oppgaveutvalg rapport 2018 svelvik mannskor, svelvik musikkorps, svelvik skolekorps, det,...

Oppgaveutvalg – rapport 2018 «Byhuset Svelvik»

Bilde: LINK landskap

2

Svelvik 12. juni 2018

3

Innhold Innhold ........................................................................................................ 3

Innledning .................................................................................................... 4

Mandat ........................................................................................................ 5

Om arbeidet i oppgaveutvalget ................................................................... 7

01 - Mål og visjon for prosjektet ............................................................. 7

02 - Interessentkartlegging...................................................................... 8

03 – Studietur .......................................................................................... 8

04 - Behovskartlegging ............................................................................ 8

05 - Prioriteringsfase ............................................................................. 11

06 - Detaljering av rom- og funksjonsprogram ..................................... 12

07 - Ferdigstilling og oppgaveutvalgets anbefaling ............................... 12

Mulighetsstudie / Funksjonsprogram ....................................................... 14

4

Innledning Kommunestyret arbeider med å styrke lokaldemokratiet og modernisere

politiske arbeidsformer før etablering av ny kommune. Som del av dette

er det etablert en ny politisk arbeidsform; Oppgaveutvalg. Dette er

midlertidige, rådgivende og tematisk avgrensede utvalg. De skiller seg fra

de eksisterende faste utvalgene ved at de også har med innbyggere, og at

de har til formål å samskape løsninger og ny politikk for konkrete temaer,

problemer og utfordringer. Dette er definert og avgrenset i et mandat

vedtatt av kommunestyret.

For 2018 vedtok kommunestyret følgende oppgaveutvalg:

Byhuset Svelvik (sak 51/17)

Ungdom i Svelvik mot 2020 (sak 50/17)

Arbeidet i oppgaveutvalgene er konsentrert til vårhalvåret. Etter at

oppgaveutvalgene har overrakt sin rapport til formannskapet, vil denne

saksbehandles av rådmannen og deretter fremmes til politisk behandling.

Oppgaveutvalget for «Byhuset Svelvik»

Foran fra venstre: Inge Hovland, May-Britt Larsen, Christin Grilstad Prøis,

Gro Nebell Aronsen.

Bak fra venstre: Trond Kjeldås, Turid Wikdahl, Lars Greiner, Susanne

Larsen, Liv Brekke Eidsmoen, Franzisca Aarflot, Jonn Gunnar Lislelid, Svein

Kjetil Lersbryggen.

Hilde Holm og Kristin Lier Jensen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

5

Mandat

Bakgrunn

Kommunestyret har vedtatt å flytte offentlige publikumsrettede tjenester

til sentrum, og samlokalisere dette med frivillige lag/foreninger.

Det skal bygges en ny arena, «Byhuset Svelvik», som skal bidra til:

et attraktivt og levende sentrum

bedre kommunal service

mer forutsigbarhet for kultur- og foreningsliv

et sterkere lokaldemokrati.

Det er nå under utarbeidelse en mulighetsstudie som skal beskrive

innhold, samlokalisering og driftsform. Oppgaveutvalget vil fungere som

prosjektets referansegruppe.

Formål

Oppgaveutvalget skal bidra til at «Byhuset Svelvik» blir en attraktiv

møteplass ved å fungere som prosjektets referansegruppe (gi

tilbakemeldinger, komme med innspill og ideer), bidra til forankring i

Svelviksamfunnet samt komme med ideer og innspill til spennende og

alternative sambruksløsninger.

Oppgaveutvalgets oppgaver

Oppgaveutvalget vil utgjøre prosjektets referansegruppe og skal bidra til

at dette blir en attraktiv møteplass i Svelvik ved å:

Sikre forankring i Svelviksamfunnet – utarbeide strategier for

forankring

Gi tilbakemelding på forslag til innhold

Hente inspirasjon til nye sambruksløsninger ved å se til gode

eksempler fra andre

Komme med ideer og ulike forslag på hva som kan samlokaliseres

og hvordan dette kan gjøres

Sammensetning av oppgaveutvalget

Oppgaveutvalget besto av:

1. Trond Kjeldås (politiker) – leder

2. Inge Hovland (politiker) – nestleder

3. Liv Brekke Eidsmoen (politiker)

4. John Gunnar Lislelid (politiker)

5. Svein Kjetil Lersbryggen (politiker)

6. Franzisca Aarflot (innbygger)

7. Kristin Lier Jensen (innbygger)

8. Turid Wikdahl (innbygger)

9. May-Britt Larsen (innbygger)

10. Susanne Larsen (innbygger)

11. Christin Grilstad Prøis (innbygger)

12. Gro Nebell Aronsen (innbygger)

13. Lars Greiner (innbygger)

14. Hilde Holm (innbygger)

Mulighetsstudie

Innhold

Sambruk

Driftsform

Forankring

Forstudie/

forprosjekt

Prosjektering Byggeperiode Driftsfase

6

SIGNAL arkitekter fasiliterte oppgaveutvalget «Byhuset Svelvik».

Eirin B. Nygård, Kommunalsjef for Kultur og byutvikling, har bistått med

administrativ støtte.

Resultatet av oppgaveutvalgets arbeid samt politisk behandling av

rapport/mulighetsstudie vil ligge til grunn for det videre arbeidet.

Forprosjektet som skal gjennomføres høsten 2018 vil inneholde konkrete

forslag til utforming av byggene og omgivelsene, gjennom en

arkitektkonkurranse.

Ide- og pilotworkshop på ByLab i regi av SIGNAL arkitekter

7

Om arbeidet i oppgaveutvalget Prosessen med fremdrift ble rigget ved oppstart, den besto av følgende

faser:

Mål og visjon for prosjektet

Interessentkartlegging

Studietur

Behovskartlegging

Prioriteringsfase

Detaljering av rom- og funksjonsprogram

Ferdigstilling og oppgaveutvalgets anbefaling

01 - Mål og visjon for prosjektet

Formålet med denne fasen var å samle oppgaveutvalget, samt andre

interessenter om felles målsetting for Byhuset. Videre var fokuset å

tydeliggjøre hvilke offentlige publikumsrettede tjenester som ønskes

samlet, og hvilke aktiviteter som forventes å skulle fylle det nye Byhuset.

I denne fasen gjennomførte oppgaveutvalget en ideworkshop der

oppgaveutvalget selv kom med ideer/tanker om

tjenester/tilbud/aktiviteter i Byhuset.

Videre inviterte oppgaveutvalget firmaet TINKR, som jobber med

kreativitet, innovasjon og tjenestedesign, til møte der oppgaveutvalget

fikk enkelte oppgaver med formål om å trene seg på å tenke «utenfor

boksen», d.v.s angripe problemstiller fra ulike vinklinger. I samme møte

fikk oppgaveutvalget innspill fra ungdommer i oppgaveutvalget «Ungdom

mot 2020».

SIGNAL arkitekter forberedte og gjennomførte i denne perioden en

workshop sammen med oppgaveutvalget. Fem hypoteser ble presentert

og oppgaveutvalget prioriterte og diskuterte fordeler og ulemper ved de

ulike hypotesene;

Byhuset – det gode møtet

Vi vil skape et serviceknutepunkt. Vi skal løse morgendagens utfordringer

igjennom å forstå brukerbehovet og møte det med helhet og

sammenheng.

Byhuset – et veksthus

Vi vil skape et veksthus for gode initiativ. Vi skal være en fødselshjelper og

springbrett for nye initiativ, ideer, konsepter og løsninger for fremtiden.

Vi vil legge til rette for at alle ideer får den samme muligheten til å kunne

bli realisert.

Byhuset – en demokratiarena

Vi vil skape vår egen fremtid. Vi skal løse morgendagens utfordringer

igjennom å skape samfunnsengasjement og medbestemmelse, og

sammen komme frem til løsninger.

Byhuset – et byhjerte

Vi vil skape en dagligstue for alle. Vi vil skape et varmt og levende

samfunn hvor alle blir sett, møtt og inkludert i et aktivt fellesskap.

Byhuset – et samskapingsverksted

Vi vil skape et samfunn der alle bidrar. Vi skal løse morgendagens

utfordringer ved å aktivisere innbyggernes ressurser.

8

02 - Interessentkartlegging

Formålet med denne fasen var å kartlegge hvem som kunne være

potensielle brukere av bygget og med det forberede grunnlag og rammer

for den etterfølgende prosessen.

Oppgaveutvalget definerte følgende brukergrupper som viktige for

innspill til prosessen;

«Mannen i gata» - innbyggere som ikke deltar i organisert

foreningsliv og som ikke stiller på åpne møter.

Spesielle målgrupper (småbarnsforeldre, ungdom, eldre)

Kulturliv, lag og foreninger (inkl. Handelstandsforeningen/Svelvik

næringsråd).

Kommuneadministrasjonen

SIGNAL fikk oversendt oversikt over mulige interessenter og supplerte

med andre aktuelle interessenter som f.eks. pendlere og innflyttere.

Som et biprodukt av interessentanalysen fikk oppgaveutvalget også

oversikt over hvilke nøkkelaktører som ville være aktuelle å trekke aktivt

inn i senere faser av prosjektet, så som ildsjeler, endringsagenter/

ambassadører og støttespillere.

03 – Studietur

Formålet med denne fasen var å hente inspirasjon til nye

sambruksløsninger ved å se til gode eksempler fra andre.

Oppgaveutvalget planla en studietur til Århus, Danmark for å se på

aktuelle/relevante eksempler som f.eks. DOKK1, Vanebrudspalæet og

INSP i Roskilde. Studieturen ble for kostbar og ble derfor ikke gjennomført

som planlagt.

Oppgaveutvalget fikk i stedet presentert noen nordiske eksempler på

multi-funksjonelle byhus fra SIGNAL arkitekter.

04 - Behovskartlegging

Formålet med denne fasen var å samle innsikt fra de ulike interessent-/ og

brukergruppenes behov, ønsker og innspill til aktiviteter og tjenester i det

nye Byhuset. Det ble også utforsket hvor engasjementet, og dermed

potensiale for og vilje til samarbeid lå, hvor det var grunnlag for gjensidige

forpliktelser rundt etablering av sambruksmodeller, felleseide fasiliteter

etc.

I denne fasen ble det gjennomført et bredt spekter av aktiviteter.

I henhold til mandat utarbeidet oppgaveutvalget i denne fasen en plan for

forankring.

Oppgaveutvalget ble utfordret til å velge kreative strategier for forankring

som kan vekke positiv oppmerksomhet rundt prosjektet.

9

PLAN FOR FORANKRING Mål (dette vil vi oppnå)

Skape bredt eierskap og sterk lokal forankring

Informere om pågående prosesser

Innhente kunnskap om behov og utviklingspotensialet

Inspirere

Målgruppe (hvem vil vi nå)

«Mannen i gata»

Spesielle målgrupper (småbarnsforeldre, ungdom, eldre)

Kulturliv, lag og foreninger (inkl. handelstandsforeningen/Svelvik

næringsråd).

Kommuneadministrasjonen

Metode (slik vil vi gjøre det)

Åpne teststasjon i sentrum – ByLab

Oppgaveutvalget etablerte en

«teststasjon» i sentrum - en møteplass

mellom innbyggere, næringsliv og

kommune. Målet var blant annet å få

dialog og innspill til mulighetsstudien.

Hovedmålgruppe var «mannen i gata».

ByLab ble åpnet 3. april 2018.

Gjestebud Oppgaveutvalget ønsket å nå spesielle målgrupper som småbarnsforeldre, ungdom og eldre. 9 gjestebud ble gjennomført med til sammen 53 deltakere.

Spørreskjema Et utvalg lag/foreninger fikk tilsendt spørreskjema og ble invitert til dialogmøte. Følgende foreninger ble kontaktet; Svelvik Dramaten, Svelvik museumsforening, Den Gode Hensigt, Vokalis, Svelvik mannskor, Svelvik musikkorps, Svelvik skolekorps, Idrettsrådet, Nærmiljøutvalget Nesbygda og Nærmiljøutvalget Berger. Oppgaveutvalget fikk 9 tilbakemeldinger på spørreskjema. 12 representanter fra foreningslivet møtte til dialogmøte 15. mars 2018. Oppgaveutvalget deltok på møte i Svelvik næringsråd. Oppgaveutvalget fikk 6 tilbakemeldinger fra medlemmer i Svelvik næringsråd i etterkant av møtet.

Kommuneorganisasjonen

Kommuneorganisasjonen har parallelt med oppgaveutvalgets arbeid jobbet med å sikre forankring og innspill fra alle tjenester til mulighetsstudien. Dette både gjennom prosesser i den enkelte tjeneste og fast informasjon om prosessen på L50 (rådmannens utvidede ledergruppe). Det ble gjennomført workshop for ansatte 20. mars der tjenestene kom med innspill til suksesskriterier samt hva deres tjenester kunne bidra med i Byhuset.

10

Andre aktiviteter som ble gjennomført av oppgaveutvalget og SIGNAL

arkitekter i denne perioden var eksempelvis;

«Geriljadag» - oppgaveutvalget delte ut brosjyrer om ByLab og

boller på ulike steder i Svelvik.

Oppgaveutvalget møtte innbyggere til åpen dag på ByLab

17. april.

Vox-pops intervjuer med tilfeldig forbipasserende på sentrale

steder slik som skolebussen, butikken, Storgaten og

arbeidsplasser. Formålet var å få frem lokalsamfunnets ideer,

ønsker, behov og hva de kunne bidra med.

Tett dialog med ByLab og innspill om hva ByLab fokuserte og fikk

innspill på.

Tjenestesafari/guidet tur i utvalgte tjenester som Svelvikhuset,

biblioteket, Borgertorg, plan og byggesak.

Møte med Ungdommens kommunestyre

Ide- og pilotworkshop med sentrale interessegrupper samt

enkelte medlemmer fra oppgaveutvalget. Målet var å få innsikt i

ønsker og behov for tjenester og aktiviteter. Ca. 30 innbyggere

var samlet til workshop.

Løsningsworkshop med medlemmene i oppgaveutvalget supplert

med interessenter fra Svelvik musikkorps, Den Gode Hensigt,

biblioteket, Borgertorget, Svelvik kulturskole og Undergrunnen.

Målet var å teste ut ulike scenarier og brukskonsepter.

Studenter bruker ByLab som studiested

11

05 - Prioriteringsfase

Formålet med denne fasen var å prioritere og beslutte hvilke behov det er

som skal ligge til grunn for løsningskonseptet.

SIGNAL arkitekter gjennomførte en workshop med oppgaveutvalget der

det ble fokusert på følgende elementer;

Hvilke aktiviteter og funksjoner vurderes som mest ønskelig å

skape plass til i Byhuset?

Hvilke aktiviteter, funksjoner og brukergrupper «spiller best

sammen»?

Hva skal prioriteres? På hvilken måte kan man knytte det hele

sammen slik at man kan komme flest brukere til gavn, og skape

de mest spennende samspills-flater?

Hvilke innsatser vil det kreve?

Prioriteringsworkshop med oppgaveutvalget

12

06 - Detaljering av rom- og funksjonsprogram

Formålet med denne fasen var å utvikle det endelige opplegget for

hvordan bygget kan organiseres og disponeres i romlige funksjoner, som

en ramme rundt de prioriterte aktivitetene, tjenestene og behovene. Tre

ulike funksjonsgrupper presenteres i mulighetsstudiet.

07 - Ferdigstilling og oppgaveutvalgets anbefaling

I arbeidet med mål og visjon for Byhuset vektet oppgaveutvalget de ulike

hypotesene relativt likt, men konkluderte med at Byhuset bør utvikles til

et «byhjerte» med formål om å skape et varmt og levende samfunn hvor

alle blir sett, møtt og inkludert i et aktivt fellesskap.

Oppgaveutvalget står samlet bak anbefalingen om å prioritere

konfigurasjon 2 – A+B (dagligstue og kulturscene) som beskrevet i

mulighetsstudien. Oppgaveutvalget anbefaler å se på muligheten for en

noe større multisal for på den måten å ivareta Svelviks behov for en sal

med tilstrekkelig publikumskapasitet. Oppgaveutvalget ønsker også å

poengtere viktigheten av et moderne og funksjonelt lyd- og lysutstyr i

«Funksjonsgruppe B».

Vedrørende «Funksjonsgruppe C – arbeid og møter» vurderte

oppgaveutvalget at kommunens viktigste rolle i Byhuset blir ivaretatt i

«Funksjonsgruppe A – Bytorg». Det er usikkert hvilke publikumsrettede

arbeidsplasser som skal være i Svelvik etter 2020. Flere arbeidsplasser i

sentrum vil kunne skape mer aktivitet i sentrum, men oppgaveutvalget

vurderte at dette evt. kan legges andre steder. Kulturskolen er i

mulighetsstudiet ikke en del av Byhuset, men ble nevnt av

oppgaveutvalget. Kulturskolen har en del krav til undervisningslokaler og

dette må evt. ses nærmere på.

«Byhuset: Svelviks nye dagligstue – med bredt tilbud og lav terskel for

alle i Svelvik»

13

Utvalget har med utgangspunkt i mandatet ikke jobbet ut i fra noen

forutsetning om hvilket eiendom Byhuset skal bygges på, utover at det

skal være i sentrum.

Hovedfokus for utvalget har vært å jobbe med Byhusets innhold og

forankring i lokalsamfunnet. Utvalget anser også at spørsmålet om

lokalisering også omfatter vesentlige faglige og økonomiske hensyn.

På bakgrunn av dette ønsker derfor ikke utvalget å gi noen konkret

anbefaling om plassering.

Oppgaveutvalget anbefaler at det legges vekt på brukerinvolvering også

videre i prosessen med bygging av Byhuset.

SIGNALSmeltedigelen 10195 OsloNO - Norway

Tel: +47 93 44 46 58www.signal-arki.no

Århusgade 88, 2.2100 København KDK - Denmark

Tel: +45 35 29 30 70www.signal-arki.dk

ISS World Services A/S Buddingevej 197 2860 Søborg DK- Denmark

Tel: +45 38 17 00 00www.issworld.com

SVELVIK BYHUSMULIGHETSSTUDIE / FUNKSJONSPROGRAMJUNI 2018

SVELVIK BYHUS MULIGHETSSTUDIE / FUNKSJONSPROGRAM

2

MULIGHETSSTUDIE / FUNKSJONSPROGRAM

Kunde:Svelvik kommune

Kontakt:Kommunalsjef Kultur og byutviklingEirin Bråten Nygård +47 913 91 [email protected]

DENNE RAPPORTEN ER UTVIKLET AV:

SIGNAL Arkitekter ASSmeltedigelen 10195 OsloNorwaywww.signal-arki.no

Kontakt:

ProsjektansvarligJørund Kjøsnes+47 91893017 / [email protected]

ProsjektlederBjørn Boman Rinde+47 99233029 / [email protected]

SjefskonsulentMorten [email protected]

Senior arkitektBianca [email protected]

InteriørarkitektEmma Staubo [email protected]

AnalytikerHåvard [email protected]

KOLOFON


3

INTRODUKSJON

1 • Bakgrunn og formål • Visjon • Innbyggernes behov • Prosess og metode

KONSEPT FOR BYHUSET

2 • Konseptbeskrivelse • Sambruk i tid og rom • Oppdeling i tre funksjonsgrupper • Ulike sammensetninger - alternativer

ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM

3 • Beskrivelse funksjonsgruppe A - Dagligstua • Beskrivelse funksjonsgruppe B - Multisal • Beskrivelse funksjonsgruppe C - Arbeid og møter • Arealer for alternativene

DRIFTSFORM OG FORUTSETNINGER

4 • Tilgang og driftsform • Forutsetninger

S. 4-8

S. 9-13

S. 14-20

S. 21-23

INNHOLD

INTRODUKSJON


5

BAKGRUNN OG FORMÅL

Fra 2020 blir Svelvik en del av en større kommune bestående av Svelvik, Drammen og Nedre Eiker. Det nye «Byhuset» skal fungere som bindeleddet mellom nye Drammen og bydelen Svelvik. Det skal bygges og utvikles en helt ny lokaldemokra-tisk arena der det nye bygget skal stimulerer til kreative måter å møtes og sam-handle på mellom kommune, innbyggere og næringsliv.

Kommunestyret i Svelvik vedtok å utrede muligheten for å flytte offentlige publi-kumsrettede tjenester til sentrum, og samlokalisere dette med frivillige/ lag og foreninger. Det skal bygges en ny arena, «Byhuset», som skal bidra til:

- et attraktivt og levende sentrum- bedre kommunal service- mer forutsigbarhet for kultur- og foreningslivet sterkere lokaldemokrati

Det er mange usikkerhetsmomenter både med hva som skal skje med eksisterende bygg i Svelvik og hva som skal være fysisk i Svelvik av tjenester og administrasjon i den nye kommunen. Byhuset og dets fremtidige innhold skal dermed ses i sam-menheng med de lokalene Svelvik kommune i dag har til rådighet og hva de skal brukes til. Se videre om forutsetninger på side 23.

OPPGAVEUTVALG OG MULIGHETSSTUDIE

Kommunestyret satt ned et oppgaveutvalg, bestående av fem politikere og ti innbyggere. Oppgaveutvalget skal bidra til at «Byhuset Svelvik» blir en attraktiv møteplass ved å være med på å forankre det i Svelvik-samfunnet, samt komme med ideer og innspill til spennende og alternative sambruksløsninger.

Oppgaveutvalget bestilte denne mulighetsstudien som skal ligge til grunn for en fremtidig arkitektkonkurranse. Kommunalsjef for Kultur og byutvikling, har fun-gert som administrativ ressurs for oppgaveutvalget, samt vært kontaktperson for SIGNAL.

FORMÅLET MED BYHUSET


6

VISJON

Det ble gjennomført en innledende visjonsworkshop som kartla oppgaveutvalgets visjoner og mål for hva Svelvik Byhus skulle være, der følgende ble oppsummert:

”Svelviks nye dagligstue – med bredt tilbud og lav terskel for alle i Svelvik”

Byhuset skal dermed være:• Inkluderende, åpent og relevant for alle generasjoner og brukergrupper i Svelvik -

og for de som er på besøk.• Et sted som man kan bruke i hverdagen, der man kan møtes omkring felles pro-

sjekter, foreningsarbeid, store og små aktiviteter såvel som spontane møter.• Et sted der Svelviks borgere kan møtes på tvers av generasjoner - og et sted der

brukergruppene kan være adskilt fra hverandre - enten de kommer alene eller sammen.

• Et hus der borgerne kan møte og samhandle med (den nye) kommunen.

VISJON FOR BYHUSET

Ungdom

Ung ungdom

Barn

Voksne Eldre

Et hus for mange generasjoner

”BYHUSET: SVELVIKS NYE DAGLIGSTUE – MED BREDT TILBUD OG LAV TERSKEL FOR ALLE I SVELVIK”


7

INNBYGGERNES BEHOV

HVA ØNSKER INNBYGGERNE SEG?

Innbyggerne ønsker seg et Byhus som fungerer som EN LAVTERSKEL DAGLIGSTUE FOR SVELVIK, med et bredt tilbud og formål som skal nå alle i Svelvik. Huset skal være et samlingspunkt som tilbyr rom for ulike aktiviteter for alle aldre.

Kartlagte og analyserte behov og ønsker er proritert, og deretter delt inn i tre funksjons grupper: Dagligstue, Kulturscene og Arbeids- og møteområde. Innhold og omfang av funksjonsgruppene beskrives i sidene som følger.

Barn • Lekeplass inne og ute

Ungdomsskole• Oppholdsrom• Sted for leksearbeid• Café• Spillsted

Videregående og unge voksne• Oppholdsrom• Sted for skolearbeid• Åpen scene• Café

Voksne• Innspill/treffpunkt• Utstyrsbank• Arbeidsplasser• Café• Matlagingssted

Eldre/Pensjonister • Lokal/Turist informasjon• Varmestue

Frivilligheten• Lokal/Turist informasjon• Møterom og steder for aktivitet• Lager• Storscene• Øvingslokaler teater• Øvingslokale musikk• Utstyrslager musikk• Utstyrslager teater• Utstillingsfasiliteter

Næringslivet• Lokal/Turist informasjon• Foredrag og kursfasiliteter

Offentlige tjenester• Publikumsmottak• Kommunal service og rådgivning• Kommunal informasjon og selvhjelp• Konfidensielle samtaleplasser• Arbeidsplasser• Møtefasiliteter

BRUKERGRUPPER OG DERES BEHOV I BYHUSET

Gjennom analyser av innsamlet data og workshops har vi konkretisert og prioritert Svelviksamfunnets sine behov oppdelt i ulike brukergrupper. Listen er ikke i prioritert rekkefølge.

Dagligstue

Kulturscene

Arbeid og møter

Tre funksjonsgrupper for Svelvik Byhus


8

PROSESS FOR MULIGHETSSTUDIEN

Svelvik kommune anskaffet våren 2018 SIGNAL til å utarbeide en mulighetsstudie for Svelvik Byhus. SIGNAL fasiliterte og gjennomførte en prosess som startet med klargjøring av mål og visjon med oppgaveutvalget, og fortsatte i en kartleggingsfase. Deretter ga oppgaveutvalget tilbakemeldinger på hva som ble ønsket prioritert, basert på presentert analyse av de avdekkede behovene. Dette ble deretter videre analysert og bearbeidet videre til denne mulighetsstudien.

Kunnskapen og innsikten som danner grunnlaget for konseptutviklingen av Svelvik Byhus kommer fra en rekke ulike datainnsamlingsmetoder som er gjennomført av både SIGNAL og lokale ressurser i Svelvik. Datainnsamlingen kan gjengis i følgende kartleggings metoder:

InteressentkartleggingFørste trinn i datainnsamlingen var en interessentkartlegging, for å danne et helhetlig bilde av de ulike organisasjonene som til sammen utgjør Svelviks sivilsamfunn, offentlige tjenester og nærings-livsinteresser. Det ble fokusert på å få frem bredden i Svelviksamfunnet, samt hindre at enkelte av interessentene skulle bli overrepresentert. Det ble også identifisert engasjerte som kunne involveres senere i prosessen. For å få en oversikt over organisasjonene/interessentene benyttet SIGNAL seg av bl.a. tilsendt data fra prosjektet, samtaler med prosjektdeltagere, offentlig tilgjengelig informasjon på Internett og pamfletter.

Vox-pop-intervjuerFredag den 13.04.2018 og torsdag 19.04.2018 utførte Signal 2-3 minutters lange vox-pop intervjuer med innbyggere i Svelvik. Her ble det til sammen holdt 33 intervjuer med tilfeldige bosatte som ble oppsøkt på offentlige steder i og rett utenfor sentrum. For å sikre at ungdom ble representert, ble det

arrangert en ekstra runde intervjuer med elever på skolebussen på vei til Svelvik fra Sande VGS.

Kvalitative intervjuer med utvalgte publikumsrettede tjenesterDet ble holdt enkelte kvalitative intervjuer med nøkkelpersoner tilknyttet publikumsrettede tjenester i Svelvik, med fokus på hvilke behov deres brukere har, og tjenestenes potensielle rolle og behov i

Byhuset.

BylabRelevant innsikt og innspill fra erfaringer med Bylaben, som ble satt opp og driftet av kommunen i

Svelvik sentrum, ble inkludert i mulighetsstudien.

Gjestebud og spørreskjema til utvalgte organisasjonerDet var gjennomført en rekke gjestebud fra kommunens side ifbm. Byhus-prosjektet sammen med

en spørreundersøkelse til utvalgte organisasjoner. Data fra disse ble inkludert i mulighetsstudien.

WorkshopsEn vesentlig del av prosessen baseres på innsikt om behov fra gjennomførte workshops med oppga-veutvalget og relevante nøkkelpersoner (basert på interessentkartleggingen):

• «Idèworkshop» (19. april) Sentrale interessentgrupper supplert med representanter fra oppga-veutvalg kom med ønsker og behov for tjenester og aktiviteter: Hva ønsker man? Hva vil man bidra med? Hvilke aktiviteter skal foregå? Hva krever aktivitetene av rommene?

• «Løsningsworkshop» (3. mai) Oppgaveutvalget supplert med representanter fra utvalgte sentrale interessentgrupper jobbet gjennom oppgaver vedrørende ulike brukergruppers behov, sambruk, organisering, fasilitering og brukskonsepter.

• «Prioriteringsworkshop» (15. mai) Oppgaveutvalget ga tilbakemeldinger og prioriterte aktivi-tetsteder på behov, sambruk og størrelser.

DATAINNSAMLING

PROSESS OG METODE

STRATEGIMÅL & VISJON

KOMMUNIKASJON, PROSESSLEDELSE, OPPFØLGING

OPPSTARTAvklare, organisere og planlegge

STRATEGI PRIORITERING

STRATEGIPRESENTASJON

PROSESSINTERESSENT-KARTLEGGING

PROSESSBEHOVS-KARTLEGGING

PROSESSFUNKSJONS-PROGRAMMERING

Workshop Mål & VisjonPrioriteringsworkshop med oppgaveutvalg

Møte med oppgaveutvalg

Identifisere aktører og interessenter

• Involvere aktører, identifisere behov

• Pilotworkshop • Løsningsworkshop• Oppsamling og

analyse

Utarbeide og beskrive konsepter m/funksjoner

KONSEPT FOR BYHUSET


10

Et hus for mange generasjonerByhuset skal være et hus som brukes av mange generasjoner, men som samtidig skaper plass for at de ulike alders- og brukergruppene skal kunne skape sine egne rom, i og omkring det som er felles. Man skal både kunne komme sammen med andre og man kan komme alene.

Sambruk i tid og romFor å oppnå et byhus som rommer diversitet i funksjoner må vi ha fleksi-bilitet i bruk og unngå ubrukte arealer og rom. For å få til dette er samspill mellom aktiviteter i tid og i rom essensielt.

Huset bygges opp som en åpen flerfunksjonell dagligstue med nisjer for ulike aktiviteter som kan deles av og kobles sammen. Rommene brukes på én måte i det daglige, men kan åpnes, skjermes, reserveres og brukes på andre måter ved spesielle tilstelninger og arrangementer.

I tillegg utformes spesialiserte rom og områder som reserveres for definer-te aktiviteter, men noen av disse skal også kunne brukes til andre daglig-dagse aktiviteter når de ikke er reservert.

KONSEPTBESKRIVELSE

Ungdom

Ung ungdom

Barn

Voksne Eldre

KONSEPT FOR BYHUSET

”BYHUSET SKAL VÆRE EN LAVTERSKEL DAGLIGSTUE FOR SVELVIK”

Et hus for mange generasjoner

ET SAMLENDE BYHUS MED SAMSPILLENDE AKTIVITETER OG SAMBRUK AV ROM


11

LEKSEHJELPI biblioteketFrivillige stiller seg til disposisjon et utvalgt antall dager i uken for å hjelpe unge med lekse og skolearbeid.

UNGDOMSKLUBBI aktivitetsrommetUngdomsklubben reserverer aktivitetsrommet og tilbyr for klubbaktivitet tre dager i uken for ulike aldre.

OPPFØLGING OG BISTAND BYGGSAKERRådgivningEn eller flere ansatte i kommunen kommer til Byhuset og stiller seg til disposisjon og bistand i lokale byggesaker.

KAFFEPRATCafé/lounge-områdetUformell mingling i Café-området med nytraktet kaffe og medbrakte bakevarer.

HØYTLESNING FOR SMÅBARN MED FORELDREI biblioteketDet er satt av to timer for høytlesning av historier og eventyr for barn og deres foreldre.

FILMVISNINGKulturscenenBordtennisbordene ryddes vekk og det legges til rette for visning av film.

BORDTENNISTURNERINGKulturscenenScenen ryddes vekk og bordtennis bord settes opp ved ulike sportslige arrangementer.

TEATERØVELSEØvingslokale for teaterTeatergruppe har booket øvingslokalet for teater og har sin ukentlige øvelse her.

TEGNEKURSBiblioteketEn frivillig innbygger har satt opp tegnekurs for de som ønsker å delta.

OPPMØTE FOR SKOGTURInformasjon og innspill områdeFrivillige har planlagt morgentur i nærlig-gende skogsområde. Deltagere møtes i byhuset for briefing.

KONSEPT FOR BYHUSET

Spontan daglig aktivitet

Planlagt aktivitet

Ukentlig arrangement

Månedlig arrangement

Det skal kunne foregå mange aktiviteter samtidig i løpet av en dag, både på tvers av generasjoner og planlagte eventer for enkelte brukergrupper. Rom og områder skal kunne benyttes til et formål på morgenen, et annet på ettermiddagen og et tredje på kvelden. Samtidig skal områdene kunne av-grenses og reserveres ved større eller mindre arrangementer og aktiviteter. Se illustrert tidslinje med eksempler:

SAMBRUK I TID OG ROM

08.00-12.00 12.00-16.00 24.00


12

C

B

Lagerteater Øvingslokale

teater

Multisal

Øvingslokalemusikk

Lagermusikk

Møtefasiliteter

Arbeidsplasser kommunen

A

Ut-styrsbank

Åpen scene

Kaffe/te -

kjøkken

Leke-krok

for barn

BibliotekSkole-

og lekse-arbeid

Co-Working

Infor-masjon

og innspill

Service og mottak

Råd-givning

Lite lager

Café/Lounge

KONSEPT FOR BYHUSET

Ut i fra innbyggernes ønsker og arbeidet utført i workshops har vi konkre-tisert tre funksjonsgrupper i konseptet som vil definere profilen til Byhuset i Svelvik. Funksjonsgruppe A består av de funksjoner som er ansett som helt essensielle for å oppnå et byhus tilrettelagt for innbyggerne og Svelvik. Funksjonene i B og C er vel så viktige for Svelvik, men har blitt prioritert som sekundærfunksjoner for byhuset.

Funksjonsgruppen beskriver den overordnede funksjonen og deles inn i ulike områder. De åpne områdene deles deretter inn i nisjer og definerte spesialiserte rom.

Funksjonsgruppe A - DagligstueDagligstua er samlingspunktet og hjertet i byhuset. Dette er et samlings-sted for alle aldre med nisjer tilrettelagt for ulike aktiviteter og brukergrup-per. Det inneholder både bibliotekfunksjon og bytorg.

Funksjonsgruppe B - KultursceneKulturscenen er et multifunksjonelt område for ulike kulturelle innslag, aktiviteter og fremvisning. Det etableres en flerfunksjonell kulturscene, øvingsfasiliteter, utstillingsareal samt lagerfasiliteter for teater og musikk.

Funksjonsgruppe C - Arbeid og MøterArbeids- og møteområdet inneholder kontorplasser for kommunale tjenes-ter. Det skal også legges opp til møtefasiliteter rettet både mot de kommu-nale tjenestene, og som kan brukes av andre brukergrupper i Svelvik.

Garde robe

DAGLIGSTUE

KULTURSCENE

ARBEID OG MØTER

OPPDELING I TRE FUNKSJONSGRUPPER

Aktivitetsrom

Definerte spesialiserte rom

Åpne rom og nisjer

Område

Funksjonsgruppe

Resepsjon og mottak

Utstil-lingsfasili-

teterBytorg


13

ADagligstue

CArbeid og møter

ADagligstue

BKulturscene

KONSEPT FOR BYHUSET

ADagligstue

Alternativ 1 - ADagligstue

ADagligstue

BKulturscene

CArbeid og møter

Alternativ 2 - A+BDagligstue og kulturscene

Alternativ 3 - A+CDagligstue, arbeid og møtested

Alternativ 4 - A+B+CDagligstue, kulturscene, arbeids- og møtested

Valget og sammensetning av funksjonsgrupper vil definere profilen til Svelvik Byhus. Da tanken om en dagligstue står sentralt i både ønsker og behov er det viktig at byhusets ansikt utad og profil representerer dette. Innbyggeren skal føle eierskap til huset og at dette er et område som de står fritt til å benytte og oppholde seg i.

Konseptets funksjonsgrupper kan settes sammen på ulike måter, og vil således kunne kombineres i fire ulike retninger. Uavhengig av hvil-ke funksjonsgrupper som velges skal dagligstua (A) stå i hovedfokus. Funksjonsgruppe B og C bør derfor med fordel ha separate innganger. B og C kan dermed ligge i bakre del, i en annen etasje eller være i et annet bygg i umiddelbar nærhet, som en utstrekning av byhuset. Kulturscenen (B) skal likevel ha enkel tilgang fra dagligstua (A).

Mulige fysiske sammensetning av funksjonsgruppene i et bygg:

1

3

2

4

ULIKE SAMMENSETNINGER - ALTERNATIVER

A

A

CA

C

B

BA

ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM


15

Café/Lounge

BESKRIVELSE FUNKSJONSGRUPPE A - DAGLIGSTUA

Café/lounge-området er et åpent område der innbyggerne kan møtes over en kaffekopp og småprat. Området skal også kunne be-nyttes til åpne foredrag, samlinger og arrangementer. Det skal også etableres et lite selv betjent kjøkken for enkel matlaging samt servering og oppbevaring av mat og forfriskninger.

INNHOLD

Café og lounge ca. 150 m2

Dette området skal utformes som en åpen plass med ulike nisjer med varierende møblering. På denne måten kan det foregå et styremøte for en forening i en nisje, samtidig som andre brukere kan møtes uformelt i andre deler av sonen.

Lekekrok ca. 15 m2

Det skal etableres et mindre område tilrettelagt for barn, slik at foreldre enkelt kan oppholde seg og treffes med barna.

Åpen scene ca. 10 m2

Det skal utformes en liten og mobil åpen scene i området for arrangementer og mindre fremvisninger. Denne skal enkelt kunne tas i bruk og ryddes vekk, eller integreres som en naturlig del av området.

Kaffe/te-kjøkken ca. 25 m2

Det skal også etableres et mindre selvbetjent kjøkken. Her skal man kunne lage kaffe og te, samt enkel matlaging og oppbevaring.

CAFÉ / LOUNGE-OMRÅDET

ca. 200 m2

TILGANG OG FLYTSonen skal ha en åpen flyt og fungere som et treffpunkt på tvers av generasjoner. Men det skal i tillegg etableres nisjer der ulike brukergrupper føler tilhørighet og kan ska-pe sitt eget oppholdssted.

NÆRHETCafé/lounge-området er en integrert del av, og et sentralt samlingspunkt i dagligstua. Området skal ha umiddel-bar og enkel tilgang fra gata. Området skal ha nær fysisk tilhørighet til både biblioteks-, service- og informasjons-område.

Kaffe/tekjøkken Åpen scene

Lekekrokfor barn

OmrådeDefinerte spesialiserte romÅpne rom og nisjer


16


Biblioteksområdet skal fungere som en utstrekning av Café- området og integreres som en sentral del av Dagligstua. Dette området skal i likhet med Café-området deles inn i nisjer og rom for de ulike aktivitetene.

BIBLIOTEKSOMRÅDE

INNHOLD

Bibliotek ca. 200 m2

Biblioteket skal ha et variert utvalg bøker til utlån og inn-redes med komfortable sittemøbler for lesestunder for store og små.

Skole- og leksearbeid ca. 50 m2

Innad i biblioteksområdet skal det etableres et lite område egnet for lekse, studie og skolearbeid. Her kan skoleelever sitte sammen eller alene. Det skal etableres nisjer så bruker grupper kan sitte adskilt.

Co-working ca. 100m2

Biblioteksområdet skal også inneholde et område for co-working, med arbeidsplasser og 2-3 mindre møte-rom. Hvis funksjonsgruppe C ikke utvikles i byhuset skal dette kunne fungere som et “back-office” på dagtid for kommunens ansatte som er på besøk og de som evt. jobber fast i byhuset. Her kan de ha avtalte møter med borgere. Området skal også kunne brukes av andre som skulle trenge et sted å jobbe over kortere perioder. Det skal legges tilrette for både samhandling og konsentrasjon. Størrelsen på dette området vil være avhengig av omfang og organisering av offentlige tjenester i byhuset.

Aktivitetsrom ca. 100 m2

Aktivitetsrommet er et fysisk avskjermet rom som ikke forstyrrer de som jobber og leser i biblioteket, hverken akustisk eller visuelt. Her legges det opp til lavterskel akti-vitet som spill, fysisk aktivitet o.l. Dette rommet bør kunne lukkes av så det kan brukes av grupper og foreninger for aktiviteter og arrangementer. Ungdomsklubben kan eksempelvis reservere området de dagene de har opplegg for de ulike brukergruppene.

TILGANG OG FLYTDette området er for alle. Men i likhet med Café området skal det etableres nisjer der de ulike brukergruppene føler eierskap og kan ha tilholdssted.

NÆRHETBiblioteket skal ha umiddelbar nærhet til Café og Bytorget. Det kan likevel med fordel ha en viss akustisk og visuell avgrensning. Drift som utlån av bøker og utstyr samt reservasjon av aktivitetsrom gjøres selvbetjent eller gjennom personalet i informasjon og service.

BibliotekCo-Working

Skole- og leksearbeid

Aktivitetsrom

Utstyrs-bank

Utstyrsbank ca. 20 m2

Utstyrsbanken er en utvidelse av lånetilbudet i biblioteket. Her lånes det ut diverse utstyr som redningsvester, volleyballer mm.


ca. 470 m2


17

Bytorg


Bytorget er knutepunktet i byhuset mellom innbyggerne og den dagligdagse kommunale tjeneste. Dette er ikke et sted for tung saksbehandling, men er et sted der innbyggerne kan lufte aktuelle tema samt komme i kontakt med de kommunale tjenestene som kanskje er på besøk i Svelvik på bestemte dager. Bytorget er også stedet for lokal aktivitets- og turistinformasjon samt et område der innbyggerne skal kunne komme med egne innspill. Det er her du henvender deg når du skal ha hjelp til å låne bøker og utstyr, eller arrangere en liten tilsetning eller et større arrangement.

INNHOLD

Service og mottak ca. 20 m2

Service og mottak skal ikke fungere som en bemannet re-sepsjon, men være et velkomst- og ankerpunkt i Byhuset. På service og mottak kan man løse sitt ærend selv ved selvhjelpsområdet som inneholder digitale flater (PCer, skjermer, informasjonstavler etc.), eller henvende seg til Byhusets betjening for videre rådgiving for kommunale tjenester. Dette er tilholdsstedet til koordinatorrollen.

Informasjon og innspill ca. 20 m2

Dette er et sted for oppslag av aktuell informasjon i Svelvik. Her kan man finne både informasjon til lokalbe-folkningen og turistinformasjon, som kan gjelde alt fra kommunale saker, foreninger, aktiviteter, arrangementer og begivenheter til anbefalte turer i nærområdet. Det skal her også legges til rette for innspill og ideer fra befolknin-gen gjennom en forslagkasse eller lignende.

Utstillingsfasiliteter ca. 10 m2

I tilknytning til informasjonsområdet skal det etableres et utstillings område. Her kan det vises frem lokal kunst, kul-turliv, eller næringslivet kan stille ut lokale varer/tjenester ved ulike arrangementer. Plassen skal være dynamisk og kan bookes, og brukes til å vise fram Svelviks mangfold.

Rådgivning ca. 20 m2

Område for rådgivning skal inneholde lukkede samtale-rom, samt plass for åpne rådgivende samtaler. Her skal kommunale tjenester ha tilholdssted de dagene de er til stede i Svelvik. Dette bør ses i samenheng med co-wor-king området.

Lite lager ca. 10 m2

Det skal etableres et lite lukket lager for rekvisita og lag-ringsmuligheter for grupper og foreninger i byen.

BYTORG

TILGANG OG FLYTHer skal alle ha enkel tilgang. Dette er service- og informasjonspunktet i huset. Det er hit du kommer om du skal ha tilgang til eller reser-vere et område, vil låne en bok eller utstyr, få informasjon om arrangementer eller trenger veiledning til kommunal bistand.

NÆRHETOmrådet skal ligge tett opp til Byhusets inngang og ha nærhet til biblioteksområdet. Rådgivingsområdet bør ha sammenheng med co-working sonen i biblioteket.

Service ogmottak

Lite lager

Informasjon og innspill

Rådgivning


ca. 80 m2

Utstillings-fasiliteter


18

Kulturscene

BESKRIVELSE FUNKSJONSGRUPPE B - MULTISAL

Kultursceneområdet skal være fleksibelt og tilrettelegge for flere ulike aktiviteter og arrangementer. Området skal kunne være et samlingsted og benyttes til store årlige arrangementer og forestillinger samt utnyttes til andre daglige aktiviteter. Når scenen ikke benyttes til forestillin-ger og foredrag skal rommet enkelt kunne ommøbleres. Scenen skal derfor være modulbasert og enkelt kunne monteres og demontere etter behov. For å understøtte fleksibiliteten og åpne for annen bruk som sportslige aktiviteter, kino/filmvisning, mm. legges det til rette for egne øvingslokaler og rom for både teater og musikk. Disse som alle de andre spesialrommene skal kunne reserveres og anvendes av alle.

INNHOLD

Multisal ca. 200 m2

Multisalen er et fleksibelt rom med en romslig åpen sal og en scene tilpasset ulike typer forestillinger, som f.eks. teater, korps og sang. Salen skal også kunne anvendes til sportslige aktiviteter, spilleventer, festlige sammen-komster, politiske allmøter, foredrag, kurs, mm. Scenen og tilskuerplasser må derfor være mobil og enkel og montere opp og ned for å tilpasse rommet til det som skal foregå der. Multisalen kan med fordel kunne oppdeles.

Øvingslokale teater ca. 80 m2

Øvingsrom med gode akustiske og lydisolerende egen-skaper. Ytterligere spesifikasjon må avklares.

Øvingslokale musikk ca. 80 m2

Øvingsrom med gode akustiske og lydisolerende egen-skaper. Ytterligere spesifikasjon må avklares.

Utstyrslager teater ca. 160m2

Låsbart rom for smart og effektiv oppbevaring av utstyr.

Utstyrslager musikk ca. 90 m2

Låsbart rom for smart og effektiv oppbevaring av utstyr.

Garderobe ca. 50 m2

Garderobe og skifterom med nærhet til både scene og øvingslokaler. Garderoben skal utstyres med dusj, toalett-fasiliteter og låsbare garderobeskap.

KULTURSCENE

TILGANG OG FLYTAktiviteter, oppsetninger og arrangementer i Kulturscenen skal planlegges og området må bookes. Er området tomt og tilgjengelig kan det brukes av alle til de aktiviteter som legges til rette for. Utstyrslager og øvingslokaler skal låses og man må dermed ha spesiell tilgang og tildeles adgang for å benytte disse.

NÆRHETDet skal være enkel tilgang med tydelig skilting til kul-tursceneområdet. Det trenger ikke å være i umiddelbar tilknytning til dagligstua.

Multisal

Lagerteater

Lagermusikk

ØvingslokalemusikkØvingslokale

teater

Garderobe

Lagerutstilling

Område

Definerte spesialiserte rom

Åpne rom og nisjer

Funksjonsgruppe

FunksjonsgruppeDefinerte spesialiserte romÅpne rom og nisjer

ca. 660 m2


19

BESKRIVELSE FUNKSJONSGRUPPE C - ARBEID OG MØTER

Arbeid og møteområdet skal ligge som en egen del av Byhyset, enten på en egen etasje, eller i et annet tilhørende bygg. Omfanget må beskrives og defineres når det er klart hvorvidt hvilke kommunale tjenes-ter skal ha plass i Svelvik og/eller plass som en del av Byhuset.

Arealmessig vil et kontorareal variere i størrelse per ansatt avhengig av hvilket type kontorkonsept som legges til grunn, samt om det er særbehov utover normale kontorløsninger. Statens arealnorm legger til grunn 23 m2 BTA for et nytt eller rehabilitert statlig administrasjonsbygg, inklusive bl.a. møterom og kantine, men det er eksempler på mulig å ha gode og attraktive aktivtetesba-serte løsninger på 15-17 m2 BTA offentlige virksomheter i Norge og Danmark. Her vil det også være gode muligheter å benytte øvrige fasiliteter i byhuset som sådan.

INNHOLD

Arbeidsplasser kommunen m2 må avklares på bakgrunn av antall arbeidsplasser. Arbeids og kontorarealene skal tilrettelegges og utformes for de som skal ha sin arbeids-plass der. Det skal sørges for utforming av gode arbeids-miljøer med gode akustiske kvaliteter, tilstrekkelig luft og naturlig lysinnslipp, samt tilstrekkelig med støttefunksjo-ner som stillerom, sosiale soner, små møterom og ufor-melle møteplasser. Utfyllende beskrivelse og funksjons-program må formuleres hvis denne funksjonsgruppen skal etableres i byhuset.

Møtefasiliteter m2 må avklares på bakgrunn av antall arbeidsplasser. Borgerne skal her føle seg velkomne og møtt som likepersoner, og møtefasilitetene skal fremstå åpne og transparente med gode akustiske kvaliteter og tilstrekkelig med luft og lys. Det bør etableres ulike stør-relser og formalitet på møterommene og det skal finnes en variasjon av små, middels og store møterom. Det skal også vurderes hvorvidt det er behov for kurs- og konfe-ransefasiliteter i møteområdet.

Resepsjon og mottak m2 må avklares på bakgrunn av antall arbeidsplasser.Det skal i tilknytning til arbeid og møtesonen etableres en “front office”, et mottak og en resepsjonsfunksjon for å ta imot brukere som oppsøker de kommunale tjenestene. Avhengig av omfang og størrel-se på arbeidsområdet kan denne funksjonen potensielt legges til Service og mottak i Bytorget.

ARBEID OG MØTER

Maks 12-15 M2

per ansatt

TILGANG OG FLYTDette er et område tilegnet kommunale tjenester, men det bør vurderes om kurs- og konferanse fasilitetene også skal være tilgjen-gelig for andre grupper i Svelvik.

NÆRHETArbeid og møteområdet skal skilles fra resten av byhuset med egen inngang. Området skal ligge på en egen etasje eller i et tilstøtende bygg.

Arbeid og møter

Arbeidsplasser kommunenMøtefasiliteter

Resepsjon og mottak

FunksjonsgruppeDefinerte spesialiserte romÅpne rom og nisjer


20

ADagligstue

CArbeid og møter

ADagligstue

BKulturscene

AREALER FOR ALTERNATIVENE

ADagligstue

Alternativ 1 - ADagligstueCa. 750 m2

ADagligstue

BKulturscene

CArbeid og møter

Alternativ 2 - A+BDagligstue og kultursceneCa. 1410 m2

Alternativ 3 - A+CDagligstue, arbeid og møtestedCa. 750 m2 + ca. 12-15 m2 per ansatt

Alternativ 4 - A+B+CDagligstue, kulturscene, arbeids- og møtestedCa. 1410 m2 + ca. 12-15 m2 per ansatt

Funksjonsgruppe A - DagligstueCa. 750 m2

Funksjonsgruppe B - KultursceneCa. 660 m2

Funksjonsgruppe C - Arbeid og MøterCa. 12-15 m2 per ansatt

Alle oppgitte arealer er beskrevet som netto og skal leses som forslag til føringer og er ikke absolutte størrelser.

Mulige fysiske sammensetning av funksjonsgruppene i et bygg:

1

3

2

4

ALTERNATIVENES SAMLEDE AREALER

A

A

CA

C

B

BA

ORGANISERING OG DRIFTSFORM


22

TILGANG OG DRIFTSFORM

Meråpent ByhusByhusets dagligstue skal som hovedregel være åpent og tilgjengelig for alle på dagtid og godt utover kvelden 7 dager i uka. Registrerte brukere gis adgang i tids-rom der ikke ansatte med ansvar for byhuset er tilstede.

Det tilrettelegges i størst mulig grad for at utstyr som ikke skal være tilgjengelig for alle brukere (f.eks. farlig eller teknisk avansert utstyr) eventuelt kan lagres i låsbare oppbevaringsløsninger - og området på den måten kan benyttes av flest mulig brukere.

Det anbefales en digital tilgangstyring som gir registrerte brukere adgang til de områder og det utstyr de skal ha - uten behov for hjelp av ansatte eller å måtte hente nøkler eller lignende.

AktivitetstyperDet finnes i utgangspunktet to ulike aktivitetstyper i byhuset. Den ene er de selvorganiserte/selvforvaltede og spontane aktiviteter. Her kommer innbyg-gere og brukere inn i huset og anvender de rom og fasiliteter som ligger til rette på stedet. Den andre aktivitetstypen er de planlagte og arrangerte aktiviteter. Disse legges enten til reserverte og definerte rom eller planlegges i nisjer som reserveres i de åpne områdene.

Det skal være gratis for borgere å bruke de åpne arealene spontant. De fleste områdene vil være tilgjengelig for utleie for foreninger, næringsliv, kommunale virksomheter eller vanlige borgere som ønsker å gjennomføre aktiviteter for en eller flere brukergrupper i Svelviksamfunnet.

Det kan være differensierte priser og vilkår for disse gruppene, for eksempel av-hengig av om det er lukkede selskaper eller aktiviteter åpent for alle, eller om det er frivillig eller kommersiell aktivitet.

Organisering og koordineringEn kritisk suksessfaktor for et vellykket sambruk av Byhuset er en god organise-ring og koordinering i bruk av lokalene mellom ulike brukergrupper. Ingen grupper skal være dominerende eller ha førsterett, men reservasjoner og booking skal prioriteres rettferdig.

Frivilligheten var opptatt av at ansvaret for og kordinering av huset måtte ligge hos kommunen samtidig som foreningene selv forvalter egen aktivitet i som foregår i Byhuset.

Byhusets koordinatorfunksjonDet anbefales å prioritere ressurser knyttet til en eller flere stillinger, som får et designert ansvar i å koordinere både daglig bruk, og brukergruppers behov, samt ønsker for mer fast bruk av rom/områder. Dette kan med fordel være en bibliotekar eller ansatt i kommunens førstelinjetjenester.

For å unngå at Byhuset primært blir et sted for bibliotek og borgerservice anbefales det videre at en slik stilling være en aktiv ressurs og pågangsdriver for å hjelpe både borgere, kommunens ansatte og næringslivet med å bruke Byhuset aktivt som en ressurs for å oppnå vellykkede aktiviteter, samskaping og styrke det lokale samhol-det.

Kjøkken og CafèDet legges ikke opp ordinær cafédrift og servering for å ikke konkurrere direkte med lokale serveringssteder. Allikevel er det et kjøkkenområde der man selvbetjent kan få kaffe og forberede enkel beverting til aktiviteter.

DRIFT AV BYHUSET


23

FORUTSETNINGER

Om angitte funksjoner arealer i Rom- og funksjonprogrammetOppdraget med mulighetsstudien ber om et romprogram, men angir ikke hvor mye areal som er tenkt inn i byhuset hverken med tomt eller bevilgninger. Dette er hensiktsmessig for å avdekke behov, men utfordrende ift. å konkretisere areal. Det er dermed tatt utgangspunkt på et nøysomt og nøkternt areal med stor grad av sambruk. Både for Dagligstua (A) og Kulturscene (B) vil arealene kunne gjøres vesentlig større, for å dermed øke kapasiteten om ønskelig. Tilsvarende vil enkelte av funksjonene kunne gjøres mindre. For Arbeid og møter er det helt avhengig av hva som bestemmes flyttet inn i denne funksjonen.

Videre må funksjonene som i dag tilbys i andre bygg i Svelvik ses i sammenheng med det som bestemmes inn i Byhuset. Denne mulighets studien tar ikke stilling til hva som skal skje med funksjoner/rom nevnt, eller ikke nevnt, som allerede eksis-terer i Svelvik.

Alle oppgitte arealer er beskrevet som netto og skal leses som forslag til føringer og er ikke absolutte størrelser.

FYSISKE FORUTSETNINGER

Symbolikk og designkvaliteterAlle arealer utformes med symbolikk og materialitet som vitner om samfunnsopp-draget til Svelvik kommune. Bygget bør inneholder gode og varige designkvaliteter, for trivsel, inspirasjon og bruksglede. Lokalene må gi godt inneklima, god ventilasjon, stabil temperatur og godt dagslys.

Arealene skal være generelle og fleksible slik at endringer i funksjoner, aktiviteter og antall personer enkelt lar seg gjennomføre. Det skal være åpne og luftige løsninger, med en tilrettelagt og robust «grunnstruktur», som gjør det mulig å (om-)innrede områdene på mange måter med kun løst inventar. Det skal være færrest mulig faste vegger, men det skal etableres nisjer som deler opp større områder i mindre soner. F.eks. ved å bygge rom i rommet eller skape skiller bestående av møbler, planter e.l.

Det må videre legges tilrette for en høy grad av bruksfunksjonalitet, ved at alle funksjoner er utformet med en slik kvalitet at de kan brukes på flere måter enn kun den «primære». Det må være meget gode kvaliteter på alle overflater og løsninger, med tanke på elementer som akustikk, lydsmitte, teknisk standard mm.

Intern kommunikasjon og organiseringDet skal være enkelt for både besøkende og ansatte å orientere seg i forhold til funksjonsgruppene og deres ulike innhold. Lokalene må være oversiktlige, og det må være enkelt å se om funksjoner er ledig. Det må sikres gode transportårer i og mellom etasjer, og det interne trafikkmønsteret må være godt lesbart selv uten utstrakt bruk av skilting.

ToaletterDet skal etableres tilstrekkelig med toalettfasiliteter i huset. I tilegg til garderobene som er beskrevet bør det finnes muligheter for opphenfgg av ytterklær i fellesom-rådene.

Teknisk utstyr og ITArealenes funksjonalitet understøttes av moderne teknologi som bl.a. gir ansatte mulighet til å jobbe akkurat der de ønsker og sikrer effektiv bruk av ressurser som for eksempel møterom.

Universell utformingLokalene anbefales utformet som minimum i tråd med beste-praksis på universell utforming.

Transport og ParkeringDet bør sikres nærhet til kollektivtransport, samt gode muligheter for sykkelparke-ring og en effektiv hente-og-bringe-sone tett på Byhusets inngang. Det bør sikres tilstrekkelige parkeringsmuligheter i umiddelbar nærhet, svarende til behovet for daglig aktivet. Dette kan være plasser som deles med øvrige sentrumsbrukere. Parkering for evt. større arrangementer kan tilrettelegges med større avstand.

KOMMENTAR OM AREAL OG FUNKSJONER

oppgaveutvalg rapport 2018 svelvik mannskor, svelvik musikkorps, svelvik skolekorps, det,...

Documents