offentlig afp - adeb.no · regelverksskissen bygger på rapport av 13. mars 2013 fra actecan as...

Offentlig AFP

En regelverksskisse

Arntzen de Besche Advokatfirma AS

Advokat Sven Iver Steen (H)

21. mai 2013

INNHOLD REGELVERKSSKISSE OFFENTLIG AFP Side

Utkast til regler om offentlig AFP 2

Kommentarer til utkast til regler om offentlig AFP 13

Utkast til vedtekter for Oppgjørskontoret for offentlig AFP 23

Utkast til avtale mellom Fellesordningen for AFP og

Oppgjørskontoret for offentlig AFP 31

Notat med forslag til endringer i Overføringsavtalen 35

(Denne regelverksskissen er utarbeidet av Advokatfirmaet Arntzen de Besche Advokatfirma AS ved advokat Sven Iver Steen på oppdrag fra KLP. Regelverksskissen bygger på rapport av 13. mars 2013 fra Actecan AS «Hvis livsvarig AFP i offentlig sektor».)

Offentlig AFP En regelverksskisse

2

UTKAST TIL REGLER OM OFFENTLIG AFP

Kapittel 1: Alminnelige regler

§ 1-1. Pensjonens sammensetning

§ 1-2. Arbeidslinjen

§ 1-3. Definisjoner

Kapittel 2. Arbeidstakers rett til tjenestepensjon-AFP

§ 2-1. Alder ved uttak av ytelsen

§ 2-2. Utbetalingstid

§ 2-3. Årlig ytelse.

§ 2-4. Levealdersjustering og nøytralt uttak

§ 2-5. Uttak av tjenestepensjons-AFP

§ 2-6. Regulering av ytelsen

§ 2-7. Uttak av tjenestepensjons-AFP uten AFP-tillegg

Kapittel 3: Arbeidstakers rett til AFP-tillegg

§ 3-1. Rett til AFP-tillegg

§ 3-2. Forholdet til alderspensjon i folketrygden

§ 3-3. Uttaksalder og utbetalingstid

§ 3-4. Årlig ytelse. Levealdersjustering og regulering

§ 3-5. Uttak av AFP-tillegget

§ 3-6. Kompensasjonstillegg

Kapittel 4. Søknad om AFP

§ 4-1. Søknad fra arbeidstaker


3

§ 4-2. Opplysningsplikt mv.

§ 4-3. Arbeids- og velferdsetatens behandling

§ 4-4. Melding til pensjonsinnretningene om søknaden

§ 4-5. Kommunikasjon med Fellesordningen

§ 4-6. Nærmere behandling av søknaden

§ 4-7. Uttak av tjenestepensjons-AFP alene

§ 4-8. Tvisteløsning

Kapittel 5. Finansiering

§ 5-1. Premier og avsetninger for tjenestepensjons-AFP

§ 5-2. Tilskudd til Oppgjørskontoret

§ 5-3. Oppgjørskontorets oppgaver

Kapittel 6. Fordeling av utgifter til AFP

§ 6-1. Betalingsansvar for offentlig AFP

§ 6-2. Refusjon av utgiftene til offentlig AFP

§ 6-3. Fordeling mellom Oppgjørskontoret og Fellesordningen


4

Kapittel 1: Alminnelige regler

§ 1-1. Pensjonens sammensetning

(1) Alderspensjonen består av

(a) en offentlig tjenestepensjon etter regler om offentlig tjenestepensjon, og

(b) en betinget tjenestepensjons-AFP etter reglene i kapittel 2.

(2) AFP-tillegg ytes om vilkårene i kapittel 3 er oppfylt.

(3) Rett til tjenestepensjons-AFP og AFP-tillegg faller bort ved uttak av AFP i privat sektor.

§ 1-2. Arbeidslinjen

(1) Alle ytelsene nevnt i § 1-1 gis uten prøving mot samtidig arbeidsinntekt.

§ 1-3. Definisjoner

(a) AFP i privat sektor; ny AFP som utbetales av NAV og som hører under

Fellesordningen.

(b) AFP-tillegg; Ytelse beregnet som differansen mellom full AFP og tjenestepensjons-

AFP. Grunnlaget for tjenestepensjons-AFP er i utgangspunktet lønn

(pensjonsgrunnlag) fra arbeidsgiver tilsluttet offentlig AFP. Grunnlaget for full AFP

er bredere og er i utgangspunktet pensjonsgivende inntekt etter folketrygdlovens

regler om beregning av alderspensjon. Ytelsen er en ikke forsikringsbar betinget

og ufondert ytelse.

(c) AFP-tilskottsloven; Lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som

tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven).

(d) Fellesordningen; Fellesordningen for AFP (privat sektor), jf AFP-tilskottsloven § 18

første ledd1.

(e) Full AFP; Ytelse beregnet på samme måte som etter AFP-tilskottsloven, likevel uten

kronetillegg, jf lovens § 7 tredje ledd, jf også b) ovenfor.

(f) Kompensasjonstillegg; Ytelse som er tillegg til full AFP beregnet på samme måte

som etter AFP-tilskottsloven kapittel 32.

(g) Offentlig AFP; AFP i offentlig sektor i form av full AFP eller tjenestepensjons-AFP.

(h) Oppgjørskontoret; Eget rettssubjekt etablert av pensjonsinnretningene som tilbyr

offentlig AFP, herunder Statens Pensjonskasse.

(i) Overføringsavtalen; Avtale mellom Statens Pensjonskasse og andre

pensjonsinnretninger (livsforsikringsselskaper og pensjonskasser) som tilbyr

offentlig tjenestepensjon om overføring og samordning av pensjonsrettigheter, jf

lov om statens pensjonskasse § 46.

1 «Partene i de ulike avtalene om avtalefestet pensjon etter kapittel 2 skal etablere et felles organ med et felles

styre til behandling av spørsmål om en arbeidstaker fyller vilkårene i § 4 og § 8 tredje ledd, med eventuelle suppleringer i vedtektene etter § 19. Organet skal videre innkreve premier fra arbeidsgiverne og forvalte innbetalte midler, inkludert å bygge opp fond i samsvar med reglene i kapittel 6. Det felles organet er et eget rettssubjekt og hefter bare for egne forpliktelser.» 2 AFP-tilskottsloven kapittel 3 har regler om kompensasjonstillegg for arbeidstakere født i årene 1944-1962.


5

(j) Tjenestepensjons-AFP; Offentlig AFP beregnet på samme pensjonsgrunnlag som

offentlig tjenestepensjon. Ytelsen er fondert.

Kapittel 2. Arbeidstakers rett til tjenestepensjon-AFP

§ 2-1. Alder ved uttak av ytelsen

(1) En arbeidstaker kan tidligst ta ut ytelsen ved fylte 62 år.

§ 2-2. Utbetalingstid

(1) Ytelsen betales fra tidspunktet for uttak og så lenge arbeidstakeren lever.

§ 2-3. Årlig ytelse.

(1) Ytelsen skal utgjøre 0,314 prosent av grunnlaget for lønn opp til 7,1 G.

(2) Lov om statens pensjonskasse kapittel 3, eventuelt justert for særregler om

fastsettelse av grunnlaget innen kommunal og fylkeskommunal pensjon, gjelder

tilsvarende for fastsettelse av grunnlaget.

(3) Ytelsen beregnes ut fra den tiden arbeidstakeren har vært omfattet av

Overføringsavtalen. Det regnes likevel ikke med tiden før arbeidstakeren fylte 13 år og

heller ikke tiden etter utløpet av det kalenderår arbeidstakeren fylte 61 år.

§ 2-4. Levealdersjustering og nøytralt uttak

(1) Levealdersjustering og nøytralt uttak gjennomføres ved hjelp av forholdstall som

fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet for årskull fra og med [1943-kullet], jf.

folketrygdloven §§ 19-6 og 19-73.

(2) Reglene i AFP-tilskottsloven § 7 første ledd andre til fjerde punktum4 gjelder

tilsvarende.

§ 2-5. Uttak av tjenestepensjons-AFP

(1) Tjenestepensjons-AFP er en ugradert ytelse

(2) Ytelsen må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden.

(3) Alderspensjonen i folketrygden kan bare tas ut før fylte 67 år dersom samlet

alderspensjon fra folketrygden når arbeidstakeren fyller 67 år minst tilsvarer minste

pensjonsnivå med full trygdetid. For arbeidstaker som mottar tjenestepensjons-AFP,

skal summen av tjenestepensjons-AFP og offentlig tjenestepensjon, jf § 1-1 første

ledd bokstav (a), medregnes ved beregningen av minste pensjonsnivå etter

foregående punktum.

(4) Har medlemmet ikke krevd uttak av offentlig AFP eller AFP i privat sektor senest ved

fylte 70 år, skal utbetaling av tjenestepensjons-AFP uansett påbegynnes.

§ 2-6. Regulering av ytelsen

(1) Regulering av ytelsen under utbetaling foretas ved at grunnlaget reguleres årlig fra 1.

mai i samsvar med den alminnelige lønnsvekst og fratrekkes deretter 0,75 prosent.

3 Lovbestemmelsene har regler om levealdersjustering, nøytralt uttak og fastsetting av forholdstall.

4 Disse bestemmelser har regler om beregning av AFP ytelsen.


6

Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes

fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.

(2) Reglene i AFP-tilskottsloven § 7 fjerde ledd5 gjelder tilsvarende.

§ 2-7. Uttak av tjenestepensjons-AFP uten AFP-tillegg

(1) Tar arbeidstakeren ut tjenestepensjons-AFP uten samtidig uttak av AFP-tillegget, faller

en eventuell rett til AFP-tillegget bort.

Kapittel 3: Arbeidstakers rett til AFP-tillegg

§ 3-1. Rett til AFP-tillegg

(1) Reglene i vedtektene for Fellesordningen kapittel 3 gjelder tilsvarende for full AFP.

Ved vurdering av om kravene om å være ansatt og reell arbeidstaker i de siste tre år

før uttak og i ansiennitetsperioden etter vedtektene §§ 3-2 og 3-4, skal de perioder

arbeidstakeren har vært omfattet av AFP i privat sektor telle likt med de perioder

arbeidstakeren har vært omfattet av offentlig AFP.

(2) Arbeidstaker som oppfyller reglene nevnt i første ledd for full AFP, har rett til AFP-

tillegg.

(3) AFP-tillegg ytes likevel ikke til personer som:

(a) har mottatt uførepensjon fra folketrygden etter fylte 62 år, jf AFP-tilskottsloven § 8

første og annet ledd6,

(b) allerede har mottatt gammel eller ny AFP i privat sektor, jf § 1-1 tredje ledd,

(c) allerede har tatt ut gammel AFP i offentlig sektor eller offentlig AFP i form av

tjenestepensjons-AFP eller full AFP,

(d) på uttakstidspunktet ikke oppfyller kravet om minste pensjonsnivå, jf § 3-2 annet

ledd, eller

(e) ikke fyller andre vilkår som det tilligger Arbeids- og velferdsetaten å vurdere ved

behandling av søknad om AFP

§ 3-2. Forholdet til alderspensjon i folketrygden

(1) AFP-tillegget må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden.

(2) Alderspensjonen i folketrygden kan bare tas ut før fylte 67 år dersom samlet

alderspensjon fra folketrygden når arbeidstakeren fyller 67 år minst tilsvarer minste

pensjonsnivå med full trygdetid. For arbeidstaker som mottar AFP-tillegget, skal

summen av full AFP og offentlig tjenestepensjon medregnes ved beregningen av

minste pensjonsnivå etter foregående punktum.

(3) For øvrig gjelder reglene i folketrygdloven § 19-11 og § 20-157.

§ 3-3. Uttaksalder og utbetalingstid

5 Lovbestemmelsen har regler om regulering av pensjonsytelsen. Pensjonen reguleres i samsvar med

lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. 6 Bestemmelsene regulerer forholdet til uførepensjon.

7 Disse lovbestemmelse stiller krav om at den trygdede må ha en viss minsteopptjening (minste

pensjonsnivå/garantipensjonsnivå) for å kunne ta ut alderspensjon i folketrygden før fylte 67 år.


7

(1) Reglene i §§ 2-1 og 2-2 om uttaksalder og utbetalingstid gjelder tilsvarende for AFP-

tillegget.

§ 3-4. Årlig ytelse. Levealdersjustering og regulering

(1) AFP-tillegget skal utgjøre forskjellen mellom full AFP og tjenestepensjons-AFP.

(2) Full AFP beregnes ut fra 0,314 % av grunnlaget for avtalefestet pensjon for lønn opp

til 7,1 G. For fastsettelse av grunnlaget for avtalefestet pensjon gjelder AFP-

tilskottsloven § 6 tilsvarende.

(3) Full AFP skal beregnes på samme måte som etter AFP-tilskottsloven kapittel 2. Når

AFP-tillegget utbetales, skal summen av tjenestepensjons-AFP og AFP-tillegget

utgjøre samme ytelse som AFP beregnet etter AFP-tilskottsloven §§ 6 til 88.

(4) For AFP-tillegget gjelder reglene i §§ 2-4 og 2-6 tilsvarende.

§ 3-5. Uttak av AFP-tillegget

(1) Reglene i § 2-5 første og annet ledd gjelder tilsvarende for uttak av AFP-tillegget.

§ 3-6. Kompensasjonstillegg

(1) Det ytes et kompensasjonstillegg til full AFP til arbeidstakere født i årene [1944] til

1962.

(2) Kompensasjonstillegget må tas ut sammen med AFP-tillegget.

(3) Kompensasjonstillegget er ugradert og skal beregnes på samme måte som etter AFP-

tilskottsloven kapittel 39.

Kapittel 4. Søknad om AFP10

§ 4-1. Søknad fra arbeidstaker

(1) Søknad om AFP skal arbeidstaker sende til Arbeids- og velferdsetaten. Med søknad

om AFP menes her:

(a) Søknad om tjenestepensjons-AFP

(b) Søknad om full AFP (summen av tjenestepensjons-AFP og AFP-tillegg)

(c) Søknad om AFP i privat sektor

(2) Søknaden sendes elektronisk. Styret for Oppgjørskontoret kan bestemme at

arbeidstaker skal kunne søke på annen måte.

(3) Søknaden sendes mellom 2 og 4 måneder før ønsket uttak av AFP.

§ 4-2. Opplysningsplikt mv.

8 I disse lovbestemmelsene reguleres blant grunnlaget for beregning av AFP pensjon, beregningen av pensjon

og forholdet til visse andre ytelser. 9 AFP-tilskottsloven kapittel 3 har regler om kompensasjonstillegg for arbeidstakere født i årene 1944-1962.

10 Taushetspliktregler for forsikringsselskaper og Fellesordningen for AFP bør gjennomgås og endres for å åpne

for informasjonsutveksling i forhold til NAV, Fellesordningen for AFP, Oppgjørskontoret og pensjonsinnretningene.


8

(1) Arbeidstakeren skal gi riktige og fullstendige opplysninger og bekreftelser i

forbindelse med søknad om AFP. Hvis det etter innlevering av søknaden inntrer

endring i forhold som arbeidstakeren forstår eller bør forstå kan ha betydning for rett

til AFP, har arbeidstakeren plikt til så snart som mulig å opplyse om dette skriftlig til

Oppgjørskontoret eller Fellesordningen.

(2) Arbeids- og velferdsetaten, Oppgjørskontoret og Fellesordningen kan be

arbeidstakeren om supplerende opplysninger og bekreftelser, samt å fremlegge

dokumenter.

(3) Unnlater arbeidstakeren å oppfylle sine plikter etter første og annet ledd kan

søknaden avvises.

§ 4-3. Arbeids- og velferdsetatens behandling

(1) Arbeids- og velferdsetaten skal sende arbeidstakeren avslag på søknaden om AFP når

det foreligger avslagsgrunn som nevnt i § 3-1 tredje ledd bokstav (b). Sammen med

avslaget sender Arbeids- og velferdsetaten informasjon om adgangen til å klage, jf 4-

8.

(2) Gis det ikke avslag etter første ledd, skal Arbeids- og velferdsetaten sende

Oppgjørskontoret og Fellesordningen melding om søknaden som blant annet skal

inneholde slik informasjon knyttet til arbeidstakeren:

(a) Opplysninger som er gitt i søknaden om AFP og eventuell annen informasjon fra

søknad om alderspensjon i folketrygden som er relevant for å behandle søknaden

om AFP

(b) Opplysninger om ytelser fra Arbeids- og velferdsetaten som er relevant for å

behandle søknaden

(c) Beregning av hva full AFP og kompensasjonstillegg vil utgjøre på det

uttakstidspunktet som søkeren har opplyst om i søknaden under forutsetning av

at søkeren fyller vilkårene for rett til AFP

(d) Om søkeren oppfyller kravet til minste pensjonsnivå selv om full AFP ikke

medregnes, jf § 3-2 annet ledd første punktum.

(e) Om det foreligger avslagsgrunn for AFP i privat sektor eller AFP-tillegg etter § 3-1

tredje ledd bokstaven (a), (d) og (e).

§ 4-4. Melding til pensjonsinnretningene om søknaden

(1) Oppgjørskontoret gir melding om arbeidstakerens søknad til alle

pensjonsinnretningene som deltar i Oppgjørskontoret.

(2) Hver pensjonsinnretning gir melding til Oppgjørskontoret om arbeidstakeren har

opptjent tjenestepensjons-AFP i innretningen og i tilfelle med angivelse av for hvilken

tidsperiode ytelsen er opptjent. Oppgjørskontoret kan bestemme at meldingen skal

inneholde også annen informasjon.

§ 4-5. Kommunikasjon med Fellesordningen

(1) Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være omfattet av offentlig AFP-ordning og

ikke av Fellesordningen, tar Oppgjørskontoret søknaden til behandling.


9

(2) Oppgjørskontoret gir Fellesordningen melding om at saken ikke hører under

Oppgjørskontoret om

(a) arbeidstakeren i ansiennitetsperioden etter AFP-tilskottsloven § 4 første ledd

bokstav c), jf tredje ledd, ikke har tjent opp tjenestepensjons-AFP i noen av

pensjonsinnretningene som deltar i Oppgjørskontoret, eller

(b) arbeidstakeren på uttakstidspunktet vil være omfattet av Fellesordningen og ikke

av offentlig AFP

(3) Må det antas at arbeidstakeren på uttakstidspunktet vil være omfattet både av offentlig

AFP og AFP i privat sektor, avtaler Fellesordningen og Oppgjørskontoret hvem som skal

ta saken under behandling. Den ordningen som arbeidstakeren har vært omfattet av

lengst sammenhengende regnet fra uttakstidspunktet tar søknaden til behandling.

§ 4-6. Nærmere behandling av søknaden

(1) Når behandling av søknaden hører under offentlig AFP etter § 4-5, skal det sendes

melding til arbeidstakeren om at saken er tatt under behandling.

(2) Oppgjørskontoret avgjør i samarbeid med pensjonsinnretningene om arbeidstakeren

fyller vilkårene etter § 3-1. Det innhentes slik informasjon som anses nødvendig for å

vurdere søknaden.

(3) Oppfyller arbeidstakeren vilkårene for rett til AFP etter §§ 3-1 og 3-2, gis

arbeidstakerens melding om avgjørelsen, størrelsen av full AFP (summen av

tjenestepensjons-AFP og AFP-tillegget) og hvilken pensjonsinnretning som vil

utbetale ytelsene.

(4) Oppfyller arbeidstakeren ikke vilkårene for rett til AFP etter §§ 3-1 og 3-2, gis

arbeidstakeren melding om avgjørelsen og om adgang til å klage, jf. § 4-8. Har

arbeidstakeren anledning til å ta ut tjenestepensjons-AFP etter kapittel 2, skal

arbeidstakeren samtidig forespørres om hun eller han ønsker å ta ut

tjenestepensjons-AFP. Med mindre det kan utelukkes at arbeidstakeren senere vil

kunne kvalifisere for AFP-tillegget, skal arbeidstakeren i meldingen forklares at uttak

av tjenestepensjons-AFP nå vil innebære at det eventuelt senere ikke vil være

anledning til å ta ut AFP-tillegg.

(5) Det gis melding til Fellesordningen og Arbeids- og velferdsetaten om avgjørelsene

etter tredje og fjerde ledd.

§ 4-7. Uttak av tjenestepensjons-AFP alene

(1) Oppfyller arbeidstakeren ikke vilkårene for rett til AFP etter §§ 3-1 og 3-2 og ønsker

arbeidstakeren å ta ut tjenestepensjons-AFP, behandles saken av den

pensjonsinnretning som arbeidstakeren sist var omfattet av når det gjelder offentlig

AFP.

(2) Var arbeidstakeren sist omfattet av flere pensjonsinnretninger samtidig når det

gjelder offentlig AFP, skal saken behandles av den pensjonsinnretningen som etter

Overføringsavtalen har ansvaret for å betale tjenestepensjonen til arbeidstakeren.

(3) Pensjonsinnretningen som behandler saken, skal forvisse seg om at søkeren er klar

over at uttak av tjenestepensjons-AFP vil medføre at det eventuelt ikke vil være

anledning til å ta ut AFP-tillegg senere om dette skulle være en aktuell mulighet for


10

arbeidstakeren. Har arbeidstakeren skriftlig erklært at hun eller han er kjent med at

uttak av tjenestepensjons-AFP medfører at hun eller han ikke senere kan ta ut AFP-

tillegg, anses pensjonsinnretningens plikt i foregående punktum for oppfylt.

§ 4-8. Tvisteløsning

(1) Arbeids- og velferdsetatens avgjørelse etter § 4-3 første ledd kan påklages til

overordnet organ innen etaten etter reglene i folketrygdloven § 21-12, og deretter

ankes inn for Trygderetten etter reglene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til

Trygderetten11. Avgjørelser som er truffet av Oppgjørskontoret eller

pensjonsinnretningene etter § 4-6 tredje eller fjerde ledd eller § 4-7 kan bringes inn

for Trygderetten12.

(2) Avgjørelser som nevnt i første ledd kan ikke bringes inn for domstolene før

mulighetene til å klage og anke som nevnt i første og annet ledd er nyttet fullt ut.

Kapittel 5. Finansiering

§ 5-1. Premier og avsetninger for tjenestepensjons-AFP

(1) Pensjonsinnretningene innkrever premie av arbeidsgiverne som er tilsluttet offentlig

AFP.

(2) Det skal foretas avsetninger på forsikringsteknisk grunnlag som til enhver tid svarer til

den enkelte arbeidstakers opptjente rettigheter til tjenestepensjons-AFP etter reglene

i kapittel 2.

(3) Har NAV truffet vedtak om uttak av AFP i privat sektor, skal pensjonsinnretningens

avsetning for tjenestepensjon-AFP frigjøres og tilføres pensjonsinnretningens

forsikringskollektiv innen offentlig AFP. Det samme gjelder om arbeidstakeren dør.

§ 5-2. Tilskudd til Oppgjørskontoret

(1) Oppgjørskontoret kan kreve tilskudd fra arbeidsgiverne som er tilsluttet offentlig AFP

for dekning av utgifter til AFP-tillegg og drift av kontoret.

(2) Styret i Oppgjørskontoret treffer vedtak om det skal innkreves tilskudd og eventuelt

tilskuddenes størrelse og frekvens. Tilskuddene fastsettes slik at Oppgjørskontoret,

når det tas hensyn til innbetaling av statsstøtten og andre innbetalinger som kontoret

forventes å få, til enhver tid har tilstrekkelig midler for å møte utbetalinger tolv

måneder frem i tid.

(3) Oppgjørskontoret kan overlate til pensjonsinnretningene som deltar i offentlig AFP å

innkreve tilskuddene som et tillegg til de ordinære premier for tjenestepensjons-AFP.

Mottatt tilskudd overføres i tilfelle uten ugrunnet opphold til Oppgjørskontoret.

§ 5-3. Oppgjørskontorets avregningsoppgaver

11

Her er det lagt opp til samme tvisteløsningsmekanisme som i AFP tilskottsloven § 17 annet ledd. Det krever nærmere hjemmel i lov. 12

Her er det lagt opp til samme tvisteløsningsmekanisme som for offentlig tjenestepensjon. Det må vurderes om Kongens hjemmel i trygderettsloven § 1 nr 2 er tilstrekkelig eller om det her også kreves nærmere hjemmel i lov.


11

(1) Oppgjørskontoret skal gjennomføre avregning i forhold til NAV, Fellesordningen og

pensjonsinnretningene som deltar i offentlig AFP.

(2) Oppgjørskontoret skal

(a) refundere AFP-tillegget fortløpende til den pensjonsinnretning innen offentlig AFP

som utbetaler full AFP, jf § 6-2 annet ledd,

(b) betale til Fellesordningen den andel av utgiftene til AFP i privat sektor som

tilordnes Oppgjørskontoret etter § 6-3.

(c) kreve inn statsstøtten til arbeidstakerne fra Arbeids- og velferdsetaten når det

betales full AFP i offentlig sektor, og

(d) kreve inn den andel av utgiftene til offentlig AFP som tilordnes Fellesordningen

etter § 6-3.

Kapittel 6. Fordeling av utgifter til AFP

§ 6-1. Betalingsansvar for offentlig AFP

(1) Når arbeidstakeren på uttakstidspunktet er omfattet av offentlig AFP, jf § 4-5 første

ledd, eller det avtales etter § 4-5 tredje ledd at saken hører under Oppgjørskontoret,

er det den pensjonsinnretningen innen offentlig AFP som arbeidstakeren sist var

omfattet som har betalingsansvaret overfor arbeidstakeren som tar ut AFP.

Pensjonsinnretningen har betalingsansvaret for hele ytelsen som arbeidstakeren har

krav på uansett om det gjelder tjenestepensjons-AFP alene og eller full AFP.

(2) Var arbeidstakeren sist omfattet av flere pensjonsinnretninger samtidig når det

gjelder offentlig AFP, er det den samme pensjonsinnretningen som etter

Overføringsavtalen har ansvaret for å betale tjenestepensjonen til arbeidstakeren, jf §

1-1 første ledd bokstav (a), som har betalingsansvaret overfor arbeidstakeren for

offentlig AFP.

(3) Ytelsene utbetales månedlig til arbeidstakeren når ikke annet er avtalt eller bestemt av

Oppgjørskontoret

§ 6-2. Refusjon av utgiftene til offentlig AFP

(1) Pensjonsinnretningen som har betalingsansvaret overfor arbeidstakeren etter § 6-1,

krever fortløpende refusjon fra øvrige pensjonsinnretninger innen offentlig AFP basert

på arbeidstakerens opptjente rett til tjenestepensjons-AFP etter kapittel 2.

(2) Har arbeidstakeren også rett til AFP-tillegg etter kapittel 3, krever

pensjonsinnretningen fortløpende refusjon fra Oppgjørskontoret for differansen

mellom full AFP og tjenestepensjons-AFP.

§ 6-3. Fordeling mellom Oppgjørskontoret og Fellesordningen

(1) Oppgjørskontoret og Fellesordningen fastsetter fordelingen av ansvaret for utgifter til

full AFP og AFP i privat sektor som ikke dekkes av staten når arbeidstakeren i

ansiennitetsperioden etter AFP-tilskottsloven § 4 første ledd bokstav c) jf tredje ledd,

har vært omfattet av begge ordninger.


12

(2) Fordelingen av betalingsansvaret fastsettes ut fra hvor mange måneder

arbeidstakeren i løpet av ansiennitetsperioden har vært omfattet av offentlig AFP og

AFP i privat sektor.


13

KOMMENTARER TIL UTKAST TIL REGLER OM OFFENTLIG AFP

Innledning

Utkast til regler om offentlig AFP inneholder en regelskisse for hvordan en AFP-ordning i

offentlig sektor kan utformes. Skissen tar utgangspunkt i den modellen som ble diskutert i

tariffoppgjøret i 2009 som søkte en harmonisering av offentlig AFP til AFP i privat sektor.

I skissen er arbeidstakeren sikret utbetaling av en ytelse som svarer til den del av AFP-

ytelsen som er basert på lønn fra en virksomhet som er omfattet av den offentlige AFP-

ordningen. Arbeidstakeren kan derfor stole på at hun eller han som alderspensjonist vil

motta en AFP-ytelse som i størrelse minst svarer til den fonderte ytelsen. Dette gjør det

mulig for arbeidsgiver å innregne denne delen av AFP-ytelsen som en del av

tjenestepensjonen, og denne delen av AFP-ytelsen omtales derfor som tjenestepensjons-

AFP. Oppfyller arbeidstakeren tilsvarende vilkår som gjelder for AFP i privat sektor, vil

arbeidstakeren få rett til full AFP. På samme måte som i privat sektor, beregnes full AFP på

bakgrunn av all pensjonsgivende inntekt som arbeidstakeren har hatt. Beregningsgrunnlaget

for full AFP er således mye bredere enn for tjenestepensjons-AFP. Differansen mellom full

AFP og tjenestepensjons-AFP omtales som AFP-tillegget.

Det foreslås videre en form for medregning som innebærer at arbeidstakeren gis rett til full

AFP selv om hun eller han i ansiennitetstiden har arbeidet både i privat sektor og i offentlig

sektor.13 Dette skal medvirke til å bygge ned mobilitetsbarrierer i arbeidslivet som følger av

ulike AFP-ordninger i privat og offentlig sektor. For at et system med medregning skal

fungere må det foretas tilsvarende endringer i reglene for AFP i privat sektor.

Regelskissen er inndelt i seks kapitler. Første kapittel inneholder alminnelige regler; regler

om pensjonens sammensetning, om arbeidslinjen og definisjoner. Kapittel 2 beskriver

arbeidstakers rett til tjenestepensjons-AFP, mens kapittel 3 gjelder arbeidstakers rett til AFP-

tillegget. Kapittel 4 inneholder regler om behandling av søknad om AFP. I kapittel 5 er det

regler om den finansiering av offentlig AFP som arbeidsgiverne i offentlig sektor må bidra

med gjennom premier til pensjonsinnretningene og tilskudd til Oppgjørskontoret.

Oppgjørskontoret opprettes som et eget rettssubjekt og skal håndtere forhold knyttet til

søknader om AFP og avregning av utgifter til offentlig AFP. Kapittel 6 gjelder fordelingen og

avregning av utgifter til de løpende AFP-pensjoner mellom Fellesordningen for AFP,

Oppgjørskontoret og staten. Dette kapitlet har også regler om den interne fordeling av

pensjonsutgiftene mellom deltakerne i Oppgjørskontoret. Deltakerne i Oppgjørskontoret vil

13

§ 3-1 første ledd annet punktum


14

være livsforsikringsselskapene og offentlige pensjonskasser som tilbyr offentlig AFP, samt

Statens Pensjonskasse.14

Deler av regelverket må forankres i lov. En måte å gjennomføre dette på er å bygge ut AFP-

tilskottsloven av 2010. Det kan også være behov for mindre endringer i

forsikringsvirksomhetsloven, folketrygdloven, trygderettsloven og ligningsloven.

Til kapittel 1. Alminnelige regler

I dette kapitlet beskrives alderspensjon i offentlig sektor som summen av en offentlig

tjenestepensjon og tjenestepensjons-AFP15. Utkastet til regler om AFP har ikke nærmere

bestemmelser om offentlig tjenestepensjon. Det forutsettes at det utarbeides et eget

regelverk om slik pensjon.

Tjenestepensjons-AFP er en offentlig fondert AFP-ytelse beregnet på samme lønnsgrunnlag

(pensjonsgrunnlag) som offentlig tjenestepensjon.16 Ytelsen er angitt som betinget, fordi den

ikke vil bli utbetalt om arbeidstakeren tar ut AFP i privat sektor.17 Har arbeidstakeren rett til

AFP i privat sektor, vil denne ytelsen være minst like stor som tjenestepensjons-AFP,

vanligvis større. Grunnen er at beregningsgrunnlaget for tjenestepensjons-AFP er smalere

enn for AFP i privat sektor og full AFP i offentlig sektor hvor beregningsgrunnlaget er

pensjonsgivende inntekt basert på folketrygdens regler. Dette betyr at arbeidstakeren alltid

vil være sikret utbetalt en ytelse som minst svarer til tjenestepensjons-AFP.

AFP-tillegget ytes om vilkårene i kapittel 3 er oppfylt.18 Vilkårene her er i hovedsak

tilsvarende som de som gjelder for AFP i privat sektor. Hovedvilkårene er derfor at

arbeidstakeren på uttakstidspunktet og de tre foregående årene i sammenheng har vært

ansatt og reell arbeidstaker i virksomhet tilsluttet AFP-ordning. Videre må arbeidstakeren i

minst syv av de siste ni årene før fylte 62 år ha vært omfattet av ordningen. AFP-tillegget tas

ut sammen med tjenestepensjons-AFP og disse ytelser utgjør til sammen full AFP som

beløpsmessig svarer til AFP i privat sektor.

Tjenestepensjons-AFP og AFP-tillegget gis uten prøving mot samtidig arbeidsinntekt. Det

betyr at arbeidstakeren kan ta ut disse ytelser uten avkortning selv om hun eller han

samtidig oppebærer andre arbeidsinntekter ved siden av. Dermed støtter reglene

arbeidslinjen19, i motsetning til dagens AFP-regler i offentlig sektor hvor det foretas

avkortning i AFP-ytelsen om man samtidig har arbeidsinntekter.

14

§ 1-3 bokstav (h) 15

§ 1-1 første ledd 16

§ 1-3 bokstav (j) 17

§ 1-1 tredje ledd 18

§ 1-1 annet ledd 19

§ 1-2


15

Til kapittel 2 og 3. Arbeidstakers rett til tjenestepensjons-AFP og AFP-

tillegget

Reglene om tjenestepensjons-AFP og AFP-tillegget som er behandlet i kapitlene 2 og 3, har

en nær sammenheng og er på mange områder like. Disse kapitlene behandles derfor under

ett her.

Slik arbeidsmønsteret er i dag vil de fleste som avslutter sin yrkeskarriere i offentlig

virksomhet, oppfylle vilkårene for AFP-tillegget. Tjenestepensjons-AFP og AFP-tillegget vil da

bli utbetalt samtidig og tilsammen utgjøre full AFP. Vilkårene for å ta ut full AFP tilsvarer

vilkårene for å ta ut AFP i privat sektor.

Tjenestepensjons-AFP vil bli utbetalt alene om arbeidstakeren ikke fyller vilkårene for AFP-

tillegget og heller ikke har mottatt AFP i privat sektor. Har arbeidstakeren tatt ut

tjenestepensjons-AFP, kan AFP-tillegget ikke tas ut senere, selv om arbeidstakeren først på

et senere tidspunkt skulle oppfylle de alminnelige vilkår for dette tillegget.20 I utkastet er det

derfor foreslått regler som skal sikre at arbeidstakeren er klar over denne konsekvensen.21

Tjenestepensjons-AFP og full AFP kan ikke tas ut før arbeidstakeren fyller 62 år.22 Ytelsen

utbetales fra uttak og frem til arbeidstakeren dør23. Har arbeidstakeren ikke krevd uttak av

AFP, skal tjenestepensjons-AFP uansett utbetales fra fylte 70 år.24

Ytelsene må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden.25 Et sentralt vilkår for å kunne

ta ut alderspensjon i folketrygden er at alderspensjonen minst tilsvarer kravet om minste

pensjonsnivå etter folketrygdloven. Når minste pensjonsnivå vurderes, skal den livsvarige

delen26 av AFP-pensjonen i privat sektor som utbetales arbeidstaker etter fylte 67 år, telle

med. For offentlig AFP foreslås ikke tonivåprinsippet. Da blir AFP-pensjonsytelsen like stor

før som etter fylte 67 år når man ser bort fra den årlige alminnelige regulering av ytelsen.

Dette betyr at AFP i offentlig sektor vil medføre en høyere pensjonsutbetaling fra fylte 67 år

enn i privat sektor og dermed i seg selv føre til at flere arbeidstakere vil nå minste

pensjonsnivå. Videre foreslås det at også den offentlige tjenestepensjonen skal tas hensyn til

ved vurdering av minste pensjonsnivå.27 Det antas at etter en slik lovrevisjon vil det være få

arbeidstakere innen offentlig sektor som ikke vil oppfylle folketrygdlovens krav om minste

20

§§ 2-7 og 3-1 tredje ledd bokstav (c) 21


§§ 2-1og 3-3 23

§§ 2-2 og 3-3. 24

§2-5 siste ledd 25

§§ 2-5 annet ledd, 3-1 tredje ledd bokstav (d) og 3-5 første ledd 26

Den livsvarige delen av AFP i privat sektor som utbetales etter fylte 67 år er etter tonivåprinsippet kr. 19.200 lavere enn pensjonsytelsen som betales før 67 år. 27

Se §§ 2-5 tredje ledd og 3-2 annet ledd. Det vises her til Ot. prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) avsnitt 6.5.3.


16

pensjonsnivå før fylte 67 år. Dermed blir hensynet til at offentlig AFP ikke bare skal være en

livsvarig alderspensjon, men også ivareta behovet for en god tidligpensjonsordning.

Tjenestepensjons-AFP og full AFP er ugraderte ytelser.28 Etter at arbeidstakeren har tatt ut

ytelsen kan ytelsen derfor ikke reduseres gjennom gradering. Som nevnt må imidlertid

offentlig AFP tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. Alderspensjonen fra

folketrygden kan graderes, og samlet sett er det derfor betydelig fleksibilitet mht å tilpasse

pensjonsytelsen til ønsket nivå.

Ytelsesprosenten er den samme for tjenestepensjons-AFP og full AFP; 0,314 %.29 Likevel vil

full AFP vanligvis være en høyere, etter forholdene en betydelig høyere, ytelse enn

tjenestepensjons-AFP. Grunnen til dette er ulikheten i beregningsgrunnlaget for disse to

ytelser. I tjenestepensjons-AFP er beregningsgrunnlaget i utgangspunktet det samme som

for offentlig tjenestepensjon.30 Utgangspunktet er her lønn fra offentlig virksomhet31. I full

AFP er beregningsgrunnlaget pensjonsgivende inntekt.32 Dette er et mye bredere grunnlag

og vil blant annet omfatte lønn fra bedrifter som er tilsluttet Fellesordningen for AFP og fra

bedrifter som ikke er tilsluttet noen AFP-ordning, samt en rekke andre inntektsarter f.eks.

omsorgspenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og uførepensjon.

Selv om beregningsgrunnlaget i tjenestepensjons-AFP bygger på beregningsgrunnlaget i

offentlig tjenestepensjon, er det flere viktige forskjeller. I offentlig tjenestepensjon regnes

lønn opp til 12 G med, mens det bare er lønn opp til 7,1 G som regnes med ved beregning av

tjenestepensjons-AFP. I tjenestepensjons-AFP opphører dessuten opptjeningen ved utløpet

av det kalenderår arbeidstakeren fyller 61 år.33 Det kan også nevnes at beregningsgrunnlaget

for tjenestepensjons-AFP er noe forskjellig innen kommunal sektor enn i staten som

innebærer at det kan bli mindre ulikheter i pensjonsytelsen for arbeidstaker som vil ta ut

tjenestepensjons-AFP fra Statens Pensjonskasse og tjenestepensjons-AFP fra

pensjonsinnretningene innen kommunal og fylkeskommunal pensjon.34

Etter at det samlede beregningsgrunnlaget er multiplisert med ytelsesprosenten på 0,314 %,

gjennomføres levealdersjusteringen ved hjelp av samme forholdstall som i benyttes for

beregning av alderspensjonen i folketrygden.35 Disse forholdstallene, som bygger på

observert levealder, er også fastsatt for å sikre nøytralitet knyttet til at arbeidstakeren kan

velge å begynne å ta ut ytelsen fleksibelt fra 62 år. Det betyr at arbeidstakerens årlige ytelse

vil være høyere desto senere ytelsen tas ut. Grunnen til dette er at sent uttak ut fra en

statistisk vurdering vil medføre færre utbetalingsår enn tidlig uttak. Når den årlige AFP-

28

§§ 2-5 første ledd og 3-5 første ledd 29

§§ 2-3 første ledd og 3-4 annet ledd 30

§ 1-1 første ledd bokstav (a) 31


§ 3-4 annet og tredje ledd 33



§§ 2-4 første led og 3-4 fjerde ledd


17

ytelsen er fastsatt, er det pensjonsinnretningen som bærer risikoen for avvik mellom

forventet og faktisk utbetalingsperiode. Når det gjelder full AFP, bærer staten tilsvarende

risiko for den del av ytelsen som svarer til statstilskuddet.

Etter at den årlige AFP ytelsen er fastsatt, blir pensjonen regulert hvert år pr 1. mai.

Reguleringen er den samme som for alderspensjonen i folketrygden, dvs i samsvar med den

alminnelige lønnsveksten i samfunnet og fratrukkes deretter 0,75 prosent. 36

Har arbeidstakeren rett til full AFP, og er født i årene [1944] til 1962 ytes i tillegg et

kompensasjonstillegg.37 Kompensasjonstillegget er ugradert og må tas ut sammen med full

AFP. Kompensasjonstillegget beregnes på samme måte som etter AFP-tilskottsloven kapittel

3.

Til kapittel 4. Søknad om AFP

Kapittel 4 har regler om arbeidstakerens søknad om AFP og om behandlingen av slik søknad.

I regelverket er det lagt opp til at søknader om AFP - uansett om det er i privat eller offentlig

sektor – skal sendes Arbeids- og velferdsetaten (NAV).38 Det vanlige vil være at

arbeidstakeren søker om AFP samtidig med søknad om uttak av alderspensjon i

folketrygden. Søknadene må leveres elektronisk. Det vil være naturlig at det for offentlig AFP

- som for AFP i privat sektor - åpnes for at søknader kan leveres i papirutgave. Det må i

tilfelle for offentlig AFP etableres et system som sørger for at papirsøknader omskrives til

elektronisk form. Søknader må vurderes tett opp mot uttakstidspunktet. Dette sikrer at det

ikke i for mange tilfeller skjer endringer i faktum før uttak. Det er derfor foreslått at søknader

om AFP skal leveres mellom 2 og 4 måneder før ønsket uttaksdato, som også skal sikre at det

i alminnelighet blir tilstrekkelig tid til behandling av søknadene.

Det er viktig at det legges riktig faktum til grunn ved behandling av søknader om AFP. En

sentral kilde ved vurdering av søknader er de opplysninger som arbeidstakeren gir i

søknaden eller senere på bakgrunn av spørsmål som stilles under søknadsbehandlingen. I

utkastet til regler er det derfor foreslått en bestemmelse om opplysningsplikt.39

Dersom arbeidstakeren allerede har tatt ut AFP i privat sektor, vil NAV sende avslag på

søknaden.40 Når det ikke foreligger slik avslagsgrunn, sender NAV søknadsinformasjon videre

til Oppgjørskontoret og Fellesordningen for AFP.41 Oppgjørskontoret gir videre melding til

36

§§ 2-6 og 3-4 fjerde ledd 37

§ 3-6 38

§ 4-1 39

§ 4-2 40


§ 4-3 annet ledd


18

pensjonsinnretningene som deltar i Oppgjørskontoret, herunder Statens Pensjonskasse.42

Det foreslås at alle pensjonsinnretningene gir tilbakemelding til Oppgjørskontoret om

arbeidstakeren har opptjent tjenestepensjons-AFP i innretningen og i tilfelle med angivelse

av for hvilken tidsperiode ytelsen er opptjent. På bakgrunn av denne informasjonen avgjøres

det om saken hører under Fellesordningen for AFP eller Oppgjørskontoret etter følgende

kriterier43:

a) Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker bare i

bedrift tilsluttet Fellesordningen, skal søknaden behandles av Fellesordningen.

b) Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstaker bare i

virksomhet tilsluttet offentlig AFP, hører søknadsbehandlingen under

Oppgjørskontoret.

c) Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være ansatt og reell arbeidstakere både i

bedrift tilsluttet Fellesordningen og virksomhet tilsluttet offentlig AFP, skal den

ordningen som arbeidstakeren har vært omfattet av lengst sammenhengende

regnet fra uttakstidspunktet ta søknaden til behandling.

Når behandlingen av søknaden etter disse kriterier hører under offentlig AFP, skal

Oppgjørskontoret ta søknaden til behandling i samarbeid med pensjonsinnretningene som

har foretatt avsetninger for tjenestepensjons-AFP.44 Regelverket overlater til

Oppgjørskontoret og pensjonsinnretningene å fastlegge nærmere grensesnittet mht den

videre søknadsbehandlingen.

Så snart det er avgjort at søknadsbehandlingen hører under offentlig AFP, skal

arbeidstakeren underrettes om at saken er tatt under behandling.45 Ved behandling av saken

vil det foruten informasjon fra søknaden kunne være bruk for informasjon fra arbeidsgiver,

informasjon fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret, informasjon om utbetaling av ulike

trygdeytelser46 og skatteinformasjon.47 I tillegg vil det kunne være behov for å innhente

ytterligere opplysninger.48

Når behandlingen av søknaden konkluderer med at arbeidstakeren har rett til full AFP, skal

arbeidstakeren gis informasjon om avgjørelsen, størrelsen på pensjonsytelsen og hvilken

42

§ 4-4 43

§ 4-5 44

§ 4-6 annet ledd første punktum 45


§ 4-3 annet ledd bokstav (b) og AFP-tilskottsloven § 29 annet ledd 47

Se ligningsloven § 3-13 nr 8 48

§ 4-6 annet ledd annet punktum


19

pensjonsinnretning som vil utbetale ytelsen.49 Størrelsen av ytelsen har NAV gitt

Oppgjørskontoret beskjed om i forbindelse med oversendelse av søknaden.50

Hvis man ikke finner at arbeidstakeren oppfyller vilkårene for rett til full AFP, meddeles

avslaget til arbeidstakeren. Spørsmålet er da om arbeidstakeren bør gis mulighet til å ta ut

tjenestepensjons-AFP. Dersom det under søknadsbehandlingen er kommet frem at

arbeidstakeren ikke oppfyller ansiennitetsvilkåret om å ha vært omfattet av AFP-ordningene

i minst syv av de siste ni årene før fylte 62 år, vil arbeidstakeren heller ikke senere kunne ta

ut full AFP. Det er da naturlig å gi arbeidstakeren rett til å ta ut tjenestepensjons-AFP såfremt

hun eller han samtidig tar ut alderspensjonen fra folketrygden.51

Hvis arbeidstakeren derimot oppfyller ansiennitetsvilkåret, men ikke oppfyller vilkåret om å

være omfattet av ordningen på uttakstidspunktet og de tre årene forut for dette

tidspunktet, er det mer usikkert av hva som vil være den beste løsningen. I noen av disse

tilfellene kan det tenkes at dette vilkåret kan bli oppfylt på et senere tidspunkt. Uttak av

tjenestepensjons-AFP vil imidlertid da være til hinder for senere uttak av AFP-tillegget.52 Det

antas imidlertid at det i de fleste tilfellene ikke er aktuelt for arbeidstakeren å ta arbeid som

vil medføre at hun eller han senere vil oppfylle vilkåret, og det vil være unødvendig å nekte

uttak av tjenestepensjons-AFP alene for alle bare fordi det kan tenkes at noen relativt få

senere vil kunne kvalifisere til AFP-tillegget. På grunn av reglene om minste pensjonsnivå kan

dessuten uttak av tjenestepensjons-AFP være nødvendig for å kunne ta ut alderspensjon fra

folketrygden.53 I forslaget til regler har man derfor overlatt til arbeidstakeren selv å avgjøre

om hun eller han vil ta ut tjenestepensjons-AFP med den konsekvens at AFP-tillegget ikke

senere kan tas ut, eller om hun eller han vil utsette uttaket av tjenestepensjons-AFP for

senere å ha en mulighet til å kunne kvalifisere for full AFP. I forslaget til regler er det derfor

lagt vekt på at arbeidstakeren gis tydelig informasjon om dette forholdet slik at hun eller han

kan ta en informert avgjørelse.54

I utkastet til regler om offentlig AFP er det foreslått bestemmelser om arbeidstakers adgang

til å klage på avgjørelser som treffes av NAV, Oppgjørskontoret eller

pensjonsinnretningene.55 Når det gjelder NAVs avgjørelser, foreslås innført tilsvarende

tvisteløsningsmekanismer som for AFP i privat sektor, jf AFP-tilskottsloven § 17.

Fellesordningen har et eget klageorgan som behandler klager på de avgjørelser som

Fellesordningen har truffet. I kommunal sektor er det imidlertid vanlig at Trygderetten

behandler avgjørelser som treffes av pensjonsinnretningene og som gjelder individuelle

rettigheter og plikter for arbeidstakerne. For offentlig AFP foreslås derfor Trygderetten som

49


§ 4-3 annet ledd bokstav (c) 51


§§ 2-7 og 3-1 tredje ledd bokstav (c) 53


§§ 4-6 fjerde ledd og 4-7 tredje ledd 55

§ 4-8


20

primær tvisteløsningsinstans også for avgjørelser truffet av Oppgjørskontoret og

pensjonsinnretningene. Først etter at en sak er behandlet av Trygderetten kan saken bringes

inn for domstolene.

Til kapittel 5 og 6. Finansiering og fordeling av utgifter til AFP

Kapittel 5 har regler om den generelle finansiering av en ny AFP-ordning i offentlig sektor. I

kapittel 6 reguleres fordelingen av utgiftene til de løpende pensjoner. På grunn av den nære

sammenhengen mellom disse forholdene omtales kapitlene samlet nedenfor.

Tjenestepensjons-AFP vil etter forslaget bli finansiert av premier fra de virksomheter som er

tilsluttet offentlig AFP. Pensjonsinnretningene innkrever premiene56 som dekker

innretningenes avsetninger for tjenestepensjon-AFP og risiko ved produktet foruten

kostnader ved administrative tjenester.

Avsetningene for tjenestepensjons-AFP vil følge alminnelige regler i

forsikringsvirksomhetsloven og skal til enhver tid tilsvare den enkelte arbeidstakers opptjente

rettigheter til tjenestepensjons-AFP.57 Avsetningene til tjenestepensjons-AFP vil bli anvendt

til utbetaling av pensjon til arbeidstakerne. Det vil både gjelde i tilfeller arbeidstakeren har

rett til full AFP og de tilfeller hun eller han velger å ta ut tjenestepensjons-AFP alene.

Dersom arbeidstakeren har rett til AFP i privat sektor, vil derimot avsetningen for

tjenestepensjons-AFP bli frigjort og i stedet for tilført pensjonsinnretningens

forsikringskollektiv innen offentlig AFP. 58Det samme vil gjelde om arbeidstakeren dør.

Oppgjørskontoret vil være en avregningssentral mellom NAV, Fellesordningen og

pensjonsinnretningene som deltar i offentlig AFP.59 Ved full AFP vil pensjonsinnretningen

som utbetaler pensjonen til arbeidstakeren hente midler for å finansiere utbetaling av AFP-

tillegget fra Oppgjørskontoret.60 Oppgjørskontoret vil på sin side kreve inn statsstøtten

fortløpende for arbeidstakere som tar ut full AFP.61 Når arbeidstakeren i

ansiennitetsperioden, dvs etter hovedregelen i de siste ni årene før fylte 62 år, har vært

omfattet av både Fellesordningen og offentlig AFP, skal utgiftene til AFP-pensjon til

arbeidstakeren fordeles mellom Felleskontoret og Oppgjørskontoret. Er det NAV som

utbetaler AFP i privat sektor, skal Oppgjørskontoret refundere Fellesordningen for den andel

av utgiftene som faller på Oppgjørskontoret.62 Er det en av pensjonsinnretningene som

56





§ 5-3 annet ledd bokstav (a) 61

§ 5-3 annet ledd bokstav (c) og § 6-2 annet ledd 62

§ 5-3 annet ledd bokstav (b)


21

deltar i Oppgjørskontret som utbetaler full AFP, skal Oppgjørskontoret innkreve fra

Fellesordningen den andel av utgiftene som faller på Fellesordningen.63 Nøkkelen for

fordeling av utgifter er antall måneder arbeidstakeren i løpet av ansiennitetsperioden har

vært omfattet av hhv Fellesordningen og Oppgjørskontoret.64

Det er ikke gjort beregninger av betalingsstrømmene som vil gå gjennom Oppgjørskontoret.

Det er likevel antatt at utbetalingene fra kontoret vil bli større enn innbetalingene. For å

finansiere dette likviditetsunderskuddet, er det nødvendig at virksomhetene som er tilsluttet

offentlig AFP, betaler tilskudd til Oppgjørskontoret.65 Slike tilskudd skal også dekke

driftsutgiftene ved Oppgjørskontorets virksomhet.

Oppgjørskontoret har ikke som formål å drive erverv og har derfor ikke overskudd som

formål. For å sikre kontorets rolle som avregningssentral, vil det imidlertid være behov for at

kontoret har en likviditetsbuffer. I forslaget til regler er denne likviditetsbufferen målsatt til å

møte utbetalinger fra kontoret tolv måneder frem i tid når det også tas hensyn til de

innbetalinger og utbetalinger som kontoret antas å få i denne perioden.66

I stedet for at Oppgjørskontoret selv krever inn tilskudd, åpner regelskissen for at

tilskuddene i stedet for innkreves av pensjonsinnretningene som et tillegg til de ordinære

premier for tjenestepensjons-AFP.67 Dette er bare en praktisk foranstaltning, og i tilfelle skal

pensjonsinnretningene fortløpende overføre tilskuddene til Oppgjørskontoret.

Når arbeidstakeren har rett til full AFP eller tjenestepensjons-AFP, er det én

pensjonsinnretning som skal ha det fulle betalingsansvaret overfor arbeidstakeren. Dermed

slipper arbeidstakeren å forholde seg til ulike aktører innen offentlig AFP, selv om

tjenestepensjons-AFP er tjent opp i ulike pensjonsinnretninger og AFP-tillegget finansieres av

Oppgjørskontoret. Hovedregelen er at det er den pensjonsinnretningen som arbeidstakeren

sist var omfattet av når det gjelder AFP som alene har det fulle betalingsansvaret.68 Skulle

arbeidstakeren sist ha vært omfattet av mer enn en pensjonsinnretning når det gjelder

offentlig AFP, er det reglene i Overføringsavtalen som avgjør hvilken av

pensjonsinnretningene som alene skal ha det fulle betalingsansvaret overfor

arbeidstakeren.69 Dermed blir det den samme pensjonsinnretning som utbetaler den

offentlige tjenestepensjonen70 som også utbetaler offentlig AFP. De øvrige

pensjonsinnretninger som arbeidstakeren har opptjent tjenestepensjons-AFP i, har ikke

direkte betalingsansvar overfor arbeidstakeren. Disse pensjonsinnretninger skal imidlertid

63

§ 5-3 annet ledd bokstav (d) 64

§ 6-3 65






§ 1-1 første ledd bokstav (a)


22

fortløpende refundere den pensjonsinnretningen som utbetaler pensjonen til

arbeidstakeren, basert på arbeidstakerens rett til tjenestepensjons-AFP.71

Ved full AFP blir dermed utgiftene til pensjon betalt av de pensjonsinnretninger som

arbeidstakeren har opptjent tjenestepensjons-AFP i, samt av Oppgjørskontoret72 som bidrar

med AFP-tillegget. Har arbeidstakeren bare rett til tjenestepensjons-AFP, er det bare

pensjonsinnretningene som arbeidstakeren har opptjent tjenestepensjon-AFP i, som bidrar

med betaling av utgiftene til pensjonen.

71


§ 6-2 annet ledd


23

Utkast til vedtekter for Oppgjørskontoret for offentlig APF

Kapittel I: Formål, rettsstilling mv

§ 1. Opprettelse

Oppgjørskontoret for offentlig AFP (Oppgjørskontoret) er opprettet i medhold av lov XXX.

Oppgjørskontoret har sitt kontor i Oslo kommune.

§ 2. Formål

Oppgjørskontorets formål er å samordne saksbehandling og avregning for ny AFP i privat og

offentlig sektor med Arbeids- og velferdsetaten, Fellesordningen for AFP og

pensjonsinnretningene som deltar i offentlig AFP. Oppgjørskontoret fastsetter reglene for

offentlig AFP i samsvar med vedtektene § 11.

§ 3. Rettsstilling

Oppgjørskontoret er et selvstendig rettssubjekt med upersonlig og begrenset ansvar.

Oppgjørskontoret registreres i Enhetsregisteret i Brønnøysund. Ingen av avtalepartene eller

virksomheter med kommunal pensjonsordning har eiendomsrett til noen del av

Oppgjørskontorets eiendeler eller ansvar for Oppgjørskontorets forpliktelser.

Oppgjørskontoret har ikke erverv til formål. Oppgjørskontoret er en skattefri institusjon.

Oppgjørskontoret ved styret kan reise og motta søksmål.

§ 4. Definisjoner

(a) AFP-tillegg; Ytelse beregnet som differansen mellom full AFP og tjenestepensjons-

AFP. Grunnlaget for tjenestepensjons-AFP er i utgangspunktet lønn

(pensjonsgrunnlag) fra arbeidsgiver tilsluttet offentlig AFP. Grunnlaget for full AFP

er bredere og er i utgangspunktet pensjonsgivende inntekt etter folketrygdlovens


24

regler om beregning av alderspensjon. Ytelsen er en ikke forsikringsbar betinget

og ufondert ytelse.

(b) Fellesordningen for AFP; Eget rettssubjekt som forvalter AFP i privat sektor, jf

AFP-tilskottsloven § 18 første ledd73.

(c) Full AFP; Ytelse beregnet på samme måte som etter AFP-tilskottsloven, likevel

uten kronetillegg, jf lovens § 7 tredje ledd, jf også b) ovenfor.

(d) Overføringsavtalen; Avtale mellom Statens Pensjonskasse og andre

pensjonsinnretninger (livsforsikringsselskaper og pensjonskasser) som tilbyr

offentlig tjenestepensjon om overføring og samordning av pensjonsrettigheter, jf

lov om statens pensjonskasse § 46.

Kapittel II. Finansiering av oppgjørskontorets virksomhet mv

§ 5. Avregning

Oppgjørsskontoret skal gjennomføre avregning i forhold til NAV, Fellesordningen for AFP og

pensjonsinnretningene som deltar i offentlig AFP.

Oppgjørskontoret skal refundere AFP-tillegget fortløpende til den pensjonsinnretning innen

offentlig AFP som utbetaler full AFP og betale til Fellesordningen den andel av utgiftene til

AFP i privat sektor som tilordnes Oppgjørskontoret.

Oppgjørskontoret krever inn statsstøtten til arbeidstakerne fra Arbeids- og velferdsetaten

når det betales full AFP i offentlig sektor. Samtidig kreves Fellesordningen for AFP for den

andel av utgiftene til full AFP som måtte være tilordnet Fellesordningen for AFP.

§ 6. Tilskudd

Oppgjørskontoret kan kreve tilskudd fra arbeidsgiverne som er tilsluttet offentlig AFP for

dekning av utgifter til AFP-tillegg og drift av kontoret.

Styret i Oppgjørskontoret treffer vedtak om det skal innkreves tilskudd og eventuelt

tilskuddenes størrelse og frekvens. Tilskuddene fastsettes slik at Oppgjørskontoret, når det

tas hensyn til innbetaling av statsstøtten og andre innbetalinger som kontoret forventes å få,

til enhver tid har tilstrekkelig midler for å møte utbetalinger tolv måneder frem i tid. I en

periode på inntil tre år fra vedtektene trer i kraft, kan det gjøres unntak fra kravet i

73 «Partene i de ulike avtalene om avtalefestet pensjon etter kapittel 2 skal etablere et felles organ med et

felles styre til behandling av spørsmål om en arbeidstaker fyller vilkårene i § 4 og § 8 tredje ledd, med eventuelle suppleringer i vedtektene etter § 19. Organet skal videre innkreve premier fra arbeidsgiverne og forvalte innbetalte midler, inkludert å bygge opp fond i samsvar med reglene i kapittel 6. Det felles organet er et eget rettssubjekt og hefter bare for egne forpliktelser.»


25

foregående punktum om styret har vedtatt en finansieringsplan som medfører at kravet vil

være oppfylt innen utløpet av planperioden.

Oppgjørskontoret kan overlate til pensjonsinnretningene som deltar i offentlig AFP å

innkreve tilskuddene som et tillegg til de ordinære premier for tjenestepensjons-AFP.

Mottatt tilskudd overføres i tilfelle uten ugrunnet opphold til Oppgjørskontoret.

§ 7. Forvaltning av Oppgjørskontorets midler

Oppgjørskontorets midler skal forvaltes mest mulig risikofritt og med best mulig avkastning.

Midlene skal holdes tilstrekkelig likvide til at de kan brukes løpende i samsvar med

Oppgjørskontorets formål og oppgaver. Midlene plasseres fortrinnsvis som bankinnskudd

eller i pengemarkedsfond, og institusjonene som benyttes skal være underlagt tilsyn fra

Finanstilsynet eller tilsvarende tilsynsorgan innen EØS-området.

Avkastning på Oppgjørskontorets midler benyttes i Oppgjørskontorets virksomhet på samme

måte som Oppgjørskontorets øvrige midler.

§ 8. Låneopptak

Oppgjørskontoret kan ikke ta opp lån eller yte kreditt, og dens midler kan ikke pantsettes

eller stilles som sikkerhet på annen måte.

Forbudet i første ledd mot å yte kreditt gjelder ikke kreditt som oppstår gjennom

Oppgjørskontorets alminnelige virksomhet ved mellomregning eller på annen måte.

Kapittel III. Oppgjørskontorets organer

§ 9. Styrets myndighet, sammensetning og valgperioder

Oppgjørskontorets øverste myndighet er styret.

Styret består av 7 medlemmer med 7 personlige varamedlemmer som er sammensatt slik: (a) Statens pensjonskasse velger1 medlem med varamedlem,

(b) De to største pensjonsleverandørene av offentlig AFP målt etter forsikringstakernes årlige tilskudd til Oppgjørskontoret velger hver 1 medlem med personlig varamedlem, (c) De to største arbeidsgiverforeningene målt etter medlemmenes årlige tilskudd til Oppgjørskontoret velger hver 1 medlem med personlig varamedlem.


26

(d) De to største arbeidstakerforeningene målt etter antall medlemmer som er omfattet av offentlig AFP velger hver 1 medlem med personlig varamedlem.

(3) Styrets medlemmer og varamedlemmer velges for to år. Styret velger selv sin leder og

nestleder for ett år av gangen.

§ 10. Styrets møter

Styret avholder møte når lederen bestemmer eller et annet styremedlem krever det. Det

skal avholdes minst 4 møter hvert år med regelmessige mellomrom.

Styret innkalles av Oppgjørskontorets sekretariat. Innkallingen skal skje skriftlig senest en

uke før møtet. Ved innkallingen skal det følge fortegnelse over saker med nødvendig

underlagsmateriale som skal behandles på møtet. Styret kan ikke treffe endelig beslutning i

andre saker enn dem som er ført opp i fortegnelsen.

Styret skal føre protokoll, som undertegnes av de medlemmer og/eller varamedlemmer som

er tilstede. Et styremedlem kan kreve å få protokollert sin stemmegivning. Kopi av

protokollen skal sendes alle styremedlemmer.

Møtet ledes av styrets leder. Er styrets leder fraværende, ledes møtet av nestleder eller i

dennes fravær av annen møteleder som styret velger.

For at styret skal være beslutningsdyktig, må minst fem medlemmer være til stede.

Hvert styremedlem har en stemme. Styret treffer sine vedtak med alminnelig flertall.

§ 11. Styrets oppgaver

Forvaltningen av Oppgjørskontoret hører under styret. Styret har herunder følgende

oppgaver:

(a) sørge for forsvarlig og hensiktsmessig organisering av virksomheten, herunder ansette en fysisk person eller engasjere en juridisk person til å ivareta sekretariatsfunksjonen,

(b) fastsette instruks og retningslinjer for sekretariatet og dets daglige leder, (c) inngå avtaler og foreta andre bindende disposisjoner på vegne av Oppgjørskontoret

innenfor rammen av lov, Overføringsavtalen, vedtektene for Oppgjørskontoret og regler for Offentlig AFP,

(d) vedta endringer i vedtektene for Oppgjørskontoret innen de rammer som måtte være trukket opp i lov eller Overføringsavtalen. Endringene skal godkjennes av departementet før de får virkning,

(e) fastsette regler for Offentlig AFP innen de rammer som måtte være trukket opp i lov eller Overføringsavtale. Endringer av regler for offentlig AFP skal godkjennes av departementet.


27

(f) avgjøre hvordan vedtektene og reglene for Offentlig AFP skal fortolkes og kan avgjøre saker av prinsipiell karakter. Spørsmål om tolkning av AFP-tilskottsloven forelegges departementet

(g) fastsette planer og budsjetter for Oppgjørskontorets virksomhet,

(h) vedta årsregnskap og avgi årsberetning. Dokumentene er offentlige,

(i) velge statsautorisert revisor til å utføre revisjonsarbeidet. Revisor avgir beretning til styret,

(j) fastsette strategi og retningslinjer for forvaltningen av Oppgjørskontorets midler basert på hensynet til en betryggende forvaltning, god avkastning og nødvendig likviditet, samt føre kontroll med forvaltningen,

(k) fastsette den årlige tilskuddssatsen til Oppgjørskontoret, og (l) utøve annen myndighet som fremgår av vedtektene eller som ellers hører under

styret.

§ 12. Godgjørelse

Styrets medlemmer tilkommer godtgjørelse for sitt arbeid. Godtgjørelsen utgjør pr år 1/3 av

folketrygden grunnbeløp (G) for leder og 1/4 G til de øvrige styremedlemmer. Godtgjørelsen

utbetales i hvert år i desember måned.

§ 13. Sekretariat

Sikringsordningen skal ha eget sekretariat med egen leder. Lederen rapporterer til styret.

Styret vedtar instruks for lederen.

Sekretariatet har følgende oppgaver: a) behandle saker vedrørende innkreving av årlig tilskudd til Oppgjørskontoret i

samsvar med vedtektene, Overføringsavtalen og instruks fra styret, b) forestå fortløpende avregninger etter vedtektene § 5, c) innkalle og forberede saker til styremøter, d) utarbeide utkast til årsberetning og årsregnskap, e) bringe inn saker for styret om det oppstår tvist om avgjørelse som er fattet av

sekretariatet. § 14. Representasjonsforhold

Oppgjørskontoret forpliktes utad ved underskrift av styrets leder eller av to av styrets

medlemmer i fellesskap.


28

Sekretariatet kan ikke inngå avtaler på vegne av Oppgjørskontoret uten styrets fullmakt eller

godkjenning. Styret kan gi sekretariatet skriftlig og begrenset fullmakt til å opptre på

Oppgjørskontorets vegne.

Har styremedlem eller administrerende direktør overskredet sin myndighet, er disposisjonen

ikke bindende for Oppgjørskontoret når Oppgjørskontoret godtgjør at medkontrahenten

forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot

redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

§ 15. Habilitet

(1) Et styremedlem eller et varamedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av

spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at

vedkommende må anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i

saken. Det samme gjelder for leder og annen ansatt ved sekretariatet og for annen person

som utfører arbeid eller oppdrag for Oppgjørskontoret.

§ 16. Diskresjons- og taushetsplikt

Styrets medlemmer har taushetsplikt om det de får kjennskap til om Oppgjørskontorets eller

andres forhold når ikke annet er bestemt nedenfor.

Styrets vedtak er ikke underlagt taushetsplikt, med mindre annet følger av første ledd eller

er bestemt av styret.

Styremedlem har diskresjons- og taushetsplikt om opplysninger og synspunkter som

fremkommer i forbindelse med styrets arbeid når ikke annet er bestemt av styret.

Taushetsplikten i første punktum gjelder likevel ikke dersom det er behov for å drøfte en sak

internt i den organisasjonen som medlemmet er knyttet til med mindre annet følger av

særskilt vedtak truffet av styret eller styret har truffet vedtak etter annet ledd.

Reglene i paragrafen her gjelder tilsvarende for varamedlem av styret og for leder og annen

ansatt av sekretariatet.

Styrets medlemmer og varamedlemmer, leder og andre ansatte ved sekretariatet, samt

person som utfører arbeid eller oppdrag for Oppgjørskontoret skal avgi erklæring om

taushetsplikt med hensyn til forhold som de i vervets eller stillingens medfør får kjennskap

til.

Kapittel IV. Årsberetning og regnskap


29

§ 17. Årsberetning

Årsberetning om Oppgjørskontorets virksomhet avgis av styret i samsvar med

regnskapslovens regler. Årsberetningen skal underskrives av det samlede styret og av

sekretariatets leder.

§ 18. Regnskap

Oppgjørskontorets sekretariat fører regnskapstransaksjoner i samsvar med bokføringslovens og

regnskapslovens regler. Sekretariatet skal innen utgangen av april måned avgi utkast til

årsregnskap til styret.

Oppgjørskontoret avgir årsregnskap for kalenderåret i samsvar med regnskapsloven.

Regnskapet vedtas av styret og underskrives av samtlige styremedlemmer og av

sekretariatets leder.

Regnskapet skal revideres av statsautorisert revisor.

Kapittel V. Endring i vedtektene og ikrafttredelse

§ 19. Endring av vedtektene

Endring av vedtektene for Oppgjørskontoret vedtas av styret. Departementet må godkjenne

endringene før de får virkning.

Vedtektsendringene må ikke stride mot Overføringsavtalen. Dersom Overføringsavtalens

bestemmelser vedrørende Oppgjørskontoret endres, må vedtektene endres tilsvarende.

§ 20. Oppløsning av Oppgjørskontoret

Oppløsningen av Oppgjørskontoret besluttes av styret. Oppløsningen kan bare skje med

departementets godkjennelse.

Oppgjørskontoret oppløses likevel automatisk dersom dette blir bestemt i medhold av

Overføringsavtalen.

Ved oppløsning av Oppgjørskontoret skal dens midler så langt som mulig tilbakeføres til de

arbeidsgivere som har innbetalt midler til Oppgjørskontoret, etter en fordelingsnøkkel


30

utarbeidet av styret og godkjent av departementet. Annen fordeling kan vedtas av styret

dersom denne er godkjent av departementet.

§ 21. Ikrafttredelse

Vedtektene trer i kraft fra XXX.


31

AVTALE

MELLOM

FELLESORDNINGEN FOR AFP, heretter kalt Fellesordningen,

Organisasjonsnummer 987 414 502

OG

OPPGJØRSKONTORET FOR OFFENTLIG AFP, heretter kalt Oppgjørskontoret,

Organisasjonsnummer XXX,

heretter i fellesskap kalt Partene, en av Partene kalt Part

SAMORDNING AV NY AFP I PRIVAT OG OFFENTLIG SEKTOR


32

BAKGRUNNEN FOR DENNE AVTALEN:

(A) En AFP-ordning ble opprinnelig etablert i 1988 i privat sektor. Denne ordningen var en

tidsbegrenset tidligpensjonsordning som opphørte når arbeidstakeren fylte 67 år. Først

kunne ytelsen tas ut fra fylte 66 år. Senere ble laveste alder for uttak senket flere ganger, og

fra 1998 kunne arbeidstakeren ta ut ytelsen fra fylte 62 år.

(B) En tilsvarende ordning som nevnt i bokstav (A) ble etablert i offentlig sektor.

(C) Ved inntektsoppgjøret i 2008 i privat sektor ble det enighet om en ny AFP-ordningen som ble

iverksatt fra 2011. Den nye AFP-ytelsen er et påslag til folketrygden og kan tas ut fra fylte 62

år. Ytelsen er ugradert, livsvarig og kan tas ut uten prøving mot samtidig arbeidsinntekt.

Bakgrunnen for omleggingen av AFP i privat sektor var at folketrygden fra 2011 kan tas ut fra

fylte 62 år og et ønske om støtte arbeidslinjen i pensjonsreformen.

(D) Ulike AFP-ordninger i privat og offentlig sektor kan skape mobilitetsbarrierer i

arbeidsmarkedet. Det er uheldig fordi det faktisk kan hemme valgmulighetene for den

enkelte i arbeidsmarkedet og har uønskede samfunnsmessige kostnader.

(E) For å unngå slike effekter som nevnt i bokstav (D) er det utarbeidet en ny AFP-ordning også

innenfor offentlig sektor, og Partene har samarbeidet om å utvikle hensiktsmessige

grensesnitt seg i mellom.

PÅ DENNE BAKGRUNN HAR PARTENE BLITT ENIGE OM:

1 FORMÅL

Formålet med denne avtale er å tilrettelegge for

(a) effektive og sikre rutiner mellom Partene når det gjelder behandling av søknader om ny

AFP,

(b) å etablere regler for fordeling av det økonomiske ansvaret for utgifter til ny AFP mellom

Fellesordningen for AFP og deltakerne i Oppgjørskontoret, og

(c) å fremme at like saker løses på samme måte i AFP i privat sektor og i offentlig AFP.

2 DEFINISJONER

(a) Deltaker i Oppgjørskontoret; Livsforsikringsselskap eller pensjonskasse med konsesjon fra

Finansdepartementet og som tilbyr offentlig AFP, samt Statens Pensjonskasse

(b) Ny AFP; AFP-ordning som beskrevet i lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til

arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven) og

tilsvarende ordning etablert i offentlig sektor

3 SØKNAD FRA ARBEIDSTAKER OM NY AFP

Partene skal arbeide for at arbeidstakere som søker om ny AFP leverer søknaden elektronisk

til Arbeids- og velferdsetaten. I den grad en Part ønsker å tilrettelegge for at arbeidstaker kan

levere søknader på annen måte, etablerer Parten en ordning som innebærer at søknaden blir

overført til elektronisk format og deretter sendt Arbeids- og velferdsetaten.

Partene vil arbeide for at


33

(a) Arbeids- og velferdsetaten etablerer en rutine som innebærer at når søkeren allerede har

tatt ut ny AFP, sender Arbeids- og velferdsetaten uten videre avslag på søknaden til

søkeren, og

(b) at Arbeids- og velferdsetaten sender melding til både Oppgjørskontoret og

Fellesordningen om alle søknader om ny AFP som er mottatt, med unntak av de

meldinger hvor etaten gir umiddelbart avslag etter bokstav (a). Sammen med søknaden

bør Arbeids- og velferdsetaten sende relevant informasjon om pensjon- og trygdeytelser

mv. som søkeren har mottatt.

4 SAKSFORDELING

Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være omfattet av offentlig AFP-ordning og ikke av

AFP i privat sektor, tar Oppgjørskontoret søknaden til behandling.

Vil arbeidstakeren på uttakstidspunktet være omfattet av AFP i privat sektor og ikke av

offentlig AFP, tar Fellesordningen søknaden under behandling

Må det antas at arbeidstakeren på uttakstidspunktet vil være omfattet både av offentlig AFP

og AFP i privat sektor, avtaler Fellesordningen og Oppgjørskontoret hvem som skal ta saken

under behandling. Den ordningen som arbeidstakeren har vært omfattet av lengst

sammenhengende regnet fra uttakstidspunktet tar søknaden til behandling.

5 REALITETSBEHANDLING AV SØKNADENE

Den Part som tar saken til behandling, avgjør om arbeidstakeren fyller vilkårene for AFP. Ved

vurdering av om kravene om å være ansatt og reell arbeidstaker i tilsluttet virksomhet i de

siste tre år før uttak (§ 3-2 i vedtektene for Fellesordningen) og i ansiennitetsperioden (§ 3-4 i

vedtektene for Fellesordningen) er oppfylt, skal både de perioder arbeidstakeren har vært

omfattet av AFP i privat sektor og av offentlig AFP telle med.

Parten som avgjør søknaden gir melding til Arbeids- og velferdsetaten om sin avgjørelse.

Partene skal søke å ha kontakt med hverandre før det treffes avgjørelser i saker av prinsipiell

art og i saker hvor regelverket kan skape tvil om hva som vil være riktig løsning.

6 SAMARBEID

Partene er enige om å etablere et felles forum for å drøfte rutiner og felles praktisering av

regelverket for ny AFP. Forumet bør møtes minst 4 ganger hvert år. Partene bør invitere

Arbeids- og velferdsetaten til å delta i dette forumet.

7 DEKNING AV UTGIFTER TIL NY AFP

Staten skal betale 1/3 av utgiftene til ny AFP og hele kompensasjonstillegget. Resten av

utgiftene skal dekkes av den Part som har behandlet saken etter § 4 første eller annet avsnitt

når ikke annet er bestemt i avtalens punkt 8.


34

8 INTERN UTGIFTSFORDELING MELLOM FELLESORDNINGEN OG DELTAKEREN I

OPPGJØRSKONTORET

Oppgjørskontoret og Fellesordningen fastsetter fordelingen av ansvaret for utgifter til full AFP

og AFP i privat sektor som ikke dekkes av staten når arbeidstakeren i ansiennitetsperioden

etter AFP-tilskottsloven § 4 første ledd bokstav c) jf tredje ledd, har vært omfattet av begge

ordninger.

Fordelingen av betalingsansvaret etter første avsnitt fastsettes ut fra hvor mange måneder

arbeidstakeren i løpet av ansiennitetsperioden har vært omfattet av offentlig AFP og AFP i

privat sektor. Ved fastleggelse av utgiftsfordelingen skal det ikke tas hensyn til

arbeidstakerens inntektsforhold fra de ulike arbeidsgiverne tilsluttet henholdsvis privat og

offentlig AFP-ordning.

På bakgrunn av fordelingen av utgiftene som er fastlagt etter reglene ovenfor, foretar

Fellesordningen og Oppgjørskontoret månedlig refusjonsoppgjør basert på utbetalt pensjon.

9 TVIST

Tvist om forståelsen eller praktiseringen av denne avtale skal Partene søke å løse i

minnelighet.

Blir tvist ikke løst som nevnt i foregående avsnitt, skal saken løses ved de alminnelige

domstoler med Oslo tingrett som verneting.

Oslo, (dato)

Fellesordningen for AFP Oppgjørskontoret for offentlig AFP


35

ENDRING I OVERFØRINGSAVTALEN

Ny § 10a Oppgjørskontoret for offentlig AFP

Pensjonsinnretning som nevnt i § 3 annet ledd og som tilbyr ny AFP, skal være deltaker i

Oppgjørskontoret for offentlig AFP.

Oppgjørskontoret skal blant annet

(a) behandle søknader om ny AFP i samarbeid med pensjonsinnretningene,

(b) etablere effektive og sikre grensesnitt med Fellesordningen for AFP, Arbeids- og

velferdsetaten og pensjonsinnretningene når det gjelder saksbehandling og

avregning av AFP,

(c) i samarbeid med Fellesordningen for AFP fastsette utgiftsfordelingen mellom AFP i

privat sektor og offentlig AFP.

(d) refundere AFP-tillegget fortløpende til den pensjonsinnretning innen offentlig AFP

som utbetaler full AFP,

(e) betale til Fellesordningen den andel av utgiftene til AFP i privat sektor som tilordnes

Oppgjørskontoret,

(f) kreve inn statsstøtten til arbeidstakerne fra Arbeids- og velferdsetaten når det betales

full AFP i offentlig sektor, og

(g) kreve inn den andel av utgiftene til offentlig AFP som tilordnes Fellesordningen.

Styret for Oppgjørskontoret har fastlagt vedtekter for Oppgjørskontoret og Regler om

Offentlig AFP som er vedlagt denne avtale. Reglene og vedtektene er spesialbestemmelser

for offentlig AFP som er utarbeidet innen rammen av de mer generelle regler og prinsipper

som følger av Overføringsavtalen. Departementet har godkjent vedtektene og reglene.

Deltakerne i Oppgjørskontoret skal følge Regler om Offentlig AFP.

Ny § 10b Tilskudd til Oppgjørskontoret for offentlig AFP

Arbeidsgiverne betaler tilskudd til Oppgjørskontoret. Tilskuddet skal dekke premie for å

finansiere den del av pensjonsutgiftene til full AFP som ikke dekkes av Oppgjørskontorets

øvrige inntekter. Tilskuddet skal også dekke utgifter og kostnader til Oppgjørskontoret

administrasjon av offentlig AFP. Tilskuddet fastsettes av Oppgjørskontorets styre som en

prosent av grunnlaget for AFP, jf AFP-tilskottsloven § 6. Styret i Oppgjørskontoret


36

bestemmer tilskuddets størrelse og med hvilken frekvens tilskuddene skal betales. Styret i

Oppgjørskontoret kan bestemme at tilskuddet skal innbetales til den pensjonsinnretningen

som arbeidsgiveren innbetaler premie for tjenestepensjons-AFP. Pensjonsinnretningen

overfører i tilfelle straks innbetalt beløp til Oppgjørskontoret.

§ 14 første ledd annet punktum og tredje punktum skal lyde:

Avtalen kommer også til anvendelse ved utbetaling av ny full AFP og tjenestepensjons-AFP,

samt ved utbetaling av gammel AFP, fra 65 år, enten den er beregnet som en

tjenestepensjon eller etter folketrygdlovens regler. Overføringsavtalen kommer likevel ikke

til anvendelse når en pensjonsordning utbetaler AFP hvor det ikke foreligger rett til

tjenestepensjonsberegnet gammel AFP mellom 65 og 67 år.

- o - o - o -

offentlig afp - adeb.no · regelverksskissen bygger på rapport av 13. mars 2013 fra actecan as...

Documents