ntnus lærerutdanning møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011
DESCRIPTION
NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011. Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU) Per Ramberg , dosent og leder for Program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU). April 2004. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
![Page 1: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/1.jpg)
1
NTNUs lærerutdanning
Møte lærerutdannere i Århus
8. mars 2011
Ove Haugaløkken, dosent og nestleder ved program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU)Per Ramberg, dosent og leder for Program for lærerutdanning ved Universitetet i Trondheim (NTNU)
![Page 2: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/2.jpg)
2 April 2004
![Page 3: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/3.jpg)
3
![Page 4: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/4.jpg)
4
![Page 5: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/5.jpg)
5
Universitetet i Trondheim - NTNU• Ca 20.000 studenter• 7 fakultet (realfag, teknologiske fag, humanististiske fag, samfunnsfag,
medisin, arkitekt)• To søyler:
- 1910: NTH (sivilingeniørutdanning)- 1922: Norges Lærerhøgskole (lærerutdanning)- Mange profesjonsutdanninger:
- Lærerutdanning (utdanner 600 lærerer pr år)- Sivilingeniørutdanning (utdanner ca 80% av sivilingeniørene i
Norge)- Arkitektutdanning- Legeutdanning- Psykologiutdanning
![Page 6: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/6.jpg)
6
Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning
Rekruttering-Kvantitet-Kvalitet-“stake – holders”
GNIST
Utvidelse-Antall år-Mer praksis-Mer fagdidaktikk
-Allmennlærerutdanningen 2-årig, 3-årig, 4-årig-5-årig som hovedmodell fra?
Spesialisering-Fag-Nivå
-Allmennlærerutdanning 2003: 2+2 modell-Grunnskolelærerutdanning 2010: - 1 – 7: 4 fag - 5 -10: 3 fag
![Page 7: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/7.jpg)
7
Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning
Harmonisering- Ulike lærerutdanninger ulike system blir mer lik
-Høgskolene spesialiserer sine integrerte lærerutdanninger-Universitetene utvikler integrerte lærerutdanninger-Tromsø
Lærerutdanning i ulike faser satt i system- Grunnutdanning – oppfølging av nyutdannete – etterutdanning - videreutdanning
-2002: Ny-tiltaket-2009: Strategi for videreutdanning
![Page 8: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/8.jpg)
8
Trender og utfordringer i europeisk og norsk lærerutdanning
Økt vekt på skoleledelse 2009: “Rektorskolen”
Learning Outcome- EQF
-2003: Rammeplaner for lærerutdanning med sluttkompetansemål-2012: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning
PraksisbasertPartnerskapsmodellerRelevant teori knyttet til praksiserfaringer
-Partnerskapsmodeller-PIL-prosjektet- “FOU i praksis”- “PRAKUT”
Forskningsbasert-Fra seminartradisjon til akademia-Vekt på FOU-kompetanse
- Stm nr 16 fra 2002- 2003: 5-årig lektorutdanning ved universitetene- 2010: NAFOL-Master som hovedmodell for norsk lærerutdanning fra 2015?
![Page 9: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/9.jpg)
9
NTNUs respons på disse trendene –grunnutdanning av lærere• 510 plasser – søkertall høsten 2010 i parentes:
- bachelor / master + PPU (485 søkere) – 160 plasser- bachelor / master + FPPU (318 søkere) – 100 plasser- 3-årig yrkesfaglærerutdanning – 50 plasser
- Helse-/sosialfag (88 søkere – 30 primær)- Teknikk / industriell produksjon (25 søkere – 11 primær)- Bygg / anlegg (32 søkere - 18 primær)- Restaurant og mat- Elektro
- 5-årig lektorutdanning – 200 plasser- Språk (670 søkere – 122 primær)- Historie (558 søkere – 105 primær)- Samfunnsfag (495 søkere – 77 primær)- Realfag (716 søkere – 100 primær)- Geografi (199 søkere – 20 primær)
![Page 10: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/10.jpg)
10
NTNUs lærerutdanning – oppfølging av lærere og skoleledere i løpet av yrkeskarrieren
• 2002: Oppfølging av nyutdannete lærere det første året i jobb• 2003: Master i skoleledelse• 2005: Master i samfunnsfagdidaktikk• 2006: Master i naturfagdidaktikk• 2008: Master i fremmedspråkdidaktikk• 2008: PIL-prosjektet• 2009: Master i estetiske fags didaktikk• 2009: KOMPiS• 2009: Nytt doktorgradsprogram rettet mot skole og lærerutdanning• 2009: S-Team• 2010 Etablering av en nasjonal forskerskole knyttet til lærerutdanning• 2010: Mentorutdanning for oppfølging av nyutdannete lærere• 2010: Etablering av en forskningsenhet rettet mot skolen• 2010: “Rektorskolen”• 2010: “SKOLE”• 2011: Master i lærerprofesjonen og yrkesutøvelse • 2011: Master i yrkesdidaktikk
![Page 11: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/11.jpg)
11
NTNUs lærerutdanning – stor faglig bredde (25 ulike fag)
• Realfag: Matematikk, fysikk, kjemi, biologi, naturfag, informatikk• Språkfag: Norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk• Samfunnsfag: Samfunnskunnkap, historie, geografi, religion, økonomi• Praktisk - estetiske fag: formgivning, media, idrett, drama, musikk• Yrkesfag: Bygg/anlegg, teknikk- og industriell produksjon, restaurant
og mat, helse- og sosial
![Page 12: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/12.jpg)
12
Spenninger
• Mellom teori og praksis• Kontroll og autonomi• Profesjonskvalitet og akademisk kvalitet• Fag og pedagogikk• Pedagogikk og fagdidaktikk• Lærerens profesjonelle autonomi og samfunnets behov for
styring/kontroll
![Page 13: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/13.jpg)
13
1998 Partnerskoler – ønsket kompetanse
• Lærere og skoleledere som har en lærerutdanningsidentitet
• Lærere med høy faglig og didaktisk kompetanse• Lærere med veilederkompetanse• Lærere som er involvert i FOU-arbeid ved skoler
som er utviklingsorienterte• Samfunnsorienterte institusjoner med gode
relasjoner lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt
![Page 14: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/14.jpg)
14
1998NTNUs partnerskapsmodell - målsettinger
• Vise sammenhengen mellom teori og praksis• Legge grunnlaget for videre profesjonsutvikling etter endt
grunnutdanning• Bidra til skoleutvikling på den enkelte skole• Utnytte praksisfeltet bedre mht opplæring av
lærerstudenter• Ikke omfatte for mange skoler og størst mulig bredde av
skoler• Kunne veilede uegnete studenter ut av lærerutdanningen
på et sikkert grunnlag
![Page 15: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/15.jpg)
15
Samarbeidspregete partnerskap
• Lærerne i skolen og lærerutdanningsinstitusjonene samarbeider og samhandler om studieopplegget
• Lærerutdannere er ute på praksisskolene og lærere i skolen er på utdanningsinstitusjonen for å samarbeide og delta om faglig virksomhet
• Skolen og lærerutdanningsinstitusjonen anerkjenner hverandres faglige legitimitet i deres bidrag til lærerutdanningen
• Evaluering skjer i samarbeid mellom partene
![Page 16: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/16.jpg)
16
NTNUs partnerskapsmodell - innhold
• Praksis og utvikling av praksisteorier• Utviklingssamtaler og mikroundervisning• Veiledning av studentenes dokumentasjonsarbeid (FOU)• Vurdering av studentenes praktiske lærerdyktighet og
skikkethet• Etter- og videreutdanning av lærere ved partnerskolene• FOU-samarbeid• Skoleovertakelser• Hospiteringsmuligheter
![Page 17: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/17.jpg)
17
NTNUs partnerskapsmodell: Omfang og organisering
– 36 partnerskapsskoler (18 gr.sk og 18 vgs)– 7 partnerskap, hvert med ulike 5-6 skoler– 5-6 PPU-koordinatorer i hvert partnerskap– 2 PLU-ansatte med ulik kompetanse i hvert partnerskap– 30 - 40 studenter pr partnerskap i heterogene
partnerskapsklasser– All praksis innen partnerskapet– Basisgrupper på 4- 5 studenter innen hver
partnerskapsklasse
![Page 18: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/18.jpg)
18
PPU – koordinator – en nøkkelrolle
• En erfaren og reflektert lærer ved praksisskolen• 15% stilling betalt av NTNU• Brobygger mellom NTNU og praksisskolen• Planlegger, gjennomfører og evaluerer studentenes praksis• Finner egnete veiledere for lærerstudentene• Deltar i ulike aktiviteter ved NTNU (tirsdager etter kl 12.00)
– Partnerskapsmøter– Evaluering av hver enkelt students progresjon– Seminarundervisning– Ansvar for en basisgruppe (individuelle samtaler,
mikroundervisning, praksisbesøk, veiledning…)• Deltar i FOU-prosjekt
![Page 19: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/19.jpg)
19
Lærerkompetanse
4)
FOU i praksisfeltet
3)
Forskningsbaserte teorier
1) FagMetoderRelasjonerLedelsePraksis
Praksis
Kontroll
Teori
Autonomi
2) DidaktikkFagdidaktikkEgne praksisteorier
![Page 20: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/20.jpg)
20
2007 FOU - prosjektet
Målsetting:
Å heve kompetansen over streken på en slik måte at kompetanseområdene i de 4 kvadrantene koples sammen til en helhetlig kompetanse
![Page 21: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/21.jpg)
21
FOU-kompetanse - Intensjon
• Utvikle studentenes FOU-kompetanse knyttet til praksisfeltet– Reise problemstilling og formulere mål,
aksjonere/utprøve, samle data, analysere og drøfte resultat innefor et fokusområde ved hjelp av forskningsbaserte verktøy. Knyttes til fag, fagdidaktikk og pedagogikk
• Utvikle studentenes tverrfaglige samarbeidskompetanse– Utvikle kunnskap ut fra komplementær kompetanse,
utvikle samarbeidskompetanse og respekt for ulike fag
![Page 22: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/22.jpg)
22
Hvorfor FOU-kompetanse?
– Grunnutdanningen gir en “startkompetanse”– Gjøre lærerne i stand til å “forske” på egen praksis– Sikre systematisk utvikling av lærernes og skolens
kompetanse – hindre “Kenguruskolen”– Kunne begrunne valg og sikre kritisk vurderingsevne– Sikre kunnskap om hva som “virker” og hva som ikke
“virker”– Sikre læreryrket respekt, status og legitimitet og unødvendig
innblanding fra utenforstående
![Page 23: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/23.jpg)
23
Hva kan FOU-arbeid bidra til?
• At ”Kenguruskolen” svekkes? (T Tiller)– Pedagogiske svingninger og pedagogiske konsulenter
bidrar til ”tretthet” og motløshet?• At lærernes stemme blir tydeligere i den politiske
utdanningsdiskurs?– Dokumentasjon av praksis og systemkritikk
• At lærerstatus og profesjonen styrkes?– Gjennom både akademisk tyngde og profesjonsrelevans
• At den enkelte lærers og skoles kompetanse styrkes?– Økt kunnskap gir mer målretta tiltak
![Page 24: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/24.jpg)
24
Aksjonslæring som FOU-strategi
• Forsknings-/undersøkelsesprosesser som kunnskapsøkning og læringsprosess
• Utvikling må starte nedenfra• Skolen er den viktigste enheten for endring• Lærere i fellesskap må utvikle rutiner for å lære
av egen praksis• Refleksjon og handling i sammenheng (utvidet
lærerprofesjonalitet)(L Stenhouse, T Tiller)
![Page 25: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/25.jpg)
25
FOU-kompetanse - Kriterier
Prosjektrapport(de beste rapportene blir publisert)
– Beskrivelse av prosjekttema– Problemformulering– Metodisk tilnærming– Beskrivelse av forsøk/utprøving– Resultater (data og analyse)– Utviklingsdimensjon
![Page 26: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/26.jpg)
26
FOU-kompetanse - kriterier
Prosessrapport
– Beskrivelse av egen læringsprosess, læringsutbytte og gruppedynamikk
– Analyse av viktige hendelser i prosessen– Refleksjon av egen presentasjon på FOU-
konferansen
![Page 27: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/27.jpg)
27
FOU-kompetanse - dokumentasjon
FOU-konferanse
– Introduksjon med problemstilling– Beskrivelse av forsøk/utprøving– Drøfting av Resultat– Tilbakemelding fra / diskusjon med tilhørere
Innlevering av rapportene 14 dager etter konferansen
![Page 28: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/28.jpg)
28
Erfaringer fra studentenes FOU-arbeid
• Sterkere kobling mellom egne- og forskningsbaserte teorier og praksis
• Studentenes eierforhold til prosjektet er viktig • Samarbeid er vanskelig men nyttig• Skolen nyssgjerrig på (og skeptisk til)
kompetansen
![Page 29: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/29.jpg)
29
En kort oppsummering: Kopling akademisk kvalitet og
profesjonskvalitetOrganisering:• NTNUs partnerskapsmodell med 36 skoler • Faggrupper med komplementær kompetanse• Lærerutdanningsmodeller som kopler fag, fagdidaktikk, pedagogikk
og praksis
Utdanning:• Oppfølging av nyutdannete lærere • Etter og videreutdanning satt i system• FOU- arbeid i skolen – obligatorisk for alle lærerstudentene• Mastergradsprogram med fokus på læringsarbeid i skolen• Doktorgradsprogram med fokus på lærerutdanning og skole• PIL-prosjektet med fokus på praksisnær lærerutdanning
![Page 30: NTNUs lærerutdanning Møte lærerutdannere i Århus 8. mars 2011](https://reader035.vdocuments.pub/reader035/viewer/2022081421/568164d8550346895dd71de6/html5/thumbnails/30.jpg)
30
NTNUs lærerutdanning – kopling akademisk kvalitet og profesjonskvalitet
Forskning:• Stipendiater med forskning fokusert mot skole• Forskerskole for lærerutdanning med målsetting å sosialisere
stipendiater inn i lærerutdanning med forskning knyttet til praksisfeltet• Forskningsenheten SKOLE• Prosjekt innen EUs rammeprogram