Sentralt kurs 28. august 2013 – Erik Løvstad

Organisasjonsmessig behandling – Tariff 2014

Grunnlagsdokumentene• Ett grunnlagsdokument rettet mot fylkeslag og lokallagInneholder tariffpolitikk på områder som går på tvers av

medlemsgrupper og tariffområder for temaer som vi antar kan bli aktuelle ved hovedtariffoppgjøret 2014

Tariffpolitikken som uttrykkes her er i hovedsak basert på landsmøtevedtak organisasjonen tidligere har fattet

• Fem grunnlagsdokumenter rettet mot de de ulike medlemsgrupper: 1) Lærere i skolen 2) Barnehagelærere 3) Ledere i barnehage og skole 4) Ansatte ved universiteter og høgskoler og 5) Ansatte i faglig- administrativt støttesystem

Tydeligere at sentralstyret anbefaler noe ulik tariffpolitikk og ulike tiltak for våre ulike medlemsgrupper

For noen medlemsgrupper er det også anbefalt ulike tiltak for de ulike tariffområder

s2

Grunnlagsdokumentet til fylkeslag og lokallag

• Frontfagsmodellen• Lønnsfordeling mellom ulike yrkesgrupper• Sentral og lokal lønnsdannelse• Arbeidstid for lærerprofesjonen• Pensjon• Faglige karriereveier

s3

Grunnlagsdokumentene til de ulike medlemsgrupper

Sentralstyret har i sine forslag til veivalg og prioriteringer gitt uttrykk for ulik lønnspolitikk og ulike forslag til tiltak for de ulike medlemsgrupper.Ulikheten i lønnspolitikk kommer særlig til uttrykk ved at det er lagt større vekt på lokal lønnsdannelse for noen medlemsgrupper. Det gjelder spesielt for ledere i barnehager og skoler noen og for medlemmer i faglig- administrativt støttesystem.

s4

Grunnlagsdokumentene til de ulike medlemsgrupper

• Sentralstyret mener at lønnsforskjellene mellom de ulike lærerkodene i kompetanselønnssystemet bør økes slik at det gir bedre lønnsmessig uttelling for lærere å ta lengre utdanning og utdanning på et høyere nivå.

• Sentralstyret har argumentert mot 16 års trinn og overføring av barnehagelærere til det samme lønnssystemet som for skoleverket, noe mange i organisasjonen tidligere har gått inn for. Sentralstyret har isteden foreslått alternative tiltak for å bedre lønnsnivået for barnehagelærere.

• Sentralstyret har også reist spørsmålet om en prioritering mellom høgskolelektor (LR 25) og førstestillingene (LR 24) innenfor UH-sektoren.

s5

Ulike lønnsbegreper

• Årslønnsvekst: Differansen mellom gjennomsnittslønn det ene året og gjennomsnittslønn det neste året.

• Datolønnsvekst: Differansen mellom lønn på en dato det ene året og lønn på samme dato året etter

• Grunnlønn: All lønn inkludert lokale lønnstillegg, men uten faste og variable tillegg og overtid (funksjonstillegg i skoleverket inngår ikke)

• Månedsfortjeneste: All lønn inkludert faste og variable tillegg, men uten overtid (funksjonstillegg i skoleverket er inkludert)

• Minstelønn: Lønn i henhold til et sentralt avtalt minstelønnsnivå

s6

Lønnsutvikling for ulike medlemsgrupper• Forrige gang vi hadde skolering om lønnsutvikling for våre

ulike medlemsgrupper i 2011/2012 brukte vi tall for femårsperioden 2005-2010. Nå har vi plusset på lønnsstatistikk for de siste to år.

• I tillegg til har vi laget tilsvarende lønnsstatistikk for de siste tre år for å vise at det kan gi et annet bilde enn statistikk for hele 7-års perioden, særlig for skoleverket.

• Både det korte og lange tidsperspektivet viser at hoveddelen av Utdanningsforbundets medlemmer ikke holder følge med den prosentvise lønnsutviklingen i resten av offentlig sektor, og at avstanden til funksjonærene i industrien fortsetter å øke.

• Medlemsgrupper innenfor barnehage, herunder styrere, har hatt en lønnsutvikling som er litt høyere enn gjennomsnittet i resten av samfunnet.

s7

Lønnsutvikling for ulike sektorer 2009-2012

• Undervisningssektoren har i denne perioden hatt en lønnsvekst som er mer på linje med øvrige sektorer i samfunnet, sammenlignet med tidligere år.

• Skoleverket har imidlertid fortsatt blant de sektorer med lavest lønnsvekst i samfunnet.

• Kommunene har hatt en lønnsvekst på linje med industriarbeidere, men har hatt nesten 1% lavere lønnsvekst enn industrien samlet (arbeidere og funksjonærer)

• Staten har hatt en lønnsvekst på linje med industrien samlet.• Finanstjenester og industrifunksjonærer har som vanlig hatt

den den høyeste lønnsveksten

s8

Akkumulert årslønnsvekst (månedslønn) for noen store sektorer2009- 2012 i prosent. Kilde: TBU (2013), Tabell 1.1.

s9

Finans

tjene

ster

Indus

trifun

ksjon

ær

Indus

tri i a

ltStat

Kommun

e minu

s und

ervisn

ing

Kommun

e

Indus

triarbe

ider

Underv

isning

Spekte

r - øvri

ge be

drifte

r

Helsefo

retak

(Spe

kter)

Virke b

edrift

er i v

areha

ndel

7.0

8.0

9.0

10.0

11.0

12.0

13.0

14.0

15.0

16.0

14.4

13.7 13.5 13.4

12.6 12.6 12.6 12.4 12.3

11.6

10.9

Lønnsutvikling for ulike sektorer 2005-2012• Industrifunksjonærer har sammen med finanstjenester den

aller høyeste lønnsveksten.• Staten har hatt en høyere lønnsvekst enn kommunene samlet.• Holdes undervisning utenom har kommuneansatte bedre

lønnsutvikling enn statsansatte.• Holdes undervisning utenom har både statsansatt og

kommuneansatte bedre lønnsvekst enn industrien samlet (arbeidere og funksjonærer).

• Skoleverket har hatt den desidert laveste lønnsveksten sammen med varehandelen. Det er skoleverket som trekker den samlede lønnsveksten i kommunene ned.

• Lønnsforskjellene mellom industrifunksjonærer og lærere har vokst raskere enn for øvrige grupper med høyere utdanning i offentlig sektor.

s10

Akkumulert årslønnsvekst (månedslønn) for noen store sektorer

2005- 2012 i prosent. Kilde: TBU (2013), Tabell 1.1.

s11

Indus

trifun

ksjon

ær

Finans

tjene

ster

Kommun

e minu

s und

ervisn

ing Stat

Indus

tri i a

lt

Spekte

r - øvri

ge be

drifte

r

Kommun

e

Helsefo

retak

(Spe

kter)

Indus

triarbe

ider

Underv

isning

Virke b

edrift

er i v

areha

ndel

25.0

27.0

29.0

31.0

33.0

35.0

37.0

39.0

41.039.6 39.4 38.9 38.7

37.836.8 36.8

35.935.1

31.8

28.9

Lønnsutvikling innenfor KS-området 2009-2012 og 2005-2012

• I perioden 2005-2012 har lønnsveksten innenfor lønnskapitlene 3, 4 og 5 vært ganske lik når man holder skoleverket utenfor (henholdsvis 42,7%, 41,8% og 41,3%.)

• Det er bare skoleverkets svake lønnsutvikling som gjør at kapittel 4 skiller seg fra de øvrige to kapitlene.

• I perioden 2009 – 2012 er lønnsveksten jevnere fordelt mellom alle yrkesgrupper i KS (13,9% - 14,4%), men ledere i kap. 3.4 skiller seg ut med høyere lønnsvekst enn øvrige kapitler (16,2%)

s12

Lønnsutvikling i % for ulike kapitler i KS – 1/12-05 (09)– 1/12-12Kilde: TBSK2006-2013SSB*egen

Datolønnsvekst1/12-09– 1/12-12(månedslønn)

Datolønnsvekst1/12-05 – 1/12-12(månedslønn)

Alle staten 14,1 39,5*

Alle KS 14,2 38,9

Kap 4 ekskl. 4C (Alle 4B) 14,2 41,3

Kap 4C 13,9 32,2

Alle i kap 3.4 16,2 42,7

Alle i kap 5 14,4 41,8

s13

Spørsmål til lærere i skolen

Sentralstyret mener at lønnsforskjellene mellom deulike lærerkodene i kompetanselønnssystemet bør økes slik at det gir bedre lønnsmessig uttelling for lærere å talengre utdanning og utdanning på et høyere nivå.Er du enig, eller har du andre forslag?

Sentralstyret mener at lønnstillegg gitt lokalt skalkomme på toppen av de til enhver tid gjeldendesentrale minstelønnssatsene.Er du enig, eller har du andre forslag?

s14

Til lærere i skolen• Lønnsutviklingen for lærere har siden 2005 vært vesentlig

lavere enn lønnsutviklingen for i resten av samfunnet, men etter 2009 har lønnsutviklingen for lærere vært mer på linje med øvrige yrkesgrupper i offentlig sektor.

• Landsmøtevedtak om at lærerutdanning bør være på mastergradsnivå, noe de fleste politiske partier nå også har sluttet seg til.

• Andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer er økende (adjunkt med tilleggsutdanning, lektor og lektor med tilleggsutdanning)

• Økt satsing på etter- og videreutdanning for lærere vil øke andelen lærere med 5-årig utdanning eller mer ytterligere

• Økt lønn for lærere med 5-årig utdanning eller mer vil gi mulighet for alle lærere til å få økt lønn gjennom kompetanselønnssystemet

s15

Hvilke lønnselementer taper lærene på?

• Generelt tillegg• Økte ulempetilegg• Garantibestemmelsen• Pott-forhandlinger lokalt• Glidning

s16

Virkningen av profilen på generelt tillegg, ulempetillegg og garantibestemmelsen (>20 år)

s17

KS tariff-område

Generelt tillegg per 1/5* «Knekkpunkt»

4C- 4B tap pga. generelt tillegg

4C- 4B tap pga. ulempe-tillegg

4C- 4B tap pga. garanti-bestemmelsen

2006 2,6 % min 7.500 kr 288 462 -0,21 -0,21

2007 7.500 kr + 1,4 % -0,56 -

2008 2,50 % - -0,80 -0,41

2009 3,1 % min 9.000 kr 290 323 -0,05 - -0,12

2010* 2,1 % min 7.100 kr 338 095 -0,14 - -0,12

2011 1,72 % min 7.200 kr 418 605 -0,29 - -0,02

2012* 2,7 % min 12.000 kr 444 444 -0,60 -0,67 -0,04

2013 0,75 %, min 3.100 kr 413 333 -0,09 - -0,23

Hvor taper lærerne sin lønnsutvikling?

s18

  4C – 4B 2009-2013 2006-2013 2006-2013

Sentrale tillegg - 0,3 % - 3,5 % ~50 %

Lokale pott- forhandlinger - 0,4 %

- 1,3 % ~20 %

Glidning + 0,3% - 2,0 % ~30 %

SUM - 0,4 % - 6,8 %

Lønnsdifferansen mellom lærerstillingene i kompetanselønnssystemet

• I dag varierer lønnstillegget som kompetanselønnsystemet gir for utdanning mye mellom de ulike stillingsgruppene.

• Sentralstyret mener disse differansen bør økes slik at det å ta lengre utdanning og tilleggsutdanning lønner seg bedre.

s19

Lønnsdifferenser mellom lærergruppene - KS

s20

0 4 8 10 16Differanse adjunkt - lærer i % av lærer

01.05.2011 33 100 28 300 31 800 28 000 25 400 9,9 % 8,1 % 8,8 % 7,4 % 6,0 %

01.05.2013 40 800 41 800 43 100 33 600 28 200 11,4 % 11,4 % 11,4 % 8,5 % 6,4 %

Differanse adjunkt m/till. - adjunkt i % av adjunkt01.05.2011 16 500 17 100 18 300 21 300 23 400

4,5 % 4,5 % 4,7 % 5,3 % 5,2 %01.05.2013 18 100 18 600 19 100 27 100 30 900

4,5 % 4,5 % 4,5 % 6,3 % 6,6 %

Differanse lektor - adjunkt m/till. i % av adjunkt m/tilleggs utd.01.05.2011 17 800 13 600 14 800 25 400 33 600

4,6 % 3,4 % 3,6 % 6,0 % 7,1 %01.05.2013 19 700 18 000 12 800 27 400 37 400

4,7 % 4,2 % 2,9 % 6,0 % 7,5 %

Differanse lektor m/tilleggsutd.- lektor i % av lektor01.05.2011 14 100 13 100 15 100 15 200 23 400

3,5 % 3,2 % 3,6 % 3,4 % 4,6 %01.05.2013 15 000 17 700 23 900 16 100 24 300

3,4 % 4,0 % 5,3 % 3,3 % 4,5 %

Utviklingen av lærerårsverk i KS og Oslo

s21

KS OsloAndel i % av sum årsverk

Andel i % av sum årsverk

Andel i % av sum årsverk

Andel i % av sum årsverk

2006 2012 2006 2012Lærer uten godkj. 2,0 3,8 2,9 5,2

Lærer 12,7 7,9 8,6 6,7

Adjunkt 39,9 36,3 31,2 29,8 Adjunkt m/ till.utd. 35,0 38,9 39,9 37,2

Lektor 1,2 1,9 2,2 5,3 Lektor m/ till.utd. 9,1 11,2 16,3 20,1

Spørsmål til barnehagelærerne

Generelt:Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet fortsatt skal prioritere å øke det sentralt fastsatte lønnsnivået for barnehagelærere gjennom større lønnsdifferanse mellom fagarbeidere og barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag?

KS:Sentralstyret mener at lønnstillegg som er gitt lokalt skal komme på toppen av de til enhver tid gjeldende sentrale minstelønnssatsene. Er du enig, eller har du andre forslag?

s22

Spørsmål til barnehagelærerne

KS:Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet skal prioritere sentrale garantibestemmelser som sikrer bedre lønnsutvikling og lønnsnivå for barnehagelærere med lang ansiennitet. Er du enig, eller har du andre forslag?

Sentralstyret mener det er nødvendig å videreutvikle både sentrale og lokale bestemmelser som gir lønnsmessig uttelling for tilleggsutdanning eller spesialutdanning for barnehagelærere. Er du enig, eller har du andre forslag?

Sentralstyret mener at videreutvikling av det særskilte lønnstillegget for pedagogiske ledere best gjøres gjennom lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag?

s23

Spørsmål til barnehagelærere

PBL-A:Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet i de sentrale forhandlingene i PBL-A-området skal prioritere pedagogiske ledere og barnehagelærere med spesialutdanning. Er du enig, eller har du andre forslag?

Sentralstyret mener at det bør legges bedre til rette for lokale lønnstillegg, for eksempel ved tilsetting, endring i stillingen eller økt kompetanse. Er du enig i dette, eller har du andre forslag?

s24

Til barnehagelærere• Lønnsutviklingen for barnehagelærere i KS har vært litt høyere

enn gjennomsnittet i resten av samfunnet.• Lønnsutviklingen for barnehagelærere i KS skyldes bl.a. god

uttelling i lokale pott-forhandlinger.• Den prosentvise minstelønnsforskjellen mellom fagarbeidere

og ansatte med treårig høyere utdanning er redusert i KS selv om kroneforskjellen har økt litt.

• Den prosentvise minstelønnsforskjellen mellom fagarbeidere og førskolelærer er redusert litt i PBL-A mens den har økt mellom fagarbeidere og ped.ledere.

• Den reelle forskjellen i lønnsnivå mellom barnehagelærere og lærere med treårig utdanning i skolen er ikke så stor som minstelønnstabellen i KS kan gi inntrykk av.

s25

Lønnsutvikling i % for barnehagelærere

s26

1/12-09 – 1/12-12

1/12-05 – 1/12-12

Ped. ledere 15,1 43,4 Alle 4 B 14,2 41,3 Førskolelærer 14,2 39,7 Alle KS 14,2 38,9

Prorata resultater fra de lokale forhandlingene (KS)

s27

  2006 2008 2010 2012

Udf primærkommuner        

Kap. 4 95 107 95 107

Kap. 4B 202 190 150 188

Kap. 4C 82 92 82 89

Relasjoner mellom minstelønn (10 år) for fagarbeider og«3-årig høgskole» 2006 vs. 2013 (KS)

s28

Minstelønn 10 år 01.05.2006 01.05.2013Fagarbeider 269 300 361 900 3- årig høgskole 308 200 405 100 Differens i kroner 38 900 43 200 Differens i % 14,4 11,9

Relasjoner mellom minstelønn (16 år) for fagarbeider og førskolelærer/ped. leder 2006 vs. 2013 (PBL-A)

s29

Minstelønn 16 år 01.05.2006 01.05.2013Fagarbeider 279.000 365.500Førskolelærer 315.000 409.500Differens i kroner 36.000 44.000Differens i % 12,9 12,0

Fagarbeider 279.000 365.500Ped. leder 333.000 444.000Differens i kroner 54.000 78.500Differens i % 19,4 21,5

Til barnehagelærere• Sentralstyret har argumentert for et garantinivå for stillinger

med krav om høyere utdanning fremfor et 16-årstrinn i 4B. Dette fordi et 16års trinn gir høyest lønnsvekst for ufaglærte og fagarbeidere.

• Sentralstyret har argumentert mot krav om å overføre barnehagelærere til det kompetanselønnssystemet som gjelder for skoleverket fordi et slikt krav vil møte mye motstand både fra andre arbeidstakerorganisasjoner og fra arbeidsgiver.

• Sentralstyret har argumentert for en videreutvikling av det særskilte lønnstillegget for ped.ledere gjennom lokale forhandlinger fremfor et sentralt fastsatt ped.leder-tilegg.

s30

Virkningen av et tenkt 16 års trinn på 20.000 kr i 2013-oppgjøret i kap 4B (flyter oppå)

s31

 

andel årsverk >= 16 års ans i %

Datolønns-vekst gr.lønni %

Gjennom-snittlig tillegg

4B2 ufaglært 60 3,7 12 000

4B3 fagarbeider 71 3,9 14 300 4B4 høgskole 41 2,0 8 300 4B5 spesialist 68 3,0 13 600 4B6 master 36 1,6 7 200

Virkningen av et tenkt 16 års trinn på 6 % i 2013-oppgjøret i kap 4B (flyter oppå)

s32

 

andel årsverk >= 16 års ans i %

Datolønns-vekst gr.lønni %

Gjennom-snittlig tillegg

4B2 ufaglært 60 3,9 12 500 4B3 fagarbeider 71 4,4 16 300 4B4 høgskole 41 2,6 10 600 4B5 spesialist 68 4,1 18 500 4B6 master 36 2,4 10 800

Utvikling av ped.ledertillegget 2008 – 2012 KS

s33

2008 2010 2012Gjennom-snitt 11 200 14 400 18 100

Lønnsutvikling for barnehagelærer i KS og PBL-A

• Økningen i de sentrale minstelønnssatsene for førskolelærere og ped.ledere i PBL-A området har vært noe lavere enn datolønnsveksten for førskolelærere og ped.ledere i KS-området. Dette skyldes i hovedsak god uttelling for barnehagelærere i lokale pottforhandlinger i KS-området.

• Når man legger til lønnstillegg som blir gitt i PBL-A området utover det som blir avtalt i tariffoppgjørene (glidning), så kan det fortsatt synes som den beregnede lønnsutviklingen for ped.ledere i PBL-A området er noe lavere enn datolønnsveksten for ped.ledere i KS-området.

• Sentralstyret har derfor foreslått å prioritere ped.ledere i de sentrale forhandlingene i PBL-A området.

• Sentralstyret har også foreslått at det legges bedre til rette for lokale lønnstillegg også i PBL-A området.

s34

Lønnsutvikling i % for ansatte i barnehager, KS vs. PBL-A1/12-2009 – 1/12-2012 og 1/12-2005-1/12-2012

s35

Kilde: TBSK, PBL

Årsverk KS

1/12-12

KS1/12-05-1/12-12

KS1/12-09-1/12-12

Årsverk PBL-A

1/12-12

PBL-A1/12-05-1/12-12

PBL-A1/12-09-1/12-12

Førskolelærer 2.401 39,7 14,2 1.950  41,2 11,9

Ped.ledere 8.524 43,4 15,1 5.464   40,4 13,3

Spørsmål til ledere i barnehager og skolerKS:Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet skal prioritere sentral avtalefesting av prinsippet om at det å være leder skal gi en lønnsmessig nivåheving. Er du enig, eller har du andre forslag?Sentralstyret mener at ledere i barnehage og skole i større grad bør omfattes av særskilte lønnsforhandlinger for ledere som gjennomføres lokalt. Er du enig, eller har du andre forslag?PBL-A:For at lønnsutviklingen for styrere i PBL-A-området skal kunne holde følge med lønnsutviklingen for styrere i KS-området, mener sentralstyret det bør legges bedre til rette for lokale lønnstillegg i den enkelte barnehage. Er du enig, eller har du andre forslag?

s36

Til ledere i barnager og skoler

• Lønnsutviklingen for styrere i barnehagen har vært noe høyere enn for øvrige grupper i KS-området, særlig for styrere som er innplassert i kap. 3.4.2

• Lønnsutviklingen for styrere i PBL-A synes å være noe lavere enn for styrere i KS-området

• Tall for lønnsutvikling for rektorer er fra 2005 preget av strukturelle endringer knyttet til kapitteltilhørighet. Tall fra 2009 og fremover viser en lønnsutvikling for rektorene som ligger noe under gjennomsnittet i KS-området. Den beste lønnsutviklingen har rektorer i kap. 3.4.2.

s37

Lønnsutvikling for ledere i skole og barnehage 1/12-2005(09) – 1/12-2013

s38

Datolønnsvekst1/12-05 – 1/12-12(månedslønn)

Datolønnsvekst1/12-09– 1/12-12(månedslønn)

Alle ledere kap 3.4 44,3 14,8 Barnehagestyrere kap 3.4.2, kode 9451 44,0 14,9

Barnehagestyrer PBL-A 41,4 12,2 Barnehagestyrere kap 4, kode 7451 og 7453 41,2 15,9

Alle KS (eksl. konk.bed) 38,9 14,2

Alle rektor kap 3.4 34,2 13,2

Alle rektor kap 4C 31,1 11,2

Spørsmål til medlemmer på universiteter og høgskoler

Sentralstyret mener at Utdanningsforbundet, i samarbeid med andre Unio-organisasjoner, skal arbeide for et finansieringssystem som gir universiteter og høgskoler større rom for å bruke lønnsbestemmelsene mer aktivt lokalt. Er du enig, eller har du andre forslag?

Dersom det må gjøres et valg mellom særskilte sentrale lønnsjusteringer for lektorgruppene (lønnsramme 25) og tilsvarende justeringer for førstestillingene (lønnsramme 24), hvilken stillingsgruppe mener du at Utdanningsforbundet da bør prioritere?

s39

Til medlemmer på universiteter og høgskoler • Den prosentvise lønnsutviklingen for alle vitenskapelige

stillinger har vært lavere enn gjennomsnittet i staten. Den aller svakeste lønnsutviklingen har høgskolelektorene.

• Vitenskapelige stillinger taper i sentrale forhandlinger når det ikke gis særskilte lønnsjusteringer for stillinger som krever høyere utdanning.

• På mange virksomheter er det liten tradisjon for å bruke det lokale handlingsrommet i det statlige tariffsystemet

• Lite økonomisk handlingsrom for lokal lønnsdannelse, bl.a. p.g.a. finansieringssystemet

• Andelen ansatte med førstetillingskompetanse innenfor lærerutdanningene må opp dersom man skal kunne tilby lærerutdanning på mastergradsnivå.

• Spørsmål om prioritering mellom LR 24 og LR25

s40

Vekst i månedsfortjeneste for enkelte stillingsgrupper i UH-sektoren. Kilde SSB. 1/10-09(05) – 1/10-12 og

s41

Lønnsøkning i % - månedsfortjeneste 2009-12 2005-12Staten i alt 14,1 39,5

Førstelektor 12,7

34,8

Førsteamanuensis 11,9

34,9

Høgskolelektor 11,7

31,2

Høgskolelærer 11,3

34,6

Universitetslærer 10,7

35,9

Professor 8,9

36,5

Årsverk – UH - Kilde SST per 1.10.2012

s42

I Utdanningsforbundet I staten totalt

1008 Høyskolelektor: 489 LR 25 2.3561009 Universitetslektor: 132 LR 25 9821198 Førstelektor: 60 LR 24 8071011 Første amanuensis: 70 LR 24 3271474 Dekan: 3 1251532 Dosent: 6 871013 Professor: 7 3.3881378 Stipendiat: 30 2471007 Høyskolelærer: 74 320

Spørsmål til medlemmer i faglig- administrativt støttesystem

Sentralstyret mener at FAS-medlemmer i staten vil være best tjent med en kombinasjon av sentrale, prosentvise, generelle tillegg og lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag?

Sentralstyret mener at FAS-medlemmer i KS-området ut fra en lokal vurdering kan være best tjent med særskilte lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag?

Sentralstyret mener at FAS-medlemmer i Spekter vil være best tjent med en kombinasjon av sentrale, prosentvise, generelle tillegg og lokale forhandlinger. Er du enig, eller har du andre forslag

s43

Til medlemmer i faglig- adminitrativt støttesystem

• Foreslår ikke samme lønnspolitiske tiltak for alle medlemmer innenfor faglig-administrativt støttesystem. Tiltakene må tilpasses det enkelte tariffområdet.

• Mange av medlemmene i staten er innplassert i gjennomgående stillingskoder sammen med svært mange andre yrkesgrupper og derfor vanskelig å heve gjennom sentrale justeringer.

• PP-rådgivere i kap. 4 får generell lønnstillegg, men mangler sentral minstelønnsplassering. De har hatt en lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i kap. 4

• Mange PP-rådgivere er overført til kap. 5, men på sentralt nivå mangler vi statistikk over deres lokalt avtalte lønnsutvikling.

• Spesialister i klinisk pedagogikk i Spekter-området mangler sentral lønnsplassering og antas å ha best lønnsutvikling når det gjennomføres lokale forhandlinger

s44

Utdanningsforbundets medlemmer og antall årsverk – gjennomgående stillinger i staten

s45

I Utdanningsforbundet (2012) I staten totalt (2012)

1434 Rådgiver: 316 14.470

1364 Seniorrådgiver: 174 9.313

1408 Førstekonsulent: 88 15.531

1363 Seniorkonsulent: 27 2.833

1436 Rådgiver dep: 32 1.210

1448 Seniorrådgiver dep: 20 2.148

Generelle spørsmål til alle medlemsgrupper

Hva mener du er den viktigste forutsetningen for at du skal ha mulighet til å videreutvikle deg og fortsatt ønske å arbeide som lærer? Beskriv den aller viktigste forutsetningen eller endringen som du mener Utdanningsforbundet må arbeide med på de ulike nivåene som er angitt i kulepunktene under.Vær så konkret som mulig og tenk gjennom både hva du selv mener du må gjøre og hva du mener andre ledd i organisasjonen må gjøre.• Hva må du gjøre i din arbeidshverdag?• Hva må klubben gjøre på din arbeidsplass?• Hva må lokallaget/hovedtillitsvalgt gjøre i din kommune/

fylkeskommune?• Hva må organisasjonen gjøre på nasjonalt nivå?

s46

Alle medlemmene skal motta grunnlagsdokumentet for egen medlemsgruppeTo valg:–Grunnlagsdokumentene sendes medlemmene via fylkeslagene• E-post fra sekretariatet til fylkeslagene som fordeler videre ansvar

for distribusjon til lokallagene som igjen tar ansvar for fordeling til arbeidsplasstillitsvalgte.–Er det den beste måten å sikre at vi når ut til alle medlemmene?

–Grunnlagsdokumentene sendes medlemmene via arbeidsplasstillitsvalgte• E-post sendes fra sekretariatet direkte til arbeidsplasstillitsvalgte– Ikke alle arbeidsplasstillitsvalgte har registrert epostadresse– Ikke alle arbeidsplasser har arbeidsplasstillitsvalgt–Hvordan sikre at de vi ikke når med epost får dokumentet?