NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser

• Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

• Hvilke endringer må gjøres i fagene for at elevene skal utvikle disse kompetansene?

• Hva vil kreves av de ulike aktørene i grunnopplæringen for at fornyede fag skal føre til god læring for elevene?

Hovedspørsmålene i utredningen

Fremtidens læring– Koble kunnskap mellom ulike

kilder/ressurser – Tolkning av data (visuelle,

auditive, tekster)– Kritisk tenkning og etiske

overveielser – Vitenskapelige metoder og

tenkemåter – Faglig problemløsning i digitale

omgivelser– Kunnskapsintegrasjon som

vilkår for allmenndanning –øker i betydning

Antagelse – empirisk grunnlag• Analyser av et system vil mangle nødvendig detaljer om

praksis, mens detaljerte studier vil mangle klare koblinger til større deler av et system

• Et utdanningssystem vil konstitueres av komponenter som er løst koblet. Implikasjonen er vi må velge premisser for hvordan vi kan integrere ulike typer av forskning

• Spørsmål: hvordan bygger vi bevis for policy, hvordan vi konfigurere resultater slik at de kan brukes for å forbedre systemets prestasjoner? Og hvordan kan vi fornye faglig innhold?

KunnskapsgrunnlagetUtvalgets baserer seg på kunnskapsgrunnlag fra:• Ulike typer av studier

• Evalueringen av Kunnskapsløftet• Synteserapporter• Forskning om elevenes læring og sosiale og emosjonelle

kompetanser• Annen relevant forskning, for eksempel om

kompetansebehov i arbeidslivet• Møter og innspill fra organisasjoner • Bestillinger til fagmiljøer på konkrete tema

Eksempler på sosiale, emosjonelle og kognitive kompetanser

Kilde: Education and Social Progress, OECD 2014

• Utviklingstrekk i samfunnet

• Forskningsgrunnlaget• Formålsparagrafen

Hvorfor fornye skolens innhold?

Utdypning av kompetanseområdene

Fagspesifikk kompetanse i– matematikk, naturfag og teknologi– språk– samfunnsfag og etikkfag– praktiske og estetiske fag

Å kunne lære– metakognisjon og selvregulert læring

Å kunne kommunisere, samhandle og delta– lese og skrivekompetanse- og muntlig kompetanse– samhandling, deltakelse og demokratisk kompetanse– Digital kompetanse

Å kunne utforske og skape– kreativitet og innovasjon– kritisk tenkning og problemløsning

Fagfornyelse

• Fire kompetanseområder• Dybdelæring og progresjon • Byggesteiner i fagene• Kompetanseområdene må integreres sammen

med det faglige innholdet i læreplanmålene• Behov for økt systematikk

Fagfornyelse

• Dybde, kognitiv fleksibilitet, forståelse • Forståelse av sammenhenger• Refleksjon over egen læring • Utvikling over tid

Økt vekt på dybdelæring og progresjon

Dybdelæring• Elever utvikler gradvis sin forståelse av begreper og

sammenhenger innenfor et fagområde• Elever relaterer ny kunnskap til tidligere læring og

erfaringer og reflekterer over egen forståelse • En motsetning er overflatelæring der kunnskap i

liten grad settes i en sammenheng• Hva etterspørres faglig og kulturelt

/kognisjon og kultur?

Simulering

• Kunnskapseksplosjon og stofftrengsel• Økt vekt på byggesteiner i fagene

– Metoder, tenkemåter, begreper, prinsipper og sammenhenger

Byggesteiner i fagene

NaturfagFlyt av materie og energi mellom ekosystemer

En enkel behov-basert forklaring (hva levende ‘objekter’ trenger får å leve

En forklaring basert på materialer (vann og mater for dyr, planterEn forklaring basert på substanser (levende objekter bruker

sukker for vekst En anatomisk basert forklaring (elementer f.eks karbon som gir

muligheter for vekst og funksjon)

Læringsprogresjon – årstrinn

• Fagområder som utgangspunkt for fornyelse av fagene:– matematikk, naturfag og teknologi– språkfag– samfunnsfag og etikkfag– praktiske og estetiske fag

• Økt vekt på samarbeid og arbeidsdeling mellom fag• Mer fleksibel fag- og timefordeling mellom fagene

i hvert fagområde

Læreplaner for fag

Eksempel - Elementer som skaper faglig utvikling

Hvilke områder innen matematikk kan predikere senere prestasjoner innen matematikk og interesse for matematikk, naturfag og ingeniørfag?

– Representative utvalg fra USA og England

– Brøk – deling er de områder innen matematikk som er nødvendige kompetanseområder som må utvikles

Early Predictors of High School Mathematics Achievement: Robert S. Siegler et al. Psychological Science, 23, 691-697, 2012; 2013

Elevers prestasjoner i ulike områder innen matematikkTrinn 8 i TIMSS 2011, Norge, Sverige og Finland

Læreres rapportering av matematiske områder Presentert i prosent av totalt antall emner innen hver område på trinn 8.

Progresjon Læringsprogresjon – def i henhold til læreplaner

Læringsprogresjon – verktøy for formativ vurdering – relativ fremgang

- endringer i forståelse og forklaring av innhold, metoder og ‘framing’

• Hva betyr tid per tema?

– Problem: Spreding på emner og relasjon mellom emner (mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom..)

– Naturfag– USA 65 emner i 8 trinn – Japan 5 emner i 8 trinn – Norge – ofte nærmere USA enn Japan

Bredde og dybde• Design (M. Linn et al)

• 13 uker • 10 uker• 8 uker• 6 uker • Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker

• 3000 elever – flersvars oppgaver og kunnskapsintegrasjon

• Emne: thermodynamikk

• Varme transport mellom materier • Isolering og overføring av varme • Varme, energi og temperatur• Likevekt mellom ulike materier/objekter

Bredde og dybde

Dybde versus breddevarme og temperatur

Dybde versus breddevarme transport

Bredde og dybde • Oppsummering

– Studie av en enkelt elevsutvikling– 12 ukers arbeid – ’Thermodynamics’ – 70-90% av elevene utvikler normative ideer om

de fire områdene– Reduseres tiden med 50% reduseres utbytte med 50% og andelen av

studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60%

• For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker…..helst mer

• Elevens mønstre kan fortsette videre …

Skolen - skolesystem som løst koblet ogmed ulike kulturer

Kommuner

LærereElever og foreldre

Utvikling av skoler Kompetansemål

og læringsutbytte

Nasjonale resultater

Lærer-kompetanse

Utdannings-direktoratet

Implementering

Implementering av politikk

Endringsaktører Endring i systemet

Kunnskapsdep. Utforming av

politikk

Skoler – skolesystem som løst koblet –subsystemer og ulike kulturer

Lærere

Grupper -lærere

Fag/tema/domer

Utviklings-grupper Lærere

Elever Grupper

av elever

Klassen

Utviklingsleder

Ledergruppe Utviklingsgrupper – lærere

Rektor

• Styringsinformasjon og utvikling av praksis

– Vertikal utvikling – instrumenter

– Horisontal utvikling – instrumenter

• Sammenkobling av løst koblede subsystemer- styrke?• Læreplaner og kompetansemål • Analyser av praksis og funn

Eksempel - Lesing av komplekse tekster • Hva kreves av elevene når de skal forstå komplekse –

sammensatte tekster

• Planlegge, gjennomføre og evaluere– Tolkninger av elementer – Kritisk vurdering – Problematisere – Sette sammen ulike tekstelementer– Dyp forståelse av innholdet

Ref. Murphy, P. et al 2009. Ed. Psychology. (en meta-analyse)

Eksempel - Lesing av komplekse tekster Elevene må trene på å

– kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis

– vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og andres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig

Undervisningsmetoder som stimulerer til avansert lesning – Dialogiske– Undersøkende – Gir eleven plass – Varierte og tilpassede metoder

• Videreutvikle Kunnskapsløftets læreplaner

– Læreplaner med kompetansemål– Færre mål og tydeligere progresjon mellom trinn

• Samspill mellom læreplaner og veiledningsressurser– Foreligge samtidig– Progresjonsbeskrivelser i veiledningsmateriell

Læreplaner for fag

• Langsiktig satsing på lærernes kompetanse• Samarbeid og profesjonsutvikling i kollegiene• Forskningsbasert praksis• Vurdering som fremmer læring

Undervisnings- og vurderingspraksis

• Helhetlig implementeringsstrategi• Økt vekt på arbeidet med læreplaner og

utviklingsarbeid på skoleeier- og skolenivå• Kompetanseutvikling og kapasitetsbygging• Kunnskap som grunnlag for videreutvikling

Hvordan skape endring?

Professor Sten Ludvigsen, utvalgsleder, OsloSkolesjef Eli Gundersen, StavangerJournalist Sigve Indregard, OsloLege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq, OsloStyreleder Kjersti Kleven, UlsteinvikRektor Tormod Korpås, Sarpsborg Professor Jens Rasmussen, København, DanmarkProfessor Mari Rege, StavangerDoktorgradsstipendiat Sunniva Rose, OsloProfessor Daniel Sundberg, Växjö, SverigeProsjektleder Helge Øye, Gjøvik

Utvalgets sammensetning

blogg.regjeringen.no/fremtidensskole

The Evidence Base

Hvilkekunnskaper og

ferdighetertrenger

elevene? Hvilkekunnskaper og

ferdigheter har vi og hva trenger vi

som lærere?Hva er

elevenesutbytte av de tiltak som er

prøvd ut? Dypereprofesjonell

kunnskap og nyeferdigheter

Engasjereelevene i nyelærings-erfaringer

Læreres utvikling og syklus for kunnskapsutvikling (Timperley, 2014)

Modell for utvikling av undervisning og læring – indviduelle og kollektivedimensjoner

4. EXAMININGAND TESTING THE NEW MODEL

3. MODELING THE NEW SOLUTION

5. IMPLEMENTING THE NEW MODEL

6. REFLECTING ON THE PROCESS

7. CONSOLIDATING AND GENERALIZING THE NEW PRACTICE

2. ANALYSIS

1. QUESTIONING

Source: Engeström, Y. (1987). Learning by expanding: An activity-theoretical approach to developmental research. Helsinki: Orienta-Konsultit. (available online at: http://lchc.ucsd.edu/MCA/Paper/Engestrom/expanding/toc.htm)

NEED STATE, hva virker, virker ikke, elevene, data?

DOUBLE BIND, Hva kan gjøres gjøres, lærernes strategier

BREAKTHROUGH, ideer, forslag, observasjon, mulig sekvensering, etc

RESISTANCE, Hvis endring skal skaleres?

STABILIZATION, hvordan skape stabile vilkår for videreutvikling?

ADJUSTMENT,ENRICHMENT, Uttesting, praksisobervasjon, revidering etc

Dybde, progresjon og lærerkompetanse

Hva virker?:

• Skoleledere som– Ny praksis i klasserommet – Læringskultur – eksplorerende – Visjoner om elevenes utbytte og hvordan disse nås,

vurdering – Distribuert ledelse

Dybde, progresjon og lærerkompetanse

Innholdet i intervensjonene – Integrasjon av læringsprinsipper og praksis

(forskningsgrunnlag)

– Elevenes læring• Vurdering av elevenes kunnskap – hensikt forbedring

– Kontinuerlig forbedring• forståelse av teori – som prinsipper og verktøy

• forståelse av hvordan man undersøker elevenes læring – prosesser og resultater

Dybde, progresjon og lærerkompetanse

Aktiviteter som skaper læring – koherens mellom mål og aktiviteter

– variasjon mellom aktiviteter

– sekvensering av innhold

observasjon, prøve, prøve igjen…..over tid– utfordre eksisterende ‘teorier’ om undervisning

Dybde, progresjon og lærerkompetanse

Læringsprosesser og lærernes respons– Grunnleggende endringer krever mye tid og innsats

– Ny informasjon om elevene bidrar til nye ferdigheter

– Ny forståelse i konflikt med tidligere praksis

– Nye ferdigheter må introduseres systematisk og trenes og settes som prosedyrer og standarder

Dybde, progresjon og lærerkompetanse Hva betyr dette for dybdelæring og progresjon?

Tid – fokus og kvalitet

- mer spesialiserte lærere med mer enn XX studiepoeng - innhold

- systematisk oppfølgning – prosedyrer – for nye lærere

- mer asymmetri i skolen (kunnskap er også i standarder og verktøy)

- mer kritisk vurdering av kolleger - problematisering

- formell/uformell dokumentasjon av elevenes læring

- systematisk oppfølgning av lærernes arbeid i klasserommet

- økt bruk av kolleger og reelle eksperter

etc ….