norsktollblad 06-2010

06/2010 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund06/2010 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Bankavtale feirer 25 år side 30side 30

side 2

Norsk Tollblad nr. 6-2010

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 30 40 43

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0132 OSLO

Hjemmeside:www.norsktollerforbund.no

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2010

Redaksjonen avsluttet:12. desember 2010

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:16. februar 2011 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 6/2010

Steinar MK

Årets fotokonkurranse side 7Bilder fra alle innsendere i årets fotokonkurranse

Mediaplan 2011 side 15-18Utgivelsesplan for Norsk Tollblad i 2011

Tolldirektøren gjestet landsstyremøtet side 19Kort rapport fra hva som skjedde på landsstyremøte 02/10

Søknadsfrist for fondene i NT side 19Distrktsjef Rolf A. Schønings- og C. A Okkenhaugs fond

Smuglerikontroll side 27-29Fjerde og siste del av reportasjeserien fra Dansk Told

Den første avtalen av sitt slag side 30Bankavtalen med Rørosbanken feirer 25 år

Styresamling i Øst-Norge side 31Styret dro til skogs for å treffes utenfor møterommet

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

For egen regning side 8-11Debattinnlegg fra Jostein Pedersen

Varig velfed side 12Leserbrev fra Høyres Torbjørn Røe Isaksen

Nyoppretting av kontor side 21Leserbrev Anders Ø. Oma

For egen regning side 22-23Debattinnlegg fra Britt Hilde Øiseth

Presentasjon side 6Sentralstyrets Anne Beate Riegels presenterer seg selv

Min Forening side 20Temaartikkel fra Personalforeningen i Tad

Tollerhistorier side 13En engasjert tidligere toller forteller tollerhistorier

Min Forening side 24-26Statusrapport fra Sør-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

24-2624-26

27-2927-29

3030

K

ÅÅB

MU

TTK

SSD

SSF

DB

SSS

RR

KF

FD

VVL

NL

FD

PS

MT

TTE

MS

Spikersuppe

Forsiden: Steinar Myhre Knutsen

Det er lett å føle seg lurt når man har ventet to år på in-genting!Hva tolldirektøren kommer med av sentrale retningslinjer for seniorpolitiske tiltak, er noe mange har ventet spent på. Helt fra regionene for to år siden fi kk beskjed om å trekke tilbake de avtalene de hadde inngått, i påvente av felles ret-ningslinjer, har tollvesenets mest erfarne tjenestemenn levd i uvisshet om de også vil bli tilbudt seks ekstra fridager etter fylte 62 år. Hovedavtalen i Staten åpner for nettopp dette, og er ment å være et middel for å få folk til å stå lenger i arbeid.

Bjørn Røse sto foran et samlet landsstyre i 2009 og forfek-tet at han ikke ville ha en automatikk i at alle fi kk ekstra frida-ger - det var ikke nødvendigvis det som fi kk folk til å stå lengre i arbeid, mente han den gangen. Han la også til at saken ikke var endelig avgjort, han ba om tid til å tenke klokt på dette, og komme med gode sentrale retningslinjer for hele etaten.

Tolldirektøren stod igjen foran landsstyret i oktober 2010, og fortalte at det ikke er kommet noe nærmere en avgjørelse - hvilket vil si det samme som at det ikke kommer noen. Og da må jeg stille spørsmål ved hvor klokt det er. Selv om man er sjef har man ikke monopol på å avgjøre hva folk mener er klokt til enhver tid, bare fordi sjefen selv synes det er klokt.

Jeg mistenker ikke annet enn at tolldirektøren tenker øko-nomi og ressurser her. Og bare det. Selvsagt er det mange ar-beidsdager som går tapt for etaten om alle seniorer skal få seks ekstra fridager, men det er også en nytteverdi. Den består i å beholde erfarne arbeidstakere, gi lojale medarbeidere en følelse av at de er verdt noe, og gjøre arbeidsdagen litt lettere for de som har kun noen få år igjen av arbeidslivet. Ressursene er fort spart inn ved at man beholder en eller to ansatte ett år til!

Jeg vet at tolldirektøren påstår at han bryr seg om og er glad i de ansatte. Jeg er tilbøyelig til å tro at han mener det også. Men slik denne saken er blitt håndtert, og det resultatet den har fått, sender ut signaler om nøyaktig det motsatte. Mange av våre eldste ansatte føler seg sviktet av tolldirektøren i denne saken. Jeg vet av fl ere har bestemt seg for å slutte i etaten på grunn av bortfallet av disse seks da-gene. Ikke på grunn av dagene i seg selv, men fordi måten dette er gjort på har ført til at de ikke lenger føler seg ønsket og verdsatt i Tollvesenet!

Så hvordan blir det nå? Vel, det blir i alle fall ikke mer oversiktlig. Etaten har fortsatt en felles mangfoldsstrategi, og i denne er det listet opp en rekke tiltak som kan tilbys den enkelte for blant annet at seniorer skal stå lengre i jobb. Men om tolldirektøren ønsker en større samkjøring av hvordan seniorene behandles, blir nok heller det motsatte tilfellet her. Nå vil hver enkelt måtte ”forhandle” seg frem til best mulig avtale - uten at man i realiteten har krav på noe. Og det åpner for store skjevheter mellom regionene, og også innad i regionene. Det er ikke vanskelig å se for seg at en godt likt ansatt med de rette kontakter vil kunne få en mye bedre avtale enn en som ledelsen ikke kjenner så godt til. Her ligger det mange fallgruber kalt misunnelse, baksnakkelse og mistillit og venter.

Det er lov å ønske seg hva som helst til jul, selv om man ikke er barn lenger. Snø har vi fått, det er noenlunde fred i vår del av verden, så da gjenstår det å ønske at tolldirek-tøren fortsettter å være klok og kommer tilba-ke med en løsning på denne saken som viser med handling, og ikke bare ord, at de ansatte er vår viktigste ressurs!

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Gjør dere klare for generasjon Y

Fredrik Støtvig

Da nærmer jula seg med stormskritt og vi kan legge bak oss en travel høst og se fram mot et nytt utfordrende år. Jeg er spent på

hvordan året 2011 vil utarte seg for Tollvesenet og for Norsk Tollerforbund. Oppgavene står i kø, og vi må bare erkjenne at vi på mange områder blir utfordret innenfor personalområdet.

Brudd i Vest-Norge TollerforeningI forrige leder skrev jeg om sentral innblanding i de lokale lønnsforhandlingene, noe som var en av årsakene til at Vest-Norge Tollerforening måtte bryte forhandlingene. I skrivende stund er vi i forhandlinger med administrasjonen om en eventuell ny særavtale om arbeidstid- og overtidstjeneste i lokalforvaltingen.

Arbeidsgiver har varslet oppsigelse av dagens avtale fra 1. januar. Dersom forhandlingene ikke fører fram, står vi i fare for å være uten en avtale på dette området fra nyttår. Dagens avtale inneholder viktige og prinsipielle opparbeiderede rettigheter. Vi jobber derfor i disse dager intensivt med å forsvare og videreutvikle eksisterende avtale. Det at tidligere opparbeidede rettigheter blir utfordret på denne måten, fi nner vi svært uheldig. Ikke minst fordi utviklingen i arbeidslivet forøvrig går i motsatt retning.

En attraktiv arbeidsplassI etatens strategiplan – strategi 11 står det at Tollvesenet skal være en attraktiv arbeidsplass med dyktige medarbeidere. Jeg tror absolutt de fl este av oss er av den oppfatning at vi i dag jobber på en attraktiv arbeidsplass. Når det er sagt, mener jeg arbeidsgiver skal være forsiktig med å føre en innskrenkende personalpolitikk. Dette vil ikke aksepteres av de ansatte og min påstand er at det kan bli vanskelig å få tak i nye medarbeidere i framtidens tollvesen. Det kommer nemlig en helt ny generasjon arbeidstakere som stiller andre krav enn dagens arbeidstakere. Jeg snakker om den såkalte generasjon Y, som faktisk allerede har begynt å innta plassene i etaten.

Generasjon Y er samlebetegnelsen for dem som er født mellom 1978 og 1990. Disse blir beskrevet som selvstendige, ressurssterke og mer utfordrende å lede. Detaljstyring byr dem i mot og de krever medbestemmelse på arbeidsplassen. De blir ikke lenge hvis lederen står med stoppeklokka og sjekker om lunsjen har vart i 20 eller 30 minutter. De er vant til å jobbe med grupper av folk med ulik bakgrunn. De er online hele tiden og

krever facebook-lignende dataverktøy. Det sies at denne generasjonen er opptatt av verdier og at jobben skal ha en samfunnsverdi. Dette samtidig som de er opptatt av fl eksibilitet og frihet under ansvar.

Spørsmålet blir da om etaten er godt nok forberedt til å ta i mot denne generasjonen? Hvordan skal etaten fremstå som attraktive i et stramt arbeidsmarked hvor arbeidsgiverne sloss om de beste medarbeiderne?

Tenke nytt og tilretteleggeJeg tror etaten må ”slippe opp litt” og legge til rette for større fl eksibilitet ift både arbeidsstid, arbeidssted og utførelse der dette er mulig. Det må legges mer til rette for at medarbeidere har forskjellige behov i forskjellige livsfaser. Arbeidet må være minst mulig rutinepreget og teknologi må utvikles og utnyttes. Jeg tror etaten fortsatt vil være attraktiv for kommende generasjoner, men da må vi tenke nytt og tilrettelegge arbeidssituasjonen på en litt annen måte enn det vi gjør i dag.

Samtlige ansatte fi kk internett på arbeidsplassen i fjor og det var ikke for tidlig. Vi stempler, samtidig som vi fører i Trio. Det er ikke mulig å synkronisere dagens kalender i Outlook med mobiltelefonen. Dette er bare noen få eksempler jeg mener vi med fordel kan gjøre noe med, og som kan betraktes som et lite juleønske fra meg!

Med disse ord ønsker jeg alle våre medlemmer en fl ott julehøytid og et riktig ”nytenkende” godt nyttår – så giver vi løs på oppgavene i 2011.

VINTERpå Bardøla!

Bardøla Høyfjellshotell Bardølaveien 33 3580 Geilo

telefon: +47 32 09 41 00 faks: +47 32 09 41 01 [email protected] www.bardola.no

Sofi as Café & BarIntim atmosfære og kreative

oppskrifter. Eget konditori.

Barocken OrkesterbarDans og underholdning

med bar og peisestue.

SkøytebaneBelyst skøytebane.

Utleie av skøyter.

HallingtunetStemningsfullt og

tradisjonsrikt for

spesielle anledninger.

TennisbaneTo tennisbaner

rett bak hotellet.

Utendørs- og innendørssvømmebassengGodt for kropp og sjel.

Sylvias velværeOpplev en stille stund

for deg selv med deilig

hud- og aromaterapi.

Geilo FotklinikkUlike behandlinger for

føtter, negler og tær.

Kos deg på Geilo i vinter! Vi har den glede av å tilby alle medlemmer av Norsk Tollerforbund 20 % rabatt* for overnatting på Bardøla i hele vinter!

Bardøla ligger midt blant de gode høyfjells-opplevelsene. Hos oss får du god mat, hyggelig atmosfære og mange spennende aktiviteter for hele familien. Skapt med et hjertelig og personlig engasje-ment i gjestenes velvære. Bo i moderne rom på hotel-let, – eller mer tilbaketrukket i en av våre koselige og velutstyrte tømmerhytter. Velkommen til oss!* Rabatten gjelder hotellrom og hytteleie fram til 30. april 2011.

Hytteleie i påsken og Skarverennshelgen er unntatt.

Stor opplyst skøytebane på Bardøla

Bardøla – Vinterferieprogram for barn – 2011 uke 7 til 9

Kreativ meny

Intim atmosfære

Søte konditorvarer

Velsmakende brød

Fristende kaker

Åpent hver dag kl 12:00 – 22:00

telefon: +47 32 09 45 30 sofi [email protected]

Sofi as Café & Bar- Urbant og kreativt

Søte konditorvarer, fristende kaker og velsmakende brød. Tapas, ulike oster, oljer,

krydder, kaffe og andre fristelser. Vi har samtidig en rikholdig meny med småretter, sandwicher,

middager, m.m. som serveres hos oss i kombinasjon med et spennende drikkeutvalg.

Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag

17:30

Vi dekorerer

tekstilbrikker med

sjablonger, epler

og poteter! Tekstil-

brikkene må tørke og

kan hentes i resepsjo-

nen dagen etter.

17:30

Juniorkonditori!

Barna får utlevert

emner og deig.

Under veiledning

lærer barna litt om

baking, pynting

og smaking!

17:30

Vi er kreative med

perler! Stort utvalg!

17:30

Her kan du male

ditt eget servise!

Serviset må tørkes

og stekes, og kan

hentes i resepsjonen

dagen etter.

17:30

Juniorkonditori!

Barna får utlevert

emner og deig.

Under veiledning

lærer barna litt om

baking, pynting

og smaking!

20:00

Magisk Aften

for barna

– trylling og artig

underholdning!

Husk at det fort kan bli litt søl når kreativiteten tar overhånd, så velg et malingsvennlig antrekk!

Alle ukes- og vinterferieaktivitetene er gratis for hotell- oghyttegjester! Oppmøte i resepsjonen.

Kosmetisk behandling av føtter, neglerog tær. Vi tilbyr veiledning innen

avlastning og tilpassing av riktig fottøy,skreddersydd for ditt behov. Medisinsk

rådgivning for ulike fotplager.

Timebestilling: 32 09 41 00 www.bardola.no

Våre terapauter tilbyraroma- og klassisk massasje,

akupressur og ansiktsbehandling.

Timebestilling: 32 09 41 00www.bardola.no

Hud- og kroppsbehandling

Trenger du fotbehandling?

side 6


Norsk Tollerforbund

Anne Beate Riegels

Hvem er du?Jeg jobber ved Kongsvinger tollkontor, hvor jeg trives veldig godt sammen med hyggelige kolle-gaer . Mine arbeidsoppgaver er saksbehandling på områdene omberegning og alternativ beregning av engangsavgift, i tillegg er jeg brukerstøtte for regionen på systemene TVINN og NCTS. Fritiden benytter jeg til kjæreste, venner og familie, samt at jeg gjør et forsøk på å holde meg i form ved å trene zumba og afro.

Bakgrunn fra foreningsarbeid?Min bakgrunn i foreningsarbeid startet med et jeg ble valgt som nestleder i den gang Hedmark og Oppland tollerforening og dette vervet fortsatte jeg i da Hedmark og Oppland tollerforening og Østfold tollerforening ble til Øst-Norge tollerfore-ning. Jeg har også hatt vervet som leder av Øst-Norge tollerforening i litt over to år. I dag er jeg 1. varamedlem i Øst-Norge tollerforening samt at jeg er sentralstyremedlem i Norsk Tollerforbund.

Hvorfor styreverv i NT?Da jeg har innehatt sentrale verv i lokal foren-ingen og fi kk spørsmål om jeg ville stille til valg som sentralstyremedlem, følte jeg at det var ti-den for å prøve dette vervet.

Hvilke saker brenner du for?Saker jeg brenner for er mye de samme som når jeg var leder i lokalforeningen. Jeg er opptatt av lønnsnivået i vår etat og håper at vår etat vil bli verdsatt for oppgavene vi gjør. Sist jeg hadde presentasjon av meg selv i Norsk tollblad, uttalte jeg at jeg håper at vi kan få drahjelp av arbeids-giver i kommende lønnsoppgjør. Det er fl ott at jeg denne gang kan se at dette håpet ble oppfylt. I

år har arbeidsgiver sammen med Norsk tollerfor-bund gjort et godt stykke arbeid for vår etat, som vi kunne se etter justeringsforhandlingene, hvor veldig mange av våre grupper fi kk uttelling. Da er det å håpe at man kan fortsette dette samarbei-det i fremtidige lønnsoppgjør. For selv om vår etat fi kk et lite løft i år, så har vi nok et stykke igjen…

Viktigste utfordring i Tollvesenet?Jeg tror at det som blir viktig for Tollvesenet i fremtiden vil være å synliggjøre etaten i samfun-net, og spesielt overfor politikere slik at vi får nok budsjettmidler til å ivareta oppgavene vi er satt til å utføre. Tollvesenet gjør en viktig jobb i form av innkreving av avgifter til den norske stat, ved å hindre ulovlig import og eksport av varer samt å yte god service. Alle oppgaver som vår etat ut-fører er viktige for staten Norge og det er viktig at Tollvesenet får gode budsjetter slik at vi kan forsette og utføre våre oppgaver.

NTs rolle vil være å drive politisk påvirkning gjennom sine kanaler. NT må være deltaker når budsjettplaner legges i vår etat. Dersom vår etat blir varslet om budsjettkutt, så må NT prøve å få plass i media slik at konsekvenser i kjølvannet av eventuelle budsjettkutt gjøres kjent for allmenn-heten.

Alder: 40 årArbeidssted: Kongsvinger tollkontorForening: Øst-Norge tollerforeningVerv: Sentralstyremedlem

Lesernes fotokonkurranseFotokonkurranse har pågått siden januar.Her presenteres et utvalg av de bildene som har kommet inn. Fra og med neste år vil fotokonkurransen bli fortløpende publisert på våre nettsider www.norsktollerforbund.no,, men adressen å sende inn til er den samme: [email protected].Årets vinner av konkurransen trekkes ut bland innsenderene, og belønnes med et gavekort på Bardøla Høyfj ellshotel med en verdi på inntill 6.500.

Nattstemning (over): De to bil-dene over beskriver stemnings-fulle netter og er innsendt av Vårin Antonsen Utne, Fredrik-stad regiontollsted.På fjellet (montasje til ven-stre): Asaf Mohammad og hans bror Younas Mohammad-Roe har sendt oss fi ne bilder fra fjelltur.

Dykking i Egypt (til venstre): Bildet av korallrevet og fi skene er fra nasjonalparken Raz Mohammed i Sharm i Egypt. Fotografen er Karl Martin Husebæk fra Åsnes.Vinterskrud (under): Skyggespill over vinterfjellet er sendt inn av John Søberg, Hamar tollsted.

side 8


Norsk Tollerforbund

Enda et lønnsoppgjør er sluttført, i år et såkalt ”hovedoppgjør” hvor det ble fordelt midler til alle tre elementer, både generelle tillegg, sentra-le justeringer og lokalt oppgjør.

Norsk Tollerforbund hadde i år sterkt fo-kus på at Tollvesenet gjennom en årrekke har sakket akterut i kampen om respekta-bel lønn sett i lys av etatens vesentlige rolle både som betydelig bidragsyter for å sikre Statens inntekter og som viktig samfunns-beskytter. Norsk Tollerforbund hadde hentet inn solid statistikkmateriale som dokumenterer denne påstanden, og opp-nådde gjennom aktivt og grundig arbeid å få en noe høyere uttelling for etatens stil-lingsgrupper.

Det er likevel en erkjennelse at man på langt nær er i mål. Det har gjennom årene festet seg en utbredt frustrasjon blant tje-nestemennene, og arbeidet for å utligne forskjellen målt mot sammenlignbare grupper må fortsatt ha høyeste prioritet. Et viktig spørsmål blir hvilke virkemidler vi kan bruke for å rette opp skjevheter som har vokst fram over mange år?

InnledningJeg vil gjerne starte med å la dere prøve

å løse en liten oppgave. Tegn opp følgende fi gur på et papir:

Fortid og nåtid.Ser man ca. 20–30 år tilbake i tid, tør

jeg hevde at lønnsnivået i Tollvesenet ikke skilte seg merkbart fra såkalte sammen-lignbare grupper. Historisk sett kan man jo stille spørsmål ved hvorfor eff ektivise-ringsgevinsten som følge av siste omor-ganiseringer, NOD-prosessen (1990) og DUP-prosessen (2004), ikke har gitt til-svarende positiv lønnsmessig uttelling for Tollvesenet. Jeg er verken tilhenger av eller har noe ønske om nye omorganiseringer i etaten, men etaten må alltid være dyna-misk for å møte endringer og utvikling.

Gjennom strategiplan og virksomhets-planer stilles det hele tiden nye krav til teknologi, kompetanse, innsats og resulta-ter, og tjenestemennene har alltid tatt nye utfordringer på strak arm, vært positive, løsnings- og resultatorientert. Dette må verdsettes og gjenspeile seg i en akseptabel lønnsutvikling.

Politisk påvirkning og mediaUndertegnede fremmet som delegat

for Midt-Norge tollerforening på siste landsmøte forslag om tillegg av følgende kulepunkt i NT’s prinsipprogram for neste landsmøteperiode:

”Å øve politisk påvirkning for å fo-• kusere på Tollvesenets rolle som samfunnsbeskytter, sett i forhold til lønns- og arbeidstidsspørsmål.”

Etter en kort debatt, der hovedargumenta-sjonen mot forslagets ordlyd var at lønns-oppgjøret i Staten er et forhold mellom partene, ble forslaget endret ved å fj erne ordet «politisk». Resten av kulepunktet ble vedtatt.

Både arbeidsgiver, NT og tillitsvalgte skal selvfølgelig respektere at lønnsoppgjø-ret holdes innenfor partene. Men denne respekten kan ikke sette skranker for at vår frustrasjon over å tape i lønnsoppgjør over veldig mange år, må få komme til ut-trykk hos politiske myndigheter og gjen-nom media ut til publikum. Det er viktig å skape forståelse i befolkningen ved å fort-løpende synliggjøre Tollvesenets rolle som samfunnsbeskytter, både gjennom vårt omfattende bidrag til sikring av Statens inntekter og vår betydningsfulle oppgave med å hindre ulovlig innførsel av forbud-te, restriksjonsbelagte og høyt beskattede varer. Tollvesenet er en liten etat målt i «kjøttvekt» (kun ca. 1.600 tilsatte), men det er ingen grunn til at etaten skal være

LØNN … Det er lov å

Deretter skal du tegne 4 –fi re– rette og sammenhengende linjer på en slik måte at linjene berører (gjennomstreker) samtlige punkter, men kun én gang gjennom hvert punkt. Oppgaven kan i utgangspunktet høres enkel ut, og bruk gjerne noen mi-nutter på å fi nne ut av dette før du leser videre...

Vel, var det vanskelig likevel? Men det er fullt ut mulig! Du skal få løsningen et-terhvert, men ikke helt med det samme. Jeg vil imidlertid gi deg et stikkord: TENK UTAFOR BOKSEN... Ble det noe klare-re? Kanskje, kanskje ikke...

Hva har så dette med overskriften LØNN å gjøre ? Jo, meningen min er å dreie tenkemåten rundt dette temaet over fra å følge et alminnelig, tradisjonelt og kanskje «fastlåst» tankemønster, til å fi nne nye, friske og uprøvde veier å gå. Jeg tror bestemt at vi må tørre å utfordre etablerte sannheter og systemer, markedsføre både vår rolle, våre oppgaver og vår samfunns-betydning enda sterkere, og å bygge opp og sette sammen gode virkemidler og ar-gumenter som er synlige, tydelige og som blir akseptert og forstått.

Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sen-tralstyret så vel som kasserer i styret i Midt-Norge Tollerforening.

side 9

[email protected]


mindre synlig i samfunnsdebatten!Tollvesenet er som kjent lagt inn un-

der Finans-departementet som én av to statlige virksomheter som sorterer der, og som «minstemann», liten av vekst, er det lett å forsvinne. Den kortvokste tolleren Sakkeus klatret eksempelvis for et par tu-sen år siden opp i morbærtreet for å få se Jesus da han kom til Jeriko, og Jesus imø-tekom han for denne anstrengelsen ved å henvende seg til han med spørsmål om å få besøke hans hjem. Man må altså til enhver tid være bevisst på metoder og strategi for å vinne nødvendig fokus, tenke UTAFOR BOKSEN, for eksempel ved å se hva andre grupper foretar seg.

Som for eksempel Utdanningsforbun-det, som avholdt sitt landsmøte i novem-ber 2009 på Lillehammer, og inviterte en fersk kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å hilse landsmøtet, der hun gikk langt i å love høyere lønn. Og det var heller ikke nok med kunnskapsministeren, også vår statsminister Stoltenberg møtte og hilste landsmøtet! Begge hilsningstaler ble om-talt på TV2 hovednyhets-sending. Bør

dette være en idé til etterfølgelse? Hvorfor ikke invitere vår sittende fi nansminister til å komme og hilse NT’s neste landsmøte ?

Statens lønnssystemSom følge av utviklingen de senere år har NT gjennom YS-Stat fremmet felles krav i lønnsoppgjørene i en hovedsammenslut-nings-modell mellom partene LO-Stat, YS-Stat og Unio. Dette fellesskapet om-fatter over 100.000 medlemmer, som gir solid tyngde bak kravene. Men det fører selvsagt også til at de respektive forbund har begrenset handlefrihet, og må tilpasse seg de andre medlemsforbundene. Model-len har både sterke og svake sider ved seg, et lite forbund kan nyte godt av drahjelp fra de større, men samtidig blir det vanske-ligere å fremme krav og argumenter kun på vegne av egne medlemmer.

Når Tollvesenet i seg selv er en liten etat, følger det at også NT er et lite for-bund. Jeg opplever likevel at NT både blir lyttet til, nyter respekt og har tillit hos YS-S. NT har tett og godt samarbeid med YS-S-leder Pål Arnesen, og både YS-S-lederen

og YS-leder Tore Eugen Kvalheim priori-terer å besøke NT på landsstyre- og lands-møter. Vi må ta vare på verdien av dette nære samarbeidet, men når Tollvesenet erfarer å bli hengende etter i lønnsdannel-sen, blir det ekstra krevende å fi nne riktig plattform for å øve sterkest mulig innfl y-telse i YS-S.

Hvordan vi har blitt en viktig del av Røroshistorien?

Gjennom å satse på de som er fremtiden.

Lett å snakke med

Foto

: Rob

Veld

huis

fortsetter på neste side...

tenke utenfor boksen

side 10


Norsk Tollerforbund

Lønnsoppgjøret bygger på den såkalte «front-fagsmodellen», som betyr at forhand-lingene i statlig sektor avventer og bygger på resultatet for industriarbeiderne (frontfaget). YS-Stat har i sitt debatthefte ved årets hoved-lønnsoppgjør stillet spørsmål til medlemsfor-bundene om hvorvidt man fortsatt går inn for å videreføre frontfagsmodellen. Dette er etter mitt syn et høyst aktuelt spørsmål sett i lys av historisk utvikling.

Da frontfagsmodellen ble tatt i bruk på 1980-tallet, var fordelingen mellom primær-næringer (jordbruk, skogbruk og fi ske) og industriarbeidere sammenlignet med såkalte funksjonæryrker ca. 60/40 %. Historisk utvikling viser at det blir stadig færre arbeidstakere med tradisjonelle yrker med fysisk arbeid, og mange fl ere i funk-sjonæryrker, pr. i dag ca. 30/70 %. En slik endring i samfunnsstrukturen bør også gjenspeiles i lønnsdannelsen mellom grup-pene. Frontfagsmodellen er derfor over-moden for en evaluering, og det kan neppe være tungtveiende grunner for å videreføre den bare fordi man har tradisjon for å gjen-nomføre lønnsforhandlinger etter dette prinsippet. Det må være en oppfordring til de store hovedsammenslutningene å tenke UTAFOR BOKSEN ved å utarbeide nye og mer moderne forhandlingsmodeller som ivaretar dagens fordeling av yrkes-grupper på en bedre måte.

Selve oppgjøret i statlig sektor skjer som kjent i form av en «tre-trinns rakett» regulert i Hovedtariff avtalen (HTA). «tre-trinns raketten» består av generelle tillegg, sentrale justeringer og lokale forhandlinger, samt i tillegg en del materielle bestemmel-ser. Gjennom forhandlinger oppnås enighet

om avsetninger innenfor hvert element. Jeg opplever at det er veldig stor spredning i synspunkter, mye mangelfull kunnskap og mange misforståelser blant medlemsmassen hva gjelder denne innretningen.

I «gamle dager» gjaldt ansiennitet som et sterkt og retningsgivende prinsipp, dette er borte i dag til fordel for et system som i vesentlig grad belønner den enkeltes eller gruppers kvalifi kasjoner, innsats og resul-tater. Spørsmålet om å praktisere et slikt lønnssystem er omstridt blant medlem-mene og det brukes uttykk som «trynetil-legg», særskilt i lokalt oppgjør.

Som tillitsvalgte opplever vi at arbeids-giver ønsker en dreining mot at en større andel av lønnsmassen skal benyttes i lokale oppgjør, og spørsmålet UTAFOR BOK-SEN blir da hvorvidt vi som tillitsvalgte støtter og er komfortable med en slik ut-vikling. Det blir da særdeles viktig at vi som tillitsvalgte bidrar til at de verktøy som skal danne grunnlaget for rettferdig fordeling, herunder overordnet lønnspo-litikk og særskilt lokal lønnspolitikk med stillingsinstrukser og personvurderingskri-terier, både blir holdt løpende à jour, vide-reutviklet og benyttet etter sine formål.

Etatsspesifi kke stillinger kon-tra gjennomgående stillinger

Det har over en rekke år skjedd en gradvis utvikling i Tollvesenet hvor etats-spesifi kke stillingstitler er blitt fj ernet gjen-nom forhandlinger til fordel for innplasse-ring i gjennomgående stillinger. Historisk kunne det være fristende å se tilbake til tolloppsynsmann og tollassistent, men jeg skal holde meg til nyere tid, dvs. etter eta-bleringen av NT. På tidlig 1980-tall eksis-terte fortsatt stillingene tollkontrollør og tolloverkontrollør, mens tollinspektør var en avansementsstilling. Stillingsbetegnel-ser som tollstedssjef, toll- og kontrollsjef, tollkasserer m.fl . er senere borte, og erstat-tet med kontorsjef og avdelingssjef.

Da DUP’en var et faktum, ble tolldis-triktssjefene borte, og vi fi kk nye regiondi-rektører. I uniformsreglementet er tittelen «tollaspirant» omtalt, men jeg fi nner den ikke under Tollvesenet i Hovedtariff avtalen. Den faglige betegnelsen i ordet «toll» har ikke lenger den samme gjennomslagskraft. Dette har selvfølgelig også en lønnspolitisk side, og som etter mitt syn aldeles ikke har vært fordelaktig for Tollvesenet. For det før-ste, bidrar ikke dette til å ta vare på etatens

egenart, sjel og tradisjoner. For det andre, er min påstand at det vil være vanskeligere å gi større grupper av gjennomgående stillin-ger et lønnsløft enn en tilsvarende mulighet for et begrenset antall tjenestemenn med en etatsspesifi kk stillingstittel.

Vi sammenligner oss ofte med politiet, og jeg opplever politiet som betydelig fl in-kere til å ta vare på etatsbetegnelsen «politi». Riktignok skjer det endringer også der, stil-lingene politikonstabel, politioverkonstabel og lensmannsbetjent er borte. Men de er erstattet av titlene politibetjent 1, 2 og 3!

For en tid tilbake pågikk en debatt om hvorvidt man skulle fj erne tittelen første-tollinspektør, med grunnlag i at lønns-messig skille mellom tollinspektør, før-stetollinspektør og tollover-inspektør var presset tett sammen. Jeg støtter ikke denne tanken, og advarer mot å fj erne ytterligere etatsspesifi kke stillingstitler. Jeg håper at vi som tillitsvalgte tenker grundig gjennom helhetsvirkningene av å gå bort fra etats-spesifi kke stillingstitler.

Lønnsrammer og lønnsspennTollvesenet har pr. i dag 2 tollfaglige

stillingsgrupper som er avlønnet på lønns-ramme. Disse er tollbetjent (LR 03) og tollinspektør (LR 17), altså de stillingene man gjennom bestått grunnutdanning og ansiennitet naturlig når ved opprykk. I til-legg fi nnes kontorfaglige i gjennomgående stillingsgrupper avlønnet på ramme. Avløn-ning i stilling plassert i lønnsrammer, gir en god forutsigbarthet og sikkerhet i lønnsut-viklingen, fordi rammen er bygd opp med en tabell som viser hvilke opprykk som au-tomatisk følger innenfor et maksimalt antall års tidsperspektiv. Den garantien som ligger i dette systemet, må ivaretas videre.

Selv om det i våre lønnspolitikker ligger en oppfordring om å bruke alternativene innenfor rammene, bør det imidlertid like-vel være et viktig mål for NT å fi nne andre lønnsrammer eller utvikle nye som gir be-dre økonomisk utvikling for stillingene til og med tollinspektør, etatens «grunnfj ell». Det handler igjen om å tenke UTAFOR BOKSEN ut fra etablert praksis.

Samtlige andre såkalte «opprykksstillin-ger» er avlønnet på lønnsspenn, der det skil-ler 15–20 lønnstrinn mellom høyeste og la-veste trinn på de respektive spenn. Jeg våger å sette frem den påstand, at de aller fl este av etatens tilsatte som er avlønnet på spenn, enten ligger på aller laveste lønnstrinn eller

...forts. fra forrige side

side 11

[email protected]


side 11

[email protected]


på et av de tre første lønnstrinnene på spen-net. En sammenligning med stillinger på spenn i andre sammenlignbare yrker, viser også at Tollvesenets stillingsgrupper starter vesentlig lavere på skalaen enn hva som er tilfelle hos andre grupper.

En annen sak er den frustrerende opp-levelsen av at enkelte lønnsspenn gjennom fl ere oppgjør blir hevet i toppen, men uten at stillingene i spennet oppnår lønnsopp-rykk. Det må være en prioritert oppgave for NT å stille krav om justering av alle ak-tuelle lønnsspenn både i bunn og på topp, slik at disse er konkurransedyktige i for-hold til andre vi kan sammenligne med.

AvslutningDet er all grunn til å gi forbundsleder

og hans medarbeidere på forbundskontoret honnør for arbeidet i lønnsoppgjøret så langt i landsmøte-perioden. Men samtidig må vi huske at det nå er kun ca. seks måneder til neste lønnsoppgjør, som er et såkalt mellom-oppgjør. Selv om vi ennå vet lite konkret om

profi len på neste opp-gjør, så går tiden fort, og det er viktig allerede nå å legge planer og strategier for å vinne igjen ytterligere «tapt terreng» fra mange år tilbake.

Så var det løsnin-gen på oppgaven jeg ga dere innlednings-vis. Den kommer her:

Det er bare tre ting du trenger for å skape verdier:

En plan i hodet, en lidenskap i brystet og en bank i ryggen.

Lett å snakke med

Foto

: Rob

Veld

huis

Som sagt, det er fullt mulig. Men det for-utsetter evne og vilje til å tenke UTAFOR BOKSEN …

1

2

3

4

JosteinKasserer MNT/Sentralstyremedlem

side 12


Norsk Tollerforbund

YS årlige konferanse har blitt en viktig begiven-het i det politiske liv, ikke minst fordi organisasjo-nen evner å ta opp viktige og sentrale problemstil-linger på en interessant og fordomsfri måte.innsendt av: Torbjørn Røe Isaksen, stortings-representant, arbeids- og sosialpolitisk tals-mann i Høyre.

På årets konferanse brukte statsrådene fra Arbeiderpartiet mye tid på å angripe Høyres po-litikk. Jeg vil ikke gå inn i noen polemikk, men det er viktig for Høyre å understreke at de an-sattes organisasjoner er svært viktige bidragsytere i den avgjø-rende debatten om hvordan vi skal sikre varig velferd i Norge.

Arbeid ikke stønadDet viktigste grunnlaget for

varig velferd i Norge er trygge arbeidsplasser og økt verdiskap-ning. Hvis ikke folk jobber ska-pes det heller ikke verdier som kan fi nansiere velferden. Derfor må vi støtte opp om arbeidslinja, og ikke stønadslinja. Når vi vet at det i Norge står nesten 800.000

mennesker i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet, og at tallet er økende, bør det bekymre alle som er opptatt av varig velferd.

Noen forsøker å gjøre debat-ten om utenforskapet til en de-batt om dårlig moral. Det mener jeg er en avsporing. Selvfølgelig fi nnes det mennesker med dår-lig moral, også blant de som står utenfor arbeidslivet. Det fi nnes også dem som svindler og ut-nytter velferdsordningene våre.

Men å si at de mange hundre tusen utenfor arbeidslivet man-gler arbeidsmoral, det vil ikke Høyre være med på. Det dreier seg om langt mer kompliserte problemstillinger enn det.

Vil , men får ikkePå den annen side fi nner vi dem

som simpelthen lukker øynene, og ikke ser det som et problem at Norge får en stadig større andel utenfor arbeidslivet. Særlig Arbei-derpartiet har gjort det til en para-degren å angripe Høyre i stedet for å angripe den reelle utfordringen. Det er trist, for det gir mer fokus på politisk spill og retorikk enn på problemene vi må løse.

Det største problemet er ikke at det fi nnes mennesker som kan jobbe, men som ikke vil. Det største problemet er at det fi nnes mennesker som kan jobbe, men som ikke får muligheten. Høyre mener alle fortjener en ny sjanse.

Vil ha akademikereNorsk skole sender 1 av 5

elever ut av den uten å kunne lese og skrive godt nok, og har gjort det lenge. Lesesenteret i Stavanger melder at 330.000 voksne har svært dårlige ferdig-heter i lesing og skriving. Vi vet at over 40 prosent av dem som er uføretrygdet, også er blant dem med de aller svakeste lese- og skriveferdighetene.

Frafallet, særlig på yrkesfag, er urovekkende høyt. Elever som ønsker seg et yrke møter et ut-danningssystem som helst ser at de blir akademikere. De mister

motivasjonen og faller fra, en del ender opp på varig stønad og trygd. 70.000 funksjonshem-mede ønsker seg en jobb, men opplever at systemet er rigid og holder dem utenfor.

En av nøkkelsatsningene våre fremover må være utdanning. Vi må satse på mer kunnskap i sko-len, forsterket innsats i basisfa-gene og mer tilpasset under-visning. Vi har også lansert en helt ny retning for yrkesfagene, hvor teorien tilpasses fremtidig yrkesutøvelse, ikke en fremtidig akademisk utdannelse.

TilretteleggingsbehovVi trenger også mer skred-

dersøm i arbeidslivet for å gi de funksjonshemmede en sjanse. Derfor har Høyre foreslått å ut-styre dem med et eget sertifi kat som gjør det klart at tilretteleg-gingsbehov betales av staten.

En sterkere innsats på rehabi-litering etter sykdom og skade vil gjøre det mulig for fl ere å gjen-vinne hele sin arbeidsevne, eller i hvert fall store deler av den.

Strukturelt handler varig vel-ferd handler om å skape mer, ikke skatte mer. Det krever blant annet å få fl ere inn i arbeidslivet. Skal vi få til det, må det også skapes fl ere arbeidsplasser.

YS inviterer hvert år til vikti-ge debatter om Norges fremtid. Det er en debatt Høyre gjerne deltar i.

Varig velferd

Tidliger toller i Fredrikstad, Jan Helge-by, samler inn artige og uvanlige histo-rier fra tollere over hele landet. Histo-riene er planlagt samlet i bokform.

TOLLERHISTORIERTOLLERHISTORIER

For mange år siden, i 1989 eller 1990, ble en tolltjenestemann tilkalt med narkotikahunden Casso til Svinesund For mange år siden, i 1989 eller 1990, ble en tolltjenestemann tilkalt med narkotikahunden Casso til Svinesund tollsted for å foreta et hundesøk.tollsted for å foreta et hundesøk.Mannen som var stanset var fra Fredrikstad og godt kjent i forbindelse med narkotika. Mannen fortalte at han Mannen som var stanset var fra Fredrikstad og godt kjent i forbindelse med narkotika. Mannen fortalte at han kom fra Danmark og at han hadde vært i kontroll i Sverige, så vi kunne bare kontrollere både han og bilen. Han kom fra Danmark og at han hadde vært i kontroll i Sverige, så vi kunne bare kontrollere både han og bilen. Han hadde ikke noe narkotika med seg, sa han.hadde ikke noe narkotika med seg, sa han.Tjenestemannen satte hunden i søk, og etter kort tid markerte Casso i bilens bagasjerom.I bagasjerommet lå Tjenestemannen satte hunden i søk, og etter kort tid markerte Casso i bilens bagasjerom.I bagasjerommet lå det 2 stk. plastikkposer inneholdende kjøttvarer og andre varer fra Danmark. I den ene posen lå det noen kilo det 2 stk. plastikkposer inneholdende kjøttvarer og andre varer fra Danmark. I den ene posen lå det noen kilo med fl ott indrefi let samt en stor pakke med kjøttdeig. Tjenestemannen tok ut kjøttdeigen og synes denne virket med fl ott indrefi let samt en stor pakke med kjøttdeig. Tjenestemannen tok ut kjøttdeigen og synes denne virket unormal tung. En kollega kjente på pakka, stakk en kniv i den og kjente at det unormal tung. En kollega kjente på pakka, stakk en kniv i den og kjente at det lå “noe “ inni den. Det viste seg at det lå ca. en halv kilo hasj inne i kjøttdeigen. lå “noe “ inni den. Det viste seg at det lå ca. en halv kilo hasj inne i kjøttdeigen. Tollern tenkte at han skulle ha det litt morsomt med mannen som eide varene. Han gikk inn til ham og sa, at Tollern tenkte at han skulle ha det litt morsomt med mannen som eide varene. Han gikk inn til ham og sa, at du hadde nok rett, det var ingen narkotika å fi nne, men du har nok litt for mye kjøttvarer med deg. Derfor har du hadde nok rett, det var ingen narkotika å fi nne, men du har nok litt for mye kjøttvarer med deg. Derfor har vi beslaglagt noen kilo med kjøttvarer som vi må skrive en rapport på. Videre sa tollern at de beslagla ei pakke vi beslaglagt noen kilo med kjøttvarer som vi må skrive en rapport på. Videre sa tollern at de beslagla ei pakke med kjøttdeig som veide 3 kilo, men at han fi kk med seg indrefi leten, som jo er mye dyrere kjøtt enn kjøttdeig. med kjøttdeig som veide 3 kilo, men at han fi kk med seg indrefi leten, som jo er mye dyrere kjøtt enn kjøttdeig. Han ble veldig rar i ansiktet og stotret noe om at han heller ville ha kjøttdeigen, fordi han likte å bruke kjøttdeig Han ble veldig rar i ansiktet og stotret noe om at han heller ville ha kjøttdeigen, fordi han likte å bruke kjøttdeig til gryteretter. I samme øyeblikk kom en kollega inn med kjøttdeigen og hasjen. Mannen tok det med et smil til gryteretter. I samme øyeblikk kom en kollega inn med kjøttdeigen og hasjen. Mannen tok det med et smil og strakk fram hendene og markerte på den måten at han var klar for fengsel.

Ville heller ha kjøttdeig enn indrefi letVille heller ha kjøttdeig enn indrefi let

HHHar dddu en goddd ttollerhhhisttorie????HHHHar dddu en goddd ttollllllerhhhiiisttoriiie????NT arbeider for tiden med et prosjekt for å samle og senere publisere gode tollerhistorier i en egenNT arbeider for tiden med et prosjekt for å samle og senere publisere gode tollerhistorier i en egen tttrykksak i 2011. Vi ønsker derfor gode historier velkommen.tttrykksak i 2011. Vi ønsker derfor gode historier velkommen.

SSend ditt bidrag til Norsk Tollerforbund v/ Geir Granholt til: [email protected] innen 15.januarrrr SSend ditt bidrag til Norsk Tollerforbund v/ Geir Granholt til: [email protected] innen 15.januarrrr20202001111 VV vv pppppppprereemm erere ee e gooogg dedede f fororo sss agg sssomomo kkomomo memeerr påppppppp tttryryyyyyyyykkkk2020202201111.. ViVi v vilil p ppppppprereemimierere eee gogogogggggg dedede f fororo slsls agagaggggggg s ssomomo k komomo memeerr påpåpåppppp t ttryryyyyyyyykkkk..

�

�

��

25. årsjubileum for samarbeidsavtalen mellom Norsk Tollerforbund og RørosBanken

Thon Hotel Bristol 25. januar kl 18.00

RørosBanken inviterer alle NT medlemmer til jubileumsaften på Thon Hotel Bristol i Oslo. Vi ønsker å benytte anledningen til å feire et samarbeide som har vart i 25 år.

Programmet vil bestå av en hyggelig festmiddag med kulturelle innslag fra Rørosregionen.

Alle NT’s medlemmer er hjertelig velkommen.

Spørsmål rettes til Ingrid B. Svendsen 930 88 323, [email protected]

S.U. innen 14. januar til RørosBanken 72 40 90 00 eller [email protected]

��

MEdiaplan

2011Norsk Tollerforbunds plan for utgivelser, formater og annonsepriser for ©Norsk Tollblad og NTs Nettsider.

Norsk Tollblad utgis av Norsk Toller-forbund (NT) som er en partipolitisk uavhengig yrkesorganisasjon tilknyttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) NT organiserer ca 80% av alle an-satte i Tollvesenet. Norsk Tollblad er det største fagbladet for tolltjenestemenn.

Utgivelsesplan 2011:Nummer Materiellfrist Utgivelsesuke01-2011 16. Februar 2011 Uke 1102-2011 27. April 2011 Uke 2103-2011 15. Juni 2011 Uke 2804-2011 31. August 2011 Uke 3905-2011 12. Oktober 2011 Uke 4606-2011 30. November 2011 Uke 52

Opplag2250 eksemplarerSeks utgivleser pr år

Annonsepriser 2011:Format Enhetspris1/1 side 4830,-2/1 side 9660,-1/2 side 2415,-1/4 side 1800,-1/8 side 1200,-alle priser inkl. mva.

Bannerannonse på forsiden av www.norsk tollerforbund.no1 år 5000,-1/2 år 3000,-

Innstikk, bilag og tilpasset internettannonsering etter avtale med redaksjonen.

Prisavslag:Ved bestilling av tre annonser eller mer gis

det et eget pristilbud

Målgrupper:Organisasjonens medlemmer i inn- og utland• Faglig ledelse i Tollvesenet• Finansdepartementet• Stortingsrepresentanter og politikere (sentralt, regionalt og lokalt)• Organisasjoner med tilstøtende interesser og fagområder• Medier (riks-, regional- og lokalaviser, TV, radio og nettpubikasjoner.)•

Formater b*h

1/1 side (innenfor marger) 200*275 mm1/1 side (fullformat - utfallende) 216*313 mm1/2 side liggende (utfallende) 216*156,5 mmBanner på nettside 710*130 pxandre formater etter avtale med redaksjon

Med utfallende størrelser vil ca 3 mm fra ytterkantes kuttes ved trykking

Bladformat A4Satsfl ate 200*275 mmSpaltebredde 2 sp= 82,5 mm, 3 sp = 54,5 mm

Annonser oversendes pr epost, primært som ferdig PDF uten crop-, bleed eller slugmerking.Nettannonser oversendes som .jpg-fi ler.

Forma

1/1 side (in1/1 side (f

03/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

03/09 Medlemsblad for Norsk TollerforbundTollbladNorsk

Velkommen tilVelkommen til

foreningsverdenforeningsverden

side 8-9side 8-9


YS fronter miljøkampen

TollbladNorsk

side 11-15side 11-15


TollbladNorsk 04/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund


Cup-moro i TrondheimCup-moro i Trondheim


06/08 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund06/08 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

Hvor går senior-politikken?politikken?

TollbladNorsk 01/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund01/09 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

TollbladNorsk

Blir bedre kjent Blir bedre kjent med regionenemed regionene

side 16side 16



Blir bedre kjent Blir bedre kjent

med regionenemed regionene

side 16side 16



Annerledeslandet Annerledeslandet




Siste tur med gjengenSiste tur med gjengen

side 5-9side 5-9


Samarbeid i 25 år side 30side 30


Reiseforsikring til besværReiseforsikring til besværside 18-19side 18-19



Endelig nettkjenningEndelig nettkjenning

besøk nye www.norsktollerforbund.no

besøk nye www.norsktollerforbund.no

Norsk Tollblad

Redaksjon og grafi sk produksjonSteinar Myhre Knutsen,ansvarlig redaktør

Telefon:+47 9059 1618

E-post:[email protected]

Nettsider:www.norsktollerforbund.no

Trykk:Møklegaards Trykkeri1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Organisasjon

Utgiver:Norsk TollerforbundPostboks 8122 dep.0032 Oslo

Besøksadresse:Schweigaardsgate 150032 Oslo

Telefon:+47 2286 0319

E-post:[email protected]

side 19

[email protected]


Distriktssjef Rolf Schønings / tollforvalter C.A. Okkenhaugs FondFondets formål er:1, Å yte økonomisk støtte til medlemmer for deres helbred eller rekreasjons skyld2, Å belønne medlemmer som spesielt har utmerket seg til gavn for forbundet eller etaten

I tillegg til vilkårene for tildeling av midler som står beskrevet ovenfor gjelder også følgende retningslinjer vedtatt av sentral-styret i Norsk Tollerforbund:

Tildelingen skal som hovedregel ikke overstige renteinntektene• det gis ikke støtte til behandlinger som i hovedsak dekkes av helsevesenet• midlene skal være til legitimerte utgifter• søkere som har fått tildeling i løpet av de tre siste år gis lavere prioritet• det gis normalt ikke støtte til utgifter som allerede er påløpt.•

Søknader sendes egen lokalforening, som påtegner søknaden før den sendes sentralstyret via epost til [email protected], eller vanlig brevpost til Norsk Tollerforbund postboks 8122 Dep. 0032 OSLO.

Frist for søknad om støtte fra ovennevnte fond er satt til 30. januar 2011

– Jeg er jo glad i dere for pokker, konkluderte en imøtekommende toll-direktør på landsstyret samling i oktober.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

– Disse landsstyremøtene er fi ne å være med på. De gir meg anledning til å være i dialog, startet tolldirektøren med.

Føringer i lønnsoppgjøretOg dialog ble det. Bjørn Røse stilte seg

åpen til spørsmål fra salen etter å ha innle-det med en del betraktninger om sin rolle i det nettopp avsluttende lønnsoppgjøret (med unntak av i VNT).

Det har vært mye støy omkring årets lo-kale lønnsoppgjør, både i NT sentralt og ute i lokalforeningene. Støyen har sitt utspring i et brev med føringer sendt fra tolldirektøren til administrasjonene ute i regionene. Røse orienterte om hvorfor han hadde handlet som han hadde gjort. Om han beklaget fremgangs-måten, var han likevel klar på hva han mener er arbeidsgiver bør kunne bestemme i et lokalt oppgjør. Han fremholdt at arbeidsgiver burde

ha muligheten til å bestemme hvem som på bakgrunn av sin arbeidsutførelse bør belønnes i et lokalt lønnsoppgjør (gjelder spesielt regi-ondirektører og avdelingsdirektører, da disse er ansatt i TAD, men lønnet i regionene – red.anm.), uten at disse midlene må tas fra det operative budsjettet.

– Jeg mente det var riktig og et behov for å gjøre det på denne måten denne gan-gen, men det betyr ikke at det må bli sånn også neste gang, utdypet han før han åpnet for spørsmål fra salen.

– Selv om dere har på dere fagforenings-hatter så er dere fortsatt ansatte i den etaten jeg leder - jeg er jo glad i dere for pokker! responderte han til et av spørsmålene.

Ingen avklaring for seniorerHva som skjer med seniorpolitiske til-

tak står fortsatt uklart etter dette møtet. Det betyr ikke at etaten ikke har noen seniorpolitiske tiltak å tilby. I Mangfolds-strategien er det ramset opp en rekke verk-tøy arbeidsgiver kan benytte for å få fl ere seniorer til å stå lengre i arbeid, herunder er det også mulig å tilby fl ere fridager.

Slikt sett så fi nnes det et sentralt sett med seniorpolitiske retningslinjer allerede, men forskjellen er at disse ikke er obligatoriske, men forhandles frem i hvert individuelle

tilfelle. Oppfordringene fra NT vil da måtte bli for sine medlemmer, med støtte fra sin lokalforening, å utfordre regionledelsen til å faktisk gjennomføre reelle forhandlinger med sine seniorer – og sørge for at de verk-tøyene faktisk blir benyttet.

Både arbeidsgiver og forening har et stort ansvar for å etterleve IA-avtalen hvor det å få ansatte til å stå lengre i arbeid er at av de viktigste resultatmålene.

Les mer fra landsstyremøtet på våre nettsi-der: www.norsktollerforbund.no

Tolldirektøren gjestet landsstyret

side 20


Norsk Tollerforbund

Julemøte i PiT

Julemøte i Personalfo-reningen i TAD har tradi-sjoner langt tilbake i tid.

Det er først og fremst en anledning for medlemmene å møtes til et hyggelig jule-måltid, samtidig som det åpner for infor-masjon til medlemmene.

Rekordmange deltakereOppslutningen på årets julemøte var

rekordstor og talte 52 deltakere. Ekstra hyggelig var det at vi hadde besøk av sen-tralstyret i NT, som bidro til et vellykket møte både faglig og sosialt. I tillegg kunne

vi også glede oss over at leder i Tollernes pensjonistforening i Oslo og Akershus, Vi-dar Vestreng, var blant gjestene.

Møtet ble åpnet av leder Kirsten Of-verlind som ønsket alle velkommen til for-eningsårets hyggeligste begivenhet. Program-met ble presentert, og Forbundsleder Fredrik Støtvik innledet med å presenterte sentralsty-ret. Deretter gikk han over til å fortelle om NTs viktige arbeid i forhold til politisk på-virkning. Han var inne på hvordan forbun-det aktivt arbeider for å påvirke og hvem som er målgruppen. Videre var han innom sam-funnsansvar, herunder støtte opp om boikott av RyanAir, TV-aksjonen og miljøkampen.

LønnsoppgjøretStøtvig avsluttet med å informere om

lønnsoppgjøret for 2010, prosessen rundt ho-vedoppgjøret, det sentrale oppgjøret, og det lokale oppgjøret, hvoretter Kirsten trakk trå-den videre til det lokale oppgjøret i TAD. Hun redegjorde kort om prosessen rundt arbeidet og opprettelse av lønnsutvalg. Hun poeng-terte bl.a. hvor viktig det er for lønnsutvalgets arbeid, å få informasjon/oppgavebeskrivelser fra medlemmene gjennom innsendelse av lønnskrav. Dette bidrar til at foreningen kan fronte kravene på en best mulig måte. Det var selvfølgelig ikke alle krav vi fi kk gjennomslag for, men sluttresultatet var akseptabelt.

Det skal også nevnes at vi i forhandlings-prosessen fi kk mange gode tilbakemeldinger på lønnskravene fra lederne, også for kravene til de som ikke nådde opp i dette oppgjør.

En viktig ting som ble nevnt var nytt i Fellesbestemmelsene §3 der er det tatt inn følgende nye pkt 5: ”Arbeidstaker har rett

til en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene”.

Det er på nåværende tidspunkt ikke formalisert hvordan dette skal gjennomfø-res i praksis, men det er viktig å merke seg at arbeidstaker her har en rett til en slik samtale som omfatter lønn og karriere.

Nye NettsiderRedaktør Steinar Myhre Knutsen pre-

senterte deretter NTs nye nettsider. Han de-monstrerte bruk og funksjoner og hvordan sidene var bygget opp. På sikt skal lokalfo-reningene få anledning til å publisere infor-masjon spesielt for sin forening. PiT ser frem til denne muligheten for å gi mer, bedre og oppdatert informasjon til medlemmene.

Etter møtet ble det tradisjonen tro servert julemat med tilbehør og det var usedvanlig god stemning rundt bordene, gode historier og ”forbundsgitaren” ble tatt i bruk.

Takk for i år og god jul og godt nyttår

Fra styret i Personalforeningen

Personalforeningen i TADPersonalforeningen i TADKirsten Ofverlind, Kirsten Ofverlind, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Rekordmange: Det var godt oppmøte i salen da Personalforeningen hadde julemøte med tilhø-rende julemiddag. Vidar Vestreng (bilde under) fra pensjonistforeningen underholdt forsamlin-gen med anekdoter og gode historier.

foto: privat

side 21

[email protected]


DUP´en og behov for gjenoppretting av toll-kontor i Møre og Roms-dal.innsendt av: Anders Ø. Oma, Bergen

Planlagt og gjennomført vart resultat av DUP’en at tollkontoret i Kristiansund vart nedlagt. Kort tid etter vart det også gjort organisatoriske endringar i Ålesund. Må det vera slik for alltid? Eg oppmodar på det sterkaste at rett styresmakt seriøst vurderar: 1. å gjenoppretta eit tollkontor i Kristiansund - og 2. å gjenoppretta eit re-visormiljø i Ålesund.

Kvifor gjenoppretta?DUP’en og regionale disposisjonar • har auka reisetida som går med til kontroll.DUP’en og regionale disposisjonar • gjer at ein går glipp av god og oppda-tert etterretningsinformasjon.DUP’en og regionale disposisjonar • har auka miljøureininga i TVN.

Måla med DUP'en var mange – og lan-ge. Måloppnåinga er heilt klart diskutabel. Evalueringa syner bl.a. at omorganiseringa vart gjennomført meir eller mindre etter planen, og at ein ev. produktivitetsauke i liten grad skuldast DUP’en. Ein klarte hel-ler ikkje å frigjera særleg mykje ressursar til kontroll. Ei evaluering skal etter mitt syn også vurdera tilbakeføring - om endringar ikkje har ført ein dit ein ville - eller kor ny informasjon tilseier at "det meste var betre før".

Tollkontor i KristiansundKontorsjef Sjåholm i Ålesund har ut-

talt at om sommaren blir det, sitat: ”mye rødsone og lite kontroll om ikke tjeneste-menn stiller på overtid ... det tar seks timer bare i reisetid til å fra Kristiansund” (Intra-nett/TVN 22.09.2010).

Sjølv om ein frå neste år av i Ålesund får fl eire tilsette inn i fast turnus, så vil auken i avstanden til kontrollobjekta sta-dig generera lang og lengre reistid enn før DUP’en – det vera seg fl yplasskontroll om sommaren eller all kontroll resten av året. Sjåholm seier vidare at fartøyskontroll, sitat: ”historisk sett har vært den tonean-givende grensekontrollaktiviteten”. Denne kontrolltypen kortar heller ikkje ned på

reisetida sidan fartøy har ein lei tendens til å leggja til i uthamner langt frå Tollvese-net. Lang reisetid ser heller ikkje ut til å bli mindre i framtida. At ein i dag i stor grad løyser oppgåvene ved høg bruk av overtid, er heller ikkje noko positivt. Ja, vi i etaten skal trø til om det unntaksvis trengst, men eg synest dette tenderar mot bruk av plan-lagd overtid, og som vi alle veit er dette både ein uting - og ulovleg.

Gjenoppretta revisjonsmiljøetI TVN har ein store og fagleg solide

revisjonsmiljø i Stavanger og Bergen og eit noko mindre, men vel så solid miljø i Haugesund. Personleg er eg sjølvsagt for miljøet i Haugesund, men kvifor ikkje også eitt i Ålesund? Ingen behov? Dagens situasjon vil aldri vera ei evig sanning, og føresetnadane endrar seg fort. Eit døme er Haugesund som no er tilført både aspiran-tar og tollrevisorar og blømer som aldri før – sjølv etter at det vart slutt på ferjene frå utlandet.

Ser ein nærare på regional risikovurde-ring i TVN dei siste 10 åra, og på gjennom-førte kontrollar (og kanskje også resultat), vil ein nok fort sjå at mengda av aktuelle kontrollobjekt og gjennomførte kontrol-lar syner stor aktivitet i Møre og Romsdal. Kort kan nemnast at dette fylket har stor aktivitet innan fi skeri, olje, produksjon av elektrisk kraft og NOx-produserande næ-ringar.

Ikkje ein einaste tollrevisor attNår det ikkje er att ein einaste tollrevi-

sor med kontoradresse i Møre og Romsdal, ja så må kontrollane her gjennomførast av andre med sitt daglege virke i Hordaland eller Rogaland. Dette fører sjølvsagt til stor og kanskje aukande reiseverksemd. Det går med veldig mykje tid til reise - tid som meir eff ektivt kunne vore brukt til kontroll om avstandane til kontrollobjekta hadde vore kortare. Innvendingane kan då

vera at det er kjappare med fl y frå Bergen enn bil frå Ålesund. Til dels er kanskje det riktig, men samfunnsøkonomisk og miljø-messig trur eg ikkje det går opp. Fly urei-nar mykje meir per transportert hovud per km enn bil.

Dersom ein har gode datasystem som kan handsama store mengder info og også gjera risikoanalysar av dette, kan ein til ei viss grad ta omsyn til at arbeidet blir gjort sentralt. Men, analysen er avhengig av gode data inn i systemet - for at sluttpro-duktet skal bli bra. Mange års erfaring som både tollrevisor og etterretningsansvarleg syner at mykje god og nyttig info ikkje til-fl yt systema - om dei som produserar eller mottar infoen fysisk og geografi sk er plas-sert for langt borte frå ev. kontrollobjekt og aktuelle bransjar.

Har skjedd førDet skulle vore artig og sikkert også

matnyttig og sett ei vurdering av kva da-gens situasjon faktisk kostar i ressursbruk - i litt utvida forstand - og korleis dette på-verkar kontrollobjektsutplukkinga, samt kva ein ev. kan spara/vinna på å gjenopp-retta eit tollkontor i Kristiansund og eit revisormiljø i Ålesund.

Å oppretta nye tollkontor har jo fak-tisk skjedd etter DUP’en – bl.a. i TVN. Så er det vilje, er det vel råd?

Anders Ø. Omahon´n pittle

Nyoppretting av kontor

Festiviteten: Gamle tollboden i Kristiansund, nå Festiviteten.

foto: Creative Commons

side 22


Norsk Tollerforbund

Det er mange som vil si ja, og jeg er en av dem. Hvorfor skal jeg komme tilbake til senere i artik-kelen. Partene i arbeids-livet mener tydeligvis også at vi fortsatt tenger en IA- avtale og den ble fornyet 24. februar i år.

De forskjellige aktørene har nok vikarier-ende motiver til å si ja til IA-avtalen. Re-gjeringens er tydeligvis å få ned sykefravæ-ret. Slik tolker i alle fall jeg fj orårets store debatt om det høye sykefraværet i Norge og tydelig rasling med sablene fra regjerin-gens side om innføring av karensdager eller lignende hvis ikke sykefraværet går ned.

Redusert funksjonsevneKarensdager eller andre begrensninger i

sykelønnsordningen er selvsagt ikke ønskelig

fra organisasjonenes side, men jeg håper sam-tidig både arbeidsgiver og spesielt vi tillits-valgte kan være med på å trykke på et av de andre målene i IA- avtalen, økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne.

For et av de nye momentene i årets IA-avtale er at de tillitsvalgte nå er avtalepart og at det er forsterket fokus på HMS (jfr arbeidsmiljøloven). Den nye IA-avtalen er bygget på formålsparagrafen i arbeidsmil-jøloven som blant annet er: Sikre arbeids-miljø som gir grunnlag for helsefremmen-de og meningsfylt arbeidssituasjon, sikre likebehandling i arbeidslivet, legge til rette for tilpasninger i forhold til den enkeltes livssituasjon og ikke minst bidra til et in-kluderende arbeidsliv.

Tre konkrete målRent konkret er målene med den nye

IA-avtalen: 1. Å redusere sykefraværet med 20 %. 2. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. 3. Yrkesaktivitet etter 50 år forlenges med 6 mnd.

Litt fl åsete sagt betyr det at vi skal være mindre syke og stå lenger i arbeid, det har par-tene i arbeidslivet forhandlet seg til. Og riset bak speilet overfor organisasjonene er endrin-ger i sykelønnsordningen hvis man ikke får til den avtalte nedgangen i sykefraværet.

Jeg mener at statlige arbeidsgivere som Tollvesenet også har et betydelig ansvar for å gå foran som et godt eksempel når det gjelder å ansette og tilrettelegge arbeidslivet for personer med redusert funksjonsevne.

Jeg leser stadig i avisen om private be-drifter som ansetter en viss andel personer som ellers ville ha vanskeligheter med å få jobb. Muligens er det stort sett solskinns-historiene som kommer på trykk, men det viser seg at ofte det blir en vinn-vinn situa-sjon både arbeidsgiver og arbeidstaker.

Og ikke minst tror jeg det er en stor fordel for samfunnet som helhet at det ikke blir mange som faller utenfor, men at alle har mulighet til å gjøre en innsats og føle at man er verd noe.

Vi må skjerpe oss!Som statlig arbeidsgiver mener jeg vi

i Tollvesenet må skjerpe oss og være mer fl eksible i forhold til å ansette personer med redusert funksjonsevne. I dag står det i utlys-ningstekstene til ledige stillinger: ” Et godt arbeidsmiljø er preget av mangfold. Vi opp-fordrer kvalifi serte kandidater til å søke uav-hengig av kulturell bakgrunn, funksjonsevne eller kjønn. Vi tilrettelegger ved behov.”

For meg virker dette mer som spill for galleriet, på lik linje med at kvinner opp-fordres til å søke...

Jeg tror det er få med redusert funksjons-evne som det så fi nt heter som får tilbud om arbeid i Tollvesenet. Jeg mener likevel det er en del positivt ved Tollvesenet som arbeids-giver. Slik jeg kjenner etaten er vi gode på til-rettelegging overfor de som allerede er ansatt, og jeg mener de positive erfaringene man har på dette området bør videreføres til å gjelde noen som ikke er ansatt ennå også.

Trenger vi en IA-avtale

Artikkelforfatteren, Britt Hilde Øiseth, ar-beider i Toll- og Avgiftsdirektoratet og har tidligere vært leder for Personalforeningen i TAD, nå 1. varamedlem i Sentralstyret.

side 23

[email protected]


Vi har en ting felles med andre banker.

Vi elsker å se våre kunder vokse.

Lett å snakke med

Foto

: Rob

Veld

huis

Egne erfaringerHvorfor mener så jeg at vi bør ha en

IA- avtale? Jo, det er fordi jeg har sett hvor bra inkluderende arbeidsliv har fungert for meg! Jeg er ikke sikker på om det er selve IA-avtalen som har gjort at jeg har følt meg inkludert selv om jeg har vært delvis syke-meldt et helt år og nå jobber noe redusert. Men det som er helt sikkert er at ledere og kollegaer har vært veldig inkluderende og en stor støtte for meg.

Og det er det inkluderende arbeidsliv egentlig bør bestå av: At vi bryr oss om hverandre på en positiv måte. Det var vel-dig hyggelig å høre at kollegaer hadde sav-net meg og når de i tillegg tar hensyn til at hverdagen min ikke kan være helt som før, er det virkelig en glede å komme på jobb. Også fra leder har jeg følt at jeg har fått mer oppbacking enn oppfølging, noe som fungerer veldig bra for meg.

Testet virkemidleneGjennom året som har gått har jeg der-

for fått testet ut noen av virkemidlene som

i arbeidslivet i Norge?også er en del av den nye IA-avtalen: mer bruk av aktiv- og gradert sykemelding, tet-tere oppfølging fra arbeidsgiver, lege og de tillitsvalgtes side. For meg passet det best med gradert sykemelding og jeg tror det viktigste er at man er litt fl eksible for å fi nne ordninger som fungerer for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Løsningene skapes nok best på ar-beidsplassen og som før har leder fortsatt hovedansvar, men tillitsvalgte kan for ek-sempel bistå i oppfølgingssamtaler. Samti-dig er ledere, verneombud og tillitsvalgte viktige både som pådrivere for å skape godt arbeidsmiljø og gode holdninger.

Sykemelding eller uføretrygdDet som kan være et lite paradoks er

at det kan lønne seg for arbeidsgiver at en langtidssykemeldt går over på uføretrygd i stedet. Det hjelper på fraværsstatistikken, og også på lønnsbudsjettet. Og kanskje kan det være litt fristende å slippe den jobben som tilrettelegging og tilpassing fører med seg. Heldigvis tror jeg ikke arbeidsgiver ge-nerelt spekulerer i dette, men vi har vel alle

sett eksempler på at det kan være greit å bli kvitt et ”pro-blem” på denne måten.

For samfunnet som hel-het er det imidlertid et pro-blem at utgiftene på trygde-budsjettet øker og det slår til slutt tilbake på oss alle. Og jeg tror det er mye van-skeligere å komme tilbake til jobb igjen hvis man har vært helt ute av arbeidslivet over lengre tid. Så min oppfordring er at Tollvesenet går foran som et godt eksempel når det gjelder å være inkluderende både overfor nåvæ-rende og fremtidige arbeidstakere.

Britt Hilde

side 24


Norsk Tollerforbund

Snart er året 2010 histo-rie og for foreningen har agendaen bestått av både små og store saker.foto: SNT

Det er en sannhet at vervet som tillitsvalgt er både lærerikt og utfordrende. Dette året har vært preget av sentralt og lokalt

Sør-Norge TollerforeningSør-Norge TollerforeningLill Anita Stensland, Lill Anita Stensland, lokalforeningslederlokalforeningsleder

lønnsoppgjør. I forbindelse med det sen-trale oppgjøret var vi i lokalforeningen involvert i streikeforberedelser. ”Alltid be-redt” dersom det skulle bli nødvendig og det kan bety noen spente dager for de som er involvert.

Lokalt oppgjørDa avviklingen av sommerferien var

unnagjort var det tid for å gå i gang med forberedelser til årets lokale lønnsoppgjør. Det synes som at dette oppgjøret ikke ble helt som man forberedte seg på for de lo-kale foreningene rundt om i Norges land. Ikke til å komme fra at det kan bli noe kaotisk når nye innspill fra sentralt hold kommer på banen den dagen man starter forhandlingene.

Ellers så har vi også hatt fokus på medbe-stemmelse og medarbeidersamtaler. Brukes de verktøy man har så mener vi det vil gjøre sitt til at tollvesenet blir en god arbeidsplass og at man får motiverte medarbeidere, som videre gir gode resultater og økt kreativitet.

Skien tollsted har fl yttetI 2010 fi kk også et av tollstedene i re-

gionen vår ny adresse. Tiden har endret seg siden tollboden i Skien ble bygd for å huse tollere, også når det gjelder kontrollobjek-ter og varefl yt. Tollstedet skulle fl yttes og lokaliseres nærmere kontrollobjektene. Da avgjørelsen om fl ytting var tatt hadde man ikke nye lokaler innfl ytningsklare, men etter

hvert fant man disse i Brevik. Her ble gamle Korvetten, for mange et kjent stoppested for trette, sultne og tørste reisende på gamle E18, bygd om til leiligheter og kontorbygg og det huser nå også tollvesenet.

Det nye tollstedets plassering er nær den nye E18 og containerhavnen i Brevik. Skien tollsted endret dermed også navn til Grenland tollsted. Grenland består av kommunene Siljan, Skien, Porsgrunn og Bamble. Som tillitsvalgt har man fått være med i prosessen rundt lokalisering, plan-legging og utforming av det nye tollstedet, noe vi er veldig fornøyd med.

Vemodig å fl ytteSelv om det gikk lang tid fra de ansatte

ved Skien tollsted fi kk beskjeden om at tollstedet skulle fl yttes fra Skien og man hadde hatt god tid til å forberede seg på dette, var det nok med et visst vemod man pakket ned de siste tingene den 15.august og kjørte fl yttelass til Brevik. Tollboden hadde vært arbeidsplassen for fl ere gene-rasjoner av tollere og var og er en ”gam-mel og ærverdig” bygning. Avgjørelsen var tatt og man skal ikke dvele for mye ved det. De ansatte har nå fått nye og moderne lokaler. Og ikke minst, det er den samme gjengen av kolleger man møter, bare i nye omgivelser.

På det nye tollstedet har avdeling for økonomisk kontroll og regelavdelingen fått enmannskontorer og en plass for å kunne samle alle rundt et bord i fellesarealet midt

F i n a n s m i n i s t e r e n

Prominent åpning: Finansminister Sigbjørn Johnsen hadde tatt turen til Grenland for å offi sielt åpne det nye tollstedet.

side 25

[email protected]


i kontorlandskapet. Dette er ingen selv-følge, men noe det var et sterkt ønske om å få til og et resultat som vi er veldig fornøyd med. Det kan jo alltid diskuteres om åpne kontorlandskap er en god ide eller ikke, men hos disse avdelingene var det en klar mening om saken; egne kontorer.

Åpen løsning hadde disse gruppene prøvd ut tidligere i Skien og det endte med at kontorlandskapet etter hvert ble gjort om

åpnet Grenland tollsted

til mindre kontorer for å ha mulighet til å jobbe mer uforstyrret. I forbindelse med utformingen av de nye kontorlandskapene i Brevik ble dette løst i samarbeid med ut-bygger, uten at det gikk ut over det arealet som var avsatt til disse avdelingene.

På ekspedisjon og kasse/kontor er det som tidligere, åpent landskap. I undereta-sjen er det lager og kontorer for scanner-gruppa. I tillegg er det spiserom, som er

adskilt fra spiserommet til de andre leieta-gerne i bygget med en fl yttbar delevegg. På denne måten har vi anledning til å bruke hele arealet, vårt eget og tilstøtende spise-rom, ved større arrangement.

Offi siell åpning av Grenland15.september var dagen for den offi si-

elle åpningen. Tilstede var fi nansminister, tolldirektør, regionledelse, avdelingsledere, ordførere, fylkesmann og samarbeidsparter ellers.

Det offi sielle programmet for dagen startet med oppmøte ved Skien tollbod. Derfra ble det båttur nedover Skien-/Pors-grunnselva (delte meninger om navnet av-hengig av hvor du bor), forbi den tidligere tollboden i Porsgrunn og ut Frierfj orden til containerhavna i Brevik. Om bord fi kk man et innblikk i stedets og tollvesenets historie i fylket, av både representant fra museet og en av våre egne tjenestemenn med stor fortellerevne og sans for histo-riske ”perler”.

Gamle Korvetten: Det nye tollstedet deler lokaler med leiligheter og kontorfasiliteter i det nye bygget som tidligere har vært et kjært stoppested for sultne og slitne reisende langs med E18.

Historiefortelling: Deltakerne på båtturen fra nedlagte Skien tollsted til containerhavna i Brevik, fi kk fortalt historien om tollvesenet i distriktet fra både museets representant og tollvesenets egen historieforteller.


side 26


Norsk Tollerforbund

Blant annet ble Skien tollsted, nå er vi langt tilbake i tid, en gang tatt av storfl om og drev med strømmen nedover elva til den strandet i Porsgrunn. Nå var vi på ny ”på vei med strømmen nedover elva”.

Ved ankomst i Brevik ble gjestene møtt av scannergruppe og hundetjeneste for en oppvisning av hvordan disse gruppe-ne arbeider med kontroll, før kursen gikk opp bakkene med buss til det nye tollstedet med utsikt over fj orden. Her ble spiserommet fyllt opp med gjester og ansatte for å overvære den offi sielle åpningen, med klipping av snor, taler for dagen og overrekkelse av gaver og blomster.

Lill-AnitaSør-Norge Tollerforening

Lyse nye lokaler (under): De ansatte ved nye Grenland tollsted er fornøyde med sine nye mo-derne kontorlokaler.Egne lokaler for skannere (øverst): Skannergruppen har fått egne kontorlokaler i det nye toll-stedet.Fellesarealer (i midten til høyre): Det er fl ere lufi tge fellesområder, slik som møterom og den nye kantinen.

...forts. fra forrige side..

side 27

[email protected]


Norsk Tollblad fi kk besø-ke grensekontrollavde-lingen på Kastrup under sitt besøk i København i sommer.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

De er få, men de legger ned en innsats å være stolt av, de 41 tollerne som jobber ved lufthavnen. I likhet med oss utfører de kontroll på områder som narkotika, pen-ger, våpen, ulovlige legemidler, doping, matvarer, dyr, planter og piratvarer. I til-legg til at par fagområder vi ikke er kjent med her på berget.

18 millioner reisendeAxel Grønkjær er Customs Inspector,

hundefører med narkotikahunden Chili, lia-son hos Politiet i København, og faglig råd-giver for smuglerikontrollen i Told. Og han er guide når Norsk Tollblad er på besøk. Han kan fortelle at fi re lag med ca fi re tjeneste-menn på hvert, har ansvaret for grensekon-trollen av de 18 millioner årlige reisende på lufthavnen. I tillegg har de kontroll på broen over Øresund inn til Sverige. Flere tollere be-tjener tollfi lteret med rød og grønn sone.

De legger stor vekt på risikovurdering og profi lering av passasjerlister når de vel-ger ut sine kontrollobjekter. Det må de med de få ressursene de har. Prioriteringen bærer frukter, og Axel kan vise til en solid statistikk over beslag fra de siste årene.

– Vi har en person med ansvar for å profi lere, men alle kan bidra med den de-len av jobben, forteller han, før vi tar en tur over til baksiden av lufthavnen – der godspakkene kommer inn og blir sortert.

Blitz til besværEtter en nitidig kontroll av strenge sik-

kerhetsvakter, slipper også undertegnede inn, selv om de ikke er helt fornøyd med å slippe en nordmann med kamera inn på sitt sikre område. Mens vi tar en omvisning rundt i det gigantiske området benytter Axel anledningen til å gjennomføre noen søk med Chili. Det er pakker som skal til Grønland som fanger oppmerksomheten denne formiddagen, men ingen marke-ringer så langt. Jeg benytter anledningen til å ta noen bilder av ekvipasjen i aksjon, til stor oppstandelse på pakkeavdelingen. Sjefen kommer og truer med både det ene og andre, før Axel lover bot og bedring og geleider en forvirret journalist videre inn i ankomsthallen.

Smuglerikontroll

Mye brukt (over og under): Hundetjenesten er et satsingsområde i dansk toldvesen. Her brukes de i søk på godstransporter på Køben-havns lufthavn, Kastrup.

begge foto: Dansk Told


side 28


Norsk Tollerforbund

Fartøyskontroll

Oversikt over beslagBeslagskategori 2009 2008 2007Heroin 1,6 KG 21,9 KG 13,6 kgKokain 32 KG 21 KG 10 KGAmfetamin 51 KG 9 KG 16 KGCannabis 134 KG 185 KG 209 KGPiratvarer 1,9 millioner stk 9 millioner stk 192.721 stkUtlegg i kontanter 2,6 millioner DKKSigaretter 2.192.562 stk 1.339.956 stk 1.330.550 stk

Samarbeid på tversHer treff er vi på kolleger i rød-sonen. I

dag er det ”Fair-Trade” aksjon. SKAT sine tollere samarbeider med Arbeidsdirektora-tet for å kontrollere dansker som har vært på ferietur, i virkeligheten ikke har vært meldt ledige og ”glemt” å melde i fra at de er på ferie. Et kontrollområde som bærer frukter mot trygdesvindel, og et resultat av at tollerne ikke ”bare” er tollere lenger.

Grønkjær forteller videre om godt samarbeid med andre etater. Spesielt med politiet, men også med svenske og norske tollmyndigheter.

– Det hender at vi gjennomfører skjult tilsyn med personer som lander på Kastrup og som skal videre til Sverige over broen.

Svenskene står da klare til å fortsette spa-ningen fra sin side, avslører han.

Innvendig smugling har blitt mer og mer vanlig også inn til Danmark. En er så langt avslørt på Kastrup i år, men de kom-mer i økende omfang på tog og buss. Sju ”slugere” har de stoppet hittil i år, alle med kokain innvortes.

– Likevel slipper nok mange igjennom, tror han.

– Mange som reiser videre til Norge

En nyvinning i dansk told, med suksess, er den landsdekkende ”skibskontrollgruppen”.Danish Customs Mobile Harbour Team, be-står av åtte-ni spesialutdannede tollere som har som oppgave å drive fartøyskontroll. Til vanlig arbeider de ved forskjellige skatte-sentere rundt omkring i landet, men samles og reiser på kontrolloppdrag over hele lan-det ved behov. I 2009 hadde de det største enkeltbeslaget i Danmark, da de avdekket 23 kg kokain om bord i et bulgarsk skip.

har vært stoppet i Danmark. Politiet har ikke kapasitet til å få dem til røntgen, og vi har ikke toaletter de kan bruke, legger han til.

Ser på tekniske løsningerFor å bøte på det problemet har dansk

Told begynt å se etter andre teknologiske løsninger. Fra før av har de seks stasjonære røntgenmaskiner av forskjellige størrelser, to mobile røntgenvogner, og en mobil containerskanner (en til skal bestilles). Grønkjør håper nå de får muligheten til å kjøpe inn ”BodyScannere” (bildet over).

Disse er allerede i bruk i Spania og England, og skal visstnok kunne vise om personen har kapsler innvortes. Terskelen for bruk av en slik skanner er lavere enn å sende noen på sykehus, det trengs kun samme begrunnelse som for en urintest – berettiget mistanke og samtykke fra den mistenkte.

Pakkepost: Axel Grønkjær kontroller noe av all den pakkeposten som går via Københavns lufthavn Kastrup.

Deilig å være norsk i Danmark: Norsk Tollblads redaktør ble godt ivaretatt hos Dansk Told

side 29

[email protected]


Landligge og sjøkontrollDanskene hadde for få år tilbake egne tjenestemenn som patruljerte kysten fra sjøsiden. Disse båtene er for lengst solgt og sjøtjenesten har landligge. Som plaster på såret har de fått i stand en avtale med Marinehjemmeværnet om assistanse til sjøs. Den innebærer at Told kan foreta toll-kontroll til sjøs ved å bli med HVs skip på 40 utvalgte dager i året. Siden HV kun trener i helgene, får man håpe smu-glerne sjøveien har høfl ighet nok til å ligge ved land på uke-dagene. Et annet aber med avtalen er at en slik transport må bestilles et år i forveien, slik at det inngår i marinens seilingsplaner. I tillegg er det inngått en ny avtale med dansk marine. Un-der visse omstendighet skal marinefartøy frakte tolltjenes-temenn ut til fartøyer som skal kontrolleres.

Satser på hundetjenestenAndre områder grensekontrollen har

prioritert de siste årene er tjenestehunder. Hele 34 ekvipasjer er i tjeneste (åtte under opplæring). De fl este er narkotikahunder, fl ere har lagt inn søk etter våpen og eksplo-siver, mens av de åtte nye er tre rene valu-tahunder. Hundeførerne opererer ganske så selvstendig, og det er ingen hundean-svarlige slik vi kjenner fra Norge.

En av dem er Cash, med hundefører Hen-rik Michaelsen (bildet over). At den fi nner penger fi kk vi demonstrert på bagasjebåndet

der den markerte heftig på en preparert kof-fert. Mange reisende stoppet også opp og ville hilse på hunden, Cash og Henrik er nemlig godt kjent fra dansk TV, etter at det har gått en serie om dansk tollere også der.

Egen beredskapsstyrkeEn annen bieff ekt av sammenslåingen

med SKAT er at enkelte tollere er blitt ut-styrt med ”fogdekort”. Det vil si dersom tol-lerne fi nner valuta under en kontroll, kan de beslaglegge et kontantbeløp dersom det viser seg at den mistenktes skylder penger til den danske stat i en eller annen form. Dersom beløpet overstiger det lovlige, har også toller-ne myndighet til å utstede bøter på stedet.

– Disse bøtene kan komme opp til 100% av det avdekkede beløp, men det er sjelden

forteller Michaelsen, og legger til at slike sa-ker også blir sendt automatisk til økokrim.

For å bøte på mannskapsmangelen har det siden i fj or pågått en prosjekt ”Brann-slukking”. Det er en beredskapsstyrke i København, som kan reise til de steder hvor det er behov for øyeblikkelig tilste-deværelse. Hittil har denne gruppen kun blitt benyttet på Kastrup, men erfaringene er så langt gode.

Takk til Ole Pedersen og Marianne Nielsen, DTS, for å legge alt til rette og få en besøken-de til å føle seg varmt velkommen.Takk til Axel Grønkjær og Henrik Michaelsen samt deres fi rbente venner Chili og Cash, Kastrup, for å stille seg til rådighet for en jour-nalists gravende og irriterende spørsmål, blin-kende blitzlamper (som skapte furore i pakke-postavdelingen) og ikke minst fremskaffelse av mye nyttig bakgrunnsinformasjon.

Gode guider: Takk til Axel Grønkjær (bro-ren til Jesper, om noen har hørt om ham!) og Chili.

side 30


Norsk Tollerforbund

Den første avtalen i sitt slag

Guidet tur: Gjestene fi kk oppleve Røros bakenfor de kjente turistfellene. Omvisning med guide og historiefortelling gjorde besøket til gruvebyen til en tur utenom det vanlige.Jubileumsfest: Rørosbanken og de første kundene samlet til middag på Vertshuset.

Da Norsk Tollerforbund inngikk bankavtale med Rørosbanken 1. januar 1986, startet et samarbeid som har vokst over begge parters forventning.tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Før 1986 var det ingen forbund eller organisa-sjoner som hadde avtaler om gunstige lånevil-kår for sine medlemmer. I dag er det knapt en fagorganisasjon som ikke kan tilby en eller an-nen form for medlemsfordel innen bankavteler - ikke minst gjennom YS og LO sine sentral-organisasjoner. NT og Rørosbanken var altså først ute - og skapte med det et nytt marked hos banker til å ha såkalte ”fj ernkunder”.

kommer fl ere av medlemmenes familiemedlem-mer som har diverse kundeforhold med banken, til samme vilkår som medlemmene selv.

Det utgjør 15% av bankens totale utlån, noe som må sies å være en betydelig del av en banks portefølje.

Til å begynne med var det boliglån som var tilbudet, men etterhvert er avtalen utvidet til å gi et helhetlig tilbud omkring alle former for banktjenester samt forsikring gjennom Terra.

NT har som en del av denne avtalen også sine bankkonti i Rørosbanken.

Feiret de første kundene– Denne avtalen er en veldig viktig pilar for

banken, og har blitt større enn vi forestilte oss, for-talte banksjef Arild Hagen da han ønsket velkom-mer til jubileumsmarkering på Røros i oktober.

De 10 første kundene fra NT, tidligere for-bundsledere, kasserer og nåværende forbunds-leder var invitert til å markere 25 års-jubile-umet på Røros. De som hadde anledning til å komme fi kk en hyggelig middag, omvisning i bakgatene på Røros, samt et besøk i Olavsgru-vene og svenskegrensen. Arrangementet var så vellykket at Rørosbanken har besluttet å invite-re alle NTs medlemmer til en ny feiring i Oslo i januar. Innbydelsen kan du lese et annet sted i dette bladet, samt på NTs nye nettsider.

En personlig bankSelv om de færreste reiser til Røros for

å snakke med banken opplever de fl este en me-get god kundeservice gjennom telefon - og de senere år gjennom e-post.

– Jeg sitter med en følelse av at det ikke er noen saker som er umulige å løse for Rørosban-ken, mener forbundsleder Fredrik Støtvig, som selv har hatt en kundeforhold til banken siden tidlige ungdomsår.

– Alt skjer i samme hus, og banken er fl eksibel og lett tilgjengelig. Dette skaper et gjensidig tillits-forhold. Jeg tror at det nettopp er den personlige servicen og tryggheten og velviljen du møter når du tar kontakt som Rørosbanken virkelig skårer på. Selv om man nok kan fi nne bedre rentevilkår andre steder til tider, er totalpakken og den opp-levelsen av at hver og en er like viktig som gjør at man trekkes til Rørosbanken, påstår Støtvig.

Et stort behovNT rettet i 1985 henvendelser til en rekke

banker for å lufte mulighetene for å etablere en felles låneavtale for sine medlemmer. At en så liten banke som Rørosbanken var på det tids-punktet var kanskje litt tilfeldig, men vi misten-ker at det kan ha noe med at Jan Reidar Engan satt i sentralstyret - og han kom fra kobberbyen.

Daværende banksjef Ivar Elvsveen likte ide-en umiddelbart, og var fremsynt nok til å se et marked også utenfor lokalmiljøet.Forhandlin-ger ble satt i gang, og formelt ble avtalen inn-gått 1. januar 1986. Allerede før avtalen trådde i kraft hadde 39 medlemmer inngått låneavtale med Rørosbanken, så det var tydelig at det var et udekket behov for dette.

Forventningene til avtalen var ikke de aller største fra noen av partene. Dette ble sett på om en medlemsfordel som enkelte medlemmer kunne fi nne attraktivt. De mest optimistiske så for seg en samlet utlånsmasse på ca 30-40 mil-lioner etter en viss tid.

Disse anslagene har blitt gjort kraftig til skamme, og i 2010 er den samlede utlånsmassen vokst jevnt og trutt til hele 420 millioner kroner.

En stor og viktig kundeDet betyr at avtalen er av stor viktighet både

for bank og forbund. Av NTs 1600 medlemmer er nesten 900 av dem kunder av banken, i tillegg

Et kjent navn: Arvid Feragen er det mange av NTs medlemmer som har hørt om, men sjel-den sett. Han har hatt ansvaret for NTs kunde-masse i en årrekke, men er nå pensjonert.

Grunnlaget for velstand: Kobberet i gruvene på Røros er selve årsaken til at det i dag er en by der, selv om gruvene nå kun er til for turister.

side 31

[email protected]


For tillitsvalgte kan det bli mange dager på ho-tell i løpet av et år. Vi valgte derfor å gjøre en vri og dro til skogs, når vi i Øst-Norge tollerfore-ning skulle avholde sty-resamling i høst.tekst: John Søberg, Hamarfoto: Karl Martin Husebæk, Åsnes

Vi innlosjerte oss på St. Olav i Vang Al-menning, ikke langt unna Hamar. Dette er et gammelt kvilsted for skogsarbeidere som også har vært benyttet som serveringshytte. Da værgudene viste seg fra sin beste side, så ble det mulighet til å tilbringe mye tid utendørs. Vi skjønte allerede ved ankomst at dette ville bli en fi n samling, da en av de kvinnelige deltakerne utbrøt: Her er det jo helt ”Jakten på kjærligheten-aktig”.

Den første dagen snørte vi på oss fj ellskoa

Barndommen forbereder deg til skolen, skolen til studiene, studiene til jobben.

Men er du forberedt til pensjonsalderen?

Lett å snakke med

Foto

: Rob

Veld

huis

og gikk til Bukkhølbekken. Her ligger det to gamle skogsarbeiderkoier som er åpne for alle turgåere. Vi fyrte opp i den gamle ljør-koia og avholdt styremøte i svært koselige omgivelser. Litt uvant å ha møter uten PC, overhead, strøm eller mobildekning. Men fullt gjennomførbart! Resten av turen ble det god tid til både faglig prat og hygge.

I en langstrakt region går det vanligvis mye tid med til kjøring, når vi skal avvikle styremøter. Da blir tiden ofte knapp og det kan bli lite tid til å gå i dybden på saker. Vi

ser derfor stor nytte av å ha litt lenger tid til rådighet i blant. Men nesten enda viktigere er det sosiale aspektet. Viktigheten av hyggelige og gode opplevelser skal man ikke undervur-dere. Og mange av de beste ideene dukker gjerne opp i litt mer uformelle situasjoner.

Dette er en alle tiders gjeng å være sammen. Så vi gleder oss allerede til vi skal arrangere kurs for styret neste år!

JohnØst-Norge Tollerforening

Styresamling i ØNT

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

TOPP 5 GARANTI

FOR DEG SOM ER MEDLEM I NORSK TOLLERFORBUND:

STRØMAVTALE MED TOPP-5 GARANTI

Vi har som mål at vi på årlig basis skal være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører på standard variabel kraftpris. Norsk Tollerforbund sine med-lemmer tilbys nå en garanti for dette! Dersom Ustekveikja ikke når målet sitt, får dere differansen målt mot topp 5-plasseringen tilbakebetalt som rabatt på årsavregningen. Garantien koster kr 30,- per mnd. Bestill på www.ustekveikja.no/topp5 og oppgi firmakode T502.

Du kan spare mange penger med en strømavtale med Ustekveikja Energi.Det er gratis og fort gjort å bytte til oss.

STRØMLEVERANDØREN DU SANNSYNLIGVIS ALDRI VIL FORLATE

Din strømpris skal på årlig basis være en av de 5 rimeligste målt mot en representativ liste over landets strømleverandører

på Standard variabel kraftpris.

norsktollblad 06-2010

Documents