Norge 1919-1940

Økonomiske tilbakeslag• Økonomisk vekst under første verdenskrig• Bønder og fiskere fikk gode priser for det de produserte; mange tok

opp lån for å kjøpe nye båter og utstyr• Skipsfarten økte, rederiene tjente godt• Folk som hadde investert i skipsfart tjente seg rike• De fleste tjente penger• Prisene steg, lønningene stod stille eller sank, og arbeidsledighet

Gjeninnføring av gullstandarden• Vanlig i internasjonal pengepolitikk fram til 1914• Det enkeltes land valuta var bundet til en viss verdi i gull; mulig å innløse

penger mot gull• Verdien av en norsk krone: 0,40323 gram• Mange land trykte opp mer penger enn det var dekning for i gull• Stor etterspørsel og mye penger i omløp utløste inflasjon• Inflasjonen ble forsterket under oppgangstida rett etter krigen• Inflasjonen svekket verdien av norske krona; i begynnelsen av 1920-årene lå

den under gullverdien den hadde hatt før første verdenskrig• Gullstandarden ble gjeninnført og den norske krona skulle drives opp til

gammel gullverdi, pari kurs• Paripolitikken: opprettholde internasjonal tillit til den norske krona

Hvordan ble paripolitikken gjennomført?• Reduserte utlån og høyere renter• For hver krone folk hadde i gjeld, økte• Mange fikk problemer med å nedbetale lånene sine og måtte se hus

og hjem gå på tvangsauksjon• Også mange gårdsbruk ble rammet• Norske varer ble vanskeligere å få solgt i utlandet, importvarer ble

billigere• Hjemlig produksjon gikk ned, arbeidsledigheten økte• Arbeidskonflikter når arbeidsgiverne forlagngtr at lønningene skulle

ned

Internasjonale nedgangstider• Privatpersoner, bedirfter og kommuner klarte ikke betale lånene• Banker gikk konkurs; folk mister innskuddene• Frykten for konkurs førte til at folk tok ut pengene sine• 1928: pari kurs ble nådd. • Noen rolige år før norge ble rammet av krakket i 1931• Norge avvikler gullstandarden 1932

Arbeiderpartiet og kommunimen• Endeløse kører av menn foran arbeidsformidlingskontorer og

suppekjøkken• I arbeiderpartiet var det mange som pekte på Sovjet som en modell

for Norge• Programmet av 1918: tydelig inspirert av det som hadde skjedd i

Russland• 1919: Arbeiderpartiet melder seg inn i KOMINTERN• Snart ble det klart at organisasjonen var dominert av sovjetiske

synspunkter og mål; Lenin bestemte

• Harde debatter i AP• Flertallet ville legge vekt på nasjonale problemer enn på de

retningslinjer som ble gitt i Moskva• Et mindretall meldte seg ut i 1921: Norges Socialdemokratiske

Arbeiderparti. Fikk nesten like stor oppslutning som Arbeiderpartiet i 1921

• Hva skulle til for å gjennomføre en revolusjon: et mindretall av disiplinerte kommunister, som Lenin krevde Et flertall i befolkningen

• Einar Gerhardsen (1897-1987): kunne ikke støtte Lenins linje

1923: Arbeiderpartiet bryter med Komintern• Et mindretall stifter Norges kommunistiske parti (NKP); 13

stortingsrepresentanter gikk over til NKP• I 1930-årene klarte ikke NKP å få inn noen representanter• AP vant kampen om arbeiderklassens stemmer• 1927: Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti slår

seg sammen

1928: Norges første sosialistiske regjering

• Kong Haakon gav Christopher Hornsrud (1859-1960) oppdrag å danne regjering

• Det kapitalistiske systemet skulle skiftes ut med et sosialistisk

• Regjeringen fikk stortingsflertallet mot seg, gikk etter 18 dager.

Arbeiderpartiet og LO• AP fikk drahjelp fra fagbevegelsen• Etterspørselen etter norske varer i utlandet falt; arbeidsgiverne

forsøkte å dekke inntektstapet gjennom kutt i lønningene• Arbeiderne streiket; arbeidsgiverne innførte lockout• Streikebrytere overtok arbeidet• Arbeiderne måtte organisere for å kjempe mot lønnsnedslag og

oppsigelser• LO hadde 110.000 medlemmer i 1920; nesten like sterk stigning i

Arbeiderpartiets medlemmer

Ytre høyre• Frykt på høyresiden når arbeiderklassen gikk frem• Fridtjof Nansen, Roald Amundsen og Christian Michelsen hevdet de

borgerlige partiene var for svake til å kunne motstå trusselen fra venstresiden

• Fedrelandslaget dannet 1925• Både AP og NKP truet demokratiet; måtte forbys. Lite støtte også på

høyresiden• Skremme velgerne ved å hevde at AP ville innføre sovjetiske tilstander• Propagandaen virket; god oppslutning for høyresiden ved valget 1930

Fedrelandslaget marsjerer i Trondheim 1935

Nasjonal samling• Begynnelsen av 1930-årene: Fedrelandslaget mister oppslutning• Nasjonal samling stiftet 1933• Vidkun Quisling (1887-1945)

Vidkun Quisling• Hjalp Fridtjof Nansen i Russland i begynnelsen av 1920-årene• 1931-33: Forsvarsminiuster i en regjering ledet av bondepartiet• Inspirert av Mussolini• Avvikle det parlamentariske demokratiet• Landet skulle ledes av en fører; ham selv• Partiet oppnådde 2,2 prosent ved valget i 1933• Fra midten av 1930-årene spilte antisemittismen en økende rolle i NS;

fallende oppslutning

Ny fremgang for AP• I 1933 fikk AP litt over 40 prosent av stemmene; 1935: 42 prosent• Forklaring: alternativ til den borgerlige krisepolitikken som gikk ut på

at staten skulle spare for å holde tritt med inntektstapet ift. Skattene• Noen økonomer tenkte at staten burde spille en aktiv rolle for å

dempe krisen• Professor Ragnar Frisch (1895-1973): staten måtte øke utgiftene og

penger måtte lånes• AP fikk ikke flertall, søkte støtte hos Bondepartiet

Kriseforliket• AP+BP: prisene på kjøtt og smør skulle økes• Staten forpliktet seg til å kjøpe norsk korn selv om importert korn kostet bare

1/3• BP godtok ny skatt øremerket industristøtte• 1935: AP får 42% av stemmen• Staten skulle styre markedet• Norges bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag bestemte sammen med

staten hva landbruksproduktene skulle koste, og hva bøndene skulle tjene• AP er ikke lenger et radikalt parti. Oscar Torp (formann i AP): Når vi sier ’Norge

for folket’, så ligger det deri at alle landets muligheter skal utnyttes til folkets beste, og alle skal føle at de har et godt fedreland”

• Kriseforliket betydde at Norge unngikk den polariseringen mellom høyre- og venstresiden mange andre land opplevde

Hovedavtalen• LO + NAF (Norges Arbeidsgiverforening, NHO)• Regler for hvordan konfikter skulle løses gjennom forhandlinger; regler

for streik og lockout

Begynnelsen på velferdsstaten• 1933: mer enn 33% av LO-medlemmene arbeidsløse; matkuponger• Kommunene skulle ikke gjøre mer enn å ”hindre at vedkommende

forkommer.”• I AP, V og BP: hjelpen skulle være mer; skape trygghet og likhet• 1936: nye lover. Alderstrygd, staten tar ansvar for de gamle.• 1938: lov om arbeidsløshetstrygd• 1920: Lov om syvårig skoleplikt

Raselære• Eugenikk, også brukt politisk• Hvilke egenskaper ønsker man skal overføres fra en generasjon til ne

annen• 1880-årene: sammenligning av kvaliteter til forskjellige raser. Hvite

mennesker kom alltid best ut; nazistenes raselære• Tyskland: påbud om sterilisering av ”arvesykt avkom”; blinde, døve,

epileptikere og mentalt handikappede• Lignende lover i Danmark og Sverige• 1934: Lov om tvangssterilisering, gjaldt fram til 1977• 44.000 personer ble tvangssterilisert, psykisk syke og ”sosialt

mistilpassede”

Minoriteter• Etniske minoriteter ble betraktet som ”sosialt mistilpassede”• Staten forsøkte å begrense størrelsen på minoritetene• 1927: Fremmedloven, regulerte utlendingers rett til å arbeide i landet.

Romfolk og ”andre omstreifere” nektet adgang• Fornorsking; barn av norske romfolk ble fjernet fra familien og plassert

på barnehjem eller hos bofaste, etnisk norske familier• Foreldrenes livsmønster skulle brytes og barna skulle bli del av den

norske flertallsbefolkningen

Samer og kvener• Norsk var påbudt i skolen, også i friminuttene• 1936: finsk skal ikke lenger være et fag i norsk skole• Mistanke om at kvenene ville støtte en finsk erobring av Finnmark

Mørke skyer samler seg• Etter at Hitler overok makten var Folkeforbundet

maktesløs• Stortingspresident Carl Joachim Hambro (1885-

1964) advarte om tysk aggresjon mot Norge• Etter Münchenforliket advarte han mot å tro at

Norge ikke kunne bli trukket inn i en ny krig

Hvordan verne seg?• Noen argumenterte for allianser med andre land• Forsvaret var svakt, utdatert utstyr• Motvilje mot opprustning var sterk i arbeiderbevegelsen; militæret var

borgerskapets reskap• 1931: Quisling slo ned streik på Menstad i Telemark• Martin Tranmæl (1879-1967) hadde vært i fengsel for å ha oppfordtet

til militærstreik• Etter at AP overtok i 1935 økte bevilgningene til forsvaret• I 1939 vedtok regjeringen at den skulle føre den samme

nøytralitetspolitikken landet hadde ført under første verdenskrig• Nøytralitetsvakt