nors od · 2020. 11. 26. · norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 3 od nors b2...

Lena Berg Andersen, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

Norsk og samfunns kunnskap for voksne innvandrere 3

od nors

B2Arbeidsbok

God

i norsk 3

God nors

Lena Berg, Jannecke Hofset og Hildegunn Klippen

Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 3B1Arbeidsbok

5Innhold

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

1 Familie og hverdagsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

1.1 Lykkelandet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

1.2 Fem om familiepolitikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

1.3 Tigermamma, curlingpappa

....................................................................................

eller helikopterforeldre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

1.4 Best av de beste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

1.5 «Kan vi ikke bare være

hverdagsmennesker?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

2 Norge i dag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

2.1 Næringsliv i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

2.2 Sånn er Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

2.3 Integrert i Norge? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

2.4 Nøkkelen til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

2.5 Venteværelset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51

3 Folkehelse og livsmestring . . . . . . . . . . . . . . 52

3.1 Helsetjenester i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

3.2 Et blogginnlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

3.3 Pandemien som endret hverdagen . . . . . . . 58

3.4 Naturlig skjønnhet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61

3.5 «Eldrebølgen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

4 Miljø og bærekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

4.1 Miljødebatten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

4.2 Når ungdommen må redde verden . . . . . . . 75

4.3 Klimaendringer og klimagassutslipp . . . . . . 77

4.4 Fornybare energikilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

4.5 Przewalskis hest. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

5 Kunnskap, skole og utdanning . . . . . . . . . . 87

5.1 Kommentarer om norsk skole . . . . . . . . . . . . 87

5.2 Høyere utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

5.3 Forventninger og press eller god nok? . . . 92

5.4 – Og du! Du holder godt kjeft, din idiot! . . 97

5.5 «Bare» en lærling, «bare» en elektriker?! . 98

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

6 Arbeidsliv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

6.1 Hele folket i arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

6.2 Kortere arbeidsuke? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

6.3 Sosial dumping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111

6.4 Språk på arbeidsplassen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118

6.5 «Du må vel ha større ambisjoner enn å

sitte i kassa på Kiwi?» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124

7 Vår digitale hverdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

7.1 Så feil kan man ta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126

7.2 Storebror ser deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128

7.3 Medievaner og kildekritikk . . . . . . . . . . . . . . . . 130

7.4 Så enkelt er det å manipulere . . . . . . . . . . . . . 133

7.5 Ytringsfrihet eller hets – hvor går

grensen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143

8 Demokrati og medborgerskap . . . . . . . . . . 145

8.1 Norge – et samfunn der alle får

bestemme! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145

8.2 Valgdeltakelse og stemmerett . . . . . . . . . . . . 149

8.3 Lokaldemokrati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

8.4 Politiske partier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

8.5 Republikk eller monarki? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

8.6 «Jeg får ikke puste» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164

6 Innhold

9 Rettsstaten Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

9.1 Uskyldig inntil det motsatte er bevist . . . . . 167

9.2 Domstolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168

9.3 Gangen i en straffesak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172

9.4 En passende straff . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174

9.5 Er det for godt å sitte i norske fengsler? . 175

9.6 «Jeg hadde ikke eget soverom før jeg

var 23» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184

10 Norge og verden i nyere tid . . . . . . . . . . . . . . 185

10.1 Norge og Norden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

10.2 Norge og FN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

10.3 Norge, NATO og fredsbevarende styrker 193

10.4 «Annerledeslandet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196

10.5 Norges humanitære rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198

10.6 Et borettslag i Holmenkollåsen . . . . . . . . . . . 201

Lytteoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

Øve til prøve . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205

Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv 7

Kapittel 1

Familie og hverdagsliv

1 Hvem sier dette?

Jeg er takknemlig for at jeg er frisk nok til å leve det livet jeg ønsker.

Penger er ikke alt, men det er godt å få dem selv om de brukes opp fort.

Jeg synes ordet «lykke» er litt oppskrytt. Det viktigste er å ha det bra i hverdagen.

De som kjenner meg, vil nok beskrive meg som veldig sosial og pratsom.

Det er viktig å sette pris på goder vi ofte tar som en selvfølge her i landet.

Jeg liker det enkle livet uten teknologi og moderne hjelpemidler.

Jeg skulle ønske jeg kunne spise sjokolade og is hver dag.

Livet mitt fikk en ny betydning da Lise kom til verden.

Emilie Ardo

Henrik Gunvor LarsKaja

Arild Miriam

8 Kapittel 1 – Familie og hverdagsliv

1.1 Lykkelandet

2 Diskuter.

Hva er lykke for deg?

Tror dere det stemmer at landene på toppen av lykkestatistikken har lykkeligere innbyggere enn andre land?

Hva er felles for landene på toppen av statistikken?

Er det mulig å måle lykke?

Hvilke av kriteriene i FN-rapporten er viktigst for deg personlig?

3 Finn ut mer.

Søk på internett og finn ut hvilket land som ble kåret til verdens lykkeligste land i år. Hvilke land er

topp 5? Hvilken plass kom Norge på? Er det noen overraskelser i statistikken?

4 Sett inn ord og uttrykk fra side 10 til 13 slik at setningene betyr det samme.

A Vet du at naboen skal flytte snart?

B Er du at naboen skal flytte snart?

A Vi må ikke ta det som en selvfølge at vi har likestilling og ytringsfrihet.

B Vi må ikke ta likestilling og ytringsfrihet .

[G3_AB_01_01] [illustrasjon: Skjermdump og lykkestatistikk som ble fjernet fra tekstboka]

Kilde: https://www.tv2.no/a/9 005 962/

Kilde: https://www.fn.no/Statistikk/Lykkeindeks]

Da Norge overtok Danmarks førsteplass på lykkestatistikken for noen år siden, reagerte flere dansker: «Noe er galt med denne listen. Norge på førsteplass? Er de klar over hva sigaretter og øl koster?», skrev en av Ekstra Bladets lesere. «Kan man være lykkelig i et land hvor en øl koster så mye?», kommenterte en annen.

Kilde: tv2.no


A Bestefar er over 80 år, men han har fremdeles god helse.

B Bestefar er over 80 år, men han er

fremdeles .

A Du må være takknemlig for det du har.

B Du må det du har.

A Jeg drikker ikke ofte, men jeg tar meg et glass vin av og til.

B Jeg drikker ikke ofte, men jeg tar meg et glass

vin .

A Vi er heldige som har alt vi trenger.

B Vi er som har alt vi trenger.

A Jeg skulle ønske vi var flinkere til å gi til andre i samfunnet vårt.

B Jeg skulle ønske det var mer i samfunnet vårt.

5 Les teksten og velg riktig ord.

Lykkeland er en TV-serie som er produsert / produksjon / produsere av NRK. Sesong 1 av serien

består av / med / om åtte episoder og handler av / fra / om starten på det norske oljeeventyret. Vi får

se noen av samfunnsendringene som oljefunnet førte til / med / av seg. Hovedpersonene i serien er

ikke virkelige / normale / snille personer, men mange av hendelsene er basert på / til / fra det som

faktisk skjedde. Handlingen begynner i 1969, og et amerikanske / amerikansk / Amerika oljeselskap

leter etter olje utenfor norskekysten. En av hovedpersonene, Jonathan Kay, jobber for det amerikanske

oljeselskapet. Vi møter også de / det / den velstående familien Nyman, mor, far og sønnen Christian

som er forlovet / forlovelse / forlover seg med Anna. Hun kommer fra en fattig bondefamilie, men har

fått en god jobber / jobb / jobben som sekretær i Stavanger kommune. Den siste hovedpersonen i

serien / filmen / TV er Toril. Hun kommer fra en sterkt religion / religiøs / religiøse familie og jobber på

hermetikkfabrikken til familien Nyman. Hvis / Mens / Selv om vi blir kjent med disse hovedpersonene,

får vi innblikk i det politiske spillet om å utvikle / utvikler / utviklet Stavanger til landets oljehovedstad.

Utviklingen fra en liten bedehus-by til en internasjonalt / internasjonal / internasjonale oljeby er

slående. Du kan se episode / episoden / episodene på nrk.no.

[Sett en blå ring rundt «produsert» som eksempel]


Grammatikk

SubstantivSubstantiv er ord for ting, personer, tilstander eller situasjoner. Det kan være konkrete ting, som vi kan «se», eller abstrakte ting, som vi må tenke oss.

et hjerte – en kjærligheten skole – en kunnskap

Både abstrakte og konkrete substantiv deles inn i kjønn og følger de samme grammatiske reglene.

Ubestemt eller bestemt formReglene for bruk av ubestemt og bestemt form av substantivet kan være en utfordring for mange. De er komplekse, og det finnes mange unntak. Den viktigste regelen er at ny informasjon, eller informasjon som du tror mottaker ikke har kjennskap til, skal være i ubestemt form.

Når den nye informasjonen er presentert, blir det kjent informasjon, og man skal bruke bestemt form.Det er nyheter på tv nå. Nyhetene handler om valget.Venner er en stor del av livet mitt. Jeg liker å invitere vennene mine på besøk.

Når man snakker om noe generelt eller én av mange, bruker man stort sett ubestemt form. Når det er snakk om noe spesielt eller unikt, brukes stort sett bestemt form.

Barn har godt av å gå i barnehage. (barn og barnehage generelt)Barna trives i barnehagen. (de spesielle barna i den spesielle barnehagen)I dag skinner sola. (unik, det finnes bare ei sol)Jeg elsker å være på hytta. (unik, det er snakk om ei bestemt hytte)

Det finnes mange andre regler for når man bruker ubestemt og bestemt form basert på ordene som står sammen med substantivet.

Etter ord som viser til mengde bruker vi stort sett ubestemt form. Dette er tall og ord som mye, mange, flere, noen og ingen. Hvis man viser til en del av den mengden ved hjelp av preposisjonen av, bruker vi bestemt form.

Det er mange barnehager i kommunen. Noen av barnehagene er private.Det finnes flere grunner til et høyt lykkenivå. Mange av grunnene virker litt rare.Vi spilte tre kamper i helga. Vi vant to av kampene, og vi tapte ingen av kampene.

Ved bruk av eiendomsord foran substantivet bruker vi ubestemt form. Når eiendomsordet kommer etter substantivet, skal det være bestemt form.

Nå begynner min permisjon, for kona mi er ferdig med permisjonen sin.Foreldrene deres setter ingen grenser. Våre foreldre stiller for høye krav.

Når vi bruker genitivs-s for å vise eieforhold, har substantivet etter genitiven ubestemt form. Når vi bruker til for å vise eieforhold, står substantivet i bestemt form.

Barnas far bor i Trondheim. Faren til barna bor i Trondheim.Småbarnsforeldres hverdag er hektisk. Hverdagen til småbarnsforeldre er hektisk.

[G3_AB_01_02: Irene har sikkert et fint hyttebilde som passer i marg her?]


7 Sett inn riktig form av substantivet.

dag

Denne uka har jeg hatt mange travle på jobb. Noen av har jeg kommet

hjem klokka åtte om kvelden. Jeg blir veldig sliten av å jobbe så lange , men i morgen skal

jeg ha en roligere og gå tidlig fra jobb. Jeg har nemlig bursdag og skal ha en koselig

sammen med venner og familie. Foreldrene mine kommer også på besøk for å feire

min.

liv

Man kan ha et godt uten å være rik. Penger er ikke det viktigste i !

mitt er kanskje ikke så spennende, men jeg ville ikke byttet med noen. Jeg lever

mitt slik jeg vil, så får andre leve sitt slik de vil. Man kan ikke leve

flere , så man må gjøre det beste ut av det man har. Bestemora mi levde et

langt og godt . Selv om hennes var tøft med hardt arbeid og dårlig økonomi,

klagde hun aldri på sitt.

land

Kan du fortelle meg litt om det du kommer fra? Jeg har reist rundt i mange

i verden, og jeg synes alle jeg har sett er like spennende. Jeg liker å

lære om kulturer i forskjellige , og det er spennende å dra til andre

som har annerledes kultur enn mitt eget . Selv om noen av er fantastiske,

synes jeg mitt er verdens beste , og jeg kommer aldri til å flytte til et

annet .

familie

min betyr veldig mye for meg. I min snakker vi om alt. Jeg tror

ikke vi er som alle andre . Noen har aldri tid til å være sammen.

I til naboen min spiser de middag sammen bare en gang i uka fordi alle er så opptatt,

men noen av jeg kjenner, spiser sammen hver dag og reiser på hyttetur sammen

nesten hver helg.


1.2 Fem om familiepolitikk

8 Hvem sier dette?

Vi må passe på at det ikke blir for attraktivt å være hjemmeværende.

En barnehageplass kan aldri måle seg med mors omsorg og trygghet.

Kontantstøtte er en ulempe for mange innvandrerbarn.

Myndighetene er så opptatt av likestilling at de tar fra oss muligheten til å velge selv.

Selv om jeg skulle ønske at barna hadde færre timer om dagen i barnehagen, er sosialiseringen de får

der, helt avgjørende for dem.

Barnehage er viktig for barnas utvikling.

Det er positivt for både barn og foreldre at staten regulerer fordelingen av permisjon.

9 Sett inn ord og uttrykk fra tekst 1.2 slik at setningene betyr det samme.

A Jeg støtter ikke dette forslaget.

B Jeg er av dette forslaget.

A Det er ikke statens jobb å bestemme over vår hverdag.

B Det er ikke staten som skal vår hverdag.

Oda Helle

AslaugJan Torgeir

[gjenbruk Små bildebomber av personene fra TB med navn under side 14–17]


A Hun er veldig flink i både språk og matematikk.

B Hun har gode i både språk og matematikk.

A Det er mye å gjøre når vi har jobb, fritidsaktiviteter og henting i barnehage.

B Vi har en hverdag med jobb, fritidsaktiviteter og henting i barnehage.

A Jeg setter pris på at vi har lang foreldrepermisjon med lønn i Norge.

B Jeg er for at vi har lang foreldrepermisjon med lønn i Norge.

A Heldigvis har vi nok barnehageplasser til nesten alle som trenger det.

B Heldigvis har vi god .

A Det er vanskelig å få råd til alt man trenger når man jobber deltid.

B Det er vanskelig å få lønna til å når man jobber deltid.

A Det er bra for barna å gå i barnehage.

B Barna har å gå i barnehage.

A De fleste kvinner ønsker å jobbe også mens barna er små.

B De fleste kvinner ønsker å være også mens barna er små.

Grammatikk

Enig i – enig med – enige omVi bruker enig i når vi snakker om en sak.

Jeg er enig i avgjørelsen. Jeg er enig i at vi må gjøre dette. Jeg er enig i det som ble bestemt på møtet.

Vi bruker enig med når vi vil uttrykke at noen har samme mening som én eller flere andre personer.Jeg er enig med deg. Mette er alltid enig med sjefen. Er du enig med meg?

Vi bruker enige om når vi vil uttrykke at flere personer har samme mening.Vi er enige om at grammatikk er viktig. Jonas og Lise ble enige om å gå på kino. Alle er enige om at dette er litt vanskelig.


10 Sett inn i, med eller om.

Vi er alle enige at vi skal gjøre

vårt beste, men jeg kan være enig

at oppgaven er vanskelig.

Jeg er dessverre ikke enig

deg denne gangen.

Du er alltid enig Silje! Hvorfor

er du aldri enig meg?

Vi klarer aldri å bli enige hva vi

skal gjøre.

Er du enig at vår klasse er

den beste klassen på skolen?

Alle i klassen ble enige å arrangere en sommerfest.

Nå husker jeg ikke helt hva vi ble enige .

Jeg er ikke helt enig læreren. Jeg er enig at lekser er viktig,

men læreren synes visst det er det viktigste i hele verden, og det er jeg ikke enig .

11 Hva mener dere? Sett kryss og diskuter.

Forklar hvorfor du er enig eller uenig.

Påstand Enig Uenig Usikker

Fritid er ikke så viktig hvis man trives på jobben eller med studiet.

Fritid er en forutsetning for å ha et godt liv.

Fritid er noe de fleste nordmenn er for opptatt av.

Fritidsaktiviteter for barn er unødvendig.

Barn bør være hjemme med foreldrene til de fyller tre år.

Familiepolitikken i Norge er for sjenerøs.

Barnetrygden bør økes.

Barnetrygd bør være bare for familier med dårlig råd.

Barnehage bør bli obligatorisk for alle barn.

Dagens foreldre er for lite sammen med barna sine.

[G3_AB_01_03: Bilde av noen som diskuterer]


12 Finn argumenter for og mot påstanden.

Eksempel: Påstand: Kontantstøtten bør fjernes

For mot

Kontantstøtten bidrar til at flere mødre blir hjemme i stedet for å jobbe.

Det er viktig at flest mulig er i jobb og betaler skatt.

Det er bedre for barn å gå i barnehage enn å være hjemme hele dagen.

Barn som ikke går i barnehage, får ikke utviklet språk og sosiale ferdigheter like godt hjemme.

Det bør ikke lønne seg å være hjemme. Det bør alltid lønne seg å jobbe.

Kontantstøtten hindrer likestilling fordi det nesten alltid er kvinner som er hjemme med barna.

Det er viktig å ha tid sammen med barna når de er små.

Foreldre bør få mulighet til å velge selv. Det er ikke rettferdig at staten skal bestemme hva som er best for hver enkelt familie.

Det er ikke bra for små barn å være borte fra foreldrene mange timer hver dag.

Barnehage passer ikke for alle. Med kontantstøtte kan man for eksempel ha en barnepasser hjemme hos seg selv og få mindre stress i hverdagen.

Gjør det samme med en av disse påstandene:

«Småbarnsforeldre bør ha kortere arbeidsdag enn andre.»

«Foreldre bør få lov til å bestemme selv hvem som skal være hjemme med barna.»

«Barn bør ikke gå i barnehage før de er tre år.»

«Det er viktig at fedre er like mye sammen med barna som mødre er.»

Påstand:

For mot

Diskuter påstandene i par eller grupper. Bruk gjerne noen av disse setningsstartene:

Jeg kan være enig i at ..., men samtidig må vi huske at ...

Jeg er faktisk helt uenig med deg. Slik jeg ser det, ...

Det er også viktig å tenke på ...

På den ene siden ..., men på den andre siden ...


Skriftlig

Når man skal skrive en saktekst, er det en del grunnleggende elementer man bør tenke på. For å

være leservennlig bør teksten begynne med en tittel som viser hva som er tema i teksten, og den bør

deles inn i innledning, hoveddel og avslutning. Tittelen kan for eksempel være et spørsmål, som her:

Bør småbarnsforeldre ha kortere arbeidsdag enn andre? Innledningen skal gi en kort presentasjon av temaet i teksten. I innledningen kan du kort informere

om bakgrunnen for at du stiller dette spørsmålet. Du kan også uttrykke din mening om spørsmålet

eller temaet allerede i innledningen, slik som her:

I Norge er det vanlig at begge foreldrene jobber fulltid fra barna er små. Dermed er de fleste barn i barnehage i minst åtte timer hver dag. Etter min mening har barn godt av å gå i barnehage, for de lærer mye der. Likevel synes jeg at de fleste barn har for lange dager i barnehagen. Jeg mener derfor at småbarnsforeldre bør ha kortere arbeidsdag enn andre. I hoveddelen bør man ha minst to avsnitt der man presenterer synspunktene sine. Det kan lønne seg å

ikke skrive om for mange synspunkter, men heller skrive utfyllende om hvert synspunkt. Det gjør man

ved å presentere argumenter som støtter opp om synspunktene. Man kan også trekke fram ett eller to

motargumenter mot synspunktet, men forklare hvorfor man likevel mener eget synspunkt er riktig:

Noen mener at det blir dyrt for staten hvis småbarnsforeldre skal ha kortere arbeidsdag. Jeg er imidlertid ikke enig i det. De fleste foreldre vil trolig bli mer effektive på jobb hvis de ikke er trøtte og slitne hele tida. Dessuten tror jeg at både barna og foreldrene blir mindre syke hvis de får bedre tid og mer energi. Mindre sykefravær gir også lavere utgifter for staten.

[Skriveforklaring med gjennomgående design,]

[illustrasjon: fisken. Må lages, vedlagt bilde]

Innledning Hoveddel Avslutning


Deretter bør man skrive en avslutning der man for eksempel oppsummerer noen av de viktigste

argumentene og gir en konklusjon. Avslutningen bør være kort, og man bør ikke presentere nye

momenter eller synspunkter i avslutningen.

For å oppsummere vil jeg si at kortere arbeidsdag er positivt for både barn og foreldre. Til tross for at det vil koste litt mer for staten, mener jeg at det er flere fordeler enn ulemper ved å innføre kortere arbeidsdag for småbarnsforeldre. Jeg håper derfor at det kan bli en realitet i framtida.

13 Skriv innledning.

Velg 1–3 av spørsmålene nedenfor og skriv korte innledninger på 50–70 ord. Skriv gjerne en passende

tittel også. Deretter kan dere sammenligne med andre som har valgt samme spørsmål. Hvordan har dere

valgt å presentere sakene? Hva er forskjellig? Hva er likt? Hva kan gjøres annerledes eller bedre?

• Er penger viktig for å være lykkelig?

• Er det viktig å bo nær naturen for å ha et godt liv?

• Bør barnehage bli obligatorisk?

• Hvor viktig er det at foreldre følger opp barnas aktiviteter?

• Hvilken rolle spiller sosiale medier i ungdommers liv?

Eksempel på nyttige strukturer som du kan bruke i innledningen:

«Det er i dag mye diskusjon om ...»

«I dag vil jeg sette søkelys på ...»

«I dagens samfunn er det ...»

«Det er delte meninger om ...»

«Noen påstår at ..., mens andre hevder at ...»

«Man kan spørre seg om ...»

«Er det slik at ...?»


Grammatikk

BindeordBindeord er ord som binder sammen setninger, setningsledd eller avsnitt. Det kan være konjunksjoner, adverb, subjunksjoner, preposisjonsuttrykk eller andre fraser. Bindeordene viser hvilket forhold det er mellom de ulike delene av teksten og gjør at teksten får en mer logisk sammenheng.

Her er noen vanlige bindeord og eksempler på hva de kan brukes til:og, dessuten, også, i tillegg – viser at det kommer mer informasjon eller et tillegg.for eksempel, for å illustrere, for å utdype – gir et eksempel eller en utdypning.i likhet med, på samme måte, slik som – sammenligner noe som er likt.likevel, men, derimot, tvert imot, imidlertid, selv om – viser en motsetning/kontrast.derfor, for, fordi, siden, på grunn av – viser et årsaksforhold.først, deretter, til slutt, for det første/andre/tredje – viser en sammenheng i tid eller rekkefølge.for å oppsummere, kort fortalt, med andre ord, avslutningsvis – viser at det kommer en konklusjon eller oppsummering.

14 Les modellteksten. Marker bindeordene og diskuter hvilken funksjon de har.

Modelltekst

Bør småbarnsforeldre ha kortere arbeidsdag enn andre?

Innledning. Kort presentasjon av tema/bakgrunn.

I Norge er det vanlig at begge foreldrene jobber fulltid fra barna er små. Dermed er de fleste barn i barnehage i minst åtte timer hver dag. Etter min mening har barn godt av å gå i barnehage, for de lærer mye der. Likevel synes jeg at de fleste barn har for lange dager i barnehagen. Jeg mener derfor at småbarnsforeldre bør ha kortere arbeidsdag enn andre.

Hoveddel. Argumenter for synspunktet.

Mange foreldre har lang reisevei til jobben og må levere barna lenge før de begynner på jobb selv. På hjemveien er det ofte kø slik at de kommer til barnehagen rett før stengetid. Dette gjør at barna får flere timer i barnehagen enn foreldrene er på jobb, og det er slitsomt for små barn å være i barnehagen i 8–10 timer hver dag. Selv om de har det bra der, er det mye lyd og mange mennesker å være sammen med, så barna er ofte veldig slitne når de kommer hjem. Jeg mener derfor at barna bør ha kortere dag i barnehagen, for eksempel fra 9 til 15.

Argument 1

[Gjenbruk av barnehagebildet til 1.2 i tekstboka der det er plass i oppslaget side 14]

[modelltekst i en egen ramme:]


I tillegg tror jeg at småbarnsforeldre får en bedre hverdag med kortere arbeidsdag. Mange foreldre stresser mye, og de får dårlig samvittighet når de får lite tid sammen med barna sine. I likhet med barna blir foreldrene også trøtte og slitne etter en lang dag. Først må de kanskje i butikken og handle mat etter jobb, så skal de lage middag, og til slutt er det nesten ikke noe igjen av dagen. Hvis arbeidsdagen blir kortere, får foreldrene både mer energi og mer tid sammen med barna.

Argument 2

Noen mener at det blir dyrt for staten hvis småbarnsforeldre skal ha kortere arbeidsdag. Jeg er imidlertid ikke enig i det. De fleste foreldre vil trolig bli mer effektive på jobb hvis de ikke er trøtte og slitne hele tida. Dessuten tror jeg at både barna og foreldrene blir mindre syke hvis de får bedre tid og mer energi. Mindre sykefravær gir også lavere utgifter for staten.

Motargument, svar på mot-argumentet.

Avslutning. Oppsummering eller konklusjon.

For å oppsummere vil jeg si at kortere arbeidsdag er positivt for både barn og foreldre. Til tross for at det vil koste litt mer for staten, mener jeg at det er flere fordeler enn ulemper ved å innføre kortere arbeidsdag for småbarnsforeldre. Jeg håper derfor at det kan bli en realitet i framtida.

15 Tekstoppbygging og innhold

Hvordan presenteres problemstillingen i innledningen?

Hva mener forfatteren?

Hvilke argumenter finner du i teksten som støtter forfatterens synspunkt?

Er det noen motargumenter? Hvilke?

Hvordan svarer teksten på motargumentene?

Hva er konklusjonen?

16 Skriv selv.

Skriv en tekst med samme problemstilling, men motsatt konklusjon, eller velg en av påstandene fra oppgave

12 og skriv din mening. Du kan gjerne bruke argumenter eller ord og uttrykk fra tekst 1.2 i tekstboka.


Grammatikk

Substantiv uten ubestemt artikkelNår vi snakker om personers yrker, nasjonalitet og roller, pleier vi ikke å bruke artikkel. Hvis vi har et adjektiv sammen med slike substantiv, må vi bruke artikkel. Det samme gjør vi når substantivet er objekt i setningen.

Hun er lærer. Hun er en flink lærer. Jeg er gift med en lærer.Han er italiener. Han er en vakker italiener. Hun er forelsket i en italiener.Jeg er muslim. Jeg er en moderne muslim. Jeg kjenner en muslim fra Irak.Er du pensjonist? Er du en aktiv pensjonist? Kjenner du en pensjonist?

Substantiver som beskriver en mengde, har heller ikke ubestemt artikkel.Jeg liker kaffe med melk. Vil du ha en kopp kaffe med melk?Vi skal ha ris til middag. Jeg spiser ei skål med ris til middag.Drikk vann, sier legen. Jeg drikker et glass vann hver morgen.

Vi bruker ikke ubestemt artikkel når verb og substantiv er tett knyttet sammen og beskriver hverdagslige og vanlige situasjoner og handlinger:

Han spiller gitar. Vi spiser middag klokka fem. De pleier å gå på kino. Hun liker å gå tur.

17 Sett inn ubestemt artikkel der det er nødvendig.

Han er baker, og i går bakte han kake med

vaniljekrem og sjokoladeglasur.

Broren min er fisker, og han er gift med sykepleier.

Det er ikke lett å være tenåring. Dattera mi var rolig

tenåring.

Bruker du melk og sukker i kaffen?

Kan du spille fiolin? Nei, men jeg har gammel fiolin

liggende.

Vi pleier å reise på ferie om sommeren, men ikke i år.

Vi skal ha rolig ferie her hjemme.

Når jeg får førerkort, skal jeg kjøpe liten bil. Jeg elsker å kjøre bil.

Han er kristen, og hun er muslim. Derfor skal de gifte seg både i kirke

og i moské.

Han elsker å se fotball på TV, men han har aldri tatt i ball selv.

[G3_AB_01_04 Bilde av en baker med kake i marg øverst ved oppg. 17]


18 Sett inn riktig form av substantivet.

permisjon

I gamle dager var det bare mødrene som hadde . Nå deles heldigvis

mellom mor og far. Konas var lenger enn

min . Jeg gleder meg til å ha pappa- . I neste

uke begynner min.

barnehageplass

Heldigvis er det ikke for få i kommunen. Vi har søkt om en

i nærheten og håper at vi får det, men jeg har hørt om en familie som

måtte kjøre mange mil hver dag fordi det ikke var ledige i nærheten. De

kunne ikke takke nei til , men heldigvis fikk de en

i nærområdet året etterpå.

aktivitet

Hvilke driver du med på fritida? mine

varierer med årstida. Den jeg liker aller best om sommeren, er å kjøre

motorsykkel. Dessverre er den ikke så bra om vinteren.

De jeg liker best om vinteren, er puslespill og boklesing.

Men hoved- min hele året er å følge opp alle

til barna. Som du forstår, er det mye arbeid med barnas .

1.3 Tigermamma, curlingpappa eller helikopterforeldre?

19 Hva slags foreldretype passer best til disse utsagnene? Les tekst 1.3 og sett inn passende foreldretype ved siden av utsagnene nedenfor.

«Jeg tror sønnen min på 15 liker at jeg holder meg unna livet hans og ikke bryr meg så mye om hva han

driver med. Man må gi barna tillit til å erfare ting selv.»

[bilde: jente som går over fotgjengerfelt, tatt ut av TB 1]


«Dattera mi har aldri kranglet med noen, og jeg prøver å beskytte henne mot konflikter og problemer

mens hun er barn.»

«Jenta mi fikk ikke spille på forrige håndballkamp, og det syntes vi var skikkelig urettferdig!

Jeg tok opp telefonen og ringte rett til treneren hennes rett etter kampen, for dette kan vi ikke

finne oss i.»

«Latskap er det verste jeg vet. Unger i dag må få litt motstand og forstå at ikke alt kommer gratis. Hvis

ikke får de seg en overraskelse når de blir voksne.»

«Mamma er skikkelig kul! Hun lar meg få være i fred og bryr seg ikke så mye om når jeg kommer hjem

om kvelden. Alle vennene mine er misunnelige på meg, som ikke har innetider. Men noen ganger skulle

jeg ønske hun var litt mer nysgjerrig på hva jeg driver med.»

«Mamma og pappa er alltid tålmodige med meg, og det er fint å vite at jeg kan spørre dem om råd hvis

jeg har problemer med noe. De kan så mye, og de kan svare på nesten alt jeg spør om!»

«Jeg laget aldri en middag før jeg flyttet hjemmefra som 19-åring, og skittentøyet bare forsvant fra

rommet mitt uten at jeg løftet en finger. Jeg tenkte aldri over alt mamma og pappa gjorde for meg da jeg

bodde hjemme, men som voksen forstår jeg at jeg har gått glipp av viktig lærdom.»

20 Lag egne setninger med disse uttrykkene.

å dukke opp

å ha kontroll over

til enhver tid

å ordne opp

å anstrenge seg

å sette grenser (for)

å vise respekt (for)

stikk motsatt av

frie tøyler

å (ikke) blande seg



A Hun hadde klare og tydelige mål for framtida.

B Hun hadde høye .

A Han har fulgt med meg gjennom hele livet.

B Han er min tålmodige .

A Kona hans hadde stor suksess med bøkene hun skrev.

B Kona hans var en forfatter.

A Faren min var veldig bekymret for meg og passet litt for mye på meg da jeg var liten.

B Faren min var veldig .

A Jeg har problemer med å bestemme meg og ta viktige valg.

B Jeg har problemer med å .

A Sønnen min fikk det samme navnet som bestefaren min.

B Sønnen min er bestefaren min.

A Hun fikk lov til å gjøre akkurat som hun ville med det prosjektet.

B På det prosjektet fikk hun .

A Han gjorde det på en helt annen måte enn det han fikk beskjed om.

B Han gjorde det av det han fikk beskjed om.

A Jeg forventer ganske mye av meg selv.

B Jeg til meg selv.


Leseforståelse

«Kunsten å oppdra en verdensmester»Idretten står sterkt blant norsk ungdom, og de siste årene har det vært en økning i andelen som deltar i organisert idrett. Hele 93 prosent av alle barn og unge i Norge har vært innom organis-ert idrett gjennom oppveksten. Mye av den organiserte idretten er basert på frivillighet, og mange foreldre stiller opp som trenere for barnas håndballag eller fotballag i fritida. Enkelte foreldre tar trenerjobben mer seriøst enn andre.

Gjert Ingebrigtsen er sjubarnsfaren som aldri hadde drevet med sport før han ble far. Han har trent tre av sønnene til verden-stoppen i friidrett. Sønnene Henrik, Filip og Jakob har alle EM-gull i løping, og Jakob ble europamester allerede som 17-åring. Mange kjenner familien gjennom den populære tv-serien Team Ingebrigtsen, som har gått flere sesonger på NRK. Her følger vi dem på trening, i konkurranser og mesterskap og i dagliglivet. Vi møter også lillesøster Ingrid, som går i brødrenes fotspor og har vunnet flere løpekonkurranser i sin aldersklasse. Sist, men ikke minst, møter vi mamma Tone. Hun er assistenttrener og planlegger hverdagen slik at middag, skolearbeid, skyss og kles-vask alltid er tilpasset sønnenes trening. Henrik, Filip og Jakob har nemlig aldri fri fra trening, uansett om det er 17. mai, jul, bryllup eller barnedåp.

I 2018 utga Gjert Ingebrigtsen boka Kunsten å oppdra en ver-densmester. Her fortalte han om livet som trener for de tre søn-nene, både om oppturer og nedturer. Han har aldri lagt skjul på at han har vært nødt til å legge bort noe av foreldrerollen for å kunne trene guttene på best mulig måte. Etter hvert som søn-nene har blitt stadig bedre til å løpe, har han blitt mer trener og mindre far, men både han selv og sønnene mener at dette har vært nødvendig for å komme dit de er i dag.

Ordforklaringer

en andel – en del, antall i prosentskyss – kjøring og hentingoppturer og nedturer – positive og negative hendelser

Nyttige uttrykk

å stå sterktå være basert påå gå i noens fotsporå ikke legge skjul påå legge borthelt utenom det vanlige

22 Finn ord i teksten som betyr omtrent det samme som ordene nedenfor.

alvorlig suksess publiserte

påkrevd arrangerer skuffelse

hverdagen idrett

I 2020 ga også mamma Tone ut bok om foreldrerollen i den spesielle familien.


23 Hvilke av påstandene er riktig? Sett kryss.

93 prosent av barn og unge i Norge driver med idrett hver uke.

Det er vanlig i Norge at foreldre jobber frivillig og gratis som trenere.

Gjert Ingebrigtsen var en aktiv løper i sin ungdom.

Gjert Ingebrigtsen har gjort suksess som trener.

Ingrid bruker samme sko som brødrene sine.

Ingebrigtsen-brødrene trener også på høytidsdager og festdager.

Gjert Ingebrigtsen skrev en roman i 2018.

Sønnene hans synes han burde være mer far og mindre trener.

24 Les teksten og diskuter.

Hvilken av foreldretypene i tekst 1.3 i tekstboka passer best på Gjert Ingebrigtsen, synes dere?

Hva med mor i familien?

1.4 Best av de beste

25 Les tekst 1.4 og svar på spørsmålene.

Hvorfor valgte Martin å gi seg med fotballen?

Hva mener Åse er grunnen til at Martin ikke

ble så fotballinteressert som Jørgen?

Hva mener Arne er viktig for å utvikle talenter

innen fotballen?

Hvorfor mener Åse at det er feil å toppe

lagene for tidlig?

Hva mener Åse og Arne når det gjelder

penger og idrett?

Hva gjør laget for å få penger til å reise på

turneringer?

[Bilde av forsiden på boka til Gjert Ingebrigtsen TB side 19]

[liten versjon av bildet i tekstboka side 20]


26 Janteloven. Bruk internett og snakk sammen.

Finn først janteloven i sin helhet og les den.

• Passer janteloven inn i dagens samfunn, eller er den gammeldags og utdatert?

• Har dere personlig merket noe til janteloven i Norge? Kom med eksempler.

• Er det mer akseptert å skryte av seg selv nå til dags enn det var før?

• Er det mer akseptert å skille seg ut nå i dag?

• Hvordan mener dere begrepet «annerledes» defineres i Norge i dag – hvem er «annerledes»?


A En gang i framtida skal jeg bli en berømt skuespiller.

B skal jeg bli en berømt skuespiller.

A Dessverre måtte hun slutte med dans som tjueåring.

B Dessverre måtte hun med dans som tjueåring.

A Treneren tar bare med de beste på laget når det er kamper.

B Treneren når det er kamper.

A Det er ikke lett å gjøre det bra i toppfotball.

B Det er ikke lett å i toppfotball.

A Hun tenker på en annen måte enn meg.

B Hun har en annen .

A Dattera mi vil helst tilbringe tid med venner hele tida.

B Dattera mi vil helst venner hele tida.

A De så tidlig at han kom til å vinne.

B Han tidlig som en vinner.

A Han er ikke redd for å være litt annerledes.

B Han er ikke redd for å .

Faktatekst i marg. Vi bruker ikke marger i AB.

[G3_AB_01_06: Bilde av noen som spiller fotball i marg ved oppgave 27 (midten)]


Bruk ordene og uttrykkene fra oppgaven ovenfor og lag nye setninger med dem.

Grammatikk

Verb, substantiv eller adjektiv?Ord som ligner på hverandre, har ofte samme opprinnelse, men tilhører forskjellige ordklasser. Dette gjelder ofte verb, substantiv og adjektiv. For eksempel er variasjon et substantiv, variere er et verb og varierende er et adjektiv. Det er viktig å velge riktig ordklasse for at setningen skal bli riktig.

28 Sorter ordene i riktig kolonne.

permisjon, forstå, deltaker, lykkelig, motstander, omsorgsfull, frihet, kombinere, leve, frivillig, lykkes,

hjelpsom, tillit, tillitsfull, økonomi, livlig, økonomisk, forståelsesfull, redusere, forklare, liv, deltakelse,

forklaring, forståelse, kombinasjon, reduksjon, delta, lykke, deltakende

Verb Substantiv Adjektiv

[plasser ordene nedenfor vilkårlig i en oval eller lignende]


29 Sett inn riktig ord i riktig form. Husk infinitivsmerke eller artikkel der det er nødvendig.

redusere, reduksjon, redusert

Noen ønsker pappapermisjonen. De vil at den skal være

sammenlignet med mammapermisjonen. En slik vil ikke være positivt for likestillingen.

leve, liv, livlig

Når mange barn er sammen i barnehagen, kan det bli . Vi har

bare , så det bør vi til beste for oss selv og andre.

lykkes, lykke, lykkelig

Alle ønsker å være , men det er ikke alltid man selv om man

søker .

forstå, forståelse, forståelsesfull

Jeg ikke hvorfor folk er så opptatt av lykke, men jeg prøver å møte de fleste med

. Selv om jeg ikke alltid er enig med andre, prøver jeg å være .

kreve, krav, kravstor

Noen mennesker er og mye av samfunnet. Jeg forstår ikke

hvorfor noen kommer med så mange .

1.5 «Kan vi ikke bare være hverdagsmennesker?»

30 Les teksten og sett kryss for riktig eller feil.

Riktig Feil

Ungdom med mye press på skolen blir mer deprimerte.

Lav selvtillit når det gjelder utseende, henger ikke sammen med depresjon.

Et hverdagsmenneske er et menneske som representerer gjennomsnittet.

Man kan bli avhengig av å være flink.

Fastlegen i artikkelen vil flytte oppmerksomhetne over på ungdommenes prestasjon.

Fastlegen mener at det er bra å kunne motivere seg etter motgang.

Det er bare andres forventninger som gjør ungdom slitne.


31 Sett inn ord fra tekst 1.5 slik at betydningen blir lik.

stor fart høy

publisere til mange på en gang

begynne å gråte ta til

vanlig

sette pris på

en forandring av hvordan vi tenker en

ha suksess være

ikke like hvordan man ser ut være misfornøyd med

ha for mye press være

man blir avhengig av det det er

bli flyttet fra elitelaget til B-laget bli til B-laget

ha en særegen stilling være i en

helt utenom det vanlige

tegn på depresjon symptomer

smart

middels, midt på treet

32 Skriveoppgave

Skriv et brev til jenta som fastlegen i tekst 1.5 forteller om. Hva vil du si til henne?

Hva tror du vil være annerledes når hun er litt eldre? Hvilke råd vil du gi henne?

[G3_AB_01_07: Bilde av jente som sitter med hode i hendene i marg v oppg. 31 (F.eks. det som er foreslått til kapittelstartside TB3)]


Lytteoppgaver

34 Lytt til nyhetsmeldingene og sett kryss ved riktig svar.

A Hva får vi vite om familiepolitikk i europeiske

land?

Norge har lengst mødrepermisjon.

Storbritannia og Irland er blant de fem beste

landene.

Norge, Sverige og Island har pappapermisjon

og mange barnehageplasser.

Estland og Ungarn har ikke så lang

fødselspermisjon som Norge.

B Hva forstår vi av nyhetsmeldingen?

Kvinner som er gift med toppledere, blir oftere

skilt.

En svensk undersøkelse viser at det er

risikofylt å klatre i stiger.

1900 toppledere har blitt skilt det siste året.

Det er større sjanse for skilsmisse i ekteskap

der kvinnen har bedre jobb enn mannen.

35 Lytt til nyhetsmeldingene og sett kryss ved de påstandene som er riktige.

A

93 prosent av foreldre med barnehagebarn er

misfornøyd med barnehagen.

10 prosent av foreldrene er ikke fornøyd med

maten i barnehagen.

Foreldre med barn i private barnehager er

mindre fornøyd med barnehagen.

Mer enn ni av ti foreldre er fornøyd med

barnehagen.

De fleste foreldre er ikke fornøyd med maten i

private barnehager.

Foreldrene er mest fornøyd med maten i

offentlige barnehager.

B

Ett av fem barn går ikke i barnehage.

Ett av fem barn har rett til gratis barnehage.

Nesten en femdel av barn som kan få gratis tid

i barnehage, går ikke i barnehage.

Venstres stortingsrepresentant mener at

ordningen er for dyr.

Stortingsrepresentanten tror ikke alle foreldre

vet at ordningen finnes.

Stortingsrepresentanten sier til

Kunnskapsdepartementet at ordningen bør

avsluttes.

36 Lytt til samtalene og sett kryss ved riktig svar.

A Hva sier kvinnen om Henriette?

Henriette har fødselspermisjon.

Henriette er veldig sliten.

Hun er imponert over at Henriette jobber

allerede.

Hun tror ikke Henriette har lyst til å være

hjemme.

B Hva er riktig?

Mona er flink i håndball.

Foreldrene synes Mona har for mange

fritidsaktiviteter.

Foreldrene er opptatt av at Mona skal prestere

godt.

Det er ofte dugnad for turnforeningen.

Lytt

e


C Hva uttrykker gutten?

Han kommer til å gå på festen uansett.

Han vil ikke misbruke tilliten til foreldrene sine.

Foreldrene hans bryr seg ikke om han går på

festen.

Han kommer til å lyve til foreldrene sine.

D Hva forstår vi av samtalen?

Mannen har bestemt seg for å flytte.

Kvinnen vil gjerne bli boende i byen.

Kvinnen ønsker å flytte.

Mannen synes de har høye utgifter.

E Hva forstår vi av samtalen?

Mannen liker å kjøre bil.

Kvinnen har flere barn.

Barna til mannen har mange aktiviteter.

Barna til kvinnen trener mye.

F Hva forstår vi av samtalen?

Mannen er en erfaren lærer.

Mannen synes at dattera fikk en urettferdig

karakter.

Kvinnen er skuffet over dattera.

Kvinnen vil ordne opp selv.

G Hva forstår vi av samtalen?

Adrian deltar i lagidrett og andre aktiviteter i

fritida.

Foreldrene synes Adrian sover for mye.

Foreldrene synes Adrian har for lite kontakt

med venner.

Moren er glad for at Adrian er fysisk aktiv.

Øve til prøve

37 Muntlig. Uttrykke synspunkter og meninger (individuell), B1

Fortell hva du synes er viktig for å oppdra barn på en god måte. Forklar hvorfor.

38 Muntlig. Utveksle synspunkter og meninger (samtale), B1–B2

Snakk sammen om dere synes at kultur og fritidsaktiviteter er viktig for å ha et godt liv. Forklar

hvorfor / hvorfor ikke.

39 Muntlig. Argumentere (individuell), B2

Si hva du synes om disse påstandene, og begrunn meningene dine.

Påstand A: Alle par bør bo sammen før de gifter seg.

Oppfølgingsspørsmål:

• Hvordan tror du det å bo sammen før man gifter seg kan påvirke forholdet?

• Tror du det kan være en sammenheng mellom samboerskap og skilsmisser?

• Er det egentlig nødvendig å gifte seg, synes du?

Øve til prøve

Lytte


Påstand B: Foreldre bør bruke mer tid sammen med barna sine.

Oppfølgingsspørsmål:

• Hvor viktig er organiserte fritidsaktiviteter for barn og voksne?

• Hva bør barnehage og skole ha ansvar for, og hva bør foreldre ha ansvar for når det gjelder

barneoppdragelse?

• Har foreldre generelt mindre tid til å være sammen med barna sine nå enn før, tror du?

40 Skriftlig. Uttrykke egne meninger (80 ord eller mer), B1–B2

Idrettslaget til barnet ditt har økt medlemsavgiften flere ganger de siste årene, og nå har du fått varsel

om at den skal gå opp igjen. Skriv en e-post til lederen i idrettslaget og forklar hvorfor det er viktig at

medlemsavgiften ikke øker.

41 Skriftlig. Argumentere (ca. 250–350 ord), B2

Du skal svare på enten oppgave A eller oppgave B. Presenter saken kort. Ta stilling til spørsmålet, og

argumenter for ditt syn.

A Bør barn få bestemme hvor de skal bo hvis foreldrene skilles?

Ifølge norsk lov skal foreldrene lytte til barna i forbindelse med hvor barna skal bo etter en skilsmisse.

Noen mener at det er viktig å lytte til barna, og at de må få lov til å ta avgjørelser som angår deres egen

hverdag. Andre mener at et slikt valg stiller barna i en vanskelig situasjon, og at det å måtte prioritere

mellom foreldrene er noe barna bør få slippe å ta stilling til.

B Bør barn og unge være mer sammen med foreldrene sine og mindre sammen med venner?

I dagens samfunn, der både mor og far jobber, er barna i barnehagen eller på skolen i mange timer hver

dag. Etterpå er de ofte på fritidsaktiviteter, slik at kontakten med foreldrene blir enda mindre. Noen

mener at dette er bra med tanke på sosialisering inn i samfunnet, mens andre mener at det først og

fremst er sammen med foreldrene at barna sosialiseres.

Øve

til

prø

ve

nors od · 2020. 11. 26. · norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 3 od nors b2...

Documents