Nytt

Fra

Nisseland

Anno 2014

Hver jul bringer en følelse av deja-vu. Har vi ikke vært her før? Og med unntak av de aller minste blant oss er svaret som regel "ja". Det kalles tradisjoner, og selv om julemarsipanen dukker opp i butikkene i august er det først når adventslysene kommer på bordet at julefølelsen lister seg stilt på tå inn i ryggmargen. I følge mayaene er menneskeheten to år på overtid, men vi trives med det. Året har gått med til å ta vare på hverdagen, utvide horisonten en smule og unne oss et og annet øyeblikk av galskap. I mars ble Marianne med i fylkesstyret for LKB - en forening for kvinner med bekkenløsning. Men det skal sies: til å være bekkenløse er denne gjengen særdeles mobile. Turer i innland og utland har det blitt nok av og Marianne har desidert vært den bereiste av oss i år. Mange utstillinger har det også blitt på kunstneren. I år har hun debutert utenlands på en utstilling i Tyskland. Og tyskerne likte det de så! Maja tilbrakte sommeren på skole i Bosnia der hun på nært hold fikk se en del av Europahistorien man ikke lærer mye om på skolen. Inntrykkene var mange. I 2015 blir hun familiens mest utdannede, og fremdeles er det to år igjen til hun anser seg ferdig med teorien. Vi har for lengst gitt opp å hjelpe med leksene.

Da er matteleksene til Hanna i 9.klasse fremdeles innenfor rekkevidde, og hun feirer julen halvveis i ungdomsskolen. Et faktum som virker, vel... rart. Halvveis alt nå? Sammen med 4 andre pappaer overrasket Geir Hannas klasse med luciasang og lussekatter. "Sykt flaut" var dommen, noe Drammenspressen siterte med glede. Mens sykkelen er satt i kjelleren for i år, skuer Geir mot himmelen og lurer på når skiføret skal dale ned i nærområdet. Fjorårets første skiturer på 30 år ga visst mersmak, selv om han på en god dag har skitalentet til en gjennomsnittlig danske. Kors på halsen. Huset har fått litt mer oppmerksomhet enn fjoråret. Utvendig skulle vi hatt skrytt på oss steinlagt boltreplass, om ikke regnskyllet kom timer før steinleggeren hadde meldt sin ankomst. Ferdig preparert uteplass til steinlegging ble plutselig et gjørmehav, så nå er prosjektet satt på hold til våren. Årets galskap heter boblebad, og vi har allerede sett at Marianne har god nytte av litt varm massasje når behovet melder seg. Sosialt er det også. Julegjestene har fått beskjed om å dale ned med badetøy i bagasjen. I en stadig like urolig verden håper vi alle bruker julen til å ta vare på sine kjære, takke forsynet for nok et år med puls og møter mulighetene i 2015 med åpne armer. Juleklemmer og varme tanker fra familien Larsen Waaler

Noen

minner

fra 2014