nsf-lks’ hjemmeside: ... · sørlandet sykehus kristiansand nbcc og videreutdanningene: tone...

NSF-LKS’ hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks

nr. 2 - 2012 - 14. årgang

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

LKS på

HOVEDARTIKKEL: Nytt verktøy kommer – Heart QoL side 38

TEMA TOBAKK: Slutte å røyke, viktig men vanskelig side 8 - 10

TEMA TOBAKK: Snus side 11 - 13

Stipend-mottakereside 43

Fra kongress og GF i Molde25. – 27. april 2012 sidene 21 - 35

World Congress of CardiologyDubai

side 14 - 20

Hjerteposten nr 2 - 2012 Hjerteposten nr 2 - 20122

ANNONSE: Mills/Vita . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 2

Innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 3

LEDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4

Nytt medlem i redaksjonskomitéen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Styrets adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Presentasjon av styret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 6-7

TEMA TOBAKK: Slutte å røyke, viktig men vanskelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8-10

TEMA TOBAKK: Snus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 11-13

INTERNASJONALT HJØRNE: World Congress of Cardiology, Dubai . . . . . . . . . . . s 14-20

Fra NSF-LKS’ GF og kongress i Molde 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 21-35

NSF 100 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 36-37

HOVEDARTIKKEL: Nytt verktøy på vei! – om HeartQoL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 38

ANNONSE: NSF-LKS’verveannonse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 39

LOKALGRUPPE: Nord-Trøndelag – Med hjertet i fokus, mestring av nye utfordringer s 40-41

LOKALGRUPPE: Oslo og Akershus – Temakveld LKS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 42

LOKALGRUPPENE – adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 43

Stipendmottakere 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 43

Hjertesviktforum i Oslo november 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 44

STIPEND: Søk om NSF-LKS’ Medlemsstipend 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 45

Kongresskalender – Medlemsregisteret – dato for kongress i Bodø 2012 . . . . . . . . . . . s 46

ANNONSE: Thorax kirurgisk konferanse i Vilnius, Laitauen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 47

ANNONSE: Nasjonalforeningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 48

3

Innhold

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Norsk sykepleier-forbund 100 år

Side 36-37

• Artikler og leserinnlegg kan le-veres til Tidsskriftet Hjertepostensredaksjonskomité eller styremed-lemmene i NSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk,fortrinnsvis skrevet i MicrosoftWord. Om annen programvarebenyttes oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride7 A4 sider med bruk av TimesNew Roman skriftstørrelse 12 ogenkel linjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom. • Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder ellerillustrasjoner til manuskriptene. Dekan legges direkte i teksten, ellerleveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuellbildetekst. Det er viktig at illustra-sjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste der-som det er benyttet. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redi-gere og bearbeide manuskriptersom skal trykkes. • Overskrifter og undertitler tarredaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten samar-beider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektroniskpublisering av aktuelle artikler ogutvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks

Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten

HjertepostenISSN 1891-0114

Fagtidsskrift for NSF-LKS

Kontaktopplysninger for Hjerteposten:

Berit GravrokEpost:

[email protected] [email protected]

mobil: 901 20 565

Utgivelse 3 ganger årlig.Opplag 1120.

Neste nummer november 2012

Medlemmer i NSF-LKS fårHjerteposten fritt tilsendt.

Sats og layout: Høgskoleavisa Grafiske AS

Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim

E-post: [email protected]: 73 55 92 32

Telefaks: 73 55 92 33Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

Presentasjon av det nye styret Sidene 6 og 7

En god nyhet for hjertet!

Testvinner i Dagbladet!

21. mars 2012

Anbefales av

Fra lokal-

gruppene

Side 40-43


NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

5

Siv Olsen, leder i NSF-LKS

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Styret i NSF-LKS 2011:

Kjære LKS-medlemmer!

Vel overstått kongress! Vi har net-topp avsluttet tre dager med NSF-LKS kongress i Molde. Også i år varkongressen mitt høydepunkt somNSF-LKS medlem og som kardiolo-gisk sykepleier. Vi var nesten 250sykepleiere som var samlet i flotteomgivelser på Rica Seilet hotell.Detvar et bredt faglig program ogdenne utgaven av Hjerteposten vilgi et tilbakeblikk på kongressen.Lokalgruppen i Møre og Romsdalmed Berit Birkeland i spissen var enflott medarrangør. Takket være demfikk vi i styret kunnskaper om hvasom var av lokale foredragsholdereog deltagerne fikk et innblikk ilokalhistorien og det særegne medMolde. Byvandring, jazzband og flot-te blomsterdekorasjoner med roserble en stor suksess! Håper det fris-ter til gjentagelse for dere som varmed i år, og at flere av våre med-lemmer har lyst å komme til vår ju-bileumskongress i Bodø 17.- 19.april 2013. NSF-LKS blir da 20 år, såvi må selvfølgelig ha en kongresssom er jubilanten verdig.

Dagen før kongressen møttesstyret og alle lokalgruppelederne.Det er inspirerende å høre hvilketengasjement som er rundt om i lan-det. Jeg vil takke dere som år etter år tar på dere jobben som lokal-gruppeleder og motiverer til fagliginnsats i lokalmiljøet. Til dere andre;det er plass til flere! Hvis det fristermed et større engasjement, så finnesen kontaktoversikt til lokalgruppe-lederne både på nettsiden vår og iHjerteposten.

Årets Generalforsamling haddeet viktig tema; fortsatt medlemskapi NSF. Styret er glade for at medlem-mene støttet vårt forslag om videremedlemskap og at de nye vedtek-tene ble vedtatt. Med de gode støt-tefunksjonene som NSF tilbyr erNSF-LKS sterkere rustet til å enga-sjere seg både i fagpolitikk og fag-utvikling. Bekymringen fra lokal-gruppen i Oslo/Akershus om ned-leggelse av hjerterehabiliteringen eren sak som styret vil ta med segvidere i møte med fagpolitisk avde-ling i NSF. Med den nye strategipla-nen for de neste årene vil vi kunnese fremover og utvikle NSF-LKSvidere.

Irene Drotningsvik og HildeKristin Korbøl takker for seg i år. De har begge vært med i styret i femår og har vært en stor ressurs forfaggruppen vår. Irene har hatt over-sikt og vært bindeleddet til lokal-gruppene. Hilde Kristin har værtnestleder, sekretær og ansvarlig forstipenddelen. Marit Husby forlaterogså styret etter et år som varamed-lem. Hun fortsetter i redaksjonsko-mitéen til Hjerteposten, noe som visetter stor pris på.

Jeg vil takke for den kjempejob-ben dere alle har gjort disse årene.Samtidig må vi ønske velkommen tilde nye styremedlemmene Gro Sø-rensen og Gunhild Brørs, samt varaLene Peersen.

Vi som jobber med hjertepasi-enter vet at det er viktig at hjertein-farktpasienten kommer tidlig til

behandling. Jobben min som syke-pleier på kat.lab har vist at det erforbausende få pasienter som vet atde skal ringe 113 når de får symp-tomer på hjerteinfarkt. På hjerte-rehabiliteringen bruker jeg å si atpasientene våre blir «brukereksper-ter». Skulle de få nye symptomer, så vet de hva de skal gjøre. Mendesto viktigere, de skal formidle tilalle de har rundt seg at ved mistan-ke om hjerteinfarkt skal en ringe113. Ikke naboen eller datteren iSverige eller vente på at ektefellenkommer hjem.

Litt som dette tenker jeg at deter med vår faggruppe også. Vi måformidle rundt oss at det er viktig åvære medlem i NSF-LKS, nesten enforutsetning hvis man jobber medhjertepasienter. Det er kanskje ikkesnakk om liv og død på sammemåte, men å være med i et nettverk,få informasjon om ny kunnskap omkardiologisk sykepleie og behand-lingsmetoder er viktig! Det kangjøre en stor forskjell for pasientenvår. Så, hvis alle verver én, blir vidobbelt så mange!

Med denne oppfordringen viljeg ønske alle sammen en riktig godsommer! Håper vi sees på temakvel-der og andre NSF-LKS aktiviteter tilhøsten.

Hjertelig hilsen Siv Olsen

Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardio-logiske sykepleiere (NSF-LKS)NSF-LKSPostboks 456 Sentrum0104 Oslo

Leder:Siv OlsenNordre Skogveien 4a5057 BergenTlf: 97 59 00 38e-mail: [email protected] Hjerteavdelingen,Hjerteintervensjon Haukeland Universitetssykehus

Styremedlemmer:Nestleder og lokalgruppe-ansvarlig:Aase ErvikKroppanmarka 1337075 TillerTlf: 99 61 78 05e-mail a: [email protected] e-mail p: [email protected] for hjertemedisinSt. Olavs Hospital

Hjerteposten:Berit GravrokKnausen 669018 TromsøMobil: 90 12 05 65E-post a: [email protected] p: [email protected] Lunge klinikkenHjertemedisinsk senge- og utred-ningspostUniversitetssykehuset NordNorge

Sekretær og profilering:Gro SørensenUllevålsveien 710454 OsloTlf: 92 89 41 82e-mail: [email protected] avdRikshospitalet

Kasserer og stipend:Unni Kleppe HaukelandLangåsen 365114 TertnesMobil: 91 58 49 63E-mail p: [email protected],Hjerteintervensjon (HINT)Haukeland Universitetssykehus

Medlemsservice, nettside og profilering:Gunhild BrørsStaven7750 NamdalseidTlf: 41 25 95 63e-mail:[email protected] overvåkningsavde-ling/Hjerteovervåkning Sykehuset Namsos

Varamedlemmer:Observatør Hjerteposten:Lene R. L. PeersenSørheia 324640 SøgneTlf: 97 79 51 75e-mail a: [email protected]: [email protected]ørlandet sykehus Kristiansand

NBCC og videreutdanningene:Tone AarhusStalsberg terrasse 262010 StrømmenTlf: 91 13 25 08e-mail a: [email protected] p: [email protected] Oslo UniversitessykehusKardiologisk avdeling- seksjonfor hjertearytmier

Valgkomite:Tone M. Norekvål (leder)Tangen, 5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mobil: 99 04 46 35E-post: [email protected]

Guri GundersenAlosavegen 137600 LevangerMobil: 41 64 06 01E-post: [email protected]

Marit Mørkved LarsenNils Bays vei 57 C0855 OsloMobil: 92 26 87 06E-post: [email protected]

Autorisert regnskapsfører:Økonomiavdelingen NSFPostboks 456 Sentrum0104 Oslo

Statsautorisert revisor:BDO NorauditPostboks 1704 Vika, 0121 Oslo

Internasjonalt samarbeid:Council on CardiovascularNursing and Allied Professions(CCNAP) of the EuropeanSociety of Cardiology (ESC)Tone M. Norekvål:Member Advisory Committe,Member Editorial Board,European Journal ofCardiovascular Nursing,Member UNITE

Siv Olsen:Member of National SocietyCommittee

Glenys Hamilton:Member of ProgrammeCommittee

Arbeidsgruppe for kardio-logiske sykepleiere i Norden:Marianne Sætrang HolmKristofer Jansonsvei 145089 BergenMobil: 90 55 58 09E-post: [email protected]

Tone Aarhus

Medlem HjertesviktforumMerete Gulbrandsen NordstadStoråsveien 23, 1169 OsloMobil: 90 11 36 69E-post: [email protected]

Redaksjonskomitéen til Hjerteposten har i lengre tidetterlyst medlemmer, og jeg har tenkt at dette kan jam-men være en spennende oppgave. Derfor hoppet jeg idet, og meldte meg frivillig som redaksjonsmedlem iforbindelse med lokalgruppeledermøtet i Molde i april!

Mitt navn er Berit Tryland Sørlie og jeg er bosatt påKirkenær. Jeg jobber som intensivsykepleier i SykehusetInnlandet, Kongsvinger. Jeg har alltid hatt en ekstrainteresse for hjertepasienter, og det er innenfor dettefagfeltet jeg har hatt mitt arbeid i over 20 år nå.

Jeg synes alltid det er inspirerende å få Hjerteposteni postkassa, og synes det skal bli spennende å være medpå dette arbeidet.

Nytt medlem i redaksjonskomitéenVårt nyemedlem i redaksjons-komitéenheter BeritTrylandSørlie. Hun erintensivsyke-pleier vedSykehusetInnlandet,Kongsvinger.

7

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Hjerteposten nr 2 - 20126



Gro SørensenVerv i styret:

Styremedlem - sekretær og profilering

Jeg er født i 1959. Vokste opp på Voss, men har bodd iOslo siden 1980. Er gift og har 3 barn.

Ansatt på Thoraxkirurgisk intensiv, Rikshospitalet(OUS) i stilling som intensivsykepleier og VAD koordi-nator.

Jeg har ikke tidligere hatt verv innen NSF, men jeg varmed i de første spede forsøk på å danne interessegrup-pe for kardiologiske sykepleiere på slutten av 80-tallet.Det ble ikke tatt nådig opp verken av Intensivgruppeneller NSF. Jeg er derfor svært stolt av den store, flotte ogveldrevne organisasjonen NSF-LKS har blitt.

Det er en rivende utvikling i faget som jeg har fulgttett fra 1986. Kardiologi og kirurgi samarbeider tettereenn de noen gang har gjort gjennom utvikling av nyeintervensjonsprosedyrer og via mer fokus på avanserthjertesvikt (transplantasjon og mekaniske hjertepum-per). Jeg jobber med en fot i «begge leirer» og synes deter viktig å bidra til økt kunnskap om de behandlings-mulighetene som finnes både innen medisin og kirurgi.Med et verv i NSF-LKS mener jeg at jeg kan bidra til denne type brobygging fordi LKS er en viktig pre-

missleverandør for utvikling av sykepleiefaget. Jeg har generelt et stort faglig engasjement,

og tror også jeg har evnen til å engasjere.

Nye styremedlemmer Gunhild BrørsVerv i styret:

Medlemsservice, nettside og profilering

Jeg er 31 år og kommer opprinnelig fra Haltdalen i Sør-Trøndelag. Jeg bor for tiden i Namdalen i Nord-Trøndelag og jobber på Sykehuset Namsos ved Me-disinsk overvåkningsavdeling, Hjertemedisinsk senge-post og Hjertesvikt poliklinikken. Jeg ble ferdig syke-pleier i 2007 ved Høgskolen i Oslo. Har videreutdan-ning i kardiologisk sykepleie fra Høgskolen i Bergen2011-2012. Jeg er varamedlem for NSF-LKS sin lokal-gruppe i Nord-Trøndelag.

Jeg ser på NSF-LKS som et nødvendig landsdekkendenettverk som sikrer gode tilbud innen fagutvikling forsykepleiere. Her kan sykepleiere finne inspirasjon og nykunnskap innen et stadig utviklende fagfelt via erfa-ringsutveksling, både lokalt og sentralt. Dette kan bidratil at alle hjertesyke kan få likt tilbud innen forebyg-ging, behandling og helsefremmende arbeid, uavhengigav hvor i landet en bor.

Lene R. L. PeersenVerv i styret:

Varamedlem - observatør i Hjerteposten

Jeg var ferdig utdannet sykepleier i 2001 og har hoved-saklig jobbet ved kardiologisk seksjon, Sørlandet syke-hus Kristiansand. I dag jobber jeg ved kard. pol somkoordinator for «laben» vår, der vi implanterer pace-maker, ICD og CRT-P/D. I tillegg driver jeg pacema-ker/ICD poliklinikk samt undervisningsarbeid rettetmot ICD-bærere.

Jeg ble medlem i NSF-LKS i 2005 og vara i LKS-NSFAust- og Vest-Agder i 2008. Fra 2009-2011 var jeg øko-nomiansvarlig i lokalgruppen. Jeg har vært medlem ivalgkomitéen for NSF-LKS sentralt fra 2008-2010.

Det betyr mye for meg å jobbe i et spennende oginspirerende fagmiljø og jeg ønsker at mine kollegerskal ha det samme engasjementet i faget. Gjennom LKShar vi en mulighet for å skape dette engasjementet oggjøre faget og arbeidsmiljøet vårt spennende og inspi-rerende. Samtidig får hjertepasienten trygghet i å møtefaglig sterke sykepleiere når de trenger det mest.

Gjennom LKS har jeg en mulighet til å være med påå inspirere våre kolleger til faglig engasjement til det beste for hjertepasienten.

... og disse sitter i styret

fra før:

Leder:Siv Olsen

Hjerteavdelingen,Hjerteintervensjon

Haukeland Universitetssykehus

Nestleder og lokalgruppe-ansvarlig:Aase ErvikKlinikk for hjertemedisinSt. Olavs Hospital

Styremedlem og redaktør iHjerteposten: Berit Gravrok,Hjerte-Lungeklinikken, Universi-tetssykehuset Nord Norge

Styremedlem - kasserer ogstipend: Unni Kleppe Hauke-land, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus

Varamedlem - NBCC og videre-utdanningene: Tone Aarhus,Oslo Universitessykehus, Kardiologiskavdeling - seksjon for hjertearytmier

9

det være nødvendig å komme med konkrete forslag vedfor eksempel å si at mange røykere har nytte av… ellerhar hatt god hjelp av...

Hvordan kan vi som sykepleiere hjelpe røykereinn i en røykeavvennings-prosess?Be om tillatelse til å snakke om røykevanen. På denmåten føler røykeren seg respektert. Et eksempel påinngangsspørsmål kan være «Jeg ser i papirene dine atdu røyker, er det greit for deg at vi snakker om røy-kevanen din?»

Dersom du møter «motstand», si at du anbefaler ved-kommende å slutte å røyke og gi tips til hvor vedkom-mende kan få hjelp (fastlegen, røyketelefonen 800 40085, kurs osv). I mange tilfeller er det helt nødvendig å fågitt pasienten informasjon. Vi kan alminneliggjøre infor-masjonen, og si det er rutine å opplyse om risiko vedrøyking.

Dersom vedkommende stiller seg positiv til å gåvidere, er det lurt å «ta røykeren på sengen». Ved å star-te og snakke om det positive vedkommende oppleverved røykevanen sin, skapes en ubalanse i likevekten tilrøykeren og vedkommende kommer selv snart inn pådet negative ved røykingen.

• Hva er det du liker best ved røykevanen din?• Om du slutter å røyke, hva er det du kommer til

å savne mest?• Hva er du mest redd for vil skje når du slutter

å røyke?• Hva ønsker du oppnå ved røykestopp?• Har du tenkt hva som skal til for at du kan

klare slutte å røyke?

Alle pasienter som tillater at vi snakker om røykeva-nen deres skal få

• Sosial og helsedirektoratets brosjyre «Guide til røykfrihet»

• Visittkortet til Røyketelefonen

Mange har forsøkt å slutte å røyke før, men startetopp igjen. De har gjerne definert det å slutte som håp-løst. Det vil ofte være lurt å snakke om de «mislykkede»forsøkene. Hva var det røykeren syntes han mestret oghva var det vanskeligste ved de foregående forsøkene?Det er på det tredje eller fjerde forsøket en har størstsjanse for å lykkes, en drar med seg tidligere erfaringerog blir for hver gang mer bevisst på egne røykevaner. At røykeren får informasjon om dette kan gjøre at de fårlyst til å forsøke på nytt.

Snakk både om det positive og det negative ved årøyke. Viktig at det er røykeren selv som kommer medargumentene for å slutte. Still åpne, «dumme» spørs-mål. Det gjelder å få frem FØLELSENE i utsagnene.

Eksempler: Mange sier de er «redd for helsen».

• Hva er det ved helsen du er mest redd for? • Hva tenker du på da? • Kan du utdype det noe mer?

Noen sier de «skulle ha sluttet på grunn av barna».• Barna? ( pause)• Hva tenker du på da?• Hva er det med barna som gjør at du ønsker

å slutte?

Lyst vs motivasjonSnakk ikke om motivasjon, men LYST til å slutte. Det ernoen som venter på at den sterke motivasjonen skalkomme, – det gjør den aldri for enkelte. Men lyst til åslutte er det mange som har! 85% av røykerne angrer påat de startet, noen av disse møter en et eller annet stedi helsetjenesten.

Ved å jobbe med ambivalensen (overveielsesfasen)kan vi hjelpe røykeren til å komme videre i prosessen(forberedelsesfasen).

Enkle verktøy er:Loggbok: røykeren kan enten alene eller sammen medhelsepersonell notere ned tanker og følelser som kom-mer opp under beslutningsprosessen. På den måten kanrøykeren bli kjent med sin egen ambivalens og motset-ning mellom ønsket om å slutte og nåværende adferd.Røykeren oppfordres til å ta boken frem igjen dersommotivasjonen faller.Likevektsparadis/beslutningsskjema kan benyttestil bearbeiding og bevisstgjøring av hva røykeren opp-lever som fordeler og ulemper ved å fortsett å røykeeller å slutte å røyke. Ved at helsepersonell fokuserer påfordeler ved å røyke og ulemper ved å slutte, vil en fåviktig informasjon om hvilke behov røykingen fyller ogkan være med å hjelpe røykeren til å erstatte disse



Elin Amrud og Kristin Lande Maugeste Spesialsykepleiere/røykeskluttveiledereSykehuset Innlandet Lillehammer

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2011 fortsatter 17 % av befolkningen i Norge som oppgir at de røy-ker daglig. Røyking er uten tvil en stor helserisiko.Mange som røyker er så sterkt nikotinavhengig at detrenger hjelp og veiledning for å bli røykfri, andre tarikke inn over seg den helseinformasjonen som gis.Dersom vi, som sitter med fagkompetanse på tobakkensinnvirkning på helsen og hvilke muligheter det finnesfor avvenning, ikke tar opp temaet og tilbyr hjelp, hvemandre skal da gjøre det? Det er slett ikke sikkert vi lyk-kes med å få røykerne til å innse at de bør slutte, mendersom temaet ikke bringes på banen fratar vi dem enreell valgmulighet.

Det er godt dokumentert at det gir økt risiko for hjer-te og karsykdom, diabetes type 2, lunge- og kreftsykdomnår du bruker tobakk (Alm og Kogstad 2006; Gjesdal2007; Grundtvig 2011). Nikotinavhengighet er den ster-keste fysiske avhengigheten som er kjent (Dybing ogSanner 2002). Når vi som sykepleiere i vårt arbeidmøter personer som er avhengige av nikotin, har vi enlovbestemt plikt til å informere (Lov om Helsepersonell1999) og røykeren har en lovbestemt rettighet til å fåinformasjon om skadevirkningene ved tobakksbruk,samt helsegevinster ved å slutte (Pasient- og brukerret-tighetsloven 1999).

Snakke om røykMåten sykepleiere tilnærmer seg temaet på, er avgjø-rende for utfallet (Amrud 2006). Samtaleteknikken«endringsfokusert rådgivning» eller motiverende inter-

vju (Barth, Børtveit og Prescott 2001) er en tilnær-mingsmåte som viser den andre respekt. Sykepleiere måspørre om det er greit å snakke om røykevanen. Svaretavgjør samtalens videre forløp. Enkelte ganger må vinøye oss med å si at vi anbefaler at de slutter og at deter hjelp å få om de ombestemmer seg, såkalt minimalintervensjon (Helsedriektoratet.no). I tilfeller der vi påfaglig grunnlag må gi informasjon om tobakkens betyd-ning for sykdommen, kan vi alminneliggjøre det og foreksempel si at det er praksis ved avdelingen å snakkeom røyking. Dette igjen kan på sikt være det som gjør atrøykeren bestemmer seg for å bli røykfri.

Dersom pasienter har lyst å slutte å røyke, kan deofte trenge hjelp til å finne ut av hvordan de skal lykkes.Dette er individuelt, men mange trenger å få vite hvorde kan få hjelp og støtte, forberedes på eventuelle absti-nenser, samt lage planer for hvordan de skal takle røyk-suget. Det er ikke uvanlig å sprekke en gang eller to, såde må oppmuntres til å stå på. For mange kan et syke-husopphold være det som skal til for å bli røykfri. Noendager uten røyk og med andre tanker i hodet, gjør at defleste ikke merker noe til eventuelle abstinenser. Det erviktig å få dette formidlet for røykeren. I tillegg til å opp-muntre røykeren til ikke å røyke mens han er innlagt,må sykepleierne hjelpe røykeren til å bli bevisst på«farene» som venter når vedkommende kommer hjem.Det kan for eksempel være å få noen til å rydde borttobakken og askebegeret fra kjøkkenbordet, tenke overhvordan forholde seg til at ektefelle/samboer fortsattrøyker eller lage seg en plan for hva en skal foreta segnår røyksuget kommer.

Ved å benytte åpne spørsmål kan en få frem røyke-rens egen motivasjon og forslag til hvordan vedkom-mende tror han skal klare å bli røykfri. Hos noen kan



« Dersom vi, som sitter med fagkompetanse på tobakkens innvirkning på helsen og hvilke muligheter det finnes for avvenning, ikke tar opp temaet og tilbyr hjelp, hvem andre skal da gjøre det? »

Slutte å røyke – viktig, men vanskelig

Magne Vik (Psykologbistand) har tillatt bruk av sinefolier.

11

Berit Gravrok og Sara Marie Berg, UNN Tromsø

InnledningDe siste årene har bruken av snus økt, både blantkvinner og menn. Statistikken viser at antall dagligsnu-sere stiger, spesielt blant unge menn. For tobakksindus-trien er ungdom blitt den viktigste målgruppen for snu-sing. Forskere er bekymret for at bruken av snus kankomme til å bli et stort helsemessig problem i framti-den.

Tall fra 2011 viser at 8 % av befolkningen snuser dag-lig og 5 % av og til. De fleste snuserne finner en i alders-gruppene 16-24 år og 25-34 år. I den yngste gruppensnuser hele 25 % av mennene daglig og 16 % av og til.Tallene for kvinnene i samme gruppe er 11 % snuserdaglig og 11 % av og til. Ut fra disse tallene kan en si atminst 4 av 10 unge menn snuser - daglig eller av og til.

Hva er snus?Snus går under betegnelsen røykfritt tobakksproduktog omfattes av tobakkskadeloven. Den benyttes ved atden legges under leppen og finnes enten som por-sjonssnus eller løssnus. Snus fremstilles ved hjelp av fin-malte tobakksplanter som tilsettes ulike salter, vann,smakstilsetninger og stoffer som er med på å bevarefuktigheten.

Rundt om i verden finnes det flere ulike typer snus.Her i Norge selges kun svensk snus. Som andre tobakks-produkter inneholder også snus nikotin og det er net-topp det som er med på å skape avhengighet. I tilleggtil nikotin inneholder snus opp i mot 2500 andre kje-

miske stoffer. Hele 31 av disse stoffene er påvist å værekreftfremkallende.

SnusavhengighetDet er lett å bli avhengig av nikotin, men graden avavhengighet og hvor lett en blir avhengig er varierer fraperson til person. Når en snuser blir nikotinet tatt oppi kroppen via slimhinnene i munnen. Det blir viderefraktet fra munnens slimhinner, over i blodet og vidererundt i kroppen.

Det er påvist at snus gir høy konsentrasjon av niko-tin i blodet. Dette vedvarer over lang tid. Ved snusingnår også nikotinet raskt til hjernen. Da frigjøres stoffersom gir en stimulerende og beroligende effekt. Det ernettopp denne effekten som skaper avhengigheten.

Når snusen ligger inne får nikotinet også blodkar tilå trekke seg sammen som igjen fører til økt puls ogblodtrykk.

Når en skal slutte å snuse fremtrer de fysiske avheng-ighets symptomene. Da ses gjerne abstinenspalger sliksom: hjertebank, hodepine, kaldsvette, rastløshet, trett-het, irritabilitet, depresjon og engstelse.

ForskningDet er gjort mye forskning på sammenhengen mellomhjertesykdom og røyking, og problemstillingen virker å være allment kjent i den norske befolkningen. Deri-mot finnes det lite forskning på sammenhengen mellomhelseskader og bruk av snus, og en vet lite om langtids-effektene av snusing.

Sverige og USA er land som driver en del med forsk-



behovene. Det er viktig med konkretiserende og hand-lingsorienterte spørsmål.

Skala 0 – 10: La røykeren plassere sin ambivalens ogmotivasjon, eller tro på å lykkes med røykeslutt på enskala fra 0 – 10. Eksempel:

Hjelper: Tenk deg en skala fra 0 – 10 der 10 ersvært viktig. Hvor viktig er det for deg å slutte årøyke nå?

Røykeren: seksHjelperen: Hva grunnen er til at du sier seks og

ikke et lavere tall?

Hjelper: På en skala fra 0 til 10, hvor høy skulledu ønske motivasjonen din var for å lykkes medrøykeslutt?

Røyker: Må nok være en åtter.Hjelper: Så du er en sekser og vil være en åtter.

Her blir det hjelpers oppgave å få frem røykerensvurdering av egen motivasjon og hva den enkelte kantenke seg øker motivasjonen opp mot, her en åtter.

Hvor kan en søke veiledning og oppfølging?At røykevanen tas opp som tema for eksempel på syke-huset, er bare starten på en prosess. Mange trengervidere veiledning og oppfølging, derfor er det viktig atvi som sykepleiere vet hvor røykerne kan henvendeseg. Vi bør forsøke å få til en avtale med røykeren oghenvise til for eksempel oppfølgingstjenesten hosRøyketelefonen eller at vi etablerer kontakt med frisk-livskoordinator i bostedskommunen. Erfaring tilsier atmange av de som sier de kan ordne det selv, likevel ikkegjør det.

Her kan røykere få oppfølging ved røykeavvenning:• Røyketelefonen 800 400 85• Slutta.no• Helsedirektoratet.no• Kurs, frisklivssentraler, lavterskeltilbud

(ulikt fra kommune til kommune)• Fastlege• Veiledning• App røykeslutt, LHL

Medikamenter som kan benyttes ved røykeslutt:• Nikotinerstatningsprodukter (NEP):

Depotplaster, sugetabletter, tyggegummi, inhalator• Reseptbelagte medikamenter:

Vareneklin (Champix) og bupropion (Zyban)

KilderAlm, C og E.K Kogstad (2006). Hvordan påvirker røyking aterosklerosen ogkoronarokklusjonene? Hjerteposten nr 1 – 2006Amrud E (2006): Hjertet opp i røyk eller sykepleieveiledet røykeavvenning.Hjerteposten 3/2006 Barth T, T. Børtveit og P. Prescott (2001). Endringsfokusert rådgivning.Gyldendal Norske forlag AS, Oslo, 1. utgave, 4. opplag 2006.Dybing E. og Sanner T. (2002): Nikotinavhengighet – medisinsk – biologiskeforhold. Tidsskrift for Den norsk lægeforening nr 3, 2002; 122: 302 – 5.FelleskatalogenGjesdal T.L: Røyking øker risikoen for diabetes. Bygger på en metaanalyse publi-sert i JAMA des 2007; ”Active smoking and risk of type 2 diabetes – a syste-matic review and meta-analysis”.Grundvig M. (2011). Kvinner og tobakk. Foredrag september 2011Helsedirektoratets hjemmeside ang tobakk: www.helsedirektoratet.noLov om Helsepersonell 1999, sist endret 2012Pasient - og brukerrettighetsloven 1999, sist endret 2012 Statistisk sentralbyrå www.ssb.no





10

0

SNUS

« I tillegg til nikotin inneholder snus opp i mot 2500 andre kjemiske stoffer. Hele 31 av disse stoffene er påvist å være kreftfremkallende.»

13





ning på temaet. I Norge driver en blant annet med forsk-ning på snus og langtidseffekt i Tromsøundersøkelsen. I Tromsøundersøkelsen ble det for første gang spurt om snus på 1990-tallet. Hovedfokuset her er å se omsnus gir en økt risiko for hjertesykdom. Foreløpig er det for kort oppfølgingstid til å kunne si noe om dette.

Snus og hjerte- og karsykdommerNoen studier viser at røyk tredobler risikoen for hjerte-infarkt, mens bruk av snus dobler risikoen. Andre studi-er viser at røyking og snusing gir like stor risiko.

Nikotin: Flere forskere er bekymret for nikotin somen trussel mot hjertet, og at nikotinbruk i seg selv girøkt risiko for hjerteinfarkt. Nikotinet i snus påvirkerhjertet og blodårene på flere måter. Hjertet må jobbehardere når man inntar snus. Blodkarene trekker segsammen, og fører til at både puls og blodtrykk stiger. De som snuser får ofte i seg mer nikotin enn de somrøyker da de gjerne har snusen i munnen store deler avdagen.

Langtidseffekter og korttidseffekter: Man vetikke alt om langtidseffekten av snus på hjerte- og karsy-stemet. Det er ikke påvist at snusing gir vedvarendehøyt blodtrykk. Det har heller ikke blitt påvist noensammenheng mellom bruk av snus og risikoen for å fåhjerteinfarkt, men studier har vist at bruk av snus gir økt dødsrisiko ved hjerteinfarkt.

I Sverige er det gjort en studie på snus og risiko forhjerteinfarkt. Over 180 000 ikke-røykende menn, utenforhistorie med hjerteinfarkt, ble fulgt opp over en pe-riode på et år. Studien konkluderer med at at storfor-brukere av snus har en høyere dødelighet ved hjertein-farkt.

Det kan se ut som at risikoen for hjertelidelser er for-bundet med akutte ting som skjer i kroppen når en snu-ser, og ikke langtidseffekter. Risikoen for hjertesykdomdaler raskt når en slutter å snuse. Slik er det derimotikke med kreftrisikoen, den ser ut til å stige etter langtids bruk og etter hvor mye man snuser.

For personer med hjerte- og karsykdom eller høytblodtrykk kan bruk av snus trolig være særlig uheldig.Inntil vi får flere studier om snus og hjertesykdom, erdet ikke grunn til å tro at snus er ufarlig. Norske helse-myndigheter advarer mot bruk av snus da er sterktavhengighetsskapende og helseskadelig.

Andre helseskader ved bruk av snusSkader i munnhulen: Bruk av snus påvirker tenner ogmunnslimhinnen på flere ulike måter. Misfarging av ten-ner, dårlig ånde og omfattende forandringer i tannkjøt-tet er de vanligste skadene. Tannkjøttet kan trekke segtilbake i området der en plasserer snusen. Det medførerlange tannhalser som kan disponere for ising i tennene.

Selv om en slutter å snuse vedvarer denne forandrin-gen. Personer som jobber i tannhelsetjenesten ser ofteom pasienten bruker snus eller ikke.

Ved langvarig bruk av snus utvikles det vi kaller en«snuslomme». Dette er en fortykkelse av munnslim-hinnen der en bruker å plassere snusen. Leukoplakierkan også forekomme hos snusere. Dette er forstadiumtil munnhulekreft. Det kan ses på munnslimhinnen somhvite, ikke avskrapbare flekker. De fleste skadene somlagvarig snusing forårsaker i munnslimhinnen leges avseg selv om en slutter å snuse.

Kreft: Verdens helseorganisasjon og EU har gjen-nom vitenskapelige rapporter fastslått at det er ensammenheng mellom snus og kreft hos mennesker. Densvenske snusen som er å få kjøpt i Norge disponererhelst for kreft i spiserør og bukspyttkjertel. En vet atsnus innholder over 30 ulike kreftfremkallende stoffer.Av disse er nitrosaminer (TSNA), polysykliske hydrokar-boner (PHA) og tungmetaller de som blir ansett som far-ligst.

Graviditet: Om en snuser under graviditet vil niko-tinet gå over til fosteret. En svensk studie fra 2003 viserat risikoen for svangerskapsforgiftning og for prema-tur fødsel øker når mor bruker snus gjennom svan-gerskapet. For tidlig fødsel var nesten dobbelt så vanlighos snusere som hos de som ikke brukte tobakk. Ennyere svensk studie fra 2010 bekrefter funnet om øktrisiko for prematur fødsel. Den viser i tillegg at bruk av snus øker risikoen for dødfødsel. En annen studie fra2011 viser at snusing øker risikoen for apné hos dennyfødte.

Idrettsskader: En norsk studie har vist at bruk avsnus øker faren for skade ved trening. Årsaken til detteble forklart ved at nikotinet reduserer nerveoverføring-en i muskler og gir nedsatt blodtilførsel. Trolig heles ska-der i muskler og vev også saktere hos snusere.

Diabetes og overvekt: Stoffskiftet i kroppen påvi-kes ved bruk av tobakk. Flere studier viser sammenhengmellom snus og overvekt, og snus og diabetes type 2.For å kunne slå dette endelig fast trenger en mer forsk-ning.

Potens: Potensproblemer kan forkomme hos snu-sere. Dette pga. at nikotinet får blodårer rundt om ikroppen, også i penis, til å trekke seg sammen. Dettekan da føre til problemer med ereksjonen. Nedsatt blodgjennomstrømning til kjønnsorgan kan også føre til redusert sexlyst og orgasme hos kvinner.

Nasjonalt råd for tobakksforebyggingHelse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt Nasjo-nalt råd for tobakksforebygging. Hensikten med detterådet er at det skal kunne gi råd om tobakksforebyg-gende tiltak til nasjonal politisk og administrativledelse. Rådet har flere ganger anbefalt myndighetene

at snus ikke må brukes som hjelp til røykeavvenning.Rådet har gitt sine anbefaling på grunnlag av aktuellvitenskaplig forskning.

Hva med framtiden?Det er ikke tvil om at vi behøver flere og nyere studiersom sier noe om hvordan bruk av snus påvirker helseog hjertesykdom. Dette blant annet fordi innholdet i deulike snustypene har forandret seg fra da de første stu-diene ble gjort og til i dag, og fordi folks forbruksmøn-ster er i endring. Det må en holdningsendring til for attobakksindustrien og de som bruker snus skal ta dehelsemessige risikoene på alvor. Maja-Lisa Løchen hartidligere vært leder av Nasjonalt råd for tobakksfore-bygging. Hun er professor i forebyggendemedisin vedUiT og overlege ved Hjertemedisinsk avdeling, UNN. Ifølge henne vil det i framtiden komme gode studier omsnus som vil kunne gi oss ny og nødvendig kunnskap.

ReferanserDin kropp (02. februar 2011). Derfor gir nikotin ereksjonstrøbbel. Tilgjengeligfra:<http://www.klikk.no/helse/dinkropp/samliv/article645937.ece>[Nedlasta 4. mai 2012]DNaktiv/Dagens Nærlingsliv (06. august 2011). Snus gir flere treningsskader.Tilgjengelig fra:<www.dn.no/dnaktiv/article2195729.ece> [Nedlastet 4. mai2012]England LJ, Levine RJ, Mills JL et al. (2003). Adverse pregnancy outcomes insnuff users. Am J Obstet Gynecol 2003; 189: 939 - 43.Forskning.no/ Forskningsrådet (23. april 2011). Hvor farlig er det å snuse?Tilgjengelig fra:<http://www.forskning.no/artikler/2011/april/285829>[Nedlasta 4. mai 2012]Hergens, M.P., Alfredsson, L., Bolinder, G. et al. (2007). Long-term use ofSwedish moist snuff and the risk of myocardial infarction amongst men. J InternMed 2007;262:351-9.Helsenorge.no/Helsedirektoratet. Snus. Tilgjengelig fra:<http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Snus/Hva-er-snus.aspx>[Nedlastet 4. mai 2012]imPuls/ Universitetet i Tromsø (22. september 2011). Snusens farer.Tilgjengelig fra:<http://site.uit.no/impuls/2011/09/22/snusens-farer>[Nedlastet 4. mai 2012]Løchen, Maja-Lisa. (2011). Hjelp til røykeslutt for hjertepasienter. Hjerteforum2011; 24 (2): 33-40.Løchen, M.L., Henriksen, S.H., Grimsrud, T.K., Holmen, T.L. og Gallefoss, F.(2012). Snus under svangerskaper er ikke ufarlig. Tidsskr Nor Legeforen 2012;132:932-3. Nasjonalt råd for tobakksforebygging. Referat fra møte 28.09.11. Tilgjengeligfra:<http://helsedirektoratet.no/Om/nyheter/Documents/Vedlegg%202011/Referat-280911-nasjonalt-rad-tobakksforebygging.pdf> [Nedlastet 4. mai 2012]Statistisk sentralbyrå (17. februar 2012). Stadig færre røyker, men flere brukersnus. Tilgjengelig fra:< http://www.ssb.no/emner/03/01/royk/> [Nedlastet4. mai 2012]Wikström AK, Stephansson O, Kieler H et al. Snus under graviditet är inget risk-fritt alternativ till rökning. Läkartidningen 2011; 108: 1430 - 3.

Tips til videre lesningPå Helsedirektoratet sine sider finnes linkertil videre lesning om tobakk:http://helsedirektoratet.no/folkehelse/tobakk/Sider/default.aspx

http://www.helsedirektoratet.no/sider/alt-innhold.aspx?Tema=451f8ceb-82cf-46a5-9d4e-974478973e72

Tobakkskadeloven:http://www.lovdata.no/all/hl-19730309-014.html

Folkehelseinstituttet - Røyking og snus - faktaark med statistikk:

http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648:0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:70823::1:5647:52:::0:0

Begge artiklene i referanselisten skrevet avMaja-Lisa Løchen innholder mange gode referan-ser på artikler til videre lesning.

Tobakkskadeloven:http://www.lovdata.no/all/hl-19730309-014.html

15





Nina Fålun, Haukeland Universitetssjukehus, Helse-Bergen

Nesten 11000 delegater fra133 land samlet seg i Dubainoen varme sommerdager i april. 150 ulike sesjoner varsatt opp på programmet, hvorav åtte hadde sykepleie-fokus. Tre tema ble særlig belyst; saltreduserende tiltak i matindustrien, forbyggende helseprogram for barnsamt hypertensjon. Mange av disse foredragene haddeproblemstillinger som var særlig relevante for land medlave inntekter (tredje verden perspektiv).

Kongressens norske deltakereDet var få norske navn i programmet. Med forbeholdom at jeg kan ha oversett noen, bidro vi med tre fore-dragsholdere: • Stefan Agewell, Oslo Universitetssykehus: Recent

clinical trials of antiplatelet therapy in ACS• Espen Rostrup, Haukeland Universitetssjukehus:

Combined thermal and electrical muscle stimulationreduce visceral fat and improve lipid profile duringweight loss

• Nina Fålun, Haukeland Universitetssjukehus:Evaluation of appropriateness and outcomes of in-hospital telemetry monitoring

I tillegg hadde vi to posterpresentasjoner:• Stefan Agewell, Oslo: Troponin rise in healthy subjects

during exercise test• Linn Beate Strand, Trondheim: The association

of insomnia and peak oxygen uptake

Sykepleiesesjoner for sykepleiereTatt i betraktning alle deltakerne på kongressen kunnedet vært flere sykepleiere på forelesningene. Enten del-tok få sykepleiere eller de valgte å følge andre foreles-ninger. Det var plass til flere – som kunne blitt oppda-tert på tema som fanget mange aspekter ved helsetje-nestetilbud i ulike deler av verden, eller mangel påsådanne. Følgende sykepleiesesjoner ble tilbudt:

• Nurses and tobacco cessation; Best practice• Women and heart disease; 2012 Update• Essentials of behaviour change: making it happen andmaking it last• Distribution of CV risk factors in a convenience

sample of community dwelling Kenyans• Patient education and heart health: a focus on literacy• Prevention and management of obesity in diverse

populations• Adults with congenital heart disease: contemporary

issues• A global perspective on prevention and management

of risk for cardiovascular disease

WCC 2012 Goes RedFor første gang fikk «Go Red»-kampanjen stor opp-merksomhet på verdenskongressen. Hensikten var årette oppmerksomheten mot karsykdom (CVD) somledende dødsårsak blant kvinner. En egen dag var satt av til dette, der en rekke foredragsholdere hadde ulikeperspektiver på kvinnehelse. Noe av det som ble for-midlet var at mer enn 8,6 millioner kvinner årlig dør av CVD og slag. Dette er høyere tall enn for kvinner som dør av kreft, tuberkulose, HIV/AIDS og malaria tilsammen, og representerer en tredjedel av årsaken tilkvinners død. Flere kvinner i lavkostnadsland ennkvinner i høykostnadsland har CVD som dødsårsak.Som et eksempel kan det nevnes at i Sør-Afrika harkvinner i alderen 35-59 år 150% høyere risiko for å døav CVD enn kvinner i USA. Kvinner har generelt høyererisiko for å dø av hjertesykdom enn menn på sammealder, kvinner har høyere andel slag enn menn ogkvinner med diabetes har høyere mortalitet enn mennmed samme sykdomsbilde.

Kvinneandelen på kongressen var høy, både somforedragsholdere og deltakere. Kvinner fra ulike kultu-rer, mange kledd i alt fra sari til burka, var å se i konfe-ranseområdet. Også i Dubai by var kulturmangfoldet

World Congress of CardiologyFor første gang i kongressens 62-årige historie ble World Congress

of Cardiology (WCC) lagt til Midt-Østen, nærmere bestemt til De Forente Arabiske Emirater og Dubai.

stort. Dette vekker nysgjerrighet og undring; lever viulike liv – eller er vi mer like enn klær og livsstil tilsier?Uansett er det et spennende og tankevekkende mang-fold.

WCC 2014Neste verdenskongress arrangeres i Melbourne, Au-stralia, i 2014. Kanskje vi sykepleiere skal markere oss

sterkere her? Verdenskongressen samler et stort antallleger og sykepleiere, men ikke flere enn at det kan opp-stå spennende møter mellom profesjoner og kulturer.Benytt derfor sjansen til å sende inn abstrakt til nestekongress!

Jeg vil få takke NSF-LKS for reisestipend til Dubai.

17





Merete G. Nordstad

Jeg var en av de heldige stipendmottakerne som fikkmuligheten til å delta på World Congress of Cardiologyi april som ble holdt i en litt eksotisk del av verden.Veldig spennende på mange måter og veldig annerle-des.

Dubai er kontrastenes land med stor rikdom på denene siden, hvor du ser sjeikene med sitt harem av koneriført det dyreste av det dyre under ”burkan”. Flottehoteller, kostbare biler og Dubai Mall – verdens størstekjøpesenter, som oser av rikdom, mens få kvartaler unnaser man motsatsen. Der ser man de fattige som er bådetannløse og skitne og uten muligheter til å nyte av degoder landet har å tilby.

15-20 % av de som bor i Dubai er innfødte mensresten er innleid arbeidskraft fra andre land. De jobberikke som andre mennesker, men har tjenerskap somgjør det meste for dem.

Det som vel imponerte meg mest i dette landet varde fantastiske byggverk og hoteller overalt.

Men så til kongressen som ble avholdt i World TradeCenter – et kjempekompleks av et kongressenter, merenn stort nok til å huse alle de mange tusen deltagernepå denne verdenskongressen. Det var ikke veldig mangefra de nordiske/ skandinaviske landene, men desto flerefra midtøsten, USA og mellom-Europa.

Kongressen ble formelt åpnet av presidenten avDubai, Sheik Mohammed, etterfulgt av presidenten iWorld Heart Federation (WHF), Sidney O. Smith jr., som la frem organisasjonens overordnede mål og stra-tegisk plan for 2010-2015:

- økt prioritet på kardiovaskulær helse på globalt plan

- bedre behandling av hjertesykdom og slag- fremme hjertevennlig kost og fysisk aktivitet for

alle- fokus på blodtrykk og bedre blodtrykkskontroll- anbefale en røykfri verden- eliminere reumatisk feber og redusere skadene

av reumatisk hjertesykdom

Det var en stor kongress med i alt 188 sesjoner med570 inviterte foredragsholdere fra 79 land. Det var til-sammen 60 orale abstrakter, 2 ”live” overføringer avkirurgiske inngrep fra Dubai Hospital. Det var 15 works-hops, 20 sponsede sesjoner og 26 satellitt symposier -så det var nok å velge og vrake i.

Det ble fremsatt en statistikk som viste tall over kar-diovaskulær død (CVD) globalt, og det er store og opp-siktsvekkende tall som kom opp. I 1990 sto CVD for 5millioner dødsfall i u-land mens de i industrialiserte landsto for 9 millioner dødsfall. Man forventer at det i 2020vil øke til 6 millioner i u-land, mens tallene i de indus-trialiserte land vil komme opp i 19 millioner. Dette er enskremmende utvikling.

Da jeg har hjertesvikt og atrieflimmer som mittarbeidsfelt, ble det naturlig å velge sesjoner innenfordisse fagområdene, men det var også mange andre spen-nende foredrag, så utfordringen blir vel bare å begrenseseg i dette referatet.

Atrieflimmer:Det var et stort fokus på atrieflimmer, både når det gjel-der økende forekomst, i forhold til valg av antikoagula-sjon og dette å sammenligne rytmekontroll vs. fre-

kvenskontroll som behandling. Det ble også referert tilulike studier som jeg har valgt å nevne slik at de som erinteressert kan gå nærmere inn å lese mer om disse.

Oppjustering av CHA2DS2-score til CHA2DS2-VASc-score i siste AF - Guidlines var viktig for å kunne fangeopp enda flere AF pasienter i risikosonen for slag. Det erviktig å fange opp de med lav score og vurdere disse iforhold til valg av antikoagulasjon. Like viktig er HAS-BLED score i forhold til anbefalingene.

Atrieflimmer står for mange sykehusinnleggelser ogtall viste at opp i mot nesten 25 % av alle innleggelser isykehus skyldes atrieflimmer.

I Europa legges mellom 4-5 millioner AF-pasienterinn per år, og tallene for USA var 5.1 million årlig. Slikeinnleggelser har økt med over 60 % over de siste 20 år.Man forventer ytterligere økning fra 6.3 millioner i 2007til 7.5 millioner i 2017. Dette har vi vel allerede merketde av oss som jobber med pasientgruppen, at de bareblir flere og flere. Det ble igjen understreket at:

- Atrieflimmer er assosiert med høyere risiko for morbiditet og mortalitet

- AF dobler risikoen for ischemiske slag når justert for andre risikofaktorer

- AF-slag er ofte mer fatale enn andre slag- AF øker med økende alder- Omtrent 92 % av slag hos AF pasienter

er ischemiske

For de som er interessert, så er det gjort ulike stu-dier i forhold til AF og slag, og antitrombotisk behand-ling med de nye orale behandlinger. I disse studiene kandu lese mer om de ulike nye orale antikoagulantia:

RELY (dabigatran)ROCKET-AF (rivaroxaban)ARISTOTLE (apixaban)

World Congress of CardiologyDubai 2012

Ett av mange imponerende byggverk – Burj al Arab

Atrieflimmer – fasene fra paroksystisk til persisterendetil permanent atrieflimmer

Her står jeg foran hovedposteren til kongressen.

Hjerteposten nr 2 - 2012 Hjerteposten nr 2 - 201218 19


Frekvenskontroll vs. RytmekontrollNår det gjelder behandling av AF kan man enten velge åtilstrebe å få rytmen i sinus (rytmekontroll) eller mankan velge å gå for frekvenskontroll.

Det er foreløpig ingen studier som viser at det ene erbedre enn det andre. Man har ikke sett flere innleg-gelser, heller ikke flere innleggelser med hjertesvikt inoen av gruppene fremfor den andre.

Studier hvor det er sammenlignet rytmekontroll vs.frekvenskontroll kan man lese mer om i disse studiene:

AFFIRM, RACE, CABANA, EAST, PIAF, STAF,HOT-CAFE, J-Rhytm-AF-CHF

Man kan stille seg spørsmålet om hvor mye man skalkjempe for en sinusrytme – i hvertfall der pasientenikke opplever særlig plager av sin AF. Anbefalingene går på å gi bedre og mer aggressiv behandling tidlig i forløpet, da det ofte er mer å vinne der.

For å oppsummere litt i forhold til AF-behandling:

- i neste tiår: mer skreddersydd pasientbehandling- i fravær av symptomer anbefales frekvenskontroll- gjenopprette rytmekontroll, spesielt hos yngre

symptomatiske pasienter og pasienter som debuterer tidlig med AF

- ikke bare redusere symptomer, men også sann-synlig bedre prognosen

- redusere morbiditet og mortalitet

Forebygging av slag hos AF-pasienter1 av 20 pasienter vil få slag. Antitrombotisk behandlingvil redusere risiko for slag med 64 %.

Det ble vist til studier hvor man har sett på antikoa-gulasjonsbehandling av AF-pasienter, hvor det kom fremat kun 55 % av de pasienter som burde vært behandletmed warfarin fikk det.

Dette er urovekkende og overraskende lave tall. Hermå vi gjøre en bedre jobb.

Warfarin fikk varm omtale – det er et gammelt, godtutprøvd og veldokumentert legemiddel som er megeteffektivt, og det er i tillegg billig.

Antikoagulasjon er effektivt mot hjerneslag, menogså en risiko for noen pasienter dersom det er dårligcompliance, alkohol eller samtidig bruk av naturlege-midler.

Noen av de nye orale antikoagulantia har gitt mindreblødninger sammenlignet med warfarin, men en ulem-pe for noen kan være at de må tas x 2 per dag – som kanvære en utfordring for enkelte pasienter i forhold tilcompliance. Mens det for andre kan være en enklerebehandling da man ikke trenger å følge opp med regel-messige blodprøver for å måle INR-verdier. Man skalogså være spesielt oppmerksomme på disse nye antiko-agulantia når det gjelder eldre, de over 75 år og mednyresvikt. Da bør warfarin være førstevalg.

Hvilket legemiddel til hvilken pasient ? Enkelte mener at alle bør få warfarin som første valg,men at dersom det blir problemer å innstille pasienten,enten i fht Cyp-mutasjoner, compliance eller problemermed å komme til lege for INR-kontroller, da først kanman gå for disse nye antikoagulantia. Her var det selv-følgelig meget stor uenighet blant behandlerne, ogingen kan konkludere med at det ene er bedre fremfordet andre til alle pasienter. Her bør man vurdere hverenkelt pasient i forhold til eventuelle utfordringer ogvelge det som vil være det beste for den enkelte. For defleste vil dette være en livslang behandling, og da måman velge et legemiddel/ behandling som kan fungere iforhold til dette.

Marevan og interaksjoner med naturlegemidler/ andre legemidler:

Dette bildet illustrerer utfordringene i forhold tilMarevanbehandling og samtidig bruk av ulike naturle-gemidler listet opp, samt også interaksjoner med enkel-te andre legemidler som er viktig å ta hensyn til.Marevan er et meget effektivt og potent legemiddel somklart kan ha noen utfordringer og dette må både be-handler, men også pasienten selv være klar over. Vedintrodusering av et nytt legemiddel bør dette avklaresfør bruk om det påvirker warfarin eller selv blir påvir-ket av warfarin i forhold til både effekt og bivirkninger.

D-vitamin mangelHovedoppgaven til D-vitamin er å sørge for at nok kal-sium blir tatt opp fra tarmen, og at det er nok kalsiumog fosfat i blodet. Dette er viktig for et sterkt og hardtskjelett. Særlige utsatte grupper er spedbarn/små barn,mørkhudede samt eldre med nedsatt funksjonsnivå somfår for lite soleksponering og har lavt inntak fra kosten.D-vitaminkilder fra kosten er fet fisk (makrell, kveite,ørret, laks og sild) og fiskelever. Og selvfølgelig er solenen meget viktig kilde!

Marevaninteraksjoner

Det har vært gjort mye forskning de siste årene rundtD-vitamin og mangel, og ulike sykdommer som påvirkesav dette. Og man har sett at det er et økende problemmed D-vitamin mangel generelt i store deler av befolk-ningen. Blant annet har det vist at det øker risiko for:

- Brystkreft- Hjerteinfarkt- Diabetes type 2- Osteoporose- Hypertensjon- Autoimmune sykdommer- Osteomalacia- Muskelsmerter

Arabiske kvinner har lavere D-vitaminlagre enn noenandre kvinner i verden, noe som skyldes for lite sol-eksponering (burka) samt dårlig kosthold i forhold til D-vitaminkilder.

En foredragsholder konkluderte med å si at D-vita-min er lovende intervensjon når det gjelder forebyggingav CVD og andre kroniske sykdommer, men at det ernoe manglende bevis når det gjelder primærforebyg-ging.

VITAL – er den første store randomiserte kliniskestudie med D-vitamin og Omega-3 i primærforebyggingav kardiovaskulær sykdom og kreft. Den studien blirspennende å lese.

Vitamin D mangel og hypertensjon:Mulige mekanismer:

- økt PTH og forstyrrelser i calsiumhomeostase - insulinressistens, systemisk inflammasjon - endothel dysfunksjon (via osteoprotegrin) - oppregulering av RAAS-systemet - vitamin D reseptor (VDR) i myokard, endotel,

makrofager g autokrine eller parakrine actions

Oppsummering og konklusjon: Ingen studier foreløpig viser effekt på blodtrykk med D-vitamin substitusjon alene. Derimot i studier hvor de intervenerte med UVB lys/stråling i 6-8 minutter 2-3 ganger per uke i 6 uker, ga dette åpenbar effekt på blodtrykket i tillegg til forhøyede D-vitamin nivåer iblodet.

Ingen tør vel egentlig enda å gå ut med slike anbe-falinger, men sollys har vist seg nyttig og helsefrem-mende i andre sammenheng/studier også. Selv konklu-derer jeg med «alt med måte-regelen» – det er mye somer bra, men det er viktig å ikke overdrive.

Det har blitt vist i noen studier at man har reversertulike sykdomstilstander med D-vitamin substitusjon.Blant annet har Vitamin D substitusjon til type 2 diabe-tikere vist bedret blodsukkerkontroll under behandling.

Siste ordet om D-vitamineffekter er neppe talte – formin del ser jeg frem til å lese mer om denne forsknin-gen fremover. Og det er mye forskning som foregår her!

Her foran «Go red for women» – hvor de også haddelaget et flott rosehjerte som symbol.

Vitamin D and CVD – are we sure? Det konkluderesi hvertfall med at høyere nivå av D-vitamin i blodetreduserer forekomsten av alvorlige helseproblemer.

Hjerteposten nr 2 - 2012 21



Sammenheng mellom tannhelse og CVD?Det har vært stilt spørsmål om god munn- og tannhygi-ene vil være med å redusere risiko for kardiovaskulærsykdom. Noen mener helt klart at det er en sammen-heng her, blant annet Professor Steen Sindet-Pedersen.Han er oral (maxillofacial) kirurg og har sett nærmerepå denne sammenhengen.

Periodontal sykdom er ofte et resultat av dårlig tann-hygiene og involverer inflammasjon og infeksjon avstøttestrukturer for tennene, inkludert tannkjøtt ogbein. Flere studier den senere tid har foreslått muligsammenheng mellom periodontal infeksjon og CVD.Det er vist at gingivitt, periodontal sykdom og curiteterog manglende tenner var like god prediktor for hjerte-sykdom som kolesterolverdier er det. Bakterier funnet idental plakk (akkumulert bakterier fra tenner) kanresultere i «blood-clots» som igjen kan indusere et hjer-teinfarkt når dette går over i blodsirkulasjonen.

Andre mener at bakterier lokalisert i infiserte gum-mer kan løsne og bli med rundt i kroppen. En studiegjort i Scottland presenterte nylig noen resultater hvorman hadde sett på CVD og dårlig tannhygiene hos over4000 pasienter. Resultatene viste at pasienter med dår-lig tannhygiene hadde økt risiko for CVD-hendelser (HR1.7, 95 % Cl 1.3 til 2.3; p< 0.001)

Det ble også vist forhøyet Crp og fibrinogen hos desamme pasientene. Det skal også legges til at det ogsåhar vært gjort andre studier som ikke har vist så tydeligsammenheng. Men uansett bør vel oppfordringen væreå anbefale folk å ta like godt vare på sin tannhelse somresten av kroppen!

Kvinner og hjertesykdom – Go Red For WomenDet er et paradoks at kvinner oppsøker gynekologregelmessig for screening av kreft i underliv og bryster,mens nr. 1 «killer» er hjertesykdom. Men dette er vikvinner åpenbart ikke like opptatt av.

Dette har legemiddelfirmaet Abbott tatt konsekven-sen av ved å hjelpe til med et screeningprogram, et sam-arbeidsprosjekt mellom gynekologer og kardiologer i

Oklahoma for å fange opp kvinner i risikosonen forhjerte-karsykdom, for å kunne drive forebyggendearbeid.

Dette var utrolig interessant, og noe som vi ogsåkunne ha tatt i bruk her i landet for å fange opp flerekvinner med risiko.

De har utarbeidet et screeningskjema som pasien-tene får når de er hos gynekolog. Disse fylles ut og leve-res til sykepleier som vurderer risikofaktorer og deret-ter sender disse inn til Abbott for database og hjerte-screening. Det var 16 studiesentre som deltok og detble laget et eget pilotprogram. De spørreskjemaene somble brukt inneholdt 22 spørsmål. Her fikk de identifisertkvinner med risiko for hjerte- og karsykdom, slik atdisse ble kalt inn til utredning samt til forebyggendebehandling.

Resultatene fra pilotscreeningen var overras-kende:

- nær alle hadde minst 1 risikofaktor diabetes, hypertensjon, hyperkolesterolemi, overvekt, familiehistorie)

- 87 % av alle risikofaktorene var presentert i gruppa

- veldig mange visste ikke om sine egne risikofaktorer

- 42 % av pasientene hadde et eller flere hjertesymptomer uten å ta tak i dette

- flere med overvekt, hypertensjon, hyper-kolesterolemi og diabetes gikk ikke til lege, eller var ikke klar over dette

25 % av pilotpasientene ble henvist videre til kardio-log/endokrinolog for videre utredning og behandling avsin hjertesykdom i tillegg til forebyggende helsearbeid.

Takk for en flott opplevelse på alle mulig måter! Og en oppfordring går til dere kolleger om å søke på

stipender, slik at også dere kan få anledning til å få meddere en kongress med alt det tilbyr, både av ny fagligoppdatering samt nettverksbygning og det å kommerundt i verden å oppleve nye steder.

Utenfor kongressenteret – flotte hoteller rager opp i skyene. Litt disig var det mesteparten av tiden, aldri helt klar og blå himmel ….. men det var utrolig varmt, rundt 30 grader hver dag. Uten aircondition hadde det ikke vært levbart verken i kongressenteret, på hotellet,i butikksentre eller andre steder man ferdes.

Helle Nes, Ålesund sykehus

Generalforsamlingen (GF) fant sted på Rica Seilet iMolde 26.04.2012 og ble ledet av Kirsten GujordMese – tidligere fylkesleder for NSF Møre og Roms-dal. Til stede var også 66 stemmeberettigede med-lemmer.

Det ble tilføyd en sak på sakslista som gjaldt inn-holdet i forslag til nye vedtekter etter modell fra NSF.

Årsmelding, regnskap og budsjett ble godkjent.Faggruppen har solid økonomi.

Bente Christensen, leder av NSF sin faggruppe forinformasjon og kommunikasjonsteknologi, var invi-tert til GF. Hun orienterte om NSF og Sentralt fag-forum.

Av meldte saker ble det diskusjon rundt de somomhandlet ny vedtektsmodell.

Sak om fortsatt medlemskap i NSF: «Som en kon-sekvens av landsmøtevedtaket om felles vedtektsmo-dell for faggruppene, skal hver enkelt faggruppesgeneralforsamling ta stilling til om man fortsattønsker å være faggruppe tilslutta NSF». Her ble det littdiskusjon om fordeler/ulemper, men avstemming gaflertall for fortsatt medlemskap.

Forslag til nye vedtekter ble gjennomgått av leder,

Siv Olsen. Her sto det bl.a. at leder og redaktør forHjerteposten skulle velges for fire år. Her kom det for-slag om å opprettholde to år – som er dagens vedtek-ter – da det er vanskelig å få noen til å binde seg sålenge. Forslag til endring ble vedtatt. Alle i styret vel-ges for to år.

Når det gjelder «Faggruppens årsberetning, regn-skap og budsjett godkjennes av faggruppens lands-styre» – ble dette vedtatt endret til – «……..godkjen-nes av GF».

Ekstra innmeldt sak: Forslag til vedtak om at ord-lyden i gamle vedtekter pkt 10, 11 og 12 oppretthol-des som vedtak. Dette ble vedtatt. Punktene omhand-ler medlemsinformasjon (tidsskrift, nettsider, Hjerte-posten på nett), rådgivende komité og nasjonalt nett-verk for forskning i kardiologisk sykepleie.

Til slutt var det valg som ble ledet av Tone Nore-kvål – leder for valgkomitéen (den endrer nå navn tilnominasjonskomité). Følgende nye ble valgt inn i sty-ret: Gro Sørensen, Oslo og Gunnhild Brørs, Namsos –begge styremedlemmer. Tone Aarhus, Oslo og LenePeersen, Kristiansand – begge varamedlemmer. ToneNorekvål ble gjenvalgt som leder for nominasjonsko-mitéen.

KONGRESS 2012 25. - 27. april

Generalforsamling 26. april

Referat fra Generalforsamling torsdag 26.04.12

Molde, Rica Seilet Hotel

– Ny tid med kardiologi –

2322

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


Berit Tryland Sørlie, leder NSF - LKS Hedmark og Oppland

Alle lokalgruppelederne i NSF-LKS var invitert til lokal-gruppeledermøte dagen før kongressen. Vi møttes pånydelige Rica Seilet Hotell til en deilig lunsj sammenmed landsstyret før vi startet lokalgruppeledermøtet. Iår var alle lokalgruppene representert på møtet, og detvar med glede vi kunne ønske en ny lokalgruppelederfra Vestfold velkommen!

Dessverre var lokalgruppen i Aust- og Vest-Agderoppløst siden forrige møte.

Hensikten med dette møtet er å etablere en arenahvor landsstyret og lokalgruppelederne kan møtes ogbli kjent. Informasjon fra landsstyret blir gjort kjent forlokalgruppene, og lokalgruppenes utfordringer blirgjort kjent for landsstyret.

Dette er også en arena hvor lokalgruppene utvekslererfaringer og utfordringer. Vi forteller litt om hvilkearrangementer som er blitt gjennomført i hver lokal-gruppe, og det er spennende å høre om mange kreativeløsninger. I år var lokalgruppen i Nord-Trøndelag ut-fordret til å fortelle litt mer om sin aktivitet, og hva som

var deres suksesskriterier for vellykkede arrangementerog aktive medlemmer i lokalgruppa. Guri påpekte vik-tigheten av å ha et godt samarbeid med ledelsen påsykehusene. I Nord-Trøndelag var de også nøye med ådele arrangementene mellom de to sykehusene i områ-det. De arrangerte bussturer til og fra fagdagene, ogprøvde å gjenskape «kongressfølelsen» for kursdeltager-ne sine.

Vi erfarer at utfordringene er ganske like i alle lokal-gruppene. Vi ser at helseforetakene sliter med dårligereøkonomi, og at faglige arrangementer ikke blir prioriterti like stor grad som en del år tilbake. Vi kunne i hvertfallenes om at det er viktig å holde presset oppe med å«mase» på aktuelle kursdeltakere og stadig sende påmin-ninger om arrangementer.

Mange av lokallagene sliter med å rekruttere nyemedlemmer samt å rekruttere engasjerte kandidater tilvalg.

Etter at arbeidsoppgavene i løpet av kongressen varfordelt, ble en lang dag avsluttet med felles middag i res-tauranten på hotellet. Disse uformelle treffpunktene erogså viktige for å danne et fellesskap mellom oss.

Lokalgruppeledermøte Seilet Rica Hotell Molde 24.04.12

Noen avlokal-

gruppe-lederne

samlet tilmøte for

å utveksleerfaringer

og godeidéer.

– Ny tid med kardiologi –

Berit Birkeland, leder av lokalgruppen i Møre og Romsdal

Lokalgruppa i Møre og Romsdal kunne i samarbeid medstyret ønske velkommen til årets kongressfest.

Det ble servert aperitif i hotellets lobby før feststem-te kongressdeltakere slapp inn i en, for anledningen,festpyntet Bjørnsonsal. Lokalgruppeleder Berit H.Birkeland ønsket velkommen og gav så ordet til kvel-dens toastmaster, nordfjordingen Magnar Nesbakk. Hantakket for tilliten med et stev, før han ledet oss gjennomkvelden.

En kan ikke komme til fest i Molde uten å få serverten passe porsjon med jazz, og denne gangen var detungdommer fra Molde Videregående skole som sang ogspilte. Gruppa, som er ledet av vokalist Kristine RakvågRoald, serverte en flott start på festen.

Av fast føde ble det servert lakse-carpaccio til forrett,etterfulgt av indrefilet av okse og sjokoladekake til des-sert. I glassene ble det skjenket både hvitt og rødt.Velsmakende for de fleste, selv om hotellet godt kunnestilt med flere servitører...

Vi fikk også se noen skikkelig spreke karer, danse-gruppa «The Flow», som kunne sine saker. Ikke anbefaltå gjøre etter dem sånn helt uten videre, de har dansethip-hop i mange år.

Det nye styret ble presentert av leder i valgkomitéenTone Norekvål, og de som gikk ut av styret ble takketmed gaver og varm applaus. De har alle gjort en kjem-peflott jobb for LKS.

Det ble også delt ut mastergradsstipend, og dennegangen ble det til mottakernes store overraskelse deltmellom Hilde Kristin Korbøl og Siv Olsen. Diacor-sti-pendet ble delt ut til Nina Fålun fra Haukeland sykehus.Flere oppfordres til å søke stipend.

Toastmasteren serverte et kaffestev fra Bremanger,før kaffe og dessert ble servert.

Til slutt gikk ordet til Siv Osdal fra Volda sjukehus,som takket for maten. Hun hadde imidlertid en egen vripå dette, med allsang, slik at alle fikk lov til å bidra. Noensatt igjen og pratet ei stund etter avslutningen, mensandre tok turen opp i sky-bar i hotellets 15. etasje.

Fra lokalgruppens side var det kjekt å få vise fremnoen av de flinke ungdommene vi har i byens musikk-og dansemiljø, og vi håper alle ser tilbake på en triveligkveld i selskap med gamle og nye bekjentskaper.

Kongressfest i Bjørnsonsalen

Hyggelig samværrundt bor-dene på kon-gressfesten.

Lokalgruppa i Møre og Romsdal takkes for vellykket ar-rangement.

24 Hjerteposten nr 2 - 2012

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

25Hjerteposten nr 2 - 2012

Marit Inderhaug Husby, St. Olavs Hospital

Moldefjorden deles i fem fjorder, like mange somfingrene på en menneskehånd. Er en riktig hel-dig og været er fint, kan en få øye på selveste sjø-ormen. Molde var allerede i gamle dager en bymed både innvandrere og innbyggere som droutenlands for å finne arbeid. Amsterdam var etettertraktet sted å dra til for de som kunne båt-bygging. Vi fikk orientering om byens næringslivknyttet til båtpropeller og herrekonfeksjon.

Byen har en spennende historie knyttet til 2.verdenskrig med massivt bombeangrep, gull-transport og kongens fluktrute. Kong Haakon VIIog kronprins Olav søkte ly mot bombene under«Kongebjørka» i april 1940.

Det mest «faglige» stoppet var ved det gamlesykehusområdet på Reknes. Her ble Reknes hos-pital for leprapasienter tatt i bruk så tidlig somfor tre hundre år siden. Videre ble det byggethospital for tuberkuløse og et barnesykehus.Etter hvert kom også St. Carolus katolske nonne-sykehus på plass. Det psykiatriske sykehuset påOppdøl ligger landlig til på Hjelset. Det åpnetsom et asyl for hundre år siden, og er i dag orga-nisert under Molde sjukehus. Molde sjukehus(somatikk og DPS) ligger fint til oppe i lia påLundavang.

Etter en spasertur forbi det nye flotte kultur-huset som vi tenker skal romme både jazz ogmer til, via taket på rådhuset der vi beundretBjørnsons «Rosenes by», og et stopp i kapelletved Nedre kirkegård kom vi endelig opp tilutsiktspunktet ved Romsdalsmuséet. Værgudeneviste seg fra sin bedre side. En FANTASTISKutsikt over fjellene på andre siden av fjordenåpenbarte seg. 222, eller egentlig 333, tinder ogtopper var det, og helt umulig å telle!

Tusen takk for at vi fikk være med!

Byvandring i Moldeonsdag 25. april 2012

Vi var ca 60 kongressdeltakere som ble «Mr. Molde», Ola Gjendem, og lokalgruppas leder, Berit Birkeland, på byvandring. Turen startet i lett regnvær utenfor Seilet. Litt surt og kaldt var det.

Paviljong medfin utsikt.

Ola Gjendemer kunnskaps-rik guide påen omfattendeog interessantrundtur iMolde.

Ut på tur i allslags vær.

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

26 Hjerteposten nr 2 - 2012 27Hjerteposten nr 2 - 2012

Marit Solberg, ass. enhetsleder, intensivsykepleierHjerteovervåkningen, Nordlandssykehuset Bodø. Styremedlem LKS Nordland.

ÅPNING - KULTURELT INNSLAG:NSF- LKS kongress i Molde ble åpnet med et flott kul-turelt innslag med Hanne Trondal på cello og sang, ogBjørge Verban på piano.

Gjennom bilder av staselige sykepleiere, fortelling,sang og musikk tok de oss, med hjelp av faggruppele-der Siv Olsen, med på NSF sin 100 årige historie. FraBergljot Larsson og 43 andre sykepleiere samlet seg den24. september 1912 og stiftet NSF, og til i dag med nes-ten 100 000 medlemmer. I tidligere tider bodde syke-pleierne på arbeidsstedet og de hadde minimal fritid oglav lønn. 2.verdenskrig representerte et organisasjons-skille i forhold til medisinsk utvikling som stilte stadigstørre krav til bedre kvalifiserte sykepleiere.

NSF- LKS ble etablert i 1993, og i 1995 ble første kon-gress avholdt. Hjerteposten ble etablert i 2000, og før-ste lokalgruppe ble dannet i Bergen i 1998. I dag harLKS 11 lokalgrupper med totalt 1074 medlemmer.

Det kulturelle innslaget ble avsluttet med den vakresangen «Hjertetru» som er laget i anledning NSFs 100års jubileum!

VELKOMMEN VED FAGGRUPPELEDER: Så ønsket faggruppeleder i NSF LKS, Siv Olsen, oss allevelkommen til Molde og til kongress. Hun sa blant annetnoe om viktigheten av nettverksbygging og fersk kunn-skap.

Og at det er viktig å nyte faglig påfyll på kongressensom representerer et pusterom i en ellers travel hver-dag.

Til slutt minnet hun oss på at; hvis alle verver ettmedlem blir vi dobbelt så mange!

MED LIVET SOM GAVE – pasienterfaringKongressens første foredrag bleholdt av Liv Walderhaug (bildet).Hun er selv sykepleier på hjertere-habiliteringen i Ålesund og fortalteom sine egne opplevelser knyttet tilhjertesvikt, arytmier, hjertetrans-plantasjon og rehabilitering.

Hun har opphopning av hjerte-sykdom både på mor- og farsiden.

Hennes bror døde plutselig i ung alder. Han ble obdu-sert og det ble konstatert cardiomyopathi. Selv var, og erhun en veldig aktiv turgåer. Hun har besteget de flesteav de vakre fjellene i Romsdalsalpene. Naturen er hen-nes kraftkilde og den gir henne pågangsmot! Liv fikksymptomer i form av hjertebank, hovne bein, hyppigvannlating spesielt på natt, og det ble tyngre og tyngrefor henne på turene. I 2002 var hun på AKG der hunfikk rask pulsstigning, det ble gjort ekko doppler somkonstaterte hjertesvikt. Hun ble sendt til Trondheim forkoronar angiografi som viste dilatert cardio-myopathi.

Hun fortsatte imidlertid med fjellturer, men haddekontroll med rolig tempo og pulsklokke. I tillegg måltehun vekta daglig. Hun startet også opp med medisine-ring i form av betablokker og ACE-hemmer. Hun følteseg «ekkel i magen», hadde nedsatt matlyst og proble-mer med å drikke og hadde nedsatt kapasitet. Hun gikktil faste kontroller som viste stadig bedring.

I 2005 fikk hun forbud mot turer over 600 m.o.h. dahun ble dårlig og kastet opp. Hun fikk etter hvert ogsånærsyncoper og arytmi, og hun ble overflyttet til St.Olavs hvor hun fikk ICD i mars -06. Liv følte seg tryggmed ICD, men hun fikk en ny diagnose; cøliaki.

Under intervalltrening på jobb i -07 fikk hun det før-ste støtet – og det i våken tilstand!

Onsdag formiddag 25. april

Faggruppeleder Siv Olsen

Hanne Trondal på cello

i åpnings-pro-

grammet.

Daghild DybdalThoraxkir, St. Olav TrondheimJeg tar videreutdanning i kardiologisk sykepleie og synesdet har vært mange relevante tema, godt med ekstrapåfylling. Har inntrykk av at mange foredragsholdere harmye å bidra med, men har fått for lite tid. Synes det harvært et bra arrangement med god logistikk. I tillegg erMolde en fantastisk by med hyggelige folk og vakkernatur. Hadde flott utsikt fra hotellet mot fjellene!

5 PÅ KONGRESS:

– Hva synes du om årets kongress?Gerd Simonsen Engen

Hjerteoppvåkningen, UNN TromsøSterk og flott innledning av kongressen med

pasientopplevelsen. Det har vært et variert og engasje-rende program med mange aktuelle tema. Ser at det

finnes mye engasjement og fagutvikling blant syke-pleiere rundt omkring i landet. Det har vært modige og

flinke forelesere som lever opp til NSF sitt motto:Tydelig - Modig - Stolt. Synes det er hyggelig å treffe

hjertesøstre fra andre steder og høre om hvordan de arbeider. Bra gjennomført kongress,

god stemning og mye sosialt.

Steffen ØstlieMed. sengepost hjerte/lunge,Sykehuset innlandet GjøvikDette er første gang jeg er påkongress og det har gått over all forventning! Gode foredrag og mye faglig input. Det allermeste har vært relevant.Interessant å høre om GUCHpasientene.

Alisa PehlivanovicHjerte-/nyrepost, A-husMange interessante tema.Noen foredrag har vært merrelevante enn andre. Synes dethar vært bra med korte økterog flere tema. Bra med standeren kan gå rundt å titte på.

Heidi AndreassenHjerte-/nyrepost, A-husDeltar på kongress for førstegang. Har vært mange aktuelletema. Foredraget om hjertesyk-dom og graviditet var veldiginteressant. Synes det er fint åvite hva som finnes andre ste-der i Norge.

29





Flere støt fulgte i august -07, hun måtte redusere akti-viteten, mistet sertifikatet, ble 50 % sykemeldt og hunfølte hun ikke hadde kontroll lengre. Dette førte til kata-strofefølelse, angst og hun fikk samtaler med psykiater.Hun leste i tillegg faglitteratur. Men alt førte til at hunble stresset på jobben, hun ble nesten redd både pasi-entenes og egne reaksjoner, og hun hadde hyppige ven-trikkeltachykardi-episoder. I mars -08 startet hun oppmed Cordarone pga. multiple VT episoder, og i novem-ber -08 ble hun 100 % sykemeldt. Cordarone førte til at«alt ble tungt». Det var som å slå av en bryter. Hun fikksøvnproblemer samt kvalme og oppkast. Transplanta-sjonsutredningen ble startet. Hun gjorde forsøk på abla-sjon, men det måtte avbrytes på grunn av mye støt. Imars -09 ble Liv innlagt på Rikshospitalet for siste utred-ning for hjertetransplantasjon. En fredag i mars ble hunsatt på transplantasjonslista, og natt til lørdag ble huntransplantert!

Transplantasjon er ingen enkel løsning. Det er do-normangel og nøye selektering.

Pasientene utredes lokalt og på Rikshospitalet.Venteliste er 10- 12 måneder i snitt. Operasjonene varer4-5 timer, av respirator etter 4-6 timer postoperativt ogeventuelt ha pacemaker noen dager. De vanligste post-operative komplikasjonene er; blødning, nyresvikt,rejeksjon og infeksjon. Normalt postoperativt forløp er;ca 1 uke på intensiv avdeling, så sengepost og deretterpasienthotell i 8 uker. Pasientene følges opp med dag-lige blodprøver og ukentlige biopsier. Pasientenebehandles med trippelregime av immunsuppresiva.

Livs forløp ble komplisert av akutt nyresvikt, bren-nende kropp, konstant sterk hodepine, kvalme, ingenmatlyst og smerter i bryst, nakke og rygg. Hun lå 9 dagerpå intensivavdelingen før hun ble overflyttet på senge-post. Hun gikk i trapper etter 14 dager! Hun ble dårligog fikk en humoral reaksjon. Hun måtte ha nytt dialyse-kateter, CVK og plasmaferese. Midt opp i alt dette dødehennes mor. Men Liv kom seg, og 27. april gikk hun 5etasjer!

Etter utskrivelse fra sykehuset gikk hun daglige turer,med hund og mann, over Kleiva som er 100 m.o.h. Menhun ble svimmel, fikk hjertebank og var veldig engste-lig. Hun var veldig lite sosial da hun ble uvel av det. 1.juli var hun tilbake på Frostadtinden, treningsfjellet hen-nes! Og etter hvert torde hun å gå på fjellturer alenemed hunden.

I 2010 ble Liv inkludert i en treningsstudie på Riks-hospitalet og hun gikk 39 turer på Frostadtinden! Hunprøvde seg tilbake i jobb, men i begynnelsen ble hundårlig bare ved å nærme seg sykehuset. Hun var på hyp-pige kontroller på lokalsykehuset og Rikshospitalet.Hun har veldig bra proBNP og E/D.

Liv er takknemlig for livet, donor og familien. Hunsier; – Familien er viktigst, men hun har flere fjelltopperi sikte!

GUCHAnne Skeide og Katrine Eriksen er kontaktsyke-pleiere for unge voksne med medfødt hjertefeil. Dearbeider begge på Rikshospitalet.

GUCH står for Grown Up Congenital Heart disease. Det fødes ca 5 - 8 % barn med hjertefeil, og i Norge

utgjør det 500 - 600 barn pr. år.1/3 av disse vil i voksen alder ha et persisterende

kardialt problem. Over 5000 voksne har behov for årligkontroll. Rikshospitalet har operert 7000 barn de siste40 år. 6000 av disse lever i dag. Tidlig operasjon fører til økt overlevelse.

Når vi møter GUCH pasienter er det viktig å huske på: • BT begge armer, høyre side representerer

systolisk trykk• Viktig med endokarditt profylakse ved

annbehandling• God væskebalanse, god munnhygiene og

antikoagulasjonsbehandling er svært viktig for GUCH pasienter.

• GUCH pasienter operert med fontan sirkulasjon,dvs. øvre hulvene direkte til lungearterie, har SaO2 75- 83 %. De skal ikke ha O2.

• Det er bra med aktivitet, men de fleste har lavere funksjonsnivå enn hjertefriske.

På Rikshospitalet finnes det en egen GUCH polikli-nikk. De har 35 pasienter innom hver uke. Det utgjør ca1000 pasienter i året. I sitt register har de 2000 pasien-ter. På kontroll gjøres alltid E/D, EKG, AEKG og BT.

Det arrangeres GUCH kurs i samarbeid med Lærings-og mestringssenteret 3 ganger i året. Da samles pasien-ter med samme hjertefeil og deres pårørende.Pasientene følges opp via telefon eller mail etter kursetDet er en brukerrepresentant på hvert kurs. Kursene eret lavterskeltilbud og skal bidra til kompetanseoverfø-ring.

Viktig for GUCH pasientene å:• Avklare forventninger til seg selv og andre.• Stole på egne meninger/følelser.• Skille ut symptomer, angst, uttrygghet.• Likemannsarbeid.• Familieplanlegging.• Svangerskapsveiledning.

Kvinner med GUCH har 3- 12 % større sjanse for å fåbarn med hjertefeil enn hjertefriske.

Katrine Søbstad Einan, kardiologisk sykepleier, Hjerte/lungemed., Bærum sykehus

Nasjonale retningslinjer for bruk av dagbok til pasienter ved norske intensivavdelinger

Ved Anne Norlemann Holme(bildet), intensivsykepleier og høy-skolelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling Helsefag.

Dagbok forbindes vanligvis medprivate nedtegnelser som personergjør om tanker og hendelser i egetliv. Dagbokskriving foregår i dag vedrundt halvparten av Norges inten-

sivavdelinger. Av 70 voksen-intensivavdelinger i Norgeskriver 31 av dem dagbok, og 30 av disse deltok i stu-dien. Ved de største intensivavdelingene ble det i 2008skrevet over 100 dagbøker. Over halvparten av avde-lingene gjennomførte oppfølgingssamtaler med pasien-ter etter intensivoppholdet.

Dagbok til intensivpasienter skrives av en sykepleierog tilbys pasienten i etterkant av oppholdet ved inten-sivavdelingen. Dagboken fremstår som en samling avdaterte fortellinger som også inneholder fotografier, ogsom kan supplere pasientens erfaringer og egen fortel-ling. Flere studier viser at pasienter søker etter å forståtraumatiske minner, og å finne sammenhenger mellomsykdomsforløp, minner og eget liv. De trenger hjelp til årekonstruere sin egen sammenhengende livsfortelling.Betydningen viser seg også i form av at dagboken sym-boliserer omsorg.

Nyere studier har som mål å undersøke effekten avdagbokintervensjonen i forhold til senplager. Disse viserat dagboken reduserer posttraumatisk stress, kan for-hindre angst og depresjon, samt øke pasientens livskva-litet. Dagboken i disse studiene inneholdt både tekst ogfotografier. I dag blir dagboken overlevert til pasientengjennom samtaler. Studier anbefaler overlevering underen planlagt samtale og at den introduseres på pasien-tens premisser.

En norsk kartleggingsundersøkelse fra 2010 avdek-ket et behov for nasjonale retningslinjer for dagbok-skriving. I samråd med Norsk sykepleierforbunds land-forbund for intensivsykepleiere ble det nedsatt en man-datgruppe for å utarbeide nasjonale retningslinjer fordagbokskriving. Det ble opprettet en referansegruppesom kunne gi råd og veiledning til arbeidsgruppen.Referansegruppen bestod av medlemmer som hadde enforskningsbasert, medisinsk, juridisk og etisk kompe-tanse.

Hjerteløftet – samhandling for forebygging av hjerte og karsykdommer

Ved Bengt Lidfors (bildet), spe-sialsykepleier på Feiringklinikken.

Helsedirektoratet kontaktet Fei-ringklinikken for ca et år siden ogsom følge av det oppstod forsk-ningsprosjektet Hjerteløftet. Hjer-teløftet er et forskningsprosjektsom har som formål å forebyggehjertesykdom hos personer som

allerede har risikofaktorer som diabetes, høyt blod-trykk/kolesterol, røyk, overvekt, arv, stress og inak-tivitet. Pasientene som deltar blir tilbudt et fem dagerslivsstilskurs ved Feiringklinikken. Det legges også tilrette for tre års oppfølging i lokalmiljøet med tanke på å redusere risiko for hjertesykdom. Prosjektet harsom hensikt å bidra med ny og bedre kunnskapomkring forebygging av hjertesykdom. Det blir finan-siert av Helse- og omsorgsdepartementet, og er god-kjent av Regional etisk forskningskomité.

Hjerte og karsykdommer er den viktigste dødsårsa-ken for både kvinner og menn. En ser økende prevalensav overvekt og diabetes. Samhandlingsreformen opp-fordrer til bedre samarbeid mellom spesialisthelsetje-nesten og kommunene. Dagens helsetjeneste er i forliten grad preget av innsats for å begrense og forebyggesykdom.

Inklusjonskriterier: Pasienter rekrutteres fra fast-leger i Helse Sør Øst. Inklusjon er basert på NORRISKrisikokalkulator i henhold til nasjonale retningslinjer.Kvinner og menn mellom 35 – 67 år med middels høyog høy risiko for utvikling av kardiovaskulær sykdommed følgende risikoscore: Over 0,5 % for personer un-

Onsdag ettermiddag 25. april

Publikum følger intenst med på foredragene.

31





der 50 år, over 2,5 % for personer mellom 50-59 år ogover 5 % for personer over 60 år. Forutsetter tilstrekke-lige norskkunnskaper for å kunne nyttiggjøre seg et livs-stilskurs (undervisning og personlige samtaler).

Ekslusjonskriterier:Tidligere etablert kardiovasku-lær sykdom eller annen hjertesykdom. Lungesykdomsom er til hinder for regelmessig fysisk aktivitet. Psykisksykdom som er til hinder for deltakelse. Fysisk sykdomsom er til hinder for regelmessig aktivitet. Påvist/be-handlet kreft med betydelig reduserte leveutsikter, stoffog/eller alkoholmisbruk i løpet av det siste året.

Sykepleiefaglig veiledning til kvinner med førstegangs hjerteinfarkt

Ved Kristine Stålsmo (bildet), kar-diologisk sykepleier, Oslo Universi-tetssykehus Ullevål.

Kvinner rammes av hjerteinfarktomtrent 10 år senere enn menn.Denne forskjellen utjevnes dersomkvinnen har multiple risikofaktorer.

Det er kjent at en kombinasjonav mange risikofaktorer er vanligere

hos kvinner enn hos menn. NSTEMI og USAP er merfremtredende hos kvinner enn STEMI. Ved koronar angi-ografi har kvinner lavere forekomst av signifikante ste-noser enn menn, men det ses oftere mer langstrakt ate-rosklerose.

Kvinner har oftere «spasmeangina» og rapporterergjerne mer uspesifikke symptomer på hjerteinfarkt ennmenn. En studie viser at yngre kvinner har dobbelt såofte dyspnoe som hovedsymptom. Det å ha multiplerisikofaktorer reduserer risikoen for å ha brystsmertersom hovedsymptom. Kvinner er dermed utsatt for pre-hospital forsinkelse fordi de ikke gjenkjenner sympto-mer, og har av den grunn en økt risiko for komplikasjo-ner og død.

Å endre livsstil når man har multiple risikofaktorer eri en sekundær forebyggende hensikt. Dette kan føre tillavere risiko for infarkter og død. Røyking, hypertensjonog hyperkolesterolemi er vist å være ekstra dispone-rende risikofaktorer hos yngre kontra eldre kvinner.

Yngre kvinner ønsker å bli inkludert i avgjørelser ogopplever at de får mindre veiledning om sekundær fore-bygging. Kvinner mener at de får for lite informasjonunder innleggelse. De ønsker mer spesifikk og konkretveiledning om hjerteinfarkt, stressmestring, kosthold og aktivitet. Kvinner med multiple risikofaktorer får lik informasjon som andre kvinner.

Individuell sykepleieveiledning kan lede til signifi-kant lavere kolesterolverdier og bedre etterlevelse avikke-medikamentelle tiltak. Høyere andel slutter å røy-ke. Pasienter som mottok sykepleieveiledning underinnleggelse spiste mer hjertevennlig kost og trente meri etterkant.

SYMPOSIUM: Sanofi - Aventis inviterte til symposi-um med tema atrieflimmer. De hadde fått kardiolog ErikØie og kardiologisk sykepleier Laila Flohr til å forelese.

Atrieflimmer – når hjertet løper løpskErik Øie (bildet), Kardiolog, Dia-konhjemmet sykehus, Oslo.

Atrieflimmer (AF) er en rask oguorganisert rytme i atriene, og giren uregelmessig ventrikkelfrekvens.AF kan være paroxymal, persiste-rende eller permanent. AF er denmest vanlige arytmien med en pre-

valensen er 1- 1,5 %. Incidens og prevalens er hovedsa-kelig økende pga. flere eldre og AF fører ofte til hospi-talisering. I Norge er det ca 65.000 – 75.000 pasientersom har AF. Hyppigheten av AF er 0,2 % ved alder 50-59år og 8,8 % ved alder 80-89 år.

Frekvenskontroll er ofte tilstrekkelig symptomatiskbehandling hos eldre pasienter, mens yngre og middel-aldrende pasienter ofte er aktuelle for anfallsprofylak-tisk behandling. Radiofrekvens ablasjon er aktuelt forpasienter med plagsomme symptomer som ikke har til-strekkelig effekt av medikamenter.

Pasienter > 65 år bør som oftest antikoaguleres såfremt de ikke har høy blødningsrisiko. Nye antikoagula-sjons medikamenter er kommet som alternativer tilMarevan som bl.a Multaq og Pradaxa.

AtrieflimmerskolenLaila Flohr (bildet), kardiologisksykepleier, Diakonhjemmet syke-hus.

Pasienter med atrieflimmer (AF)har ofte stort informasjonsbehov oghar stor nytte av lærings- og mes-tringskurs (LMS-kurs). Sykepleierekan ha en viktig rolle på LMS-kur-

sene og i poliklinisk oppfølging av pasientene. Ved Diakomhjemmet sykehus har de opprettet et

LMS-kurs for AF-pasienter og deres pårørende – Atrie-flimmerskolen. Første kurs ble arrangert i oktober. Deter nye kurs hver annen måned med plass til maks 15pasienter og pårørende pr kurs. Henvisning til kursetkan komme fra fastlege, poliklinikk eller sengepost.Kostnader for kurs er som vanlig legekonsultasjon.

Målet med kurset er å fremme livskvalitet hos desom har AF og deres pårørende. På kursene er det tverr-faglig samarbeid med lege, sykepleier, fysioterapeut ogfarmasøyt. Temaer som blir tatt opp er: Å leve med AF i hverdagen, fysisk aktivitet, stress, følelsesmessige re-aksjoner, informasjon om medisiner, hjerteflimmer –årsaker, symptomer, behandling, utredning, medisinerog likemann med AF som veileder, og gir råd til andreAF-pasienter. Likemann er med på hele kurset og evalu-eringen etterpå.

Bente Mosknes Rønning, kardiologisk sykepleier vedHjerteovervåkninga, Sykehuset Levanger.

«Antikoagulasjonsbehandling er det mest problematiske. En fenomenografisk studie om hvordan pasienter tilpasser seg å leve med mekanisk aortaklaff».

Ved Kjersti Oterhals (bildet), Fag-og forskningssykepleier, Hjerteav-delingen, HUS, og Ph.D stipendiat,UIB.

Mekaniske hjerteklaffer blir ofteforetrukket for pasienter med aorta-stenose med forventet levetid over10 år. Dette fordi de har lengre varig-

het enn biologiske klaffer. Mekaniske hjerteklaffer harimidlertid noen ulemper. Økt risiko for tromboser ogembolier, økt blødningsrisiko relatert til livslang antiko-agulasjonsbehandling. I tillegg kan en høre klikkelydnår klaffen lukker seg.

Studien viste at pasientene hadde fire ulike måter åtilpasse seg å leve med en mekanisk hjerteklaff på, ogde vekslet mellom disse tilpasningene avhengig av hvil-ken situasjon de var i.

Den kompetente pasienten hadde gode kunnskaperom sin sykdom og dens konsekvenser. Han/hun foretoknødvendige endringer i livsstil for å holde INR på et sta-bilt nivå, og ønsket å ha kontroll over eget liv.

Den tilpassende pasienten ser på konsekvensene avå ha en mekanisk hjerteklaff som en del av sine dagligerutiner og erfarte at livet var tilbake til slik det var føroperasjonene.

Den uvitende pasienten savnet informasjon ellerhadde misforstått den informasjonen som var gitt. Devar ikke oppmerksom på hvordan typer mat og drikkekunne innvirke på INR-nivået, og var heller ikke opp-merksom på å forebygge infeksjoner.

Den engstelige og plagede pasienten så på antikoa-gulasjonsbehandling og de hyppige INR-målingene somdet mest problematiske med å ha en mekanisk hjerte-klaff, og var i enkelte situasjoner plaget av klikkelyden.

Ut i fra disse ulike måtene å tilpasse seg på, ser en atpasientundervisning og oppfølging etter operasjon kanhjelpe pasienter med mekanisk klaff til å bli tryggere ogbedre i stand til å ivareta sin egen helse. Pasientene bliranbefalt å delta på rehabiliteringsprogram etter klaffe-kirurgi.

Regionalt samarbeidVed Anne Grete Vågen (bildet),spesialsykepleier i kardiologisksykepleie, Volda sjukehus.

I Helse Midt-Norge har det desiste år vært økt fokus på regionaltsamarbeid. Årlig samles represen-

tanter fra alle åtte lokalsykehus og St. Olavs hospital tilregionmøte hvor både leger og sykepleiere deltar. Mø-tet varer i to dager. Deler av møtet er felles for bådeleger og sykepleiere, mens andre sesjoner er delt.

Ulike tema blir diskutert på møtene: • Optimalisering av samarbeid for våre felles pasienter• pasientforløp • presentasjon av de ulike pasienttilbud som fins• presentasjon av prosjekt/masteroppgaver osv.

Det er utarbeidet flere felles brosjyrer: «Informasjon til deg som skal til hjertekateterise-ring» – inneholder praktisk informasjon om reisemåte,pårørende, huske å ta med, etter undersøkelsen, hjem-reise, kostnader osv. «Pasientinformasjon til deg som skal til koronarangiografi og/eller PCI»«Informasjon til deg som skal til elektrofysiolo-gisk undersøkelse»

I forbindelse med regionmøtene er det dannet nett-verk for både fag- og ledelse. Nettverkene har represen-tanter fra alle sykehus og informasjon kan foregåmellom kontaktpersonene.

Regionalt samarbeid har blant annet bidratt til bedrekvalitet på tjenestene som blir gitt til pasientene, sikretlik informasjon til pasient og pårørende, bedret kom-munikasjonen mellom sykehusene og gitt inspirasjon tilvidere samarbeidsprosjekter.

Retningslinjer og praktisk bruk av telemetri; enspørreundersøkelse ved NSF-LKS kongress 2011.

Ved Tone M. Norekvål (bildet),Fag- og forskningssykepleier/1.amanuensis, HUS/HiB.

I Norge foreligger det ingennasjonale retningslinjer for bruk avtelemetri. Dette til tross for at fjern-overvåkning av hjerterytme benyt-tes ved de fleste somatiske sykehus.Internasjonale retningslinjer utar-

beidet av American Heart Association (AHA) er hellerikke integrert i norsk overvåkingspraksis. Sykepleiersoppgave i overvåkingssentralen er å gjenkjenne og vars-le om arytmi, mens sykepleier på sengepost skal sikrebest mulig signalkvalitet ved praktisk bruk av telemetri.

Studiens hensikt var å kartlegge følgende 5 områder;1. administrasjon av telemetriovervåkning på eget

arbeidssted2. kunnskap om korrekt elektrodeplassering3. kunnskap om praktisk bruk av telemetri4. ivaretakelse av pasientinformasjon5. kunnskap om retningslinjer for telemetriover-

våkningTotalt 186 sykepleiere fra 24 sykehus i Norge var

med i undersøkelsen. Flertallet rapporterte at de hadde

Torsdag formiddag 26. april

33





Berit Hynne Duvsete, Kardiologisk sykepleier, Sykehuset Levanger.

Kardiologisk kakeksi. Sykepleiervurdering avkardiologisk kakeksi og iverksettelse av tiltakhos hjertesviktpasienter

Emma Simonsen Lund (bildet),sykepleier, master i klinisk syke-pleievitenskap, Sykehuset Vestfold,presenterte sin oppgave som hungjorde i forbindelse med sin hjerte-sviktutdannelse ved SahlgrenskaUniversitetssykehus i 2011.

Pasienter med alvorlig hjerte-svikt står i fare for å utvikle malnutrisjon og kakeksi.Dette fører til lengre liggetid, forlenget rehabilitering,nedsatt livskvalitet og unødige kostnader.

Forfatterne av oppgaven ønsket å øke fokus på ernæ-ring, kartlegge og føre kostregistrering, samt informa-sjon om kosthold, for så å iverksette tiltak. SimonsenLund nevnte screening av pasienten som et av tiltakene.

På sin egen arbeidsplass hadde de planer om under-visning av kolleger på fagdager, samt tett oppfølging avpasienten.

SYMPOSIUM: Zenicor Medical System AB presen-terte Zenicor EKG-2. Det er et EKG apparat som virkerslik at EKG måles ved å plassere begge tomlene på de toelektrodene på Zenicor EKG-apparatet. Måledataenesendes automatisk til behandleren via en innebygdmobiltelefonenheten. Representanten fra ZenicorMedical System AB presenterte flere studier og fortalteat dette apparatet blir brukt av ca 150 sykehus iSkandinavia, derav ca 30 i Norge.

Dette EKG apparatet blir brukt ved bl.a. presynco-pe, hjertebank, tachykardier og kan brukes av barn, ung-dom og eldre. Det ble reklamert med at det var enkelt ibruk, det var et håndholdt apparat og det brukes mor-gen og kveld og ved symptomer.

Pasienter med hjertesvikt –screening av ernæringsmessig risiko

Kjerstin Tevik (bildet), intensivsykepleier ved klinikk for hjerte-medisin, St. Olavs Hospital, presen-terte sin masteroppgave i helsevi-tenskap.

Bakgrunnen for oppgaven var athun hevdet at det manglet scree-ning av pasienter ved innleggelse isykehus, og at pasienter med kro-

nisk hjertesvikt er spesielt utsatt med høyere mortalitet,høyere rate av komplikasjoner og lengre sykehusopp-hold.

Tevik presenterte grundig NRS 2002, verktøyet hunbrukte i studien, og konkluderte med at screening-verktøyet avdekket høy prevalens av ernæringsmessigrisiko.

Hun oppfordret til slutt i foredraget om økt fokus påernæring, kunnskap og interesse, samt ansvarsplasse-ring.

HjerterytmerGustav Østerberg Øverli (bil-det), sykepleier ved Klinikk forhjertemedisin ved St. Olavs Hos-pital ga oss en gjennomgang avhjerterytmer med et spenn fra nor-mal sinusrytme til AV blokk og eks-traslag, alt illustrert med videoklipphentet fra YouTube.

Fredag formiddag 27. aprilSiv Reidun Osdal, intensiv/kardiologisk sjukepleiar, Volda sjukehus.

«Brystsmerter og hjertebank ved kardiologiskpoliklinikk; psykologiske faktorer, forløp ogbehandling»

ved Egil Jonsbu (bildet), psykiaterMolde sjukehus, forskar NTNU

Foredragshaldaren presentertefunn frå ein studie av pasientar somvart utgreia ved kardiologisk poli-klinikk på Molde sjukehus pga. hjar-tebank og/eller brystsmerter. Stu-dien inngjekk i ein Ph.D-grad ogvart utført i praktisk samarbeid

med kardiolog og kardiologiske sjukepleiarar. Hypo-tesen var at mange som kjem til poliklinikken medsymptom på hjartesjukdom har psykiske plager.

Pasientar (86 kvinner og 75 menn) tilvist av fastlegepga. symptom på hjartesjukdom, vart utgreia på vanlegmåte ved kardiologisk poliklinikk i tillegg til at deigjennomgjekk psykiatrisk undersøking. Av desse var det berre 4 % som fekk påvist hjartesjukdom, medan 39 % fekk avdekka ulik grad av psykisk sjukdom.

Dei som fekk diagnostisert psykisk sjukdom fekk til-bod om å vere med i studien, og 40 personar sa seg vil-lige. Desse vart delt inn i behandlingsgruppe og kon-trollgruppe. Behandlingsgruppa gjennomgjekk eit opp-legg med kognitiv terapi som inkluderte samtale/dialogog tredemølle for å teste fysisk belastning i trygge om-gjevnader. Kontrollgruppa fekk ikkje spesiell oppfyl-gjing.

Gruppene vart testa etter 3 og 12 månader. Be-handlingsgruppa hadde ikkje mindre symptom enn

døgnkontinuerlig skopvakt ved sin avdeling og at over-våkningssentralen ofte eller alltid ga umiddelbar tilbake-melding på arytmi. Omtrent alle mente at det var derette pasientene som ble overvåket. Samtidig mentenoen at det var pasientgrupper som ble overvåket somikke hadde behov for det. Under halvparten av avde-lingene hadde utarbeidet skriftlige retningslinjer for til-deling av telemetri. Av de som ikke hadde retningslin-jer rapporterte 86 % at det ville vært nyttig. Kun noen fåkjente til retningslinjene utarbeidet av American HeartAssociation (AHA). Ved praktisk håndtering av telemetrible telemetripose ofte (35 %) eller alltid (49 %) benyt-tet, mens huden ble aldri (36 %) eller sjelden (36 %) rub-bet før tilkobling. I de fleste tilfellene ble pasienten all-tid informert om hensikten med telemetriovervåknin-gen. Ut i fra resultatene synes det å være behov for ret-ningslinjer for telemetriovervåkning på norske sykehus.Praksis ved praktisk håndtering av telemetrienheten haret klart forbedringspotensiale.

Peripartum kardiomyopatiVed Therese M. Løe (bildet), syke-pleier ved Hjerteseksjonen i Tøns-berg.

Hjerteseksjonen i Tønsberg harde siste årene hatt flere pasientermed diagnosen peripartum kardio-moyopati. Dette er en ekstra sårbarpasientgruppe som har stort behov

for sykepleiefaglig oppfølging i lang tid etter sykehus-innleggelsen

Det var behov for mer kunnskap om diagnosen, for-løp og prognose for å bedre kvaliteten på sykepleien tildisse kvinnene. Kunnskap er en forutsetning for å imø-tekomme behovet. Pasientene trenger en ressurspersonpå sykehuset som de kan forholde seg til, og terskelenfor gjensidig kontakt bør være lav.

I Tønsberg så de behovet for økt kompetanse i avde-lingen, samt at det er behov for individuelt opplegg fordenne pasientgruppen både i sykehus og etter utskri-velse.

Oppfølging av hjertesyke gravide Ved Siri Kløve (bildet), kardio-logisk sykepleier og jordmor, OUS-RH

Forbedring innen hjertekirurgihos nyfødte har resultert i at enøkende andel unge kvinner medmedfødt hjertefeil har nådd voksenalder. Stadig flere av disse ønsker åfå barn. Svangerskap og fødsel tole-

reres bra av de aller fleste, men det forutsetter god vei-ledning og tett oppfølging av et tverrfaglig team i for-bindelse med graviditet, fødsel og barseltid.

Det er konsensus i fagmiljøet om at gravide kvinnermed hjertesykdom skal samles på ett sted, Rikshospi-talet. Siden 2007 har et tverrfaglig team for hjertesykegravide hatt en systematisk oppfølging. Teamet harbestått av kardiolog, anestesiolog, hematolog, obstetri-ker og kardiologisk sykepleier. Fra 2011 har også jord-mor vært en del av teamet.

Kvinneklinikken ved OUS-RH startet høsten 2011opp med telemetriovervåking. Dette innebærer nå atkvinnene kan bli i avdelingen i stedet for å bli overflyt-tet til kardiologisk avdeling ved behov for overvåking.

Økende antall hjertesyke i avdelingen har gitt etter-spørsel fra kolleger etter kompetanse om hvordan hjer-tesykdom påvirker graviditet og fødsel. Her har jordmori tverrfaglig team hatt en viktig rolle. Hjertesyke gravidevil i framtiden få tilbud om samtale med jordmor medfokus på frisk og normal graviditet, i tillegg til oppføl-ging og behandling i forhold til evt. hemodynamiske for-andringer knyttet opp mot graviditet og hjertesykdom.Kvinnene skal forberedes i forhold til forløsningsmeto-de og barseloppholdet skal tilrettelegges for henne oghennes familie.

Torsdag ettermiddag 26. april

Pausetrim skaper blide ansikter og fornøyde kropper.

35





fett og sukker), økt risiko i motsetning til middelhavs-diett som har lavere risiko.

Definisjon på lavkarbodiett er mindre karbohydra-ter eller bytte ut karbohydrater med fett.

Karbohydratredusert diett: 26-45% av energienkommer fra karbohydrater.

Moderat lavkarbodiett: Mellom 10-26% av energi-en kommer fra karbohydrater og mindre enn 130 gr.karbohydrater pr. dag.

Streng ketogen lavkarbodiett: mindre enn 10%av energien fra karbohydrater og 20-50 gr. pr. dag.

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler lavkarbo ogSocialstyrelsen i Sverige sier at dette er anbefalt for folkmed diabetes. Masse studier er utført på dette i forholdtil fedme, men lite å finne i forhold til hjerte- og karsyk-dommer. I forhold til at veksten av fedme i Norge er øktmed 66% på 10 år, vil lavkarbodiett som vektreduksjonvære med på å redusere hjerte- og karsykdom. Mangeeksperter mener fortsatt at den beste løsningen er åspise mindre og trene mer.

En randomisert lavkarbodiett fulgt over 2 år med307 deltagere i studien, hvor en gruppe spiser mindreog en gruppe spiser lavkarbodiett, viser at vektreduk-sjonen er lik, men HDL-kolesterol var høyere i lavkarbo-gruppen.

Lavkarbodiett gir høyere verdier av HDL-kolesterolog fører til færre av de små tette LDL-partiklene. Detteer endringer som er assosiert med redusert risiko forhjerte-karsykdom.

Kost og LDL-partikkelstørrelse har sammenheng, ogLDL-partikler øker risikoen for hjerte og karsykdom.Byttes sukker ut med fett øker LDL-partiklene. Derforkan det være like sunt å redusere noe og beholde noe.

Det er ingen studier på lavkarbodiett hos hjertepa-sienter, men det er påvist at lavkarbo gir færre tette LDL-partikler. Det er dokumentasjon på at det gir vektre-duksjon, reduksjon av Diabetes type 2 og metabolsksyndrom.

Lavkarbodiett er et trygt og effektivt alternativ vedovervekt og glukoseintoleranse. Den bør ha personligepreferanser og individuell tilpasning og det er viktig aten følger dietten med kontroll i forhold til LDL-koleste-rol, HDL-kolesterol, triglyserider, Apoliprotein A1 og B.Ved negative endringer i disse parametrene bør enlegge om kostholdsvanene.

AVSLUTNINGSFOREDRAG – NSF 100 ÅRAv Lise Færvåg (bildet), Senior-rådgiver i NSF sentralt.

Det siste foredraget på åretskongress, ble hemmeligholdt fremtil siste slutt. Dette var et foredragsom er laget i forbindelse med NSFs100-års jubileum i år.

Lise Færvåg tok oss med på eninteressant reise fra stiftelsen 24.

09.1912 og frem til i dag ved hjelp av bilder og fortel-ling. Vi fikk høre om stiftelsen av Norsk Sykepleijerske-forbund med 44 medlemmer på iniativ fra Bergljot Lar-sen. Tidsskriftet Sykepleien ble startet samtidig. Vi fikkse flere bilder av Bergljot Larsen og hennes medsøstrepå jobb.

Nytt for mange av oss var nok at den opprinneligesykepleienåla: «Sol gjennom sky», som de fleste av osskjenner, ble designet av Bergljots bror som het BrynjulvLarsen. I forbindelse med jubiléet, er den fornyet av arki-tektfirmaet Snøhetta.

Utdannelse, arbeidssosiale forhold, fag, internasjo-nalt samarbeid og folkehelsearbeid var eksempler påviktige saker som Norsk Sykepleierskeforbund jobbetmed i 1912.

For å trekke frem hvem de arbeidet imot ble detnevnt legestanden, arbeidsgiver, Storting/Regjering ogsamfunnsholdninger. Det ble konkludert med at detkunne ha vært det samme i dag.

Vi fikk høre om utviklingen av sykepleieryrket fraden første sykepleieutdanningen som startet på Dia-konissehuset i Oslo, NSFs krav til 3-årig utdanning, ogetter- og videreutdanning for sykepleiere som startet i1925 med kurs for administrerende, undervisende fort-settelseskole for sykepleiere.

På noen av de bildene vi fikk se, var sykepleierneavbildet med egen reisedrakt. Sykepleierne på dennetiden, reiste mye og fikk designet egen reisedrakt slik atde var likedan og anstendig kledd på sine reiser. Vi fikkogså se eksempler på stillingsannonser fra den tiden. Devar noe forskjellig fra dagens annonser, som for eksem-pel lønn inkl. kost og losji. Det var forventet at de skul-le bo på sykehuset.

I 1939 kom menn inn i sykepleien og Sykepleijers-keforbundet ble til Norsk Sykepleierforbund.

Sykepleierforbundets arbeidskamper opp gjennomtidene ble nevnt og til slutt snakket hun om sykepleier-rollen i en ny tid. Det ble da nevn samhandlingsrefor-men, sosiale medier/internett, pasientrollen i endringog profesjonsnøytralitet.

«VI SER VIDERE»Dette var et kort referat fra en spennende og lærerikhistorie på 30 minutter som gjorde at kongressen fikken flott og verdig avslutning.

kontrollgruppa, men hadde signifikant betre helserela-tert livskvalitet og mindre depressive symptom.

Ein viktig konklusjon er at tre sesjonar med kognitivterapi medverka til betre meistring av symptoma ogsåleis betre livskvalitet og mindre angst.

«Ny tid med kardiologi – IKT» Ved Bente Christensen (bildet),leiar av NSFs faggruppe for informa-sjon og kommunikasjonsteknologi.

Foredragshaldaren innleia med åtalfeste dei stadig aukande helseut-giftene. Ho påpeika at spesialisthel-setenesta står for det desidert stør-ste forbruket, noko som er typisk forNorge og heile den vestlege verda.

Ho kom vidare inn på det problematiske ved at spesia-listhelsetenesta er designa for øyeblikkeleg hjelp ogmindre tilpassa kronikarar som er ei sterkt veksandepasientgruppe. Dette medfører endra krav til helsevese-net, ikkje minst når det gjeld IKT.

«Chronic Care Model» er eit system utvikla i USA forbetre informasjonsflyt og er særleg tilpassa behandlingav kronikarar. Modellen er delvis teken i bruk i Norge.

Foredraget var vidare via dei store utfordringane og potensialet som ligg i å finne gode IKT-løysingar. Nasjonal helseplan 2007-2010 og Stortingsmelding 47(Samhandlingsreforma) er sentrale politiske dokumentsom gjev klare føringar. Det er problematisk at ulike hel-seinstansar i avgrensa grad kan kommunisere elektro-nisk. Personvernomsyn og teieplikt kan i slike tilfelle ha den uønska tilleggseffekten at det kan bli dårlegarekvalitet på helsetilbodet fordi behandlaren ikkje har fulltilgang til pasientjournalen.

Christensen understreka at det er naudsynt medframtidsretta tilpassingar for å møte desse utfordrin-gane.

Til slutt fekk vi ein del praktiske døme på korleisvelutvikla moderne IKT kan brukast til beste for pasi-enten. «Satelittar» med traumemottak, dialyse og orto-pedipoliklinikkar var omtalt. Behandlingsinstitusjonarder spesialisten ikkje er fysisk til stades kan mellomanna bruke video som hjelpemiddel i kommunikasjonog behandling. Kvaliteten blir såleis ivareteken utan atpasienten treng å utsettast for lange og krevjande reiser.

Transkateter aortaventil implantasjon – TAVIVed Øyvind Bleie (bildet), invasivkardiolog, Klinikk for hjertemedisin,St. Olavs Hospital.

På grunn av høgare levealder eraortastenose ein relativt vanleg sjuk-dom. Det er ofte kort tid frå symp-tomdebut til rask forverring og dødved ubehandla aortastenose. Vi fekkein gjennomgang av årsaker og

symptom. Ekko cor er beste undersøkingsmetode forsikker diagnose. Tradisjonell kirurgi er framleis denbeste metoden for å skifte aortaklaff dersom pasiententåler ein slik operasjon.

TAVI kan vere eit tilbod til pasientar med høg og ekstremt høg risiko som har fått avslag på tradi-sjonell kirurgi. Pasienten må ha alvorleg aortastenosemed hjartesvikt tilsvarande NYHA-klasse 2 eller meir,alder > 75-80 år, samt ofte annan alvorleg lunge- og/eller hjarte-/karsjukdom. Det er overordna viktig at pasi-enten er motivert. Viktige eksklusjonskriterier er trom-be i venstre ventrikkel, EF < 25% og mitralinsuffisiensgrad 3-4.

TAVI vert utført ved ulike metodar, enten direkteinvasivt til aorta, eller ved snitt over apex.

Sjølve implantasjonen tek ca 10 min. Heile prosedy-ren tek 100 min.

Optimal implantasjon føreset korrekt plassering. Eiviktig utfordring er å ivareta fri opning til koronarkara.Feilplassering kan gje opphav til lekkasje. I motsetningtil tradisjonell kirurgi der dei gamle klaffane blir fjerna,er dei ved TAVI berre skuva til sides.

Studier har vist at TAVI har god effekt med 20%reduksjon på mortalitet samanlikna med ubehandla aortastenose. Fleire studier pågår, mellom anna der einsamanliknar TAVI med tradisjonell kirurgi hjå personarsom er i grenseland når det gjeld indikasjon. I Norge erdet utført i underkant av 300 TAVI. Statistikken hittilviser 3-4% mortalitet etter 30 dagar og 5-12% mortalitetetter 12 månader.

Fredag ettermiddag 27. aprilInger Lise Kjelvik, kardiologisk sykepleier ved DMS-Inntrøndelag

Lavkarbo til hjertepasienten? Ved Espen Rostrup (bildet), Sti-pendiat og lege ved HUS

Espen Rostrup startet sitt fore-drag med en påstand om at vi vetmindre enn det vi tror om hva somer sunn og usunn mat. Påvirkningav media gir splittelse i kommuni-kasjon i forhold til kosthold.

Det som gir hjertesykdom ersom kjent risikofaktorer som røyk, diabetes mellitus,hypertensjon, abdominal fedme, psykososiale faktorerog kostholdskomponenter som kommer bort i dette.Reduksjonsfaktorer er trening, sunt kosthold, røykefriog moderat alkoholforbruk.

Flere studier viser kostholdskomponenter som knyt-tes til risiko. Noen studier viser også årsak – sammen-heng mellom trening, utdanning og bevissthet på kost-hold. Likedan har vestlig kosthold (med innhold av mye Foredragene engaskerer, ser det ut til.

37




36 Hjerteposten nr 2 - 2012

Lill Sverresdatter Larsen, prosjektkoordinator «NSF 100 år»

Den 24.9.2012 er det 100 år siden Bergljot Larsson ba44 utvalgte søstre om å bli medlem i det som skulle bliNorsk Sykepleierforbund. Organisasjonen fikk sin logoog den aller første utgaven av tidsskriftet Sykepleien bleutgitt. Navnet på den nystiftede organisasjonen bleNorsk Sykepleierskeforbund – og det var kun ugifte søs-tre som kunne bli medlem. Noe har endret seg i årenesom har gått, men mange saker som var viktige for 100år siden er det også i dag. Kvalitet i helsetjenesten varfundamentet til stiftelsen, og kun sykepleiere med 3-årig utdanning ble invitert til å bli medlem. Nålen medlogoen ble kvalitetsbeviset.

Mye å oppleveGjennom hele 2012 – og over hele landet – feirer vi vårfelles innsats for god sykepleie og viktige seire fagpoli-tisk, interessepolitisk og samfunnspolitisk. En oppdatertoversikt finner du på:www.sykepleierforbundet.no/100-aarsjubileet

• 11. mai: feiring av Den Internasjonale Sykepleier-dagen 12.05.• 11. mai: Festkonferanse i Tromsø for medlemmer iRegion Nord • 17. august: Festkonferanse i Trondheim for medlem-mer i Region Midt • 7. september: Festkonferanse i Kristiansand formedlemmer i Region Sør • 3. september: Fagkonferanse med jubileumspregpå Teknisk Museum Oslo for medlemmer i Region Øst • 22. september: Festkonferanse i Bergen for med-lemmer i Region Vest• 22-23. september: Publikumsutstilling på TekniskMuseum Oslo. «Norsk Sykepleierforbund 100 år –Sykepleierens rolle fra vugge til grav»

• 23. september: Oslo Folkemuseet på Bygdøy.Togturen fra Bergen til Oslo må dessverre utgå på

grunn av tekniske problemer. I stedet inviteres uten-landske gjester, forbundsledelsen og forbundsstyret, fyl-kesledere, administrative ledere og sentralt fagforum tilen aften på Norsk Folkemuseum http://www.norskfol-kemuseum.no/ • 25-26. september: Sykepleierkongressen –Radisson Plaza og Spektrum Oslo • 25. september: Avrunding av jubileet med festmid-dag. – Radisson Plaza Oslo

En jubileumsutstilling finner du på de fleste fag-gruppenes fagkonferanser i 2012, og på alle overnevntearrangementer. De gir deg kjennskap til både historie ogframtidsvisjoner både i inn- og utland. Den er fremstiltgjennom aktivt arbeid over hele landet og viser ulikehistoriske og faglige saker. Vi gleder oss til å vise denfrem og til gjensidig historiefortelling over en kopp soli-darisk jubileumskaffe fra vår kaffebonde i Guatemala.

Fra Vattersott til livsstilssykdomDen første kjente hjertepasienten var en egyptisk prin-sesse med navn Ahmose Meryet Amon. NationalGeographic beskriver prinsessens kosthold som brød,honning og mye kjøttmat – og at hun nok kunne fåttutsatt sin mumifisering om hun hadde beveget seg merog redusert kaloriinntaket. Til tross for at hjertesykdom-mer har vært kjent siden oldtiden, er behandling et rela-tivt nytt fenomen. Vattersott, eller hjertesvikt som øde-mene kan være et symptom på, ble allerede for 300 årsiden behandlet med digitalis – et legemiddel fremstiltav bladene på Revebjellen. En mildere behandling varbruk av lavendel. Forbinding har også vært viktige red-skap for å dempe ødemer. De første hjerteoperasjone-ne, som perikardiotomi og suturering av myokard blegjennomført på 1800 tallet, mens hjertekirurgi har hatt

en rivende utvikling fra 1950 årene i hovedsak hjulpetav moderne anestesiologi og hypotermi. Det er ikke sålenge siden hjertesyke barn, kalt blåmenn, ble lagt tilsiden for å dø fordi de uansett ville dø innen kort tid.

På Bergljot Larssons tid var sykepleieroppgavenesom omhandlet pasienter med hjertesykdommer lokali-sert både på sykehus og som distriktssykepleier. Dø-deligheten var høy for de som fikk sykdommen, og detvar lite fokus på forebygging. Blant annet økning av livs-stilssykdommer og nye behandlingsmetoder gjør i dagkardiologi til et nødvendig spesialfelt også for syke-pleiere. Samhandlingsreformen setter ytterligere krav tilsærlig kompetanse igjen også utenfor sykehus. Histo-rien viser oss at vi må være kritiske til dagens kunnskapog gjøre forskning for å oppnå nødvendige paradigme-skifter. Kvinner og hjertesykdom er et nyere tids eksem-pel på dette.

FremoverVi har lært mye på et århundre og jubileet bruker his-torien til å se fremover, til å skape nye diskusjoner ogikke minst handlinger. En av Norsk Sykepleierforbundsstore styrker er faggruppenes innsats i organisasjonen,med blant annet faglige diskusjoner og argumenter gitttil politiske høringer og innspill. Kardiologiske syke-pleiere er en ny og levende faggruppe som gjør en sær-deles god jobb for hele organisasjonen. Norsk Syke-pleierforbund har alltid vært opptatt av faglige disku-sjoner for å fremme kvalitet. Det gjør vi fortsatt og vi vilha din stemme til dette også på de ulike arrangemen-tene i 2012. Et samlet NSF var Larssons visjon, og fag-gruppene er blant annet med 24. september på KarlJohans gate i Oslo og på Sykepleierkongressens NSFtorg. I 2012 har du mange muligheter til å treffe nasjo-nale og internasjonale foredragsholdere – og i tilleggkunne diskutere i dybden ulike tema av særlig interessefor deg. Et jubileum er også fest – det er rød løper og

glamour. De regionale konferansene gir en smakebit fag-lig, kulturelt og for smaksløker. På den store bursdags-festen 24. september kommer representanter fra kon-gehus og regjering, internasjonale gjester og de viktig-ste av alle – våre medlemmer. Vel møtt!

100 år verdt å feireVi feirer 100 år fordi vi har mange viktige seire

– og fordi vi trenger å samles i felleskap og tenke fremover.

Dr. Julsrud S. Carla Dr. Berner

Sykepleieres allsidighet – her oversykepleier påUllevål med to leger på Apoteket.Sykepleiere hadde en sentral rolle tilknyttet syke-husapotekene til langt ut på 70-tallet.

39





Hvordan skal jeg måle pasientresultater: Nytt verktøy på vei!

Lars Mathisen, spesialsykepleier PhD (Hjerte-lunge-karklinik-ken, Oslo Universitetssykehus), Irene Lie, intensivsykepleier PhD, (Hjerte-lunge-karklinikken,Oslo Universitetssykehus/Lovisenberg Diakonale Høgskole)

Sykepleiere og annet helsepersonell bør evaluere omhelsehjelpen er effektiv, om den er sikker, og om vi kla-rer å prioritere tiltakene våre i et mer langsiktig resul-tatperspektiv. Samhandlingsreformen inviterer til åtenke pasientforløp på tvers av nivåene i helsetjenes-ten. Helseministerens signaler er tydelige: mer måling,mer åpenhet, mer brukerorientering. Denne artikkeleninformerer om «HeartQoL» - et nytt hjertespesifikt spør-reskjema for måling av pasientopplevd helsestatus.

BakgrunnPasientopplevd helsestatus og livskvalitet er en av fleremåter å evaluere effekt av behandling, ved siden av mål-bare kliniske parametre og vanlige diagnostiske verktøy.Vi trenger å høre pasientens egen, subjektive opple-velse. Omfattende forskning viser forskjell mellom detpasienter selv beskriver og helsepersonellets oppfat-ning av hvordan pasienten har det. Vi er interessert i åvite noe om; • Symptombelastning (slik som angina, tungpustenhet,svimmelhet, angst, depresjon)• Funksjonell kapasitet (fysisk prestasjonsevne, psyko-sosial funksjon)• Generell helseoppfatning (tanker om eget helsenivåog utsiktene framover)• Tilfredshet med livet som helhet (et overordnet per-spektiv på livskvalitet)

Bruk av spørreskjemaSpørreskjema er en mye brukt metode for å innhentepasientopplevd helsestatus. Mange ulike spørreskjemafinnes med ulikt antall spørsmål og ulik grad av detalje-ring i spørsmålsformuleringene. Noen har en generellvinkling og er beregnet på bruk på tvers av pasient-grupper (eksempelvis SF-36, EQ-15D), og disse skjema-ene vil for eksempel spørre om «kroppslig smerte» sna-rere enn om «angina». Andre skjema er utviklet for åvære spesifikke for en tilstand, slik som Seattle AnginaQuestionnaire eller Minnesota Living With Heart FailureQuestionnaire. I møtet med hjertepasienter kan vi ståoverfor et dilemma: i løpet av deres pasientkarriere kande i én fase ha angina som hovedproblem, og i en annenfase oppleve at hjertesvikt og tungpustenhet er hoved-

symptomet. Eller vi kan møte pasienter som har bådeangina og tungpustenhet i vekslende grad. Derfor kandet noen ganger være grunn til å velge spørreskjemasom egner seg godt for hjertepasienter, og som ikke erså tilstandsspesifikke at vi risikerer å miste verdifullinformasjon ved vekslende symptombilder eller langva-rig oppfølging av samme pasienter. HeartQoL er et spør-reskjema som synes å vise gode måleegenskaper vedsammensatte symptombilder.

HeartQoLHeartQoL er et nyere spørreskjema som vil være rele-vant i kardiologisk sykepleiepraksis. Det er et kort spør-reskjema på én side og det er utviklet gjennom en stormultinasjonal studie (1) basert på en kombinasjon ogforkortning av spørreskjemaene;• Seattle Angina Questionnaire (fokuserer særlig påangina)• Minnesota Living With Heart Failure Questionnaire(hjertesviktpasienter)• MacNew (hjerteinfarkt) (2)

Det er aktuelt å kombinere HeartQol med SF-36 forå innhente både hjertespesifikk og generell helsestatus.Hensikten med datasamling og statistiske råd vil værestyrende for valg av spørreskjema. HeartQol gjennom-går nå testing for å sikre at spørreskjemaet viser seg åvære anvendelig til både tverrsnittsundersøkelser oglangtidsoppfølging av hjertesykdom. Forskergruppenhar i en internasjonal studie vurdert om spørreskjema-et er egnet til evaluering av behandlingsresultater ved åfølge pasienter før og etter PCI, og før og etter hjerte-rehabilitering. Det ble i denne delen også levert data fraen norsk delstudie ved Oslo Universitetssykehus,Rikshospitalet. Resultater fra dette siste trinnet i utvik-lingsprosessen av HeartQoL ble lagt fram på kongressenEuroPrevent i Dublin i mai 2012 (3).

Referanser:1) Oldridge N, Saner H, McGee HM; HeartQoL Study Investigators. The EuroCardio-QoL Project. An international study to develop a core heart diseasehealth-related quality of life questionnaire, the HeartQoL. Eur J Cardiovasc PrevRehabil. 2005 Apr;12(2):87-94. PubMed PMID: 15785293.2) Hiller A, Helvik AS, Kaasa S, Slørdahl SA. Psychometric properties of theNorwegian MacNew Heart Disease health-related quality of life inventory. Eur JCardiovasc Nurs. 2010 Sep;9(3):146-52. Epub 2010 Feb 4. PubMed PMID:20133205.3) The HeartQol questionnaire. Symposium 4.5.12, EuroPrevent Dublin 3.-5.5.212. http://spo.escardio.org/SessionDetails.aspx?id=254841

«Helseministerens signaler er tydelige: mer måling, mer åpenhet, mer brukerorientering. Denne artikkelen informerer om «HeartQoL» – et nytt hjertespesifikt spørreskjema

for måling av pasientopplevd helsestatus.»

Medlemsfordeler:• Som medlem får du tre nummer i året av vårt

eget fagtidsskrift, Hjerteposten

• Du får muligheter til å søke stipend og prosjektmidler

• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS

• Du får rimeligere deltakeravgift på vår årlige kongress

• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk avsykepleiere som jobber med hjertepasienter

• Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS, for 200,- per år

Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve nye medlemmer!

Verv ti medlemmer og vinn fri kongress-avgift til NSF-LKSkongressen i Bodø!

Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det?

Verving av 10 medlemmer gir deg:

Fri deltageravgift neste års kongress

i Bodø

Når du har vervet 10 nye medlemmer – send e-post til

[email protected] navnet på dem du har vervet.

Meld deg inn på vår nettside:www.sykepleierforbundet.no/lks Du finner «Bli medlem av faggruppen» til venstre på hovedsiden. Her melder du deg inn direkte og mottar bekreftelse pr. post fra NSF. For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon:• Medlemsnummer i NSF

Ved problemer kontakt oss på e-post: [email protected] trenger vi følgende informasjon:• Navn • Fødselsdato• Postadresse • Gjerne medlemsnummer i NSF

NB! All korrespondanse skjer via e-post

Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år. Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også er medlem i NSF. NSF-LKS er også på

MedlemsregisteretEn viktig forutsetning for at medlems-registeret skal fungere optimalt er atdet enkelte medlem har oppdatertekontaktopplysninger (mobilnummer oge-postadresse). Det gjør det mulig å sende SMS og e-post til alle med få tastetrykk.

Bruk følgende framgangsmåte:• Gå inn på www.sykepleierforbundet.no og • Klikk på lenken til høyre der det står«Oppdater mine medlemsopplysnin-ger». • Logg inn, og registrer mobilnummerog e-post.

41





Sykepleiere ved Hjerteseksjonen, Sykehuset Levanger

Med over 200 påmeldte sykepleiere ble dagen, også i år,en stor suksess med flinke og inspirerende forelesere,og underholdende godbiter mellom foredragene. Dagenble åpnet med musikalske perler fra musikkstudenterpå HINT og leder Bente Rønning ønsket velkommen.Anne Carlsen og Hilde Haugberg Haug var konferansie-rer og ledet dagen på en fantastisk måte.

Første foredrag ble holdt av Lars Erik Laugsand,lege og stipendiat ved samfunnsmedisinsk institutt vedNTNU. Han fortale om søvnløshet og risiko for hjertein-farkt. Dette er et tema som det tidligere er gjort lite

forskning på. Faktorer som ble vektlagt var bl.a. fysiskaktivitet, røyking, ekteskapsproblemer, depresjon/angstog skiftarbeid. Utgangspunktet for forskningen varresultat fra HUNT 2 og konklusjonen viser at søvnpro-blem øker risikoen for hjerteinfarkt.

Angst og depresjon er definisjoner som ofte glir overi hverandre. De kan begge gi somatiske symptomer somigjen kan tolkes som koronar sykdom. Ottar Bjerkeset,lege og spesialist i psykiatri, snakket om sammenhen-gen mellom depresjon og hjertesykdom. Han påpekteviktigheten ved å kartlegge angst og depresjon vedkoronar sykdom. Han vektla spesielt viktigheten av pasi-entinformasjon.

Lokalgruppene

MED HJERTET I FOKUS – mestring av nye utfordringer

Anne Marie Hammer, student ved videreutdan-ning i kardiologisk sykepleie, hadde et foredrag med tit-telen «Biventrikulær pacemaker hjelper pasienter medhjertesvikt». En kan tenke biventrikulær pacemaker somaktuell behandling når pasienten i tillegg til hjertesvikthar EKG som viser grenblokk. Hensikten med en biven-trikulær pacemaker vil være å minske hjertesviktsymp-tomene ved langtkommen svikt og forbedre de fysiolo-giske virkningene, og dermed hjertets kontraksjoner.Effekt viser reduksjon i morbiditet/mortalitet, i tillegg tilredusert antall sykehusinnleggelser.

Spesialsykepleier i intensiv- og kardiologisk syke-pleie Guri Holmen Gundersen var neste foredrags-holder. Hun snakket om et nytt behandlingstilbud tilhjertesviktpasientene med søvnapné. Søvnapné forver-rer hjertesvikt og omvendt. Det er derfor viktig å kunnegjøre sikre observasjoner på kliniske tegn og puste-stopp om natta. I tillegg til medikamentell behandlingav hjertesvikten, vil CPAP kunne redusere sykelighet ogdødelighet hos pasienten med obstruktiv søvnapné,mens ASV (som er en avansert BiPAP) vil kunne forbe-dre symptomer hos de med sentral søvnapné.

Overlege Håvard Dalen ved sykehuset Levangerforeleste om bruk av tidlig ultralyd ved brystsmerter.Ved hjelp av EKG og klinikk diagnostiserer en de allerfleste hjerteinfarktene, mens tidlig ultralyd kan bidra tilå diagnostisere flere og i tillegg, annen hjertesykdom.Dalen fortalte at leger på Levanger går med lommeul-tralyd, noe som gir rask og god tilgjengelighet for tidligdiagnostikk.

Hvert år dør mennesker under behandling i det nor-ske helsevesenet av situasjoner som kunne ha vært unn-gått. Intensivsykepleier ved Stavanger Universitetssyke-hus og ansatt i «Safer» simulatorsenter, Yngve Hetland,hadde innlegg om viktigheten av fokus på pasientsik-kerhet. Han påpekte at det ikke finnes fremgang i åangripe den som gjør en feil. Hetlands konklusjon er atvi må rapportere, følge opp rapporteringen, sette i gangtiltak og ikke minst simulere/trene som team i arbeidetfor god pasientsikkerhet.

Heidi Skjetne som er sykehusfarmasøyt på Levan-ger påpekte viktigheten av å ta på «interaksjonsbrillene»ved oppstart av nye medisiner. Hun fortalte om hjerte-medisiner og om hvordan de kan påvirke hverandre ogendring av effekt. Hun anbefalte å aktivt bruke DRUIDinteraksjonsdatabase, www.interaksjoner.no

Kirsti Hordvei, koordinerende intensivsykepleierved intensivavdelingen Ullevål, var på vakt 22.juli 2011da terrorangrepene i Oslo skjedde. Hun fortalte omfølelser og reaksjoner rundt det som foregikk på syke-huset denne dagen og dagene etter angrepene. Dettevar Ullevåls største dugnad, og ble i ettertid beskrevetsom den verste, men også den beste dagen på jobb!

Underveis i fagdagen sørget Brian Aksnes Hosethfor magiske øyeblikk med sine sjarmerende tryllekun-ster. Dagen ble avsluttet med musikalske innslag medThomas Brøndbo og allsang med «Lyden av trivsel».

En stor takk til lokalgruppa og alle involverte somigjen gjorde dette til en lærerik og inspirerende fagdag.Det er absolutt verdt å ta turen til Levanger også nesteår!

Den 9. februar var det for 6. gang klart for årets fagdag i regi av NSF - LKS Nord-Trøndelag på Levanger.

Spesialsykepleier i intensiv- og kardiologisk sykepleie Guri Holmen Gundersen (til høyre) snakket om et nytt behand-lingstilbud til hjertesviktpasienter med søvnapné.

Overlege Håvard Dalen

ved sykehuset Levangerforeleste om bruk av

tidlig ultralyd vedbrystsmerter.

43


42


Hjerteposten nr 2 - 2012Hjerteposten nr 2 - 2012

Temakveld LKS – Oslo og Akershus

Lokalgruppene

Helene Simonsen, på vegne av styreti Oslo og Akershus lokalgruppe av NSF-LKS

Vi i styret var veldig fornøyde med at nærmere 50 enga-sjerte hjertesykepleiere møtte opp, til tross for en sjel-den varm og fin marskveld. Vi hadde fire ulike faginn-slag, avløst av en pause midtveis, hvor det ble servertsmakfulle wraps med laks og kylling.

Velkommen ved Laila FlohrVår lokallagsleder Laila Flohr, som også har sitt dagligevirke som kardiologisk sykepleier på Diakonhjemmet,ønsket velkommen. Hun understreket viktigheten av åopprettholde tradisjonen med en temakveld både vårog høst, for å inspirere til faglig engasjement blant med-lemmene.

Forebyggende hjerte/revma klinikk ved Anne S. EirheimFørste foreleser var sykepleier og klinisk spesialist AnneS. Eirheim fra Hjerte/revma poliklinikken på Diakon-hjemmet. Som eneste poliklinikk i landet driver de spe-sielt med forebygging av kardiovaskulær sykdom (CVD)hos pasienter med inflammatorisk leddsykdom.

Ca. 50000 personer lider av inflammatorisk leddsyk-dom i Norge, og sykdommen er en uavhengig risikofak-tor for utvikling av hjerte- og karsykdom (2.7 gangerhøyere risiko). De har også dobbelt så høy mortalitets-risiko enn den generelle befolkningen, hvor 50% skyl-des kardiovaskulær sykdom. Dette sier noe om hvor vik-tig det er å komme tidlig i gang med forebygging hosdenne pasientgruppen. Poliklinikken som drives av kar-diolog og sykepleier jobber med kartlegging av risiko-faktorer, gir livsstilsråd, utreder og behandler. Det drivesogså større forskningsprosjekter.

Oppfølging av og kommunikasjon med hjertepasienter ved Erik ØieSeksjonsoverlege dr. med. Erik Øie fra Diakonhjemmethadde et interessant innlegg om kommunikasjon ogoppfølging av hjertepasienten.

Som utgangspunkt snakket han om at vi i dag hargode standarder for rask og god behandling av hjerte-pasienter, både medikamentelt og invasivt. Men fokuspå reduksjon av risikofaktorer og hvordan vi som helse-

personell kommuniserer dette til pasienter og pårø-rende, får ofte for liten plass i sykehushverdagen. Vi vetat blant annet høye blodlipider, røyking og diabetes girøkt risiko for CVD, men psykososiale faktorer, særligdepresjon slår også hardt ut som risikofaktor ved hjer-teinfarkt. Øie pekte her på tiltak som konkrete anbefa-linger for oppfølging av pasienter i epikriser til fastle-ger, kommunikasjonsteknikker og opplæring under ogetter sykehusopphold.

Kurs for pasienter med atrieflimmer på Lærings– og mestringssenteret ved Christine MooreChristine Moore, kardiologisk sykepleier ved Diakon-hjemmet fortalte om oppstart av kurs for pasienter medAF på lærings- og mestringssenteret (LMS) på Diakon-hjemmet. Kurstilbudet kom i gang oktober 2011, og detholdes et kurs annenhver måned. Bakgrunnen for å star-te opp et slikt tilbud var blant annet at AF-pasienterutgjør en stor gruppe, de har ofte kort liggetid i syke-hus, men samtidig stort behov for infomasjon. Pasi-entene rekrutteres fra sengepost, poliklinikk og fast-leger. Temaer som blir gjennomgått på kurset er blantannet sykdomslære, symptomer, behandling, medisin-bruk og hvordan leve med AF. Evalueringer så langt harvist at pasientene føler seg tryggere og synes det erpositivt å kunne dele erfaringer med andre i sammesituasjon.

E-læringsprosjekt ved Siri SolhaugSiri Solhaug, sykepleier ved hjerteavdelingen, Diakon-hjemmet, snakket om «ICT for health», et prosjekt somdrives i regi av EU. ICT står for Information, Communi-cation and Technology. Flere land i norden deltar, ogDiakonhjemmet er eneste sykehus i Norge tilknyttetprosjektet. Dette er en helseportal hvor for eksempelhjertesviktpasienter kan legge inn målinger som blod-trykk, puls og vekt. Ved forverring i tilstanden kan de takontakt med helsepersonell og kommunisere elektro-nisk. Denne helseportalen er også en fordel for mobilepasienter, da det er lettere å bringe med seg helseopp-lysninger når de reiser i andre land.

Det overordnede målet med dette prosjektet er for-bedring av helse i befolkningen og ikke minst bidra tilstørre ansvar for egen helse.

27. mars 2012 arrangerte LKS – Oslo og Akershus temakveld på Diakonhjemmet Sykehus i Oslo.

Tildelt Mastergradsstipend 2012, kr. 15 000

Årets stipend ble delt mellom de to søkerne:

Siv Olsen, Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Haukeland UniversitetssykehusProsjekt: Livskvalitet til eldre før og etter TAVI

Hilde Kristin Korbøl, Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Sykehuset Innlandet KongsvingerProsjekt: Livskvalitet til hjertesviktpasienten, etter 6 mnd. oppfølging på Hjertesviktpoliklinikk

Tildelt Diacor stipend 2012, kr. 10 000Nina Fålund, Hjertesviktpoliklinikken, Haukeland UniversitetssykehusProsjekt: Hospitering ved Hjertesviktpoliklinikken i Ålesund

Stipendmottakere:

NSF-LKS TromsLeder: Kirsten [email protected]ødhettestien 1, Leil.4149010 TromsøTel: 990 48 239 (p)

NSF-LKS NordlandLeder: Stina [email protected]@hotmail.comNerbrekka 10, 8011 BodøTlf: 952 61 763

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Guri Holmen [email protected]@helse-nordtrondelag.noAlosavegen 137600 LevangerTel: 41640601 (p)

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Monica [email protected] Tlf: 477 56 140

NSF-LKS Møre og RomsdalLeder: Berit Hustad [email protected]. Dørumsgt. 4, 6413 MoldeTlf: 975 19 863 (p)

NSF-LKS HordalandLeder: Margaret Bjå[email protected] SeimTlf: 992 45 734 (p)

NSF-LKS RogalandLeder: Trude [email protected] 7,5534 HaugesundTlf: 970 80 618 (p)

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Laila [email protected].: 482 13 103 (p)Diakonhjemmets SykehusMedisinsk poliklinikkTlf: 22 45 48 00

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Berit Tryland Sørlie [email protected] KirkenærTlf: 481 35 945

NSF-LKS BuskerudLeder: Katrine Buun Lyngå[email protected] Buskerud HF, Medisin 1 v/Katrine Buun LyngåsDronninggata 28, 3004 DrammenTlf. jobb: 32 80 41 06 / 926 53 982

Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe:

VestfoldLeder: Monika [email protected]: 970 22 473

ØstfoldSissel SolbergSykehuset Østfold HF, Peer Gynts vei 781535 MossTlf: 698 66 934/[email protected]

(NSF- LKS Aust- og Vest-Agder)

Medlemmer som ønsker å etablerelokalgrupper – ta kontakt med Aase Ervik på e-post: [email protected]

Det er utarbeidet egen «Håndbok forhjelp til etablering av nye lokalgrupper».

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS: Lokalgruppene

45


44


Hjerteposten nr 2 - 2012Hjerteposten nr 2 - 2012

Medlemsstipend 2012:

5 stipend à kr 8000

I 2012 vil NSF-LKS dele ut 5 høststipend til sine medlemmer.

For nærmere opplysninger/vedtekter, se våre nettsider: www.sykepleierforbundet.no/lkseller kontakt LKS ved: [email protected]

Etter at prosjekt/hospitering/seminar/kongress er gjennomført skal det skrives en rapport/artikkel som kan publiseres i Hjerteposten.

Søknaden må inneholde begrunnelse for søknad, samt budsjett med anslåtte utgifter.Det søkes på eget søknadsskjema som finnes på vår internettside:www.sykepleierforbundet.no/lks

Stipendet vil bli utbetalt mot dokumenterte utgifter når rapporten er godkjent.Beslutning om tildeling av stipend treffes av styret i NSF-LKS.

Søknadsfrist:Søknaden sendes elektronisk og må være NSF-LKS i hende 15. september 2012.

Hjertesviktforum arrangeres i Oslo Kongressenter den 15. + 16. november 2012

Sett av datoen allerede nå. Programmet er ennå ikke helt klart, men vi kan love mange varierte, interessanteog lærerike foredrag på årets seminar. Så her er det bare å glede seg. Nærmere informasjon om sted og program kommer. Fint om du/dere også kan melde i fra til andre interesserte.

Programmet vil også etter hvert legges ut på nettsidene våre: www.hjertesviktforum.no

Vi minner om innbetaling av medlemskontingent på kr. 200.- som settes inn på konto nr.: 5082.07.04697 (v/ Marit Aarønes, Diakonhjemmet).

Merk innbetalingen med medlemsavgift 2012 samt navn.

Det er billigere kongress-/seminaravgift for medlemmene.

På vegne av styretMerete G. Nordstad

4746

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


Velkommen til jubileumskongress og GF i Bodø 17. - 19. april 2013

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

13.- 16. juni, 2012, Nice Cardiostim 2012 http://www.cardiostim.fr/ Abstraktfrist: 11.01.12

15. - 16. juni 2012, NCI 2012. Nordic Cardiovascular Imaging www.nordicci.orgKøbenhavn

27. - 30. juli 2012, 17th World Congress on Heart Disease, www.cardiologyonline.com/Toronto, Canada Annual Scientific Sessions 2012 Abstraktfrist: 29.02.12

16. - 18. august 2012, 4th Joint Scandinavian Conference www.sats2012.com/invitationVilnius in Cardiothoracic Surgery Abstraktfrist: 01.05.12

25. - 29. august 2012, ESC Congress 2012 www.escardio.org/congresses/esc-2012/Pages/welcome.aspxMünchen Abstraktfrist: 14.02.12

20. - 23. september 2012, 20th CSDS (Cardiovascular System www.csds2012.com/Rhodos Dynamics Society) meeting

20. - 21. september 2012, 10th Annual CHFR symposium www.heartfailure.noOslo

26. - 28. september 2012, 2nd International Conference on Bleeding http://www.malmokongressbyra.se/bleedingcomplicationsLund, Sverige Complications in Acute Coronary Syndromes,

Atrial Fibrillation and Cardiac Surgery

4. - 6. oktober 2012, Magnetic Resonance in Cardiology [email protected] del Garda, Italia

18. - 20. oktober 2012 Kardiologisk høstmøte www.hjerte.no (snart)

20. - 23. oktober 2012, Acute Cardiac Care Congress 2012 www.escardio.org/congresses/acute-cardiac-care-2012/Pages/welcome.aspxIstanbul Abstraktfrist: 04.04.12

20. - 23. oktober 2012, Transcatheter Cardiovascular www.tctconference.com/Miami Therapeutics (TCT) 2012

3. - 7. november, 2012, AHA, Scientific Sessions http://my.americanheart.org/professional/Sessions/ScientificSessions/Los Angeles

15. - 16. november 2012, Hjertesviktforum www.hjertesviktforum.noOslo

5. - 8. desember 2012, EUROECHO & other Imaging http://www.escardio.org/congresses/euroecho2012/Athen Modalities 2012 Abstarktfrist: 31.05.12

6. - 9. desember 2012, The World Congress of Clinical Lipidology www.clinical-lipidology.comBudapest


Vi vil ha e-postadressen din!En viktig forutsetning for at medlemsregisteret skal fungere optimalt, er at det enkelte medlem har oppdaterte kontaktopplysninger (mobilnummer og e-postadresse). Da kan vi sende SMS og e-post til alle med få tastetrykk.

Gjør slik: • Gå inn på www.sykepleierforbundet.no og • Klikk på lenken til høyre der det står «Oppdater mine medlemsopplysninger». • Logg inn, og registrer mobilnummer og e-post.

KONGRESSKALENDER

Les mer om kongressen på:www.sats2012.com/Invitation

4th Joint ScandinavianConference in

Cardiothoracic Surgery16. - 18. august 2012, Vilnius, Litauen

Early Registration - 1st May, 2012Abstract Submission - 30th April, 2012

BPORTO BETALT

VEDINNLEVERINGA

P.P

NORGE / NOREG

Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.

Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege.

Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Spis for hjertet

Hjerteliv

Trim for hjertetHjerteliv.no

Hjerteliv

Kolesterol er ikke ett fett !

Bytt til sunt fett – de hjertevennlige alternativene

Hjerteliv

HjerneslagHjerteinfarktHjerteoperasjon

Angina

Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.

facebook.com/hjerteliv

På Hjertelinjen kan du også bestille våre hjertebrosjyrer

RETURADRESSE:Gunhild Brørs Staven7750 Namdalseid