SIDE 1

Nr. 1 - mars 2009 - 20. årg.

NSFs Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Dårlige toalettvaner hos skolebarn

Bekkenbunnstrening for menn

Nytt kurstilbud til menn med prostatakreft

Lokalgruppelederkonferansen

Fra FSU’s høstkurs

N

Godt nytt år til alle får jeg vel begynne med å si. Nå går det mot lysere tider heldigvis. Det er så godt at det er lysere dager og ikke minst kvelder. Sola varmer og i takt med det vender energien tilbake.

I dette bladet fi nner dere årsberetning for i fj or og handlingsplan for 2009. Nytt av året er at FSU vil prøve å være mer miljøbevisste. Vi skal prøve å avholde to styremøter på nett. Det blir en ny erfaring og vi håper at det fungerer. Det er i tillegg greit å slippe litt reising. Ellers så er det et mål at vi har engasjerte medlemmer. Det er her dere kommer inn i bildet. Kom gjerne med ideer til prosjekt vi kan søke midler for. Det er ny frist for å søke prosjektmidler fra NSF i mai. Dette er deres mulighet til å realisere gode ideer.

I året som gikk hadde vi et svakt stigende medlemstall. Det synes vi er veldig positivt og vi håper denne trenden fortsetter inn i det nye året. Vi vil også prøve å rekruttere fl ere medlemmer fra kommunehelsetjenesten. Dette er en stor gruppe og vi vil ha stor nytte av informasjonsutveksling her. Vi har jo også lokalgrupper i nesten hvert fylke og disse kan være behjelpelig med å ha for eksempel undervisning ved forespørsel.

Ellers skulle årets budsjett vært presentert i bladet, men er dessverre noe forsinket. Det er ikke store endringer på dette. Det vi så i fj or er at FSU kursene ikke ga de samme inntektene som tidligere. Dette kan gi grunn til å vurdere om vi skal fortsette å arrangere to FSU kurs i året. Nå er kursbudsjettene i helsevesenet slanket kraftig og det er mindre rom for å sende folk på kurs. Dette er beklagelig, men det gjør også at vi må tenke nytt.

Før jul kom det gladmelding fra regjeringen. De åpner for at pasientkonsultasjoner utført av andre enn lege kan utløse refusjonsrett. Foreløpig er ikke uroterapeuter nevnt som gruppe men NSF jobber for at fl ere sykepleiergrupper skal utløse refusjon for konsultasjoner der lege ikke er involvert. Styret har meldt sin interesse til NSF slik at vi får våre innspill om saken med.

Nå skal vi nyte våren. Jeg håper alle tilbringer mye tid utendørs. I påsken anbefaler jeg at dere leser krim skrevet av islandske Arnaldur Indridason. Det er spenning fra første til siste side. Island er jo også vertskap for årets NUF konferanse i juni.

Jeg ønsker dere en fi n vårHilsen Margrete, Leder FSU

HEI ALLE SAMMEN

Redaksjonsgruppe: Styret i NSF’s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Ansvarlig redaktør: Marianne Nicolaisen, Mob: 913 65 951

Ansvarlig utgiver: NSF’s Faggruppe av Sykepleiere i Urologi

Henvendelser til bladet: Marianne Nicolaisen, Holtvn. 12.b, 9012 Tromsø, Mob: 913 65 951, ma-nicol@online.no

Medansvarlig redaktør og nettredaktør:Lisbeth Pedersen, Tlf. mob: 47 65 73 98,Priv: 75 58 57 90, Lisbeth.pedersen@nlsh.no

Annonsesalg og ansvarlig for ”Hva skjer siden”:Linn Therese Fjeldstad, Tlf jobb: 55 97 34 30, Privat mobil: 920 88 808Mail jobb: linn.therese.fjeldstad@helse-bergen.noMail privat: gmfj@broadpark.no

Abonnement, medlemskap og ansvarlig for ”Oss medlemmer imellom”: Kjersti Lund Olsen, Tlf. priv: 456 67 999/72 48 20 52, Jobb: 72 47 01 65, Kjersti.lund.olsen@stolav.no, Kjersti1964@hotmail.com

LEDER

INNHOLD

Presiseringer:1. Innhold i trykte artikler, meningsutvekslinger, annonser etc. behøver ikke å være sammenfallende med FSU’s syn. Derav har forfatter eget ansvar for anonymisering.2. Redaksjonen betinger seg retten til å forkorte innlegg.3. Gjengivelse av stoff er ikke tillatt uten at det er god kjent av redaksjonen.4. FSU står ikke ansvarlig for innholdet i annonser.5. Vi forbeholder oss retten til å utgi bladet i elektronisk versjon på vår web-side.

Layout og trykk: ZignMedia - www.zign.no

Omslagsfoto: Kjersti Lund Olsen ”Skitur en vinterdag”

Nr. 1 - 2009 - Årgang 20 - Utgivelse nr. 77 Opplag 500 eks.

Neste nr: Juni 2009. Frist for manus 1. mai 2009

REDAKSJONEN 4

DÅRLIGE TOALETTVANER HOS NEVROGENT FRISKE BARN I 1-10. KLASSE 6

BEKKENBUNNSTRENING FOR MENN 10

ICS KAIRO 14

LOKALGRUPPELEDERKONFERANSEN NOV. 2008 16

NYTT KURSTILBUD TIL MENN MED PROSTATAKREFT 18

HANDLINGSPLAN FOR 2009-02-23 20

ÅRSBERETNING FOR 2008 21

FERDIGE UROTERAPEUTER VED HØGSKOLEN I BERGEN 23

OSS MEDLEMMER IMELLOM 24

SÅ LER VI LITT 25

FRA FSU HØSTKURS 26

FAKTAHJØRNET 27

SIDE 4

Så var det mars allerede, tenk våren er i anmarsj! Enten du skal reise bort på fridager som kommer, eller du vil slappe av hjemme, så håper vi du fi nner lesestoff (om enn ikke krim) i mars-utgaven av medlemsbladet vårt.

På side seks har uroterapeut Kari Askestad et bidrag om dårlige toalettvaner hos nevrogent friske skolebarn. Hun har vært på nyhetene med temaet, og vi er stolte over at FSU har så faglig engasjerte og modige medlemmer som står på for det de brenner for! Ellers i bladet har vi fl ere innlegg om hva som ”rører seg” angående urologisk sykepleie i vårt ganske land. Blant annet fi nner du et nytt kurstilbud for menn med diagnosen prostatakreft, lokalgruppelederkonferansen som fant sted i november og presentasjon av nyutdannede uroterapeuter ved Høgskolen i Bergen.

Som Margrete skrev fi nner du også handlingsplan og årsberetning, vel verdt å se nærmere på da disse sier noe om aktiviteten i FSU. Og siden hun tok opp temaet nye medlemmer, så har vi også tatt med innmeldingsblankett på side 12 – verv i vei!

Da gjenstår det å takke alle som har sendt sitt bidrag til glede for oss andre medlemmer, fortsett å sende stort og smått til oss – det er jo det som gjør bladet!

Vårhilsen fra Marianne

REDAKSJONEN

Velkommen til nye medlemmer!Vi ønsker følgende medlemmer hjertelig velkommen til FSU:

Aase Katrine Flaaten fra Notodden, Ole Martin Heldal fra Namsos, Kristi A. Hovde fra Hagan, Borghild Brubakke Karlsen fra Skien,

Anne Sofi e Haraldsen Larsen fra Førdesfjorden, Julia E. Moradkha Pedersen fra Bekkestua, June Stene fra Bodø, Marit Søreng fra Tromsø, Kirsti Solheim Verheuge fra Tønsberg.

HVA SKJER?

FSU KALENDER 2009

Husk å søke stipend!– skjema og betingelser på FSU nettside underwww.sykepleierforbundet.no

Urologisk ForumBlærecancerseminar5-6 Mars 2009 Fredericiahttp://www.urologiskforum.dk/2009

Seminar/ konferanse for helsepersonellSymposium Fekal og urininkontinens, defekasjonsproblemer og dysfunkjoner i bekkenbunnen12 mars 2009bekkensenteret@ahus.no

EAUN(European Ass. Of Urological Nurses)17-21 mars 2009Stocholm, Sverigewww.eaustockholm2009.org

ESPU(European Society for Paediatric Urology)6-9 mai 2009Amsterdam, Nederlandwww.espu2009.com

Symposium: Diagnose og behandling ved funksjonsforstyrrelser i bekkenbunnen11 Mai 2009Inkontinenssenteret, Universitetssykehuset Nord Norge – TromsøKontakt: Senterleder Mona Stedenfeldt, tlf 77 66 91 14 / 976 76 008E-post: mona.stedenfeldt@unn.noHospitering: Senteret tar gjerne imot hospitanter, ta kontakt for mer informasjon

Dysfunksjoner i bekkenbunnen hos kvinner med vagianlprolaps2 juni 2009Akershus UniversitetssykehusOslo, NorgeE-post: bekkensenteret@ahus.no

NUF(Nordisk Urologisk Forening)10-13 juni 2009Reykjavik, Islandwww.nuf2009.is

Nyttige adresser:

DUS Kalender http://www.urologi.dk/menu/DUS.htm

EAU’s kongreskalender Uroweb.org

Linn holder oss oppdatert på kommende kurs og kongresser

SIDE 6

DÅRLIGE TOALETTVANER HOS NEVROGENT FRISKE BARN I 1-10. KLASSE. HVORDAN PÅVIRKER DET NEDRE OG ØVRE URINVEIER I DENNE PERIODEN OG SENERE I LIVET?Av spl/uroterapeut Kari A. Askestad

Fordypningsoppgave i forkortet utgave i videreutdanning i uroterapi, Bergen, høsten 2008.Litteraturstudie som er basert på pensumbøker i studiet og 11 forsknings-artikler. Med to unntak er alle artiklene fra etter 2001, dette fordi disse var en cohortstudie som tok for seg miksjons-vanene og inkontinensen hos 7-åringer og senere som 17-åringer. Dette var i sin helhet relevant for oppgaven. I oppgaven er ICCS (International Children`s Continence Society) sine føringer grunnleggende.

INNLEDNINGDet ble født 58.000 barn i Norge i 2007 (SSB, 2008). Med en 10-årig grunnskole kan en si at det er 580.000 barn i Norge som må forholde seg til skoletoalettene i løpet av skoledagen. For mange av de yngste varer også tiden på skolen fra tidlig morgen til sen ettermiddag. Hvilke konsekvenser kan det bli når barn og ungdom ikke bruker toalettene i løpet av en hel skoledag, da tenker en både på de helsemessige konsekvensene og hvordan læringsmiljøet kan fortone seg.I dag er noen bare 5 år når de starter på skolen, selv om det er noen ulike tall som presenteres, er prevalensen mellom 80-90 % som er tørre på dag og natt ved 5-6 års alderen (Mattsson, 1997), (Hjälmås, 1997) og (von Gontard

og Néveus, 2006). Det er normalt en forbedringsrate på 13-15% for hvert år for barn som blir kontinente for enuresis nocturna og kontinente på dagtid (von Gontard og Néveus, 2006). Barn er på ulike stadier i utviklingen når de starter på skolen, og det er derfor viktig at det tilrettelegges så barn kan gå på toalettet når de ønsker. Debatten som har pågått i mange år, snart generasjoner, om hvor dårlige skoletoalettene er så var det interessant å se om det var mulig å finne doku-mentasjon i fagmiljøet om dette kan føre til skader i øvre og nedre urinveier. I debatten om bevilgninger til skolene hvor det er mange som vil ha noe av de pengene som bevilges så må man finne dokumentasjon som vil synlig-gjøre hvorfor det skal satses på skole-toalettene. Dette for å kunne føre en diskusjon med kunnskap og tyngde, slik at dette i større grad blir tatt hensyn til.

BLÆREFUNKSJONS-FORSTYRRELSERSkoletoaletteneI september 2002 ble det publisert en stor undersøkelse fra Sverige og England med totalt 551 barn om deres toalett-vaner på skolen (Vernon, Lundblad & Hellström, 2002). En av de viktigste grunnene for at de ikke gikk på toalettet var vond lukt av urin på gulvet og avføringsklin, tett fulgt av at de følte seg

utrygge for at noen kunne komme inn til dem på grunn av ødelagte og dårlige låser. Det foregikk også en del trusler og mobbing på toalettene. Ved siden av dette manglet det lys, såpe, papir og vannet i kranene kunne være kaldt. Senest på Østlandssendingen før julen 2008 var det en reportasje og hvor elendig det stod til i Oslo-skolene. Ungdommer som ble intervjuet uttrykte at det var ufyselig å bruke toalettene på grunn av tette toaletter, rennende vann på gulvet og vond lukt. Som seere fikk vi se noen av disse toalettene, men når de i tillegg presenterer at det var skoler de ikke fikk komme inn på å filme så kan en bare tenke seg hvordan de kan se ut. I en halvstrukturert undersøkelse av Lundblad og Hellstrøm (2005) viste at 25 % av 13-16-åringene aldri brukte toalettene til miksjon, og 80 % hadde ikke avføring på skolen. De ville heller ha fysisk ubehag ved ikke å gå på toalettet enn psykisk og sosialt ved å gå på toalettet. Denne undersøkelsen inkluderte også barn som gikk til behandling for LUT (nedre urinveier) og hvordan de opplevde skoletoalettene. Disse fulgte et behandlingsregime, og det innebar å gå på toalettet til faste tider noe som viste seg å være like vanskelig for dem. Lærerne var heller ikke støttespillere siden de ikke visste hvordan elevenes toalett var, eller de visste ikke at noen elever hadde blære-

SIDE 7

funksjonsforstyrrelser (Lundblad& Hellström, 2005).De jentene som også trenger god tid på toalettet er de med urethrovaginal reflux. Mattsson og Gladh (2003) undersøkte 169 jenter i alderen 7-15 år, gjennomsnittsalder var 10 år. Her hadde 12 % av jentene urethrovaginal reflux som et symptom alene eller som et supplement til at de hadde annen inkontinens. Behandlingen gikk ut på at de ble instruert i å tørke seg nøye etter miksjon og å bruke toalettpapir lett mot perineum med bevegelse fremover (Wille & Mattsson, 1997). Etter to år var 11% fri for sine symptomer. ”In agreement, a relatively high prportion of the girls with urethrovaginal reflux (43%) had a history of urinary tract infections. Most became free of infections when their problem with urethrovaginal reflux resolved (Mattsson % Gladh, 2003).

Sammenheng mellom blære-funksjonsforstyrrelser og UVIBakker, van Gool, van Sprundel, van der Auwera og Wundaele (2004) fant blant 4332 belgiske skolebarn i alderen 10-14 år, gjennomsnittsalder på 11,5 år, at det var en sammenheng mellom inkontinens og enuresis nocturna. De fant også en sammenheng mellom antall miksjoner på mer enn ti om dagen og enuresis nocturna. De kom frem til at om disse faktorene opptrådte samtidig, ville det være 60 % sjanse for tilbake-

vendende UVI, og det er den infeksjonen som er nest mest vanlig hos barn. De barna som bare har en blære-sfinkter dysfunksjon, hvor blæra gjør en kontraksjon uten at sfinkter har åpnet seg, så er det sett i flere publikasjoner at barn i tidlig alder som ikke er blitt behandlet ved symptomgivende UVI, har fått arr på nyrene (Bakker, van Gool, van Sprundel, van der Auwera & Wundaele, 2004). Det er flere teorier og hypoteser om hvorfor barn har blærefunksjons-forstyrrelser, og det hevdes at barn som er flinke til å holde seg, de som sitter på huk og trykker hælen opp mot perineum, de som sitter på kanten av en stol eller rett og slett trykker hendene mot perineum, vil få en så sterk bekkenbunn at den ikke klarer å slappe av under miksjon.Bianchette, (2003) tok for seg jenter som hadde hatt mer enn tre UVI, og de fant ut at det var trippelkombinasjoner som forårsaket dette. De mest vanlige var lite inntak av væske, holde seg for urin og holde seg for avføring. De som holder seg for avføring, vil kunne få lekkasje av avføring som lettere vandrer opp i urinrøret. Dårlig hygiene i seg selv er sjeldent nok for å få UVI, men sammen med de ovenstående faktorene så er sjansen større. Undersøkelsene til Hellström, Hanson, Hansson, Hjälmås og Jodal (1991,1995) er tatt med på grunn av at barn ble fulgt opp over tid. Barn på 7 år var med på en

undersøkelse og de ble sett på ti år etter som 17-åringer. De fant at 7-åringene allerede var gode til å holde seg, og resturin ble gjerne et resultat av dette, og de kunne vise til at gjentagende asymtomatisk bakteruri oftere forekom hos de som hadde mer enn 5 ml resturin. Problemene hadde flyttet seg fra 7-åringenes problemer med å starte miksjonen til at 17-åringene hadde avbrutt stråle, eller de følte at blæra ikke var tømt ordentlig etter miksjon. De som hadde fått behandling som 7-åringer, hadde fått forståelse for sine problemer og hadde utviklet en mestring på hvordan de skulle håndtere sine blæreproblemer (Hellström et al., 1995).Undersøkelsen til Alnaif og Drutz (2001) skulle se på bekkenbunns-dysfunksjonen og inkontinens hos jenter i alderen 15-19 år, og den sier noe om skader i sene ungdomsår. De så ingen sammenheng mellom avførings-inkontinens og urgeinkontinens eller mellom anstrengelsesinkontinens og urgeinkontinens. Det var for øvrig en sammenheng mellom avførings-inkontinens og anstrengelsesinkontinens. Urgeinkontinens var litt mer vanlig enn anstrengelses-inkontinens (Alnaif & Drutz, 2001). Dette viser at problema-tikken som de yngre barna har med urgency og urgeinkontinens, holder seg i ungdoms-alderen. Alnaif og Drutz (2001) mente at anstrengelses-

Engasjert sykepleier/uroterapeut. Kari Askestad var på nyhetene 05.01.09 der hun snakket om et tema som virkelig opptar henne. URO INFO har fått låne fordypningsoppgaven hun skrev om samme tema.

Sykepleier/uroterapeut Kari

Askestad

SIDE 8

problematikken til ungdommene blant annet hadde med økende abdominal trykk i forhold til økende vekt.

Skader senere i livetBower, Yip og Yeung (2005) undersøkte kvinner i alderen 18 til 65 år i Hong Kong i to parallelle cohort studier. Dette var kvinner som oppsøkte en urogynekologisk klinikk. De fant ut at blære og tarmproblematikk i voksen alder kunne ha sammenheng med noe av den samme problematikken de hadde opplevd som barn. De kvinnene som i barndommen hadde hatt UVI ofte, vesicourethral reflux, miksjon ofte, urgency og urgeinkontinens, sakte og avbrutt stråle på urinen, lite volum, obstipasjon, encoprese og enurese hadde høyere score på klinikken enn kontoll-gruppen. Kontrollgruppen var kvinner som kom til en klinikk for øre, nese og halsproblematikk. De problemene det var mer av på urogynkologisk klinikk enn i kontrollgruppen, var blant annet urgency, anstrengelsesinkontinens, ufullstendig tømming, lekkasje etter miksjon, vanskeligheter med å starte miksjon og sengevæting på natt. Det var også en klar sammenheng mellom obstipasjon og avføringsinkontinens som barn og senere voksen.Forfatterne i studien mener at behand-ling av barn er viktig og riktig, i og med at det sees en sammenheng mellom problemer som barn og siden som voksen (Bower, Yip & Yeung, 2005). Von Gontard og Néveus (2006) sier:

”urge incontinence starting in the preschool years, then evolving in the early school years into dysfunctional voiding and voiding postponement due to attempts to counteract the detrusor overactivity, and then progress-ing after a few more years into the “end stage” of bladder underactivity” (s. 176)

Hvordan blir læringsmiljøet i skolehverdagen?Gladh, Eldh og Mattsson (2006) så på livskvaliteten for barn og ungdom mellom 6- 16 år som hadde inkontinens, og de var igjen delt inn i undergrupper. Det viste seg at den yngste gruppen i alderen 6-8 år med inkontinens-problemer scoret minst på intellektuell funksjon, sosiale relasjoner, det å ha det bra, selvrespekt og selvfølelse. De samme forfatterne har i en artikkel fra 2004 sett at grunnen til at de eldste har en

bedre score, er at kontrollen på blæren i forhold til inkontinens bedrer seg med årene. Mengden av inkontinens avgjør hvor stort problemet er, men når de i tillegg har avføringsinkontinens eller litt avføring i trusa som lukter, er konsekvensene større for barnet. Det er få foreldre som søker hjelp for de mener at dette vil gå over, men, ”the feeling of being succeccful or not in this area has consequenes for the development of identity and sel-esteem”(Gladh, Eldh & Mattsson, 2006).Det vil være naturlig at blærefunksjons-forstyrrelser vil gå utover læringsmiljøet på skolen. Barn som har tarmen full av avføring vil lett slippe ut vond lukt. Disse vil muligens trekke seg unna fysiske aktiviteter i frykt for dette. Tarmen trykker på blæren og kan lage en tilstand med OAB. En annen sak er at dette kan være smertefullt over abdomen, og i dag hvor det er bevist at barn trenger fysisk aktivitet mer enn noen gang, er unnlatelse av aktivitet på grunn av smerter og at de er redd for å spre lukt uheldig. Barn har også funnet en måte å unngå å gå på toalettet ved at de drikker lite eller ingenting på skolen (Mazzola et al., 2003). Dette er også negativt, for skal hjernen være klar og opplagt til å ta imot kunnskap, trengs mat og drikke. Det at selvfølelsen kan bli mindre og at de kan få et mindre-verdighetskompleks på grunn av lekkasjer er alvorlig nok i seg selv, og i forhold til barnets utvikling kan negative bemerkninger være momenter som kan skade utviklingen av selvbildet (Ulvund, 2007). Den sosiale læringen blir da også et problem når de unngår sosiale aktiviteter som venneturer eller skoleturer i frykt for å bli oppdaget med våt truse eller stripe av avføring i undertøyet.

Hva bør gjøres?Kostnadene totalt sett i samfunnet på grunn av urininkontinens var i følge trygdesystemet oppgitt av NAV i 2006 til å være 500 millioner kroner, 376 mil-lioner på inkontinensutstyr og 136 mil-lioner på medikamentutgifter (Rørtveit, 2007). Noe bør gjøres for å redusere disse kostnadene. Forebygging kan være stikkordet. Det bør ikke være slik at barne -og ungdomsskoleelever risikerer å utvikle mulige blærefunksjons-forstyrrelser på grunn av håpløse skole-toalett. Norsk Byggforskningsinstitutt

(NBI)(2006) sier at det kan være ett toalett per 20 elever og 2/3 kan være urinaler på guttetoalettet. Urinaler er uheldig og bør diskuteres. Fra under-søkelsen til Vernon, Lundblad og Hellström (2003) var det mer vanlig med urinaler i England. Disse guttene ønsket seg enkelttoaletter i stedet. NBI gir også føringer om hvordan arealet skal se ut i forhold til lys, servanter og renhold. NBI (2006) sier i forhold til renhold at ”toalettrom krever hyppig og grundig renhold” (s. 4). Renholds-personalet må ha ansvar for å sjekke at det holder en standard i løpet av skoledagen, og det skal til en hver tid være papir og såpe til håndvask. Mange offentlige toalett er kvalitetssikret. Det er en avkrysningsliste på veggen om at toalettene er vasket eller sett over. Dette vil være å anbefale for skole-toalettene også.

UndervisningOm ikke lærere eller helsesøstre føler at de har nok kunnskap om blære-funksjonen, kan de bruke uroterapeuter til denne undervisningen. Det vil være naturlig at barn og ungdom får under-visning på dette området på lik linje med at de lærer om andre kropps-funksjoner. Dette handler også om å gi barn og ungdom ansvar for sitt daglige miljø. Dette kan bidra til at de opplever at det er viktig både for dem selv og andre at toalettene brukes til det de skal.En annen mulighet er at uroterapeuter gir et undervisningstilbud til lærere og helsesøstre om viktigheten av å ta barn og ungdoms toalettvaner på alvor. Så kan de selv undervise i emnet.

KONKLUSJONMiljøet barn og ungdom vokser opp i betyr mye for hvordan nyrene og blæren fungerer. Dette bekreftes av enkelt-stående studier. Blære- og tarm-funksjonen vil igjen påvirke barns og ungdoms fysiske og ikke minst psyko-sosiale utvikling. Derfor må helsepersonell sammen med aktører i skolen ta barn og ungdoms toalettvaner på alvor, så de ikke utvikler blære-funksjonsforstyrrelser som kan lage senskader på blæren og nyrene. Klarer samfunnet å forebygge problemer på dette området kan man anta at dette er kostnadsbesparende for samfunnet både økonomisk og i forhold til sosiale problemer.

SIDE 9

7.0 LITTERATURLISTE-Alnaif, B & Drutz, H. P (2001) The Prevalence of Urinary and Fecal Incontinence in Canadian Secondary School Teenage Girls: Questionaire Study and Review of the Litterature. International Urogynecology Journal, 12:134-138-Bakker, E., Van Gool, J., Van Spundel, M., Van der Auwera, J.C. & Wyndaele, J-J. (2004) Risk factors for recurrent urinary tract infection in 4.332 Belgian school-children aged between 10 and 14 years. Eur J Pedriatr, 163: 234-238-Bower, W. F., Yip, S. K. & Yeung, C. K. ( 2005) Dysfunc-tional Elimination Symptoms in Childhood and Adult-hood. The Journal of Urology, 174: 1623-1628-Fillingham, S. & Douglas, J. (2004) Urological Nursing 3.utg. ISBN 0 7020 26778 England, Elsevier Limited-Gladh, G., Eldh, M. & Mattson, S. (2006) Quality of life in neurologically healthy children with urinary inconti-nence. Acta Pædiatrica, 95: 1648-1652-Von Gontard, A. & Néveus, T. (2006) Management of Disorders of Bladder and Bowel Control in Children. London, Cambridge University Press-Hellström, A., Hanson, E., Hansson S., Hjälmås, K. & Jodal, U. (1991) Association between urinary symptoms at 7 years old and previous urinary tract infection. Archives of Disease in Childhood, 66: 232-234-Hellstrøm, A., Hanson, E., Hansson, S., Hjälmås K. & Jodal, U. (1995) Micturition habits and incontinence at age 17-reinvestigation of a cohort studied at age 7. British Journal of Urology, 76: 231-234-Hellström, A-L. & Lindehall B. (2006) Uroterapi. verige, ISBN 91-44-01378-7 Studentlitteratur, Lund

-Hjälmås, K. (1997). Embryologi, anatomi, fysiologi, neurologi. Kap. 2. I Wille, S. & Hjälmås, K. red. Sängvätning och annan urininkontinenshos barn. Sverige, ISBN 978-91-44-49901-7 Studentlitteratur, Lund-Inan, M., Aydiner, C. Y., Tokuc, B., Aksu, B., Ayvaz, S., Ayhan, S., Ceylan, T., & Basaran, U. (2007) Factors associated with childhood constipation. Journal of Paediatrics and Child Health, 43: 700-706-Lundblad, B. & Hellström, A-L. (2005) Perceptions of School Toilets as a Cause for Irregular Toilet Habits Among Schoolchildren Aged 6 to 16 Years. The Journal of School Health, 75, (4):125-128-Mattsson, S. (1997) Hur kissar barn? Kap 3. I Wille, S. & Hjalmås, K. red. Sängvätning och annan urininkontinens hos barn. Sverige, ISBN 978-91-44-49901-7 Studentlit-teratur, Lund-Mattsson, S. & Gladh, G. (2003) Urethrovaginal Reflux- A Common Cause of Daytime Incontinence in Girls. Pediatric, 111: 136-139-Mazzola, B. L., Von Vigier, R. O., Marchan, S., Tönz, M. & Bianchetti, M.G. (2003) Behavioral and functional abnormalities linked with recurrent urinary tract infections in girls. J Nephrol, 16: 133-138-Néveus, T., von Gontard, A., Hoebeke, P., Hjälmås, K., Bauer, S., Bower, W., Jørgensen, T. M., Rittig, S., Walle, J. V., Yeung, C-K & Djurhuus, J. C. (2006) The Standardiza-tion of Terminology of Lower Urinary Tract Function in Children and Adolescents: Report from the Standardisation Committee of the International Children´s Continence Society. The Journal of Urology, 176: 314-324 -Rørtveit, G. (2007) Urinlekkasje – en folkesykdom? Tidsskrift for Den norske lægeforening, 13-14, 2007;127

-Von Tetzchner, S. (2001) Utviklingpsykologi, barne- og ungdomsalderen. 1. utg. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS-Ulvund, S. E. (2005) Forstå barnet ditt 5-8. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS-Ulvund, S. E. (2007) Forstå barnet ditt 8-12. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS-Vernon, S., Lundblad, B. & Hellström, A. L. (2002) Children`s experiences of school toilets present a risk to their physical and psychological health. Child: Care, Health & Development, 29: 1, 47-53-Wille, S. & Hjälmås, K. (1997) Sängvätning och annan urininkontinens hos barn. Sverige, ISBN 978-91-44-49901-7 Studentlitteratur, LundAnnet;-Digranes, A., Lærum, E., & Sander, J. (1997) Urinveisin-feksjoner i allmenprkasis. ISBN 82-91396-10-8 DMB&B MEDICUS. Faglig Forum.Oslo, Forfatterne og Løvens kemiske Fabrikk A/S-Brustad, L. (2008) Æsj, for en lukt. Dagbladet, 2.mars 2008 (internett) Tilgjengelig fra dagbladet.no [nedlastet 18.august 2008]-Helse- og omsorgsdepartementet. (2008) Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibi-otikaresistens (2008-2012). I-1136B Trykk; Lobo Media 06/2008. Oslo, Sosial- og helsedepartementet-Statistisk sentralbyrå (23.september 2008) Statestikkområ-det 02 Befolkning. [Internet]. Tilgjengelig fra : http://www.ssb.no/befolkning/ [nedlastet 23.september 2008]-Toaletter for ansatte og publikum (2006). Byggforskserien, planløsning pkt 26. 379.201. Sending 1-2006.

Inkontinens

For optimal komfort og sikkerhet for dine pasienter, se vår hjemmeside www.vitacon.no

BF-107 Combination OVA Periode painreliefBF-106 Biofeedback

MS-106 Twin Electrostimulation MS-310 Maxsimalstimulation

SIDE 1

0

Jeg er sykepleier og uroterapeut ved Universitetssykehuset i Nord Norge HF, Tromsø (UNN). Siden 2005 har jeg vært ansatt ved Avdeling for Urologi og Endokrin Kirurgi og har mitt daglige virke ved vår uro-dynamiske lab. En stor andel av pasientene jeg jobber med er menn som er, eller skal bli, operert for prostatakreft. Et av mine ”hjerte-barn” er at vi skal gi disse mennene tilbud om opplæring i bekken-bunnstrening.

BAKGRUNNI 2005 var vi to sykepleiere som gikk i gang med et fagutviklings-arbeid der hensikten var å se hva som kunne gjøres for å gi et bedre sykepleiefaglig tilbud til denne pasientgruppen. Den gang var det ikke rutine i å gi opplæring i bekkenbunnstrening til menn som skulle opereres, verken før eller etter operasjonen. Vi har i samarbeid med øvrig personale ved urologisk avdeling og etter hvert i kraft av å være deltagere i NSF`s forhånds-godkjente program til kliniske spesialister, etablert rutinemessig oppfølging av disse pasientene der bekkenbunnstrening har en sentral plass. Jeg vil i det følgende kun komme inn på urinlekkasje hos menn og bekkenbunnstrening.

Da jeg startet å arbeide med denne pasientgruppen kunne jeg ikke finne at det var noen som ga tilbud til menn om bekkenbunnstrening, verken på sykehuset eller andre steder i nærområdet. I praksis-periode under videreutdanningen i uroterapi kom jeg i kontakt med en fysioterapeut ved Haukeland Sykehus i Bergen. Hun lot meg delta under gruppetrening for kvinner. Jeg fikk også opplyst at en fysioterapeut

der (Tor Fritjof Larsen) jobbet spesielt med menn. Dagens opp-læringstilbud ved vår urolab er basert på tips og råd fra disse to, litteratur jeg har funnet om temaet og til-pasninger gjort etter hvert som jeg har fått erfaring.

I litteraturen finner en varierende angitt prosent menn som blir inkontinente for urin etter radikal prostatectomi (prostatakjertelen fjernes kirurgisk). Mitt inntrykk er at de som gjennomgår nerve-besparende kirurgi har mindre lekkasje både når kateteret fjernes og på sikt. Jeg velger å forholde meg til tall fra Liljedal, Larsen og Jørgensen, 2006, der det oppgis at ca 10 prosent får varierende grad av urininkontinens. Jeg ser stadig oftere at det nesten ikke er lekkasje når kateteret fjernes, selv om det vanligste er å ha noen grad av inkontinens da. Det er i hovedsak snakk om anstrengelseslekkasje (stressinkontinens). Det er kjent at bekkenbunnstrening har effekt på anstrengelseslekkasje hos kvinner. Dette er det gjort mye forskning på. Når det gjelder bekkenbunns-trening hos menn er det gjort lite undersøkelser til sammenligning. Litteratur bygger i varierende grad på standardiserte og systematiske undersøkelser. Jeg har med henvisninger til aktuelle artikler og bøker under litteratur.

HVA TILBUDET HOS OSS GÅR UT PÅVi har nå utarbeidet et informa-sjonshefte de får tilsendt sammen med innkallingen til innleggelse. Der oppfordres de til å starte med bekkenbunnstrening før de kommer til sykehuset, det er eget

avsnitt med skriftlig informasjon og tegninger over praktiske still-inger å trene i. For øvrig inneholder heftet tilpasset informasjon til den som skal gjennomgå prostatakreft-operasjon.Innleggelsesdagen forklarer vi, via anatomisk tegning bekkenbunns-musklenes funksjon og plasser-ing. Det startes da samtidig med knipetrening og evt. korrigering av teknikk under veiledning. Er jeg usikker på om han får dette til får han tilbud om at jeg vurderer knipeteknikk mens han ligger i benholdere. Først observerer jeg mens mannen kniper. Jeg har god oversikt over kroppens muskelbruk under knipene og kan se perineum og endetarmen. Deretter kjenner jeg med en finger i endetarmen samtidig som jeg holder en hånd på magen. Kvaliteten på kontraksjonene vurderes etter modifisert Oxford grading system: ingen kontraksjon, flimrende/flakkende kontraksjon, svak kontraksjon, moderat kontraksjon, god kontraksjon og sterk kontraksjon. Han får beskjed om å gjøre minst seks gode knip. Min erfaring er at det er relativt enkelt å veilede pasienten til korrekte knip på denne måten. Mye tyder på at dette er hensiktsmessig å gjøre allerede før operasjonen. De som opereres i Tromsø har inneliggende blærekateter i tre uker postoperativt. De fleste opplever dette som ubehagelig derfor gir vi beskjed om at de ikke trenger å tenke på bekkenbunnstrening så lenge de har kateteret.

Neste kontroll er tre uker post-operativt. Det innstilleres ca 240 ml sterilt kroppstemperert salt-vann i blæren via kateteret, før dette seponeres. Med pasienten på

BEKKENBUNNSTRENING FOR MENN- en uroterapeuts erfaringer Av Marianne Nicolaisen

SIDE 1

1

undersøkelsesbenken ber jeg om at han gjør knipeøvelser. Dette fordi jeg har erfart at det er lettere for pasientene å selv se at de har feil teknikk hvis det kommer vann ut mens de kniper. Jeg observerer at perineum og endetarmsåpningen dras opp under knip, korrigerer bruk av annen og uønsket muskelbruk samtidig. Det er særlig stramming av lårmuskler, rumpeballene og mage-musklene som har en tendens til å bli strammet. Når mannen får til teknikken bes han om å knipe mens han reiser seg. Han tømmer blæren på flowmeter og får selv et inntrykk av hvor mye han klarte å holde på av saltvannet. Vi går på nytt gjennom det skriftlige treningsprogrammet og kniper i forskjellige stillinger. Han oppfordres til å starte aktivt med bekkenbunnstrening og å gjøre seriene to til tre ganger per dag frem til neste kontroll. Vi gir informasjon om at det er lurt å starte med ca 3 sekunders knip i begynnelsen, og så øke til 8-12 sekunder når musklene blir sterkere.

Når pasienten får time til tre-månederskontrollen får han drikke/miksjons- og frekvensliste tilsendt med innkallingen. Der er det også kolonne for inkontinensregistrering og bleie-veie-test. Dermed har vi gode opplysninger om evt. lekkasje-grad når han kommer slik at vi sammen med pasienten kan vurdere behov for videre tiltak. De som stadig har urinlekkasje får pånytt tilbud om at jeg vurderer knipe-teknikk og kvaliteten på knipene mens de ligger i benholdere. Vi avtaler så hva han skal trene spesielt på og jeg oppfordrer til å skrive treningsdagbok. Alt etter hvor stort problem pasienten opplever at han har, og etter hvor stor graden av lekkasje er, avtaler vi oppfølging.

HVA NÅR BEKKEN-BUNNSTRENINGEN IKKE FØRER FRAM?

Noen pasienter blir fort kontinente og føler ikke behov for å trene bekkenbunnsmusklene etter en tid. Mange forteller at de starter intensiv knipetrening igjen hvis de har perioder de lekker mer enn ellers. Dette er med å styrke mitt inntrykk av at knipeøvelsene virkelig hjelper og bør ha en plass i behandlingen. Spesielt med tanke på at dette er et konservativt tiltak. Jeg har også inntrykk av at de fleste mennene er positive til tiltak de kan gjøre selv og jeg ser hos mange en betydelig egeninnsats for å begrense sin urinlekkasje.

Alle blir likevel ikke tilfredsstillende kontinente med dette. De som har lekkasje ved tremånederskontrollen og senere, får informasjon om planlagt oppstart av gruppetrening for menn hos fysioterapeut. De som er interessert henvises så til Inkontinenssenteret ved UNN, tilbudet kom i gang fra høsten 2008. Dette er et resultat av tverrfaglig samarbeid i regi av Inkontinens-senteret ved UNN. Gruppetrening er en tilnærmingsmåte jeg har stor tro på. Som spl/uroterapeut har jeg en type kunnskap om bekken-bunnens anatomi, fysiologi og pato-fysiologi, mens fysioterapeuten har en mye større forståelse og kunnskap om bekkenbunnens muskulatur og hensiktsmessig opptrening av denne. I et tverrfaglig samarbeid deler vi kunnskap og erfaringer med hverandre, noe som uten tvil kommer pasientene til gode. Det er derfor å håpe at gruppetreningen er et tilbud som kommer for å bli! I tillegg ønsker jeg at det blir mulighet for å henvisetil Inkontinenssenterets fysio-terapeuter for individuell trening. Det er ikke alle som kan, eller vil, delta på et gruppetreningstilbud.

Det er også en del menn som får tilleggsbehandling i form av be-stråling. De kan få urge problema-tikk i tillegg. For noen har bekken-

bunnstrening hatt en dempende effekt på blæren. Andre har hatt effekt av hjemmebehandling med elektrostimulering med penilt bånd og/eller anal probe.

Ved stadig vedvarende lekkasje tilbys pasienten behandling etter avtale med urolog når konserva-tive tiltak ikke fører fram. Det kan være volumøkende injeksjoner (bolus) under slimhinnen i urinrøret nedenfor lukkemuskelområdet eller lukkemuskelprotese (AMS 700). På sikt er det også snakk om å tilby behandling der to justerbare ballonger settes på hver side av blærehalsen for å øke trykket i urinrøret (Proact).

Min erfaring så langt er at vi bør investere mye i å motivere pasienter til egentrening. Dette fører til tidligere kontroll over kontinensen og begrenser graden av urinlekkasje betydelig. Mange klarer seg med meget små innlegg eller penis-klemme. Her må det mer forskning til for å dokumentere om det virke-lig er selve bekkenbunnstreningen som har effekt!

LitteraturBales. GT GS, Gerber. TX, Minor. DA, Mhoon. JM, Mc Farland. HL, Kim. CB, Brendler (2000). Effect of preoperative biofeedback/pelvic floor training on continence in men undergoing radical prostatectomy. s 627-630. I: Tidsskriftet Urology 2000 oct 1;56 Bø. Kari, m.fl.(1993). Inkontinens – om ufrivillig vannlating hos kvinner og menn. s 5-113. Oslo: Universitetsforlaget, 2 opplag. Bø. Kari, Finckenhagen. Hanne Borg (2001). Vaginal palpation of pelvic floor muscle strength: inter-test reproducibility and comparison between palpation and vaginal squeeze pressure. Acta Obstet Gynecol Scand 2001;80:883-887. Dorey. G (2005). Restoring pelvic floor function in men: review of RCTs. s 1014-1021 I: tidsskriftet British journal of nursing 2005, vol 14, no 19. Dorey. G, Speakman, M. et al (2005). Pelvic floor exercises for erectile dysfunction. s 595-597. I: tidsskriftet BJU international. 2005, 96. Gotved. Helle, Gotved, Inge (1999). Bækkenbundens optræning. København, Munkgaard, 4 utg. 1 opplag. Hunter. KF, Moore. KN (2004). Conservative management for postprostatectomy urinary incontinence. http://212.49.218.203/newgen-MB/ASP/printDocument.asp. Lest 03.01.2005. Larsen. Tor Frithjof Wigers, Frugård. Jannicke, Dragesund. Tove (2007). ”Urinlekkasje og bekkenbunnstrening – også for menn?” . I: Fysioterapeuten, 2 feb. 2007. Liljedal. Eldrid, Larsen. Kari Margrethe, Jørgensen. Jan (2006). Prostatakreft. Informasjonsskriv til allmennprak-tikere i Troms og Finnmark. Elektronisk versjon: http://www.unn.no/ velg fagfolk, så praksiskonsulentordn-ing. Moore. K.N, m. fl (1999). Urinary incontinence after radical prostatectomy: a randomized controlled trial comparing pelvic muscle exercises with or without electrical stimulation. I: British Journal of Urology, 1999, s 57-65. Zippe. C, Nandipati. K, m. fl. (2006). ” Sexual dysfunc-tion after pelvic surgery”. Hentet fra Medscape.com/viewarticle: 2006 Nature Publishing Group.

SIDE 1

2

Innmeldingsskjema

Ja, jeg vil gjerne melde meg inn i FSU

Navn:

Født:

Adresse:

Postnummer: Sted:

Telefon jobb/ privat:

Arbeidsplass:

Stilling:

Annen utdanning (skole/ år):

Medlemsnummer NSF:

Navn på evt. verver:

Adresse på verver:

Postnummer: Sted:

Dato/ underskrift

Returadresse: NSF´s faggruppe av sykepleiere i urologi, Kjersti Lund Olsen, Myra 16 - 7300 Orkanger

Abri-San Special

Abri-San Special er utviklet med fokus på fekal inkontinens. Derfor har vi utviklet et produkt med et unikt barrieresystem.

Barrieresystemet er så effektivt, at det selv ved eksplosiv diarrè vil være optimal beskyttelse mot lekkasje.

Abri-San Special har Air-Plus teknologi, som innebærer en pustende bakside som reduserer hudirritasjon.

Abri-San Special har en sugeevne som gjør produktet velegnet til dobbelinkontinens.

Skånsom mot huden

Optimal beskyttelse mot lekkasje

Ny løsning ved fekal inkontinensNYHET

Abena Hygiene AS · Per Krohgs vei 4 B · N-1065 Oslo · Tlf.: 22 80 43 10 · Fax: 22 80 43 20 info@abena.no · www.abena.no

SIDE 1

4

Workshop 27: A Look Beyond the Pelvic Floor – Neuromechanical and Physiological Factors that affect Continence and other Pelvic Functions: “ EN TITT BORTENFOR BEKKENBUNNEN – NEVROMEKANISKE OG FYSIOLOGISKE FAKTORER SOM PÅVIRKER KONTINENS OG ANDRE BEKKEN-FUNKSJONER”

Denne workshopen diskuterte bekkenbunnsmusklene (heretter BBM) som en del av et integrert system av bekkenets muskulatur. Funksjonen av disse musklene kan ikke forklares isolert, men ses som en interaksjon med musklene som omgir den abdominale kaviteten. For eksempel er BBM’s bidrag til urinkontinens bestemt av evnen til å opprettholde blærehalsens posi-sjon, og urethratrykket relatert til blæretrykket. Begge deler påvirkes av det intra-abdominale trykket, som igjen påvirkes av aktivitet i diafragma og abdominalmusklene.

Ovenstående ble diskutert i forhold til: Hvordan dette påvirker vurder-ing og handtering av inkontinens og andre bekkenbunnsforstyrrelser; sammenheng mellom inkontinens og pusting; aktivitetspotensialet i forskjellige abdominalmuskler, hvordan positur og pusting påvirker kontinens og all bekkenbunns funksjon.

Konkluderende nøkkelsetninger:• når man vurderer

dysfunksjon og utvikling av konservative behandlings- programmer for dette, enten det er for smerte, inkontinens, prolaps eller vannlatings- og avføringsproblemer, vil behandling av muskel-systemer og kontrollen av bekkenbunnen være en optimal tilnærming.

Professor James Ashton-Miller.Tittel på foredrag: ”Anatomy, Physiology and Biomechanics of Continence and Pelvic Floor Loading”Hele hans tema omhandlet inkon-tinens hos kvinner. Han beskrev flere studier som forklarte sammen-heng mellom fødsler og risiko for urininkontinens og prolapser. Med alder avtar i tillegg muskel-fibre til tverrstripet muskulatur i urethra og det blir færre nervefibre til kontroll av lukkemuskel-funskjon.

Han stilte spørsmål om den delen av urethra der lukkemuskelappara-tet er, er mest utsatt for degenera-tive aldersforandringer.

Han fortalte om belastning på bek-kenbunnen fra studie der pasien-tene skulle hoppe. Han fant da at jo rettere ben en landet med, jo større press ble det på bekkenbunnen (jeg lurer på om det egentlig var så overaskende..). Belastningen på bekkenbunnen ble målt i kg:• I hvile var det 40 cm vann som tilsvarte 2 kg.• Ved max host var det 140 cm vann, tilsvarende 5 kg.

• Max belastning ved hopp var det kjempehøyt, uten at jeg kunne se at han anga kg for dette.

Professor Paul Hodges.Tittel på foredrag: ”co-ordination Between Abdominal, Pelvic Floor and Diaphragm muscles”Han forklarte hvordan kontin-ensmekanismen og bekkenbunns-organenes støtte utfordres av økt intraabdominalt trykk, urethras evne til lukketrykk og ligamentenes funksjoner.

Han var opptatt av at evnen til å holde tett er avhengig av bekken-bunns-strukturenes evne til ut-holdenhet, styrke og koordinering. Han viste til at det er automatisk emg aktivitet ved vanlig respirasjon og koordinering mellom diafragma og bekkenbunnen ved aktivitet.

Forandringer sett hos kvinner med stressinkontinens er at de har forsinket bekkenbunnsaktivitet slik at koordineringen ikke fungerer, dette gjelder så vel automatisk som viljestyrt muskulatur. Dette betyr at kvinnen kan ha god evne til å knipe korrekt, men at støtten i bekken-bunnen inntrer for sent til at det kan stoppe en lekkasje.

Når det gjelder sammenheng mellom ryggsmerter, urin-inkontinens og respirasjon har de ikke klart å påvise noe, men kvinner med inkontinens sier oftere enn andre at de har ryggsmerter. Så stilte han spørsmål ved om

For den som er spesielt interessert i bekkenbunn og nevrologi:

UTVALG AV REFERATER FRA ICS KAIRO, OKTOBER 2008Av Marianne Nicolaisen. Med forbehold om at jeg formidler egen forståelse og at alt er oversatt fra engelsk.

urininkontinens og respirasjons-problemer kan føre til ryggsmerter. I følge studie (Hodges, Holm et al, 2003) er det en link mellom disse faktorene.

Ruth Sapsford.Tema på foredrag: ”Utilizing the Synergies of the Pelvic Floor and Abdominal Muscles in Rehabilitation”Hun snakket om bekkenbunns-musklenes (BBM) funksjon og hvordan de arbeider. Hvordan de får styrke, og hva aktiverer dem.

Trinn i rehabilitering:• Riktig pusteteknikk - pust i hvile – sittende med støtte, liggende bøyd, øve hjemme foran et speil (her demonstrerte hun ”pusting med magen”)• Ha god lumbal kurve når man står/sitter• Puste mens man ”holder” BBM• Ha følelse i perineum og underlivet for øvrig av at man klarer å knipe BBM

• Øve på å trekke abdomen hardt inn mens en kniper BBM og f.eks blåser ut flammen på et stearinlys• Mild aktivering av nederste del av abdomen mens en øver aktivering og utholdenhet av BBM – sideliggende, sittende, stående• Øke styrke/belastning på muskelarbeidet for BBM og abdominalmuskler• Arbeide med å utvikle utholdenhet før en progredierer• Forskjellige mål for forskjellige tilstander: o Urgency – strategier for kontroll og forebygging i sittende og stående posisjon, jobbe med kroppsholdning o Stress inkontinens – re-læring for motoriske muskler – ved snyting, latter, hosting og nysing o Vaginalt prolaps – trene kontraksjon av bekken- bunnen ved løfting, hosting og avføring

o Obstruert defekasjon – rektal støtte, relaksere anus. Ha god fotstøtte ved toalett besøk o Dysfunksjonell vannlating – relaksere urinrøret o Vaginisme – lumbosacral posisjon, relaksere abdomen og bekkenbunnen o Fekal inkontinens – sørge for økt tykkelse på fekalmassen, øke rektal støtte og effektiv tømming av tarm

I stående posisjon får man høyere muskeltonus i bekkenbunnen. Det er høyere muskelaktivitet ved lumbal extensjon enn ved flexsjon. Avslapning av abdomen fører til relaxasjon av BBM.

Dype åndedrag øker urethratrykket mens utånding relaxerer bekken-bunnen. Ustødig posisjon når en sitter øker muskelaktiviteten, det blir vanske-ligere å relaxere så en får tømt seg godt nok.

Illustrasjonsfoto

SIDE 1

6

LOKALGRUPPELEDER-KONFERANSE 26/11-08

HVA SKAL LOKALGRUPPELEDERNE BLI INNKALT TIL:

Lokalt fagforum- der skal ledere for lokale faggrupper innen et fylkesledd møtes. Det er fylkestillitsvalgte som har ansvar for å innkalle til dette. Det var noen av de som var der som hadde vært på lokalt fagforum. Det kan også være et problem å få dette til å klaffe med jobb etc. Det er varierende om faggruppene har lokalgrupper.

Formålet med lokalt fagforum er: koordinering, erfaringsutveksling, informasjonsspredning, drift og andre oppgaver i relasjon til å realisere NSF` formål.

Vi har mange møteplasser i forhold til å nå frem i NSF:- Maria møter i forbundstyremøter (har forslagsrett, talerett men ikke stemmerett)- Ledermøte- Sentralt og lokalt fagforum- Sentralt og fagpolitisk forum (leder kalles inn)

Maria snakket en del om faget vårt. Hva er sykepleierens særegne funksjon?Dagens helsevesen er preget av:- Resultatene teller- Målsetninger og resultatkrav- Desentralisering og oppsplitting

- Mer konkurranse- Gjøre mer med mindre- Profesjonell ledelse- Nye styrings og ledelsesformer I Norge er det: Organisatoriske og ledelsesmessige endringer. Endringer i drift og arbeidsmåte. Kompetanse og fagutvikling.

NSF skal gjøre en studie der de kan knytte pasient-behandling opp mot sykepleiekompetanse. Sykepleiere er for hjelpsomme og snille. Alt går så greit, vi sier ” ja det kan vi gjøre, det er fort gjort”.Vi må få frem faget. Jobbe kunnskapsbasert.Grunnleggende behov er viktig, det skal vi ikke bagatelisere. Kan ufaglærte gjøre de samme vurderingene som oss i forhold til grunnleggende behov-NEI!Sykepleierne skal være bevisste sin kompetanse og sitt

Maria Tjønnfjord

Maria Tjønnfjord holdt innlegg om lokalgruppenes oppgaver i forhold til NSF. Maria er leder av sentralt fagråd der alle lederne av alle 32 faggruppene deltar.

Hun snakket litt om NSF vedtekter. Der står det en del om faggruppene og deres formål. Det står i paragraf 5 formål.

Her er del A et minimum av hva faggruppene skal gjøre. (Alle fikk vedtektene utdelt). Det høres ganske voldsomt ut, men mye av det gjør vi allerede.

Vi i styret og lokalgruppelederne tyvstartet før FSU kurset med lokalgruppelederkonferanse.Tilstede var 15 lokalgruppeledere og representanter fra styret.

SIDE 1

7

bidrag i helsetjenesten og i helseteamet.Vi må verne om avdelingsykepleieren- hun er det laveste og det høyeste sykepleiefaglige nivået de fleste steder.

Maria anbefalte en bok av Halvard Viken ”Maktens samvittighet”.

Del to av konferansen: Hva gjør lokalgruppene og hva har de behov for fra FSU? Hvordan kan vi få aktive medlemmer?- De fleste lokalgruppene har møter hvert år. Men det var gjennomgående at det var 4-5 ildsjeler som møtte opp hver gang.- Noen hadde også prøvd å ha undervisning for hjemmetjenesten men ingen møtte opp.- Det var varierende grad av aktivitet i lokalgruppene. - Det virket som om de fleste ønsket å øke aktiviteten men visste ikke helt hvordan vi skal engasjere medlemmene.- Det var ønske om å jobbe mot kommunehelse- tjenesten. Kontaktperson på sykehjem ble lansert som en ide.- Lokalgruppene kan selge inn kurspakke til ledere på sykehjem og i hjemmetjenesten.- FSU har også så vidt diskutert å lage en kurspakke som lokalgruppene kan benytte seg av.

Praktiske opplysninger fra FSU vil komme i informasjonsbrev senere. Styret må undersøke hva som gjelder. Vedtektene for lokalgrupper skal revideres på neste styremøte i FSU:Dette er det jeg oppfattet som hovedpunktene. Det kan være vanskelig å huske å notere når diskusjonen er bra.Jeg synes konferansen var meget konstruktiv og bra.

Referent Margrete Ronge

Noen av lokalgruppelederne. Det ble mange diskusjoner rundt middagsbordet om kvelden.

Steril natrium hyaluronate oppløsning

CYSTOMEDDiagnostisk test for påvisning av defekt GAG-lag.

Begge produkter bestilles direkte fra:

Til behandling av bakteriell og

Interstitiel Cystitis

Utprøvinger viser at 85 % av pasientene har god

effekt av I.C.-behandlingen.

TLF FAX

www.ipcpharma.no

Nyhet!

SIDE 1

8

Det holdes Lærings-og mestringskurs for pasienter og pårørende over store deler av landet. Her forteller to sykepleiere om det tilbudet de gir til menn med prostatakreft. Inspirerende lesing, til motivasjon til andre!

LEVE MED PROSTATAKREFT – et kurstilbud til menn med diagnosen kreft i prostata

Ved Akershus Universitetssykehus har vi siden 2006 kunnet tilby et lærings- og mestringskurs til menn med diagnosen kreft i prostata og deres pårørende. Lov om spesialisthelsetjenesten § 3-8 ”Sykehusenenes oppgaver” hjemler sykehusets særlige plikt til å gi pasient og pårørende opplæring. I lovens forarbeid, Ot.prp. nr. 10 (1998-99) er dette utdypet ; ”opplæring av pasient og pårørende er like viktig som medisinsk behandling og en forutsetning for mestring av livet som kronisk syk”.

Kurset er et samarbeid med Lærings- og mestringssenteret ved sykehuset, og utformingen har skjedd i nært samarbeid med brukerorganisasjonen PROFO.

I alt er det blitt avholdt 6 kurs. Alle kursene går over 4 dager med en ukes intervall. To faste gruppeledere representerer kontinuitet gjennom kurset, i tillegg bidrar aktuelle fagpersoner med undervisning innen sine fagområder.

Gruppeledernes intensjon er å benytte både prosessuell og lineær kommunikasjon gjennom kurset. Det legges stor vekt på at deltakerne får uttrykke seg og formidle sine historier, derfor står dialogen sentralt. Antall deltakere er derfor også begrenset oppad til 15 personer.

Studier viser imidlertid at menn ofte er komfortable med lineær kommunikasjon med kunnskapsformidling som mål. Derfor har også hver kursdag et sentralt tema med undervisning fra aktuelt helsepersonell.

Tilbakemeldingene ved evalueringene har vært entydig positive. Deltakerne legger spesielt vekt på at de får stort utbytte av å treffe andre mennesker i samme situasjon og kan dele erfaringer. Det er derfor viktig å tenke på at pausene i et slikt kurs kan være utbytterike for deltakerne. Da er det anledning til å utveksle erfaringer.

Læring går begge veier når man holder et slikt kurs. Kurslederne kan høste lærdom av pasienter og pårørendes erfaringer. Disse erfaringene bruker vi aktivt til å evaluere og forbedre kursene, men ikke minst brukes de som et korrektiv til vår kliniske praksis. Helsetjenestens tilgjengelighet for kreftsyke er et sentralt tema for deltakerne på kurset. De etterspør muligheten for å kontakte fagpersoner som kan svare på deres spørsmål og beskriver at kreftdiagnosen er en tung bør å bære i ensomhet. Iløpet av kurset er ett av våre mål å bemyndige pasienter og pårørende til å selv kunne henvende seg til rette instans og nivå i helsevesenet for sine behov. Dette fordrer kunnskap om helsevesenets oppbygning og hvor man skal rette sine spørsmål. På denne måten håper vi at kurset også fungerer som en ”pasient-skole”.

Med vennlig hilsen sykepleier Ole Johnny Kornbak og kreftsykepleier Bente Baklund

KURS

Kursdag 1 Behandlingsformer

Kursdag 2 Krise og mestring Profo

Kursdag 3 Seksualitet og prostatakreft

Kursdag 4 Ernæring Oppsummering

Følgende tema er fordelt på kursdagene:

SIDE 2

0

HANDLINGSPLANNSF´s Faglige sammen-slutning av sykepleiere i Urologi (FSU) 2009

NSF faggruppe av sykepleiere i urologi bygger sin handlingsplan ut fra sentralt fagforums handlingsplan som igjen er knyttet opp mot satsningsområdene til NSF.

Medlemmene/faglig engasjementStyret vil fortsatt legge til rette for fagutvikling blant medlemmene. Det skal ytes stipender til de som ønsker å bidra til fagutvikling og egen kompetanseheving. Det legges opp til at medlemmene utveksler kunnskap igjennom artikler i URO INFO.Medlemmene skal kunne oppnå ny kunnskap gjennom: • Utdanning • Nasjonale kurs, både i regi av egen faggruppe eller andre • Internasjonale kurs • Engasjement i lokalgruppene.

FSU har et mål å øke medlemstallet igjennom 2009. Vi vil jobbe for rekruttering igjennom lokalgruppene.

LokalgruppeneStimulere til aktivitet i lokalgruppene.Følge med at lederne her blir invitert til lokalt fagforum.Arrangere lokalgruppelederkonferanse x 1 pr år.Redigere vedtektene til lokalgruppene.

URO INFOBladet skal komme ut 4 ganger som bestemt. Det skal jobbes kontinuerlig med for å gjøre det best mulig. URO INFO skal fortsatt holde høy faglig kvalitet og det bestrebes også her å øke engasjementet hos medlemmene slik at vi har nok faglige artikler til bladet.

Prosjekt: Fokus på barn og ungeVi har et forprosjekt som så vidt er kommet i gang.

Dette har som mål å forbedre tilbudet om rådgivning til barn med urologiske problemer. Vi setter krav til at dette prosjektet skal komme ordentlig i gang iløpet av våren 2009.

SolidaritetFSU har støttet Fistulaprosjektet fra 2002. Dette prosjektet er til stor nytte for kvinner med fi stelproblmatikk i Etiopia. Styret vil iløpet av våren evaluere prosjektet og vurdere om vi bør fortsette å støtte dette eller om støtten bør avvikles.

Nordisk Europeisk samarbeidLeder vil ha kontakt med ledere i de andre nordiske landene etter behov. Redaktør holder kontakt med redaktørene i de andre nordiske landene. Vi fortsetter med å utveksle artikler til fagbladene. FSU vil være representert på EAUN og NUF våren 2009.

NettsidenDenne vil være under konstant utvikling. Målet er at den blir oversiktelig, oppdatert og informativ for medlemmene. URO INFO vil bli lagt ut i sin helhet her.Siden vil inneholde kontaktinformasjon for styret, søknadskjema for stipend, oversikt over aktuelle kurs, handlingsplan, innmeldingsskjema, etc. Styret ønsker innspill over hva som bør være på nettsiden.

Sentralt fagforumLeder deltar på møter. Alle faggruppelederne møter her. Dette er et forum for samarbeid og vi jobber med å løfte saker som kan ha innvirkning på fl ere fagfelt. Leder i sentralt fagforum er med på forbunds-styremøtene i NSF.

KlimaStyret ønsker at FSU skal prøve å være miljøbevisste. Vi vil prøve å avholde to av årets styremøter på nett. Være bevisst ved valg av hoteller til møter. Dette gjelder også når FSU arrangerer kurs. Vi bør velge hoteller med miljøprofi l.

Kurs og konferanserEAUN i Mars 2009 StockholmNUF Juni 2009 ReykjavikFSU November 2009 Trondheim

Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt er det bare å sende inn. Benytter vi ditt bilde vil vi kunngjøre dette på side 2! Skriv derfor ditt navn og tittel på bildet.Bidrag sendes til Marianne Nicolaisen: ma-nicol@online.no

Vi har lyst til å invitere medlemmer av FSU til å sende inn bilder som kan være aktuelle som omslagsfoto. Tradisjonelt har det vært vannmotiver, men har du annet som kan være aktuelt

ER DU ”LITT” FOTOGRAF?ER DU ”LITT” FOTOGRAF?

SIDE 2

1

ÅRSBERETNING NSF faggruppe av syke-pleiere i urologi 2008

MedlemmerOrdinære medlemmer pr. 31.12.2008: 322Nye medlemmer i 2008: 39Utmeldte medlemmer i 2008: 31Medlemmene er sykepleiere og uroterapeuter.

Medlemskontigenten er uforandret i 2008 og er på 240 kroner. Medlemmene av faggruppen må være medlem i norsk sykepleieforbund.

Medlemstallet holder seg stabilt med noen svingninger. Inn og utmeldinger kan komme i forbindelse med skifte av jobb. FSU har lagt vekt på å markedsføre faggruppa i fora der det er naturlig.

LokalgrupperFSU har nå 14 lokallag. Disse har varierende aktiviteter. Styret jobber for aktive lokalgrupper. De fylkene som ikke har lokallag har vi kontaktpersoner i.Vi har hatt en samling for lederne av lokalgruppene. Kjersti Lund Olsen er styrets kontakt for lokalgruppene.

Styret i FSU 2008På generalforsamlingen i Ålesund i Mai gikk Inger Stokkan av som leder etter 4 år. Hilde Arneberg og Ørjan Dale Hiorth gikk også ut av styret.

Styret etter Mai: Leder: Margrete Ronge, RælingenNestleder: Lisbeth Pedersen, BodøRedaktør: Marianne Nicolaisen, TromsøKasserer: Linn Therese Fjellstad, BergenLokalgruppeansvarlig: Kjersti Lund Olsen, OrkdalVaramedlem: Sølvi Antonsen, BodøVaramedlem: Tone Aasen, Rælingen

KomiteerValgkomite: Kritstin Stokke Westre, Ålesund sjukehusØrjan Dale Hiorth, Haukeland UniverstitetsykehusKari Helene Andersen, sykehuset i Vestfold.

Det ble ikke valgt noe desisjonsutvalg eller fagråd.

Aktivitet i FSU 2008

Styrets aktivitet:Det har vært avholdt 4 styremøter i 2008. 2 med det tidligere styret og 2 med det nye styret. 2 styremøter har vært avholdt i forbindelse med FSU kurs. Det nye styret har hatt et styremøte der vara også var representert.

Dette for å bli kjent og fi nne en arbeidsform som fungerer for oss. Vi drøfter også en del saker fortløpende både på telefon og via mail.

Styremøtene har vært kombinert med redaksjonsmøter. Hele styret er i redaksjonen.URO INFO har kommet ut 4 ganger som tidligere. Det er arbeidet med bladet som tar mest tid for styremedlemmene. Redaktøren har også et samarbeid med de andre nordiske faggruppene slik at vi kan utveksle artikler og erfaringer i forbindelse med utgivelse av fagblad.Ny ansvarlig redaktør er Marianne Nicolaisen.

Styret jobber kontinuerlig med å oppdatere nettsidene våre. NSF har lagt om sine nettsider og dette fi kk konsekvenser for oss også. Nettansvarlig har vært på kurs i Oslo angående dette. Derfor vil vi nå begynne å utvikle nettsiden vår enda mer. Innmeldingsskjema og søknadskjema for reisestipend ligger på nettsiden.Vi har også begynt å legge ut URO INFO i sin helhet på nettsiden. Kurs og konferanser oppdateres kontinuerlig.Det er Lisbeth Pedersen som har hovedansvar for nettsiden.

Styret har jobbet aktivt for å promotere faggruppa og verve nye medlemmer. Leder og nestleder var på sykepleiekongress i Trondheim og hadde egen stand for å vise frem det arbeidet FSU gjør. Styreleder har vært på fl ere samlinger med sentralt fagforum. Her er alle lederne for NSF 32 faggrupper samlet. Dette er et nyttig forum for å utveksle erfaringer og jobbe sammen med saker som kan gagne oss alle. Faggruppene har fått en mye sterkere forankring i NSF noe som også betyr at vi blir mer hørt.

Marianne Nicolaisen er styrets kontaktperson for NAV.

KursNasjonale kurs er et satsningsområde og det er avholdt to av disse i år. I Ålesund i Mai og Oslo i November. Det var rundt 150 påmeldte til hvert kurs og det er veldig bra. Kursene har hatt høy faglig standard.

Nordisk/Europeisk samarbeidFSU legger vekt på samarbeid med de andre nordiske fagruppene. Hilde Arneberg, Ørjan Dale Hiorth og Inger Stokkan representerte FSU under EAUN..Redaktør holder også kontakt med de andre nordiske redaktørene.

ProsjekterFSU har fått støtte til et barneprosjekt. Dette er desverre ikke kommet ordentlig i gang enda. Vi har derfor ikke søkt noen nye prosjektmidler fra NSF.

Fistula Hospital i Etiopia får fortsatt støtte fra FSU. I 2008 ble det gitt 40000 kroner som en engangssum. Linn Therese Fjellstad er kontaktperson.

Margrete Ronge

Vagifem «Novo Nordisk»Østrogen ATC-nr.: G03C A03VAGINALTABLETTER 25 μg: Hver vaginaltablett inneh.: Østradiolhemihydrat tilsv. østradiol25 μg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Indikasjoner: Degenerative og atrofiske endringer igenitalorganene som følge av østrogenmangel. Atrofisk vaginitt, dyspareuni, benigne ulcerasjoner i vagina og på portio, pre- og postoperativt ved vaginale operasjoner. Erfaring medbehandling av kvinner >65 år er begrenset. Dosering: Føres dypt inn i skjeden vha. applikator.Startdose: 1 vaginaltablett daglig i 2 uker. Vedlikeholdsdose: 1 vaginaltablett 2 ganger i uken.Behandlingen kan startes når som helst. Hvis en dose glemmes, skal den tas så snart pasienten husker det. Dobbelt dose bør unngås. Ved oppstart og ved behandling av postmenopausalesymptomer, bør laveste effektive dose og korteste varighet brukes. Preparatet kan brukes avkvinner med eller uten intakt uterus. Under behandling, spesielt de første 2 ukene, kan det seesen svak absorpsjon, men da plasmaøstradiolnivåene etter de første 2 ukene vanligvis ikke over-skrider post menopausale nivåer anbefales ikke tillegg av gestagen. Kontraindikasjoner: Kjentoverfølsomhet for noen av innholdsstoffene. Kjent, tidligere eller mistenkt brystkreft. Kjenteeller mistenkte østrogenavhengige maligne tumorer (f.eks. endometriekreft). Udiagnostisert ge-nitalblødning. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere idiopatisk eller pågående venøstromboemboli (dyp venetrom bose, lungeemboli). Porfyri. Forsiktighetsregler: Nytte/risikofor-holdet bør vur deres grundig minst én gang årlig, og HRT (hormonell sub stitusjonsterapi) børbare fortsettes så lenge nytten oppveier risikoen. En fullstendig anamnese (inkl. familie -anamnese) og en nøye generell klinisk undersøkelse (inkl. bekken og bryst) skal foretas før be-handlingen initieres eller gjeninnsettes. Under behandlingen bør pasienten følges oppregelmessig. Kvinner bør rådes om hva slags forandringer i brystene som bør rapporteres tillegen. Undersøkelser, inkl. mammografi bør foretas i.h.t. gjeldende screeningpraksis, og til-passes den enkelte. Sy stem iske effekter kan ikke utelukkes. Hvis noen av følgende tilstanderer tilstede, har forekommet tidligere og/eller forverret seg under svangerskap eller tidligere hormonbehandling, bør pasienten overvåkes nøye: Leiomyomer (uterine fibro-ider), endome-triose, tidligere eller risikofaktorer for tromboembolisk sykdom, hypertensjon, lever sykdom(f.eks. leveradenom), diabetes mellitus med eller uten karkomplikasjoner, kolelitiasis, migreneeller sterk hodepine, systemisk lupus erythematosus, tidligere endometriehyperplasi, epilepsi,astma, otosklerose. Pga. lokal administrering og små doser, er forekomsten og alvorligheten avforholdene nevnt over mindre sannsynlige enn ved systemisk østrogenbehandling. Behand-lingen bør avsluttes umiddelbart hvis en kontraindikasjon oppdages og i følgende situa sjoner:Gulsott eller nedsatt leverfunksjon, signifikant økt blodtrykk, nye anfall av migrenelignende ho-depine og graviditet. Endometriehyperplasi og endometriekreft: Kvinner med intakt uterus medunormale blødninger av ukjent etiologi eller kvinner med intakt uterus som tidligere er behandletmed østrogen alene, bør undersøkes nøye for å utelukke mulig hyperstimulering/malignitet avendometriet før oppstart av behandling. Risikoen for endometriekreft avhenger av både varighetog dose østrogen. Preparatet synes ikke å være forbundet med økt risiko for endometriehyper-plasi eller uterus cancer. Østrogensubstitusjons behandling bør ikke forskrives i mer enn 1 åruten at generell legeundersøkelse foretas, inkl. gynekologisk undersøkelse. Brystkreft: Syste-misk østrogenterapi kan øke risikoen for brystkreft. Relativ risiko for brystkreft er større når etgestagen er tillagt enten sekvensielt eller kontinuerlig og uavhengig av type gestagen. Venøstromboemboli: Systemisk HRT er forbundet med en høyere relativ risiko (2-3 ganger høyere risiko) for å utvikle venøs tromboembolisme (VTE), dvs. dyp venetrombose eller lungeemboli.Forekomsten er mer sannsynlig i det første året av behandlingen. Pasienter som tidligere harhatt VTE eller kjent trombofili har en økt risiko for VTE. Hvis pasienten må immobiliseres i lengretid etter elektiv kirurgi, bør det vurderes om det er mulig å avslutte HRT-behandlingen midlertidigi 4-6 uker før inngrepet. Behandling bør ikke gjenopptas før kvinnen er fullstendig mobil igjen.Slag: Det er vist økt risiko for ischemisk slag hos friske kvinner ved behandling med kontinuerligkombinerte konjugerte østrogener og med roksy progesteronacetat, men det er ukjent hvorvidtdette også gjelder andre HRT preparater. Ovariekreft: Langtidsbehandling (minst 5-10 år) medHRT med østrogen alene hos kvinner som har fjernet uterus har i noen studier vært forbundetmed økt risiko for ovariekreft. Det er usikkert om dette også gjelder ved langvarig kombina-sjonsbehandling. Østrogener kan forårsake væskeretensjon, og pasienter med kardial eller renaldysfunksjon bør derfor overvåkes nøye i de første ukene av behandlingen. Pasienter med ter-minal nyreinsuffisiens bør overvåkes nøye, da det må forventes at sirkulerende nivåer av de ak-tive stoffer vil øke. Det foreligger indikasjoner på økt risiko for mulig demens hos kvinner vedstart av kontinuerlig kombinasjonsbehandling med konjugert equineøstrogen og medroksy-progesteronacetat etter fylte 65 år. Graviditet/ Amming: Skal ikke brukes ved graviditet elleramming. Bivirkninger: Vanligst forekommende er utflod og vaginalt ubehag. Østrogenrelatertebivirkninger som brystsmerter, perifert ødem og postmenopausale blødninger forekommer for-trinnsvis i begynnelsen av behandlingen. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, mave-smerter, utspilt mave eller mavebesvær, dyspepsi, oppkast, flatulens. Neurologiske: Hodepine.Urogenitale: Genital candidiasis eller vaginitt, vaginal blødning, utflod, vaginalt ubehag. Øvrige:Brystødem eller brystforstørrelse, brystsmerter eller brystømhet, perifert ødem. Svært sjeldne:Brystkreft, endometriekreft, hypersensitivitet NOS, væskeretensjon, insomnia, depresjon, for-verret migrene, dyp venetrombose, diaré, urticaria, erytematøst utslett, ikke spesifikt utslettNOS, utslett med kløe, genital pruritus, endometriehyperplasi, vaginal irritasjon, vaginal smerte,vaginal sårhet, manglende effekt, vektøkning, økt østrogennivå i blod. Bivirkninger i forbindelsemed andre østrogenbehandlinger: Hjerte infarkt, kongestiv hjertesykdom, galleblæresykdom,chloasma, erythema multiforme, erythema nodusum, vaskulær purpura, pruritus, vaginal can -didiasis, risiko for å utvikle endometriekreft, endometrieshyperplasi eller økt størrelse av uterinefibroider, epilepsi, libidoforstyrrelser, forverring av astma og muligens demens.Overdosering/Forgiftning: Ingen tilfeller av over dosering er rapportert. Behandling: Symptomatisk. Egen-skaper: Klassifisering: Syntetisk 17-ß-østradiol, kjemisk og biologisk identisk med endogenthumant østradiol til lokal bruk i vagina. Vaginaltabletten er en filmdrasjert hydrofil matrikstablettsom adhereres til vaginalslimhinnen. Ved hydrering dannes en gel og det skjer en langsom fri-givelse av østradiol. Virkningsmekanisme: Substituerer redusert østrogenproduksjon. Steroidre-septorkompleks bindes til cellenes DNA og induserer syntesen av spesifikke proteiner.Modningen av det vaginale epitelet er avhengig av østrogen. Østrogen øker antallet overflate-celler og intermediære celler sammenlignet med basal celler. Østrogen opprettholder skjedenspH på ca. 4,5. Dette fremmer normal bakterieflora, hovedsakelig Lactobacillus Døderlein.Absorpsjon: Absorberes godt gjennom hud, slimhinner og mavetarmkanal. Ved vaginal admi-nistrering unngås «first pass»-meta bolisme. Maks. nivåer etter enkeltdose er ca. 175 pmol/liter(47-51 pg/ml). Etter 14 dagers behandling de tekteres bare marginal absorpsjon av 17-ß-østradiol med gjennomsnittlig nivå innenfor det postmenopausale området. Gjennomsnittligkonsentrasjon av 17-ß-østradiol ved hvert målingstidspunkt lå i det normale postmenopausaleområdet. Ingen akkumulering av estron over en 12 ukers periode med admini strer ing. Metabo-lisme: Metaboliseres til sulfat- og glukuronidkonjugater. Utskillelse: Via urin.Oppdatert: 26.10.2005. PPakninger og priser: Enpack 15 stk. kr. 141,50. Priser pr. januar 09.

Referanser: 1. Eriksen BC. Klimakteriehåndboken: Rud T, Moen MH, Seeberg T, red. DetUrogenitale østrogenmangelsyndrom, Gyldendal Norsk Forlag AS 2003: 54-60. 2. Stenberg A,Heimer G, Ulmsten U et al. Prevalence of genitourinary and other climacteric symptoms in 61-year-old women. Maturitas 1996; 24: 31-6. 3. Pandit L, Ouslandeer JG. Post-meno pausal va-ginal atrophy and atrophic vaginitis. Am J Med Sci 1997; 314: 228-31. 4. Mettler L, Olsen,P.G.Long-term treatment of atrophic vaginitis with low-dose oestradiol vaginal tablets. Maturitas1991; 14:23-31. 5. Dugal R, Hesla K, Sørdal T, Aase K.H. Comparison of usefulness of estradiolvaginal tablets and estriol vagitories for treatment of vaginal atrophy. Acta ObstetGynecol Scand 2000;79:293-7.

C

Spør du henne om urogenitale plager?

Nesten hver annen kvinne over 60 år har ett eller flere symptomer på urogenital atrofi2:

Bare 20 prosent av postmenopausale kvinner

3

Vagifem® vaginaltablett er et effektivt4 renslig5 og fleksibelt

av atrofiske

genital- organene

mangel.

« »1

Novo Nordisk Scandinavia AS

SIDE 2

3

Tekst og bilder: Hilde Tollefsen og Marit Hveding Sørensen

I november stod 14 nyutdannede uroterapeuter ferdige i Bergen etter 1,5 års skole. Dette er det 4. kullet som er utdannet i Norge. I løpet av utdanningen har vi vært 10 uker på skole i Bergen og fire uker i praksis rundt omkring i landet. Vi kommer fra forskjellige steder i landet og de fleste av oss har i tillegg til skole, vært i jobb. Det har i perioder vært hektisk med jobb og eksamen, men vi har gledet oss til skolesamlingene, knyttet gode kontakter og har blitt en sammensveiset gjeng. Siste skoleuke hadde vi fremlegg av fordypnings-oppgavene hvor noen hadde muntlig fremlegg med powerpoint, mens andre hadde postere. Tross i at mange av oss var nervøse, ble fremleggene og temaene flott presentert. Det var tydelig at engasjementet er på topp nå som vi skal ut og ta fatt på våre arbeidsoppgaver som uroterapeuter! Vi vil med dette takke alle for en lærerik tid og ønsker lykke til med nye arbeidsoppgaver! Hilde og Marit

FERDIGE UROTERAPEUTER VED HØGSKOLEN I BERGEN

Avslutning i uroterapi. Nederst fra venstre: Olfrid Amanda Kloster, Kamilla Lehrmann Jørgensen, Karin Hammer, Marit Hveding Sørensen, Ann Fauskanger, Jannike Mohn (lærer), Øverst fra venstre: Barbro Ekeberg, Marie Claire Suermondt-Kolkman, Sølvi Maj Ristesund, Kari Askestad, Lillian Engtrø Lund, Hanne Trehjørningen, Hilde Tollefsen, Nina Midbøe. (Ikke tilstede: Hilde Johannesen Wilson)

Karin Hammer viser sin poster.

Jannike Mohn

Lillian med sin poster ”Tiss i tide”.

Anne Torine Litherland

Anne Torine Litherland, representant fra UTF, var med på avslutningen og hadde høytidelig utdeling av potter.

Vår egen hønemor Jannike Mohn studerer ”høne-gaven” fra studentene og Susanne Eidset følger spent med.

Denne høna legger ikke egg, kan normalt ha ”hematuri” og bør ha

”rest-urin” (vinbeholder.)

SIDE 2

4

Som sykepleier innenfor urologi møter vi mennesker i forskjellige aldersgrupper med ulike problemer og behov. Denne gangen får vi høre en historie om en gutt som har vært hos uroterapeut Inger Alnes ved Helgelandsykehuset i Sandnessjøen. Historien synes jeg forteller noe om hvor viktig det er at behandleren har kunnskap om den normale blærefunksjon. Hvis man klarer å formidle og samtidig bevisstgjøre den som har problemer, er det utrolig hvor mye en kan oppnå gjennom samtale og informasjon.Inger Alnes var i det første kullet som ble utdannet uroterapeuter i Bergen. Hun jobber i dag som uroterapeut i 25% stilling, og tar imot både barn og voksne.Inger har fått en av sine pasienter til å skrive sin historie. Det er om en gutt som kommer fra et afrikansk land.

Den første gangen han var hos Inger, var han stille og så for det meste i gulvet. Neste gang han kom var han et eneste stort smil!

Hele livet har jeg hatt uheller i senga. Det ble et problem når jeg gikk i sjuende klasse. Av og til kom jeg for sent til skolen for at jeg skulle dusje bort tisslukta. Jeg kunne ikke overnatte til kameratene mine for at jeg var redd for å bli uheldig når jeg sov. Av og til luktet jeg tiss på skolen, men det var ingen som sa noe. Da det ble et problem kontaktet faren min lege og fortalte om problemet mitt. I løpet av timene jeg hadde hos henne kom hun med forslag på hvordan jeg kunne slutte å tisse på sengen. Jeg prøvde for det meste alt hun sa. Av og til funket det, men det var ingenting som funket permanent. Etter at jeg hadde besøkt legen min sa hun at jeg skulle besøke en barnelege. Da jeg besøkte en barnelege tok han prøver, men han fant ikke noe galt. Legen min tenkte det var oe galt med hjernen min og de anbefalte meg å besøke BUP. Da jeg besøkte BUP snakket jeg med en psykolog. Hun spurte meg spørsmål om hva jeg hadde opplevd osv. Jeg følte ikke at jeg ble bedre etter at jeg hadde vært der. Legen min henviste meg til uroterapeut. Uroterapeuten tok urinprøve og blæreundersøkelse og heller ikke hun fant noe galt med meg. Hun fortalte meg om hvordan kroppen min funket. Hun foreslo at jeg skulle gå på toalettet regelmessig og det hjalp meg veldig mye.Etter hvert skjønte jeg hva som gjorde slik at jeg tisset på senga og jeg sluttet med det når jeg skjønte det. Under det hele var det tider der jeg ville slutte med hele prosessen og fortsette med å tisse på senga, men jeg tenkte på hvordan livet mitt skulle bli enklere hvis jeg sluttet med å tisse på senga og det fikk meg til å fortsette. Etter at jeg sluttet med å tisse på senga ble livet mitt mye enklere og jeg er fornøyd med at jeg sluttet å tisse på senga.I dag er jeg14 år gammel og jeg er fornøyd med at jeg ikke har tisset i senga på 8 måneder.

OSS MEDLEMMER IMELLOM

Kjersti Lund Olsen

VET DU OM EN FSU-SYKEPLEIER SOM HAR UTMERKET SEG OG SOM DU VIL VI SKAL SKRIVE NOEN ORD OM I URO INFO? Send en e-post til Marianne: ma-nicol@online.no

SÅ LER

VI LITT

!!!Fra INNSPARINGER I HELSEVESENET Telefonen ringte hos Olsen

- God dag det er Marie Olsen.- Hei, jeg ringer fra Blodbanken. Din mann Petter Olsen var hos oss i går for å ta blodprøver...- Ja, hvordan det?- Vi har dessverre hatt et lite arbeidsuhell. Vi hadde også en annen Petter Olsen hos oss i går som tok blodprøver. Beklageligvis er begges personnummer uleselig på prøvene. Sikkert et printerproblem...- Må han komme tilbake for nye prøver da?- Dessverre, med de nye kostnadskuttene i helsevesenet, kan vi bare foreta blodprøver en gang i kvartalet, pr person.- Ja vel...- Derfor må jeg dessverre meddele noen dårlige nyheter. Din mann har enten HIV eller Alzheimers.- Men det er jo skrekkelig! Hva skal vi gjøre nå da?- Vi anbefaler at de tar deres mann med til sentrum og forlater ham der. Finner han veien hjem av seg selv, så ikke ha sex med ham!!

Et av våre ”støttemedlemmer”, Magne, har i de siste utgavene bidratt med en vits. Vi takker for innsatsen, og håper han har fl ere på lager. Skulle andre ønske å dele en vits eller morsom historie med URO INFO’s lesere, er det bare å sende til redaksjonen.

SIDE 2

6

EN DELTAKERS OPPLEVELSEFSU’s høstkurs Oslo, 27.-28. november 2008

Høstens FSU-kurs ble arrangert i Oslo med Radisson SAS hotellet på Holbergsplass som konferanselokale. Det var fine lokaliteter, og god kursform. Tema for kurset var utredning og oppfølging av nevrogene blærer. Undertegnede arbeider ved urologisk poliklinikk, Stavanger Universitetssjukehus, så her var det mye å lære til nytte i det daglige arbeidet.

Spesielt interessant var undervisningen om urodynamikk. Her var det god og grundig undervisning i hvordan tolke ulike kurver/resultateter. Også hvorvidt resultatet er pålitelig eller ei. Trygve Talseth understreket viktigheten av å få frem pasientens symptomer under undersøkelsen, slik at den blir representativ.

Sykepleierne som underviste i urodynamikk konkretiserte viktigheten av god forberedelse hos pasienten, og utførelsen av undersøkelsen. Bl.a. lærte jeg en formel for å få pasienten til å møte med ”full blære”: Drikk 500 ml vann de to siste timene før undersøkelsen. Denne kommer jeg til å prøve ut i praksis, og håper dermed på mer representative flowkurver i fremtiden!

Jeg lærte også (på nytt igjen) viktigheten av riktig utfylte misjonslister som utgangspunkt for eventuelle invasive prosedyrer. Opplevde undervisningen som spesielt god, fordi den var så konkret.

Etter undervisningsslutt første dagen, var det omvisning i Den norske opera. Vi trosset oss vei i vind og regn (det er visst ikke bare på vestlandet vi har det, nei), via vei-arbeide frem til operahuset. Syntes det var enda finere ”live” med forskjellige farger lys som strømmet ut fra bygningen. På innsida ble vi guidet rundt ”backstage”, og fikk se bl.a. systua med utrolig mange flotte kostymer, rom for scenedekor og tilslutt

hovedsalen. Den var utrolig flott med ei fantastisk lysekrone! Vel verdt et besøk.Om kvelden var det festmiddag, og etter den fikk vi oppleve singback med ansatte i Coloplast. Dere var gode, og fikk oss alle i ABBA-stemning etter hvert! Før vi la oss den kvelden, hadde vi rukket et kort besøk til hotellets bar i 21. etasje med storslått utsikt over Oslo.

Fra undervisningen andre dag vil jeg trekke frem professor dr.med Trond H. Diseth’s foredrag om ”Psykososiale utfordringer ved tarm- og urinveisproblematikk”. Det var på mange måter et sterkt foredrag, og maner til ydmykhet overfor de pasienter som har lekkasjeproblemer i form av urin og/eller avføring. Hovedbudskapet hans etter min tolkning var at jo større grad av mestring og kontroll over egen situasjon/helse, jo større grad av livskvalitet. Vi som helsepersonell har derfor en viktig oppgave i å tilrettelegge for mestring både hos pasienten (her barn) og foreldre/søsken. Diseth understreket også hvor viktig det er med GOD smertelindring hos barn ifm prosedyrer/undersøkelser.

Etter lunsj siste dagen fikk vi høre Tone Rustøen snakke om ”Forskning til nytte for klinisk praksis”. Så nå har jeg fått et spark bak til å lese publiserte artikler. Må bare få tak i ei god engelsk ordbok først! Så gjenstår det å se om en blir inspirert til selv å forske. Har i hvert fall lært det at forskning må være nyttig for praksis. Dvs at resultatet må komme pasienten til gode!Takk for et kjempefint kurs. For egen del har jeg lært mye, og gleder meg til å arbeide videre med urologiske pasienter. Det er også alltid mye å lære i møte med utstillerne. Både om nye produkter, og mer om det en kan litt om fra før! Takk for imøtekommenhet.

Takk til FSU sentralt, for innvilget reisestipend!Hilsen Margrete Aarbakke

SIDE 2

7

FAKTAHJØRNET

URINBLÆRA

Ligger i det lille bekkenet, sentrert omkring midtlinjen og like bak bekkensymfysen.. Urinblæren lar seg lett utvide og dermed godt tilpasset sin lagringsfunksjon. En tom urinblære er mindre enn en knyttneve og når knapt over bekkensymfysen. Blæreveggen er da tykk og den indre overflaten foldet.

• Reservoar for urinen – Urinblæren inneholder normalt 400-500 ml urin før den tømmes. Den kan da rage flere centimeter over bekkensymfysen. Når blæren fylles blir blæreveggen tynnere og foldene forsvinner.• Glatt muskulatur i blæreveggen – Den glatte muskulaturen er mer velutviklet i blæreveggen enn i de øvrige delene av urinveiene. Ved urinlatingen trekker muskulaturen seg sammen og presser urinen over i uretra. Muskulaturen kalles derfor detrusormuskelen (detrudere = å fordrive).

Konstant lavt trykk ved fylning.Første fornemmelse ved ca 150 ml urinNormal trang ved ca 250-300mlSterk trang ved ca 400ml urinFunksjonell blærekapasitet hos barn: 30ml x Alder+30ml

URETRA

Uretra (urinrøret) leder urinen fra urinblæren og ut av kroppen. Ved innløpet til uretra er den glatte muskulaturen fortykket. Det fortykkete muskelpartiet utgjør uretras indre lukkemuskel som stimuleres av sympatiske nervefiber. Kontraksjon av disse muskel-cellene er viktig for å hindre urin i å sive ut av blæren mellom urinlatingene. Der uretra går gjennom bekkenbunnen, er det en tverrstripet ringmuskel, uretras ytre ringmuskel. Det er denne viljestyrte ringmuskelen vi bruker når vi ”kniper igjen” for å utsette urineringen en stund.

Hos kvinner er uretra rett og 3 – 4 cm lang. Den ytre åpningen ligger mellom klitoris og vagina-åpningen. Hos mannen er uretra s – formet og ca 20 cm lang. Den første delen passerer gjennom prostata, deretter gjennomborer uretra bekkenbunnen og går over i penis.

Lisbeth Pedersen

SIDE 2

9

STYRET I FSUAdresser:

Leder Margrete Ronge Bjørnefaret 1e, 2014 Blystadlia Margrete.ronge@hotmail.com Margrete.ronge@ahus.no Tlf: 917 89 901 (Privat) 67 92 84 79 (Jobb)

Nestleder / Nett-ansvarlig Mælen 3, 8012 BODØLisbeth Pedersen Lisbeth.pedersen@nlsh.no Tlf: 476 57 398 (Privat) Kasserer / annonseansvarlig Meiseveien 14 A, 5097 BergenLinn Therese Fjeldstad gmfj@broadpark.no - Tlf: 920 88 808 (Privat) Haraldsplass Diakonale Sykehus Overvåkningsavdelingen, tlf: 55 97 85 00 (jobb)

Lokalgruppekontakt / ansvarlig Myra 16, 7300 Orkangerfor ”Oss medlemmer imellom”. Kjersti.lund.olsen@stolav.noStyremedlem Kjersti Lund Olsen Kjersti1964@hotmail.com Tlf: 72 48 20 52 (Privat) Tlf: 456 67 999 / 72 47 01 65 (Jobb)

Redaktør Marianne Nicolaisen Holtvn.12.b, 9012 Tromsø ma-nicol@online.no Tlf: 913 65 951 (Privat)

Vara Sølvi Antonsen Skivikvn 63, 8014 BODØ Solvi.antonsen@nlsh.no Tlf: 911 06 287 (Privat) 75 53 43 70 (Jobb)

Vara Tone Aasen Ragnhild Jølsens vei 38 e, 2006 Løvenstad Tone.aasen@ahus.no (Privat) aasen.tone@hotmail.com (Jobb) Tlf: 99 37 36 38 (Privat)

Styret i FSU Fra venstre: Lisbeth, Linn, Sølvi, Margrete, Tone, Kjersti og Marianne.

SIDE 3

0

Det Norske RadiumhospitaletMontebello avd. A5, 0031 Oslo Tlf: 22 93 46 32Vibeke Sando

RikshospitaletKirurgisk avd. uro/gastroSognsvn. 20, 0027 Oslo Tlf: 23 07 07 03* Bente Mikkelsenbente.h.mikkelsen@rikshospitalet.no

Aker sykehusUrologisk pol.* Turid Hansen Hoelturid.hansen.hoel@akersykehus.no

Akershus Universitetssykehus HFUrologisk seksjon, kirurgisk avd. N 71478 Lørenskog Tlf: 67 92 91 40 / 67 92 91 47* Tone Aasen

Sørlandet sykehus ArendalKirurgisk/urologisk poliklinikkPostboks 605, 4809 ArendalTlf: 37 01 40 00 / 37 01 48 67* Marit Halvorsenmarit.johanne.halvorsen@sshf.no

Sykehuset Buskerud HFKirurgisk poliklinikk, 3004 DrammenTlf: 32 80 33 34Kari Sæthersetk@sb-hf.no

Ringerike Sykehus HFPoliklinikk, 3511 HønefossTurid Hauglienturid.hauglien@ringerike-sykehus.no

Sørlandet sykehus KristiansandRådyrveien 37, 4624 KristiansandTlf: 952 04 737* Nina Hovda Midbøenina.hovda.midboe@sshf.no

Sykehuset Telemark HFGynekologisk poliklinikk, 3916 PorsgrunnTlf: 35 00 47 72Bjørg Auråen Godalbjorg.auraen@sthf.no

Sykehuset i VestfoldKirurgisk poliklinikk* Eli Bergstøleli.bergstol@sandefjordbredband.net

Sykehuset i Østfold Avd. A7Tlf: 69 86 09 11Priv.adr. Dr. Nilsensvei 6, 1651 Sellebakk* Nina Rostennina.rosten@so-hf.no

Haugesund Sjukehus, 4 VestPostboks 2170, 5504 HaugesundTlf: 52 73 24 30Kontaktperson: Hilde Saltvedt Wathne

Stavanger UniversitetssjukehusUrologisk poliklinikkPostboks 8100, 4068 StavangerTlf: 51 51 94 13* Margrete Aarbakkefimr@sus.no

Haukeland UniversitetssykehusUrologisk poliklinikk5021 BergenTlf: 55 97 28 47* Tone Hestad Storebøtone.storeboe@helse-bergen.no

Førde-SentralsjukehusKirurgisk poliklinikk6800 FørdeTlf: 57 83 92 80Reidun Mjellreidun.mjell@helse-forde.no

Helse Sunnmøre Ålesund Sjukehus6026 ÅlesundTlf: 70 10 56 70 / 70 10 52 44* Kristin Stokke Westrekristin.westre@helse-sunnmore.no

LOKALE GRUPPELEDERE

Sykehuset Innlandet, HamarKirurgisk poliklinikkSkolevegen 32, 2326 HamarTlf: 62 53 75 76* Vera Harstad Jensenvera.harstad.jensen@sykehuset-innlandet.no

St. Olavs HospitalGynekologisk poliklinikk7006 Trondheim Tlf: 72 57 47 17* Anita Vanvikanita.vanvik@stolav.no

Norlandssykehuset, Somatikk Bodø (NLSH)Kirurgisk avd. B8000 BodøTlf: 75 53 43 70* Sølvi Antonsensolvi.antonsen@nlsh.no

Helgelandssykehuset Avd. SandnessjøenKirurgisk poliklinikk8800 Sandnessjøen Tlf: 75 06 52 00Inger Alnesinger.alnes@sasyk.nl.no

Stokmarknes SykehusKirurgisk poliklinikk8450 Stokmarknes Tlf: 75 42 40 00Sidsel Gjerdesidsel.gjerde@nlsh.no

Universitetssykehuset Nord-Norge HFUrologisk sengepost9038 TromsøTlf: 77 62 66 33* May Tove Ludvigsenmay.tove.ludvigsen@unn.no

* Disse har lokallag

MELD DEG INN I FSUFSU ble dannet i 1986. Faggruppen har medlemmer og lokalgrupper/ kontaktpersoner i de fl este fylker.

FOKUS:

• styrke anseelsen til urologiske sykepleiere

• påvirke utviklingen av urologisk sykepleie

• tilbud om undervisning om forebyggende tiltak, pleie og behandling

• påvirke utvikling av produkter til det beste for den urologiske pasient

FSU GIR FLERE MEDLEMSFORDELER:

• Medlemsbladet URO INFO x 4 per år

• Gode stipendordninger

• Aktivt styre

• Årlige kurs (hver høst og hver 2. vår)

• Redusert kursavgift for medlemmer

• Fagutvikling

• Lokalgrupper

• Nordisk og europeisk samarbeid

Som fagbevisst urologisk sykepleier er FSU din samarbeidspartner.

BLI MEDLEM I FSU OG MELD DEG INN I DAG! (Innmeldingsskjema fi nner du på side 12).

Returadresse:FSU v/ Marianne NicolaisenHoltvn.12.b, 9012 Tromsø

Har du noen du vil

verve som

FSU-medlem?