KRISTENDEMOKRATIP R E S E N T A S J O N F O R C I V I T A A V D A V I D H A N S E N ,

O S L O 1 4 . 0 2 . 1 4

“Noen ganger er jeg liberal, noen ganger konservativ og noen ganger er jeg kristelig-sosial.”

"Mal bin ich liberal, mal bin ich konservativ, mal bin ich christlich-sozial."

IDELØST SENTRUM ELLER DISTINKT IDELÆRE?

2

KD

KonsLib

Borgerlig?

-SAME, SAME BUT DIFFERENT?

KD

Kons

Lib

SD

3

Borgerlig?

-LIKE A HORSE AND CARRIAGE?

1. Utgangspunkt: Hva er kristendemokrati?

2. Utvikling: Fra sosial aksjon til folkeparti

3. Utfordringer: (Og) norske særegenheter

4

Kristendemokrati

Konservatisme

Sosialisme Kristendemokrati

KRISTENDEMOKRATI

5

KRISTENDEMOKRATI

1. Kristenhumanistisk menneskesyn

2. Nestekjærlighet3. Forvalteransvar

(bærekraft)4. Pluralistisk samfunnssyn5. Solidaritet6. Subsidiaritet7. Personalisme relasjonell

individualisme) / kommunitarisme

8. Forbrødring mellom folkene, føderalisme og flernivå-demokrati

9. Forsonende felles verdier og folkepartiforståelsen / sentrum og tredje vei-tenkning

10. Politikkens mål: Felles beste

11. Sosial markedsøkonomi (ordoliberalisme og distributisme)

6

FRA SOSIAL AKSJON TIL FOLKEPARTI

Kristendemokratiet er en folkelig og demokratisk innrettet ideologi. Den ble skapt som en reaksjon blant sosialt engasjerte kristne. De var opprørt over den uforsonlige interessekampen som preget det politiske livet (generelt og partivesenet spesielt).

Ideen om forsonende verdifellesskap.

To ulike tilnærminger til kristendemokrati:

De verdiorienterte folkepartier

De interesseorienterte nisjepartier

7

SEKULARISERT TIL SEIER?

Hvordan har kristendemokratiske partier greid å beholde (mye av) sin storhet til tross for sekulariseringen av de europeiske samfunn?

Vil folkepartitanken blant kristendemokrater være uforenelig med kristendommens «tilbaketog» i samfunnet?

Kan man makte å mobilisere de aktive kristne samtidig som man forsøker å fenge hele folket?

8

SEKULARISERT TIL SEIER?

S E K U L A R I S E R I N G 1 . 0

Tendensen til at menneskeheten greier seg uten religion.

Mindre direkte innflytelse og sviktende definisjonsmakt for religiøse institusjoner på verdslige forhold.

Kirkelige organisasjoner trekker seg tilbake fra samfunnsområder som isteden håndteres av staten eller markedet.

S E K U L A R I S E R I N G 2 . 0

Religiøs moral transformeres til sekulær etikk.

Kristne verdier blir allemannseie, en iboende del av vår kultur og fornuft.

Kristendommen virker implisitt, ved at kristne verdier «materialiserer seg». De blir presentert og identifisert på verdslige premisser.

9

I FØLGE TINDEMANS:

The greatness of Christianity is precisely that the sick, the weak and the old were regarded as worthy people too and that in this spirit one attempted to change the morality of society: to make it more humane, Christian.

10

KRISTEN IDÉTENKNING

I FØLGE BONDEVIK:

1. Vektlegging av små enheter som familie og nærmiljø

2. En offensiv miljø- og ressurspolitikk

3. En aktiv distriktspolitikk, 4. satsing på frivillige

organisasjoner, 5. Respekt for de såkalte

motkulturer

11

«SENTRUM» OG «DEN TREDJE VEI»

12

KRISTENDEMOKRATI

I FØLGE HÄGGLUND:“För oss kristdemokrater är en sak klar: Vi är ett värdeorienterat parti, ett idéparti.

Vi skiljer oss från andra. När de goda gemenskaperna, med familjen som den viktigaste, fungerar som bäst bildar de en värderingarnas vall mot den ständigt trängande lag- och regleringsströmmen.

Utan etik – en massproduktion av lagar.

När vi lämnar misstänksamhetens, förbudens och politiseringens land ser vi det fria och trygga Sverige avteckna sig.”

13

KRISTENDEMOKRATIETS FORNYELSE“Även vi har förvisso hunnit präglats av vänsterns

lagstiftningsglädje, men på djupet har det aldrig funnits tvivel på det personliga

ansvarets kraft.

Det pågår nu också en förnyelseprocess inom partiet,

vilken jag hoppas ska leda fram till min bild av

kristdemokraterna som politikens gränspolis – de som värnar de sfärer där politiker och mästrande ideologer inte ska in

och detaljstyra.”

VELFERDSSYSTEMET: STØTTE ELLER SKRUESTIKK?

AKTUELLE UTFORDRINGER

1) Mangelen på visjoner: Hvor vil kristendemokratene? Hva er vår tids forsoningsbehov?

arbeid vs. kapital vekst vs. vern støtte vs. skruestikk flerkulturell vs. enhetlig

2) Interesseparti eller folkeparti?

3) Slutt med selvpåført krymping

4) Avstå fra totalitære trekk ved politikkutvikling og troen på «matematisk» politikk

5) Gjenoppdag politikkens sanne natur og verdien av fundamentale friheter

6) Gjenoppliv internasjonal forbrødring, effektiv internasjonal flernivåstyring (supranasjonalitet) og globalisering av solidariteten

15

!

KRISTENDEMOKRATI

Takk for oppmerksomheten!

David Hansen

@dhansentwitt

+47 90523113

Presentasjon for Civita

Oslo 14.02.14

16