Om vurdering i forsøketYngvild Ziener Nilsen, Kompetanse Norge

Forsøkslæreplanene – målstyrt opplæring

• Hvor skal vi? Hvor er vi?

• Hvordan kommer vi dit?

Snakk sammen to og to. (2 min)

Hva forstår dere med vurdering?

Hvorfor er vurdering viktig?

Hvorfor er vurdering viktig

• … for alle deltakere?

• … for alle lærere?

• … for alle lærestedene?

• … for og i forsøket?

Forskrift til opplæringsloven

• Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til deltakaren undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. . . gi god tilbakemelding og rettleiing til deltakaren (§ 4-2).

• Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen (§4-7).

• Deltakaren skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling (§4-8).

• Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til deltakaren vedavslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf. § 4-3 (§ 4-11).

Opplæringslova §4-3. Grunnlaget for vurdering i fag

«Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i

læreplanverket.»

7

Læreplanene – struktur

1. Formål med faget

2. Grunnleggende ferdigheter

3. Hovedområder

4. Læringsutbyttebeskrivelser og kompetansemål for hver modul

5. Vurdering

8

Forsøkslæreplanene

• inneholder forpliktende kompetansemål

• beskriver nasjonale forventninger til hva deltakeren skal mestre i fagene etter endt opplæring i den enkelte modul

• har målformuleringer som kan danne grunnlag for dialog mellom alle aktørene som er involvert i opplæringen

9

Kompetanse og kompetansemål – sentrale begreper i forsøkslæreplanene

Kompetanse: Evnen til å løse oppgaver og mestre utfordringer i konkrete situasjoner. Kompetanse inkluderer en persons kunnskap, ferdigheter og holdninger og hvordan disse brukes i samspill.

(Meld. St. 16)

«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.» - (Meld. St. 28)

10

Vurderingssystem

11

Vurderings-uttrykk Norsk for

språklige

minoriteter

Matematikk Naturfag Samfunnsfag Engelsk Norsk

Tallkarakterer 1-6,

standpunktkarakter

Modul 4 Modul 4 Modul 4 Modul 4 Modul 4 Modul 4

Tallkarakterer 1-6 Modul 3 Modul 3 Modul 3 Modul 3 Modul 3 Modul 3

Godkjent/ikke

godkjent

Modul 2 Modul 2 Modul 2 Modul 2 Modul 2 Modul 2

Godkjent/ikke

godkjent

Modul 1 Modul 1 Modul 1 Modul 1 Modul 1 Modul 1

Deltatt Grunnmodul

Sentrale utfordringer i vurderingsarbeid i forsøket

• Hvordan vurdere kompetanse i fag for deltakere med begrensede norskferdigheter?• Balanse mellom vurdering av nivå på norskferdigheter og faglig kompetanse

• Hvilke språkferdigheter må deltakeren mestre for å få vist sin kompetanse?

• Hva er tilstrekkelig kompetanse for å lykkes på neste nivå?

• Hvordan legge til rette for at deltakerne kan delta aktivt i vurderingen når deltakeren har begrensede norskferdigheter?

12

§ 4-9 Halvårsvurdering i fag

Halvårsvurderinga i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til deltakaren opp mot kompetansemåla i læreplanen for faget.

I forsøket skal halvårsvurderingen vise kompetansen opp mot kompetansemålene i modulene i forsøkslæreplanene.

Dokumentasjon

• Alle som har fullført en modul i FVO, har rett til å få opplæringen dokumentert med et kompetansebevis.

Deltakeren skal kunne få vurdering og dokumentasjon etter hver fullførte modul. (Meld. St. 16 Fra utenforskap til ny sjanse)

• Standpunktkarakterer gis etter modul 4.

• Krav til skriftlig og muntlig eksamen etter avslutning av modul 4.

• Vitnemål når fem fag er fullført på modul 4.

14

Sentrale begreper i vurdering

• Underveisvurdering (med og uten karakter)

• Sluttvurdering

• Validitet (valid vurdering)

• Reliabilitet (reliabel vurdering)

15

Underveisvurdering og sluttvurdering

• Å vurdere ut fra oppgaver med lukkede mål er å vurdere kunnskaper og/eller ferdigheter – nyttige grunnpilarer som må læres –underveisvurdering.

• Å vurdere ut fra komplekse oppgaver – der elevene må ta i bruk og se sammenhenger mellom ulike deler av faget – legge til rette for å vurdere kompetanse – sluttvurdering.

Validitet

• Hvor godt prøver oppgaven det man ønsker å prøve, dvs. den kompetansen som skal prøves?

• Prestasjon versus kompetanse - hva kandidaten presterer (prøveresultatet) reflekterer ikke nødvendigvis hva kandidaten kan.

17

Reliabilitet

• Et mål på hvor pålitelig/stabil en prøve er.

• I praksis vil det si at en prøve som har god reliabilitet, måler det samme hver gang den brukes, uavhengig av hvem som administrerer prøven, eller hvem som blir prøvd.

• Samme prestasjon vurderes likt av ulike lærere.

• Krever et tolkningsfelleskap• de som vurderer, bruker de samme kriteriene – lærerne vurderer likt

• bevissthet omkring validitet

18

En god vurderingssituasjon skal være

• valid - teste det den skal (forutsetter læreplanforståelse)

• vurderingen skal være reliabel (forutsetter tolkningsfellesskap)

19

20

Vurderingsveiledere i alle fag for modul 1 og 2

Eksamen• Forsøkslæreplanene beskriver eksamensordningen for faget.

• Det utarbeides egne eksamensoppgaver i de skriftlige fagene norsk for språklige minoriteter/norsk, matematikk og engelsk.• Tre versjoner av eksamen i matematikk (jf. modul 4 i læreplanen)

• Eksamen både vår og høst.• Følger Utdanningsdirektoratets eksamenskalender om våren.• Egen gjennomføring for forsøksskolene om høsten.• Kompetanse Norge trekker ett fag om høsten. • 4 timers skriftlig eksamen• Eventuelt behov for vitnemålsmerknad

• Ca 1500 kandidater gjennomførte skriftlig eksamen i 2018 og 2019.

21

Summing to og to (5 min)

Hvem er deltakerne som får karakterene 1 og 2?

• Hva kan være årsakene til at deltakerne får karakteren 1 og 2?• Tidligere skolegang?

• Individuelle forutsetninger?

• Innhold i opplæringen?

• Hva betyr nivået på denne kompetansen for veien videre• i arbeid?

• i skole?

• Hva betyr dette for vår opplæringspraksis?

Hvem er deltakerne som får karakteren 4 og 5?

• Hva kan være årsakene til at deltakerne har fått karakterene 4 og 5?• Tidligere skolegang?

• Individuelle forutsetninger?

• Innhold i opplæringen?

• Hva kjennetegner den kompetanse disse deltakerne har?

• Hva betyr nivået på denne kompetansen for veien videre• i arbeid?

• i skole?

• Hva betyr dette for vår opplæringspraksis?

Kompetansemålene angir høy måloppnåelse

Eksempler fra forsøkslæreplanen i naturfag

• gjenkjenne noen vanlige plante- og dyrearter i nærmiljøet (modul 1)

• gjenkjenne og beskrive noen spiselige viltvoksende planter (modul 2)

• gjøre kort greie for oppbygningen av dyre- og planteceller (modul 3)

• drøfte årsaker til klimaendringer, mulige konsekvenser av klimaendringene og tiltak som bidrar til en bærekraftig utvikling (modul 4)

Faglig presisjon og aktive verb • Faglig presisjon – hvordan kan kompetansen best oppsummeres?

• Aktive verb (som fortelle, samtale om, regne, bruke, beskrive) i målformuleringer peker på hvordan målet skal vurderes.

Lukkede mål

• beskriver noe absolutt – alle kan det samme

• beskriver noe deltakeren enten har lært seg eller ikke har lært seg

• når deltakeren har nådd målet, kan kompetansen ikke forbedres

Eks:

• Jeg kan navnet på plantedelene.

• Jeg kan navnet på tre spiselige planter.

Åpne mål• er ikke absolutte, det vil alltid være rom for forbedringer.

• er gjerne komplekse, knyttet til autentiske situasjoner, arbeides mot over tid, og tydeliggjøres med kvalitative kriterier.

Eks: • Jeg kan presentere noen vanlige spiselige viltvoksende planter for

min læringspartner på en slik måte at han/hun gjenkjenner dem.• Jeg kan samtale om noen årsaker til klimaendringer.

Vurderingen beskriver hvordan elevens måloppnåelse er, ikke om eleven har nådd målet (rom for differensiering).

Lukkede og åpne mål spiller sammen

• Lukkede mål angir ofte nyttig grunnkunnskap som trengs i mer komplekse sammenhenger. («Sånn er det – nyttig på egen harddisc».)

• Åpne mål beskriver komplekse utfordringer, der elevene må hente frem og kombinere ulike deler av sin kompetanse.

• Et åpent mål for undervisningsperioden kan gi en logisk ramme for å arbeide med mange ulike, lukkede mål i øktene.

• Kompetanse må vurderes opp mot komplekse utfordringer, beskrevet med åpne mål. Å vurdere lukkede mål er å vurdere elevens verktøy, ikke elevens produkt.

Kvantitativ og kvalitativ vurderingstenking

• Kvantitativ vurderingstenking vil si å sammenlikne elevers prestasjoner for å gradere og sortere. Da kan man komme til å favorisere lukkede mål, fordi det er så lett å vurdere om eleven har svart riktig eller feil.

• Kvalitativ vurderingstenking går ut på å beskrive elevens kompetanse, sett opp mot kompetansemål som alle kan nå med ulik grad av kvalitet. Åpne mål og kvalitativ vurderingstenking henger nøye sammen.

Kjennetegn på måloppnåelse

• Kjennetegn på måloppnåelse beskriver kvaliteten på det deltakeren mestrer i forhold til de samlede kompetansemålene.

• Positiv beskrivelse av mestringsnivå, ikke en negativ beskrivelse av fravær av mestring.

30

Summeoppgave (3 min.)

Muntlig eksamen

Hvordan lage oppgaver som gir deltakeren mulighet til å vise sin kompetanse?

Tolkningsfellesskap

Hvordan skape et tolkningsfellesskap?

• Vurderingskriterier (enighet om hva vi prøver, hva vi skal legge vekt på ved vurdering)

• Vurderingsskjema/kjennetegn/karakterbeskrivelser (drøfting og enighet om krav til nivå, språk, innhold etc)

32

Lykke til med arbeidet i parallellene!