been a happy man ever since January 1, 1990, when I no longer had an email address. I’d used email since about 1975, and it seems to me that 15 years of email is plenty for one lifetime.

Computing Reviews April 2004

(http://www-cs-faculty.stanford.edu/~knuth/email.html)

23

Om nyhetsgrupper

� Hva er ”news”?

� Verktøy/alternativer for Internett/programmer/Nyhetsgrupper etc

� For eksempel: news.online.no eller nntp-oslo.uninett.no

� En spesiell og ofte glemt verden av nyhetsgrupper

24

1/17/2011

5

Om aviser og nyhetsmedier

� Se for eksempel : http://www.onlinenewspapers.com/ eller www.bbc.co.uk eller www.cnn.com eller http://www.nytimes.com/ eller alle de norske avisene

� Hva betyr denne nettilgangen?

� Papirutgavene får reduserte opplagstall?

� Kommunikasjonen med leserne er ofte overveldende

25

Om startsider

� Se for eksempel www.startsiden.no

� Eller www.milliondollarhomepage.com som et helt nytt fenomen

� Dynamiske startsider, iGoogle

26

Søkemotorer

� Fenomentet Google (www.google.com)

� Hva betyr det å ”google” – fremfor å slå opp/legge inn adresser selv?

� Det norske Fast!

27

Om Chat

� mIRC – chat’ens mor

� MSN – Når Microsoft kom inn

� Og ”alle” aviser har det

28

“Sosiale medier”

� Representerer nye modi for selvpresentasjon, kommentar, kritikk og dialog

� Wiki, blogg, nettverkskanaler...

� Et trek ved denne utviklingen er at det ikke lenger er skriften som råder grunnen alene, men digitalt sammenssatte tekster der teksttypene kombineres på nye og ofte uttrykksfulle måter

Blogs

� Hva er blogging?

� Erik Newth om blogging

30

1/17/2011

6

E-post sendes... IKKE slett!!

32

RLE-prosjekt-A09 wiki

RLE-prosjekt-A09

Wikispaces

� Dere finner wikispaces på adressen:http://rle-prosjekt-a09.wikispaces.com/

� Dette systemet er brukervennlig og enkelt, men har noen begrensninger for gratisbrukere

� Maksimal filstørrelse ved opplastning er 10 MB. Man kan strømme video fra wikispaces når et annet nettsted er host. For eksempel via youtube.com

You Tube

� Eksempel: Lasse Gjertsen

Online spill (i)

� World of Warcraft

� Spilles av nærmere 15 millioner mennesker

� Spillets sikulerte univers konstitueres gjennom 3D representasjon der et bevelig kamera styres i tid og rom av spilleren

� Bilder, skrift og lyd samt filmatiske modi

Nettspill (ii)

Her?

Eller her?

Eller her?

36

1/17/2011

7

HVA SPILLER BARN OG UNGDOM?

Fra http://www.nrk.no/nett-tv/

Fagstoff

38

Utdanning og læring på nett

39

Litteratur og fortellinger på nett

Se her, for eksempel: http://www.nrk.no/magasin/ulyd/5046768.html

40

Dynamikk...

� Bevegelse

...Vurdering

� Hvilke krav vil du stille til en god lærerpresentasjon for elevene, som også er en digitalt sammensatt tekst, for eksempel som innledningen til et prosjektarbeid? (fra Liestøl m. fl (2009))

42

1/17/2011

8

Flerkanalstrategi

� Ikke bare PC:

� Mobilen – Internett er i ferd med å få konkurranse

� TV – behovet for mer stabile driftsomgivelser

Nettkonvergens–ulike nett ”smelter sammen” og kan brukes på tvers

43 44

45 46

47

På vei mot nye bruksmønstre - De nye nettfenomenene

� Blogs (1 ny hvert sekund)

� Wikipedia (1,5 mill artikler)

� Flickr (1 mrd bilder!)

� YouTube (100 mill nedlastinger pr dag, 65000 oppl., solgt for 1, 65 mrd $)

� Facebook

� MySpace (350 000 nye hver dag)

� Second Life (i USA i ferd med å bli sentral læringsarena)

� Mer enn ”gutteroms-IT”

48

1/17/2011

9

Web 2.0 fenomener� www.blogger.com

� http://delicious.com/

� www.digg.com

� www.flickr.com

� www.linkedin.com

� www.Ma.gnolia.com

� www.technorati.com

� Podcast (iTunes)

� RSS

� www.wikispaces.com

49

Nye trekk ved Internett

•Wikinomics (Tapscott/Williams)

•Openness -åpenhet

•Peering -likeverdig samarbeid

•Sharing -delingskultur

•Acting globally -hele verden som perspektiv

50

Er amatørenes inntog ødeleggende for kulturen?

� Bloggerne er blitt en vesentlig politisk kraft

� Wikipedia er en ”trussel” for Encyclopedia Britannica?

� Truer amatør-journalistene de ”virkelige” fagfolkene?

51

De nye nettfenomenene inn i utdanningen

� Decision makers (from politicians to teachers) see the world from a very different perspective to the young people who do not remember life without the instant answers of internet and mobile phones

� It is the decision makers who shape the way digital technologies are used in the system and who set them up to limit their use and role in everyday life

52

� The current young people will reinvent the workplace and the society they live in – networks, collaboration, co-production, participation

� Most people over school age are uncomfortable with the growing presence of digital technologies

� New net phenomena as a destabilising weapon in the armory of youth culture

� We cannot afford to make the mistake of trying to prepare children for today’s jobs

� Focus on the kinds of skills that enable people to thrive in a changing environment and come to terms with and adapt to change in creative ways

53

Change needed in schools:

…they need to find ways to recognise and value the learning that goes on outside the classroom

…they need … develop it so students can recognise and transfer those skills in new situations and contexts.

54

1/17/2011

10

Hva er de viktigste karakteristika ved nettet?

� Hyperstrukturer

� Tilfanget – ”information at your fingertips”

� Personlig publisering – alle kan være leverandører

� Universell tilgang

� Forretningsmodell: Det store ”spleiselaget”

55

Nettsider som sjanger – hvilke signaler?

� Tekst

� Grafisk uttrykk

� Noe mer………..

56

Sjangertrekk i hypertekst

� Hyper = over. Hypersturktur = over-struktur

� ”en struktur som ligger over biter av informasjon, binder den sammen og ordner den på flere forskjellige måter slik at den blir tilgjengelig og forståelig for de som skal bruke den”

Øgrim http://home.hio.no/~leiknyo/hyperlink.html

� Mangelfull info på Wikipedia (NO): http://no.wikipedia.org/wiki/Hypertekst

� Vs. EN:

� http://en.wikipedia.org/wiki/Hypertext

57

DidIKTikk (s. 52, 53, 65)

� Hypertekst knyttes til å skrive for Internett = mange ulike sjangre

� Alt fra blogg til seriøse artikler, Nettprat, E-post

� Sammensatte tekster med bilder, lyd og video gjerne da lenket sammen som en hypertekst

� Hver av ”nettsjangrene” ≠ å skrive på papir

� Muligheter og begrensinger

58

Hypertekst i andre medier (programmer)

� Tidslinje i regneark

� Fordel: Et regneark er i prinsippet uendelig, godt egna til tidslinjer

� Eventyrproduksjon i en tekstbehandler

� Fordel: Tryggere for elever i noen tilfeller, ikke på Internett?

59

Hypertekstfortellinger på nett

� Jenter! En roman som stadig slutter - eller ikke i det hele tatt. http://home.online.no/~tmoen/bok07.htm

� ”Fanfiction”

http://www.fanfiction.net/book/Harry_Potter/

60

1/17/2011

11

Refleksjons- og drøftingsoppgave

� På hvilke måte kan eventyrstafett være en egnet metode for tilpassa opplæring?

� Hvilke verktøy ville du benytta til eventyrstafett, hvordan og hvorfor?

� Fanfiction?

61

Begreper relatert til hypertekst

� Hypertekst = en samling tekstbiter som er knytta sammen med hyperlenker

� Hyperstruktur = en samling informasjon som er knytta sammen med hyperlenker

� Hyperlenke = lenke = peker (= engelsk link) = lenkene som binder sammen bitene i en hyperstruktur

� Hypermedia = hypertekst + multimedia = hyperstruktur

� Multimedia = edb-systemer som inneholder f eks tekst, lyd, bilde, video, animasjon.

62

Om å forstå hyperstrukturer i undervisningen

� Behaviourisme (Skinner) – stimuli og respons

� Konstruktivisme(Piaget) – stimulering og valg

� Sosial konstruktivisme(Vygotsky) – veiledning og valg

Ulike hyperstrukturer – ulike læringssyn?En kan sammenlikne hypermedia med tradisjonelle måter å organisere læring og kunnskaper på.

63

IKT og behavioristiske teorier

• Drill and practice er begreper som Skinner brukte for å beskrive aspekter av programmert læring

• Tidlige brukere av IKT tok i bruk “drill and practice” for å beskrive enkelte typer software som tar en top-down tilnærming (eks. Gangetabell drill med poeng/tidspress etc)

• Brukerene får belønning hvis de får det til og blir påminnet hvis de ikke klarer det (positive og negative forsterkninger)

�

64

Piagets teorier og IKT

� Teknologi som fremmer interaktivitet passer inn med Piagets tankegang (?)

� I motsetning passer ikke teknologi som er drillbasert.

� Studenter kan bruke multimedia til å lære, kommunisere deres forståelse; (peer) læring i grupper (av medelever; aktiv læring og læreren får tilrettelegger rollen

�

65

Læringsprogrammer og synet på læring

66

1/17/2011

12

Hypermedia - Typisk struktur

67

Hypertekst er en ikke - sekvensiell tekst der det er knyttet gitte referanser mellom ulike deler av teksten, dvs. lenker som kan følges. Hypertekst er delt opp i informasjonsenheter/noder, og nodene er knyttet sammen med lenker som peker til andre noder.

Hypertekst har en multilineær og interaktiv mulighet i sin form ved at hyperteksten gir brukeren valg. Eleven har i prinsippet her stor frihet. Kontrollen til hypermedieopplegget ligger i de valgsituasjonene som er tilrettelagt for eleven. Valgmulighetene er bestemt fra teksten, men valgene er frie innenfor disse grensene

Hypermedia - Lineær struktur:

68

En vanlig måte å organisere tekst på er som i en bok. Det er en fast definert rekkefølge i teksten, på den måten at den er organisert i avsnitt, sider og kapitler. Vi begrenser som regel bruken av fotnoter, vi er vant til at teksten er relativt permanent festet til en papirflate, vi kan enkelt streke under og notere i margen.“sideblaing” eller “tunnelopplegg”?

eleven blir styrt fra “side tilEksempel: en lang nettside uten verken interne eller eksterne lenker

Hypermedia - klassisk feedback:

69

Eleven gis valgmuligheter i gjennomgangen av opplegget.I valgsituasjonene velger elevene sidespor for så å komme tilbake til hovedgjennomgangen samme sted som valget ble gjort.Her styres eleven til hele tiden å komme seg gjennom hovedmaterialet, men kan fordype seg i noe annet langs ”veien” til målet. Eksempel kan være at dere utvikler et nettbasert undervisningsopplegg som har et par ”avstikkere”, men som kun er lenket tilbake til hovedløpet.

Hypermedia - LCPP:

70

Ulike valgsituasjoner med en hovedsekvens og sidespor med muligheter til å vende tilbake til hovedsekvensen på et annet sted enn der valget ble gjort.Frihetsgraden er noe større enn i klassisk feedback fordi eleven kan velge bort stoff. Det gis større muligheter til differensierte og individualiserte undervisningsopplegg.I denne situasjonen kan en ikke forvente at elevene har fått med seg alt stoffet som er lagt ut – denne type frihet utfordrer elevene på en helt annen måte – mer kanskje vi kan si ”ansvar for egen læring”.

Design av digitale læringsressurser med hypermedia til undervisning

Grunnleggende spørsmål:

•For hvem lager vi digitale læringsressurser?•Hva skal brukeren oppnå med bruk av nettsidene? •Hvorfor hyperstruktur?•Hvordan benytte den digitale læringsressursen?

71

Frihetsgrader i en hyperstruktur

Hva veier tyngst – stor eller liten frihet?

Bruken/konteksten, målgruppa etc. avgjør

72

1/17/2011

13

Å skrive for nett� Kortfattet

� Mulighet for å ”skanne” teksten

� Del opp i flere sider ved hjelp av hypertekst

� For mer, se Jakob Nielsen (1997): "How Users Read on the Web“ http://www.useit.com/alertbox/9710a.html

� Opphavsrettigheter

� Creative Commons

� Se Gisle Hannemyrs side

� Clara

73

Kvalitetskrav – hva karakteriserer gode nettsteder?

� Kildekritikk� Produsent?

� Oppdatert?

� Forhold til målgruppe

� Universell tilgang

� Skolens rolle i forhold til kvalitetsvurdering og kildekritikk (kan skolen supplere ”gutteromskompetansen”?)

� Poeng: Det er helt avgjørende at det er mulig å vurdere kvaliteten og at leseren vet hvordan kvalitet kan vurderes

74

Kvalitetssjekke nettsider (s. 69 DidIKTikk)

� Er innholdet på sidene troverdig?

� Hvem er forfatter? Kan du nå nettstedets ansvarlige via e-post?

� Hvem står bak nettstedet? Hvorfor er det laget?

� Er nettstedet fritt for reklame?

� Er nettstedet privat eller offentlig?

� Er lenkene relevante ressurssider for elevene?

� Gir lenkene tydelig informasjon om hvor de fører hen?

� Er det mye reklame på sidene elevene kommer til?

� Når ble nettstedet sist oppdatert?

75

Tillit til elektroniske kilder

� Vi har lært oss å ikke stole på alt vi leser på papir

� Vi er ofte skeptiske til innhold på løpesedler vi får i hånden på gaten

� Påstander i reklamefilmer har vi også lært å ‘ta med en klype salt’

� Vi har lært oss å ha mer tillit til noen medier enn til andre. F.eks. aviser, fjernsyn, skolebøker m.m. har høy grad av tillit

� Innhold på Internett er mer likt løpesedler vi får på gaten. Hvem som helst kan publisere på Internett og det er ingen redaksjon som kvalitetssikrer innholdet.

Sjekk nettstedets troverdighet:

� Bruk emnekataloger som utgangspunkt for søket. Undersøk flere kilder

� Når ble nettsiden sist oppdatert?

� Hvem er forfatter (sjekk domenenavn)? Kan man nå nettstedets ansvarlige via e-post?

� Hvem står bak nettstedet? Hvorfor er siden laget? Er siden privat eller offentlig?

� Vurdere adressen/URL via:� Whois-tjenesten for norske nettsteder� Check domain for internasjonale nettsteder

http://www.checkdomain.comhttp://www.whois.org

WHOIS

� Whois-tjenesten for norske nettsteder

� Gå til www.norid.no/domenenavnbaser/whois/

� Skriv inn nettadressen i søkefeltet

� Klikk på Søk

� Eier av nettstedet finner du under Organization Name.

� Klikk på linken ved Legal-c Handle og du får opp navn på juridisk ansvarlig person du kan kontakte.

1/17/2011

14

Dagbladet visste ikke at Kaja var blitt sminket på Westerdahls reklameskole Kildekritikk

• Kildekritikk er vanskelig

• Barn og ungdom har store vanskeligheter med å forstå ironi, har de også vanskeligheter til å forholde seg kritisk til kilder. De tar ofte for gitt at det som står skrevet er sant

• Nettbaserte digitale kilder gjør kritikk enda vanskeligere.

• Er f.eks. wikipedia like troverdig som et leksikon utgitt på er norsk forlag?

• Som voksne kan vi vurdere elektroniske kilder ut fra språkføring, nettadresser, design, m.m. i kombinasjon med våre erfaringer og kunnskaper. Dette er betydelig vanskeligere for barn og ungdom

• Også erfarne journalister og avisredaksjoner kan vurdere feil

Litteratur• Bjarnø, V, Giæver, T, Johannesen, M, Øgrim, L (2008) Didiktikk.

Oslo: Fagbokforlaget

� Fagerjord, A. (2008) Webmedier: Introduskjon til sjangre oguttrykksformer på nettet. Oslo: Universitetsforlaget

� Liestøl, G., Fagerjord, A., Hannemyr, G. (2009) Sammensatte tekster. Oslo: Cappelen

http://sammensattetekster.no/

� Manovich

� Buckingham, D (2009) Youth Media: Democracy Perceptions of new literacieshttp://teachingmedialiteracy.pbworks.com/f/08IYMD.pdf#page=36

81

Litteratur for utdypning og pensum

• Tale - skrift - digital skriftOm digitalisering og språklige funksjoner:

http://www.hb.se/bhs/ith/23-00/me.htm• Når vilkårene for læring endres:

http://www.luna.itu.no/Filer/fil_nar_vilkarene_for_laring.pdf• Tekst og hypertekst- om hvordan mediet preger budskapet

http://www.hum.uit.no/nordlit/7/nesby.html• Leikny Øgrim: Hypertekster, lenker og hyperstrukturer

http://home.hio.no/~leiknyo/hyperlink.html• Ellers se på Hildegunn Otnes – gjort mye på dette – gjør et

søk

82