pdf-samling av ukeadressas ungdomsportrettserie av 2. kapittel fra trondheim

Til Ungdommen

2. Kapittel - TrondheimSamlet PDF av Ukeadressas portrettserie

mai-juni 2012

6 UKEADRESSA 19. mai 2012

Veienutavsorgen

– Etter Utøya har hverdagenmin gått opp og ned.Jeg kan være sprudlende glad og ha hæla i taketdet ene øyeblikket. Og ligge sammenkrølletunder dynen i det neste.

«Lurepå omdu finns der ute no.Sendæmine tanka, kjeinnedudæmda.Sendmæethint så skadu få.»Renate sitter i leilighetenpåBuran i Trondheim, påenpianokrakk, og spillerKaizers. Tangentene eren tidsmaskin, ogmusikkenholder verdenute.Det gule peislyset skinnermotminneordene frabegravelsen.Dehenger i den olivensorte rammen,ved siden avportrettbildet.Hunkaster nakkenbakover, slår øynene i taket og sukker.Klokken erhalvni. Nok enmaratondagpåpartikontoret erover. Lukten av enhvitløkmarinert kotelett blan-der segmedosen fra peisen.Hun sitter ofte slik.

Medminneordene–og tonene.Alene.–Du forventer at han skal ligge der, liksom.Men

så gjør han ikkedet. Det blir så tomt.Han somgameg en grunn til å dra hjemetter jobb, til å senkeskuldrene, er ikke lenger her.

Lydenavmer enn50 skudd22. juli 2011: Renate står utenforKafébygget.I villrede. Snorre diskuterer lydenemedderesfelles bestevenn, somplutselig faller livløs ompåbakken. Snorre blir truffet sekunderetter. Renate ser kjærestenbli skutt, ogkanskje drept.

Tekst og foto: Lars Andreas Ellingsgard Øverli,Martin Slottemo Lyngstad og Aleksander Andersen/Paragon Features

Til ungdommen Portrett avUtøya-generasjonen

På sammemåte somkrigsgenerasjonen vil de somvarmellom15 og 25 år 22. juli 2011, for alltid væremerketav det som skjedde. Gjennomen serie ungdomsportretter viser vimangfoldet blant unge anno 2012.I dag treffer duRenate Tårnes (22 ) somoverlevdeUtøya,men som så kjæreste og venner bli drept.

UKEADRESSA 19. mai 2012 7

I forrige Ukeadressa presenterte vi Johann Forfang, 16 årog skihopper. Utover våren vil du treffeMarte Ramberg,Martin Bernhardsen, Jonas Svensson og Pål Rees.

Uredd: Gitaren fra Utøya komhjem,men sengen er tom. I sminkehyllen finnes fortsatt lukten av Snorre, og den sprayer Renate Tårnes på håndleddet hver gang hun går ut.


Portrett avUtøya-generasjonen

Så, sekunder etter – ser hundrapsmannenkommeover bakketoppen, rettmothenne.De er alene.Det virker somom

tiden står stille når hun ser ham inn i øynene.Mendet løsner brått når han løfter geværet.MenshunløpermotKafébygget, er livet i noenandreshen-der. I hans. Tilfeldighetene,millimeterne, er påhennes side.Kulene flyr over og forbi,menshunskriker at alle iKafébyggetmågjemmeseg. Etter åha sett atmannenmedgeværet tråkker overkjæ-restenskropp, ringer hun innden samtalenhunsitter oghører pånå,mandag17. april 2012.Hunharnettoppkommethjem fraKøbenhavn,

hvorhunhelst ville vært i dag også. Et sted langtunna.MenRenate er der hunminst vil være, i retts-salen i Trondheim.På storskjermen ser hunbilderfra rettssalen iOslo, hvor aktoratet holder sitt inn-ledningsforedrag.Oghvor journalistene somhunhar bedt omå slutte å ringe familien, hører detsammesomhenne: fryktenog fortvilelsen fra22. juli 2011, klokken17.26.Og lydenavmer enn50skudd.NårRenate gjemmer segpå ett av toalettene i

Kafébygget, har hun snakketmedpolitiet i tremi-nutter.Under avspillingen av samtalenbegynner flere av

journalistene iOslo å gråte.

Veienut av sorgenPannebåndet holder håret påplass i februarvindensomsuser over«Blomsterbrua»ogbyr skjerfethennespådans.Medenbeige genser, olashorts ogsvart stillongs under den sorte frakken, er hunstilig,menavslappet kledd.Det er en elegant ogselvsikker politiker somgjør entré påFylkeshuset.–Vimå sørge for stor aktivitet.Intervjuet begynner passekleint.De som jakter

svarene, og enny leder, sitter på langbentekafésto-ler og er godevenner.–Detmå skjemye...Huner bevisst rollen somstifinner, oghar defi-

nerte ideer omhvordanAUF skal kommesegvi-dere. Spørsmåleneharkvernet i hodet siden i fjorhøst, sidenhun skjønte atAUFvar veienut av sor-gen.Men selv omhunhar funnetmange svar, vethunat 2012blir tøft. Det grusommeskal dissekeres irettssal 250.Og såkommer 22. juli 2012. Ettårs-dagen.Menhverdagener ille nok.Han somrevSnorre vekk, kikkerhenne i øynene frakioskeneogpånettsidene.Det er vanskelig,menmulig, åunngåham. 21.mai blir det umulig. Renate Tårnesskal stå ansikt til ansiktmedkjærestens draps-mann. Somvitne.Øye for øye.

«Vi lå på rygg, jeg føltemeg tryggmen frøys litt likevel.Vi lå og så på stjerneneog hørte på sangen fra ternene.Vi visste begge hvor det bar,og at vi aldri skulle glemmehvordan det var.»

Det var jo nånettopp, at heltinnen skulle komme.Gro.Derfor varmetAUF-erneoppmedRenateTårnes på gitar ogvokal, live påUtøya,meden låtomminner somaldri vil dø.Omevighet.Og en solsom fargahimmelen rød.

Menpå toalettet sovner føttene.Det prikker.Hunsitter så stille hunkan, på flukt fra hamhun trorskjøt kjæresten i skulderen.Hun så ikke at kulatraff hodet.Kanskje var det en innbilning. Et håp.Enkonstruksjon.Huner redd,menogsåhåpefull.Huner forelsket.

Og skrekkslagen.Det eneste hunvet, er at hun ikkevet.Hanhunelsker ligger der ute på grusen. Tidenstår stille,men flyr samtidig.Og så, plutselig, er det kveld. Følelsene i føttene er

tilbake.Menvirkeligheten er borte.Hunnekter åforlate ham, å la ham ligge.Det ermørkt, og få om-kringhenne, når hunendelig reiser. Påvei bort fraøya serRenatenoe avdet hunhusker best fra som-merensvakreste ogmest grusommeeventyr: enmann som ligger ogkikkermothimmelen.Pådener ingen sol, og ikke er den rød.Dener grå.

Menhan somkikker opp, ser ingenting.Nå ser hankanskje alt.Renatehåper hanhørte det hun sang for litt

siden; atminnene aldri vil dø.

–Alle føler skyldRenatekommer aldri til å glemme.Hunvet det.Oghun innså raskt behovet for hjelp til å snakke. Tiltross for at hun synes det er vanskelig å snakkeomfølelser. Politikkener blitt jobb, ogAUF livet.Menåsnakke fortrolig er åkonfrontere frykten. Snorrefølte seg for gammel forUtøya.Det er umulig å ikketenkepå at det var hun somovertalte ham.– Jeg tror alle somvarpåUtøya, føler en grad av

skyld.Gangfeltet iOlavTryggvasons gatehar aldri vært

roligere. Snøendemper alle lyder.Det ser kaldt ut ågå i dongerishorts og stillongs.– Jeg tenker påhvordan tinghaddevært omhan

ikkehaddedratt. Påhvavi hadde gjort i jula, i på-ska.Hun lukker døra bak seg og slenger kåpenpå

sofaenhos oppfølgingstjenesten. Sosionomen sittermedbeina i kors oghendene foldet. På bordet liggertegneblokkog fargestifter.Og et arkmed rubrikker.Ett kryss, én følelse. Fra én til ti. Å snakkeomfølel-sene er vanskelig. Å sette tall på demvirkermeningsløst. Det er12 uker siden sist.– Sist vi snakket, fortalte du at kalenderendinvar

viktig?– Ja.Kontroll er viktig formeg. Jegmåhamyeå

gjøre.Renate sitter fremoverbøydmedhendenemel-

lom lårene.–Men jo, jeg er enkalenderpike.

Noendager senere står hun foran speilet på sove-rommet, lenge oguten å si noe. Betrakter seg selv ilyset fra denene lampen i rommet.Kjolen er rød.Blikket er tomt.Men rommet er fullt av symbolikk.Kassegitaren, denhun spilte såhumørfylt på enbekymringsløs formiddag i fjor sommer, står vedsiden avnattbordetmed familiebildene.Dobbelt-sengen, som ikke er reddoppnå, og somhun skullesovet i sammenmedhan somville flytte sammenmedhenne. Snorre.– Forholdet vårt eskalerte så raskt, og vi prøvde

begge å sette påbremsene.Menvi klarte det ikke.Hanvitset og sa: «Jaja,mendet her gårfint. Du skal jo flytte inn».Og jegholdt på å frikeut.

– Ja.Kontroll er viktig formeg. Jegmåhamyeå gjøre.Men jo, jeg er enkalenderpike.Renate Tårnes

2

1


1. Fristedet: Det var påpartikontoret Renategjemte seg fra de vondefølelsene,men nårårsmøtet er over, tør hunogMaren Holthe Hedneå slippe seg løs.

2. Følelsesskala: MedjevnemellomrommåRenate besøkeoppfølgingstjenesten forå rangere følelsene sinefra én til ti. Det er enøvelse som følesmerkelig.

3. Forbeholdt humor:Renate og venninneneKarianneOldernes Tungog LisaMarie Husbymistet gode venner påUtøya. Når de samles påjentekvelder, minnes de22. juli på enmåte somervanskelig å forstå for osssom ikke var der.Galgenhumor er blitt endel av bearbeidelsen.

3



Men i dagene før 22. juli ble detmer etfaktum.»

LisaMarieHusbyer stille tilskuer til at Renatefletter det blondehåret og fester den siste øredob-ben.Ord er overflødigenår rødeRenate snur seg, såvenninnenbare smilermenshun lener segmot ettavklesskapene.Renatehar to: Ett privatskapog ettpartiskap. I det enehar en svart kjole hengt siden5. august – sidendahun sang for ham ikirken.Denskal aldri brukes igjen.Den skal brennes ogkastes,visstnok.Mendet er så vanskelig.Hunvet det selv,her hun står foran speilet ogpresser påparfyme-flasken.Denblehennes i fjor.Hver ganghun skalut, tar hunSnorremed segpåhåndleddene.– Snorre var den somholdt utmedmeg, og som

forstomeguten at jeg trengte å forklarenoe. Snorrevar den som fikkmeg til å gjøreklisjéting som jegegentlig hater. Snorre var den somhadde likedårlighumor sommeg, ogden jegkunne stå og skrike til ifemminutter bare for å seham flire. Snorre var dendet klaffetmed fra første stund, egentlig.

MangeverktøysettSnorre ermednåogså, imørket utenfor Lademoenkirke, hvor sørpa ligger våt ogkaldunder skorpenav is ognysnø. I finstasenhopper demellomdam-mene, somomde ikke innser at det er umulig ågjøre seg lettere ennmaner.Det venninnegjengen«Thegoodgirls empowering ensemble», TGGEE,har innsett, er at det er blitt viktigere åhadet hyg-gelig.Demistet brødre ogkjærester,menbeholdt

hverandre.Og i det vakre fellesskapet gror detobskønemorsomheter, enhumor forbudt utenforde innersteAUF-sirkler.–Vi burde jo danne et triatlonlag.Aldri før har vel

såmangeungdommer løpt, svømtogklatret.En avvenninnene fleipermed tragedien,mens

enchiladaen serveresmeden fyldig rød–og ensømmelig dose sladder.Det virkermorbid.Menallehar sineverktøysett. Alenebrukerhunparfymen,medvenninnenehumoren.–Triatlonlag? Ja, hvilket lag skulle jegkommepå

da?undrerRenate ogdrikker av glassetmed friskedessertdråper.– Jeg gjemtemeg jo på toalettet...Venninnene løfter på skuldreneoghever stett-

glassenemed strawberrydaiquiri.Først skrur de av fjernsynet, somviserWhitney

Houstonsbisettelse.

Det har vært nokbegravelser i det siste.–Engangvi venninnene skulle spisemiddag,

skrev jeg til demat jeghadde en tungdag, og at jegville værehjemme.Noenminutter senere sto depådørstokkenog sa«det er ikke snakkom.Nåkler dupådegog så går vi».Åhanoen rundt seg somsernår du ikkehar det så bra, det har vært en lettelse.Det betyr utroligmye.

Tårer i sorg og glede25. februar 2012:– Fy faen ...Det har gått noendager sidenRenate skåltemed

KarianneTungOldernes påvorset til jentene– somiærlighetensnavngledover i et nachspiel. Nå sitterlederen avnominasjonskomiteenpåFolketsHussammenmedEskil Pedersenogdelegatene i fyl-keslaget. I etasjenunder, pådet gulekontoret, kik-

–Det enhar lyst til å snakke ommedsvigerforeldrene sine første gangen, er hvemen er og hva endrivermed. Ikkehvordansønnenderes ble drept.Renate Tårnes

Tangenter: Renate sang og spilte på Utøya, slik hun også gjorde i Snorres begravelse. Når hun spiller hjemme i stua glemmer hun det somhendte.Silje Arnvard og LisaMarie Husby lytter til at Renate spiller «Hjerteknuser».


kerRenateut gjennomglassdøren.Redaksjons-komiteen arbeidermedpolitiske forslag til årsmø-tet.Hvilken trasé er å foretrekke for et eventuelthøyhastighetstog?Oghvordan forholder fylkesla-get seg til konflikten i Syria?Ogkanskje viktigst:Hvemskal lede fylkeslagetvidere?Årsmøtet er straks satt.– ... det skal bli godt å få det overstått!Renate vet det ingenandrevet, ennå: at hunvin-

ner.Det er derfor hungråter, uten en lyd, påkon-toret hvorhunhar sittet så ofte de sistemånedene.Hvorhunhar gjemt seg fra det uvirkelige,menlikevel så altfor virkelige.Hvorhunharholdt detvondepå avstand, ved å jobbedager, kvelder ognetter.I august, bareuker etter at hun såkjærestendø,

jobbet hun sompartisekretær iAUFSør Trøndelag.Denhalve stillingenble snart full. Hunvar blantveteranenepåUtøya.Hunbleusikker påomhunville fortsette i politikken.Huner enmorsfigur ifylkeslaget.– Jeg så atmangemedlemmerville kjempeenda

hardere for sakene.Ognår jeg ser15-åringerbrenne for noe, ønsker jeg så veldig åhjelpedem.Tastene er for små. Listenover folkhunmå takke

så stor.De somerborte.Ogde somskal væremedvidere, i gledene, i nederlagene, i debatteneogpåfestene.Mange avde1867hodene iAUFSør-Trøn-delag, landets største fylkeslag, har værtmedpå åformeRenate, sompolitiker ogmenneske.Nå, nårhun står helt bakerst, er det hennes tur.

Hun sto der i går også.Ogkanskje er det denstundenhun tenker pånå.Dademintes kjærestenogde andre, sammenmedÅgeAleksandersen.Gizem,Håkon,Christopher, Sondre og Snorre. «Vadet du, Jesus?»Såmyegammel poesi sier såmye,på ennymåte.Hun felte sørgelige tårer i går.Hunfeller gledestårer i dag.Det er enstemmig.RenateTårneshar fått det hunhar jaktet på.Ansvaret.Ognårkveldenkommer, forteller hunat dette er noktil å levevidere; alle ungdommene somkommer tilhennemed spørsmål ompolitikk, samtid og livet.Menakkurat nåpresser hunansiktet i håndflatene,i et håpløst forsøkpå å skjule gledestårene.Det erlett å tenke seg til hvadelegatene i rommet tenkernår de reiser seg i applausen.De tenker at hun for-tjener det. At hunhar vært så inderlig sterk.

Varslet Snorres foreldreDaRenate snakketmedSnorres familie på telefonfra Sundvollen, pratet hunmednoenhunaldrihaddemøtt. I kaoset fortalte hun familien at Snorrevar død. Enmammaogenpappa fikkvite at dealdrimerville snakkemed sønnen igjen.At hanerborte for alltid.–Det enhar lyst til å snakkeommed sviger-

foreldrene sine første gangen, er hvemener oghvaendrivermed. Ikkehvordan sønnenderes bledrept.Hunhadde ikke trengt å frykte å sitte alenepå

bakerste kirkerad. Eller å væreusikker påom folk,og især familienhans, kom til å skjønnehvahunog

Snorrehadde.De trykket henne til seg.Hun skulleværemedogplanlegge–og sitte på første rad.Nåspiser de familiemiddag sammen,hver søndag.Medmaten får hun servert beretningenomSnorresliv.Omoppturene, flausene, vanene, uvanene.Hunbetaler ved åværeder, ogvedå fortelle foreldrenehistorierde ikkeharhørt.Omkjærlighet,kanskje.Omengasjement.Omfremtidogvisjoner.Ogomsavn.–Det å være i lagmed familienhanshar gittmeg

litt ekstra tid, tiden jeg ikke fikkmedSnorre.Å lekemedonkelungenehans, og åhøre broren fortelleomugagnende gjorde, det bidrar til at jeg fortsattlærer hamåkjenne.Sammenskriverde ferdigdenhistoriendealdri

skal glemme.SnorreHallershistorie.Densammehistorienhunminnesnårhunsittermed tangentene,alene i stua,medhamhunelsketpå tilskuerplass.

«Ævainnemine planta, pleiemine sår.Sekundane tikke,minuttane går.Og det går daga og det går år.Og den som leve får sjå.»

Fremdeles bakerst i rommetklapperRenateTårnes lett i hendene, idet Eskild Pedersen om-favner henne.Noen ganger er politikkkjærlighet,og kjærlighet politikk.Det virker somomårsmø-tets applaus går inn i evigheten.Hadde Snorre fått sjå, haddehan sikkert applau-

dert aller hø[email protected]

Se filmen omRenatemed qr-kodeneller på adressa.no

En ny begynnelse: Åttemåneder etter at IdaØdegaardmistet lillebroren sin på Utøya ,ga hun Renate klubba sommarkerer begynnelsen på noe nytt i Renates liv.Ledervervet har gitt Renate en ny grunn til å stå opp ommorgenen.



Johannser fremover.

Johann Forfang drivermed en idrett der altgår skeis dersomhan prøver å være god.Og der nye sko kan velte en sesong.Tekst og foto: Lars Andreas Ellingsgard Øverli,Martin Slottemo Lyngstad og Aleksander Andersen/Paragon Features

Hanhar satt dem fremmidt i hybelstua, somnettoppvar soverom,på et lite, rundt bord.Deer røde oghvite, splitter nye og svindyre. Fem«laken», visstnok.Det koster å værekar i hopp-sporten.De fleste påHeimdal videregåendekjøperbrukte ski.Men ikkedenne fyren.Hanhar en gav-mild venn fra Tana i ryggen.Mattis Pettersen, enforhenværende fan av Johanns storebror og eks-landslagshopperDaniel Forfang.Derav«MP»påskiene.– Skihopping er jo veldig berg- og dalbane, så det

er skummelt at en risikerer åmåtte legge oppder-somdet går litt trått en stund.Nå er det lillebror sin tur. JohannAndré Forfang

er et eneste stort smil. Skotest imorgen.Det er fem

dager til junior-VM i Tyrkia.Hanholder dem ihen-dene, somen femåringmedennygummi-dino-saur.Kikker på dem, og sier at det kribler imagen.12 timer senere står han i det store tribunean-

legget i Granåsen, alene. I blått superundertøy,meden skrutrekker i hånda. Snødrevet plagerhopperne somer påvei oppmedheisen. Johannkaster ut noennordnorske gloser.Halve trenersta-ben fiklermeddenye skoene, som ikkepasserbindingen. TrenerRoar Ljøkelsøyber hamhoppemedde gamle.–Mendet er jo håpløst. Jeg skulle jo få prøvd

disse før junior-VM...– Ja,mendet skjer ikke.Du ser jo at

det ikke går?

På sammemåte somkrigsgenerasjonen vil de somvarmellom15 og 25 år 22. juli 2011, for alltid væremerketav det som skjedde. Gjennomen serie ungdomsportretter viser vimangfoldet blant unge anno 2012. Først ut erJohannAndré Forfang (16) fra Tromsø. Han bor på hybel i Trondheim for å dyrke talentet sitt som skihopper.


Tilimorgenogtil2022

Utover våren vil du treffe Renate Tårnes, Marte Ramberg,Martin Bernhardsen, Jonas Svensson og Pål Rees.

Oppover: Hoppsporten er en heistur i følelser.Johann Forfang er på vei opp,menmarginerskiller suksess og fiasko. Slikt kan fort setteseg i hodet på en ambisiøs tenåring.


Skuffelsen ligger somen lakeover dengråhoppdressennårhan tråkker tungt ned-

over tribunene. I gamlehoppsko. Svevet blir kort.Hankunne like gjerne stått på carvingski. Ergrelsenermedham, ennå.Ognårhangår forbi denakne,snøhvite tribunenemed skieneover skulderen,med livløse armer ogkrumnakke, utstråler hanusikkerhet og skuffelse. Skihopperehar liksomenegenevne til å være skuffet.Duhar sikkert sett detpå tv.Det har nokdenkraftigemannen i blåkläderveddet røde stolheiskontoret også.Hanvet bedreennå snakke til Johannnå.Hopperen foranham iheiskøenholder ogsåkjeft. Nøyer segmedet litenikk.Og så står Johannder alene, i et lite halv-minutt, før det neste setet tar hammedpåen stilleferd i snødrevet – en tur utennoenå snakkemed,utennoe å gjøre.Kanskje er det ensomt, kanskjedeilig.Men rett før det røde setet blir borte i dengråhvite himmelen, når det er100meter frem tiltrenertribunen, til dommen,kanen såvidt høreergrelsenover førstehoppet. «Satan!»

StorebrorDaniel er heltenSom liten såhan ikke langt etter helten.Da store-broren satte to bakkerekorder påplast ogvar ver-densbeste hopper sommeren2004, gikk Johann i 2.klasse. Sånt gakred i kompisgjengen.Menheltenble skadet oghar blitt borte fra skjermen.Arbeidet

medåhjelpe lillebrorenmedåbli den store stjernenhan selvvar sånærevedåbli, endtemedat hanfikk et forlokkende jobbtilbud–og like etter fikkhankjeft for å preppe Johanns ski før ett renn.–Hanvar redd for hva jeg skulle si.Men jeg forsto

ham jo.Det er godt når han ringer for åhørehvor-dan treningengikk.Haner usikker påomhanhaddehoppet omdet

ikkevar forDaniel, helten.Menhanvet at han ikkeville gjort det utenpappa.Han som tok fri i to ukerfor å preppe enhoppbakke i Tromsøhelt alene, foratminstesønnen skulle få drivemeddet hanelsket–og somble sykmeldt etterpå.Hanprater om farenmed innlevelse og takknemlighet –og et sunt sneværefrykt.– Jeg er heldig somhar enpappa somalltid støtter

meg fullt ut. Jeg vet omhoppere som ikkehaddedet.Dablir det håpløst.

HarøynenepåmåletMidt i februar hopper en22-åring seg inn i tv-titter-neshjerter. RuneVelta tar hjemsølvet i sitt førstesenior-VM,påhjemmebane iVikersund.Det er enslik bragd Johanndrømmeromnårhan sitter iheisen i snødrevet iGranåsen, når hanplundrermeddenye skoene, når han takkernei til et poker-lag på grunnavet norgescuprenn.Ognå, når hansitter deprimert foran skjermenog følger skifly-

gingsfestenpå en liten tvpå et hotellrom iErzurum.«Ekkebare bare åhoppe sæ innpå et avverdensbeste junior lag... Endte på tribunen i Tyrkia i dag.#femtemannpålaget».Nå, når hanvurderer ådroppe resten av sesongen. Envinnerhater å tape.Og åvære femtehjulet påvognaog sepå at de fireutvalgte skriver seg inn i historiebøkenemedNor-ges første gull i junior-VM, er et nederlag.Menhaner enhøflig fyr, JohannForfang.Og sindig.Hansmiler til kameraene, jobbermed seg selv–ogreiser hjem. Til hybelen, til gråværet, til hopplinjapåHeimdal videregående, der han står nå.Medparkasenoverhodetmenshanventer på sju-bus-sen til Flatåsen.– Jeg gjorde engod innsats for laget, i detminste.

–Det skal gjøre vondt16-åringener diplomat,men forærlig til å lyve godt.Det distanserte blikket forteller alt.Oghan senkerikke guarden før dagenetter, i bilen, påvei til Gran-åsen, hvorhan skal væreprøvehopper forMorgen-stern og co– for verdenscupsirkuset.Hangjør detfordi hanblir tvunget.– Jo, klart hanble skuffet. Det skal enbli når en

blir vraket.Det skal gjøre vondt.Henning Stensrud glisermot passasjersetet, hvor

Johanngraverhakaned i den svarte Trønderhopp-jakka.


– Jeg hadde enperiode da jeg var redd for detminste vindpust.Men enkan ikke tenke at det er farlig. Da går alt feil.Johann Forfang

Lærling: Johann (sitter i midten) er ofte yngst av allei garderoben, og som rookiemå han tåle bådemøkkajobber og verbale taklinger i garderoben.


Det er et sånt jævlig irriterende smil.Heldigvis erde godebusser, Johannog treneren.– Joa, jeg var vel ikke i godt humørda.

Tenker lite påvekt59kilo er ikkemyepå en16 år gammelkropp.Hankanvisst veie fire-femkilomeruten at hanmåendre skilengden. Jo da, han skal leggepå seg.Menhanverken spiser eller trener for å oppnådet.Hanvil ikkepushevekten.Det skal kommenaturlig,medalderen.Gjennomet fornuftig forhold til kroppogkosthold, slik lærernepå idrettslinja ønsker.Derer taktikkenå ikke snakkeomdet.Det fungerer forJohann.Han spiser pizza og«bab»nårhanhar lyst.Menhanvet ikkeomalle i klassenhar et likeuan-strengt forhold tilmat og trening.Oghan fortelleromungehoppere sombæljer vann for å veie detskilengden tilsier, og andre somnøyer segmedkaffe ogknekkis til frokost.– Jeg vet jo ikkehva andre egentlig tenker, in-

nerst inne.Men jeg tror ikkedet er noekompisenepå skolen slitermed.Dahadde en sett det.– Jeg var gæren før.Helt villmann.Det sier jo litt at han satte denuoffisielle rekorden

i LysgårdsbakkenpåLillehammer som12-åring–etter åha satt utfor fra øverste bomog sust nedpåsletta.Enkelte vil nokhevde at han er det ennå, gæren

altså, ettersomhan fremdeles hopperhundrevis avmetermedplankunder føttene.Kanskje er hanavhengig av adrenalin. Forskernemener at de fin-nes.Det er lett å se for seg praten i stua: «Ikke rektignagla».Men såhar du jo baller når du løper hjem frabarneskolen for å browseYoutube etter demestgroteskehoppulykkene,mensduventer på at fat-ter'n skal komme fra jobbogkjøre deg til hoppbak-ken.Han ler avdet nå, når han sitter hosklasse-kompisenog spillerDeluxe ski-jumppå tv-en,etter åha feiret helgestartenmedbiff og pizza.Devirtuelle hoppernehar orkan imot, og blir smadretnår de endelig lander på sletta. Virkeligheten erannerledes, heldigvis.– Jeghadde enperiodeda jeg var redd for det

minste vindpust.Menenkan ikke tenke at det erfarlig.Da går alt feil, sier Johannogmanøvrererhopperenmedørsmåbevegelser i denoptiskemusa.–Menpå treningen i dag, davi var på toppen, satt

alle og skalv.Alle forsøkte liksomåbarske seg, ogvise at vinden ikkepåvirket dem.Mendet er alltidnoen som forsøker å psykedegut.

Oftest aleneJohannForfanghar ikkeden følelsen16-åringerflest får når de flytter hjemmefra. Joda, hanmåmekkematen selv, og fikseklesvaskenpå egen

hånd.Utfordringene er der. Tre frihelger siden jul,på tremåneder, er i seg selv enberetning over ung-guttenshverdag.–Det er litt synd, for jeg er jo enveldig sosial type.Det er småttmed fester i sokkelleiligheten. Smått

medeventer i det hele tatt.Menhanvarmed i etpokerlag tidligere i vinter – somhanvant.Og såslenger enog annenkompis innom, for å spillehoppspill.Menoftest sitter hanalenepådengråsofaen, foranbildet avEiffeltårnet – sommåværerundt femganger så stort som32-tommerenhankjøpte i fjor sommer.Der sitter han,medenordinærdosekviser og langt brunt hår, somutenvoks og gelésender deg rett tilbake til 60-tallet. I superundertøy,medenmiddagstallerkenogdenhviteMac-en, somhan sparer for å bytte ut. Skjønt, en skal spare iher-dignår enhar 4000kroner imåneden–og 3000avdemgår til husverten– somharhjemmekontor ogsnakkerhøyt i timeetter timemedhandsfreeute igangen.–Det handler omåplanlegge.Johanngumler toastmed syltetøy,menshan

snakker ombudsjetter ogmåtehold–ogomentiårsplan...Historienom Johannhandler omrutiner, stillhet

og skuffelse.Menogså omadrenalin ogbesluttsomhet.Ogkanskje allermest,lykkefølelse.

Langt hjemmefra: Somoftest er Johann alene påhybelen. Han trives i eget selskap,men synes det er godtnår storebror Daniel ringer for å høre hvordan han hargjort det i hoppbakken.

High-fives: Under verdenscuprennet i Granåsen i vinterfikk Tromsø-gutten en forsmak på det han håperskolegangen og all treningen skal føre til, en hverdagsomeuropeisk hoppstjerne.

22 UKEADRESSA 9. juni 2012


På sammemåte somkrigsgenerasjonen vil de somvarmellom15 og 25 år 22. juli 2011, for alltid væremerketav det som skjedde. Gjennomen serie ungdomsportretter viser vimangfoldet blant unge anno 2012.I dag treffer du17 år gamleMarte Ramberg som strevermed å levemedADHD.

Slitenavåværeen

De var verdens beste venner førmammakastet Marte ut hjemmefra. Halvannet år etter atbarnevernet kom inn i bildet, har de funnethverandre igjen.Tekst og foto: Lars Andreas Ellingsgard Øverli,Martin Slottemo Lyngstad og Aleksander Andersen/Paragon Features

Det fargerike bildet påveggen er beretningenomen tid de skulle ønskevarnå. «Når jegtenker pådegblir hjertetmitt litt større.Hilsendatterendin.11år.»Mammastryker den rødbrune luggen til siden ogkikker datterendypt inn i øynene.Analytisk,menlikevel varmt, slik baremødrekan.Øynene erblanke, slik somhennes egne.Deharmimret om tilårskomne ferieminner. Sett i

fotoalbumet somplutseligmanglet de flotteste bil-dene, fordiMarte hadde revet demut og limt deminn i sitt eget. Dehar hatt det hyggelig, og etter atMarte har trukket på seg den sorte parkasen ogdematchendebootsene, holder de lenge rundt hver-andre.Hvisker at de alltid har vært glade i hverand-re, egentlig. Det har bare vært så vanskelig å visedet.Mammaog stefar viser det i alle fall nå, når devinker etter henneder hun går ut på detmørke, våtefortauet.Marte bærer på alle de gamleDonald-bla-denehun fant på jenterommet ogmåneie farvel. Determars. Det er snart18 år siden livet begynte. Bare18måneder sidenmorenkastet henneut.Halvannet årsombarnevernsbarn.–Damammakastetmegut, husker jeg at jeg var

redd for at ingentingkom til å bli det samme igjen. Jegvar redd for hvordandet kom til å bli seinere i livetmitt.Jeg var egentlig redd for alt somskjedde rundtmeg.

Litt ekstra problemerMarte strener forbi Esso. Boblejakka er ikke likehvitlenger, og går i ettmed snøen som falt i Stjørdals-ga-tene for enukes tid siden.De svarteAdidas-joggebuk-sene slenger i sørpa. Ricochets får radiotidmed«ColdOutside» for første gangpå litt for lenge. Sannheten erat det ermildt og vått, februar og grått. Kjørelærerensmåhopper for å unngådeverste vann-og sørpedam-mene.–Hei! Det er du somerMarte?»– Ja,morn.– Ja, første kjøretime. Spent?Marte trekker på skuldrene og fiklermeddetmørke,

strie håret.– I guess.Røyk siver ut avdet ene, hvite jakkeermet, hvor hun

gjemmerhånden.Marte stresser ikkemed førsteinn-trykket.Men likegyldighetenhunutstråler ermer usikkerhet enndårligemanerer.

UKEADRESSA 9. juni 2012 23

Vi har tidligere presentert Johann Forfang, 16 år ogskihopper, Renate Tårnes, 22 år og politiker, MartinBernhardsen, 24 år og student, og Jonas Svensson, 18 år ogfotballspiller. Neste uke avslutter vi serienmed Pål Rees.

skuffelse

Mor og datter, igjen: De var verdens beste venner førmammakastetMarte ut hjemmefra. Halvannet år etter at barnevernet kom inn i bildet har de funnet hverandre igjen.


Oghun smiler, sombest hunkan.Et høflig,men tilsynelatende anstrengt,

smil – et slikt en smiler til kassadamenognaboendagenderpå. Litt blygt,menmest av alt tappert.Hun sovdårlig i natt. Det er ofte slik.ADHD-medi-sinenekommermedbivirkninger.–Kan jeg få røyke ferdig før vi kjører?Ettminutt avMartes liv forsvinner påparke-

ringsplassen i Stjørdal. Det hviner iNordlands-banennårhun stumper siggen, åpner dørenogsetter seg inn.Morgentoget til Bodø er i rute.– Jeg tror noen ser annerledes påmeg fordi jeg er

barnevernsbarn,men jeg er enhelt vanlig personmed litt ekstra problemer. Jeg vet ikkeom jeghaddevært her nå, haddedet ikkevært for barne-vernet.

Han sombetyr altKlokka er 7.03nårhanefar galer imobilenmorge-nenetter. Et dust, gråblåttmorgenlys skinner gjen-nomdenhvite gardinen somerdekorertmedavis-titler.Marte er på slankern, utenhelt å lykkes ogvinker typen innpåkjøkkenetmedet virvar avulike frokostforslag. «Svusj, svusj.»Hunvet hunharkustus påhamog smiler triumferendenårhuntenner en sigg til dessert. De slenger visst likemyedritt til hverandre, begge to.Det er noe av greia. Éntrigger og énkatalysator. For forholdet er ikkebarefett. Ingen forhold er vel det,menMarte er enkre-vendekjæreste.Konsentrasjonssvikten gjør henneirritert.Ognårhuner sint, er hun fryktelig sint.Hunvet det selv, ogdet er derfor huner så glad i ham.Fordi hanvar der da ingenandrevar det, for18måneder siden.Kim, sofagrisen, somhan titulererseg som, er det vakreste iMartes liv.– Jeg varhoshamoggråt i armenehans.Hanble

der.Hanbetyr alt. Kimer familienmin.UtenKimhadde jegneppevært her i dag.Da jeghaddedetsomverst, var detKim jegvar sammenmedogstøttetmeg til. Jeg skrek i armenehans. Bare det athanvar til stededa jeg følte at ikke såmange andrevar det, hjalpmegveldig. Jeg er veldig glad iKim.Det er jeg.Røyken somvirvler ut avmunnenhennes blir

nestenborte i det dusemorgenlyset.Det er stille.Morgenstundhar ikke gull imunn.Marte slår påxboxen. 3000gamere er onlinepå«Call ofDuty»,

ogdenplutselige banneregla tyder på at det gårhardt for seg.Militærekommandoer,med sedvan-lig dyp, amerikansk røst. Vi snakkerhard core-action, så det blir ikke skole før formiddagen,dennedagen. Tannpuss ogmascara-ordnings først,Tiedemanns rød, sofakrok, påfyll av juice, kyssingogmervirtuell krig, etterpå.Kanskje er det bestslik. Synkrongjespingen i busskuret noenminutterseneremer ennantyder enkort natt.Ogdet er et trøtt trynemedelevene ser når hun

trasker inn i klasserommet litt senere.Medbob-lejakkenpå setter hun segunder skiltet hvor detstår at Charlottenlundvideregående skole ønskerat «elever og ansatte viser engasjement og innsatsfor ånå sitt potensial».Hver dagbegynnermeddennepåminnelsenomathun ikke strekker til. Deter delvis hennes egen feil. Disiplinen er laber ogfraværet skyhøyt.Mendiagnosen gjør hennebådetrøtt ogukonsentrert. Det er vrient åholde segunnaYoutubeogFacebookog å tenkekonsekvenser påsikt.Hunhar slitt i flere år,men tidligere i år skjer-pet skolenoppfølgingenavvedtaket somsier athun skal få hjelp til å strukturere skolearbeidet.Først da fikk alle lærernevite hvorfor hunvirker såuinteressert og tidvis spydig.Å skuffe noenervanskelig. Å skuffe noenhver dag er et helvete.Dendårlige samvittighetenhar værtMartesmest tro-faste følgesvenn. I lang, lang tidharhungått fraskolenog følt at hun ikkeklarte noe– i dagheller.– Jeg blir fort sliten og får vondt i hodet. Jeg føler

at de i klassen slipper å jobbemye for å få en godkarakter,mensnår jeg jobber såhardt som jegkla-rer, så får jeg liksom ikkebedre enn treere og sånt.Det synes jeg er urettferdig.Men jegmå fokusere pååha lite fraværpå skolenog stå i fagene. Jegnekterå droppeut av skolen.

Usikker på livetPådenannen side, for de avoss som ikke ermed iskiklubben, som ikke leder elevrådet og som ikkejobber frilans i lokalavisa, er kanskje skolendenmest sosiale delen avhverdagen. Slik somved røy-kehjørnet, hvor vitsene er vel så viktige somnikoti-nen.Det er her hunber oss omåblimed til skolensstudio for å ta noen fete bilder avhenneogKim.Denblyge jenta viser enny side.Det finnes et eks-poneringsbehovbakdenemosjonelle brannmuren.

Et behov for å bli sett.Og så, påvei inn til neste time imedieklassen,

forteller hunomendrømhun sjelden lar andre tadel i. Drømmenomådrive oppdrett av leonberger,hunderasenhunhadde som liten.Ogdrømmenomenutdanning.–Det er det størstemålet i livetmitt.Om jeg ikke

klarer det, er jeg usikker påhvordandet går videre ilivetmitt, for det er vanskelig åhaADHD.Men så erdet jo gode ting også, fordi når du er glad, så er duvirkelig glad.Da er dukjempeglad.Reality-check:18 februar.Det er grått ute, inne

har sneipenehopet seg opp i porselensskålenpådetsorte Ikea-bordet ogkjøleskapet er tomt.Åblivoksenhandler ikkebare omåbli russ, få lappenoglegpåpolet. Det handler omsmå,menviktige ting,sommatbudsjett. Det er vanskelig.Menerhunsulten, hender det at hun stikker påGartnerhau-gen, institusjonen somhjelper hennepåveienmotresten av livet.Her får hunmat og enklem.Det ertrygt.Menet besøk går på stoltheten løs.Hunvilhelst klare seg selv, i denkommunale leiligheten,hvor de sitter nå.Anki, hovedkontakten, somMartesynes er«klengåt», ringer i tide ogutide.– Jeg ser det jo pådeg,Marte. Jeg ser at du ikkehar

det noebra.

Degode, gjemte egenskapeneAnki er en snill og tålmodig dame. Somen tante,visstnok: irriterendeoghyggelig.De skulle egentligsnakkeommat ogbudsjetter.MennårMarte for-teller at hun føler segdeprimert, strykerAnkihenne i detmørkehåret og snakker omandre ting istedet.OmproblemenemedKimogbestevennin-nen, omhvorfor kjøreskolenkastet henneut etterandre time.Omskuffelsenover at det ikkeblirsommerleir påUtøya.Omathun føler segutenforAUF-fellesskapet, somhunvar så aktiv i før tinggikk litt galt.– EtterUtøya 2011harmange avAUF-erneblitt

veldig knyttet sammen.Men jeg tror atmange somikkevar påUtøya, tenker at de ikke er heltmed igjengen lenger.Hun skyr øyekontakt og fiklermedarmbåndet,

detmedordenehun liker så godt. «Når enmannkunnevise såmyehat, tenkhvormyekjærlighet vialle kanvise sammen.»Anki omfavnerhenne, og

Gutten i livet: Kjæresten Kim er det viktigste i Martes liv. – Jeg gråtmye i armene hans. Han var der formeg da jegfølte at ingen andre var det.


sier atMarte er spesiell. At huner enbegavet foto-graf, flink til å tegne.At hunegentlig er såherligkreativ.Og at det kommer tilbake, før eller siden.Medet kompliment, enmelodi.Medet vindkast.Selv omdet ikkevirker slik akkurat nå, våren 2012.–Anki er nesten somen tante formeg, etter bare

ett og et halvt år.Hunkanvære ekstremt irrite-rende,men jeghar blitt så veldig glad i henne. Jegvet ikkehelt hvordan jeg skal klaremegutenhenneakkurat nå.

Tenner lys forÅstaForhuner ikke aleneomå tvile.Men sombarne-vernsbarn erhunvant til tvilen. Folk tenker sitt,ofte, når dekjenner omstendighetene.Derfor kandet være ålreit åmøtes pånøytral bane. Slik som foret par uker siden, i bilenpåkjøreskolen.Da er pre-missenede samme, liksom, for alle.Direktehygge-lig kunnedet vært, omdet ikkehaddevært forutsikten–ødelagt av store, våte snøflak. Sidendengang, de siste ukene, harMarte tenkt at livet er littavdet samme. Litt usikkert, blurry ogkanskjeskummelt. At sikten er dårlig.Det er lett å forstå,men samtidig umulig.Nærebåndhar blittmis-brukt.Det ermange år sidennå.Menarreneblirikkeborte.Omsorgspersonenehar værtmangeogkravstore. Fåhar fortalt såmangemennesker omsåmange følelser, i så ung alder.Omhverdagen, omkjærlighet, skole, sykdomogvenner.Omfremti-den.Det er liksom ikkenaturlig å dele dagbokenmed fremmedevoksne.Og tynnslitt tillit har gjorthennevaktsom.Mengjerdet hunhar byggetmot

omverdenen, virker å slites i stykker avbehovet forå bli sett, oghørt. Det har vokst siden i fjor sommer.Fordi hun føler seg tilsidesatt. Litt glemt, liksom.Hunhar jo ogsåværtAUF-er. Bare ikkede siste parårene,medalt somhar skjedd.Hunhar vært påsommerensvakreste eventyr, flere ganger–ogskulle dit i 2011. Barenoen formanendeordomathun ikkekunne skulke sommerjobben, holdthennehjemme.Kanskje sparte det henne livet.Åsta var der.Hun somalltid gikkmed flosshatt.Hun somogsåhaddeADHD.Hun somvirkeligskjønteMarte. Bestevenninnable skutt i nakkenpåKjærlighetsstien. Revet bort.Hver uke tennes ettlys i enhvitmalt toroms i en rødboligblokkpåLade.Kanskje flere kvelder.– Jeg savnerhenneveldigmye, og jeg tenker på

hennehele tiden. Jeg drømmeromhenne, omathunkommer tilbake.Ogmed flammengjør hun liksomdet.Den flam-

men somsymboliserer det fellesskapet hun følerhar gliddvekk frahenne.Hun ser opp til RenateTårnes oghåperhunvil huskehenneomdemøtesigjen.Menhun tviler.

Fant igjenmammaMarteRamberg er en avmangevenner som frem-deles lever i et romhvornoenmangler ogkanskjeblant flere som føler seg glemt.Vennene sommis-tet vennene er også endel av arvenetter 22. juli2011.Det vetmammagodt.Hunhar vært bekymretfor datterennestenhele det korte livet hennes. Forhvordanhunvil takle traumer fra barndommen, at

hunblekastet ut hjemmefra og, ikkeminst, tapetavÅsta.Menmammavet ogsådetAnki vet, atMartehar såmange gode sider. Lojalitet. Kreativi-tet.Ogbesluttsomhet.Menhun trengermenneskerrundt seg, hele veien. Slike somKimogAnki.Ogmamma.Det vil helst gå fint så lengehunkan sittehjemmehosmamma, somdatter –ogvenn. Slik atdekankikke i albumog flire når de oppdager atMarte fremdeles plukkerut favorittbildene sine oglimer dem inn i sitt eget.Og le avbesteforeldrenesomklager på atMarte ikke stryker gardinene ileiligheten sin.Så lengede ikkemister hverandre, slik de gjorde

høsten 2010. Stemningen rundtmiddagsbordet, førhunneier farvelmedDonald-bladene i hendene,lover godt.– Jegkunne grått blodda jeg gjordedet jeg gjorde.

Menhusker duhva jeg sa til degdengangen?–Nei.– Jeg sa at jeg uansett alltid vil være glad i deg.–Eh, ja, jeg er glad i deg også...–Ognå tenker jeg at denhistorien somvar så

trist, er i ferdmedå ende så [email protected]

– Jeg tror noen ser annerledes påmeg fordi jeg er barnevernsbarn,men jeg er enhelt vanlig personmed litt ekstra problemer. Jeg vet ikkeom jeg haddevært her nå, hadde det ikke vært for barnevernet.Marte Ramberg

Alene: Noen ganger følerMarte at det er hennemot resten av verden. Da er det godt å gi litt faen.

Vil bevise: ADHD-diagnosen gjør det ofte vanskelig å konsentrere seg, ogMarte opplever ofte at hun ikkeklarer det de andre klarer. Det gir henne vilje til å vise at de som tviler tar feil.

Se filmen omMartemedqr-koden eller på adressa.no


På sammemåte somkrigsgenerasjonen vil de somvarmellom15 og 25 år 22. juli 2011, for alltid væremerketav det som skjedde. Gjennomen serie ungdomsportretter har vi vistmangfoldet blant unge anno 2012.I dag treffer du 23 år gamle Pål Rees,manager ogmusiker, somdrømmer omåbli rockestjerne.


Dirigent iunderPå et loft i TrondheimkokerKakao nyemusikksmaker.Pål Rees' viktigste jobb er åoverbevise vennegjengen omat nach-eksperimentet er blittalvor.

Tekst og foto: Lars Andreas Ellingsgard Øverli,Martin Slottemo Lyngstad og Aleksander Andersen/Paragon Features

–Det er så rart at vi har fått en sånndato,22.07, somhar svidd seg inn. Somalle vet hvaer og alle forholder seg til på en eller annenmåte.Timennesker sitter i ring pådet lille kjøkkengul-vet.Øynene er slitne. 03.30.Kaffetrakterendam-per fra benkenmens to plastboller går fra hånd tilmunn i ringen.De er begge blanke.Det er vann iden ene. Pål Rees tar en stor slurk. Styrkedråper.Rundt øynenehar hanog fire andre avnachspiel-deltakerne svarte ringer avmascara, i besteKISS-stil. Fra da de gjorde segklare backstage underTrondheimcalling,med trange discotights. Despilte scenenogpublikum inn i nattenmedpalj-etter, svette oghomoerotiske tendenser. Kakaomusikk er plateselskapet somhar fått bein å gå på.Og somhar gitt undergrunnsbandetMIOen sceneå stå på.For Pål handler hver dag ommusikk,men ikke

dendagen i fjor sommer, dahanvar på jobbpåEplehuset og leste i nettavisenehva somskjeddepåenøy i Tyrifjorden.

– Jeg klarte ikkehelt å tro at noe sånt kunne skje.Deneste dagenevar jeg fanget foran tv-en, så desammeklippene omogom igjen, ogklarte ikke åsette det i perspektiv.Det har jeg fortsatt ikke.

CarpediemMobiltelefonenvibrerer ubehagelig hardt,menspolyfoniske toner velter ut i det avlange soverom-met.Det førstemorgenlyset treffer Pål Rees gjen-nomenglippe i gardinen.Ved fotenden av senga eret lite skrivebord tapetsertmedvinylskiver. Framotsatt side av rommet slipper lyden av tusentravle trondhjemmere i Innherredsveien inn.Ka-kao-bossen strekker seg i senga, dreper vibrerin-gen, noterer at hanhar forsovet seg.Møte om15minutter.Han trekker hettegenseren over hodetog tar frokostenpåveien. Enhalvkartongmelk ogei brødskive.Det er februar 2012, og halvannet årsidenbyens yngste plateselskapble unnfanget. Pået nachspiel, selvsagt. Pål Rees ogAnd-reasDugstadville gi utmusikkpåvinyl. Gjøre noebra omog for trond-

«Jeg vil jo også bli rockestjerne.Med egensushikokkpåprivatflyet og sykt stor villai BeverlyHills.»Pål Rees


Vi har tidligere presentert Johann Forfang, 16 år og skihopper, RenateTårnes, 22 år og politiker, Martin Bernhardsen, 24 år og student, JonasSvensson, 18 år og fotballspiller, ogMarte Ramberg, 17 år ogmedADHD.Denne uka avslutter vi serienmed Pål Rees.

grunnen

Komfortsone-exit: Kakaomusikk ble unnfanget på et nachspiel, men er i ferdmed å bli alvor. Det krever at sjefen sjøl, Pål Rees, noen gangermå gjøredet han liker allerminst: å strammeopp vennene sine.

«Det er vanskelig å være strengmedvenner.Mendetmå liksombaretil. Det er synd omKakao skal bukkeunder fordi arbeidsmoralen ikkestår i stilmed ambisjonsnivået.»Pål Rees


heimsscenen– som folk sier har vært dødlenge.Ogmensbransjens øynehar vært

rettetmotBergenogOslo, har undergrunnenvoksti Trøndelag.Godt hjulpet avPålRees ogKakaomusikk, et trettitall venner somer glade imusikk,vinyl, pils og talent.De ermusikere, teknikere,fotografer, skribenter,managere, designere, blog-gere og altmuligmenn.– Jeg tror nokdet viktigste for alle sammener å

hadet bestmulig i nuet. Skapenoe sombetyr noefor oss selv,menogså for andre.Da jeg var yngre,spurte folk omhva jeg skulle bli somvoksen. Jegsvarte alltid at jeg ville jobbe imusikkbransjen.

På lekeplassenmedde storeLøkka. Bær&Bar. Brukbar.Han sittermyepå café.Sendermailer, snakker i telefonenog trekker itråder.Haner enmannavord,menogså avhand-ling.Alle i lilleKakaovet det.Det er derfor han ersjef.Menhanogkompisensemblet vil oppog frem.Og i dagmåhanoverbevise.Duhar ikke råd til ådrite degut når duer imøtemed festivalledelsen iPstereo, Trondheims råestemusikkbrand.Det erfolk somdissehan ser opp til. Dehar gått i bresjen,siktetmot stjerneneogkommet tilmånen.Deharskapt noenytt.

–Vi gjør det vi føler for å gjøre og griper demulig-hetene som tenner oss. Samtidig har nokbåde jegog gjengenenunderliggende trang til å utrette noevi kan se tilbakepåmed stolthet.Da får det hellervære at vi til enhver tid er totalfuckaøkonomisk.Sånt kanvi bekymreoss for senere i livet.Han rekker et parærendpåmac-en førmøtet, og

kaffen går nedpåhøykant før FrodeHalvorsenogBårdFlikke åpner glassdøren til Pstereo-kontoret.Pål strekker beinaut pådet røde 70-tallsgulvtep-pet.Haner ydmyk,men selvsikker.Dumåhapon-dus i platebransjen. Skjønt, han er her ikkepånåde.Envennegjeng sompromoterer Trondheimsmestlovende artist, arrangerer fullstappete torsdags-konserter ogdrifter enpopulærundergrunnsblogg,vekker oppsikt.–Vimå leke sammen, sier Flikke.–Nå tenker jeghøyt; kan ikkeKakao sette oppet

telt og gi en arenader artistenekanbli intervjuet oghaplatesigneringer?Pål lener seg stadig lenger tilbakepå stolen.Han

er laid-back,menalvorlig.Men tankenehar van-dret til et annet sted i byen, til allmøtets loftsleilig-het.–Vimå leke sammen, sahan.Luften er tett i toppleiligheten iOlavTryggvasons

gate. Snøstormenherjer utenfor skråvinduet i ta-ket.Under det sitter Pål flankert av et tyvetall ungevoksne, somer lutter øre.Kjernenmøtes annen-hver søndag, litt for ofte bakfulle –men likevelmedegne ideer ogmeninger.Det er her alle skal blienige…omatPål har siste ordet.Han sitter på gul-vetmedbeina i kryss, somenhippbuddhamedukesskjegg ogbaggy t-skjorte, og refererer framø-tetmedPstereo.Ordstyreren styrer debattenmedustøhånd.Replikk. Innlegg. Informasjonstegn.Skjønt det er lite temperatur nå.Det er god stem-ning.De får lekemedde store gutta. Gjengen sitrer,menblir snart revet tilbake til hverdagenavPål,somplutselig svingerpekefingerenover. Jovisst erdet en lek,mennåhar lekenbegynt å bli alvor.–Nåmå seriøst ting bli gjort her. Vi kan ikke

sumle rundt ogplutselig bli overrasket av endead-line!Det er ikke alltid like fett å bosse godevenner

rundt.Det er enbalansekunst.–Det er vanskelig å være strengmedvenner.

Mendetmå liksombare til. Det er syndomKakaoskal bukkeunder fordi arbeidsmoralen ikke står istilmedambisjonsnivået.Pålmyser og ser seg til siden. Påbilene somsnir-

kler seg overBakkebru.Det er slikhan ikkevil ha

Tidlig på'n: Platedirektøren har vært på kontorjakt lenge,men i vår var han og Kakaofremdeles kontornomader. Arbeidsdagen begynner oftemed en røyk på senga.

Scenevant: Pål jobber hver dag for å løfte frem talentene han har tro på. Men innerst innedrømmer han omå bli rockestjernemed kompisene i MIO. Her spiller de under TrondheimCalling i vinter.

Se filmen omPålmedqr-koden eller på


det.Hanvil ikke følge strømmen.Hanvil gjøre tingtheKakao-way.Devil være et friskt riff i lydenavtrondheimsscenen.–Kakaomusikker først og fremst etmusikksel-

skap somarrangerer konserter, skrivermusikk-blogg og gir utmusikkmed fine artister påvinyl.Vi plumpet bare rett ut i det og skulle gjøre alt avpurkjærlighet ogvennskap.Disse verdiene er fortsattfundamentet iKakao,mendet er ikke til å leggeskjul på at vi har fått en liten reality check.Vi leverpå en rosa sky, noe som ironisknok ikke er upro-blematisk i seg selv.

Tørste typerSigarettrøyken rødmer i glødelampenenår de tras-ker forbi Solsiden.Kanskje ser produsenter ogartister retrospektivt påKakaoog applauderer omengenerasjon eller to.Det er langt fremdit,menbarenoenmeter til Løkka– stamcafeen, hvorkvel-denshalvliter sovemedisin venter.Konsumet erliberalt.Menwhat the fuck.De er unge, tørste ogmetodisk radikale.Litt lenger nedoverNidelva, i et tårn, sitter en av

demsomhar levd livet, somhardrukketmer ennfire pils og spistmer ennénpizza.Det er folk somhamtrondheimsmusikkenhar flytt på, ogheldigviser han i full sving ennå.Men samtidig er det liksompå tidemed friskt blod.Det er derfor han småløper oppknirketrappapå

Trøndertun folkehøgskole nå. Lavmæltmusikksiver gjennomstudiodøren, akkompagnert avtrønderske strofer.Demøttes her for tre år siden. Sigurd Julius som

erblant anmelderneskjæledegger og lyttes til avhvermannsen, ogPål.Hanermusikkens JonasSvensson, ogdet er kundager til slippet av ep-endespilte inn forrige sommer.

Nå er ennyproduksjonpå gang, og Sigurd tryk-ker avspillingsknappenpå enavde ferskeste lå-tene.Han fjerner alle spor– gitar, pianoog etknippekjøkkenredskaper.Han lar trommene ståogkikker spørrendepåPål. Så brister de i latter.Dethøres fett ut. Det er heldigvis rom for åhadet ålreit,selv om lekener i ferdmedåbli alvor.Menhanhar bare én time til å væreder– fordi

møteplanen jager hamvidere. Julius-managerenspiller jo selv også, i to band. IMIOogDiskoSlam.Oghanhar øving i kveld.Men imellomtidenmåhanbooke releasekonsert og sikre spalteplass forep-debuten.

IngenparentesNoen timer senere landes grymme triks på skate-board i første etasje i Trikkestallen.Når ungdom-men ikkekjører, høres dempede instrumenter fraetasjenover.Der sitter Pål i enoransje boks,medgitaren.Disko Slam-gitaristØyvind sitter på andresiden av rommet. Lyset fra stålampengir gjenskinni de fragmenterte tekstnotatenepåmac-enpå gul-vet,mensde to forsterkerneøser uskarpe toner.«Veit itj korræ ska.Det e deinbæstemåten å finn

nånplass ny.»–Kan jeg få si ikkje i stedet for itj, spørDisko

Slam-gitaristen.Haner pronynorsk. Pål er tro trønder.Anlegget

kaster diskusjonen somekko i rommet.Dekom-promisser og lander påbokmål: ikke.Heldigvis vet dehvor de skal, sånn rent fysisk.

Narvik, Leknes, Sortland,Harstad, Tromsøog Sval-bard.Han finner alle stedenepådet gigantiskever-

denskartet hjemme i stua, hvorhan spiller «I etparentes»,Disko Slamsvinyldebut, for romkompi-sen. Tunge, lange, groovy låter fyller dendunkle

stua,mensPåls sigarett krymper i hånden.Densiste avdagens altformange.Whocares?Det vik-tigste i livet, hevderPål, er å hadet bestmulig inuet. Skjønt, når stiften flipper oppogplatamåsnus, er det lett å tenke seg at det er akkurat det hanvil unngå: å bli enparentes. Ennovise. Endøgnflue.Hanvåknet dahan ikkehaddepenger til brødog

smør, øl, sigg og snus.Dendigitale revolusjonenerbransjens penicillinkur ogmanagerneshodebry.Hvorfor kjøpevinylmeden lokal helt nårWimpogSpotify serverer verdensscenen for énkaffe latte imåneden?Pål er ungogvisjonær,menverkenrotløs eller naiv.Men somalle andremanagere erhanblind for fremtiden.

Takknemlig visjonærDet er derfor han setter vekkerklokkapå 7.00, nånårhan slukker lyset i det avlange soverommet–mensden sammevindenbærer lydenavnoen fåbiler innvinduet.Managerenmå tidlig opp for åledeKakao-flokken i ennyogviktig dag. –Det erlett å ta for gitt atmanbarekan starte oppnoeoggjøre somman føler for.Det er det veldig få her iverden somhar anledning til,men iNorgehandlerdetmest omåbrette oppermeneog gjøre det.Deter deverdiene somble angrepet 22. juli. Ungdom-menepåUtøya samlet seg for å gjøre det devillegjøre; de engasjerte seg ogprøvde åutrette noe. Tilsyvendeog sist er det akkurat det vi iKakao gjørogså.Nåhavnet det kanskje i bakleksa at Pål ikkebare

er enuselviskplatebransjeengel,menat hanogsåer somoss andre–nårhanhar tid.– Jegvil jo også bli rockestjerne.Medegen sushi-

kokkpåprivatflyet og sykt stor villa i BeverlyHills.

[email protected]

Høylytt: Det går heftig for seg på Kakao-nachspiel, slik somher, etter TrondheimCalling.Heldigvis har de ikke høydeskrekk, verken på fest eller jobb.



På sammemåte somkrigsgenerasjonen vil de somvarmellom15 og 25 år 22. juli 2011, for alltid væremerketav det som skjedde. Gjennomen serie ungdomsportretter viser vimangfoldet blant unge anno 2012.I dag treffer du19 år gamle Jonas Svensson, Rosenborg-spiller og verdaling.

IkkelengerimammasSkoda

Det er når Jonas Svensson tenker over hvormange somdrømmer om å leve livet hans,at han erminst fornøydmed å være der han er.Tekst og foto: Lars Andreas Ellingsgard Øverli,Martin Slottemo Lyngstad og Aleksander Andersen/Paragon Features

Egentlig skulle han stått der oppe, pågymsalscenen iVerdal, og briljert sammenmeddemhanvokste oppmed.Menhanharliksomblitt borte fra hjembygda.Såmens de andre spiller revyen«The final count-down», sitter hanog ser på.Det er flere ledigestoler vedbordet.Folkholder liksom litt avstand.Det hviler en aura

av respekt i lufta, som lukter av gummimatter oggamlemedisinballer, somgymsaler flest.–Kommerdu16.mai?Russejentene er som fjortiser når de setter

skinka til og rekker hampennen.Han er like gam-mel somminnene fraOLpåLillehammer, harfancy sveis og tre tonn selvtillit. Autografjegerneskal snart ut av jenterommet og innpåhybel.

Jonas, derimot, har kjøpt leilighetmedbalkong,flislagt bad og endandykaffemaskin– somhanikkebruker.Menhanhar verkenknuter eller russebukse. Så,

nei, til Kongeparken skal han ikke.–Eh, jegmånokværepåLerkendal.Lille Jonas er blitt kjendis.–Menhvis vi vinner16.mai, så får jeg i detmins-

te blimedpå litt av feiringa, kanskje!

ImammasbilEr duRBK-supporter forstår du sikkert hvordandetgikkmed feiringen. Jonas Svenssonbrant enkjempesjanse oghørte tre-nerenbeklage laginnsatsen etter tapetforHønefoss.


Vi har tidligere presentert Johann Forfang, 16 år ogskihopper, Renate Tårnes, 22 år og politiker ogMartin Bernhardsen 24 og student. De neste to ukenevil du treffeMarte Ramberg og Pål Rees.

På vei fremover: Få18-åringer kan bestille ny bil for egne penger. Det kan Jonas Svensson.


Mendet er en annenhistorie.Verdalingenes russerevyhandler omat

ventetiden er over, om fete jobber, drømmerogsuksess.Ogomat før alt dette venter lesesaler,eksamener ogkjipe sommerjobber.Han somskullestått på scenen, har nettoppbesøkt bilforhand-leren.Neste gang Jonaskommer til hjembygda, erdet ikke i SkodaFabiaenhanhar lånt avmamma.– Jegmåhadet Bang&Olufsen-anlegget.Dablir

det trøkk.Kjerramå jo tåle rånestripa iVerdal. Engang iblant, i alle fall.Hanmyser i frontspeilet, hvorKnertendingler

med trekroppen.Men snartmåpinnen flytte.Desier nemlig at bilparkener et parameter påkon-traktene i fotballklubber, og Fabiaenvekker opp-sikt.Og sidennesten alle unggutta kjørerA3, gårhan for en splitter nyA4,– Jeghar alltid tenkt at det er viktig å skille seg litt

ut.Mendet er forskjell på dét ogdet å være cocky.Han ruller på rattet i bilenhan snart skal gi til-

bake tilmammaog sier at han ikke er så opptatt avpenger.Det er lett når duhar dem–eller vet at dufår dem.Agenten jobbermedennykontrakt. Ro-senborgvil forlenge, og18-åringen sittermedgodekort.Haner en terrier påbanen: aggressiv,mendisiplinert.Og så er hanblid og lokal.Det er sånnetyper fansendigger.Men Jonas er nøktern, og barefnyser avkontraktspratet. Det er pappa som«sty-rer»medagenten, og agenten som«styrer»medklubben.Hanhar visst outsourcet arbeidet på

hjemmebaneogså.–Dama lagermaten.Det blir jo sånn.Og så

vaskerhun.–Hvagjør du?–Hva jeg gjør?Altså, jeg betaler jo for det hele.

Detmådavære engrei ordning?

Urutinert på rutinerHan slenger treningsbagen i denhvite entreen, somer overlesset avplastposer ogpappesker.Noenharvært på shopping, ogdet er ikkekjæresten.Kebab-eskene fra i går ligger pådet runde, brune spisebor-det – tilfeldigvis et pokerbordpar excellence. Sol-lyset somslipper inn gjennomden sorte persien-nen, kolliderermedetGossipGirl-cover.Hanblå-nekter for at det er hansmenshandobbeltsjekkerat passet er der det skal være.Det handler omruti-ner, ikke sant.Det blirmyepasta og lite pils påJonas Svensson. Tidligekvelder ogkorte ferier, littfor få pokerlag og enda færrekvelder påbyen.Desomnå imars forbereder segpå festen iKongepar-ken, spør ofte omdet er kjipt åmiste ungdoms-tiden. Lysluggenpælmernokeneske i denpro-visoriskepappdyngapåkjøkkenet, og bare smilernår han tenker pådet hangår glipp av. For Jonastenker annerledes.Han tenker frem, langt frem.– Jeghar fått et, hva skalman si, et navnher i

Trøndelag, somgjør at jegmå ta litt andrevalg ennjeg ellers ville gjort. Jegmerker at jeg savner ung-domslivet litt, og at jeg egentlig skulle værtmed

dem.Men jeg tror nok jegharmer å se tilbakepånår jeg sitter på gamleheimen.

Sammegamle i det nye livetDethar vært en emosjonell uke for rosenborgerne.Jonashar skrevet navnet sitt i kondolanseprotokol-lenpåbrakka, og tatt ettminutts pause i lunsjen.Når folk først og fremstminnes deg somenkjerne-kar, enhedersmann, selv ombare fire andreharspilt flere seriekamper forRBK, setter det ting iperspektiv.Det ermennesker somKnutTorbjørnEggen somdefinererRosenborg-familien.Omduhuskes somen legende, handler ikkebare om tallog statistikker, skjønt, han somnettoppharkom-methjem fra LondonogCrystal Palaceville nyttlegendestatus på scoringsstatistikkenalene.Menfremtiden er verkenEggeneller «Litj-Ivers».Fremtiden er Jonas Svenssonogungdomsrekka.Ogdet er derfor alle i klubben jubler når Jonas blir kaltinn til sin førsteU21-samling.Det blir noket høy-depunkt i enungkarriere, og en fabelaktig start pådet alle rundt hamsynes å snakkeom;denvanske-lige andresesongen.Han tenkermyepådet nå, atMarkusHenriksendebuterte påA-landslaget ettersin debut-sesong iRBK,men sletmedå følge oppåret etter.Det ermars, og straks seriestart. I fjor varhver godepasning enopptur for fansen, oghvertspilleminutt ettmer ennbudsjettert. Sesongregn-skapet henger påveggene i stua. «Årets spiller2011». Sponsorenevar aldri i tvil. Ikke fansenhel-

Lille, store Jonas: Å kommehjem til Verdalminner Jonas omhvemhan er og hvor han kommer fra,men også omathan har fått, somhan sier, et navn. Her er han i pausen av årets russerevy i hjembygda.

Forventninger: Champions League-stjernene på veggenminner Jonas og klubbkompisene omhva de har å leveopp til.



ler.Han tokRosenborg, TippeligaenogTrondheimmed stormsom17-åring. Jonas Svensson, en an-onymtenåring, ble plutselig lokal superstjerne.Prisen formoroa er skyhøye forventninger, ogJonas vet at status, penger oghyllest kanvære entungbør å bære.Menhaner visst like chill som forett år siden.–Haner bare den samme, trivelige Jonas.SimenWangberg slår utmedhendene i bilenpå

vei til Værnes, til flyet somskal ta dem tilOslo, hvorkompaniNorgeU21møtes før avreise Slovakia.Haner imponert, og oppgitt.– Jeg er rettmannå spørre om tabber ogpinlige

historier.Menpå Jonashar jeg ikkenoe. Seriøst, deter helt blankt!Jonas smeller igjenbildøra, løfter utRBK-bagen,

dobbeltsjekker at passet er påplass, igjen, vifter deti været når han finner det, og slentrermot check-in.Det er visst nokavhistorier omdandyRBK-ju-niorer.Ognye fjesmåbetale for gamle synder.–Mange tenkernokat vi er litt kjepphøye, så vi

må jobbehardere for åunngå cocky-stemplet ennandre folkpå skolen. Sånner det bare. En gammelvenninne fraVerdal sa det tilmeg engang, at jeghadde forandretmeg.Hunvar full,men likevel. Jegspurte bare om ikkehunhadde forandret segnoeoppgjennomårene.Det er vel ganskevanlig å gjøredet?Jonas ser i alle fall ut til å væreden sammenår

han rusler over parkeringsplassenog innpåbrakka

touker senere,medU21-kamperpå cv-en.Klokkaer 09.30nårhan forsyner seg avbuffeen,medTrønder-avisa under armen. Bærog grovbrød,juice,melkogkornblanding.Det er lett å bli bort-skjemt.Ogkanskje er det nettoppdet han tenker pånårhan slår segnedmedMarkusHenriksen, vedsiden avdepokaltunge glassmontrene, og ser ju-niorlaget treneutenfor vinduet.Det er somå se segselv for barenoenmåneder siden, dahan sto oppgrytidlig for å trene før skolen, tokbuss i stedet forbil, ogmekket dagensviktigstemåltid selv.Det hanser gjennomruta påbrakka, er det nest siste kapit-let i den foreløpigehistorien om Jonas Svensson.Veienbegynte på løkka iVerdal. Det siste somhendte før alle visste hvemhanvar, var at han løprundt sammenmeddemhan ser pånå,menshanspiser havregrøt sammenmedFredrikMidtsjø ogDaniel Berntsen.De er under tjuehele gjengen, ogtjener kanskjemer ennbådemammaogpappa.Men i bunnog grunner devanlig norskungdom,somspiller tv-spill, kranglermedkjæresteneogvasker badet for sjelden, og somgruer seg tilmatte-og fysikkprøver. Skjønt, Jonas gjør det visst bra påskolenogså. Firere og femmeredominerer i karak-terkortet.–Det er ikke alltid lett åmotivere seg til enprøve

når duvet at det er fotballspiller duvil væredeneste 20 årene.Hanhiver innpå siste spiseskje havregrøt, legger

vekkavisenog sørger for at plassen ser ut slik den

gjordedahankom.–Mendet ligger i ryggmargenatjeg ikke skal gjørenoehalvveis. Jeg er oppdratt slik.

–Føler deg litt kongeDet er enuke til selvgodebergensere inntar Ler-kendal.Oppkjøringenogblodslitet er over og al-voret begynner.Duracellkaninen fraVerdal finterbortMikaelDorsin og JimLarsenog limerkula ihjørnet.Det er enperle. Et c-moment, som fot-ballfolket sier. Å score et sliktmål på trening er somåhentehjemen sekser på fysikkprøven. For detteer jobb. Ikkemoro.Det er alvor.Det er store penger,kravstore fans ogkritiske journalister. Jo da, hansier det selv, at det er få somer ferdige på jobbklokka13.Men tro ikke at det bare er fett å slå gjen-nom.Kanskje er det nettoppden litt halvsleipeattityden somgjør at Jonas lykkes. Evnen til åhuskepå at det fremdeles ligger lidenskapogmoro ibunnen, under de fete titlene ogditto kontraktene.Kanskje er det derfor han traskerhernå, påden

isete parkeringsplassenutenfor Lerkendal, dagenetter c-momentet.Der hvor vanndammeneviserspeilbildet avNTNUGløshaugen, som ligger inn-hyllet i lavt skydekke. Trærne ernakneog grå ogvaier imars-vinden.Rosenborghar en sjeldenfridag, og spillernekoser seghjemme, påkafé eller iPirbadet.De fleste, i alle fall.– Sådudet eller?

Jonashamrer løs på rekkenavballerutenfor16-meteren, oghvert treff er

–Dama lagermaten.Det blir jo sånn.Og så vasker hun.Hva jeg gjør?Altså, jeg betaler jo for det hele.Detmådavære en grei ordning?Jonas Svensson

Rookie: Det var en fornøyd verdaling som reiste til sinførste U21-samling sammenmed SimenWangberg i vår.



På sammemåte somkrigsgenerasjonen vil de somvarmellom15 og 25 år 22. juli 2011, for alltid væremerketav det som skjedde. Gjennomen serie ungdomsportretter viser vimangfoldet blant unge anno 2012.I dag treffer duMartin Bernhardsen (24) somkom fra skapet iMoss til friheten i Trondheim.

Harfunnetsinplass

SvaretMartin ga faren vedmiddagsbordet,forandret alt. Men først åtte år senere fant handet han lette etter.Tekst og foto: Lars Andreas Ellingsgard Øverli,Martin Slottemo Lyngstad og Aleksander Andersen/Paragon Features

I rommetpå Steinan studentby erfurumøblene tilfeldig plassert på et blåttgulvteppe.På enkrokpåveggen, ved siden av stålampen, somhar fått ny lookmedny lampett, henger knivenhanvant under revejakta. En tombarberbladhylsevirkermalplassert på bordetmed gårsdagens opp-vask. «Oslogjengen» står i bokhylla, sammenmed«Drømmekrigen», og«Brødre i blodet».MartinBernhardsen (24) grer håret i en sidesleik, slengerpå seg jakka og tar bussen til sentrum.Dahanbe-gynte å studere statsvitenskap i Trondheim i fjorhøst,markerte det et hamskifte i livet.Hanbe-gynte en finere, og lysere, tid.–Når bestemorami på 92 år vet hva Samfundet

er, og hunkom fraBergenoghar bodd iDanmarksiden1952, sier det jo litt. Damåman jo væremed.Han er påvei dit hvor han føler segmest hjemme

av alle steder. Det er et stedhvor tusenhoder jobber

somenmaurbataljon:målrettet, dedikert og frivil-lig. Alle avhenger av alle. Bartenderen får skjenketlite uten at den lyspæreansvarlige har innfridd.Han er ny i vervet, han somstårmedhodet i skapeti jaktenpå en40watts pære.–Vi gjør alt klart til helgas festligheter på freda-

gene, påmandagenemåvi rydde oppog fikse altsomhar gått galt etter helga.

Huset somaldri soverBakpå t-skjorta gliser en sint hund. Påhodet harden en ankerprydet beret. Det utvaskedebud-skapet «3. kompani»vitner taust omårene somvåpenassistent i Sjøforsvaret. Det er ikke fullt såmacho åvære blant13 handymennog -kvinner, iDiversegjengen, eller «DG».Menkanskje er detmorsommere. Somde andre«gjen-gene»har de sin egenhybel, et kryp-inn i en skjult gang eller avkrok.


Vi har tidligere presentert Johann Forfang, 16 år og skihopperog Renate Tårnes, 22 år og politiker. Utover våren vil du treffeMarte Ramberg, Jonas Svensson og Pål Rees.

iSamfundet

Lys i livet: Martin Bernhardsen lever et lysere liv etter at han kom til Trondheim,men ikke bare fordi han er lyspæreansvarlig i Samfundet.


Pået trangt loft eller i endunkel kjeller.DG-hybelen, diskret plassert borterst i en

lang gang, er røff, betongkleddogmed slitne sofa-puter. Gjenskinnet fra det neongrønne skiltetmedpåskriften«D-gjengen» lyser oppdenkraftigebardisken.Vi er i Blåkläder-land.Her behøveshørselvern, bådepå jobbogpå fest.For Samfundet er huset somaldri sover.Oghy-

blene er hellige, berømte ogberyktede. Stedet hvorfesten fortsetter når dørene lukkes.Husk: Sam-fundet er et eget samfunn, ogpilsen er forhånds-betalt.Hyblene er studentfyllas arnested.Men i 2012 er

demestmorsomme for de innvidde, for de somerdrukket inn– slikMartin ble forrigehelg.Dahanmåtte drikke en shot«Kukhale»–DGs signatur-drink: Enuidentifiserbar grønndose som får flere tilå finne toalettskålen lenge førmidnatt.–Det siste jegkanhuske, er at noen skjenket sprit

avnoe slag, og sa: «kom igjen, littmerklarer du».Det neste jeghusker, er at jeg våknet hjemmeklokka13dagenetter.

Trondhjemsby i rotasjonMartinkommer endelig ut av skapet. Eskenmed40watt lå helt innerst.Han retter litt på detmørke,finkjemmedehåret, før han løfter gardintrappaoppfrakjelleren.Det er fredag ettermiddagog stille førstormen.Rolig før Jærens store sønner smeller ioljetønnene. På enavkafeenevarmer enklikkoppmedmusikkquiz. På enannen fyller studentenepåmed sjokoladekakeog impro-musikk. I portenmotstorsamfunnet, hovedinngangen, står lysbossenpåfem tåballer, i full strekk.Nårhanvingler på stigenstoppetasje, går det opp for hamhvorfor forgjen-gerenvar i så godt humørdahanga fra segvervet. Åfikse lys i landetsmest sagnomsuste studentbule errisikosport.Han tenker at hanmå takke faren sin,

for somrenedebygdebåtslipp, restaurerte båteneller satte opp sjøboden.De senekveldenemedmoped, olje, skrutrekker ogbestekompisen Jarlehar ogsåkommet godtmed.Mendet er lenge siden sommerennå.Det er

februar.Det er kaldt ogmørkt ute. Fra avstand serSamfundet ut somen rød snølykt; enoval oase ivintermørket.Det erMartins verk. Jobbener gjort,ogmoroaventer– slik en tidligere leder i Sam-fundet sa det: «Høiskolenvil gjøre dere til stu-derende, vi, Samfundet, vil gjøre dere til studen-ter». Beretningenomtiden sidendengang, er hen-tet fraUkerevyen i enogtredve, og ermalt i en avkorridormurene: «Rundt oss går Trondhjemsby irotasjon».Noenhalvlitere fra nå avvil det nokrotere for noenhver.Men ikke ennå.Når girlsakaster sine første sultneblikkpåKaizers-Janove,drikkerMartin sin første.En fotballkampsenerehamrer balkanrockerne

– Før var jeg homoen iMoss. Nå er jeg bareMartin i Trondheim.Å få lov til å være den jeg er og utfoldemeg slik jeg ønsker, er denmestgripende forandringen jeg har vært igjennom.Martin Bernhardsen

Ikke lenger alene: Det gikkmange år førMartin fantdet han lette etter. Lenge følte han seg ensom ien fremmed verden.

Keisere på Samfundet: ForMartin er det en befrielse å kunne slå seg løs, slik han og kompisenÅge Brustad gjorde på Kaizers-konsert i vår.



kubeinet i oljetønna for siste gang. Braket sendesrundt den rundeveggen somenbølge. To tusenarmer i været. Tusenhese røster. Én fest, somnett-opphar begynt.

Prikk lik FreddieHosDiverse-gjengener powertools byttetmedpils.Antall desibel øker proporsjonaltmed flaskene somløftes ut avde grønnekassene,meneksploderernår et ensemble i rosa snekkerbukser krasjer fes-ten. «Candiss» er smakfulle for bådeøyneogører,og fanger både ferskingeneogde gamle gjengisenesomharkommet for åhenge:De somharpanget utetter tjenesten.De«pangsjonerte», somdet heterpå internspråket. For ja, det er internt. I overkant,kanskje. Studentersamfundet er artigst formed-lemmene.Det er en radikal,menhøflig, utbryter-republikkmedhemmeligheter ogkodekser kundeinnviddevet om.Dekanvære100år gamle. Eller endag.Kanskje unnfanges en legende i kveld.Det ersommed fotografiet, det skjer i øyeblikket. Sliksomnå, når pausen i Spotify-listenbrer et teppe avstillhet over det trange rommet.Det er et slikt øye-blikkhvor det gjelder å ikke snakkehøyt om feilting.Ogdet blåser en slags lettelsens bris i rommetnår FreddieMercury spør omdette er det virkeligelivet, eller omdet bare er en fantasi, oghybelkani-nene stimler sammen.«BohemianRhapsody»=allsang.Det uskrevne reglementetmanifesterer segi vaiing, dansing og luftgitarsoloer.Martin syngerav full hals. En gang for ganske lenge sidenkunnehankronologienpå albumene–og rekkefølgenpålåtene. «Prikk lik Freddie», sa bestekameraten iØstfold og inspirerte dermed til nicket «Mr.Mer-

cury»på gaysir.no for snart sju år siden.Haddehanendabare groddbart og brukt singlet

ogpilotbriller ...– PåFacebook står det at, eh ...Gjengkameratenhar drukketmot til seg,men

nøler likevel.– ... at du er interessert imenn?Martinnikker.– Ja, jeg er homofil.Kompisenvirker perpleks aværligheten,men

legger armenkameratslig rundtMartin ogbeklagerhomsevitsenhandrodagen i forveien.–Det gjør ingenting formeg at du er homo, sier

hanoghever blikkboksen.– Skål!Folk blir liksomalltid like overrasket.

Fellesskapet«Jeghadde aldri noensinne trodd at duvarhomo-fil.» Sånt hører hanofte.Hanhusker første gang.Det ekstreme stresset.

Frykten.Det var en søndag imai. Siste året påung-domsskolen, ogMartinhadde i ukevis slittmedåfinne guts til å fortelle det til hamsomsatt vedandre endenavbordet. «Svaret jeg gir, kommer til åforandre alt. Jegkanaldri ta det tilbakeog jeg vilaldri væreden samme igjen».Når pappa spør rett ut omhanerhomofil, faller

en tåremotmiddagstallerkenen. Så en til, før hansvarer det farenmistenkte. Snart visste alle det.Moss er ikke stort. Det var vanskelig, og det varførst for ett år siden, på«Jafnaðr», SkeivUngdomssommerleir påTromøya iArendal, at dennyever-denenåpnet seg.Oversatt fra norrønt heter leiren

«likeverd».Det var der det ble naturlig å si «jeg erhomo». Før leirenhaddeMartin bare vært pådateet par ganger. Sommeren2011tokhan tenårenetilbake.Dermøtte hanKristoffer som introduserteham for denverdenende fleste er såheldige å leve i.Denhvor enkan sjekkeoppnoen, invitere pådateeller bare gi et kompliment.– Før var jeghomoen iMoss.Nå er jeg bareMartin

i Trondheim. Fellesskapsfølelsen jeg endelig harfått, betyr enormtmye formeg.Å få lov til å væreden jeg er ogutfoldemeg slik jeg ønsker, er denmest gripende forandringen jeghar vært igjennom.Handrohjem fra sommerleirenmedenkribling i

kroppen, ogmedet fellesskapog et samholdhanaldri vil gi slipppå. Barenoendager senere, dahankomhjem fra sommerjobbenpå søppelfyllingen iMoss, så hanbilder fra en annen sommerleir. Ensommerleir hvor jevnaldrende i årtier har bygddetsamme fellesskapet somhan selv fant noendager iforveien, oghvor det ble forsøkt tatt fra dem.–AngrepetmotAUF i fjor sommer, som jeg ser

det, var et angreppåytringsfriheten. Et angreppåfellesskapet, et angrepmot fellesmeninger og fellesmål.

Kinosexog sultne barblikkDet er lett å ta for gitt, samholdet i hybelen i stu-dentbyen, hvor dampendansermot det gule takly-set. Skrukkene i penskjortamåvike for varmen.Det er lørdagkveld ogvorspiel påByåsen.Lysene fra sentrummaler nattehim-

melen gul.Hankikker utover byen somforandret tilværelsen, og finner stedethan sov forrigehelg.

Skeive vitser: Kristoffer, Kjetil, Mats (liggende) ogMartin ler godt av en spøk som tar seg best ut pået skeivt vorspiel.


Hvorhan sover i natt, fikkhankanskjesvar på i sms-enhannettopp fikk avMa-

rius.Han smiler i alle fall lurt idet han går inn i lei-ligheten, hvorNorgesMelodiGrandPrix-bidraganalyseres over pils og fancydrinker.–Er det godt nok?Han ser jo litt østeuropeiskut,

sier en avkompisene i panelet.–Det vil kanskje gåbrahjem iAserbajdsjan.

AlexanderRybak fikk jomange stemmer.Påpc-skjermenhvilerRogerMoorehalvnaken

på enhvit skinnfell. FunLight og Singo fyller detene glasset etter det andre.Det er somet guttevor-spiel, bare at JessicaAlba, Cheryl Cole ogRosieHuntingtonharmåttet vike forGeorgeClooney,EdwardNortonogNicolasHoult.Og at en fyr itrang, rutete skjorte forteller omen seksuell debutpåbakerste rad iDrammenkino,med«Biler»pålerretet. Det er shockingnews, såMartin vekkeringenoppsiktmed sinkleinehomoseksuelle debutpå et gutterom for seks år siden.–Altså, det var jo lissombare suging og sånn, det

var ikke fullverdig sex...–Det er filmenå gjøre det til, sier en avGrand

Prix-dommerneoghever stettglasset.– Så, «thumbsup»!Han rekkerknapt å reise tommelen før rutebus-

sen skimtes i endenavgata.Kappløpet begynner.Ikke alle harmilitærkondisen intakt,menvår

mann rekker fram i tide og sjarmerer sjåførennoktil at resten avvorset får blimedmotMetro–deskeives oase, fristed og, ja, kjøttmarked. En eldregjeng«lonere»kaster sultne blikk rundt seg i ba-ren. To jenter kliner i de americandiner-lignendesittegruppene.Det duse lyset påde rødemurveg-gene tar degmedut avTrondheim, til Berlin, ellerAmsterdam.Der det fargerike lysspillet går denhippeste russebussen enhøygangog etter et par ølerMartin i full sving.Men timene går, uten en lydfraMarius. Ingen flørt. Intet intimnachspiel.Ogingendate.Martin føler segdumpet, og er dårlig til åskjule skuffelsen.Hankjenner gamet,mendet eren skrell – somødelegger kvelden, dagenderpåog,ja, hele uka.

Innsjø i det skeivehavetDet blir selvsagt ikkebedre av atMarius dukker opppåSkeivUngdomsmånedligekakebuffet noendager senere.Kleinhetsskalaennårnyehøyder, ognårheller ikke enhybeltur på Samfundet bedrerhumøret, er det serious. Skjønt storbyener enbuffé: en eneste stormulighet.OgMartin er frem-deles forelsket i den– imuligheten til å være forel-sket, og å åpent elskenoen.Moss var skapet.Trondheimer friheten.–Når dukommer til storbyenvet du at duhar et

fellesskap. Jegkanbare spørre en fyr omhanhar

lyst til åmøtes til kaffe endag. Bare det å drapådate, å tenke atman ikkeharhattmulighet til detfør, er helt fantastisk, nestenberusende.Å endeligkjenne at det faktisk er noen somer interessert i åmøtemeg, gir en slags seiersfølelse.Hanpusser de runde retrobrillene ogklatrer opp i

stigen, atter en gang.Det er stille i den røde stu-dentborgenvedNidelva. I detmørke inngangs-partiet, på toppenav stigen, stårMartin plutselig påtoppenavverden.Gjenskinnet framobilen frem-hever smilet i ansiktet. Avsender: Pierre.Nydate.Goodbye,Marius.Det ermange fisk i det skeivehavet.MenTrondheimer en innsjø.OgMartin er enrovfisk.Miljøet er ikke større ennatman risikerer åmøtenoen somhardatet noenduhar datet.– Jegholder et noksåhøyt tempo for tiden.Martinhoppernedogplukker oppnoken lys-

pære.– Så jegmøter nokmeg selv i døra ganske [email protected]

Party, party: Kjetil (til venstre) ogMats er glad de harmøttMartin og for at de kan slå seg løs uten hemninger påMetro.


Se filmen omMartinmedqr-koden eller på adressa.no

pdf-samling av ukeadressas ungdomsportrettserie av 2. kapittel fra trondheim

Documents