1

Legg merke til hva som skjer i vannkanten på dette bildet. Tre gutter tester ut

om de kan måle vanndybden uten å måtte kle av seg, og i en stilling som likner

på det som innen styrketrening kalles ”planken”. Jentene står spente og ser på

og lurer på hvem av gutta som først blir våte.

Det er noe tilrekkende med vann, enten man får lyst til å måle vanndybde, kaste

stein, sjekke badetemperaturen eller bare nyte synet av vann. Særlig vann i by,

nær der folk bor.

Bildet er fra Bjerkedalen park, som ble åpnet i høst. I 50 år har Hovinbekken

ligget i rør under Bjerkedalen. Nå er denne delen av bekken gravd fram i lyset,

til glede for store og små. Det er laget en badedam med egen strand, og to

dager etter at vannet kom i bekken, dukket ørreten opp. Bjerkedalen park er en

av fire, store bydelsparker som utvikles i Groruddalssatsingen.

Groruddalssatsingen er et 10-årig samarbeid mellom staten og Oslo kommune

om å bedre miljø og levekår i Groruddalen. Jeg heter Marianne Gjørv og er

statens koordinator i satsingen. Jeg jobber i byutviklingsseksjonen i

planavdelingen i Miljøverndepartementet. Jeg skal ta dere med på en liten reise,

der vi skal høre mer om mennesker, miljø og muligheter i Groruddalen og se på

noen av resultatene i Groruddalssatsingen.

Visste dere at mer enn hver femte Oslo-innbygger bor i

Groruddalen? Groruddalen har ca 130 000 innbyggere, som

tilsvarer Stavangers befolkning. Disse er fordelt på de fire

bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna.

Som dere ser på kartet, er Groruddalen omkranset av

Oslomarka på nesten alle kanter. Alnaelva renner fra Lillomarka,

gjennom dalen og ut i Oslofjorden ved Bjørvika. Flere steder er

elva skjult av lagerbygg, jernbane og veier, eller gravd ned

under asfalt.

Dalbunnen er preget av industri, kontorer og handel. Dalen

splittes av barrierer som jernbanen, Trondheimsveien, Østre

Aker vei og E6. Her har byplanleggingen skjedd på bilens og

godstransportens premisser.

Befolkningsvekst og høye boligpriser i Oslo, gjør Groruddalen nå

mer attraktiv. Industri og parkeringsplasser blir gradvis skiftet

ut med nye boligområder. Hvis Oslo får OL, vil byutviklingen i

Groruddalen skje enda raskere.

2

Mange av boligområdene ligger ganske fint til i dalsidene, nær både t-bane og marka. Flere har bosatt seg her nettopp fordi de er glade i å gå på tur.

Dalen har en relativt høy andel innbyggere med innvandrerbakgrunn, sammenliknet med resten av Oslo og landet for øvrig. For mange som ikke er vokst opp med friluftsliv, virker marka kanskje litt fremmed og utilgjengelig. Terskelen for å prøve noe nytt kan være høy. Da kan parker være mer forlokkende.

Når det nå bygges boliger i områder som tidligere har vært preget av industri, er det viktig å etablere grønne lunger og få vannet fram i dagen. Det er bra for naturmangfold og overvannshåndtering. I tillegg er gode uteområder, nær der folk bor, også bra for folkehelsa - både for hode og kropp. Derfor lager vi nye parker i Groruddalen. Disse er sosiale møteplasser som bidrar til både trivsel, tilhørighet og turglede.

Dere skal få høre mer om parkene og vannveiene i Groruddalen. Men først

skal jeg fortelle om bredden i Groruddalssatsingen.

Satsingen startet i 2007 og varer ut 2016. I løpet av 10 år investerer staten

og Oslo kommune over en milliard kroner i Groruddalen, i både sosiale og

fysiske tiltak.

35 statlige og kommunale aktører deltar i satsingen, som er et unikt

eksempel på samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Sju

departementer og 6 direktorater er involvert i satsingen fra statens side. Fra

kommunens side er flere etater involvert, i tillegg til de fire bydelene.

3

Det er fire programområder i Groruddalssatsingen.

Et av programområdene er miljøvennlig transport.

Større investeringer i samferdsel i Groruddalen, ligger utenfor

Groruddalssatsingen, som for eksempel ombyggingen på Økern.

Innenfor satsingen bygges det bl.a. gang- og sykkelveier,

gangbroer og underganger og støyskjermer.

Videre er kollektivtransporten styrket, blant annet med hyppigere

avganger på t-banen og opprusting av holdeplasser.

4

Områdeløft og stedsutvikling er et annet programområde i

Groruddalssatsingen.

Områdeløftene gjennomføres i åtte utvalgte steder i dalen med

levekårsutfordringer. Bydelene og beboerne bestemmer hva som skal

gjøres av sosiale og fysiske tiltak.

Bildene viser tiltak i områdeløftet Veitvet Sletteløkka i Bydel Bjerke:

- Opprusting av undergang under Trondheimsveien.

- Kåring av Veitvetpiken og -gutten på Veitvet senter, en tradisjon

tilbake til 1959, da Olav Selvåg bygde Nordens første kjøpesenter.

- Stikk-innom-kontoret, en viktig møteplass i områdeløftet.

- Ny fotballbane på Sletteløkka ved Trondheimsveien.

Metodikken for områdeløft er også overført til Trondheim og Bergen.

5

Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og

inkludering er også et av programområdene i

Groruddalssatsingen.

Alle fire- og femåringer i dalen får tilbud om gratis kjernetid i

barnehagen, noe som gjør at flere lærer norsk før de begynner på

skolen. Det tilbys mange aktiviteter for barn og unge.

Åtte skoler i utsatte områder av Groruddalen får hjelp til å styrke

undervisningen og bedre elevenes læring.

Mange voksne i Groruddalen går på kurs for å lære norsk, og de

deltar i arbeidstrening for lettere å kunne søke jobb. Videre tilbys

tiltak innen forebyggende folkehelse.

6

I tillegg til å være statens koordinator i Groruddalssatsingen, har

Miljøverndepartementet et hovedansvar for Alnaelva, grønne lunger,

kulturmiljø og idrett. Dette er også en av de fire prgramområdene,

og det er denne delen av satsingen dere nå skal få høre mer om.

Som dere kan se på kartet, renner Alnaelva som en blå åre gjennom

et grønt belte på langs av dalbunnen. Et mål er å få til en mest

mulig sammenhengende turvei langs Alnaelva. Vi jobber også

for mest mulig sammenheng i turveiene på tvers av dalen, ved

å krysse veger og baner og knytte Lillomarka til Østmarka.

Vi er snart i mål med å etablere en bydelspark i hver bydel, som

er følgende parker som dere kan se på kartet:

- Bjerkedalen park i Bydel Bjerke.

- Verdensparken i Bydel Alna.

- Grorudparken i Bydel Grorud.

- Linjeparken i Bydel Stovner.

Videre får en Akergård i hver bydel tilført ressurser. Disse

gamle gårdene har blitt viktige møteplasser i nærmiljøet og er

kulturminner som skaper tilhørighet og trivsel.

7

Jeg startet med å vise den nyåpnede Hovinbekken i Bjerkedalen park. Fra

Bjerkedalen kan man følge Hovinbekken langs en turvei opp til Øvre isdam, i

utkanten av Lillomarka.

Etter mange år i privat eie, har dammen blitt tilgjengelig for allmennheten og

et populært friluftssenter på Årvoll i Bydel Bjerke. Flere barnehager og skoler

drar på tur hit. Der kan de bade, lære å ro, søke ly i lavvoen og grille pølser på

bål. Barna kan svinge seg på naturlekeplassen og i hinderløypa eller lete etter

utrydningstruede salamandere.

I tillegg til å lære om naturen, kan de lære om historien til Øvre isdam.

På bildet ser vi lastebilen som leverte is fra isdammen til Oslos restauranter,

butikker og husholdninger helt fram til 1967, da kjøleskap og frysere ble mer

vanlig.

Dronningen Victoria av England fikk visstnok is fra Norge i tidligere tider. Hun

mente den burde være så klar og ren at hun kunne lese ”The Times” gjennom

en meter tykk is.

Så litt av jobben til familien i det røde huset ved Øvre isdam, var faktisk å luke

vekk vannplanter i dammen, så isen skulle blir ren og klar.

8

Nå drar vi videre til Bydel Grorud. Der ligger Grorudparken,

som er på størrelse med Frognerparken i utstrekning. Den er

også en av de fire, store bydelsparkene som ble ferdig i høst.

En spasertur gjennom Grorudparken er en reise i tid.

Begynn gjerne ved Grorud t-banestasjon og følg stien langs

Alnaelva der den renner under Trondheimsveien og ut i

Groruddammen.

Dammen var lenge forurenset av tidligere industri. Nå er den

forurensete massen fjernet fra dammen og lagt på land ved

siden av. Spesielle planter suger opp forurensningen og renser

jorda. Etter hvert skal plantene fjernes og behandles som

spesialavfall.

9

Vi vandrer videre langs Alnaelva og tar en stopp i

prestegårdshagen. Den er nå satt i stand slik den så

ut da den ble anlagt for 100 år siden, med blomsterbed

lik mønstre i orientalske tepper.

Presten i Grorud kirke bor fremdeles i dette huset, men

hagen er til fri bruk for alle.

10

Grorud kirke er for øvrig bygd i grorudgranitt. Det er også

løvene foran Stortinget. De som hugde ut løvene, var

straffanger - som var dømt til døden. Men løvene ble så fine,

så steinhoggerne ble benådet - og fikk leve.

Vi kan lære mer om grorudgranitten i et steinhoggermuseum i

de nylig restaurerte arbeiderboligene på Grorud, ikke langt fra

prestegårdshagen.

Husene rommer også leiligheter, en kafé og skal være

forsamlingslokale for frivillige organisasjoner og en møteplass

for folk i bydel Grorud.

11

Vi følger Alnaelva videre gjennom Grorudparken, der

den renner under en av landets eldste og best bevarte

steinhvelvsbruer, Kalbakkbrua.

I gamledager var den en del av hovedveien fra

Christiania til Trondheim. Den er bygd så solid at den

fortsatt tåler vanlig biltrafikk.

12

Lenger nede i Grorudparken kan du høre bruset fra

Leirfossen, som tidligere ga energi til tekstilfabrikken på

Grorud.

Leirfossen er også et historisk sted i norsk skisport. Der

ble hovedstadens første skirenn arrangert for over 150 år

siden.

På skiltet ved fossen kan vi lese hva sportsreporter Henrik

Ibsen skrev i 1862 om ”Skiløbermøtet på Grorud” i

”Illustreret Nyhedsblad”.

13

Nedenfor Leirfossen ligger Hølaløkka. Der kan man

slappe av på en benk ved et idyllisk vann og se

Alnaelva renne under bakken i et kunstnerisk sluk.

14

Fra Grorudparken kan man følge en turvei videre på tvers

av dalen over til Furuset i Bydel Alna.

På Furuset bor det folk fra 140 forskjellige land. Derfor

har denne bydelsparken fått navnet Verdensparken.

Da parken skulle planlegges, ble folk i området spurt om

hva de ønsket seg.

Flere av de voksne ønsket seg møteplasser med benker

og bord, lekeplasser for de minste, nye gangveier med

belysning, åpent vann og flere trær på den store

gressletta.

15

Alt dette har de nå fått. I Verdensparken, som åpnet i juni, har

det vært yrende liv i sommer. Folk fra ulike kulturer med ulike

språk og på tvers av generasjoner, har blitt kjent med nye

naboer. De har møttes ved piknikbordene, der det er griller med

krydderbed de kan forsyne seg fra. Til neste år kan de plukke

bær fra bærbuskene, og etter hvert kan de plukke frukt fra

frukttrærne.

Som dere ser på bildet, kan også ungdommen gå i

barndommen, hvis de lar seg friste av en sandkasse med

gravemaskin.

De som vil prøve seg på noe litt tøffere, kan bryne seg på

parkens klatrevegg.

16

Det ungdommen på Furuset imidlertid svarte da de ble spurt

om hva de ønsket seg, var et parkouranlegg.

Parkour handler om å forsere hindre uten andre hjelpemidler

enn en spenstig kropp. Parkour kan ses på som den kule

fetteren til turn.

Like før sommeren ble Norges første treningsanlegg for

parkour åpnet i Verdensparken.

Her møtes de som liker å bruke kroppen og mestre nye

høyder. De eldste inspirerer de yngre, og de helt yngste brukes

dette som en lekeplass.

Anlegget tiltrekker seg nå ungdom fra hele Oslo.

17

Den siste, store bydelsparken i Groruddalssatsingen, er

Linjeparken. Den kommer i Bydel Stovner og er helt i

oppstartsfasen.

Bydel Stovner fikk imidlertid en annen park i høst;

Rommensletta skulpturpark ved Haugenstua.

Sammen med Rommensletta idrettspark og lekeplassen

Sneglehuset, er parkområdet blitt et flott møtested for alle

som ønsker lek, aktivitet og rekreasjon.

Flere av skulpturene i parken har tidligere stått andre

steder i Oslo. Gjennom sin nye plassering, får skulpturene

nytt liv i nye omgivelser. Dette er gjenbruk i praksis.

Parken er faktisk bygget på en tidligere søppelfylling, og

også her er det åpnet en bekk.

18

Groruddalssastingen jobber for en mest mulig sammenhengende

turvei langs Alnaelva. Det har tidligere vært vanskelig å ta seg

fram langs elva uten å støte på veier, jernbane, industriområder

og gjengrodd kratt. Det er i ferd med å endre seg. Selv om deler

av elva fortsatt ligger i rør, har det skjedd store forbedringer i

løpet av de siste årene. Nye parker er bygd langs elveløpet,

vannkvaliteten er bedre og sidebekker er åpnet. Turveien langs

elva har fått navnet Alnastien.

Skal du gå bare en liten del av Alnastien, vil jeg vil anbefale en

tur gjennom Svartdalsparken. Start turen like nedenfor Bryn

jernbane- eller t-banestasjon. Følg en plankegang langs Alnaelva,

under jernbanelinjen og over hengebroa, som dere ser på bildet.

Følg stien videre gjennom en gammel, mosegrodd skog før du

igjen treffer på sivilisasjonen i Kværnerbyen og trafikken på E18

mot Bjørvika.

19

Selv om det gjenstår mange utfordringer i Groruddalen, håper

jeg denne visuelle vandringen har gitt dere et positivt bilde av

mennesker, miljø og muligheter i Groruddalen.

I tillegg til en del sosiale tiltak, har jeg vist eksempler på at

eksisterende parker og friluftsområder, nær der folk bor, er

fornyet og videreutviklet. I tillegg er det bygd helt nye parker,

på steder der det tidligere ikke har vært grønne lunger. Videre

er bekker gravd opp, som lenge har ligget i skjul under bakken.

Det er bra!

Men det som er like viktig, er at de naturlige grønne lungene,

som allerede ligger der, ikke blir bygd ned. Vi trenger områder

med trær som har fått lov til å vokse seg så store at det kan

bygges hytte i dem. Og kanskje Alnaelva på sikt kan bli like

attraktiv som Akerselva?

God tur videre langs Groruddalens grønne lunger og blå

vannveier!

20