Osloregionen er et kraftsenter for kunnskapsintensive næringer.– Samarbeid på tvers av bransjer gir innovasjon i form av ny teknologi,

nye produkter og nye tjenester, sier Preben Strøm, leder for Subsea Valley. side 12–13

OsloregionenSammen for en konkurransedyktig og mangfoldig region

Forbereder stor befolkningsvekst InterCity binder byene sammen Halve verdiskapningen i Norge

Et annonsebilag utgitt av Osloregionen. Distribuert med Dagens Næringsliv februar 2014.

- makes you visible

prosjektleder: Bent Omdal

Tlf.: 412 89 777

Bent@markedsmedia.no

salg: Torgeir Dahl, Øyvind Dutheil

tekst: Lill-Torunn Kilde

grafisk form: Johnny Thoresen

forsidebilde: Kristin Svorte

trykk: Stibo Graphic A/S

repro: JMS, Sverige

+47 69 20 40 20

Wellhavens gate 6A | 1530 Moss

www.markedsmedia.no

MILJØMERKET

541-004TRYKKSAK

For informasjon om bilag, kontakt Bent Omdal i Markedsmedia. Tlf.: 412 89 777

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av samarbeidsalliansen Osloregionen. Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv februar 2014.

Sammen for en konkurranse dyktig og bærekraftig region

Osloregionen er lokaliseringssted for inter-

nasjonalt, kunnskapsbasert og konkurran-

seutsatt næringsliv. Samarbeidsalliansens

mål er å styrke regionen som en konkur-

ransedyktig og bærekraftig region i Europa.

Dette arbeidet gjøres blant annet gjennom å:

– styrke den internasjonale profileringen av

regionen

– styrke kompetanse og verdiskapning

– utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og

kommunikasjon (areal/transport)

– styrke samarbeidet for å redusere regio-

nens klimautslipp

UtfordringerOsloregionen er preget av en sterk befolk-

ningsvekst. En rekke trender peker mot

ytterligere sentralisering og konsentrasjon

til regionen i fremtiden. Dette skaper utfor-

dringer og muligheter som alliansen søker å

møte med et strukturert og målrettet regio-

nalt samarbeid.

Regionen er landets viktigste innfallsport

for det internasjonale samfunnet og næ-

ringslivet. Men regionen møter også kon-

kurranse fra andre europeiske storbyregio-

ner. Det er derfor viktig for alliansen å bidra

til at Osloregionen får styrket og synliggjort

sin attraktivitet.

Samarbeidsalliansen Osloregionen ble

stiftet 17. desember 2004

Samarbeidsalliansen Osloregionen består av 79 medlemmer, hvorav 75 kommuner og 4 fylkeskommuner. Disse er Oslo kommune, Akershus, Buskerud, Østfold og Hedmark fylkeskommuner, samtlige kommuner i Akershus og Østfold samt 13 kommuner i Buskerud, 8 i Vestfold, 3 i Telemark, 3 i Oppland og 7 i Hedmark.

SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET:Øyvind Såtvedt, direktørE-post: oyvind.satvedt@osloregionen.no

Les mer om samarbeidsalliansen

Osloregionen og hvilke kommuner

og fylkeskommuner som deltar på

www.osloregionen.no

Attraktiv Osloregion!

2

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Osloregionen vokser raskest i Europa. Veksten skaper utfordringer

med å bygge nok boliger, skoler og barnehager og et effektivt trans-

portsystem, men først og fremst gir veksten muligheter. Veksten

stimulerer til nye løsninger og bedrifter og skaper liv og aktivitet.

Vi vokser fordi vi er attraktive, ikke minst for mange som søker

arbeid her i mangel av muligheter i det landet de kommer fra. Dette

er verdifull arbeidskraft, som Osloregionen ikke ville klare seg uten.

Men kanskje er vi ikke bevisste nok på å være attraktive for de som

kan velge på øverste hylle? Disse er både Osloregionen og Norge

avhengige av om vi skal klare å videreutvikle de områdene vårt

næringsliv i dag er sterkt på, i møte med stadig tøffere internasjonal

konkurranse.

I denne avisen får du lese om næringslivet i Osloregionen – om

hvordan Osloregionen er hjemsted for bedrifter innen undervanns-

teknologi som til sammen har 70 prosent av verdensmarkedet, om

hvordan bedrifter og forskning arbeider helt i front internasjonalt

innenfor kreftmedisin, om hvordan det arbeides med alternativ

energi og klimateknologi, og om hvordan nye ideer blir til bedrifter

gjennom tilrettelegging for unge gründere. Og du får lese om

hvordan det er gode steder å bo og leve i hele regionen.

Vi må samarbeide. Skal vi hevde oss i konkurransen med andre

regioner, må også vi erkjenne at vi er én region. Vi må være stolte

av det vi får til på tvers av kommunegrensene. Kanskje er tiden inne

for å være stolt av Osloregionen og samarbeide enda tettere?

Vi har gode grunner til det.

Av Stian Berger Røsland, byrådsleder i OsloFoto

: nye

bild

er.n

o

3

Kobler talenter med norsk næringslivGlobal Mobility Forum tiltrekker seg stadig flere deltakere. Men store deler av norsk næringsliv henger fortsatt etter i svingene. – Spesielt norske humanister må skjerpe seg, sier dag-lig leder Bjørn Christian Nørbech.

Global Mobility Forum setter fokus på

hvordan norske myndigheter, virksom-

heter og organisasjoner skal nå ut og

delta i en stadig mer multikulturell og

globalisert virkelighet. Konkurransen

om etterspurt kompetanse øker. Grunn-

leggeren av konferansen, Bjørn Christian

Nørbech, jobber selv som kulturtolk et-

ter å ha tilbragt det meste av oppveksten

og studietiden i internasjonale miljøer.

I 2013 kunne Global Talent Week, som

består av Global Talent Career Fair og

Global Mobility Forum, skilte med 2000

deltakere, 70 utstillere, og 80 foredrags-

holdere.

Trygt og godtUnge talenter i 20-årene kommer ofte til

Norge hånd i hånd med kjærligheten.

– Innovasjon Norge markedsfører

Norge som en turistdestinasjon, ikke et

arbeidsmarked. Derfor vet folk lite om

hvordan det er å jobbe her. Vi tar de for

gitt at folk forstår kulturen vår, sier Nør-

bech. Han mener muligheten til å kom-

binere jobb og familie er unikt for Norge.

Et trygt samfunn veier også tungt for

de som skal etablere en familie.

– Mange setter også pris på likestillin-

gen, spesielt når både mor og far har høy

utdannelse de ønsker å bruke, sier han.

Overser talenteneNørbech mener Norge er et av de beste

landene å jobbe i. Men ikke for alle.

– Enerne blir ikke verdsatt i Norge,

men undertrykt. Vi har lært å gå på ide-

altid og har janteloven. Både i skisporet

og på jobben, og er ikke imøtekommen-

de for de mest begavede talentene. Hvis

du da ikke skal på toppidrettsgymnaset,

sier Nørbech.

Han mener norsk næringsliv går glipp

av mange utenlandske talenter. Bortsett

fra olje-, gass-, IT-, og maritime nærin-

ger, er næringslivet konservativt.

– Vi vil helst ha kolleger som er som

oss selv og har gått på de samme skolene.

Men de som ser den globale konkurran-

sen forstår at dette ikke holder på lengre

sikt, sier Nørbech. - Det paradoksale er at

det er økonomene og ikke humanistene

som er mest åpne. Norske humanister

må gå litt i seg selv og se hvorfor de ikke

er mer inkluderende, sier han.

Mangfold: Bjørn Christian Nørbech har bygget opp

møteplasser for norsk næringsliv og internasjonale

talenter. – Eksportrettet næringsliv bør investere

i globale talenter som både har kompetanse og

kulturell forståelse. De tilfører arbeidsplassen noe

ekstra, og bedriften har større sjanse for å lykkes

med salget internasjonalt, sier han.

FLERE MØTEPLASSER: I Osloregionen har vi flere møteplasser for å koble interkulturell kompetanse med norsk næringsliv. Vaishali Lara Kathuria (f. v.) og Tarnjit Singh Shergill er begge tidligere stipendiater hos Alarga.

Vaishali Lara Kathuria er i dag ansatt hos Gambit Hill & Knowlton. Tarnjit Singh Shergill er student og tilknyttet advokatfirmaet Thommessen og advokatfirmaet Selmer. FOTO: SUNNIVA A. HALVORSEN, ALARGA

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

4

Hurra, vi vokser!Osloregionen kan ønske nesten en million nye innbyggere velkommen innen 2040. Hvordan bør vi planlegge for dette?

I dag bor det om lag to millioner mennes-

ker i Osloregionen. I 2040 kan det bo mel-

lom 2,4 og 3,2 millioner mennesker her,

ifølge tall fra Osloregionen som bygger på

Statistisk sentralbyrås befolkningsfrem-

skrivinger. Disse fremskrivingene har

både et høyt alternativ, et lavt alternativ og

et mellomalternativ. I mellomalternativet

blir befolkningsveksten i regionen på over

700 000 nye innbyggere. Dersom det høy-

este alternativet slår til, får vi 1,2 millioner

nye innbyggere i regionen innen 2040.

En del av verdenErling Fossen er daglig leder i Oslo Metro-

politan Area – en privat forening som or-

ganiserer alle de største eiendomsaktørene

i regionen. Han mener vi bør være takk-

nemlige for at stadig flere vil bo, arbeide

og leve det gode liv i byregionen, og at Os-

loregionen trenger flere folk for å overleve

i en stadig sterkere global konkurranse.

– Vi ser allerede konturene av en helt ny

region som er i ferd med å vokse seg ut av

sin ham og fremstår i en helt annen skala.

Oslo har i mange år tenkt og oppført seg

som den stygge andungen i H. C. Ander-

sens eventyr, men når vi ser vårt speilbilde

i vannet, går det opp for oss at vi har blitt

en vakker svane, sier han.

Fossen mener det er på tide å se på re-

gionen i et større perspektiv.

– Den lille regionen er Osloregionen,

men den store regionen er 8-millioners-

byen mellom Oslo og København. Oslo

Lufthavn har også et potensial til å bli hele

nordens nav. Vårt verdensbilde bør egent-

lig bestå av en akse der Osloregionen er i

midten, og Amerika og Asia på hver side,

sier han.

Bo og leve ved kollektivnettetMen hvor skal alle de nye menneskene bo?

Erling Fossen er opptatt av å bygge tettere,

i nærheten av kollektivknutepunkt. Han

får støtte av administrerende direktør

Martin Mæland i OBOS.

– Du trenger ikke fantasi for å finne

plass til de nye innbyggerne. Spørsmålet

er om vi vil bygge smarte boliger, gode ar-

beidsplasser samt skoler og sykehus for å

ta unna for en sånn befolkning, sier han.

– På 20 år vil bare byen Oslo vokse med

50 prosent. Fra og med 2006 har byen

vokst med over 10 000 personer per år.

Politikerne må begynne å planlegge for

denne veksten og bygge tett med boliger

og arbeidsplasser rundt kollektivknute-

punktene, sier Mæland.

For det er kollektivtrafikken som er

nøkkelen.

– I tillegg til dobbeltspor for togene må

vi ruste opp hele T-banenettet, Fornebu-

banen må komme, og det må bygges ut

kollektivfelt, sier han. Får vi en befolk-

ningsvekst på 50 prosent, kan vi ikke

bygge ut 50 prosent mer vei. Vi trenger 80

kollektivmilliarder i Oslo og Akershus,

sier han.

Martin Mæland Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Erling Fossen Foto: Ida Næss Wangen

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

5

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

– Dere må slutte å konkurrere og begynne å samarbeide, sier Greg Clark i The Business of Cities Ltd.

Dere trenger økt selvtillit og en plan, og

dere må skape en felles identitet. Tenk på

Singapore. Den byen var ikke større enn

Oslo da den startet sitt arbeid mot top-

pen, sier han.

Dette må til for å tiltrekke seg inves-

torer, store arrangementer og kompetent

arbeidskraft, mener Clark. Han er en av

foredragsholderne under Osloregionens

BEST-konferanse 13. februar. Clark er

hentet inn for å ta Osloregionen nærme-

re i øyesyn og gi gode råd til en region

i vekst. The Business of Cities har vært

involvert i mulighetsstudier i over 100

byer over hele verden.

Tenk størreKommunene i Osloregionen har alle de

samme interessene.

– De ønsker å tiltrekke seg den sam-

me arbeidskraften, de samme talentene.

Derfor tror man også at man er konkur-

renter, sier han.

Han mener samarbeid er helt nødven-

dig for å lykkes.

– Ingen by kan lykkes med sin ut-

vikling om man ikke samarbeider med

kommunene rundt. Forskjellen mellom

de som lykkes, og de som ikke lykkes, er

om veksten er organisert eller uorgani-

sert. Man må planlegge sammen hvor

folk skal bo, hvor de skal jobbe, og hvor

ny infrastruktur bør komme. Man må

også huske på at folk har ulike behov.

Folk må få flere valg for eksempel med

hensyn til bolig og livsstil, sier han.

Må kjenne næringslivets økosystemNår man bygger ut en byregion, må man

også ta hensyn til de ulike behovene til

de ulike næringene.

– Hvilke sektorer ønsker man skal

vokse i sin region, spør Clark. Og svarer

selv. – Noen næringer ønsker kontorer i

byen, mens forskere og teknologisk in-

dustri ønsker seg campusområder. Plan-

leggerne må sette seg inn i økosystemene

til de ulike næringene. Hva slags folk

trenger de, hva slags næringsliv samar-

beider de med? Dette må synkroniseres,

ikke i hver kommune, men i hele regio-

nen, sier Clark.

Planleggerne må også ta hensyn til de

ansattes liv etter jobben.

– For å beholde en attraktiv arbeids-

stokk må man kunne tilby dem et godt

liv, bestående av kultur, kunst, sport, un-

derholdning og nok plass i det offentlige

rom. Innenfor én enkelt by er det ikke

enkelt å tilfredsstille alle, men tenker

man regionen som helhet, er det lettere å

lykkes – også med dette, sier han.

Attraktive klyngerOsloregionen kan bli mer attraktiv også

for unge utenlandske arbeidstakere.

– Før folk flytter på seg, vil de vurdere

hvor lett det er å få seg ny, interessant

jobb dersom de ikke trives i den første

jobben de får. Man må derfor kunne til-

by flere, liknende arbeidsplasser innen-

for samme bransje. Unge mennesker

ønsker å kunne videreutvikle seg, de må

kunne se for seg en karriere i din region.

Derfor bør man også ha minst ett sel-

skap som rangerer i toppen av sin bran-

sje i regionen.

Clark mener dette også er viktig for å

beholde unge, norske, mobile arbeidsta-

kere.

– Nordmenn snakker godt engelsk.

De jobber gjerne andre steder i verden.

Derfor må man planlegge for å beholde

sine egne talenter også. Dere må ikke bli

for sedate og oljemette, sier Clark. Litt

sulten murring i magen gir bedre resul-

tater, mener han.

Må samarbeide for å lykkes

Menon Business Economics utarbeidet

i mai 2013 en rapport om næringslivet

i Osloregionen. Den viser at samar-

beidsalliansens medlemmer står for 51

prosent av verdiskapningen i Norge.

Regionen er lokaliseringssted for inter-

nasjonalt, kunnskapsbasert og konkur-

ranseutsatt næringsliv. Osloregionen

har en spesielt sterk posisjon innenfor

disse næringene:

Olje og gass er Norges sterkeste næ-

ringsklynge. Næringen i Osloregionen

kjennetegnes av et sterkt miljø innen

finansielle og tekniske tjenester og et

betydelig miljø innen offshore leveran-

dørindustri.

Maritim næring er Norges nest ster-

keste globale kunnskapsnav. Menon har

rangert Oslo som det nest største mari-

time navet globalt, etter Singapore.

Dette er særlig på grunn av et sterkt ma-

ritimt tjenestemiljø i Oslo. Oslo har også

noen av verdens fremste rederier innen

deepsea shipping.

Finansnæringen er sterkt konsen-

trert i Oslo og avgjørende for all nærings-

virksomhet i Norge. Oslo er det suverent

viktigste finansielle navet i Norge og er

også den eneste regionen hvor næringen

kan få noen internasjonal betydning.

IT-og software-næringen er sterkt

konsentrert i Osloregionen. Næringen

er forholdsvis lite eksportrettet, men

næringen har stor betydning for verdi-

skaping i andre næringer og i offentlig

sektor.

Fornybar energi og miljø er en

sammensatt næring. Sterkt fokus på

utnyttelse av fornybare ressurser og

bærekraftig utvikling har ført til sterk

fremvekst av næringen både i Norge og

internasjonalt.

KIFT (Kunnskapsintensiv forret-

ningsmessig tjenesteyting) er plassert

i og rundt de største byene i Norge og

der det er etablerte kunnskapsmiljøer.

Tjenestene har et tett forhold til andre

næringer, og i Osloregionen er denne

næringen sterkt knyttet opp mot blant

annet olje og gass, martim næring og

fornybar energi.

(Kilde: Menon Business Economics /

Anne Espelien og Leo A. Grünfeld.)

ET KUNNSKAPS BASERT NÆRINGSLIV

Illustrasjon: Atelier Oslo og Lund Hagem Arkitekter.

Greg Clark ekspert på utvikling av byregioner er

hentet inn for å ta Osloregionen nærmere i øyesyn. FOTO: THE BUSINESS OF CITIES LTD

Osloregionen kan vokse fra to millioner til tre millioner innen 2040

Foto

: C

H –

Vis

itn

orw

ay.c

om

6

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Strekningene ligger langs det vi i

dag kjenner som Dovrebanen, Øst-

foldbanen og Vestfoldbanen. Ifølge

Jernbaneverket er hele prosjektet

beregnet til å koste 130 milliarder

kroner, og kan raskest fullføres på ti

år, med fem års planprosess og fem

års byggetid.

Jernbaneverket vil legge til rette

for et tilbud som møter etterspørse-

len etter transport i takt med befolk-

ningsveksten og gir korte reisetider,

flere avganger og høyere pålitelighet.

InterCity skal også sørge for å avlas-

te Oslo som pressområde og bidra til

at mer gods blir fraktet med tog.

Vestfoldbanen går under jordenOrdfører Petter Berg i Tønsberg gle-

der seg til den dagen han kan se ut-

over en helt ny bydel fra kontorvin-

duet sitt. I stedet for den noe triste

jernbanestasjonen som ligger der i

dag.

– Vi ønsker oss en moderne bydel

med urbane boliger og kunnskaps-

arbeidsplasser, sier ordfører Petter

Berg (H) i Tønsberg.

I dag dekker jernbanetomten

cirka 40 mål midt i byen. Det er vel

og bra å ha jernbanen sentralt, men

ordføreren vil ha den under jorden.

På toppen vil han ha urbane boliger

og moderne næringsliv.

– Tønsberg står for halvparten

av den totale passasjertrafikken på

Vestfoldbanen. Det er også her man

ser for seg den største veksten i an-

tallet togpassasjerer. Det kan for-

svare investeringene med å bygge

jernbanen og stasjonen under jor-

den, sier han.

Gjør som naboeneHolmestrand har allerede begynt å

grave. På strekningen Holm–Ny-

kirke er man snart ferdig med å

sprenge ut 12 300 meter med tunnel.

I Holmestrand får man jernbane-

stasjon og heis i Holmestrandsfjel-

let. Det er staten (Jernbaneverket),

Holmestrand kommune og Vest-

fold fylkeskommune som har gått

sammen om å sikre byggingen av

nye Holmestrand stasjon og Hol-

mestrandsplatået. Heisen skal øke

tilgjengeligheten både til kollektiv-

tilbudet og til sentrum samt bidra

til en god byutvikling. Med toget

under jorden frigis også arealer til

gang- og sykkelveier.

Miljøvennlig tiltak– Holmestrand får et virkelig løft et-

ter å ha flyttet jernbanen og fått to

spor. Det løftet vil vi også ha, sier

ordføreren i Tønsberg. Han legger

også vekt på at en oppgradering av

jernbanen vil gi samme reisetid for

tog og bil og flytte mer gods over på

jernbane. I dag tar det en time med

bil og halvannen time med tog fra

Oslo til Tønsberg. Raskere togfor-

bindelse vil også gi konkurranse-

fortrinn for næringsetableringer og

flytting av flere kloke hoder til byen,

mener han.

Samarbeid ga resultaterPlattform Vestfold er et tett samar-

beid mellom kommuner, fylket, ar-

beidslivsorganisasjoner og nærings-

liv. De jobber for at Vestfoldbanen

skal bli prioritert over statsbudsjettet,

og for å øke kollektivandelen og nyt-

ten av statlige investeringer i jernba-

ne. Det er Vestfold fylkeskommune

som ivaretar ledelse og sekretariat for

samarbeidet.

– Resultatet er at Vestfoldbanen

går av med størst pott i jernbane-

budsjettet, sier ordføreren i Tøns-

berg, Petter Berg.

– Det skyldes at vi har stått

sammen fra nord til sør og talt med

én stemme fra hele fylket vårt, sier

han.

OSLO S

Ski

Moss Rygge

Råde

Sarpsborg

Fredrikstad

Halden

Lillehammer

Moelv

Brumunddal

Hamar

Tangen

Stange

Eidsvoll

Gardermoen

Lillestrøm

Sandvika

Lysaker

Asker

Drammen

Sande

Holmestrand

Skoppum

Tønsberg

Stokke

Torp

Sandefjord

Larvik

Porsgrunn

Skien

1:23 (2:14)Oslo–Lillehammer

0:55 (1:23)Oslo–Hamar

0:47 (1:08)Oslo–Fredrikstad

1:00 (1:28)Oslo–Tønsberg

1:36 (2:45)Oslo–Porsgrunn

1:08 (1:45)Oslo–Halden

Tegninger: www.kristinevintervold.no, kart: Jernbaneverket, layout: Johnny Thoresen.

Utbyggingen av togforbindelsene i InterCity- triangelet skal gjøre Osloregionen til et sammenhengende bo- og arbeidsmarked.

Utredningene om InterCity-strekningene legger opp til en hastighet på 250 km/t. Det skal være mulighet for

fire Intercity-tog i timen i hver retning. Utbyggingen vil knytte byene tettere sammen og gjøre det lettere å

dagpendle mellom dem. Illustrasjonen viser ny reisetid på togstrekningene, med dagens reisetid i parentes.

InterCity – gjør Osloregionen til ett arbeidsmarked

PÅ TRAPPENENasjonal Transportplan 2014–23 legger opp til at InterCity-strek-

ningene mellom Oslo og Hamar, Tønsberg og Seut ved Fredrik-

stad skal være ferdig utbygd innen 2024. Utbyggingen skal vide-

reføres til Lillehammer, Skien og Halden i 2030.

Statens vegvesen, Jern-baneverket og Kystver-ket har besluttet å gå videre med fire kon-septer for kryssing av Oslofjorden.

De fire konseptene er ny, fast forbin-

delse over Hurumlandet, forbedret

fergetilbud og bro eller tunnel mellom

Moss og Horten. I tillegg utredes det

en løsning med bro for riksvei 23 over

Oslofjorden.

Sterk befolkningsvekst Målet for konseptvalgutredningen er

å redusere Oslofjorden som trafikal

barriere, spesielt for næringslivet, og

å knytte det regionale bolig- og ar-

beidsmarkedet tettere sammen. Trans-

portsystemet skal være miljøvennlig

og effektivt og ha forutsigbar reisetid.

I dag er det Oslofjordtunnelen og ferge-

strekningen Moss–Horten som sørger

for transporten over fjorden. Løsnin-

gene er lite tilfredsstillende.

Kan påvirke arbeidsmarked og reisemønster Utredningen skal også se nærmere på

hvilke regionale virkninger en ny krys-

sing kan få. Dette er virkninger på for

eksempel arealbruk, arbeidsmarked og

handlemønster. Videre kan også et en-

dret reisemønster med en eventuell ny

kryssing påvirke konkurranseforholdet

mellom flyplassene Torp og Rygge.

Konseptvalgutredningen skal være

ferdig sommeren 2014. Arbeidet berø-

rer kommuner i Akershus, Buskerud,

Vestfold og Østfold.

Ny kryssing over Oslofjorden

En broløsning som inkluderer bil og tog, er noe Bergen-firmaet LMG Marine ser for seg som en mulig

fremtidig løsning over Oslofjorden. Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D

Et av alternativene som utredes videre er «Broen3» over fjorden fra Vestby til Filtvet i Hurum. Broen ligger

naturlig i terrenget med god seilingshøyde for båter inn og ut Oslofjorden. Se mer på www.broen3.no, Illustrasjon: Bennet Marketing AS

Kartet viser de fire alternativene som Statens vegvesen

utreder i forbindelse med ny krysning for Oslofjorden. Illustrasjon: Grafisk senter, Statens vegvesen

Befolkningsveksten i Norge de sis-

te fem årene har vært blant de høy-

este i Europa. I EU-området er det

bare Luxembourg og Kypros som har

hatt en større prosentvis økning i fol-

ketallet enn Norge (Eurostat 2012).

Den raske veksten medførte at vi

passerte 5 millioner i mars 2012, 37

år etter at vi passerte 4 millioner.

Neste million kan bli passert enda

raskere. Ifølge SSB vil Norge kunne

ha 6 millioner innbyggere allerede i

2029. Frem til 2040 vil veksten bli

sterkest i Akershus, Rogaland og Ag-

der-fylkene og Oslo. – Mye avhenger

av innvandringen, som igjen henger

sammen med utviklingen av norsk

økonomi, sier demograf Marianne

Tønnessen i SSB. – Innvandringen

vil variere med hvor lett det er å få

seg jobb her, og hvor mye man kan

tjene, sier hun.

(Kilde: SSB, Økonomiske analyser 4/2012.)

BLANT DE HØYESTE I EUROPA

E18

E18

E18

E6281

23 23

152

319

313

35

311

120

116

119

E6

E6

Tønsberg

Horten Moss

Drammen

Sande

Holmestrand

Karlshus

Vestby

Svelvik

Sætre

Røyken

Hurum

Drøbak

Rygge

Jernbane–bru

Ferje 13-2

479

gra

fisk

.se

nte

r@ve

gve

sen

.no

Veg–bru over fjorden

Veg–undersjøisk tunnel

Illustrasjon: LMG Marin / Nordwest3D

Allerede i dag er Ski et av de største kollektivknutepunktene i Akershus. Når Follobanen åpner i

2021, blir reisetiden mellom Oslo og Ski tolv minutter. Follobanen og resten av InterCity-utbygg-

ingen vil bringe Ski nærmere hovedstaden og et stort regionalt arbeidsmarked. Dette gjør Ski

til et attraktivt sted å bo og jobbe. Høy vekst er bra – hvis den styres. Gjennom langsiktig by-

planlegging klargjøres det for en mangfoldig og kompakt by med et variert boligtilbud og nye

arbeidsplasser i kort gangavstand fra nye Ski stasjon. Store arealer på begge sider av stasjonen vil

bli klargjort til arbeidsplasser med mange ansatte. I og rundt sentrum gis det plass til mange nye

boliger. I Ski planlegges det for en «gangbar by», med nærhet til alle dagliglivets funksjoner,

inkludert skoler og barnehager.

Regionsenteret Ski vil vokse

Ski kommune

www: ski.kommune.noFølg med på utviklingen i Ski – vi vil gjerne bli flere!

Slik blir nye Ski stasjon.Illustrasjon: LPO arkitekter / Jernbaneverket

8

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Den skandinaviske 8-millionersbyen er

populærbetegnelsen på EU-prosjektet

COINCO, der bokstavene står for (Cor-

ridor of Innovation and Cooperation).

Prosjektet er et samarbeid mellom 14

kommuner og fylker på strekningen

Oslo–Göteborg–København.

Felles masterplan– Ved prosjektets slutt i 2014 håper vi å

ha på plass en intensjonsavtale mellom

de skandinaviske transportministrene

ved feiringen av 200 års fred i Kungälv,

sier prosjektleder Floire Nathanael Daub.

– Vi ønsker oss en felles masterplan

for transport i Skandinavia, med skisser

til trinnvis utvikling av infrastrukturen,

med InterCity-, gods- og høyhastighets-

tog, sier han. Viktige utfordringer er

blant andre ulike nasjonale regler, for

eksempel for jernbanetilsyn, gammel

infrastruktur og prioriteringer mellom

langdistanse- og lokaltog.

Fremtidens arbeidsmarkedTenk deg at du som student setter deg

på toget i Oslo for å tilbringe dagen ved

Chalmers tekniska högskola, for så å dra

hjem igjen samme kveld.

– Oljebransjen trenger flere ingeniører.

De finnes i Lund og Chalmers i Sverige.

Hver by kan ikke sitte på sin tue og bygge

opp forsknings- og innovasjonssentre.

For å bli konkurransedyktige mot Asia

må vi slå oss sammen, sier Daub.

Prosjektet er inspirert av effekten

av Øresundbroen mellom Malmö og

København. Opprinnelig en godskorri-

dor, men i dag hovedsamarbeidsåren for

arbeidskraft og næringsliv mellom Sør-

Sverige og Danmark.

– Det er forståelig at politikerne først

må ta investeringene rundt egne hoved-

steder, men samtidig må vi holde blik-

ket på helheten og samarbeide med våre

naboer, slik at systemene vi utvikler, er

kompatible til å kobles sammen over

grensene, sier Daub.

Nødvendig miljøtiltakDagens godstransport gjennom hoved-

staden påvirker ikke bare veikapasi teten,

men også innbyggernes helse. Oslo er

Norges knutepunkt for eksport og im-

port. 2763 lastebiler passerer grensen

mellom Norge og Sverige hver dag. 90

prosent av godstransporten i Skandina-

via går på vei og står for 36 prosent av

karbonutslippene.

– Det er kun tog som kan levere den

kapasiteten vi trenger, på en miljøvennlig

måte, sier Daub.

– I tillegg har vi trafikkfaren ved at

syd- og østeuropeiske trailere i dårlig

forfatning kjører rundt på norske veier.

Denne godstrafikken må over på bane,

sier han.

The Scandinavian 8 million cityMålet er å skape en skandinavisk arbeidsmarkeds-region ved å bygge en moderne jernbane både for passasjerer og gods. Prosjektet ledes av Oslo kom-mune i samarbeid med Business Region Göteborg.

Floire Nathanael Daub er prosjektleder for

The Scandinavian 8 million city-prosjektet.

– Kunnskapssamfunnet er avhengig av mobilitet.

Derfor ønsker vi å forbedre kontakten mellom

de nordiske hovedstedene, sier han.

Ifølge en undersøkelse fra den ame-

rikanske tenketanken Brookings In-

stitute ligger Stockholm og Oslo over

København/Malmö på en liste over de

300 største storbyene når det gjel-

der å skape vekst og arbeidsplasser.

Rangeringen er basert på tall fra Ox-

ford Economics og Moody’s Analytics.

Oslo ligger som nr. 65, Stockholm som

nr. 127 og København/Malmö som

nr. 280.

(Kilde: Vekst i skandinaviske hovedsteder

2011–2012, Berlingske Tidende.)

OSLO

BERGEN

TRONDHEIM

STAVANGERSTOCKHOLM

GÖTEBORG

KØBENHAVN

EUROPAMarkedspotesial for høyhastighetstog i

Skandinavia. Millioner passasjerer per år.

Kilde: Atkins, Høyhastighets-utredningen og

The Scandinavian 8 Million City, COINCO

www.8millioncity.com

18,3millStockholm-Göteborg-København

Reisetid: 3:15

9,4 millOslo-Göteborg-København

Reisetid: 2:30

4,7 millOslo-Göteborg

4,2 millOslo-Stockholm

4,4 millOslo-Trondheim

4,5 millOslo-Bergen

5,6 millOslo-Kristiansand-Stavanger

13,1 millOslo-Göteborg-Stockholm

Reisetid: 3:15

THE EUROPEAN UNIONThe European Regional

Development Fund

8 av Skandinavias 19 millioner innbyggere bor

langs strekningen Oslo–Göteborg–Malmö–

København. Derav navnet The Scandinavian

8 million city.VEKST I SKANDINAVISKE HOVEDSTEDER

Lager - Logistikk – Industri – Handel

Del av Stor-Oslo

En region i vekst

E18-korridoren Oslo - Stockholm

For mer informasjon om næringsarealer og regionens fortrinn:

INDRE ØSTFOLD UTVIKLING IKS

Bjørn Winther Johansen

97 98 14 39

bjorn@indreostfold.no

www.indreostfold.no

Kontaktperson:

Tlf:

E-post:

Webside:

OSLO

INDRE ØSTFOLD

STOCKHOLMKARLSTAD

DU KAN HA RETT TIL UTDANNINGSPERMISJON HVIS:Du har vært yrkesaktiv i minst tre år. Du har jobbet samme sted i minst to år.Utdanningen er yrkesrelatert.Det er et organisert utdanningstilbud.Husk at det lønner seg å søke ompermisjon i god tid.

Velg blant mer enn 30 masterstudier. Etter noen år i arbeidslivet begynner man å bli god på det man jobber med. Og klar over hva man godt kan lære mer om. Velger du master eller videreutdanning hos oss, kan du studere på hel- eller deltid. På HiOA møter du lærere og forelesere som brenner for faget sitt, og du kommer tett på forskningsmiljøene våre. Med videre-utdanning åpner det seg nye muligheter i arbeidslivet, enten du søker mer ansvar eller dypere spesialisering. Se hvordan du tar det neste steget på hioa.no

Klar for å gjøre en større forskjell?

RED

INK Foto: H

ans Fredrik Asbjørnsen

Torbjørn Labråten var

mattelærer i ti år før han tok

videreutdanning på HiOA.

10

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

For Algetas suksess er ikke ene og alene

historien om én person og én idé. Det

er historien om 15 års møysommelig ar-

beid der flere miljøer har bidratt. Medi-

sinen de har utviklet, forlenger livet og

øker livskvaliteten til mennesker som er

rammet av prostatakreft med spredning

til skjelettet.

Trenger fagmiljøer– Mange tror det er gründerne alene det

kommer an på. Slik er det ikke, sier ope-

rasjonell direktør Thomas Ramdahl i

Algeta. – Den farmasøytiske utviklings-

jobben er et krevende fagfelt i seg selv. Å

få et produkt fra idé til legemiddel er en

egen industri, som krever systematisk

arbeid gjennom mange år, sier han.

Algeta har dratt nytte av kompetanse

både i kliniske forskningsmiljøer og far-

masøytisk industri.

Tidlig ute blant disse var Radium-

hospitalet og Universitetssykehuset i

Tromsø, og Nycomed Amersham, som

ble kjøpt opp av GE Healthcare.

– GE har bygget ned mye av sin virk-

somhet over tid, og det har vært en

god kilde til dyktige medarbeidere, sier

Ramdahl.

Produksjonen av selve preparatet

foregår ved IFE (Institutt for energitek-

nikk) på Kjeller, som Algeta har samar-

beidet med i over ti år. Her har det vært

et sterkt fagmiljø for radioaktive lege-

midler i mange tiår.

Idé fra forskningsmiljøetUtgangspunktet for kreftmedisinen var

en idé om å få til et behandlingsprinsipp

for kreft som hadde spredt seg til skje-

lettet.

– Det startet i hodene til Roy Larsen

og Øyvind Bruland, i samarbeid med

miljøer ved Radiumhospitalet og Uni-

versitetet i Oslo, sier Ramdahl. – De

jobbet med alfaemittere, som sender ut

alfastråling, som hadde vært brukt som

prinsipp for å drepe kreftceller tidligere.

Men ingen hadde klart å lage noe kom-

mersielt produkt ut av det, forklarer

han.

Helt til Larsen kom på ideen om å

bruke en alfaemitter kalt radium 223.

Radium likner på kalsium og kan bli

tatt opp i skjelettet.

– Det er en enkel idé når man ser det

i etterkant, men det er det å komme på

ideen, da. Radium brukt på denne må-

ten er et columbi egg. Medisinen injise-

res og finner veien til kreften selv, sier

Ramdahl.

Lite offentlig støtteFor å lykkes med produktet var det vik-

tig å kunne produsere det i store meng-

der, og også her er radium 223 en ideell

isotop. Bruken av radium 223 ble tidlig

patentert. For uten patentet – ingen in-

vestorer. Da patentet var sikret, startet

jobben med å skaffe investormidler. Lar-

sen startet hos familie og venner samt

med egne sparepenger.

– Det er lite penger å hente offentlig

for vår type utvikling, sier Ramdahl. –

SkatteFUNN-ordningen kan være et lite

bidrag i starten, men det er ikke nok for

å komme seg videre. Derfor er det også

svært mange selskaper som forsvinner,

og få som lykkes.

Jaktet på investorerRamdahl kan fortelle om en hektisk peri-

ode med jakt på investorer gjennom alle

år. De første midlene kom fra en såkalt

business angel, Fredrik Schreuder, som

også var selskapets første styreleder. Sin

første store investering – 12 millioner

kroner – fikk selskapet inn i 2000.

– Det var en fulltidsjobb å skaffe inves-

torer. De fleste sier jo nei, sier Ramdahl.

Men noen hadde troen. I 2002 hentet

selskapet inn 37 millioner kroner fra

norske investorer. I 2005 kom de første

utenlandske investorene inn med 185

millioner. Parallelt gikk forskningen

over fra en lovende fase 1-studie til enda

mer vellykkede fase 2-resultater.

– Nå fikk vi også resultater som viste at

det var mulig å forlenge livet til de men-

neskene som var rammet, sier Ramdahl.

Algeta ble børsnotert i 2007, da fase

3-studiene sto på trappene. Kostnadene

steg til flere hundre millioner kroner.

Selskapet fikk tidlig i 2009 inn Andrew

Kay som ny leder med tung bakgrunn fra

internasjonal farmasøytisk industri og

inngikk senere på året en avtale med tys-

ke Bayer, som har dekket hoveddelen av

utviklingskostnadene siden. Algeta har i

dag 100 ansatte i Norge og 80 i USA i til-

legg til at om lag 50 ansatte i IFE er invol-

vert i produksjonen. Algeta vant NHO

Oslo og Akershus sin nyskapningspris i

2010 og Oslo Innovation Award i 2013 og

har også mottatt flere europeiske priser.

15 års hardt arbeid og minst en milliard kroner har endelig gitt resultater. Algetas kreftmedisin er nå godkjent i Europa. Medisinen er allerede godkjent og i bruk i USA. Suksessen er et resultat av samarbeid mellom forskning, investorer og privat næringsliv.

Fra idé til industri

Illu

stra

sjo

n: D

ark

Ark

itek

ter

KRAFTSENTER FOR NY KREFTBEHANDLINGOslo Cancer Cluster er i gang med byggingen

av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark, ved

Radiumhospitalet i Oslo. Innovasjonsparken

skal samle hele verdikjeden innen kreftfors-

kning og -utvikling i Osloregionen og vil stå

ferdig i mai 2015.

Oslo Cancer Cluster er en forsknings- og

industriklynge som jobber for å akselerere

utviklingen av ny kreftbehandling og kreftdi-

agnostikk. Klyngen har i dag over 70 medlem-

mer innen forskning og industri. Oslo Cancer

Cluster ble etablert i 2006 og er Norges enes-

te NCE (Norwegian Centre of Expertise) innen

helse.

Målet med innovasjonsparken er å skape

et miljø for utdanning, forskning og industri

innen onkologi og korte ned tiden for utvik-

ling av ny kreftbehandling. Både Kreftregis-

teret, Institutt for medisinsk informatikk og

Avdeling for patologi ved Oslo universitetssy-

kehus skal inn i parken, sammen med Ullern

videregående skole, Oslo Cancer Cluster Inku-

bator samt gründere. Innovasjonsparken eies

av Oslo Cancer Cluster, Radiumhospitalets

legater, Utstillingsplassen Eiendom, Industri-

finans, Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark

AS, OBOS og SIVA Eiendom.

Samarbeid: Algetas kreftmedisin startet som en idé i hodene på Roy Larsen (i midten) og Øyvind Bruland (t. v.),

i samarbeid med miljøer ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. Produksjonen av medisinen foregår ved

Institutt for energiteknikk på Kjeller. – Nylig har Bayer lagt inn et bud på 17,6 milliarder kroner for å kjøpe Algeta,

opplyser operasjonell direktør Thomas Ramdahl (t. h) i Algeta. Foto: Jon Hauge / Aftenposten / NTB scanpix

11

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Elveløpene som skjærer gjennom Fredrikstad, er igjen det viktigste elementet i utviklingen av byen. Gratis ferge har blitt byens trikk og skaper nytt liv i by-områdene.

Historisk sett ble byen Fredrikstad lagt

ved utløpet av Glomma for å skape en

by i vekst. Folk og varer ble skysset på

kryss og tvers av elveløpene, og de store

skutene knyttet Fredrikstad til resten av

verden.

Byutvikling langs elvaOgså i dag er elva helt vesentlig for utvik-

lingen av byen.

– Vi bruker elva for å binde de ulike

bydelene, som representerer ulike epoker

og kvaliteter, sammen, sier byplanlegger

Terje Tjærnås.

Gamle Fredrikstad er Nordens best

bevarte festningsby og er attraktiv både

for innbyggere og turister.

– I sentrum benyttes elvebreddene

aktivt i byplanleggingen til å forsterke

byrommet med åpne plasser og dagens

fellesområder. Her er det kafeer, butikker

og restauranter og publikumstilbud som

Litteraturhuset. Den tredje bydelen er det

gamle industriområdet Værste. Her lig-

ger mye av fremtidens satsing, med blant

annet det nye helsehuset, høyskolen og

stadionområdet, sier han.

Fergen er Fredrikstads trikkGratis ferger i skytteltrafikk mellom

bydelene har vært svært vellykket og er

i praksis blitt byens trikk. Det har vært

en økning i antall reisende fra 358 000 i

2012 til over 800 000 i 2013. Kombinert

med sykkel representerer fergen et alter-

nativt transporttilbud som flesteparten

av innbyggerne kan benytte.

– Målet er at innbyggerne skal slippe å

tenke på rutetider. Derfor jobber vi med

å utvide dette tilbudet med flere og ras-

kere ferger, slik at elvemetroen kan bli et

ikon for Fredrikstad, fastslår Tjærnås.

Knyttes til InterCityUtbyggingen av InterCity-triangelet

vil gi fire avganger i timen og rundt 40

minutters reisetid til Oslo. Utbyggingen

omfatter ny stasjonslokalisering med

bedre kontakt med sentrum, rundt 500

meter fra elven og med gangbro til Vær-

ste. Det nye stasjonsområdet blir et knu-

tepunkt for buss og tog og må utvikles

med funksjoner som bygger opp under

kollektivknutepunktet. Med hyppig og

effektiv togforbindelse til Oslo vil Fred-

rikstad kunne utvikles til et alternativ til

hovedstadsregionen for etablering og bo-

setting. Dette forutsetter en utvikling og

styrking av byens urbane kvaliteter, der

også fergen vil være et viktig element.

– Det vil utvilsomt sørge for at Fred-

rikstad blir et attraktivt sted å bo og job-

be, sier Terje Tjærnås.

Med elven som bindeledd

Flere gamle industritom-ter i Osloregionen er i ferd med å transformeres til moderne bydeler. Vær-ste på 750 mål i Fredrik-stad er et av dem.

– Fredrikstad er Norges 6. største by og

har et kjempestort potensial, der kultur,

merkevarebygging og næringsutvikling

står sentralt, sier Trond Delbekk, admi-

nistrerende direktør i Værste AS.

Konsentrert byutviklingFredrikstad kommune har i dag rundt

77  000 innbyggere, og det forventes en

økning til 84 000 innbyggere i 2025. Med

1,3 prosent netto tilvekst i året er det blant

Norges høyeste. Kommunen har vedtatt

at minst halvparten av boligbyggingen for

fremtiden skal legges til byområdet. Vær-

ste blir sett på som en av byens viktigste

ressurser for konsentrert byvekst.

– I fremtiden må bedriftene lokalisere

seg der de kan få tak i kunnskapsarbei-

dere. Derfor ønsker vi å skape et attraktivt

område å bo i, sier han.

Mange muligheterBåde høyskole, moderne helsehus og

flere kompetanseselskaper er allerede

etablert på Værste.

– Vi har flere klyngesamarbeid her,

spesielt innenfor teknologi og helse, der

det samarbeides godt,ß og bedriftene får

synergieffekter på tvers av bransjene, sier

Delbekk.

Han mener at veksten i Oslo åpner for

avlastning og utflytting til nærliggende

byer som kan tilby spennende kompe-

tanse og urbane kvaliteter.

– De nye kollektivtilbudene gjør det

også enkelt å reise eller pendle inn til

hovedstaden. Det gjør at du kan bo ved

sjøen i flotte omgivelser, og da til en ve-

sentlig billigere pris, avslutter han.

– Elvemetroen ligger i rimelig sykkelavstand for de

fleste som bor i Fredrikstad. Fergen tar deg videre

til buss og tog dersom du ønsker det, sier Terje

Tjærnås. FOTO: FREDRIKSTAD KOMMUNE

Værste er navnet på et tidligere industriområde i Fredrikstad. På det meste jobbet det 2500 mennesker på

gamle Fredrikstad Mekaniske Verksted. I 2013 er det ca. 4300 mennesker som har sitt virke på området.

Her er det utviklet ca. 100 000 m2 ferdig bygningsmasse. I perioden 1998–2012 ble det investert ca. 1,3

milliarder kroner i området.

Tekst: Silje Rønne

Tekst: Silje Rønne

Fra verksted til Værste – en bærekraftig bydel

FOTO: FREDRIKSTAD KOMMUNE

FO

TO: F

RE

DR

IKS

TAD

KO

MM

UN

E

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Vestregionen består av 16 kommuner belig-gende vest for Oslo. Her har bruken av nærings-klynger ledet til høy-ere sysselsetting, større økonomisk vekst, bedre produktivitet og flere nystartede bedrifter.

– Vi er så heldige å ha mange kompetan-

sebedrifter og -miljøer i Vestregionen,

som blant annet omfatter olje og gass,

energi- og miljøteknologi, helseteknolo-

gi, maritime næringer, materialteknologi

og kulturnæringer. Og ikke minst har vi

en svært kompetent befolkning, forteller

Nina Solberg, daglig leder i Vestregionen.

Felles for alle kommunene i regionen

er et erkjent behov for sosial, kulturell

og økonomisk bærekraftig regional ut-

vikling. En utvikling som inkluderer

muligheten for variert bosetting, levende

lokalsamfunn og et robust og fremtids-

rettet næringsliv.

– Ved å dele erfaringer, iverksette ut-

viklingsprosjekter og opptre samstemt

har Vestregionen mulighet til å utvikle

regionen slik at den lever opp til slagor-

det om å være attraktiv, bærekraftig og

dynamisk, sier Solberg.

Ledende på subsea– I et klyngesamarbeid unngår du at hver

enkelt bedrift må gjøre alt selv – virk-

somhetene bidrar i fellesskap. Det gir økt

effektivitet, tidsbesparelser og kvalitets-

sikring av prosjektet, noe som kommer

alle til gode, sier Preben Strøm, daglig

leder i Subsea Valley (SSV).

SSV er et kraftsenter i utvikling med

engineering og produksjon av subsea-

løsninger. Et ledende teknologisk miljø

hvor systemløsningene, produktene og

tjenestene setter sitt preg på subsea-ut-

byggingen over hele verden.

– Vi har i løpet av kort tid blitt en sterk

nasjonal og internasjonal merkevare, og

det skal vi fortsette å være. Klyngen skal

jobbe aktivt med å bedre både nasjonale,

og internasjonale relasjoner, forteller

Strøm.

Klyngen består av bedrifter som ret-

ter seg mot olje- og gassmarkedet. Den er

Norges største næringsklynge og har 210

medlemmer, med en samlet omsetning

på 111 milliarder, hvorav 57 milliarder er

i og fra Norge. SSV er i hovedsak lokali-

sert fra Kongsberg til Fornebu.

Kunnskapsdeling – SSV samarbeider allerede godt med

andre klynger i Norge innen engineering

og subsea, sier Preben Strøm. – I tillegg

er det etablert dialog med andre klynger

som har fokus på teknologioverførings-

muligheter mellom f.eks. luftfart/rom-

fart og energibransjen. Dette er et meget

spennende felt, hvor man både kan lære

av klynger i andre land også lære om tek-

nologi fra andre industrier som kanskje

kan brukes i subsea, sier Strøm.

Avslutningsvis understreker Strøm at

samarbeid på tvers av bransjer gir inno-

vasjon i form av ny teknologi, nye pro-

dukter og nye tjenester.

Satser på teknologi, helse og omsorgKlynger kan settes sammen på ulike må-

ter. Arena Helse – Forskning og Inno-

vasjon er en «kunstig» skapt klynge for

teknologi, helse og omsorgssektoren. De

har produkter og tjenester som retter seg

primært mot offentlig sektor.

– Vanligvis oppstår en klynge ved at

flere homogene bedrifter ligger innenfor

et geografisk område, og at de ser forde-

lene ved å samarbeide, sier Hilde Holm,

daglig leder i Arena Helse Forskning og

Innovasjon.

De har snudd klyngeteorien på hodet.

Fremfor å ha én eller to store bedrifter

i sentrum og flere underleverandører

rundt, har de små bedrifter i sentrum og

store og små bedrifter rundt som under-

leverandører. Det at ingen store aktører

dominerte markedet, åpnet døren for de

små bedriftene. Det er også et tett sam-

arbeid med forskningsmiljøer, som Høg-

skolen i Buskerud og Vitensenteret helse

og teknologi.

– Felles for alle kommunene i regionen er et erkjent

behov for sosial, kulturell og økonomisk bærekraf-

tig regional utvikling, sier Nina Solberg, daglig leder

i Vestregionen. FOTO: VESTREGIONEN

Fremtiden ligger

Siden 1990-tallet har det blitt mer og mer

vanlig å plassere olje- og gassbrønner på

havbunnen i stedet for på plattformer.

FMC Technologies er et av verdens leden-

de selskaper innen undervanns produk-

sjonssystemer.

– Vi flytter flere og flere plattform-

funksjoner ned på havbunnen, slik at vi

til slutt kan bygge ut komplette offshore-

felt med komplette anlegg på havbunnen,

forklarer Tore Halvorsen, senior vice pre-

sident i FMC Subsea Technologies.

VerdensrekordFMC Technologies opererer over hele

verden og har allerede satt verdensrekord

med fjernstyring på dypt vann, 2970 me-

ter.

De kaller det all subsea og jobber for å flytte all olje- og gassproduksjon ned på havbunnen. Subsea-klyn-gen i Osloregionen er verdens beste på akkurat det.

Tore Halvorsen, senior vice president i FMC Subsea

Technologies, regner med å ha fullført visjonen

«all subsea» innen 2020. FMC Technologies er et

av verdens ledende selskaper innen undervanns

produksjonssystemer. Hovedkontoret ligger i Asker.

Foto: FMC Technologies.

Preben Strøm (bildet t. h.) er daglig leder i Subsea

Valley. Siden oppstarten i 2010 har over 200

bedrifter blitt medlemmer i organisasjonen, som

nå er den største næringsklyngen i Norge. SSV ble i

2013 tildelt Arena-status for å videreutvikle klyngen

mot å bli en verdensledende teknologiklynge – med

hovedsete på Østlandet. FOTO: KRISTIN SVORTE

Hensikten med subsea-konstruksjoner er å få ned

utbyggings- og driftskostnadene og gjøre utbygging

av offshorefelt tilgjengelig på «utenkelige» steder. Foto: FMC Technologies.

Klynger – en suksessfaktor i Vestregionen

Tekst: Silje Rønne

12

13

under vann

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Osloregionen skal tiltrekke seg talenter – være et åpent, inkluderende og attraktivt sted å leve, arbeide og etablere seg. Vi skal bli blant de mest innovative og konkurransedyktige regionene i Europa, og vår internasjonale profil må bli tydeli-gere. Med etableringen av Oslo Business Region vil byrådet styrke Oslos internasjonale attraktivitet og øke kjennskapen til Osloregionen som konkurransedyktig etablerings- og investeringsområde.

Nytt næringsselskap

Talent, teknologi og toleranse

Osloregionen ligger i verdenstoppen

når det gjelder økonomisk velstand og

verdiskapning per innbygger og scorer

høyt på andre næringslivsindikatorer.

Osloregionen konkurrerer med bedre

kjente europeiske storbyregioner om

å tiltrekke seg kunnskapsarbeidere,

selskapsetableringer og investeringer i

forskning, utvikling og kompetanse.

Økt næringspolitisk satsing er

avgjørende for om regionen skal

kunne løse utfordringer med blant

annet økende befolkningsvekst, lengre

levealder og opprettholdelse av vel-

ferdsnivået.

Det er behov for et næringsut-

viklingsselskap som tilrettelegger for

at Osloregionen er et naturlig valg for

å etablere, utvikle og drive nærings-

virksomhet. Dette må skje i tett samar-

beid med næringslivet, forsknings- og

utdanningsinstitusjoner og andre

offentlige aktører.

Hovedmål:

fortrinn som investerings- og

etableringsregion

arbeidere, talenter, selskaps-

etableringer og investeringer

kunnskapsbaserte selskaper

Osloregionens næringsmiljøer

grunnlaget for politikk- og

strategi utforming

Oslo Business Region ble

etablert 1. januar 2014

Bedriftene tilknyttet Subsea Valley hadde per 2012 en markedsandel på 73 pro-

sent av hele verdens subsea-installasjoner. FMC Technologies alene hadde en mar-

kedsandel på 47 prosent. Bedriftene i subsea-klyngen befinner seg et område som

(Kilde: Subsea Valley og Dagens Næringsliv 15. august 2012.)

Hallstein Bjercke

Byråd for kultur og næring.

Kontakt: Fredrik Winther, daglig leder i Oslo Business Region

– Det går ikke an å ha en morsom-

mere jobb, sier Tore Halvorsen. – Da jeg

begynte i subsea-bransjen i 1980, holdt

vi på med verdens første dykkerløse sub-

sea-brønner, Gullfaks A, på 137 meters

dybde. For en ung ingeniør var dette en

månelanding, sier han.

Mer miljøvennlig produksjon I dag er Halvorsen med på å fjerne platt-

formene fra offshoreutviklingen.

– Det er mer spennende i dag og enda

flere blanke ark å fylle ut nå, påstår han.

Og regner med å ha fullført visjonen «all

subsea» innen 2020.

Hensikten med subsea-konstruksjo-

ner er å få ned utbyggings- og driftskost-

nadene og gjøre utbygging av offshorefelt

tilgjengelig på «utenkelige» steder. Ek-

sempelvis på klimatisk vanskelige steder,

som under isen i Arktis.

– Den dagen man begynner å skatt-

legge karbonfotavtrykket, vil subsea bli

den soleklare vinneren, sier Halvorsen.

oslobusinessregion

er et frivillig samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo og de to fylkeskommunene

Akershus og Buskerud.

VESTREGIONSAMARBEIDET ...

MOSS - et knutepunkt

• 10 min til Moss Rygge Lufthavn

• 40 min med bil fra Oslo

• 30 min til Vestfold - Bastøfergen

• 42 min til Oslo med toget, (27 min fra 2022)

• 15 min til Sentralsykehuset i Østfold

• Rett ved E6 - 4 felts motorvei

Moss nærmer seg...Med både flyplass og fjordforbindelse i tillegg til E6 og nytt Intercitytog med 27 min til Oslo S fra 2022, blir Moss en del av Stor-Oslo. Mosselukta er historie. Tradisjonell industri erstattes av moderne teknologi og næringsliv. Byens kulturliv og naturperler er på vei frem i lyset. Aktører som Høegh Eiendom, Rom Eiendom og Enata Eiendom satser stort. Moss er på offensiven.

Sjøbadet Kanalen Kyststien Vansjø Galleri F15

Enata 2sider 540x345.indd 1

“Moss er Oslofjordens mest sentrale by, med både flyplass og fjordforbindelse i tillegg til E6 og tog. Kommunikasjonen, naturperlene og kulturlivet vil gjøre Moss til en av Oslofjordens mest ekspansive bo- og næringsområder i de neste 10-15 år”

Espen Klevmarkeiendomsutvikler Enata Eiendom AS

ØSTFOLDS STØRSTE HELSEPARKLilleeng Helsepark Opp til 30.000 m2 innendørs helsepark med et komplett tilbud av offentlige, private og ideelle helse-, pleie- og omsorgstilbud i tillegg til trening, spa, velvære og ernæring. Interessenter kan lese mer påwww.lilleenghelsepark.no.

Legevakt og helse – Trening og spa – Pleie og omsorg

MOSS´ VAKRESTE BOLIGPARK?Rosenvinge Park Skjermet for offentligheten i 50 år står nå TrioVings ærverdige industriområde foran endring. Beliggende i en nydelig park preget av store eiketrær, gamle teglfasader og et mangfold av blomster skal det nå vokse frem en lekker haveby med moderne leiligheter.

Hageby – Helsesenter – Storsenter – Moss’ nye bydel

MOSS´ NYESTE KONTORMILJØForum Moss Business Center Her bygges et nytt og mod-erne næringsklynge i Moss på 20.000 m2. Forum vil ha plass til både store og små aktører til næringslivet i Moss. Effektiv beliggenhet for kunder og ansatte med 2 min til flybuss, E6 og Rygge Storsenter.

Inspirasjon – Arbeidsmiljø – Profilering - Innovasjon

Eget bygg eller bare en etasje? www.enata.noHer kan du bo fra 2015/2016 www.enata.noFremtidsrettede helseaktører søkes www.enata.no

Enata Eiendom AS bygger ny bydel i Moss/Rygge for bolig, handel, arbeid og helse:

Seilmiljø Oslofjorden Parkteatret Møllebyen Kunstmiljø

23.01.14 15:01

Skedsmo kommune tok med seg by- og

næringsutviklingsorganisasjonen Kunn-

skapsbyen Lillestrøm, det private næ-

ringslivet og tomteeierne i utviklingen av

det EU-finansierte STRAKKS-prosjek-

tet. Dette skapte et felles tankegods og

felles mål for den videre byutviklingen i

Lillestrøm.

Teorien satt ut i praksisI dag er eiendomsselskapet Lillestrøm

Delta i ferd med å realisere et byggepro-

sjekt i tråd med STRAKKS-tankegangen.

Byens nye signalbygg, Kvartal 8, er desig-

net av Snøhetta og skal bli byens hjerte.

– Gateplanet må kunne brukes av alle,

forklarer administrerende direktør Aar-

stein Rebne. Som leder i byens største

eiendomsselskap var han en selvfølgelig

deltaker i STRAKKS-prosjektet og har

fått moderne byutviklingsteorier under

huden.

– Folk jobber annerledes nå enn før.

Man sitter kanskje på kafé mens man

jobber – man har andre kontaktflater.

Det er i grensesnittet mellom disse at nye

ideer og innovasjon finner sted. I felles-

kantiner og byrom. Folk skal ikke gå inn

i kassa si om morgenen, og ut om kvel-

den, sier han.

Økt attraktivitetRebne viser skisser av Kvartal 8. Det er et

10-etasjes bygg med kontorfløyer, handel

og 70 leiligheter. En åpen gate strekker

seg fra gateplan, forbi 2. etasje og opp til

takparken i 3. etasje. Nesten som et ope-

ratak. Ved å flytte gateplanet opp tre eta-

sjer blir bygget mindre ruvende.

– Vi tror bygningen vil få en design

som virker attraktiv på større bedrifter,

og bli noe de kan ønske å sette logoen sin

på. Med de befolkningsfremskrivninge-

ne vi har foran oss, må vi også ha byrom

som tåler veksten, sier Rebne.

Han forventer at Lillestrøms infra-

struktur vil bidra til at byen får flere

større hovedkontorer. Tog- og busster-

minalen midt i byen tar deg til Oslo og

Gardermoen på tolv minutter.

Liv mellom huseneLillestrøm fikk bystatus i 1998. Ny kino

ble åpnet i 2005, nytt kultursenter i 2006.

I dag har byen mer enn 30 restauranter.

– Kinoen og kulturhuset var en stor gave

til byutviklingen, sier Aarstein Rebne.

– Nøkkelen ligger i å sysselsette folk

utenom arbeidstid. Kultur og servering

sørger for at byen lever om kvelden. Det er

det som skiller en by fra et sted, sier han.

Byidentiteten er også forsterket med

ivaretakelse av verneverdige gamle trehus,

bruk av minneplaketter, kåring av årets

romeriking og en årlig byfest med gratis

utekonserter.

– Dette skaper identitet og opplevelse

og skiller oss fra et kjøpesenter, sier Rebne.

– Man kan gå ut av bygningene og opp-

leve noe positivt på utsiden, sier han.

Rebne roser den kommunale planleg-

gingen.

– Skedsmo kommune har en god vilje

til å tenke nytt. Den har satt seg inn i hva

moderne byutvikling går ut på, og har

kommet mye lengre enn mange andre,

sier han.

Mange byer i Osloregionen jobber målrettet med moderne byutvikling. – I overgangen fra industriby til kunnskapsby møter byen mange utfordringer, sier direktør Øyvind Såtvedt i samarbeidsalliansen Oslo-regionen.

– Tidligere hadde byen tydelige skil-

ler mellom de ulike funksjonene byen

skulle dekke. Administrasjon, handel og

fritidsarenaer befant seg for eksempel

på ulike steder. Når behovene nå endrer

seg, må vi endre vår planlegging tilsva-

rende, sier han.

Osloregionen er opptatt av å se by og

region i sammenheng. En attraktiv by

vil bidra til at omlandet rundt byen også

blir attraktivt. For en region er byen an-

siktet utad.

– Økt mobilitet har for eksempel

formet ett felles arbeidsmarked i vår

region. Økt internasjonal konkurranse

krever også at byen og regionen står

sammen for å utnytte felles ressurser og

muligheter, sier han.

I tre år samarbeidet Lillestrøm og Aalborg om utvikling av moderne bykvaliteter. I dag er et ektefødt barn av prosjektet i ferd med å realiseres.

– Et signalbygg har påvirkning på området rundt,

sier administrerende direktør Aarstein Rebne i

Lillestrøm Delta. – Vi trenger utveksling og kulturell

handel, et osmotisk trykk om du vil. Vi gir noe til

samfunnet, som gir noe tilbake. Vi må dra nytte av

hverandre, sier han. FOTO: LILLESTRØM DELTA

En pilot i moderne byutvikling

– By og region er avhengige av

hverandre, sier Øyvind Såtvedt.

BY OG REGION I SAMARBEID

16

Foto

: C

H –

Vis

itn

orw

ay.c

om

Møteplasser: Gatene går ikke bare forbi

«Kvartal 8», men også gjennom, rundt

og oppover. – Bygget skal stimulere til

interaksjon, sier administrerende direktør

Aarstein Rebne i Lillestrøm Delta. ILLUSTRASJON: SNØHETTA

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

17

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

STRAKKS var et treårig nærings- og byut-

viklingsprosjekt som et samarbeid mellom

Lillestrøm og Aalborg, finansiert av EU.

Målet var å utvikle strategier for utvikling

av kunnskapsbyer i Kattegat/Skagerrak-

regionen. Den moderne kunnskapsbyen

skal tiltrekke seg mennesker med høyere

utdanning og inneholde både næring, bo-

liger og opplevelser.

Lillestrøm og Aalborg har samarbei-

det med andre nordiske byer, universi-

teter og næringsliv, tenketanken Nordic

City Network og Gehl Arcitects (Jan Gehl

er forfatter av «Livet mellem husene»).

Prosjektperioden var fra 2009 til 2012.

Begrepet det fjerde byrommet er sen-

tralt i moderne byutvikling. Det viser til

at bystrukturen, med hus og gater, danner

viktige fysiske rammer for hvordan bylivet

vil utvikle seg, hvordan folk vil møtes, og

hvilke relasjoner som oppstår. Før så man

for seg boligen som det første byrommet,

arbeidsplassen som det andre og det of-

fentlige rom som det tredje. Det fjerde by-

rommet skal være en hybrid av alle disse.

Overgangssoner skal stimulere til dan-

nelse av nettverk på tvers av gamle barri-

erer. For å lykkes med dette må gateplanet

brukes til for eksempel handel, biblioteker

og kafeer, og mer lukkede arenaer, som

næring og boliger, må ligge lenger opp i

bygget.

Framtidens byer

Kvartal 8 blir liggende i enden av det nye torvet, som fremstår

som en uformell tumleplass og omfatter scene for Byfesten.

ILLUSTRASJON: SNØHETTA

For å få mer kunnskap om bylivet i Oslo sen-trum har Levende Oslo gjennomført en kartleg-ging av bylivet.

En bylivsundersøkelse vil

finne ut hvordan byens ute-

områder blir brukt, hvilke

utfordringer man har, og

hvilke potensialer som lig-

ger ubrukt. Målet er å skape

et mer levende, attraktivt

og tilgjengelig Oslo sen-

trum. Resultatene av under-

søkelsen vil foreligge i slut-

ten av februar 2014.

Undersøkelsen er utformet

av det københavnbaserte

arkitektfirmaet Gehl Archi-

tects.

Andre samarbeidspartnere

er Bymiljøetaten, Plan- og

bygningsetaten samt gård-

eierne i Oslo sentrum, re-

presentert ved Foreningen

Byfolk Oslo sentrum, Oslo

Handelsstands Forening og

NHO Reiseliv.

BYLIVSUNDERSØKELSE

Akershus viser vei

Les mer på www.akershus.no Norges beste kommunale og fylkeskommunale nettside (DIFI, 2013)

Akershus viser vei

Akershus har ledende forskningsmiljøer innen hydrogen og bioenergi:På Kjeller og Ås utvikles det fremtidsrettede løsninger for produksjon av hydrogen- og biodrivstoff.

Miljøvennlig transport:

Norge.

Akershus har et mål om å redusere klimautslippene med 50 prosent innen 2030. Forskningsinstituttene i Akershus bidrar til å nå ambisjonen om å bli et miljøpolitisk foregangsfylke.

Norsk senter for bioenergiforskning ved NMBU på Ås. Foto: C Media

Styrker innovasjon og næringsutvikling i vårt fylke: Vi samarbeider med lokale bedrifter, entreprenører, kom-muner, forskningsmiljøer og andre aktører for å skape en sterk og miljøbevisst storbyregion.

Foto: CH – Visitnorway.com

18

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Nedre Romerike - regionen som har alt!Urbane Lillestrøm, Lørenskog med et av landets største sykehus, Skibygda Nittedal, de dype skoger i Aurskog-Høland, Fetsund Lenser og ikke minst Sørumsand med Tertitten og Stomperud – ja vi snakker om Nedre Romerike.

Få regioner vokser raskere enn Nedre Romerike. I 2012 hadde regionen 163 000 innbyggere, og frem mot 2040 forventes det 80 000 til. Kommunene har tatt gode grep om veksten og kan derfor ønske både mer næringsliv og flere folk velkommen. Nedre Romerike har et mål om at regionens innbyggere kan bo og leve i nærhet av arbeidsplassen, og satser både på nye boligprosjekter og næringsutvikling. Regionen har også tunge forskningsmiljøer og god handel og rommer alle typer næringer. Byen Lillestrøm, med fokus på urban vekst, ligger som naturlig midtpunkt. De vokser - og de vil vokse - på en måte som tar vare på verdiene sine. Nedre Romerike er opptatt av natur og kultur og av å skape det gode liv for de innbyggerne de har i dag, og dem de vil få i fremtiden. Regionen ligger perfekt til mellom hovedflyplass og hovedstad. Det gjør Nedre Romerike til det naturlige midt-punktet i en begivenhetsrik tid!

John Harry Skoglund Ordfører i Fet

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Fet er en landlig kommune med Glomma og Øyeren som naturlig ramme og et fantastisk utgangspunkt for unike rekreasjonsmuligheter og et godt sted å vokse opp.

Arbeidslivet i kommunen: De viktigste næringsveiene i Fet er jordbruk, skogbruk og industri.

– Hvordan er kommunen din om 20 år? Et attraktivt sted å leve og bo, mellom by og land, med gode oppvekstvilkår og hvor vi har tatt vare på og vi-dereutviklet våre idylliske omgivelser med naturopple-velser, rekreasjon og med et koselig Fetsund sentrum.

Ole Jacob Flæten Ordfører i Skedsmo

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Skedsmo og Lillestrøm byr på det meste og har et variert tilbud innen shopping, kunst, kultur, uteliv, sport, og gode fritidsmuligheter.

Arbeidslivet i kommunen: Her finnes arbeidsplasser for enhver, enten du ønsker å arbeide innen handel og tjenesteyting, offentlig sektor, eller med teknologi og forskning.

Hvordan er kommunen din om 20 år?Skedsmo, med by- og regionsenteret Lillestrøm, er i en spennende utvikling og kanskje du er en av de 20.000, som enten skal flytte hit eller etablere næringsvirksomhet her innen 2030.

Foto: Stig Ervland

Mona Granbakken Mangen Ordfører i Sørum

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Sentralt plassert på Romerike, men likevel i landlige og harmoniske omgivelser – perfekt for både jobb og fritid. Sørum kommune er en kommune preget av tilflytting og optimisme.

Arbeidslivet i kommunen: Sørum er et godt sted å være innbygger og drive næring og et utmerket sted for frivilligheten.

– Hvordan er kommunen din om 20 år?Vi vil ha livskraftige tettsteder, der folk trives og handelen blomstrer.

Foto: Christian Wangberg Foto: Synnøve Sorthe

Hilde Thorkildsen Ordfører i Nittedal Kommune

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Nittedal er kommunen der storby og marka møtes – der du kan leve det gode liv!

Arbeidslivet i kommunen: Fra store nasjonale og internasjonale merkevarer – til lokale og tradisjonsrike bedrifter.

– Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi har tatt vare på den grønne bygda, med gode møteplasser for mennesker og sterk Nittedalsidentitet. Her kan du jobbe, bo og leve det ”glade” liv.

Foto: Synnøve SortheFoto: Kai Jensen

Aurskog-Høland

Jan Mærli Ordfører i Aurskog-Høland

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Den romslige kommunen har alt! Trygge og gode arbeidsplasser, fantastisk natur, og rivende utvikling.

Arbeidslivet i kommunen:Arbeidslivet i Aurskog-Høland er i full fart fremover. Vi har de store sterke bedriftene, mangfoldet og vi legger til rette for handel og næring i kommunen vår.

– Hvordan er kommunen din om 20 år? Vi har god vekst, men har fortsatt det landlige og unike preget som kommunen vår er kjent for. Vi er blant de beste på det å legge til rette for både bolig og næring.

Foto: Aurskog-Høland Kommune Foto: Indre Akershus Blad

Åge Tovan Ordfører i Lørenskog

– Hvorfor er kommunen din et fantastisk sted å bo?Lørenskog er en kommune med mangfold og mot –nær menneskene, marka og hovedstaden.

Arbeidslivet i kommunen: Lørenskog er hjemstedet for Romerikes største og mest lønnsomme bedrifter og virksomheter. Vi har mang-fold, størrelse og styrke!

– Hvordan er kommunen din om 20 år?Fremtidens Lørenskog vil ha samhold, styrke og selvstendighet.

Foto: Samfoto, Øystein Søbye Foto: Anne M. H. Rodem

Nittedal Sørum Lørenskog

Fet Aurskog-Hørland

Skedsmo

Foto: Studio Oscar

Foto: Stig Ervland

Det er i dag 23 000 mennes-

ker som bor, jobber og stu-

derer i Nydalen, og innen

2020 forventer man at dette

tallet vil øke til 30 000. Avantor har der-

for store planer for videreutvikling av

området, og første steg på veien er neste

byggetrinn av suksessprosjektet Spiker-

verket, med flere nye leiligheter og næ-

ringsbygg.

– Ønsker du å bo eller jobbe sentralt

i hovedstaden, med kort vei til sentrum,

Maridalen og Oslomarka – ja, da er Spi-

kerverket utmerket, mener Terje Løv-

old, prosjektdirektør i Avantor AS.

Tiden er forbi for arealkrevende in-

dustri og lagervirksomhet i Nydalen.

Inn har det kommet nye og moderne

bygg som huser teknologibedrifter,

mediehus og selskaper i kreative bran-

sjer. Siste nykommer er Spikerverket.

Det er eiendomsutvikleren Avantor

som står bak prosjektet. Selskapet, som

har utviklet Nydalen fra den spede be-

gynnelse til i dag, har et solid eierskap

og lang erfaring med utvikling av både

bolig og næringsbygg i Nydalen.

– Der smelteovnene til det gamle Spi-

kerverket en gang lå, finner du nå en

kombinasjon av næringsbygg og boli-

ger, sier Løvold.

Næringsbyggene reiser seg mot den

urbane siden i øst og boligbebyggelsen

mot de grønne, småhusbebygde områ-

dene mot vest. Utbyggingen består av

til sammen tre næringsbygg og fem lav-

blokker for boliger. Første del, med ett

næringsbygg og to boligbygg, ble inn-

flyttet vinteren 2012. Næringsbygget er

hovedkontor for Egmont i Norge, med

ca. 650 medarbeidere, og for Metronet,

med ca. 40 medarbeidere.

– Vi har også opparbeidet to åpne og

innbydende torg samt et flott parkom-

råde i vest, til glede for alle som bor og

jobber i nærheten, forteller en fornøyd

prosjektdirektør.

Hele utbyggingen vil tidligst stå fer-

dig i 2016. Da vil ca. 2000 personer ha

sitt daglige virke på Spikerverket, og

160 leiligheter vil være bebodd.

Fra grått til grøntBoligene får en spennende utforming

som viderefører kvaliteter og uttrykket

fra første byggetrinn. Flere av topplei-

lighetene får direkte utgang til private

takterrasser med utsyn til taket, som er

formet som en dal og sådd med planter.

Alle boliger får gode uterom og en ori-

entering mot sør/vest og det grønne. Ut-

vendig får boligene en myk fremtoning

med trekledning, forklarer han. Det blir

et tydelig skille mellom hva som er næ-

ring, og hva som er bolig. Fasadene blir

veldig ulike hverandre, men totalen vil

allikevel fremstå som en helhet.

– Det blir også hyggelige torg og mø-

teplasser som åpner opp mot Akerselva.

Avantor tilrettelegger for liv både dag

og kveld. Sambruk av utearealene har

prioritet, her blir det arbeidspauser på

dagtid og hagekos på kvelden. Service-

tilbudet utvides stadig til glede for den

økende befolkningen i Nydalen. Siste

tilskudd er Nydalen Bryggeri & Spiseri,

som nylig er blitt kåret til Oslos beste

gastropub.

Langsiktig tenkningAvantor har stått ansvarlig for all ut-

bygging av Nydalen de siste 20 årene

og har til sammen utviklet mer enn

500 000 m2 i nybyggprosjekter og større

ombygginger. Avantors fokus har hele

tiden vært å tenke helhetlig – og langt

frem.

– Vi vet at de valgene vi gjør i forbin-

delse med eiendom og bydelsutvikling

i dag, har konsekvenser for kommende

generasjoner. Utviklingen i Nydalen

går nå inn i en ny fase.

Avantor vil med bakgrunn i Oslo

kommunes fremtidsplaner mot 2030

videreutvikle Nydalen som et regionalt

knutepunkt. Fokuset vil fortsatt være

på miljø og energi, samt bygg og ute-

områder med arkitektoniske og estetis-

ke kvaliteter, som bidrar til at Nydalen

fortsatt vil være en spennende bydel.

Større innslag av boliger er ønskelig,

og servicetilbudet til de som bor, job-

ber og studerer i Nydalen, skal forbe-

dres. Avantor er langt fra ferdig med

utviklingen av Nydalen. Blant annet er

reguleringsplanarbeidet for et stort stu-

dentboligkompleks igangsatt helt nord i

området.

– Vi har planer om å bygge ca.

600–650 studenthybler og ser for oss

gjennomsnittlige størrelser i underkant

av 30 kvadratmeter per hybel, avslutter

Løvold.

Avantor har klart å gjøre Nydalen til et attraktivt sted for beboere og bedrifter, men setter seg stadig nye mål for videreutvikling av Nydalen frem mot 2030.

Nydalen skal vokse og bli enda større!

Foto: Marte Garmann

Foto

: Mar

te G

arm

ann

Vi reiser som aldri før. I 2013 reiste 23 millioner

passasjerer over Oslo Lufthavn (OSL). Flyplassen er

nest størst i Skandinavia og den raskest voksende

hovedflyplassen i de seinere år. Og prognosene viser

at etterspørselen øker og at det blir enda flere

passasjerer i fremtiden.

– Veksten i fjor var på 4 prosent. Det er vi er fornøyde

med, sier Knut Stabæk, markedssjef for trafikkutvikling.

– og særlig fornøyd er vi med at vi hadde Europas beste

punktlighet i flere måneder samtidig som trafikken

vokste og vi er midt i en stor og krevende utbygging.

Vi syns også det var stort å være største lufthavn i

Skandinavia i to måneder i fjor. I februar og november 2013

hadde OSL flere passasjerer enn Kastrup i København.

Men vi hviler ikke på våre laurbær. Vi ser at det fremdeles

finnes mye vi kan bli bedre på.

Flere langruter

Det Stabæk sikter til er de virkelig lange flyrutene. For

mens OSL har et svært godt tilbud både innen Norge og

Europa, finnes det et udekket behov for de som reiser

virkelig langt.

- Vi jobber hardt for å utvide langdistansetilbudet,

konstaterer Stabæk. – I flere år har det vært vår oppgave

å overbevise norske og internasjonale flyselskaper om

at OSL er et godt utgangspunkt for langruter, og nå

begynner vi å se resultatet av dette arbeidet.

– I 2014 kan man fly direkte til fire byer i USA, Bangkok

i Thailand, Doha i Qatar, Dubai i Forente arabiske

emirater og Islamabad i Pakistan. Og det jobbes med

flere ruter til destinasjoner i fjerne himmelstrøk.

I tillegg til å gi norsk næringsliv og norske turister bedre

ENDA BEDRE TILBUD PÅ OSL

tilbud, er målet også flere utenlandske besøkende. Sammen

med Innovasjon Norge jobber Oslo Lufthavn og Avinor for å

få flere utenlandske besøkende til Norge. Målsettingen er å få

titusener av flere amerikanske og asiatiske turister med nye

langruter til Norge hvert år framover.

Langsiktige planer

Veksten i flytrafikken krever mer plass, og Oslo Lufthavn er nå

halvveis i arbeidet med å øke kapasiteten. Til sommersesongen

2017 vil OSL ha flere flyoppstillingsplasser og en terminal med

plass til minst 28 millioner passasjerer. I alt vil utbyggingen

koste 14 milliarder kroner.

NORGES STORE TRAFIKKNUTEPUNKT

Med sitt unike reisetilbud er Oslo Lufthavn uten sammenligning det viktigste

knutepunktet for samferdselen i Norge: Herfra kan du i 2014 fly til 154

destinasjoner med 30 ruteflyselskap og til 63 destinasjoner med charterfly.

Men det er ikke bare mennesker som fraktes over flyplassen. 180 000 tonn

gods fraktes årlig gjennom terminalene på OSL alt fra post og småpakker til

blomster og store skipsdeler. Og hver eneste uke letter ni store fraktfly med

fersk laks til Asia. Vi på OSL vil være en motor i næringsutviklingen på hele

Østlandet, sier Stabæk, og vi samarbeider nært med Innovasjon Norge og

NHO og næringslivet lokal og regionalt.

STOR PÅ KONFERANSER OG MØTER

Ikke alle som reiser til Oslo Lufthavn forlater flyplassen. To store konferanse-

hoteller gir reisende og næringsliv ypperlige muligheter til å avholde møter

og konferanser – særlig når deltakerne i utgangspunktet kommer fra

forskjellige steder. Radisson Blu Airport Hotel har 500 hotellrom, 31 møterom

og kan motta 1200 konferansedeltakere samtidig. Park Inn by Radisson

har 300 hotellrom, 46 møterom og kan motta 1300 konferansedeltakere

samtidig. Totalt er således kapasiteten 800 hotellrom og 77 møterom, som

kan motta 2500 konferansedeltakere samtidig. Hotellene drives av Rezidor

Hotel Group og eies av Oslo Lufthavn.

DIREKTE LANGRUTER FRA OSLO LUFTHAVN I 2014

Destinasjon Flyselskap Ukentlige avganger*

Bangkok Norwegian 3 Thai Airways 7Doha Qatar Airways 7Dubai Norwegian 3Islamabad Pakistan International Airlines 1Fort Lauderdale Norwegian 2Los Angeles Norwegian 1New York John F. Kennedy Norwegian 4New York Newark SAS 7 United Airlines 7Orlando Norwegian 2San Francisco (Oakland) Norwegian 3 *Antall ukentlige avganger kan variere med sesong.

Og når trafikken øker ytterligere vil et byggetrinn 2 gi

terminalen en kapasitet på mer enn 35 millioner passasjerer

årlig. Prognosene indikerer at det kan bli behov for dette

etter 2020.

– Og da er vi blitt en virkelig stor flyplass, på størrelse

med London Gatwick og Barcelona i dag, sier Stabæk, og

forteller at når OSL vokser utover 35 millioner passasjerer

vil det også bli nødvendig å utvide med en tredje rullebane.

Flyplassbransjen er uten tvil noe for de som liker å tenke

mange år fremover.

Norges største møteplass for subsea-næringen

Subsea Valley Conference 20142.–3. april – Telenor Arena, Fornebu

TEKNOLOGI | KOMPETANSE | KONKURRANSEKRAFT

Hvordan skal Norge utvikle og forsterke sin posisjon som verdensledende på teknologi i fremtiden? Kan vi bedre vår

konkurransekraft ved å lære fra luft- og romfartsindustrien? Hvis kunnskap skal erstatte oljen, betyr det at vår næring

ikke er en kunnskapsindustri? Hvordan skal norsk leverandørindustri tilpasse seg et globalt konkurransebilde?

Anerkjente norske og internasjonale foredragsholdere vil belyse disse temaene på årets konferanse. På vårt messeområde

vil et mangfold av selskaper vise frem sine produkter og tjenester, og vi kan love et innholdsrikt sosialt program.

Meld deg på som konferansedeltaker eller utstiller på SUBSEAVALLEY.COM

+47 941 41 051

konferanse@subseavalley.com

subseavalley.com

© 2

01

3 A

KE

R S

OLU

TIO

NS

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Askekameraet og selskapet Nicarnica

Aviation ble en realitet. Kone og datter

fulgte med, og familien etablerte seg i

landlige omgivelser på Leirsund. Fem

minutter fra jobben på Kjeller.

Gode dagerMen det tok litt tid å venne seg til norsk

arbeidsliv.

– Her er det en balanse mellom jobb og

familieliv som ville vært utenkelig andre

steder, sier Fred Prata, som har mer enn

100 publiserte artikler i internasjonalt

anerkjente tidsskrift bak seg.

– Nordmenn går glipp av mye penger

og ekspertise ved ikke å synliggjøre sin

kompetanse godt nok. Man er redd for å

stikke hodet frem, sier han.

I dag, med jobb i et kommersielt sel-

skap, har arbeidstiden endret seg.

– Nå blir det mye reising og samtaler

med folk over hele verden, så arbeidsti-

den må være litt mer fleksibel, sier han.

Utenlandsk arbeidskraft Nicarnica Aviation har i dag kun én

norsk ansatt, daglig leder Ove Bratsberg.

Ellers har selskapet knyttet til seg en

spansk systemingeniør, en engelsk geo-

log, og en finsk sivilingeniør som er på

vei inn.

– Det er for tidlig å si om våre ansatte

velger å bli i Norge. Kjærestene deres må

også like seg her. De må få seg norske

venner og bli en del av et miljø, sier Prata.

Selv fant han redningen i den lokale

fotballklubben. Han spiller fortsatt fot-

ball to dager i uken.

Unikt samarbeid– Det er dyrt å leve i Norge, men vi har

gode fasiliteter her, sier Prata.

Nicarnica nyter godt av å ha flere sam-

arbeidspartnere i gangavstand i Fors-

kningsparken på Kjeller. Utviklingen

av AVOID-teknologien har foregått ved

bruk av fasiliteter ved både Forsvarets

forskningsinstitutt, Institutt for energi-

teknikk, NILU, Universitetssenteret på

Kjeller og Justervesenet.

– Konsentrasjonen av kompetanse er

unik, sier Prata. – Derfor ønsker jeg meg

flere små selskaper hit. Det er bare 20 mi-

nutter å kjøre til Gardermoen og 12 mi-

nutter med toget til Oslo. Det eneste vi

trenger, er flere hoteller, sier han.

Selv har Fred og kona ingen planer om

å flytte, men datteren er tilbake i Austra-

lia for å studere.

Forskningsmiljøene på Kjeller er knyttet

til noen av Norges fremste innovasjoner.

Blant annet ble flerfaseteknologien fra In-

stitutt for energiteknikk kåret til tidenes

norske oppfinnelse av Aftenposten i fjor.

– Vi samarbeider med miljøer som

har forskning i verdensklasse innenfor

sine nisjer, sier administrerende direktør

Mariann Ødegård i Kjeller Innovasjon. –

Dette gir en helt unik mulighet til å skape

globale innovasjoner. Vår daglige utfor-

dring er å bidra til kommersialisering av

disse forskningsresultatene og disse gode

ideene, sier hun.

Bygger fondKjeller Innovasjon samarbeider med for-

skere og gründere tilknyttet forsknings-

instituttene på Kjeller, Ås og Fornebu.

I tillegg har selskapet prosjektsamarbeid

med et av Europas mest moderne syke-

hus, Akershus universitetssykehus. I løpet

av året skal Kjeller Innovasjon også eta-

blere en egen inkubator på Universitetet

for miljø- og biovitenskap på Ås.

– For å lykkes med innovasjon og skape

nye arbeidsplasser er det nødvendig med

en komplett innovasjonskjede, sier Øde-

gård.

– Finansiering må på plass, sier hun.

Kjeller Innovasjon tok i 2008 initiativ

til etablering av en ny fondsstruktur for

finansiering av oppstartselskaper. Akers-

hus Teknologifond ble etablert i samar-

beid med Akershus fylkeskommune, og

med Televenture Management som for-

valtningsselskap.

I 2010–2011 ble tre nye fond etablert i

samarbeid med Bergen teknologioverfø-

ring, NTNU Technology Transfer og IFE

Venture.

Mer til grunnforskningTil tross for etablering og samarbeid med

teknologifondene mener Ødegård fors-

kningen også må få tilført nye midler –

for å kunne styre forskningen mot inno-

vasjon.

– Forskningsmiljøene er nødt til å jakte

på kroner hele tiden. Forskerne må ofte gå

inn i prosjekter i industrien, som eies av

industrien. Når forskerne likevel får ideer

å jobbe videre med, havner disse ofte i

skuffen på grunn av manglende finan-

siering. Derfor er finansieringen av fors-

kningen viktigst, så de gode ideene får en

sjanse til å vokse, sier hun.

Ødegård viser til tidligere gode ideer,

som Algetas kreftmedisin, GSM-nettet og

OLGA (flerfaseteknologi).

– Dette er innovasjoner fra grunnfors-

kning der forskerne fikk lov til å forske

bredt. Og vår region er satt opp til å klare

dette om igjen. Vi har høy kunnskap og

verdenskjente kloke hoder, sier hun.

Jorden rundt for å lykkes

Suksess med nyskapning

Australsk-britiske dr. Fred Prata har i 20 år forsket på en kameraløsning som ser askeskyer, turbulens og iskrystaller foran fly. Da han kom til Norsk insti-tutt for luftforskning (NILU) i 2006, og senere fikk kontakt med Kjeller Innovasjon, ble forskningen endelig satt pris på.

Når dr. Fred Pratas askekamera er montert på flyet, kan det se vulkansk aske på 100 kilometers avstand

innenfor et høydeområde på 5000–50 000 fot. Målet er at fremtidige askeskyer ikke lenger skal kunne

lamme verdens luftfart. Sammen med EasyJet og Airbus har Nicarnica gjort svært lovende tester av teknolo-

gien, med bruk av kunstige askeskyer. FOTO: BÅRD AMUNDSEN

Mariann Ødegård er administrerende direktør

i Kjeller Innovasjon, som er en av de største

FoU-inkubatorene i landet. I løpet av 15 år har

selskapet vært fødselshjelper for 50 gründer-

bedrifter som i dag har en samlet årsomsetning

på mer enn 1,6 milliarder kroner. FOTO: LILLIAN ANDERSEN

Å være tett på både industrien og forskningen har gjort Kjeller Innovasjon til en av landets beste på inkubatorvirksomhet. Det hjelper selvsagt også med et par investeringsfond.

23

24

Første utbyggingstrinn, Saga Senter,

stod ferdig i 2013, med 120 leiligheter og

7000 m2 forretninger. Nå står Saga Atri-

um – med 54 leiligheter – for tur. Salget

starter til våren.

Ny bydel i den nye byenDampsaga var tidligere en viktig industri-

tomt på Jessheim, med sagbruk og et stort

omlastings- og sporområde. Det er ikke

lenger behov for disse funksjonene nær

sentrum, så arealene kan transformeres

til andre formål og inngå i utviklingen av

sentrum og kollektivknutepunktet.

Jessheim fikk bystatus i 2012, og Ul-

lensaker kommune er en av landets ras-

kest voksende kommuner. Kommunen

er i ferd med å vedta en byplan for sen-

trum, der Dampsaga inngår som sen-

trumsområde.

KnutepunktOmrådet som skal bygges ut, ligger tett

inntil jernbanestasjonen og busster-

minalen. Her er det gode forbindelser

regionalt og til Oslo, med to tog til ho-

vedstaden hver time. Grunnen eies i dag

av Jessheim Byutvikling AS, som eies av

Rom Eiendom og Ø. M. Fjeld Utvikling.

Den unike beliggenheten i kollektivknu-

tepunktet og nærheten til sentrum står i

fokus for utviklingen. Neste utbyggingstrinn utgjøres av Saga

Atrium, som vil bestå av 54 urbane lei-

ligheter av varierende størrelse. Her blir

det flest mindre leiligheter, mens 1. etasje

blir utadrettet handels- og næringsvirk-

somhet.

– Dampsaga, med Saga Senter, Saga

Atrium, Saga Terrasse og Saga Nord, vil

bli byens flotteste område, med unike

bokvaliteter, variasjon i bebyggelse og

gode solforhold, sier Morten Austestad,

utviklingsdirektør i Rom Eiendom.

Hans visjon er å skape en bydel som er

lett tilgjengelig, med nærhet til kollektiv-

trafikk, sentrum og friområdene rundt

byen. Man legger også vekt på å skape

sosiale plasser og ulike uterom som torg

og lekeområder. For å redusere behovet

for transport legger utbyggerne vekt på

at man skal finne det man trenger i det

daglige, som ulike servicefunksjoner og

handel, i nærheten.

Miljøvennlig utbyggingRom Eiendom er en del av NSB-kon-

sernet og eier 2200 eiendommer med

ca. 990 bygg, hvorav 350 er jernbanesta-

sjoner. Eiendomsselskapet er opptatt av å

bygge tett rundt kollektivknutepunkt.

– Det gir store miljøfordeler, som la-

vere utslipp av klimagasser, sier Morten

Austestad.

En rapport fra Transportøkonomisk

institutt om utbyggingen av arbeids-

plasser i Bjørvika viser at utslipp av kli-

magasser relatert til jobbreiser halveres

sammenliknet med om arbeidsplassene

hadde vært spredt over hele Oslo.

– Vår visjon er å gjennomføre en for-

tetting på og rundt eksisterende kol-

lektivknutepunkt for å understøtte

knutepunktene og skape gode og varige

miljømessige løsninger for samfunnet,

avslutter Austestad.

Reguleringsplanen for hele damp-

sagområdet ble vedtatt i 2007, mens det

lages detaljreguleringer for enkeltområ-

der. Reguleringsplanen for Saga Atrium

ligger nå ute til offentlig ettersyn og for-

ventes å være klar i løpet av våren 2014.

Totalt utviklingsareal er på over 100 000

kvadratmeter. Men det tar tid å bygge en

by. Rom Eiendom ser for seg en trinnvis

utbygging på ti år før alt står ferdig.

Storstilt utbygging av sentrum på Jessheim

Den tidligere Dampsaga på Jessheim transformeres til en ny bydel, med en miks av boliger, næringsliv og møteplasser. Industritomten som gjorde nytte i industrisamfunnet, skal transformeres for å møte behov i

kunnskapssamfunnet. Saga Atrium sett fra Dampsaga Allè. Illustrasjon: Linje Arkitektur.

Saga Senter uteområde og Saga Senter sett fra Algarheimvegen. FOTO: ROM EIENDOM

Morten Austestad er utviklingsdirektør i

Rom Eiendom. FOTO: ROM EIENDOM

Totalprosjektet Dampsaga består av 57 mål. Her skal det bli 1000–1200 nye boliger, butikker, kontorer, barnehage og offentlige uterom. Det attraktive området på østsiden av jernbane-stasjonen skal utvikles til en helt ny bydel med høye bo- og miljøkvaliteter.

25

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

ET HAV AV MULIGHETER

Terje Høili

Kontakt Per-Steinar Krogstad, 901 35 511 eller psk@fredrikstad-pk.no

Velkommen til Fredrikstad!

foreningen eller

et weekendopphold

i Fredrikstad eller

en Ipad.

ordforer@fredrik-stad.kommune.no

,

daglig leder i Fredrik-

kag@fredrikstad-nf.no

psk@fredrikstad-pk.no

Foto

: R

ich

ard

Hau

glin

26

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

De finner olje der andre har gitt opp, og det sies å være Norges mest spennende og ekspansive oljeselskap – Lundin Norway AS er nå på jakt etter nye medar-beidere.

– Jeg mener nøkkelen til suksess er å etablere

og beholde et godt sammensveiset team

i en liten organisasjon med stor respekt for

kunnskap, utvikling av nye metoder og ut-

prøving av ny teknologi, sier administrer-

ende direktør for Lundin Norway, Torstein

Sanness.

I Juni 2004 bestod Lundin Norway av

åtte karer, ei dame og en hund. Mye har

skjedd siden oppstart, og selskapet har nå

omkring 300 ansatte. I dag er Lundin Nor-

way operatør på både Brynhild- og Edvard

Grieg-feltet og operatør i lisens 501 i det

store Johan Sverdrup-feltet, som ble påvist

av Lundin Norway i 2010. Bedriften har tatt

et strategisk valg og lagt hovedkontoret på

Lysaker.

– Det er mer praktisk å være på Østlandet.

Det blir en mer rasjonell måte å jobbe på, der

alle sitter sammen, forteller Sanness.

Og dette gir resultater: Lundin er

verdens beste på leting etter olje og er

kjent for å finne den der ingen andre kan.

Vinneroppskriften vil gi en doblet olje-

produksjon i 2015 og en dobling igjen i 2020,

opp mot 200 000 fat per dag, som kommer

alle til gode.

– Skal du skape butikk på så kort tid, må

du opp tidlig om morgenen og være raskere

enn andre, ha de rette folkene og ha tilgang

til kapital. Vi er et lite selskap uten byråkrati,

og de ansatte får være med og ta beslut-

ninger. Det setter folk pris på, og det er et

opplagt konkurransefortrinn i jakten på nye

mennesker.

I løpet av ti år har kun to ansatte sluttet,

bedriften har så å si ikke sykefravær, og vi

har en høy snittalder. Mye av grunnen er den

gode teamfølelsen, sier Sanness.

Lundin Norway 10 år på norsk sokkel

2°40'E2°30'E

59°N

59°4

5'N

N

PartnerOperatorOil field

Lundin Norway Licenses

0 12 km

UtsirahøydenenrahøøydeøydeenhUtsir

Norge

Edvard Grieg

Johan Sverdrup

– Vi satser kontinuerlig på flinke mennesker og

har klart å skape en kultur der folk blir værende.

Med Johan Sverdrup i produksjon i 25–30 år er

dette en sikker og langsiktig arbeidsplass.

– Vi kommer til å være her i morgen, vi lever

ikke fra kvartal fra kvartal. Og ingen kan kjøpe

denne butikken.

EU har som mål å øke den totale fornybara-

ndelen i energiforbruket fra 8 til 20 prosent

innen 2020. Det betyr at Norge må øke sin

produksjon av kraft fra fornybare kilder.

– Kraftproduksjonen vil bli større, ettersom an-

delen fornybar kraft av det totale primærenergi-

forbruket vil måtte økes fra 13,7 prosent til 36–39

prosent i 2050 om lavutslippsmålet skal nås, sier

Dag Erlend Henriksen, partner i Arntzen de Besche.

Den dramatiske økningen av fornybar kraft som

dette vil kreve, fører med seg betydelige omstill-

inger i kraftproduksjon og et sterkt behov for ny

overføringskapasitet. Dette vil også ha betydning

for Osloregionen.

– Strengere krav til forsyningssikkerhet, mål

om økt fornybar kraftproduksjon samt omfattende

industri- og petroleumsprosjekter gir omfattende

behov for nettutbygging over hele landet i tiårene

som kommer, Statnett vil også legge nye kraftk-

abler til utlandet, forklarer spesialisten.

Osloregionen kan bli rammet!

– Bakgrunnen for at aktører ser på vindprosjekter i

innlandet, er blant annet ønsket om å minske kraft-

tap. Ny kraftproduksjon er mer effektiv når den

legges nær regioner med høy befolkningstetthet

eller store industriforbrukere. Dette reduserer også

behovet for nettutbygging, forteller advokaten.

Oslo og de sentrale delene av Akershus er blant

de tettest befolkede områdene i Norge, og 20 % av

Norges befolkning bor her. Befolkningsprognosene

viser også en betydelig vekst i årene fremover.

Dette gir et behov for økt tilførsel av kraft inn i

regionen og gjør at arealknappheten vil bli enda

større i årene fremover, noe som krever langsiktig

planlegging og oppgradering av kraftnettet.

– I Osloregionen har vi i liten grad følt på krop-

pen disse virkningene av økt kraftbehov og den

resulterende nettutbyggingen. Utbygging av store

energianlegg og kraftlinjer, nedbygging av fosser

og lignende har i hovedsak skjedd på Vestlandet.

I tiden fremover kommer folk i Osloregionen til å

merke dette i langt større grad, tror Henriksen.

Arntzen de Besche har lang erfaring innen kraft-

sektoren og kan blant annet bistå klienter med

finansiering av fornybar energiproduksjon, samt

regulatoriske og kontraktsmessige forhold knyttet

til etablering av kraftproduksjon, herunder turbin-

leveranser, utbyggingsavtaler, gjennomføringen av

fornybardirektivet og EUs tredje energimarked-

spakke.

Rivende utvikling av energiproduksjon

www.adeb.noDag Erlend Henriksen

Foto: Lundin Norway

Foto

: Arn

tze

n d

e B

esc

he

Illustrasjon: Lundin Norway

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

«Creating green business together»

OREEC– Et nettverk av virksom-heter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitu-sjoner innen cleantech i Osloregionen.

Faglige satsningområder: solener-gi – hydrogen i transport – urbane energiløsninger – energi fra avfall

Cleanthuesday arrangeres en tirsdag i måneden på Mesh i Oslo – kobler de rette investorene med levedyktige ideer. Se program på Oreec.no

Ved å bli partner i Oreec vil din bedrift kunne utvikle sitt forhold til industrien, investorene, fors-kning og utdanning innen den fornybare energisektoren i Oslo-regionen.

Ta gjerne kontakt: eva@oreec.no.

«Creating green business to-gether»

FORSKNINGSPARKEN KJELLER – Et sted hvor talent, teknologi og toleranse vokser og trives.

Et av landets største teknologi- og forskningsmiljøer som omfatter 65 virksomheter innen forskning, konsulenttjenester og utdanning. Her finner du bl.a. Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Institutt for Energiteknikk (IFE), Norsk Institutt for Luftforskning (NILU), Universitetssenteret på Kjeller (UNIK), Norsar, Kongsberg Aerospace & Defence, Justervesenet, Kjeller Innovasjon og Høgskolen i Oslo og Akershus.

Her er også flere bedrifter som er spunnet ut av forsknings- og innovasjonsmil-jøet. To av disse, SPT Group og Scanpower, er i dag fusjonert inn i multinasjonale selskaper som Schlumberger og Lloyd’s Register Consulting.

KUNNSKAPSBYEN LILLESTRØM- EN AKTIV PARTNER FOR BY- OG NÆRINGSUTVIKLING!

Med 17 500 ansatte og 17 000 studenterI en av landets sterkeste vekstregionerMed mange av landets mest attraktive arbeidsplasserI et av landets mest attraktive områder for unge mennesker

Våre satsingsområder:Byutvikling Ungdom og teknologiFornybar energi og miljøIt og sikkerhetForskningsparkutvikling

Kontakt Kunnskapsbyen: anita@kunnskapsbyen.no | www.kunnskapsbyen.no

Kunnskapsbyen Lillestrøm består av 124 medlemsvirksomheter som samarbeider om næringsutvikling og en kunnskapsdrevet byutvikling. Mange av våre medlemsvirksomheter er interna-sjonalt ledende på sine fagområder.

28

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Norske forskere er langt fremme i verden på pro-duksjon av biodrivstoff fra skog.

Biodrivstoff er et tilnærmet klimanøy-

tralt og fornybart alternativ til fossilt

drivstoff og kan benyttes direkte i de

fleste diesel- og bensinmotorer, sier Odd

Jarle Skjelhaugen, direktør for Norsk

senter for bioenergiforskning. – Innfa-

sing av biodrivstoff er en effektiv metode

å redusere CO2-utslippene i trafikksek-

toren på. Myndighetene har derfor på-

lagt oljeselskapene å blande inn 3,5 pro-

sent biodrivstoff, sier han.

Bioetanol og biogassDrivstoffet bioetanol, som blandes i ben-

sin, kan vi produsere selv i Norge. Like-

vel kjøper vi mesteparten fra utlandet

fordi det er billigere.

– Forskningen dreier seg derfor om å

kutte kostnader og utnytte råvarene mer

effektivt, forklarer Skjelhaugen.

Drivstoffet biogass lages i økende om-

fang i Norge og brukes ublandet i flåte-

kjøretøyer som busser og drosjer, slik

som i Oslo, Sarpsborg og Fredrikstad.

– Biogass har en spesielt ren forbren-

ning som gir svært lave NOx- og partik-

kelutslipp, så her får vi lokal helsegevinst

på kjøpet, sier Skjelhaugen.

Fra skog til flyNorge har mye skog, og vi høster bare

halvparten av tilveksten. Noe kan vi lage

biodrivstoff av, og markedet er der allere-

de. Avinor, for eksempel, som drifter alle

flyplassene i Norge, er en ivrig pådriver

for å utvikle produksjon av flybensin fra

norske trær. Problemet er prisen.

– Kanskje en løsning kan være å kom-

binere produksjon av lavt betalt drivstoff

med høyt betalte andre produkter, slik at

samlet lønnsomhet blir god, sier Skjel-

haugen. – Da snakker vi om et bioraffineri

som bruker de verdifulle bestanddelene i

trevirket til å lage kjemikalier, plaststof-

fer, tekstiler og mye annet i tillegg til

drivstoff. Slik som den norske bedriften

Borregaard. Den lager imidlertid bare

moderate mengder drivstoff, siden lønn-

somheten foreløpig er lav, fortsetter han.

Naturens egne hjelpereFor å kunne lage drivstoff av trær, som

er solid bygget fra naturens side, må de

brytes ned til nyttbare komponenter.

– Vi ligger helt i front i verden på å

bruke enzymer, naturens egne kataly-

satorer, til å hjelpe oss med å omdanne

tungt nedbrytbar cellulose i trevirke til

drivstoff, forteller Skjelhaugen.

Cellulose er det stoffet det finnes

mest av i verden; det utgjør hovedbe-

standdelen i alle planters cellevegger.

Enzymatiske prosesser erstatter bruk

av kjemikalier og er mindre energikre-

vende enn trykk- og varmeprosesser i

omdanningen av cellulosen. På labo-

ratoriet arbeider forskerne med å finne

de beste enzymene til jobben og utvi-

kle billigere metoder for å produsere og

bruke enzymer.

Norge har svært god tilgang på bio-

ressurser, både fra skogbruk, jordbruk,

næringsmiddelindustri og husholdnin-

ger, til å lage klima- og miljøvennlig bi-

odrivstoff av.

– Norske forskere og bedrifter har

kommet langt internasjonalt i å utvikle

kunnskap og teknologi for å få det til,

selv om priskonkurransen med fossilt

drivstoff er hard. Jeg vil særlig berøm-

me professor Vincent Eijsink og hans

team ved NMBU (Norges miljø- og

biovitenskapelige universitet), avslutter

Skjelhaugen.

Forsker på fremtidens drivstoff

Tekst: Silje Rønne

Modell av enzym som bryter ned cellulose til byggeklosser for nye, verdifulle produkter. – Utfordringen er

å finne de enzymene som gjør jobben mest effektivt, slik at produksjonskostnadene blir lave, sier Odd Jarle

Skjelhaugen. FOTO: HÅKON SPARRE

Senioringeniør Morten Skaugen ved IMT NMBU ved instrumentet Orbitrap massespektrometer LC-MS/MS. FOTO: HÅKON SPARRE

29

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Nasjonalt program for leverandørutvikling

er et samarbeid mellom NHO og KS som

skal bidra til at offentlige anskaffelser i

større grad stimulerer til innovasjon og ny-

skapning. Programmet har seks regionale

kontorer. Regionalt program i hovedstads-

regionen ledes av NHO Oslo og Akershus.

Det offentlige kjøper varer og tjenester

for 400 milliarder kroner i året. I hoved-

stadsregionen utgjør dette 110 milliarder

kroner. Som «krevende» kunde kan stat og

kommuner stimulere til utvikling av nye,

fremtidsrettede produkter og tjenester.

– Dersom disse innkjøpene rettes slik at

de i større grad resulterer i innovative løs-

ninger, vil det gi bedre tjenester til innbyg-

gerne og effektivisering av det offentlige,

og vi vil få et mer lønnsomt og omstillings-

dyktig næringsliv, sier Gørill Horrigmoe,

prosjektleder i leverandørutviklingspro-

grammet.

Hovedstadsregionen er et kraftsenter

for kunnskapsintensive næringer. Nesten

halvparten av landets forsknings- og utdan-

ningsaktiviteter foregår i Oslo og Akershus.

Innovasjonspotensialet er betydelig.

– Vi har behov for nyskapning innenfor

flere områder, blant andre infrastruktur,

helse og omsorg, skole og by- og regionsut-

vikling, forklarer Horrigmoe.

Leverandørutvikling er et samspill mel-

lom det offentlige og leverandører, hvor

det offentlige tilrettelegger anskaffelses-

prosesser som utfordrer og utvikler leve-

randørmarkedet. Innkjøpere i stat og kom-

mune melder om gevinster i form av bedre

løsninger, økt konkurranse og bedre priser

når de går tidlig i dialog med markedet

Flere kommuner og fylker i Osloregio-

nen jobber aktivt med leverandørutvikling.

Horrigmoe trekker spesielt frem Oslo kom-

mune, som er partner i programmet.

– Oslo er en foregangskommune i dette

arbeidet, sier Gørill Horrigmoe.

– Kommunen har tatt i bruk gode mo-

deller for markedsdialog i anskaffelsespro-

sessene, sier hun. Oslo kommune har i sin

anskaffelsesstrategi nedfelt en målsetting

om at deres anskaffelser skal være innova-

tive, og at de skal utfordre og stimulere til

nytenkning både internt og i leverandør-

markedet.

SKAL STIMULERE TIL NYSKAPNING

530.000 m2

Direkte avkjøring

Del av Stor Oslo

35 min fra Oslo S

Lager,logistikk,industri

Tomtesalg/sale-leaseback

TRANSPORT AND LOGISTIC CENTER

Nytt næringsområde v/ E-18

Byggeklart

Inntil 30 m byggehøyde

STAKK HODENE SAMMENHalvparten av bussene i Østfold går i dag på miljøvennlig biogass, mye takket være deltakelse i leverandør-utviklingsprogrammet.

Østfold kollektivtrafikk gikk i dialog med

markedet før anbudskonkurransen for å

skape grønn regional utvikling. Østfold vil

utvikle miljøvennlige transportløsninger

og skape økonomi i avfallshåndteringen.

Da hoveddelen av Østfold kollektivtrafikks

transport skulle ut på anbud, var hoved-

målet å øke markedsgrunnlaget for bio-

gassproduksjon i Nedre Glomma og få en

bedre økonomi i håndteringen av avfall fra

private husholdninger, landbruk og lokalt

næringsliv.

Leverandørutviklingsprogrammet er en

aktiv pådriver for at offentlige innkjøpere

skal gå i dialog med markedet før anbudet

lyses ut. Østfold fylkeskommune, som part-

ner i programmet, ønsket at dette innkjøpet

skulle bli et pilotprosjekt, med læring om

hvordan man gjennomfører en innovativ of-

fentlig anskaffelse. Sammen med program-

met arrangerte Østfold kollektivtrafikk en

dialogkonferanse.

– For oss var det viktig å få mer kunn-

skap om konsekvensene av alternativt

drivstoff, fremme de politiske vedtakene og

diskutere løsninger, forteller markedssjef

Kjetil Gaulen i Østfold Kollektivtrafikk. Pi-

lotprosjektet fikk bred deltakelse fra gass-

leverandører, busselskaper og tillitsvalgte.

I prosessen fikk man vurdert både biogass,

biodiesel og hybridløsninger. 100 nye bio-

gassbusser er nå på veiene, og dette vil øke

ytterligere i 2014.

Leverandørutviklingsprosessen bidro til både innovasjon og et bedre miljø. Resultatet ble 100 biogass-

busser som tilbakelegger 4,5 millioner kilometer i året. FOTO: ØSTFOLD KOLLEKTIVTRAFIKK

30

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Ved bruk av naturlige, bærekraftige rå-

materialer produserer Borregaard avan-

serte og miljøvennlige biokjemikalier,

biomaterialer og bioetanol som kan er-

statte oljebaserte produkter. Konsernet

har også sterke posisjoner innen tilset-

ningsstoffer og finkjemikalier.

– Sentralt i vår strategi og forretnings-

modell ligger satsing på innovasjon og

spesialisering samt produktivitetsfor-

bedringer, forteller Tone Horvei Bredal,

kommunikasjonssjef i Borregaard.

Borregaards hovedprodukter er spe-

sialcellulose, lignin, bioetanol og vanil-

lin – alle basert på tømmer som råstoff.

Bioraffineriet arbeider også aktivt med

å utvikle et spekter av nye produkter fra

alternative, fornybare råstoffer.

– Vi utnytter i overkant av 85 prosent

av tømmerstokken til ulike produkter.

Det som blir igjen av tømmerstok-

ken, utnytter vi til bioenergi, forklarer

Bredal.

Miljøeffektivitet i eget arbeidBorregaard har i tillegg arbeidet mye

med å redusere klimagassutslippene i

egne prosesser, blant annet gjennom å

eliminere bruk av tungolje og øke energi-

forsyningen fra mer miljøvennlige ener-

gikilder.

– Borregaard dekker i dag sitt kon-

stante energibehov med fornybare kilder

som energigjenvinning fra avfall og bio-

energi, sier Bredal.

I 2013 igangsatte Borregaard et nytt

biologisk renseanlegg, Miljøfabrikken,

som i tillegg til å gi en vesentlig reduk-

sjon av utslipp til vann, gir grønn energi i

form av biogass som erstatter tungolje for

tørking av lignin. Det alene gir en CO2-

reduksjon på over 8000 tonn. Hovedmå-

let til Borregaard har vært å bli uavhen-

gig av tungolje til energiformål.

– Det målet nådde vi i år. 70 % av våre

energikilder er nå fra fornybare kilder,

mens det resterende utgjøres av natur-

gass og elektrisitet. Vi jobber nå videre

med å redusere fossilt brensel med enda

flere miljøvennlige kilder, sier Bredal.

ForprosjektDet arbeides blant annet med å utvikle

et nytt enøkprogram ved virksomheten

i Sarpsborg som primært vil bidra til la-

vere varmeproduksjon og dermed lavere

utslipp til luft. Prosjektet går ut på bedre

utnyttelse av overskuddsvarme og spill-

varme for å kunne redusere bruk av na-

turgass og elkraft. Forprosjektet støttes

av ENOVA med inntil én million kroner

og avsluttes i februar 2014.

– Det vil da foreligge underlag til kon-

krete prosjekter som vil kunne redusere

energiforbruket ved Borregaard Sarps-

borg med inntil 60 GWh i løpet av fire

år, sier Bredal.

Verdens mest avanserte bioraffineri Innovasjonskraft og gode vekstvilkår er selve fundamentet i Borregaard. I dag har konsernet et av Norges største forskningsmiljøer innen organisk kjemi og trekjemi.

Tone Horvei Bredal er kommunikasjonssjef

i Borregaard. FOTO: BORREGAARD.

– Fibrene i tømmeret blir til ingredi-

enser i mat, kosmetikk, maling og

mye mer.

– Sukkeret i tømmeret blir blant annet

drivstoff til miljøvennlige busser. Bi-

oetanolen anvendes også til tekniske

formål innen farmasøytisk industri,

maling, lakk og bilpleiemidler.

– Tømmerets bindemidler blir til

tilsetningsstoffer i alt fra betong til

landbruksprodukter. Bindemidlene i

tømmeret gir også vaniljesmak.

– Lignin er råvare til aromastoffet

vanillin. Vanillin benyttes primært

innen næringsmidler, men også i

parfyme og som råstoff i farmasøy-

tisk industri.

HVA KAN MAN BRUKE EN TRESTOKK TIL?

Borregaard utvikler og produserer

miljøvennlige biokjemikalier, bioma-

terialer og bioetanol som kan erstatte

oljebaserte produkter. Konsernet har

1050 ansatte fordelt på fabrikker

og salgskontorer i 16 land i Europa,

Amerika, Asia og Afrika. FOTO: BORREGAARD.

Tekst: Silje Rønne

31

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Må utnytte skogen Glåmdalsregionen satser på økt produk-sjon av fornybar energi for å kunne møte fremtidens energi- og klimautfordringer.

– Det er et stort potensial for produk-

sjon av fornybar energi i innlandet.

Dette kommer i form av biovarme,

biogass og avfall samt vindkraft og ny

vannkraftproduksjon, sier Halvor W.

Egeberg, prosjektleder for K+, Hed-

mark Kunnskapspark.

Glåmdalen har store uutnyttede

ressurser i form av biomasse fra skog

for produksjon av biovarme og bio-

gass, utnyttelse av halm og kornav-

rens til produksjon av biodiesel og

produksjon av biogass fra husdyrgjød-

sel. I tillegg finnes det store mengder

avfallsressurser som kan utnyttes til

produksjon av fjernvarme.

– Regionen har viktige bedrifter

innen feltet, som Solør Bioenergi, Eid-

siva og Spetals Verk – samt Eco-1 Bio-

energi AS, som har vokst seg til å bli

Norges største leverandør av biodiesel

og biofyringsolje, sier Egeberg.

– Eco-1 ble også kåret til årets gasel-

lebedrift i Norge av Dagens Nærings-

liv, forteller han.

Illustrasjonsfoto: Johan Berge – Visitnorway.com

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norges Veterinærhøgskole (NVH) slås sammen.

Fra 1. januar 2014 ble vi NMBU,Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet.

Ett universitet - to campuser,Ås og Adamstuen i Oslo.

BesøksadresserCampus AdamstuenUllevålsveien 720454 Oslo

Campus ÅsUniversitetstunet 31432 Åswww.nmbu.no

PostadresseNMBUPostboks 5003NO-1432 ÅsTlf. 67 23 00 00

Org.nr. 969 159 570post@nmbu.no@uniNMBU

– Ja takk, begge deler!

– Her kan du kombinere karriere og

den urbane biten, samtidig som du

bor trygt og godt i en liten, landlig

by, sier Anne-Mette Øvrum, ordfører

i Sør-Odal kommune.

For her er vekst og utvikling en vik-

tig faktor for optimisme og fremtids-

tro. Der både kommune, næringsliv

og beboere står sammen for å utvikle

Sør-Odal til et attraktivt sted.

– Vi arbeider aktivt for å legge til

rette for god infrastruktur og kollek-

tivtransport, og vi er en time unna

Oslo – eller, det vil si, de i Oslo er en

time unna drømmen om det gode

liv, med gress under føttene og mer

for pengene. Det er viktige grep for å

stimulere til bosetting og verdiskap-

ning. Attraktive steder trekker ofte til

seg både den beste arbeidskraften

og små og store bedrifter, forklarer

ordføreren.

Utviklingen av Skarnes sentrum

som et levende og velfungerende

kommunesenter er et viktig punkt i

kommunens utviklingsstrategi. Der-

for jobber de aktivt for sentrumsut-

vikling.

– Vi ønsker å tilrettelegge for nye,

universelt utformede møteplasser og

nærfriluftsområder, forteller Øvrum.

Vi har også stort fokus på å utvikle

gjennomgående gang- og sykkel-

veier, blant annet for å sikre skole-

veien for alle barn og unge.

– Kommunen har en målsetning

om å ha en godt tilrettelagt infra-

struktur i form av vei og jernbane.

Utbygging av ny 4-felts motorvei

gjennom kommunen er påbegynt.

Jernbaneverket er også i ferd med

å ruste opp Kongsvingerbanen, og

togtilbudet fra Skarnes skal forbedres

ytterligere – nå går det tog hver time,

påpeker hun.

Med kort vei til Oslo lufthavn gjør

dette også kommunen til et attraktivt

sted for internasjonale bedrifter.

”Livet på tunet” – EplehagenDette er en boligstrategi for Odalen

for å tiltrekke seg nye innbyggere

ved å tilby nye, attraktive boformer

i Sør-Odal. Målgruppen er relativt

kjøpekraftige unge voksne fra Oslo-

området som ønsker å bo i landlige

omgivelser.

– Det er tomtene og tunløsningen

som skal lokke nye innbyggere hit. Vi

ønsker å tilby en unik bokvalitet, sier

en fornøyd ordfører, som gleder seg

til å se det ferdigstilte produktet.

Det er en trend i tiden at barne-

familier i Oslo-området ønsker seg

en mindre urban tilværelse og er på

leting etter gode boligalternativer i

utkantene av Oslo by. I de områdene

som ligger nærmest Oslo, er prisene i

dag så høye at en etablering der er en

umulighet for mange.

– Forbedringer i togtilbudet og

planlagt utbygging av E16 gjør Odal

mer attraktivt for innbyggere med

jobb i Oslo og ønske om å bo på lan-

det, avslutter Øvrum.

I Sør-Odal kommune får du mer for pengene, mer tid, kort vei til Oslo og verden – ja, mer av alt!

www.sor-odal.kommune.noAnne-Mette Øvrum, ordfører (H)

Foto

: Eli

n N

ord

lien

.

Foto: Gunnar Nygård,

Tekst: Silje Rønne

For tømmerdistribusjonen er Kongsvin-

ger helt sentral. Her ligger landets stør-

ste tømmerterminal, i krysset mellom

Solør/Røros-banen og Kongsvingerba-

nen. Over Kongsvinger transporteres

det årlig opp mot to millioner kubikk-

meter tømmer, det meste på jernbane.

Skulle alt vært fraktet på lastebiler, ville

det vært omkring 55 000 trailerlass.

Det forteller litt om det enorme volu-

met det her er snakk om.

Glåmdal har landets største sagbruk

og betydelig treforedlingsindustri for

øvrig. Det arbeides også for ytterligere

videreproduksjon av tre som råstoff, og

her er kommunene interessert i både

etablerere og eksisterende foredlere.

Foregangsregion på bioenergiGlåmdalsregionen er bioenergiregion

nr. 1 i landet, med utbygde fjern- og

nærvarmeanlegg i alle større tettste-

der. Regionen har samlet sett ca. 40 %

av all stasjonær energi fra bioenergi.

– En av de viktigste investeringene i

skogbruket er å sørge for at det kom-

mer opp ny skog så raskt som mulig et-

ter hogst. Tømmermengden i skogene

er mer enn fordoblet gjennom de siste

80 årene. I dag hogges det 2,3 millio-

ner kubikkmeter årlig, mens den totale

tilveksten er 4,8 millioner kubikkmeter.

Skogbruket har vært gjenstand for en

teknologisk revolusjon.

Tømmeret gir mange muligheter: tre-

last, fiberplater, papir, stolper, flis, laft,

møbler m.m.

– Hedmark er også et foregangsfylke

når det gjelder satsing på bioenergi.

Det er i alt 260 bedrifter i Hedmark

som arbeider med tre som råstoff.

Det foredles mer tømmer enn det hog-

ges i fylket. Et aktivt skogbruk er viktig

for at industrien og andre bedrifter skal

få råstoffet de trenger, sier regionleder

og ordfører i Kongsvinger, Øystein Øst-

gaard

Det er om lag 3200 arbeidsplasser

innen tremekanisk industri og andre

trebedrifter, med en total omsetning på

nær 4 milliarder kroner.

Kongsvinger – «Norges skoghovedstad»Vi snakker volum. Helt enorme volum. Hele 55 000 trailerlass ville det ha krevd om man skulle transportert to millioner kubikkmeter tømmer på lastebiler. Da er det ikke rart at man omtaler Kongsvinger som «Norges skoghovedstad»

VISTE DU AT …

ANNONSE

VISTE DU AT …

Kongsvinger topper listen (NHOs

Nærings NM) i Hedmark over an-

tall nyetableringer, og kommunen er

også i toppsjiktet nasjonalt.

Blant annet har flere store og kjen-

te bedrifter valgt å etablere seg her.

– Vi merker at det er en helt annen

interesse for å etablere seg i Kongs-

vinger nå enn det var for et par år si-

den, sier regionrådsleder og kongs-

vingerordfører Øystein Østgaard.

– Vi har også et godt apparat til å

ta imot bedrifter og etablerere gjen-

nom et nettverk av næringshager i

kommunene, Hedmark Kunnskaps-

park og vekstselskapet 10 Nye, sier

han.

En av bedriftene som har valgt å

etablere seg i regionen, er tilhenger-

Skandinaviakrysset – kort vei både til Oslo og EU

– Glåmdalsregionen har i det Sør-

Skandinaviske transportbildet en

viktig posisjon i øst–vest-forbindel-

sen – i ytterste konsekvens fra kyst

til kyst mellom de to landene, sier

Øystein Østgaard, leder i Glåmdal

regionråd.

Samtidig utgjør infrastrukturen i

regionen en forbindelse nord–sør/

øst, der det blant annet transporte-

res personer og gods mellom Trøn-

delag/Nord-Norge og Sverige.

– Begrepet ”Skandinaviakrysset”

er lansert for å få frem dette, under-

streker regionrådslederen

Avlaster– Transportmessig avlaster regionen

Oslo-området ved at en unngår å

bruke de overbelastede vei- og jern-

banesystemene i og rundt hovedsta-

den, forklarer han.

– Pendlingen mot Osloregionen

har stort omfang og stor betydning,

og regionen har et stort vareprodu-

serende næringsliv som er avhengig

av konkurransedyktige transport-

kostnader og –tider, sier Østgaard

Grenseovergangen ved Eidskog/

Eda, Morokulien, er Norges nest

viktigste grenseovergang når det

gjelder antall kjøretøy.

Rett ved EUJernbanenettet i Glåmdalsregionen

inngår i nærtrafikkområdet til Stor-

Oslo og i godstrafikkavviklingen

innenlands.

– Jernbanenettet har og en viktig

funksjon i trafikkavviklingen mot ut-

landet og er en av landets fire uten-

landskorridorer på bane, fortsetter

han.

I transportsammenheng, og ikke

minst i relasjon til utlandet, har

Glåmdal en spesiell regional stilling

fordi gods videre til Midt-Norge og

andre steder på Østlandet ikke tren-

ger å være innom Oslo og ”flaske-

halsen” Alnabru.

Stor satsing på infrastrukturI Nasjonal transportplan er det lagt

opp til utredning av elektrifisering

av Solør/Røros-banen og betydelige

kapasitetsøkende tiltak på Kongsvin-

gerbanen, med krysningsspor m.m.

Disse tiltakene vil medføre reisetid

på under én time mellom Oslo og

Kongsvinger og en betydelig økning

av kapasiteten for frakt av gods. En

stadig større andel av gods som kom-

mer over grensen til Norge, kommer

østfra, og her har Glåmdalsregionen

en unik beliggenhet.

Firefelts motorvei til Oslo er under

bygging, noe som vil medføre at re-

gionen er godt under en times kjøre-

tur fra hovedstaden.

Glåmdal og Kongsvinger vil der-

med være et svært attraktivt om-

råde for etablering av næringsvirk-

somhet og for bosetting. Kort vei til

Gardermoen er selvfølgelig også et

fortrinn.

Næringslivet klatrerLønnsomme bedrifter har gitt Glåmdal-regionen vind i seilene.

Avstander fra Kongsvinger:

ANNONSE

Glåmdalsregionen er grenseregionen som ut-gjør den sørlige delen av Hedmark. I Glåmdal er det flere viktige vei- og jernbaneforbindel-ser. Vei og jernbane løper i stor grad parallelt, der Kongsvinger utgjør et knutepunkt

produsenten Lobster Trailers.

– Vi ble møtt med stor entusias-

me både fra Hedmark Kunnskaps-

park og 10 Nye.

– I vårt samarbeid med 10 Nye

opplever vi at de til enhver tid vi-

ser interesse, setter seg inn i våre

utfordringer og kommer med ideer

og forslag til løsninger.

– Vi har fått god bistand til å løse

utfordringer i produksjonen, med

vår logistikk, med sertifisering-

prosessen og ikke minst adminis-

trativt. De skaper også mye lokal

entusiasme rundt vår satsing ved

å spre våre budskap i lokalpressen

og gjennom sitt nettverk.

– Det er mye kompetanse i nett-

verket rundt 10 Nye som har vært

til stor nytte i etableringsfasen.

Dette gir verdifull drahjelp til et

nyoppstartet selskap, avslutter han.

Ordfører Øystein Østgaard

GLÅMDALS-

er det eneste området i Norge som har

tilnærmet samme avvirkningsaktivitet

som Sverige og Finland målt i årlig

avvirkning per areal.

og alle glåmdalskommunene er blant de

20 kommunene i Norge med størst

avvirkning.

-

behandlet trelast (beiset, malt osv.).

foredlet biobrensel.

av sponplater.

MERKEVARE- BEDRIFTER I REGIONENBergene Holm AS, Hydro Aluminium

Profiler Magnor AS, Ibas AS,

Jordan AS, KB Gruppen (Contiga AS,

Spennteknikk AS, Betong Øst m.fl.),

Maarud AS, Magnor Glassverk AS,

Solør Bioenergi Holding AS, Spetals Verk

AS, Berggren AS, ØM Fjeld, Forestia.

34

Trygt og trivelig på landMed landlige boligtomter, et bredt kulturtilbud og allsidig næringsliv er Hadeland klar til å ta imot en stor del av befolkningsveksten i Oslo-området de neste årene.

Hadeland har en tusenårig historie som

attraktivt nærings- og boområde og har

vært åsted for mange av landets histo-

riske begivenheter. De senere årene har

de tradisjonelle jordbrukskommunene

som utgjør regionen, utviklet seg med

moderne næringsvirksomhet, handel og

ikke minst et rikt kulturliv. Beliggende i

kort pendleravstand fra Oslo er området

i ferd med å bli oppdaget av stadig flere.

Prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes

i Regionrådet for Hadeland er selv inn-

flytter og kom hit med mann og barn for

tre år siden, uten å ha hatt noen tidligere

tilknytning til regionen.

– Vi bodde tidligere i Bærum, men jeg

er opprinnelig fra Romerike og har en

mann fra Sørlandet, forteller hun.

PendleravstandFamilien gjorde som så mange andre på

boligjakt. De satte en sirkel rundt Oslo

på kartet og så hvilke områder som lå

innenfor en akseptabel pendleravstand

i forhold til jobb, og hvilke kvaliteter de

ulike områdene hadde å by på.

– Jeg har helt siden jeg var liten, for-

bundet Hadeland med «trivelig». Ting

går litt saktere her, på godt og vondt.

Men mest på godt. Det er nok litt mindre

mas og lavere skuldre. Bokvalitet er jo

ikke bare tomt og hus, men også folkene

som bor her, og ikke minst hvordan mil-

jøet er, med barnehager, skoler og fritids-

tilbud, sier Buraas Dyrnes.

HarestuaFamilien flyttet inn i nybygget enebolig

i 2011, i gangavstand til Harestua sen-

trum. Her har de friområder ved dør-

stokken og trygg, bilfri vei til barnehage

og skoler. Rett ved er også nybygde Ha-

restua holdeplass på Gjøvikbanen, som

gjør at avstanden til Nydalen og Oslo er

bare drøye halvtimen. På andre siden av

Harestuavannet går riksvei 4, og vestover

bruker man bare 30 minutter med bil til

Gardermoen. Her bor de med andre ord

på landet, men har samtidig kort vei til

både storby og hovedflyplass.

SagparkenRett nedenfor togstasjonen, på tomten

etter det tidligere sagbruket, kommer nå

et nytt, grønt bolig- og næringsområde.

Feltet er et av syv pilotprosjekter i den

nasjonale satsingen Framtidens Bygder

og har fått navnet Sagparken. Det ligger i

gangavstand fra togstasjonen, eksisteren-

de boligområder og sentrumskjernen og

har skole, barnehage, idrettsanlegg med

kunstgressbane og ny idrettshall. Totalt

skal det bygges mellom 800 og 1100 bo-

liger frem til 2018. Arealene skal utnyt-

tes godt, med klimavennlige løsninger,

passivhusstandard og høy andel av tre i

bygningsmassen. Området tilrettelegges

for å ta seg enkelt frem til fots, på ski og

med sykkel.

GranMens mannen pendler til skole på Hø-

nefoss, reiser Vibeke nordover til Gran,

til sin arbeidsplass der. Gran er region-

– Hadelandsregionen har gode kommunikasjonsmuligheter og pendleravstand til Oslo. Det gjør at området

er i ferd med å bli oppdaget av stadig flere som søker seg ut til mer landlige omgivelser, forteller prosjektle-

der Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland.

– Bokvalitet handler ikke minst om hvordan miljøet er, med barnehager, skoler og fritidstilbud, sier prosjektleder Vibeke Buraas Dyrnes i Regionrådet for Hadeland. Her er det nok av tumleplass for sønnene Isak (7) og Jonas (5).

Tekst og foto: Bjørn H. Stuedal

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

detHer får du en enebolig til prisen av en

2-roms på Majorstua. I tillegg får du

landets beste skoler og barnehager,

natur, kultur og gode naboer, forteller

Trandem.

Mosseregionen består av de fire kom-

munene Moss, Råde, Rygge og Våler.

Kobler seg til OsloTrandem mener at nærheten til hoved-

staden er en svært positiv faktor for

fremtidig vekst i Mosseregionen.

– Osloregionen er Norges mest at-

traktive region for bosetting og arbeid

kombinert, sier Trandem. – Ski og Lil-

lestrøm er allerede blitt forsteder, og

med moderne jernbane på plass med

InterCity vil også Mosseregionen få

økte priser og flere næringsetablerin-

ger.

Når Follo-tunnelen står ferdig i 2019,

kommer toget mellom Moss og Oslo til

å ta 27 minutter, mot 40 minutter i dag.

I tillegg til toget nyter Mosseregionen

godt av Moss Lufthavn Rygge, E6, havn

og Norges travleste fergesamband.

– Vi venter også på en avgjørelse på

hvor Oslofjordens neste krysningsfor-

bindelse blir, sier Trandem. – Det er tre

ganger så langt mellom E6 og E18 over

Hurum sammenliknet med Moss–

Horten-området. Jernbane må med for

å få gods fra vei til bane mellom sørvest-

Norge og kon-

tinentet og der-

med unngå Oslo

som «propp»,

mener Trandem.

Konseptutvalgs-

utredningen skal

være klar som-

meren 2014.

I startgropaI dag er Moss

kanskje mest

kjent for Jeløy

med Galleri F15,

et utpreget her-

re g å rd s l a nd-

skap og det ster-

ke seilermiljøet i Moss og Son. Moss er

kanskje mindre kjent for Vansjø, der du

kan nå halve Østfold med båt. Trandem

er opptatt av å bevare Mosseregionens

kulturperler, men ser også for seg en

storstilt utbygging.

– Per i dag foreligger det utbyggings-

planer for ca. 100 milliarder kroner

bare i Moss, herunder de to nye bydele-

ne Sjøsiden i syd og Peterson-området i

nord, forklarer Trandem.

Antallet innbyggere i Mosseregionen

nærmer seg nå 60  000 og forventes å

øke med om lag 30 prosent de neste 30

årene.

Bo og leve ved sjøen– Hvem skulle tro at det fantes en så vakker by, et så levende sted, bare tretti minutter fra hovedstaden, spør Yngvar Trandem, daglig leder i Mosseregionens Næringsutvikling AS.

senter og har gjennomgått store end-

ringer de siste årene, med mange nye

forretninger, handelsbedrifter og ny

videregående skole med 800 elever.

Det nye biblioteket har blitt en sen-

tral møteplass i tillegg til de mange

kafeene og spisestedene – flere med

lokalmat på menyen.

Alby gård – galleri F15 Jeløy. Foto: Y. Trandem

Moss Rygge Lufthavn. Foto: Harald M. Valderhaug

Bystranden i Moss. Foto: Y. Trandem

Foto

: Har

ald

M. V

ald

erh

aug

Yngvar Trandem

35

GJØVIKBANEN

Gjøvikbanen bringer deg fra Ha-

deland til Oslo på én time. På

Harestua er det bygd ny, moderne

holdeplass, og herfra tar togturen

bare 45 minutter til Oslo S og 35

minutter til Nydalen. Banestrek-

ningen har god regularitet og

mindre forsinkelser enn andre

strekninger på Østlandet. I rushti-

den, morgen og kveld, trafikkeres

banen med to avganger i timen.

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

36

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Rimelige og fleksible lokaler, kompetent

miljø og et sterkt internasjonalt nettverk

danner et av nordens viktigste økosystem

for teknologigründere.

En av initiativtakerne og partner Tor

Bækkelund bidrar selv med erfaring fra

internasjonale suksesser. Blant annet

som CEO i Hugin Group.

– Vår ambisjon er å knytte suksessfulle

teknologientreprenører til de som er på

første reise. Dette er en spennende dyna-

mikk som oppleves positiv for begge, sier

Tor Bækkelund. – Vi har med oss grunn-

leggere av selskaper som Opera Techno-

logy, Point Carbon, Funcom, Hugin og

Confirmit. Vi tror at etablert næringsliv

har best forutsetning for å fostre nytt næ-

ringsliv, men at kontaktflatene mellom

det etablerte og det nye ikke er optimale.

Her bidrar vi til å skape en arena hvor er-

faring og nettverk deles med de som har

en ambisjon, en idé og arbeidskapasitet,

sier han.

Founders FundStartupLab har etablert Founders Fund,

som går inn med kapital i utvalgte tidlig-

fase teknologiselskaper.

– Vi tok kontakt med de mest suksess-

rike gründerne i Norge, forteller Bække-

lund. – Vi var overveldet over interessen

og ønsket om å gi tilbake, men det viser

nok også at det finnes et savn etter pulsen

og dynamikken, sier Bækkelund.

StartupLab skal gi gründeren gode

referansepunkter for sine veivalg, ikke

overta styringen.

– Gründerne er ofte i en søkende og

utsatt posisjon og kan bli et lett offer for

mange ”hjelpere” som skal ha et hjørne

av selskapet. Vi ønsket å lage et alterna-

tiv som kan bidra med et samlet og sterkt

nettverk, bred erfaringsbase og litt pen-

ger. Derfor startet vi Founders Fund, sier

han.

Internasjonalt nettverkI følge Bækkelund har 20 av dagens 50

største teknologiselskaper i verden blitt

startet etter 2007. – Vi har hatt en hundre

prosents økning av startups i Norge de to

siste årene. Halvparten av disse bare her

i Oslo, sier han.

IT-gründerne i Oslo ser hele verden

som sitt marked. StartupLab har etablert

et kontor i Silicon Valley og samarbeider

med en inkubator i Berlin. De jobber

også tett med de ledende nordiske tekno-

logimiljøene.

StartupLab ønsker gründere fra hele

landet velkommen, men har et spesielt

godt samarbeid med Institutt for infor-

matikk ved Universitetet i Oslo. Infor-

matikkstudent og gründer Karen Dolva

fikk kontakt med StartupLab gjennom

en sommerjobb og jobbet i StartupLab

inntil hun ble inspirert til å starte sitt eget

selskap. I dag er hun partner i UX Lab

sammen med tre andre studenter. De er

eksperter på interaksjonsdesign for web.

– Da er du plutselig én av fire i et sel-

skap, det vil si du er én av de fire viktigste.

Ikke en student nederst i næringskjeden

i en stor organisasjon, sier Karen Dolva.

– Vi jobber med brukbarhet, hvordan

den som bruker et dataverktøy, opplever

den interaktive løsningen, forklarer hun.

Sommerjobben i StartupLab ga de fire

studentene erfaring med gründervirk-

somhet, og de ble bitt av basillen.

– Vi tenkte: «All denne innovasjonen,

og så snakker de ikke med brukerne!»

Folk begynte å spørre oss om hjelp, og så

var vi i gang, sier hun.

Alt eller ingentingUX Lab er i gang med de første store kun-

dene utenfor Forskningsparken. En av

jobbene er å designe en nødhjelpsapp for

Redningsselskapet. Samtidig løper stu-

dentene til og fra forelesninger på Blin-

dern. UX Lab har mottatt 200 000 kro-

ner fra Founders Fund, men Karen Dolva

bor fortsatt hjemme hos mor og far.

– Noen kommer hit med drømmer og

kun det, sier Bækkelund. – Men dette er

ingen drømmeverden, bare hardt arbeid.

Men det hjelper at ideen er god, sier han.

Hva får så en 23-åring til å glemme alt

annet i livet og jobbe døgnet rundt?

– Jeg bare måtte, sier Karen Dolva.

– StartupLab har fulgt oss hele veien.

Det er grunnen til at vi har den selvtil-

liten vi har i dag. UX Lab er ikke bare noe

vi tror på selv, men folk som har vært der

ute før, sier at dette er bra. Om fem år er

jeg enten i San Fransisco eller Berlin og

omsetter for 50–100 millioner dollar. El-

ler jeg er tilbake i Norge og starter opp

noe nytt. For går det ikke bra nå, så går

det bra neste gang, sier hun.

Veksthus for gründere

HØYT UTDANNET BEFOLKNING

(Kilder: SSB/ Menon Business Economics.)

StartupLab ble startet i 2012 og ligger i Forskningsparken i Oslo,

i Norges mest kunnskapstette område, mellom Blindern og Gaustad.

Karen Dolva er gründer innen interaksjonsdesign. UX Lab kartlegger

hvordan mennesker opplever en digital tjeneste eller et produkt.

Tor Bækkelund i StartupLab bidrar til at hun lykkes med planene.

Foto: Lill-Torunn Kilde

-

I en villa i Asker har hun skapt et fristed for

dem som – gjerne midt i karrieren – finner ut

at de ikke lever ut sitt fulle potensial.

I løpet av kort tid har hun, gjennom bø-

ker, foredrag og kurs, hjulpet hundrevis av

kvinner og menn til å satse på sine drømmer.

I Osloregionen har hele 32 prosent av befolk-

ningen høyere utdanning. Oslo og Akershus

ligger også i toppsjiktet i Europa når det gjel-

der forskning og utvikling (FoU).

– Det er en fordel å bygge seg opp i en re-

gion der folk er så opptatt av nyskapning, sier

Vahr.

– Næringslivet i regionen er svært aktivt,

også gjennom næringsråd og næringsnett-

verk, sier hun.

Turte å hoppeEllen Vahr tok selv steget ut fra en trygg jobb

i finansbransjen for å hjelpe andre til å lyk-

kes. En av hennes egne drømmer var å samle

20 års erfaring fra næringslivet og coaching

i bokform. Men selv om hennes først bok

het Drømmekraft (Gyldendal, 2011), handlet

den ikke om ulne drømmer på bomullsskyer.

Den handlet om hvordan man skulle omsette

egne drømmer til virkelige handlinger.

Målet var å lose leseren gjennom proses-

sen med å realisere og leve i pakt med sine

verdier og evner. Det handler om å leve sant,

for drømmer tar aldri feil, mener Vahr. Det

gjorde ikke Ellens egen drøm heller. Drøm-

mekraft ble en såpass stor suksess at hun

raskt ble bedt om å skrive oppfølgeren. Våg

livet kom ut høsten 2013.

Frykt som veiviserHvorfor er det så vanskelig å følge egne

drømmer og å satse på seg selv?

– Mange sliter med frykt for å hoppe fra

stupebrettet, fordi vi har sluttet å stole på

oss selv, sier Ellen Vahr.

– Og så skal du ikke nødvendigvis bli

kvitt frykten, men bli venn med den, sier

hun.

Vahr skiller mellom to former for frykt:

den som hjelper oss å reagere når vi er ut-

satt for reell fare, og den som sitter i hodet

og forteller oss at vi ikke er gode nok, og at

vi ikke kommer til å lykkes.

– Det er den frykten du skal ta tak i og

bruke som veiviser. Frykten er der drøm-

men din er, fordi det betyr så mye for deg,

sier hun.

Frykten legger seg foran deg og viser deg

hvor du skal gå.

– Også når du skal ta neste skritt, vil fryk-

ten legge seg foran deg og vise vei. Går det

ikke som planlagt, er det ingenting å være

redd for – fordi vi kan ta nye valg. Vi tar det

så mye mer alvorlig enn det er. Det aller ver-

ste er å bli stående i et energitappende vaku-

um og lengte, sier hun.

Tre ting som hindrer hoppetVahr har gjort seg tanker om hvorfor vi ikke

tør å hoppe.

– Du tror ikke at du vil klare å stå i resulta-

tet, du tror at den smertefulle overgangen ved

endring varer evig, og du får noe ut av å ikke

gjøre det, sier hun.

Denne siste grunnen krever utvidet forkla-

ring, men Vahr svarer med et spørsmål.

– Hva må du legge igjen på kanten før du

hopper, spør hun.

– For mange ligger statusen i visittkortet.

Du bør derfor tenke over hva du må legge

igjen, og hva du får etterpå. Da først blir det

et reelt valg, sier hun.

Derfor er også bøkene hennes fulle av kon-

kretiseringer og oppgaver som tvinger deg til

å tenke og fortea valg.

– Det blir fort for mye «støy i hodet». Man

må få valgene ned på papiret. Det gir ro, sier

hun.

Kvinnelige og mannlige gründereUnder foredrag i næringsnettverk og næ-

ringsråd møter Vahr ofte ulike typer gründe-

re.

– Velger du å realisere drømmene dine, må

du legge inn de timene det krever, sier hun.

– Du må holde fokus, ha en reell arbeidstid

hver dag, være sulten, ville noe – og ha stay-

erevne. Der har vi mye å lære av gutta. De

er ofte raske til å våge og til å ta sjanser. De

investerer i lokaler og markedsføring, mens

vi kvinner har en tendens til å bygge stein på

stein på stein på stein … til vi sliter oss ut.

Der gutta går rett på, venter vi ofte til vi føler

at vi kan nok eller har det nødvendige støt-

teapparatet rundt oss. Det er ikke noe å vente

på. Du har det du trenger i deg for å ta det

første skrittet, sier hun.

Den som intet våger, intet vinnerSitatet fra Geoffrey Chauser (1374) ser ut til å leve evig. Forfatter og coach Ellen Vahr har valgt det som inngang til sin nye bok «Våg livet».

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

FO

TO: G

UR

O L

INSK

OV

37

– Vi satser tungt på bioøkonomi

og mener Hedmark kommer til

å ha sterk vekst innen nettopp

dette de kommende årene, sier

Frank Larsen, administrerende

direktør i HKP.

Hedmark har allerede en sterk

posisjon, og kunnskapsparken

er administrasjon for nærings-

klyngen Arena Heidner. Denne

klyngen av 27 bedrifter og in-

stitusjoner har avl, foredling og

reproduksjon av dyr, planter og

fisk som sitt kjerneområde.

Deltagerne har tatt i bruk ny

teknologi og kunnskap slik at

norsk ku, gris og laks er konkur-

ransedyktig på det internasjo-

nale markedet. Norsk genetikk

selges nå i stort omfang inter-

nasjonalt, og dette er en sterk

vekstnæring.

– Det kommer stadig nye

gründere og bedrifter innen bio-

økonomi som vi hjelper i Kunn-

skapsparkens inkubator, sier

Larsen.

– Vi er spesielt stolte av gasel-

lebedriften Eco-1 Bioenergi, som

siden oppstarten i 2007 har satset

på biofyringsolje renset fra avfall

fra næringsmiddelindustrien.

Selskapet omsatte i 2012 for 218

millioner kroner, fortsetter han.

Stimulert næringsutviklingHedmark fylkeskommune eier 1/3

av aksjene i det fylkesdekkende

innovasjonsselskapet. Selskapet

arbeider med ideer som kan gi nye

vekstbedrifter og økt vekst i eksis-

terende bedrifter.

– Hedmark fylkeskommune ser

på kunnskapsparken som et stra-

tegisk virkemiddel for nærings-

utvikling. Det handler mye om å

kunne utvikle virksomhet og nye

arbeidsplasser med utgangspunkt

i de sterke miljøene vi har i fylket.

Kunnskapsparken mener vi er et

godt grep for å lykkes i dette, sier

Per-Gunnar Sveen, leder i fylkesrå-

det i Hedmark.

Fylket har sterke miljøer med

tanke på fremtidig virksomhet og ut-

vikling med utgangspunkt i skogen.

– Det å satse på bioøkonomi

handler om å utvikle virksomhet

ut fra våre naturgitte fortrinn og

sterke miljøer. Det å bringe disse

miljøene sammen og skape gode

koblinger mot forskning og høyere

utdanningsinstitusjoner blir enda

viktigere fremover for Hedmark,

mener Per-Gunnar Sveen.

Vil du skape en suksessbedrift?Hedmark Kunnskapspark har ek-

sistert i 12 år og har kontorer i Ha-

mar og Kongsvinger.

– Kunnskapsparken satser i tillegg

til bioøkonomi på IKT samt kunn-

skapsintensive tjenester, men vi øn-

sker alle med ambisjoner velkom-

men, sier Frank Larsen.

På Hamar er det et sterkt miljø in

nen IKT og utvikling av dataspill.

Krillbite Studio er et eksempel på

et slikt dataspillselskap som satser

internasjonalt. Nylig samlet de inn

250 000 dollar blant sine fans på

Internett for ferdigutvikling av sitt

første spill, ”Among the sleep”.

Balansert utviklingSatsingen på dobbeltsporet jern-

bane og Intercity mellom Oslo, Ha-

mar og Lillehammer representerer

en svært viktig samferdselssatsing

for Innlandet.

– Samtidig håper vi på at elektri-

fiseringen av Solør- og Rørosbanen

samt krysningsspor og godstermi-

nal langs Kongsvingerbanen vil

bidra til fremtidsrettede tilbud for

godshåndtering.

– I tillegg bidrar de store inves-

teringene på de sentrale veiene til

at Hedmark naturlig blir inkludert

i Osloregionen, sier Per-Gunnar

Sveen.

Dette vil legge forholde-

ne til rette for økt nærings-

utvikling og bosetting i fylket.

I Hamarregionen bruker offent-

lig og privat næringsliv for tiden

mange milliarder kroner på boli-

ger, forretningsbygg og kultur- og

idrettsanlegg.

– Firefelts E6 mellom Oslo og

Hamar, firefelts E16 til Kongsvin-

ger og firefelts mot Elverum vil stå

ferdig om få år. Dette representerer

nærmest en revolusjon når det gjel-

der bedre veiforbindelser. Satsingen

i Innlandet handler om en god og

balansert utvikling av østlandsom-

rådet, avslutter Per-Gunnar Sveen.

Bioøkonomi er den nye oljen, hvor Hedmark og Innlandet har store ressurser og muligheter. Landbruk og

skogbruk – med tilhørende næringsmiddelindustri og treindustri – er tradisjonelle næringer i dette området.

Hedmark Kunnskapspark (HKP) er et kompetansemiljø som arbeider for kunnskapsbasert næringsutvikling.

Foto: Jens Haugen

Utvikler Hedmark med bioøkonomi

Frank Larsen

Per-Gunnar Sveen

www.hedmark.org

« I tillegg bidrar de store invester ingene på de sentrale veiene til at Hedmark natur - lig blir inkludert i

Osloregionen». Per-Gunnar Sveen, fylkesrådsleder

Foto

: Pe

r Er

ik H

olla

nd

39

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Osloregionen

Eidsvoll

kommune

Gjerdrum

kommune

Hurdal

kommune

Nannestad

kommune

Nes

kommune

Ullensaker

kommune

I 2008 ble Øvre Romerike kåret til den mest

attraktive regionen i landet på Telemarksfors-

knings Attraktivitetsbarometer. Regionen had-

de også landets høyeste tilflytning.

– Området er fortsatt blant Norges mest at-

traktive regioner å bo i, sier Knut Vareide. Han

er fagkoordinator for faggruppen Regional

utvikling ved Telemarksforskning og står bak

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret.

Nærings-NM deler landet inn i 83 regioner og

måler bedriftenes lønnsomhet, omsetnings-

vekst, nyetableringer med mer.

– Øvre Romerike er også blant de ti beste re-

gionene i Nærings-NM og har vært det de tre

siste årene, opplyser Vareide.

Utvider næringsarealerUllensaker, som er vertskommunen for Oslo

Lufthavn, nyter spesielt godt av attraktiviteten.

– Flyplassen er den klart drivende kraften,

med 16 000 ansatte, sier Kurt-Gøran Adrian-

sen, direktør i Øvre Romerike Utvikling.

Oslo Lufthavn ble i 2013 trafikkert av over

22,9 millioner passasjerer, noe som gjør den

til Nordens nest største lufthavn, etter Køben-

havn. Ved flyplassen er det 5000 mål med ef-

fektivt næringsareal, med gode logistikkfor-

bindelser, konferansemuligheter og hoteller,

hvor det planlegges utviklet nye 3 000 000

kvadratmeter næringsbygg. COOP har eta-

blert sitt nye sentrallager for Østlandet i næ-

ringsparken, og på Jessheim planlegger LHL et

nytt sykehus.

– Kort vei til flyplassen gir muligheter for ny

pasientlogistikk, forklarer Adriansen.

– Her kan man fly inn pasienter og spesia-

lister om morgenen og fly dem hjem om kvel-

den, sier han. Øvre Romerike satser også på

grønn næringsutvikling. I Nes kommune ligger

Esval Miljøpark med Europas mest moderne

biogassanlegg.

Kombinerer by og landMen det er ikke bare næringslivet som nyter

godt av flyplassen og E6. Spesielt barnefami-

liene har sett verdien av en halvtimes biltur

til Oslo, kombinert med skiterreng i Rome-

riksåsen, kanopadling i Vorma og Glomma

og byfasiliteter på Jessheim. I Nes ser man for

seg å bygge en større friidretts- og flerbruks-

hall. I Hurdal har man nettopp åpnet ny skole,

kultursenter og idrettshall, og Norges første

økolandsby, med utsikt utover Hurdalssjøen,

er under oppføring. Gjerdrum er også svært

attraktivt som bosted, med korte avstander til

Marka, Oslo og flyplassen.

Magneten på Øvre Romerike

Øvre Romerike Utvikling samarbeider med:

(www.sfnr.no)

(www.innovasjon-gardermoen.no)

(www.etablerer-akershus.no)

Hovedflyplassen på Gardermoen trekker stadig til seg innflyttere og næringsdrivende. Folk vil bo og virke i en av Norges mest attraktive regioner.

Øvre Romerike Utvikling (ØRU) er samarbeidsorganet for de seks kommunene på Øvre Romerike: Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Nes og Ullensaker kommune. Bildet viser en framtidsvisjon for næringsarealet ved flyplassen og Jessheim sentrum.

Illu

stra

sjo

n: N

iels

To

rp A

rkit

ekt

er

Praksisnær forskning gir proffe yrkesutøvere

Høgskolen i Buskerud og Vestfold

Studier og forskning innenfor:

HBV er landets nest største

statlige høyskole:

Studiesteder:

Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) leverer kunnskap og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Gjennom utdanning og forskning styrker vi kunnskapsintensiv næringsvirksomhet, som sørger for verdiskaping. Gjennom vår virksomhet styrker vi kunnskapsbaserte offentlige tjenester, som sørger for barnehage og grunn-opplæring for de unge og livslang læring, velferd og helse for alle.

ProfesjonshøgskolenHBV er et lærested som er lokalt engasjert og samtidig internasjonalt konkurransedyktig. Vi løfter internasjonalt orientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid. Vi tilbyr profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Høgskolen er en profesjonshøgskole organisert på fire studiesteder med solid regional forankring. Vi bestre-ber oss på å være nasjonalt ledende innenfor våre satsingsområder og internasjonalt orientert i all vår virksomhet. Nysgjerrige, kritiske og reflekterte studenterSamtidig som vi sørger for solide, krevende fagstudier som kvalifiserer for yrkesutøvelse i et stadig mer komplisert arbeidsliv, skal vi være en høyere utdanningsinstitusjon som er mer enn summen av de enkelte utdanningsprogram som tilbys. Vår ambisjon er å sette problemstill-inger og kunnskap inn i en større faglig, sosial og kulturell sammen-heng. Vitenskapelige metoder, saklighetslære, kritisk refleksjon og meningsbrytning er kjerneverdier som skal ivaretas i all høyere utdan-ning. Dette er verdier som skal stimulere nysgjerrighet, sette etablert kunnskap og resonnementer på prøve, spore til aktiv samfunnsdel-takelse og skape motvekt til fordommer og kunnskapsløshet, som kan ende med diskriminering, frykt, hat og ekstremisme. Sats på læresteder som utdanner proffe yrkesutøvereVi mener Norge kan sikre nyskapning, næringsutvikling og mer effektive og treffsikre offentlige tjenester ved å satse mer på profesjonsorientert, virksomhetsrettet og næringsrettet forskning ved høyere utdannings-institusjoner som har tette relasjoner til kunnskapsbasert arbeidsliv i privat og offentlig sektor. Studenter som møter praksisnær, anvendt forskning, gir arbeidslivet proffe yrkesutøvere.

www.hbv.no