nlf magasinet 07/2014

ARENDALSUKANLF vs. politikerneSIDE 16

TEMA LYSGodt norsk regelverk?SIDE 34

DIESELALARMENPremiere på TransportmessaSIDE 14

BILBERGING:Midt-Norge – Viking 1:0

SIDE 20

SE OPP FOR FØRERLØSE

BILERSIDE 36

NR. 7. 2014 - ÅRGANG 67

WWW.LASTEBIL.NO

* Besparelsen er basert på test gjennomført hos en av våre største kunder i Danmark. Testen ble gjennomført på 93 biler og det ble brukt 4,2 mill liter diesel i testperioden.

Inntil 2,3% lengre med miles® dieseluten ekstra kostnad

Vi er stolte av å presentere vårt beste drivstoff noen gang. Takket være nye additiver sørger miles® diesel for at du kommer inntil 2,3% lengre uten ekstra kostnad. Les mer på statoil.no/miles

Du kan også holde deg oppdatert på lastebil.no

UTGIVER Norges Lastebileier-Forbund

ANSVARLIG REDAKTØR Geir A. Mo / E-post: [email protected]

REDAKSJON Redaktør Tore Bendiksen Telefon: 979 78 769 / E-post: [email protected]

Journalist Stig Odenrud Telefon: 952 70 000 / E-post: [email protected]

ABONNEMENT Karin Noreng Telefon: 22 03 32 00 / E-post: [email protected]

ANNONSER Jørn H. Andersen Telefon: 22 03 32 00 / Mobil: 90 13 08 66 E-post: [email protected]

Annonsestørrelser Oppslag: b395 x h270mm 1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side bredde: b185 x h130 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm 1/4 side: b185 x h65 mm

Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

GRAFISK PRODUKSJON OG TRYKK Grafisk produksjon: Modul Reklamebyrå AS Trykk: Stibo Graphic, Danmark

Forsidefoto: Bilberging Midt-Norge ble etablert 1. august etter at flere bilbergere i regionen ikke ble enige med Viking redningstjeneste om ny avtale. Foto: Stig Odenrud

Bladet utkommer 10 ganger årlig Opplag nr. 7/2014: 14.700 ISSN 1504-4017

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

INNHOLD

BIDRAGSYTEREKari Brun ÅgotnesMarit VikhammerGuttorm TysnesBirthe Minken

Herman A. HanssonOdd Hugo PedersenJ. Kristian Bjerke

Olav Klasson VefaldReidar Retterholt

Roar MelumJan-Terje Mentzoni

Robert AksnesRune Damm

Henrik Hornnæss

NLF MAGASINETPostboks 7134, St. Olavs plass

Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 OsloTelefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15E-post: [email protected]

www.lastebil.no

Leder................................................ side 4

Aktuelt ............................................. side 6

Dieselalarmen er her ......................... side 14

Destinasjon Arendal ........................... side 16

Tjener ikke penger ............................. side 20

Kombinert transport .......................... side 26

Godt å bli hørt ................................... side 28

TEMA: Lys ......................................... side 30

Førerløs framtid ................................ side 36

Verden rundt på riktig side .................. side 40

Shift dual clutch ................................ side 44

Regionsider....................................... side 46

Arendalsuka i bilder ........................... side 56

Kostnadsindeks ................................. side 58

Gule sider ......................................... side 59

Fødselsdager og jubilanter ................. side 62

Først på ulykkesstedet ....................... side 64

ARENDALSUKA I BILDER

SIDE 56

GODT Å BLI HØRTSIDE 28

VERDEN RUNDT PÅ RIKTIG SIDESIDE 40

FØRERLØS FREMTID SIDE 36

4 NLF MAGASINET 2014 • NR 6

NLF har lenge mottatt signaler fra bilbergerne om at noe er galt. «Kjedene sentralt tjener penger i

massevis og lever fett av å sende store fak-turaer til forsikringsselskapene, mens vi som utfører bergingen knapt har til smør på brødet» har vært omkvedet.

«Medlemsbedriftene i NLF må betale altfor høye forsikringspremier for berging – pengene går til å øke inntjeningen til Viking sentralt,» har vært et annet. Selska-pene hevdes å bli satt opp mot hverandre i et kappløp som så langt ser ut til å ha kun én vinner: Viking Redningstjeneste.

NLF tok bilbergerne på alvor. Gjennom arbeidet i Faggruppen for bilberging og

spesialtransport har leder Alv Ervik og fagansvarlig Roar Melum gjort et stort stykke arbeid for å rådgi og støtte medlemsbedriftene. Som følge av arbeidet i gruppa ble det bl.a. tatt et initiativ over NLFs samarbeidspartner IF. Det resulterte i et møte med Ifs toppledelse, og har med-ført at vi nå mye mer enn tidligere tror IF forstår problemstillingene og er inn-stilt på å gjøre noe med dem.

I denne utgaven av NLF Magasinet underbygges dette. En reportasje dokumenterer at Viking Redningstjeneste i

årene 2010 – 2012 gikk med over 160 millioner i overskudd

før skatt. Samtidig ser vi at i 15 tilfeldig utvalgte bilbergingselska-

per i 2012, har over halvparten av selskapene røde tall. De øvrige, med ett unntak, har kun små plusstall. Samtaler

med selskapene forteller om en knallhard kamp for å overleve.

Viking Trondheim har gått så langt at de etter 58 års samarbeid har sagt opp avtalen med Viking Redningstjeneste. Det ble for tøft å fortsette samarbeidet. Sammen med bilbergere fra Møre har de nå startet det som kan være starten på en ny landsomfattende kjede av NLF- bil-bergere. «Bilberging Midt-Norge» er det nye navnet. Kanskje ser vi snart « Bilberging Sørlandet, Østlandet og Nord-Norge» også?

Alle skal ha betalt for det arbeidet som utføres. Det koster å drifte en kjede med beredskapskrav og leveringsplikt.

At prisen Viking og andre kjeder faktu-rerer forsikringsselskapene er vesentlig høyere enn det bilbergingsselskapet fakturerer Viking, er derfor både riktig og helt naturlig. At de tjener penger også. Ingen driver butikk kun for å bytte penger.

Når viderefaktureringen blir så stor at Viking kan levere overskudd på over 50 millioner hvert år, mens NLFs bil-bergingsbedrifter har røde tall i sine bøker, synes noe likevel å være i alvorlig ubalanse. At Viking, sammen med Falck, har en tilnærmet duopolsituasjon i markedet gjør ikke saken bedre. Kanskje en sak for Konkurransetilsynet?

IF og øvrige forsikringsselskaper har uansett et betydelig ansvar for å sørge for at de som faktisk utfører selve bergingen på veien, også tjener penger. Dette er avgjørende for at våre medlemmer skal føle at forsikringspremien som innbetales, forvaltes på en fornuftig måte. Vi ønsker derfor «Bilberging Midt-Norge» velkom-men på banen og ser frem til fortsettelsen!

NOE LUKTER VONDT…… i deler av norsk bilberging om dagen. Sentrale kjeder går så det suser, mens de som utfører arbeidet sliter med mildt sagt dårlig

lønnsomhet. Noe skurrer.

LEDERGeir A. Mo

Alle skal ha betalt for det arbeidet som utføres. Det koster å drifte en kjede med beredskapskrav og

leveringsplikt.

For at du skal være best mulig forsikret, spør vi ekspertene om råd

Siden 1974 har If og NLF samarbeidet om å skreddersy forsikringer til NLFs medlemmer. Hvilke dekninger som må være med, hvor store utbetalingene skal være hvis uhellet er ute – ja til og med hvor mye forsikringene skal koste, blir vi enige om sammen.

Velger du If kan du altså være helt trygg på at forsikringen din er laget av noen som virkelig kjenner din hverdag.

Vi skal ha Norges beste forsikringer for transportbransjen. Derfor er det helt naturlig for oss å søke råd hos de som kan mest om transport - sjåførene og transportørene.

For å snakke med en av våre NLF-eksperter, ring 815 11 566.Du kan også lese mer på www.if.no/nlf

I samarbeid med:

7003

8_0

Inho

use

NO


AKTUELT

Har du tips til redaksjonen?

Send oss en e-post: [email protected]@lastebil.no

TKH kjøper seg oppTransportkompetanse Haugesund (THK) har kjøpt Haugaland Trans-portskole.

NLF kjøpte 12,5 prosent av aksjene i THK i som-mer, og har Geir A. Mo som styreleder og Per Madsen i selskapets styre.

Haugalandet Transportskole hol der til i Hauge-sund, leverer opp læring i alle førerkortklasser og har 16 ansatte.

Analyseselskapet proff.no vurderte i 2012 sel-skapets likviditet, lønnsomhet og soliditet til å være god. Fra 2010 til 2013 har omsetningen økt fra 13,8 til 18 millioner kroner.

Oppkjøpet vil ifølge hovedaksjonær og daglig leder Svein Ove Vetrhus i THK ikke påvirke driften av transportskolen.

– Målet er å bli en ledende nasjonal førerkort-leverandør. Oppkjøpet av Haugaland Transport-kompetanse vil styrke vår posisjon, sier Verthus.

THK har nå 70 ansatte fordelt på 19 avdelinger i Norge.

VOKSER: Svein Ove Vetrhus er daglig leder og hovedaksjonær i THK. Foto: Stig Odenrud

Politiet legger seg flate og beklager at de lot sjåføren av et modulvogntog kjøre ustraffet videre.

Det var i mai at et modulvogntog ble oppdaget i full fart på fylkesvei 33 mellom Gjøvik og Minnesund. Fv. 33 er smal, svingete og skrøpelig og er på ingen måte godkjent for transporter på over 25 meters lengde. 19,5 meter er maksimal tillatt lengde på denne fylkesveien.

Slo alarm tre gangerJohn S. Enerberg i Toten Dekk varslet politiet to ganger og NLFs regionsjef i Oppland og Hedmark Guttorm Tysnes én gang, før politiet reagerte. Da politiet endelig rykket ut og fikk stoppet den lange doningen på Minnesund slapp de sjåføren videre uten noen form for reaksjon. Hvorfor? De kunne ikke regelverket.

Klage ble hørtTysnes var ikke videre imponert over politiets kunn-skaper, ei heller at de ikke klarte å slå opp på nettside-ne til Statens vegvesen for å finne den lett tilgjengelige oversikten over veier der det er tillatt å kjøre modulvogn-tog. Han syntes at tjenesteforsømmelsen var så grov at han sendte en klage på politiet opptreden. Nå er han hørt, og setter pris på at politiet tar lærdom av episoden.

Intern opplæringI et brev fra politimester Bjørn Vanvik i Romerike politi-distrikt til NLFs regionsjef får han et svar som er opp-muntrende. I ettertid innser politimesteren at de ikke skulle ha latt sjåføren av modulvogntoget kjøre videre. Han beklager politiets håndtering og lover at denne epi-soden nå blir «pensum» i politiets interne opplæring.

KLAGDE: Regionsjef Guttorm Tysnes klagde på politiets håndtering av saken. Foto: Stig Odenrud

BREVET: Politiet på Vest-Oppland legger seg flate og beklager inkompetansen.

NLF-klage «dresserer» politiet

VIKTIGE DATOER

Faggruppen Distribusjon, langtransport og ADR arrangerer seminar

lørdag 8. november.

Seminaret vil bli avholdt på Gardermoen/Værnes. Sett av dagen. Program og nærmere

opplysninger blir publisert på NLFs nettsider – lastebil.no.

NLFs Transportseminar 2015 på Kielferga

– tidspunktet fastsatt Sett av 16. – 18. januar 2015. Nærmere program kommer

senere.

SCANIA V8 520, 58

0 OG 730

POWERScania har knekt

“koden” og møter fremtiden med

den legendariske V8-motoren!

Det handler om EKTE kjøreglede!

www.scania.noKing of the RoadHøsten 2014 Scania V8 730 Euro 6 SAMLET.indd 1 08.07.2014 11:07:04

Et glassklart valg

09009 • bilglass.no

Med over 120 avdelinger erRiis Bilglass Norges størstebilglasskjede.

Som medlem i NorgesLastebileier Forbund får du mangefordeler hos Riis Bilglass.

9NLF MAGASINET 2014 • NR 7

AKTUELT

Etterutdanningskurs for yrkessjåfører!

• Tungbilskolen avholder kurs kontinuerlig i Buskerud, Vestfold og Telemark.

• 15% rabatt til alle NLF-medlemmer.

• Tungbilskolen kan hjelpe din bedrift med å ha oversikt over når dine sjåfører må gjennomføre etterutdanningskurs.

[email protected] 32 82 43 40

- Bransjens kompetansepartner

Ny app fra VolvoVolvos sjåførhåndbøker kommer i ny utgave for web, smarttelefoner og nettbrett.

– Med vår digitale sjåførhåndbok, vil bruke-ren alltid ha tilgang til komplett og opp-datert kjøretøyinformasjon. Appen har også instruksjonsfilmer og bilder som viser hvor-dan bilens funksjoner skal benyttes på best mulig måte, sier Malin Ersman, prosjekt-leder hos Volvo Trucks.

De nye sjåførhåndbøkene er gratis, og finnes for lastebilmodellene Volvo FH, Volvo FM og Volvo FMX. Den nye appen kan lastes ned fra AppStore eller Google Play.

DETTE ER GOD BUTIKKModulvogntog er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Det slår Transportøkonomisk (TØI) institutt fast. De har evaluert prøveordningen med modulvogn-tog som har pågått i Norge i perioden 2008-2013.

TØI mener at den samfunnsøkonomiske gevinsten kan være verdt over 120 millioner kroner.

Gode tilbakemeldingerModulvogntog har hatt tillatelse til å kjøre på enkelte strekninger med god standard, men trans-portbransjen har i relativt liten grad tatt i bruk denne typen kjøretøy. De som har brukt modulvogn-tog forteller ifølge TØI om vesentlige besparelser, primært fordi de kan transportere samme godsmengde som tidligere med færre vogntog. Den bedriftsøkonomiske effektiviseringen utgjør således den desidert største delen av de samfunnsøkonomiske besparelsene.

Bedre for miljøetEffektiviseringen bidrar ifølge TØI-rapporten også til noe reduksjon i miljøbelastning per transpor-tert godsmengde. Det ser også ut til at modulvogntog gir små forbedringer i trafikksikkerhet og trafikkavvikling ettersom modulvogntog erstatter mellom 1,2 og 1,5 vanlige vogntog på veiene.

Store økonomiske gevinsterEtter å ha trukket fra de administrative kostnadene Statens vegvesen har hatt med prøveordningen, estimerer TØI at den samfunnsøkonomiske nettonytten av prøveordningen har en verdi på mellom 34 og 126 millioner kroner. Spennet viser at det er relativt stor usikkerhet knyttet til beregninge-ne, men selv det laveste anslaget viser at prøveordningen har vært lønnsom.

Et modulvogntog kan være inntil 25,25 meter langt, veie 60 tonn og består av kjøretøy som er innenfor de største tillatte dimensjoner etter gjeldene EU-direktiv.

GODT FOR MYE: Kutt i utslipp og kostnader gjør at modulvogntog er smart, mener TØI. Foto: NLF


• Dedikerte biler for transport av AdBlue®

• Bilens leveringsutstyr er godkjent av Justervesenet for kjøp og salg• Leveringsseddel sendes deg på mail i det øyeblikket leveransen er foretatt• Faktura som pdf fil på mail

Vi leverer også Air1® (AdBlue®) i følgende emballasje:• 10 liter kanner, 200 liter fat og 1.000 liter IBC• Vi leier gjerne ut en tank til deg, 5.000 eller 9.000 liter.

Vær sikker på kvaliteten når du kjøper AdBlue®, dette er svært viktig! Produksjonen og transporten av Air1® i Norge er godkjent av VDA Qualification process.

Air1® er et registrert varemerke som tilhører Yara International ASA. AdBlue® er et registrert varemerke som tilhører VDA (Verband der Automobileindustrie e.V)

Vi leverer AdBlue® i bulk over hele landet – til dine egne tanker eller IBC’er

Ønsker du et godt tilbud, ta kontakt med Edgar Borge, tlf.: 404 65 722. E-post: [email protected], www.air1.info eller www.yara.com

AKTUELT

Denne sugerDet er ikke alltid like enkelt å fjerne skumle ting fra gulvet. Relekta lanserer en matte som de mener løser manges problemer.

Can Ross Premium Kjemimatte er navnet og den suger opp de fleste syrer, baser og andre kjemiske væsker. Kjemimatten suger opptil 0,8 l per ark som er ti ganger egenvekten. Legg to matter oppå hverandre og de suger opptil 1,6 liter væske. Mat-tene loer ikke, og er rivesterke.

Det er lurt å ha matter under kanner og fat permanent. Det gir en preventiv, økonomisk og sikker forsikring mot utilsiktet kjemisk søl. Kje-mimatten kommer i ark på 43 x48 cm og det er 100 stk i pakken.

Fra Ap til OFVKarin Yrvin (44) er ansatt som ny fagsjef i OFV.

I samarbeid med foreningens direktør får Yrvin ansvaret for OFVs veipolitikk. Arbeidet omfatter blant annet veitrafikkfaglige ana-lyser, utforming av næringspolitikk og for-midling av faglige og politiske budskap.

Karin Yrvin har en erfaringsrik bakgrunn med sterke røtter blant annet i politisk ar-beid for Arbeiderpartiet (Ap).

Mer gass fra VolvoVolvo utvider modellserien med en ny versjon av Volvo FE som bare går på metangass.

– Mange byer over hele verden ser etter al-ternativer til dieseldrevne lastebiler. Særlig når det gjelder avfallshåndtering, er forny-bare drivstofftyper ofte et krav for å få opp-draget, sier Christina Eriksson, produktsjef for alternative drivlinjer hos Volvo Trucks.

NY: Karin Yrvin startet i sin nye jobb 1. september. Foto: OFV


AKTUELTBURDE VÆRT STOPPETStatssekretær Bård Hoksrud ville helst ha stoppet planene om ny E134 gjennom Kongsberg og lagt den nye veien lenger vekk fra sentrum.

På den måten mener han fire rundkjøringer på den nye hovedfartsåren gjen-nom «teknologibyen» kunne vært unngått.

Stopp urealistiskStatssekretæren innrømmer overfor NLF-Magasinet at det likevel ikke er realistisk.

– Det går nok ikke. Jeg er redd prosessen har kommet for langt, og det hadde nok skapt bruduljer om vi hadde stoppet dette prosjektet nå. Presset fra en rekke hold for å få ny vei har vært stort i lang tid, sier Hoksrud.

Anleggsstart skulle egentlig har vært høst, men forsinkelser gjør at det ikke skjer noe før neste år.

Mer stat framoverSlik det er nå er det kommunene som har hatt siste ord i hvor veien skulle gå gjennom sin kommune.

NLF har i lang tid gitt uttrykk for at det i viktige valg av trase for hovedveier må til langt sterkere statlig styring. Ifølge Hoksrud ligger allerede nødven-dige retningslinjer og lover på plass. Det er bare opp til staten å da i bruk den myndighet de faktisk har. Til nå har denne anledningen vært benyttet i svært liten grad fra en rekke regjeringer.

I en debatt i Dagsnytt18 på NRK2 i juli tyder alt på at staten kommer til å styre sterkere i fremtiden. Der fikk statsråd Ketil Solvik-Olsen (FrP) støtte fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Gedigen gummiavtaleDekkmann skal levere dekk for 50 millioner kroner årlig til Posten.

Hvert eneste år betyr det cirka 20.000 dekk. Avtalen omfatter leveranser av alle typer dekk, dekkrelaterte produkter, dekkservice og dekkhotell.

Dekkmann vant anbudskonkurransen til Posten også for fire år siden. Dekkmann-kjeden består av 41 avdelinger fra Mandal i sør til Alta i nord

med rundt 250 ansatte, og med Skandinavias største dekksenter på Furuset i Oslo. Dekkmann AS eies av Continental Dekk Norge AS.

Posten og Bring har til sammen over 5.000 kjøretøy, som spenner fra små el-mopeder, via varebiler, til de aller største og tyngste modulvogntogene.

ProAce løfter Toyota530 Toyota ProAce er solgt etter at arvtakeren til HiAce kom på markedet for ett år siden.

Selv om varebilmarkedet samlet stuper nesten åtte prosent opplever Toyota en vekst på 32,5 prosent.

I juli var Proace den 4. mest solgte varebilen i Norge, med 99 regis trerte biler. Dette gir Proace en 2. plass i segmentet for kassebiler.

Modellen Hilux har en salgsøkning på 15,8 prosent, og er dermed lan-dets mest solgte pick-up.

– Toyota Land Cruiser dominerer sitt segment med 300 registrerte biler så langt i år, forteller firma- og varebildirektør Hans Petter Bakken.

RUNDT OG RUNDT: Nye E134 gjennom Kongsberg får fire rundkjøringer. Illustrasjon: Skjermdump fra Norconsults video til Statens vegvesen

ØNSKER STOPP: Bård Hoksrud er ikke glad for at den nye E134 må gå gjennom Kongsberg sent-rum. Foto: Samferdselsdepartementet

STOR: Avtalen mellom Posten og Dekkmann er en av landets største i sitt slag. Foto: Dekkmann ØKER: Nå bringer modellen ProAce Toyota oppover på varebilstatistikken. Foto: Produsent


AKTUELT

Faktabanken er rullet utNLFs innholdsrike og om fattende faktabank er lansert.

Nøkkeltall, fagtema og en ordliste er hoved-elementene som i faktiske former beskriver næringens hverdag.

Her finner du en faglig utfyllende oversikt over de viktigste sakene NLF jobber med. Formålet med Faktabanken er å fremstille innhentet data og informasjon om ulike ak-tuelle temaer innen godstransport på en strukturert og lettfattelig måte. NLF gjør det arbeidet som staten har sviktet på, alt-så skaffe fakta og dokumentasjon for gods-transport på vei, som for eksempel:

• Omfanget på dieseltyveri, gjennom NLFs medlemsundersøkelse.

• Antall utenlandske lastebiler i Norge, gjennom telleaksjon.

• Kostnadsutvikling i bransjen, kost-nadsindeks sammenliknet med konsum-prisindeksen.

• Omfanget på selvmord i trafikken og hvilke effekter det har for lastebil-sjåfører i etterkant av ulykken, under-søkelse møteulykker.

• Hvor mye koster det for en lastebileier i bom-kostnader, mellom Oslo og Kristiansand?

Gå inn på lastebil.no for å se hva «banken» inneholder. Du finner en snarvei øverst til høyre på siden (på den svarte stripen). Har du innspill til nytt innhold kan du sende en e-post til kommunikasjonssjef Kari Brun Ågotnes på: [email protected].

OPPDATERES: NLFs faktabank skal være et levende oppslagsverk som oppdateres jevnlig. Foto: NLF

Dyrt med sprengningsuhellHvis E6 langs Mjøsa ikke åpnes 20 minutter etter sprengning får entrepre-nøren en bot på 3.000 kroner per minutt.

Eksakt hvor mange sprengningsuhell det har vært langs Mjøsa i forbindelse med byggingen av ny jernbanetrasé er uklart, skriver h-a.no. Nettavisen hevder at det har vært en rekke slike uhell, og at det har kostet entreprenørene millioner av kroner.

– I noen tilfeller kan det jo skje uhell som entreprenøren ikke kan klandres for, og da blir de heller ikke bøtelagt, sier Taale Stensbye, til h-a.no.

Siden oppstarten i april 2012 er det av-fyrt cirka 4.150 salver. Minst 159 ganger har sprengningene ført til at vegen har måttet holdes stengt utover de kontraktsfestede 20 minuttene. Dette av hensyn til sikkerheten og opprydding etter sprengninger. Det viser tall HA har fått av kommunikasjonsrådgiver Einar Søberg i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.

Med en gjennomsnittsstans på 16 minutter de gangene 20 minutter overskrides, betyr det at entreprenørene til nå har betalt bøter for minst 7,6 millioner kroner.

Hvor mye ventetiden har kostet kommersielle transportører forbi anleggsområdene forteller historien ingenting om.

31,5 meter i SverigeI juni trillet et vogntog på over 30 meter ut på svenske veger. Helt lovlig.

Mens Norge fortsatt ikke har konkludert om modulvogntog (25,5 meter) skal bli tillatt ruller Scania ut et slep på hele 31,5 meter.

Ved å ha to semi-hengere på slep mener Scania at det går an å spare opptil 30 prosent drivstoff. I tillegg hevder de det er mulig å halvere utslippet av karbondioksid, målt mot levert tonnasje.

Selv om dette er lansert som en nyhet i Sverige er det ikke helt nytt likevel. De siste seks årene har Scania testet ut slike transporter mellom sine fabrikker i Södertälje i Sverige og neder-landske Zwolle.

Nå har den svenske Transportstyrelsen også gitt Scania lov til å kjøre ekvipasjen mellom Söder-tälje og Helsingborg.

Selv om mange jubler over spart drivstoff og miljø er det ikke like høy jubel alle steder.– Lange semi-slep har positive miljøeffekter, men det er dessverre vanskelig å få gehør i

mange europeiske land, innrømmer kommunikasjonsdirektør Erik Ljungberg i Scania, til selskapets eget nettsted.

SVIR: Entreprenøren har betalt 7,6 millioner i sprengningsbøter under byggingen av ny E6 langs Mjøsa.Flyfoto: Statens vegvesen

LANG: På den 500 kilometer lange strekningen mellom Södertälje til Helsingborg (E4) er det nå lov å kjøre vogntog på 31,5 meters lengde. Foto: Scania

Lønnsom i lengdenFor mer informasjon se www.mercedes-benz.no eller kontakt en av våre forhandlere.

www.facebook.com/mbnorgetrucks

Arocs.Byggeplassens nye kraftkar.Opplev den rendyrkede kraften i nye Arocs: med høy motoreffekt og optimal kraftoverføring takket være sitt innovative drivverk, takler den alle typer terreng med letthet. En robust og solid understells-, fjærings- og rammekonstruksjon som kan tåle usedvanlig store belastninger sørger for det. Det er under de mest ekstreme forhold at Arocs kommer til sin rett. Se selv - hos din Mercedes-Benz forhandler og på www.mercedes-benz.no

A4_Arocs.indd 2 04.08.14 12.30


AKTUELT

Premiere:SAFE4TRUCK – DieseltyverialarmenDieseltyverialarmen er klar for salg og lanseres på NLFs stand under Transportmessa på Gardermoen 4. – 6. september. TORE BENDIKSEN [email protected]

Prøveperioden er over. Prototypene er pakket ned. Dieseltyverialarmen, Safe-4truck har fått sin endelige innpakning og er nå klar for salg.

Over 60 prosent av NLFs medlemmer oppgir at de har vært utsatt for diesel tyveri, de færreste anmelder forholdet, dette fordi politiet ikke prioriterer denne type krimi-nalitet. Derav blir det ikke brukt unødig tid på anmeldelses prosessen.

Kostnadene forbundet med dieselty-veri inkl. tapt arbeidsfortjeneste, skader og reparasjoner kan utgjøre opptil hele

60.000,- sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

- Vi ser frem til færre ødelagte og tomme dieseltanker som følge av den nye alarmen, Nå blir det i hvert fall opp til den enkelte bileier og sjåfør å sikre seg mot dieseltyveri, legger han til.

PreventivtDet hjelper lite at alarmen går etter at tyvene har slått hull i dieseltanken. Derfor virker alarmen slik at sjåføren aktiverer den via fjernkontrollen til bi-len, når man forlater kjøretøyet. Hvis noen nærmer seg tanken etter at alarmen

er slått på, starter varslingen. Sirenen aktiveres på utsiden av bilen, samtidig varsles den døgnbemannede FG-god-kjente alarmstasjonen til Safe4. Deretter vil bilens eier/sjåfør bli forsøkt oppringt og varslet om utløst alarm. Operatørene på alarmstasjonen vil deretter i samråd med eier/sjåfør rekvirere nødvendig hjelp fra vekter eller annen nødetat ved behov. Alarmenheten har også funksjo-ner som innbruddsalarm, kollisjonsde-teksjon m.m.

I tillegg til alarmen får også sjåførene tilgang til en personlig alarm via app en Safe4me som benyttes i nødstilfeller.

Alarmen bestilles påwww.komplett.no/lastebil

VAKTSENTRALEN: Det er Safe4 og ID Tech som er ansvarlige for utviklingen av dieseltyverialarmen. Foto: Komplett

DISELTYVERI: 64 prosent av NLF-medlemmene har vært utsatt for dieseltyveri. Foto: Komplett

PREVENTIVT: Dieseltyverialarmens sirene vil forhåpentligvis forhindre tyveriet sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud. Foto: NLF


unitechsys.no

Mer enn 400 norske transportbedrifter benytter i dag UniTrans som sitt primære transportstyringssystem.

Brukervennlig, effektiv og økonomisk programvareløsning for transportstyring!

Hogia sine programløsninger har i flere år gitt norske transport-bedrifter mulighet til å øke effektiviteten til en mer rasjonell utnyttelse av vognpark og sjåførstab. Ved hjelp av ny teknologi og nye moduler har vi nå mulighet til å gjøre din bedrift enda mer effektiv.

Programvaren UniTrans tar hånd om alt fra ordreregistrering, transportplanlegging, prising, fakturering, avregning og statistikker. Kombinert med vår nye app- og web-løsning sendes ordrer direkte fra UniTrans ut til biler eller innleide transportører. Status-meldinger kan sendes i retur. På app`en kan man dessuten gjøre endringer, registrere avvik, signere ordre, ta bilde eller få frem kjøreruten på kart.

Ta kontakt med oss på Hogia Unitech Systems AS for en uforpliktende prat om hvordan vi kan effektivisere din hverdag! Telefon 98 29 00 00 eller [email protected]

AKTUELT

Fullfinansiert - NLF skal ikke selge alarmen, men vi har vært delaktige i å sikre medlemmene tilgang på produktet til en god pris. Det mener jeg at vi har fått til gjennom en avtale med nettsalgsekspertene hos Komplett. Vi får dermed både Norges-distribusjon og ikke minst full-finansiering av dieselalarmen til våre medlemmer, sier Olafsrud.

Olafsrud forteller at NLF-medlemmer innvilges medlemsrabatt på alarmen, som det for øvrig tar ca. 4 timer å montere. Dette gjøres på verksteder. Bileierne kjøper ikke, men leier/leaser alarmen, og ettersom Komplett med sin nettbutikk mpx.no er sin egen bank, får NLF- medlemmer uten videre finansiering eller aksept fra Komplett på leieforholdet.

- Det er så enkelt at NLF-medlemmer går inn på et eget nettområde hos Mpx.no, eller de ringer selskapet, som har en dedikert medarbeider med NLF-kjenn-skap, sier Olafsrud.

Komplett Group og NLFVi er svært fornøyd med avtalen som er inngått med Norges Lastebileier-For-bund, sier Ole Vinje, konsernsjef i Komplett Group. Rammeav talen vil bidra til stordriftsfordeler for både de store og mindre aktørene i NLF. I tillegg til Safe4, som vil gi sjåførene en tryggere hverdag, er vår ambisjon å bidra med et teknologi løft gjennom et tilpasset produktutvalg på www.mpx.no/lastebil. Det vil også være mulig å lease produkter, sier Vinje.

FORNØYD: Ole Vinje, konsernsjef i Komplett Group, vil gi NLF-medlemmer stordriftsfordel gjennom rammeavtale. Foto: Komplett


ARENDALSUKA

Musepiss eller forsering?Ap mener at regjeringens samferdselssatsing kun kan regnes som dråper i havet.

NLF inviterte FrPs statssekretær Bård Hoksrud og stortingsrepresentant og samferdselspolitiker Eirin Sund (Ap) til debatt under Arendalsuka. Temaet var blant annet hva den blå-blå regjeringen har fått utrettet nesten ett år etter at de tok over makten.

Rørende uenighetTrumfkortet til Hoksrud var å få fart på etableringen av et statlig veiutbyggings-selskap. AP-representanten var naturlig-vis ikke imponert over skrytelisten til FrPs utsendte. Hun minnet også om at Hoksrud & Co. i all hovedsak har styrt etter de rødgrønnes budsjett.

– Det dere har levert i forhold til det dere lovet, er å regne som musepiss i havet, sa hun.

Debattleder Geir A. Mo minte dem

I køDette er det andre året NLF deltar. I år med en «hjørnetomt», utsikt over mari-naen, flotte båter, og ikke minst sjøen. I NLF-teltet er det et lite bord med en kaffekanne, et par pappkrus, halvfulle, med litt lunken kaffe, og en bolle med NLF-drops.

En liten sofa med plass til to, kanskje tre, inviterer i tillegg folk flest inn på NLFs stand. Mange NLF’ere fra Agder

har tatt sin vakt, det har også flere fra hovedstyret og administrasjonen. Dette må være bare ett av eksemplene på at NLF vil synes og bety noe. Tidvis var det nær mest kø av «fint-folk» som ville hilse på.

– Det er ikke lett å si hva, eller hvem, som var viktigst å snakke men. Jeg tror det er summen av alt som er konklu-sjonen, sier forbundsleder Madsen.

– Vi er her for å bygge allianser, delta

Under Arendalsuka møter du ministre, politikere, statssekre-tærer, LO-representanter og hen hel del andre promi nente perso-ner på hvert eneste gatehjørne.

– Dette har blitt en veldig viktig møte-plass, sier både forbundsleder Per Madsen og administrerende direktør Geir A. Mo.

– Arendal har blitt landets offisielle sted for uformell kontakt på kryss og tvers av de som tilhører makteliten, mener Mo.

DESTINASJON ARENDALTekst: STIG ODENRUD [email protected]

I DEBATT: Bård Hoksrud og Eirin Sund møtes til samferdselsdebatt i regi av NLF under Arendalsuka. Foto: ???

NYTTIG MØTE: LOleder Gerd Kristiansen var en av mange som var innom NLFstanden og møtte Geir A. Mo og Per Madsen. Foto: Kari Brun Ågotnes


ARENDALSUKA

i debatter og ikke minst lære litt, for-klarer Geir A. Mo.

NLF vil også være på plass neste år. 2015 er jo valgår.

NettverkFor dette handler om å skaffe seg alli-anser, bygge nettverk og ikke minst øke kunnskapen om hva NLFs medlemmer betyr for storsamfunnet. Og hvilke utfordringer som finnes på veien og i

poli tikken.– For meg var møtet med Arbeids- og

sosialministeren Robert Eriksen og LO- leder Gerd Kristiansen ekstra spennende. Jeg har ikke møtt noen av dem før, og jeg føler at vi fikk en god tone, forteller Per Madsen.

LO og NLF har mange felles interes-ser og mål. LO er sterke og tydelige, de er store og de er en del av et betydelig internasjonalt maktfelleskap.

– Vi har gjensidige interesser og nyter god av hverandre. Vi har også fått kon-krete lovnader om drahjelp i krevende saker og problemstillinger, forteller han videre.

En annen ting Madsen og Kristiansen var skjønt enige om var at trenden med at alle tariffoppgjør alltid havner hos riksmekleren må ta slutt. Forbunds-lederen setter pris på denne formen for uformelle samtaler.

DESTINASJON ARENDAL

om at det må til 100 milliarder kroner for å hente inn igjen det forsømte.

– Det er mange regjeringer som ikke har gjort nok. Ikke våre regjeringer hel-ler. Vi har «ikkje skjøtta skjeppa» godt nok, innrømte Eirin Sund.

Ett av tiltakene Hoksrud mener kan være effektivt, er å ta ansvaret for fylkes-veiene vekk fra fylkeskommunene. Det har de hverken evner eller midler til å gjennomføre. Her må staten skjære igjennom og ta styringen, mente han.

IKKE INTERESSERT: Ikke alle var like interessert… Foto: ???

MYE FOLK: Over 100 personer fikk med seg duellen mellom Eirin Sund og Bård Hoksrud. Foto: ???

1 STORTINGSREPRESENTANT: Eirin Sund (Ap) var innom. 2 STORTINGS REPRESENTANT: Sverre Myrli (Ap) hilste på forbundslederen mellom regnbygene. 3 FYLKESPOLITIKERE: Tellef Inge Mørland (t.v.) fra Ap og venstrepolitiker Øystein Haga. 4 STORTINGSREPRESENTANT: Linda Hofstad Helleland (H). 5 MINISTER: Arbeids og sosialminister Robert Eriksen (FrP) var innom. 6 STORTINGSREPRESENTANT: Åse Michaelsen (FrP). Alle foto: Stig Odenrud og Kari Brun Ågotnes

1

4 5 6

32


ARENDALSUKA

«MED VEG SKAL LANDET BYGGES»Mye folk var kommet for å høre samferdselsdebatten i Arendal kulturhus.

Panelet besto av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (FrP), stortingsrepre-sentant og talsperson Rasmus Hansson (MDG), stortingsrepresentant Linda H. Helleland (H), stortingsrepresentant Eirin Sund (Ap), leder WWF Nina Jensen og leder NHO Kristin Skogen Lund. Aslak Bonde sørget for god stem-ning som debattleder.

Miljø og forutsigbarhetInfrastruktur er en avgjørende faktor for norsk næringsliv, og bedriftseiere er av-hengige av å ha forutsigbarhet og kvali-tet i veinettet for at de skal kunne plan-legge hvordan varene skal fraktes frem

til kunden. Alle debattantene var enige i dette i sine korte innledningsforedrag. Debatten startet med miljøperspektivet, og det ble raskt høy temperatur.

Bonde brakte temaet el-biler på banen og diskusjonen gikk fort over på hybrid-biler. Jensen utfordret sittende regjering til å målsette en nullvisjon vedrørende utslipp for å ha noe å strekke seg etter. Rasmus Hansson var veldig opptatt av å få tallfestet hvor mye klimautslippene skal ned og gjentok dette spørsmålet flere ganger.

Veiselskap og jernbaneHelleland snakket varmt om veiselska-pet som snart skal være klart, og hvor-dan dette vil sikre bedre og mer effektiv veiutbygging og veivedlikehold. Selv om debatten skulle være om vei, er det vans-kelig å komme bort fra temaet jernbane. Derfor ble det en heftig ordveksling mellom Solvik-Olsen og Sund om det

var de rød-grønne eller dagens regjering som hadde bevilget mest til jernbanen. Skogen Lund poengterte at veien må bli mer synlig og løftes frem, og utfordret statsråden til å tenke gjennomføring i veiprosjektene fremover.

Alle i panelet var enige om at mer gods må over på bane. Skogen Lund hadde imidlertid en god oppsummering på det punktet ved å understreke at norsk næringsliv ikke får brukt tog og båt fordi det er for uforutsigbart. Det er for dårlig kvalitet på det som tilbys næ-ringslivet og hun oppfordret regjeringen til å tørre å tenke stort og prioritere ho-vedårene.

Intet nyttDet ble en grei debatt. Ikke noe nytt, men det viser enighet på tvers av partier og organisasjoner om at noe må gjøres med dagens veinett for det holder ikke mål.

Tekst og foto: KARI BRUN ÅGOTNES [email protected]

PANELET: Fra venstre: Leder i WWF Nina Jensen, leder i NHO Kristin Skogen Lund, stortingsrepresentant Eirin Sund (Ap), stortingsrepresentant Linda H. Helleland (H), samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og talsmann for MDG Rasmus Hansson.


BILBERGERNE

NLF – BILBERGINGSGRUPPA:

UTNYTTER EN SVAK PARTBilbergerne er dyktige fagfolk, men ikke eksperter på forhandlinger, jus og avtaler. Det sier leder av bilbergingsgruppen i NLF, Alv Ervik.Ervik mener at de store redningsselskapene utnytter dette når de inngår avtaler med bilbergerne rundt omkring i landet. Nå forlanger han en bedre etikk og mer rettferdig fordeling av pengene.

– Undersøkelsen til NLF viser at Viking sentralt tjener store penger, mens de fleste som er ute på veiene sliter med å få endene til å møtes. Det er ikke det minste overraskende, sier han.

Ervik snakker på vegne av over 100 NLF-medlemmer, og vet at hverdagene for mange av dem er tøffe.– Det er ikke en ensartet gruppe, men de settes gjerne opp mot hverandre for å få prisene ned. Ikke alle tør å si fra i frykt for å

miste kjøring, selv om de taper penger, forklarer han.– Det kan ikke være slik at det er bare toppleddet som tjener penger. Bilbergerne rundt om i landet må også ha en bærekraftig

drift, og da må de få en større del av kaken, sier Alv Ervik og minner om at investeringsnivået ofte er svært høyt.Han håper at NLFs samarbeidspartner If ser skjevheten og bidrar til en mer riktig fordeling av verdiskapningen.– Det er jo de og de andre forsikringsselskapene som til slutt betaler regningen, så det bør også være i deres interesse, mener han.

UHOLDBART: Alv Ervik mener at rednings- og forsikringsselskapene må gi mer av inntektene til bilbergerne. Foto: NLF

NYTT NAVN – SAMME JOBB: Reidar Brøske (f.v.), Lars L. Polden, Geir Magne Haugen, Ann Kristin Fordal, Morten Trøan, Kurt M. Fridtjofsen, Kjell Andre Mellemsæther og Håvard Hermstad står nå på egne bein og svarer Bilberging Midt-Norge når telefonen ringer.


Trofaste bilbergere i Midt-Norge har fått nok av Viking etter nær 60 års samarbeid.

31. juli var det slutt å svare med Viking på telefonen. Heretter er det Bilberging Midt-Norge som er velkomsten når en bilist tren-ger en hjelpende hånd.

– Vi fikk ikke betalt for den jobben vi gjorde, og hadde dermed ikke mulighet til å tjene penger, sier Ann Kristin Fordal i det nystiftede …. …… og Reidar Brøske i …. …...

Tekst og foto: STIG ODENRUD [email protected]

RØDE TALL I REGNSKAPSBØKENEDe som er ute på veien i snø, vind og alt slags vær til alle døgnets tider for å hjelpe andre, sliter med lønnsomheten.NLF Magasinet har hentet inn regnskapstall for 15 tilfeldig valgte bilbergingsselskaper i Norge. Flertallet av disse hadde røde regnskapstall i 2012. Lyspunktet er Viking Rednings tjeneste på Gjøvik, som hadde et overskudd før skatt på nesten 2,6 millioner kroner.

SELSKAP RESULTAT

Viking Byrkjelo -159 000

Viking Halden 48 000

Viking Voss 190 000

Viking Redningstjeneste, Koppang 559 000

Viking Redningstjeneste, Selbu -75 000

Viking Redningstjeneste, Røldal -302 000

Viking Redningstjeneste, Gjøvik 2 585 000

Viking Trondheim -985 000

SELSKAP RESULTAT

Viking Redningstjeneste, Haugsvær -606 000

Falck Bilberging/Viking, Reipå -169 000

Viking Redningstjeneste, Stavanger -365 000

Viking Redningstjeneste, Dombås -300 000

NAF/Viking Redningstjeneste, Leira i Valdres 491 000

Viking Redningstjeneste, Sandnes -365 000

NAF/Falck/Viking Fron-Ringebu, Vinstra 307 000

Resultat før skatt i 2012. Kilde: proff.no


Fordal er daglig leder av det som tid-ligere het tidligere Viking redningstje-neste Trøndelag. Hos dem har Vi-king-logoen hengt både på veggen og prydet bilene i 58 år.

– Av en omsetning på 15 millioner kroner i 2013 ble det et underskudd på 700.000 kroner. Vi forventer at det det skal være mulig å gå i balanse, og har vel

egentlig ventet fire til fem år for lenge med å avslutte Viking-samarbeidet, sier Fordal.

Halvårsregnskapet i 2014 avdekker også røde tall.

Halve omsetningenFor å berge en personbil har de 758 kro-ner innen en radius på tre mil, uansett problemstilling, tidsforbruk, føre, vær og vind. Tungbilbergingen er vanskeligere å beskrive da den kan variere så mye.

Felles er, ifølge Fordal, at det ikke blir igjen penger fra noen av bergingsopp-gavene.

– Hvis vi skal ha oppgjør fra Viking må vi rapportere jobbene innen 24 timer. Hvis vi ikke leverer rapportene innen fristen får vi ikke fem øre. Dette er rela-tivt brutale krav, for eksempel når 60 jobber står på vent og det er blank glin-sende holke over hele Trond-heim klokken åtte om morgenen.

BILBERGERNE

TRANGT NÅLØYE: Informasjons-direktør Jon Berge i If forholder seg til sentrale avtaler om bilberging, men ser at det kan være nødvendig med andre løsninger også. Foto: If

FORSIKRINGSSELSKAPET BESTEMMERI avtalen med forsikringstakeren står det at denne skal kontakte forsikringssel skapet – ikke bilber-gingsselskapet!If forsikrer hvert fjerde kjøretøy i Norge. Nå forhandler de med bilbergerne om nye avtaler.

– Vi er i full gang, og håper å være ferdige før jul, sier en litt hemmelighetsfull informasjonsdirektør i If, Jon Berge til NLF Magasinet.Problemstillingen med at noen bryter ut av de store redningskjedene er ikke ny for ham. Han mener uansett at det er viktig at det

også må være lønnsomhet lokalt.Berge legger likevel ikke skjul på at det i hovedsak er sentrale av taler som gjelder. De må If ha for å ha noe forutsigbart å styre

etter, for klarer direktøren.– Vi er uansett helt avhengige av lokale underleverandører over hele landet. Vi ønsker det best mulige opplegget for våre kunder,

og snakker gjerne med flere leverandører. Kostnader og rask respons tid er viktige momenter for oss, sier han.Info-direktør Berge lurer også på om noen bilbergere kanskje har kjøpt seg for stort eller kostbart utstyr.– Det er det ikke sikkert verken vi eller våre kunder vil betale for, sier han.

– Hva om en av dine kunder ringer direkte til Bilberging Midt-Norge, eller en annen frittstående bilberger?– Det skal de ikke. I vår avtale med forsikringstakeren står det at de skal ringe oss, slår han fast, før han fortsetter:

– Men, det kan være tilfeller det kan være andre løsninger som er aktuelle. Dessuten kan det hende at det kan være langt til noen som kan berge veldig store kjøretøy, sier han og holder døren på gløtt for bilbergingsselskaper uten avtaler med If/Viking.

Ifølge Finans Norge er det cirka fire millioner kjøretøyer i Norge. If forsikrer nes ten én million av dem. If hadde i fjor 150.000 red-ningsoppdrag. Dette kostet sel skapet 300 millioner kroner, noe som tilsvarer en gjennomsnittsredning til 2000 kroner.

KJØRER VIDERE: Bilbergerne i Midt-Norge kjører videre uten Viking.

ALDRI MER DIESELTYVERII tett samarbeid med Norges Lastebileier-Forbund tilbyr MPX.no det unike systemet Safe4trucks. Det stopper dieseltyvene og ivaretar sikkerheten til føreren av tunge kjøretøy.

Stopp dieseltyvene med sensorer fra mpx.no. Ifølge NLFs medlemsundersøkelse i 2013, har hele 64% vært utsatt for dieseltyveri. Et dieseltyveri koster fort opp mellom 45 – 60 000,- og er et stort irritasjonsmoment for en sjåfør med en hektisk kjøreplan. Nå finnes det en løsning!

Safe4trucks sikrer dieselen på dine tunge kjøretøy. I tillegg varsler den om innbrudd, og sørger for sporing ved et eventuelt tyveri. Enheten varsler alarmstasjonen ved en kollisjon, og er enkel å betjene.

Komplett Group har tegnet en strategisk samarbeidsavtale med Norges Lastebileier-Forbund for å motarbeide dieseltyveri, og skaffe ytterligere teknologi for å sørge for sjåførens sikkerhet.

MPX.no ble etablert i 2002 og er en del av Komplett Group, Nordens største aktør for netthandel. Komplett Group hadde en samlet omsetning på NOK 5,2 mrd. i 2013.

Kontakt oss:MPX Kundesenter: 33 00 51 00 · [email protected]/lastebil

Fra 790,- pr mnd*

* Tilbudet forutsetter 36 mnd. bindingstid og medlemskap i NLF. Systemet kan også kjøpets av ikke-medlemmer. Mer informasjon: mpx.no/lastebil


– Da burde det være viktigere å hjelpe kunden enn å drive med papirarbeid, mener redningssjefen, som har base på Sluppen i Trondheim.

Tre av fire oppdrag de har utført har kommet via Viking. Det har likevel ut-gjort bare 50 prosent av omsetningen.

Forhandlinger kollapsetDet er vemodig å ta ut skilsmisse bare to år før det kunne ha vært «Diamantbryl-lup». Selskapet har båret Viking-fanen med stolthet og ære i alle disse årene, og føler de har gjort sitt for å bevare det gode forholdet.

– Vi forhandlet fra november i fjor til april i år uten å komme til enighet. Da vi valgte ikke å signere ny avtale gikk det ikke lenge før «separasjonspapirene» fra Viking dukket opp i posten, forteller hun

Selv om brente bruer kan repareres, tviler hun på at dette blir tilfelle her. I de fleste bransjer er det gjerne slik at kunden er i fokus. Bilbergerne i Midt-Norge føler at de blir litt satt til side, eller bokstavelig talt på vent i Vikingsystemet.

– Hvis vi skulle tjent penger med

Viking måtte vi sparket halve staben og doblet ventetiden. Det synes vi ikke er akseptabelt. Vi er her for kundens beste, slår Fordal fast.

I Trondheim har hun 13 rednings-biler, 13 fast ansatte hvorav fem av dem går i døgnturnus.

Vi har tariffavtale med alle ansatte, betaler dem bra og gjør så godt vi kan for at de skal ha så gode arbeidsforhold som mulig, forklarer hun.

KrevendeDet sier seg selv at det er langt enklere å berge en Skoda på 1200 kilo, enn et vogntog på 50 tonn.

– Vekten er en ting, men kravet til kompetanse er mye høyere. Hvis et vogntog for eksempel står uten luft så står det jo stille. Det betyr at våre red-ningsmenn må kunne mye mer, sier hun.

– Vi sørger derfor for oppdatering og kursing hvert eneste år. Er én mann bor-te på kurs én uke så kan jeg garantere at tusenlappene flyr. Likevel er dette helt avgjørende for å gjøre en optimal jobb, og det vil vi ha betalt for, sier Fordal.

Med større innslag av utenlandske transportører endres også kravene til både språk, praktiske og formelle evner.

– Vi må jo hjelpe kunden videre uan-sett hvem han er og hvor han befinner seg, sier hun.

BILBERGERNE

NLF Magasinet har bedt om kommentarer fra Viking på 16 spørsmål som berører Vikings virk-somhet, men konsern direktør for drift i Viking, Henning Børve Figenschou, er meget ordknapp.Figenschou ble innledningsvis bedt om et telefon intervju, men ba etter en kort samtale om å få oversendt spørs målene på e-post. Det fikk han.

NLF får ikke svarSpørsmålene var delt inn i to hovedkategorier. Den ene gikk på organisering og økonomi, den andre på mer generelle forhold.

Dette svarte konserndirektør Børve Figenschou på de sju første spørsmålene: «Her er all informasjon offentlig tilgjenge-lig og som vi snakket om på telefon enkelt for dere å hente frem.» Dette svarte konserndirektøren på spørsmål 8-16: «Ingen kommentar.»

Dette er NLF Magasinets spørsmål som berører organisering og økonomi:1. Hvem eier Viking?2. Hvor mange selskaper (navn) er i familien?3. Omsetning og resultat de tre siste år?4. Hvor mange er ansatt i Viking sentralt?5. Hvor mange bilbergere er eid av Viking?6. Hvor mange bilbergere kjører på kontrakt?7. Hvor lange kontrakter har dere med eksterne

bilbergere?

Dette er de øvrige spørsmålene:8. Viking sentralt sørger for blant annet

markeds føring, fakturering og alarmsentral. Hvilke andre ting gjør Viking sentralt, og hvor stor del av verdiskapingen vil dere anslå at hovedkontoret gjør?

9. Hva synes dere er akseptabel ventetid for å få berging?

10. NLF sitter på dokumentasjon som viser at Viking legger på regningen fra bilbergeren på opp mot 200 prosent før forsikringsselskapet får faktura fra dere. Er dette vanlig?

11. Mange av de selskapene Viking har avtale med har frem til nå hatt til latelse til å kjøre for NAF. Er det mulig at dette kan fortsette?

12. Er det riktig at den endrede konkurransebildet (NAF/SOS) har ført til at Viking at ikke lenger indeksregulerer oppgjøret til operatørene, samtidig som Viking sentralt øker sin ander overfor forsik ringsselskapene ytterligere?

13. For en rekke operatører er ikke de oppdrage-ne Viking- systemet tilfører tilstrekkelig for å drive bærekraftig. Frem til nå har Viking ak-septert at en operatør også kjører for andre selskaper. Er dette fortsatt en akseptabel driftsform?

14. En rekke bilbergere klager over dårlig økono-mi. Hva er deres kommentar til det?

15. I Trøndelag er Bilberging Midt-Norge etablert. Dette er operatører som tidligere kjørte for dere. Hva er deres kommentar til at dette samarbeidet er slutt?

16. Hvilke faktorer mener dere en bilberger må ha fokus på for å tjene penger med den kon-trakten dere tilbyr?

VIKING: INGEN KOMMENTAR!

I 2013 hadde Viking Trondheim i alt

9.453 oppdrag, 992 av dem var «tunge» jobber. Første halvår i 2014 har de hatt

4.382 oppdrag, 441 tunge.

BERGINGENE

TØFFE TAK – LITE PENGER: Det er vanskelig å tjene penger på bilberging. Foto: NLF


Eget løpBåde Ann Kristin Fordal og Reidar Brøske er spente på fremtiden. Nå står de på egne bein, og må styre hverdagen selv. De venter få, om overhode noen, oppringinger fra forsikringsselskapene for å bistå en sjåfør i trøbbel nå. Det er det sentrale avtaler mellom de mektige

forsikringsselskapene og bilbergerne som trolig stenger døren for. Helt svart er det ikke likevel.

– Vi har mange lojale kunder som har brukt oss i mange år. De ringer til oss uansett hvor de er i verden. Dessuten skal ingen ta fra oss den raske utryk-ningstiden og ikke minst lokalkjenn-skapen. Vi vet alltid hva som skal til når kundene ringer, forteller de.

BÅDE OG: Slik vurderer Proff Vikings likviditet, lønnsomhet og soliditet: Foto: Skjermdump fra proff.no

BILBERGERNE

DETTE ER VIKING-TALLENESelskapet Viking Redningstjeneste tjener penger som gress, men sliter med likviditeten.Fra 2010 til 2012 har selskapet levert over 160 millioner kroner i overskudd før skatt. Dette går frem fra analyseselskapet Proff som har vurdert Viking- tallene. 93 per-soner er ansatt i selskapet. Dette er hovedtallene:

POSTER / ÅR 2012 2013 2014

Sum driftsinntekter 375 636 000 381 088 000 392 027 000

Resultat før skatt 58 427 000 41 549 000 62 605 000

Sum eiendeler 171 603 000 162 086 000 159 533 000

Org. Nr. 991 651 543 Viking Redningstjeneste AS. Tallene for 2013 er ikke tilgjengelige. Kilde: proff.no

Dette skriver Proff om lønnsomheten i selskapet: • Totalkapitalrentabiliteten i et foretak er et mål på avkastningen på selve eiendelene. • Et viktig nøkkeltall ved lønnsomhetsberegning. Et rimelig nivå er 10 - 15%, men bør ligge over det selskapet betaler for sine lån.• Lønnsomheten i Viking redningstjeneste var ifølge Proff på imponerende 34,4%, eller to til tre ganger bedre enn det Proff mener er «rimelig».

ALARMSENTRALEN: Iris Thorsen er den første stemmen bileiere i nød ofte møter når de ringer til Ann Kristin Fordal & Co.

Vi vet alltid hva som skal til når kundene ringer.Ann Kristin Fordal og Reidar Brøske


KOMBINERT TRANSPORT?Etter mange år nærmest i dvale har EU-kommisjonen nå tatt initiativ

til en revisjon av EU-direktivet for kombinert transport.

TORE BENDIKSEN [email protected]

NLFs utenlandsavdeling Nordic Logis-tics Association, representert ved Søren H. Larsen og viseadministrerende di-rektør i NLF, Jan Terje Mentzoni, er ansvarlige for NLFs utenrikspolitikk. NLF står sammen med våre svenske og danske EU-venner i kampen for skan-dinaviske syn på tungtransport i EU. Det er en oppgave som fra utsiden virker umulig. NLA arbeider likevel for at våre synspunkter skal nå frem og tillegges vekt både direkte overfor EU-kommi-sjonen og via IRU, International Road Transport Union, hvor NLF også er medlem, når EU-kommisjonen nå skal revidere direktivet for kombinert trans-port i Europa.

På dagsordenDet någjeldende direktivet er tyve år gammelt, og ifølge Mentzoni har det ikke fungert etter hensikten som var å få reduserte køer på motorveiene i Europa og dermed reduserte miljøulemper ved at det skulle stimulere til at mer trans-port skulle flyttes til jernbane og skip på deler av transportetappen. EU ligger langt bak både USA, Australia, Kina og Russland på disse områdene. EU-kom-misjonen har nå startet med å gjennom-føre en konsultasjon om det gjeldende direktivet, som grunnlag for å vurdere om og hvordan direktivet eventuelt skal forandres.

NLF deltar aktivtMentzoni sier at hverken vi eller norske myndigheter vet hvilken effekt direk-tivet har hatt for kombinert transport. I det opprinnelige direktivet var det tatt inn en bestemmelse om at det skal utar-beides statistiske oversikter med jevne mellomrom for å dokumentere effekten, men dette er ikke blitt gjort. Som en del av konsultasjonen ber derfor EU-kom-misjonen om innspill for å beskrive den reelle situasjonen. Vi er kjent med at IRU har hentet inn noe informasjon fra enkelte operatører om bruk av de mulig-heter direktivet gir, men i hovedsak vir-ker det som om markedet ikke vet særlig

mye om hva direktivet gir av muligheter. Det finnes heller ingen oversikt som sier noe om hva den kombinerte transporten gir i gevinst i forhold til transport på vei, hverken når det gjelder økonomi, frem-føringstid, eller miljø.

– Vårt innspill til EU-kommisjonen gjennom NLA, er at vi ikke trenger det

nåværende direktivet, sier Mentzoni. De skandinaviske søsterorganisasjo-

nene er enige i standpunktet. Dette vil vi også fremholde overfor IRU. Vi skal også huske på at regelverket om kabota-sje ble utarbeidet etter at regelverket om kombinerte transporter ble lansert. Endringene, som senere har skjedd når det gjelder kabotasjekjøring, understre-ker ytterligere at regelverket for kombi-nerte transporter er helt unødvendig.

EØS-avtalenCombined Transport Directive ble ak-septert og innført av norske myndigheter gjennom inngåelsen av EØS-avtalen i 1993. Samferdselsdepartementet inn-rømmer i dag at de ikke vet hva direkti-vet har betydd. De har dessuten ingen statistikk eller fakta vedrørende kombi-nert transport. I og med at det viktigste for transportkjøperne er at godset leveres til rett tid og til riktig pris, vil veitrans-porten oftest ha et betydelig konkurran-semessig fortrinn for transport fra dør til dør. Det er likevel viktig å være obser-vant i forbindelse med hvilke nye og reviderte regler som kan bli initiert av EU-kommisjonen basert på vedtatt transportpolitikk. Regelverk som utar-beides med de beste intensjoner kan få svært uønskede effekter. Her er det vik-tig å følge med og være en vaktbikkje slik at ønsket om å nå fornuftige mål ikke fører til at det vedtas nytt regelverk som man tror gir måloppnåelse, men som i realiteten bare gjør all transport mer ineffektiv og kostbar, slik at det kun er gjennom bruk av utenlandske trans-portører med lavt lønnede arbeidstakere at dette gir økonomisk fordelaktige løs-ninger for transportkjøperne.

– Vi må påvirke gjennom NLA, sier Mentzoni. Vi ønsker ikke dette direkti-vet, men det er ulike syn på dette blant EUs medlemsland og blant lastebil eierne i medlemslandene. Spørsmålet er derfor hvilke forslag til endringer som etter hvert vil bli lansert. Vi vil følge med og arbeide for at dette regelverket ikke bi-drar til sterkere press mot innenlandsk transport og til etablering av virksomhet som bidrar til sosial dumping.

Dagens regelverk for kombinerte transporter gjør det mulig for transportører fra et hvilket som helst EU-land å plassere biler i et annet EU-land for å kjøre den første eller siste delen av en internasjonal transportlenke så fremt transporten fyller følgende vilkår:

• Godset kan ikke omlastes, men må frak-tes i samme lasteenhet hele veien.

• Avstanden i luftlinje på vei må ikke være lengre enn 150 km fra leverandør til havn eller fra havn til mottaker.

• For jernbanetransport skal den nærmeste passende terminal velges.

• Den mellomliggende transportstreknin-gen på sjø eller jernbane må være mini-mum 100 km.

FAKTA

TRENGER IKKE: Ingen vet hvordan EU-direktivet angående kom-binert transport har fungert i løpet av de siste tyve årene, sier vise administrerende direktør i NLF, Jan Terje Mentzoni. Foto: NLF

LASTEBILFELGER I VERDENSKLASSE

Xlite® er smidd fra ett stykke ren aluminium, noe som gir dem en meget høy presisjon og finish. Felgene er produsert til en standard i verdensklasse.

Felgene finnes med tre overflatebehandlinger; Maskinerte, polerte og med den helt spesielle XBrite® overflatebehandlingen.

Lær mer om Xlite® på www.martinsfelger.no

Den eneste felgen som betaler seg selv!

SPEED with SPIRIT and CARE

MartinsFelger_NLF_nr3_2014.indd 1 2014-03-14 14:40:59


Statsråden vil ikke at kommunene lenger skal få bestemme hvor nye hovedveier skal legges.

Slik det er nå, er det den enkelte kom-mune som bestemmer om en ny riks- eller europavei skal gå gjennom tettsteder og sentrumsområder, eller utenom. Det finnes en rekke eksempler på at nye hoved fartsårer til mange hundre milli-oner, sågar milliardbeløp, ender opp i et lite tettsted med rundkjøringer og farts-dempere.

NæringsinteresserHovedårsaken til at flere kommuner gjerne vil ha trafikken gjennom sent-rumsområder er at de frykter utarming av næringsliv og dermed lokalsamfunn. På Oppdal skal ny E6 legger gjennom sentrum, «bonusen» for bilistene er redu-sert fart og tre rundkjøringer.

På Rv. 7 ble det i juli åpnet en ny og flott veistrekning på 21 kilometer til 1,65 milliarder kroner som ender i en rund-kjøring, 40-sone og fartsdempere på Sokna fordi at kommunestyret i Ringe-rike kommune ville det slik.

– Målet må være at E6 gjennom hele Norge skal ha fartsgrense på minst 90.

Det betyr færre rundkjøringer, og at veiene går utenfor tettsteder, sa Ketil Solvik-Olsen til flere medier på sin «Norgesreise» i sommer som også får støtte fra Arbeiderpartiet i sitt syn.

Statsråden bemerket også dette dilem-maet da han åpnet nye Rv. 7 mellom Sokna og Ørgenvika.

I andre ende av den nye veien, i Krøds-herad kommune, vedtok kommunestyret med bare én stemmes overvekt å legge den nye veien utenom Noresund.

Vil ha statlig veireguleringNLF vil ha slutt på at kommunene kan trenere og ødelegge optimale trasevalg

Tekst: STIG ODENRUD [email protected]

– NLF BLIR HØRTSamferdselsministeren vil ta makten fra kommunene

RV. 7 SOKNA: Velkommen til en gjenåpnet bensinstasjon, et spisested, Coop, Kiwi, 40 sone og fartsdempere. Foto: Stig Odenrud


for hovedveinettet.– Det er meget gledelig at statsråden

og andre politikere nå tar til orde for dette. Det betyr at NLF blir hørt, sier visedirektør Jan-Terje Mentzoni i NLF.

Eksemplene er mange, og i Ringebu i Oppland skiftet kommunestyret mening om trasevalg, bare to år etter at de egent-lig hadde bestemt seg. Den nye løsnin-gen med E6 rett frem og langs elva har likevel transportør og mangeårig NLF- medlem og tillitsvalgt Åge Widme app-laudert.

Om dette betyr at utbyggingen mel-lom Elstad og Frya blir forsinket synes uavklart. Statssekretær Bård Hoksrud har tidligere støttet at E6 blir lagt uten-om Ringebu sentrum og er slikt sett på linje med flertallet i kommunestyret i «Kvitfjells rike».

En «blodpropp»Slik det er nå har kommunestyrene i alle landets kommuner makten til å bestem-me hvor veien skal gå. Uten deres «vel-signelse» blir det ikke ny vei.

– De har for mye makt. Konsekvensen er ofte dyrere utbygginger, det innebærer flere trafikkfeller og transporten blir dy-

rere. Det blir nærmest som en blodpropp, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni.

– Det er derfor meget gledelig at både statsråden og andre politiske partier nå reagerer. Det betyr at NLF er blitt hørt, legger han til.

Strider mot fornuftNLF ser klare fordeler med et sterkt lokaldemokrati, men i saker som er over-ordnet, og av nasjonal interesse, kan ikke det enkelte kommunestyret ha så mye makt. Dette strider også mot «alle» profe sjonelle råd fra aktører som blant annet Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV). Da OFV overleverte sin rapport (i 2013), som skulle bidra til å meisle ut fremtidige løsninger for veiutbygging i Norge, var de krystallklare. Overskrif-ten på rapporten sier kanskje sitt; «Fra stykkevis og delt – til overordnet og helt».

Utenom som prinsippOFV poengterer en rekke forhold som bør være grunnleggende for fremtiden. De er helt klare på at hovedveinettet bør bygges ut etter overordnede prinsipper.

Som hovedprinsipp mener de at veien som hovedregel skal legges utenfor byer og tettbygde strøk. De mener også at lokal og regional involvering i beslut-ningsprosessene knyttet til utvikling av det overordnede veinettet er riktig og viktig, men må skje på overordnede nasjonale premisser og prinsipper for helhetlig utbygging.

– Noe annet strider jo mot all sunn fornuft, mener NLFs Mentzoni.

Mer stat framoverNLF har i lang tid gitt uttrykk for at det i viktige valg av trase for hovedveier må til langt sterkere statlig styring.

– Det blir det også, lover Hoksrud overfor NLF-Magasinet.

Ifølge ham ligger allerede nødvendige retningslinjer og lover på plass. Det er bare opp til staten å da i bruk den myn-dighet de faktisk har. Til nå har denne anledningen vært benyttet i svært liten grad fra en rekke regjeringer. Arbeider-partiet og Senterpartiet er også på linje med NLF og regjeringen.

E6 RINGEBU: I 2012 ville kommunestyret i Ringebu at ny E6 skulle gå innom tettstedet. Nå har de snudd og vil legge veien langs Lågen. Foto: Stig Odenrud

E134 KONGSBERG: Velkommen til fire rundkjøringer på nye E134 gjennom Kongsberg. Illustrasjon: Skjermdump fra Norconsults video til Statens vegvesen

E6 OPPDAL: Velkommen til tre rundkjøringer og nedsatt hastighet. Illustrasjon: Skjermdump fra Rambøls video til Statens vegvesen.

HAR MULIGHETER: Statssekretær Bård Hoksrud sier at det ikke er nødvendig med noen lovendring for at staten skal ta sterkere styring. Foto: Samferdselsdepartementet

RV. 7 SOKNA: Velkommen til en gjenåpnet bensinstasjon, et spisested, Coop, Kiwi, 40 sone og fartsdempere. Foto: Stig Odenrud


TEMA LYS

LysregleneDette er et kort sammendrag over definisjonene av bilens lys og henvisning til regelverket.

KJØRELYS Bil skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kjørelys. Som kjørelys kan benyttes: Nær-lys, nærlys med redusert spenning, særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys.

NÆRLYSDet er ikke tillatt ha flere enn 2 nærlys. Disse skal ikke lyse sterkere enn 0,7 lux i en høyde av 1,10 meter, målt 25 meter foran lykten.Det er tillatt å bruke nærlys i kombinasjon med fjernlys. Det er ikke tillatt å bruke nærlys i kombinasjon med tåkelys

FJERNLYSDet er i dag tillatt å ha 2 eller 4 fjernlys. De aktiverte fjernlysene (2 eller 4 stykker) skal aldri lyse sterkere enn 480 lux. Tunge laste-biler (N3) kan ha 6 fjernlys.

TÅKELYSDet er ikke tillatt å ha flere enn 2 tåkelys.Det er ikke tillatt å bruke tåkelys i kombina-sjon med nærlys. Det er tillatt å bruke tåkelys som kjørelys i stedet for nærlys på dagtid. Det er i utgangspunktet ikke tillatt å bruke tåkelys i kombinasjon med fjernlys. Unntaket er kurvekjøring i lav hastighet (10-20 km/t).

PARKERINGSLYS Det er kun tillatt å ha to parkeringslys på bilen. Det er altså ikke lov til å bruke parkerings-lyspæren i ettermonterte lyskastere hvis de ordinære parkerings-lysene samtidig er tent.Parkeringslysene skal alltid være tent, både i kombinasjon med nærlys, tåkelys, fjernlys og baklys.

ETTERMONTERTE BREMSELYS Ettermonterte bremselys, også av den høyt-sittende typen, skal lyse kontinuerlig ved aktivering. Ettermonterte bremselys som blinker eller på andre måter er egnet til å forstyrre medtrafikanter, er ikke tillatt.

GODKJENTE LYKTER Husk at alt lovlig lysutstyr skal være merket med «E» eller «e», dvs. godkjent iht. ECE eller EEC.

SE ALLTID LYST PÅ LIVETTORE BENDIKSEN [email protected]

– Det er en tradisjonell konflikt mellom norske laste-bilsjåfører, norske myndigheter, de svenske myndighe-tenes lysmentalitet, og svenske lastebilsjåførers syn på bruken av lys, sier teknisk rådgiver i NLF, Rune Damm.

Han mener at det tolv år gamle lysregulativet kanskje hadde svakheter den gangen det ble innført, men regelverket er faktisk tilstrekkelig i 2014.

– Det har med innføringen av Xenon- og LED-lys å gjøre, sier Damm. Fargetemperaturen på Xenon- pæren i fronten gir et mer behagelig og ligger nært til slik vi opplever overskyet dagslys.

SvenskekrigenSvenskene har et strengere regulativ enn oss når det kommer til lysstyrke på fjernlys. De stopper det på 360 lux, mens Norge har 480 lux som maksgrense. Det

GODE REGLER: Rune Damm er motstander av lastebiler som ser ut som juletrær, men tilhenger av godt lys tilpasset norske forhold. Foto: Tore Bendiksen


er en ganske stor forskjell. Muligens er det derfor de svenske biltilsynsmyndighetene ikke legger vekt på det svenske lysutstyret etter at bilen er registrert og godkjent.

Den store forskjellen i lux-verdien kan også være opphavet til at det svenske biltilsynet tror at norske lastebiler har lite lys. Manglende «bøtter» på taket kan umulig gi like mye lys som veldig mange bøtter på taket? Igjen handler det nok om gamle myter. Siden Xenon- teknologien ble innført trenger man ikke bøtte-vis med halogen.

– Det kan sikkert være flott å fyre opp mengder med Xenon-fjernlys. Du verden så lyst det blir, men ut i fra trafikk sikkerhets aspe k tet er dette svært ugunstig. Man må jo også blende ned, og da kan det ta ganske mange sekunder før øynene venner seg til den store lysforskjellen, sier Damm.

Alle deler for rep. og ombygging

EKSOS- UTSTYR

LAGER-FØRES

www.vangbo.no

VANGBO A/S, 2040 Kløfta. Tlf: 63 98 12 20, Fax: 63 98 04 65E-post: [email protected]

Ekspertene mener at det norske lysregulativet fra 2002 er godt nok, mens lastebil sjåførene er misunnelige på svenskenes anti-lysskye virksomhet.

SE ALLTID LYST PÅ LIVET

BEDRE ENN SVENSKENE: 360 lux er maksgrensen for fjernlys i Sverige. Derfor setter de på mengder av ekstralys. I Norge er maksgrensen 480 lux for lastebiler. Det er godt nok. FOTO: Colourbox

TORE BENDIKSEN [email protected]


– Mange hevder at det er viktigere med godt nærlys!

NLF-lastebilsjåførens gjennomsnitts-alder er over 40 år. Dette er selvsagt en god grunn til at sjåførene ønsker sterke-re og mer lys, men øynene til en 40 – 50 – 60- åring klarer ikke å omstille seg like godt og hurtig som en tyve åring. Dessuten skal det også tas hensyn til mot gående trafikk. LED til besværLED-dagskjørelyset skal signalisere hvilken bil du kjører og hvem du er, og det virker godt i fronten på bilen. Derimot er det verre med bakparten og sidene av ekvipasjen.

– LED-dagskjørelys gjør at bilen blir sett, mens samme lysteknologi langs sidene og bak er mer enn sterkt nok. Det er likevel grunn til å se mørkt på enkelte av de tekniske aspektene ved den nye lysteknologien, sier Damm.

– Det er liten varmeutvikling fra LED-pærene. Når for eksempel snøen

virvler rundt bilen dekkes lysene bak, og det vil ikke smelte. Det farligste med dette er at bakenforliggende biler ikke ser bremselysene på dagtid, og på kveldstid kan det være katastrofalt. I denne forbindelsen er det viktig å legge på minnet at det enklere å holde to til fire lamper rent for snø enn ti tolv.

Lysregler anno 2014– Mange vil være uenige med meg når jeg hevder at lysreglene og lyseffekten med maks utnyttelse av reglene er godt nok, men jeg er ikke alene om å mene dette hverken i NLF eller blant mange av sjåførene. Vi skal dessuten ikke glemme at Norge faktisk har spesielle regler tilpasset vår topografi og mørke årstid, konkluderer den tekniske NLF- rådgiveren.

VÆR KLARSYNT: Svenskene må også blende ned! Foto: Colourbox

XENON: etter at den nye lysteknologien er blitt standard også i lastebiler kan norske lastebilsjåfører se

lyst på tilværelsen. Foto: Colourbox

TEMA LYS

Tre om lysTrond Råkil Råkil Transport AS, Greåker– Vi får aldri nok lys, sier Trond Råkil.

I stallen har de 31 vogntog og alle har fått en «lys-lift».

– Vi har satt på xenonlamper på alle. To slike lyser bedre enn fire vanlige, forteller han.

Prisen per lampe ligger på 5-6.000 kroner. Det betyr at Råkil har brukt nesten 350.000 kroner på å forbedre belysningen på sine biler.

Når de bestiller nye biler nå så er to xenon- bøtter på taket standard.

Han innrømmer at det er frustrerende å se at svenske vogntog som kjører i Norge kan ha så mye bedre lysutstyr.

– Hvis vi setter på like mye som dem og blir tatt får vi først en mangel-lapp og må vise bilen. Gjentar det seg får vi bot, forteller han og synes det er veldig uheldig i og med at dette i bunn og grunn handler om trafikk sikkerhet.

– Jeg har snakket mye med gutta om dette. Hvis vi hadde fått lov å ha på to lys til hadde de vært fornøyd, legger han til.

Jarle Brennbakk Brennbakk Transport AS, HattfjelldalBrennbakk forteller om en episode som skjedde for noen år siden. En av hans biler, en flunkende ny Scania, ble stoppet i en rutinekontroll av svensk politi.

«Du skulle ikke vært på veien med en bil med så lite lys», sa den svenske polisen, forteller Jarle Brennbakk som hadde satt på alt det ekstrautstyret som er tillatt å bruke i Norge.

– Vi må jo ha lov å ha såpass lys at vi ser, sier han og lover å gå i krigen i Norge for å få gjort noe med dette.

– Sjåførene hviler øynene mye bedre med skikkelig lysutsrustning, og er derfor en bedre sjåfører. Husk at vi kjører ofte om natta, sier han.

Brennbakk minner også om at mange sjå fører må være flinkere til å rydde dashbordet for alt mulig rart som er til hinder for sikt.

Trond Stuevold Børstad Transport AS, Stjørdal– Det var en morsom og betegnende episode for et par år siden. En av sjåførene våre var hos bil-tilsynet på EU-kontroll. Da kontrolløren skulle skrive ut papirene slo sjåføren vår av arbeids-lampa hans, forteller Trond Stuevold.

– Selv om den fremstilte bilen hadde i over-kant mye lys, fikk han kjøre ut av kontrollhallen uten anmerkning, sier han og ler.

For ham handler det om sikkerhet. Både for egne sjåfører og biler, men like mye for andre som ferdes på veiene.

– Jo før vi oppdager en fare i eller langs veien, jo raskere kan vi reagere. Det betyr mindre uhell og ulykker det, sier han.

Han innrømmer at de alltid har tøyd grensene, og kanskje vel så det for å oppnå bedre sikt. Han etterlyser mer praktisk vett og forstand fra dem som bestemmer.

– En ting er å sitte bak et skrivebord å be-stemme hvordan ting skal være. Noe helt annet er å leve med regelverket ute på veien, sier han bestemt.

– Det er jo litt pussig å se at svenske biler med 12 tusenmetere bare blir vinket videre på kontroll i Norge, mens vi får mangellapp om vi har en lampe for mye, legger han til.

37 25 29 50 www.bema.no 22 08 88 20

For profesjonelt bruk Nyeste CREE dioder Dioder på 3-5-10-15 watt Helstøpt aluminium Minimalt strømforbruk Lysstyrke 900 til 50.000 lm EMC godkjent 5 års garanti

Tlf Oslo- avdeling

Tlf Grimstad (hovedkontor)

Importør:

Martin er sjåfør med eget firma. Og er like avbalansert som buddha selv.„Man har ikke mer stress enn man lager selv“, sier Martin. Derfor henter han inn oppdrag på en enkel og komfortabel måte med TC Truck & Cargo®, Europas ledende frakt- og lasteromsbørs. Med opptil 450 000 tilbud daglig fra 100 000 kontrollerte brukere, finner han alltid en passende last. Og når det gjelder prisen, er Martin like rolig, takket være TimoComs gunstige fastpris.

Prøv ut TC Truck & Cargo® gratis og enkelt nå. Ring oss på +800 10 20 30 90 (gratis fra fasttelefon)* eller last ned direkte på no.timocom.com

*Vanligvis gratis for samtaler fra fasttelefon. Avhengig av telefonnett og abonnementstype er også andre priser mulige.

fra 2014-09-25 til 2014-10-02 + + + IAA Nutzfahrzeuge i Hannover/Tyskland + + + Hall 13 | Stand C19 + + + fra 2014-09-25 til 2014-10-02 + + + IAA Nutzfahrzeuge i Hannover/Tyskland + + + Hall 13


TEMA LYS

BEDRE SIKT OG TRAFIKKSIKKERHET

– Slitte frontruter utgjør en vesentlig risiko i trafikken. Ved slitasje blir småpartikler i glasset synelige, noe som kan

hemme sikten til bilføreren.

Dette forteller Tore Berget, kjedeansvarlig i Riis Bilglass. Med 130 medlems bedrifter, fra Alta i nord til Kristi-ansand i sør, er kjeden landets største aktør på reparasjon og skifting av bilglass.

Skifter sjeldenIfølge Berget er bileiere dårlige til å tenke på frontruten som en del av generell trafikksik-kerhet.

– Folk skifter front-ruten bare når de har fått en skikkelig skade, som for eksempel alvor-lige sprekker. Men vi i bransjen estimerer en levetid for frontruter på tre til fem år avhengig av kjørelengde.

Nedsatt reaksjonstidBerget forklarer at slitte frontruter blant annet kan redusere reaksjons-tiden hos føreren.

– En slitt frontrute gir dårligere sikt, selv om den ikke har steinsprut eller sprekker. I en slitt frontrute kan man se små stjerner i glasset, såkalte straylights. Disse blir spesielt tydelige når man kjører i mørket og får lys fra motkom-mende kjøretøy rett i ansiktet.

– Føreren kan lett bli distrahert av disse småstjernene i ruten og resultatet er redusert reaksjonstid.

FagkompetanseRiis Bilglass ser på skifting av bilglass som et spesialfag.

– Det finns ingen lettvindt måte å gjøre dette på. Vi stiller høye kvalitetskrav og følger dette opp med kontinu-erlig opplæring av de ansatte, sier Berget.

ServiceinnstiltHan poengterer at de ansattes inn stilling til å yte service er viktig for bedriften.

– Hos oss innebærer god service hurtighet, sikkerhet og høy kvali-tet. Når en kunde kom-mer for å få reparert steinsprut i frontruten gjøres dette på 30 mi-nutter, mens kunden venter.

– Men hurtigheten går ikke på bekostning av sikkerheten og kvali-tet. Vi retter oss alltid etter bilprodusentenes retningslinjer og spesi-fikasjoner for monte-ring av bilglass.

Oppdatert informasjonBerget forklarer at ved skifting av bil-glass er det helt nødvendig at tilleggs-utstyr og kvaliteten på den nye ruten tilsvarer det bilen fikk da den ble produ-sert.

– Vi setter inn bilglass fra leveran-dørene til den spesifikke bilen. Vi opp-daterer oss hele tiden på den nyeste tilgjengelige informasjonen om produk-tene fra produsentene. Siden frontruten er en del av det bærende elementet i karosseriet er det viktig at særlig inn-limingen av den nye ruten går etter boka, sier han.

SERVICEINNSTILT: – Hos oss innebærer god service hurtighet, sikkerhet og høy kvalitet, sier Tore Berget, kjedeansvarlig

i Riis Bilglass. Foto: ???

3 av 10 døds-ulykker skyl-des dårlig siktTre av ti sykkelulykker skyldes sikthindringer. De fleste alvorlige sykkelulykker skjer fordi bilisten overser syklisten, selv om det er fullt dagslysEn ny temaanalyse av sykkelulykker fra Statens vegvesen – hvor 71 dødsulykker i 2005–2012 er analysert - viser at de alvor-ligste sykkelulykkene skjer fordi syklisten blir oversett, selv om det er fullt dagslys.

– Det kan skyldes at syklisten havner i blindsonen til store biler, glemmer å gi ty-delig tegn, har på seg for mørkt tøy eller slurver med å bruke lys og refleks. Vi har også eksempler der bilister glemmer å sjek-ke dødvinkelen eller slurver med å bruke blinklys. I 34 prosent av ulykkene skyldes dødsfallet for dårlig sikt, sier Signe Gunn Myre i Statens vegvesen og oppfordrer sam-tidig om at busker og hekker klippes.

Dagslys hele døgnet!



«Future Truck 2025», bruker Merce-des Benz i sine overskrifter, altså et perspektiv på elleve år, men teknolo-gien ligger et hav foran lover, regler og juridiske spissfindigheter.

– At en lastebil kan kjøres uten sjå-før er egentlig ett av de minste tekno-

logiske skrittene. Alt det kompliserte er jo utviklet og tatt i bruk tidligere, sier PR- og informasjonssjef Olav-K. Thingwall i Mercedes-Benz Norge sin divisjon for nyttekjøretøy.

VerdenspremiereThingwall har tatt med seg noen ut-valgte norske journalister til Tyskland

EN FØRERLØS FREMTIDIngen tviler på at en førerløs fremtid kommer, men få kan svare på når.

ALENE: Dette er en av de selvkjørende lastebilene til Mercedes. Den ble lasert for verdenspressen i Magdeburg i juni.


EN FØRERLØS FREMTIDfor å vise frem MB’s selvkjørende vogntog. Til verdenspremieren i nær-heten av Magdeburg er 200 mediefolk fra 32 land på plass. Journalist-ørene står nærmest på stilk og fotoapparatet er alltid i skuddposisjon, selv om ingen egentlig tror på at noe vil gå galt.

– Dette er jo det siste skrittet. Fra før vet vi jo at cruise-kontroll, som sty-

rer både hastighet og kjører bilen etter topografiske kart, bremseassistent, avstandsholder og kantvarsling, fun-gerer som bare det, sier han.

– Dessuten vet vi at en slik «high-way-pilot» kjører billigere og sikrere. Det er et klart pluss for både trafikk-sikkerhet og miljø, legger han til.

Den nye sjåførenOppgavene og egenskapene til sjåførene er under stadig endring.

Med førerløse biler vil kravene endres ytterligere.

– Allerede i dag er jo sjåføren leverandørens rep resentant utad. Ofte er det bare sjåføren som har direkte kontakt med kunden, og da må både antrekk og sosiale egenskaper være på plass, sier prosjektleder Jens Olaf Rud i NLF.

– En sjåfør er jo så mye mer enn en person som kjører bilen med gods, legger han til.

OlavK. Thingwall hos Mercedes er enig og forventer at kompetansekravene både økes og endres.

– Sjåføren blir en komplett logistikkmedarbeider med langt større ansvar enn i dag. Det blir andre krav til spesialisering og sertifiseringer. Det betyr også at vekten på de teoretiske kunnskapene/kravene øker, sier Thingwall.

Kampen om teknologienDe fleste store tungbilprodusentene er godt i gang med å utvikle sin teknologi for hvordan de førerløse bilene kan innta veiene.

Mens de skarpe hjernene knives om å finne de beste teknologiske løsningene, pågår det en viktig maktkamp i kulissene.

Det er på det rene at det til slutt må velges en hovedteknologi, en masterplan som legger premissene for alle bilprodusenter uavhengig av logo i grillen.

Hvem det blir er ikke avklart, men EU vil på et tidspunkt være nødt til å ta dette valget. Om dette betyr at Tysklands tunge posisjon i Europa gjør at Daimler og Mercedes Benz stikker av med den største kaken er ikke avgjort, men det er heller ikke usannsynlig.

OlavK. Thingwall. Foto:


LangsiktigSelv om teknologien allerede er på plass i lastebilene er det lenge før et selvkjø-rende vogntog rusler opp og ned Hal-lingdal på egenhånd.

– Det kreves mye av infrastrukturen og omgivelsene, innrømmer den norske PR-sjefen fra Bertel O. Steen.

Veiene må utstyres med teknologi som kommuniserer med de selvkjørende do-ningene, og for at alt skal bli fullstendig fjernstyrt må også de andre kjøretøyene rustes opp flere teknologiske hakk.

– Vi har en ti-års plan. Jeg tviler på at Rv. 7 i Hallingdal er med i det perspek-tivet, men at systemet kan benyttes på noen av våre beste motorveistrekninger er ikke utenkelig, sier Olav-K. Thingwall.

Mye politikkPå verdenslanseringen til Daimler i Tyskland sto MB-doktorene og -profes-sorene i kø for fortelle om nyvinningen. Fremstående politikere for de tyske sty-resmaktene og fra EU satt ringside, men deltok også på foredragssiden og i debat-ter. Mye blir opp til dem, og hvordan dette skal løses, av hvem og når. Det er mye politikk i dette.

– Ansvarsforholdet ved eventuelle ulykker er et viktig punkt, som må av-klares når en datamaskin fjernstyrer tusenvis av biler på motorveier i Tysk-land, eller på E6 mellom Oslo og Gøte-borg. Dette er bare ett av mange viktige spørsmål som blant annet politikkere og jurister må ta stilling til, forklarer Thingwall.

Spennende, men har mange spørsmålAvdelingsdirektør Anders Godal Holt i Statens vegvesen synes den førerløse fremtiden ert spennende, men også han har mange spørsmål som må besvares. Han er kanskje ekstra interessert i feltet i og med at han er leder for veivesenets seksjon for Intelligent transportsystem (ITS).

– Vi kan ikke bare slippe kjøretøyet løs. Vi må trekke opp ansvarsforholdene blant annet mellom fører og kjøretøy. Hva sier datatilsynet om personvern og muligheter til overvåking? Hvor robust er teknologien, tåler den tunneler, fjell og vestlandsveier?

Spørsmålene er mange og nysgjerrigheten hans er stor. Han peker på at et slikt system er 100 prosent avhengig av internetttilkobling hele tiden, og han vet at det er krevende mange steder.

ITSsjefen tror at de førerløse bilene ført vil bli introdusert på lukkede områder, senere kanskje i såkalt «platooning» (45 vogntog i kolonne som styres av den bilen som kjører først).

– Med et styringssystem mellom disse vogn togene gjør det at avstanden mellom bilene kan kortes ned, luftmotstanden og drivstoffforbruket reduseres, forklarer han.

POSITIV: Anders Godal Holt tror det vi skje mye i løpet av de kommende ti år. Foto: Henriette Erken Busterud

Han oppfatter tross disse utfordringene at teknologien i seg selv er godt tatt imot i de fleste politiske miljø blant annet fordi dette vil redusere kostander og utslipp.

– Dette kommer. Husk at de fleste flyene vi har i dag kjøres på autopilot, sier Olav-K. Thingwall.

SLAPPER AV: Testpilot Dirk Stranz har «padden» i fanget og beina på dashbordet mens lastebilen kjører i 80 km/t på egenhånd. Om han var redd? Nei, langt ifra.

VERTINNER: MB hadde hyret inn flere dusin vertinner til å sørge for at journalistene hadde det bare bra. Alle med samme antrekk men ingen med skjemmende tatoveringer eller (synlig) piercing.


Stor interesse• Verdens første prøvekjøring av fører

løse biler på offentlige veier fant sted i Nevada i 2012, og ble utført av biler fra Google.

• I USA har delstatene California, Nevada og Florida allerede åpnet for testkjøring av selvkjørende biler på offentlige veier. I California alene har Google kjørt mer enn 480.000 kilometer med sine førerløse biler.

• Svenske myndigheter har gitt grønt lys for testkjøring av 100 biler på offentlige veier i Gøteborg i 2017.

• I Japan har man åpnet for selvkjørende biler på offentlige veier. I fjor gjennomførte Nissan sin første test på en motorvei.

• I England planlegger de å åpne opp for førerløse biler på offentlige veier allerede i januar 2015.

• Både den britiske næringsministeren Vince Cable og finansministeren George Osborne, har flere ganger uttalt at de mener England vil være det riktige steder å videreutvikle teknologien bak selvkjørende biler.

• Innen fem år håper nederlandske myndigheter å ha satt i gang førerløs transport av gods fra Rotterdam havn til andre byer i landet.

Et par generasjoner framJens Olaf Rud i NLF tror på det førerløse-konseptet, men ikke ennå.

Rud er prosjektleder for «På riktig side» og liker det han ser og hører.– Gi det et par generasjoner, et par menneskegenerasjoner altså, sier han.– Geografien og topografien i Norge innebærer store utfordringer og ditto begrensninger, forklarer han.Selv om han ikke har detaljkunnskap om teknologien synes han det er opplagt at dette kommer til å

kreve mye av norske veimyndigheter, og ikke minst deres budsjettposter.– Vi er allerede én generasjon på etterskudd med veivedlikeholdet. Hva kommer til å skje med det

fremover, spør han.Han lurer også på hvor stabil og pålitelig teknologien er med hensyn til vær, føre, særlig det norske og

nordiske vinterklimaet.– Og hva med vintervedlikeholdet på norske veier, spør han.NLFs prosjektleder har flere spørsmål enn svar, men er sikker på at dette kommer. Han tror strekningen

Oslo – Svinesund vil være den første, og har du først passert riksgrensa til søta bror kan det hende at du ser Danmark før du vet ordet av det.

– Vi må jo huske at det er 30 år siden vi var på månen. Når det gikk, så går i alle fall dette, men jeg er veldig spent på å se hvor store veibudsjettene blir framover, sier Jens Olaf Rud.

UTFORDRINGER: Det kreves mye av infrastrukturen for at førerløsekjøretøy kan slippe til på «egenhånd», mener Jens Olaf Rud. Foto: Stig Odenrud

FORNØYD: PR og informasjonssjef Olav-K. Thingwall har stor tro på egne produkter, men innser at det er mange utfordringer som må løses før den førerløse lastebilen kan slippes løs.

MANGE: Den selvkjørende doningen fungerte også perfekt når trafikken ble større, når utrykningskjøretøy kom og ved innsnevring av kjørefelt.

UTVIKLING: Det har skjedd mye siden ABSbremsene ble lansert tidlig på 80tallet, slå sjef for produktutvikling i Daimler, Sven Ennerts fast.



Før de gjør alt klart til blåswix, vidun-derpulver, dampende strykejern og stressede skismørere kan du smugtitte på disse tre doningene på Transport-messa på Gardermoen i september.

Samtidig skal en rekke av bedriftens sjåfører på skolebenken. De skal kurses i NLF-programmet «På riktig side», med prosjektleder Jens Olaf Rud bak kateteret.

– Uten lastebilen stopper Norge, er vårt slagord. Det handler blant annet om

hvordan sjåføren opptrer i trafikken, og hvilket inntrykk andre bilister har av den lett gjenkjennelige smøretraileren, forteller Rud.

– Sjåføren er mer enn bare den som holder i rattet og gir gass. Han represen-terer Norge, og i dette tilfelle stolte na-sjonale tradisjoner, sier han videre.

Betyr noeDet er Svein Arne Trøen (51) og Hans Petter Trondsen (51) som står bak Skedsmo Bud og Vare på Jessheim. Da de kom inn på eiersiden for 14 år siden

Skedsmo Bud og Vare kjører servicetrailerne til Norges skiyndlinger.

VERDEN RUNDT PÅ RIKTIG SIDE

PÅ STIGENDE KURS: Skedsmo Bud og Vare AS ble etablert i 1992. Forventet omsetning i 2014 er 120 millioner kroner.


hadde de fire biler og tre millioner kro-ner i omsetning.

Det har skjedd mye siden den gangen. Med stort og smått, egne ansatte og inn-leide transportører er det 75 biler som ruller rundt på veiene for dem. Omset-ningen i år ligger nær 120 millioner kro-ner, og de forventer et overskudd på tre til fire prosent. Selskapet har vokst seg stort, det er godt synlig og etterlatt inn-trykk skal alltid være at de framstå som en positiv aktør.

– Sammen skal vi sørge for å levere rett vare, til rett kunde og til riktig tid,

men det skal skje innenfor lovlige ram-mer. Våre biler er lett synlige og alt de fortar seg blir lagt merke til. De ansatte er vårt ansikt utad, både i trafikken, på telefonen og ikke minst overfor kundene. Derfor er det viktig at vi alltid holder oss på riktig side, sier Trøen og Trondsen.

Trøkk i NLF nåDe har vært medlemmer i NLF siden 2007, men innrømmer at de ikke alltid helt har skjønt hvorfor.

– Ikke før de siste årene. Nå er det trøkk, skikkelig trøkk. NLF er synlige,

vet vi at de er på vår side og at det er mulig å oppnå noe, sier 63-modellene.

– Det er som natt og dag, poengterer de i rosende ordelag.

Skulle roe nedI 2013 hadde de mål å ro ned, konsoli-dere stillingen, og ikke vokse seg større. Den samme målsetningen hadde de satt seg for 2014. Dette skar seg grundig nok en gang.

– Først «datt» det inn en fin avtale med Cramo. Like etterpå fikk vi jobben med å kjøre flymat og bestilte taxfri-varer

PÅ RIKTIG SIDE: Svein Arne Trøen og Hans Petter Trondsen kom inn på eiersiden i 2000. Jens Olaf Rud (t.v) har ansvaret for å «skolere» bedriften og de ansatte i god kjørekultur.

VERDEN RUNDT PÅ RIKTIG SIDE


GOD PLASS: Det er ikke bare Londonbusser som har to etasjer.

1. ETASJE

2. ETASJE

GODT SYNLIGE: Når «alle» kjenner igjen ekvipasjen blir sjåførene bevisste på omdømme.

til seks flypassasjerer. Alt dette drar jo opp både aktivitet og omsetning, fortel-ler budbringerne på Romerike og smiler.

Tross vekst har begge for første gang har klart å ta ut fire ukers sammenheng-ende ferie i sommer.

– Men, sier Svein Arne og tar seg en sup lunken kaffe fra pappkruset, vi er alltid tilgjengelige, svarer på telefonen døgnet rundt, og blir det krise kaster vi oss selv i bilen for å få levert. Slik må det bare være, sier han og forsikrer om at hjerteinfarkt eller at høyt blodtrykk ikke er noe tema.

– Vi er jo i vår beste alder og i knall-form, forsikrer Hans Petter men inn-rømmer at det av og til kan være vanske-lig å slippe taket i jobben.

Beitostølen åpnerUnder åpningsrennet på Beitostølen. 21. november braker det for alvor i gang igjen. Hvis værgudene er medgjørlige da. Selv om det bare er tre renndager må traileren være tilgjengelig i en hel uke, slik er det alltid.

Det betyr ikke at det har vært stille siden forrige skisesong var over. I år har trailere blant annet vært på NM i Syk-kel, Tour of Norway, Artic Race og en lengre turnè for Aker. I tillegg har de en rekke oppdrag for sponsorene til Norges skiforbund som gjør at de spesielle vogn-togene er på besøk over hele landet hvert år. Både Svein Arne og Hans Petter har storbillappen og passer på å få seg en «skitur» innimellom.

– Det er viktig å holde seg «kjøre-varm». Dessuten er det jo en opplevelse. Vi får sett og opplevd mye, forteller de.

Fordel med profilert bilSvein Arne var med til Sotsji i vinter og kjørte den digre traileren prydet av nor-ske skiess på sidene hjem gjennom Russ-land. Mens andre trafikanter opplever stadige kontroller av russisk politi gikk det glatt for den Norske smøretraileren.

– De vet nok hvem vi er. Vi hadde også følge med skiskytterne og det var heller ingen bakdel å ha med Ole Einar Bjørndalen og Tora Berger i følget. Sær-lig skiskytterne har jo en høy stjerne i Russland, forteller han.

Selv har de aldri har opplevd noen al-vorlige tekniske problemer med bil eller utstyr, og de blir godt tatt vare på av alle leverandører. Ingen vil ha skylden for at den norske smørebussen ikke kommer frem i tide.

ALTA

TROMSØ

HARSTAD

BODØ

KRISTIANSUND TRONDHEIMMOLDE

GJØVIK

OSLOMOSS

SKIENARENDAL

KRISTIANSAND

BERGEN

GEILO/GOLHAUGESUND

STAVANGER

ÅLESUND

MOSJØEN

VÅR KOMPETANSE ER DIN TRYGGHET

telefon: 02242 • www.transportkompetanse.no

Gjennom kvalitetsikrede tjenester gir vi den kunnskap og kompetanse som yrkessjåfører og maskinførere, samt det deres bedrifter trenger for effektiv drift.

Opplæring• Brukeropplæring av kjøretøy/maskiner – optimal bruk• Rutiner og bruk av digital fartskriver• Kjøre- og hviletidsbestemmelsene• Forskrift om arbeidstid for sjåfører/arbeidsmiljøloven• Lastsikringskurs, ulykkesberedskapskurs, løyvekurs• Truck – kran • ADR-kurs i alle klasser• Sikkerhetsrådgiver• Etter- og videreutdanning for

yrkessjåfører

Våre tjenester• Opparbeidelse og

oppfølgning av internkontroll systemer

• Opparbeidelse og oppfølgning av komplette HMS – KS system

• Bedriftsintern opplæring/oppfølgning• Dokumentert og sertifisert opplæring• Konsulenttjenester • Førerkortopplæring – alle førerkortklasser• AdmMit – Komplett drifts- og administrasjonsløsning for norske transport-,

entreprenør- og logistikkbedrifter

Transportkompetanse AS er lastebil næringens eget kompetanseselskap og NLFs hovedsamarbeidspartner. NLF er også deleier i selskapet noe som sikrer deg som NLF medlem ekstra gunstige tilbud på en rekke tjenester, herunder YSK og etterutdanning, kjøre- og hviletidsoppfølging, økonomisk rådgivning og det nye administrasjonsprogrammet for transportselskaper ADMMIT.


NY I-SHIFTVolvo lanserer I- Shift med to inngående aksler og dobbel clutch. Girskift kan nå skje uten kraftavbrudd og tap av dreiemoment.

– I situasjoner som krever mye giring, som for eksempel i bakker eller på svin-gete veier, vil I-Shift Dual Clutch tilføre lastebilkjøring en helt ny dimensjon, sier Claes Nilsson, sjef ved Volvo Lastvagnar.

Girkassen med dobbel clutch er basert på en ordinær I-Shiftkasse. Den fremre delen av kassen har fått nytt design med helt nye komponenter. Ved å bruke to inngående aksler og dobbel clutch, kan to gir velges samtidig. Clutchen avgjør hvilket gir som er aktivt.

– Under kjøring kan det kjennes som om du har tilgang til to girbokser, sier Astrid Drewsen, produktsjef for driv-linjer. – Når du kjører på ett gir i den ene girboksen, ligger neste gir allerede klart i den andre. Dobbeltclutchen gjør at giringene kan skje uten kraftavbrudd. Turbotrykk og dreiemoment holdes

oppe. Kjørbarheten forbedres betydelig, fortsetter hun.

– Girboksen kan utgjøre en stor f or-skjell ved transport av bevegelig eller flytende gods, som for eksempel dyre- eller tanktransporter, sier Drewsen.

– Giringene skjer umerkelig, noe som fører til færre bevegelser i godset. Miljøet i hytten oppleves også som stillere, sier hun.

Giring uten kraftavbrudd kan skje mellom alle gir, med unntak for veksling mellom høy og lav range, det vil si mellom 6 og 7 gir. Der det er optimalt å hoppe over gir, vil systemet automatisk gjøre dette. Drivstofforbruket skal være det samme som for kjøring med ordinær

I- Shift.I-Shift med dobbel clutch har vært testet over tid, også i Nord-Norge, med svært positive tilbakemeldinger fra sjåførene. Spesielt verdsettes trinnløs giring på glatt vinterføre. Risikoen for å kjøre stopp i bakker som følge av effekttap ved giring er så godt som eliminert.

Systemet har vært og er i bruk på personbiler. Volvo Trucks er først ute med å tilby løsningen for lastebil. I-Shift Dual Clutch kan fås til FH med D13-motor på 460, 500 eller 540 HK. Leveringsstart er satt til høsten 2014.

Når bilen settes i bevegelse, legges det første giret inn via den ene inngående akselen. Neste gir ligger allerede klart gjennom den andre akselen.

I-SHIFT DUAL CLUTCHDen nye I-Shift girboksen har dobbel clutch og to inngående aksler. Den ene akselen er plassert inne i den andre. Med to inngående aksler kan to gir være lagt inn samtidig. Clutchen avgjør videre hvilken aksel som er aktiv.

Når giringen skjer, inaktiveres den første clutchen samtidig som den andre kobles. Clutching skjer uten tap av kraft i motorens dreiemoment.

Den inngående akselen til høyre er plassert inne i akselen til venstre.

DOBBEL CLUTCH INNGÅENDE AKSLER

MARIT VIKHAMMER [email protected]


Snart jobber vi alle i skyen

Fremtiden er fleksibelFremtiden er fleksibelNå kan du ta bedriften din til et nytt nivå når det gjelder effektivitet. Med Telenor Office 365 får du enkel tilgangtil dokumenter, mailer og kalender uansett hvor du er. Du og dine kollegaer kan jobbe i samme dokument, mensdere snakker sammen via PC, nettbrett eller mobil - akkurat som om dere satt i samme rom. Telenor Office 365er et komplett arbeidsverktøy som veldig enkelt kan tas i bruk både av små og store virksomheter. Det er ingengrunn til å utsette effektivitet.

Jobb smartere.Bedre opplevelser.

er et komplett arbeidsverktøy som veldig enkelt kan tas i bruk både av små og store virksomheter. Det er ingengrunn til å utsette effektivitet.

Jobb smartere.

Ring 800 35 925, besøk en Telenor-forhandler eller se telenor.no/bedrift

Husk å sjekke dine medlemsfordeler gjennom ditt forbund!


REGION 1ØSTFOLD OG

OSLO/AKERSHUS

NLF ØSTFOLD, OSLO & AKERSHUS:

FLYTTER INN I NYE LOKALER15. septemer er Region 1 i NLF klar med flyttebilen. Etter mange år i samme lokaler, flytter hele virksomheten ut av Moss sentrum og nærmere medlemmene.

OSLOPAKKE 3:

EN ØKONOMISK KATASTROFE?Arbeidet med Oslopakke 3 går videre men ingen ansvarlige politikere ser ut til å fatte konsekvensene av kostnadene for prosjektet.

– Vi blir i alle fall lettere å få øye på, sier regionsjef, J. Kristian Bjerke.

– Jeg tror ikke jeg blir nedrent av kon-taktsøkende lastebileiere, men skulle du falle for fristelsen, så er det mulig både å parkere og slå av en prat over en kaffe-kopp.

Selv om NLF ikke får sette skilt på taket av bygningen, blir vi likevel godt synlig fra E-6en og et litt trenet øye vil ikke unngå å få øye på NLF-logoen.

– Volvo har et svært skilt på taket, men det har stått der siden OL i 1994. Gårdeier har fortalt oss at også det skiltet lever «farlig» og at SVV ikke vil god-

kjenne flere av samme type, forteller Bjerke. Men tusenvis av biler passerer våre nye kontorer hver dag og medlem-mene vil kunne se at vi også er i veien for dem.

NLF Østfold, Oslo & Akershus blir samlokalisert med NLFs nye samarbeids-partner Transportkompetanse Hauge-sund, TKH, og NLF sentralt håper dette vil gi gode synergieffekter.

– Bekymringen for en real økonomisk smell er stor blant lastebileiere i hoved-stadsområdet, sier fylkesleder Harry Nilsen i NLF Oslo & Akershus.

Statens andel av finansieringen er svært lav og det snakkes om en tredob-ling av bompengeavgiftene frem til 2018. Det sier seg selv at dette vil med-føre store kostnadsutfordringer for en næring som allerede sliter med dårlige marginer og konkurrenter som ikke be-taler for seg.

– Styret i Oslo & Akershus har be-sluttet å kontakte sekretariatet for Oslo-pakke 3 for å få klarhet i dette, sier Harry Nilsen.

OSLOPAKKE 3: Ingen aner konsekvensene av kostnadene for prosjekter. Foto: NLF

PÅ FLYTTEFOT: Regionskontoret flytter. Kontorene blir mer synlige, mener regionssjef J. Kristian Bjerke. Foto: NLF


REGION 2HEDMARK/OPPLAND

E6-ministerenStatsråd Ketil Solvik-Olsen tok med sine nærmeste politiske medarbeidere på E6 fra sør til nord. Rett før sommerferien kjørte samferdselsministeren nordover sammen med statssekretær Bård Hoksrud og politisk rådgiver Reynir Jóhannesson. I løpet av åtte dager ble hele E6 inspisert. NLF Hedmark og Oppland var selv-sagt på plass da E6-bilen passerte våre fylker. Regionsjef Guttom Tysnes deltok i møter med den politiske

ledelsen i samferdselsdepartementet. Lokal-avdelingsleder Åge Widme hadde Bård Hoksrud som gjest i førerhytta opp over Gudbrandsdalen. Vårt budskap var klart: 4-felt må bygges til Lille-hammer snarest mulig. E6 gjennom Gudbrands-dalen må bygges ut snarest mulig. Vegløsninger forbi Ringebu ble også diskutert med Hoksrud.

Bruker du NLF-avtalene?Svært mange NLF-medlemmer er flittige brukere av våre samarbeidsavtaler, men slett ikke alle. NLF-avtalene er store og danner ofte grunnlaget for rabatter som gis av andre sel-skaper. NLF Hedmark og Oppland har en egen klesavtale med Bekken og Strøm. Det sikrer NLF-medlemmene og ansatte gode arbeidsklær til gunstige priser. Du kan enten handle via en skreddersydd kampanje, nettbutikken eller i butikken på Gjøvik. Husk å melde fra at du er NLF-medlem. Se mer på bekkenstrom.no. NLF har i tillegg flere sentrale avtaler. De største er: Telenor, If, Statoil, Nordea Finans og Dekkmann. Du kan lese mer om disse avtalene på lastebil.no.

SAMMEN ER VI STERKE!Flere medlemmer gir økt slagkraft. Jo sterkere NLF er, jo større mulighet

har vi til å få gjennomslag for våre saker. Derfor satser lastebileierforbundet på medlemsverving. I høst blir transportfylkene Hedmark og Oppland prioritert.

GUTTORM TYSNES [email protected]

– NLF jobber knallhardt for medlem-mene både i fylkene og på hovedkonto-ret i Oslo. Vi opplever at det ofte tar tid å endre rammevilkår eller få bygd nye veger. Det er heller ikke alltid vi lykkes, men i forhold til medlemstall er NLF en organisasjon som myndighetene virkelig lytter til, sier regionleder i Hedmark og Oppland, Odd Haakenstad.

Han har vært lastebileier det meste av sitt yrkesliv og trofast NLF-medlem. Som tillitsvalgt har Odd hatt mulig-heten til å følge organisasjonen fra inn-siden.

– Jeg tror dessverre mange lastebil eiere ikke er klar over hvor viktig jobb NLF gjør for vår næring. De siste årene har vi også vært synlige i mediene og deltar ofte i f.eks. TV-debatter.

KampsakerOmfattende lobbyarbeid var en medvir-kende årsak til at EU før ferien utsatte ytterligere frislipp av kabotasje. Målet er å stoppe frislippet helt.

NLF bidro også til at kabotasje og so-sial dumping var et hett tema i valgkam-pen. I vinter har det vært daglig medie-oppmerksomhet rundt de utfordringer særlig useriøse utenlandske aktører ska-per på norske veier. En arbeidsgruppe nedsatt av regjeringen, der NLF er ak-

tivt med, arbeider med spennende for-slag for å sikre blant annet bedre og mer effektive kontroller. Det er nå flere kon-troller på norske veier og flere avslørin-ger av ulovlig kabotasje og andre forhold enn på svært lenge. Dette er vi svært glade for å ha bidratt til.

Vi har kjempet for å beholde norske regler for akselløft. Og vi slåss slik at omregistrerings-avgiften på lastebiler ble fjernet.

For å nevne noen av sakene. I Hedmark og Oppland var NLF

svært sentrale da fylkene kom tilbake i nasjonal transportplan. Nå bygges det viktige veger flere steder i Innlandet. Kollegahjelp etter ulykker har også vært prioritert.

Varebiler og egentransportørerNLF Hedmark og Oppland har økt medlemstall med 20 prosent de siste 10 åra. Vi har i dag 630 medlemmer – men ønsker selvsagt flere.

Husk at også varebileiere og egen-transportører kan bli med i organisa-sjonen. Vi håper at du snakker med bil-eiere du kjenner, som ikke er NLF- medlemmer. Eventuelt ta en telefon til Mai (41451955) og tipse om transpor-tører vi bør ringe til.

For ingen bør stå alene…

FLERE MEDLEMMER: Odd Haakenstad er leder i NLF Hedmark og Oppland. Han er optimist foran høstens vervekampanje:

NLF gjør en viktig jobb for lastebileierne. Alle bør være medlem av organisasjonen, mener Odd. Foto: NLF


REGION 3BUSKERUD, VESTFOLD

OG TELEMARK

Dyrsku og høstmøterNoen begivenheter er mer årvisse enn andre. En av dem er Dyrskun i Seljord, og nesten like fast har det blitt at NLF i region III og IV sammen med våre samarbeidspartnere er å finne på en åpen og gjestfri stand midt i maskinområdet. Kom innom og slå av en prat i løpet av helgen 12. – 14. september.

Høstmøtene er også fastlagt:Vestfold: Åsgårdstrand, lørdag 11.10, med tema forsikring og skadeforebyggingTelemark: Bø, fredag 17.10 med tema tekniske kjøretøykrav og sjåførkrav.Buskerud: Lampeland, 25.10 med tema skadeforebygging, SVVs kontrollvirksomhet.Invitasjoner kommer i løpet av neste måned.

Endelig får vi også til et tilbud om tillitsmannskurs i regionen: Det blir 1-2.11 på Lampeland, med Gunnar Apeland som kursleder. FINVÆR: Sol er det beste på Dyrskun, men klarer regnvær også. Foto: NLF/Vefald

NYE HOVEDVEIER MED HINDERGode veier må gjøres ufremkommelige og farlige med miljøgater og rundkjøringer. Det synes være retningsgivende for planleggere og lokale interesser.

OLAV KLASSON VEFALD [email protected]

Den nye riksveistrekningen på rv 7 mel-lom Sokna og Ørgenvika ble åpnet før sommerferien. Ikke minst våre medlem-mer har visst å benytte seg av den nye, sikre snarveien: trafikk-tellinger på den gamle flaskehalsen i Noresund viser en nedgang på 75 % tungbiler, fra 500 til rundt 120/døgnet. Dette tross den høye bomsatsen på nyveien. For vi sparer tross alt mer ved 20 minutter kortere kjøretid og 21 km kjørelengde enn 175 bomkro-ner. For ikke å snakke om problemene vinterstid.

Bilistene skal finansiere 52,6 % av to-talkostnaden for veien, staten 47,4%.

Totalpris: 1,65 mrd, men utrolige 280 millioner billigere enn forventet.

Den økonomiske baksiden av det end-rede kjøremønsteret merker drivstoffor-handlere og kioskdrivere på Noresund. «Det var som å skru av en bryter» uttal-te nylig eier av den lokale Statoilstasjo-nen, Ole Haakonsen, til Bygdeposten.

Miljø eller ikke?Så en annen bakside ved den nye veien. Rv 7 ledes fortsatt gjennom Sokna sent-rum hvor det er laget en såkalt miljø gate. Her er det 40 km/h fartsgrense, inn-snevringer, busslommer og utsmyk-ninger så det holder i lange baner for å skape forsinkelser og kaos. Dette skyldes

at politikerne i Ringerike har bestemt at lokale handelsinteresser skal tilgodesees på bekostning av rask og trafikksikker hovedvei mellom øst og vest i Norge. Kollegene i Krødsherad valgte i sin tid, riktignok bare med en stemmes over-vekt, å se stort på det og tilgodese også nasjonale interesser. Hovedveien burde selvfølgelig gått utenom Sokna også.

Ikke for lastebilerLike uforståelig er planleggingen lengre vest i fylket. I dag er det 4 altfor trange rundkjøringer på E 134 mellom Mjøn-dalen og Hokksund, en strekning på 6,4 km. Nå skal veien bygges videre fram forbi Kongsberg og sannelig finner plan-leggerne at også denne strekningen skal få 4 rundkjøringer. Det betyr 8 trange rundkjøringer på vel 20 km europavei. Verken miljøvennlig eller effektivt. Tra-fikksikkerheten burde kunne tas mer hensyn til ved å samle tilførselsveier til byer og næringsområder i færre kryss.

Og som ikke dette er nok så er det noen kulturpolitikere i Øvre Eiker som sysler med planer om å plassere kunst-verk i de mange rundkjøringene i Hokk-sundområdet. Et av prosjektene er en betongsøyle på 40 meter, med 4 meters diameter, og byste av kunstneren på top-pen i rundkjøringen på fv 35 Sundmoen. Dette vil gå på trafikksikkerheten løs, noe NLF Buskerud har pekt på i en hen-vendelse til kommunen.

BUSSLOMMER: Dette garanterer trafikkstopp og ventetider. Foto: Erik Gundersen


REGION 4AUSTAGDER, VESTADGER

OG ROGALAND

Døgnhvileplass Lillesand I ca. 11 – 12 år har tidligere fylkesleder i Aust-Agder Benn Olaf Tvedt arbeidet for å få en døgnhvileplass langs E-18. Selv når de bygde den nye E-18 mellom Grimstad og Kristiansand klarte ikke Statens vegvesen å få til en akseptabel hvileplass for

tunge kjøretøy. Men så skjer det heldigvis for NLF at private initiativ bygger en døgn-hvilplass ved Lillesand. Fantastisk bra at Horisonten er bygd opp på privat kapital.

Nekter skiltingMen så skjer det helt utrolige saker. På grunn av at det mangler noen detaljer i for-hold til en håndbok som SVV bruker nekter Statens vegvesen å skilte korrekt til døgnhvileplass. En hel yrkesgruppe blir ikke hørt pga at SVV ikke finner plass på et fellesskilt. Man kan undres på hvordan ansatte i SVV ville ha det uten toaletter på jobben?

Det er en fryd for øret når prosjektleder Olav Ellevset forteller om de 1100 km med vei fra Kristiansand via Stavanger og Bergen til Trondheim.

Når man hører på samarbeidet med forskningsmiljøer, utvikling av teknolo-gi og sågar bærekonstruksjoner er det grunn til å bli imponert. Selv om veien er viktigst og broer og tuneller er sekun-dære er det flott med mennesker som tør og som virkelig vil bygge landet igjen.

Viktig for landsdelen Bygge ferjefri E-39 på 20 år og til 150 mrd. En infrastruktur som vil betale seg tilbake og trolig være en av de beste in-

vesteringer som er gjort på lenge. Jeg vil formode at utenlandske pensjonsforval-tere vil stå i kø for å få investere i pro-sjektet.

God å høre på at det skal bygges flatt og framtidsrettet. Noe som vil spare samfunnet for enorme summer. Så la oss heie på de som ønsker å realisere. Så hå-per vi det tør satses så vi slipper den gode game «klattvis og delt» strategien som vi er blitt så gode på og som er så ressur-skrevende.HEIA: Olav Ellevset! Foto: NLF

FERJEFRI E-39

IGANGSETTELSE: Kyststamveien E39 vil bli uvurderlig i fremtiden.

Invitasjon til temakveld hos RolandsOgså i år inviterer Rolands og NLF til temakveld. Det arrangeres fra kl. 18.00 den 10. oktober. Sett av kveld og meld deg på til [email protected] eller 90773207.Det blir et variert program, bilutstilling og nydelig servering.

HEMMELIG HVILEPLASS: Til alle som kjører forbi Lillesand på E-18 ligger det altså en døgnhvileplass på Gaupemyr. Foto: NLF


REGION 5HORDALAND, SOGN OG FJORDANE

OG MØRE OG ROMSDAL

Planarbeidet for en bedre rv 7 over Hardangervidda igangsettes nåDet har vært tøffe forhold over Hardangervidda i vinter og veien har vært mye stengt. Det er derfor svært gledelig at arbeidet med en konseptutvalgutredelse (KVU) nå igang-settes. Statens Vegvesen har fått ansvaret for KVU proses-sen. Det er viktig at man kommer i gang med planarbeidet tidlig. Da er sjansene for at Rv7 Hardangervidda kommer med ved neste rullering av Nasjonal Transportplan i 2017. Statens vegvesen skal nå se på ulike muligheter for å krys-se Hardangervidda. En av mulighetene er en lang tunnel, eller to til tre kortere såkalte miljøtunneller. Det kan også finnes andre alternativer. En KVU prosess går bredt ut, så blir alternativene snevret inn til mer konkrete forslag. Statens Vegvesen v/Kjell Kvåle annonserte noen «spen-stige» forslag til ny trase. Den ene er faktisk en «rett linje» fra Geilo til Flå. Med denne traseen vil Gol havne utenfor traseen. Regner med at dette vil skape noe debatt frem-over. Han viste også til at en tunnel under Hardangervidden bør ha innslag i Øvre Eidfjord. Da vil Måbødalen ikke bli en «flaskehals». Dette er også fornuftig med tanke på at vogntogene i fremtiden blir både større og tyngre. For øvrig er vår (NLF) prioritering uendret. Vi krever at eventuelle investeringer på rv 7 ikke skal gå på bekostning av E 134.

Kurs for tillitsvalgteStyret har bestemt at det skal gjennomføres kurs for til-litsvalgte i løpet av høsten. Å være tillitsvalgt i NLF kan være krevende. Her trengs både repetisjon av gammel kunnskap og tilføring av ny. Særlig vil i legger vi vekt på det å kunne møte media. Styret har ikke bestemt om de vil ha flere kurssekvenser eller om de ønsker å arrangere en lengre samling.

Medlemsmøter / styremøterI høst arrangeres styremøtene i fylkesavdelingen rundt omkring i lokalavdelingene. Samtidig arrangeres et med-lemsmøter om tema som er ønsket av lokalavdelingen. Neste møte er 10.09 i Ålesund. Temaet her er tuneller. Disse møtene er også et ledd i det å verve nye medlemmer.

TrafikksikkerhetVi vil sammen med FTU utarbeide et trafikksikkerhetspro-sjekt som går på tungbil. Fylkesstyret vil i neste møte jobber med ulike tema som kan være aktuelle her.

STATOILDAGEN PÅ HAUKÅS – 10. JUNI«Truck Deal» budskapet og gratis bagetter med kaffe ble varmt mottatt blant NLF medlemmer og kunder i det flotte sommerværet på den nye Statoilstasjonen på Haukås.

Vi fikk mange gode samtaler med de som hadde tid til å stikke innom. Det har en stor nytteverdi å ha en slik profilering, da vi møter NLF medlemmer og kunder når de har ledig tid til å slå av en prat. Videre får vi vist hvilke fordeler som er i NLF avtalen. Statoil og NLF er vel-dig fornøyd med dagen.

TRAFIKKSIKKERHETSDAG PÅ VOSSTrafikksikkerhetsdagen på Voss for ungdomsskolen gikk av stabelen 17. juni 2014. Norges Lastebileier-Forbund ble i år for første gang invitert til å delta. På grunn av ferie kunne ikke Trygg Trafikk delta, så NLF representerte også dem i denne sammenheng. Arrangementet bestod av en teoretisk og en praktisk del. NLF deltok i den praktiske delen sammen med ambulansetjenesten, rednings-tjenesten, brann, politi og Vegvesenet, som demonstrerte veltepetter og bråstoppen.

Torgils Rogne og Kjell Sandvik Jensen fra NLF stilte med en 500hk Scania, velvillig utlånt fra Olav Rogne AS på Voss.

I sin innledning kunne Torgils fortelle at til daglig ble bilen kjørt av en jente på 23 år, som trivdes i jobben. Ved hans side stod Kjell, som hadde kjørt lastebil i 53 år, og fortsatt var oppegående og trivdes med store lastebiler. – «Dette er, som doke ser, ein jobb å bli gamal i».

NLFs fokus var blindsoner. Hver enkelt elev fikk komme inn i bilen, og fikk ved selvsyn oppleve blindsonen i praksis. Overraskelsen var stor over at de ikke kunne se bilen som var parkert på høyre side i blindsonen. Like overrasket ble de over at de fra førersetet heller ikke kunne se «pensjonisten», som vandret fram og tilbake foran bilen. Mange av elevene var svært interessert i sjåføryrket. På grunn av tidspress kunne ikke dette følges opp, dessverre.

Det var få av elevene som tidligere hadde sittet i en lastebil, spesielt jen-tene gav uttrykk for at dette var nyt-tig og lærerikt.

TRAFIKKDAG: Rogne Transport stilte med lastebil. Foto: NLF

E39 SVEGATJØRN – RÅDALEN ET STEG NÆRMERE OPPSTARTSvegatjørn – Rådal er et stort veiprosjekt til 6,5 mrd. kroner. Prosjektet gir en viktig forbedring på E39, og ligger i kommunene Os og Bergen i Hordaland. Prosjektet omfatter bygging av om lag 16 km firefelts veg i ny trasé på E39 vest for Nesttun, hvorav om lag 13 km skal gå i tunnel. I tillegg legges om lag 3 km av rv 580 i ny trasé, og fylkesvegen i Lysefjordområdet vil bli rustet opp.

E39 mellom Os og Bergen har i dag dårlig standard. Trafikkbelastning utgjør om lag 15000 kjøretøy, hvorav en høy andel er tungtrafikk. Oppstart skal etter planen skje i 2015, og prosjektet skal være ferdigstilt i 2021/22.

ÅPNING: Fra venstre Veland Transport – Statoil Svein Erik Svendsen og Chris Gregers. Foto: Birthe Minken

KVU MØTE: Fra venstre Frode Børven, Jan-Ove Halsøy og Olav Klasson Velfald som deltok for NLF på KVU møte på Geilo vedr. rv7 Hardangervidda. Foto: NLF Hordaland

SNART MÅ DU BYTTE IGJEN.DET BEHØVER IKKE GÅ UT OVER LIKVIDITETEN.

best for

11/2014

/

For å være konkurransedyktig er du avhengig av tidsriktige og effektive driftsmidler. Når maskiner og kjøretøy “går ut på dato”, blir det fort en belastning på likviditeten å investere i nye. Med leasing fra SG Finans får du tilgang på nytt og effektivt utstyr uten å redusere den økonomiske handlefriheten. Du kan også oppnå raskere skattemessig utgiftsføring og mindre krav til tilleggssikkerhet.

SG Finans er spesialister på finansiering av maskiner, utstyr og kjøretøy til din næring. Det betyr trygghet, langsiktighet og bedre finansiering for deg.

Les mer på sgfinans.no. Her kan du også prøve våre leasingkalkulatorer. Ta gjerne kontakt med et av våre 15 regionskontorer på telefon 21 63 20 00.


REGION 6TRØNDELAG

Prosjekt ved Tiller VGSMandag 18. august var det oppstart for et prosjekt ved Tiller videregående skole, hvor 10 elever skal gjennomføre tredjeåret av utdanningen til yrkessjåfør som en del av prosjektet. Gjennom prosjektet vil vi forsterke grunnutdanningen med et sterkere fokus på holdningsskapende arbeid. Dette er etter modell fra NAV-kursene vi har omtalt tidligere. Det var en flott gjeng som vi møtte første skoledag. Motivasjonen er på topp og de har forventninger til at bedriftene verdsetter den kompetansen de nå er i ferd med å skaffe seg. Om ikke lenge vil de banke på døren og be om lærlingeplass. Ta godt imot dem. I prosjektet medvirker foruten skolen og oss, Heimdal Trafikkskole og Sintef.

EN SOMMER ER OVERDet er lenge siden vi har opplevd slike temperaturer her i Trøndelag. Når det i tillegg har vært lite nedbør, ja da er det bare å gå høsten og vinteren i møte med friskt mot.

ROAR MELUM [email protected]

I slutten av juni fikk vi besøk av sam-ferdselsminister Ketil Solvik-Olsen. Han var på sin annonserte tur langs E6 for å skaffe seg et best mulig innblikk i forholdene på landets blodåre. Første dagen satt han på med NLF-bilen sammen med leder av stortingets kom-munikasjons- og transportkomite, Lin-da Cathrine Hofstad Helleland. Vi kjør-te fra Oppdal til Trondheim og på turen fikk vi diskutert utfordringene vi har på veien. Meget nyttig for alle parter. Det er i hvert fall enighet om at transport-akser må legges utenom tettsteder. Der-for fremstår løsningen gjennom Oppdal sentrum som lite fremtidsrettet. Stats-råden ga klart uttrykk for dette under besøket.

Første dag ble avsluttet med grillfest hos Nik. Haugrønning AS. Her var re-presentanter fra politikken og nærings-livet på plass. Statsråden fikk gleden av å kjøre fjernstyrt lastebil, noe som falt i smak.

Trivsel bak rattetNeste dag var det åpning av Strind-heimtunellen før ferden gikk videre gjennom Nord-Trøndelag. Det ble en kort stopp på Værnes før han ble kjørt til vekta på Verdal i en hvit Cadillac. Men dette var bare en forsmak på standsmes-sig kjøretøy. Etter en kort briefing om virksomheten på vekta, fikk statsråden prøvekjøre vogntog til Steinkjer. Han instruerte og fulgte statsråden på veien videre. Det ble en meget minneverdig og lærerik tur hvor rundkjøringene på

Steinkjer ble tema i kveldens tale fra statsråden. Etter et kort møte med poli-tikerne på fylkeshuset, gikk turen til Tingvoll hotel for møte med represen-tanter fra politikken og næringslivet. Dagen etter fortsatte turen nordover.

INTERESSERT: Gjennom Trøndelag fikk vi gleden av å være med statsråden i to dager. Foto: NLF

TUNGVEKTER: Arild Sand stilte med en doning fra sitt firma. Samferdselsministeren øvelseskjørte. Foto: NLF

Distribusjon i byene er enklere og mer lønnsomt med nye Volvo FE. Dette er i stor grad takket være I-Shift, som er gode nyheter for deg og dine sjåfører da den kutter drivstoffkostnader, forbedrer transporteffektiviteten og øker kjøreegenskapene. Sjåføren kan rolig holde hendene på rattet og stole på nye Volvo FE, og fremskynde sine daglige oppgaver. Du kan stole på at lastebilen bremser ned driftskostnadene. Sjekk ut TI VIKTIGE NYHETER på volvotrucks.no/fe

Rustet for den urbane jungelen

nye Volvo FEAd_A4_FE_1_Phase2_no.indd 1 13.02.2014 12:37:12


REGION 7NORDLAND, TROMS

OG FINNMARK

Samferdselsministeren i Nord-TromsPå sin E6 Turne la samferdselsminister Ketil Solevik Olsen turen innom Nordreisa hvor det ble arrangert folkemøte på Sørkjosen Hotell. Det var godt oppmøte hvor ministeren ble fortalt at Kvænangsfjellet og FV 866 Langslett-Skjervøy er de største flaskehalsene i Nord Troms. Ministeren var klar over problemene på Kvænangsfjellet vinterstid og at dette prosjek-tet bør prioriteres i neste NTP. Når det gjelder fylkesvegene så ønsker regjeringen å styrke fylkenes økonomiske muligheter for å treffe de nødvendige tiltak.

Gasstrøbbel på nyferjene – nå er det slutt på tolmodighetenProblemene med driftsstans på de nye gassferjene i fylket har fortsatt i sommer.Kravet om at noe må gjøres for å opprettholde en forsvarlig regula-ritet på de aktuelle ferjestreknin-ger (Bodø-Værøy-Røst-Moskenes og Lødingen-Bognes) kommer fra stadig flere hold. Gjentatte driftsstans blir særlig merkbart for trafikken i sommermånedene. Ikke minst går dette ut over næringslivet i området. Mange av NLFs medlemmer er også berørt og får støtte fra SVV om å for-lange en løsning fra rederiet. Samferdselsdepartementet må ta ansvaret med å finne en varig løsning.

TRANSPORTSEKTOREN UTE AV DIFFERENSIERT ARBEIDSGIVERAVGIFTMange fikk hakeslepp når regjeringen i mars varslet at transportsektoren måtte ut av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift med virkning allerede fra 1. juli.

Regjeringen har nå lagt opp til en kom-pensasjonsordning innenfor regelverket for regionalstøtte fastsatt av EU. I korte trekk kan transportbedrifter som ligger innenfor de geografiske områder som er omfattet av differensiert arbeidsgiverav-

gift nyte godt av et fribeløp på 100.000 euro fordelt over 3 år, eller ca. 250 000 pr år. Når bedriften når dette taket må det betales full sats for resterende lønns-utgifter.

Regjeringen har videre ønsket å kom-pensere utover dette med infrastruktur-tiltak i Nord –Norge tilsvarende 1,5 mrd.

fordelt over 3 år. De berørte bransjer ble derfor invitert til et drøftingsmøte i Tromsø 1. juli med kommunalminister Jan Tore Sanner og samferdselsminister Ketil Solvik Olsen for å vurdere nærmere hvilke infrastrukturtiltak som er aktu-elle å gjennomføre. Fra NLF stilte dis-triktssjefen for Troms og Finnmark.

ODD HUGO PEDERSEN [email protected]

Transportbransjens

Hvem Hva Hvor

www.cargobull.no

Trailertelematik gir speditøren full oversikt

Informasjon på: +47 63 98 48 50

54

33

Med TrailerConnect® fra Schmitz Cargobull,

trailertelematikken for din vognpark, har du den

informasjonen du trenger om frakt og trailer for

øynene til enhver tid – just more.

Pole.Position.

Besøk oss i hall 27 på stand F26!

REGION 7NORDLAND, TROMS

OG FINNMARK

SAMFERDSELSMINISTERENS SOMMERTUR SKAPER BEGEISTRING OG FORVENTNINGNLF stilte med biler og kom med innspill.

Over Saltfjellet til StorjordPå sin tur nordover langs E6 møtte vi statsråd Solvik Olsen på Storjord i Salt-dal, hvor Øyvind Jensen stilte med bil med tung last for å gi et realistisk bilde av utfordringene av slike transport på vårt veinett, i dette tilfelle rv. 77, Grad-disveien mot Sverige. Problemene for tungtransporten på rv. 77 oppstår særlig vinterstid hvor det så å si daglig står bi-ler fast i bakkene. Likevel fikk stats-råden erfare at dette er en vanskelig veistrekning som burde utløse tiltak for å bedre fremkommelighet og trafikksik-kerhet. NLF støtter kravet om en tun-nelløsning som best kan gjennomføres samtidig med utbedring av E6 nord for Saltfjellet. Prosjektet ligger ikke inne i NTP.

SøfoldtunneleneFerden gikk videre med Øyvind Jensen gjennom Sørfoldtunnelene, hvor det nå er igangsatt KVU-arbeid for å utrede ulike alternativer til ny veitrasé. Solvik Olsen ga uttrykk for at det beste alter-nativet så ut til å være bygging av helt nye tunneler fremfor utbedring av disse.

I tillegg til disse to fokusom-råder for NLF, fikk Statsråden med selvsyn bekreftet be-hovet for en påkrevet oppgradering av E6 gjennom fylket.


GLIMT FRA ARENDALSUKA

En rekke personer bisto slik at NLF ble vist frem på en flott måte under Arendalsuka. Her er noen glimt fra

sørlandsbyen, og NLF-festen.FOTO: Kari Brun Ågotnes og Stig Odenrud

PÅ PLASS: Kjell Olafsrud (f.v.), Per Madsen, Kari Brun Ågotnes, Reidar Retterholt og Geir A. Mo. KLAR: Tore Velten som vanlig i godt humør.

LOKALE: Reidar Retterholt (foran) og Kjell N. Nilsen.

ETTER MIDDAG: Gunnar Oddne Waagestad (f.v.), Karen S Nilsen Waagestad, Geir Dokkedal og Harald Flaten slapper av i finværet.

INFO: Kjell Olafsrud i møte med en av de som ville vite mer om NLF.

HYGGELIG: Mange deltok på NLF-festen under

Arendalsuka.


Noen tror norske veier er en lek

Andre vet bedre.Våre sjåfører er drillet i arbeidsforhold på norske veier – kurset og testet i teori og praksis. De har kjent på kroppen hvordan et vogntog på 50 tonn oppfører seg på glatt føre, type norsk vinter.Språkopplæring tilpasset bransjen har de også. Dette er erfarne sjåfører, topp motivert for å gjøre en god jobb for din bedrift. Det garanterer vi.

Kontakt oss for mer tyngde.

Ring 04321 [email protected]

Stoc

k Xc

hng


Forespørsel om abonnement og medlemskap i NLF rettes til: Fagansvarlig:Karin Noreng Seniorrådgiver næringspolitikk Thorleif FossTelefon: 22 03 32 00 Telefon: 22 03 32 00E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Totalkostnadsindeksen for lastebiltransport auka med 0,3 prosent frå juni til juli 2014. Dei siste tolv månadene har dei totale kostnadene stige 2,2 prosent, skriv Statistisk sentralbyrå.

Prisutviklinga på diesel førte til at drivstoffindek-sen gjekk opp med 1,8 prosent frå juni til juli 2014. Dei siste tolv månadene gjekk drivstoffindeksen ned 0,5 prosent.

Kapitalkostnadsindeksen gjekk ned 0,6 prosent den siste månaden. Frå juli 2013 til juli 2014 gjekk kapitalkostnadene opp 1,0 prosent.

Administrasjonskostnadene auka med 0,6 pro-sent frå juni til juli 2014. Dei siste tolv månadene har dei totale kostnadene stige 3,6 prosent.

Delindeksen for reparasjons- og servicekost-nader gjekk opp 0,4 prosent den siste månaden. Frå juli 2013 til juli 2014 gjekk reparasjons- og service-kostnadene opp 4,4 prosent.

AUKA DIESELPRISAR DROG KOSTNADENE OPP

Tekst: STIG ODENRUD [email protected]

DYRARE: Dei totale kostnadene stige med 2,2 prosent det siste året. Grafikk/kjelde: SSB

www.utvalgte.no

Vi har “Bli-mett-garanti”

®

Frich s Kafeteria • DombåsTlf: +47 61 24 10 23Oppdalsporten • OppdalTlf: +47 72 40 06 40Rudshøgda Sydgående KroTlf: +47 62 35 55 30Rudshøgda Nordgående KroTlf: +47 62 35 50 50Skeid Kro • Skjåk Tlf: +47 61 21 40 24

Taverna AlvdalTlf: +47 62 48 71 33Motell Nor-Kro • NesbyenTlf: +47 32 06 73 40Lygnasæter Hotell • GranTlf: +47 61 32 86 13Morten’s Kro • Gjelleråsen Tlf: +47 67 06 77 90Rustad Kafe • SoknaTlf: +47 32 18 10 10

Solstad Hotell • GolTlf: +47 32 02 97 20Spiseriet • Elverum Tlf: +47 452 35 056Valdresporten • Nes i ÅdalTlf: +47 32 13 77 33Valsøytunet • ValsøyfjordTlf: +47 915 55 165Isehaug Kafeteria • StrynTlf: +47 57 87 17 40

Sjøormen Kro • SeljordTlf: +47 35 05 05 02Aarnes Kafeteria • GvarvTlf: +47 35 95 57 33Gjestegården Fagernes Tlf: +47 61 35 88 00

,,Vi setter standarden for spisesteder langs norske veier”

HJERTELIG VELKOMMEN

TIL OSS!

Og her er våre medlemsbedrifter:


REGION 1Regionsjef J. Kristian BjerkeSt. Olavs gate 25, 0130 OSLOMobil: 90 18 94 44Faks: 22 20 56 15E-post: [email protected]

ØSTFOLDFylkesleder Erik GraarudFredrikstad Transportforum ASTitangaten 7B, 1630 GAMLE FREDRIKSTADTelefon: 69 35 72 72Mobil: 90 97 20 85Faks: 69 35 72 70E-post: [email protected]

OSLO/AKERSHUSFylkesleder Harry NilsenSørum Transport ASHaldenveien 338, 1923 SØRUMTelefon: 63 86 61 10Mobil: 90 82 80 29Faks: 63 86 61 19E-post: [email protected]

REGION 2Regionsjef Guttorm TysnesMidtstranda, 2321 HAMARTelefon: 62 53 63 30Mobil: 95 77 47 61E-post: [email protected]

Sekretær Mai G. SkjelsvoldMidtstranda, 2321 HAMARTelefon: 62 53 63 33Mobil: 41 45 19 55E-post: [email protected]

HEDMARK/OPPLANDRegionleder Odd HaakenstadOdd Haakenstad TransportBrovollvegen 73, 2730 ROAMobil: 90 61 88 15E-post: [email protected]

REGION 3Regionsjef Olav Klasson VefaldDirektør Smidthsgate 3, 3732 SKIENMobil: 95 70 19 54E-post: [email protected]

BUSKERUDFylkesleder Knut BakkenØsthellinga 32, 3370 VIKERSUNDMobil: 90 18 65 29E-post: [email protected]

TELEMARKFylkesleder Anne Lise ØverlandØverland Transport ASKnut Dahles vei 100, 3660 RJUKANTelefon: 35 09 42 95Mobil: 99 21 62 01Faks: 35 09 42 95E-post: [email protected]

VESTFOLDFylkesleder Olav AskjerOlav Askjer Kran og Transport ASGrøtåsveien 3, 3178 VÅLETelefon: 33 06 32 41Mobil: 91 68 90 51 Faks: 33 06 29 90E-post: [email protected]

REGION 4Regionsjef Reidar RetterholtMjåvannsveien 3, 4628 KRISTIANSANDMobil: 90 77 32 07E-post: [email protected]

ROGALANDFylkesleder Tor Bjarne AsheimTor Bjarne Asheim ASHarriet Backers vei 32, 4023 STAVANGERMobil: 91 13 65 25E-post: [email protected]

AUST-AGDERFylkesleder Rita Elisabeth BirkelandBendiks Transport og Cementstøberi ASStoremyrsletta 1, 4790 LILLESANDTelefon: 96 51 20 00Mobil: 41 53 52 42E-post: [email protected]

VEST-AGDERFylkesleder Kjell N. NilsenTransportfirma Kjell N. Nilsen ASFarvegen 6, 4480 KVINESDALMobil: 90 54 08 14E-post: [email protected]

REGION 5Distriktssjef Hordaland og Sogn og Fjordane Birthe MinkenPostboks 23, Søreidgrend, 5895 BERGENMobil: 99 50 18 75E-post: [email protected]

Distriktssjef Møre og Romsdal Dagrunn KrakeliSentrumsgården, 6490 EIDEMobil: 90 53 93 87E-post: [email protected]

HORDALANDFylkesleder Jan-Ove HalsøyTuftadalen 12, 5265 YTRE ARNATelefon: 55 24 86 59Mobil: 92 03 83 33Faks: 55 24 75 90E-post: [email protected]

SOGN OG FJORDANE Fylkesleder Rolf Olav TendenTenden Thor Transport ASVisnesvegen 15, 6783 STRYNTelefon: 57 87 69 00Mobil: 90 14 44 71Faks: 57 87 69 01E-post: [email protected]

MØRE OG ROMSDALFylkessleder Finn Andre Fredvig-ErichsenFafe Trans ASNotvollveien 1, 6456 SKÅLAMobil: 90 94 74 44E-post: [email protected]

REGION 6Regionsjef Roar Melum Kvenildmyra 5, 7072 HEIMDALMobil: 93 00 65 91E-post: [email protected]

Rådgiver Torbjørn StavdalMobil: 95 33 29 18 E-post: [email protected]

TRØNDELAGRegionleder Niklaus HaugrønningNik. Haugrønning ASPostboks 25, 7070 BOSBERGTelefon: 73 95 66 50Mobil: 91 76 09 01Faks: 77 83 56 03E-post: [email protected]

REGION 7Distriktsjef Nordland Herman A. HanssonPostboks 343, 8001 BODØTelefon: 75 80 12 13Mobil: 90 97 50 29Faks: 75 40 25 01E-post: [email protected]

Distriktssjef Troms og Finnmark Odd Hugo PedersenSolbakkmelen 23, 9152 SØRKJOSENMobil: 91 57 02 43Faks: 94 76 23 79E-post: [email protected]

NORDLANDFylkessleder Einar EndresenAksel Endresen TransportHavnegt. 14, 8430 MYRETelefon: 76 13 36 26Mobil: 41 62 62 19Faks: 76 13 45 32E-post: [email protected]

TROMSFylkessleder Elling HaukebøeHaukebøe Transport ASHaukebø, 9430 SANDTORGTelefon: 77 04 01 50Mobil: 90 58 64 90Faks: 77 04 01 51E-post: [email protected]

FINNMARKFylkessleder Yngve B. HarilaYngve B. Harila ASPostboks 455, 9811 VADSØTelefon: 78 95 18 31Mobil: 91 74 78 98Faks: 78 95 42 89E-post: [email protected]

FYLKESAVDELINGER FORBUNDSSTYRET

Svensrud Transport ASTelefon 91 32 67 00E-post: [email protected] / Faks: 32 20 47 85

Per MadsenForbundsleder

Telefon: 62 41 30 11 / Mobil: 90 52 04 38E-post: [email protected]: 62 41 38 55

Tore VeltenNestleder, Region 2

Tømmerholt TransportTelefon: 40 70 95 45 / 69 14 10 17Mobil: 90 91 82 02 / E-post: [email protected]

Jan-Yngvar TømmerholtStyremedlem, Region 1

Telefon: 33 47 75 70 / Mobil: 92 03 00 30E-post: [email protected]: 33 47 84 01

Heidi DahlStyremedlem, Region 3

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: [email protected] / Faks: 51 70 91 01

Kjell HauglandStyremedlem, Region 4

Stranda Anleggsservice ASTelefon: 70 26 14 09 / Mobil: 90 86 60 00E-post: [email protected] / Faks: 70 26 22 88

Sverre-Jan RønnebergStyremedlem, Region 5

P.R. Lunkan Transport ASMobil: 90 54 33 10E-post: [email protected] / Faks: 74 16 02 41

Øyvind LillebyStyremedlem, Region 6

Alv Ervik Transport ASTelefon: 77 07 71 02 / Mobil: 90 94 14 30E-post: [email protected] / Faks: 77 07 21 76

Alv ErvikStyremedlem, Region 7


FAGGRUPPER

E-post Mobil

Ledes av Sverre-Jan Rønneberg

[email protected]

90 86 60 00

Fagansvarlig Thorleif Foss

[email protected]

41 40 35 99

Ressurspersoner

Region 1: Egil Nicolaysen

Region 2: Henrik Ånerud

Region 3: Torfinn Brenna

Region 4: Tor Bjarne Asheim

Region 5: Bjørn Rivenes

Region 6: Arnt Egil Aune

Region 7: Arnold Hauan

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 16 16 50

90 09 53 99

91 13 82 82

91 13 65 25

93 00 65 20

91 39 69 69

95 24 22 23

ANLEGG, VEI OG BRØYTING

E-post Mobil

Ledes av Kjell Haugland

[email protected]

91 13 53 00

Fagansvarlig Jan-Terje Mentzoni

[email protected]

41 50 67 80

Ressurspersoner

Region 1: Bård Solberg

Region 2: Ørjan Bråthen

Region 3: John Erik Kjettorp

Region 4: Børre Leirvik

Region 5: Nils Anders Larsen

Region 6: Oddbjørn Kristensen

Region 7: Rune Holmen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

oddbjø[email protected]

[email protected]

90 78 22 12

98 21 56 08

98 24 10 21

90 58 18 26

90 03 52 18

90 77 43 67

91 79 86 92

DISTRIBUSJON, LANGTRANSPORT OG ADR

E-post Mobil

Ledes av Alv Ervik

[email protected]

90 94 14 30

Fagansvarlig Roar Melum

[email protected]

93 00 65 91

Ressurspersoner

Region 1: Jan Slettevold

Region 2: Ove Thoresen

Region 3: Vegard Madsen

Region 4: Kai Werdal

Region 5: Jan O. Bernhoft

Region 6: Sverre Fordal

Region 7: Ragnar Martinsen

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

95 89 30 50

93 24 20 99

91 71 21 71

90 16 15 55

97 08 23 73

97 03 87 02

90 13 19 80

BILBERGING OG SPESIALTRANSPORT

E-post Mobil

Ledes av Øyvind Lilleby

[email protected]

90 54 33 10

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 1: Egil Haugen

Region 2: Kjell Jon Nyløkken

Region 3: Ivar Mustvedt

Region 4: Dag Grødum

Region 5: Inge Råheim

Region 6: Nils Erik Røe

Region 7: Steve Strøm

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

[email protected]

90 95 78 52

90 06 61 99

99 45 21 61

90 82 97 93

91 66 57 57

97 42 75 34

95 86 97 19

TØMMER, LANDBRUK OG LEVENDE DYR

E-post Mobil

Ledes av Jan Yngvar Tømmerholt

[email protected]

90 91 82 02

Fagansvarlig Rune Damm

[email protected]

90 62 57 21

Ressurspersoner

Region 2: Øystein Müller

Region 3: Jan-Petter Abrahamsen

Region 5: Per Bortheim

[email protected]

[email protected]

[email protected]

91 77 71 46

95 19 94 46

95 11 45 30

TEKNISK GRUPPE

+NLF415 44 400


Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN!

Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollega hjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? Gjør det! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt.

PsykologvaktenGjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennprakti serende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

Ulykker i utlandetVed ulykker i utlandet fungerer Sjø-mannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Fylke Navn E-post Mobil

Østfold Erik RynningSteinar EnderødOle Jonny Sørensen

[email protected]@[email protected]

90 53 64 90 91 73 01 4290 82 01 00

Oslo/Akershus

Tor Vidar FrydenlundNicolai JakhellnBjørn RøineGeir A. Mo

[email protected]@[email protected]@lastebil.no

91 38 03 8597 55 58 0095 10 13 2093 03 03 88

Hedmark Guttorm TysnesArne TrondsenTore VeltenMai Grete Skjelsvold

[email protected]@[email protected]@lastebil.no

95 77 47 6199 21 19 6390 52 04 3841 45 19 55

Oppland Jon Magne AspelundAnders GrønbrekkOdd HaakenstadOddbjørn VestliÅge Widme

[email protected]@[email protected]@[email protected]

95 22 22 4090 56 41 8490 61 88 1591 79 28 3891 88 05 00

Buskerud Eva Karin HøgbergTom PedersenPer Arne Yri


90 10 13 2891 88 10 0091 10 61 84

Vestfold Johan EspesethTove EspesethJohn Ove Villung

[email protected]

[email protected]

90 06 06 5891 15 49 3493 40 97 70

Telemark Anne Lise ØverlandMagne ÅrvikJon Reidar SolstadVivi Solstad

[email protected]@arne-thorsen.no

99 21 62 0190 03 43 4497 58 53 7391 35 53 01

Aust-Agder Robert Birkeland Benn Olaf Tvedt

[email protected]@frisurf.no

91 87 91 00 48 15 60 94

Fylke Navn E-post Mobil

Vest-Agder Steinar SolbergKjell N. NilsenKai Nilsen


48 01 30 0090 54 08 1490 54 08 15

Rogaland Tor Bjarne Asheim [email protected] 91 13 65 25

Hordaland Kjell Sandvik JensenLars-Tore RogneArne Marås


90 64 74 2291 37 49 8091 81 72 43

Sogn og Fjordane

Bernt Lars HelgåsJomar Standsnes

[email protected]@online.no

90 84 56 5091 17 83 28

Møre og Romsdal

Terje AlnesErnst BigsetKjell BrandalJon BrødremoenNils Ivar HeggemGunnstein HoemDagrunn Krakeli

[email protected]@[email protected]@[email protected]@[email protected]

91 16 67 4091 63 26 2090 10 29 2998 21 49 7090 66 30 4094 17 10 6590 53 93 87

Sør- Trøndelag

Per Morten StorhaugArnt Egil AuneLeif Bromseth


99 52 69 9691 39 69 6941 50 95 75

Nord- Trøndelag

Olav SkarsbakkHarald Ulven

[email protected]@ntebb.no

48 04 12 0299 21 71 15

Nordland Steinar ErnestussenKarstein LaremKjell Fredrik Solberg


48 18 22 48 95 12 24 8590 72 63 35

Troms Arnold HauanElling HaukebøeAnn Pauline EliassenKarianne Ervik

[email protected]@[email protected]@erviktransport.no

95 24 22 2390 58 64 9098 87 50 7541 69 30 76

Finnmark Torbjørn MikalsenYngve B. Harila

[email protected]@ybh.no

90 62 41 8891 74 78 98

KOLLEGAHJELPEN

BLI MEDLEM DU OGSÅ!Bedriftens navn: Org. nr.:

Adresse: Postnr.: Poststed:

Telefon: Mobil: Telefaks: E-post:

Eier/daglig leder: Fødselsdato:

Type transport: Antall lastebiler: Antall varebiler under 3,5 tonn:

Sted: Dato: Underskrift:

VERVET AVNavn: Medlemsnr.:

Jeg har lest og godtatt NLFs etiske regelverk.

Ditt medlemskap trer i kraft så snart medlemsavgiften til NLF er betalt, og varer i 6 måneder etter at vi har mottatt din skriftlige oppsigelse.

Send inn kupongen på faks 22 20 56 15, eller gå inn på våre nettsider www.lastebil.no

Kollegahjelpen alarm nr: 415 44 400


JUBILANTER

HANS-JOHAN HANSEN, 8215 VALNESFJORD

Hans-Johan begynte sin karriere i en Volvo «Bamse» tippbil i 1964. Det er ganske nøyaktig femti år siden! Etter bamsen fulgte Volvo F85, 86, 88, 89, F12 og F16. Hans-Johan har med andre ord vært ganske trofast mot Volvo. I karrieren har det mest vært thermo i inn og utland. Med pensjoniststatusen følger det ingen biler, men han kjører litt når det passer. Hobby? Båt og bobil!Vi gratulerer Hans-Johan Hansen med 70-års dagen.

7025.10

LARS GUNNAR JANSEN, 4130 HJELMELAND

Jobben er også hobbyen til Lars Gunnar, som kjører bulkbil med kraftfor for Felleskjøpet. Andre typer biler som også trakteres av jubilanten er kranbil, dumperbil, og så blir det turer med langtransport. Det foretrukne bilmerket er Scania.Vi gratulerer Lars Gunnar Jansen med 50-års dagen.

5006.10

BREDE ENGESET, 6200 STRANDA

Brede har kjørt siden 1984 og har dermed også 30-års jubileum bak rattet. Den gangen i Mercedes da han kjørte møbler mellom Sunnmøre og Bergen. Spesielt beskjeden er han ikke, ettersom bedriften har 38 biler på tunet. Det går i stykkgods, partilass og tanktransport. Brede har drevet E-Trans siden 1988. Vi gratulerer Brede Engeset med 50-års dagen.

5030.10

Hold deg oppdatert på våre nettsider

lastebil.no


JUBILANTER

80 år 6. Knut Fladby, 3430 Spikkestad 9. Erling Gabrielsen, 7046 Trondheim

75 år29. Gudmund Kjenås, 3623 Lampeland

70 år 3. Hans Petter Dagfinrud, 2836 Biri 4. Thor Richard Hansen, 2160 Vormsund 6. Jostein Lillebø, 4308 Sandnes 9. Gudmund Flatemo, 2635 Tretten10. Bjørn Bakke, 3301 Hokksund25. Hans-Johan Hansen, 8215 Valnesfjord

65 år10. Per Abrahamsen, 3226 Sandefjord18. Olaf Lorents Dalland, 5936 Manger31. Helge Johnsen, 5221 Nesttun31. Ståle Benjaminsen, 8370 Leknes

60 år 6. Tor Egil Sveum, 2391 Moelv12. Rolf Egild Skifjord, 8370 Leknes13. Jostein Martinsen, 9711 Lakselv15. Leif Lindstrøm, 8215 Valnesfjord16. Jan Lothe, 5501 Haugesund

16. Per Ove Sørland, 6821 Sandane17. Steinar Nesset, 1870 Ørje17. Egil I. Heed, 1870 Ørje23. Stein Minsaas, 7650 Verdal28. Jon Wulff, 3080 Holmestrand

55 år 7. Per Thomassen, 4517 Mandal11. Gustav Eidsvåg, 5519 Haugesund30. Herman Andreas Berg, 5570 Aksdal

50 år 2. Tove Mette Hjelde, 2670 Otta 2. Svein Kvåle, 2686 Lom 6. Lars Gunnar Jansen, 4130 Hjelmeland 7. Toralf Thorsland, 4540 Åseral19. Hans-Erik Gaarder, 0614 Oslo24. Øystein Abelseth, 6240 Ørskog30. Brede Egneset, 6200 Stranda

45 år 2. Geir Prytz Heen, 7517 Hell 3. Andree Olsen, 7450 Trondheim 4. Bjørn Egil Hålien Dalen, 2879 Odnes 5. Håkon Sandholt, 2080 Eidsvoll 7. Geir Arve Klund, 1850 Mysen 8. Arnt Einar Gundersen, 4325 Sandnes

10. Morten Erik Amdahl, 7898 Limingen17. Asbjørn Tørset, 7550 Hommelvik25. Knut Magne Molde, 4700 Vennesla26. Svein Vedvik, 6770 Nordfjordeid28. Arne Fiske, 6652 Surna

40 år 4. Kjartan Møllerplass Mythe, 3560 Hemsedal14. Ronny Klausen, 9300 Finnsnes31. Knut Henning Loberg, 2920 Leira i Valdres

35 år12. Espen Leistad, 7560 Vikhammer12. Kristian Leistad, 7560 Vikhammer18. Ulf Nordin Amundsen, 4322 Sandnes22. Viktor Hoigari, 9845 Tana27. Erik Wollebæk, 2335 Stange

30 år 2. Ronny Andre Sundvik, 7884 Sørli

25 år27. Lisa Hamnvik, 2007 Kjeller30. Lasse Nesland, 4544 Fossdal

FØDSELSDAGER I OKTOBER, 2014

BESKO NORGE AS FUSJONERES INN I BPW HOFSTAD A/S

To av de betydningsfulle aktører innen komponenter, transportmateriell-

produkter og reservedeler slår seg sammen, og vi fremstå som en sterk, dynamisk og moderne leverandør til transport bransjen i Norge.

Vi vil være landsdekkende fra våre avdelinger i:

Oslo, tlf: 23 43 43 00, Ringensveien 23, 0978 Oslo

Larvik, tlf: 33 18 70 08, Elveveien 27, 3262 Larvik

Trondheim, tlf: 72 89 40 50, Kvenildmyra 7, 7072 Heimdal

Tromsø, tlf: 77 67 13 74, Alkevegen 2, 9015 Tromsø


NLF-medlem og tillitsvalgt Rune Holmen fra Hammerfest kjørte varebil bak en kollega i lastebil over Sennalandet i Finnmark i juni i år. To nederlandske motorsyklister benyttet anledningen til forbikjøring av begge da ingen motgående trafikk var i sikte. Det gikk greit for den første motorsyklisten.

Krasjet inn i reinsdyrflokkPlutselig slår kollegaen på nødblinken.

Rune kom rett bak, men så ikke selve ulykken og skjønte ikke hvorfor kollega-en slo på nødblinken. Så kom imidlertid kollegaen springende og ropte at en mot-orsykkel hadde kjørt inn i en flokk med 10-12 reinsdyr og kollidert med auto-vernet for deretter å blitt kastet av sykkelen, og at han flakset minst 30 meter gjennom lufta og sannsynligvis lå i elva. De ble da enige om å sperre veien, Rune skulle lete etter føreren og kollega-

en ta seg av varslingen til nødetatene. Alt skjedde så fort så han rakk ikke å bli redd eller handlingslammet.

Skadet nederlandsk motorsyklist Rune la på sprang bort til der han antok at karen var havnet, men måtte lete – Rune så motorsykkelen, men ikke føreren. Rune og kollegaen fant ham, da lå han ved kanten av elva siden han hadde klart å karre seg opp av vannet.

TRAFIKKULYKKE! OG DU KOMMER FØRST!

Rune Holmen opplevde alles stores skrekk; han kom først til ulykkesstedet. Rune måtte ta ansvar, beholde roen og beslutte. Gjennomført førstehjelpskurs bidro til at det gikk bra.

KARI BRUN ÅGOTNES [email protected]

Foto: Jørn Losvar


Foto: Privat


– Motorsyklisten hadde utrolig flaks! Et par meter til i lufta og han ville ha tryna rett i steinveggen, forklarer Rune Holmen.

– Så var det å finne en vei ned til den forulykkede og finne ut av skadene. Hvordan går det? Er han ved bevisst-het? Han pratet engelsk, og sa at han hadde store smerter i den ene skulderen. Vi pratet med ham og prøvde å holde ham varm. Det var kanskje 8-10 grader denne junidagen så det var ikke den beste temperaturen, forteller Rune.

Ligg unna!Rune ville ikke røre den forulykkede siden han har lært på førstehjelpskurs at motorsyklister skal det mye til før du rører etter en smell. Det er det autorisert personell som må gjøre.

– Det viktigste var å prate og sørge for

at han holdt varmen. Det kom raskt flere folk til, og heldigvis gikk det bare ti minutter før det tilfeldigvis kom en ambulanse som var på vei tilbake til Alta. Da fikk Rune og kollegaen i opp-drag å sperre veien slik at de problemfritt kunne få den forulykkede opp fra elva. Det måtte 6 personer til for å få ham opp og inn på båre. Nederlenderen fikk moderate skader og ble skrevet ut fra sykehuset etter et par dager.

Førstehjelpskurs ga trygghet– At vi var to kombinert med at jeg har gjennomført førstehjelpskurs gjorde at jeg klarte å holde roen og ta de riktige beslutningene. Men jeg må innrømme at jeg var urolig i kroppen da jeg kikket over kanten på brua siden jeg var veldig usikker på hvilket syn som kom til å møte meg. Heldigvis gikk det bra denne

gangen. Jeg vil oppfordre alle medlem-mer som ikke har gjennomgått grunn-leggende førstehjelpskurs, om å ta det. Du vet ikke om det er du som kommer først neste gang. Det er en veldig praktisk og nyttig investering, avslutter NLF-tillitsmann Rune Holmen.

1: Sikre ulykkesstedetTa på refleksvest, sett ut varseltrekant (150 meter i hver retning) og slå på varselblinkere. Sørg for at ikke flere blir involvert i ulykken. Hvis flere personer er på stedet er det viktig å delegere oppgavene. Få overblikk over situasjonen.

2: Ring 113Noe av det viktigste er å ringe nødetater så raskt som mulig. Fortell hvor, hva og hvem. Er du usikker på hva du skal gjøre videre, får du hjelp og råd ved å ringe 113.

3: Sikre frie luftveierStart livreddende førstehjelp. Aller først sikrer du frie luftveier. Legg personens hode i en nøytral posisjon og løft kjeven frem ved å presse bak kjevevinklene eller ta tak i haken. Pass på at ingenting hindrer personen i å puste. Inspiser i munnhulen etter slim, oppkast, blod eller fremmedlegemer dersom pasienten ikke puster normalt.Hvis ikke personen puster normalt gir du hjerte og lungeredning. Legg hendene oppå hverandre midt på brystkassen. Trykk 30 ganger loddrett ned, femseks centimeter hver gang. Så blåser du to ganger rolig inn. Fortsett med kompresjoner 30:2.

4: Stans blødningerHvis personen blør, stanser du blødningen ved å presse noe hardt mot kuttet. Bind fast den harde gjenstanden med noe (for eksempel et klesplagg) og stram til. Hvis personen for eksempel har kutt på armen, holder du armen høyt opp.

5: VarmeSørg for å holde den skadde personen varm. Bruk for eksempel jakke eller teppe. Så venter du til nødetatene kommer.

KILDE: Trygg Trafikk

Først til ulykkesstedet – hva pokker’n gjør jeg?Trygg Trafikk har laget en grei og lettfattelig oversikt som gir deg klar beskjed over hva du skal gjøre om du kommer til et sted hvor noen har forulykket: SIKRE, VARSLE OG REDDE

NØDETATENE: Nødetatene var raskt på stedet da den nederlandske motorsyklisten dundret rett inn i en reinsdyrflokk etter forbikjøring. Foto: Jørn Losvar

Etterutdanning Yrkessjåfør: Andre kurs:Vi har kurs hver måned hele året Løyvekurs for gods og persontransport

ADR Grunnkurs og TankkursFørerkortkurs:Opplæring på alle tunge klasser. klasse 1 og 7

NLF rabatt på flere typer kurs!Romerike Buss og Trailerskole A/S

www.rbt.asTlf.: 63 94 35 80

SLITESTERKE JEKKETRALLER TIL ETHVERT BEHOV

Kontakt oss i dag på tlf: 73 82 73 00 eller e-post: [email protected]

Les mer på www.toyota-forklifts.no

AT VI ER ER MARKEDSLEDER PÅ JEKKETRALLER ER KANSKJE IKKE SÅ RART? Tester har nemlig vist at vi har de mest slitesterke jekketrallene som varer fem ganger så lenge som andre merker. I tillegg har vi livstidsgaranti på rammen (99 år).

Velg kvalitet – velg Toyota

nordeafinans.no

Vi er NLFs samarbeidspartner – spør oss om finansiering!

Fylke Kontaktperson Telefon e-post

Oslo, Akershus og Østfold

Christin Enghaug 46 95 00 16 [email protected]

Hedmark og Oppland Kari Fritzvold Malones

91631095 [email protected]

Buskerud, Vestfold og Telemark

Angelica Kallerud 93 25 54 76 [email protected]

Sørlandet Preben Lønn 91 56 09 66 [email protected]

Rogaland Jan-Erik Sliper 90255899 [email protected]

Hordaland, Sogn og Fjordane Sør

Gilbert Totland 92 89 68 65 [email protected]

Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane Nord

Svein Helge Rafteseth

41 67 50 52 [email protected]

Trøndelag Tor Taksgaard 41 44 93 77 [email protected]

Trøndelag Knut Byrkjeland 97 06 69 97 [email protected]

Nord-Norge Gunnar Carlsen 99 35 93 35 [email protected]

Nord-Norge Børge Klæboe 91 16 56 08 [email protected]

nlf magasinet 07/2014

Documents