Litteratur-storyline – brukt i vg3 Medier og kommunikasjon. Felles innledning – muligheter for å dele i 4

grupper.

Norsk nyrealisme og kamplyrikk- Johan Falkberget, Olav Duun, Arnulv Øverland,

Sigrid Undset

Historie Nøkkelspørsmål Organisering Materiale Hovedmomenter Kriterier ProduktStart/Input.Far og mor i familien sitter ved bordet og leser brev fra et av barna – fra Christiania

           

Historien:Vi er på Røros ca 1930. Ikke så veldig langt fra gruvene bor en familie med 9 barn – noen av dem er for lengst voksne og har flyttet ut..  Faren jobber som verksbetjent i Christianus Sextus, en av gruvene der. Han er fra Tyskland, men har bodd på Røros helt siden han kom dit som ungdom. Kona hans er fra Røros, fra en ”ekte” gruvearbeiderfamilie. Sara, en av jentene i familien, har giftet seg med en fiskeskipper og flyttet til Namdalen, Øyvind og Sigurd har fått gå på skole og har kommet seg helt til Christiania.To av de andre barna jobber i gruvene, tre av dem er døde og lille Margit er ikke konfirmert enda.  

Hvordan tror du Røros- samfunnet var på denne tiden?Hvordan tror du gruve-driften var med å prege samfunnet?  Hvordan var de norske samfunnsforholdene på 1930 tallet, tror du?         Hvordan tror du denne familien bor? Tror du det var selvsagt at to av barna skulle gå på skole etter folkeskolen? Hvorfor tror du tre av barna var døde?

Plenum. Felles gjennomgang og ”undring”                   Det jobbes i grupper herfra. Tre i hver gruppe

  Tidskoloritt, skape et læringslandskap som har realistiske elementer.                    Tidskoloritt, skape et læringslandskap som har realistiske elementer  

Alle må delta i diskusjonen

Klassen jobber fra nå av i grupper, alle må være aktive.

Felles tankekart, skisse osv                 

   Beskriv denne familien. Bruk et word-dokument. Bruk gjerne illustrasjoner.Si også litt om skolesystemet og om arbeidet i gruvene. Hvordan påvirket dette måten å leve på?

 En vanlig dag på Røros      

 Hvordan tror du en vanlig arbeidsdag på slutten av 1920- tallet er for de av familien som lever og bor på Røros.

 Grupper                     

   Tidskoloritt, skape et læringslandskap som har realistiske elementer 

 Bruk fagstoff, så beskrivelsen blir tidsriktig.Velg en sekretær.

 Beskriv en vanlig dag for denne familien . Bruk et Word-dokument, bruk gjerne illustrasjoner. Skal leveres inn.

Gruppe 1.Har du hørt at ’an Johan Falkberget kanskje blir valgt inn på Stortinget?, sier Far i huset en søndag ved middagsbordet. Velsigne han, da kan det kanskje bli litt bedre tider for folk flest, sier Mor. Det ble en lengre samtale om Falkberget som var en venn av familien

 Hvem tror du Johan Falkberget var? Hvorfor tror du mor i huset ble så glad når han kanskje skulle bli valgt inn på Stortinget?

 Grupper

   Kunnskaper om utvikling av norsk litteratur fra 1900 – 1950Johan Falkberge

 Bruk fagstoff

 Lag denne samtalen mellom de som satt ved bordet. Samtalen skal inneholde opplysninger omFalkberget og hans samfunns- og menneskesyn Lag samtalen som et rollespill.

 PÅ folkeboksamlinga er det stor rift om å låne boka ”Den fjerde nattevakt”. Mange i Røros-samfunnet synes Falkberget går over streken med sin skildring av presten Sigismund og hans kjærlighetsforhold til Gunhild. En dag står det en kronikk på trykk i lokalavisa Arbeidets Rett. Den er skrevet av Falkberget selv

 Hvorfor tror du at denne boka vakte sånn oppsikt? Hvilken rolle tror du Sigismund sitt yrke spiller i denne sammenhengen.        

 Grupper   

 Kunnskaper om utvikling av norsk litteratur fra 1900 – 1950Johan Falkberget

 Bruk fagstoff fra læreboka eller andre kilder

 Skriv Falkbergets kronikk. Denne skal settes opp slik dere tenker dere den kunne se ut i avisa på denne tida. Tittelen lager dere selv. Temaet er om menneskene i ”Den fjerde nattevakt” – hvilke valg har de, hvilke samfunnsklasser beskrives og hvilke valg har de. Har det vært en utvikling/endring i menneskesynet/kvinnesynet fra 1800 tallet og fram til nå? Si også litt om hvordan samfunnsforholdene har endret seg. Hva med synet på kirka- kristendommen? Legg dette muntlig fram for klassen.

Gruppe 2.Våren etter skjer en stor hendelse i familien. Sara kommer den lange veien fra ytre Namdal for å hilse på foreldra. Hun kan fortelle om en dikter på hjemtraktene hennes som på mange måter ligner på Johan Falkberget. Begge brukar de lokalmiljøet som bakgrunn for bøkene sine. Sara og faren kom til å snakke om dette en dag.

 Hva tror du grunnen kan være til at forfatterene begynte å skrive om ”vanlige” mennesker fra deres egne miljøer?

 Grupper

   Kunnskaper om utvikling av norsk litteratur fra 1900 – 1950Olav Duun.Trekk også inn noe fra historien.

 Bruk fagstoff fra læreboka eller andre kilder

 Lag samtalen mellom Sara og faren hennes om disse to forfatterene.. Bruk fagstoff. Samtalene skal fremføres som et rollespill.

Gruppe 2 (forts)’An Duun mein’ vesst at de’ e lov å drep’”, sa Sara. Faren stirret på henne! Hva slags mann var denne Duun? Sara har også fått høre om ar det nå er noen kvinnelige forfattere som har gitt ut bøker. De skriver også om kvinner. Hun treffer lærerinnen på skolen og de lager et lite ”møte” for dem som vil høre om dette.    

Hva tror du kunne være bakgrunnen for at Sara sier dette?    Hvilke forfattere er dette og hva skriver de om? Hvordan tror dere kvinneskildringene er i litteraturen på begynnelsen av nittenhundre- tallet?  

Grupper 

  Kunnskaper om utvikling av norsk litteratur fra 1900 – 1950Olav Duun    Kvinnelige forfattere i Norge mellom 1900- 1940 

Bruk fagstoff fra læreboka eller andre kilder. Diskuter hva som skal være med før dere begynner å skrive.

Skriv videre på samtalen mellom Sara og faren om Olav Duuns forfatterskap og temaene hans. Faren er veldig nysgjerrig på nye ting og han er glad i litteratur. Bruk fagstoff. Skal framføres som rollespill. Hva fortalte Sara og lærerinnene på dette ”møtet”. Bestem hvilke kvinneskikkelser dere vil ha med og beskriv disse. Si også litt om utviklingen i kvinnesynet fra realismen og fram til 1930. Få med historiske fakta.   

Gruppe 3Øyvind og Sigurd deler et rom hos en slektning i Oslo som byen heter nå. (Foreldra snakker fremdeles om Christiania.). Denne slektningen er omgangsvenn med Arnulf Øverland. Særlig Øyvind blir interessert i det denne mannen står for. Han har opplevd klassesamfunnet hjemme på Røros og blir begeistret for Øverlands engasjement i ”Mot Dag-bevegelsen”. En kveld hører han et fordrag av Øverland i Studentersamfunnet i Oslo.

 Hvorfor tror du Øyvind blir så begeistret for Øverland?Hvilke politiske synspunkter tror du ”Mot Dag-bevegelsen” hadde? Hva gjør disse guttene i Oslo?Beskriv deres bo og arbeidsforhold. Hvordan er forholdene i byen nå? Hva preger landet?   

 Grupper.

   Kunnskaper om utvikling av norsk litteratur fra 1900 – 1950Arnulf Øverland Kunnskap om Norge i mellomkrigstida. Hva preger landet?

 Bruk fagstoff fra læreboka eller andre kilder. Diskuter hva som skal være med før dere begynner å skrive.

 Lag Arnulf Øverlands foredrag for studentene. Tittel velger dere selv. Temaet er om Mot Dag-bevegelsen og deres samfunnssyn. Han er også opptatt av hvorfor mange forfattere er med i denne bevegelsen. Bruk fagstoff og hold foredraget muntlig for de andre i klassen.

Gruppe 3(forts)Øyvind skriver dikt i all hemmelighet. Han leser alt han kommer over av norske samtidsdikt! Han lager oversikter for seg selv over de norske lyrikere, men sørger for at broren ikke ser dette. Han har ikke tenkt å bli ertet.

 Hvorfor tror du han holder det hemmelig at han skriver dikt? Hvilke temaer tror du norske dikt fra denne perioden inneholdt?

 Grupper

   Kunnskaper om utvikling av norsk litteratur fra 1900 – 1950Norske lyrikere

  

 Sett opp Øyvinds register over norske samtidslyrikere. Bruk fagstoff. Øyvind brukte katalogkort til sitt register. Dere kan bruke PowerPoint. Et bilde pr lyriker, noen sentrale opplysninger om dikteren og hans verker.

Gruppe 4Mens Øyvind var politisk radikal og opptatt av dikt, søkte broren Sigurd mer mot den religiøse dimensjon i livet. Han var fasinert av katolisismen og oppdaget til sin forbauselse at Nobelprisvinneren Sigrid Undset var katolikk. En søndag fikk han være med en pater fra Oslo opp til Lillehammer på messe. Det ble en stor opplevelse for Sigurd. Etter messen fikk han prate med Sigrid Undset. Han hadde mange spørsmål til henne…

 Hva tror du Sigurd ville spørre Sigrid Undset om?

     Kunnskaper om utvikling av norsk litteratur fra 1900 – 1950Sigrid Undset

 Bruk fagstoff fra læreboka eller andre kilder. Diskuter hva som skal være med før dere begynner å skrive.

 

Skriv ned samtalen mellom Sigurd og Sigrid Undset. Det starter med hennes forhold til religion og bøkene om Kristin Lavransdatter, men de kommer også inn på andre temaer hun skriver om.Samtalen skal være et rollespill for de andre i klassen.

Gruppe 4 (forts)Etter han kom hjem til Oslo, gikk Sigurd på Deichmanske bibliotek for å låne triologien om Kristin Lavransdatter. Han leste og leste. Neste brevet til foreldrene hjemme på Røros er preget av dette. Han husker jo alt oppstyret hjemme når Falkbergets ”Den fjerde nattevakt” kom ut. Sigurd ser mange likhetspunkter mellom forfatterene.

Hvilke temaer tror dere Sigrid Hvilke likheter tror dere Sigurd ser mellom disse to forfatterene?

Grupper   

Kunnskaper om utvikling av norsk litteratur fra 1900 – 1950Sigrid Undset

Bruk fagstoff fra læreboka eller andre kilder. Diskuter hva som skal være med før dere begynner å skrive.

Skriv Sigurd sitt brev hjem til foreldrene slik dere mener det ville sett ut – ut fra datidens skrivemåte. Bruk fagstoff.Fortell om triologien Kristin Lavransdatter, temaene i bøkene, og skriv også om Sigurds tanker om likheter mellom Johan Falkberget og Sigrid Undset. (Husk nå på at foreldrene kjenner Falkberget!)Legg dette fram for klassen.