EVENTYR 1 NORD

I de ofte ganske strie bekkene som kommer ned fra fjel-lene, har det derimot foregått selv-vasking av gullet. Så herligger gullkornene tettere. Og det er da også først og fremsther gollgraverne i Finnmark har prøvd lykken.

Gullet i Nord-Skandinavia inneholder omtrent 6 (T. sølv.Spor av platina kan også påvises. Ved raffinering av vaskegullhar en ved Kongsberg Sølvverk i årenes løp fått gjennomsnitt-lig 90,95 9Ç rent gull.

X0 RSKE GULLGRAVERDRQM3117?

Da Tellef Dabll i 1866 leverte sin mppolt om gullfore-komstene langs .1-ana til regjeringen. veluct myndighetene ctrent gullrush. Det ble Nedtatt en provisorisk forordning somslo fast at retten til â l'aske alluvialgIlIl tilhorte grunneieren.På den maten fikk staten hånd om sa å si alle gullforekom-stene i Finnmark. Samtidig ble det bestena at gullvaskerlisenskunne fås mot en årlig avgift.

Omkring 1870 var det flere private gullvasker-foretagen-der som prøvde lykken ved Tanas kilder. Den største ekspe-disjonen ble bekostet og ledet av konsul jentoft fra Vads0.Ved Sargijokka, en bielv til Bautajokka, bygde han og to fin-ner et stort hus av tømmer. Dette huset ble senere et slagssentrum for gullfeltene omkring. Nærmeste bebodde stedvar Karasjok. Men på den tiden fantes det ikke vei mellomlakselv og Rarasjok. Når en skulle til Sargijokka, var det

derfor best å starte fra Alta og gå eller kløve 12-15 mil rettover fjellet. Omkostningene ble derfor meget store, ogutgiftene var etter få år kommet opp i 20 000 kroner. Ogtil da hadde man vasket fram gull for bare 1600 kroner. Resul-

199

GULL OG SAV

tatet var så nedslående at det i de neste 20 årenc praktisktalt ikke ble vasket gull i Finnmark.

Det nestc storre forsokez ble gjort i 1S9S, da blant annetActieselskabet Anrum i Oslo satte i gang en ganske ornfat-tende drift ved Sargijokka. Arbeidet ble ledet av forvalter

G. NI. Andersen fra Sarpsborg. IIan hadde tidligere vært aktivgullgtaser i Alaska — og i beltet bar flan alltid en grovkalib-ret colt som han dundret og skjot med i ost og vest, dogmest opp i lufta.

25 mann s-ar med på arbeider. Arbeidstiden s-ar 10 timer.lonna sar 3 ktoner dagen pluss fli kost og losji. Arbeidet s-arhardt og In Ti gt. Om sommeren gjorde Illygg og knott opp-holdet på idda til et helsete. om sinteren sar kulda en pa-kjenning. I lopct as- ct ars tid sasket en seg gjennom fITHOkubikkmetcr asloringsjord. Av disse wassrne fikk en fram4300 giam gull. Enkelte steder gikk en helt ned til 1S metersds p.

Andosen kr grave not lop fol en hel liten elv og fikkvasket gjennom avleitingene i cn Inedfle av opptil 20 meter,II ist og her gjende han gode funn. I en tapport til firmactkunne han en gang berote at han pa cil flate cså stor som etvanlig skrivebord» hadde vasket fram gull for 11 000 kroner.

Andersen grov selv også, alltid nede pa elwdrokken», og hanfant ofte gu11. En dag, fortelles det, fant han en klump så

stor som en skikkelig potet. Da forsvant han med alt det gul-let han hadde ansvaret for. Ingen vet hvor han tok vcien. Menhan ble straks etter sett i Hammerfest, og trolig drog han

videre over zil Alaska igjen.Actieselskabet Aurums gullvasktng gikk dårlig. I fopet av

de tre forste årene fikk en fram gull lor 1S 000 kroner, mensomkostningene oversteg 70 0f0. Og etter ytterligere et par årble virksomheten oppgitt.

123

EVENTYR 1 ;)RD

En god del utenlandske gullglaa ere kom til Sargiikka i

begAnnelsoi av 1900-arene. En itgelakmann — Asthon —

holdt til bet i flere al Foruten gull lette han ogsa etter e:del-

steiner. Et I julI i nitalniten beter Asthontjellea Asthon diog

tilbake til England i 1920.

Han hadde irnidleitiil tenkt å komme tilbake til Sargijokka,

og for senere bruk hadde han lamt nuen kilo danamitt bli lig-

gende igien, tullet inn i en reirtli,ui Mange r etter Astlicins

dod ble det sammoutillede rtinckinnet funnet tre unge

aame: Del aa: tid I::it:it r, k dez nied s(d

en gtill naserhstte. 1HI(2 .tr OPp \ .e=t. Etddsnte zirle liet

opp. Da eksolodole dvnaminen. 1 n ble drept. de andR to

ble hardt skadet. hatteveggene ble blast bort.

Blant de mange gullvaskerne som i årenes lop har plovd

lykken ved Sargijnkka. er 0k William Berg best kjent. I lan

var fra Alta. Da han aar 18 år gammel fikk han jobb Inis knn-

sal Brom. som den gangen dtev muting ved Sargilekka.

Etter noen 1r ble han formann denne ksomheten.

Da konsul Brom enel en tnl gdak trott av gulhaskingen.

overtok W. Berg klen pmkostningene ar stnreog oillinutheten Inen. Hrommen ont det suue og rike lutuna

gikk aldri i opplallehe. pg i I c,IL;te han retughetene til

A/S Nve Alluvium i Oslo. Bak deue foetagendet stod den

velsOende tobakkatalnikanten, dii ekto loh. II. Andresen.

Ledel aa albeidet bergingenior ind FbiI. En del gove-

,, L andte maskine: ble alopt inn rP dept Ppp til

gullfelter nted nne dit Enkelte etedt proade en nasa bore

for a komme ned til gullet. Boret ble theatst aa hest i en sakalt

hestoandling AtIttlet tok til stoks for midtsommtd, caa sa

holdt en det gaende til slutten :n august eller beg-ynnelacn

av septonlier.Da kon den fprstesnoen.

Mellom 20 og mann var på denne tiden i arbeid i gull.

12-1

GULL OG SAVN

graverleiren. Det ble laget en fothallbane der gullgiaverne

kunne lå litt avveksling om kvelden, og det ble reist en flagg-

stang der Ilagget ble heist når lensmannen eller selveste berg-

mestet en i Alta kom pa inspeksion.

Den 11. august 1911 boldt Joh. 11. Andresen Iest sed Sargi-

jukka. 1 lans kone og en del as kontorpersonalet i (),lo sar

Ined oppLi liii J.eger I ra Hantinellest skrev en lesbang

der alle gullgras erne hadde tatt sin plass. Da denne isa gir

et ganske godt innblikk i arbeidet med gullgravingen, gjengis

den het.

segne as Sargijokkas gullgras etbande

jen onske selkommen til midnattsollandet.

Det gltdet ins at De oss gåtrde den rie

oa azi gudet ne iudnet Intol auet.

slik ar når De engang skulde landsdelen gjiste

tilbake dc allerbeue.

Sannsynligvis onsker De gjerne a bore

lisordan vi tar det her?

Jeg skal detlor så godt som det lar sig gjøre

1<u telle Detn litt om li er.

Ilerr 1-1{sd. ingenionm, er !orste mann

hode skal legges pa blokken

dessuzen ci han ve: den lengste u ian

av hele gullgtaserflokken,

Iholkildsen stvrer og steller tned penger

og sorgel å skaffe oss alt vi trenger,

Ilanunerstad passer

motorer rusler assted

og passer

at gutta har noe å pusle med.

125

.'d

111

a.

n ,

re

et

il

EVENYR I NORa

Mellern rennelopet og mannen p platten

vandter lkrg og ordner liset our natten.

l'eder Balto er alltid på farten

tilfors, tilsands og på rvggen av «Svarren»,

ihlant rus ververer blant andre Ihgne

at Peder har 25 timer i døgnej.

I los Ihet troende dreper vi tvilen

at han redder en time i middagslivilen.

Kilsten og Berit har ordnet med malen

den er hade kraftig og god.

Snekkeren fra Lakselv ordner rned praten

den kjehen er aldrig i ro,

Men til hosten når opgjorets time er, runnen

spleuer pa en girde:gs og seuer ham p.t munnen.

Gustas n ca n ng-re er nettop konunen

sa tor ham Ila eg as si fritinns Iscsd•inunen.

Nilan sks Ider vi takken

fordi han har srpsvn med onlen i brakken.

Svineng tall sirever og henger i snippen»

skal skrapen bli full for den kommer til tippen.

Lliksen livasser hakker og skjar

han klager på myggen og knotten.

I Ivern soni kjører skrapen, det vet jo enhver

er 1 laakon Ilansen og Vesterbotten.

De freser pa motoren og glptter på klokken

og graver sht nedad mot thedrocken».

126

innen.

GULL

Mikahen, den Isse, det er gutten

som hiner og lader Ig skyter saluthen.

MikaNcri pa platten

arbeider om natten

istsakei at ,dusen tennet

incus Aksel I Nnsen gi itbici pi skrapens tenner,

itan skrur og strammer, er kolossalt sterk

og glemmer at tenner kan olte lia serk.

Ikrgstad og Solvang oni natten Siri

språkei inig Rei pig sitt liitiiii larum liri,

mapez tot hauset, luistar ei en knett

her k: est en espe: t.

Der stat 11,a-11ta ttlbake

(.1111,1aIlli Iei, SC)1111-1 ‹,,,NI(11S» si Illt 11111.

lall IlIt'll 01111111Sill1..1111171erat

pa tamiliens segne gir den mat.

Fjislitit vil jeg be Dem venngst erinte

de tre som arbehler mot jorens indre,

som borer og pumper i ansiktets sved

og eSetens sem dreier sa tinet gar ned.

Ngs higingan dutzer jez sikkert trur

at Steks ik begs uner ined bestedressur.

For Ititgog mig selv Itar jeg stille frykt

ter leken er slut er vi hegge

I les 1131 De sat sita i korte Dekk

riar heitia De nu i mingen diar vekk

vil jeg he Dem ta med såre onsker pa ferden

om lykkelig reise tilbake til verden.

127

EVENTYR I N 0 RI)

Ta med disse onsker fra guI1gralerklikken

som Iner her utenfor folkeskikken.

Xii haber jeggutter dere spisser oren

og t(per huna for driltsingenioren.

Med hensyn til verset, lynk ikke på nesen:

.Ft Inc lor hen og tro Joh. I I. Andiesen.»

Ogsa rntv! maskinell drift Ank det ua.a1

gu1Ivaskingen. In vasket gjennow t!!!!!!)O00 kubikkmeter sand

og grus, men gullgehalten pr. kobikkmeter var bare 0,1(2 gram.

Og etter noun iigav Andresen bort reuighetene med maski.

net . bv!pur_Jer der . BREE. St:As tO: kriztii

matte drinen legges ned pa Intt.

Men iilg gikk aldn uott. tii tons at han tapte mer enn

han tjente sed Salgijokka. Ilan hadde planer Mitle i

gang straks krigen var over. 11an sa] helt betan av gull-

graserlimts spenning og klet sels soni en hund i atbeidet.

NIen han kom ikke til å opplese krigens slutt — han dode i

19-13.

Ganske tidlig åpnet Berg landhandel i Karasjok. og den

‘okste ettethseut iii en ganske omtattende soksomhet. Det

Nar denne 1,:tetiongen han !esde av. n dtt sar den siii1inan-

sierte gu.:gnsingen.

Under n(kenies tilbakezog, med total rasering o4 loun-

ning over hele Finumatk hosten 1911. inktet lamihen Belg

inn til Intta sed Sargijokka. Dea hodde fru Alexandn Iktg

hele intelen U il fl neste :nens SOFIER /1( hy1dr

nstt hus og ns tolletning i Kalasjbk. Ingen as sonnent 1kolde

noen intelesse as Sargijokka og rettighetene gikk til-

bake til staten. Ilytta std Sargijokka brant ned for noen ar

siden.

•

128

(f •

:!•?

‘ilometerden rus-

led skole.ner bare

11T ITRA 11. 1?

Bjorhkke, 1L: Gull og dlarnantel i Fincmark. Fraforskninens virenskapens erden Oslo 1951.

Orn fjc;db.gningen i Finmarken og guldets foze-

komst sammesteds. Norges geologicke undersogelses aarbog lor1891. Kristiania 1891.

Den Norske '11uristforenings årbok I93. Oslo 1931.Den Norske "Furistforenings årbok 1961. Oslo 19[11.Ertsaas, K. R.: Dramatisk redningsaksjon i Rulten kronet med

hell. Lofotposten 29. juni 1954.

Ilicrth, Albert: Nfannen sin fonitsa kr igen. Oslo I 94.S.Kje:saup. K.: Norvepa Catholica. Oslo 1942.

1.oberg, Ole Nicolai: 1Iwnso Stiftstidende 187 L

Makipuro. Viljo: Lapin Kultaa. Helsinki 1951.l'aulaharju, Vanhaa lappia j.s perpohjaa. Helsinki I 923.Reusch, Hans: Fra det indre af I inmal ken. Norges geologiske

undei søgelses aarbog lor 1903. Guistiania 1902.Carl: Vaskguld i norra Skandinavien (,ch Finland. Da:-

dalus 194e1.

SNendsen, Reinert: 11 isto] iske cftertutninger in Vieros c)g kost.KriN:rarria 1916.

ttenn. Leif: Troilfje. Oslo 1944.

rci Ckv. F

rIv4/(»f ie< FO(r (

9: 7