norsk konvoi med handelskip på vei over atlanteren...

94 A r b e i d e r h i s t o r i e 1 995

Norsk konvoi med handelskip på vei over Atlanteren med amerikanske krigsfly på dekket våren 1942. Bildet er fra heftet "Jeg vil verge mitt land", utgitt i Stockholm i 1942.

A r b e i d e r h i s t o r i e 1 99 5

GURI HJELTNES

Norsk Sjømannsforbunds innsats i eksil

"Flyalarm og bom bing. Bensin kr. 17,-- Evakuert til Kløfta kl. 1500." Disse stikkordene noterte forbundsform ann Ingvald H augen i sin 7. sans 9. april 1940.' Mens lammelse og forvirring spredte seg i en rekke organisasjoner, etter at tyske tropper marsjerte inn i Oslos hovedgater, var Norsk Sjøm annsforbund på vei ut av hovedstaden. Forbundet fulgte en velregissert plan 9- april og fikk i løpet av kort tid sine topptillits- m enn plassert i operative funksjoner utenfor Norge, i eksil.

D et sikret en kom petent håndtering av de utallige spørsm ål som ble virlet opp om kring handelsflåten og gjorde mulig en im ponerende innsats for m edlem m ene, sjøfolkene i utenriksflåten. Paradoksalt ble det under sjøfolkenes m est krevende seilas noen sinne, at gjennom bruddet for en heving av deres sosiale kår fant sted.

Velforberedt forbund"Uforberedt" er en karakteristikk som går igjen i beskrivelser av Norge og 2. verdenskrig. Regjeringen var uforberedt, generalene, forsvaret, avisene, ja "hele" folket var uforberedt på at Norge kunne bli invadert.

N oen unntak fantes. D en norske Sjømannsmisjon følte verdenskrigen på pulsen etter det tyske angrepet på Polen i septem ber. Allerede m åneden etter ga Sjømannsmisjonen sine folk ute beskjed om hvordan de skulle opptre om kontakten til Norge ble brutt.2

Norsk Sjøm annsforbund lå ikke mye etter Sjømannsmisjonen. D en 7. februar 1940 vedtok Norsk Sjøm annsforbunds forbundsstyre å nedsette en komité som skulle presentere en plan om forbundets administrasjon i anledning "spørsmålet om det blir aktuelt at Norge kom m er m ed i krigen", som det het i protokollen. Planen skulle først og fremst om handle hvordan de u tenlandske avdelinger skulle kom m e i kontakt m ed m edlem m ene, flytting av kontorene m.m. Til kom itéarbeidet ble oppnevnt Ingvald Haugen, G unvald Hauge og Thor Sønsteby.3

Den 23. februar godkjente forbundsstyret en p lan fra kom iteen og ga fullmakt "til snarest å foreta visse disposisjoner m ed henblikk på forbundets og avdelingenes administrasjon i tilfelle av krig".'1 En kløktig organisatorisk planlegging fulgte så på to plan, vinteren 1940. Forbundet gjorde klart for evakuering fra hovedkontoret i Norge og forberedte sitt arbeid i en eventuell utlendighet.

Artikkelen er utdrag fra boka Sjømann - lang vakt, i verket Handelsflåten i krig, bd. III, 1995

96 A r b e i d e r h i s t o r i e 1995

Ingvald Haugen (1894 - 1958) var en forbundsleder med bred erfaring. Etter 1. verdenskrig var han stasjonert i Cardiff, og han besatt internasjonale verv i 1930-årene. 11937 ble ban valgt til form ann i Norsk Sjømannsforbund. Dette vervet innehadde han i 21 år, fram til sin død i 1958.Haugen var sentralt politisk plassert, han satt i Arbeideipartiets sentralstyre i 21 år, fra 1930 - 1957.I en periode, 1945 - 1949, ble han valgt inn som stortingsrepresentant fo r Arbeiderpartiet. I denne sistnevnte fasen deltok Haugen i debatten og kampen om Nortaships hemmelige fond, som motpart til krigsseilerne.

Man handlet raskt. Allerede 2. mars var Ingvald H augen underveis til Storbritannia via Am sterdam 5 for å tilrettelegge forholdene for Norsk Sjøm annsforbund fra London, i tilfelle Norge kom m ed i krigen og kom m unikasjonen m ed hovedkontoret ble vanskelig. I løpet av tolv dager oppsøkte Ingvald H augen først den norske legasjonen i London, så Den Internasjonale Transport-A rbeiderføderasjonen (International Transport W orkers Federation), ITF. D eretter fulgte m øter m ed NSFs lokalavdelinger i Cardiff, Newcastle-on-Tyne og flere dager m ed forskjellige samtalepartnere i London.6

A vdelingenes representanter fikk instruksjoner om hvordan de skulle forholde seg dersom de mistet forbindelsen m ed hovedkontoret i Oslo. O m så skulle skje, m åtte de be ITF og øvrige britiske broderfor- bund om assistanse. I London ledet John Ingebrigtsen avdelingskontoret. Han var ansvarlig for at instruksen om kontakten m ed Norge ble fulgt.

Samme vinter ble det også truffet en ordning om opprettelse av et midlertidig styre i USA som skulle være underlagt avdelingen i Storbritannia."

A r b e i d e r h i s t o r i e 1995

Men hva skjedde så, da Norge virkelig ble trukket inn i verdenskrigen?Ingen hadde kunnet forutsi på hvilken m åte Norge eventuelt ville bli

krigsdeltaker. Man hadde nok trodd at ulike form er for forbindelse tross alt kunne opprettholdes. Det nesten totale kom m unikasjonsbruddet etter 9. april kom derfor uventet. Men avdelingskontoret til Norsk Sjøm annsforbund i London, ved John Ingebrigtsen, overtok stafettpinnen fra hovedkontoret i Oslo og gjennom førte et prikkfritt løp over seks dager. Da var organisasjonens nye hovedbase i Ute-Norge vel etablert.

G jennom John Ingebrigtsen egen håndskrevne protokoll kan arbeidet følges, dag for dag.8

Tirsdag 9. april, London: Ingebrigtsens første innskytelse var å få kontakt m ed Oslo. Da "det triste budskapet om at de tyske nazister hadde overfaldt D anm ark og Norge kom, gjorde jeg forsøk på at få sendt telegram til N.S.F.s hovedkontor i Oslo". Men alle kom m unikasjoner var brutt.

Ingebrigtsen oppsøkte deretter National Union of Seam en og drøftet situasjonen for Norsk Sjømannsforbunds avdelinger i Storbritannia. Etter sam taler m ed C. Jarm an som var form ann i det britiske Sjømannsforbundet, bestem te Ingebrigtsen og Jarm an seg for å gå til H ouse of Commons, det britiske underhuset. Der førte de samtaler om Norsk Sjøm annsforbunds fortsatte eksistens og oppgaver m ed to parlam entsm edlem m er fra Labour, Ben Smith og Emanuel Shinwell. De "blev lovet all mulig støtte under den nu pågående kam p for friheten". Rent konkret tok m an opp "hvad som skulde gjøres m ed alle hvalfangerne på Engelske hvalkokerier og som nu var på vei hjem, m en som det nu ikke kunde la sig gjøre at få sendt til Norge".

Ingebrigtsen arbeidet altså fram, allerede den første okkupasjons- døgnet, en bred løsning av akutte problem er som m åne takles.

O nsdag 10. april, London: Ingebrigtsen konfererte m ed ulike representanter for britiske fagforbund, W. R. Spence i det britiske Sjømannsforbundet, E. Bevin i Transport W orkers Union og J. M archbank i National Union of Railwaymen. Organisasjonene lovet sam m en m ed ITF å "gjøre alt hvad de kunde for at hjelpe Norsk Sjøm annsforbund i den nu "pågående kritiske tid". ITF ble kontaktet, og om etterm iddagen ble det avholdt m øte i Strand Palace Hotel. Der ble det vedtatt å sam m enkalle et større m øte lørdag 13- april. Samtidig ble det besluttet å sende ut et opp rop over BBC, "til m edlem m erne av Norsk Sjøm annsforbund i skibe som opholdt sig utenfor Norge til at stoppe all forsendelse av post og opgjør til avdelingene og hovedkontoret, og istedet sende all posten til London avdeling".

M øtedeltakerne hadde nok ikke tenkt å sende ut melding over BBC m ed det samme. Men om kvelden ble det holdt et nytt m øte i Ministry of Shipping. Der deltok foruten den britiske skipsfartsminister Robert Spear Hudson, representanter for National Union of Seamen, O ffisersintem asjonalen (International M ercantile Marine Officers Association) IMMOA, ITF, samt Ingebrigtsen.

A r b e i d e r h i s t o r i e 1 995

Skipsfartsminister H udson informerte om at det tidligere på dagen fra Oslo og K øbenhavn var utsendt en radiom elding om at alle danske og norske skip "øieblikkelig skulde gå til næ rm este italienske eller spanske havn for å avvente næ rm ere ordre".9

Meldingen var gått ut fra NRK trolig kl 1205 og lød i sin helhet slik: "Oslo den 10. april. Fra m yndighetenes side m eddeles at samtlige norske skip som befinner seg i M iddelhavet blir oppfordret til under ingen om stendighet å anløpe engelske havner m en bare nøytrale helst italienske eller spanske eller å forsøke å kom m e tilbake til sine norske hjem- m ehavner."10

I følge Ingebrigtsen var m øtedeltakernes reaksjon på denne inform asjonen at "...man var klar over at denne m eddelelse kom fra nasistene som var i besiddelse av både Kjøbenhavn og Oslo Radio". D et ble derfor besluttet å sette alt inn på "at forhindre at nasistene skulde få hånd om de D anske og norske båter som ophold t sig utenfor D anm ark og Norge."

Melding ble sendt ut over BBC m ed oppfordring til "alle D anske og Norske skib til at søke næ rm ere Engelske eller Franske havn og ikke ta noget hensyn til de ordrer som blev u tsendt fra Kjøbenhavn og Oslo radio."

Tidligere på etterm iddagen 10. april hadde den norske sendem annen i London, Erik Colban, stilt seg avvisende overfor britene når det gjaldt å sende ut en tilsvarende advarsel over BBC i am bassadens navn. Foreign Office hadde åpenbart vurdert m eldingen som så alvorlig at m an m ente den trengte um iddelbart m otsvar.11

Men Sjøm annsforbundet sendte altså ut en slik advarsel, om kvelden10. april. London-avdelingen hadde m ed forhyringen til alle skandinaviske båter å gjøre, og Ingebrigtsen tok derfor også o p p m ed Ministry of Shipping hva slags standpunkt m an der ville ta overfor danske sjøfolks oppholdstillatelse. Svaret var at danskene "ikke blev at betrakte som fiender, m en som venner". Men hvis det fantes "danske sjøfolk som var nasister så vilde de um iddelbart bli satt i fangenskap" så lenge krigen varte. Det sam m e gjaldt for nordm enn m ed nazi-tendenser.

ITF og IMMOA12 sendte også ut en radiom elding gjennom BBC, noterte Ingebrigtsen, m ed oppfordring til alle danske og norske båter om å søke næ rm este britiske og franske havn og avvente nærm ere ordrer. Alle danske sjøfolk ville bli betraktet som venner og lovet all mulig støtte og vederlag for sine tjenester.13

Torsdag 11. april, London. En ny dag full av m øter for John Ingebrigtsen. I National Union of Railwaymen, m ed representanter også fra ITF, besluttet man å u tsende et opp ro p til alle verdens transportarbeidere om "at nekte at være m ed på at håndtere varer som skulde til Tyskland. Dette oprop blev sam m e kveld utsendt gjennem B.B.C."

Nytt m øte i U nderhuset fulgte om danske og norske sjøfolks interesser. Ministiy of Shipping erklærte seg enig i at hvalfangerne burde plasseres i norske og britiske skip i den utstrekning det var mulig. De nor-

A r b e i d e r h i s t o r i e 19 9 5 99

ske tillitsm ennene opplyste at et midlertidig hovedkontor av Norsk Sjøm annsforbund var under planlegging, m ed sete i London. Til dette hadde Ministry of Shipping ikke noe å bem erke, m en "ønsket os all suk- ses i foretagendet da de var helt paa det rene at skulde m an vinde krigen saa m aatte m an ogsaa ha fagforeningens hjelp hertil".

Fredag 12. april, London. Ingebrigtsen m øtte generalkonsul Gabriel Conradi som var "svært begeistret" for det midlertidige hovedkontor av Sjøm annsforbundet. Nye m øter m ed National Union of Railwaymen, m ed The M ercantile Marine Masters of Officers and Engineers Union.

Lørdag 13. april, London. Dagen for de viktige beslutninger. Til stede på Strand Palace Hotel var sju personer, tre nordm enn, fra Sjøm annsforbundets avdelingskontorer i Cardiff, Newcastle og London, hhv. Steffen A. Greve, Eron Brodin og John Ingebrigtsen. Videre J.H. O ldenbroek, ITF, C. Jarm an, National O rganiser i National Union of Seamen, D. Tennant, sekretæ r for The Officers Federation, og J. Henson, Cardiff, representant for Norsk Styrm andsforening."

H enson ledet møtet. Jarm an som redegjorde for bakgrunnen, framholdt at "...nu var tiden inde at vise International solidaritet." Norge og D anm ark var invadert, og NSFs representant i London hadde ikke fått forbindelse m ed hovedkontoret i Oslo. Derfor m åtte m an være forberedt "på det værste m ed hensyn til N.S.F.s tillidsm enns skjebne", skjønt Jarm an håpet på det beste. Det nyttet ikke lengre å vente på ordre fra Oslo, man m åtte skride til handling raskt. For "selv om nasistene hadde m aktet at få slåt ned eller satt kloen i Sjøm annsforbundets ledere i Norge, så hadde de ikke fåt m akten over medlem m erne."

Sjøm annsforbundet hadde den fordel at det hadde representanter i utlandet, sa Jarm an. Nå var det alles plikt å tre støttende til m ed etablering av et midlertidig hovedkontor m ed sete i London, samt opprette et midlertidig forhandlingsutvalg. H enson presiserte at det ikke bare handlet om Norsk Sjømannsforbund, m en også om framtiden for Norsk Styrmandsforening, Norsk M askinistforbund og Norges Skibsførerfor- b u n d .15

Et midlertidig styre for Norsk Sjøm annsforbund ble opprettet, med Steffen A. Greve som formann, E. Brodin som nestform ann, John Ingebrigtsen som sekretæ r og kasserer, C. Jarm an, ulønnet økonom isk sekretæ r og rådgiver. H enson ble valgt som sekretæ r for Norsk Styrmandsforening i sam arbeid m ed Sjømannsforbundet.

Det skulle stå åpent for M askinistforbundet og Skibsførerforbundet om de ville opptas i dette styret, etter næ rm ere forhandlinger m ed The Navigators Union og Offisersinternasjonalen.

Det ble også nedsatt et forhandlingsutvalg m ed m edlem m er fra offisers- og m annskapsorganisasjonene, "Samarbeidskomiteen" eller "The British and Norwegian Officers and Seamen's Coordinating Committee".16

Telegram m er om opprettelsen av det midlertidige styret ble samme dag sendt Antwerpen, Rotterdam, New York, New Orleans. Dette lød:

100 A r b e i d e r h i s t o r i e 1995

"Emergency headquarters set up under auspices o f the I.T.F. in London stop inform m em bers all com m unication and rem ittance to be sent to Ingebrigtsen 79, Lower Road, Rotherhithe, London S.E. until further notice. J. Ingebrigtsen."17

Avdelingene kvitterte i løpet av kort tid m ed lojalitetstelegram m er.18

Søndag 14. april, London:Nye møter, først i Victoria Hotel m ed m edlem m er fra Hom e Office, "hvorunder det ble diskutert om felles sam arbeid og assistanse for at få en snarlig ende på krigen". Greve og Ingebrigtsen deltok fra Norsk Sjøm annsforbund. Man ble enige om å sende en appell til alle nordm enn gjennom BBC, om å hjelpe de alliertes tropper når de kom til Norge. A ppellen gikk både på engelsk og norsk .19

John Ingebrigtsen avsluttet dagen m ed et m øte i generalkonsulatet.

Pass on the w ord...along the rivers and in the hills...

Telegram m et som ble forfattet på Victoria Hotel i London 14. april 1940 hadde sterk appell og form nesten som et dikt:"British Soldiers are coming to help you, pass on the word.The brutal invasion of your country by the Germ ans, will no t go unpu- nished. British soldiers are com ing to assist the gallant N orw egian people in their resistance to the Germ an invaders.

W herever British soldiers are met, assist them by every m eans in your pow er.

If you know w here the G erm ans are, tell the British. If the British requires food, feed them. If they require shelter, give it to them. Pass on the w ord to as m any people as possible. See that it travels to outlying farms; see that it is know n in factories, on the wharfs, along the rivers and in the hills."

D enne hilsenen til det norske folk var undertegnet av S. Greve o g j . Ingebrigtsen, N.S.F., John M archbank, sekretæ r i The National Union of Railwaymen og visepresident i ITF, Ernest Bevin, sekretæ r i The Transport and General W orkers Union, W.R. Spence, sekretæ r i National Union of Seamen, Edo Fimmen, generalsekretæ r i ITF, William Holmes og Sir W alter Citrene, hhv. president og sekretæ r i den britiske landsorganisasjonen.

Kilde: Forbundsstyrets kladdeprotokoll (London) April 1940, NSF, AAB.

M andag 15. april, London. Sjøm annsorganisasjonenes representanter deltok på m øte i den norske legasjonen m ed norske shippinginteresser-


te fra hele Storbritannia. Flere spørsm ål var under debatt - norske båter som ble tatt i arrest ettersom de ankom britiske havner, arbeidstid og lovverk, krefter som ønsket at norske skip skulle føre britisk flagg.

Et forslag om å redusere hyretariffene ble aw is t av sjøm annsorganisasjonens representanter. O verenskom sten hadde en lovlig oppsigelsestid som måtte respekteres, hvis ikke ville det bli trøbbel blant sjøfolkene "under tider som dette". En skipsreder fra Bergen uttalte at m an i en så kritisk situasjon for Norge ikke måtte la sjøfolkene få si at norske redere benyttet seg av sjansen til å ødelegge sjøfolkenes sosiale goder, opparbeidet gjennom årrekker. D ebatten konkluderte m ed at overenskom ster i kraft pr. 8. april skulle stå ved makt, og at kursen kr 17,70 pr. 8. april fortsatt skulle legges til grunn.

Ministry of Shipping ga senere, ifølge Ingebrigtsen, sin tilslutning til at dersom reguleringer skulle foretas, m åtte det skje ved lovlig oppsigelse og forhandlinger.

John Ingebrigtsens håndskrevne protokoll fra de hektiske aprildagene i London avsluttes 15. april slik: "Derefter var m an sam let til møte hos Capt. Coombs, hvor dagens begivenheter diskuteres og m an var alle enig i at resultatet var over all forventning og at det i det hele tatt hadde væ ret en perfect dag."20

Etter seks døgn kjørte Norsk Sjøm annsforbund for full steam i London, godt støttet av britiske fagforbund. M eldinger var gått ut til danske og norske sjøfolk over radio, m ed advarsel m ot å følge melding fra Oslo og K øbenhavn og om det nye provisoriske styret. Ikke ett norsk skip i utenriksflåten gjorde vendereise og kom på tyske hender.

Men hva skjedde hjemme?9. april, Sjøm ennenes Hus, Grev W edels plass 5: B eredskapsplaner trådte i kraft um iddelbart. Da folk kom på jobben i forbundets hovedkontor sto pappkasser klare. Det var bare å pakke n ed arkiver, kartotek og maskiner. Avtale m ed transportbyrå var i orden.

I februar var en evakueringseiendom var innkjøpt, "Granhaug", på Kløfta i Ullensaker, fem mil utenfor Oslo. Stedet var i løpet av vinteren utstyrt som reservekontor m ed telefon og innredet m ed inventar så m an kunne bo der, m ed senger og kjøkken m.v.21

Norsk Sjøm annsforbund kunne forlate Oslo 9. april tidlig på etterm iddagen. Da var det viktigste av forbundsarkiver, kartotek m.v. lastet på to biler og sendt av gårde. Med bilene fulgte, som en foreløpig ordning, tre av forbundets tillitsmenn, samt en del funksjonærer.22 Akershus festning som lå rett vis-a-vis kontorene på Grev W edels plass 5, var bom bet om formiddagen.

Tyskerne fikk ikke kloa i Sjøm annsforbundets form ann og øvrige ledelse, heller ikke organisasjonsapparatet, slik fagforeningskam erater i London fryktet.

Form ann, kasserer og sekretæ r overnattet på sitt nye hovedkontor på Kløfta. Nye overlegninger fulgte. Form annen skulle sette seg i for


bindelse m ed regjeringen, kasserer Thor Sønsteby skulle forsøke å kom m e seg over til Storbritannia snarest mulig, for å overta forbundets administrasjon.

10. april: Ingvald H augen kjørte fra G ranhaug, Kløfta, tilKongsvinger kl. 1000, deretter til Elverum. Sønsteby og sekretæ r Erik Berg var m ed.23 11. april: H augen kjørte tilbake til Kongsvinger, videre til Skarnes og Skotterud. For fredag 12. april noterer Haugen: "Sønsteby til Stockholm."

Form annens mål var den nordlige delen av Norge. Det lyktes H augen, etter m ange viderverdigheter, å kom m e seg til Trom sø 2. p in sedag, 12. mai kl. 1200.24

Strabasiøs og dramatisk overfart

Å reise gjennom Norge, eller å kom m e seg over til Storbritannia var ingen enkel affære i aprildagene 1940.

For å få forbindelse m ed LOs folk og regjeringen, m åtte H augen reise gjennom Sverige til Namsos. Underveis fikk han vite at Sønsteby gikk og ventet i Stockholm, og at utsiktene til å reise til London var små. H augen dro derfor 18. april til Stockholm. Ved hjelp av skipsreder og tidligere statsminister J.L. M owinckel og Sigval Bergesen d.y., samt ekspedisjonssjef Kristopher F. Smith lyktes det H augen å få den britiske am bassaden til å gi Sønsteby plass på et av de overfylte kurerflyene.

Ferden over Nordsjøen til Skottland gikk bra. Sønsteby besluttet å gå av der for å konferere m ed m edlem m ene som lå i havn der. På vei til London krasjet flyet, og alle om bord om kom . Sønsteby kom 22. april til London og gikk straks i gang m ed de m ange arbeidsoppgavene.

Fra Stockholm reiste H augen til Namsos. På vei nordover besøkte han lokalavdelingene i Bodø - der form annen for øvrig kjøpte seg ny dress! - Svolvær og Harstad. Trom sø var siste stopp for regjeringen, adm inistrasjonen, for LO og forbundene. H augen deltok på en rekke møter, m ed LO, Samorg og LO-sekretariatet. Etter at det 22. juni var bestem t i statsråd at Ingvald H augen skulle reise til Storbritannia m ed oppdrag om å få trekkordningen for sjøfolk i gang, ble det flere m øter m ed Handels- og U tenriksdepartem ent. Etter en uke i Harstad fulgte H augen m ed regjeringen på krysseren DEVONSHIRE. U nder overfarten til Storbritannia ble Nord-Norge oppgitt, og forbindelsen m ed Norge brutt. H augen kom fra Glasgow til London 11. juni.

Kilder: Medlemsbladet, august og oktober 1940; Beretning om forbundets virksomhet i krigsårene, 1940, 1941, 1942, 1943. Ingvald Haugens 7. sans, Norsk Sjømannsforbunds arkiv, AAB.


Etter ankom sten til London overtok Sønsteby som NSFs leder og kasserer 28. april 1940.25

H augen nådde om sider London, tirsdag 11. juni. Arbeidet i Storbritannia var da i godt gjenge, m ens snarere det motsatte kunne sies om forholdene i USA. H augen reiste derfor snart videre og ankom New York 5. juli.26

I ettertid må det konstateres at Sjøm annsforbundets håndtering av situasjonen i aprildagene 1940 var m eget effektiv. D en raske etableringen av et hovedkontor u te og sam arbeid m ed britiske søsterorganisasjoner fikk enorm betydning.

Hvorfor og hvordan kunne m an opptre så resolutt når andre famlet? Svaret kan utdypes i flere retninger. Ett forhold er likevel innlysende: Norsk Sjøm annsforbunds m edlem m er hadde vært i krig fra septem ber 1939. Kontakten m ed utenrikspolitikken og verdensarenaen var helt til m argen direkte. Da forbundet i februar besluttet å sende form annen til Storbritannia, hadde m an bak seg en dram atisk statistikk for januar 1940: 245 m ennesker var om kom m et, 19 norske skip senket.

Forbundet hadde vært gjennom 1. verdenskrig, m ange sjøfolk som opplevde denne, skulle også seile under 2. verdenskrig. Enda næ rm ere i tid forårsaket krigen mellom Kina-Japan om Manchuria, Mussolinis angrep på Etiopia og ikke minst den spanske borgerkrigen, betydelig uro på verdenshavene i 1930-årene. Alt dette preget forbundets virksom he i m ellomkrigstiden og ga nyttig erfaring til å løse nye krevende arbeid ioppgaver.

Ikke u ten grunn kunne Ingvald H augen i et intervju m ed journalisten Lise Lindbæk under krigen, uttale: "Praktisk talt forekom det oss i Forbundet at den norske handelsflåten har befunnet sig i krig helt siden 1931 da Japan overfalt M anchoukuo."27

Utenlandske avdelingerAntallet m edlem m er i Norsk Sjøm annsforbund utgjorde ved årsskiftet 1939-1940 om lag 37 000, ca. 10 000 på hjem m eflåtens skip. En del norske sjøfolk befant seg i land, og m ange sjøfolk seilte på utenlandske skip. Pr. 9. april 1940 befant det seg 27 400 sjøfolk om bord på Nortraships flåte, hvorav 24 100 nordm enn.

Da Norge ble okkupert, hadde Sjøm annsforbundet følgende avdelinger: London, Newcastle-on-Tyne og Cardiff i Storbritannia, Rotterdam i Nederland, A ntw erpen i Belgia, New York og New Orleans i USA. U nder den tyske lynkrigen på kontinentet i mai 1940 gikk de to avdelingene der tapt, og det lyktes ikke å få tillitsm ennene ut av Belgia og N ederland.28 Fem små avdelinger skulle nå ta seg av flere titusener m edlemmer. O m forbundet var aldri så forberedt, m eldte oppgavene seg nå m ed form idabel styrke.

En fagorganisasjon som Norsk Sjøm annsforbund hadde - og har - helt sæ regne karakteristika: Det var vanskelig å holde kontakt m ed m edlem sm assen. M edlem m ene var spredt på alle verdenshav, de seilte


Norsk Sjømannsforbund opprettet lokalavdeling i New York i september 1936. Med verdenskrigen oppsto nye utfordringer, og Sjømannssenteret i 156 Montague Street kom med en rekke velferdstilbud i tillegg til de regulære.

på havner der sjøfolkene aldri så snurten av en forbundstillitsm ann. Avstanden m ellom organisasjonens ledelse og m edlem m ene var betydelig. Det seilte tusenvis av norske sjøm enn m ed tiårs fartstid som aldri hadde deltatt på et fagforeningsmøte, ikke noen gang snakket m ed en tillitsmann eller vært innom en lokalavdeling ute.

Allerede før krigen fantes det m ange grunner til utbygging av organisasjonen. Blant annet bidro et politisk oppgjør i USA til den tidlige utbyggingen av Norsk Sjøm annsforbund der, i kam pen m ot kom m unister og opposisjonelle. Fra m idten av 1930-tallet kjem pet Norsk Sjøm annsforbund m ot en "rival", D en skandinaviske sjøm annsklubb, Scandinavian Seamen's Club o f America, SSC, som ble etablert i januar1935. Et svar på utfordringen var ne ttopp av organisatorisk art. Sjøm annsforbundets avdeling i New York ble opprette t i septem ber1936, New O rleans-avdelingen i 1939.29

I tillegg førte krigen til om dirigering av skipsfarten m ed nye seilings- om råder. Nye avdelinger ble opprettet på begge sider av Atlanteren: i 1940 Liverpool og Glasgow i Storbritannia, Baltimore i USA og Halifax i


Canada. Liverpool og Halifax ble to m eget viktige konvoihavner, der tusenvis av norske sjøfolk kom inn for kortere og lengre tid. På den am erikanske stillehavskysten fikk Sjøm annsforbundet avdelinger i San Francisco og San Pedro, også i 1940. D essuten ble kontorer etablert i Sør-Afrika, Cape Tow n i 1941 og i Sydney i Australia i 1943, og i Stockholm i 1943.30

Nærhet til NortrashipLørdag kveld, 22. juni 1940, gikk Ingvald H augen og skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen og fem andre passasjerer om bord i M/S IDA BAKKE i Liverpool kl 2000.31 O m bord var også deler av gullet fra Norges Bank. Sammen m ed fire andre lasteskip skulle ferden gå til USA. Gullet var plassert i små kasser som igjen var plassert inn i tretønner på dekk - bundet sam m en i line ville det være mulig å finne dem igjen, om skipene gikk ned.

M otorm ann Sigvald Johan O lsen på IDA BAKKE skrev m egetsigende i dagboken sin etter å ha beskrevet gulltransporten og navngitt de sentrale passasjerene: "Det er...en betydningsfull misjon vi har denne gang".32 Lorentzen og IDA BAKKE førte an i gulltransporten, m en han fikk nok også tid til å planlegge sam m en m ed Ingvald H augen alt som m åtte gjøres. I enhver forstand må de to ha blitt ristet ihop av sjøgangen underveis, H augen noterte at han var syk i to dager under overfarten. Skipet og lasten ankom Montreal 2. juli, og Ingvald H augen nådde New York 6. juli klokken 1400.

Stafettpinnen ble vekslet um iddelbart, H augen gikk rett i konferanser, Harald Eriksen og John Bang-Johansen fra Sjøm annsforbundet i New York reiste til San Francisco sam m e dag.33

8. juli 1940, to dager etter ankom st til New York, ble Norsk Sjøm annsforbunds form ann Ingvald H augen oppfordret av skipsfartsdirektør Øivind Lorentzen til å overta ledelsen av Nortraships m annskapsavdeling der.34 Forbundets lokale styre i New York sluttet enstem m ig opp om dette.

O nsdag 10. juli 1940 står det i H augens 7. sans: "Begynte på Nortraship".35

Det var samtidig klart at H augen ville fortsette som form ann for forbundet og dets administrative virksom het i USA. Haugen tjente i denne perioden to herrer. Han utførte to jobber, fikk kontor i 80 Broad Street og hevet lønn fra Nortraship. Tilsvarende ordninger ble etablert for Det norske M askinistforbund, Norsk Styrmandsforening og Norges Skipsførerforbund.

Ut fra dette kan vi konstatere at det var næ rhet mellom sjøm annsorganisasjonene og Nortraships administrasjon. Alle partene oppfattet langt på vei at de sto overfor felles mål, at de hadde felles interesser. Samtidig hadde de imidlertid også m otstridende interesser. Det m åtte oppstå en rekke konfliktsituasjoner.

Styrm andforeningens og M askinistforbundets avlønning og kontor-


hold i Nortraship ble avviklet 1. mars 1941. D en fysiske og økonom iske avhengigheten til Nortraship var etter om stendighetene ikke akseptabel.36

På et m øte i mars 1941 ble alle organisasjoner som var tilsluttet Den Internasjonale Transport-Arbeiderfederasjonen, ITF, innkalt og nyvalg avholdt. ITF hadde da også opprettet nye kontorer i New York. D en belgiske fagforeningslederen O m ar Becu37 ble valgt til ITFs form ann i New York, og Ingvald H augen ble viseform ann.38

M ange bånd ble knyttet m ellom de norske organisasjoner og også m ellom norske og internasjonale organisasjoner i krigsårene. Forholdene var ikke alltid enkle og rosenrøde, det oppsto både m indre gnisninger og større konflikter. Men det at flere organisasjoner spilte på lag, ga en styrke.

For Nortraship var især Norsk Sjøm annsforbunds næ rvæ r i viktige havnebyer avgjørende. Ikke minst som m eren 1940, da sjøm ennenes tillitsm enn fram hevet den nasjonale plikten til "å gå cross" som sjøfolkene

I 1942-43 ble det foreslått at forbundet skulle skjenke russerne en røntgenambulanse som et uttrykk fo r sjømennenes beundring f or den russiske krigsinnsatsen. Ambulansen ble overrakt russerne i London den 11. april 1944 i nærvær av Mrs. Winston Churchill, som var president fo r "Aid to Russia"-fondet. Til stede var også russiske ambassadefunksjonærer. Til venstre fo r Mrs. Churchill står Sjømannsforbundets form ann og nestformann, Ingvald Haugen og Thor Sønsteby, samt sekretær Odd Helland.


selv sa - seile over Atlanteren - selv etter hyrenedslag. Tillitsmennene imøtegikk også de illojale oppfordringer fra Den skandinaviske Sjøm annsklubben om ikke å gå ut m ed norske båter. De gikk fra kneipe til kneipe i Brooklyn for å fange opp og diskutere m ed norske sjøfolk. G jennom krigsårene gjennom førte Sjøm annsforbundets folk tusenvis av skipsbesøk.

"Vi besøker alle norske båter i havn. Vesentlig forsøker vi å hjelpe folk om bord m ed å ordne tvister om forskjellige problem er... Dessuten forklarer vi naturligvis hvor det er nødvendig, hvorfor norske sjøfolk må seile, hvorfor ikke norske sjøfolk kan gå over i utenlandske båter...", uttalte Norsk Sjøm annsforbunds sekretæ r i New York i 1942.39

Om forbundet ikke nådde fram til hele sin store m edlem sm asse, spredt som d en var i alle verdenshjørner, opplevde m ange m enige m edlem m er likevel å stå ansikt til ansikt m ed sine tillitsvalgte, m ens skipet var i sentrale havneby er. På topp kunne det befinne seg 160 norske båter i New York på en dag. Tillitsm ennene gjorde en arbeidsm essig kjem peøkt.

Hva var det Sjømannsforbundets folk hadde som Nortraships folk ikke behersket? Jo - næ rm est selvfølgelig - sjøfolkenes tillitsmenn snakket karenes språk. De kunne sjargongen, tonen, de kjente "stylen" om bord. De hadde den kløkt som trengtes i den rekke av kjedelige situasjoner som oppsto og utviklet seg om kring m annskapsm angel, økonomiske krav, overgang til am erikanske skip m.m. I m øtereferatene fra NSF New York står det ofte at en av de tillitsvalgte hadde forfall på grunn av problem er m ed navngitt båt, eller fordi en båt skulle avgå.40

"Uten Sjøm annsforbundets innsats, vet jeg ikke hvordan det skulle gått", forteller davæ rende sjef for linjeavdelingen i Nortraship, Chris Blom. "Forbundet m ed Ingvald H augen i spissen var en enorm hjelp for oss. Vi i Nortraship kunne ikke gå om bord og snakke på sam m e måte. Jeg husker H augen brukte to timer på å få en kaptein til å forstå at båten m åtte avgårde. De unge guttene var ofte rett og slett redde for å seile ut. Det var å snakke m ed høy og lav."41

"Full dag på Nortraship", heter det ofte i H augens 7. sans for 1940, og m øter avholdes søndag som hverdag. Lørdag selvsagt vanlig, full arbeidsdag, tillitsmannsmøter i helger og på kveldstid. I 1941 forlot H augen Nortraship. Det var blitt for kom plisert å ha ett bein i hver leir, på én og sam m e tid være m annskapssjef i Nortraship og form ann i Norsk Sjømannsforbund.

I Storbritannia hadde Thor Sønsteby fra april og ut på høsten 1940 arbeidet dels i Nortraships m annskapsavdeling og dels i forbundet. Det hadde vært nødvendig, het det i forbundets beretning om krigsårene, for å kunne utføre "positivt arbeide" for å utbygge m annskapsavdeling- en og på grunn av "det kjennskap vi hadde til behandlingene av trufne lønns- og arbeidsvilkår".42


ResultatetEt grunnlag var lagt. I de påfølgende krigsår fikk Norsk Sjømannsforb u n d utrettet et om fattende arbeid for sjøfolkenes ve og vel. Og - m ed store sjøslag, om fattende tap av skip og m enn, krevende konvoifart i ryggen, fikk forbundet under forhandlingene m ed Nortraship og regjeringen gjennom slag for en rekke krav og utbedringer.

Om bord: økt hyre, bedre kost, investeringer i sikkerhetsutstyr, b ed re bem anning, skikkelig bevæ pning, u tdanning av skyttere og dekks- m annskaper til å betjene skytset. U nder land: en gigantisk utbygging av velferdstilbud til sjøfolkene, egne norske legekontorer, norske hospital- tilbud, norske rekreasjonshjem - alle steder m ed norsk fagpersonale og m edhjelpere, fra toppen til kjøkkentjenesten, sjøm annshoteller, sjøm annsklubber osv. Sjøm annspooler ble innført fra januar 1943 - o rd ningen sikret sjøfolkene hyre i tillegg til oppholdsgodtgjørelse i den tid sjøfolkene gikk hyresøkende i land.43

Krigens påkjenninger og sjøfolkenes innsats gjorde det lettere å nå fram m ed gam le reformkrav. Således ble krav Norsk Sjøm annsforbund hadde tatt opp tidlig i 1930-årene, innfridd u n d er krigen. Sjøfolkene slapp fra høsten 1943 av å holde seg m ed køyklæ r og eget skaffetøy.44 I begrepet "frie køyklær" lå at sjøfolkene nå fikk m adass, hodepu te m ed trekk og tre ulltepper, og i "fritt skaffetøy" at de fikk en dyp og en flat tallerken, et krus, en kniv, en gaffel, en spiseskje og en teskje. For m ange betydde dette at m an slapp hankeløse kopper, utslitte pletter av emaljert blikk eller gamle porselenstallerkner m ed skar, skjev gaffel o.l.

I praksis hadde nok fritt skaffetøy næ rm est væ rt en selvfølge i båtene fra slutten av 1930-årene. Både kopper, tallerkner, kniver, gafler etc. fantes i skapet i messa, ingen tok m ed seg dette ved avm ønstring. Men form aliseringen av forholdet, hevet kvaliteten på alt.

K øyklæm e skulle være hygiensk rene når karene m ottok dem . Det var en stor overgang fra den praksis som ikke var uvanlig - at en sjøm ann overtok m adrassen etter forrige eier, eller som Leif Vetlesen forteller: "Det var en m adrass som lå i køya di når du kom, om der hadde bodd en kar som hadde vært på fylla, kunne m adrassen væ re tilgriset m ed både det ene og det andre. Du hadde m ed sjøsekken om bord, der hadde du blankisen og stikkteppet som du stakk blankisen inni og she- ets, lakner, som du la på. Vi bar det m ed oss fra båt til båt og vasket det selv om bord. Det var ellers ikke enkelt å vaske blankiser i en pøs."45

Nytt var det også at sengetøy og tepper ble vasket cirka hver tredje m åned - på skipets regning.46 Kakerlakkene som var en vanlig følgesvenn i køya, fikk næ rkam p og sjøfolkene fikk økt velvære. I tillegg kom det opp nye køyegardiner og gardiner til det runde ventilvinduet. Slike små ting betydde mye for trivelsen.

Få andre allierte land kunne vise til sam m e storstilte satsing. Norge hadde råd til det. Nortraship seilte inn penger, og britiske innbetalinger bygde opp Nortraships sjøm annsfond (det senere kontroversielle Nortraships "hemmelige fond"). Dvs. at krigsrisikotilleggene til norske


Den mest populære fritidsbeskjeftigelsen om bord var kortspill, poker - om siga- rettkartonger - pinnacle og "tjueett". Kortspill gikk i ett kjør i messa eller i en "sel- skapslugar" når sjøfolkene hadde frivakt.

sjøfolk på skip som ble befraktet av britene, ble betalt av britene. Midler fra sjøm annsfondet finansierte m ange av godene for sjøfolkene.

Paradoksalt nok - under 2. verdenskrig kom gjennom bruddet for norske sjøfolks sosiale kår. De krigsspesifikke forhåndsreglene (våpen m.v.) falt selvsagt bort etter 1945, m en de positive forandringene (hyre, standarden på og m engden av tilbud) var kom m et for å bli. Da Statens Velferdstjeneste for handelsflåten ble etablert våren 1947, var det suksessen og erfaringene fra krigsårenes velferdstilbud som lå bak.

Norsk Sjøm annsforbund fikk i sin virksom het god støtte av Nygaardsvold-regjeringen under hyreforhandlinger og ved strid om andre krav. Forbundets sterke posisjon på utefronten befestes også av det faktum at alle fagorganiserte nordm enn på utefronten betalte m edlem skontingent til Sjøm annsforbundet, det var LOs største forbund i eksil.

For sjøfolkene selv var denne forbundsinnsatsen m indre kjent. De leste nok i avregningsboka at hyrene steg og satte pris på at m aten fra

1 1 0 A r b e i d e r h i s t o r i e 199 5

byssa ble bedre. Men de befant seg i krigssoner på havene, de opplevde to rpedoer fra tyske ubåter, så skip gå n ed og hørte skipskam erater rope mellom brennende oljeflak i bølgene. Forbundets folk satt uom tvistelig trygt på kontorene. Nær 3700 sjøfolk kom aldri hjem igjen. O frene var store.

Mange krigsseilere husker nok først og fremst konfliktene i etterkrigstiden og knytter Norsk Sjøm annsforbunds holdning til den store striden om Nortraships "hemmelige fond". De er forbitret over den m anglende offentlige anerkjennelse av innsatsen, de husker den langvarige kam pen for krigspensjon. Det er en annen historie.

Norsk Sjøm annsforbunds krigsinnsats var betydelig og satte en standard for etterkrigstidens seilas og levekår.

Noter1. Ingvald Haugens 7. sans 1940, NSF, AAB.2. Jfr. Hjeltnes 1995.3. Forbundsstyremøte 7.2.1949, sak 47/1940, NSF Forbundsstyreprotokoll

1940, AAB.4. NSF Forbundsstyreprotokoll 1940, AAB.5. Ingvald Haugens 7. sans 1940, NSF, AAB.6. Ingvald Haugens 7. sans 1940, NSF, AAB. Beretning SJØ, s. 2-5; Lise

Lindbæks intervju med Ingvald Haugen i Medlemsbladet juni-juli 1942, s. 5-6. ITF Report 1938-1946, s. 25.

7. Zachariassen 1950, s. 591. Ingvald Haugens tale ved åpningen av NSFs 10. ordinære landsmøte 24.2.1946. Kopi NSF, Haugens personlige dokumenter 1945 (1938-45) (vedr. forberedelser til landsmøtet 1946), AAB.

8. Forbundsstyret kladdeprotokoll (London) April 1940, NSF, AAB.9. Forbundsstyret kladdeprotokoll (London) April 1940, NSF, AAB.10. Sitat fra Huseklepp 1970, s. 23- Mer omkring meldingen i Dahl 1978, s. 117,

Egeland 1968, s. 75, Thowsen 1992, s. 108.11. Bakgrunnen for Colbans holdning er inngående drøftet i Thowsen 1992,

s. 107-114.12. Ingebrigtsen noterte OIU, men det må være IMMOA. JI brukte ikke alltid

korrekte navn og forkortelser. International Mercantile Marine Officers Association omtales som International Mercantile Marine Officers Union, og han kaller også Officers Federation for Officers Union. Kaptein Coombs på møtet sammen med Ingebrigtsen 10.4.1940 var både visepresident i IMMOA og leder for Officers Federation. Stavemåten på britiske personer og organisasjoner er rettet overensstemmende med stavemåten i ITF Report 1938- 1945-

13. Selv om meldingen 10.4. 1940 (ennå) ikke er funnet, støtter andre forhold opp under at Norsk Sjømannsforbund sendte ut advarsel så tidlig som 10. april. Ingebrigtsen skrev i sin protokoll at melding ble sendt 10. april. Men denne protokollen ble nok skrevet etter de lange arbeidsøktene 9-- 15.4. Budskapet som ITF og IMMOA tok initiativ til å sende over BBC, ble besluttet sendt etterpå og gikk ut 10. april kl 2245 om kvelden på BBCs Overseas Programme. ITF Report 1938-1945, s. 25. Tortzen 1981, bd. I,s. 646ff.

14. Ref. Norwegian Shipping and Norwegian Seafarers Union, møte 13.4.1940.


NSF Ldn. 1940-1941.15. Forbundsstyret kladdeprotokoll (London) April 1940, NSF, AAB.16. Forbundsstyret kladdeprotokoll (London) April 1940 og NSF Ldn. 1940-

1941. NSF, AAB. Framstillingen også i 5-års beretning fra Storbritannia, ved Trond Erichsen, STY.

17. Forbundsstyret kladdeprotokoll (London) April 1940, NSF, AAB.18. Beretning SJØ, s. 4.19. Forbundsstyret kladdeprotokoll (London) April 1940, NSF, AAB.20. Forbundsstyret kladdeprotokoll (London) April 1940, NSF, AAB. Denne

protokollen ble værende i London etter krigen. Etter en opprydding på NSFs kontor i London, ble den sendt til Oslo med tanke på Aksel Zachariassen som var engasjert til å skrive Sjømannsforbundets historie. Følgebrev fra Odd Helland, London 23-9.1949, til Hovedkontoret i Oslo, inni protokollen.

21. NSF Forbundsstyreprotokoll 1940, Forbundsstyremøte 1.3 og 14.3.1940, NSF, AAB.

22. Løse ark, kladd, pag. 2 og 3- Saker 1940-1945. Scandinavian Seamens Club (1940), NSF, AAB.

23. Reiseruten basert på Ingvald Haugens 7. sans 1940, der stort sett kun reisemål og bensinutgifter er notert. Kladd, s. 2 og 3.

24. Ingvald Haugens 7. sans 1940.25. Norsk Sjømannsforbund. Forbundsstyre i London 28.4. NSF protokoll

London 1940-1941.26. M edlemsbladet, august 1940, s. 8-9, Beretning SJØ, s. 2-5.27. Medlemsbladet juni-juli 1942, s. 5.28. Beretning SJØ, s. 10.29- Medlemsbladet, oktober 1940, s. 2 og s. 17.30. Beretning SJØ, s. 9-12.31. Ingvald Haugens 7. sans 1940.32. Sigvald Johan Olsen. Dagbøker 1939-46, 22.6. 1940. Utlånt av familien.33- Ingvald H augens 7. sans 1940.34. Rapport fra Nortraship's New York kontors m annskapsavdeling, ved

Ingvald H augen 31. januar 1941. Næss file, eske 27, A-3, RA.35. Ingvald Haugens 7. sans 1940.36. Thelle 1977, s. 41.37. Omar Becu var generalsekretær i Belgian Mercantile Marine Officer's

Association.38. Tønnessen 1960, s. 257. ITF Report 1938-1946, s. 24.39. I intervju med Lise Lindbæk, Medlemsbladet juni-juli 1942, s. 13.40. NSF protokoll New York 1940-1942.41. Christian Lauritz Blom, forhenværende sjef for linjeavdelingen i Nortraship,

New York, 1941-46. Int. Chris Blom 10.5.1989.42. Beretning SJØ, s. 8.43. Jfr. Hjeltnes 1995.44. Overenskomst mellom Nortraship og Norsk Sjømannsforbund 24.8. 1943-

N Ldn. Mar. Dept. Gen., eske 164, 110/8.45. Int. Leif Vetlesen 2.11 1988.46. Overenskomst av 24.8.

norsk konvoi med handelskip på vei over atlanteren...

Documents