nordlys fredag 18. juli 2014 3 e-post: sentralbord: tipstelefon: … · 2017. 2. 11. ·...

1
| DEBATT | | 3 NORDLYS FREDAG 18. JULI 2014 Kronikkforslag sendes til [email protected] Krav til lengde: 5000-5200 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. Kronikkansvarlig: Øystein Barth-Heyerdahl, telefon 77 62 36 11/976 66 694, e-post [email protected] Det er enkelt for Stortinget å sette mål om utrykningstider. Men det hele blir bare fromme ønsker, hvis det ikke følges opp med midler til å etablere nødvendig bered- skap, og vedlikehold av de veiene som ambulansene må ferdes på daglig. FOLKEBLADET Vi mener fortsatt fore- byggende samtaler er blant de viktigste virkemidlene, men støtter også et forbud mot å delta på terro- ristleire og regjeringens forslag. VG Politietaten har de siste årene fått økt sine budsjetter. Ressursene må brukes slik at politiet kan arbeide på en måte som bidrar til å bevare tilliten i befolknin- gen. ADRESSA Synes det var utrolig sterkt at Gazas ordfører sendte støtteerklæringer og medfølelse til Tromsø etter 22/7. Hvor er du @ Hjort_r_Hjort ?? ESPEN RENØ SVENDSEN agsstøy altså ikke tarvelig? Så lenge man prøver å si fra først. Det er human og god krigføring. Flinke Israel. Samtidig, takket være et flunken- de nytt og svært sofistikert ra- kettskjold, holder den militære su- permakten for det meste rakette- ne til Hamas i sjakk, og israelske sivile tap har foreløpig ikke funnet sted. Ifølge en fersk rapport er nå 1.100 palestinere såret og over 200 drept. Minst 40 av de døde skal være barn. Willersrud jobber til daglig med barns skolegang. Til sammenlikning kan man se for deg at noen sprenger et norsk klas- serom i Tromsø fullt av elever. Kun slik oppnår du samme gru- somme statistikk. T romsø kommunes poli- tiske representanter bør holde seg for god for sli- ke ytringer i tider som begynner å likne på forrige runde med krig mellom Israel og Hamas i 2008/2009, der over tusen sivile palestinere mistet livet i et blod- bad uten like. Oppmerksomheten bør nå rettes mot hvordan innbyg- gerne i rause Tromsø kan hjelpe, hvordan vi kan engasjere oss, hvordan vi kan ta et humant og riktig standpunkt. Rett og slett for- di 1,7 millioner mennesker under angrep ikke er hverdagslig støy vi lar passere på mobilskjermen. Re- presentanter for byrådet bør i hvert fall ikke rettferdiggjøre drap på sivi- le via en «interessant mobilapplika- sjon». Det er nemlig nedrig det. kan hjelpe, 1,7 mil- FOTO: SCANPIX SVIKTER: – De forholdene som bekymrer mest, er byrådets manglende forebyggingsfokus og be- handlingstilbudet til mennesker med lette til moderate psykiske lidelser, skriver artikkelforfatteren. PÅ DEN 3. SIDE Else-Marie Molund psykologspesialist Som jeg tidligere har skrevet om på kronikkplass i Nordlys har regjeringen økt fokuset på psykisk helse. Det er et stort fremskritt sammenlik- net med forrige regjering. Det gjenstår imidlertid å se hva regjeringen får til i praksis. En tilnærming er å se hva kommuner med samme poli- tiske styre gjør. Borgerlig i Tromsø I Tromsø har Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet styrt si- den 2011. Ut fra orårets stor- tingsvalgkamp, og statsmi- nisterens og helseministe- rens uttalelser om psykisk helse og rusbehandling, skul- le en tro at Tromsøbyrådet ville løfte psykisk helse. Det begynte dårlig. Byrådet nevnte ikke psykisk helse med ett ord i byrådserklærin- gen. Jeg undrer meg over By- rådets fravær, og lurer på hva forklaringen er. Det kan hen- de de rett og slett ikke vil ut- vikle og fornye. Kanskje de mener feltet verken trenger nye ideer eller bedre løsnin- ger, slik de mener på andre områder. Eller, kanskje de rett og slett ikke har skaffet seg nok kunnskap? Psykiske lidelser rammer mange Psykiske lidelser rammer barn, unge, voksne og eldre og ca. 40 prosent av Norges befolkning får en psykisk li- delse i løpet av livet. Åtte pro- sent av barn og unge har di- agnostiserbar lidelse og yt- terligere sju prosent har symptomer som trolig tren- ger oppfølging. Opp mot 25 prosent av psykiske lidelser hos unge henger sammen med foreldrenes psykiske li- delse eller rusbruk. Halvpar- ten av fosterbarn har psykis- ke lidelser. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene til uførhet blant unge voksne. Det er klar sammenheng mellom ruslidelser og psykis- ke lidelser, og mellom rusli- delser og vold og drap. Alko- holbruk er relatert til større andel av alvorlige voldshen- delser og drap enn andre rus- midler. Depresjon øker døde- ligheten like mye som røy- king. Det er sammenheng Byrådets svikter på psykisk helse mellom sosiale forskjeller og både somatisk og psykisk helse. Beregninger viser at helsetjenesten årlig behand- ler mellom 4000–6000 selv- mordsforsøk og ca. 530 dør i selvmord. Psykiske lidelser koster Norge 60–70 milliarder i året. Det er ingen tvil om at det i beste fall er svært urovekken- de ikke å ha politisk fokus på psykisk helse. Psykisk helse i Tromsø kommune Tromsø er ikke den eneste kommunen hvor politikerne henger etter, og mange kom- muner vil kjenne seg igjen i eksemplene under. Ifølge kommunens nettsider har kommunen en handlings- plan for psykisk helsearbeid som gjaldt fra 2008–2011. Det er ingen overordnet hand- lingsplan for psykisk folke- helsearbeid. Barn og familier som er i kontakt med Barneverntje- nesten får ikke kommunal forebygging eller oppfølging av psykisk helse, på tross av at en vet det er høyere sann- synlighet for at familiene og barna trenger psykisk helse- hjelp. For mennesker med alvor- lig psykisk lidelse er det svært vanskelig å få omsorgsbolig med tilstrekkelig oppfølging, det er vanskelig å finne gode nok aktiviteter på dagtid og det mangler gode nok fritids- tilbud. Det er betimelig å stil- le spørsmål ved om Rus- og psykiatritjenesten er godt nok faglig, men ikke minst, økonomisk rustet til å gi hel- sehjelpen som trengs. I henhold til helse- og om- sorgsloven har kommunene ansvar for at mennesker med psykiske lidelser får utred- ning, diagnostisering og be- handling. Prioriteringsveile- derne til psykisk helsevern sier at mennesker med mode- rat til alvorlig psykisk lidelse har rett til helsehjelp fra spe- sialisthelsetjenesten. Så, hvem skal kommunene gi helsehjelp? De skal bidra med det som er nødvendig i reha- biliteringsprosessene. De skal sørge for forebygging og at personer med lette til mo- derate tilstander får behand- ling. Spørsmål til byrådet Hvor er den psykiske helse- tjenesten i kommunen som fastlegene og øvrig kommu- nalt helsepersonell kan hen- vise til for behandling av lette til moderate psykiske lidel- ser, og for dem som ikke får rett til psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten? Med bakgrunn i dette er det interessant at det på Høyres nettsider står: «Problemet i dag er at terskelen for å hjelp med psykiske helseut- fordringer er for høy og at for mange derfor må bli alvorlig syke før de får hjelp» og «Der- for er den riktige løsningen å bygge ut det psykiske helse- tilbudet i kommunene. Da vil folk få tidlig og rask hjelp og vi frigjør samtidig flere plas- ser til de som er alvorlig syke i spesialisthelsetjenesten». På Venstres nettsider kan en lese at de vil: «Lage en opptrappingsplan for psykisk helse, med særskilt fokus på barn og unge» og «Øke sat- sing på informasjon om psy- kisk sykdom til befolkningen, og slik gjøre det lettere for psykisk syke og deres pårø- rende å søke hjelp før syk- dommen utvikler seg så mye at tvang kan bli nødvendig». I Frps handlingsprogram (2013–1017) kan en lese: «Frp er bekymret over at stadig flere, også mange unge, sliter med psykiske plager og syk- dom» og «Frp mener at fore- byggende arbeid for å hindre utvikling av rusavhengighet må prioriteres. Derfor er det riktig å prioritere forebygging rettet mot barn og unge». Byrådet og psykisk helse Kloke tiltak. Men, hvorfor re- aliserer ikke byrådet disse? De forholdene som bekymrer mest, er byrådets manglende forebyggingsfokus og be- handlingstilbudet til men- nesker med lette til moderate psykiske lidelser. Kjære byråd. Det er trist å si det: dere er ikke i nærheten av å følge signalene regjerin- gen sender. Vil dere, og i så fall hvordan, utvikle psykisk helse- og avhengighetsfeltet i neste valgperiode? Dagens kommentar KNUT-EIRIK LINDBLAD Journalist

Upload: others

Post on 02-Feb-2021

2 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

  • | debatt | | 3Nordlys FREDAG 18. JULI 2014

    Kronikkforslag sendes til [email protected] Krav til lengde: 5000-5200 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. Kronikkansvarlig: Øystein Barth-Heyerdahl, telefon 77 62 36 11/976 66 694, e-post [email protected]

    Det er enkelt for Stortinget å sette mål om utrykningstider. Men det hele blir bare fromme

    ønsker, hvis det ikke følges opp med midler til å etablere nødvendig bered-skap, og vedlikehold av de veiene som ambulansene må ferdes på daglig. folkebladet

    Vi mener fortsatt fore-byggende samtaler er blant de viktigste

    virkemidlene, men støtter også et forbud mot å delta på terro-ristleire og regjeringens forslag.

    vg

    Politietaten har de siste årene fått økt sine budsjetter. Ressursene

    må brukes slik at politiet kan arbeide på en måte som bidrar til å bevare tilliten i befolknin-gen.adressa

    Tipstelefon: 77 61 05 00 Sentralbord: 07760 E-post: [email protected]

    Synes det var utrolig sterkt at Gazas ordfører sendte støtteerklæringer og medfølelse til Tromsø etter 22/7. Hvor er du @Hjort_r_Hjort ??espen renø svendsen

    DAgens tweets

    Dette er ikke hverdagsstøyaltså ikke tarvelig? Så lenge man prøver å si fra først. Det er human og god krigføring. Flinke Israel. Samtidig, takket være et flunken-de nytt og svært sofistikert ra-kettskjold, holder den militære su-permakten for det meste rakette-ne til Hamas i sjakk, og israelske sivile tap har foreløpig ikke funnet sted. Ifølge en fersk rapport er nå 1.100 palestinere såret og over 200 drept. Minst 40 av de døde skal være barn. Willersrud jobber til daglig med barns skolegang. Til sammenlikning kan man se for deg at noen sprenger et norsk klas-serom i Tromsø fullt av elever. Kun slik oppnår du samme gru-somme statistikk.

    T romsø kommunes poli-tiske representanter bør holde seg for god for sli-ke ytringer i tider som begynner å likne på forrige runde med krig mellom Israel og Hamas i 2008/2009, der over tusen sivile palestinere mistet livet i et blod-bad uten like. Oppmerksomheten bør nå rettes mot hvordan innbyg-gerne i rause Tromsø kan hjelpe, hvordan vi kan engasjere oss, hvordan vi kan ta et humant og riktig standpunkt. Rett og slett for-di 1,7 millioner mennesker under angrep ikke er hverdagslig støy vi

    lar passere på mobilskjermen. Re-presentanter for byrådet bør i hvert fall ikke rettferdiggjøre drap på sivi-le via en «interessant mobilapplika-sjon». Det er nemlig nedrig det.

    VENNSKAPSBY: Oppmerksomheten bør nå rettes mot hvordan innbyggerne i rause Tromsø kan hjelpe, hvordan vi kan engasjere oss, hvordan vi kan ta et humant og riktig standpunkt. Rett og slett fordi 1,7 mil-lioner mennesker under angrep ikke er hverdagslig støy vi lar passere på mobilskjermen. Foto: Scanpix

    SViKtEr: – De forholdene som bekymrer mest, er byrådets manglende forebyggingsfokus og be-handlingstilbudet til mennesker med lette til moderate psykiske lidelser, skriver artikkelforfatteren.

    på den 3. Side

    else-Marie Molundpsykologspesialist

    Som jeg tidligere har skrevet om på kronikkplass i Nordlys har regjeringen økt fokuset på psykisk helse. Det er et stort fremskritt sammenlik-net med forrige regjering. Det gjenstår imidlertid å se hva regjeringen får til i praksis. En tilnærming er å se hva kommuner med samme poli-tiske styre gjør.

    borgerlig i tromsøI Tromsø har Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet styrt si-den 2011. Ut fra fjorårets stor-tingsvalgkamp, og statsmi-nisterens og helseministe-rens uttalelser om psykisk helse og rusbehandling, skul-le en tro at Tromsøbyrådet ville løfte psykisk helse.

    Det begynte dårlig. Byrådet nevnte ikke psykisk helse med ett ord i byrådserklærin-gen. Jeg undrer meg over By-rådets fravær, og lurer på hva forklaringen er. Det kan hen-de de rett og slett ikke vil ut-vikle og fornye. Kanskje de mener feltet verken trenger nye ideer eller bedre løsnin-ger, slik de mener på andre områder. Eller, kanskje de rett og slett ikke har skaffet seg nok kunnskap?

    Psykiske lidelser rammer mangePsykiske lidelser rammer barn, unge, voksne og eldre og ca. 40 prosent av Norges befolkning får en psykisk li-delse i løpet av livet. Åtte pro-sent av barn og unge har di-agnostiserbar lidelse og yt-terligere sju prosent har symptomer som trolig tren-ger oppfølging. Opp mot 25 prosent av psykiske lidelser hos unge henger sammen med foreldrenes psykiske li-delse eller rusbruk. Halvpar-ten av fosterbarn har psykis-ke lidelser. Psykiske lidelser er en av hovedårsakene til uførhet blant unge voksne.

    Det er klar sammenheng mellom ruslidelser og psykis-ke lidelser, og mellom rusli-delser og vold og drap. Alko-holbruk er relatert til større andel av alvorlige voldshen-delser og drap enn andre rus-midler. Depresjon øker døde-ligheten like mye som røy-king. Det er sammenheng

    Byrådets svikter på psykisk helse

    mellom sosiale forskjeller og både somatisk og psykisk helse. Beregninger viser at helsetjenesten årlig behand-ler mellom 4000–6000 selv-mordsforsøk og ca. 530 dør i selvmord. Psykiske lidelser koster Norge 60–70 milliarder i året.

    Det er ingen tvil om at det i beste fall er svært urovekken-de ikke å ha politisk fokus på psykisk helse.

    Psykisk helse i tromsø kommuneTromsø er ikke den eneste kommunen hvor politikerne henger etter, og mange kom-muner vil kjenne seg igjen i eksemplene under. Ifølge kommunens nettsider har kommunen en handlings-plan for psykisk helsearbeid som gjaldt fra 2008–2011. Det er ingen overordnet hand-lingsplan for psykisk folke-helsearbeid.

    Barn og familier som er i kontakt med Barneverntje-nesten får ikke kommunal forebygging eller oppfølging av psykisk helse, på tross av at en vet det er høyere sann-synlighet for at familiene og barna trenger psykisk helse-hjelp.

    For mennesker med alvor-lig psykisk lidelse er det svært vanskelig å få omsorgsbolig med tilstrekkelig oppfølging, det er vanskelig å finne gode nok aktiviteter på dagtid og det mangler gode nok fritids-tilbud. Det er betimelig å stil-le spørsmål ved om Rus- og

    psykiatritjenesten er godt nok faglig, men ikke minst, økonomisk rustet til å gi hel-sehjelpen som trengs.

    I henhold til helse- og om-sorgsloven har kommunene ansvar for at mennesker med psykiske lidelser får utred-ning, diagnostisering og be-handling. Prioriteringsveile-derne til psykisk helsevern sier at mennesker med mode-rat til alvorlig psykisk lidelse har rett til helsehjelp fra spe-sialisthelsetjenesten. Så, hvem skal kommunene gi helsehjelp? De skal bidra med det som er nødvendig i reha-biliteringsprosessene. De skal sørge for forebygging og at personer med lette til mo-derate tilstander får behand-ling.

    Spørsmål til byrådetHvor er den psykiske helse-tjenesten i kommunen som fastlegene og øvrig kommu-nalt helsepersonell kan hen-vise til for behandling av lette til moderate psykiske lidel-ser, og for dem som ikke får rett til psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten?

    Med bakgrunn i dette er det interessant at det på Høyres nettsider står: «Problemet i dag er at terskelen for å få hjelp med psykiske helseut-fordringer er for høy og at for mange derfor må bli alvorlig syke før de får hjelp» og «Der-for er den riktige løsningen å bygge ut det psykiske helse-tilbudet i kommunene. Da vil folk få tidlig og rask hjelp og

    vi frigjør samtidig flere plas-ser til de som er alvorlig syke i spesialisthelsetjenesten».

    På Venstres nettsider kan en lese at de vil: «Lage en opptrappingsplan for psykisk helse, med særskilt fokus på barn og unge» og «Øke sat-sing på informasjon om psy-kisk sykdom til befolkningen, og slik gjøre det lettere for psykisk syke og deres pårø-rende å søke hjelp før syk-dommen utvikler seg så mye at tvang kan bli nødvendig».

    I Frps handlingsprogram (2013–1017) kan en lese: «Frp er bekymret over at stadig flere, også mange unge, sliter med psykiske plager og syk-dom» og «Frp mener at fore-byggende arbeid for å hindre utvikling av rusavhengighet må prioriteres. Derfor er det riktig å prioritere forebygging rettet mot barn og unge».

    byrådet og psykisk helseKloke tiltak. Men, hvorfor re-aliserer ikke byrådet disse? De forholdene som bekymrer mest, er byrådets manglende forebyggingsfokus og be-handlingstilbudet til men-nesker med lette til moderate psykiske lidelser.

    Kjære byråd. Det er trist å si det: dere er ikke i nærheten av å følge signalene regjerin-gen sender. Vil dere, og i så fall hvordan, utvikle psykisk helse- og avhengighetsfeltet i neste valgperiode?

    Dagens kommentarKnut-eiriK linDblADJournalist