Norskfaget i fagfornyelsen

Disposisjon

• ny læreplanstruktur• kompetansemål• litteratur• grammatikk• sjanger• hovedmål/sidemål – Bokmål/nynorsk• andre endringer

Mål med denne økten: gi en oversikt over arbeidet og gi en lesehjelp til forslaget som nå ligger ute ved å peke på de viktigste grepene læreplangruppa har tatt

Ny læreplanstruktur

Ny struktur på fagplanen i norsk

• Om faget (erstatter formålsteksten)

• Kompetansemål

• Vurdering

En ny måte å lese læreplanen på?

Digital løsning som muliggjør en annen måte å lese planen på.

Kompetansemål

Kompetansemål

• redusert antall fra 161 til 88 (1-13)

• noen få kompetansemål er videreført ordrett fra dagens plan, men de aller fleste er omformulert/justert

• hovedområdene forsvinner

• spesifikk del rettet mot yrkesfag og studieforberedende på Vg1/Vg2

• Vg2/Vg3 foreslått som ett hovedtrinn (altså slått sammen)

+

• fagspesifikk del om vurdering etter hvert hovedtrinn

Tatt ut en del detaljmål av typen:

• bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker (7.trinn)

• lese og uttale stedsnavn som inneholder spesielle nordsamiske bokstaver, og kjenne til enkelte ord og uttrykk på ett av de samiske språkene (7.trinn)

Hva kan slås sammen?

• beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp (10.trinn dagens plan)

• bruke grammatiske begreper til å sammenligne nynorsk og bokmål (10.trinn dagens plan)

Justering av ordrike monstermål

• skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker (dagens plan 7. årstrinn)

• informere, argumentere og fortelle muntlig og skriftlig (forslaget 7.årstrinn)

Progresjon i sentrale emnerLesing Skriving Muntlighet Litteratur Retorikk Multimodale

teksterGrammatikk/ språkkunnskap

2.trinn

4.trinn

7.trinn

10.trinn

Vg1SF/vg2YF

Vg2/Vg3

Kompetansemål – nye verb

• utforske tekster gjennom samtale, skriving og dramaaktiviteter (4.trinn)

Å utforske handler om å oppleve og eksperimentere og kan ivareta nysgjerrighet og undring. Å utforske kan bety å sanse, søke, oppdage, observere og granske. I noen tilfeller betyr det å undersøke ulike sider av en sak gjennom åpen og kritisk drøfting. Å utforske kan også bety å teste eller prøve ut og evaluere arbeidsmetoder, produkter eller utstyr. (Udir: Retningslinjer for utforming av læreplaner i fag)

Hvorfor utforske, oppdage, finne ut av?

• inspirert av naturfag og samfunnsfag

• dybdelæring

• norskfaget som «sementert kunnskapsfag»?

• norskfagets entreprenørskap?

• tenke annerledes om metodikk?

Men skulle ikke planen slankes, da?

• Fra 161 – 88 kompetansemål – større handlingsrom

• Én skriftlig karakter i underveisvurderingen

• Nye innfallsvinkler til arbeidet i norsk (utforske, finne ut av)

• Ansvaret for grunnleggende ferdigheter tydeliggjort og fordelt på fag

Men er planen fremtidsrettet, da?

Tatt ut i 2013 (skrevet i 2005-2006):

• bruke bibliotekets sentrale databaser og andre faglige kilder, både tradisjonelle og elektroniske, i egne arbeider (VG3 språk og kultur)

• bruke datateknologien til å arkivere og systematisere tekster (VG1 skriftlige tekster)

Men hvor er de tverrgående temaene?

Ikke eksplisitt uttalt i kompetansemålene. Arbeid med kompetansemålene skal sikre arbeid med de tverrgående temaene.

Eksempel:

Demokrati og medborgerskap

- lytte til andre og ta ordet etter tur i samtaler (2.årstrinn)

2035 – testen:

Hva består 2035 – testen?

• Fortelle, reflektere og argumentere muntlig og skriftlig?

• Gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer?

• Lese og skrive tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk?

Ikke bestått:

• Kunne delta i samtaler med hologrammer?

• Lese tekster på digitale plater og stivnet biomasse?

Litteratur

Hva er utfordringen?

• Norsk ungdom leser lite skjønnlitteratur

• PISA 2009 (undersøkelse blant 15-åringer)• Ca. 20 % av jentene leser litteratur ukentlig

• Ca. 10 % av guttene leser litteratur ukentlig

• Guttene er markant svakere enn jentene i skjønnlitterær lesing, spesielt når teksten er lang

• Elever som leser mye litteratur, gjør det bedre i alle typer lesing

Hva er utfordringen?

• PISA: Typer lesing der norske elever skiller seg negativt ut• Utholdenhet, lese lange tekster

• Lese grundig og nøyaktig

Litteraturens plass i faget – grunnleggende ferdigheterLesing som grunnleggende ferdighet i norsk

Å kunne lese i norsk går fra den grunnleggende avkodingen og forståelsen av enkle tekster til å lese ulike typer tekster og med ulike formål. Norsk har særlig ansvar for å utvikle kompetanse i lesestrategier, skjønnlitterær lesing og kritisk vurdering av tekst.

Hvilke grep er gjort i læreplanutkastet?

• Gi tid til lesing• Tid til å lese lange tekster i sin helhet

• Tid til å arbeide grundig med teksten

• Bort fra lesing av utdrag for å illustrere litteraturhistorien

Hvilke grep er gjort i læreplanutkastet?

• Forsøker å bringe litteraturen inn i sammenhenger som viser elevene at den er relevant i deres liv

• lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og kunne sammenligne og tolke tekstene ut fra historisk kontekst og elevens samtid (forslaget 10.trinn)

Bearbeide leseopplevelser muntlig og skriftlig

• Muntlig• «lytte til og lese tekster på bokmål og nynorsk og samtale om tekstenes

mening og relevans for eleven» (4. årstrinn)

• «delta i diskusjon og samtale om tekst med bruk av fagspråk» (10. årstrinn)

• «bruke dramaaktiviteter til å uttrykke opplevelser og tolkninger av tekster» (10. årstrinn)

• Skriftlig• «skrive essay som prøver ut tanker og ideer fra tekster» (Vg2/3)

Grammatikk

Grammatikk

Hvilke grep er gjort?

• Tydeligere progresjon i grammatisk metaspråk: fra de minste til de største delene av språksystemet

• Grammatikken integreres sterkere i resten av norskfaget

• Morfologi er løftet frem

Grammatisk

metaspråk

Beskrive og sammenligne språk

«utforske språklig mangfold i nærmiljøet

og samtale om språklige forskjeller og

likheter» (7. årstrinn)

«bruke metaspråk til å beskrive særtrekk

ved norsk sammenlignet med svensk,

dansk og norrønt» (Vg2/3)

«skrive tekster med funksjonell tegnsetting

og mestre ortografi og ordbøying på

hovedmål og sidemål» (10. årstrinn)

Rettskriving, tegnsetting og sidemålSkriveprosess

«bruke metaspråk om

setningsoppbygning og ulike

setningstyper i samtale om og

bearbeiding av tekster» (10. årstrinn)

Sjanger

Sjanger inn i varmen igjen

• 2013: lese sjangere og skrive teksttyper

• Gjort i beste mening!

• 2020: sjanger løftes inn i kompetansemål som omhandler skriving

Sjangrenes tilbakekomst

• Formål og skrivehandlinger er ikke borte• «informere, fortelle, argumentere og reflektere muntlig og skriftlig» (10.

årstrinn)

• Språket som system og mulighet knytter kjennskap til sjangernormer til en kreativ utprøving av normene• «beherske etablerte sjangernormer og eksperimentere med sjangrer på

kreative måter» (10. årstrinn)

Andre endringer

Studieforberedende mer studieforberedende

• Vg1/Vg2/Vg3 mer studieforberedende

• Fagartikler, essay, retoriske analyser, argumentasjon

• Kunnskap om språk og grammatikk

• Muntlige presentasjoner om faglige emner

• Nedtoning av skjønnlitterær skriving Vg2/Vg3(fortellinger, noveller osv)

Spesifikk yrkesfaglig del Vg2YF(20-30%)

• uttrykke seg muntlig og skriftlig i relevante sjangrer fra eget utdanningsprogram

• bruke presis og relevant fagterminologi til å presentere, forklare og dokumentere faglige emner og arbeidsprosesser fra eget utdanningsprogram

• lese fagtekster fra eget utdanningsprogram på hensiktsmessige måter

Yrkesfagnorsk flyttes til Vg2 og legges over ett år.

Spesifikk studieforberedende del Vg1SF (20-30%)• skrive fagartikler om norskfaglige eller tverrfaglige emner

• forklare hvordan referent- og setningskoblinger skaper sammenhenger mellom setninger

• presentere norskfaglige og tverrfaglige emner muntlig med eller uten digitale verktøy

Antall karakterer

Vurdering

Oppdragsbrev 32-18 legger føringer for læreplangruppa.

Sluttvurderingen skal være som den er i dag

Antall karakterer

Færre karakterar i undervegsvurderinga i norsk gir ikkje mindre læring

https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/stabilt-karakterniva-med-farre-halvarskarakterar-i-norsk/

Hvorfor to karakterer i underveisvurderingen?

• NIFUs sluttrapport fra karakterforsøket• Fant ingen innvirkning på elevenes resultater til standpunkt og eksamen

• Lærernes tilbakemelding• Bedre tid til skriveopplæring

• Mindre tid brukt til vurdering gir bedre tid til planlegging

• En bedre arbeidshverdag

Vurderingstekst 10.årstrinn –hovedmål/sidemålElevene viser kompetanse i norsk etter 10. årstrinn når de begrunner egne standpunkt, utdyper innspill fra andre og bruker språklige virkemidler i utformingen av spontane og forberedte muntlige og skriftlige tekster i ulike sjangrer og med ulike modaliteter. Elevene viser kompetanse når de anvender ulike strategier for å uttrykke seg i muntlige sammenhenger, leser tekster på bokmål og nynorsk og skriver i ulike sjangere på hovedmål og sidemål. Læreren skal legge vekt på oppgaver som åpner for dyp læring der elevens kompetanse kommer til syne på ulike måter, gjennom et variert sett av både muntlige og skriftlige vurderingssituasjoner. I halvårsvurderingen for 8. og 9. trinn skal læreren sette én karakter i norsk muntlig og én karakter i norsk skriftlig. Karakteren i norsk skriftlig skal settes på grunnlag av vurderingssituasjoner i både hovedmål og sidemål. Etter 10.årstrinn skal eleven ha standpunktkarakter i norsk muntlig, norsk hovedmål og norsk sidemål. Læreren skal sette standpunktkarakterer i hovedmål og sidemål ut fra en helhetsvurdering som er basert på et bredt utvalg elevtekster.

Husk høring vinteren 2019!