om opphavsrett og teater scenkunstens rettigheter

om opphavsrett og teater

Scenkunstens Rettigheter

Forkortet versjon i midten

Foreligger i norsk dansk svensk islandsk og finsk versjon

Utgitt med stoslashtte av

Innholdsfortegnelse

Aringndsverkloven avdramatisert 2

Kan kunst rammes inn 4

Opphavsretten ndash kulturens grunnlov 6

Rettigheter ndash store smaring sekundaeligre naeligrliggende 10

Musikk amp teater 12

Hvordan oppnaringr man opphavsrett 14

Overdragelse av opphavsrett 16

Opphavsretten i tre akter (FOLDER)

Ideelle rettigheter ndash droit moral 18

Navngivelsesretten 19

Respektretten 20

Beskyttelsesklausuler 22

Oslashkonomiske rettigheter 24

Roslashde lys ndash haringndhevelsesanksjoner 26

Sitatrett 28

Copyright ndash original left 30

Ordliste 32

Lenker amp litteratur om opphavsrett 33

Heftet er skrevet av Teaterforlaget Nordiska ApS - wwwnordiskadki samarbeid med Dansk Teaterforlag - wwwdanteaterdk

Illustrasjoner og layout Morten Fogde Christensen - wwwmortenfcdkNorsk oversettelse Eivind Lilleskjaeligret

Norsk faglig tilpasning Advokat Marie-Louise Holmstedt og advokat Magnus Stray Vyrje

rdquoDikterens siste ord er teatrets foslashrste rdquoEuripides (ca 480-406 fvt)

Der Arme Poet (fritt etter Carl Spitzweg 1808-85)

2

Aringndsverkloven avdramatisert

Mange av varingre aktiviteter som samfunnsborgere er regulert av lover I trafikken gjelder veitrafikkloven paring jobben arbeidsmiljoslashloven hjemme barne- og ekteskapsloven mv og til og med en saring vidt lite rettslig ak-tivitet som teatervirket er underlagt rettslig og oslashkonomisk regulering

Aringndsverkloven ndash Lov om opphavsrett til aringndsverk mv av 12 mai 1961 nr 2 ndash bestaringr av til sammen 61 paragrafer fordelt paring 10 kapitler Selv om loven omfangsmessig ikke er blant de stoslashrste i lovsamlingen har den med sitt innhold og sin maringlgruppe stor betydning for det nor-ske kulturlivet Loven regulerer saringvidt forskjellige kunstarter som tea-ter musikk film litteratur billedkunst fotografi skulptur arkitektur og brukskunst mv

Aringndsverkloven administreres av Kulturdepartementet

Den foslashrste spire til opphavsrettslig regulering her i Norge var en dansk-norsk forordning fra 1741 som innfoslashrte et ettertrykksforbud Denne forordningen fortsatte aring gjelde etter unionsopploslashsningen i 1814 Ut-over paring 1800-tallet ble den norske opphavsrettslovgivningen gradvis bygget ut Norge kunne derved i 1896 slutte seg til Bernkonvensjo-nen til beskyttelse for litteraeligre og kunstneriske verk som var vedtatt 10 aringr tidligere (1886)

Opphavsretten er i dag internasjonal Utviklingen har gitt seg utslag i stadig nye (og reviderte) konvensjoner De fleste administreres av FN-organisasjonen WIPO Ogsaring utviklingen innenfor EU har faringtt stor be-tydning for den norske opphavsretten Som foslashlge av EOslashS- og Tilleggsav-talen har aringndsverkloven blitt tilpasset en rekke EU-direktiver

Opphavsretten er en gren av det juridiske stamtreet immaterialrett som ogsaring omfatter design- domene- patent- og varemerkerett mv Rettsomraringdet kjennetegnes av at objektet for vern er immaterielt

Opphavsretten kalles ogsaring for IP eller IPR etter det engelske Intellectual Property Rights Paring norsk er imidlertid ikke rdquointellektuell eiendomsrettrdquo saeligrlig dekkende dels fordi opphavsretten ikke medfoslashrer noen egentlig eiendomsrett men ogsaring fordi opphavsretten ikke verner det intellektuelle

Det er i foslashrste rekke maringten det intellektuelle kommer til uttrykk paring ndash formgivningen eller det estetiske ndash som vernes av opphavsrett Bedre synonymer er derfor immaterialrett eller rettigheter til litteraeligre og kunstneriske frembringelser

3

Foslashlgende land har idag sluttet seg til Bernkonvensjonen fra 1886 (merk landene kan vaeligre tilsluttet forskjellige versjoner av konvensjonen)

Immaterialrettens stamtre

4

Kan kunst rammes inn

Sposlashrsmaringlet kan utenfor billedkunstens omraringde stilles i overfoslashrt betydning Kan man ramme inn kunsten ved aring regulere den rettslig Innvendingen er at kunsten er autonom unndrar seg alt ogsaring juridisk regulering Men er ikke samfunnet noslashdt til aring regulere kunstens omraringde bla for aring verne ska-pende opphavsmenn og utoslashvende kunstnere Hvorledes ville kulturlivet ha sett ut uten lovbestemt vern for slike frembringere

De senere aringrs debatt om digitale forbrukeres fildeling av musikk film og spill mv har satt opphavsretten under press Dette fordi opphavsretten oppleves som rigid Det har ikke lettet forstaringelsen at underholdningsindus-trien har innlevert politianmeldelser og anlagt soslashksmaringl mot de unge filde-lerne Opproslashret mot opphavsrettsbeskyttelsen har vaeligrt voldsomt

Den teknologiske utviklingen har foreloslashpig ikke skapt de samme utfordrin-ger for teatret selv om institusjonen og opphavsretten har hatt et langva-rig og til tider noksaring motstridende forhold Til tross for frihetsidealets store tanke om at dramatikk og opphavsrett ikke lar seg forene er forholdet mellom dagens teater og opphavsrett ndash overraskende vil kanskje mange mene ndash ikke saeligrlig anstrengt

Som konsumenter av dramatikk og scenekunst har vi likevel behov for aring vite noe om teater og opphavsrett etter som deres relasjon kan bi-dra til utvidet forstaringelse av scenekunstens viktige oppgave Aring tilby oss alle en spesiell form for estetisk opplevelse

For aring lette den juridiske fremstillingen gir heftets venstresider en generell innfoslashring i opphavsretten Hoslashyresidene gir konkrete eksempler og anvis-ninger paring hvorledes opphavsretten anvendes innenfor scenekunsten

Det boslashr for ordens skyld understrekes at det hyppig forekommende begre-pet opphavsmann ogsaring omfatter opphavskvinner Det boslashr ogsaring understre-kes at opphavsrettens objekt ndash aringndsverket ndash kan ha flere opphavsmenn opprinnelige som etterfoslashlgende

Skapende opphavsmenn ndash ogsaring kalt skapende kunstnere ndash som forfattere dramatikere komponister og koreografer er kunstnere som skaper verk ut av intet Deres kunstneriske aktivitet starter mao med blanke ark Utoslashvende kunstnere som artister dansere musikere og skuespillere for-tolker derimot andres verk og er saringledes avhengig av at det foreligger noe fra foslashr som de kan forholde seg til Aringrsaken til at det er viktig aring sondre mel-lom de to kunstnergruppene er at deres rettigheter er forskjellige Mens de skapende opphavsmennene har opphavsrett nyter de utoslashvende kunst-nerne kun godt av rettigheter som i aringndsverkloven kalles naeligrstaringende

5

Teater Av gresk ndash avledet fra theaacuteomai ndash theacuteatron som betyr aring be-trakte beskue hvilket blir til plassen der publikum sitter

De foslashrste teatrene oppstod i antikkens Hellas i forbindelse med hoslashs-tingen (i Egypt kan vi spore religioslashse teaterfremfoslashringer 2000 fKr likeledes i India og Kina fra 1000 fKr) Gjennom sagn og myter utfoslashrte boslashndene ritualer til aeligre for fruktbarhetsguden Dionysos ndash ritualer som utviklet seg til dans og korsang Paring 500-tallet fKr oppstod det egentli-ge dramaet gjennom dikteren Thespis som opptraringdte som skuespiller med replikker til koret Senere kom det til masker ndash komiske tragiske eller begge deler ndash for aring visualisere dramaets uttrykk og rollespill

Opphavsrett (ogsaring kalt aringndsrett forfatterrett kunstnerrett copyright mv) av det oldnordiske upphaf som betyr begynnelseopprinnelse Opphavsmannens rettigheter til det litteraeligre kunstneriske eller mu-sikalske verket og dets bruk slik disse rettighetene positivt kommer til uttrykk i aringndsverkloven

Opphavsretten er en lovbestemt bruksrett (ogsaring kalt raringderett) som bygger paring den forstaringelse at opphavsmannen har et personlig og opprin-nelig baringnd til verket fordi det uttrykker hans individualitet og skapende aringndsinnsats Eneretten gir opphavsmannen ideelle og oslashkonomiske ret-tigheter til det han har skapt (raringdighetsbefoslashyelser) slik at han kan mot-sette seg at andre foretar naeligrmere bestemte former for etterlignende bruk av verket - foslashrst og fremst eksemplarfremstilling og tilgjengelig-gjoslashring for allmennheten Paring denne maringten besitter opphavsmannen en rettsposisjon som skaper et inntektsgrunnlag ved at han kan overdra bruksrettigheter til andre (lisensiere)

6

Opphavsretten ndash kulturens grunnlov

I den grad det kan oppstilles et skille mellom form og innhold i litte-raeligre kunstneriske og musikalske verk tilbyr opphavsretten ikke noe innholdsvern Det er bare den litteraeligre kunstneriske eller musikalske formgivningen som vernes saring langt uttrykket er preget av opphavs-mannen Opphavsretten tilbyr derfor ikke noen ideacute- eller konseptbe-skyttelse Det som vernes er aringndsverkets uttrykk slik det konkret manifesteres i det opphavsmannen har skapt

Paring samme maringte som scenekunsten har opphavsretten sine aner i an-tikkens Hellas og Roma hvor det etter hvert oppstod en bevissthet om at det eksisterer et personlig baringnd mellom opphavsmannen og hans verk

- og i forlengelsen av dette baringndet visse etiske og moralske normer for verkets utnyttelse (noen egentlig opphavsrett var det imidlertid ikke tale om)

Saringvel billedhuggere som diktere begynte allerede fra 400 fKr aring knytte sine navn til verkene Det oppstod paring denne maringten et personlig baringnd og et begynnende aeligresbetont tilhoslashrighetsforhold mellom skaper og verk som fortrengte anonymiteten og vitnet om at frembringeren om ikke for aring oppnaring anerkjennelse paringtok seg ansvar for sine tanker og hand-linger

Aring ta seg betalt for verket ble derimot ansett som naeligrmest umoralsk og aeligrekrenkende I den grad frembringeren fikk betalt ble betalingen mer oppfattet som en slags hedersgave fra giveren ndash som ofte var en filan-trop eller meseacuten (kunstnerne kom ofte fra de oslashverste samfunnslagene eller ble stoslashttet av fyrster for sine donasjoner til samfunnet) Betalingen var paring denne maringten et honorar altsaring en oslashkonomisk anerkjennelse i ste-det for loslashnn for utfoslashrt arbeid

Vi ser baringde i antikkens Hellas Egypt og India spor av den ordning at manuskriptene til de klassiske tragediene ble deponert i en form for arkiv muligens som uttrykk for verkets udiskutable kvalitet men ogsaring for aring sikre at fremfoslashringen ble tro mot opphavsmannen og originalver-ket

- noe tilsvarende arkiv finnes ikke i Norge idag Patenter kan registre-res men ikke aringndsverk

7

Den romerske arkitekten Vitruvius (f ca 84 fKr) nevner i De Archi-tectura (Om arkitekturen) at den greske filologen Aristofanes fra Bysants (ca 257-180 fKr) under en poesikonkurranse i Alexandria utpekte de diktere som etterliknet sine aringndsfellers verk hvoretter de ble anklaget for plagiat og fordoslashmt

Den romerske dikteren Martial (ca 40 -104 eKr) bruker i sine epi-grammer begrepet fures tyver om de som urettmessig tilegner seg hans dikt og ordet plagiarius (beslektet med det greske plagios som betyr skjev eller latinske plaga som betyr fangstnett) om de som stje-ler barn og slaver

Begrepet plagiat brukes idag innenfor opphavsretten om ulovlig etter-lignende verksbruk som kan sidestilles med tyveri av opphavsman-nens aringndelige barn ndash hans aringndsverk Ved at plagiatet er baeligrer av den samme uttrykksmessige identitet som originalverket (forbildet eller forelegget) medfoslashrer plagiatet et alvorlig inngrep i opphavsmannens personlige og naeligre forhold til sitt verk

I den svenske Vestgoumltaloven fra ca 1220 forekommer uttrykket Aumlras den som aumlras boumlr Uttrykket er ikke direkte relatert til opphavsret-ten men viser at begrepet aeligre ble personifisert

8

I de antikke middelhavs-sivilisasjonene ble de litteraeligre verkene kopi-ert manuelt av skrivere I middelalderen fortsatte den manuelle kopierin-gen i klostrene hvor den ble foretatt av munker Den mekaniske trykkeri-teknikken ble foslashrst oppfunnet omkring aringr 800 Men det var i Kina I Europa oppstod det ikke noen slik teknologi foslashr utparing 1400-tallet Med den nye teknologien som gjorde det enkelt aring massekopiere aringndsverk oppstod det etterhvert et tilsvarende behov for vern I 1456 utga Johann Gutenberg (ca 1390-1468) sin foslashrste utgave av Bibelen I takt med at boktrykkerkun-sten spredte seg rundt om i Europa ble uautoriserte utgaver trykket ogsaring i bearbeidet form For aring komme denne piratutviklingen til livs ble privilegie-systemet innfoslashrt Foslashrst i bystaten Venedig i 1469 primaeligrt som en politisk kontrollforanstaltning men ogsaring som en konkurranserettslig beskyttelse for forleggere og trykkere Noen opphavsrett var det ikke tale om

Den franske dramatikeren Pierre de Beaumarchais sammenkalte i 1777 etter suksessen med Barbereren i Sevilla 21 forfattere for aring faring slutt paring teatrenes uautoriserte bruk av verkene i saringvel fri tolkning som uten aring betale vederlag De stifter verdens foslashrste dramatikerforbund som skal iva-reta kunstnernes interesser generelt I forarbeidene til en lov som vedtas i Frankrike i 1791 anerkjennes manuskriptet som den mest fundamentale form for eiendomsrett frukt av forfatterens tankevirksomhet ndash en aringnds-rett som snarere skal anses som en donasjon en gave til offentligheten i immateriell form Den franske loven ga forfatteren enerett til aring fremfoslashre aringndsverket offentlig Ved en tilleggslov av 1793 fikk han ogsaring enerett til eksemplarfremstilling og spredningvisning

Den tidligere omtalte dansk-norske forordningen av 1741 ga forleggere og forfattere hjemmel til aring motsette seg ettertrykk saring lenge forfatteren var i live Heller ikke her var det tale om noen egentlig opphavsrett Opphavs-retten var her i Norge frem til 1870 begrenset til enerett til reproduksjon gjennom trykking og enerett til utgivelse Ved den norske loven av 22 mai 1875 ble dette bildet endret Forfattere og tonediktere fikk naring ogsaring ene-rett til offentlig fremfoslashring via dramatiske og andre offentlige forestillinger Vernetiden ble utvidet til 30 aringr etter opphavsmannens doslashd Den nye loven fikk en trang foslashdsel Kongen nektet sanksjon to ganger Striden stod om adgangen til teaterdrift skulle vaeligre fri

De rettigheter som 1875-loven ga opphavsmannen var begrensede Det var bare dramatiske arbeider og rdquofor Scenen bestemte musikalske Kom-positionerrdquo som ikke maringtte fremfoslashres offentlig uten opphavsmannens samtykke I 1930 ble navngivelses- og respektretten (droit moral) inn-foslashrt i forgjengeren til varingr naringgjeldende aringndsverklov fra 1961

9

Beaumarchais (1732-1799)

Den romerske dikteren Vergil (70-19 fKr) beklaget seg over at utgi-verne ble beskyttet fremfor forfatterne rdquoHvorfor faringr forleggeren gull og groslashnne skoger naringr jeg bare tilstarings fattigdom og aeligrerdquo

I en bok fraringn Sung-dynastiet (960-1279) fremgaringr det at boken er registrert hos myndighetene med forbud mot ettertrykk

Den engelske filosofen John Locke (1632-1704) var med paring aring skape grunnlaget for dagens opphavsrett med sin uttalelserdquoThe basis of the right was the labour that the author expended in the creation of his workrdquo i Two Treatises of Government fra 1690

I foslashlge den tyske filosofen Immanuel Kant (1724-1804) rdquoskal det baringnd som forbinder skaperen med hans verk forstarings som en del av forfatterens innerste og dypeste personlighetrdquo

En annen tysk filosof Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) uttalte rdquoat det er forfatterens manifesterte vilje hvis frukter utgjoslashr verket som boslashr medfoslashre rett til beskyttelserdquo

Droit moral-reglene verner opphavsmannens ikke-oslashkonomiske eller ideelle rettigheter til verket retten aring bli navngitt samt retten til respekt for seg selv og det han har skapt

rdquoOpphavsmannen har krav paring aring bli navngitt slik som god skikk tilsier saring vel paring eksemplar av aringndsverket som naringr det gjoslashres tilgjengelig for almenhetenrdquo (Aringndsverkloven sect 3 foslashrste ledd)

rdquoHar en annen rett til aring endre et aringnds-verk eller aring gjoslashre det tilgjengelig for almenheten maring dette ikke skje paring en maringte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsman-nens litteraeligre vitenskapelige el-ler kunstneriske anseelse eller egenart eller for verkets anse-else eller egenartrdquo(Aringndsverkloven sect 3 andre ledd)

10

Rettigheter ndash store smaring sekundaeligre naeligrstaringende

Det medfoslashrer alltid forpliktelser aring bruke beskyttede aringndsverk Slik er det ogsaring for teatrene som maring forholde seg til ulike opphavsmenn Dramatikere og forfattere oversettere komponister billedkunstnere og sceneinstruktoslashrer mfl En annen maringte aring si det paring er at opphavs-retten rdquoinntarrdquo teatret og at rettighetene til tekst bilder og musikk har ulike rdquorollerrdquo beroende paring hvorledes verkene tenkes brukt i dramatisk sammenheng

Opphavsmannens rettigheter kalles ofte for originaeligre rettighe-ter fordi de oppstaringr opprinnelig (originaeligrt) hos opphavsmannen Det samme er tilfelle for de rettigheter som aringndsverkloven gir de utoslashvende kunstnerne Ogsaring dette er rettigheter som oppstaringr origi-naeligrt hos kunstneren (utoslashveren) Det er viktig aring forstaring dette Den rettsposisjon som aringndsverkloven gir skapende opphavsmenn og utoslashvende kunstnere oppstaringr alltid originaeligrt paring haringnden til ved-kommende person eller personer ikke hos hans arbeids- eller opp-dragsgiver Men baringde skapende opphavsmenn og utoslashvende kunst-nere kan overdra sine rettigheter til andre i stoslashrre eller mindre grad Dersom man oslashnsker aring gjoslashre bruk av aringndsverk maring man innhente sam-tykke fra verkets originaeligre opphavsmenn ogeller rettsetterfoslashlgere evt ved aring kontakte deres lovlige representanter (feks dramatiker-forbund teater- eller musikkforlag agent opphavsrettsorganisasjon arving mv) Dette gjelder ved all bruk av beskyttede verk (70 aringr etter utloslashpet av opphavsmannens doslashdsaringr) uavhengig av hva verket skal brukes til ndash dvs uavhengig av om man vil dramatisere eller over-foslashre en roman til sceneverk eller til produksjon i radio tv film digitalt

Etter som opphavsretten ogsaring verner deler av aringndsverket maring man ogsaring be om tillatelse dersom man kun oslashnsker aring bruke fragmenter av det feks en akt eller sats Aringndsverkloven inneholder riktignok en sitathjemmel (se s 28) men denne gir bare allmennheten en helt be-grenset rett til aring bruke deler av beskyttede aringndsverk Ogsaring aringndsverkets tittel kan vaeligre beskyttet Etter som det ikke er gitt at litteraeligre titler er aringndsverk (fordi de ofte er for korte til aring vaeligre preget av forfatterens individualitet og skapende aringndsinnsats inneholder aringndsverkloven en egen bestemmelse om tittelbeskyttelse) I tillegg kan baringde aringndsverket og verkets tittel (opphavsmannen) vaeligre beskyttet av markedsfoslashrings-loven Det samme gjelder figurnavn ndash som sammen med tittelen ogsaring kan tenkes varemerkebeskyttet Viktig er derfor aring klarere rettighetene Rettighetene til musikk og tekst i dramatisk sammenheng kalles ofte smaring eller store rettigheter beroende paring hvor sentrale verkene er i sce-nerommet og hvilken rolle de har i den dramaturgiske strukturen

11

Det kan knytte seg forskjellige typer rettigheter til beskyttede verk

Originaeligre rettigheter Opphavsmannens rettigheter til sitt litteraeligre kunstneriske eller musikalske verk slik verket konkret kommer til uttrykk via manuskript bilder eller noter Ogsaring oversettelser og bearbeidelser av andres aringndsverk kan vaeligre aringndsverk i saring fall (ogsaring) med oversetteren og bearbeideren som originaeligr opphavsmann (avhengighetsverk)

Utoslashvede kunstneres rettigheter Den enerett som aringndsverkloven gir utoslashvende kunstnere (artister dansere koreografer musikere skuespil-lere mfl) som fremfoslashrer aringndsverk Omfatter prestasjonen som saringdan men ikke etterligninger

Store rettigheter (dramatikk) Musikkverk som er skapt for aring fremfoslashres dramatisk (feks ballett musikal opera operette pantomime revyteater skuespill ol) Naringr slike verk fremfoslashres i sin helhet maring det gjoslashres avtale direkte med rettighetshaveren eller med TONO dersom verket er over-latt TONO til forvaltning av fremfoslashringsrettighetene Dette gjelder ogsaring musikkverk som er spesialskrevet for aring fremfoslashres i annen sceniskdra-matisk sammenheng (til feks teater) Store rettigheter er videre enkelt-staringende ikke-musikkdramatiske verk (smaring rettigheter) som blir fremfoslashrt i en sceniskdramatisk sammenheng (til feks teater ballett ol)

Smaring rettigheter (ikke dramatikk) Musikkverk som er skapt med tanke paring fremfoslashring i annen sammenheng enn sceniskdramatisk Avtale for fremfoslashringsrettighetene gjoslashres med TONO Smaring rettigheter er videre enkeltstaringende deler eller mindre utdrag fra et musikkdramatisk verk Naringr et musikkdramatisk verk fremfoslashres i en konsertversjon naringr opphavs-mannen har laget eller faringtt seg laget denne konsertversjonen er denne aring betrakte som smaring rettigheter Grensen mellom smaring og store rettigheter kan vaeligre flytende

Naeligrstaringende rettigheter (naborettigheter) En rekke frembringelser er ikke vernet som aringndsverk men har et opphavsrettslignende vern Ver-net er typisk mindre omfattende ogeller vernetiden (kan variere) kortere

Musikkrettigheter Rettigheter tilknyttet musikk opphavsrett for kom-ponister og tekstforfattere utoslashverrettigheter for artister naborettigheter for produsent og tilvirker av lydopptak mv

Mekaniske rettigheter (lydfestingsrettigheter) Naringr en cd dvd eller tilsvarende skal produseres har produsenten plikt til aring lisensiere musik-ken hos NCB

12

Musikk amp teater

I det antikke Hellas komponerte Aiskylos (ca 526-456 fKr) Sofokles (ca 496-406 fKr) og Euripides (ca 485-406 fKr) selv mu-sikken til sine tragedier

Men det normale er at musikken er skapt av andre slik at rettighetene maring klareres Dette gjelder uansett om man oslashnsker aring fremfoslashre en ferdig komponert musikal eller kun aring bruke andres musikk i forbindelse med sitt eget dramatiske verk Man maring uansett forsikre seg om at inneha-veren av musikkrettighetene har gitt samtykke Det samme gjelder for bruk av ferdiginnspilt musikk (playback)

Situasjonen er den samme for de litteraeligre rettighetene Dersom man i stedet oslashnsker aring bruke et litteraeligrt verk som er skapt av andre sammen med musikk som man har skrevet selv maring det innhentes forharingnds-samtykke fra dramatiker forfatter og oversetter mfl

Rettighetene til musikaler lisensieres ofte samlet for tekst og musik selv om verkets litteraeligre og musikalske deler har forskjellige opphavs-menn Man boslashr likevel forsikre seg om at begge (alle) har gitt tillatelse slik at de mottar rettmessig vederlag Partitur og notehefter maring som regel leies for hver enkelt produksjon

Musikkdramatiske verk som inneholder ledsagende musikk til dia-logen vil typisk vaeligre skapt av en dramatiker og en komponist Men det kan ogsaring vaeligre tale om bruk av allerede eksisterende musikk fra en annen komponist ndash som i saring fall maring avgi samtykke

- viktig er imidlertid aring merke at rettighetene til tekst og musikk kan vaeligre saringvidt naeligrt knyttet til hverandre (fellesverk) at man ikke kan bru-ke teksten uten musikken og vise versa I de tilfeller hvor man likevel gis tillatelse til aring omskrive eller lage ny musikk til et slikt fellesverk kan resultatet bli at man maring betale vederlag for musikk som ikke benyttes

Ogsaring bruk av musikalske verk som bakgrunnsmusikk fordrer sam-tykke fra beroslashrte rettighetshavere

- men det som er viktig aring merke er at bruk av bakgrunnsmusikk ogeller lydbilder kan kreve samtykke fra dramatikeren ndash som med henvisning til sin ideelle rett (droit moral) kan anse musikken forstyrrende og oslashde-leggende for opplevelsen av det litteraeligre verket

13

Smaring og store rettigheter

14

Overdragelse av opphavsrett

Opphavsmenn og utoslashvende kunstnere forvalter ikke alltid sine rettige-ter selv Det er vanlig at de lar seg representere av forskjellige typer fullmektiger og hjelpere feks av agenter I tillegg overdrar de ofte ret-tighetene til andre ndash feks til et forlag eller en forvaltningsorganisasjon som TONO Konsekvensen blir i saringfall at teatre og produsenter mfl maring henvende seg til andre enn den originaeligre opphavsmannen for aring faring bruksrett Men dette er uproblematisk Opphavsmannen overdrar dessuten ofte sine rettigheter til flere for aring skaffe seg stoslashrst mulig inn-tekter Til bokforlag for bokutgivelse filmselskap for filmatisering tea-terforlag for scenebruk mv Viktig er at den som gir teatret samtykke besitter de rettigheter som ettersposlashrres

Den opphavsrett som opphavsmannen overdrar kan begrenses i tid Opphavsmannen kan feks overdra sitt verk til tredjemann for en be-grenset periode eller for et begrenset antall fremfoslashringer Erververen faringr i saring fall bruksrett til verket feks til aring bearbeide eller oversette det med tanke paring scenebruk

Forholdet mellom teater og dramatiker reguleres av en egen over-enskomst inngaringtt mellom Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) og Norske Dramatikeres Forbund (NDF) Overenskomsten innehol-der baringde definisjoner generelle bestemmelser og en normalkontrakt Etter normalkontrakten overtar teatret retten til aring produsere og fremfoslash-re verket for to aringr fra avtaledato rett til visning i to aringr fra premieacuteredato og rett til to aringrs forlengelse mot tilleggshonorar Dersom dramatikeren i stedet inngaringr avtale med et bokforlag anvender man en forlagskon-trakt Ogsaring her er det utviklet forskjellige typer normalkontrakter som feks kan inneholde bestemmelser om bruksplikt for forlaget

Ved opphavsmannens doslashd faringr de alminnelige reglene om arv ektefel-lers felleseie og gjenlevende ektefelles rett til aring sitte i uskiftet bo an-vendelse paring opphavsretten Gjennom testament kan opphavsmannen med bindende virkning ogsaring for ektefelle og livsarvinger gi bestem-melser om utoslashvelse av opphavsretten eller overlate til andre aring gi slike bestemmelser Er opphavsretten ved arv fra opphavsmannen garingtt over til flere i forening kreves samtykke fra alle arvingene til verkets foslashrste offentliggjoslashrelse hvis de eller opphavsmannen ikke uttrykkelig eller still-tiende har samtykket paring forharingnd Ved sposlashrsmaringl om offentliggjoslashrelse av verket paring annen maringte eller i en annen form enn tidligere er det likevel tilstrekkelig at det er gitt samtykke fra arvinger som regnet etter arve-lodd utgjoslashr et flertall Ny offentliggjoslashrelse paring samme maringte kan hver av arvingene forlange eller gi samtykke til Enhver av arvingene kan paringtale krenkelser av opphavsretten

15

I foslashlge den franske forfatter og filosof Voltaire (1694-1778) er rdquooriginalitet for det meste ikke annet enn et plagiat som ennaring ikke er avsloslashrtrdquo

Sposlashrsmaringlet om frembringelsen har verkshoslashyde fremstaringr i de fleste tilfelle som relativt enkelt Det skal normalt ikke mye til foslashr en litteraeligr kunstnerisk eller musikalsk frembringelse er vernet av opphavsrett Men et annet sposlashrsmaringl er hvor bred opphavsrettsbeskyttelsen er om frembringelsen kan anses ettergjort Vi staringr her overfor en plagiatvur-dering Dersom partene ikke blir enige om verksbruken maring avgjoslashrelsen treffes av domstolene Avgjoslashrende er her ikke om frembringelsens litteraeligre kunstneriske eller musikalske formgivning er vellykket men om den blir ettergjort Det er stor forskjell paring den kunstneriske og juridiske vur-dering

Begrepet verk tilsier baringde etymologisk og fonetisk at frembringelsens uttrykk maring vaeligre preget av en skapende opphavsmann Dersom saring ikke er tilfelle ligger frembringelsen i det fri Dersom frembringelsen mangler verkshoslashyde nyter den ikke godt av opphavsrettens etterlig-ningsbeskyttelse Det samme gjelder i betydelig grad beskyttede verk som har falt i det fri fordi vernetiden har loslashpt ut (70 aringr etter utloslashpet av opphavsmannens doslashdsaringr)

Kunstnere omtales ofte som originaler Men er ogsaring deres verk originale

16

Hvordan oppnaringr man opphavsrett

Opphavsretten oppstaringr samtidig med skapelsen av verket ndash der og da Det kreves ingen registrering formkrav eller bruk av copyright-noticer som (c) Peder Arings 2012 Opphavsretten atskiller seg paring denne maringten fra patentbeskyttelsen som krever registering Opphavsretten oppstaringr automatisk gratis og er via det internasjonale konvensjonssystemet (Bernkonvensjonen mfl) Dersom man oslashnsker aring dokumentere sitt aringndsverk feks for aring tidfeste frembringelsen kan man postlegge det til seg selv i rekommandert og forseglet sending Et annet alternativ er aring henvende seg til en advokat for aring faring deponert angjeldende eksemplar av verket hos ham eller henne

Etter som opphavsretten ikke verner verkets konsept og ideacute er denne delen av verket saringrbart mot kopiering Men her kan opphavsmannen sikre seg et vern ved aring inngaring avtaler om konfidensialitet og taushets-plikt med de som gis tilgang til verket En slik avtale er imidlertid bare bindende mellom avtalens parter Bekreftelser og konfidensialitets-avtaler kan imidlertid ikke stadfeste at verket er vernet (aringndsverk) Sistnevnte forutsetter at dets litteraeligre kunstneriske eller musikalske uttrykk er preget av opphavsmannens individualitet og skapende aringnds-innsats - verkshoslashyde

For aring faring opphavsrett til et verk oppstilles det ikke kvalitative krav Det er forskjell paring individualitet og kvalitet Avgjoslashrende er kun at den litte-raeligre kunstneriske eller musikalske formgivningen har verkshoslashyde Et synopsis utkast til manuskript eller muntlig foredrag vil lett oppnaring opp-havsrettslig beskyttelse (etterligningsvern) Det samme gjelder kore-ografi malerier og musikk mv Det eneste kravet som oppstilles er at frembringelsen ndash uansett form og innhold ndash er preget av en viss selv-stendig og skapende aringndsinnsats fra opphavsmannen

Mange bruker idag copyright-tegnet copy (s 30) selv om tegnet ikke har noen rettslig betydning her i Europa Bruken har imidlertid den psyko-logiske verdi som ligger i at opphavsmannen signaliserer at han selv anser sin frembringelse vernet

Etter som opphavsretten bare krever individualitet og ikke at verkets formgivning er objektivt ny kan dobbeltfrembringelser ikke utelukkes Konsekvensen blir i saring fall at mer eller mindre identiske uttrykk oppnaringr vern Men dette er ikke praktisk Det kan ogsaring sposlashrres om ikke verks-hoslashydekravet (originalitetskravet) medfoslashrer at vilkaringrene for vern i tilfel-ler som dette ikke anses innfridd Men likevel Identiske eller nesten identiske uttrykk kan faring separat vern saring lenge de blir skapt uavhen-gig av hverandre fordi opphavsretten ikke bygger paring noe prinsipp om rdquofoslashrst i tid foslashrst i rettrdquo

1

Opphavsretten i tre akter

Foslashrste akt

Teater kan oppfoslashres overalt ndash paring scenen paring nettet paring gaten som baringt-teater og i fengsler Teater kan likeledes fremstaring i forskjellige versjoner og uttrykk Opphavsretten gjelder uansett for alle oppfoslashringer uavhen-gig av form tid og rom

Et teaterstykke kan inneholde verk av flere opphavsmenn dramatike-rens manuskript oversetterens oversettelse komponistens musikk regissoslashrens iscenesettelse og scenografens scenografi mv Dersom man oslashnsker aring bruke hele eller deler av et slikt teaterstykke maring det innhentes samtykke til og betales for oppfoslashrelsesretten fra hver enkelt opphavsmann eller dennes representant (se tredje akt)

Utgangspunktet er at verket alltid skal oppfoslashres slik det er skapt uten bearbeidelser endringer eller tillegg Oslashnsker man aring gjoslashre denne type tilpasninger av verket maring man i god tid foslashr oppfoslashringen be om tillatelse fra rettighetshaverne (og uansett fra verkets originaeligre opphavsmann som besitter de ideelle rettighetene)

Opphavsrettens smale sti

NEI =Kan brukes uten opphavsmannens samtykke

JA = Be om samtykke til enhver bruk fra rettighetshaveren

Utnytt kun verket som avtalt

Navngi opphavsmannen

Respekter opphavsmannen og verket

Betal avtalt vederlag

Er verket vernetOpphavsretten til et verk varer som hovedregel i 70 aringr etter utloslashpet av opphavsmannens doslashdsaringr Deretter utloslashper vernetiden og verket kan utnyttes uten opphavs-mannens samtykke Men deler av hans ideelle rett fortsetter aring gjelde

2

raquoOpphavsretten i tre akter ndash andre akt

Skapende opphavsmenn Dramatikere bearbeidere oversettere komponister instruktoslashrer mfl Deres verk er vernet saring lenge de lever og i 70 aringr etter utloslashpet av doslashdsaringret

Verkene forvaltes av opp-havsmannen selv agenter organisasjonereller forlag - som overdrar rettighetene til teatrene

Stortinget vedtarendrer

3

raquoStortinget vedtarendrer Lov om opphavsrett tilaringndsverk mv

som administreres av Kulturdepartementet

Teaterprodusent kjoslashper (lisensierer) rettighetene til scenisk fremfoslashring fra rettighetshaver(ne)

Utoslashvende kunstnere Artister dansere musikere skuespillere mflDeres prestasjoner er vernet i 50 aringr etter utloslash-pet av fremfoslashringsaringretdet aringr opptaket foslashrste gang ble offentliggjort

Utoslashvende kunstnere (deres prestasjoner) representeres typisk av agenter forbund eller forvaltningsorga-nisasjoner

4


Tredje akt

For aring imoslashtekomme brukernes behov for aring utnytte verk og prestasjoner paring lovlige og enkle maringter har rettighetshaverne opprettet forvaltnings-organisasjoner Organisasjonene inngaringr avtaler paring vegne av sine med-lemmer Enkelte avtaler har tilknytning til avtalelisenser som gir avtale-vilkaringrene virkning ogsaring for ikke-medlemmer

Den norske Forfatterforening - wwwforfatterforeningenno Organiserer forfattere av skjoslashnnlitteraeligre boslashker Foreningen har ca 600 medlemmer Formaringlet er aring verne og fremme norsk litteratur og ivareta de norske forfatteres interesser

Kopinor - wwwkopinorno Representerer medlemmene i 22 norske rettighetshaverorganisasjo-ner av opphavsmenn eller utgivere samt utenlandske rettighetshavere Kopinor inngaringr avtaler om kopiering og annen bruk av aringndsverk

Nordiska ApS - wwwnordiskadkTeaterforlag som formidler nordiske og utenlandske dramaer og musi-kaler

Norsk Sceneinstruktoslashrforening - wwwnscfno Organiserer norske instruktoslashrer Har til formaringl aring arbeide for medlemme-nes interesser kunstnerisk og oslashkonomisk

Norsk Teaterraringd - wwwteaterno En paraplyorganisasjon for organisasjoner som driver med amatoslashrtea-ter i Norge Norsk teaterraringd har som formaringl aring rdquota seg av nasjonale og internasjonale sposlashrsmaringl av felles interesse for medlemsorganisasjo-nenerdquo

Norske Dramatikeres Forbund - wwwdramatikerno Norske Dramatikeres Forbund eller Dramatikerforbundet er en selv-stendig skribentorganisasjon med formaringl aring ivareta norske dramatikeres kunstneriske og oslashkonomiske interesser samt fremme norsk samtids-dramatikk NDF inngaringr avtaler innen teater film tv og radio gir raringd i kontraktssaker og ivaretar dramatikernes rettighetsinteresser

TONO - wwwtonono Representerer komponister tekstforfattere og musikkforlag paring grunn-lag av individuelle og eksklusive forvaltningskontrakter og gjensidig-hetsavtaler med utlandet TONO inngaringr avtaler om offentlig fremfoslashring og lydfesting av musikk

17

Skapende opphavsmenn

DramatikereOversettereKomponisterRegissoslashrer

Skaper aringndsverk

TeaterforlagDramatikerforbund

Formidler verket (lisensierer rettighetene) videre til

Teatre som ansetter en instruktoslashr somskaper enda et verk (avhengighetsverk) som fremfoslashres av utoslashvende kunstnere

SkuespillereDansereMusikere

Opphavsrettens overgang til andre

18

Ideelle rettigheter ndash droit moral

Tradisjonelt skiller man mellom skapende opphavsmenn og utoslashvende kunstnere rdquoDevised theatrerdquo ndash hvor skuespillerne skaper forestillingen gjennom improvisasjoner under proslashvene ndash er en mellomting Her kan utoslashverne ogsaring bli opphavsmenn Men som utgangspunkt skiller man mellom

Opphavsmenn Frembringere som skaper litteraeligre verk (dikt roma-ner mv) billedkunstneriske verk (grafikk og malerier mv) og musikal-ske verk (noteverk) Sceneverk kan baringde vaeligre litteraeligre (skuespill) og musikalske (operetter) ofte ogsaring med islag av billedkunstneriske verk (scenemalerier mv) Alle disse verkstypene er beskyttet i 70 aringr etter utloslashpet av opphavsmannens doslashdsaringr Ogsaring oversettere som bearbeider skuespillet nyter vern som opphavsmenn ndash men her bare vern for selve oversettelsen (avhengighetsverk)

Utoslashvende kunstnere Artister dansere musikere og skuespillere mv som fremfoslashrer aringndsverk Rettighetene til deres prestasjoner er naeligrstaringende til de egentlige og opprinnelige (aringndsverket) og er beskyt-tet i 50 aringr etter utloslashpet av fremfoslashringsaringretdet aringr opptaket foslashrste gang ble offentliggjort

Rettslig er disse opphavsmennene og utoslashvende kunstnerne vernet via

bull Ideelle rettigheter eller droit moral som gir rettighetshaveren rett til aring bli navngitt slik god skikk tilsier samt rett til respekt for seg selv og verketprestasjonen herunder rett til aring motsette seg at andre endrer frembringelsen eller gjoslashr den offentlig tilgjengelig paring en maringte eller i en sammenheng som er krenkende for frembringerens eller frembringelsens anseelse eller egenart

bull Oslashkonomiske rettigheter som ikke er helt ut de samme for skapende opphavsmenn og utoslashvende kunstnere Opphavsmenn har enerett til aring fremstille eksemplarer av verket (kopiere det) samt gjoslashre det tilgjengelig for allmennheten (via spredning visning og fremfoslashring)

De rettigheter som aringndsverkloven gir skapende opphavsmenn og utoslash-vende kunstnere er personlige og oppstaringr alltid hos den fysiske per-son som har frembrakt verket eller utfoslashrt prestasjonen

Det er viktig aring navngi rettighetshaverne slik loven foreskriver - i sam-svar med god skikk saring vel paring eksemplarer som naringr frembringelsen gjoslash-res tilgjengelig for allmennheten

19

Navngivelseretten gjelder ikke bare for dramatikeren og komponisten til det oppfoslashrte sceneverk Paring samme maringte som naringr det gjelder spille-filmer kan det vaeligre involvert et stort antall rettighetshavere ndash som alle har krav paring bli navngitt i samsvar med god skikk

EDWARD ALBEErsquos WHOrsquoS AFRAID OF VIRGINIA WOOLF

Forholdet mellom opphavsmannens navn og verkets tittel fremstaringr her mer vilkaringrlig Aringndsverkloven uttaler ikke annet enn at opphavsmannen har krav paring aring bli navngitt i samsvar med god skikk Med mindre annen avtale inngarings er det lovens (noe uklare) anvisning som skal foslashlges Men opphavsmannen kan oppstille konkrete og detaljerte krav feks at hans navn skal angis paring naeligrmere bestemt maringte i forbindelse med tittelen I saring fall maring dette etter-kommes i traringd med den avtale som blir inngaringtt Slike krav til navngivelse skjer ikke bare til dramatikerns lyst men kan vaeligre en noslashdvendig forutset-ning for utnyttelse av rdquolaringsterdquo rettigheter til internasjonale verk

Joseph and the Amazing Technicolorreg DreamcoatMusic by Andrew Lloyd Webber

Lyrics by Tim RiceTMcopy 1991 The Really Useful Group Limited

regTechnicolor is the registered trademark of the Technicolor group of companies

Tittelen samt opphavsmennenes navn er her angitt paring tilstrekkelig maringte Aringndsverkloven paringlegger ikke navngivelse av opphavsmennenes produk-sjonsselskap The Really Useful Group Limited Men plikten til aring navngi sel-skapet kan foslashlge av kontrakt (jf foran) Det samme gjelder plikten til aring angi at produksjonsselskapets firmanavn er beskyttet som uregistrert varemerke og at Technicolorreg (registered) er beskyttet som registert varemerke

Orestien aV Aeschylus (ca 525-456 fvt)

tilpasset av Ted Hughes (1930-98)Foslashrstnevnte opphavsmanns verk er ikke lenger beskyttet

Sistnevntes bearbeidelse av det (ubeskyttede) verk er derimot vernet

Navngivelsesretten gjelder for alltid selv om vernetiden loslashper ut Eksempler paring kreditering

20

Respektretten

De rettigheter som opphavsmannen har til verket beskytter kun den formgivning han har gitt det ikke den ideacute eller tanke som ligger bak Det er foslashlgelig ikke mulig aring hevde enerett til verkets tema eller emne Det eneste opphavsmannen kan motsette seg er at andre ndash mer eller mindre bevisst ndash etterligner verkets konkrete utforming

Opphavsretten til et verk gjelder som hovedregel (unntak maring gjoslashres for visse verk fra utlandet som kan ha kortere vernetid) i 70 aringr etter ut-loslashpet av opphavsmannens doslashdsaringr Men selv om vernetiden har loslashpt ut kan aringndsverket ikke gjoslashres tilgjengelig for allmennheten paring en maringte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens litteraelig-re eller kunstneriske anseelse eller egenart eller for verkets anseelse eller egenart eller paring annen maringte antas aring kunne skade allmenne kul-turinteresser Mange verk kan saringledes vaeligre beskyttet i mer enn 100 aringr ndash og respektretten fortsetter deretter aring gjelde

Naringr vernetiden utloslashper faller verket i det som paring engelsk kalles public domain slik at det kan brukes fritt uten at man maring innhente samtykke og betale vederlag Den som foslashrste gang rettmessig gjoslashr tilgjengelig for allmennheten et aringndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utloslashpet av vernetiden tilkommer samme rett som en opphavsmann dog slik at denne oppdagerretten kun varer i 25 aringr etter utloslashpet av det aringr verket foslashrste gang ble gjort tilgjengelig for allmennheten Opphavsmannens rett til manuskriptet og teatrets kunstneriske og sceniske behov for aring gjoslashre tilpasninger kan foranledige en vanskelig balansegang mellom partene ettersom de kan ha forskjellig syn paring hva som er aring yte opphavsmannen og verket den noslashdvendige respekt

I land som Tyskland med regissoslashrer som Heiner Muumlller (1929-95) og Frank Castrof (f 1951) og i Sverige der regiteatertradisjonen ogsaring er tydelig ser man mer paring verket som et raringmateriale som regis-soslashren kan formgi med kunstnerisk frihet

Noen vil kanskje mene at den kunstneriske friheten foslashrst og fremst boslashr tilkomme dramatikeren mens andre mener at det er opp til instruk-toslashren aring gi stykket liv som utoslashvende skapende kunst Aringndsverklovens utgangspunkt er imidlertid at respektretten tilkommer dramatikeren med de begrensninger og foslashringer som dette medfoslashrer for regissoslashren Viktig er derfor at dramatiker og regissoslashrteater har dialog slik at man unngaringr ndash og faringr loslashst ndash uoverensstemmelser vedr verkets tolkning og uttrykk

21

Mens den levende dramatiker kan ha stoslashrre forstaringelse for teatrets behov og oslashnsker kan det forholde seg annerledes med arvingene og deres representanter Saeligrlig gjelder dette dersom dramatikeren ikke etterlater seg noen instruksjoner vedr den dramaturgiske og sceno-grafiske bruken av verket Dramatikeren kan gjennom testament med bindende virkning ogsaring for ektefelle og livsarvinger gi bestemmelser om utoslashvelse av opphavsretten eller overlate til en annen aring gi slike bestemmelser

- det er ogsaring praksis at dramatikere endrer sine verk forut for hver pro-duksjon slik at det kan versere ulike versjoner Viktig blir da aring vite hvor-ledes verket skal utoslashves foslashr teatretregissoslashren paringbegynner oppsetting

Dramatikeren har imidlertid adgang til aring presisere sine krav og vilkaringr for anvendelse av verket via avtaler Dramatikerens vern etter aringnds-verkloven kan nemlig fravikes ndash eller suppleres ndash via avtale Paring denne maringten kan dramatikeren faring det som han vil ved aring oppstille vilkaringr

- men det samme gjelder selvsagt for teatret og regissoslashren Ogsaring de kan oppstille krav og vilkaringr Kommer partene ikke til enighet maring teatret la dramatikerens verk bli liggende uroslashrt

For aring bidra til avklaring er det paring neste side inntatt noen avsnitt som illustrerer viktigheten av at opphavsmannen tenker seg om og ut-trykker sine krav og forutsetninger foslashr avtalen inngarings Disse momen-tene kan ha stor betydning for dramatikeren ndash som av personlige og kunstneriske grunner feks kan vaeligre interessert i at verket oppfoslashres paring en slik maringte at oppfoslashringen reflekterer verkets samtid da det ble skapt Verksforstaringelsen kan ellers bli annerledes enn det dramatikeren oslashnsker

- men dramatikeren kan ogsaring oslashnske at oppfoslashringen skal reflektere den etterfoslashlgende samfunnsutvikling mv slik at verket opprettholder sin aktualitet

22

Beskyttelsesklausuler

Hovedregelen er at man ikke kan endre andres verk

Det foslashrste eksemplet paring en mulig beskyttelsesklausul knytter seg til at det ikke maring foretas vesentlige endringer som medfoslashrer at drama-turgien fraviker opphavsmannens oslashnsker Ved aring klargjoslashre ndash normativt ndash hva som er aring anse som vesentlige endringer kan man unngaring uenig-het om subjektive vurderinger Vesentlige endringer er nemlig ikke noe objektivt begrep som kan defineres deskriptivt

bull rdquoTeatret kan ikke uten dramatikerens samtykke foreta vesentlige endringer i verket herunder endringer som krenker dramatikerens ideelle rettigheter iht aringndsverklovens sect 3 Verksbruken kan saringledes ikke skje paring en maringte eller i en sammenheng som er krenkende for opphavsmannens eller verkets anseelse eller egenart Som eksempel paring endringer som anses vesentlige nevnes bearbeidelser forkortelser endringer og tillegg i tekst musikk ogeller scenerekkefoslashlge i stoslashrre omfang enn hva som foslashlger av formaringlet med overdragelsenrdquo

Etter som det ogsaring kan vaeligre uklart hva som ligger i overdragelsens formaringl boslashr ogsaring innholdet av dette begrepet soslashkes klargjort Dersom dramatikeren oslashnsker et sterkere vern kan han erstatte begrepet ve-sentlige endringer med enhver endring Dramatikeren Samuel Bec-kett (1006-89) skal visstnok via testament ha gitt strenge foslashringer for hvorledes opphavsretten skal utoslashves En slik formulering er aring forstaring slik at dramatikeren kun aksepterer mindre spraringklige endringerjuste-ringer som er noslashdvendige for aring tilpasse verket for produksjonen men ellers motsetter seg alle andre endringer herunder hva gjelder rollefor-deling og scenerekkefoslashlge mv

En annen formulering kan gi dramatikeren innflytelse paring hvorledes oppfoslashringen skal skje via kunstnerisk instruksjon

bull rdquoDramatikeren oppstiller foslashlgende vilkaringr for scenisk oppfoslashring Teatret forplikter seg til aring oppfoslashre verket lojalt og i samsvar med dramatikerens aringnd slik han har latt denne komme til uttrykk i verket Heri ligger at teatret skal foslashlge dramatikerens intensjoner og anvisninger Teatret skal loslashpende underrette dramatikeren om noslashdvendige endringer tillegg ogeller utela- telser som avviker fra verkets ideacute innhold konsept og formgivning Teatret kan ikke uten dramatikerens samtykke foreta endringer som krenker dramatikerens ideelle rettigheter iht aringndsverklovens sect 3rdquo

23

For verk som skal oversettes til andre spraringk kan foslashlgende forslag gi inspirasjon

bull rdquoVerket kan ikke brukes i oversatt form uten dramatikerens skriftlige samtykke Oversettelsen som skal gjoslashres fra original spraringket skal sammen med oversetterens CV vaeligre dramatikeren i hende senest 10 uker foslashr oppstart av proslashverrdquo

Uttrykk som rdquofritt etterrdquo eller rdquoinspirert avrdquo boslashr bare brukes dersom man har innhentet tillatelse fra originaeligropphavsmannen til kildeverket Aringndsverkloven beskytter riktignok ikke opphavsmannen mot at andre (kun) lar seg inspirere av verket Men god skikk tilsier likevel at den som lar seg inspirere av andres verk ndash og tilkjennegir dette i forbindelse med markedsfoslashringen av sitt eget ndash ikke snylter paring forgjengerens renommeacute og kjennetegn

Som det fremgaringr av forannevnte kan dramatikeren sikre seg paring uli-ke maringter Men man maring aldri glemme at det er kunstneriske forskjel-ler mellom verket og dets oppfoslashring Skuespilleren Denis Podalydegraves (f 1963) uttrykker det slik

laquoTeatret er en pakt Man ser aldri havet aldri himmelen aldri tingene selv Alt er representert En gammel mann kan spille en gutt en kvinne en mann en mann en kvinne en hvit en svart alt etter omstendighe-tene Det er ikke fordi det er bedre Det er ikke skjoslashnn eller et sposlashrsmaringl om sunn fornuft Det er viktig aring understreke at det er mulig aring benytte seg av denne spesielle muligheten i teatret som gir saring stor frihet til aring representere noe med noe annet en skapning med en helt annen Det er symptomatisk at jo stoslashrre et verk er universelt klassisk tidloslashst des-to mer tillater det at man benytter seg av denne muligheten ettersom valget underbygger teatret fordi det er en del av dets vesen Hvem ville for eksempel forlangt at Hamlet skulle spilles av en danskeraquo

I foslashlge overenskomsten mellom Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) og Norske Dramatikeres Forbund (NDF) kan teatret ikke fore-ta betydelige endringer i verket uten etter avtale med dramatikeren Dramatikeren skal ogsaring godkjenne verkets endelige tittelFor oslashvrig gjelder aringndsverklovens sect 3

24

Oslashkonomiske rettigheter

Opphavsmannens oslashkonomiske rettigheter ndash som paringlegger teatret aring innhente samtykke foslashr bruk ndash utgjoslashr selve fundamentet for at dramati-kerne kan leve av sine verk I motsetning til alminnelige arbeidstakere mottar dramatikeren foslashrst betaling paring etterskudd Hvis vi ser bort i fra bestillingsverk mottar dramatikeren foslashrst oppgjoslashr dersom han faringr solgt sitt verk til teateret

Grunnhonoraret utbetales slik

- 16 naringr teatret ber om aring faring utviklet et manuskript paring grunnlag av en ideacute eller et synopsis- 16 under arbeid etter avtale- 16 ved innlevering av manuskript etter avtale- 36 ved antagelse

Opphavsmannens oslashkonomiske rettigheter gir ham personlig enerett til aring fremstille eksemplarer av verket og til aring gjoslashre det tilgjenglig for allmennheten ved spredning visning og fremfoslashring

Som offentlig fremfoslashring regnes ogsaring kringkasting eller annen overfoslash-ring i traringd eller traringdloslashst til allmennheten herunder naringr verket stilles til raringdighet paring en slik maringte at den enkelte selv kan velge tid og sted for tilgang til verket (on demand)

Det finnes ndash i Norge som i resten av Skandinavia ndash forskjellige over-enskomster og standardavtaler som fastsetter vederlag for bruk av beskyttede verk basert paring forhandlinger mellom forlag forbund orga-nisasjoner teatre og det offentlige mv I foslashlge overenskomsten mellom Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) og Norske Dramatikeres For-bund (NDF) som hjemler de generelle bestemmelser som skal gjelde i kontraktsforhold mellom teater og dramatiker utgjoslashr grunnhonoraret kr 240445

For retten til aring oppfoslashre verket betales engangsvederlag ogeller royalty (undertiden ogsaring kalt tantiegraveme) Ordet royalty kommer fra den franske opphavsrettsloven av 1791 Royalty-prosenten varierer med verkstypen

- i foslashlge overenskomsten mellom NTO og NDF tilkommer dramatike-ren 13 royalty av billettinntektene

25

Tilgjengeliggjoslashring for allmennheten Opphavsmannens enerett til aring gjoslashre verket tilgjengelig for allmennheten er en av hans viktigste raring-dighetsbefoslashyelser Det oppstaringr her et sposlashrsmaringl om hvorledes man skal trekke grensen mellom det private og offentlige omraringdet Det hersker selvsagt ikke tvil om at det medfoslashrer offentlig tilgjengeliggjoslashring aring frem-foslashre verket paring en scene hvor allmennheten har tilgang

Enerett Opphavsmannens enerett bestaringr av en ideell og oslashkonomisk del Den ideelle gir ham rett til aring bli navngitt samt rett til respekt for seg selv og verket Den oslashkonomiske gir ham enerett til aring raringde over ver-ket ved aring fremstille eksemplarer av det og ved aring gjoslashre det tilgjengelig for allmennheten Samtlige raringdighetsbefoslashyelser oppstaringr originaeligrt hos opphavsmannen og gir ham beskyttelse mot uttrykksmessig etterlik-ning - plagiat

Royalty Tidigere kongelig (royal) avgift opprinnelig for gruvedrift betalt for retten til aring kunne utnytte et kongelig prerogativ Innenfor opp-havsretten Godtgjoslashrelse som fastsettes i prosent av noe feks av bil-lettinntekt

26

Modernistene mente at det er bedre aring stjele direkte fra en tekst enn aring la seg inspirere For Voltaire er plagiat fra forfattere fra andre land ren erobring mens naringr det skjer fra kollegaer i eget hjemland er plagiatet rent tyveri Det er sjelden at domstolene inntar scenerommet Men dersom saring skjer er det viktig at partene forstaringr hva som ligger i opphavsrettsbe-skyttelsen feks ved aring se forskjell paring begrepene opphavsrettslig pla-giat og tyveri

Straffeloven inneholder i sect 257 foslashlgende bestemmelse om tyveri rdquoFor tyveri straffes den som borttar eller medvirker til aring bortta en gjenstand som helt eller delvis tilhoslashrer en annen i hensikt aring skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved tilegnelsen av gjenstandenrdquo Selv om gjen-standsbegrepet iflg straffelovens sect 6 ogsaring omfatter elektrisitet og lig-nende energiarter er det paring det rene at immaterielle aringndsverk faller utenfor ndash fordi de ikke er gjenstander Paringstander som rdquoaring omgaring tekniske beskyttelsessystemer er tyverirdquo eller rdquoulovlig nedlasting av musikk er aring stjele fra rettighetshavernerdquo er derfor ikke saeligrlig dekkende Slike uttalelser gir et forvrengt bilde av opphavsretten fordi de ikke hensyntar at opphavsmannens raringderett ikke knytter seg til de enkelte verkseksemplarene men til det immate-rielle verket Det er ikke opphavsmannens eiendomsrett som krenkes ved plagiat men kunstnerens personlige baringnd til verket

Opphavsrettslig plagiat kan faring baringde sivil- og strafferettslige foslashlger Det mest alminnelige er at inngrepet medfoslashrer privatrettslige krav fra opp-havsmannen som feks kan begjaeligre den ulovlige verksbruken stanset ved midlertidig forfoslashyning Opphavsmannen kan ogsaring anlegge soslashksmaringl med krav om erstatning oppreisning og inndragning mv Et alternativ er ogsaring at han inngir politianmeldelse Den som bryter aringndsverkloven forsettlig eller uaktsomt kan straffes med boslashter eller fengsel inntil tre maringneder

Roslashde lys ndash haringndhevelsesanksjoner

27

Eksempel fra England 1692 paring straff for opphavsrettslignende inngrep

laquoEttersom baringde Edward White og Abel Ieffes har krenket opphavsretten Nemlig Edward White ved aring ha trykket den spanske tragedien som tilhoslashrer Abell Ieffes og Abell Ieffes ved aring ha trykket tragedien Arden av Kent som tilhoslashrer Ednotward White ble man enige om at alle boslashker i hver av utgavene skal konfiskeres og anses for tapt i overensstemmelse med gjeldende regler og at de bortskafnotfes da hver og en har overtraringdt reglene ved utgivelsen av de angjeldende opplageneraquo

Noen konsekvenser av opphavsrettslige inngrep etter norsk lov

Rettighetshaveren kan reise sivilt soslashksmaringl med krav om

rimelig vederlag - markedspris for utnyttelsen eller

erstatningfor rettighetshaverens oslashkonomiske tap

oppreisning for ikke-oslashkonomisk skade - feks ved krenkelser av droit moral

inndragningmakulering ogeller utlevering til rettighetshaveren - aav ulovlig fremstilte eksemplarer

offentliggjoslashring- av dommen hvor inngriperen doslashmmes

midlertidig forfoslashyning - mot ulovlig teateroppfoslashring eller andre opphavsrettslige inngrep

Alle krenkelser av opphavsretten kan dessuten medfoslashre straff - boslashter - fengsel (ytterst sjelden)

28

Sitatrett

Den enerett som aringndsverkloven gir opphavsmannen er ikke absolutt Loven inneholder forskjellige unntaksregler ndash avgrensninger ndash i kapittel 2 En av de viktigste er allmennhetens rett til aring sitere fra aringndsverk Paring samme maringte som opphavsretten verner opphavsmannen verner sita-tretten allmennheten Opphavsmannen kan derfor ikke motsette seg aring bli sitert Saring lenge den som siterer overholder aringndsverklovens vilkaringr har han rett til aring sitere ndash uten aring be om opphavsmannens samtykke og uten aring betale opphavsmannen vederlag

I henhold til aringndsverklovens sect 22 er det tillatt aring sitere fra et offentlig-gjort verk saring lenge det skjer laquoi samsvar med god skikk og i den utstrek-ning formaringlet betingerraquo

Sitatbestemmelsen reiser vanskelige sposlashrsmaringl For hva er god skikk og i hvilken utstrekning betinges sitatretten av formaringlet

Det foreligger ingen fasit over hvor mange prosent av verket man kan benytte (sitere) Avgjoslashrelsen beror paring skjoslashnn I prinsippet vil det alltid vaeligre best aring sposlashrre opphavsmannen om tillatelse Under alle omsten-digheder boslashr det fremgaring av sitatet at det er et sitat Heri ligger bla at man ikke boslashr sitere for mye Man maring inkludere det man siterer i sitt eget verk og tydelig tilkjennegi sitatet ved aring bruke anfoslashrselstegn Man maring ogsaring ndash her som ellers ndash oppgi kilde

Man boslashr vaeligre forsiktig med aring bruke sitater fra dramatiske verk paring tea-trets hjemmeside og i programmet fordi rettighetshaveren kan opp-leve slik reklamerende bruk som uberettiget

- man boslashr ogsaring vaeligre klar over at utenlandske rettighetshavere kan ha en annen opplevelse av hva som er lovlig sitatbruk enn det som foslashlger av aringndsverkloven (selv om ogsaring utenlandske rettighetshavere maring for-holde seg til loven her i Norge)

Tittelbeskyttelse i henhold til aringndsverklovens sect 46

laquoEt aringndsverk maring ikke gjoslashres tilgjengelig for almenheten under en tittel et dekknavn eller et merke som er egnet til aring fremkalle forveksling med tidligere offentliggjort verk eller dets opphavsmannraquo

29

Praksis i teaterbransjen

- Er det mulig aring sitere fra et ubeskyttet verk og benytte det i en oppsetning av et beskyttet verk Aringndsverk som har falt i det fri har ikke annen beskyttelse etter aringndsverklo-ven enn det som foslashlger av opphavsmannens ideelle rettigheter Det er derfor fullt tillatt aring sitere fra slike verk eller for saring vidt aring bruke hele verket Men man maring navngi opphavsmannen og overholde hans krav paring respekt for seg selv og verket Naringr saring er sagt kan opphavsmannen til det verk som sitatet inkluderes i selvsagt motsette seg at det ndash via sitatet eller paring andre maringter ndash gjoslashres endrin-ger i hans verk Fra ham maring det foslashlgelig innhentes samtykke - Er det mulig aring sitere fra et beskyttet verk og benytte det i en oppsetning av et beskyttet verk Med mindre man innhenter opphavsmannens samtykke er det kun tillatt aring si-tere fra beskyttede verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formaringlet betinger Selv om det i prinsippet er mulig aring paringberope seg sitatretten i tilfeller som dette boslashr man vaeligre forsiktig med aring bruke deler av andres verk uten sam-tykke fra opphavsmannen Ogsaring her maring man respektere rettighetene til det verk som sitatet inkluderes i Her medfoslashrer nemlig sitatet en form for bearbei-delse som maring godkjennes av opphavsmannen

Titler og undertitler kan i tillegg vaeligre beskyttet som varemerker ndash med det supplerende vern som foslashlger av varemerkeloven

Tittelen paring Ole Lund Kirkegaards (1940-79) barnebok Gummi-Tarzan fra 1975 skal visstnok ndash paring grunn av The Walt Disney Companys kjennetegns-rettigheter til navnet Tarzan (forfattet av Edgar Rice Burroughs 1875-1950) ndash vaeligre underlagt restriksjoner slik at tittelens rdquoTarzanrdquo kun maring skrives med liten rdquotrdquo

30

Copyright - original left

De fleste tror at opphavsrett er det samme som det angloamerikanske copyright kjent under tegnet copy Denne modellen skiller seg imidlertid historisk og rettsfilosofisk fra den europeisk-kontinentale opphavsret-ten som bygger paring tyske franske og nordiske rettstradisjoner

Copyright (copy for manuskript right for trykkerett) oppsto i England etter at de britiske bokhandlerlaugene samlet seg i selskapet rdquoThe Sta-tionersrsquo Companyrdquo i 1557 Dette selskapet hadde saeligrprivilegium fra kongen til aring trykke boslashker

- paradoksalt nok maringtte ogsaring forfatterne selv henvende seg til denne sammenslutningen for enhver utgivelse fordi den hadde monopol

Med tiden ble det innfoslashrt unntak for aring gi forfatterne mulighet til selv aring utgi sine boslashker men kun mot betaling for reproduksjonsretten

Selv om det paring denne maringten er vesentlige forskjeller mellom opphavs-rett og copyright tiltraringdte USA i 1989 den internasjonale Bernkonven-sjonen fra 1886 (Storbritannia tiltraringdte allerede i 1887 sammen med de opprinnelige konvensjonslandene)

Dette har medfoslashrt at det i dag paring verdensplan er aksept for Bernkon-vensjonens fundamentale opphavsrettslige prinsipper om ideell og oslashkonomisk beskyttelse av litteraeligre og kunstneriske ndash herunder musi-kalske ndash verk uten formkrav (USA har beholdt registreringssystemet for rettigheter wwwcopyrightgov og copy-symbolet er obligatorisk)

Tegnet symboliserer Copyleft (et begrep som kom til i USA for frie programvare- og aringpen kildekode-lisenser) Copyleft er i motsetning til hva mange tror ikke en pirat- eller anti-copyright-bevegelse men i lik-het med dens avlegger i kunstlivet Creative Commons en organisa-sjon som soslashker aring utvikle en fri kultur ved aring gjoslashre flere kunstneriske verk lovlig tilgjengelig for deling og bearbeidelse ndash med opphavsmannens generelle forharingndssamtykke

31

Only one thing is impossible for God to find any sense in any copyright law on the planet Mark Twain (1935-1910)

Copyright law has got to give up its obsession with rsquothe copyrsquo The law should not regulate rsquocopiesrsquo or rsquomodern reproductionsrsquo on their own It should instead regulate uses - like public distributions of copies of co-pyrighted work - that connect directly to the economic incentive copy-right law was intended to foster Lawrence Lessig (f 1961) amerikansk professor i jura

rdquoJeg er meget kritisk mot den oppfatning som har utbredt seg de senere aringr av opphavsrett som en blott og bar beskyttelse av kommersielle interesser Det er forskjell paring opphavsrett som en beskyttelse av et kunstnerisk verk og paring copyright som er en beskyttelse av produktet som oslashkonomisk aktivumrdquo John Frandsen kompositoslashr (f 1956)

Copyright versus Opphavsrett

Beskyttelsen oppstaringr ved verkets registrering hos statlig myndighet

Beskyttelse med ulik vernetid

Beskytter snarere forlagets rettigheter enn opphavsmannens

Beskyttelsen oppstaringr allerede i det ver-ket skapes uten formkrav (i USA anbe-fales man likevel aring la verket registrere)

Beskyttelse fra og med verkets skapel-se og i 70 aringr etter utloslashpet av opphavs-mannens doslashdsaringr (gjelder innenfor EU)

Beskytter opphovsmannens person-lige rettig-heter de ideelle og oslashkono-miske beskyttes ogsaring dersom origi-naeligropphavsmannen representeres av et forlagforbund

32

Ordliste

avtalekontrakt En muntlig avtale er like bindende som en skriftlig men man boslashr inngaring avtalen skriftlig for aring kunne donotkumentere hva som er avtalt Det samme gjelder mellom opphavsmenn som skaper et verk sammen (fellesverk)

arbeidsgiverregel Innebaeligrer at arbeidsgiveren (kun) faringr overfoslashrt de rettigheter til arbeidstakerens verk som er rimelig og noslashdvendig for at arbeidsavtalen skal naring sitt formaringl Regelen er ikke lovbestemt for an-net enn datamaskinprogrammer men anses likevel aring vaeligre generelt bindende innenfor opphavs- og arbeidsretten Regelen har stor betyd-ning i ansettelsesforhold hvor den innfortolkes som en del av anset-telsesavtalen Det er viktig aring merke at utgangspunktet er motsatt i de tilfeller hvor rettighetshaveren kun er oppdragstaker Her erverver ikke motparten (oppdragsgiveren) andre rettigheter enn det som uttrykkelig er avtalt ndash opphavsrettens spesialitetsprinsipp

logo En grafisk figur som kjennetegner en fysisk eller juridisk person feks en bedriftorganisasjon eller en varetjeneste Logo kalles ogsaring figurmerke og er for mange virksomheter og produkter vernet som va-remerke

merchandise Metoder funksjoner og praksis som tas i bruk for aring stoslashtte opprettholde og videreutvikle forskjellige former for kommersi-ell virksomhet Den britiske forfatteren og illustratoslashren Beatrix Potter (1866ndash1943) frembringer av figuren Peter Rabbit var en av de foslashr-ste som produserte merchandise Bruk av merchandise til en forestil-ling (aringndsverk) kan kreve tillatelse fra forestillingens rettighetshavere

opsjon Kjoslashpsrett Kan feks inngarings ved avtale mellom rettighetshaver og teater for aring sikre teatret rett til (men ikke plikt til) oppfoslashring Opsjo-nen tegnes i saring fall foslashr man beslutnotter om man vil oppfoslashre stykket for aring hindre at andre potensielle produsenter erverver oppfoslashringsrett

tantiegraveme (fra fransk saring og saring stor) prosentberegnet godgjoslashrelse feks av billettinntekter beslektet med royalty (s 24)

verk I betydningen aringndsverk opphavsrettslig beskyttet frembringel-se feks manuskript maleri komposisjon scenografi Litteraeligre kunst-neriske og musikalske frembringelser hvis uttrykk eller formgivning er preget av individuell skapende aringndsinnsats ndash verkshoslashyde (s 15)

33

Lenker om opphavsrett

Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano

Den norske Forfatterforening -wwwforfatterforeningenno

Dramatikkens hus - wwwdramatikkenshusno

Fond for utoslashvende - kunstnere wwwffukno

FONO - wwwfonono

Forleggerforeningen - wwwforleggerforeningenno

Gramo - wwwgramono

Kopinor - wwwkopinorno

Kulturdepartementet - wwwkuddepno

NIR (Nordisk Immateriellt Raumlttsskydd) - wwwnirnu

Nordiska ApS - wwwnordiskadk

Norsk Sceneinstruktoslashrforening - wwwnscfno

Norsk Skuespillerforbund - wwwskuespillerforbundno

Norsk Teaterraringd - wwwteaterno

Norske Dramatikeres Forbund - wwwdramatikerno

Norwaco - wwwnorwacono

TONO - wwwtonono

Litteratur om opphavsrett

Norsk Lovkommentar Aringndsverkloven med kommentarer Gyldendal rettsdata (2012)Rognstad Ole Andreas Opphavsrett Universitetsforlaget (2009)Stray Anne Lise Sijthoff Opphavsretten Universitetsforlaget (1989)Torvund Olav Opphavsrett (notat) Forskerforbundet (2010) Vyrje Magnus Stray Opphavsrettens ABC Tano (1987)

wwwnordiskkulturfondorg - stoslashtter kultursamarbeid i bred forstand mellom de nordiske landene wwwbikubenfondendk - fremmer dansk kulturliv og sosialt arbeid til allmennyttige og veldedige formaringl

Alle som arbeider med teater boslashr ha kjennskap til de faring men viktige regler om opphavsrett som gjelder utenfor og paring scenen Dette gjelder uansett

bull om man er amatoslashr eller profesjonell

bull om man er skuespiller teatersjef produsent dramatiker forfatter librettist komponist arrangoslashr bearbeider oversetter dramaturg instruktoslashr regissoslashr scenograf koreograf gjoslashgler forteller musiker artist lys-lydtekniker kostymoslashr rekvisitoslashr publikum anmelder

bull om stykket oppfoslashres som komedie kammerspill farse lyst- spill pantomime musikal kabaret serveringsteater teater- konsert marionett- dukke- eller skyggeteater maske- eller mimespill performanceteater sirkus opera operette ballett dans revy eller produseres som radio-fjernsynsteater eller som digital scenekunst

bull om stykket fremfoslashres paring etablerte scener lokalteatre institu- sjonsteatre skoler som turneacuteteater barne- eller ungdoms- teater doslashveteater gateteater workshop lydteater i mobilt format som ved podcasting av radiodramatikk

bull om manuskriptet tekst- eller noteheftet er hentet fra virkelig- heten fra en roman novelle melodi sang illustrasjon tegne- serie eller film for aring omarbeides til scenisk form

rdquoVi har bruk for kunstnere De er samfunnsarbeidere som alle andre og saring maring vi sikre dem de noslashdvendige arbeidsvilkaringr selv om de arbeider paring en annen maringte enn ossrdquo

Niels Matthiasen (1924ndash80) dansk kulturminister

TAK til Nordisk Kulturfond og Bikubenfonden for uundvaeligrlig stoslashtte til udgivelsen

Online version wwwnordiskadk - Kontakt pmnordiskadk


Innholdsfortegnelse





Originaeligre rettigheter

Utoslashvede kunstneres rettigheter

Store rettigheter

Smaring rettigheter13

Naeligrstaringende rettigheter

Musikkrettigheter

Mekaniske rettigheter

Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

Innholdsfortegnelse

Aringndsverkloven avdramatisert 2

Kan kunst rammes inn 4

Opphavsretten ndash kulturens grunnlov 6

Rettigheter ndash store smaring sekundaeligre naeligrliggende 10

Musikk amp teater 12

Hvordan oppnaringr man opphavsrett 14

Overdragelse av opphavsrett 16

Opphavsretten i tre akter (FOLDER)

Ideelle rettigheter ndash droit moral 18

Navngivelsesretten 19

Respektretten 20

Beskyttelsesklausuler 22

Oslashkonomiske rettigheter 24

Roslashde lys ndash haringndhevelsesanksjoner 26

Sitatrett 28

Copyright ndash original left 30

Ordliste 32

Lenker amp litteratur om opphavsrett 33

Heftet er skrevet av Teaterforlaget Nordiska ApS - wwwnordiskadki samarbeid med Dansk Teaterforlag - wwwdanteaterdk

Illustrasjoner og layout Morten Fogde Christensen - wwwmortenfcdkNorsk oversettelse Eivind Lilleskjaeligret

Norsk faglig tilpasning Advokat Marie-Louise Holmstedt og advokat Magnus Stray Vyrje



2










3



4









5





6









7





8





9










10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt



2










3



4









5





6









7





8





9










10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

3



4









5





6









7





8





9










10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

4









5





6









7





8





9










10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

5





6









7





8





9










10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

6









7





8





9










10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

7





8





9










10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

8





9










10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

9










10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

10





11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

11









12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

12

Musikk amp teater









13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

13


14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

14






15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

15





16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

16







1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

1


Foslashrste akt












2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

2





3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

3






4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

4


Tredje akt









17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

17



Skaper aringndsverk






18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

18










19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

19












20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

20

Respektretten






21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

21







22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

22








23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

23







24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

24










25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

25




26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

26





27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

27












28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

28

Sitatrett









29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

29





30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

30









31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

31











32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

32

Ordliste








33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

33


Bono - wwwbonono

Clara - wwwclarano




FONO - wwwfonono


Gramo - wwwgramono










TONO - wwwtonono















Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt












Innholdsfortegnelse







Store rettigheter



Musikkrettigheter


Musikk amp teater




Respektretten




Sitatrett


Ordliste




Foslashrste akt

Andre akt

Tredje akt

om opphavsrett og teater scenkunstens rettigheter

Documents