nla magasin nr 2-2012

Norsk luftambulaNse magasiN Nr. 1 20122 2

Hvor er du?Når minuttene teller, er det viktig å finne deg. Derfor får du som medlem i Norsk Luftambulanse en nødplakat med hyttas nøyaktige posisjon. Da kan alle i familien enkelt fortelle hvor dere er.

FORSKNING

Læreguttens forskning tar verden med storm

DE VIKTIGE MINUTTENE

Vil behandle slag i ambulansen

MEDLEMSFORDELER

Hele familien påførstehjelpskurs

Vi er i den hytta med gress på taket.

Den som ligger rundt skjæret …

2 norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012

Ansvarlig utgiver stiftelsen norsk luftambulanse

Ansvarlig redaktør Åslaug Haga

Redaktør marte [email protected] Redaksjonssekretær erland kroken [email protected]

Design og produksjon teft design asTrykk aller trykk Opplag 420 000ISSN 1503-951X Coverfoto Vidar langeland

Medlemsservicetelefon: 64 90 43 00e-post: [email protected] Luftambulanse alarm- og rådgivningssentral for utlandetalarmtelefon: +47 64 90 99 99

Høyere ambisjoner, takk!

p å vår facebook-side dukket denne meldingen opp i vår: «Takk for alt dere gjorde for meg 16/5 2011... Jeg er May Hilde Grøntoft, 46 år, som fikk hjerneslag og kom tilbake til alle barna mine i juni! Jeg måtte til Rikshospitalet for det var der de kunne

hjelpe meg... Tusen takk skal dere ha for all hjelp! Klem til dere alle sammen!» (Les mer om May Hilde på side 12). Det er enkeltmennesker som May Hilde det handler om når vi snakker om hjerneslag. Det er en mor, en far, en sønn, en datter, en venn bak hvert tall i statistikken. 15 000 mennesker i Norge får hjerneslag hvert år. Alt for få av dem får riktig hjelp tidsnok. Mange dør, og hjerne-slag er den hyppigste årsaken til uførhet. det haster når et menneske rammes av hjerneslag – tid er hjerneceller! Behandlingen bør startes umid-delbart, og effekten av behandlingen avtar dramatisk dersom den ikke startes innen to timer etter at hjer-neslaget rammet. Norske helsemyndigheter baserer seg på at behandlingen må skje inne på en spesialavdeling/

slagpost. Deres målsetting er at 20 prosent av pasienter med blodpropp i hjernen skal få hjelp innen 4,5 timer. Vi mener dette er en alt for lav ambisjon! Det tar tid å nå fram til spesialavdelingen i sykehuset for behandling. Og mens tiden går, vil effekten av blodproppoppløsende behandling avta og faren for komplikasjoner øke. Vi vil ha behandlingen ut til pasienten, slik at behandlingen kan starte innen de viktige to timene. Dermed vil man-ge flere pasienter få blodproppoppløsende behandling, effekten av behandlingen vil være mye større og faren for komplikasjoner lavere.

i dag må hjerneslagpasienten til sykehus og gjen-nom en CT-scanning for at legene skal kunne avgjøre om slaget skyldes en propp i blodåren, eller en blødning. Symptomene er like, men behandlingen helt forskjellig for disse to typene slag. Fra CT-undersøkelsen må pasi-enten ofte videre til en spesialavdeling for behandling. Alt dette tar tid og tilstanden forverres raskt. Norsk Luftambulanse ønsker å flytte behandlingen ut til pasienten. Hvis legehelikopteret kan ta med verktøy for

Åslaug Hagageneralsekretær, Stiftelsen Norsk Luftambulanse

norsk luftambulanse magasin nr. 2 2012 3

Om Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Stiftelsen Norsk Luftambulanse er en ideell medlemsorganisasjon med 720 000 medlemmer, med målsetting å utvikle luftam-bulansetjenesten gjennom forskning, undervisning og utviklingsprosjekter til beste for den akutt syke og alvorlig skadde pasient.

Stiftelsen representerer et av Europas største forsknings-miljøer på akuttmedisin.

Stiftelsens heleide dattersel-skap, Norsk Luftambulanse AS, er et operatørselskap som driver legehelikoptervirksomhet på oppdrag fra Helseforetakenes nasjonale luftambulanse-tjeneste ANS. Norsk Luftambu-lanse AS er operatør på åtte av Norges 11 luftambulansebaser.

Vårt oppdrag Alt vi gjør, gjør vi for at befolkningen skal

få riktig hjelp så raskt som mulig ved akutt og livstruende sykdom eller skade utenfor sykehus.

Dette skal vi gjøre ved å levere den best mulige luftambulansetjenesten og alltid lete etter måter å gjøre luftambulansen enda bedre på.

Vi har satt en høy standard på luftambu-lansetjenesten i Norge, og har som mål å høyne denne ytterligere.

Norsk Luftambulanses hovedsamarbeidspartner

Bankgiro for gaver

1617 20 74689

MILJØMERKET

241 Trykksak 684

Norsk LuftambulansePostboks 94, 1441 drøbaktelefon: 64 90 44 44telefaks: 64 90 44 45

www.norskluftambulanse.noE-post: [email protected]

foto

: tho

mas

lin

dner

/nor

sk l

ufta

mbu

lans

e

å stille diagnosen ut i felt, kan legen starte behandling umiddelbart i de fleste tilfellene. De som trenger videre behandling på et universitetssykehus kan flys direkte dit, uten forsinkende undersøkelser på lokalsykehuset. Da er behandling innen to timer et realistisk mål for majoriteten av de slagrammede, også i distriktene. Dette vil bety flere reddede liv og mindre uførhet. vårt ønske er at mannskapet om bord i legeheli-koptret kan ha med seg diagnoseverktøyet når de ryk-ker ut. Foreløpig er utstyr som kan brukes for tungt til dette, men teknologien utvikler seg raskt! Vi kan starte med å innføre slagambulanser. Forskning fra Tyskland fastslår at dette sparer tid for pasientene, og det betyr liv og helse spart. Vi ønsker at flere slagpasienter kan fortelle en slik historie som May Hilde Grøntoft. Hun er tilbake hos barna sine uten store mén. Med over 700 000 medlem-mer i ryggen skal vi jobbe intenst for å vise at det er fullt mulig å overgå helseministerens ambisjoner. Dette vil spare liv og lidelse og ha som bonus at det vil spare sam-funnet for store penger. Takk for at du er med på laget!


Foto

: Fla

tang

erny

tt.n

o

Flatanger kommune deltar i Norsk Luftambu-lanses prosjekt «Mens vi venter på ambulansen». Hensikten med prosjektet er ha kompetente personer som kan redde liv når det er mer enn 20 minutter til ambulansen kommer.Pilotprosjektet ble startet i Troms i oktober 2010. Mannskap fra det frivillige brannvesen får utdan-

nelse og utstyr og knyttes til den lokale AMK sentralen. Nå står Flatanger, Roan, Fosnes, Vikna, Nærøy, Leka og Bindal for tur. Felles for disse er lange avstander, og at det dermed kan ta tid før ambulansen når fram. Prosjektet er finansiert av Fagforbundet og medlemskontingenten til Stiftel-sen Norsk Luftambulanse.

Mens vi venter på ambulansen

På bildet f.v. Alexander Kjærstad, lærling hos Norsk Luftambulanse. Avdelingsleder Ole Gunnar Bigum Flylinjen Skedsmo vgs. Ole Johan Heen, Hans Olav Kirkeland og Torjus Haakens, elever VG 2. (Foto: Ole Valen)

Mannskaper fra alle grendene får opplæring i livreddende førstehjelp, og de blir utstyrt med hjertestartere og oksygen. Fra venstre: Halvor Trefjord, Vik, Birgit Fossvik, Hasvåg, Hans Flore, Utvorda, Lillian Dombu, Jøssund, Marius Olsen, Lauvsnes og kursleder Hans Willy Finseth fra Norsk Luftambulanse.

Nylig fikk elevene på flylinjen på Skedsmo videregående skole helikop-terkomponenter i gave fra Norsk Luftambulanse. Reservedelene hørte til den forrige gene-rasjonen helikoptre, men kan fremdeles brukes i skolen. Teknisk sjef Richard Kogstad hadde på forespørsel fra skolen satt sammen en pakke med helikopter-komponenter som nå skal brukes i under-visning av fremtidens flyteknikere. Norsk Luftambulanse AS flyr døgnkontinuerlig ni helikoptre og har i tillegg to i reserve. For å kunne sikre at denne flyparken skal være i beredskap, er man avhengig av å ha dyktige flyteknikere som kan drive med vedlikehold og reparasjon.

Helikopterdeler til Skedsmo videregående

Ingen helsearbeider i Norge har mer varierte krav på seg enn redningsmennene i luftambulansen. Disse kravene er satt av myn-dighetene gjennom Nasjonal standard for redningsmenn, og stiller både medisinskfag-lige, fysiske og redningstek-niske krav til redningsmen-nene. Under 10 prosent av de mange som søker en slik jobb kommer igjennom det første nåløyet. Foruten å ha en sentral rolle som pilotens assistent foran i cockpit og å være legens assistent i behandlingen av pasientene på bakken, har rednings-mannen hovedansvar for de redningstekniske aktivitetene som også luftambulansen gjennomfører. I tillegg er red-ningsmenn sjåfør når det er mer hensiktsmessig å benytte legebilen til utrykning.

Å bli redningsmann henger høyt


foto

: nor

sk l

ufta

mbu

lans

e

Foto

: Jør

gen

Bar

th

For stadig å bli bedre er det viktig å trene med de beste. London Air Ambu-lance er verdensmestre i behandling av alvorlig skadde pasienter, og er mer enn villige til å dele sin kunnskap med Norsk Luftambulanse. Samtidig fikk engelskmennene innblikk i, og prøvd seg på, operasjoner som deres norske kolleger har mer erfaring med. Syv representanter fra Londons Air Ambulance og fjorten norske luftam-bulanseleger fikk i tre dager boltre seg fritt sammen på Utviklingssenteret på Torpomoen i mars i år. Slikt blir det ny læring, nye bekjentskaper og nye ideer til forskning og videreutvikling av.

Engelsk-menn i fjell og skog på Torpomoen

MedleM siden 15.12.2011:

Anders BArdAl

Anders Bardal (29) vant verdenscupen i hopp denne sesongen. Han har fem sølv fra VM i laghopp og fem NM gull individuelt. Han er samboer, har to døtre og bor i Trondheim. Hopplandslaget og Norsk Luftambulanse inngikk dette året en to-årig samarbeidsavtale som inne-bærer at hopperne er Norsk Luftambulanses ambassadø-rer og hjelper organisasjonen med å verve nye medlemmer.

Hva var bakgrunnen for at hopplandslaget ønsket å samarbeide med Norsk Luftambulanse?– Vi ønsket å samarbeide med en organisasjon vi kunne identifisere oss med. Norsk Luftambulanse gjør en utrolig viktig innsats. Vi har i tillegg mange felles verdier, og de flyr og vi flyr. Og så håper vi å kunne hjelpe til med å skaffe flere nye medlemmer.

Har du lært førstehjelp?– Jeg har hatt det på skolen en gang for lenge siden, men det er jo for lite. Jeg håper å få del-tatt på et kurs i løpet av året.

Hva har vært dine viktigste minuttter?– Jeg er nylig blitt pappa igjen, så det må bli når ungene ble født. Ellers har jeg, bank i bor-det, ikke opplevd dramatiske fall, eller vært ute for andre hendelser.

Hvem vil du helst bli reddet av?– Hvis ulykken er ute – en flink lege.

TeKST erlAnd KroKen

foto

: sca

npix

KJENDISMEDLEM

20TAS kurs (tverrfaglig akuttmedisinske samarbeid) og har hittil i år vært gjennomført for mannskaper fra politi, brann og ambulansetjenesten i følgende kommuner: Øvre/Nedre Eiker, Nesset, Senja, Finnøy, Målselv, Askim, Trondheim, Selje, Fræna, Kautokeino, Hurum, Asker, Sandnesjøen, Nordre og Søndre Land, Etnedal, Sauda, Salten og Hallingdal.

Ny helikopterlandingsplass i Bergen

I april ble den nye landingsplassen på Haukeland sykehus innviet med orkester og stas, men enda viktigere, med at flere pasienter allerede første dag hadde nytte av kort vei til akuttmottaket. Legehelikopterbasen i Bergen lig-ger ikke på Haukeland sykehus og pasienter har til nå blitt kjørt

med ambulanse fra landings-plass til sykehuset. For mange pasienter haster det, og nå slip-per de omlasting fra helikopter til ambulanse og så en biltur til endelig behandling på sykehuset. Med den nye landingsplassen er nå transporttiden kuttet ned med minst 10 minutter.


Hjelp til selvhjelpFor ett år siden segnet Jan

Sverre Sage (66) om på terrassen med hjerteinfarkt. Da er minuttene dyrbare, og hjelpen må finne raskt fram. Som medlem i Norsk Luftambulanse får du en nødplakat med hyttas nøyaktige posisjon. Da kan alle i familien enkelt fortelle hvor dere er. For Jan Sverre ble redningen lokalkjent mannskap.

TeksT Marte raMborg FoTo vidar langeland

de viktige minuttene


33kilometer i luftlinje

12minutter

fra basen til Austevoll

pasienten

Hjerte- infarkt

pasientNavn og alder: Jon Sverre Sage, 65 år.Skader: Tett blod-åre som ble blokket ut på sykehus.

Haukeland sykehus

NLAs base

Austevoll

flytid distanse Utstyr

Hovedsekk og medikamentsekk

MannsKapLege: Guttorm Brattebø, Helse Bergen Flyger: Geir A. MathiesenRedningsmann: Anders Kroken

oppdraget

sage har hatt hytta si på aUstevoll i 30 år. Den er som så

mange hytter: spekket med gode feriemin-ner, full av familie og venner, etterlengtet reisemål i helgen og den har ikke gateadres-se. Det er vanligvis ikke noe problem, for når nye venner skal lete seg fram til hytta har man god tid til å forklare, tegne et kart, veilede på telefon. Men når guttungen har saget seg inn til leggbeinet, eller når far får sterke brystsmerter, har du ikke god tid.

– Vi opplever ofte at vi mister viktige minutter når vi skal rykke ut til hytter og fritidsboliger. Når vi flyr over et hyttefelt med 300 brune hytter med gress på taket, er det ikke alltid lett å vite nøyaktig hvor vi skal, sier flyger Bent Næss i Norsk Luftambulanse AS.

KajaKKtUr Jan Sverre Sage har alltid vært en aktiv mann. I tiden før infarktet hadde han imidlertid merket at han følte seg sliten. Utredninger viste ingen feil, og han gikk Skarverennet uten problemer den siste helgen i april. Første helgen i juni 2011 dro han på hytta med hele storfamilien, kona Torill, yngstedatter Una Marie (25), sønnen Jan Are (36), og eldstedatter Frid (39) med mann og tre barn. Lørdagen startet bra. Jan

Sverre hadde riktignok litt vondt i brystet, men tok seg en fin morgentur i kajakken.

– Jeg er bare lykkelig over at det ikke skjedde da, sier han i ettertid.

probleM å finne fraM Senere på dagen skulle furuskogen ovenfor hytta tynnes ut. Jan Sverre, sønnen og svi-gersønnen setter i gang. Jan Sverre merker at han ikke har det bra. Når han skal ned for å hente mer bensin, må han sette seg og ake ned skrenten. På terrassen segner han om. Han blir borte noen sekunder og har sterke smerter. Yngstedatter og medisinstu-dent Una får lagt faren i sideleie. De varsler medisinsk nødtelefon 113, og får tak i den lokale legen. Han er til alt hell spesielt opp-tatt av akuttmedisin. Legehelikoptret kom-mer raskt til. De visste hvor de skulle. Sage er nabo med en tidligere redningsmann i Norsk Luftambulanse, Terje Engevik. Han har vist kolleger hytta fra lufta og hatt dem på besøk. Ambulansen hadde derimot pro-blemer med å finne fram, men ble guidet fra hovedveien av Jan Sverres sønn Jan Are som møtte den med egen bil.

– Både ambulanse og luftambulanse har av-ansert kartverk om bord, og hvis vi får oppgitt en nøyaktig posisjon, er vi sikre på ikke å bru-

ke noe ekstra tid på å lete. Heng opp en plakat på hytta med riktig GPS-posisjon, så vet du og alle andre hvordan dere skal forklare hvor dere er, oppfordrer flyger Bent Næss.

rett på operasjonsbordet Helikoptret kunne ikke lande helt inntil hytta på grunn av en kabel i lufta. Så det ble ambulansen som fraktet Sage fra hytta til helikoptret som landet 600 meter unna.

– Nå har vi planer om å legge til rette for en landingsplass her i hyttefeltet, sier Sage. Primus motor for prosjektet er hyttenaboen og pensjonert redningsmann Terje Engevik, så han vet hva som skal til. Han jobber også med å skaffe en hjertestarter til hyttegrenda.

Det tok 90 minutter fra Jan Sverre Sage segnet om på terrassen til han lå på operasjonsbenken på Haukeland sykehus. Takket være rask respons fra familien, god hjelp fra lokal lege, hurtig utrykning med ambulanse og helikopter og kort vei til hjertespesialister på Haukeland fikk han satt inn en stent i den tette blodåren tids-nok, og hjertet og kroppen fungerer godt. Alle minuttene som ble spart underveis, var viktige for at Jan Sverre Sage fremdeles kan passe barnebarn, padle kajakk og gå Skarverennet.

«Vi opplever ofte at vi mister viktige minutter når vi skal rykke ut til hytter og fritidsboliger. Når vi flyr over et hyttefelt med 300 brune hytter med gress på taket, er det ikke alltid lett å vite nøyaktig hvor vi skal» bent næss, flyger i norsk luftambulanse as


Det er mange måter å skrive koordinatene på: Ur-metoden grader ( ° ) minutter ( ’ ) sekunder – eks: 23 ° 26 ’ 17 ’’ Den noe mer moderne varianten grader ( ° ) og desimal-

minutter ( ’ ) – eks: 23 ° 26,28 ’

Kortversjonen desimalgrader ( ° ) – eks: 23,438 °

Koordinatene i eksemplene peker (omtrent) på samme sted.I Norsk Luftambulanses GPS-app og på nødplakaten brukes den skrivemåten som AMK og helikoptercrewet bruker seg i mellom: Grader og desimalminutter. På nødplakaten skriver vi dette ut også med bokstaver, for å forhindre misforståelser.

Som medlem i Norsk Luftambulanse får du en nødplakat til å henge opp. Her står din hyttes nøyaktige posisjon. Da kan alle i familien og hyttebesøkende enkelt fortelle hvor dere er. Det er lett å lage nødplakaten:

Gå inn på www.norskluftambulanse.no/nodplakat/ Finn hytta på kartet som kommer opp Klikk på hytta Velg skriv ut nødplakat Skriv ut eller få tilsendt på e-post

PS: Ønsker du at vi hjelper med utskrift, kontakt medlemsservice på 64 90 43 00

Det er ikke bare på hytta det er lurt å vite hvor man er. I alle nødtilfeller vil AMK-sentralen spørre hvor du ringer fra, og denne app’en hjelper deg ved å oppgi nøyaktig posisjon – i det formatet som AMK, ambulanse og legehelikopter bruker. Norsk Luftambulanses 113 app finnes for alle tre smarttelefonplatt-formene, og er gratis.

Jan sverre sage og kona Torill er glade for at Jan sverre fikk hjelp raskt nok da han fikk hjerteinfarkt i fjor. Hytta er fremdeles et kjært samlingspunkt for hele storfamilien.

Nyttig app

Kan alle i familien forklare hvor hytta ligger?

Slik leser du av din nøyaktige posisjon:

Scan koden for å laste ned appen!


Vi trenger én instans som har full kontroll over alle luftambulanseressurser i Norge, mener Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Ambulanse- helikoptrene bør koordineres bedre

etter den største redningsaKsjonen i norges-historien, 22. juli i fjor, har Helse-norge gått seg selv etter sømmene. kunne de gjort noe annerledes? Reddet flere unge liv? Resultatet var rapporten «Læring for bedre bered-skap» fra Helsedirektoratet, som ble lagt frem 9. mars i år.

– vi har ikke funnet noe som tyder på at helsetjenes-ten kunne ha reddet flere liv. tvert i mot er det mye som tyder på at helsetjenesten ved hjelp av god kunnskap, god organisering, mange tilgjengelige mannskaper og de mange frivillige bidro til å redde liv, uttalte helsedirektør Bjørn-inge Larsen den gang.

Rapporten peker likevel på forbedringspotensial – blant annet koordineringen av landets ambulansehelikoptre.

bør saMles– Behovet for en bedre koordinering ble tydeliggjort 22. juli i fjor, men er noe vi har etterlyst lenge, sier Stephen Sollid. Han er fagsjef i Stiftelsen norsk Luftambulanse og over-lege ved luftambulanseavdelingen ved Oslo universitets-sykehus. Sollid var på jobb som lege på utøya. i dag blir de 12 luftambulansehelikopterene i norge styrt av alarmsen-

TeksT Marianne alfsen/felix MediaFoTo MarcUs bleasdale/scanpix

LÆRdOmmen etteR 22. JuLi


innsatsen 22. jUli

70 ambulanser og fire luftambulanser deltok i redningsarbeidet i Oslo sen-trum, etter bomben i regjeringskvartalet.

40 ambulanser, seks luftambulanser og to Sea King- redningshelikoptre deltok i rednings-arbeidet på Utøya.

Totalt finnes 12 ambulansehelikoptre (hvorav ni opereres av Norsk Luftambulanse) og seks redningshelikoptre i Norge (som opereres av Forsvaret).

tralen (Amk) i sitt distrikt. det finnes ingen sentral instans som til enhver tid har oversikt over hvor alle helikopterres-sursene befinner seg. dersom én Amk trenger helikopter når deres eget er opptatt, må de ringe andre andre Amker og høre om «deres» helikopter er ledig.

– verdifulle minutter går tapt når Amk må ringe rundt og «shoppe» helikopter. det er frustrerende, sier Sollid.

Én måte å løse det på, er at alle Amk-sentraler får til-gang til å se hvor alle helikoptre befinner seg i sine elek-troniske kartsystemer. Sollid foretrekker imidlertid en løsning der én eller to Amk-sentraler får et særlig ansvar for å koordinere alle – der det finnes dedikert personell med spesialkunnskap om luftambulansetjenesten.

bedre beredsKap– de ansatte på Amk-sentralene kan alt om ambulanser, men de har i dag ikke spesialkunnskap om helikoptrenes begrensninger og muligheter, sier Sollid.

Helikoptermannskapet har for eksempel klare regler om flytid versus hviletid å forholde seg til, samt når væ-ret gjør at de må sette helikoptrene på bakken.

utøya-aksjonen satte dessuten fingeren på en annen svakhet ved dagens system.

– Seks luftambulanser, nesten alle som finnes i Sør-norge, var i sving på utøya. dermed var beredskapen i landsdelen forøvrig svekket i den perioden utøya-aksjo-nen varte. det fantes bare helikoptre i Bergen, Førde og Ålesund, forteller Sollid.

ved å ha én instans som har full kontroll over alle res-sursene, kan man også enklere omrokkere helikoptrene når store aksjoner pågår – og sikre bedre ordinær beredskap.

hva nå?Helseforetakenes nasjonale Luftambulansetjeneste, som har det operative ansvaret for luftambulansetjenesten på vegne av de fire regionale helseforetakene, daglig leder Øyvind Juell forteller at en prosess for å bedre oppfølgin-gen av ambulansehelikoptre på oppdrag er i gang. – en naturlig oppfølging av det vil være å se på koordinerin-gen av luftambulanseressursene i landet, sier Juell.

Han vil imidlertid ikke kommentere noen konkrete forslag til forbedringer før dette er utredet skikkelig.

AKTUELT Hjerneslag er Norges fremste årsak til uførhet. Får pasientene be-handling i tide, kan mange bli helt friske. Derfor vil Stiftelsen Norsk Luft-ambulanse flytte diagnostisering og behandling ut i ambulansen.TeksT Marianne alfsen/felix MediaFoTo fredrik nauMann/felix features

Er det mulig å få plass til en CT-scanner i et helikopter?

norsk luftaMbulanse vil bringe sykehuset ut til pasientene



16. mai 2011. May Hilde Grøntoft (47) følger sønnen på skolen. På veien hjem stikker hun innom nærbutikken. Normalt slår hun av en prat med dem som jobber der. Men i dag er May Hilde fåmælt. Vil bare hjem. Føler seg utilpass. De ansatte synes hun oppfører seg rart. Håret er bustete. Hun snakker usammenhengende. På vei hjem treffer hun en nabo. Også hun ser at noe ikke stemmer.


hver eneste dag får Mer enn 40 nordMenn hjerneslag. May Hilde fra Vennesla utenfor

Kristiansand er én av menneskene bak statistikken. Mamma til tre. Midt i livet og et engasjert menneske. Hun er blant de heldige. Hjerneslag er Norges fremste årsak til uførhet og tredje største dødsårsak. Over ett år etter hjerneslaget er May Hilde nesten uten men.

– Jeg har vanskelig med å finne ord noen ganger og drar litt på det ene beinet. Ellers er jeg som jeg var, forteller hun.

May Hilde ble rammet av hjerneblødning – én av to hovedårsaker til hjerneslag. 85 prosent rammes av en blodpropp som stanser blodtilførselen til deler av hjernen. Det kalles hjerneinfarkt. De resterende 15 pro-sentene rammes av brist i en blodåre med påfølgende hjerneblødning. Symptomene kan være de samme, men de to typene hjerneslag krever ulik behandling.

hvert Minutt teller– Utfordringen er at vi må vite hvilken type hjerneslag en pasient har før vi kan starte den viktige årsaksret-tede behandlingen, forteller professor og leder for forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.

Hjerneslagpasienter med blodpropp kan få medisiner som løser opp proppen i hjernen, gjenoppretter oksy-gentilførselen og hindrer videre celledød. For pasienter som May Hilde, der hjerneslaget er forårsaket av hjerne-blødning, vil samme behandling være katastrofal.

– Du kan jo selv tenke deg hva som skjer når en pasient med blødning får en medisin som løser opp blodpropper og koagler. Da vil blødningen bare bli verre, forklarer Lossius.

Blødning må ofte behandles med et kirurgisk inngrep ved et universitetssykehus.

Desto raskere en sikker diagnose stilles, jo raskere kan pasienten få den rette behandlingen. Og for hvert minutt som spares økes sjansene for at liv og helse red-des – enten det gjelder blødning eller propp.

Særlig ved blodpropp, som omfatter 85 prosent av tilfellene, er statistikken tydelig: Om en hjerneinfarktpa-sient får medisiner som løser opp blodproppen innen to timer etter at den oppstod, er sjansene store for at pasi-enten kan bli helt frisk. Så stuper kurven dramatisk. Fire til fem timer etter at proppen oppstod er effekten av me-disinen liten, mens bivirkningene er store. Oftest velger

may Hilde grøntoft (47) ble rammet av hjerneslag 16. mai 2011. i april besøkte hun og sønnen sinjin aleksander (11) lege lars Jacobsen på norsk luftambulanses base i arendal – som var med i helikopteret som fløy henne til den livsviktige behandlingen på rikshospitalet i oslo.


legene da å avstå fra blodproppoppløsende behandling og konsentrerer seg om å redusere konsekvensene av skadene som har oppstått.

diagnose i feltI dag er CT det eneste sikre diagnoseverktøyet – en avansert røntgenmaskin som gir et todimensjonalt bilde av hjernen og halsen. Den veier flere hundre kilo og finnes kun på sykehusene. Det vil Stiftelsen Norsk Luftambulanse gjøre noe med.

Stiftelsen har som mål å få CT-maskinen ut fra sykehusene til der pasienten er. Det betyr at det må utvikles CT-maskiner som er små nok til å få plass i en ambulanse, og etter hvert lette nok til å tas med i det vektsensitive helikopteret.

– Dersom vi kan stille sikker diagnose allerede i ambulansen, vil vi for mange av pasientene med blodpropp i hjernen kunne begynne behandlingen før ankomst sykehus, forklarer Hans Morten Lossius.

For pasienter med hjerneblødning vil ambulanse- el-ler luftambulansepersonell umiddelbart vite at det haster å få pasienten til et universitetssykehus. Da taper man ikke tid på å frakte pasienten til nærmeste sykehus for CT, for deretter å overføre vedkommende til et universitetssykehus.

– Ved å flytte hjerneslagdiagnostikk og behandling ut i ambulansen har vi håp om å eliminere hjerneslag som hovedårsak til uførhet og rykke hjerneslag mange hakk ned på listen over våre dødeligste sykdommer, sier Los-sius, og legger til:

– Potensialet er stort!

på veien i 2013?Før måtte man nærmest bygge røntgenavdelingene rundt de enorme CT-maskinene. Bare de største syke-husene hadde plass og råd.

Nå har de fleste norske sykehus CT, men fortsatt er de store og tunge. Med den enorme teknologiske utviklingen er det likevel ikke Science Fiction å tenke at de skal få plass i en ambulanse, også et luftambulansehelikopter.

– Vi har som mål å ha den første ambulansen utstyrt med CT-maskin på norske veier allerede i 2013, sier en entusiastisk Hans Morten Lossius.

For faktum er at en nettere utgave av sykehusets CT alle-

rede finnes på markedet. Den er designet for å kun skanne hodet. Sykehusversjonene kan skanne hele kroppen.

Forsknings- og utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har nær kontakt med en forsker-gruppe ved universitetssykehuset i Saarland i Tysk-land. De har allerede gjennomført de første testene av mobil hjerneslagdiagnostisering og såkalt prehospital behandling.

De tyske forskerne utstyrte en ambulanse med en mobil CT-scanner, avansert telemedisinsk teknologi og lege som var spesialist i hjerneslagbehandling. Pasien-ten ble undersøkt med CT og der blodpropp ble påvist startet blodproppløsende behandling i ambulansen. Som ekstra sikkerhet ble CT-bildene sendt elektronisk til sykehuset, som kvalitetssikret diagnosen.

Resultatene, som nylig ble presentert i det anerkjente tidsskriftet Lancet Neurology, er oppsiktsvekkende. I det urbane testområdet ble tiden fra det ble slått alarm til behandling ble igangsatt mer enn halvert. Antallet som fikk behandling innen én time etter at symptome-ne oppstod var på hele 57 prosent, mot fire prosent for referansegruppen som ble behandlet ved sykehus.

– Den tyske gruppen har revolusjonert hjerneslagbe-handlingen, mener Hans Morten Lossius, og legger til:

– Det er absolutt ingen grunn til at vi ikke kan få til dette i Norge også, og med en framtid med hjerneslag-behandling som en del av luftambulansen, vil effekten hos oss bli enda større. Denne tyske forskergruppen vil samarbeide med oss i det videre arbeidet, sier Lossius.

i verdenstoppen16. Mai 2011: Sinjin Aleksander (11) kommer hjem fra skolen. May Hilde kan ikke si hei, hun får ikke frem et ord. Sinjin Aleksander tror mamma har fått vondt i halsen. May Hilde skriver en lapp og der det står at hun går og legger seg.

Barna Ida Mari (21) og Johan (19) kommer hjem. Lille-bror forteller at mamma er syk i halsen og sover. Ida Mari drar på trening. Da hun kommer hjem ligger mamma fortsatt og sover, mens brødrene holder på med sitt. Ida Mari går inn til moren for å høre om hun trenger noe.

Hun får ikke kontakt. May Hildes ansikt henger på den ene siden.

– Jeg er sykepleierstudent så jeg forstod at det var

Effekt

Tid til blodpropp-oppløsende behandling Lancet 2004 Mar 6;363(9411):768-74

hjerneslag

1 t 2 t 3 t 4 t 4,5 t1,5 t 5 t

om en hjerneinfarktpasient får medisiner som løser opp blod-proppen innen to timer etter at den oppstod, er sjansene store for at pasienten kan bli helt frisk. så stuper kurven dramatisk. fire til fem timer etter at proppen oppstod er effekten av medisinen liten, mens bivirkningene er store. oftest velger legene da å avstå fra blodproppoppløsende be-handling og konsentrerer seg om å redusere konsekvensene av skadene som har oppstått.

42På side 42 kan du lese hvordan du kan gjen-kjenne symptomene på hjerneslag eller du kan se filmen her:


hjerneslag

1 forskere ved universitetssykehuset i saarland i tyskland har gjennomført de første testene av mobil slagdiagnostisering og såkalt prehospital behandling. resultatene er oppsiktsvekkende gode. norsk luftambulanse har innledet et samarbeid med de tyske forskerne. målet er ikke bare å få Ct inn i norske ambu-lanser, men med tiden også inn i ambulansehelikoptrene. Her ser vi Hans-morten lossius, thomas lindner og ann-kristin m. Wik fra norsk luftambulanse på besøk hos de tyske forskerne rett før påske. 2 3 De tyske forskerne utstyrte en ambulanse med en liten Ct-scanner, som kun scanner hodet, samt en lege med slag som spesiale og avansert telemedisinsk teknologi. Der blodpropp ble påvist ble behandlingen startet allerede i ambulansen. som ekstra sikkerhet ble Ct-bildene sendt elektronisk til sykehuset, som kvalitetssikret diagnosen.

1

32


alvorlig, at hun kanskje hadde fått hjerneslag, fortel-ler Ina Mari. Hun rakk ikke bli redd, men handlet på instinkt. Ba moren løfte armer og bein. Det klarte hun ikke. Den ene foten og armen var lammet. Ida Mari ringte 113. På Kristiansand sykehus tok legene CT og konstaterte hjerneblødning. May Hilde måtte til Riks-hospitalet i Oslo for operasjon. Umiddelbart.

Hjerneslagbehandlingen i Norge har utviklet seg i positiv retning de siste årene.

– Før ble man nærmest kjørt rett til sykehjemmet. Det var ingen behandling å få. Sykdommen måtte gå sin gang og så var det bare å vente og se, forteller spesi-alrådgiver Aage W. Karlsen i Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse, som også har bakgrunn som ambulansesjåfør.

I dag er hjerneslagbehandling regnet som akutt-medisin. Norske helsemyndigheter skryter av å være blant de beste i verden når det gjelder behandling av hjerneslag. Nummer fire på listen over land med lavest dødelighet, ifølge en fersk rapport fra OECD.

– Men helsemyndighetenes fokus har vært på å bedre behandlingen som skjer i det pasienten trår over terske-len til sykehuset, påpeker Hans Morten Lossius.

Faktum er at bare fem prosent av alle pasienter med hjerneslag forårsaket av blodpropp får den beste behandlingen.

Hovedårsaken er at pasientene ikke kommer fram i tide – altså innen fire-fem timer etter at proppen oppstod. Enda færre får behandling innen de viktige to timene.

Må flytte fokusMyndighetene forutsetter at all diagnostisering og behandling skal utføres i hjerneslagenheter på sykehu-set, og baserer sine retningslinjer på at pasienten skal transporteres raskt dit.

– Alle forstår, og alt for mange har dessverre erfart, at pasientens vei til hjerneslagenheten er lang og tidkre-vende, selv i byene der avstandene er korte. Helsemyn-dighetenes begrensning gjør det viktige totimersvin-duet helt uoppnåelig for de aller, aller fleste, sier Lossius og etterlyser en holdningsendring i hele fagmiljøet.

– Vi kan ikke la helsemyndighetene og fagmiljøet sove i timen, her har Stiftelsen Norsk Luftambulanse en viktig rolle å spille, sier han. Han lover å legge press på både helsemyndigheter, fagmiljø og CT-produsenter for å mentalt skyve dem over terskelen fra sykehuset

og ut i felt til pasienten. CT-produsentene er en viktig brikke, ifølge Lossius.

– De kommer nemlig ikke til å utvikle CT-maskiner som er små og lette nok til å transporteres i helikopter om ikke fagmiljøet etterspør dem. Det samme gjelder utviklingen av de alternative diagnoseteknikkene.

freMtidens hjerneslagbehandlingI Norge samarbeider Norsk Luftambulanse med lan-dets fremste hjerneslagspesialister ved Oslo Universi-tetssykehus, om å gjøre prehospital diagnostisering og behandling av hjerneslag til en realitet i Norge.

– Dette er fremtiden, det er det ingen tvil om, sier pro-fessor i nevrologi ved Oslo Universitetssykehus, David Russell. Han beskriver muligheten for diagnostisering og behandling av hjerneslag i ambulansen som «et enormt fremskritt». – Det vil bli ett av de største gjen-nombruddene som har kommet mens jeg har jobbet med hjerneslag, og det er lenge, påpeker Russell.

Helsedirektoratet hilser forsknings- og utviklingsar-beidet som nå pågår velkomment:

– Det er positivt med alle initiativ fra fagmiljøene som driver fagutviklingen videre, sier divisjonsdirektør Cecilie Daae, men påpeker at dagens retningslinjer er klare på at hjerneslagpasienter skal legges inn på sykehus for behandling:

– Vi må holde fokus på å få alle pasienter så raskt som mulig til sykehus som kan diagnostisere og gi kunnskaps-basert behandling, sier Daae. Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse vil også i fortsettelsen bidra til at alle pasienter som trenger det kommer raskest mulig til sykehus.

– Men vi skal ha to tanker i hodet samtidig, sier generalsekretær Åslaug Haga, og forteller at Stiftelsen har satt hjulene i full sving for å gjøre det praktisk og økonomisk mulig å få på plass en ambulanse med innebygd CT i løpet av 2013. – Får vi det til, vil vi skape en revolusjon, sier generalsekretær Åslaug Haga.

– Her kommer medlemmene våre inn. Det er ene og alene deres støtte som gjør det mulig for Stiftelsen Norsk Luftambulanse å være med og videreutvikle den akuttmedisinske kjeden i Norge, understreker hun.

På Sørlandet går May Hilde sommeren i møte i viss-het om at hun har vært heldig.

– Jeg har skjønt hvor viktig det er å få hjelp i tide, sier hun.

«Det vil bli ett av de største gjennombruddene som har kommet mens jeg har jobbet med hjerneslag, og det er lenge.» DaviD Russell, pRofessoR i nevRologi veD oslo univeRsitetssykehus

hjerneslag Hjerneslag er

Norges fremste årsak til uførhet og tredje største dødsårsak.

Hvert år får 15.000 nordmenn hjerneslag.

Behandlingen og rehabilitering koster samfunnet mellom 7 og 8 milliarder kroner årlig.

Helsemyndighetene forventer at antallet slagtilfeller vil øke 50 prosent de neste 20 årene, fordi det blir flere eldre.

Omlag 85 prosent av slagtilfellene skyldes blodpropp. 15 prosent forårsakes av blødning.

De fleste rammede er eldre, men også barn og yngre voksne får slag.

KilDE: NasjONalE rETNiNgsliNjEr fOr BEHaNDliNg Og rEHaBiliTEriNg vE D HjErNEslag.

ved Mis- tanke oM hjerneslag – ring alltid

113


Det gikk to dager fra Per Kristian Foss (61) fikk trøbbel med taleevnen til han oppsøkte lege. – Jeg visste ikke nok om hjerneslag og var ikke klar over hvilke symptomer jeg skulle lete etter, forteller Per Kristian Foss til Norsk Luftambulanses magasin. Det var natt til 3. januar i år at Stortingsrepresentanten for Høyre og vår tidligere finansminister våk-net en morgen og slet med å snakke rent. Foss hadde lammelser i tungen, munnen og det ene beinet – men ingen smerter. Derfor ventet han to dager med å gå til legen.

– De fleste er bevisste på at brystsmer-ter er tegn på hjerteinfarkt, og slår alarm raskt. Men når det gjelder hjerneslag er kunnskapen om symptomer liten blant folk, mener spesialrådgiver Aage W. Karl-sen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Ofte forstår verken den rammede eller pårørende hva som skjer.

– Det er ikke alltid slik at man faller om med voldsomme symptomer. Det kan være små tegn, som synsforstyrrelser eller svekket taleevne. Ofte er det ikke smerter involvert, sier Karlsen.

Mange venter og ser om det blir bedre før de kontakter lege. Men for hvert mi-nutt som går reduseres muligheten for å bli frisk, uten varige men.

– Vet mistanke om hjerneslag, ring alltid 113, sier Aage Karlsen.

Selv om tilstanden bedrer seg, bør man kontakte lege. Har man fått et lett hjerne-slag, en mindre blodpropp som ofte kalles drypp, kan det være et forvarsel. Med behandling kan et senere, mer alvorlig hjerneslag avverges.

– Det er viktig å komme raskt til be-handling, og det har man selv et ansvar for også, mener Foss.

Han var tilbake i jobb to uker etter hjer-neslaget, som var forårsaket av en hjerne-blødning. Han slet lenge med diksjonen, men taleevnen er nå fullt restituert.

Fikk hjerneslag – ventet i to dager med å gå til legen

Foto

: lth

omas

@ic

u.no

Forskere ved Chalmers tekniske universitet i Gøteborg har utviklet en «hjerneslaghjelm» – som nå testes ut av den medisinske ekspertisen ved Sahlgrenska sykehus. Hjelmen, som kan brukes av ambulansepersonell, benytter ultralyd for å fastslå om hjerneslagpasienten har blødning eller blodpropp. Bildene sendes elektronisk til ekspertene på sykehuset, som gjør den medisinske avveiningen og gir klarsignal for om blodproppløsende medisin kan admi-nistreres eller ikke. Testene er lovende, men det er fortsatt et stykke igjen før diagnosen kan stilles med samme sikkerhet som med CT – som bruker røntgen.

Biomarkører er et hyppig brukt diagnoseverktøy innen medisinen. En biomarkør er fellesnavnet på ulike stoffer vi har i kroppen som øker eller minker ved sykdom. Ved hjerneslag lekker for eksempel et spesielt protein (GFAP) ut av hjernecellene som dør. Ved en blødning har man etter kort tid mer av dette stoffet i blodet enn ved blodpropp. Fortsatt mangler imidlertid både kunnskap og sikker teknologi for å bruke slike biomarkører som diagnoseverktøy når det gjelder hjerneslag. Fordelen med biomarkører vil være at man ikke trenger tungt eller dyrt utstyr i ambulansen.

Lovende «hjerneslaghjelm»

Diagnose med blodprøve

Per kristian foss

Illustrasjon: Medfield Diagnostics


elikopter-basen i arendal:Sakte strammes

tauet. Trekantselen er godt festet. Så løftes vi oppover. Under oss ligger skjærgårds-idyllen. «Pasienten» er i trygge hender. Norsk Luftambulanse magasin har fulgt basen i Arendal høyt og lavt i ett døgn. TeksT Erland KroKEn FoTo FrEdriK naumann/FElix FEaturEs

H

Stavanger

Trondheim

20 min

10 min

20 min

10 min

20 min

10 min

Bergen

Dombås

Lørenskog

20 min

10 min

20 min

10 min

10 min

20 min

Førde

Arendal

10 min

20 min

58° 28,07’n8° 45,28’Ø


ett døgn tidligere. Det er en tirsdag i april. Klokken er 12. Inne på luft-ambulansebasen i Arendal rusler redningsmann Jørn Holmestrand

rundt i sandaler og T-skjorte. Det ringer på døren. Pilot og basesjef Svenn Arild Dyvik Østrem tar i mot gjesten og følger ham opp i hangaren. En bedrift planlegger en privat landingsplass og de vil se hvordan landingsplassen på luftambulansebasen ser ut. – Vi har mange forskjellige besøk i løpet av ei uke, også bedrifter med landingsplass-planer, smiler Holmestrand.

Norsk Luftambulanse magasin er på besøk på luftambulansebasen i Arendal. I ett døgn skal vi oppleve Sørlandet sett fra livredderne på luftambulansebasen.

historiEnLuftambulansebasen i Arendal er historien om stort lokalt pågangsmot, folkeaksjoner og det som ble fem år med sommerbase. Det hele startet i 1986. Luftambulansetje-nesten i Norge var fortsatt ikke en offentlig tjeneste. Sørlandet stod for tur. I et område av landet hvor befolkningen dobler seg i løpet av sommermånedene. Uten støtte fra staten, men med godvilje fra ansatte i Norsk Luftambulanse, lokale ildsjeler og tett samarbeid med ambulansetjenesten fikk de til sommerbase i 1986 på Buøya i Arendal. Her fikk de låne den gamle direktørboligen til Arendal smelteverk til innlosjering av mannskap og familier.

dugnadsåndDet hele skjedde i tradisjonell norsk dugnadsånd: Gratis jobbing mot at famili-ene fikk være med og fikk gratis kost og losji. Behovet var stort. I perioden 27. juni til 3. august i 1986 fikk legehelikoptret 30 utrykninger. Dermed ble det sommerbase også de påfølgende fire årene. Jørn Hol-

mestrand var en viktig brikke i alle disse årene. Parallelt med dette ble det arbeidet for å få til en permanent base på Sørlandet. Det var behov for luftambulansen hele året. Da politikerne på «Tinget» ikke hadde Sørlandet på kartet da Staten iverksatte luftambulansetjeneste på landsbasis i 1988, fortsatte sommerbasen og i 1991 ble det satt i gang en stor underskriftskampanje for å vise politikerne at dette var noe befolknin-gen ønsket. 33 000 underskrifter ble levert helsepolitikerne på Stortinget. Målet ble nådd. 22. juni 1991 og blir stående som en merkedag. Da åpnet luftambulansebasen i Arendal som en helårs prøvebase.

Vel 25 år senere jobber Jørn Holme-strand fortsatt samme sted med å redde liv. Luftambulansebasen i Arendal er blitt et livsviktig knutepunkt på Sørlandet.

alarmEn gårKlokken er rett over 1500. Da går alarmen. Mannskapet på tre, lege, redningsmann og pilot er raskt i gang. Medisinbag og annet utstyr klargjøres samtidig som pilot Østrem gjør helikoptret klart. En alvorlig ulykke med sykkel er meldt i Farsundregio-nen. Det haster. Legehelikoptret stiger mot blå himmel. 90 minutter senere kan vi høre ambulanser i det fjerne. Inne på akuttmot-taket på Sørlandets Sykehus, som ligger rett ved siden av luftambulansebasen, gjør de seg klar til å ta i mot pasienter.

Etter en stund kommer legehelikoptret tilbake. Pilot Østrem er alene. Det er mye som har skjedd i disse minuttene. I tillegg til sykkelulykken var det en pasient som var blitt alvorlig syk på sykehuset i Kristi-ansand som skulle flyttes til Oslo, men på grunn av en alvorlig trafikkulykke i Arendal (som ble prioritert) ble lege og rednings-mann igjen på ulykkesstedet og fulgte ambulansen inn.

Norsk Luftambulanse opererer lege-helikopter på vegne av Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Luft-ambulansebasen i Arendal er en av åtte baser Norsk Luftambulanse AS opererer.

Basen startet som sommerbase i 1986, og ble drevet som sommerbase i fem år. 22.juni 1991 åpnet basen som permanent prøvebase.

1 januar 1994 ble basen permanent! Dekker området Aust- og Vest- Agder,

deler av Telemark Mellom 700-800 utrykninger i året med

legehelikopter eller legebil. Ansatte som er knyttet til basen: 4 piloter,

4 redningsmenn, 8 leger. Stiftelsen Norsk Luftambulanse region sør

har også sine kontorer i basen. Ambulansestasjonen tilknyttet Sykehuset

Sørlandet HF, har sin stasjon på basen.

Basesjef: Svenn Arild Dyvik Østrem (pilot).Medisinsk ansvarlig: Hans Julius Heimdal, Sørlandets Sykehus HF.Adresse: Dydens vei 18, 4838 Arendal.

luFtambulansEbasEn i arEndal

«Vi har mange forskjellige besøk i løpet av ei uke, også bedrifter med landingsplassplaner.»

jørn holmestrand, redningsmann

bli mEd på En øvElsE i underhengende redning i Sørlandsskjærgården.

Gå inn på:http://vimeo.com/41839859


arEndal-proFilEn: Jørn holmEstrand

Han er den eneste i Norsk Luftambulanse som har hentet opp en av de kongelige i forbindelse med underhengende trening. Kronprins Haakon opplevde Norsk Luftam-bulanse og Jørn Holmestrands trygge hånd-tering i forbindelse med et arrangement i Asker, september 2009 (bilde til høyre).

Han er politimannen som ble rednings-mann i Norsk Luftambulanse. Men aller først ble han ansatt i 1987 for å verve med-lemmer til organisasjonen. Allerede året etter ble han redningsmann. Med et bren-nende engasjement og evne til å gjennom-føre, ble han en viktig støttespiller i arbeidet med å få luftambulansebase i Arendal. Etter 25 år er han like entusiastisk. Oppdragene har vært uttallige. Legger man sammen alle timene i lufta kommer han til ca 4-5000 timer. Han gleder seg fortsatt til å gå på jobb hver eneste gang han skal på vakt.

1

4

5

3 foto

: lar

s-er

ik V

olle

bæk

2

Livet på en luftambulanse-base handler om å være på vakt 24 timer i døgnet. Mannskapet skal trene, holde utstyr i orden, sove og spise - og selvsagt løse opp-dragene. 1. Pilot Østrem ser over helikopteret mellom oppdragene. 2. Helikopteret er av typen eC135. 3. Jørn Holmestrand, ledende redn-ingsmann med 25 års fart-stid. 4. kronprins Haakon og Jørn Holmestrand under trening i Asker i 2009. 5. Utstyr sjekkes. Fra venstre: svenn Arild Dyvik Østrem, Jørn Holmestrand og Arnfinn Ingvaldsen.


CrEwEt på vaKt i arEndal

Noen minutter senere kommer ambulan-sen med fulle sirener og blålys. Båren med pasienten trilles inn på akuttmottaket. Lege Arnfinn Ingvaldsen og redningsmann Holmestrand følger ambulansepersonellet inn på mottaket.

De blir møtt av traumeteamet som består av 10-12 leger og sykepleiere. Ambulanse-personellet avgir rapport. Hva har skjedd? Hva slags skader har pasienten? Alle må få samme informasjon samtidig før de setter i gang behandlingen.

Klokken nærmer seg 18:00. Inne på syke-huset kjemper traumeteamet for å redde livet til pasienten. Luftambulansemannska-pet får beskjed om at det er mulig pasienten bør flys til Ullevål Universitetssykehus for spesialbehandling. – Da må vi få oss noe mat, sier Holmestrand.

osloturKlokken 18:30 går alarmen på nytt og tidli-gere omtalt pasient skal til Oslo. De henter pasienten og triller over til hangaren. Luft-ambulansebasen og Sykehuset Sørlandet er knyttet sammen med en egen bro. Som en hovedpulsåre. Pasienten er pakket inn i bo-bleplast. Båren løftes inn i maskinen. Legen overvåker pasienten hele tiden. Rotorene starter og ferden mot hovedstaden er i gang. Det haster.

Klokken 20:20 ringer pilot Østrem fra Oslo. Pasienten er avlevert. De starter på tu-ren mot Arendal. Vi lover å stille med pizza når de kommer tilbake. Den planlagte Aren-dalsbasespesialiteten rekesaganaki måtte skrinlegges. Vel en time senere hører vi mas-kinen komme. – Synes jeg lukter pizza, jeg, ler Østrem da han kommer inn i hangaren

etter nok en lang flytur. På fritiden liker han også å fly, men da med modellfly. – Jeg flyr nok helikopter med jobben, smiler han.

Klokken er nærmere 22:00 og vi sitter med to rykende varme pizzaer på bordet. Maten fra den lokale Pizzabakeren går ned på høykant. – Vi er flinke med mat, og lager stort sett egen middag hver eneste dag, sier Ingvaldsen. Han har jobbet som luftambu-lanselege i 14 år og er den eneste av mann-skapet som avslører sitt Sørlandske opphav med bløte konsonanter.

alarm til stEd utEn adrEssEKlokken 22:25 ljomer alarmen nok en gang. Mannskapet går inn i OPS-rommet som do-mineres av et digert kartverk. AMK melder om en pasient inne i fjellheimen innover i landet. Anestesilege Ingvaldsen stiller en rekke spørsmål til AMK-operatøren. Innringer er på en hytte uten adresse. Pilot Østrem leter på det digre kartet. AMK-ope-ratøren melder at innringer skal gå ut med en GPS og finne posisjonen.

Er det viktig at folk lærer seg kartreferan-sene eller posisjonene på slike steder? Spør vi. – Å ja, veldig viktig. AMK er utrolig flinke til å finne frem, men hvis folk kan ha hyttas posisjon eller kartreferanse liggende på hytta, eller for eksempel få laget en såkalt nødplakat, er det til stor hjelp, sier Østrem.

Litt over 22:30 er det av gårde igjen. Nå mot en tidlig nattehimmel. Rundt midnatt kommer maskinen tilbake med en pasient som trilles i en rullestol. Inn på sykehuset via «hovedpulsåren». Under returen fikk de nok et oppkall til en av nabobyene langs sørlandskysten, forteller pilot Østrem, men det oppdraget slapp de. Et annet

«AMK er utrolig flinke til å finne frem, men hvis folk kan ha hyttas posisjon eller kartreferanse liggende på hytta, eller for eksempel få laget en såkalt nødplakat, er det til stor hjelp.» svenn arild dyvik østrem, pilot og basesjef

livrEttEnKommentar: Hva spiser de på en luftam-bulansebase? Så gikk det som ofte gjør på luftambulansebaser, alarmen gikk, og tiden til å lage en middag forsvant. Norsk Luftambulanse magasins utsendte ordnet pizza i stedet til kveldsmat. Vi fikk en stor spesial og en biffen fra den lokale Pizzabakeren. To gode pizzaer som fak-tisk holdt seg varme lenge, god og fyldig bunn, og passe mengde fyll.Karakter:

middagen vi kanskje kan glede oss til neste gang, har vi likevel oppskriften på her:

Reke SaganakiTa frem en gryte og putt oppi følgende:1 pose Spicy Szechuan Tomato (Blue Dragon)1 bx hakkede tomater1 finhakket løk2 fed hvitløk½ ts timian1 ts basilikum2 laurbærblad2 ss tomatpure2 ss sitronsaft1 dl hvitvin1 dl matfløte1 chili

Dette blander du bare godt sammen og så lar du den stå å småkoke i 1 time. Så gjør du følgende: 1 kg reker legges i en ildfast form. Innholdet i gryten helles oppi sammen med rekene. Så «smuldrer» du en eske (grønn) med Fetaost over det hele. Settes så i stekeovn på GRILL i 10 minutter – HØYT OPPE –passe på så ikke brennes. Serveres absolutt best med Foccaciabrød, men annet brød kan godkjennes. Dette er volum for to store eller tre små mennesker!

pilotSvenn Arild Dyvik ØstremAlder: 44.Jobbet i NLA:Siden 2007.Bakgrunn: Utdannelse fra USA, jobbet tidligere for Luftransport AS (fløy offshore). Basesjef for Arendalbasen.Fritid: Familie, modellfly og båtliv. Bor i Grimstad.

anEstEsilEgE Arnfinn IngvaldsenAlder: 50 Jobbet som luftambulanselege: Siden 1998.Bakgrunn: Ansatt på Sørlandets Sykehus HF.Fritid: Familie, båtliv og trening.Bor i Arendal.

rEdningsmann Jørn HolmestrandAlder: 55Jobbet i NLA: Siden 1987.Bakgrunn: Politimann, en av ildsjelene bak Arendalbasen og ledende redningsmann ved basen.Fritid: Familie, idrett og lokalt engasjement. Ivrig håndballsup-porter. Bor i Arendal.


nla-mEstErsKapEt i FJErnstyrt hEliKoptEr

Norsk Luftambulanse magasin har startet fast spalte på våre basebesøk. Vi inviterer mannskapet på en uformell flykonkurranse med Norsk Luftambulanses fjernstyrte modell helikopter.

Regler: Fly helikoptret fra landingsplaten fra bakken – ved føttene – til en ny landings-plate, stående på et bord fem meter unna. Helikoperet skal starte fra bakken – lande på platen 5 meter unna, og fly tilbake og lande igjen. Hvor lang tid bruker de?

Resultat:1. Svenn Arild Dyvik Østrem 28 sek2. Jørn Holmestrand 39 sek3. Arnfinn Ingvaldsen 1 minutt og 4 sek

Vi gratulerer pilot Østrem med seieren i Arendal og ledertrøya i NLA-mesterskapet i fjernstyrt modellhelikopter. Vi skal besøke alle Norsk Luftambulanses baser før vi kårer en mester.

legehelikopter fikk oppdraget. – Ingen tvil om behovet for luftambulansetjenesten. Mannskapet er også opptatt av det gode samarbeidet med de andre blålysetatene og Redningskøyta.

Nå står loggføring og papirarbeid for døren. Spesielt legen har mye å gjøre før han kan krype til køys. – Jeg liker å gjøre papirarbeidet så raskt som mulig, spesielt etter slike dager som i dag hvor det har gått i ett hele tiden med flere pasienter, sier Ing-valdsen. Ved 01:30 tiden er det nattestille.

nEstE dagVed 08:15 tiden kommer en opplagt red-ningsmann ruslende. – Ingen oppdrag i natt. Det var godt å få sove noen timer, sier Hol-mestrand og setter i gang med frokosten. Et-ter noen minutter sitter alle rundt bordet og spiser. Radioen ligger ved siden av gulosten. Morgentimene planlegges med trening. – Vi har et nøye beskrevet system på hva vi skal trene på og hvor ofte. Vi må være drillet på oppgavene hele tiden, forteller Ingvaldsen.

«pasiEnt» i tryggE hEndErEn time senere står «pasienten» helt alene, på en naken holme. Rundt ham er det skjærgårdsidyll. Mannskapet er i gang med treningen.

Rotorlyden nærmer seg og pilot Østrem styrer maskinen sakte ned mot «pasien-ten». Under henger redningsmannen i langt tau. Lege Ingvaldsen følger nøye med på hva som skjer under fra en åpen dør i helikoptret. Kommunikasjonen foregår på intercom mellom lege og pilot, mens redningsmannen gir tegn med armene som legen formidler til piloten, som ikke kan se hva som skjer under helikoptret. Jørn Holmestrand setter føttene rolig ned på bakken, tar tak i tauverket og setter i gang med å feste en trekantsele på «pasienten». Så gir han tegn til helikoptret. Sakte stram-mer tauet seg og vi stiger til værs. Red-ningsmann Holmestrand kontrollerer at alt er OK med «pasienten». Vi flyr avgårde. «Pasienten» er i trygge hender. På trenin-gen i dag har mannskapet også tatt med Redningskøyta som alltid vil være en aktør i forbindelse med sjøen og kysten.

Tilbake på basen igjen setter mannska-pet i gang med rutinearbeidet. De gir seg i kast med å teste nytt utstyr. Alle tre sam-arbeider. Da går alarmen. Klokken er 11:25. Plutselig sykdom har rammet en person ute på en av øyene. Nok et oppdrag. Nok en gang livsviktig innsats.

Vi vinker farvel etter ett døgn i Arendal da maskinen letter. Ett av 365 døgn.

Pilot Østrem med fantastisk utsikt over Arendal fra «kontorvinduet» sitt.


Kontrastene i Kjetil G. Ringdals liv er store akkurat nå. På den ene siden har han i løpet av knapt fire

år som forskningsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftam-bulanse opparbeidet seg nærmest en unik internasjonal anerkjennelse med sin forskning. Ringdal er på fornavn med flere av de aller største og viktigste personene innen forskning på behandling av hardt skadde verden over.

På den andre siden har han akkurat fått ny jobb, utdan-ningsstilling i Vestre Viken HF hvor han i løpet av de neste 4-5 årene skal utdanne seg til spesialist i anestesiologi. Etter to uker i jobben legger han ikke skjul på at han føler seg ganske fersk.

Han rakk knapt å starte i sin nye jobb før han måtte be om et par ukers permisjon for å forberede seg til sin doktorgradsdisputas.

Lang historieDoktorgraden som Ringdal skal forsvare dreier seg om hardt skadde pasienter og hvilke observasjoner og data som registreres om den enkelte. Og selv om dette kanskje ikke har store konsekvenser for behandling av den en-kelte pasient der og da, så har det enormt stor betydning for fremtidige pasienter og mulighet for å sammenligne behandlingsformer. Det er i det hele tatt en avgjørende faktor for at man skal bli bedre.

Et tenkt eksempel: En hard skadd jente tas hånd om utenfor Roma. Ambulansepersonellet stabiliserer, be-handler og noterer. I akuttmottaket stilles diagnoser, det gjøres undersøkelser og behandlingen startes. Sykehus-

oppholdet går bra og den skadde skrives ut. På sykehuset eksisterer det nå en betydelig informasjon og data om denne personen.

Samtidig behandles en annen person for alvorlige skader i Oslo. Behandlingsforløpet er det samme og også her sitter man igjen med utførlig dokumentasjon om behandlingen. Også denne gangen gikk det bra.

Burde man ikke nå være i stand til å sammenligne be-handlingen som de to fikk, og komme fram til hvem som er best, hva Roma kan lære av Oslo eller omvendt? Bør ikke resten av verden kunne se på erfaringene fra disse to byene og sammenligne med sine egne rutiner? Jo, det burde de, men de kan det kun i begrenset grad. Forklarin-gen er enkel – det eksisterer ikke noe felles datasett for dokumentasjon, analyse og rapportering av data. Det gjør det vanskelig – av og til umulig – å sammenligne. Og det er dette Kjetil Ringdal har gjort noe med. Han har gjennom sitt arbeid foreslått et sett av kjernedata, sett på om det lar seg gjennomføre og evaluert om man kan stole på disse dataene. Takket være gode kontakter og hardt arbeid har det ført til muligheter for at det snart kan la seg gjøre å sammenligne systemene, for eksempel i Oslo og Roma.

god timingNesten hele England og Tyskland, store deler av Italia, store amerikanske sykehus, Melbourne, Amsterdam, Aten, Porto, Vilnius, Helsinki, Stockholm, København og et sykehus i Sveits deltok i et av hans prosjekter. Listen er enda lenger. Nærmere 500 sykehus i Europa har allerede tatt i bruk

«Læregutt» tar verden med storm

Hans forskning gjør at sykehus over hele verden endrer sin dokumentasjonspraksis. Selv føler Kjetil Gorseth Ringdal seg som en lære- gutt etter nettopp å ha startet sin spesialistutdanning i anestesiologi. TeksT og foTo Lars-erik VoLLebæk

FORSKNING

Land som har tatt i bruk traume-registreringen

Danmark, 3 sykehus Finland, 1 sykehus Tyskland, 300 sykehus Italia, 10 sykehus Nederland, 1 sykehus Norge, 4 sykehus.

Når Norsk Traumereg-ister kommer i drift er det antatt at 53 syke-hus vil levere data.

Portugal, 1 sykehus Sverige, 3 sykehus.

Nytt traumeregister på trappene med antatt 35 deltakende sykehus

Sveits, 1 sykehus. Nummer to på trappene

United Kingdom, 175 sykehus

Litauen, 1 sykehus Hellas, 1 sykehus


Tilbake i hvitt. kjetil g. Ringdal har hatt voldsom gjennomslag for sin forskning, men synes det egentlig er fint å ta fatt på spesialistutdanning i anestesiologi.


«For å bli god forsker må man ha øye for detaljer. I tillegg må man være villig til å legge ned mye tid. Et avgjørende krav er selvfølgelig at man er oppriktig interessert i utvikling av faget.» Kjetil Gorseth rinGdal

– Jeg begynner jo på bunnen igjen. I anestesifaget er det mye som skal læres og trenes på. Jeg er opptatt av å gjøre det som er riktig og å være nøye.

Han liker for øvrig overgangen til å være ny. – Jeg har vært ny flere ganger. Som lege, som sykepleier

og som ambulansepersonell. Muligheten til å lære nye ting er stimulerende, sier han.

rød, rastLøs trådParallelt med kravene om nøyaktighet og tålmodighet går det en rød tråd gjennom livet til Ringdal som er av en mer rastløs karakter. Det er ikke uvanlig for leger som er enga-sjert i akuttmedisin. Det er noe med hurtige omskiftninger og raske avgjørelser som fascinerer denne gruppen. Også privat kan man kjenne igjen denne livsanskuelsen.

– Jeg har svart belte i Ju Jitsu og har trent forskjellig typer kampsport i 15 år. Dessuten liker jeg å reise og være i aktivi-tet. Men jeg er ingen ekstremsporter, til det er jeg for trygg-hetssøkende. Yrkesmessig har jeg hele tiden vært knyttet til akuttmedisin. Har kjørt ambulanse, vært sykepleier og nå under utdanning til anestesilege. Jeg liker vel litt spenning, sier han. Leger i luftambulansetjenesten er anestesileger og Ringdal tror han også blir en av dem med tid og stunder. Men forskningen har også gitt mersmak, og på en eller an-nen måte skal det fortsette.

– Jeg har blitt engasjert som bi-veileder for en kirurg som skal ta doktorgrad ved Karolinska Universitetssjukhuset i Stockholm. Han skal gjøre sammenligninger mellom Ka-rolinska og Oslo Universitetssykehus-Ullevål, forteller han.

Han ønsker gjerne å jobbe med det han beskriver som en naturlig forlengelse av sitt eget doktorgradsarbeid.

– Når det nå er enighet om hvilke data som bør registreres ligger det godt til rette for forskning gjennom å registrere disse dataene i gode registre. Gode traumeregistre blir en kilde til mye spennende og viktig forskning, mener Ringdal.

takker medLemmeneKjetil G. Ringdals doktorgradsarbeid er basert på fire vitenskapelige produksjoner. Det er sedvane å gi takk til alle som har bistått. Det er derimot ikke vanlig å være så direkte og konkret som Ringdal. På de to siste artiklene har han skrevet en takk til Stiftelsen Norsk luftambulanses nærmere 800 000 medlemmer som har gjort det mulig for ham å gjøre denne forskningen.

– Det er medlemmene som har gjort det mulig. Bedre rammer for forskning enn hva Stiftelsen Norsk Luftambu-lanse skaper er det vanskelig å finne, avslutter han.

Ringdals måte å registrere data på. Hvordan forklare den voldsomme gjennomslagskraften?

– Vi satset stort og gikk ut bredt. Dessuten så gjorde vi god research i forkant. Vi tok også det skrittet å invitere folk til Norge slik at vi kunne møtes. Å møte folk er viktig, ikke bare kommunisere via e-post. I tillegg har jeg gjennom andre fått tilgang på et godt nettverk og blitt introdusert til de riktige personene. Så har vi selvfølgelig lagt ned betydelig med tid og arbeid i dette, forteller han.

Arbeidet med standardisering av data har en lang histo-rie. I Norge startet man allerede i 1999. Arbeidet startet på Utstein kloster i Rennesøy kommune utenfor Stavanger. Derfra stammer også navnet på malen som Ringdal har laget. Utstein-mal er et begrep som mange innen akuttme-disin kjenner godt. I tillegg til maler for skadde finnes det også en mal for hjertestans. Opp igjennom tiden har en rekke fagpersoner og miljøer jobbet med dette. Men det er først nå at Utsteinmalen for traumedata har gjort et betyde-lig gjennomslag.

I sitt forskningsarbeid har Ringdal ledet en forsknings-gruppe med europeiske eksperter i traumebehandling og traumeforskning. Sammen har de blitt enige om en mal for hva som bør registreres og analyser (Utstein-mal). 20 europeiske eksperter ble enig om et kjernedatasett med 36 variabler i tre ulike kategorier.

Men å bli enige om hva som skal registreres er ikke nok. Det må vitenskapelig undersøkes om dataene lar seg registrere og om det dermed blir brukt, og det må undersø-kes om de dataene som registreres faktisk gjenspeiler det samme fra sted til sted. Konklusjonen er at registreringen var gjennomførbar, men at enkelte punkter var vanskelig å registrere likt.

Ringdal har også arbeidet i Nasjonalt traumeregister, og forskningen har bidratt i etableringen av dette.

detaLjerI forskning er detaljer viktig. I denne typen forskning er det mye detaljer. Er du en petimeter?

– He, he. Noen tror nok det. Jeg synes ikke det selv. Men jeg er nøye og ganske sta. For å bli god forsker må man også ha øye for detaljer. I tillegg må man være villig til å legge ned mye tid. Et avgjørende krav er selvfølgelig at man er oppriktig interessert i utvikling av faget. Og så er jeg nok kritisk og nysgjerrig som person, sier han.

Som nyansatt på sykehuset i Drammen, helt i startgro-pen i sin spesialisering, er kravene om nøyaktighet også viktige.


KunnskapsløftetEn uke til trening og kunnskap. En sjelden

luksus å kunne fordype seg i emner som er viktige for jobben og for pasientene – uten å bli avbrutt av at alarmen går. Camp Torpomoen er Stiftelsen Norsk Luftambulanses nyeste bidrag til å gjøre luftambulansetjenesten bedre.

KOMPETANSEHEVING

TeksT og foTo Lars-erik VoLLebæk

en uke på torpomoen. På Gardermoen møtes en gruppe redningsmenn av en instruktør i utrykningskjø-ring. Reisen til Torpomoen, 20 mil unna skal brukes til å trene utrykningskjøring med legebil. De legger i vei opp Hallingdalen. Samtidig letter et helikopter fra Langhus. Pilotene setter kursen mot Torpomoen og skal trene underveis. Det blir nesten mørkt før alle er samlet på Norsk Luftambulanses utviklingssenter på Torpomoen ved Ål i Hallingdal.

skredkunnskapNeste dag, i en snøfonn på toppen av alpinbakken i Ål, går en gruppe med skredsøkere målbevisst rundt på leting under myndig ledelse av den Sveitsiske skredek-sperten Manuel Genswein. Samtidig trener en annen gruppe i et skredområde lenger borte. De skal finne flere markører, grave dem fram og gi nødvendig medisinsk behandling. Nederst i bakken svever helikoptret med søkeantenne under. Kunsten å gjøre effektive søk skal


perfeksjoneres. Først sent på ettermiddagen samles alle til en evaluering. Middagen blir sen og ikke lenge etter finner de fleste sengene sine for å hvile og lade opp til neste dag.

terpingDagen etter står flygerne på kne over en øvingsdukke for å gjøre avansert gjenoppliving. Flygere i Norsk Luftam-bulanse må kunne mer enn å fly. Ute hos pasienten kan de ofte være bare de tre i mannskapet, og da trengs alle hender. Resten trener på sikker og rask intubering, en prosedyre som skal sikre at pasientene puster ved å legge en plastslange ned i luftveiene. Teori og øvelser går om hverandre. Jordmødre forteller om fødsler. Den ene pasi-entsituasjonen avløser den andre og man bytter på å være mannskap og tilskuer.

Ny dag og igjen trekkes helikoptret ut av hangaren. Det skal flys mange timer denne dagen. Pilotene trener presisjonsflyging ved å forsøke å holde et lodd i riktig posisjon. Redningsmennene kler seg opp og er klare for å trene på såkalte underhengende operasjoner. Samtlige må gjennom utstyrskontroll, oppkobling av tau, sjekk-liste før gjennomføring og selve redningen av en person i en fjellskrent nord for landingsplassen. De flyoperative

bevegelsene ble filmet og dette ble aktivt brukt i evalu-ering den siste dagen.

– Bidrag fra medlemmer og givere har sørget for at vi har kunnet sette av hele uker til intensiv trening, så har de operative mannskapene fylt dagene med det innhol-det de har mest behov for å øve på, forteller prosjektleder Christian Mørdre.

I løpet av tre uker på senvinteren og tre uker tidlig høst skal samtlige av mannskapene være igjennom treningsuka. Neste år gjentas det slik at de som trente på snø i år får barmarkstrening neste år og motsatt.

kommer pasienten tiL gode– Det var et veldig vellykket opplegg. Det å få trene sammen med veiledning og instruksjon uten å bli avbrutt av oppdrag er noe vi er litt underernærte på, sier fagutvikler og flyger Geir Arne Mathiesen.

– Vi endret litt på innholdet underveis. Vi så hva vi burde justere etter første uke, og forbedret opplegget til uke 2 med neste «kull». Det er en løpende prosess. For Camp Torpomo-en til høsten må vi se på om vi skal ha færre temaer med muligheter for å gå enda mer i dybden, sier Mathiesen.

Et tettpakket program går litt ut over den sosiale delen, og den er viktig.

1 Det er mye god læring i å se på hva kollegene driver med.

2 søkestang og spade er viktige redskap når man leter etter skred-ofre.

3 Pilot Bent Næss kan sine brystkom-presjoner.

4 Lege Tom surlien tar ansvar for behandlingen av pasienten etter at han er gravd ut av snøskredet.

1

2

3

«Det å få trene sammen med veiledning og instruksjon uten å bli avbrutt av oppdrag er noe vi er litt underernærte på.» Geir arne Mathiesen


– Jeg er alltid den eneste flygeren på jobb når jeg har vakt. Å kunne treffe kolleger, diskutere og lære er uvur-derlig. Når vi får trent sammen med instruktører gir det oss også muligheter til å få bedre kvalitet på egentrenin-gen når vi kommer tilbake til basene, sier han.

Det er nærmest uendelig mange ting man kan trene på. Og det er også sånn at man må trene på det man gjør sjelden, men også det man gjør ofte. Hvis det er en ting Mathiesen ønsker seg så er det at flere leger får mulighet til å delta på samlingene.

– Legene er ansatt i helseforetakene og vi kunne ønske oss at flere hadde fått mulighet til å delta. Forhåpentlig-vis vil de det etter hvert, tror Mathisen.

Mathiesen får støtte av sin kollega redningsmann og fagutvikler Lasse Fossedal.

– Det er jo vi som jobber der ute som vet hvor skoen trykker og som vet hva vi trenger å trene mer på. Tilba-kemeldingene så langt viser at vi traff godt, sier han.

Fossedal ønsker at folk skal forstå at dette er viktig og hvem de skal takke for muligheten.

– Jeg må understreke hvor fantastisk takknemlig vi er overfor medlemmene som gjør at vi får denne mulig-heten. Dette vil komme pasientene til gode fremover, understreker han.

foto

: Pri

vat

Hvordan sikre luftveiene best mulig?

Navn: Geir Arne SundeAlder: 45Tittel på forskningsprosjektet:Advanced airway management in physician manned helicopter medical systems

Forsker på: Avansert luftveishåndtering i luftambu-lansetjenesten. Hos pasienter som er hardt skadd eller kritisk syke så er det aller viktigste enkelttiltaket å sørge for at pasientene har frie luftveier og puster tilstrekkelig. Dette kan sikres ved at legen plasserer et plastrør ned i luftveiene på pasienten. Dette gjøres daglig i luftambulansetjenesten, likevel finnes der ingen felles retningslinjer for når eller hvordan dette skal gjøres. Vårt forsknings-prosjekt bruker en felles forskningsdatabase og data-mal for å registrere luftveisdata, slik at disse er sammenlignbare på tvers av luftambulansebaser og mellom pasientgrup-per. 20 luftambulansebaser i fem land deltar i prosjektet, hvorav syv norske (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Ål og Arendal).

Forskningsinstitusjon: Institutt for helsefag, Det samfunnsviten-skapelige fakultet, Universitetet i Stavanger. og Forsknings- og Utviklingsavdelingen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hvorfor forsker du på dette?Det eksisterer i dag ingen sammenlignbar forskning på avansert luftveishåndtering som går på tvers av luftambulansetjenester og pasientgrupper, selv om luftveishåndtering er meget sentralt i den behandlingen vi gir til våre pasienter. Prosjektet er også en videre-føring av tidligere arbeid i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og er kun mulig takket være støtte fra medlemmene våre.

Hva kan kunnskapen brukes til? Riktig håndtering av luftveier er livsviktig for den enkelte pasient, og vi håper denne forskningen i fremtiden kan bidra til bedre og mer standardiserte metoder i luftambulanse-tjenesten, som igjen kan være med å redde liv og helse til våre pasienter.

dOKTORGRAdEN MIN

4


LISS amdaLAlder: 36Stilling: FlygerArbeidssted: Norge

Hvilket oppdrag vil du aldri glemme?

Det første oppdraget jeg var ute på i Norsk Luftambulanse vil jeg nok aldri glemme. Det var et helt «vanlig» oppdrag flyoperativt, uten de store utfordringene. Men skadestedet som møtte oss var spesielt, en ulykke der en mann hadde omkommet og hvor sønnen var involvert. Det var en tragedie som følelsesmessig var vanskelig for mange og som var tøff å takle.

Til tross for at det bare er et år siden hun star-tet arbeidsdagen i Norsk Luftambulanse, har Liss Amdal solid erfaring som helikopterpilot. Hun har 11 års fartstid som flyver i USA, fem av dem i luftambulansetjenesten i Ohio. En viktig ballast som hun har måttet skaffet seg for å nå målet om å få fly luftambulanse i Norge.

I løpet av de årene var jeg selvfølgelig med på en del hendelser som har brent seg fast i hukommelsen. Størst inntrykk gjorde imidlertid en svært alvorlig trafikkulykke der seks barn og barnevakten på 25 år kjørte av veien. Fem av dem som var i bilen omkom. En tid etterpå fikk jeg møte de to som til tross for store skader overlevde krasjen. De ønsket å takke oss for at vi reddet livet deres. Det ble et utrolig sterkt møte der jeg virkelig fikk opplevelsen av at det jeg gjør er viktig.

Hva liker du best ved denne jobben?

For meg er dette den optimale jobben rett og slett fordi ingen dag er lik og fordi jeg får kombinert lidenskapen for å fly med å hjelpe mennesker i en vanskelig situasjon. Det handler om å utgjøre en forskjell, i de ekstreme tilfellene mellom liv og død. Når folk tar kontakt for å takke oss for job-ben vi har gjort blir jeg ydmyk. Det er en bonus som på mange måter veier opp for de tøffe opp-levelsene der det ikke går så bra. Det setter ting i perspektiv og gjør noe med meg som menneske.

Hvordan ser en vanlig dag på jobben ut for deg?

Hovedoppgaven er å ivareta luftambulansebered-skapen og til enhver tid være klar til å rykke ut. Det betyr at fly- og værforhold må sjekkes kon-tinuerlig, i tillegg til at utstyret må kontrolleres. Tida mellom oppdragene brukes også til å trene på forskjellige flyoperative rutiner – det være seg alt fra å plukke opp folk fra vann til instrumentell flyving. Vi øver også en del på medisinske prose-dyrer. Selv om det ikke er vårt fagfelt er det nyttig for å skjønne helheten og å for bedre kunne forstå legens prioriteringer. På toppen av det hele må vi sørge for å holde oss fysisk i form.

1

3

2

LIVREDDEREN

Flyger liss AmdAl ble i fjor første kvinne bak spakene i et av Norsk Luftambu-lansens helikopter, uten at hun føler seg så veldig spesiell av den grunn. – Det finnes ingen fornuftig forklaring på at denne bransjen så til de grader skal være dominert av menn. TeksT Tom HanSSen


Foto

: Bjø

rn C

arls

en


Slik så jeg ut da jeg bestemte meg for å bli livredder

Planene om å bli vete-

rinær ble skrinlagt da Liss forsto at den jobben også innebar å avlive dyr. Dermed begynte mer høytsvevende tanker å gjøre seg gjeldene og inspirert av søskenbarnet Lars som også er flyver i NLA, bestemte hun seg for å bli pilot. 20 år senere ble hun første kvinnelige fartøysjef i Norsk Luftam-bulanse.

1991

Hva kunne du ikke klart deg uten i jobben din?

Jeg er en del av et crew eller mannskap som er helt avhengige av hverandre for å kunne utføre jobben vår. Så svaret må bli at jeg ikke kunne klart meg uten gode kolleger. På samme måte kun-ne ikke vi i luftambulansetjenesten klart oss uten kollegene i de andre utrykningsetatene. Spesielt imponert er jeg over brannmannskapene rundt om i kongeriktet som nærmest på dugnad står i beredskap for å hjelpe andre. Jeg har stor respekt både for menneskene og for den jobben de gjør.

Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?

Da jeg vokste opp på småbruket i Overhalla i Nord-Trøndelag omgitt av dyr i mange varianter, var jeg fast bestemt på å bli veterinær. Etter hvert skjønte jeg at dyrlegen også avlivet dyr og dermed dalte interessen for det yrket radikalt. Jeg skulle jo hjelpe dyra til å bli friske, ikke ta livet av dem! Dermed begynte jeg å legge nye framtidsplaner. Sterkt påvirket av søskenbarnet Lars Amdal, som også er pilot i luftambulansen, og bror Eskil som er jagerflypilot, ble interessen for flyving vekket. Spesielt Lars har vært en større inspirator enn både ham og jeg har vært klar over. Han er nok hovedårsaken til at jeg valgte dette som levevei.

5

6

Se fILmen: Liss og hennes mannskap var med på den norske versjonen av Pink Glove Dance til støtte for kreft-foreningens Rosa sløyfe-aksjon.

4

Har du et skjult talent?

Jeg har absolutt ingen skjulte talenter. I tilfelle må de være så godt skjult at verken jeg eller andre har oppdaget dem ennå. Derimot har jeg en stor interesse som har fulgt meg hele livet: Hester og hestesport. Jeg ble lykkelig eier av en hoppe med føll i tenårene og drev med hest og ridning til jeg dro til USA for å ta pilotutdan-ningen. Vel tilbake i Norge har jeg igjen hest på stallen, araberhoppa Ebonee. Det blir noen timer i stallen når jeg har fri og nå har jeg begynt på kurs for å bli en bedre rytter. I tillegg driver jeg med litt dressurridning, sånn på hobbybasis. Bedre rekreasjon går det ikke an å få. Selv lidenskapen for å fly må vike plass når jeg tar plass i sadelen, smiler Liss Amdal.

Med kollega Bjørn Carlsen under trening.

Foto

: eiv

inn

skjæ

rset

h

Foto

: Nor

sk L

ufta

mbu

lans

e


Satelitt 1.

Satelitt 2.

Satelitt 3.

Satelitt 4.

Satelitt 1.

Satelitt 2.

Satelitt 3.

Satelitt 4.

Ved hjelp av GPS lager Norsk Luftambulanse nå sine egne innflygningsruter til landets sykehus. Målet er å spare tid og redusere antall avbrutte oppdrag.

TeksT ToRBJØRn eKeLUnd iLLusTRasjoN TeRJe TØnneSen/ByHands

G PS (Global Positioning System) er et veldig presist, avansert og an-vendelig navigerings-

system, også for oss, forklarer Erik Normann, som er flygesjef i Norsk Luftambulanse. – Rundt jorda, 20 000 kilo-meter ute i rommet, går det satellitter i bane. Det er minst 24 av dem, gjerne litt flere. Den mottakeren du sitter med i hånda, for eksempel telefonen din, måler tiden et signal bruker fra flere av disse satelittene. På bakgrunn av denne tiden vil den kunne fastslå det punktet i rom-met hvor du faktisk befinner deg, helt ned til noen få meters nøyaktighet. – Hvilken nytte har Norsk Luftambulanse av GPS? – Veldig stor, særlig i innflyg-ningsrutene våre. Alle flyplasser har sine egne innflygningsruter, som er utviklet før GPS ble tilgjengelig for andre enn det amerikanske forsvaret. Men det er sjelden våre pasienter skal til eller fra en flyplass, derfor

jobber vi nå med å lage våre egne innflygningsruter, blant annet til sykehusene. I det arbeidet er GPS uunnværlig. – Dere lager rett og slett en slags veibeskrivelse inn til lan-dingsplassen på sykehusene? – Helt riktig. Vi kaller det instrumentinnflygning. Å lage tilsvarende innflygningsruter som flyplassene har til alle syke-hus i landet ville vært ekstremt kostbart. Å bruke GPS er mye billigere, dessuten har GPS veldig stor nøyaktighet og dekker hele verden. Ved hjelp av GPS lager vi altså en slags konstruksjon om du vil, en rute. Hvis flyveren følger den under innflygningen kommer han trygt fram nesten helt ned på bakken uten at han trenger å styre visuelt. – Nesten? – I landingsøyeblikket må pilo-ten faktisk se, han kan ikke lande i blinde. Vi kaller det beslut-ningspunktet, det øyeblikket da piloten må vurdere hvorvidt det lar seg gjøre å lande eller ikke, sier Erik Normann.

Han forteller at Norsk Luft-ambulanse allerede har 18 slike innflygningsruter programmert. Om ikke lenge er de oppe i 26. – Hver enkelt konstruksjon er avansert. Vi befarer området, finner alle hindringer, lager den beste kursen, beregner minstehøyde og så videre. Nøk-kelen med hele prosedyren er at flyveren skal kunne ta seg trygt fram nærme bakken, uten å treffe noen hindringer. Denne jobben gjør vi i samarbeid med eksperter. Når konstruksjonen er ferdig blir den programmert inn i navigasjonssystemet vårt. – Piloten kan bare trykke på en knapp, og vips, så kommer ruten til Ullevål sykehus opp? – Riktig. Han må riktignok trykke på noen flere knapper, men ruten til Ullevål ligger inne. I tillegg til de store sykehusene lager vi også ruter til mindre ste-der, legekontorer eller strategiske punkter, for eksempel en øy i grisgrendte strøk, der vi ønsker å ha muligheten til å komme fram i dårlig vær.

– Har dere noen oversikt over hvilken effekt de nye innflyg-ningsrutene har hatt i det prak-tiske redningsarbeidet? – Vi merker alle oppdragene våre opp mot innflygningsrutene, vi kan for eksempel skrive at de ikke ville vært mulig å gjennom-føre uten innflygningsrutene eller at vi sparte tid. Cirka ti prosent av våre oppdrag blir enten avvist el-ler avbrutt på grunn av værforhol-dene. GPS er et viktig virkemiddel når det gjelder å redusere antall oppdrag vi ikke kan gjennomføre. – Hva er forskjellen på Norsk Luftambulanses GPS-system og det systemet de fleste etter hvert benytter seg av daglig, for eksempel i telefoner? – Vår GPS har atskillig flere avanserte funksjoner enn den typen som brukes av folk flest. Blant annet vil den oppdage eventuell skjerming av satelittsig-naler og gi beskjed om signalene kan stoles på eller ikke. Vi vet all-tid at den informasjonen vi får er korrekt. Vi ville aldri foretatt en innflyvning basert på iphone.

VISSTE DU AT:

Redning i 3D

Foto

: Nor

sk L

ufta

mbu

lans

e


Foto

: Vol

stad

Mar

itim

e A

SFo

to: N

orsk

Luf

tam

bula

nse

Pon Equipment markedsfører Caterpillar anleggsmaskiner i Norge. Deres hoved-kunder er i anleggsbransjen og det sier seg nesten selv at dette er en bransje som er opptatt av sikkerhet. Men ulykker skjer, og det er viktig at den kollegaen som er først på et skadested er forberedt. Dette har Pon Equipment tenkt å gjøre noe med, og har innledet et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Som sitt bidrag, ga Pon stiftelsen en splitter ny

gravemaskin, som begge parter håpet skulle bli en «gavemaskin». Markedsverdien er 250 000, men ved å lodde den ut, kan støttebelø-pet fort bli mer.

Loddene ble solgt over sms, med høyde-punktet på den årlige messen Vei og Anlegg på Hellerudsletta 9. – 13. mai i år. Når du leser dette er loddsalget over og den heldige vinner er trukket. Hvem det ble kan du lese på våre hjemmesider. Tusen takk til PON for den flotte gaven!

Støttet Norsk Luftambulanse med en gravemaskin!

For støtten vi får fra medlemmer, givere og støttebedrifter utvikler vi luftambulanse-tjenesten i Norge slik at flere liv kan reddes.

Gave via internettGå inn på norskluftambulanse.no. Velg «Gi en gave».

Konto for GaveBankonto nummer 1617 20 74689. Oppgi gavens anled-ning + givers navn/adresse. Ved minnegave oppgi av-dødes navn og pårørendes navn/adresse for takkebrev.

fastGiverFaste gaver kan enkelt gis pr. Avtalegiro eller ved å motta giroer. De fleste av våre fastgivere bidrag med månedlig støtte. Ta kontakt med medlemsservice 64 90 43 00.

Gave på sMsSend TID til 2380 og du støtter med kr 200.

MedleMØnsker du å støtte oss ved å bli medlem, bruk SMS og send MEDLEM til 09044, se www.norskluftambulanse.no eller kontakt medlems-service telefon 64 90 43 00.

støttebedriftBli støttebedrift ved å gå inn på norskluftambulanse.no, samarbeid med bedrifter.

infoFor informasjon om min-negaver og testamentariske gaver, kontakt medlems-service 64 90 43 00.

Slik kan du støtte oss

«Hei Norsk Luftambulanse! Jeg er Kaptein på et dykkerskip som he-ter DSV Bibby Topaz og som eies av det norske rederiet Volstad Ma-ritime AS. Vi jobber for tiden for et selskap basert i Aberdeen i Skott-land som heter Bibby Offshore som videre har utført et oppdrag for oljeselskapet Exxon Mobil. I anledning sikkert og godt utført arbeid på den siste jobben har vi fått 2000 pund fra Bibby Offshore og Exxon Mobil som kan brukes til veldedige formål. Vi ønsker at dere skal få disse pengene.» Kjell Ivar Seipajaervi, Master, DSV Bibby Topaz.

En maritim hilsen fra Aberdeen


Norsk Luftambulanse hadde på-skebase på Rauland, og opplevde stort engasjement hos lokalbe-folkningen – også de yngste! «Hei att! Ja no er påska over og me har seld påskeaviser i stor skala. Som eg nemde for deg, går inntekta i år også til Norsk luft-ambulanse. Me ynskjer veldig

ein varig helikopterbase her på Rauland og er glade for å kunne vera med å bidra. Elevane i 6. og 7.klasse har seld godt over 200 aviser. Det har gitt eit resultat på kr. 6455,50. Dei opplevde at folk betala litt ekstra for avisa, samt at me også fekk pengegåver. Me ynskjer i den samanheng og

invitere Norsk luftambulanse opp hit til Rauland, så elevane kan overrekke sjekken sjølve. Dette hadde dei sett stor pris på. Pengane er overført til konto.nr.1617.20.74689. Vonar på positivt svar. Hege Guttelvik, kontakt-lærar i 6.klasse og Signe Årdalen Tveiti, kontaktlærar i 7.klasse.»

Norsk institutt for naturfors-kning (NINA) har 20 ansatte på sin avdeling for naturbruk på Lillehammer. Nå er samtlige medlemmer i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Mange bedrifter ser medlemskap i Norsk Luftambulanse som en fordel som kommer både bedrif-ten og de ansatte til gode.

Tilgang til førstehjelpskurs var et hovedmotiv for at vi meldte inn våre ansatte, sier Margrethe Tingstad hos NINA.

Når bedrifter melder sine ansatte kollektivt inn som støt-temedlemmer i Stiftelsen Norsk

Luftambulanse, får bedriften regningen. Den ansatte får med-lemskort og fordeler som tilgang til medisinsk rådgivningstelefon ved utenlandsreiser og tilsendt sykepleier hvis man blir lagt inn på sykehus i utlandet.

Medlemmer får tilbud om gratis førstehjelpskurs. Norsk Luftambulanse kan også holde kurset hos bedriften når det er minst 15 medlemmer som skal delta.

Vil du vite mer, ta kontakt med medlemsservice på telefon 64 90 43 00 eller [email protected].

Like etter påske fikk Stiftel-sen Norsk Luftambulanse en hyggelig henvendelse fra Thai Messe Mat AS. De ønsket å støtte Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og så det som viktig for å utvikle sin egen forretning. «Mitt navn er Pathinya Stoeckert. Jeg er leder for Thai Messe Mat som er i oppstartsfasen. Vi er to godt voksne thailandske damer som ønsker å skaffe oss et levebrød. Virksomheten vår er å servere thai varm mat på martnader, messer, festivaler o.l. Vår sesong er fra slutten av april til midten av oktober. Vi har hatt pilotprosjekter med martnader i fjor, og for-står at om vi skal få innpass rundt omkring i Norge, må vi aktivt støtte en god sak ved å inngå et samarbeid med en anerkjent norsk veldedighets organisasjon som har et godt omdømme.»

Og slik ble det. Thai Messe Mat har gitt 24 000 kroner og ønsker å få være ambassadø-rer for Norsk Luftambulanse og kunne si det til kundene sine. Stiftelsen Norsk Luftam-bulanse ønsker Thai Messe Mat lykke til og takker varmt for raus gave!

NINA meldte inn alle sine ansatte

«Skal vi få innpass i Norge har vi forstått at det er viktig å støtte en god sak»

Brev fra en skoleklasse i RaulandFo

to: B

ørre

K. D

ervo

Foto

: Pri

vat

Foto

: Tha

i Mes

se M

at

Stiftelsen Norsk Luftambulanse takker elevene fra Rauland for flott gave og hyggelig hilsen!

Thai Messe Mat AS ville støtte en god sak, og valget falt på Stiftelsen Norsk Luftambulanse.


førstehjelpskurs

Norsk grunnkurs i førstehjelp dek-ker de grunnleggende kunnskaper i førstehjelp alle bør kunne gi hvis de kommer ut for en akutt syk eller alvorlig skadet person. Kurset base-rer seg på Norsk Førstehjelpsråds kurshefte som deles ut ved kursstart. Kurset omfatter:

Vurdering av syke og skadde; varsling av 113

Pasienten reagerer ikke; sikring av luftveier

Pasienten puster ikke normalt; HLR-teknikk

Fremmedlegemer Akutte hjertesykdommer Undersøkelse av en skadet Tiltak ved trafikk-ulykke Førstehjelp ved blodtap Førstehjelp ved daglige hendelser:

forbrenning, sår, brudd, ytre blødning Kurset er gratis for medlemmer av

Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Varighet: 5 – 6 timer

– hører du meg? – Ja. – Lat som du ikke gjør det. Ring 113!

Vi er på grunnkurs i førstehjelp i Tromsø, og de ni deltakerne ligger og sitter rundt på gulvet i et klasserom og trykker på dukker og gir munn til munn. Peder Stenvold (65) ligger på gulvet og instruktør Ragnar Glom-seth forklarer hva man skal se etter hos en livløs person. Etter at Glomseth har forklart det grunnleggende går deltakerne i gang med å prøve selv. De sjekker om det er liv, og ruller hverandre over i sideleie.

hele familienRunar (15) og Line (17) Borge er søsken og er tatt med på kurs av foreldrene som syntes det er viktig at alle kan førstehjelp. Hele familien har tatt turen fra Nordkjosbotn til Tromsø – og til og med hunden er med på byturen.

– I dag har vi lært hjerte- og lungeredning, om indre og ytre blødninger, fremmedle-gemer i halsen og hva man skal gjøre på et skadested. Vi har hatt livredning på skolen, men lærte mye nytt i dag. Jeg tror helt klart at vi kan få bruk for det vi har lært, sier Line. Som synes at alle unge burde ta kurset.

– Sjansene for at noen overlever en ulykke er større når noen kan førstehjelp, sier Line.

Ragnar Glomseth er instruktør og leder medlemmer i Norsk Luftambulanse gjen-nom grunnleggende livredning. Han har

hatt lignende kurs over 50 ganger, tidligere gjennom Røde Kors, de siste fem årene for Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

– I dag er første gangen med det reviderte kurset. Det er samme innhold, men med litt ulik rekkefølge på det hele, så jeg må passe på at det blir riktig. Det er viktig som instruktør å gripe fatt i deltakernes egne erfaringer og bygge på det. Livredning er jo noe som må praktiseres for at det skal sitte, så man bør helst gå en gang i året på kurset, sier Glomseth.

OppfriskningNoen av deltakerne har aldri lært livredning, andre lærte det for 40 år siden og trenger oppfriskning. Gjennom medlemskapet i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har man mulighet til gratis kurs i førstehjelp. Jan og Gunnlaug Jakobsen har selv opplevd å ringe 113 da et barnebarn fikk et dypt kutt. Før hjelpen kom hjalp de til og prøvde å stoppe blødningen. Catrine Solheim måtte få ambu-lanse da en venninne fikk blodpropp og foten hovna opp.

Ragnar fortsetter: – Nå skal vi late som vi går i Storgata, og så ligger denne personen i gata, det er ingen pust. Jeg starter kompre-sjoner, og så tar Jan og gir munn til munn. Ragnar teller opp til 30, og da går Jan i gang med innblåsinger.

Alle får muligheten til å prøve selv. Det klikker i dukkene etter som det trykkes, 100

Hele familien på førstehjelpskurs

Familien Borge synes at det er viktig at alle kan førstehjelp, og dro likegodt fulltallig på medlemskurs i Tromsø. Grunnleggende livredning sto på programmet.

TeksT og foTo lars åke andersen

MEDLEMSFORDEL

norsk luftambulanse magasin nr. 122012 39

Runar (15) og Line (17) Borge er tatt med på kurs i førstehjelp av sine foreldre.


trykk i minuttet skal det være, og noen tar tiden med mobiltelefonen.

– Det er bra tungt, sier Berit Iversen (63).– Ja, det er kjempetungt, det må litt kraft

til, spesielt om det er en stor person og du må holde på lenge, da blir du bra sliten, sva-rer Catrine Solheim (28). De sitter bøyd over dukka og gir kompresjoner.

pustedukRagnar viser fram en pusteduk, og demon-strerer hvordan den skal legges på når man skal gi munn til munn. Han klemmer sammen nesa, bøyer hodet bak ved å løfte under haka, og begynner å gi pustehjelp. Man blåser til man ser at brystet begynner å heve seg. Blåser man for mye kan det komme luft ned i magen, og det kan gi oppkast.

Ekteparet Jan (64) og Gunnlaug (62) Jakob-sen prøver seg på munn til munn på dukka. De synes ikke det var så vanskelig.

– Men det er veldig godt å trene på det, og spesielt i lag med hjertekompresjoner. Vi har heldigvis ikke hatt behov for livredning selv om vi kjører mye langs veiene. Men det er godt å kunne, og vi ser at vi burde gå jevnlig på kurs, og så kan vi jo også trene hjemme, sier de.

Aud Inger nIlsen (55), Nordkjosbotn, medlem i 5 år.

Jeg meldte meg på fordi jeg føler at det er nød-vendig å kunne førstehjelp, og har også med mine to barn. Man vet jo aldri når man kan få bruk for dette. Jeg har vært på kurs tidligere både gjennom jobben og hos Røde kors, men det er nok fem år siden sist, så det var på tide med en oppfriskning. Jeg føler jeg fikk godt utbytte av kurset.

Torbjørn borge (62), Nordkjosbotn, medlem i 5 år.

Jeg er her mest for ungene, sønnen min hadde ikke vært på kurs før, og en vakker dag kan man få bruk for dette. I dag har jeg lært om en del små forandringer, spesielt det med i å blåse for mye ved munn til munn-metode. Jeg er fornøyd og synes han var en god foreleser.

gunnlAug jAkobsen (62),Kvaløysletta, medlem i over 15 år.

Det er over 10 år siden jeg var på kurs sist, og man trenger jo en oppfriskning. Jeg har vært i situasjoner der livredning har vært nødvendig, men da var det andre som kunne dette. Jeg synes jeg har lært masse nytt, man skjønner jo når man blir eldre at dette er godt å kunne.

Jan Jakobsen ser etter at det kommer luft i lungene på dukka mens han prøver seg på munn til munn-metoden.

Hvorfor er du på førsTeHjelpskurs?

Forsikringen dekker ditt barn over hele verden, tjuefi re timer i døgnet.

Les mer på codanforsikring.no eller ring 06300

Codan Barn - en forsikring for deg med barn som fl yr både høyt og lavt

Codan er

stolt s

amarb

eidspart

ner m

ed

Stiftels

en Norsk

Luftam

bulan

se

norsk luftambulanse magasin nr. 122012 41

Forsikringen dekker ditt barn over hele verden, tjuefi re timer i døgnet.

Les mer på codanforsikring.no eller ring 06300

Codan Barn - en forsikring for deg med barn som fl yr både høyt og lavt

Codan er

stolt s

amarb

eidspart

ner m

ed

Stiftels

en Norsk

Luftam

bulan

se


HjerneslagDu er første ledd i den akuttmedisinske redningskjeden. Uten hjelp med varsling og de første livreddende tiltakene, får ikke de profesjonelle hjelperne gjort jobben sin.

Scan inn koden og se vår «hjerneslag»-video direkte på din mobil

Du kan se alle våre førstehjelps-vidoer på www.viktigeminutter.no

Å komme raskt til behandling er avgjørende for gode resultater og et mest mulig normalt liv i etterkant. Har du mistanke om at noen er rammet av hjerneslag må du handle raskt.

Lasse Fossedalredningsmann i norsk luftambulanse as

Du kan be vedkommende om å smile, lammelser i ansiktet gir skjevt smil.02

Lasse FossedaL (53) har jobbet som redningsmann i Norsk Luftambulanse i 24 år. Han har vært på utallige oppdrag med en oppgave for øye – å redde liv og helse. Her forteller ham om hvor viktig det er varsle 113 om det er mistanke om hjerneslag:

«Hjernelag rammer mennesker i alle aldre, og kan være vanskelig kjenne igjen. Dette er en pasientgruppe hvor vi i luftambulansetjenesten ofte ikke er blant de første som an-kommer. Det er som regel familie, venner eller forbipasserende som oppdager at noe ikke er bra hos en person. Derfor er det så viktig å lære symptomene og varsle 113 raskest mulig.»

Hvis noen nær deg får et uventet illebefinnende kan det være et hjerneslag. Hjerneslag rammer mennesker i alle aldre.Hjerneslag kjennetegnes av flere symptomer avhengig hvor i hjernen slaget rammer. Ikke alle tegn behøver å være tilstede samtidig.

01

Problemer med å finne ord eller har utydelig uttale. Be personen om å gjenta en enkelsetning.

04Sjekk om han eller henne kan løfte begge armene. Lammelser gjør at armene ikke kan løftes likt.03

ring 113

FØRSTEHJELP VED HJERNESLAG

norsk luftambulanse nr. 1 2012 43

Meld deg på førstehjelpskurs

gratis for medlemmer

Kursnr. Sted Dato Klokkeslett

Region Øst 20120613 Oslo Øst 22.09 10.00 - 15.3020120614 Oslo Øst 26.09 17.00 - 22.3020120615 Moelv 03.10 10.00 - 15.3020120616 Sarpsborg 13.10 10.00 - 15.3020120617 Lørenskog 17.10 17.00 - 22.3020120618 Lørenskog 20.10 10.00 - 15.3020120619 Gjøvik 20.10 10.00 - 15.3020120620 Dombås 24.10 17.00 - 22.3020120621 Vestby 27.10 10.00 - 15.3020120622 Kongsvinger 27.10 10.00 - 15.3020120623 Oslo Vest 31.10 17.00 - 22.3020120624 Oslo Vest 03.11 10.00 - 15.3020120625 Asker 10.11 10.00 - 15.3020120626 Bærum 14.11 17.00 - 22.3020120627 Bærum 17.11 10.00 - 15.3020120628 Ås 21.11 17.00 - 22.3020120629 Drøbak 24.11 10.00 - 15.30

Region Vest 20120640 Stavanger 29.09 10.00 - 15.3020120641 Bergen 29.09 10.00 - 15.3020120642 Stavanger 30.09 10.00 - 15.3020120643 Bergen 30.09 10.00 - 15.3020120644 Egersund 20.10 10.00 - 15.3020120645 Florø 20.10 10.00 - 15.3020120646 Sandnes 21.10 10.00 - 15.3020120647 Bergen 21.10 10.00 - 15.3020120648 Stavanger 03.11 10.00 - 15.3020120649 Bergen 03.11 10.00 - 15.30

20120650 Stavanger 04.11 10.00 - 15.3020120651 Bergen 04.11 10.00 - 15.3020120652 Sandnes 17.11 10.00 - 15.3020120653 Bergen 17.11 10.00 - 15.3020120654 Sandnes 18.11 10.00 - 15.3020120655 Bergen 18.11 10.00 - 15.30

Region sØR 20120666 Ål i Hallingdal 08.09 10.00 - 15.3020120667 Fyresdal 08.09 10.00 - 15.3020120668 Drammen 15.09 10.00 - 15.3020120669 Nesbyen 06.10 10.00 - 15.3020120670 Notodden 06.10 10.00 - 15.3020120671 Tønsberg 06.10 10.00 - 15.3020120672 Mandal 13.10 10.00 - 15.3020120673 Arendal 10.11 10.00 - 15.3020120674 Hemsedal 24.11 10.00 - 15.3020120675 Flekkefjord 24.11 10.00 - 15.3020120676 Kristiansand 01.12 10.00 - 15.3020120677 Rauland 08.12 10.00 - 15.30

Region Midt-noRge 20120688 Trondheim 08.09 10.00 - 15.3020120689 Trondheim 09.09 10.00 - 15.3020120690 Kristiansund 22.09 10.00 - 15.3020120691 Trondheim 13.10 10.00 - 15.3020120692 Trondheim 14.10 10.00 - 15.3020120693 Namsos 03.11 10.00 - 15.3020120694 Ålesund 17.11 10.00 - 15.3020120695 Ålesund 18.11 10.00 - 15.3020120696 Trondheim 01.12 10.00 - 15.3020120697 Trondheim 02.12 10.00 - 15.30

Region noRd 20120708 Harstad 04.09 17.00 - 22.3020120709 Mo i Rana 19.09 17.00 - 22.3020120710 Honningsvåg 09.10 17.00 - 22.3020120711 Bodø 25.10 17.00 - 22.3020120712 Tromsø 15.11 17.00 - 22.30

nye kurs vil bli satt opp til våren.

Velg mellom: l «Norsk grunnkurs i førstehjelp» l «Førstehjelp for deg som har omsorg for barn»

Påmelding senest 14 dager før kursstart. tlf.: 64 90 43 00 e-post: [email protected] aldersgrense for å delta på kurs er 10 år.

kurs nr.: Dato:

meDlemsnummer:

etternavn:

fornavn:

ev. anDre familieDeltakere:

aDresse:

Postnr.: PoststeD:

tlf. arbeiD: tlf. Privat:

stiftelsen norsk luftambulansesvarsending 40120093 oslo

Førstehjelpskurs på ditt hjemsted?du kan ta initiativ – så kommer vi til deg!Passer ikke dato eller sted for førstehjelps- kurs som vi har satt opp? bli lokal ambas-sadør og organiser førstehjelpskurs på ditt hjemsted.

Hva du må gjøre: skaffe minst 10, helst 15, deltakere som er eller vil bli medlemmer i norsk luftambulanse. send oss navnelis-ten, aktuelt kurssted og forslag til dato.

Hva gjør norsk Luftambulanse: stiller med instruktør og ordner de praktiske detaljene rundt kurset.

send forespørsel til: e-post:[email protected], telefon: 64 90 43 00 eller faks 64 90 44 45


«Medlemskap i Norsk Luftambulanse – i orden. Forsikring – i orden. Liste

over sykehus i nærheten av feriestedet – i orden». Mikael Jansen overlot ingenting til tilfeldighetene da familien på fire skulle reise på ferie til Spania våren 2011.

– Jeg ble irritert på Mikael fordi han ordnet så fælt med alle disse papirene. «Du ødelegger gleden», sa jeg. Men da Thea ble syk, var jeg glad han hadde gjort det, sier Lolita Jansen.

Vannkopper til besVærDet startet som ferier flest, med lek og moro i solen. Så fikk Thea prikker i huden. Typisk. Vannkopper midt i ferien. Kjedelig, men hånd-terbart. Mikael, som hadde gjort hjemmelek-sen sin, visste at han som medlem av Norsk Luftambulanse kunne ringe og få råd – også for noe så uskyldig som en barnesykdom.

– Jeg ville bare vite om det var noe spesielt vi burde passe på i varmen og i et land med en annen bakterieflora enn hjemme, forteller Mikael.

Som sagt, så gjort. Men så skjedde det noe. Utover dagen ble den normalt så aktive Thea usedvanlig slapp. Hotell-legen ble tilkalt. Han skrev ut resept på medisiner og familien rei-ste til apoteket. Pillene var merket med røde varseltrekanter og bare spansk tekst.

– Jeg ville vite hva det var før jeg ga det til Thea, så jeg ringte Norsk Luftambulanse igjen, forteller Mikael.

Vondt til VerreDagen etter våknet Thea med store, væskende blemmer over hele kroppen. Thea var så pla-

get at hun bare orket å sitte på knærne og lene pannen mot puten. Det gjorde vondt overalt.

– Da ble vi bekymret, forteller Mikael. De neste ti dagene var Thea innlagt på sy-

kehus. Foreldrene forteller om god behand-ling lokalt. Men Thea ble veldig mye verre før hun ble bedre, og en stund var legene redde for at hun hadde hjernehinnebetennelse.

– Det var en stor trygghet å ha Norsk Luft-ambulanse i ryggen hele veien, sier de.

Mikael tok bilder av de væskende blemme-ne, av etiketter på drypp og alt annet som var relevant. De sendte han til Norsk Luftambu-lanse, som videreformidlet dem til eksperter ved Ullevål sykehus. Norsk Luftambulanse

Fikk gode råd på tur

Thea (5) hadde store, væskende blemmer over hele kroppen. (Foto: Privat)

Thea (5) fikk vannkopper med komplikasjoner på ferie i Spania. Da var mamma og pappa snare med å innhente råd fra Norsk Luftambulanse. TeksT Marianne alfsen/felix Media FOTO fredrik nauMann/felix features

«Hjelp utland» gir deg raskt tilgang til nødnumre i utlandet, og er en app for deg som reiser. Appen inneholder informasjon om lokalt medisinsk nødnummer, kontaktin-formasjon for norske ambassader og utenlandsstasjoner. Medlemmer av Norsk Luftambulanse får i tillegg direkte tilgang til nødsentralen for medlemmer. Den fungerer også som medlemskort og gir mulighet for å oppdatere din medlemsinformasjon.

nyttig app

MEDLEMSFORDEL

Scan koden for å laste ned appen!


Mikael og Lolita Jansen fra Ytre enebakk i Akers-hus hadde god nytte av sitt medlemskap i Norsk Luft-ambulanse da datteren Thea (5) fikk vannkopper med komplikasjoner på ferie i spania våren 2011. Med på bildet er også storebror stian (7).


Vannkopper + flyreise = trøbbelVannkopper smitter via luft og kan spre seg raskt i et trangt fly. Selv uskyldige sykdommer kan være katastrofale for mennes-ker med nedsatt immunforsvar. Derfor kan flyselskapene nekte smittsomme passasjerer å fly. Praksisen er relativt lik fra flysel-skap til flyselskap: Vannkoppene må være helt tørre før barnet ikke lenger er smittefarlig og får lov å fly. Det kan ta opp til én uke etter utbruddet. Reiseforsikrin-gen dekker både avbestilling ved vannkopputbrudd før avreise og utgifter dersom man må forbli på feriestedet lenger enn planlagt.

tok også direkte kontakt med sykehuset og fikk tilgang til Theas journal. På den måten kunne Mikael og Lolita hele tiden føle seg sikre på at Thea fikk riktig behandling.

– Vi ringte ikke bare dem. Norsk Luftam-bulanse ringte også oss flere ganger, bare for å høre hvordan det gikk. Oppfølgingen var veldig god, sier Mikael.

Må ikke stå oM liVetIngen spørsmål er for dumme og det trenger ikke stå om livet før du ringer for å få medi-sinske råd av Norsk Luftambulanse. – Bitt av rart innsekt? Ring oss! Tråkket på noe og fått et sår som ikke ser bra ut? Ring oss! sier Norsk Luftambulanses sykepleier Kitty Heinila. Hun bistod familien Jansen da Thea (5) fikk vannkopper i Spania.

– Selv vanlige barnesykdommer uten komplikasjoner, kan gi foreldre bekymringer når de er utenlands. Da er det bare å ringe oss og få råd, understreker hun.

Som medlem i Norsk Luftambulan-se bidrar du til å redde liv, gjennom å støtte forskning på og videreutvik-ling av den akuttmedisinske kjeden – apparatet som settes i sving for å hjelpe når ulykken er ute. I tillegg har du medlemsfordeler som kan hjelpe deg hvis du blir syk på reise:

Medisinsk rådgivning under utenlandsreise

Alarmsentral 24 timer i døgnet Tilsendt sykepleier hvis du blir

alvorlig skadet eller syk på utenlandsreise

Gratis førstehjelpskurs Et nyttig medlemsblad fire

ganger årlig

MedleMsfordeler

«Norsk Luftambulanse ringte også oss flere ganger, bare for å høre hvordan det gikk. Oppfølgingen var veldig god.» mikael Jansen, pappa

Thea (5) er en aktiv og glad jente – som gjerne drar på ferie til utlandet igjen. Foreldrene Michael og Lolita Jansen fikk seg en støkk da Thea fikk vann-kopper med komplikasjoner og havnet på sykehus i spania, og lar utenlandsferien bero akkurat i år. Men kanskje neste år?


Støttemedlemskap i Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til å styrke og utvikle akuttmedisinsk beredskap i Norge

støttemedlemmer har mulighet for me-disinsk rådgivning og assistanse under reiser i utlandet, kan delta på gratis førstehjelpskurs og mottar stiftelsens magasin.

alarM- og rådgiVningssentral Ved Medisinske probleMer på reise i utlandetstøttemedlemmene kan 24 timer i døgnet kontakte alarmsentralen for utlandet. alarmsentralen er betjent av sykepleiere og leger som gir medisinske reiseråd og assistanse til våre støtte-medlemmer hvis det i forbindelse med reiser i utlandet oppstår situasjoner hvor dette er nødvendig.

assistanse aV sykepleier under sykehusopphold i utlandetstøttemedlem som blir uventet syk eller skadet under reiser i utlandet og innlagt på sykehus kan, hvis det finnes grunn-lag for det, få assistanse fra stiftelsens sykepleiere. Vår tilsendte sykepleier kan, i samarbeid med det lokale syke-huset, bistå med sykepleie, forståelse av medisinsk informasjon og andre hjel-petiltak på det praktiske og medmen-neskelige plan i en vanskelig situasjon for pasient og pårørende. beslutning om assistanse og hvordan assistanse best kan gis, tas utelukkende av stiftelsens sykepleiere og leger. støttemedlemskapet er ikke et alter-nativ til reiseforsikring. for å kunne få tilbud om assistanse fra sykepleier må støtte-medlemmet ha gyldig reiseforsikring som dekker kostnadene ved sykehusopphold og hjemtransport.

Det ytes ikke assistanse fra sykepleier til destinasjoner hvor det er fare for krig, lokale konflikter, naturkatastrofer, epi-demier eller der utenriksdepartementet fraråder reise. Der stiftelsen mener det er fare for vårt personells sikkerhet og helse gis heller ikke slik assistanse. Det samme gjelder for behandlings- reiser og ekspedisjoner.

førstehjelpskursalle støttemedlemmer (aldersgrense 10 år) kan delta gratis på førstehjelpskurs en rekke steder i norge.

MedleMsMagasinalle støttemedlemmer får kostnadsfritt tilsendt norsk luftambulanse magasin med informasjon om vårt arbeid innen akuttmedisin, medisinske reisetips, spesielle medlemstilbud, første-hjelpstips og annet aktuelt stoff.

kategorier støtteMedleMskapstiftelsen norsk luftambulanse utste-der støttemedlemskap til enkeltperso-ner, ektepar/samboere og familier med bostedsadresse i skandinavia.

a. enkeltpersoner b. ektepar/samboere eller 1 voksen

og 1 barn C. familie

barn omfattes av medlemskap til første forfall etter fylte 20 år.

gull-, sølV- og bronseMedleMskapbronsemedlemskap oppnås etter 5 år, sølvmedlemskap etter 10 år og gull-medlemskap etter 15 år.

Fremme den spesialiserte akuttmedisinske utryknings-tjeneste enten med legeheli-kopter, fly, båt eller bil

støtte tiltak som fremmer akuttmedisin i ambulanse- og primærhelsetjenesten

støtte tiltak som styrker den akuttmedisinske behand-lingskjeden fra skadested til definitiv sykehusbehandling

Fremme førstehjelps- opplæring for legfolk, prehospitalt personell og for medisinsk personell

støtte og drive akuttmedisinsk forskning

stiftelsen norsk luftambulanse har som formål å fremme akutt-medisin. dette gjøres blant annet gjennom å:

MedleMsfordeler (gjeldende fra 1.1.2012)


Returadresse:Stiftelsen Norsk LuftambulansePostboks 253, 1441 Drøbak

Norsk Luftambulanses baser på Dombås og i Trondheim fyller 25 år i juni. To viktige baser for by og fjell midt i landet. Dombås-basen begynte med Landsskytterstevnet på Lesja i 1985 hvor legehelikoptret var til stede. Med lange avstander til sykehusene, stor lokal oppslutning, folkeaksjoner og folketog ble luftambulansebasen et permanent tilbud for 25 år siden. Også i Trondheim var lokalt pågangsmot og ildsjelers innsats viktig for å få til luftam-bulansebasen. Oppslutningen om basene er i dag like stor. Gratulerer med dagen!

Legehelikoptret til Norsk Luft-ambulanse fra Dombås, BO 105, fotografert ved Jorekstad i 2001 av redningsmann Bjørn Carlsen. Bjørn har jobbet som rednings-mann siden 1988, både på Dombås- og Trondheimsbasen.

25 TRONDHEIMDOMBÅS

nla magasin nr 2-2012

Documents