Piloter i Trygghetspakken

- Erfaringsnotat 2011-2012

29. mai 2013

2 av 18

Prosjektnotat

Piloter i trygghetspakken – erfaringsnotat Teknologi og tjenester som muliggjør «bo hjemme så lenge som mulig» for å

forbedre og effektivisere omsorgssektoren

VERSJON

1.1

DATO

2013-05-29

FORFATTER(E)

Ingrid Svagård, Dag Ausen; SINTEF IKT Irene Huseby, Anne Berit Fossberg; Bærum kommune

Kirsti Fossland Brørs; Trondheim kommune

OPPDRAGSGIVER(E)

RFF Hovedstadsfondet / Oslofjordfondet Bærum kommune m/partnere

OPPDRAGSGIVERS REF.

217579 / 97228

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

ANTALL SIDER OG VEDLEGG:

14 + 3 vedlegg

SAMMENDRAG

Bærum og Trondheim kommune har siden 2011 arbeidet aktivt med velferdsteknologi og pilotering av ulike teknologiløsninger i samarbeid med SINTEF og en rekke andre kommuner.

Hensikten med dette notatet er å dele de erfaringer man har gjort og peke på viktige

lærepunkter slik at kommuner som er i startgropa med utprøving av velferdsteknologi kan få

innsikt i erfaringene. Vi håper at det også kan være nyttig lesning for leverandørbedriftene

ved at det peker på faktorer som er viktig for kommunene.

Første steg på veien med å arbeide med velferdsteknologi er å bestemme hvilken målgruppe

man er ute etter å hjelpe. En grundig kartlegging før man velger teknologi og installerer hos en

bruker er viktig. Når man prøver ut velferdsteknologi for første gang må det være et mål å

sikre at man lærer så mye som mulig i prosessen, for å sikre et best mulig

beslutningsgrunnlag for videre arbeid i kommunen. Det er videre et behov for dedikerte test-

arenaer hvor ulike teknologiske løsninger kan testes ut i kontrollerte omgivelser, slik at

kommune kan kvalitetssikre funksjoner og driftssikkerhet før man setter i gang piloter med

ekte brukere. Piloter med ekte brukere i ekte omgivelser er helt nødvendig for å lære om

faktisk nytte, for brukere, pårørende og ansatte i kommunen. Mange av trygghetsløsningene

som kommer i markedet baserer seg på at det sendes varsler ved farlige eller avvikende

situasjoner, og det er derfor behov for å etablere dedikerte alarmmottak integrert med den

kommunale pleie- og omsorgstjenesten.

UTARBEIDET AV

Ingrid Svagård

SIGNATUR

GODKJENT AV

Ole Christian Bendixen

SIGNATUR

PROSJEKTNOTAT NR

1-2013

GRADERING

Åpen

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

3 av 18

Historikk

VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE

1.0

1.1 2013-02-25

2013-05-29

Intern versjon for prosjektkonsortium

Åpen versjon publisert på www.sintef.no/trygghetspakken

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

4 av 18

Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN 5

1.1 HENSIKTEN MED DOKUMENTET 5 1.2 UTPRØVINGER I BÆRUM 5 1.3 UTPRØVINGER I TRONDHEIM 5

2 LÆREPUNKTER 6

2.1 DEFINISJON AV MÅLGRUPPE 6 2.2 POLITISK FORANKRING OG PROSJEKTGRUPPE 6 2.3 KARTLEGGINGSVERKTØY 6 2.4 TEKNOLOGIKARTLEGGING 8 2.5 PERSONVERN OG INFORMASJONSSIKKERHET 9 2.6 STRUKTURERT KUNNSKAPSINNHENTING 9 2.7 TEST-ARENAER 11 2.8 VOLUMET PÅ UTPRØVINGER 11 2.9 KONTAKTSENTRAL/STØTTESYSTEM FOR MOTTAK AV VARSLER 12

3 OPPSUMMERING 13

BILAG/VEDLEGG

VEDLEGG 1: EKSEMPEL PÅ INTERVJUGUIDE FOR KARTLEGGING AV GPS-BRUKER 15

VEDLEGG 2: STATUS VEDRØRENDE BÆRUM KOMMUNES SAMARBEID MED ABILIA 17

VEDLEGG 3: STATUS VEDRØRENDE BÆRUM KOMMUNES SAMARBEID MED CURATEC 18

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

5 av 18

1 Bakgrunn

1.1 Hensikten med dokumentet

Bærum og Trondheim kommune har siden 2011 arbeidet aktivt med velferdsteknologi og pilotering av ulike teknologi-løsninger i samarbeid med SINTEF og en rekke andre kommuner. Hensikten med dette dokumentet er å dele de erfaringer man har gjort og peke på viktige lærepunkter slik at kommuner som er i startgropa med utprøving av velferdsteknologi kan få innsikt i erfaringene. Vi håper at det også kan være nyttig lesning for leverandørbedriftene ved at det peker på faktorer som er viktig for kommunene.

1.2 Utprøvinger i Bærum

Bærum kommune har hatt følgende arenaer for utprøving av velferdsteknologi: Fru Paulsens leilighet på Henie Onstad seniorsenter, i samarbeid med Abilia Gjennom Regionale forskningsfond Hovedstaden, gjennomførte Bærum kommune i samarbeid med SINTEF og Abilia AS et forprosjekt ”Velferdsteknologi i hjemmet” våren 2011. Det ble gjennom dette forprosjektet etablert et teknologi-demonstrasjonsrom kalt "Fru Paulsens leilighet" på Henie Onstad seniorsenter i Bærum, som ble åpnet i mai 2011. Demo-rommet rigges ned i disse dager til fordel for et velferdsteknologi show-rom som skal etableres i kommune-gården samt en "test-leilighet" som skal etableres på Dønski Bo- og behandlingssenter i løpet av 2013. Utprøving av trygghetsløsninger hjemme hos fire brukere i samarbeid med Abilia, CuraTec og MedOnTime Utprøvingen ble gjennomført som del av en behovskartlegging i regi av Innomed høsten 2011 og våren 2012. Innomed-rapporten "Trygghetspakken – behovskartlegging og erfaringer"1 baserer seg i all hovedsak på erfaringer fra denne utprøvingen. Utprøving av GPS for personer med demens, i samarbeid med Safecall Utprøvingen har vært gjennomført i rammen av prosjektet Trygge spor, et prosjekt støttet av Regionale forskningsfond Oslofjordfondet2, og videreføres i prosjektet "Trygge spor II" finansiert av NFR HelseOmsorg programmet.

1.3 Utprøvinger i Trondheim

Trondheim kommune har prøvd ut en Abilia trygghetspakke og 2 Salveo trygghetssystem fra Curatec i rammen av forprosjekt Trygghetspakken i regi av RFF MidtNorge i 2012.3 Kommunen har også vært en del av prosjektet Trygge spor og har prøvd ut GPS for personer med demens knyttet opp mot Trygghetspatruljen i kommunen2. Kommunen har etablert en visningsarena for velferdsteknologi, ”Mulighetsrommet”, med bakgrunn i et ønske om å vise frem teknologi som kan kjøpes, hva som kan søkes gjennom folketrygden og hva som fås som en tjeneste fra kommunen.

1 Rapporten kan lastes ned fra www.sintef.no/Trygghetspakken 2 Sluttrapport fra prosjektet kan lastes ned fra www.sintef.no/Trygge-spor 3 Rapporten fra arbeidet kan lastes ned fra www.sintef.no/Trygghetspakken

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

6 av 18

2 Lærepunkter

2.1 Definisjon av målgruppe

Første steget på veien med å arbeide med velferdsteknologi er å bestemme hvilken målgruppe man er ute etter å hjelpe. Hvem skal ha nytte av løsningene; er det brukere, pårørende eller ansatte? Hva slags nytte-effekt er man ute etter? Hvilke suksess-kriterier setter man seg? Utvikling av dedikerte brukerprofiler som beskriver den "typiske bruker" og hva slags nytte-effekter man søker å er viktige aktiviteter i den innledende fasen. Dette for å etablere den nødvendige felles forståelsen og sikre forankring på alle nivåer (også politisk). Risikoen ved ikke å gjøre en grundig jobb på dette er at man mangler tydelige kriterier å velge ut fra når man så skal søke etter teknologi-løsninger. Når forventninger ikke formuleres tydelig, er det sannsynlig at de heller ikke blir innfridd.

Erfaringen fra utprøvingen av Abilias Memoplanner var at man ikke hadde etablert god nok forståelse av hvem som var målgruppen for løsningen. Man undervurderte for eksempel viktigheten av å ha kompetent støttepersonell som både mestret grensesnittet og var motivert til å legge inn informasjon i Memoplanneren. Resultatet var at man ikke fikk utnyttet alle funksjonene og mulighetene som lå i løsningen og at total kost-nytte ved løsningen ble lavere enn den kunne blitt.

2.2 Politisk forankring og prosjektgruppe

Skal man lykkes med en satsning på velferdsteknologi, må satsningen være bredt forankret. Det er viktig at man får etablert en tverrfaglig prosjektgruppe som kan sikre forankring i de de ulike delene av organisasjonen, samt bidra med viktig kunnskap om sitt fagområde. Det anbefales at man i prosjektgruppen både har deltakere fra ledelse, operativt nivå (i.e. hjemmetjenesten) og fra IT-avdelingen i kommunen. Likefullt er det viktig prosjektgruppen ikke blir for stor eller har for mange med en observatørrolle. Alle prosjektdeltakerne må forplikte seg til å bidra til de etablerte prosjektmålene. Vi ser at det er viktig at prosjektleder er "tett på" deltakerne i praksis-feltet og har grunnleggende forståelse for hverdagen til de ansatte. Et suksesskriterium for prosjektet er at man får med seg "ildsjelene" på de ulike nivåene. Endring er vanskelig i enhver organisasjon, og man trenger en positiv tilnærming når man skal gjøre nye ting på nye måter. Politisk forankring har vist seg vel så viktig, herunder konkret vedtak i kommunale ledelse om at velferdsteknologi er et satsningsområde for kommunen. I både Bærum og Trondheim har dette vist seg å være helt nødvendig for å gi prosjektdeltakerne det nødvendige mandat og rom til å sette av tid og ressurser.

2.3 Kartleggingsverktøy

Utprøvingene i både Bærum og Trondheim kommune peker på viktigheten av grundig kartlegging før man velger teknologi og installerer den hos bruker. Kartleggingen skal dekke flere formål:

1. Etablere detaljert kunnskap om den aktuelle teknologiløsningen og dens muligheter og begrensninger.

2. Etablere brukerforståelse, d.v.s. gi kunnskap om den enkeltes brukers konkrete behov og muligheten for å ta i bruk/ha nytte av den konkrete teknologien

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

7 av 18

3. Forstå hvilke krav teknologien stiller til kommunens organisering og tjenesteapparat og hva slags nivå av kost-nytte man kan forvente.

En erfaring fra utprøvingene av varslings-systemene til Curatec (Salevo trygghetssystem) og Safecall (GPS-løsning), er at det er lett å undervurdere konsekvensene for organisasjonen. Det er for eksempel svært sårbart når det står på enkeltpersoner i hjemmetjenesten å sikre at varsler følges opp, og at dette må organiseres bedre. Det setter ofte de ansatte i et vanskelig dilemma når andre brukere og oppgaver må settes til siden p.g.a. et innkommet varsel. Teknologisk Institutt i Danmark har utviklet en metodikk "Velferdsteknologi Teknologi Vurdering" som kan anvendes til å vurdere en spesiell teknologisk løsning. Figur 1 gir en oversikt over hvilke dimensjoner som dekkes av metodikken. For hvert område er tanken at man skal gi en score fra 1 til 5. Disse kan avmerkes som punkter på akser i et edderkopp-nett, for å også å gi et visuelt bilde av resultatet (som vist i figuren). De erfaringene som foreløpig foreligger med metodikken tyder på at den kan gi nytte både som et innledende analyse-verktøy, men også som et evalueringsverktøy etter noen tids bruk. Metodikken bør komplementeres med dedikerte behovskartleggingsverktøy (i form av skjemaer og intervjuguider) som kommunen kan bruke overfor potensielle brukere av teknologien. Hensikten med disse verktøyene er å forstå den enkelte brukers muligheter og forutsetninger for å nyttiggjøre seg teknologien. Kommunen kan bruke de som et beslutningsgrunnlag for å vurdere om teknologiløsningen er egnet eller ikke til å dekke behovene hos brukeren. Vedlegg 1 gir et eksempel på et skjema (intervjuguide) som ble etablert i rammen av Trygge spor prosjektet for bruk av GPS for personer med demens.

Figur 1: VTV metodikken utviklet av Teknologisk Institutt i Danmark.

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

8 av 18

2.4 Teknologikartlegging

Et viktig mål med kartleggingen er å forstå hvordan en konkret løsning som tilbys av en leverandør faktisk kan anvendes i kommunen. Mange løsninger er helt "nye" for omsorgstjenestene og også komplekse i funksjon. Det kan lett bli misforståelser når teknologileverandører møter kommunalt ansatte, med sine respektive bakgrunner fra henholdsvis ingeniør- og omsorgsyrkene. Ulik kunnskap og ulike fagkulturer kan lett føre til misforståelser. Begge parter kan gå i den fellen at de ikke klarer å kommunisere tydelig verken om brukerbehov eller teknologi. Det er lett for en ingeniør å ty til tekniske begreper som mottakeren ikke forstår, og bli for detaljert på forhold som er irrelevant i en brukerkontekst. På den annen side kan det være vanskelig for en tjenesteyter å forstå hva slags informasjon som er nødvendig å gi for at leverandøren skal forstå behovene og situasjonen, og hvilke spørsmål som bør stilles for å klargjøre dette. Skal teknologien kunne anvendes etter hensikten er det helt sentralt at kommunen opparbeider grundig forståelse av hva den tilbyr; både hva gjelder brukerfunksjoner men også i forhold til krav til infrastruktur. Teknisk dokumentasjon og gode brukermanualer er et godt utgangspunkt. Erfaringene fra pilotene så langt er at her er det et stykke igjen: teknisk dokumentasjon er så godt som fraværende (eller gjøres ikke tilgjengelig) og brukermanualene er enten for kompliserte, mangelfulle og ikke tilpasset målgruppen. Det er vanskelig for kommunen og forstå hva og hvordan teknologien faktisk virker, uten å stille en mengde spørsmål. Når man så ikke helt vet hva man skal spørre etter utvikles det fort gap i forståelsen. Det er behov for en samarbeidsform som gir rom for dialog og læring, for både leverandør og kommune. Erfaringen er at man setter av for liten tid til at kommunalt ansatte kan lære om løsningen før den faktisk installeres og tas bruk. Leverandøren tar også for lett på å lære og forstå kommunens forutsetninger for å anvende løsningen riktig. Møtevirksomhet bør foregå i flere runder for å skape denne felles forståelsen, gjerne både i kommunen og hos leverandøren.

Et eksempel fra leverandøren Curatec illustrerer en mulig konsekvens av manglende forståelse: Curatecs trygghetssystem Salveo har varslingsløsning basert på bevegelses-sensorer på vegg. Løsningen krever at det etableres et bilde av hva som er normalt bevegelsesmønster i bolig, før man kan etablere hva som skal være terskelverdier for unormale hendelser som skal trigge alarm. At en person blir på toalettet i to timer defineres som regel som en unormal hendelse og vil derfor bli alarmert, selv om grunnen er noe så uskyldig som at personen har sovnet på toalettsetet. For den ansatte som mottar varslet vil dette kanskje oppfattes som ”falsk” alarm- fordi, når de så drar ut til bruker for å sjekke, opplever at alt er i skjønneste orden; for eksempel at bruker har gått og lagt seg igjen. Curatec rapporterer at i Gladsaxe kommune (som testet systemet i 2012) ble kommunen lei av det de opplevde som mange falske (dvs feil) alarmer, og anga det som medvirkende årsak til at de avsluttet piloten. Leverandøren påpeker at denne oppfatningen bunnet i feil kunnskap om hvordan løsningen faktisk fungerte, ikke faktisk feil i systemet. I utprøvingen i Trygghetspakken opplevde man ikke den slags misforståelser, men opplevde likefull at det var utfordrende å forstå hvordan løsningen egentlig var laget og ment å fungere.

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

9 av 18

2.5 Personvern og informasjonssikkerhet

Som del av kartleggingen er det viktig å vurdere hvordan teknologien møter krav til informasjonssikkerhet og personvern4. Følgende er spørsmål som kommunen må kunne svare på: Hva slags type personopplysninger er det som skal håndteres? Har alle som har faktisk tilgang, eksplisitt behov for informasjonen? Dette er et sentralt spørsmål, da en utfordring i praksisfeltet er nettopp informasjonshåndtering og bortfiltrering av irrelevant informasjon. Stiller lagrings- og kommunikasjonsverktøyene kravene til sikker informasjonshåndtering som er nedfelt i lovverket? Samtykker brukeren til å anvende teknologien? Hvilke rutiner må etableres for å sikre personvernet? Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen5) er et omforent sett av krav til informasjonssikkerhet basert på lovverket. Teknologien må møte disse kravene skal kommunene kunne - og ønske å - ta den i bruk. Opplysninger som oppstår ved bruk av sporings- og varslingsteknologi er normalt å regne som personopplysninger i følge Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) §2-1. Teknologien må ikke oppmuntre til unødig bruk av personopplysninger. "Privacy by design", eller innebygget personvern, er et godt prinsipp som promoteres av Datatilsynet. Dette er konkrete tekniske tiltak som sikrer et godt beskyttelsesnivå for å ivareta viktige personvernprinsipper. Et eksempel er flerdelte nivåer for aksesskontroll. Datatilsynet anbefaler også at standardinnstillinger skal ligge på det mest personvernvennlige nivået ("privacy by default"). Datatilsynet har på sine web-sider gode retningslinjer som skal sikre at lovverket overholdes; for eksempel forslag til "Databehandleravtale"6. Hvis teknologien skal behandle personopplysninger (d.v.s. lagre eller kommunisere data fra brukerne), skal det etableres en slik avtale. Det gir sikkerhet til kommunen at leverandøren forholder seg til gjeldende regler hva gjelder personvern og informasjonssikkerhet.

2.6 Strukturert kunnskapsinnhenting

Kartleggingen (som beskrevet i tidligere avsnitt) bør være del av en strukturert kunnskapsinnhenting. Når man prøver ut velferdsteknologi for første gang må det være et mål å sikre at man lærer så mye som mulig i prosessen, for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for videre arbeid i kommunen. Det er også viktig at man ivaretar brukernes personvern og øvrige interesser, når man lar dem prøve ut for kommunen ukjente teknologiløsninger. Det har derfor mye for seg å etablere en "forskningsprotokoll" for utprøvingen som sikrer disse dimensjonene.

4 Merk at personvern og informasjonssikkerhet er ikke eksplisitt nevnt som vurderingsområdet i VTV-metodikken. 5 www.normen.no: Her finnes en serie fakta-ark som gir retningslinjer i forhold til forskjellige tematiske områder relatert til informasjonssikkerhet. 6Se www.datatilsynet.no/Sikkerhet-internkontroll/Databehandleravtale/

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

10 av 18

Overordnet "forskningsprotokoll" for pilotering av velferdsteknologi i kommunen Verktøy/skjemaer

Brukes når og hvorfor

Teknologivurdering (VTV metodikken kan være et utgangspunkt)

Ved oppstart for å identifisere risiko med den aktuelle teknologiløsningen som skal piloteres og vurdere tiltak som må igansettes for at den skal kunne fungere mot bruker og organisasjon.

Inklusjonskriterier (sjekkliste)

Ved oppstart for å vurdere om bruker er egnet for å delta som pilotbruker. Sjekklisten må være tydelig på hvilke egenskaper bruker må ha for å kunne nyttegjøre seg teknologien.

Informasjonsskriv/samtykke skjema Ved oppstart for å sikre at bruker er informert og samtykker til deltakelse av utprøving av nye, ikke-kvalitetsikrede løsninger.

Brukerkartleggingskjema/ behovskartlegging-støtte

- Der hvor behovet er uklart bør dette kjøres som egen prosess

- For personer med kognitiv svikt kan det være aktuelt med særskilte verktøy7.

Ved oppstart etter at bruker er inkludert. Detaljert kartlegging av brukers behov og omgivelser/situasjon/kontekst.

Startintervju-guide Differensierte guider for i) brukere ii) ansatte og iii) pårørende

Ved oppstart for å fange forventninger til utprøvingen og for å forankre prosess og deltakelse

Midtveis-evaluering: Intervjuguide og eventuelt spørreskjema Differensierte skjema for i) brukere ii) ansatte og iii) pårørende

Etter 1 måned som første evaluering av hvordan løsningene fungerer og hvordan de oppfattes av brukerne

Teknisk loggføring -Teknisk systemlogg (hvis leverandøren har det)- inklusive feilrapporter

Gjennom hele pilotperioden for å etablere et objektivt bilde av faktisk bruk og stabilitet

Daglig loggføring av ansatte Gjennom hele perioden for å fange daglige hendelser

Teknologi-evaluering (VTV metodikk) Mot slutten for å re-evaluere teknologien i forhold til faktiske erfaringer i bruk

Sluttevaluering: Intervjuguide og eventuelt spørreskjema Differensierte skjema for i) brukere ii) ansatte og iii) pårørende

På slutten av pilotperioden som sluttevaluering

7 ETUQ-skjema (Everyday Technology Use Questionnaire) kan anvendes for å kartlegge aktiviteter og deltakelse

i hverdagslivet for en person med kognitiv svikt men kan ikke anvendes alene.

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

11 av 18

2.7 Test-arenaer

Det er særdeles viktig at teknologi som skal anvendes i pleie og omsorgstjenesten er pålitelig og driftssikker. Selv små feil og ustabiliteter medfører merarbeid for de kommunalt ansatte når feil skal detekteres, formidles og rettes opp, og utrygge brukere håndteres. Like viktig er at feil medfører at tilliten til teknologien –og til leverandøren – reduseres. For brukerne og de ansatte er det uvesentlig om det er leverandøren selv eller en tredjepart som har skylden for at en sikring ryker eller at en tjenesten er utilgjengelig fordi mobilnettet er nede. Tross god innstilling og service-vilje; det er vanskelig for en leverandør å sette seg inn i den opplevelsen av stress og merarbeid som feil i løsningen medfører for en ansatt i hjemmetjenesten som har teknologi langt nede på listen av sine interesseområder. Leverandørene har her et ansvar i å kommunisere tydelig og ærlig rundt teknologiens "modenhet", d.v.s. om den har vært testet ut bestått prøven tidligere i ekte brukermiljøer, eller om det er første gang teknologien testes fullt ut. Erfaringen fra pilotene er at det er behov for dedikerte testarenaer hvor man kan teste ut teknologien i kontrollerte omgivelser før man introduserer den hos brukerne. Uansett hvor velprøvd og moden teknologien er fra leverandørens hånd, vil det være behov for kommunens ansatte å lære hvordan teknologien faktisk fungerer og forstå hvordan støttetjenesten rundt teknologien bør organiseres. Dette kan en testarena tilby, betinget noen grad av hvor realistisk man klarer å gjøre testingen. For teknologi som er umoden vil det være enda viktigere med strukturert testing. Flere kommuner har erkjent dette behovet og er i ferd med å etablere slike arenaer8.

Eksempel: Erfaringen fra utprøvingene er at man opplevde mye mer "feil, plunder og heft" enn det man hadde forventet før man startet. Følgende er eksempler: Støy/skurring fra høyttalere p.g.a. radiointerferens mellom kommunikasjonsenheter i hjemmet, fjernstyring av pc som ikke fungerte p.g.a. for ustabilt mobilt bredbåndsnett, problemer med norske SIM-kort mot danske servere, installasjonsprosesser som tar flere timer hjemme hos bruker fordi programvare må konfigureres om, sensorer på vegg som ramlet ned fra veggen fordi limet ikke er godt, sikringer i sensorer som gikk flere ganger p.g.a. både lynnedslag og andre ukjente årsaker. Det er også verdt å merke seg; ikke alt kan lastes teknologien, men like mye mangelfulle rutiner og tilrettelegging.

2.8 Volumet på utprøvinger

Når teknologien er umoden, og man ikke har en dedikert test-arena eller brukbarhetslab å teste den ut på, kan det være fornuftig å holde antall brukere i en pilot nede på et lite antall. I brukbarhetsstudier, hvor hensikten er å vurdere enkelhet i bruk og opplevd nytte, benyttes typisk mellom 5 og 8 brukere. En rekke studier viser at dette antallet er "nok" til å detektere den sentrale nytten eller de viktigste manglende ved en løsning (i forhold til kost-nytten ved å oppskalere en studie til flere brukere). I Curatec-piloten i Bærum ble bare to brukere

8 Trondheim er i ferd med å etablere en "brukbarhetslab" på Nardo. Skien kommuen har etablert en test-leilighet "Gamle Ekdals nye hjem" som skal fungere som test-arena for all teknologi som skal installeres i det nye sykehjemmet under prosjektering på Lyngbakken i kommunen. Bærum kommune skal etablere en test-leilighet på Dønski, og har ambisjon for at leiligheten skal fungere som ”living lab” ved at brukere i perioder skal kunne bebo leiligheten.

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

12 av 18

inkludert. I retrospekt var dette tallet for lite for å få en god nok forståelse av brukbarheten til løsningen. For Abilia sin Trygghetspakke var derimot antallet antakelig passe, gitt modenheten i løsningen på det tidspunkt den ble testet. Har man god dokumentasjon på at en løsning er velprøvd og godt testet, og kommunens organisering og støttetjenester er på plass, bør det kjøres piloter med et mye større antall brukere. Et støtte antall brukere kan gi statistisk signifikante data og gir dermed mulighet for å dokumentere effekt på en helt annen måte. Det er et mål for prosjektet Trygghetspakken å kjøre piloter med et større antall brukere.

2.9 Kontaktsentral/støttesystem for mottak av varsler

Mange av trygghetsløsningene som kommer i markedet baserer seg på at det sendes varsler ved farlige eller avvikende situasjoner. Dette er tilfelle med Curatecs trygghetssystem Salveo og med GPS-systemet fra Safecall. Løsningene krever at kommunen har oppfølgingsapparatet på plass for mottak av varslene. Varslene som disse systemene sender går til et (eller flere) spesifiserte mobiltelefon-nummer. Erfaringen fra utprøvingene er at det er sårbart når det står på enkeltpersoner i hjemmetjenesten å sikre at varsler følges opp, uten en trygg organisering av ressursbruken rundt dette. De ansatte kommer fort opp i etiske dilemmaer når de må velge mellom å respondere på et varsel eller følge opp andre lovpålagte oppgaver. De aller fleste kommuner tilbyr trygghetsalarm til sine brukere. “Sentralisert mottak, desentralisert utrykning” er modellen som er adoptert for de fleste trygghetsalarmtjenester i innland og i utland, også i mange norske kommuner. Mottaket av alarmene kan kommunene enten håndtere selv som i Trondheim, eller få hjelp til fra en ekstern leverandør. Alarmsentral i egen kommune gjør at ansatte på sentralen og ansatte i hjemmetjenesten deler brukerjournal. Dette er en fordel ved å ha sine egne ansatte som betjener mottaket. For store kommuner vil det kunne være aktuelt å etablere eget alarmmottak. Bærum kommune ser f.eks. behovet for å ha en egen kontaktsentral for varsler fra brukere som bor hjemme, og vil ha fokus på dette i sitt arbeid fremover med velferdsteknologi. For ikke-kommunale alarmmottak må det etableres andre løsninger for deling av journalinformasjon mellom mottaket og kommunen. Her må det arbeides videre med forbedrede samhandlingsløsninger. Utrykningsmannskapet bør uansett være lokalt, for bedre nærhet til brukeren, både kjennskapsmessig og geografisk.

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

13 av 18

3 Oppsummering

Dette notatet har beskrevet erfaringer og trukket ut generelle lærepunkter knyttet til gjennomføring av brukerpiloter på velferdsteknologi i Bærum og Trondheim kommune, i rammen av RFF-forprosjektet Velferdsteknologi, og RFF-prosjektene Trygghetspakken og Trygge spor. Følgende punkter oppsummerer erfaringene fra utprøvingen:

Definisjon av målgruppe: Første steg på veien med å arbeide med velferdsteknologi er å bestemme hvilken målgruppe man er ute etter å hjelpe. Hvem skal ha nytte av løsningene: er det brukere, pårørende eller ansatte? Hva slags nytte-effekt er man ute etter? Hvis ikke forventninger formuleres tydelig, er det sannsynlig at de heller ikke blir innfridd fordi man mister dem av synet i møtet med alle slags spennende teknologi-løsninger.

Behovet for kartlegging: All erfaring så langt peker på viktigheten av grundig kartlegging før man velger teknologi og installerer hos en bruker. Kartleggingen skal dekke flere formål:

i) Etablere detaljert kunnskap om den aktuelle teknologiløsningen og dens muligheter og begrensninger.

ii) Etablere brukerforståelse, d.v.s. gi kunnskap om den enkeltes brukers konkrete behov og muligheten for å ta i bruk/ha nytte av den konkrete teknologien

iii) Forstå hvilke krav teknologien stiller til kommunens organisering og tjenesteapparat og hva slags nivå av kost-nytte man kan forvente.. Velferdsteknologi Teknologi Vurdering metodikken fra Teknologisk Institutt i Danmark kan være et utgangspunkt for kartleggingen men kan ikke brukes alene. Vurdering av den informasjonsmengde løsningen innfører og kravene den stiller til informasjonshåndtering hos de ansatte bør vurderes spesielt.

Personvern og informasjonssikkerhet: Dette er konkrete punkter som må vurderes som del av teknologikartleggingen. Teknologien må ikke oppmuntre til unødig bruk av personopplysninger. "Privacy by design", eller innebygget personvern, er et godt prinsipp som promoteres av Datatilsynet, og som kommunene bør etterspørres hos leverandørene.

Strukturert kunnskapsinnhenting: Når man prøver ut velferdsteknologi for første gang må det være et mål å sikre at man lærer så mye som mulig i prosessen, for å sikre et best mulig beslutningsgrunnlag for videre arbeid i kommunen. Det har derfor mye for seg å etablere en "forskningsprotokoll" for utprøvingen som sikrer en strukturert kunnskapsinnhenting.

Testarenaer: Det er behov for dedikerte testarenaer hvor ulike teknologiske løsninger kan testes ut i kontrollerte omgivelser, slik at kommune kan kvalitetssikre funksjoner og driftssikkerhet før man setter i gang piloter med ekte brukere. Et annet formål er å sikre at ansatte i kommunen på alle nivåer forstår mulighetene og begrensningene som ligger i en teknologi. Forskjellige kulturer og kompetanser hos leverandør og

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

14 av 18

kommune, samt begrenset kvalitet på dokumentasjon, gjør det ofte vanskelig for en kommune å etablere den nødvendige kunnskap om teknologien.

Brukerpiloter: Piloter med ekte brukere i ekte omgivelser er helt nødvendig for å lære om faktisk nytte, for brukere, pårørende og ansatte i kommunen. Hvor mange brukere som skal være med i en brukerpilot avhenger av modenheten i teknologien og modenheten i kommunens organisering og støttetjenester. 5-8 brukere er anerkjent antall for å en brukbarhetsstudie, men det må etableres brukerpiloter med et mye større antall for sikre statistisk signifikante måledata.

Mottak av varsler: Mange av trygghetsløsningene som kommer i markedet baserer seg på at det sendes varsler ved farlige eller avvikende situasjoner. Løsningene krever at kommunen har oppfølgingsapparatet på plass for mottak av varslene. Erfaringen fra utprøvingene er at det er sårbart når det står på enkeltpersoner i hjemmetjenesten å sikre at varsler følges opp, uten en trygg organisering av ressursbruken rundt dette. Det er behov for å etablere dedikerte alarm-mottak. Kommunene kan etablere mottaket selv eller inngå avtale med en leverandør av denne type tjenester.

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

15 av 18

Vedlegg 1: Eksempel på intervjuguide for kartlegging av GPS-bruker

Utarbeidet i RFF-prosjektet Trygge spor9 Tema for samtale/ intervju med person med demens/ pårørende

1. Personlig

bakgrunnsinformasjon

og sosial informasjon

a) Fortell om familie/ venner

b) Arbeid/ yrke/ utdanning

c) Boligsituasjon (Bor alene? Hvis, ja – hvor mange år har du

bodd alene? Hvis nei, - hvem bor du sammen med

(ektefelle, barn, søsken, venner, andre)? Familie i nærheten.

d) Interesser/ hva liker du/dere å gjøre?

2. Aktiviteter i dagliglivet

a) Hva gjør du/dere vanligvis i løpet av en dag/uke (daglige

aktiviteter, ute aktiviteter, fysiske aktiviteter, sosiale

aktiviteter, osv)?

b) Er det noe du/dere opplever vanskelig i hverdagen?

c) Er det noe du/dere ønsker støtte til i hverdagen?

3. Beskrivelse av turer og vandremønster (en typisk uke/dag)

a) Hvor ofte går du tur, hvor langt/ hvor lenge?

b) Går du tur alene, finner du veien hjem selv?

c) Varsler du noen dersom du går ut, går du ut om natten?

d) Er du kledd for forholdene ute, avhengig av sesongen?

e) Liker du å gå i nærmiljø, i skog og mark, reiser du også med

buss/ tog/ taxi når du er ute?

f) Går du faste eller tilfeldige ruter?

g) Ønsker du å gå for trim/ fysisk aktivitet eller for å forlate

boformen?

h) Trygg i trafikken?

i) Er du ustø, har falltendens, balanseproblemer, etc

j) Har dere opplevd situasjoner hvor bruker har blitt borte?

9 www.sintef.no/trygge-spor

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

16 av 18

4. Erfaring med bruk av mobiltelefon, PC, etc

a) Bruker du eller har du brukt mobiltelefon?

b) Erfaring med PC eller annet teknisk utstyr?

c) Erfaring med trygghetsalarm?

5. Motivasjon for å bruke sporings-teknologi (GPS-utstyr)

a) Hvorfor ønsker du/dere å bruke GPS-utstyr?

b) Hvordan tror du/dere det vil bli å bruke GPS-utstyret?

6. Forventninger til

GPS-utstyret

(dersom det er

relevant)

a) Virker GPS-utstyret lett eller vanskelig å bruke?

b) Tror du at GPS-utstyret gjør deg/dere mer eller mindre

trygge?

c) Tror du/dere at GPS-utstyret gjør at du/dere kan bo lengre

hjemme?

d) Tror du/dere at det gir deg/dere større frihet ved å bruke

GPS-utstyret?

e) Hvordan ønsker du/dere at GPS-utstyret skal virke?

7. Egenvurdering av

helse og livssituasjon

a) Hvordan synes du at du/ dere har det (praktiske forhold,

helse, fysisk kapasitet, sosial kontakt, livskvalitet, osv)?

b) Er det noe du/ dere ønsker var annerledes?

8. Intervjuers

vurdering av

samtale/intervju.

Observasjoner under

samtale/intervju.

a) Beskriv kvaliteten på intervjuet (lett/vanskelig å

gjennomføre, fikk vi den informasjonen vi ønsket, etc)

b) Beskriv stemning under samtalen, interesse og deltakelse

fra de aktuelle deltakerne

c) Beskriv samspill mellom deltakere

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

17 av 18

Vedlegg 2: Status vedrørende Bærum kommunes samarbeid med Abilia

Bærum kommune har hatt følgende samarbeid med bedriften Abilia. Abilia var samarbeidspartner i etableringen av "Fru Paulsens leilighet" (demo-rom) på Henie Onstad, våren 2011, i rammen av RFF forprosjektet "Velferdsteknologi". Abilia Trygghetspakker ble prøvd ut hos to brukere i kommunen i rammen av Innomed-prosjektet "Behovskartlegging Trygghetspakken" høsten 2011-våren 2012, og ført videre i RFF hovedprosjekt Trygghetspakken høsten 2012. Det tette samarbeidet med Abilia rundt "Fru Paulsens leilighet" på Henie Onstad var avgjørende for det gode resultatet: kommunen har hatt stor nytte av leiligheten som arena for kunnskapsbygging og forankring. Demo-rommet på Henie Onstad tas nå ned til fordel for etableringen av en velferdsteknologi test-leilighet i tilknytning til Dønski Bo- og behandlingssenter, samt et show-rom i kommunegården. Hensikten er å vise fram og prøve ut et bredt spekter av teknologi-løsninger. Abilia vil bli invitert til deltakelse på disse arenaene på samme måte og vilkår som andre bedrifter. Utprøvingen av Abilia Trygghetspakke har gitt kommunen nyttig kunnskap om både mulighetene og utfordringene som ligger i kognitive støtteløsninger. De to brukerne har fortsatt Memoplanner installert og kommunen vil legge til rette for at de kan fortsette å bruke den så lenge de har glede av den. Kommunen ønsker ikke å installere Abilia trygghetspakken hos andre brukere i kommunen. Årsaken er i hovedsak erkjennelsen av at kommunens fokus skal være på brukere som i dag har større og mer sammensatte behov enn brukerprofilen for løsningene til Abilia. De kognitive støtteløsningene som Abilias trygghetspakken tilbyr må komplementeres med andre og modne sikkerhetsløsninger. For eksempel: En audio-visuell påminnelse til bruker om "ikke å gå ut midt på natten" eller "huske skru av komfyren", må komplementeres med varsling til kommunen når bruker ikke følger beskjeden. Dette er løsninger Abilia arbeider med, og som vil komme på plass i fremtidige versjoner av løsningen. En annen erkjennelse er at Memoplanneren krever relativt høy teknologisk ferdighet av brukere og hjelpepersonell, noe som gir lav(ere) nytteeffekt når disse ferdighetene ikke er til stede. Sett opp imot kostnaden for innkjøp av Memoplanneren blir kost-nytte ved løsningen for lav til at kommunen kan forsvare en oppskalering. En annen intern utfordring kommunen står overfor er etablering av det nødvendige støtteapparatet i kommunen for å ta imot varsler fra brukerne. Sikkert mottak av varsler fra hjemmet vil være et av kommunens fokusområder for arbeidet med velferdsteknologi fremover. Samarbeid med leverandører av alarm-tjenester er et av alternativene som utredes.

PROSJEKTNR

102002681 / 90L296

PROSJEKTNOTATNR

1-2013

VERSJON

1.1

18 av 18

Vedlegg 3: Status vedrørende Bærum kommunes samarbeid med Curatec

Bærum kommune har prøvd ut Salveo trygghetssystem fra den danske bedriften Curatec hos to brukere i kommunen i rammen av Innomed-prosjektet "Behovskartlegging Trygghetspakken" høsten 2011-våren 2012, Utprøvingen har blitt ført videre i RFF hovedprosjekt "Trygghetspakken" høsten 2012. Utprøvingen av Salveo trygghetssystem har gitt kommunen nyttig kunnskap om både mulighetene og utfordringene som ligger i slike varslingsløsninger. En erfaring er at enkle sensor-løsninger som "våker over" brukeren uten krav til brukerinteraksjon kan gi god trygghet for både bruker og hjelpepersonell. Løsningen har også potensiale som kartleggingsverktøy fordi den gir detaljert informasjon om bevegelsesmønsteret til bruker . Dette kan gi nyttige indikasjoner på for eksempel begynnende demens eller andre behovsområder. Leverandøren forteller at denne formen for bruk av Salveo øker (for eksempel i Spania og Frankrike hvor Salveo er installert i flere hundretalls hjem). Løsningene krever at kommunen har oppfølgingsapparatet på plass for mottak av varslene. Varslene som Salveo-systemet sender går til et (eller flere) spesifiserte mobiltelefon-nummer. Erfaringen fra prosjektet er at det er sårbart når det står på enkeltpersoner i hjemmetjenesten å sikre at varsler følges opp, uten en trygg organisering av ressursbruken rundt dette. Sikkert mottak av varsler fra hjemmet vil være et av kommunens fokusområder for arbeidet med velferdsteknologi fremover. Samarbeid med leverandører av alarm-tjenester er et av alternativene som utredes.