At de allemå være ettPåskeandakten i dette nummer er

spesiell. Det er den talen prostJohannes Skullerud holdt til 10 års jubi-leet på Arken, Sira. Skullerud var enmeget avholdt prest og virket i Bakke ogGyland fra 1923 og var her nesten til sindød 6.7.1962. Den frie evangeliske for-samling på Sira sitt hus, Arken, ble bygdi 1948. I 1958 hadde de 10-årsjubileumog daværende prest i Bakke og Gyland,Johannes Skullerud, ble invitert for åholde tale den kvelden. Takk til TorbjørgHegland for lån av lydkassett og at vi fårbruke referatet av talen i menighets-bladet.

Kjære Frelser! Takk for evangeliets herlighet! Vi takker deg for du ermektig til å sette våre sjeler i brann, Herre, det er det vi trenger alle.Herre, vi takker deg for dette huset og for de vennene som arbeider her,og vi takker deg for alle dem som står i din gjerning, du har bruk for demalle. Så må du fortsatt velsigne samværet for oss i din nåde. Amen.

Nå skal jeg prøve å fatte meg i korthet. Jeg skal være broderlig ogsåpå den måten. Det ord et jeg vil få lov å minne om i kveld, det lydersånn i Jesu navn: At de alle må være ett. Gjennom hele mitt kristen-liv kan jeg si: Det har vært en av de store ting at alle Guds barn er ett,at Guds menighet her på jorden, den er en, tross de mange forskjel-lige forhold som vi lever under, på tross av de mange forskjellige opp-fatninger som det også kan være av forskjellige ting. Det står urokke-lig fast: Guds menighet på jorden er en, som Gud selv er en.

Jeg takker for innbydelsen her til kvelds, jeg satte meget stor pris pådet. Det er jo sånn at hvis en er gode naboer, så ser vi gjerne til hver-andre og vi forsøker gjerne å forstå hverandre og vi forsøker å hjelpehverandre. Da jeg kom inn her så sang de den sangen: Hvor deilig deter å møte. Det er sant: Alle Guds barn har fått erfare hvor deilig deter å møte når ene man vandrer frem en broder- og søsterskare påveien til samme hjem.

Når jeg tenker på dette huset som i dag feirer sin tiårsdag, så kom jegtil å tenke på da jeg var her og så på da de bygde, og så spurte jeg enav vennene hvem det var som var arkitekten til dette huset. Så sahan at det er Gud, det. Det er Gud som er arkitekt. Og vi ser det jo atdet ble et veldig pent og greitt hus. Jeg har vært her noen ganger ogdet har vært gildt å være samlet her. Men det er også en annen tingsom jeg kom til å tenke på, der er tiden før dette huset ble reist. Jegtenker på hvor mange ganger det var jeg møtte Lavold og fruen. Dekom spaserende på veien søndag ettermiddag, jeg tror de skulle til

48. årgangNr 1 – 2012. Påskenummer

Ta gjerne en påsketur,men husk samlingene

om Guds ord.God påske til alle!

Forts. side 2

Johannes Skullerud isine yngre dager.Maleriet henger i

sakristiet i Gyland kirke.

UUttggiivveerr:: Bakke og Gyland menighetsrådBladet deles ut til alle hjem og sendes utflyttere som vi får melding om.Adresse-endring ordner kirkekontoret.

RReedd..kkoommiittee:: Kari HunsbedtTorbjørn DunsædAgnar KlunglandAnna ErsdalOddvar Lavold

BBaannkkggiirroo:: 30303039178AAddrreessssee:: Flekkefjord kirkekontor

Postboks 20, 4401 Flekkefjord

KKiirrkkeevveerrggee::Stein Rafoss: tlf 48117999

FFLLEEKKKKEEFFJJOORRDD KKIIRRKKEEKKOONNTTOORR::BBeessøøkkssaaddrreessssee:: Paviljongen på Trellebakken.Anna Wahlsgt 5, 4400 Flekkefjord.Tlf 38 32 88 20

ÅÅppeenntt:: Tirsdag – fredag kl 10 – 14.

KKiirrkkeennss aannssaattttee ii BBaakkkkee oogg GGyyllaannddSokneprest Julia Ann Engstrand, Tlf.: 97 11 09 65Diakon Oddrun Forland Rudrud,Privat 38 32 39 36

BBaakkkkeeKlokker: VikarerKirketjener: Gunhild og Lars Hjelleset Tlf. 38 37 51 63Organist: Sverre Eftestøl Tlf. 38 35 08 35Formann i menighetsrådet:Gerd Hamre Tlf. 95 86 18 54

GGyyllaannddKlokker: VikarerKirketjener: Dag Audun Tesaker Tollaksen Tlf: 38 37 64 64Organist: Sverre Eftestøl Tlf. 38 35 08 35Formann i menighetsrådet:Jan Gustav Åtland Tlf 38 37 67 69

Sira eller et annet sted. De skulle ha møte med hverandre, defrie venner, og jeg synes det var så gildt. Det er liksom et vakkert minne for meg, jeg ser dem for meg ennå, de går derog de gikk til Herrens hus. Om det ikke var en kirke, et bede-hus eller et forsamlingslokale, det var til en stue, men det varHerrens hus. Og jeg husker en gang, det var oppe i Oselia, jeggikk for å lytte til og for å være med på vennenes møte.Spesielt dette møtet står så levende for meg. Og hva var detsom ble fremholdt der? Jo, det var Jesus, det var somBreimoen sa her: Det var Jesus som skulle ha æren for husetog alt sammen. Og det er riktig, det. Det er først da det blirglede og lykke, også over et hus og over en virksomhet, nårGud får æren. Og slik kunne jeg nevne mange eksempler påmitt møte med de frie venner her i Bakke.

Det er noe jeg gjerne vil få understreke og det er dette: JesusKristus, da han stod der like foran sin lidelse og død, da hanstod der, lidelsen og smertenes mann, så bad han at de allemå være ett. Han så ikke bare sine venner fra den tid, menhan så gjennom alle tider og han så Arken og Kirken og Bede -huset, han så alt sammen og så bad han der i sin smerte ogsin nød: At de alle må være ett. Og det var ikke en bønn somble hørt bare en gang, ja den ble prinsipielt hørt den ene gangfor alle tider, for da Guds menighet fremstod i verden vedGuds skapende makt, så var det en bønnhørelse også fordette. De ble alle døpt, uansett nasjoner, uansett folkeslag oguansett det ene og det andre, men de ble alle ett fordi Gudselv la dem som lot seg frelse, til menigheten. Det skjer etunder hver eneste gang, det var ikke en forening som ble stiftet, det var ikke en organisasjon, men det var en levendeorganisme, en guddommelig organisme. Og slik er det, slikerfarer vi også i dag. Vi forstår jo det, kjære venner, det haringenting å si hvordan, enten man er en fri venn eller indre-misjonsmann eller -kvinne, eller om det er det ene eller detannet; for det kjenner et hvert barn som er våkent oglevende, at alle frelste sjeler er mine brødre og søstre og jegelsker dem gjennom alt det som på så mange måter kan skille. Og så vil jeg si det når jeg tenker på disse frie venner:Jeg tenker på Breimoen, jeg tenker på de forskjellige, såsynes jeg det er gildt å snakke med dem, det er fint å møtedem på veien og fru Breimoen, hun vinket til meg så mangeganger og jeg synes det er så gildt. Jeg synes jeg kjenner noeav dette forunderlige vesen som går igjen, alt det som menneskelig heter og går like til hjerterøttene: For denneJesu bønn er hørt, at de alle må være ett. Det er ikke bare detat de ble ett en gang, men de må være ett gjennom alle slek-ter og alle generasjoner, gjennom alle land og alle bygder:Herrens folk er ett! Ja, sier du kanskje, men det er ikke såliketil å forstå alltid. Nei, det er sant, det. Og da kan vi stun-dom merke at folk har en viss treghet når det gjelder å væresammen med venner fra andre kirkesamfunn. Man merkerdet er noe foreldet og noe som er så fremmed i vår tid, atman skulle ikke kunne gå der fordi de tror jo ikke som vi trori ett og alt. Nei, kjære venner, det har da ingenting å si, barevi er brødre og søstre i Herren. Og hvordan skal dette gå til?Ja, det er et guddommelig under som vi nevnte, og det er et

kjærlighetens under, for er du glad i et menneske, min venn,så respekterer du det mennesket. Er det noen vi elsker, sårespekterer vi dem. Og så sier vi til dem: Kjære, jeg respekte-rer deg, du er min bror, du er min søster.

Det hender i livet at en prest, for eksempel, får besøk av endag av en mann eller kvinne som sier: Jeg kan ikke lenger ståi Statskirken, jeg må gå over i et annet kirkesamfunn, du fårvære vennlig å skrive meg ut. Og enhver kan jo forstå at detkan være litt sårt på en måte, men på en annen måte så sierpresten: Kjære bror, kjære søster, jeg respekterer deg. Jegrespekterer ditt standpunkt og skal gjøre som du sier. Jegskal fortelle et lite tilfelle her fra Bakke. Det var en av minekonfirmanter, ja det var kanskje et par år eller mer siden hanvar konfirmert, han kom og sa at han gjerne ville utmeldes avStatskirken. Ja, jeg kjente vel kanskje noe av dette somkunne føles sårt, på en måte, og visste nu skulle jeg ikkelenger få være hans prest og sånn. Men jeg tror jeg kan si,kjære venner: jeg var veldig glad. Jeg følte og kjente i mitthjerte en underlig glede. Ikke over det at han ikke ville hameg til prest lenger, men jeg tror jeg kan si, kjære venner, jegvar glad over at han var frelst. Han var tatt ut ifra synden ogverden, han var tatt ut fra de onde makter som ville ødeleg-ge hans liv både for tid og for evighet, og han var tatt inn iJesu samfunn. Og jeg måtte jo glede meg, jeg måtte jo frydemeg. Det er glede i himmelen over en synder som vender om.Og når vi ser de makter som ødelegger menneskeliv og vi serungdom som går til grunne, hvor må vi være glade når dekommer og forteller at de er frelst, selv om de melder seg utav Statskirken. Slik er det forholdet mellom Guds folk og jegtror aldri jeg før noen gang har vært den unge mannen sånær i ånden og hjertesamfunn, og det var ikke tale om at visom venner skulle skilles, men han hadde valgt å gå dennevei og vi var de beste venner allikevel, for det er ingen tingsom kan skille Guds barn fra hverandre, uten synd, for vi eralle Guds barn, er ett, at de alle må være ett. Det er også ensannhet som vi bør legge oss alvorlig på sinne. Som vennenesang for oss og som vi også sang i Haughom i dag: Kom, laoss kjærlig vandre og legge hånd i hånd og holde av hveran-dre i dette trengsels land. Som barn vi være må, på veienikke stride, Guds engler ved vår side som våre brødre gå. Deter underlig å tenke på denne verden vi lever i , hvordan nasjo-nene i dag står rustet og ferdig til å slå hverandre i hjel, til årydde hverandre ut, til å drepe barn og foreldre og til å leggemenneskeliv og menneskelykke øde. Og det er ikke bare atde står der slik, men de fortsetter for å gjøre det enda verre.Men i denne verden lever det en skare mennesker somønsker å legge hånd i hånd, som ønsker å holde av hveran-dre og være glad i hverandre. Og da er det jo så underlig ogsåå oppleve dette samfunn fra tid til tid, å få kjenne broder -skapet, det hellige broderskap og da vil vi også søke å hjelpehverandre og på beste måte være hverandre til gavn, værehverandre til velsignelse. Og så er det forunderlig med alledisse Guds barn. De er ikke bare glade i hverandre, men deer også så inderlig glade også i toldere og syndere, slik somJesus var tolderes og synderes venn. Om et menneske faller

aldri så dypt i synd og natt, så behøver han ikke å skjemmesfor å gå til et Guds barn , for han vet at han eller hun, de for-står meg og de elsker meg og de vil ta seg av meg og de vilbe for meg og de vil bringe meg til den Herre Jesus Kristus.

Av og til så tenker vi på at vi snart skal ut av denne verden, ialle fall vi som er eldre, tenker ikke så sjelden på det. Det eren liten stund, kjære venner, så er vi ikke mer her i denne ver-den. Hvorfor skulle vi ikke da være glade i hverandre, hvorforskulle vi ikke elske hverandre av hjertet, i ord og i gjerning? Også er det det store og vidunderlige, at alle Guds barn de eieroppstandelsens liv og de eier håpet om evig salighet der hjemme hos Herren. Og vi har vel stundom tenkt på det hvorunderlig det vil bli når alle Guds venner samles fra øst og vestog syd og nord. Her kunne man kanskje se litt skjevt til hver-andre, også kristne mennesker, det har jeg også fått erfart idenne uken som er gått, men der, tenk på den himmelskestrand der møtes Guds venner, av alle nasjoner, av alle kirke-samfunn, og de omfavner hverandre i kjærlighet og glede ogde priser Frelseren sammen med han som bar vår synd.

Men vi må ikke bare tenke på det som komme skal, vi måogså tenke på i dag og være gode mot hverandre. Og jeg harmøtt så mye av den kjærlighet den stund jeg har levet i verden at det er aldeles overveldende. Jeg har møtt den i allede kirkesamfunn jeg har møtt, og jeg har kjent broderskapet,jeg har kjent den kjærlighet og godhet som har strømmetmeg i møte og jeg vet at det er en skapning som ikke er avdenne verden, det er det guddommelige. Gud har åpenbartseg i sin sønn, han har åpenbart seg i den tre-enige Gud. Gudhar åpenbart seg i verden og han har åpenbart seg i sine venner.

Kjære Frelser, vi takker deg for din nåde. Vi takker deg for duhar gitt oss dette så vidunderlige som fremkaller halleluja ivår sjel. Herre, må du hjelpe oss alle til en dag å stå fri ogfrelst der hjemme hos deg og ingen av våre savne. Amen.

K.H.

Strandgaten 16, 4400 Flekkefjord 38 32 69 00

SIRA

FFrriisskk gguuddssttjjeenneessttee--kkoonnsseerrttBlandakoret Shimmer fra Kvinesdal satte et festlig preg pågudstjenesten i Gyland kirke i begynnelsen av mars. De kominn i prosesjon og satte sitt preg på gudstjenesten med frisksang så det kjentes i kirkebenkene. Kirken var omtrent full-satt nede. Koret teller 30 og har ungdom med og folk i sinebeste år og de godt over 60. Noe for enhver smak. Fengendegospel skrev Jan Gustav Åtland på menighetssiden iGylandsportalen (www.gylandsportalen.no). Og han har rett.Koret og Espen Gya som gjorde prestetjeneste denne kveldenbar fram evangeliet. Kormedlemmer sa: Vi kommer igjen!

Shimmer sang så det gjallet.

FFeemmåårrsskklluubbbbeenn ii BBaakkkkeeDette skoleåret har det vært liv og røre i 1.klasserommet påSira skole mandag ettermiddag! Da har nemlig 5-årsklubbensine samlinger. I år har det vært 7 flotte unger med, og de harvært kjempeflinke til å komme! Vi synger, hører bibelfortel-ling og lager en ting, og av og til får vi tid til litt lek. Vi har ogsåvært med på to gudstjenester, og bildet/ene er hentet fraBarnas misjonsdag 12. februar. Hilde og Ingunn.

Fotos: Sverre Jakobsen

Få var de, men de var bortimot innbitte, de som dro til fjellspå påsketur i 1930-årene og i tiden etter krigen. Det var

sjelden bygdefolk som dro. Nei, de sendte bare barnaavgårde med opptenningsved, tomme fiskebollebokser ogegg. Jeg var en av dem som kokte egg på Påskefjellet, knausenover det som var Planteskogen der tyskerne hadde ammu-nisjonslager under krigen. Det ble ødelagt av den nye veien tilErsdal og Modal i 60-årene, og nå ligger vannverkets maga-sin der. Hva knausen het før den ble til Påskefjellet, vet jegikke, og det er få som i dag kjenner navnet Påskefjellet.Det var byfolk som dro på virkelig påsketur med over -

nattinger. Sirdal var et utsøkt mål også den gang, for de ivrig-ste stavangerfolk dro dit hvis de ikke gjorde det enklere,nemlig tok en av båtene inn Ryfylke. Det lyder så bra når detfortelles at det var aldri kø og alltid snø.

Mye var som i dag. Antrekket var viktig, men det var ikkeså jålet som i dag. Det var nemlig standardisert. Den ganggikk alle i knickers, uttales nikkers. Buksetypen finnesfremdeles, men er nå tettsittende og likner knapt på deknickersene jeg vokste opp i. Nei, den tids knickers var videslik at de slang rundt knærne. Fasongen var lagelig i mot-standsarbeidet. Som guttunge under krigen hadde jeg mat ogoppskårne tobbakksplanter i foldene når vi lurte oss til å girussiske krigsfanger mat.Men knickers var bare mannfolkplagg, vil noen innvende.

Nei da! Jentene og også konene lånte mannfolkenes bukserstraks de fant ut faren ved å gå på ski i skjørt. Skjørtene dengang var lange og vide. Når farten ned bakken ble stor nok,føyk skjørtet opp og flagret over skuldrene. I verste fall la detseg over ansiktet, og da endte det med fall og snøføyke ogvrikket ankel.Til knickers hørte vindjakke av seilduk, tung og noenlunde

vanntett. De fleste brukte skyggelue, for den gang var det sol-skinn. Ellers var det nisselue. Det burde gått et lys opp fornoen da det ble vanlig å snu skyggen bakover i utforbakker.De burde funnet opp den tettsittende skidrakt. Men selvHjallis var seierrik i luftmotstanden.Skiklærne tok man på hjemme og ble oftest værende i de

fleste av dem til man var hjemme igjen. Det var kaldt.Isolering var i bruk, nemlig å spa snø oppetter hytte- og løe-vegger, men nok ved til å holde døgnvarme var sjelden.

Noen ganske få hadde egen bil, og slekt og venner ble over-talt til å være med på turen. De var nødvendige til å skyve ogspa. Ofte slo en gruppe seg sammen om å leie en lastebil.Benker ble satt på lasteplanet. Sjelden førte det til uhell.Hastigheten var gjerne under 30 km/t. Erling Søyland i Lundkjørte en lastebil han var kry av fordi den hadde tipp. Han varpopulær blant turfolk etter han snekret en hytte som ble heistopp på lasteplanet. Der satt de lunt. På en tur, ikke en pås-ketur, kjørte han opp en steil bakke da han kom i skade for åkomme borti spaken som startet overføringen til tippen.Lasteplanet hevet seg uten at han merket det, og hytta skledlangsomt bak og ned og ble stående på veien mens Erlingkjørte videre. Ingen ble skadet. Passasjerene lurte bare påhvordan han kom opp en så bratt bakke og hvorfor det så blehelt stille.Gamle dagers ferdafolk spiste spekemat og flatbrød.

Påsketuristene spiste hermetikk varmet på primus når dehadde råd. Billigere var det å få konene til å legge middags-mat på Norges-glass og hermetisere ved koking. Åpne ilåt bleogså brukt til retter med så mye fett at det la seg som lokk.Fett var det mest ettertraktede næringsmiddel. Alle var tynneden gang.Primus var standard utstyr. Den ble brukt også inne i

hyttene for å spare ved. Noen hadde med primus bare for åvarme skismørningen. Akkurat som i dag var smøring enkunst, og ingen kunstverk er like. Under og etter krigen bruk-te vi en «smørning for allslags føre». Jeg har savnet den inyere tid. Med den kladdet aldri skiene. Den hadde en litenulempe. Skiene skled like godt bakover som forover. Beststilt var de som hadde en østlending som venn, en av demsom kom under anlegget av Sørlandsbanen. Østlendingerhadde lært å smøre mens de lå i vogga. En påske hadde vi enslik med oss. Han forklarte tålmodig og stolt hvordan skiskulle smøres så de ikke ble bakglatte. Han smurte alle våreski, mange lag smørning lagt på som et rituale. Det er enestegang noen av oss har gått på ski fra Stangborli brygge tiltopps i heia. Vi berømmet østlendingen helt til topps. Da stovi der. Skiene var ikke foroverglatte. Smørningen blemøysommelig skåret og skrapt av med brødkniven. Brødetble på turen skåret med lommekniv. Brødkniven ble rensetmed blåselampa til rutebåten Rapp.

PPååsskkeettuurr ii kknniicckkeerrss –– hheellsstt ffoorr bbaarrnn oogg bbyyffoollkk

I riktig stil ogantrekk,skyggelue, vind-jakke, knickers,ullsokker ogbeksømstøvlersydd i sko -fabrikken iHovsherad.Reinert Lavoldfra Osen på påsketur mel-lom Modal ogSporklandomkring 1950.Skiene haddehan selv laget,av kompakt eik.

Den gang det nestenalltid var snø ogislagte vann ipåsken. OddvarLavold fra Osen påvei over Sirdalsvatnetmellom Stangborlibrygge og Mjåsunden gang i begyn-nelsen av 1950-årene.

KKvviinnnneeffoorreenniinngg ttaakkkkeerr aavv eetttteerr 113300 åårrTesaker og Klungland Kvinneforening arrangerer sin årligebasar palmelørdag. Men nå sier de ivrige medlemmene ikvinneforeningen at det blir siste utlodning!Foreningen ble startet i 1883 og hvis det har vært utlod-

ning hvert år, er det den 130. utlodningen nå til palmelørdag.Møtebøkene forteller mye, men ikke alt. Men utlodningen

på Tesaker bedehus er viden kjent. Mest for sine flotte gevin-ster: at det kan gå ut flotte håndarbeidsduker på vanlige loddutenom bøkene! Og bedehuset pleier være fullt. På hundreårsfesten i 1983 kom fram forskjellige sider av

virksomheten. Malena Eigås var første lederen og siden harforskjellige kvinner i grenda tatt på seg lederarbeidet. Desiste årene har det vært Kari Tesaker. I perioden 1901–1909 var det nært samarbeid med

Øysæd. Gine Klungland bar rokken på ryggen over heia tilØysæd, og søstera Engel bar symaskinen på ryggen.Foreningsmøtet startet tidlig om morgenen og kvinnene komheim igjen til stulletid, det vil si tiden da dyrene skulle få stellom kvelden. Karding, spinning og strikking var vanlig arbeid iforeningen. Senere tegnet de på duker av hvetemelsekker ogbroderte. Hekling kom senere. Å lage pynteduker ble sett påsom litt forfengelig. Det skulle helst være nyttige ting!Basarene begynte også om morgenen. Maten stod på lang-

bord og folk spiste det de ville. Prisene stod på lapper.Sigbjørn Tesaker solgte appelsiner for 10 øre og 3 bryst -sukker for 5 øre. Hele året samlet han konvolutter og papir-poser til å ha sukkerstykkene i. Om kvelden spiste de risgrøttil 10 øre tallerkenen. Foreningen har gitt penger fra utlodningen til flere misjo-

ner, de sisteårene til Indremisjonen, Misjonssambandet ogMisjonsselskapet. I 1883 sendte foreningen 15 kroner tilNMS! De siste årene har det noen ganger vært mellom 40 og50 000 kroner i overskudd på utlodningen.Men nå sier de litt eldre damene at det er siste basar! De

tror de kommer til å møtes innimellom, kanskje drive på medlitt håndarbeid, men ikke skikkelig forening. Det har vært såsom så med rekruttering til foreningen senere år. De ungestil-ler opp til basaren, men deltar ikke så trofast som pensjonist-medlemmene.Antall misjonsforeninger har gått betydelig ned i senere år.

Glansperioden har vært fra 1880 årene til utpå 1970–80 tallet.

Det var vanskelig å gå på ski den gang fordi skiene varlaget av heltre. De var mer meier enn ski slik at det krevdestore krefter for å svinge. En fordel var det å gå i dyp snø, fordet bremset. Min far laget ski av fin eik. De måtte om som-meren stå i et stativ som holdt formen på tuppene. Det varvanlig å se folk gå på ski som så vidt hadde bøy på tuppen såproblemet hadde alle.Bindingene var gode. De beste het Huitfeldt og hadde rem

rundt helen og over tærne. Hvis man havarerte, holdt bindin-gene seg på støvlene mens ski og bein brakk. Bindingene varav lær og måtte smøres for ikke å bli harde som stål.Støvlene skulle ikke pusses, men smøres med en blanding avfett og tjære, gåsefett eller annet. Min far hadde rever ogkokte støvlefett av fettet fra innsiden av reveskinnene. Detstinket.Også den gang hadde folk på Nord-Jæren den pussige

skikk å plent skulle treffe naboer på turene. Jeg fikk fortalt atogså flekkefjæringer var med. I stedet for å ta rutebåten tilTonstad, slo de seg sammen og leide bilskyss om Hellelandder de slo seg sammen med slekt og venner. Noen få var ein-støinger. Det var de som brukte motorsykkel påmontertstøtteski på sidene og diger skinnfrakk utenpå vindjakke ogknickers.Jeg følte ikke at det er så lenge siden jeg levde livet i knick-

ers før jeg fikk forærende moderne ski. Jeg dro opp i snøenog oppdaget jeg vasset nesten like dypt som uten ski. En ung-dom kunne opplyse at slike ski kan man ikke bruke i snø,men bare i opptråkkede løyper. Siden har jeg brukt ski lagetav Medby på Moi i de dager da man gikk i allslags føre.

OOddddvvaarr LLaavvoolldd

Der korset stårDer korset står der står en himmelstige

hvor Gud steg ned til jorden trinn for trinn.

Der korset står er porten til Guds rike,

for ingen klatrer selv i himmelen inn.

Der korset står er jorden full av søsken –

og ingen er alene og forlatt.

Der korset står er kilden i en ørken –

er mat til sultne, lys når det er natt.

Der korset står er jorden full av krefter

som bygger nytt, som planter og som sår.

Det er Guds skapervilje med den kloden

som vi har overtatt – og kalles vår.

Der korset står er jorden full av himmel

som Gud har båret inn i tid og rom.

Han kjenner alle navn i verdens vrimmel.

Selv het han Jesus Kristus da Han kom

(Kristine Solli Schøien)

FFoorraann ffrraa vveennssttrree::Dawid Szefler, Mathias Løyning Galta,Amalie Kristne Johnsen,Rene Warhaug Tesaker,Stian Nilsen, MykolasDanilevicius.BBaakk ffrraa vveennssttrree.. Kristine Hunsbedt Ersdal,Maria Djuphagen,Jaochim Bøckman,Aleksander Klungland,Ramona Emilie Jendal,Ole Thomas ModalsliSleveland.

BARNESIDERLaget av 5. klasse Sira skole

Jesus ble korsfestet,men han stod opp igjen.Jesus vant over døden,og er alles venn. (Kristine)

***GUD er med deg hvor enn du går.Han er skaper av himmel og jord.

***-Frykt ikke! Jeg vet dere søker Jesus, den korsfestede.Han er ikke her, han har oppstått, slik som han sa. Matt 28.5. (Kristine)

***For så høyt elsket Gud verden at hangav sin Sønn, den enbårne, for at hverden som tror på ham, ikke skal gå for-tapt men ha evig liv. Joh.3.16.(Aleksander)

***Livet går i koselighet.Vi leter etter egg oggodter i påskeharen (Maria Renee)

PPååsskkeenn ii ddiikktt oogg oorrdd

GGÅÅTTEERR::1. Hva blir alle mennesker hver eneste dag? 2. Hvordan bli en tornado til?3. Hva går rundt og rundt, men aldri blir ferdig? 4. Når går klokken for en svenske?5. Hvorfor har elgen horn?6. Hvor mange disipler hadde Jesus?7. Hva heter de fire evangeliene?

PÅSKEKRYSSORD

VVIITTSSEERR::*Og så var det mannen som var så lei av fisk at han haddepølser i akvariet.*Per sier til sin far: Jeg er imot vold så jeg vil ikke slå plenen! *Sykesøster til Albert: Gratulerer, det ble en gutt! Albert:Ikke si det til min kone, jeg vil overraske henne.*Det var en gang…. Så ble det en korridor.*Så var det høna som ble syk og la speilegg. (Ramona).*16 år gamle Ulla kom hjem og sa: jeg har en god og endårlig nyhet. Den gode er at skolen har brent ned. Den dårlige er at jeg berget alle karakterbøkene. (Stian)

Svar: 1. Eldre. 2. Man glemmer å si til en svenske hvor fortog hvor mange ganger man skal kjøre i en rundkjøring. 3. Ensvenske som har glemt vegen hjem. 4. Når svensken glemtetiden. 5. Det ville sett rart ut med boller. 6. Tolv. 7. Matteus,Markus, Lukas, Johannes

KKRRYYSSSSOORRDD 1: (Ole Thomas)1: Et annet ord for far. 2: Lang fisk. 3: Spises med skje. 4: Noe som vokser om våren. 5: Kommer ut av høna. 6:Et stort dyr. 7: Farge. 8: Dyr. II fføørrssttee rraadd llooddddrreetttt ffåårr dduu eett ppååsskkeeoorrdd..

@T$/&,.$/&%.+&,.7&4"/U&1$#&$/&.60%&'0+9&,D&;$#&'.+&.**$&,+D&:+$7$7I&&@-H*$,<,%$/&%.+&P+3$/%U&A/"%2+$/$/5&9$%&

3+$&$7&#2%%I&P+3$/%U&V**$&,.&9$%&%.+&6.7&*07$5&;$#&'.+&0'$//",*$&8$77$)&

@C$%&'"/&$7&#"7#W)&-D&3+$&9$%&$7&*0//.90/)&

@-D&'"/&9$%&8<7"&,06&3+$&,H*&0#&+"&,:$.+$##)&&=R"607"?)&

@NO&D/&#"6+$&B++"&*06&8;$6&0#&,"U&;$#&8"/&$7&#09&0#&$7&9D/+.#&7H8$%)&C$7&#09$&$/&"%&,*0+$7&8"/&3/$7%&7$9)&C$7&9D/+.#$&$/&"%&;$#&3$/#$%&"++$&*"/"*%$/3<*$7$)&&=-%."7?&

)893567)

N) E'"&3+./&"++$&6$77$,*$/&8'$/&$7$,%$&9"#X&&K) E'0/9"7&3+.&$7&%0/7"90&%.+X&

M) E'"&#D/&/279%&0#&/279%5&6$7&"+9/.&3+./&4$/9.#X&&Y) ZD/&#D/&*+0**$7&40/&$7&,'$7,*$X&() E'0/40/&8"/&$+#$7&80/7X&

O) E'0/&6"7#$&9.,.:+$/&8"99$&1$,2,X&[) E'"&8$%$/&9$&4./$&$'"7#$+.$7$X&

&

-'"/U&&N)&\+9/$)&K)&J"7&#+$66$/&D&,.&%.+&$7&,'$7,*$&8'0/&40/%&0#&8'0/&6"7#$&#"7#$/&6"7&,*"+&*;</$&.&$7&/279*;</.7#)&M)&\7&,'$7,*$&,06&8"/&#+$6%&'$#$7&8;$6)&Y)&ZD/&,'$7,*$7&#+$6%$&%.9$7)&()&C$%&'.++$&,$%%&

/"/%&2%&6$9&30++$/)&O)&]0+')&[)&J"%%$2,5&J"/*2,5&!2*",5&108"77$,&

:6;44<6=)NU&&=S+$&]806",?&

NU&\%&"77$%&0/9&40/&4"/)&KU&!"7#&4.,*)&&

MU&-:.,$,&6$9&,*;$)&YU&Z0$&,06&'0*,$/&06&'D/$7)&&

(U&>066$/&2%&"'&8<7")&OU\%&,%0/%&9H/)&&

[U&G"/#$)&LU&CH/)&V&4</,%$&/"9&+099/$%%&4D/&92&$%&:D,*$0/9)&

N& & & & & &K& & &M& & & & & &Y& & & & &(& & & &O& & & &[& & & & & &L& & & & &&

:6;44<6=)>7&=R$7$$&

NU&E'.,&9/077.7#"&4<9$/&$.&;$7%$5&8'"&3+./&9$%X&

KU&^/2*$,&%.+&D&/0&6$9)&M)&-*.77$/&:D&8.66$+$7)&

Y)&E'"&+<,$/&92&7DX&(U&-%0/%&9H/&6$9&,7"3$+)&

V&4</,%$&/"9&+099/$%%&4D/&92&$7&8<H%.9)&

N& & & & & & & & & &K& & & & &M& & & &Y& & & & & & & & &(& & & & & & & &&:6;44<6=)?&U&=C"_.9?&

N) E0'$9,%"9&.&+"79&.&P,."X&&K) E'0/&3+$&1$,2,&4<9%X&M) E'$6&*+"%/$%&0::&.&$%&%/$X&Y) -*/$'&6"7#$&3/$'&.&^.3$+$7)&() \%&"77$%&7"'7&:D&T$%$/)&

N& & & & & & & & & &K& & & & & & & & &M& & & & & & & &Y& & & & & & &(& & & & & &=R$%%&,'"/U&1$/2,"+$65^$%+$8$65&-"**$2,5&T"2+2,5&-.607)&&&&

&

&

&

&

&

KKRRYYSSSSOORRDD 1: (Ole Thomas)1: Et annet ord for far. 2: Lang fisk. 3: Spises med skje. 4: Noe som vokser om våren. 5: Kommer ut av høna. 6:Et stort dyr. 7: Farge. 8: Dyr. II fføørrssttee rraadd llooddddrreetttt ffåårr dduu eett ppååsskkeeoorrdd..

Y)&E'"&+<,$/&92&7DX&(U&-%0/%&9H/&6$9&,7"3$+)&

V&4</,%$&/"9&+099/$%%&4D/&92&$7&8<H%.9)&

N& & & & & & & & & &K& & & & &M& & & &Y& & & & & & & & &(& & & & & & & &&:6;44<6=)?&U&=C"_.9?&

N) E0'$9,%"9&.&+"79&.&P,."X&&K) E'0/&3+$&1$,2,&4<9%X&M) E'$6&*+"%/$%&0::&.&$%&%/$X&Y) -*/$'&6"7#$&3/$'&.&^.3$+$7)&() \%&"77$%&7"'7&:D&T$%$/)&

N& & & & & & & & & &K& & & & & & & & &M& & & & & & & &Y& & & & & & &(& & & & & &=R$%%&,'"/U&1$/2,"+$65^$%+$8$65&-"**$2,5&T"2+2,5&-.607)&&&&

&

&

&

&

&

KKRRYYSSSSOORRDD 33 : (Dawid)1. Hovedstad i land i Asia? 2. Hvor ble Jesus født?3. Hvem klatret opp i et tre?4. Skrev mange brev i Bibelen.5. Et annet navn på Peter. ((RReetttt ssvvaarr::

JJeerruussaalleemm,,BBeettlleehheemm,,SSaakkkkeeuuss,,PPaauulluuss,, SSiimmoonn..

Jeg har fått en tre måneders permisjon for å undervise vedBibelskolen på Meng i Kamerun. Stedet er kjent for vår

familie. Min far underviste her i tre år fram til 1967. Jegunderviser evangelistene i evangelisering og katekistene isjelesorg. Jeg opplever det veldig meningsfylt å få være her.Jeg har tidligere undervist ved presteskolen i Meiganga.For tiden er også min eldste sønn her: Egil.Sist helg var det ungdomsweekend her på Meng. Jeg legger

ved noen tankerrundt det:

UUnnggddoommmmeennss wweeeekkeenndd ppåå MMeennggSist helg var det ungdommens weekend her på Meng iKamerun. Den kommer i kjølvannet av ungdommens dag,som er offisiell festdag i landet. Sist lørdag tok katekistenungdommene med ned til Meng-elva. Der hadde de en sam-ling, hvor katekisten tok opp et par tema som ungdommenevalgte. Så samtalte de over de to temaene, og deretter vardet bading. Om kvelden holdt ungdommene konsert i kirka.Her er det ungdommens søndag en gang i året. Da er det

kun ungdommer som har ansvaret for planlegging av gudstje-nesten og gjennomføring av gudstjenesten og kirkekaffen.Sist søndag hadde lederen i ungdomskoret liturgien og søn-dagsskolelæreren hadde prekenen. De fulgte liturgien forungdomsgudstjeneste, og teksten var fra Mark. 1, 9-15.Predikanten tok utgangspunkt i det Jesus forkynte: v. 15:”Tiden er kommet. Guds rike er nær. Vend om og tro på evan-

geliet. ” Begge disse unge var flinke og engasjerte. Til vanligpleier både ungdomskoret og Kvinner for Kristus-koret åsynge på gudstjenestene. Men denne gangen tok ungdom-mene seg av all korsangen. Og de innvilget seg mange sang-er. Jeg fikk komme fram på slutten av gudstjenesten for ålyse velsignelsen. Etter gudstjenesten inviterte de menighe-ten til kirkekaffe på Bibelskolen. Mange kom bærende påmat: ris og kjøtt og fisk, men kake var det også å få. Herbaker de kake ved først å lage seg stekeovn.Man heller sand i bunnen av en stor gryte. Så setter man

gryten på åpen ild med vedfyring, så har man stekeovnen klar.Da min sønn Egil og jeg kom ut til Kamerun i slutten av

desember, gikk vi på midnattsgudstjeneste ved sykehuska-pellet i Ngaoundere. Der var det mange ungdommer og myeglad sang. Det har også vært mange ungdommer å se pågudstjenestene ellers i Ngaoundere. Ungdomskoret Gospel

Singers har mange ungdommer, og de har mange sang-opp-drag i løpet av året. Dermed er det også mye ungdommer pågudstjenestene her i landet. Det er festlig å være med pågudstjenestene her. Det er alltid flere kor med og de beve-

ger seg mens de synger og er med i rytmen. Gudstjenestenblir livets fest.Det er mye ungdommer i Kamerun og de kommer på guds-

tjenestene. De engasjerer seg. Vi ønsker også å se mangeungdommer på våre gudstjenester. Velkommen til sønda-gens gudstjeneste.

Beste hilsner fra John Olav Dankel.

Hilsen fra Dankel i Kamerun:

UUnnddeerrvviissnniinnggssooppppddrraagg ii KKaammeerruunn

Bilder fra ungdommens søndag Foto: John Olav Dankel

GGAAVVEELLIISSTTEE MMEENNIIGGHHEETTSSBBLLAADDRagnhild Thorsen 100, uten navn 200, Bjarne Lende 100,Aud Karin Nedland Førre 200, Hedvig Modalsli 200, EinarErsdal 100, Egil Østefjells 100, Trygve Nuland 100

MMeenniigghheettssbbllaaddeettss øøkkoonnoommii er snudd fra et underskudd pånesten 8000 kroner i 2005 til et overskudd i 2011 på 7000kroner. Det takket være dere som trofast sender penger påvedlagte giro. Håper dere benytter den i år også. Vi har dess-uten litt inntekter på reklame og at vi i fjor gav ut 3 nummeri stedet for 4, reduserer utgiftene. Det lille overskudd har førttil at vi kan bruke fargebilder og være litt up to date….Vi sen-der bladet i posten til de abonnenter vi har utenfor Bakke ogGyland, men innen de to bygdene distribueres bladet på dug-nad.

MMEENNIIGGHHEETTSSTTUURR TTIILL SSVVEERRIIGGEE 44..--77.. JJUUNNIIHHaarr dduu llyysstt åå rreeiissee ppåå bbuussssttuurr ii hhyyggggeelliigg llaagg mmeeddaannddrree?? 44..--77.. jjuunnii ppllaannlleeggggeerr vvii nnyy mmeenniigghheettssttuurrmmeedd ffoollkk ffrraa BBaakkkkee,, GGyyllaanndd oogg FFlleekkkkeeffjjoorrdd..

VVii rreeiisseerr ttiill SSvveerriiggee oogg oovveerrnnaatttteerr ii JJøønnkkjjøøppiinngg oogg GGøøtteebboorrgg,, bbeessøøkkeerr LLiinnaa SSaannddeellllss hhjjeemmsstteedd

FFrrøøyyddeerryydd oogg ttaarr eenn ttuurr ppåå GGøøttaakkaannaalleenn..

TTuurrbbrroossjjyyrree kkaann dduu ffåå ii kkiirrkkeenn eelllleerr hhooss MMaarriitt KKoonnggeevvoolldd,, HHeellggaa OOsseenn eelllleerr vveedd åå kkoonnttaakkttee

kkiirrkkeekkoonnttoorreett ii FFlleekkkkeeffjjoorrdd..

Hvert år i uken før påske, mobiliserer Kirken Nødhjelp endør til dør aksjon i fasten. Den såkalte fasteaksjonen.

Dette er en innsamlingsaksjon som skjer over hele landet.I kirken får vi også de kjente fastebøssene som vi kan fylle

med så mange penger som det er plass til.Det er trygt å gi penger til Kirkens Nødhjelp. Det er en

organisasjon som sammen med enkelt mennesker og andreorganisasjoner, slåss for å fjerne årsakene til fattigdom og ginødhjelp når katastrofene rammer.Mennesker med ulik religiøs tilhørighet har samme rett til

rettferdighet og hjelp i vanskelige livssituasjoner.Kirkens Nødhjelp er en felleskirkelig organisasjon der 87,1 %

av de innsamlede midlene går direkte til å hjelpearbeid. Deresterende 12,9% går til administrasjon, kampanjer ogmateriell.Vi kan derfor trygt anbefale årets innsamlingsaksjon.Når vi ser på dagens nyhetsbilde må vi dessverre kon-

statere at vi ikke kan legge ned Kirkens Nødhjelp.Et av landene KN driver nødhjelpsarbeid i er Guatemala.

Der er underernæring et stort problem.I Guatemala er 60% av landets innbyggere urbefolkning, av

mayaavstamning. I 1996 ble en rekke fredsavtaler underteg-net etter en over 30 år lang og blodig væpnet konflikt hvorurbefolkningen led en hard skjebne. Gjennom CIEDEG, ensammenslutning av protestantiske kirker i Guatemala, jobberKirkens Nødhjelp blant annet med støtte til sårbare grupper. - Underernæring er en stor utfordring blant mayabefolknin-

gen, forteller Hugo Garrido, leder i CIEDEG. Organisasjonenhar gjennomført undersøkelser som viser at mange barn liderav mangelsykdommer og har svak helse på grunn av ensidigkost og for lite mat. - Noen av disse problemene stammer fra konfliktens dager

da mange ble jaget på flukt og måtte bosette seg i områderhvor de ikke hadde kunnskap om jorda de dyrket. Kombinertmed uforutsigbare tørke- og regnperioder har mange mennflyktet til byene for å finne arbeid, mens kvinnene blir igjen pålandsbygda med ansvaret for familien. Det er i hovedsak årets konfirmanter som står for selve

innsamlingen og kommer på dørene. De har delt bygda mel-lom seg og får litt hjelp av venner til arbeidet. Målet er at allehusstander skal få besøk på dørene mandag 26. eller tirsdag27. mars. STOR TAKK til dere foreldre som stiller opp og kjør-er rundt! Det har blitt en liten uformell konkurranse mellom Bakke

og Gyland. I fjor fikk KN inn kr 16000,- i Gyland og kr 9000 ,- i Bakke

på fasteaksjonen.

Du kan også sende penger til kontonr. 1594 22 87493eller en sms <KN200> til 2090 (200 kroner).Ringer du givertelefonen 820 44 088 gir du også 200 kro-

ner til kampen mot fattigdom.Tidligere rektor ved Sira skole, Pål Bjerke, har fra 2012

fått avløsning av Sverre Hjelleseth fra Gyland som koordina-tor for Kirkens Nødhjelp i Flekkefjord.

TT..DD..

Ta imot bøssebærerne:

NNåårr kkaann vvii lleeggggee nneedd KKiirrkkeennss NNøøddhhjjeellpp??

Catarina Ramirez fra Guatemala har fått startstøtte fraKirkens Nødhjelp til å dyrke grønnsaker i drivhus. Nå gir hundøtrene næringsrik mat og tjener penger nok til at jentenekan gå på skole. Catarina tror en fremtid uten fattigdom ermulig. Her er hun sammen med datteren Anabella (14).Foto: Laurie MacGregor/Kirkens Nødhjelp

KKOONNFFIIRRMMAANNTTEERR BBAAKKKKEE 2233.. sseepptteemmbbeerr 11996622

KKOONNFFIIRRMMAANNTTEERR GGYYLLAANNDD 3300.. sseepptteemmbbeerr 11996622

Ansgar BirkelandLeiv Yngve BøckmanOle Tobias DahlØyvind ErsdalKjell Ottar EldeTor Gudmund HuusAlf HansenEgil LendeSigmund Lende Aslak Rannestad

Kristian SiraGry Øien-HolsteinLiv Åshild GausdalOlaug ModalsliRagnhild SkregelidAnne Lise VangEsther ØienEva Marion ØienRuth Anne Hellestøl

Tor Leif DunsædReidar Øystein EgelandRolf Kåre GylandNils Leidulf NedlandSigbjørn NedlandNorunn JoramoAgnes Martha KlunglandBorgny Elinor KlunglandBjørg LundNelli Sissel Lund

Klara Oddny MydlandTove Brit NulandOddny Ingebjørg RafossInger Turid SkibelidSolveig SinnesAslaug UrdalEldbjørg ÅtlandAnnbjørg Haugsgjerd

66.. mmaarrss vvaarr eenn vviikkttiigg mmeerrkkeeddaagg ffoorr GGyyllaanndd kkiirrkkee.. DDaa kkoomm ddeett880000 åårr ggaammllee kkrruussiiffiikksseett ttiillbbaakkee ttiill kkiirrkkeenn.. NNaassjjoonnaallmmuusseeeett vv//KKuunnssttiinndduussttrriimmuusseeeett ii OOsslloo hhaarr hhaatttt ddeett ii ssiitttt llaaggeerr ssiiddeenn ddeettbbllee ffuunnnneett ii 11992299.. ddeett vvaarr uuttllåånntt ttiill GGyyllaanndd kkiirrkkee ii 11996655 ddaa kkiirr--kkeenn ffeeiirreett 115500 åårr..

Krusifikset kom i spesialtransport med egen forsikring fraOslo til kirkekontoret. Der stod kirkeverge Stein Jarle Rafossog kirketjener Dag Audun Tesaker Tollaksen klar til å ta imot. Det er ingen som kjenner til hvordan det opprinnelig er kommet til Gyland kirke. Krusifikset ble funnet da Gylandkirke ble flyttet i 1929. Det var i bruk i kirken som prosesjon-skors og skal ha stått over hovedinngangsdøren. Historikernemener det opprinnelig har stått en stavkirke på Gyland gard.Det har vært seks stavkirker i Vest-Agder. Så har det vært enlangkirke før den korskirken vi kjenner i dag ble bygget i1815. Krusifikset som er i bronse på eiketrekors, har trolig vært

pyntet med edelsteiner eller glassperler. Kristusfiguren harblå emaljert kjortel. Øynene er bevart. Det har trolig vært firefigurer knyttet til prosesjonskrusifikset, kanskje evangelis-tene. Dette mener historikerne ut fra andre lignende funn.Bredden er 25 cm og det er nesten 40 cm høyt. Det har ståttpå en sokkel av tre, noe Kunstindustrimuseet har laget. Mennå oppbevares bare selv krusifikset trygt i en egen esk. Ingenfår ta på det uten hvite hanser.

Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar sier om krusifiksetat det forteller om forbindelse mellom Norge/ Gyland ogFrankrike. At det nå er tilbake der det egentlig hører hjemmemå regnes som en sensasjon, i alle fall i Agder-sammenheng.Det er noen ganske få funn i fylket som stammer fra Limogesi Frankrike. Der var det et verksted som masseproduserteetter datidens målestokk en rekke krusifikser til kirker rundtom i Europa. . Noen beslag av forgylt kobber som har tilhørten relikvie-kiste laget i Limoges, men ellers er det liteAgderfylkene har fra denne tiden. Krusifikset i Gyland blir der-for meget spesielt.. Det var munker som laget kobbergjenstander i Limoges. De

KKrruussiiffiikksseett eennddeelliigg ttiillbbaakkee ttiill GGyyllaanndd

KrusifiksetKirketjener Dag Audun Tesaker Tollaksen og lederi menig-hetsrådet Jan Gustav Åtland med det spesielle krusifikset

Kan se steinene i øynene på Kristusfiguren.

var i spesialister på liturgiske gjenstander, særligpå alterutstyr som relikvieskrin, krusifikser, alterkalker, obla-tesker, bokbind og lysestaker. Men også verdslig utstyr var enviktig del, blant annet skylleboller, beltespenner og flottedekorasjonsbeslag til esker og kister. Gjenstandene var først og fremst eksklusivt klosterarbeid,,

men ble senere laget hos selvstendige mestre i private verk-steder. Markedet økte i løpet av 1200-tallet, og det utvikletseg nærmest en masseindustri. Kvaliteten sank med økendeetterspørsel. Typisk for Limoges-arbeidene er opak(ugjennomskinnelig) emalje i ulike blåtoner. Blånyansene ervirkningsfulle i kontrast mot det forgylte kobberet. Byen Limoges var et knutepunkt i hovedleden for pile-

grimene gjennom Frankrike til Santiago de Compostella iSpania. Dette betydde mye for å gjøre emaljene kjent. De fin-nes spredt over hele den kristne verden. I Norge ser det ut tilå ha vært minst en i hver kirke, det vil si over 1200 stykker.Bare ca. 80 av dem er bevart. Noen få er fortsatt i kirkene; defleste er i museer og i samlinger.Kulturhistorisk museum har rundt 25 emaljer fra Limoges,,

de fleste finnes i museets skattkammer. Samlingen er megetvariert og inneholder alt fra kirkelige gjenstander som lyse-staker, krusifikser, figurer og deler av relikvieskrintil personlige bruksgjenstander som beltespenne og gemelli-on (skyllebolle). Alle gjenstandene gjemmer på en historie;

noen er levert inn fra kirkene, mens andre er funnet i jordaunder kirkegulvet eller fra områder i nærheten.Kunstindustrimuseet ville kjøpe krusifikset i 1965, men

menighetsrådet ville ikke selge. Det var lurt. Det har vært endel korrespondanse mellom kunstindustrimuseet og Gylandmenighetsråd nokså jevnt siden 1985. Det har vært enighetom at krusifikset er Gyland kirkes eiendom, så det var storglede i menighetsrådet da det ble klart for noen månedersiden at det skulle komme tilbake til Gyland. Men menighets-rådet valgte å holde informasjonen for seg selv. Man kan joaldri vite når det gjelder slike oldsaker om noen vil nektehjemførsel.Da Gyland Bygdebok skulle revideres, fikk bygdeboknemn-

da ikke lov å fotografere krusifikset. Det gjorde Kunst indu -stri museet selv for tusen kroner. – Menighetsrådet vil i samråd med kirkevergen finne

bruksområder for prosesjonskrusifikset. Vi er svært glad forat vi lykkes i å få krusifikset tilbake til Gyland. Det har heletiden vært klart at er Gyland kirkes eiendom. Det kan bli envisning for publikum nå i vår, men vårt siktemål har vært å fådet tilbake til kirkens 200 års jubiluem i 2015. SverreHjelleset har stått for det meste av korrespondansen medKunstindustrimuseet, opplyser leder i Gyland menighetsråd,Jan Gustav Åtland. AA..KK..

Fra v. Mona Tollefsen, Jan Gustav Åtland, Sverre Hjellesethog Julia Engstrand synes det er ekstra gledelig at krusifiksetkom tilbake i god tid før kirkejubileet i 2015.

En helt spesiell opplevelse å holde det gamle klenodiet. Frav. kirketjener Dag Audun Tesaker Tollaksen, sokneprest JuliaEngstrand, kirkeverge Stein Jarle Rafoss.

Diakonens hjørne:

””DDiiggnniittyy””Du vet vel om at du er verdifull, at du er viktig her og nu. Atdu er elsket for din egen skuld, for ingen andre er somdu.…slik starter en sang av Ingemar Olsson.

Det at en kan kjenne seg verdifull og viktig, det er vel noe avden grunnmuren vi ønsker at alle menneskeliv skulle tuftespå. Det handler om ”dignity” – om følelsen av verdighet ogmenneskeverd….

Ved hvert årsskifte kommer de på rekke og rad, oppsumme-ringene over det som har vært: Det er årsmeldinger, rappor-ter og årskavalkader over det som har vært. Og årsregnskap:Hva gikk i pluss og hva gikk i minus i året som ligger bak.Om vil lar ettertanken sige inn over oss, så stiller vel mangeav oss spørsmål med hva vi egentlig har prestert, hva vi hargjort og hva vi har vært i tiden som har gått.

For mange er denne ettertankenstime vanskelig. Omveltninger ilivet, sykdom, dårlig helse, alder-dom og andre forhold gjorde atmulighetene til å realisere planerog drømmer ble borte. Og noen fårstemplet sine drømmer om etbedre liv som ulovlige. De haddedet ikke ille nok der de var før deflyktet hit..

Men ingen mennesker er ulovlige…og ingen menneskeliv er uten verdi.

Et hvert menneske, selv det alminneligste av oss, har et stort eventyr inni seg.I blant virkeliggjøres det, i blant ikke, men det finnes….. sier Gøran Tunstrøm

Tenk om vi kunne være opptatte av å verdsette både oss selvog hverandre i dagene som ligger framfor.

Med gode ønsker fra Oddrun

Fredag 23.mars:BedehusbasarenSøndag 25. mars:Menighetens Årsfest.27. mars - 1.april: Møteuke, NLM.Onsdag 4.april: Basar- NMS: SandsmarkFredag 6. april: Nattverdmøte kl. 11.Søndag 8.april:Formiddagsmøte kl. 11Tirsdag 10.april: Bønne-vitnemøteFredag 13.april: Møte NLMLørdag 14.april: Møte NLMSøndag 15.april: Møte NLMTysdag 17.april: Bønne-vitnemøteLørdag 21.april: TotaltreffTysdag 24.april: Bønne-vitnemøteFredag 27.april:FredagsklubbenSøndag 29.april: Møte IndremisjonenLørdag 5.mai: Årsmøte NLM,Flekkefjord felleslagSøndag 6. mai: Årsmøte NLM,Flekkefjord felleslagTirsdag 8. mai: Bønne-vitnemøteLørdag 12. mai:Unge VoksneSøndag 13.mai:Søndagskoletur???Søndag 13.mai: Møte indremisjonen

Tirsdag 15. mai: Bønne-vitnemøteTorsdag 17.mai: Kristi himmelfartsdagTorsdag 17.mai. 17.mai-festSøndag 20.mai: EvangelistenTirsdag 22.mai: Bønne-vitnemøteTorsdag 24.mai: Kvinnestevne- NMSMandag 28.mai: 2. pinsedag:Gudstjeneste i Tuedalen kl 12.00Tirsdag 29.mai: Bønne-vitnemøteSøndag 3.juni: Møte IndremisjonenTirsdag 5.juni: Bønne vitnemøteSøndag 10.juni: Møte NLMTirsdag 12.juni: Bønne vitnemøteTirsdag 19.juni: Bønne vitnemøteTirsdag 26. juni: Bønne vitnemøte

FFaasstt:: Søndagsmøter.Bønne- & vitnemøter tirsdager.

IInnPPuullss:: Annenhver fredagBBiibbeellggrruuppppeerr:: Annenhver fredag.FFrreeddaaggsskklluubbbbeenn annenhver fre-dag.TToottaallttrreeffff m.v.

SØNDAG ER KIRKEDAGBBaakkkkee kkiirrkkee::25. mars. kl 1800. Marias budskapsdag.

Høymesse. Julia Engstrand. Menighetens årsmøte.

5. april. Skjærtorsdag kl 1700. Høymesse. Julia Engstrand. Nattverd.

9. april. 2. påskedag kl 1100. Høymesse. John Olav Dankel.

22. april. kl 1700. Familiegudstjeneste. Utdeling til femteklassingene. Julia Engstrand. Barnekoret.

17. mai. kl 1000. Høymesse. Julia Engstrand.

28. mai. 2. pinsedag. kl 1100. Høymesse. Julia Engstrand. Nattverd.

3. juni. Treenighetssøndag.kl 1200! Høymesse. Julia Engstrand. I Tuedalen!

17. juni. Kl 1700. Høymesse. Julia Engstrand. Nattverd.

8. juli. kl 1100. Høymesse. 29. juli. kl 1700. Høymesse.

GGyyllaanndd kkiirrkkee::1. april. Palmesøndag. kl 1100. Forbønnsgudstjeneste.

Julia Engstrand. Nattverd.6. april. Langfredag, kl 1700. Høymesse. Hilde Sirnes. 8. april. 1. påskedag. kl 1100. Høymesse. Hilde Sirnes. 15. april. Høymesse. kl 1100. Julia Engstrand.

Nattverd. Menighetens årsmøte.29. april. kl 1700. Høymesse.

Julia Engstrand. 13. mai. Høymesse. kl 1100. Julia Engstrand. Sang:

Aud Karin Haugen. Nattverd.17. mai. kl 1130. Høymesse.

Julia Engstrand. 28. mai. 2. Pinsedag. kl 1100. Høymesse.

John Olav Dankel. Stevne. Rune Harbo. Besøk fra Mandal.

10. juni. Høymesse. kl 1100. Julia Engstrand.Nattverd.1. juli. kl 1300. Friluftsgudstjeneste på

Homme. 15. juli. kl 1100. Høymesse. 5. august. kl 1700. Høymesse

Slekt skal følge slekters gangBBeeggrraavveettGGyyllaanndd06.01 Leif Arthur Klungland

BBaakkkkee30.11 Bernt Torolv Lende15.12 Øyvind Bakke Haaland20.3.12 Kolbjørn Sira

DDøøpptteeGGyyllaanndd26.12. Johannes Krossli Ljøkjell

BBaakkkkee29.01. Ruben Oskar Sirnes

VViieellsseerr:: Ingen

Hegland Trykk as

Fellesmøteuka var en givendeuke med et sentralt tema: Påveg mot himmelen.Wenche Lunde var fast taler ogdet var ulike sangkrefter. Enmøteuke som gav inspirasjon!

Videre møter:MMaarrss::30. FredagsCafé31. Utlodning Tesaker.

Kåre Steinsund.AApprriill::5. Skjærtorsdag.

Nattverdmøte Tesaker bedehus.

9. Møte Gyland bedehus. Martin Hjellvik, Indremisjonen.

11. Inpuls.17. Jentekveld.20. Vårtreff. Diakonatet og

NMS.22. Familiemøte.25. Inpuls.

26.-29. Møter v/ Lekmannsmisjonen.

27. Fredagscafé.MMaaii::5. Tesåkklubben Tesaker

bedehus9. Inpuls.20. Møte v/ Flymisjonen.23. Inpuls.26. Pinseaften.

Haydombasaren.JJuunnii::24. Stevne Betania.JJuullii::1. Friluftsgudstjeneste/

Hommestevnet.SSeepptteemmbbeerr::2. Konfirmasjon.

SSøønnddaaggsssskkoollee:: Søndager nårdet ikke er gudstjenesteMMaakkssggjjeennggeenn 26.3 og 16.4.TTeessååkkkklluubbbbeenn:: Mandager ioddetallsuker.BBaarrnneekkoorreett:: mandager i oddetallsuker

MMØØTTEEPPLLAANN BBAAKKKKEE

MMØØTTEEPPLLAANN GGYYLLAANNDD