nr. 2 - sommer 2013 - 66. årgang · 2018. 3. 6. · 6 hvaler menighetsblad - 2-2013 hvaler...

Nr. 2 - Sommer 2013 - 66. årgang

Hvaler Menighetsblad

God Sommer

2 HVALER MENIGHETSBLAD - 2-2013 HVALER MENIGHETSBLAD - 2-2013 3

Desiderata . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

Leder har ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Menighetsrådet melder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

Karin mimrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

Tistelen ved Drenegstua . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

Fra Hvaler til India … eller motsatt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

Bispevisitas i Hvaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Sommeren jeg gikk for presten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

Glimt fra konfirmantleiren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

Konfirmantenes gudstjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Konfirmantene våre 2013 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Om utviklingen av Hvalers mannsdrakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

Barnesider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

Europeisk ål Aznguilla anguilla . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

Papper, fiskekulturens høyborg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

«Vårens Vakreste Eventyr» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

Vennskapskontakten Hvaler-Zacapa besøker sine venner i Guatemala. 37

Tårnagenter i Spjærøy kirke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Gudstjenester/Folkemengdens bevegelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

Fra kirkelivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Forsidebilde: Ragnar Bjørck

Bilde side 2: Jon Hermansen

Innholdsfortegnelse:

”Gå venligt og rolig midt gennem larmenog jaget og tænk på hvilken fred der kanvære i stilheden. Prøv, så vidt det er muligog ud at svigte dig selv, at komme godt duaf det med alle mennesker. Sig din meningrolig og klart og lyt til andre; selv til dekedelige og uvidende; også de har deres atfortælle. Undgå højrøstede og aggressivemennesker; de er en plage for sindet. Hvisdu sammenligner dig selv med andre,risikerer du at blive forfængelig eller bitter;for der vil altid findes mennesker, som kanmer eller som kan mindre enn dig. Nyddine resultater så vel som dine planer.

Bevar interessen for dit arbejde, hvorbeskedent det end måtte være; for deribesidder du en virkelig værdi i tidernesomskiftelighet. Vær forisgtig i forret nings -anliggender; for verden er fuld af svindel.Men bliv ikke derved blind overfor denkendsgerning, at der findes mangemennesker, som endnu har idea ler og somforsøger at virkeliggøre dem.

Overalt er livet fuldt af heltemod. Vær degselv; lad være med at foregøglehengivenhed og vær heller ikke kynisk, nårdet drejer sig om kærlighet; for trods al denforhærdelse og skuffelse, du ser omkringdig, så lever den evig videre som græsset.

DesiderataFundet i Old Saint Paul kirke, Baltimore, dateret 1692

Følg venligt alderens råd og giv yndefuldtafkald på ungdommens glæder.

Bevar din sunde fornuft, så den kan værnedig, om noget pludselig går skævt. Men plagikke dig selv med unødige bekym ringer.Meget frygt er kun et produkt af træthed ogensomhed.

Ud over en gavnlig selvdiciplin skal du barevære god mod dig selv. Du er et barn af universet lige så vel somtræerne og stjernerne; du har ret til at væreher. Og hva enten det er klart for dig ellerej, så udfolder universet sig efter sinbestemmelse.

Lev derfor i fred med Gud, hvordan du endtænker deg ham og hva nu end dit arbejdeog dine drømme måtte være i livetslarmende forvirring, så hold fred med dinsjæl. Trods al humbug, slid og slæb ogbristede drømme er det stadig envidunderlig verden.”

Med disse mer enn 300 gamle, gode rådfor livet, ønsker jeg dere alle en godsommer i sol og regn!

Grethe

Sommerhilsen fra Grethe:

HVALER MENIGHETSBLAD - 2-2013 5

Det er kanskje den lange vinteren somgjør oss så glade i sommeren? Jeg opple-ver det fint at ikke alt er på det jevne heleåret, men at vi kan glede oss til noen høy-depunkter. Sommeren på Hvaler er et slikthøydepunkt. Vi har det så veldig travelt,mange av oss som lever nå. Da er det godtå kunne legge fra seg travelheten og ta seginn igjen i løpet av noen gode sommer-måneder med lys og solvarme!

Jeg hadde for lengst funnet frem enda etord fra min kjære bestemor som skulle blimed i denne lederen: ”Gi meg en blomstmens jeg lever.” Ordene kommer fra engammel dansk skillingsvise: Gi meg en blomst mens jeg lever så øyetkan frydes ved den, for øyet mitt ser ei de blomster du leggerpå kisten min hen.

Visen har 5 korte vers, og det siste versetavsluttes slik: Men solskinn og smil kan vi sprede, i dagpå vår medvandrers vei.

Dette ordet satt jeg og grunnet over da jegleste Fredriksstad Blad lørdag 4. mai. Iavisen leste jeg at sognepresten på Krå-kerøy, Steinar Ekvik, etterlyste en liste overalle de menneskene ”i vår by” som utøverden sterkeste makt: Kjærlighetens makt.Det var flott å lese, og det berørte meg.

”Lykkelig er den .. kommune som harsterk kjærlighetsmakt og store omsorgs -krefter i sving i de fleste kroker av sam-funnet.” På en fin måte fikk sognepresteni Kråkerøy satt fokus på hva som er detviktigste i livet, akkurat som bestemorsord om en blomst mens man lever. Utenvarme, omsorg og kjærlighet blir mangeandre ting ikke så viktige likevel: Penger,posisjoner og makt. Det var også fint ååpne Fredriksstad Blad mandag 6. mai, foravisen hadde tatt Ekvik på ordet og bruktehele forsiden og flere helsider på å presen-tere mennesker i våre nærområder somstiller opp for andre. Felles for mange ”sol-stråler” jeg kjenner, er at de forteller omden gleden de selv opplever når de gjørgodt mot andre.

En midtsommerdag i 1694 var den sven-ske presten Israel Kolmodin på vei tilgudstjeneste i den gamle middelalderkir-ken på Gahn på Gotland. Han tok seg godtid til kirken, og veien gikk gjennom skogog grønne marker. Han ble grepet avblomsterprakten og stemningen, og skrevteksten til den salmen som vårt broderfolkregner som sin mest elskede sommer-salme. Landstad oversatte den til norsk i1861, og vi synger den med glede i Norgeogså:

4 HVALER MENIGHETSBLAD - 2-2013

Leder har ordet: Den blomstertid nå kommer med lyst og glede stor, den kjære, lysesommer da gress og grøde gror. Nå rører solens armer ved alt som før

var dødt, de blide stråler varmer, og alt på ny blir født.

De fagre blomsterenger og åkrer rad på rad, de grønne urtesenger ogtrær som skyter blad, hver blomst, hver spire minner oss om å ta

imot det lys som alltid skinner fra Gud, vår skaper god.

Vi hører fugler sjunge med herlig jubellyd! Skal ikke da vår tungelovsynge Gud med fryd? Min sjel, opphøy Guds ære med lov og gledesang! Han vil oss nådig være som før så mang en gang.

Gud signe årets grøde i alle verdens land! Gud gi oss daglig føde frajord og hav og strand, og hjelp oss du å dele med andre det vi har,

vårt liv, vår jord, det hele er ditt, vår Gud og Far!

Du kjære Herre Kriste, du sol med klarest skinn, la hjerte-isen bristeog smelte i vårt sinn! La dine budord følges, og mett oss med ditt ord,

la nådens lys ei dølges for oss på denne jord!

Einar Morland

HVALER MENIGHETSBLAD - 2-2013 76 HVALER MENIGHETSBLAD - 2-2013

Når dette skrives, er det hektisk aktiviteti stab og menighetsråd med årets konfir-masjonsgudstjenester, samt forberedelsertil årets bispevisitas på Hvaler. Det er 13år siden forrige visitas, og det legges opptil et stort program. Vi gleder oss over deflotte konfirmantene som vi har blittkjent med, og vi gleder oss til å ta imotbiskopen og gjøre ham litt bedre kjentmed både kirkelandskapet og naturen påHvaler.

Hvaler menighet håper å ansette tros-opplærer i løpet av noen måneder. Det erblitt kirkens eget ansvar å sørge for dengrunnopplæringen i kristendom somikke lenger skjer innenfor skolens ram-mer. Mange aktiviteter knyttet til tros-opplæring blir ivaretatt av sognepresten,staben og mange frivillige medarbeidere.En lørdag i april hadde vi en flott gjengmed 8–9-åringer i Spjærøy kirke der defikk bli Tårnagenter, og de var også medpå en flott gudstjeneste dagen etter. Dettearrangementet er etterhvert godt innar-beidet i menigheten vår, og vi klarer ågjennomføre mye uten egen trosopplæ-rer. Likevel er det viktig for oss at vi snartkan få ansette en god medarbeider somkan være med å utvikle videre det arbei-det som barne- og ungdomspresten vårstartet opp.

Både i Hvaler kirke og i Spjærøy kirke erdet nå satt opp projektorer som viser salmetekster og agenda på kirkeveggenunder gudstjenestene. Dette gjør at visparer mye papir, og vi tenker at det blirletter for menigheten å følge gangen igudstjenesten. Vi er takknemlige for denbistanden som vi her har fått fra JørnEriksen, gründer og direktør i ProjectionDesign. Jørn har vært utmerket og tål-modig konsulent, og Projection Designhar forsynt menigheten med noe av detypperste som finnes av projektorer – ut-viklet og produsert i Fredrikstad. Tusentakk!

Menighetsrådet har i vår gjort vedtak omtilskudd til tre utvalgte vennskapskon-takter/prosjekter. Disse vil vi støtte iårene fremover, med én kollekt årligpluss Kr 5.000 til hver av dem:• Det arbeidet som drives av Kristin Seljebakken med Svetly Put barne-hjem i Kirgisistan

• Det norske Misjonsselskaps arbeidmed presteutdanning i Hunan i Kina

• Vennskapskontakten Hvaler - Zacapa,som arbeider for utvikling i Zacapa iGuatemala

Du finner mer om menigheten på dennesiden på internett: www.hvaler.kirken.no

Menighetsrådet melder:

Etter hvert som årene går blir nok gamledamer som meg litt nostalgiske, og iblant tenker vi kanskje noen ”Alt varbedre før” tanker, Jeg ser klart hvor myepositivt og godt som har skjedd fra minebarneår her på Hvaler og i verden rundtmeg. Og det er selvfølgelig ikke noeønske om å vende tilbake, men noen avdisse tankene lar seg ikke jage bort. Mineforeldres første år som ektefolk startet påett rom og kjøkken, og lykkelige var demed det. Etter hvert kom jeg til verdenog vi flyttet til noe så luksuriøst somstue, soverom og kjøkken, og når tidenkom ble det kjøpt hus, hvor jeg fikk mitteget rom.

Det morsomme er at mitt eget ekteskapstartet på akkurat samme måte. Først etpar år på to rom, så leilighet med trerom, og til og med bad, og deretter egethus, først ”husbankhus” på Kråkerøysom var muligheten vi heldige ungehadde den gangen, og senere et hus påHvaler med egne rom til alle tre barna.For en luksus.

Men det som gjør meg vondt å høre oglese om i dag er at våre unge må ha hjelp

av foreldrene for å kjøpe seg et sted ogbo. Hva da med alle dem som ikke harforeldre med den muligheten? Skal de bliboende hjemme og ikke komme videre ilivet når de er i en alder da det er vanligat man ønsker å etablere seg? Eller må deleie en leilighet som er så dyr at de aldrifår spart til sitt eget?

Kan vi ha oppdratt en generasjon barnsom ikke kan tenke seg å starte på ettrom og kjøkken? Som ikke kan tenke segå starte med en brukt sofa fra tante ellerandre snille mennesker og så gå sakte videre mot målet om sitt eget? Som aldrifår oppleve den uendelige gleden det er åkunne ta et skritt av gangen sammenmed den de vil leve sammen med i stedetfor å starte med bunnløs gjeld.

For det er noe som skurrer her. Alle destedene bare her på Skjærhalden hvor detbodde unge mennesker i annen etasjenoen år før de fikk sitt eget, står i dagmed tomme annen etasjer. I første ruslerofte et eller to litt eldre mennesker, ogdet er det. Kanskje det fortsatt kunnevære mulig for unge mennesker å få leieen slik annen etasje for en brukbar pris.

Karin mimrer om

Om hjerterom oghusrom


Kanskje det ville være hyggelig for densom tusler i underetasjen å høre små føtter løpe over gulvet. Kanskje det til ogmed kunne skape trygghet og litt hjelptil småting å ha noen unge, friske men-nesker i huset? Jeg vet vi ikke trengerpengene ved å leie ut slik som før, inn-tektene og senere trygden sørger for det.Det er bare noen av tankene som surrer imitt gamle hode. Selv er jeg nemlig såheldig at jeg bor slik, i halvparten av detsom før var vårt hus.

Og noe som er like rart når det gjelderdet med husrom og hjerterom er alle destore, flotte husene der det bor vanligefamilier. Hvorfor sier man at ungdom-men ikke har noe sted å være? Kan deikke være hjemme hos hverandre? Jeg ser

det finnes noen som slipper ungdom til ihjemmene sine, og det er veldig bra, menjeg tror ikke det er så mange.

Det som er rart er at det ikke er bareungdom vi er redd for å slippe inn. I mine foreldres omgangskrets var detvanlig at naboer og venner kom på besøkuten å være spesielt invitert. Foreningerav alle slag hadde møtene sine rundt ihjemmene og det var ikke fordi man ikkehadde forsamlingshus å være i, dem vardet omtrent like mange av da som nå.Møtene gikk på omgang enten det varmisjonsmøter, blindeforeninger, K.F.U.Keller hva som helst. I de små stuene bledet ryddet plass. Da jeg var med i yngreSaniteten var det møter hjemme hoshverandre. Ja, jeg har til og med opplevd

at mine besteforeldres generasjon fraktetbenker fra hus til hus for å få nok sitte-plasser på misjonsmøtene i sine stuer.

Jeg kjenner motargumentene. I dag eralle ute i jobb. Ja, men de store deiligehusene våre står der og er mer enn nokrene og fine for å slippe folk inn. Og dettrenges ikke stor servering for et møte pået par tre timer. En kopp te eller kaffe eralt som skal til. Og hva får vi igjen fordette?

Jo, vi blir bedre kjent med våre medmen-nesker. Barn og ungdom ser hvor hygge-lig det er at hjemmet blir brukt, og nårman ser hvor stor pris folk setter på å fåkomme hjem til oss skjønner vi snart at

det slett ikke er farlig om det er litt støvpå bildene på veggen.

Ikke vet jeg om en gammel dames tankerkan gi noen refleksjoner. Men med altdet husrommet vi alle har rundt oss idag, tror jeg det ville være godt for ossom vi ikke var så redde for å vise hver -andre at det også er hjerterom.

KLK

Her på Skjærhalden var det vanlig med utleieleiligheter på 50-og 60-tallet. Det var vanlig å åpne hjemmet sitt for aktiviteter. Her øver ”The Island brothers” i stua.


På vestsiden av Drengestua, ved Hvalerprestegård, vokser det en plante med enspesiell historie. Den kalles eseltistel, ogden har vært lenge ved prestegården.Allerede i 1914 ble den fredet akkurather. I mange år har det vært lite eseltistelå se ved Drengestua, men i år får man enfin anledning til å se nærmere på dennemerkverdigheten.

Eseltistelen er nemlig toårig: Det første året vokser detfrem en lav, tagget bladrosett. Stengel og blomster kom-mer ikke før året etter. I 2012 sørget Gunnar Bjar fra fylkesmannens miljøvernavdeling og vår nasjonalpark -forvalter Monika Olsen for at spirende frø av eseltistelenfikk vokse opp uten å bli fortrengt av skvallerkål og annetgrovt ugress ved Drengestua. Når dette skrives er det observert mange kraftige bladrosetter ved Drengestua.Det skulle borge for en fin tistelsommer. Og den synsgodt: Eseltistelen kan bli opp til to meter høy.

Mer om eseltistelen:• Ikke opprinnelig viltvoksende i Norge, men frø er kanskje kommet med ballasteller med innført korn

• Vokser i Norge tilfeldig rundt Oslofjorden og meget spredt langs kysten til Sogndal

• Ble samlet på Hvaler i 1842 ”på Kirkøe ved Bøbakke i en sandbugt” av haldenseren Hans Christian Printz. Dette funnet regnes som forløperen til forekomsten av eseltistelen ved Drengestua

• Det latinske navnet, Onopórdum acánthium, betyr tagget eselmat• Dette er tistelen til eselet Tussi, en av vennene til Ole Brumm• Dyrkes noen steder som prydplante for bladverkets skyld• Er blitt et plagsomt ugress bl.a. i Australia• Eseltistelen er Skottlands nasjonalblomst. Den finnes avbildet både på mynter ogpengesedler utstedt av The Royal Bank of Scotland

Tistelen ved Drengestua

Foto: Klaus Høiland

Foto: Klaus Høiland

Hva er det så med Skottland og eseltistel? Historiengår tilbake til 1263. Den norske kong Håkon IV Håkonsson var på hærferd i Skottland. I ly av nattemørket forsøkte nordmennene å liste seginnpå den skotske klanshæren. Det fortelles atnordmennene tok av seg skoene for å kunne ferdesså stille som mulig. En barføtt og uheldig nordmanntråkket på en eseltistel, og det gjorde vondt! Så vondt

at den skotske hæren ble vekket av hans fryktelige skrik.Skottene kom seg på beina og seiret over nordmennene.

Skottene glemte aldri at de ble reddet av denne sjeldne og rare tistelen. Fra 1400-tallet ble ”the Scots Thistle” et symbol på alt det skotske, undermottoet "Nemo me impune lacessit” (ingen provoserer meg ustraffet).

Professor i botanikk ved Universitetet i Oslo, Klaus Høiland, har i 2002 skrevet følgende om eseltistelen ved Drengestua i Norsk Biologforenings tidsskrift Biolog:

Vår første fredete enkeltart, eseltistel (Onopórdum acánthium) på Hvaler prestegård, erogså et godt eksempel på prinsippet om vern av ei plante uten annet mål enn det å bevare ”noe bemerkelsesverdig”. Eseltistel, som ikke engang er opprinnelig i norsk flora,dukket opp som ugras på prestegården på Hvaler. Den er både stor og ”rar” med kvassepigger og svære blomsterkorger. Derfor ble den fredet på Hvaler prestegård i 1914. Forsikkerhets skyld ble det satt opp et solid gjerde rundt det fredete området. Men snart forsvant eseltistelen herfra. Dette kom av at husdyra, som rotet opp marka og holdt konkurrerende planter borte, effektivt ble holdt unna fredningsområdet. Heldigvis dukket den opp på steder hvor husdyra fikk slippe til. Og eseltistelen står fortsatt påHvaler prestegård!

Takk til Klaus Høiland som velvilligst har latt oss få benytte bilder til denne artikkelen.

Her kan du lese mer:Klaus Høiland, Fakta nr 10-1995Jan Ingar Båtvik, Natur i Østfold nr 1-2000Internett, søk på det latinske navnet eller på Scots Thistle

Einar Morland


Det er ofte blitt harselert med misjonæ-rer som viser lysbilder fra Afrika ellerandre eksotiske land. For meg var detnok nettopp disse møtene, med glimt fraen annen verden, som la spiren for etønske om å dra ut og «gjøre» noe. Etterover 40 år, fikk jeg muligheten. Spen-ningen var stor da jeg for 2 uker forlot detrygge, vakre høstkledte Hvalerøyene ogdro til kontrastenes land; India!

Via norsk kristelige lege-forening fikk jeg høre omdette prosjektet i India.Arbeidet ledes av en idea-listisk fastlege i Bærum,Elisabeth Aukrust. Fra2008 har hun årlig dratt tilWest Bengal i nord-østredel av India. Dette er endel av et omfattende pro-sjekt som drives av Zoe-menigheten i Fredrikstadog styres lokalt av den indiske pastoren SurenKhawas fra storbyen Sili-guri. Alt dratt i gang av eilita dame på Sellebakk, nemlig «mama-Ruth», som hun kalles i India. Hun driver en bruktbutikk på Sellebakk; «Zoegjenbruk». Denne finansierer størstede-len av prosjektet, som omfatter bl.a 45menigheter med 12 kirker, 13 skoler somgir undervisning til over 1000 barn, barnehjem, eldreomsorg og helsearbeid,alt godkjent av indiske myndigheter.Etter min mening må arbeidet være rikelig velsignet av Gud, ellers skulle detikke gått rundt økonomisk. Jeg fikk væremed på helseprosjektet.

Teamet som dro ut i år, bestod av 3 leger,4 sykepleiere og ei 16 år gammel jente. Vivar en sammensatt gjeng, med bakgrunnfra høyst ulike trosretninger, fra «livetsord» til «den norske kirke». Dette kunnejo fort blitt en gruppe med mange utfor-dringer på grunn av ulikheter, men detble et team som kunne nå ut til mangepå grunn av den brede sammenset-ningen.

Helsearbeidet jeg fikk være med på, varto-delt. Først en uke med undervisning ibasal helse, hvor deltagerne var kvinnerfra landsbyer i Himalaya-området. Der-etter gjenstod en uke med helse-team,hvor vi dro ut til avsidesliggende lands-byer og tilbød gratis helsehjelp.

45 kvinner i alderen fra 15 til 35 år, del-tok på undervisningen. De snakket ikkeengelsk, så vi var avhengige av tolk til nepali og hindi. De fleste kunne lese ogskrive, og var svært ivrige og utrolig

Fra Hvaler til India … eller motsatt? flinke. Dagene var lange, fra 8.00 til19.00. Første halvdel av dagen gikk tilforelesninger om infeksjoner, diare\de-hydrering, ernæring, tannhelse og medi-kamentlære. Siste del av dagen var det«work-shops». Nå skulle de selv prakti-sere det de hadde lært, slik at de kunnebruke det og undervise videre når dekom hjem til sine respektive landsbyer.Alle 45 bodde på en svær sovesal. Disseindiske kvinnene var utrolig vakre, farge-rike, vennlige, takknemlige og positive.Både elevene og «lærerne» var veldigstolte når de var ferdige! Endelig kunnede dra hjem med sitt lille medisinsett ogundervisningsmateriell og fungere somen slags «helsesøster».

Nå startet del 2 av helseteamet. Vi skullenå ut til landsbyer for å drive helsear-beid. En overfylt medisin-koffert, en sår-koffert og 8 svette helsearbeidere medentusiastiske tolker, ble stuet inn i (noenlitt skranglete) biler med 4-hjulstrekk.Dermed bar det avgårde på hullete veierpå indisk vis. Trafikken i India er en his-torie for seg selv! Utrolig nok kom vi vel-berget frem til de ulike målene, sominnebar fjell-landsbyer i Himalaya,enorme te-plantasjer med lutfattige ar-beidere og fattige landsbyer mot grensatil Bangladesh.

Dette ble den tøffeste delen av turen formeg. Her møtte vi noen av de enormehelseutfordringene i området. Mangel-sykdommer er største problemet. Nestenalle vi undersøkte hadde lav blodprosent,for lite B-vitaminer og mange ogsåmangel på A-vitaminer. Dessverre haddevi lite å stille opp med for dette. Det hjel-per lite å gi 10 vitamintabletter når beho-


vet er så uendelig mye større, men det erkanskje bedre enn ingenting? Undervis-ning er viktig, men det blir meningsløst åsi at de må spise kjøtt når du kun har rådtil ris.

Derimot kunne vi behandle andre tingeffektivt. Dette gjaldt markinfeksjonersom kan helbredes enkelt ved hjelp av fåtabletter, bakterielle infeksjoner, skabbog sår. Ellers var det mye muskel- ogskjelett-lidelser på grunn av hardtkroppsarbeid på te-plantasjer, bygnings-og veiarbeid som skjedde med hakke ogspade. Røykerelaterte sykdommer så viogså, samt høyt blodtrykk, slag og øye-sykdommer som grå stær.

Tiden og ressursene var knappe og pasi-entene mange. «Rekorden» var 210 regis-trerte pasienter på 4 timer… Dette vardog fordelt på en lege, to sykepleiere ogen 16 åring (som ble kastet ut i det ogjobbet som en mann (kvinne?)). Denne«rekorden» var ingen god rekord, synesjeg. Man får ikke gjort noen god vurde-ring og behandling på så kort tid pr pasi-ent. Til tross for at vi jobbet så raskt vikunne, måtte vi lukke dørene rett foranfrustrerte mennesker som hadde ventet imange timer på helsehjelp. Dette varkanskje den eneste gangen i livet dekunne få treffe en helsearbeider og få be-handling.

Mye kan bli bedre, men jeg tror likevel atdet er viktig og riktig å prøve og gjøre en

jobb der hvor de aller svakeste er. Det ergjennom prøving og feiling at veien blirtil og de beste løsningene finnes frem til. For meg personlig er det mye som hargjort veldig inntrykk. Den hjertelige var-men blant inderne, den inderlige lovpris-ningen av Gud (til tross for alt de harofret for å bli kristne), fattigdom, skjeb-ner, menneskemassene, lydene, lukteneog naturen i Himalaya. I ettertid er detlikevel ett bilde som sitter ekstra sterktigjen. Vi var innom et av barnehjem-mene som drives. Dette er et godt barne-hjem med glade unger, men de har literessurser. De får det helt basale som matog klær, men bor 5-6 unger pr. soverom.Under omvisningen, forteller lederen avhjemmet at hver onsdag kl. 06.30 erbarna oppe og ber for Norge… Omtan-ken for oss er stor, selv om vi herhjemme har det så uendelig mye bedreenn disse små barnekroppene.

Uten de engasjerte hjertene som driverarbeidet lokalt i India og de hjemme iNorge, ville det ikke vært noe prosjektder i det hele tatt. Jeg bøyer meg i støvetfor de som er drivkraften for dette arbei-det år etter år, og håper jeg får mulighettil å bidra igjen ved en senere anledning.

For de som ønsker å lese mer om Zoe-kirkens arbeid i India, henviser jeg tilderes hjemmeside på www.zoe.no. For øvrig var det fantastisk godt åkomme hjem til vakre Hvaler hvor vi hardet så utrolig godt!

Anne-Gyro Karlsen


Biskop Atle Sommerfeldt med følge bestående av domprost Knut-Erling Johansen og teologisk rådgiver EndreFyllingsnes, hadde et stritt program da dekom på offisiell visitas til Hvaler menig-het i slutten av mai.Visitasen åpnet med nattverdsgudstje-

neste i Spjærøy kirke. Resten av dagenvar satt av til å bli kjent med menighetensindre liv med omvisning i Spjærøy kirke,samtaler - og møter med stab og menig-hetsråd.Onsdag var en mer utadrettet dag

med besøk på blant annet nasjonalpark-museet. Biskopen ble imponert over artsmangfoldet og fargeprakten i flora ogfauna under havets overflate. Biskopenrakk en snarvisitt innom ungdomsskolenfør han var i på besøk i Frøkengården ogmøtte et knippe av kommunens lokale,frivillige organisasjoner som tegnet etbilde at et samfunn med rike tradisjonerpå frivillig arbeid i mange ulike fasetter.Torsdag startet dagen med tur med

redningsskøyta Horn Flyer til Utgårds -kilen. Været var ikke av det beste, med

skyer og regn, men desto bedre var opp-vartningen følget fikk vel framme på fiskemottaket i Utgårdskilen med nykoktkreps og reker. Videre gikk turen innomDypedalsåsen hvor biskopen holdt an-dakt. Omvisning på Kystmuseet og i

Brottet før kaffe ble servert i Drengestuaog Hvaler kirke skulle beskues inni ogutenpå.På kvelden var det fest for frivillige

medhjelpere i menigheten på Vesterøybedehus med god mat og artig forestil-ling av Øyvind Sand om matematikkensviderverdigheter. Biskopen holdt en in-spirerende og oppmuntrende tale for ossfrivillige basert på Paulus sin beskrivelseav menigheten som en kropp. Og i enkropp er som kjent alle deler avhengigeav hverandre, små og store, synlige ogusynlige. Et av poengene til biskopen var

at alle bidrag for å bygge, vedlikeholde ogdrive en menighet er like viktige ogingen er for små. Og den som tror at da var biskopen

fornøyd og ville avslutte dagen, tar feil.Finværet hadde kommet, og i en varm ogvakker sommerkveld ville biskopengjerne se stenkorset på Rødshodet og utsikten derfra. Som sagt så gjort, med etlite følge på slep la han i vei. Det ble envindunderlig vakker kveld, med blankthav, fred og ro. Bare myggen summet påsin hissige frekvens. Visitasen endte etter en visitasguds -

tjeneste i Hvaler kirke søndag 2. juni.Ved inngangsprosesjonen gikk biskopentil en helt ny marsj, komponert av Thomas Haugholt, en av årets konfir-manter. Under gudstjenesten sang vi”Vår far” til nyslått melodi komponert avGerd Ebbesvik Nilsen, og til postludiumhørte vi en fanfare komponert av våregen Ken Phillips. Biskopen talte overJesu møte med Nikodemus, og fortel-lingen om at vi alle må bli som barnigjen for å komme inn i Guds rike. Ettervisitasgudstjensten var det kirkekaffemed visitasberetning på Kirkens hus. Beretningen inneholdt utfordringer tiloss som menighet som vi må være sammen om å løse. Den beretningenkommer dette bladet til å gjengi storedeler av i neste nummer. Biskopen framsto som en energisk og

nysgjerrig mann med stor arbeidskapa-sitet og høyt tempo. Nysgjerrig i positivforstand, han var interessert i oss sommenighet på en god måte. Han så oss,han hørte oss og han ville være midt iblant oss. Han ønsket å inspirere og gioss et løft og det klarte han. Dessverre erdet 8 år til neste visitas og til oppfølgingav beretningen.

Bispevisitas i Hvaler 28. mai – 2. juni

Biskop Atle Sommerfeldt, Thomas Haugholdt og Ken Phillips.Biskopen i Hvalermiljøet.


Jeg var 14 år i mai 1946. En måtte være 14 årfor å bli konfirmert. Konfirmasjonsforberedelsen på Hvaler

var lagt til mandager i sommerhalvåret fordivi ellers måtte forsømme skolen en hel dag.Det var ikke så enkelt å komme fra øy til øyden gangen. Konfirmasjonsforberedelseneforegikk for oss fra de vestre øyene, påSpjærøy. I kapellet som det het den gangen.(Nå Spjærøy Kirke). De vestre øyene var dengang som nå: Asmaløy, Spjærøy og Vesterøy.Presten vår het Jens Bjønness-Jakobsen.

Han hadde sittet på Grini under Krigen. Detvar der mange havnet som ikke ville arbeideunder Nazistyret. Han hadde vært heldig ogblitt sluppet fri fra konsentrasjonsleiren takket være noen fiskere som hadde reddettyskere fra et fly som havarerte i Guttorms-vaugen på Vesterøy. De reddede var høye offiserer som hadde vært i Hitlers 55. årsdag20 april 1944. Ikke alle overlevde flystyrtenmen de som overlevde var så takknemlige atTerboven holdt en stor takkefest for red-ningsmennene på Bjørnen i Fredrikstad ogder fikk de oppfylt et kollektivt ønske, om atalle fra Hvaler som satt på Grini skulle slip-pes fri. På den måten kan vi vel si at prestenvår hadde sluppet nokså billig unna straffen.Han ble arrestert 27. januar 1944 og slapp ut15. juli samme år.

De første mandagene hos presten måttevi nok forsømme skolen, og siden gikk vialle mandager i sommerferien.Veien til kirken var lang. Noen ganger gikk vi til Rødog fikk noen til å ro oss over til Sand. FraSand var bakken lang og drøy. Verst var detfor Jan Hansen som hadde gått helt fra Viker.Vi var bare seks konfirmanter fra Asmaløy:Thorleif Olsen fra Huser, Einar Reinert Pettersen fra Rød, Erling Mathiesen fraBrekkerød, Jan Hartvig Hansen fra Viker,Ragnhild Helgesen og meg selv fra Huser.Einar og Erling hadde nok fast skyss fra Rød.Vi andre måtte prøve alle slags utveier. Fedrene våre var opptatt med fiske ellerannet arbeid, så vi måtte klare oss selv. Dethendte også at vi rodde over fra Brattestø tilSpjærholmen. Da gikk vi over minst halveSpjærøya. En gang på vei hjem igjen gikkRagnhild og jeg innom min tante Borghild,som bodde på Spjær. Hun hadde akkuratmiddagen ferdig og bød oss på middag. Viklarte ikke å si nei og da vi kom ned til Holmen lå guttene vi reiste sammen med ogsov i eka. Det hendte også en sjelden gang atRagnhilds far Barthol kjørte oss til Sand isnekka si.Mange av våre lesekamerater fra Vesterøy

hadde også lang vei å gå. Men det gikk ferge iSkjelsbosundet, fra Skjelsbo til Dypedal. Det

var ei gammal eke som ble rodd av faste fergemenn/kvinner. Det stod ei lita bu påSkjelsbo. Når noen kom fra Spjærøysidenropte de «over». Da kom fergekvinnen. Denførste vi hører om het Munda. Siden ble detOlaf Nilsen og senere Gunborg Iversen. Ensom het Arve Basto ferget også folk, men detvar helst ved spesielle anledninger. Han varalltid så redd at de skulle bli tatt av strøm-men og gå på grunn på Fløndra, et under-vannsskjær som lå midt i Skjelsbosund. Deter lang vei fra Papper og Utgårdskilen tilSkjelsbo. Men de hadde i hvertfall fast ferge-båt. Noen lurer på om den gamle eka somligger på Stokken, full av blomster, kanskje erden gamle fergeeka fra Skjelsbosund.Det var vanskelig å få tak i stoff til konfir-

masjonskjole så jeg er konfirmert i min tanteRagnhilds brudekjole. Vi hadde ikke noenegen overhøringssøndag, men ble overhørtkonfirmasjonssøndagen. Presten var veldighyggelig. Den som ville svare på spørsmåletgjorde et lite tegn. En jente fra Kjellvika påSpjærøy som het Mary Dalberg var veldigflink. Hun stod ved siden av meg og sidentrodde mange at det var jeg som hadde svart.

Jeg fortalte alltid at det var nok Mary.Ellers gikk dagene i sommerferien med til

å bade og hjelpe bøndene med å få høy i hus,og kanskje få lov å hoppe i høyet. Vi haddeen del moro med å låne robåter fra fedrenevåre. Da lekte vi fergebåter og satte vennenevåre i land på holmer og skjær. Noen gangervar vi slemme og rodde ikke tilbake og hen-tet dem. Da måtte de svømme til land. Påden måten blei vi alle godt kjent med sjøenog vannet. Det var aldri noen som fikk pro-blemer. Foreldrene våre var veldig ivrige for åfå oss til å lære å svømme. Livet ble ikke så annerledes om somme-

ren for oss som bodde på Asmaløy. Det kombadegjester fra Oslo og Fredrikstad og detblei innskrenkninger i boforholdene fordi vileide ut til badegjestene. Det var ikke mangehytter på Hvaler rett etter krigen. Mer velstå-ende folk, flest fra hovedstaden, leide seg innhos fastboende mot betaling. Vi ble på denmåten kjent med barna deres , og noen blevenner for livet. Mange vitset om at Hvaler-folk var kannibaler, for de levde av badegjes-ter. Men somrene var mye bedre før. Det eralle som har levd en stund enige om.

Reidun Viker forteller

Sommeren jeg gikk for presten

Ragnhild på tur med husets badegjester.


I midten av mars gikk turen over fjordentil Eidene på Tjøme for en flott gjengmed Hvalerkonfirmanter og seks ledere.Gjennom undervisning, samtaler, leker,sang og kveldsbønn fikk vi lære om troog fellesskap i praksis. Med pågangsmot og lommelykt ble

postene funnet og oppgavene løst i sko-gens mørke. Ingen sure miner trossmange fall på glattisen og våte klær, ogdet varmet godt med kakao og snop.Vi hørte om Jesus som ber oss elske

hverandre, vi snakket om alle de felles-skap vi er en del av og at vi trenger hver-andre. Det måtte samarbeides godt med

planlegging og støtte for å bytte plass påen tømmerstokk utan at noen falt ned.Eller da alle i gruppen skulle stå sammenpå en bitte liten kasse. En personlig ut-fordring og seier for enkelte var hoppetutfor berget for å henge i tau over til denandre siden. Guttene og jentene konkurrerte mot

Glimt fra konfirmantleiren

hverandre i sangleken Betæ-for-betæ.Med latter, dans og sang endte dethele med en knapp seier til jentene. Vi planla konfirmantenes gudstje-

neste med samtale, musikk og sang. Kreative bilder ble tatt for å illustrereog formidle tema. Hver kveld tente vi lys i et kors av

telys og avsluttet med Vår Far i him-melen. En sliten og fornøyd gjeng retur-

nerte til Hvaler etter en opplevelses-rik helg.

Grethe


Før i tiden måtte alle konfirmanter gjennom en overhøringsgudstjeneste for åvise hva de hadde lært i konfirmasjonstiden. Dette ble etter hvert til en samta-legudstjeneste, som nå er konfirmantenes gudstjeneste.

Sammen med prest og ledere velger konfirmantene hva de kan bidra medinnenfor rammen av gudstjenestens liturgi og tema ”Fellesskap og tro”.

I år fikk vi lytte til konfirmantenes gitar, trompet, saksofon og fiolin underinngangsprosesjonen. Konfirmanter fremførte selv samlingsbønnen og lestedagens tekst om kroppen som trenger alle sine deler, og både øye, øre, hånd ogfot er like verdifulle, selv om de utfører forskjellige oppgaver. Konfirmantkormed solister sang flere sanger om undring over livet og den kristne troen samthvilken betydning egne valg har i det store fellesskapet. ”Pray” av Justin Bieberble dagens forbønn, og preken var en PowerPoint-presentasjon med bilder ogtekster fra konfirmantene selv.

Tusen takk til alle konfirmantene og til lederne for godt samarbeid om en fingudstjeneste!

Grethe

Konfirmantenes gudstjeneste


Konfirmantene våre 2013

Lørdag 11. mai kl. 11.00Marie Louise EriksenEllen Marie KarlsenOliver LienLars Ove Skårer Løken (ikke tilstede på bildet)Lasse RasmussenElise SvendsenHanna Svendsen

Søndag søndag 5. maiEmilie AmundsenHenrik AmundsenOle-Henrik BothneAmalie ChristiansenHans Egil Storrød DahlbergThomas HaugholtSara Elise HausagerSunniva J. Nyheim HopeNicholas JellingAnna Kristiane B. NilsenDennis André Olsen (ikke tilstede på bildet)

Konfirmantene i Spjærøy kirkeKonfirmantene i Hvaler kirke

Lørdag 13. mai kl. 13.30Sigrid Marie V. AuganæsAndreas BørresenEskil GagnåsEskil MyklatunEmilie G.J. ShawMarcus Holm Weider

Søndag 12. mai kl. 11.00Nora HolteKristian Rojas KvadsheimVegard Brynjeng SandvikDaniel Wilhelmsen

Lokal forankring har vært like viktig i ut-viklingen av mannsdrakta som det var forkvinnedrakta. Dermed preges den først ogfremst av det maritime – som den øykom-munen Hvaler er!�

Det er Ingun Hovden Christensen som harhatt hånd om alle deler av utviklingspro-sessen fram til endelig resultat og presenta-sjon via nettstedet til hvalerdraktene.Underveis har hun samarbeidet med fag-folk på de områder som har vært aktuelle.Utviklingsarbeidet har hun utført i samrådmed de to andre eierne av HvalerdraktstuaAS, Ragnhild Ramberg og Rigmor Frantzen, som begge har vært positive tilresultatet underveis.

Dette utviklingsarbeidet har av ulike grun-ner, måttet gå over tid. Men denne mod-ningstiden har ført til at drakta nå er mergjennomarbeidet og er bedre fundamen-tert enn den ellers ville ha blitt. Ikke få lo-kalhistoriske bøker, aktuelle muséer, bøkerom folkedrakt- og bunadshistorie, herre-mote, tekstillære ol. har Ingun gransket –og ellers foretatt en mengde digitale søketter svar på aktuelle spørsmål.

Man kan med stor grad av sikkerhet si atHvaler ikke har hatt sin egen folkedrakt-tradisjon. Og Østfoldmuseene – Kystmu-seet Hvaler, Halden historiske samlinger

og Borgarsyssel Museum – hadde ikkenoen aktuelle tekstiler fra vår kommunesom en kunne ta utgangspunkt, og hellerikke Norsk Folkemuseum. Dermed ble detførst og fremst bilder fra det rikholdige, digitale bildearkivet til Kystmuseet Hvalersom ble inspirasjonskilden til manns-drakta – i tillegg til bilder fra ulike lokal-historiske bøker. Staselige menn uansett stand og stillingrundt om på de ulike hvalerøyene, er av -bildet i sine findresser fra tiden rundt 1900(har tøyd perioden til 1880–1920). Detteer i det hele tatt en interessant tidsperiodeå kunne sette fokus på, der store endringerskjedde lokalt og ute i verden – på godt ogvondt.På de gamle bildene sees sjømenn, fiskere,stenhoggere, skippere, kjøpmenn, gård-brukere, skipsredere m.fl. – og loser i sineuniformer. Klærne var i hovedsak pregetav engelsk mote som ble forløperen til dendressmoten som med små variasjoner, harholdt seg fram til dags dato – over storedeler av verden.

Skulle det så lages en mannsdrakt for Hvaler ved å gjenskape en av dressene påbildene så nøye som mulig – altså gjen-skape moten fra denne tidsepoken? I så fallville det bli en dress som ikke ville ha noenlokal forankring. Det føltes heller ikke riktig å etterligne en losjakke eller selve

uniformen til en los, skipper eller kaptein.I stedet har det blitt en mannsdrakt som erinspirert av alt dette.

Siden Hvalers kvinnedrakt (lansert i 1999)ble laget slik at den ikke skulle skille seg formye ut sammen med andre drakter og bunader, så tar også mannsdrakta opp i segnoe av det som er typisk for mange mann-lige bunader eller nykomponerte festdrak-ter. Det som ofte der går igjen, erdobbeltspente jakker i ulike lengder medblanke knapper som ikke kneppes, knap-pene er bare til pynt. Ellers er det vanligmed hvit bomulls- eller linskjorte med stående halslinning og litt vidde i ermene.Ofte er det ved halslinningen en halsnåleller halsknapper, og gjerne et sam men -

rullet silke -tørkle somknytes utenpåhalslinningen.Det var forres-ten artig åfinne bilder ilokalhistoriskebøker, av hva-lermenn i fin-stasen medsilketørkleknyttet utenpåen halslinning!

Det mest spennende med hele prosessensyntes Ingun, var å få laget et egendesignetstoff til vesten. Et mangeårig ønske lot segå realisere med godt samarbeid med Krivi-Vev AS på Nordmøre. Garn i 100 % silkeble spesialfarget i tre hovedfarger, blå, gråog lilla. Basisfargen (i renninga) til alle tre,er svart. Tanken var at disse fargene skullekunne passe inntil kvinnedrakta. Stoffet erjaquardvevd (som damask) og er dermedlike fint på begge sider, bare at fargene er

motsatte, f.eks. svart mønster på grå bakgrunn eller grått mønster på svart bak-grunn. Det blir da hele seks valg mulig he-ter til vesten! Mønsteret i dette vestestoffet ble formet tilen bølgende sildestim. Det har sitt forme-lement fra stiliserte sild i broderiene tilkvinnedrakta. At hun nettopp valgte dettemønsteret, var for å sette fokus på kystkul-turen både i fortid og nåtid. Sildefisket varpå sitt beste ca. 1850–1900 og ga et opp-sving på Hvaler. Silda ble jo kalt «havetssølv»! Men dette sildemønsteret kan også ivår tid være et symbol på de store natur-ressursene som finnes i havet. Ytre HvalerNasjonalpark som ble innviet i 1999, erden første marine nasjonalpark i Norge ogunderstreker dette.

Selve snittmønsteret og modellen til vestener det syerske og bunadstilvirker Unn Sig-mundsdatter Skibekk som har laget i sam-arbeid med Ingun. Unn vil videre ta seg avsøm av vesten for oss i Hvalerdraktstua.Den vil bli tilpasset til den enkelte.

Sølvet til mannsdrakta er også egendesig-net og består i hovedsak av halsnål ogmansjettknapper som begge er inspirert avbåtnagler – i denne sammenheng «pynte-nagler». Ellers er det sølvknapper til jakkeog vest i ulik størrelse, der begge har båteni kommunevåpenet som motiv (tilsva-rende mansjettknappene til kvinnedrakta).Sølvet er designbeskyttet og skal ikke bru-kes til annet.

Det kan velges blant fire varianter av hal-størkler i 100 % silke, som tar opp fargenei blomsterfloraen til kvinnedraktas brode-rier.

Til et slikt festantrekk for menn her uteved havet, ble det naturlig å velge en svart,


Om utviklingen av Hvalers mannsdrakt


glatt ulldrapé i god kvalitet i jakke ogbukse (i 100 % ull). Det fører seg godt,krøller lite og brukes i flere kjente bunader.

Det skulle vise seg å bli vanskelig å finneskreddere både lokalt og i landet for øvrig,som hadde anledning til å lage modell ogsenere sy denne drakta for oss. Dette van-skeliggjorde prosjektet og har over tid værtmed å forsinke det hele. Vår egen systue påHuser, Asmaløy har nemlig ikke kapasitettil å sy dette i tillegg til kvinne- og jente-drakta – og mannsvesten.

Et firma innen målsøm av mannsbunadersom leverer til mange husflidsforretningerover hele landet, ble så anbefalt. Dette bleløsningen også for oss, og de er godt i gangmed å lage prøveutkast til selve modellen.Først når den er helt som den skal og erklar for produksjon, kan den endelige pri-sen fastsettes og måltakingen av kundenekan begynne. Vi håper det kan bli fra høs-ten av. Dette kommer vi tilbake til – følgmed på vårt nettsted www.hvalerdrakt-stua.no som Ingun vil fortsette å oppdateremed nyheter og mer kulturstoff. Selv omden «fysiske» drakta altså ikke er helt fer-dig ennå, kan mannsdrakta likevel sees viadatategninger (kombinert med foto) som

hun har laget i løpet av designprosessen.Der er det bl.a. visninger av alle kombina-sjoner av fargevariantene til vest og silke-tørkler. Ellers finnes det der en god dellokalhistorisk stoff som har vært til inspi-rasjon for utviklingsarbeidet, og en listeover bl.a. bakgrunnsstoff og kilder.

Via nettstedet vårt ble Hvalers mannsdraktpresentert 17. mai i år. Det ble ikke annon-sert på forhånd da det var vanskelig å sinår det kunne bli ferdig. Men Hvaler Kul-turvernforening tok raskt tak i det og for-midlet nyheten samme dag på sinenettsider, på en svært hyggelig måte! Aller-ede de første dagene kom det inn utroligmange positive kommentarer, noe somgjorde godt etter å ha gravd seg ned i dettearbeidet over lengre tid! Spesielt hyggeligvar det å få anerkjennende kommentarertil mannsdrakta fra mannfolk med dyperøtter til hvalerøyene! Det er å håpe at mannsdrakta som lengehar vært etterspurt, vil bli like godt mottattvidere som kvinnedrakta ble, og ikkeminst at også denne drakta vil kunne blien felles, synlig identitet for de som ønskerå vise sin tilknytning til Hvaler!

Ingun Hovden Christensen

Kong Harald var på besøk i kommu-nen vår 18. april. En høytidelig, stor oghyggelig begivenhet!Dette var Kongens første offisiellebesøk på Hvaler.Ordføreren vår, Eivind Borge, tok imot Kongen klokken 14.00 på Skjær-halden Torg og ønsket ham hjertelig

velkommen. Den røde løperen var påplass, og Henrik og Emilie, som går iførste klasse på henholdsvis Åtte kan-ten- og Floren skole, overrakte Kongen hver sin vakre blomsterbukett.Sammen spaserte Kong Harald, ord -føreren og fylkesmannen, Anne Enger,til restaurant Første Reis, der deiliglunsj ventet det kongelige følget.

Hvaler Musikkforening spilte feng-ende korpsmusikk. De mange, mangeframmøtte på Torget, og barna ikkeminst, sørget for varm mottagelse ogstor stemning en vindfull og hust rigvårdag. Kong Harald hilste blidt og vinket til små og store.

Barnesider

Kongebesøk på Hvaler


Den europeiske ålen er en veldig spen-nende fisk som få vet noe særlig om.Ålen er katadromisk; dette betyr at denlever mesteparten av livet sitt i ferskvann,men migrerer til saltvann for å gyte. Nårdet er tid for å gyte migrerer den altså uti saltvann og krysser deretter Atlanterha-vet på veien til Sargassohavet. Sargasso-havet er et havområde som ligger utenforøstkysten av Nord-Amerika. På dennereisen slutter den å spise og bruker all sinenergi på reisen. Etter at de har gytt dørde voksne ålene – de har da fullført sittlivs oppgave. Åleyngelen flyter deretter nordover medGolfstrømmen mot Europa, en reise somkan ta opptil flere år. Nå ser de ut som etgjennomsiktig løvblad og kalles Lepto-cephalii. Et vanskelig navn, men når for-skere i gamle dager fanget disse ute påsjøreiser så skjønte de ikke at det var enål fordi den var så annerledes enn denvoksne ålen. Den fikk derfor sitt egetnavn. Store deler av livshistorien for ålvar derfor i mange århundrer et myste-rium siden ingen i Europa noensinnefanget noe som lignet på en ung ål. Når yngelen endelig kommer til Europaskyst har de forandret seg til å ligne merpå en vanlig ål, og kalles glassål. Kanskjedu har funnet noen i fjæra selv? Da for-søker de å finne en elv å svømme opp-over til en innsjø. Ålene vokser seg store

og fete i ferskvann - den er altetende ogspiser blant annet småfisk, insektlarver,kreps og andre bunndyr. Men den kan tilog med ta andunger og frosk om den fårsjansen! Ålen kan i ekstreme tilfeller bli1,5 meter lang, men er mer vanligmellom 0,6 og 0,8 meter.Når ålen er mellom fem og tretti år be-stemmer den seg for at det er på tide åbegynne på turen tilbake til Sargassoha-vet. Ålen er en spesiell fisk. Den er sværtlyssky og beveger seg derfor om natten.Om den treffer på en hindring på veiopp eller nedover elven, for eksempel endemning, kan den vandre over land for åkomme seg forbi hinderet. Da ligner denok på en slange som åler seg bortoverbakken. Den kan oppholde seg opptil 24timer på land. Ålen er i dag utrydningstruet og ståroppført på rødlisten i kategorien ’Kritisktruet’. Grunnene til dette er spesielt over-fiske, men også demninger som hindrerålen i å vandre til og fra gyte- og opp-vekststeder, parasitter og miljøgifter. ISør-Europa lager man for eksempelglassål-suppe. Du kan jo selv tenke deghvor mange glassål man må ha for å lageen skål med ålesuppe! I dag er ålen total-fredet i Norge, i håp om at den skal blivanlig igjen.

Grethe Hillersøy

På scenen som for anledningen varrigget til ved Første Reis, opptrådteelever fra våre tre skoler, og elever fraKulturskolen, med sang, dans og spill.Innslagene ble annonsert av ung-domsskoleelev Jonas Kahn, dagenskonferansier.Senere på ettermiddagen fikk Kongenomvisning på Nasjonalparksenteret iKornmagasinet. På kongens programstod deretter en tur med Horn Flyer,en tipp topp moderne redningsskøyte

som er stasjonert på Skjærhalden.Kong Harald er Redningsselskapetshøye beskytter.

Var det ikke kult at vår kjære folke-konge kom på besøk til oss her påHvaler?Det ble en minnerik ettermiddag forvertskap, de mange frammøtte, forbarn, unge og andre som opptrådte –og også for Kongen, håper jeg!

Ellen

Barnesider

Europeisk ål Aznguilla anguilla

Foto: Rita Wiborg


Torbjørn Olsen (87), Ragnar Torgersen(83), Arnt Johansen (80) og Reidar Jo-hansen (80) har opplevd flere solopp-ganger enn de aller fleste. Til sammenhar de fiska 240 år, -på Finnmarken ogVestlandet, ved Skagen, hele Skagerakrundt, og i farvannene rundt Hvaler hvorde er lommekjent mellom skjæra. Destartet som fiskere under krigen og opp-levde glansdagene da det aller mestedreide seg om fiske her på Papper. Bak-kefiske, størjefiske, hummerfiske, bris-lingfiske, sildefiske, makrellfiske og etterhvert mer og mer rekefiske. På det mestelå det 10 båter i Langero, 3 i Bukta og 5 iHusdalen.

Torbjørn den eldste av veteranene haddebase i Bukta, 100 meter fra hjemmet.Faren Ole og onkelen Helge bygde sjø-bua her i 1934-35 med materialer fratømmerhuset fra Kasa, og dekkslasta fraei skute på vei fra Finland. (se bu nr. 13).Nå blir det butikk av bua til Torbjørn. Torbjørn var flere år på Finnmarkenmed Willy, og tre år med Havørn vedRøvær på Vestlandet etter sild. Torbjørnog broren Harald overtok Alfhild etterfaren og onkelen, og i 1963 Nordlys fraAksel, far til Arnt.En gang på vei over Gressvikfloa, fikkKristian Abrahamsen kappa nesa av dengamle båten han hadde før Willy. Gress-vikbåten var skarp i baugen og skar nesa

av ned til skoningen. I båten satt Inge-borg og Solveig som skulle til byen for åhandle. Det kunne gått mye verre.

Ragnar begynte som skjenegutt på ”Fabrikken” som 13 åring. De gikk bareannen hver dag på skolen den gangen.Året før, i 1942, omkom to av brødrenetil Ragnar, Arne og Thomas, på vei fraSkagen. Historien er omtalt i sjøbuboka,men med feil navn på den ene broren.Det siste Ragnar så til dem var da han,broren Rolf og faren, vinka dem av gårdesørover mens de lå ved Ursholmen sørfor Koster. Det er sterke opplevelser foren 12-åring. Ingen vet hvordan og hvorde forliste. Ikke rart at minnene fortsatter et åpent sår.

I 1947 jobba Ragnar på makrellmottaketi Papperhavna, lossa tunge isblokker somble hogd i stykker og kværna i en stormaskin. Det var sleipt og glatt og lett åramle opp i kværna, men det gikk bra,enda vi jobba opp til 36 timer i strekk.Jeg sto og sov med makrellkurven i hen-dene, forteller Ragnar. Ragnar har værtmed sønnen Ole Ragnar noen år etter athan ga seg med egen båt, så han har fiskai 70 år!Sønnen har båten Sjøliv.Han utgjør dennye generasjonen fiskere her på Pappersammen med Hans Kristian, sønn til LeifJørgensen, som fisker med Øyskjær, ogFrank Rune, sønn til Arnt som harTormo. Papperæne var ivrige på sjøen, mye ute iall slags vær. Det var konkurransemellom fiskerne om å være flinkest oghardest til å dra på sjøen, men manmåtte være mye ute på også, for fisket gaikke alltid så mye av seg.

De hardeste hummerfiskerne kunne ha140 tener på laget. Gresstauene rev godt ihendene, og noen dro både garn og tau-verk uten votter.

Allerede i 1942, som 9 åring, ble Reidarmed faren Johan på makrellfiske og snø-refiske etter størje nordøst av Skagen.Mamma syntes ikke noe om dette at jegskulle være med ute sånn under krigen,men det var jo store ungeflokker på dentida, og vi måtte tidlig bidra!Jeg har alltid vært liten og spe, så det varhardt for en liten kropp, men bror minErling tok de tyngste taka for meg.Vi dørga makrell ved Skagen sammenmed mange andre båter herfra, og levertepå omgang for alle. Da var det opp kl. 2på natta, i land å ta i mot, laste opp ogdra til Fredrikstad. Det var tungt arbeid.1952 – 56 var jeg med far på Finnmarkeni en liten båt på 40 fot uten instrumenter,ikke ekkolodd en gang. Jeg var redd viskulle komme innafor 4 mils grensa og fåproblemer med kystvakta. Pappa var endristig og handlekraftig kar og gjorde altfor å komme på sjøen og fiske. Det gårbåde sanne og usanne historier om ham.Historien om hvordan han brøt seg innpå et militærlager for å skaffe utstyr tilbobbisene på trålen, kan være ensammenblanding med historien omhvordan han dro innover til Oslo for åskaffe diesel til båten under krigen. Hanvar nok en skikkelig røver, men ikke kri-minell. I 1958 ble det egen båt, Villrosa, sammenmed broren John Martin. De drev reke-tråling fram til 2000. Tar vi med starten i1942, blir det 58 år på sjøen.

Både Reidar og Arnt ble tatt ut av fram-

Papper, fiskekulturens høyborgDet er en overskrift i boka ”Hvalersamfunnets glansdager” som kom ut rett før jul

Reidar, Arnt, Ragnar og Torbjørn på baugen til gamle Ringvåg.


haldskolen i mars - april 1948 for å væremed på makrellfiske. Det er ikke alle sompasser til dette yrket. Man må ha anleggog interesse. Det var mye dårlig vær ogArnt var sjøsjuk i 2 år, men som han sier,det var ikke så mange andre valg dengangen. Arnt ble kvalm bare han kjenterøken nede fra brygga i Langero når defyra opp kuppelen (glødehodemotor).

Ragnar forteller at man dro til Oslo for åhente blåskjæl til bakkeagn fra midten avnovember. Skjæla her ute hadde for litemat. Ved Bleikøya, Lindøya og Herbernvar det mye fulle skjæl, og vi hova oppstore mengder med et langskafta grep fralerebånn på lavvann og dro hjem medminimalt fribord. Skjæla ble dumpa pågrunna nede i Husdalen og skjena i en avTeodorbuene. Jørgensæne la skjæla iLangero. Herfra ble de tatt igjen og bærtopp i Jørgenbua (bu nr. 5). Her satt 4-5

mann og skjena, og mange kom til for åpreke i den knøttlille bua som var full avrøk og damp. Bua er senere bygd på.På det meste var det 4 bakkefiskelag iHusdalen. Jørgensæne hadde to bakke-fiskelag i Langero.

Nede på odden sør for Fabrikken liggerTeodorbuene. Den ene går under navnetBosvikbua, men den opprinnelige Bos-vikbua ble revet av Arne og Helge Vikallerede på 1950-tallet, og bua som låvegg i vegg har da fått navnet Bosvikbua.Så diskuteres innholdet i kassa som blefunnet på Jordbærholmen (side 140 iboka). Her var det mye rart, krystallbol-ler og greier, men ikke leker mener ka-rene.

Sånn går det når man begynner å snakkeom gamle dager. Nye opplysninger kom-mer fram, noe er usikkert, og noe er det

ulike meninger om. Man skal ikke ro-mantisere fiskeryrket selv om man tarmed slitet, men det er all grunn til åfremheve glansdagene, og løfte fram demenneskene som formet dette samfun-net og de verdiene som vi hyller i dag,entreprenørskap, dugnadsånd og sam-hold.Våre veteraner har hatt et fritt og stolt livpå sjøen, og de har bokstavelig talt levert.

Rolf Utgård [email protected]

Sluttkommentar:Glansdagboka har solgt veldig bra. Hvisdet blir et nytt opplag, er det viktig at allesom har tilleggsopplysninger eller korri-geringer, straks sender det inn til forfat-teren eller Kystmuseet, slik at det kan bli

fulgt opp. Uansett vil nye opplysningerbli arkivert til bruk for kystmuseet.Glansdagboka var mer enn nok i denneomgangen, men vi har også et dristigønske om å fortsette registreringen avsjøbuer østover i kommunen.

Brygga i Langero med Ø-78-H Bris til Alf og Reidar (sønn) Jørgensen, og bak Arne og Roalds Allholm ca. 1970. Bak ses bu nr. 6 Buskjæret og Teodorbuene (nr. 8-11)

Jørgensæne: Brødrene Arne, Roald og Alf Jørgensen i Langero ca. 1970. Bu nr. 4 bak. Brødrene plukker bærgælt av trollgarnet for agn til hummertenene.


Noen møter i livet er sterke, uventede ogsetter dype spor. Vårt besøk i Zacapadenne påsken ble et slikt møte.

La meg ta en kort historikk først:Vennskapskontakten Hvaler-Zacapa(VHZ) ble stiftet i 1999. Vårt fremstemål er å skape og vedlikeholde vennskapog gode relasjoner mellom folk her påHvaler og i Zacapa i Guatemala. Vi harnoe å lære av hverandre. Vår forbindelsei Zacapa er knyttet til en liten hjelpeorga-nisasjon som heter CLIDE. CLIDE hjel-per de aller svakeste i samfunnet mednoen måltider mat i uka, medisiner ogvaksiner, skolestipend og utdanning,klær. Zacapa er både et fylke og en by ogher bor det ca 60 000. Siden 2006 harVHZ støttet ca 15-20 ungdommer medskolestipendier. Kr 750,- koster det åholde en ungdom på skolen i ett år! Ikkemye for oss, men en uoverkommeligsum for enkelte familier i Guatemala. I2006 fattet Hvaler kommunestyre vedtakom at Zacapa kommune skulle væreHvalers vennskapskommune.

Denne påsken var det vår tur til å besøkeAlfonso, Ana Maria og Anna Bella somvi kjenner så godt fra før og ikke minstEl Terrero-skolen. Denne skolen der viholder ca 17 elever med skolestipend. Vigledet oss til å møte disse menneskenesom vi i åras løp har blitt godt kjentmed. Denne gangen var vi forespeilet atvi skulle bo på hotell i Zacapa i de firedagene vi skulle være der. Stor var over-raskelsen da det viste seg at vi ble inn-

kvartert i familier til barn som mottokeller hadde mottatt stipend fra oss! Ikkebare, bare å skulle vaske seg ute vedbrønnen, ei heller å kommunisere (flereav oss kan ikke spansk, de er ikke så godei engelsk), eller å sove bak et forheng oget vindu uten glass, men med gitter! Menfor noen dager det ble! Og for noenmennesker vi ble kjent med! Tårene trillet da vi skulle ta farvel! Etter bare firedager!

I løpet av dagene vi var der fikk vi etmøte med representanter fra Zacapakommune, deriblant ordføreren EliseoSalguero Vargas. Det ble et hyggeligmøte. Kommunens representanter for-talte oss om vannverket som nylig var ut-bedret. Dette skaffet rent vann til blantannet El Terrero- området. For liten sumfikk folk rent vann. De fortalte også omen vei som var utbedret. Denne veiengikk opp i fjellene omkring Zacapa. Her


Vårens Vakreste Eventyr gikk av stabelen 27 april 2013.Lions klubbene hadde invitert pensjonis-

tene på Hvaler til en «Hygge-tur» medStrømstad – Sandefjord ferja. Det varM/F»Bohus» som skulle få æren av å bringede hyggelige pensjonistene tur retur Strøm-stad – Sandefjord.Erfaringsmessig vet vi at det alltid er

«Knallvær» siste lørdag i april, og det stemte.Dagen før og dagen derpå blåste det liten ku-ling. Vi lar de større makter ordne med væretfor oss!Ellers hadde Karsten og værdame nr. 1på Hvaler, Eline lagt inn noen gode ord.Takk også til dere.Dagen startet med at Lionsguttene med

god hjelp av noen av de respektive rigget tilfrokost i kafén i Hvalerhallen. Deretter vardet av sted for å hente noen som trengtetransport hjemmefra og til Hvalerhallen.Kl: 09:15 kom bussen som skulle bringe

oss fram og tilbake til Strømstad.«FFK» flotte buss. Det var en flott gjeng

som entret bussen, skulle nesten tro det varA-laget til FFK. Disse lagkameratene var ikkedårligere. «En flott gjeng av gårsdagens hel-

ter». Sjåføren var en fin representant for sittyrke. Nesten blidere en sola. Terje Sørlie varnavnet hans.På overfarten til Sandefjord var det tid for

litt shopping og en liten tur i restauranten.Alle må gå i land i Sandefjord bortsett de

som har problemer med å gå eller andrehandycap. De må oppholde seg ved informa-sjonen om bord.Ved avgang fra Sandefjord er det dags for

neste måltid. Det var reservert bord til oss irestauranten. Masse deilig mat og drikke.Noe for en vær smak.Det ble også tid til en liten stopp på

Nordby.På veien hjem fra Strømstad var det lodd-

salg med påfølgende trekning.Masse fine gevinster. De fleste gevinstene

er sponset av næringslivet på Hvaler. En stortakk takk til de! Det er nesten så vi får dårligsamvittighet når vi svinger innom Nordby.Lions klubbene på Hvaler vil takke dere

alle for at dere blir med oss på en slik tur.Uten dere ingen tur!!!En riktig God Sommer med hilsen

Lionsklubbene på Hvaler!

«Vårens Vakreste Eventyr» Vennskapskontakten Hvaler-Zacapabesøker sine venner i Guatemala.


Det sterkeste møtet blir kanskje til sy-vende og sist vårt møte med oss selv ogvårt eget liv.Hva søker jeg i vennskapet?Nesten ingenting og likevel merenn jeg kan finne alene.

Stein Mehren

Hilsen fra oss som var der:Anne- Marie Eilertsen, Anne-Lill Adamsen Reff, Berthe Parmer, Rita Lilleheier, Øyvind og Mona Fjeldberg.


må jeg skyte inn at Zacapa ikke bare eren by, men også en kommune. Veien varav stor betydning for menneskene sombodde oppe i dette området som heterMontague valley. I dette området liggernemlig flere små og isolerte landsbyer. Etviktig mål nå var å skaffe en «ambu-lanse» eller bil som kunne brukes pådenne veien når folk ble syke. Ca kr20000,- trengte de til en slik bil.

Dagen etter fikk vi være med på en ek-spedisjon på denne veien. For folkene ikommunen var det en inspeksjonrunde.Når vi nærmet oss en landsby ringte råd-mann Walter til lederen i landsbyen slikat når vi ankom var han og andre der forå ta i mot. Det vistes at de var godtkjente. Klapp på skuldra! Det var enrundtur som tok ca 6 timer. I utroligvakker natur, bratte fjell, dype daler.Veien slynget seg i bratthenget og noenganger gikk den i elveleiene. Men medkraftige firehjulstrekker gikk det fint!

Vi fikk også overvære utdelingen av sko-lestipendiene. Dette foregår hver månedi CLIDES lokaler. Hit kommer ungdom-mene sammen med sine foreldre ogmottar penger for en måned av gangen.

De må vise fram skolearbeid de har gjortog underskrive på at de har mottattpengene. Flotte ungdommer! De peng-ene vi samler inn og sender over går uav-kortet til disse elevene. Vi besøkte ogsåskolen.

Elever og lærere hadde satt sammen etfint program, og vi kunne overrekkegaver som vi hadde med oss. Alt ble tattgodt i mot og de sendte varme hilsner tilfolket på Hvaler!

Zacapa ligger i lavlandet, ganske langtsyd i Guatemala og midt mellom Stille-havet og Atlanterhavet. Her er klimaetvarmt og tørt. Alfonso har mye humorog sier at kuene melker tørrmelk! Og foross kalde nordboere ble 40-45 varmegra-der veldig varmt!

Venner må besøke hverandre. Så også foren vennskapsforening som vår. Vi harmøtt nye mennesker , vi har møtt de vikjenner godt fra før. Vi har sett hva destrever med. Det gir oss perspektiv påeget liv. Så lett vi har for å klage: sykehu-sene er for gamle og de behandler ikkeraskt nok, skolene er dårlige, maten fordyr, for ikke å snakke om veiene i Norgeog bensinen, den er dyr!

Vil du bli medlem eller støttemedlem?

VHZ har ca 50 medlemmer.Medlemskap koster kr 200 pr år,kr 250,- for organisjoner. Vi vilgjerne ha nye medlemmer og viønsker oss også støttemedlemmersom kan gi bidrag til arbeidetvårt. Kontonummeret vårt er1594 23 79207. Vi takker for allebidrag, store og små!!

Tårnagenter i Spjærøy kirkeFlott helg i Spjærøy kirke med mangeivrige tårnagenter som løste gåter ute oginne og klatret opp i tårnet. Spiste pizzaog koste seg.

Takk for en fin helg!Grethe


• Vi leverer alt til nybygg ogrehabilitering av hus og hytte

• Egen graveavdeling

• Vi tar oss av søknader og projektering

• Lang erfaring i bygging av vann- og avløpsanlegg for hus og hytte

• Ønsker du befaring, kommer vi hjem tildeg, så vi kan planlegge badet sammen

• Vi bytter armaturer, dusj, wc, varmt-vannsbereder og utfører vedlikehold av røranlegg

Hvaler Rørleggerbedrift AS Hvaler Butikk og kontor

Dahlheim 2, 1684 Vesterøy – Telefon: 69 37 56 60 – E-post: [email protected] – www.hvaler-ror.no

FredrikstadkontorStabburveien 10, 1617 Fredrikstad – Telefon: 69 37 56 60 – E-post: [email protected] – www.hvaler-ror.no

Terrengtilpasset leggingav vann og avløp i kystsonenSom medlem i rørleggerkjeden Bademiljø, tilbyr vi høy faglig kompetanse

og et stort utvalg av varer. Vi utfører alle typer rørleggertjenester, og er total leverandør av komplette bad og våtrom.

Vår spesialitet er terrengtilpassede løsninger for vann og avløp.

Vi tar ossav søknads-papirer til

kommunen.

Vår maskinpark er tilpasset de fleste typer graveoppdrag. I sårbart terreng benyttes minigraver og beltedumpermed gummibelter. Vi har gravemaskiner, båter, lastebil, traktor m/henger, ATW og minidumper. Samt en egenlekter for sjøarbeider og transport av maskiner og utstyr.

Flott butikk med stort utvalgav alt til badet.God service er en selvfølgehos oss!

Spjærøy kirke onsdag 3. juli kl. 17.00


TomTertil salgs på Hvaler

Investér i sol, sjø og frisk luft

Leiko ASTelefon 905 75 801


Vesterøy 8–23

8–21

Søndag 11–17

Telefon

69 37 71 69

Norsk Tipping AS. Lotto logos. Originalark.

Lars Egil Landemob.: 91 88 38 97e-post: [email protected]

Skjelsbu 141684 Vesterøy

livet - til én du er glad i.heder og farvel.En hyllest tilEn verdig gravferd er både

VELARARVELF

Ulf Jakobsen

Cathrine Jakobsen

Debora Lutnæs

Jarle Olsen David Grandahl Bjørnar Pettersen

rygghet og verdighetTTrygghet og verdighet

.fredrikstadbeg.nowwwDØGNTELEFON: 69 31 30 62

rygghet og verdighet

.fredrikstadbeg.noDØGNTELEFON: 69 31 30 62


Ivar Lier ASNygaardsgt 49-511607 FredrikstadTlf. 69 31 67 06Tlf. 69 31 63 [email protected]

Vi fører den originale

ØSTFOLDBUNADEN

LØKEN

Tlf. 69 32 02 30

Morten 28,

Tlf.

Morten Stenbock Pedersen28, 1632 Gamle Fredrikstad

69 32 02 30

Lokalkunnskap & Leveransegaranti

Nygaardsgata 42 - Tlf. 97 17 86 20 - www.privatmegleren.no

Lokalkunnskap & Leveransegaranti

PRIVATmegleren Fredrikstad består av ethåndplukket meglerteam som har lang erfaring og sterk fokus på lokalkunnskap,profesjonalitet, nøyaktighet og detaljer.Dette kombinert med et unikt verktøy ogskreddersøm, gir en optimal salgsprosess fordin eiendom.Vår forpliktelse til deg ligger ivår Leveransegaranti - en detaljert beskri-velse av salgsprosessen som du kan følge tilenhver tid. PRIVATmegleren Fredrikstad sørger for at alle detaljer i prosessengjennomføres i henhold til denne garantien.

Har du lyst til å få vite mer om Hvalers mannsdrakt? Gå inn på www.hvalerdraktstua.no

Se bilder av den svarte drakta med egendesignet vestestoff

inspirasjons kildene til drakta og se gamle lokalhistoriske bilder.

På nettstedet får du etter hvert vite når alt er klart for mål tagning

Hvalers mannsdrakt

stteå nP

jssjairpsni

edlie bS

n pnå iGu lr daH

Hvalers mannsdrakt

r aåe ntit vrevr hettu er dåt fedets

ma ge sg oatkar dil tnedeilksnoj

egd eea mtkare dtravn sev dr ae

ona.usttkardrelavh.wwwå n ps mrelavm Hr oee mtiå vl å fit tsy

Hvalers mannsdrakt

g ningatlår mot fralr kt elr a

.rdeil beksirotsihalko lelm

f fotsetset vengisedne

?tkardsnnas m


Søndag 23. juni Hvaler – DåpSøndag 30. juni Spjærøy

Søndag 7. juli Hvaler – DåpSøndag 14. juli SpjærøySøndag 21. juli SpjærøySøndag 28. juli Hvaler – Olsok

Søndag 4. aug. Hvaler – DåpSøndag 11.aug. Spjærøy

Gudstjenester Alle gudstjenester i Hvaler begynner kl.11.00 – hvis ikke annet er oppgitt. Sjekk annonseringen på forhånd.

Folkemengdens bevegelse

Søndag 18. aug HvalerSøndag 25. aug Spjærøy – Dåp

Søndag 1. sept Hvaler – Konf.presentasjonSøndag 8. sept SpjærøySøndag 15. sept Hvaler – Høsttakkefest Søndag 22. sept HvalerSøndag 29. sept Spjærøy – Dåp

DØPTE Hvaler kirkeSamuel Johan StangLudvik BraastadThea-Ariel Odnæssveen SvendsenIsak Søgaard KarlsenElla Kristine Schadenka NordmarkSara Elise HausagerEskil Poonyaphat Myklatun

Spjærøy kirkeLiam Ruud-RaagaardOline Marie AndersenMarcus Leander Grønmo PettersenAmine NikolaisenLinnea Marie StrømMina Marie Høve Sandvik

DØDE Hvaler kirkeTerje Kolvin DahlIngrid Arntsen ØrdalFinn JonassenTorbjørn Majo NilsenGunda Bergliot Larsen

Spjærøy kirkeGudrun Elisabeth AugensenAstrid Solveig JohansenKåre JensenHelge Wilhelm HelgesenArne Olai LorentzenMary GunnarsenLasse Lie Karlsen

VIELSER Hvaler kirkeLinda Fossland Tømmervåg og Geir StrømnesKristine Eilertsen og Sverre André Kjølholt

Kirkeøy BlomsterSkjærhalden

Kiosk - gaver - video

estrof.www - ons.ier - T

T 33779191:.fl

BispevisitasenTusen takk til alle frivillige som stilte opp ved årets bispevisitas

og bidro til at den ble særdeles vellykket.

Hvaler menighet.

Rettelse (juni 2012)ForbønnshandlingJeanette og Ellen Wergeland


KirkekontoretStorveien 12, 1680 SkjærhaldenTelefon: 69 37 90 37 - Faks: 69 37 95 25e-post: [email protected]

Menighetsråd/FellesrådLeder Einar MorlandGilboveien 13 1680 SkjærhaldenTelefon 69379772 mobil 934 07 085

Menighetsrådets/Fellesrådets adresse: Storveien 12, 1680 Skjærhaldene-post: [email protected]

KirkeneHvaler kirke: Tlf. 69 37 99 12Spjærøy kirke: Tlf. 69 37 65 50

Hvaler menighetsbladKirkekontoret, Storveien 12,1680 SkjærhaldenAnsvarlig utgiver: Hvaler menighetsråde-post: [email protected] 7050.06.20976

Redaksjonskomité: Ragnar Bjørck, Ellen Bjørnvall Viker, Grethe Hummel, Inger Lise Ottersund.

Trykk: Møklegaards Trykkkeri AS, Fredrikstadepost: [email protected]: Bjarne Haukø

AnsatteTerje Moen, kirketjener, mobiltlf. 474 79 732e-post: [email protected]

Marianne Haugholt, kirketjener 70 %mobiltlf: 474 79 735e-post: [email protected]

Ken Phillips, kirkemusiker, mobiltlf. 474 79 733e- post: [email protected]

Grethe Hummel, sogneprestmobiltlf. 474 79 731 e-post: [email protected]

Ingrid Dean, kirkeverge/daglig leder mobiltlf. 474 79 730e- post: [email protected]

Formiddagstreff høsten 2013Ons 25. sept. kl 11.00Asmaløy Bedehus R. Viker: ”Historier fra Asmaløy” ogH. K. Rød: ”Hvalerfrukt”Ons 23.okt. kl. 11.00Kirkens HusJ. Gunnarsen: ”Hvalerfisker”

Ons 27. nov. kl.12.00Vesterøy Bedehus - Misjonsmesse

Sommerens kulturprogram i kirkene på Hvaler3. juli, kl. 17:Barneforestilling i Spjærøy kirke”Fortellinger fra havets dyp”. En forestilling ved Kjersti og Miriam Morland

18. juli, kl. 19:Allsangkveld i Hvaler kirke. Bjørnar Spydevold, sang

1. august, kl. 19:Konsert i Hvaler kirke med KatrineIversen, solist fra Secret Garden.

15. august, kl. 19:Allsangkveld i Spjærøy kirke – lokale sangsolister og Magne Kaspersen, klaver og gitar

Frakirkelivet

Normisjonen5.9 - 3.10 - 7.11 - 5.12Kirkens Hus kl 18.00Velkommen!

Sjømannsmisjonen10.9 - 8.10 - 12.11 - 10.12Kirkens hus kl 19.00Velkommen!

Søndre Kirkøy misjonsforening25.8 - 29.9 - 27.10 - 24.11Kirkens hus kl 17.00Velkommen!

Vesterøy misjonsforeninghar møter annenhver mandag. For nærmere opplysninger, kontaktBjørg Johansen, mobil 916 685 28Velkommen!

Søndagsskolen Vesterøy bedehusFor mer informasjon, kontakt HeidiMong Larsen, mobil 906 946 69Velkommen!

Kunstutstilling Kirkens husØivind Sand har maleri utstilling i skolens ferie. Åpent hver dag fra kl. 12.00–17.00.Sand: tlf. 920 41 837

Stoff til neste nr.av menighetsbladet sendes kirke kontoret innen 24. aug. 2013.Adr. Storveien 12, 1680 Skjærhalden.epost: [email protected]

Husk…Det årlige loppemarkedet vedDrengestua lørdag 20.juli kl.10

Auksjonen starter kl. 11Salg av kaffe, vafler og saft

nr. 2 - sommer 2013 - 66. årgang · 2018. 3. 6. · 6 hvaler menighetsblad - 2-2013 hvaler...

Documents