planbeskrivelsewebhotel3.gisline.no/gislineplanarkiv/3002/384/dokumenter... · 2021. 1. 5. ·...

Sta

ten

s ve

gve

sen

PLANBESKRIVELSE

Fv. 311 Osloveien-Brevikveien, gang- og sykkelveg

Moss kommune

PlanID: 0104 384Region øst

Moss kontorsted

07.03.2019

REGULERINGSPLAN

Fv. 311 Osloveien og Brevikveien, gang- og sykkelveg Nasjonal planID: 0104 384 ______________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________ Side 2 av 48

Innholdsfortegnelse SIDE

1 FORORD 4

2 BAKGRUNN FOR REGULERINGSSAKEN 5

2.1 Hensikten med planen ............................................................................................ 5 2.2 Forslagstiller og plankonsulent .............................................................................. 5 2.3 Beliggenhet ............................................................................................................ 5 2.4 Tidligere vedtak i saken ......................................................................................... 5 2.5 Utbyggingsavtaler .................................................................................................. 6 2.6 Vurdering av konsekvensutredning ....................................................................... 6

3 PLANPROSESSEN 6

3.1 Oppstart .................................................................................................................. 6 3.2 Innkomne innspill .................................................................................................. 6 3.3 Medvirkning .......................................................................................................... 7

4 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 7

4.1 Statlige planretningslinjer ...................................................................................... 7 4.2 Fylkeskommunale planer ....................................................................................... 8 4.3 Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner ................................................ 8 4.4 Kommunale temaplaner/andre planer av betydning for planarbeidet .................... 9 4.5 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet ............................................ 10

5 BESKRIVELSE OG ANALYSE AV PLANOMRÅDET, BASERT PÅ EKSISTERENDE

SITUASJON 11

5.1 Planområdets avgrensning ................................................................................... 11 5.2 Arealbruk i planområdet og tilstøtende areal ....................................................... 12 5.3 Eiendomsforhold .................................................................................................. 12 5.4 Trafikkforhold ...................................................................................................... 12

5.4.1 Gang- og sykkel .......................................................................................... 14 5.4.2 Kollektivtilbud ............................................................................................ 14 5.4.3 Trafikkulykker ............................................................................................ 14

5.5 Grunnforhold ....................................................................................................... 15 5.5.1 Geoteknikk ................................................................................................. 15 5.5.2 Geologi ....................................................................................................... 16 5.5.3 Grunnforurensning ..................................................................................... 17

5.6 Landskap .............................................................................................................. 17 5.6.1 Hensyn i planarbeidet ................................................................................. 20

5.7 Naturmangfold ..................................................................................................... 20 5.7.1 Naturtyper og vegetasjon ............................................................................ 20 5.7.2 Fauna .......................................................................................................... 23 5.7.3 Hensyn i planarbeidet ................................................................................. 23

5.8 Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................ 23 5.9 Barns interesser .................................................................................................... 24 5.10 Næring ................................................................................................................. 25 5.11 Teknisk infrastruktur ........................................................................................... 25

5.11.1 Vann og avløp ......................................................................................... 25 5.11.2 Elektro .................................................................................................... 25


_____________________________________________________________________________________ Side 3 av 48

5.12 Støyforhold .......................................................................................................... 26 5.12.1 Hensyn i planarbeidet ............................................................................. 27

5.13 Luftkvalitet .......................................................................................................... 27 5.14 Alternativvurderinger .......................................................................................... 28

6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 29

6.1 Planlagt arealbruk ................................................................................................ 29 6.2 Trafikkforhold ...................................................................................................... 30

6.2.1 Gang- og sykkelveg, Osloveien .................................................................. 30 6.2.2 Avkjørsler, Osloveien ................................................................................. 32 6.2.3 Gang- og sykkelveg, Brevikveien .............................................................. 33 6.2.4 Avkjørsler, Brevikveien.............................................................................. 33 6.2.5 Kryssutbedring ........................................................................................... 33 6.2.6 Kollektivholdeplass .................................................................................... 33

6.3 Universell utforming ............................................................................................ 34 6.4 Grunnforhold ....................................................................................................... 34

6.4.1 Geotekniske tiltak ....................................................................................... 34 6.4.2 Geologi - bergskjæring ............................................................................... 34

6.5 Landskap .............................................................................................................. 35 6.6 Teknisk infrastruktur ........................................................................................... 36

6.6.1 Vann og avløp ............................................................................................. 36 6.6.2 Elektro ........................................................................................................ 36

6.7 Støyforhold .......................................................................................................... 37 6.8 Landbruksfaglige vurderinger ............................................................................. 38 6.9 Plan for avfallshenting ......................................................................................... 38 6.10 Grunnerverv ......................................................................................................... 39 6.11 Miljøoppfølging ................................................................................................... 39 6.12 Midlertidig anleggsområde .................................................................................. 39 6.13 Risiko og sårbarhets analyse (ROS-analyse) ....................................................... 40

7 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 42

7.1 Forholdet til gjeldende planer .............................................................................. 42 7.2 Trafikkforhold ...................................................................................................... 42 7.3 Arealbeslag og virkning for bebyggelsen ............................................................ 42 7.4 Landskap .............................................................................................................. 43 7.5 Naturmangfold ..................................................................................................... 43

7.5.1 Vurdering mht Naturmangfoldloven §§ 8-12 (LOV 2009-06-19 nr 100) .. 43 7.6 Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................ 46 7.7 Teknisk infrastruktur ........................................................................................... 46

7.7.1 Vann og avløp ............................................................................................. 46 7.7.2 Elektro ........................................................................................................ 47

7.8 Støyforhold .......................................................................................................... 47 7.9 Landbruk .............................................................................................................. 47 7.10 Kostnader og tidsplan for gjennomføring ............................................................ 47

8 REFERANSER 48

9 VEDLEGG 48


_____________________________________________________________________________________ Side 4 av 48

1 Forord Statens vegvesen Region Øst fremmer med dette forslag til reguleringsplan som tilrettelegger for gang- og sykkelveg langs fv. 311 Osloveien og Brevikveien på Kambo i Moss kommune. Planen fremmes etter avtale med Moss kommune, jf. plan- og bygningsloven § 3-7. Planarbeidet er utført av Sweco Norge AS, etter oppdrag fra Statens vegvesen. Utarbeidelse av planforslaget er utført i samarbeid med vegvesenets fagseksjoner og representanter fra kommunen. Kartskisser, tegninger og bilder i planbeskrivelsen godskrives Sweco Norge AS, med mindre noe annet står under det enkelte bildet. Planforslaget består av:

Plankart (juridisk bindende) Planbestemmelser (juridisk bindende) Planbeskrivelse (supplement til plankart og -bestemmelser) Sammendrag av innspill med forslagsstillers kommentarer Tegningshefte - teknisk detaljplan (tematiske illustrasjoner) Støyrapport (supplement til planbeskrivelse) Grunnundersøkelser, datarapport (supplement til planbeskrivelse) Ingeniørgeologisk rapport (supplement til planbeskrivelse) Risiko- og sårbarhetsanalyse (supplement til planbeskrivelse)


_____________________________________________________________________________________ Side 5 av 48

2 Bakgrunn for reguleringssaken 2.1 Hensikten med planen

Hensikten med planarbeidet er å regulere gang- og sykkelveg langs fv. 311 Osloveien og Brevikveien på Kambo i Moss kommune. Målet med tiltaket er å ivareta fremkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter langs strekningen. Dette vil gi et sammenhengende tilbud for gående og syklende fra Moss til Akershus fylkesgrense og til Son. I tillegg skal krysset mellom Osloveien og Brevikveien strammes opp og kollektivholdeplass langs Brevikveien skal oppgraderes til en standard som tilfredsstiller kravene for universell utforming.

2.2 Forslagstiller og plankonsulent

Forslagsstiller er Statens vegvesen Region Øst. Sweco Norge AS er plankonsulent og har utarbeidet planforslaget.

2.3 Beliggenhet

Planområdet ligger på Kambo i Moss kommune. Planområdet omfatter fv. 311 Osloveien, ca. 150 meter sør for Wankels vei til Akershus fylkesgrense (1,1 km), og fv. 311 Brevikveien, fra Osloveien til Kulpeåsen (350 m).

Figur 1: Oversiktskart som viser strekningen markert med blått (Statens vegvesen).

2.4 Tidligere vedtak i saken

Det er ikke fattet tidligere vedtak med spesiell relevans for planarbeidet.


_____________________________________________________________________________________ Side 6 av 48

2.5 Utbyggingsavtaler

Det er ikke behov for utbyggingsavtale for å gjennomføre utbyggingen planen legger opp til.

2.6 Vurdering av konsekvensutredning

Planen er vurdert mot forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven, FOR-2014-12-19-1726. Planen utløser ikke krav til konsekvensutredning etter forskriftens § 2 om planer som alltid skal konsekvensutredes. Planen faller heller ikke inn under § 3 om planer som skal vurderes nærmere. Konklusjonen er at planen ikke utløser krav om konsekvensutredning.

3 Planprosessen 3.1 Oppstart

Det ble avholdt oppstartsmøte med Moss kommune 04.03.2016. Oppstart av planarbeidet ble annonsert 07.04.2016 på Statens vegvesen sin nettside, i Moss Avis, Byavisa og på Moss kommune sin nettside. Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til følgende:

Fagmyndigheter Grunneiere, festere Naboer Interesseorganisasjoner

3.2 Innkomne innspill

Det kom inn 10 innspill til planarbeidet i forbindelse med varsel om oppstart. INNSPILL DATERT 1 Tom og Tove Viksaas 26.05.2016 2 Akershus fylkeskommune 23.05.2016 3 Fylkesmannen i Østfold 23.05.2016 4 Hafslund Nett 26.05.2016 5 Jernbaneverket 18.05.2016 6 Moss kommune, Miljørettet Helsevern 02.05.2016 7 Østfold Energi AS 25.04.2016 8 Østfold fylkeskommune 26.05.2016 9 Nina Brudheim 23.05.2016 10 NVE 19.05.2016 11 Vibeke Dons Wankel 05.06.2016

Det er laget et kort sammendrag av innspillene, og kommentert hvordan de ble fulgt opp i planarbeidet. Sammendraget med forslagsstillers kommentar er vedlegg 3 til planbeskrivelsen.


_____________________________________________________________________________________ Side 7 av 48

3.3 Medvirkning

Det ble avholdt informasjonsmøte den 25.05.2016 for berørte grunneiere, naboer og andre interesserte. Videre har Statens vegvesen hatt dialog med grunneiere i området etter behov og ønske. Berørte er gitt god informasjon underveis i prosessen.

3.4 Offentlig ettersyn

Forslag til detaljreguleringsplan ble lagt ut til offentlig ettersyn den 11.06.2018 med annonse i Moss avis, på Statens vegvesen og kommunens nettside, og brev til grunneiere, naboer, offentlige myndigheter og interesseorganisasjoner. Det har til sammen kommet inn 11 uttalelser til planforslaget, som tar opp en rekke ulike forhold. Noen gjelder planens innhold med konkrete forslag, andre er mer temaorientert eller tar opp forhold som bør utredes nærmere. INNSPILL DATERT 1 SKB Eiendom AS 03.05.2018 2 Tom og Tove Viksaas 04.07.2018 3 Hans Martin Gretland 22.07.2018 4 Vibeke Dons Wankel 25.07.2018 5 NVE 12.06.2018 6 Akershus fylkeskommune 14.06.2018 7 Østfold fylkeskommune 28.06.2018 8 Bane NOR 02.07.2018 9 Fylkesmannen i Østfold 23.07.2018 10 Hafslund Nett AS 25.06.2018 11 MOVAR IKS 03.07.2018

Vedlagt følger et sammendrag av uttalelsene, og en kommentar om hvordan de blir fulgt opp i revisjon av planforslaget. Sammendraget med forslagsstillers kommentar er vedlegg 10 til planbeskrivelsen.

4 Planstatus og rammebetingelser 4.1 Statlige planretningslinjer

Følgende statlige planretningslinjer gjør seg gjeldende i planområdet: - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i

planlegging. Hensikten med retningslinjen er å synliggjøre og styrke barn og unges interesser i plan- og byggesaksbehandling, og gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser.

- Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Hensikten med retningslinjen er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanlegging og bidra til mer effektive planprosesser, og et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling.

- Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.


_____________________________________________________________________________________ Side 8 av 48

Formålet med retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen.

4.2 Fylkeskommunale planer

Hovedmålene i fylkesplanen Østfold mot 2050 (2011) er levekår og folkehelse, verdiskaping og miljø. I gjennomføringen av fylkesplanen er kompetanseutvikling, fortetting, infrastruktur, byutvikling og vern, samt folk i fysisk aktivitet prioriterte tema. I plankartet for fylkesplanen ligger planområdet innenfor arealer til nåværende og framtidig tettbebyggelse. Regional kystsoneplan for Østfold (2014) legger et grunnlag for felles forvaltning av Østfoldkysten, angir felles mål og gir regionale føringer for kommunenes planlegging og saksbehandling, med hensikt å utvikle samarbeidet om bærekraftig bruk av Østfoldkysten.

4.3 Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Kommuneplanens arealdel 2011-2022 for Moss kommune ble godkjent 20.06.2011 med bestemmelser av 16.06.2014. Planområdet omfattes av følgende formål og hensynssoner med bestemmelser og retningslinjer:

- Forretning, nåværende - Bebyggelse og anlegg, nåværende og fremtidig - Landbruk-, natur- og friluftsformål - Næringsbebyggelse, nåværende og fremtidig - Hensynssone for rød og gul støysone, H210_3 og H220_1,4 og 7 - Hensynssone bevaring kulturmiljø, H570_06


_____________________________________________________________________________________ Side 9 av 48

Figur 2: Utklipp av kommuneplanens arealdel i Moss (kartinnsyn, Moss kommune).

Vest for Osloveien og nord for Brevikveien er det avsatt et stort område (ca. 230 daa) til framtidig bebyggelse og anlegg. Øst for Osloveien er det avsatt ca. 180 daa til fremtidig næringsbebyggelse. Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 2009-2021 (vedtatt februar 2010) omtaler det verdifulle kulturlandskapet rundt Kambo gård, som er bakgrunnen for hensynssone bevaring kulturmiljø.

4.4 Kommunale temaplaner/andre planer av betydning for planarbeidet

Hovednett for sykkeltrafikk i Moss/Rygge, vedtatt 17.06.2013, viser strekningen som nå reguleres som del av rute 7 Moss sentrum – Kambo. Delstrekning 7.9 og 7.10 som reguleringsplanen omfatter er vist med manglende tilrettelegging.


_____________________________________________________________________________________ Side 10 av 48

4.5 Gjeldende reguleringsplaner innenfor planområdet

Plan Formål 1 Kulpeåsen øst

PlanID 0104306 Vedtatt 20.09.2005

Planen regulerer del av fv. 311 Osloveien og areal til forretning og bolig på vestsiden av vegen.

2 Kambo – Osloveien 366 mv. PlanID 0104282 Vedtatt 20.03.2001

Planen regulerer en industritomt med parkbelte og del av fv. 311 Osloveien som kjøreveg.

3 Kambo – Bomstasjoner EV6 PlanID 0104278 Vedtatt 16.02.2001

Planen regulerer trafikkområde i kombinasjon med landbruksområde. Arealene benyttes som trafikkområde til innkrevingsperioden er over.

4 Kambo, Kulpe, Kulpeåsen, Dragkisteåsen PlanID 0104272 Vedtatt 27.03.2000

De deler av planen som blir berørt av ny regulering er i hovedsak avsatt til bolig, samferdsel og industri.

5 Kambo området ved Kambo PlanID 0104144 Vedtatt 21.08.1981

Planen regulerer del av fv. 311 Osloveien og boligområdet øst for vegen.

6 Kambo gnr. 29 bnr. 96 Moss glassværk PlanID 010487 Vedtatt 14.05.1973

Planen regulerer del av fv. 311 Brevikveien til kjøreveg, og vil bli helt erstattet av ny regulering.

Figur 3: Utsnitt som viser gjeldende reguleringsplaner i området, med nummerering som henviser til oversikt over planene (kartinnsyn, Moss kommune/Sweco Norge AS).


_____________________________________________________________________________________ Side 11 av 48

5 Beskrivelse og analyse av planområdet, basert på eksisterende situasjon

5.1 Planområdets avgrensning

Planområdet omfatter trafikkareal og eiendommer som grenser til dette. Avgrensningen ved varsel om oppstart var satt med en viss avstand fra vegen, uten tilpasning til eiendomsgrenser eller andre hensiktsmessige forhold. Planområdets størrelse ved varsel om oppstart var ca. 90 daa. Endelig planavgrensning er endret og redusert i løpet av planarbeidet. Den er tilpasset prosjektet og eksisterende forhold langs strekningen.

Figur 4: Planavgrensningen (blå linje) ved varsel om oppstart, omfatter Osloveien og Brevikveien med deler av naboeiendommer.


_____________________________________________________________________________________ Side 12 av 48

5.2 Arealbruk i planområdet og tilstøtende areal

Langs den sørlige delen av Osloveien er det i dag bolig- og næringseiendommer. Helt i sør går jernbanen parallelt med Osloveien og avstanden mellom veg og bane er kort. Midtveis på strekningen er det skogsarealer på begge sider av vegen. På vestsiden er det en regulert industrieiendom, men denne er ikke bebygd. I den nordlige delen av Osloveien er arealbruken preget av næringsvirksomhet på vestsiden og ellers en blanding av bolig- og landbruksvirksomhet. På nordsiden av Brevikveien er det skogsarealer og ingen bebyggelse. På sørsiden ligger en industrivirksomhet, Promens AS. Denne er lite eksponert mot vegen på grunn av høydeforskjell og vegetasjonsskjerm. I området sørvest for virksomheten ligger boligområdet Sjøhagen.

5.3 Eiendomsforhold

Oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det framkommer i eiendomsregisteret: Gnr/bnr Eierform 504/19 Offentlig – Østfold fylkeskommune/Statens vegvesen 3/2960 Privat 3/1331 Privat 3/1333 Privat 3/1334 Privat 3/1336 Privat 3/2969 Privat – Kongeveien Moss borettslag 3/3012 Privat – Kongeveien Moss borettslag 3/3013 Privat – Perspektiv Eiendomsutvikling AS 3/1927 Privat – Industriplast Eiendom II ANS 3/1899 Privat 3/2862 Privat – Jare Line Holdning 3/1928 Privat 3/1915 Privat 3/1349 Privat 3/1345 Privat 3/1341 Privat 3/1339 Privat

5.4 Trafikkforhold

Fylkesveg (fv.) 311 Osloveien er en viktig lokal hovedveg som binder sammen Moss sentrum og Vestby, gjennom Kambo. Osloveien er omkjøringsveg for E6 når denne er stengt. Når fv. 311 krysser Akershus fylkesgrense endrer vegen navn til fv. 1 Kamboveien. Osloveien har standard H1 (Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger), jf. Statens vegvesens håndbok N100. Fartsgrensen er 60 km/t gjennom hele planområdet, og vegen er forkjørsregulert. Trafikkmengden er oppgitt å være 1270 ÅDT (årsdøgntrafikk) i


_____________________________________________________________________________________ Side 13 av 48

nordlige del, og 5730 i søndre del av strekningen, for år 2015 (NVDB, vegvesen.no/vegkart/). Andel lange kjøretøy er oppgitt å være 8 % på hele strekningen (NVDB, vegvesen.no/vegkart/). Krysset med Wankels vei er utformet med venstresvingefelt, og har en tilrettelagt fotgjengerkryssing sør for kysset. Krysset med Brevikveien er et utflytende T-kryss. Det er flere direkte avkjørsler til boligeiendommer langs strekningen.

Figur 5: Øverst til venstre vises krysset med Wankels vei. Øverst til høyre vises skilt langs Osloveien. Nederst til venstre vises del av Osloveien. Nederst til høyre vises krysset Osloveien - Brevikveien.

En bomstasjon er etablert mellom krysset med Brevikveien og fylkesgrensen. Denne er del av bomsystemet for finansiering av E6-utbyggingen, og skal stå til senest 1. halvår 2022, når innkrevingsperioden er planlagt avsluttet og bomstasjonen skal demonteres. Fv. 311 Brevikveien tar av fra fv. 311 Osloveien og betjener boligområdene Kulpeåsen og Sjøhagen. Brevikveien går videre gjennom Brevik til Son i Vestby kommune, Akershus fylke, under navnet fv. 7 Brevikveien. Brevikveien har standard samleveg, Sa2, jf. Statens vegvesens håndbok N100. Fartsgrensen er 40 km/t gjennom hele planområdet. Det er anlagt fartshumper på strekningen, for å redusere hastigheten.


_____________________________________________________________________________________ Side 14 av 48

Vegen er forkjørsregulert. Trafikkmengden er oppgitt å være 4242 ÅDT med 7% lange kjøretøy, for år 2015 (NVDB, vegvesen.no/vegkart/).

Figur 6: Brevikveien mot øst ved krysset med Kulpeåsen.

5.4.1 Gang- og sykkel

Eksisterende separat tilbud for gående og syklende langs Osloveien, fra Moss sentrum mot fylkesgrensen avsluttes i dag ved Wankels vei. Nordover fra Wankels vei er det ikke et tilbud for gående og syklende utenom i eksisterende veg. Osloveien er del av Nasjonal sykkelrute nr. 7, og er hovedveg for syklister som ønsker å følge E6. Eksisterende separat tilbud for gående og syklende langs Brevikveien er sammenhengende fra Son til Kulpeåsen. Gang- og sykkelvegen avsluttes i krysset ved Kulpeåsen, ca. 350 m før Brevikveien møter Osloveien. Tilbudet for gående og syklende, som skal fra-til sørlig retning, er å benytte Kulpeåsen og Wankels vei gjennom boligfeltet Sjøhagen og Kulpeåsen. Det manglende tilbudet til myke trafikanter langs Osloveien og Brevikveien er ikke en tilfredsstillende situasjon, og er årsaken til at Statens vegvesen har igangsatt prosjektet.

5.4.2 Kollektivtilbud

Innenfor planområdet er det bussholdeplasser like sør for krysset Osloveien - Wankels vei og ved krysset Brevikveien - Kulpeåsen. Det er en bussrute med timefrekvens på dagtid som passerer området. Ruta fra Moss sentrum går gjennom boligområdene Kulpeåsen og Sjøhagen, og videre mot Son.

5.4.3 Trafikkulykker

Ulykkesstatistikk viser 4 ulykker siden 2007 på vegene i planområdet, hvorav 2 MC ulykker. De 2 øvrige ulykkene har skjedd i forbindelse med kryss, henholdsvis ved Kulpeåsen og Wankels vei. I den ene MC-ulykken er skadegraden alvorlig skadet, mens de øvrige ulykkene har lettere skader.


_____________________________________________________________________________________ Side 15 av 48

5.5 Grunnforhold

5.5.1 Geoteknikk

Løsmassekart fra NGU viser at området langs den sørligste del av Osloveien består av tykk havavsetning, dvs. bløte løsmasser med marin leire eller kvikkleire. Tykkelsen kan variere fra noen meter til titalls meter. Videre nordover skjærer Osloveien gjennom et område med bratt bergskjæring vest for vegen. På østsiden av vegen er det berg i dagen og berg under et tynt løsmassedekke. I kryssområdet mellom Osloveien og Brevikveien er det stedvis berg i dagen eller berg under et tynt løsmassedekke. Langs den nordlige delen av Osloveien er løsmassene av marin strandavsetning bestående av et tynt lag av sand, grus og/eller blokker over berg. På siste del av strekningen består løsmassene av berg i dagen vekselvis med marin strandavsetning eller tykk havavsetning. Løsmassene langs Brevikveien, i øst, består av marin strandavsetning og stedvis berg i dagen. Vestover er løsmassene havavsetning, sannsynligvis med tynt dekke, da berg i dagen fremtrer tydelig flere steder. Spesielt bak busslommen ved krysset mot Kulpeåsen, er et langstrakt parti med berg i dagen.

Figur 7: Løsmassekart, (www.ngu.no).

Grunnundersøkelser som grunnlag for prosjektet er gjennomført, og det er gjort en vurdering av områdestabilitet i henhold til NVE veileder nr. 7-2014. Dybden til antatt berg varierer fra 0,5 meter til 18,0 meter i borpunktene langs Osloveien, og 0,7 meter til 6,8 meter langs Brevikveien. Undersøkelsen viser at grunnen består av sandig grusig siltig materiale og siltig sand, delvis leirig materiale langs Brevikveien og Osloveien nord for krysset. Langs Osloveien sør for krysset er det bløte til middels faste masser. Tiltaket ligger i et område med mye bart fjell og stedvis tynne løsmasseavsetninger. Eksisterende skråninger og skjæringer i området anses som så vidt beskjedne at det ikke er fare for utglidning av hele området. Konklusjonen fra grunnundersøkelsen er at det ikke er grunn- eller terrengforhold i området som tilsier at det er fare for områdeskred. For ytterligere informasjon vises til geoteknisk datarapport, som er vedlegg 6 til planbeskrivelsen.


_____________________________________________________________________________________ Side 16 av 48

5.5.2 Geologi

Langs Osloveien er det en eksisterende skrent på vestsiden av vegen, mellom profil 180-450. I søndre del av skrenten er det eksisterende boligbebyggelse med seks flermannsboliger, som ligger på toppen. I nordre del er terrenget bevokst med skog. Lengre unna i nordvest er det næringsbygg. På østsiden av Osloveien er det rundt 8 bolighus i nærheten av skrenten.

Figur 8: Bilde fra eksisterende skjæring langs med Osloveien.

I følge NGUs berggrunnskart, M 1:50 000, består bergarten av granittisk gneis i sørlige del av skrenten og øyegneis i nordlige del av skrenten. Ved befaring er det registrert grålig og rødlig granittisk gneis og øyegneis. Bergmassen i eksisterende skrent fremstår som massive, med få sprekker, og skjæringens totale stabilitet forventes å være god. Det dominerende sprekkesettet langs foliasjonsretningen har en gunstig orientering i forhold til skjæringen. Det er ikke registrert kildeutspring eller bekker ovenfor skrenten, men det er iskjøving enkelte steder i skrenten. Dette tyder på at det er åpne sprekker i bergmassene hvor det kan forekomme kildeutspring ved nedbør. Det må derfor forventes at det vil forekomme iskjøving i planlagt bergskjæring. I utgangspunktet og i henhold til Statens Vegvesen håndbok N200 plasseres prosjekter med bergskjæringer høyere enn 10 meter i geoteknisk kategori 3, og kontrolltiltak må være deretter. Geoteknisk kategori 2 kan være aktuelt å benytte ved godt og forutsigbart berg. I dette tilfellet vurderes det slik at vegstrekningen har rimelig enkle og forutsigbare grunnforhold slik at bergskjæringen kan settes i geoteknisk kategori 2. For ytterligere informasjon vises til Ingeniørgeologisk rapport, som er vedlegg 8 til planbeskrivelsen.


_____________________________________________________________________________________ Side 17 av 48

5.5.2.1 Hensyn i planarbeidet

- Det anbefales at det utføres feltundersøkelser for i detalj å kartlegge bergarten, lagdeling og foliasjon, sprekkemønster, sprekketetthet, strøk og fall, eventuelle svakhetssoner, hydrogeologiske forhold, samt kvalitet og anvendelighet av steinmaterialet dersom dette er aktuelt. Basert på dette kan det gis en oversikt over antatt sikringsmengde.

- Eksisterende boligbebyggelse må hensyntas.

5.5.3 Grunnforurensning

Det fremgår ikke registrerte områder med forurenset grunn av Miljødirektoratets database (miljøstatus.no). Det er ikke kjent at eiendommene langs vegen har hatt virksomhet som kan ha medført forurensende utslipp, men det ansees sannsynlig at forurenset grunn forekommer i planområdet, på grunn av vegen.

5.6 Landskap

Langs Osloveien fra sør, i ca. 250 meter, består tilgrensende arealer av småhusbebyggelse med innkjørsler og hager vendt ut mot vegen. Hager og flere private garasjeanlegg ligger tett på dagens veg. Flere eiendommer avgrenses med større trær og

Figur 9: Berggrunnskart NGU, M1:50.000. Skrenten er innenfor rød markering. Nr.75=Øyegneis, Nr.76=Granittisk gneis.


_____________________________________________________________________________________ Side 18 av 48

dels trerekker ut mot Osloveien. Trærne bidrar til å gi en grønn innramming av vegen og er viktige elementer i landskapsbildet.

Figur 10: Flere boliger har bebyggelse og uteområder tett på dagens fv. 311 som berøres av utvidelsen.

Figur 11: Det finner flere store trær langs Osloveien. Trærne er viktige elementer i landskapsbildet.

Videre nordover i rundt 500 meter går vegen gjennom skog og dels fjell. Vegen går i hovedsak gjennom partier med ensidig bergskjæring mot vest, med opptil 8-10 meter høy skjæring. Terrenget skråner mot en kolle vest for vegen. Tosidig skjæring forekommer på en strekning på rundt 20 meter. Landskapsrommet oppleves som mørkt og trangt.


_____________________________________________________________________________________ Side 19 av 48

Figur 12: Deler av strekningen går gjennom bergskjæringer, i hovedsak mot vest, men stedvis også tosidig.

Skogen som Osloveien går gjennom preges av tett vegetasjon av store trær, eksempelvis bjørk, gran, eik, furu.

Videre nord åpner landskapet seg opp igjen der Osloveien fortsetter gjennom spredt småhusbebyggelse, mindre jordbruksarealer og småbruk, skogsområder, samt næringsbebyggelse ved Byggeriet Bygg-Spar AS. I denne delen av Osloveien er det mange større trær tett på vegen, som bidrar til å prege landskapsbildet og gir et frodig inntrykk av Osloveien.

Figur 13: Det finner flere store trær langs Osloveien. Trærne er viktige elementer i landskapsbildet.

I området ved bomstasjonen er det en grøntrabatt med grasbakke dominert av kløver og med oppslag små furutrær. Strekningen langs næringsbebyggelsen preges av et grøntbelte med frodig vegetasjon bestående bl.a. furu, bjørk, osp og rogn, og lave bergskjæringer. Vegetasjonen danner en grønn «landskapsvegg» som skjuler næringsbebyggelsen fra Osloveien. På østsiden av vegen ligger et stort, grønt beiteområde som danner et åpent rom langs strekningen.


_____________________________________________________________________________________ Side 20 av 48

Helt nord i planområdet står er det en gruset plass med en fylkesstein, et grensemerke som markerer grensen mellom Østfold og Akershus fylke.

Fra krysset mellom Brevikveien og Osloveien stiger Brevikveien på mot vest. Tilgrensende arealer mot Brevikveien består av skog- og jordbruksarealer i nord og næring og naturområder i sør.

Figur 14: Brevikveien går i stigning mot vest. Vegen grenser mot skog- og jordbruksområder i nord og industrianlegg (Promens) i sør.

5.6.1 Hensyn i planarbeidet

- Noe bebyggelse, flere hager og større trær berøres av utvidelse med gang- og sykkelveg.

- Det vil i forbindelse med utvidelse av Osloveiens vegrom bli behov for mindre tilpasning av sidearealer (helning, bredde) for å redusere konsekvenser, og vurdering av avbøtende tiltak (tilsåing, beplantning) på berørte eiendommer.

- Driftsvegen som kommer ned ved krysset Osloveien - Brevikveien må legges om.

- Nærføring med Byggeriet Bygg-Spar AS med regulert parkbelte gir utfordringer for sideareal og vegetasjonsskjæring. Sikre at det etableres vegetasjon for å opprettholde parkbeltets skjermingsfunksjon.

5.7 Naturmangfold

5.7.1 Naturtyper og vegetasjon

Bergartene i området har lite potensiale for sjeldne planter. Jordarten er marine strandavsetninger i lavereliggende områder, bart fjell på kollepartiene, stedvis med tynt jorddekke. Det er ikke registrert naturtyper i Naturbasen (www.naturbase.no) innenfor planområdet. På befaringen ble det derimot påvist en forekomst av den utvalgte naturtypen «hule eiker». Det er en stor eik med ca. 70 cm brysthøydediameter som vokser ca. 15 m fra vegbanen nord for Brevikveien, dvs. utenfor planområdet. Det ble registrert flere forekomster av eik, bl.a. en stor eik med ca. 60 cm brysthøydediameter på sørsiden av Brevikveien. Planområdet tangerer denne eika. Eiketreets størrelse er målt, den omfattes ikke av «forskrift for hule eiker» sitt virkeområde. I figur 15 følger en oversikt over vegetasjonselementer i planområdet.


_____________________________________________________________________________________ Side 21 av 48

Figur 15: Kart med oversikt over vegetasjonselementer i planområdet.

Det er nokså stor variasjon i treslag. Både edle lauvtrær, bartrær og boreale lauvtrær vokser i kantsonene mot vegsystemet. Områder med noe større trær er angitt på kartet over. Det er lite død ved og lite større dimensjoner av trær. Av vegetasjonstyper dominerer lågurtgranskog med stedvis nokså rikt feltsjikt med innslag av blant annet blåveis. Bortsett fra områder der det ble påvist blåveis, er feltsjiktet nokså fattig. Tidspunktet for befaring vanskeliggjør god artsbestemmelse av feltsjiktet. Av rødlistede arter vokser det spredt med asketrær (VU = sårbar, arter som har høy risiko for å dø ut) i hele området, men ingen større dimensjoner. Av svartelistede arter forekommer noen få eksemplarer av rødhyll. I Artskart for området er det angitt forekomster av kanadagullris på flere steder i planområdet, samt at det er gjort registrering av rynkerose og hvitsteinskløver.


_____________________________________________________________________________________ Side 22 av 48

Av landbruksområder, er det tre mindre felt med dyrka mark innenfor planområdet; to mindre jorder øst for Osloveien og et nordvest for krysset Brevikveien-Osloveien. I nordøstre del av planområdet er det hestebeiteområder. På vestsiden nord for krysset er det for en stor del skrotemark uten verdifull vegetasjon.

Figur 16: Liten bestand av svartor sør for Brevikveien Det går et lite fuktdrag gjennom lokaliteten der vannet er svært jernholdig.

Figur 17: Bratt skrent mellom eksisterende bebyggelse og Osloveien i sørvestre del av planområdet med blant annet lønn, ask og hassel. Bjørketrær med større dimensjoner.

Figur 18: Kantvegetasjon langs Osloveiens vestside, like nord for krysset mot Brevikveien. Bildet tatt nordover mot nordre ende av planområdet.


_____________________________________________________________________________________ Side 23 av 48

5.7.2 Fauna

Hjorteviltregisteret gir en indikasjon på bestanden av rådyr og elg innenfor et område. I følge Hjorteviltregisteret (www.hjorteviltregisteret.no) er det påkjørt 4 rådyr og en elg innenfor de aktuelle strekningene på Brevikveien og Osloveien de siste 10 år. Registreringene tyder på at området er lite brukt av elg, men mye brukt av rådyr. Disse områdene langs Oslofjorden er snøfattige og huser vanligvis generelt gode bestander av rådyr. Innenfor planområdet har det vært noe vinterbeite av elg på yngre furutrær på et mindre område like nord for eksisterende kryss mellom Brevikveien og Osloveien. Trolig er området lite brukt av elg gjennom året pga. nærhet til bebyggelse og større, inngjerdede områder, langs vegen. Det er heller ikke kjente sesongtrekk av hjortedyr i området. Det er ingen dammer eller bekker innenfor planområdet og potensialet for at deler av planområdet skal ha særlig betydning for rødlistede amfibier vurderes som liten. Det er ikke gjort registreringer av rødlistede amfibiearter innenfor planområdet i Artsdatabanken (www.artsdatabanken.no). Det er heller ikke kjent at området utgjør en del av noen sammenhengende grønnstruktur av større betydning for amfibier.

Figur 19: Utskrift av hjorteviltregisteret for perioden 1.1.2006 til 27.10.2016. Rødt punkt er fallvilt av rådyr, blått punkt elg (www.hjorteviltregisteret.no).


Eika, med ca. 70 cm brysthøydediameter, nordvest for planområdet omfattes av forskriften for hule eiker, og må ikke berøres.

I størst mulig grad bevare større, livskraftige trær der det er mulig. Ha spesiell fokus på bevaring av ask (VU-art).

5.8 Kulturminner og kulturmiljø

I følge Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden (askeladden.ra.no) er det ikke registrerte arkeologiske kulturminner eller kulturmiljøer med vernestatus innenfor planområdet.


_____________________________________________________________________________________ Side 24 av 48

I henhold til kommuneplanens arealdel ligger planområdet innenfor hensynssone bevaring kulturmiljø, H570_06. Hensynssonen omfatter Kambo gård. I retningslinjen til hensynssone kulturmiljø fremgår det at det skal «legges vekt på god landskapstilpasning og stedegen byggeskikk ved oppføring av nye bygninger og anlegg. Hensynet til landskap, jordvern, kulturminner og kulturmiljøer skal ivaretas».

I kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø fremgår det at Kambo gård har et verdifullt kulturlandskap og er eneste herregård i Moss. Gården har vært bebodd siden 1500-tallet og er i drift.

I reguleringsplan for Kambo, Kulpe, Kulpeåsen, Dragkisteåsen (planID 272), vedtatt 27.03.2000, er Kongeveien, felt F-12, omtalt. Sørlige deler av trasè for Kongeveien er regulert som spesialområdet bevaring med bestemmelser for å ivareta traseen som historisk kulturminne. Den delen av Kongeveien som føres frem til Brevikveien på sørsiden av industribebyggelsen ved Promens, og ser ikke ut til å være bevaringsverdig.

Helt nord i planområdet står en fylkesstein, et grensemerke som markerer grensen mellom Østfold og Akershus fylke.

5.9 Barns interesser

I boligområdet vest for planområdet ferdes barn og unge i boligveiene, i forbindelse med skole og fritid. Det antas at disse gruppene i liten grad ferdes langs Osloveien og Brevikveien, innenfor planavgrensningen. Rett sør for planområdet ligger en barnehage, og i retning Moss sentrum ligger flere skoler og idrettsanlegg.

Figur 20: Viser et utsnitt av kommuneplanens arealdel der hensynssonen for bevaring av kulturmiljø (skravur) dekker del av arealet innenfor planavgrensningen (sort stiplet line)


_____________________________________________________________________________________ Side 25 av 48

5.10 Næring

Publikumsrettet næringsaktivitet i nærhet av planområdet er Kiwi og Byggeriet Bygg-Spar AS langs Osloveien. Promens AS er en industribedrift med avkjørsel fra Brevikveien.

5.11 Teknisk infrastruktur

5.11.1 Vann og avløp

I Osloveien frem til Brevikveien ligger det i dag vann, spillvann- og overvannsledninger. Lengden på denne strekningen som kan bli berørt av tiltak er omtrent 530 meter. Vannledningens dimensjon varierer fra Ø250 til Ø300, materialet er trolig støpejern. Dimensjon på spillvannledningen er Ø250 og overvannsledningen ligger med ulike dimensjoner fra Ø400 og opptil Ø800. Spillvanns- og overvannledningen er trolig betongledninger. Dimensjon på overvannsledninger i Osloveien er til dels store, og det antas at anlegget tar unna mye overvann fra området. Ved krysset Osloveien - Brevikveien er det nylig lagt nye vann-, spillvann- og overvannsledninger et lite stykke inn Brevikveien, omtrent 125 meter. Vannledningen har dimensjon Ø400 og materialet er PE. Spillvannledningen har dimensjon Ø250 og overvannsledningen har dimensjon Ø315. Både spillvannsledning og overvannledning er lagt i PVC. Ved krysset ligger det også en drensledning/overvannsledning som krysser over Brevikveien. Denne er ikke lagt sammen med de overnevnte. Dimensjon og materiale er ukjent. Videre nordover langs Osloveien er det ingen kommunale VA-ledninger. Næringsvirksomheten, Byggeriet Bygg-Spar AS, vest for vegen har private ledninger som kobler seg på kommunalt nett i krysset. Langs Brevikveien ligger det en driftsatt vannledning med dimensjon Ø400, trolig i støpejern. Her ligger det også en vannledning med dimensjon Ø250 og en spillvannsledning med dimensjon Ø315, disse er ute av drift. Det antas at nærliggende hus er koblet til VA-anlegget, samt industribygg i Brevikveien.

5.11.1.1 Hensyn i planarbeidet

Dagens situasjon viser at det ligger VA-ledninger i store deler av områdene som vil bli berørt av planene.

5.11.2 Elektro

Den sørligste delen av Osloveien, ved kryss med Wankels vei, har 6 master som belyser en tilrettelagt kryssing av Osloveien, bussholdeplasser og krysset med Wankels vei. Videre nordover er det i dag tremaster med tilhørende luftstrekk til boliger (Hafslund og Telenor) og veglys. Dette strekker seg frem til Osloveien 333, på østsiden av fylkesvegen. Noen av disse mastene er sikret med barduner/wire tvers over Osloveien. I nordre del av Osloveien står det stålmaster med luftstrekk (kun for veglys) på østsiden av vegen, og stolper med luftstrekk på vestsiden.


_____________________________________________________________________________________ Side 26 av 48

Det er to nettstasjoner og noen fordelingsskap langs strekningen. Det er uvisst hvor strømtilførsel for dagens vegbelysning er hentet fra, men dagens anlegg ser ikke ut til å være tilkoblet strømmåler. Brevikveien er i dag belyst fra krysset med Osloveien og ca. 100 meter opp bakken. Herfra opphører vegbelysning ca. 200 meter til det kommer igjen ved kryssområdet med Kulpeåsen. Der står det fire master som belyser bussholdeplasser, kryss/avkjøring og en tilrettelagt kryssing. Det er ingen synlige tennskap i området, så det antas at disse mastene forsynes fra kommunalt veglysanlegg i Kulpeåsen.

5.12 Støyforhold

Støyretningslinjen T-1442/2016, samt Vegdirektoratets rundskriv for praktisering i Statens vegvesen, legges til grunn for planleggingen og støyutredningen. Det er foretatt en beregning av støyforholdene. Resultatene presenteres som støysoner med følgende kriterier for soneinndeling for vegtrafikkstøy.

Beregninger viser liten forskjell mellom dagens og fremtidig situasjon. Ingen boenheter med lydnivåer tilsvarende gul støysone med dagens veg får mer enn 3 dB økning i lydnivå som konsekvens av oppgradert veg. Beregningen viser 5 boenheter med lydnivåer tilsvarende rød støysone fra ny veg, som vil være gjenstand for tiltaksvurdering. Tabell 1: Boliger med lydnivå Lden på fasade over 65 dB i fremtidig situasjon. Disse bør vurderes for fasadetiltak med tanke på krav til innendørs lydnivå.


_____________________________________________________________________________________ Side 27 av 48

Figur 21: Utsnitt av X101 – Støy fra ny veg med gang- og sykkelveg, trafikk 2037


Støytiltak vurderes, i hht. Statens vegvesens praktisering, for boliger i rød sone, eller for boliger i gul sone som har fått økt lydnivå mere enn 3 dB som konsekvens av tiltaket.

5.13 Luftkvalitet

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) angir anbefalte grenser for luftforurensning for å forebygge og redusere lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen skal legges til grunn ved planlegging av bebyggelse for bruksformål som er følsomt for luftforurensning og ved etablering av ny virksomhet som vil medføre vesentlig økning i luftforurensningen. Gang- og sykkelveger og øvrige tiltak som planlegges i dette prosjektet vil ikke medføre vesentlig økning i luftforurensningen i området, og det er derfor ikke grunnlag for å utrede temaet. Moss kommune har en målestasjon ved Kransen (riksveg 19) som måler


_____________________________________________________________________________________ Side 28 av 48

svevestøv (PM10 og PM2,5), men det er ikke utarbeidet luftsonekart over kommunen eller foretatt målinger nærmere planområdet. I bygge- og anleggsperioden kan det oppstå vesentlig økning i luftforurensningen. Relativt enkle tiltak kan gjennomføres, og hensyn til luftkvalitet vil bli innarbeidet i planbestemmelser.

5.14 Alternativvurderinger

Tidlig i planarbeidet ble det vurdert om ny gang- og sykkelveg skulle gå på østsiden eller vestsiden av Osloveien. Statens vegvesen la gang- og sykkelveg på vestsiden til grunn for videre arbeid, med begrunnelse om at eksisterende gang- og sykkelveg er på vestsiden. I tillegg er dette hensiktsmessig side i forhold til det fremtidige utbyggingspotensiale i området. For gang- og sykkelvegen langs Brevikveien er det mest naturlig å etablere gang- og sykkelvegen på sørvestlig side av vegen med å kobling til eksisterende gang- og sykkelvegnett videre mot Son. Videre ble det vurdert alternative løsninger forbi bergskjæringen på vestsiden av Osloveien. To alternativer ble vurdert:

1. Gang- og sykkelveg på vestsiden av fylkesvegen med utvidelse av bergskjæringen.

2. Fylkesvegen sideforskyves mot øst i nødvendig lengde for å gi tilstrekkelig plass til gang- og sykkelveg på vestsiden uten å gå inn i bergskjæringen.

Alternativene ble vurdert mot hverandre på grunnlag av kostnader, linjeføring og totalinntrykk. Statens vegvesen valgte å gå videre med alternativ 1 for videre planarbeid.


_____________________________________________________________________________________ Side 29 av 48

6 Beskrivelse av planforslaget

6.1 Planlagt arealbruk

Hensikten med planforslaget er å regulere ensidig gang- og sykkelveg langs Osloveien og Brevikveien i Kambo, Moss kommune. I tillegg skal krysset mellom vegene strammes opp og kollektivholdeplass langs Brevikveien skal oppgraderes til universell utforming. Målet med tiltakene er å ivareta fremkommelighet og sikkerhet for myke trafikanter langs strekningen. Planområdets størrelse er redusert underveis i planarbeidet. Endelig planområdet er ca. 26 daa, og berører trafikkareal og tilgrensende eiendommer på vestsiden av Osloveien og sørsiden av Brevikveien. Tabell 2: Viser arealformålene, antall felt og størrelse på felt og planområdets totale størrelse.


_____________________________________________________________________________________ Side 30 av 48

6.2 Trafikkforhold

Kapittelet gir en beskrivelse av de planlagte løsningene for bl.a. gang- og sykkelveger, sideareal og avkjørsler. Teknisk detaljplan, tegning C001-C006 m.fl., viser detaljert utforming, og følger som vedlegg 4 til planbeskrivelsen.

6.2.1 Gang- og sykkelveg, Osloveien

Gang- og sykkelveg langs Osloveien er planlagt på vestsiden av kjørevegen, fra krysset med Wankels vei til fylkesgrensen. Den ligger parallell med kjørevegen på hele strekningen. Gang- og sykkelvegen er planlagt med 3 meters bredde, hvorav 2,5 meter asfaltert bredde og 0,25 meter skulder på hver side. Gang- og sykkelvegen er skilt fra kjørevegen med rabatt/grøft, til overvannshåndtering og snøopplag. Dette arealet er regulert til annen veggrunn – grøntareal. På motsatt side av gang- og sykkelvegen er det også regulert til annen veggrunn, som inneholder areal til grøft og skråningsutslag. Gang- og sykkelvegen har ulik total bredde, normalprofiler, for å tilpasse seg eksisterende forhold langs veien. Fra krysset med Wankels vei til profil 180 (ved gnr/bnr 3/1336) er gang- og sykkelvegen skilt fra kjørevegen med 1,5 meter bred rabatt. Gang- og sykkelvegen har 3 meters bredde. Grøft på vestsiden er 1,5 meter bred og er tilpasset eksisterende forhold for å berøre minst mulig av private eiendommer. Formålet annen veggrunn-grøntareal inneholder, i tillegg til grøftebredden, skråningsutslag mot private eiendommer, på vestsiden. Langs eiendom 3/1336 planlegges en støttemur for å redusere inngrepet i gårdsplassen og unngå berøring med verksted og garasje på tomta.

Figur 22: Normalprofil for gang- og sykkelvei langs Osloveien, profil 60.

Fra profil 180 til profil 250 er det en overgangssone der grøftebreddene utvides gradvis. Fra profil 250 til gang- og sykkelvegen avsluttes nord i Osloveien, har gang- og sykkelvegen 3 meters bredde. Grøftebreddene er utvidet til 3 meter på begge sider. På vestsiden utgjør skråningsutslag del av formålet annen veggrunn – grøntareal. Mellom profil 200 til 450 passerer gang- og sykkelvegen en bergskjæring. Denne er nærmere omtalt i kap. 6.4.2.


_____________________________________________________________________________________ Side 31 av 48

Figur 23: Viser normalprofil ved bergskjæring, profil 270.

Langs gang- og sykkelvegen ved Byggeriet Bygg-spar er det behov for en støttemur, mellom profil 825-895. Denne er prosjektert med ca. 68 meters lengde og ca. 2,5 meters høyde over terrenget på industritomten. Plasseringen vil bli ca. 4 meter fra dagens bygg, slik at muligheten til å kjøre rundt bygget opprettholdes. Muren oppføres parallell med gang- og sykkelvegen. Støttemuren er planlagt bygget i plasstøpt betong. På støttemuren er det prosjektert et sikringsgjerde. Mellom støttemuren og gang- og sykkelvegen er det regulert et belte med formål til vegetasjonsskjerm og 1 meter annen veggrunn - grøntareal.


_____________________________________________________________________________________ Side 32 av 48

Figur 24: Normalprofil ved støttemur langs Osloveien, profil 860. Viser støttemuren med sikkerhetsgjerde til venstre. Langs gang- og sykkelveien er det planlagt etablert et sykkelrekkverk.

Stigningen på gang- og sykkelvegen langs Osloveien tilfredsstiller krav til universell utforming. I en avstand på ca. 5 meter inn mot krysset med Brevikveien, fra hver side, er tverfallet tilpasset tverrfallet i kjørevegen, opptil 9 % tverrfall. Tverrfallet i gang- og sykkelvegen og kryssingen tilfredsstiller derfor ikke anbefaling om universell utforming.

6.2.2 Avkjørsler, Osloveien

Siden dagens avkjørsel til industriområdet (gnr/bnr 3/1928) langs Osloveien er etablert og av «midlertidig» karakter, på grunn av bomstasjonen, reguleres ikke denne avkjørselen i denne planen. En annen avkjørsel til området, lenger nord, er tidligere regulert i reguleringsplan for Kambo – Osloveien 366 mv. (planID 01044282). Dette er ment som den permanente avkjørselen til området, når innkrevingsperioden for bompenger er over. Planen er tilpasset den tidligere regulerte avkjørselen. Planbestemmelsene regulerer rekkefølge for hvilken avkjørsel til industriområdet som skal benyttes, i forhold til bomstasjonen. Øvrige avkjørsler fra Osloveien til private eiendommer er opprettholdt som i dag, med tre unntak. Avkjørselen til gnr/bnr 3/1336 er flyttet, og ligger ved siden av avkjørsel til gnr/bnr 3/1334, profil 140. Avkjørslene er parallelle på hver side av eiendomsgrensen for å redusere antall konfliktpunkter langs gang- og sykkelveien og for å opprettholde bruk av garasje og verksted på gnr/bnr 3/1336. Eiendom gnr/bnr 3/1915 har i dagens situasjon to avkjørsler, men reguleres med én avkjørsel, profil 920. Avkjørsel til gnr/bnr 3/1349 er flyttet, for å unngå berøring med naboeiendommen. To ubebygde eiendommer langs Osloveien har uregulerte avkjørselsforhold i dag. Næringseiendommen gnr/bnr 3/2960 reguleres ikke med avkjørsel fra Osloveien, da det antas at avkjørsel løses via Wankels vei eller Kaptein Storms vei. Eiendom gnr/bnr


_____________________________________________________________________________________ Side 33 av 48

3/1333 gis rett til avkjørsel fra Osloveien. Plassering av avkjørsel er fleksibel og må bli tilpasset et konkret byggeprosjekt på eiendommen.

6.2.3 Gang- og sykkelveg, Brevikveien

Langs Brevikveien er gang- og sykkelvegen planlagt på sørsiden av kjørevegen, fra krysset med Osloveien til krysset med Kulpeåsen. På samme måte som langs Osloveien er gang- og sykkelvegen parallell med kjørevegen, med likt normalprofil som langs den nordlige delen av Osloveien.

Figur 25: Normalprofil for gang- og sykkelveg langs Brevikveien, profil 50.

Fra krysset Osloveien til felles avkjørselen til industriområdet, stiger terrenget betydelig. Videre mot krysset med Kulpeåsen er terrenget hellende, men ikke like bratt som på andre siden. Stigningsforholdene på strekningen, spesielt fra krysset og opp til avkjørsel, er krevende å løse innenfor kravene om universell utforming. Den planlagte løsningen gir en stigning på ca. 7 % på en ca. 90 meter lang strekning. Ved Kulpeåsen er gang- og sykkelvegen planlagt frem til dagens tilrettelagte krysning, for videre kobling mot eksisterende gang- og sykkelveg mot Son.

6.2.4 Avkjørsler, Brevikveien

Det er bare én avkjørsel på strekningen, profil 140, til industriområdet. Avkjørselen er regulert med en utforming tilsvarende dagens situasjon. Den er regulert som felles avkjørsel for gnr/bnr 3/1927 og 3/1899.

6.2.5 Kryssutbedring

Kryssutformingen i krysset mellom Osloveien og Brevikveien er utbedret, da dette var et utflytende kryss med stort resulterende fall gjennom krysset. Krysset er strammet opp noe og sporingskurver for modulvogntog er ivaretatt. Tverrfallet i Brevikveien er hevet, noe som medfører at gang- og sykkelvegen på sørsiden av vegen heves tilsvarende.

6.2.6 Kollektivholdeplass

Eksisterende busslomme langs Brevikveien er endret til en kantstopp på samme sted. Bakgrunnen er at hastighet og trafikkmengde tilsier at busslomme ikke er nødvendig. Kantstopp gir i tillegg mer areal til universell utforming og gang- og sykkelveg på


_____________________________________________________________________________________ Side 34 av 48

baksiden av plattformen, uten vesentlige terrenginngrep. Kantstoppen er regulert til formål kollektivholdeplass og kan etableres med leskur og sykkelparkering.

6.3 Universell utforming

Stigningsforholdene på gang- og sykkelvegene tilfredsstiller i hovedsak krav til universell utforming. Kantstoppen er også tilrettelagt for universell utforming. Detaljert utforming med tanke på ledelinjer ol. vil bli ivaretatt i byggeplan. Kantstoppen vil bli belyst med eksisterende vegbelysning.

6.4 Grunnforhold

6.4.1 Geotekniske tiltak

Det er ikke behov for særskilte geotekniske tiltak der det er faste løsmasser (strandavsetning) eller berg i dagen. Grunn med tykke, bløte løsmasser (havavsetning) kan tåle belastning med noe fyllingshøyde i forhold til jomfruelig terreng. Eventuelt kan det brukes lette masser som lastkompensasjon for å sikre tiltakene i grunn med bløte masser ved kritiske fyllingshøyder. For ytterligere informasjon vises til geoteknisk notat, som er vedlegg 7 til planbeskrivelsen.

6.4.2 Geologi - bergskjæring

For å få etablert ny gang- og sykkelveg må deler av skrenten på vestsiden av Osloveien sprenges ut. Det etableres en bergskjæring på strekningen, ca. profil 180 - 440, med en lengde på ca. 260 meter. Skjæringshøyden blir på ca. 6 meter i sørlige ende, stiger til ca.12 meter i midtre del og går ned til ca. 4 meter i nordlig ende. Høyeste, prosjekterte skjæringstopp blir på opp mot 12 meter. Det er bratt sideterreng ovenfor skjæringen ved ca. profil 370-420. Fra skjæringstopp stiger terrenget videre va. 15 høydemeter. Skjæringen er planlagt med en utforming med vertikal helning på 10:1 for å bevare mest mulig avstand fra topp skjæring til bebyggelsen, samt for å holde skjæringshøyden så lav som mulig. Endelig beslutning om geometrisk utforming av skjæringen må tas underveis i byggingen basert på kontinuerlig geologisk kartlegging og vurdering av stabilitetsforholdene. Det er planlagt en fanggrøft mellom gang- og sykkelvegen og bunn skjæring med 3 meters bredde og 0,7 meters dybde, for oppsamling av blokkutfall. Flere sikringstiltak som rensk, bolting og steinsprangnett/isnett er aktuelt, men omfang må vurderes etter at skjæringen er sprengt. Boligbebyggelsen som ligger på toppen av skrenten vil få en avstand på ca. 6 - 20 meter fra prosjektert skjæringstopp. Ved profil 270-290 vil skjæringen komme nært innpå eksisterende gjerde. For ytterligere informasjon vises til Ingeniørgeologisk rapport, som er vedlegg 8 til planbeskrivelsen. Planbestemmelse 6.4 e) gir føringer for arbeidet med bergskjæringen i byggeperioden.


_____________________________________________________________________________________ Side 35 av 48

6.5 Landskap

Teknisk detaljplan, tegning O001-O003 m.fl., viser detaljert utforming, og følger som vedlegg 4 til planbeskrivelsen. Den sørlige strekningen langs Osloveien har småhusbebyggelse med gårdsplass, garasjer og hager vendt ut mot gang- og sykkelvegen. Grøft og skråningsutslag mellom gang- og sykkelvegen og hagene tilsås med gress. Grøften mellom gang- og sykkelvegen og Osloveien skal også tilsås med gress. Bergskjæringens høyde vil øke til ca. 10-12 meter på det høyeste. På kort sikt blir skjæringsflaten mer iøynefallende, men over tid vil lauvvekst og vegetasjon endre inntrykket slik at bergskjæringen vil gli bedre inn i omgivelsene. Langs bergskjæringen er fanggrøften utformet med skråning 1:2 som tilsås med gress. Langs skjæringstoppen vil eksisterende sikringsgjerde bli ivaretatt. I tillegg vil det bli etablert et nytt sikringsgjerde som kobles på eksisterende sikringsgjerden langs nordre del av skjæringstoppen. Det grønne vegetasjonsbeltet ved bomstasjonen på vestsiden av Osloveien, mellom den nye gang- og sykkelvegen og tilkomstvegen til industriområdet, skal beplantes med gruppe av trær og tilsås med gress. Dette vil være med på å tilbakeføre det frodige preget og ramme inn strekningen. Langs industriområdet ved Osloveien er arealet mellom gang- og sykkelvegen og industriområdet regulert til formål annen veggrunn-grøntareal og vegetasjonsskjerm med en bredde på ca. 4-5 meter. Strekningen er planlagt beplantet med trær og tilsådd med gress. Langs den nordlige delen er det nivåforskjell som tas opp med en 1:2 skråning og ny støttemur. Skråningen beplantes med trær, busker eller masseplantefelt. Valg av vegetasjon skal være samme type som finnes i dagens situasjon og kreve minst mulig vedlikehold. Dette tiltaket vil gi et frodig preg til området, og bidra til å prege og forsterke landskapsbildet langs strekningen, og skjerme industribebyggelsen. Dagens strekning preges av tett vegetasjon av store trær, eksempelvis bjørk, gran, eik og furu. Sørvest for gang- og sykkelvegen ved krysset mellom Osloveien og Brevikveien, skal området beplantes med gressbakke, nye trær og naturlig revegetering. Om mulig skal det plantes ask, som flyttes fra eksisterende plassering der den kommer i konflikt med gang- og sykkelvegen. Eksisterende og store tilgrensende trær søkes ivaretatt i byggefasen, men vurderes opp mot terrengtilpasning mot eksisterende terreng. Videre vestover langs Brevikveien skal skråninger og grøfter tilsås med gress. Ved kantstoppen er det foreslått beplantning med nye trær. Eika sør for Brevikveien, i bakken opp mot avkjørsel til industriområdet, er holdt utenfor planområdet, men markert i teknisk detaljplan. Eika skal bevares, og tiltak for å unngå skader på eiketreet og rotsonen må iverksettes i byggeplanfasen. En del av formålet med beplantningen er å ramme inn landskapsrommet langs vegen og danne naturlige linjer i landskapet som det er trivelig å ferdes langs. Ny vegetasjon vil være med på å skape og tilbakeføre det frodige preget langs strekningen.


_____________________________________________________________________________________ Side 36 av 48


Kapittelet gir en beskrivelse av teknisk infrastruktur langs gang- og sykkelvegen.


I forbindelse med planarbeidet er avrenning av overvann til grøfter langs Osloveien og Brevikveien beregnet. Langs Osloveien er det et vannskille ved ca. profil 630 og et lavbrekk ved ca. profil 730m. Fra ca. profil 890 renner overvannet nordover. I Brevikveien er det et vannskille ved ca. profil 140. Overvannet vil stort sett bli håndtert lokalt og holdt tilbake i pukkgrøfter langs ny gang- og sykkelveg. Mellom ca. profil 300 og 450 er det fjell som må sprenges bort. Ved sprengning av fjell vil det normalt oppstå sprekkdannelser hvor overvann vil infiltrere. Det er tatt utgangspunkt i at overvann som tilføres nord for ca. profil 300 dermed vil infiltreres til sprekker i fjell. Grunnundersøkelser utført sør for ca. profil 300, viser at infiltrasjonsevnen i dette området er svært lav. Overvannet langs Osloveien må derfor fordrøyes før det gradvis (ca. 20 l/s) føres inn på eksisterende overvannsnett i sørenden av tiltaket. Overvann fra Brevikveien avrenner i dag vestover og føres inn på en kommunal overvannsledning i Dragkistelia. I forbindelse med nytt tiltak etableres det et åpent fordrøyningsvolum (pukkgrøft) ved krysset mellom Kulpeåsen og Brevikveien. Eksisterende overvannsnett i Dragkistelia vil dermed ikke belastes med mer overvann enn i dag. Det skal foretas nødvendig erosjonssikring for inntak og utløp for stikkledninger. Forøvrig foretas avrenning i åpne og lukkede grøfter, samt tilhørende sandfang og stikkledninger (avlastning til hovedgrøft) gjennom ny gang- og sykkelveg. Teknisk detaljplan, tegning GH001-006 m.fl., viser detaljert utforming, og følger som vedlegg 4 til planbeskrivelsen. Det er tilrettelagt for etablering av vannledning og trykkøkningsstasjon, i regi av MOVAR IKS, som del av planforslaget. Vannledningen skal følge trasé for gang- og sykkelvegene. Trykkøkningsstasjonen kan etableres i formål BKT, nord for krysset fv.311 Osloveien x Brevikveien.

6.6.2 Elektro

I krysset Osloveien – Brevikveien prosjekteres forsterket belysning. Ellers planlegges det for at eksisterende anlegg skal bestå. Enkelte forhold må imidlertid tilpasses ny gang- og sykkelveg:


_____________________________________________________________________________________ Side 37 av 48

Noen av mastene langs østsiden av Osloveien er sikret med barduner/wire tvers over fylkesvegen. Ved etablering av gang- og sykkelveg på vestsiden vil disse bardunene/wirene komme i konflikt med tiltaket. Mastene må sikres på en annen måte.

I nordre del av Osloveien vil en mast kommer i direkte konflikt med gang- og sykkelvegen, og må flyttes.

Eksisterende belysning ved avkjørsel til industriområdet i Brevikveien vil komme i direkte konflikt med gang- og sykkelvegen, og må flyttes.

Teknisk detaljplan, tegning I001-006 m.fl., viser eksisterende og prosjekterte anlegg, og følger som vedlegg 4 til planbeskrivelsen.

6.7 Støyforhold

Kapittelet gir en beskrivelse av støydempende tiltak i prosjektet. Teknisk detaljplan, tegning X001-102 m.fl., viser detaljert støysituasjon, og følger som vedlegg 4 til planbeskrivelsen. Støydempende tiltak skal dimensjoneres med utgangspunkt i den totale trafikkstøy, inkludert togtrafikk. Ingen boenheter viser en lydnivåøkning på 3 dB eller mer som konsekvens av oppgradering av vegen. Langsgående skjermingstiltak er vurdert for to boliger med utgangspunkt i kriteriene beskrevet i støyrapporten kap. 5.2. Konklusjonen av vurderingen er at langsgående skjermingstiltak ikke har nok støyreduserende effekt. Ingen av de to boligene får redusert lydnivå på uteområde eller på fasade til under grenseverdi til gul støysone (Lden = 55 dB) som resultat av tiltaket. Som følge av dette skal lokale skjermingstiltak vurderes for alle de 5 boligene som bør vurderes for fasadetiltak, for å sikre overholdelse av krav til innendørs lydnivå. Både lokale skjermingstiltak og fasadetiltak gjøres typisk ved befaring på stedet. Eventuelle fasadetiltak dimensjoneres etter registrering av bygningskonstruksjoner og beregning av innendørs lydforhold. Dersom det er behov for fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. For ytterligere informasjon vises til støyrapport, som er vedlegg 5 til planbeskrivelsen.


_____________________________________________________________________________________ Side 38 av 48

Figur 26: Utsnitt som viser total trafikkbelastning veg og tog, trafikk 2037 - situasjon med innledende tiltaksvurdering.

6.8 Landbruk

En driftsveg fra landbruksområde kommer ned nordvest for krysset mellom Osloveien og Brevikveien. Denne vil være i konflikt med kryss og gang- og sykkelvegen. Driftsvegen er foreslått lagt om, slik at den kobles til eksisterende avkjørsel til industriområdet ved Byggeriet Bygg-spar. Den nye driftsvegen skal opprettholdes med avkjørsel fra Osloveien, selv om eksisterende avkjørsel fjernes etter at innkrevingsperioden for bompenger er over. Driftsveg med avkjørsel er sikret gjennom planbestemmelse 3.5 og 7.1 c).

6.9 Plan for avfallshenting

Plassering av renovasjonsenheter for avfall må stå på den enkelte eiendom. Avstanden fra privat eiendom til kjørbar veg blir noe lenger, som følge av gang- og sykkelvegen. Avstanden renovatør må gå for å hente oppsamlingsenhetene vil imidlertid ikke overstige 8 meter. Stigningsforhold vil også være tilfredsstillende.


_____________________________________________________________________________________ Side 39 av 48

6.10 Grunnerverv

En utvidelse med gang- og sykkelveg langs Osloveien og Brevikveien vil påvirke private eiendommer langs strekningene. Flere eiendommer må avgi grunn, såkalt stripeerverv. Grunnlaget for ervervsprosessen utgjøres av foreslått reguleringsplan, som viser hvilke arealer som berøres og som foreslås ervervet. Grunnervervet vil bli gjennomført, i regi av Statens vegvesen, etter at reguleringsplanen er vedtatt. Teknisk detaljplan, tegning W001-017, som følger planbeskrivelsen som vedlegg 4, viser oversikt over grunnerverv.

6.11 Miljøoppfølging

Følgende områder vil bli direkte berørt av tiltaket: Vegkanter med fremmede arter, vegkantområder med tett skog, områder med edle lauvtrær på sørsiden av Brevikveien, enkelte andre større trær, skrotemark nord for krysset ved Brevikveien og et område med to spredte boliger og innslag av store bjørker i nordvest. Tiltaket medfører noe tap av kantskog og skrotemark. Tiltak for å ivareta verdifulle trær og ev. annen vegetasjon, er forankret i planbestemmelsene. Aktuelle tiltak som vil bli lagt inn i Ytre Miljø-plan (YM-plan) vil blant annet være:

Tiltak mot fremmede arter i planområdet. Tiltak mot spredning av fremmede arter i anleggsperioden. Tiltak for å bevare særlig verdifulle trær i eller inntil planområdet. Tiltak for å sikre god revegetering av anleggsbeltet. Hindre spredning av forurensede masser etter prøvetaking av veggrøfter. Forurensning, støv og støy i anleggsfasen.

Hensikten med YM-planen er å sørge for at alle krav til det ytre miljøet blir videreført fra reguleringsplan til gjennomføring. Det er gitt planbestemmelse 4.7 om at det skal utarbeides en plan for ytre miljø, tidlig i byggeplanfasen. Denne skal beskrive miljømål for prosjektet, ansvarsforhold, lov- og forskriftskrav, risiko, samt forebyggende og avbøtende miljøtiltak i bygge- og anleggsfasen. Håndtering av overvann ved ekstremnedbør bør også omtales i YM-planen.

6.12 Midlertidig anleggsområde

I planforslaget er det lagt opp til et generelt anleggsbelte utenfor de deler av tiltaket som beslaglegges permanent. Bredden på beltet er i utgangspunktet 5 meter fra tiltakets ytre avgrensning. Bredden er imidlertid tilpasset behov og omgivelser, slik at man bl.a. unngår å gripe unødvendig inn i private eiendommer, og unngår inngrep nær det store eiketreet. Anleggsbeltet er regulert for å sikre nødvendig areal for en hensiktsmessig anleggsgjennomføring, og for å sikre tilgjengelighet til veganlegget langs linjen. Arealer avsatt til midlertidig anlegg- og riggområde fremgår av plankartet. Områdene skal, etter avsluttet anleggsperiode, istandsettes og eventuelt tilbakeføres til det opprinnelige arealformålet. På del av parkeringsarealet/industriområdet (gnr/bnr 3/1927) reguleres inn et areal på 2,4 daa som kan benyttes til midlertidig riggområde.


_____________________________________________________________________________________ Side 40 av 48

6.13 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)

I tilknytning til planarbeidet er det utført en analyse av risiko- og sårbarhetsforhold. ROS-analysen bygger på det planmateriell og de opplysninger som nå foreligger. Analysen er gjennomført i henhold til DSB Samfunnssikkerhet i arealplanlegging – kartlegging av risiko og sårbarhet, revidert utgave desember 2011. I analysen er naturbasert, virksomhetsbasert sårbarhet, og mulige tenkelige hendelser/situasjoner forbundet med tiltaket gjennomgått. Vurderingspunktene handler om eksisterende forhold i eller nær planområdet kan få virkninger for planen, om tiltaket i seg selv kan medføre negative virkninger, og hvilke barrierer som eventuelt allerede finnes. Der det er avdekket mulige negative virkninger, er sannsynlighet, konsekvens, risiko og mulige avbøtende tiltak vurdert og beskrevet. Tabellen under viser en risikomatrise, en oppsummering av de mest aktuelle vurderingspunktene. Tabell 3: Risikomatrise - før tiltak iverksettes, jf. tabell 6-1 i Risiko og sårbarhetsanalysen.

For at planforslaget skal kunne gjennomføres, og for at risikonivået skal forholde seg på et akseptabelt nivå, anbefales det at følgende risikoreduserende tiltak, vurderes og innarbeides i arbeidet videre.


_____________________________________________________________________________________ Side 41 av 48

Følgende tiltak må gjennomføres for å redusere risiko: Trafikkulykke ved anleggsgjennomføring Ulykkesforebyggende tiltak inkludert skiltplan/anleggsvarslingsplan forutsettes utarbeidet og gjennomført i tråd med den til enhver tid gjeldende håndbok N301 Statens vegvesen. Følgende tiltak bør gjennomføres for å redusere risiko: Masseras/steinsprang Tiltak bør gjennomføres i tråd med beskrivelse fra ingeniørgeolog «ingeniørgeologisk rapport» som følger saken som vedlegg. Snøskred/isras/flomras I henhold til ingeniørgeologisk rapport, følger saken som vedlegg, må behovet for isnett vurderes under utførelse på bakgrunn av observasjoner av vann i skjæringen. Sårbar flora Eika nordvest i planområdet skal ikke berøres av tiltaket, dette forutsettes fulgt opp i byggeplanen. Det skal søkes å bevare større, livskraftige trær der det er mulig. Det skal vies spesielt fokus på bevaring av ask. Fremmede arter Det er nedfelt i reguleringsbestemmelsene at det skal utarbeides en Ytre miljø-plan (YM-plan) i forbindelse med tiltaket. Tiltak for å hindre spredning av fremmede arter bør beskrives i YM-plan. Forurenset grunn Det bør tas prøver av veggrøfter for å undersøke forurensningsstatus, og det skal legges inn i YM-planen hvordan entreprenør og byggherre skal forholde seg for å forebygge spredning dersom det avdekkes forurenset grunn. Ulykke av- og påkjørsler Siktforholdene i både kryss, avkjørsler og ved gangfeltene skal ivaretas i henhold til Vegvesenets håndbok N100 veg- og gateutforming. Forurensing, støv og støy i anleggsfasen Forurensing, støv og støy i anleggsfasen skal være tema i YM-planen. Støyretningslinje T-1442/2016 kap. 4 følges opp i byggefase. For ytterligere informasjon vises til Risiko- og sårbarhetsanalysen, som er vedlegg 9 til planbeskrivelsen.


_____________________________________________________________________________________ Side 42 av 48

7 Virkninger av planforslaget

7.1 Forholdet til gjeldende planer

Planforslaget er i tråd med kommuneplanens arealdel og øvrige overordnede planer. Planområdet omfattes så vidt av hensynssone bevaring kulturmiljø, H570_06, sør i Osloveien. Det er imidlertid vurdert at tiltaket ikke påvirker kulturmiljøet slik at det må gis særskilte føringer gjennom en regulert hensynssone med bestemmelser. Planforslaget bidrar til å komplettere sykkelvegnettet, både lokalt og nasjonalt, i henhold til Hovednett for sykkeltrafikk i Moss/Rygge. Gjeldende reguleringsplaner blir helt eller delvis erstattet av ny reguleringsplan. De midlertidige anlegg- og riggområdene blir tillatt brukt midlertidig i anleggsperioden, og det er gitt føringer om tilbakeføring. Underliggende planer vil gjelde når de midlertidige anleggs- og riggområdene opphører.

7.2 Trafikkforhold

Gjennomføring av planforslaget vil medføre økt trafikksikkerhet og fremkommelighet for myke trafikanter ved etablering av ny gang- og sykkelveg og tilrettelagt krysning av Brevikveien. Flere avkjørsler til boliger og industriområdet krysser gang- og sykkelvegen. Dette er uheldig, men nødvendig for å opprettholde adkomst til eiendommene. Avkjørslene er utformet slik at konflikter mellom bilister og myke trafikanter reduseres. Kryssutbedringen i krysset mellom Osloveien og Brevikveien vil gi et mer forutsigbart kjøremønster og bedre oversikt. Utbedring av kollektivholdeplassen med universell utforming vil bedre fremkommeligheten og brukervennligheten, og bidra til et attraktivt kollektivtilbud.

7.3 Arealbeslag og virkning for bebyggelsen

Reguleringsplanen gir hjemmel til arealbeslag, både midlertidig og permanent, på mange av eiendommene i planområdet. For boligeiendommene på vestsiden av Osloveien går utvidelsen av trafikkarealet på bekostning av en garasje, gårdsplasser og hager. Konsekvensene er forsøkt redusert ved at utforming stedvis er tilpasset situasjonen. Tre eiendommer gnr/bnr 3/1331, 3/1334 og 3/1336 blir særlig berørt. Ny gang- og sykkelveg medfører at det må etableres en bergskjæring nært inn mot naboeiendommer. Dagens sikringsgjerde vil i hovedsak bli opprettholdt, og et nytt vil bli satt opp langs den nordlige del av skjæringstoppen. Det vil bli utført sprengningsarbeid nær bebyggelse, som må håndteres i hht. NS8141 med fastsettelse av grenseverdier for rystelser.


_____________________________________________________________________________________ Side 43 av 48

7.4 Landskap

Tiltaket vil endre landskapsbildet innenfor planområdet ved at vegrommet blir bredere og mer åpent. Dette blir forsøkt kompensert med ny vegetasjon, som vil bidra til å snevre inn vegrommet. Tiltaket medfører ikke store skråningsutslag langs strekningen, med noen unntak. Bergskjæringen langs Osloveien vil bli noe høyere og mer markert, enn dagens bevokste skråning. Støttemuren ved Byggeriet Bygg-Spar AS vil ikke bli så godt synlig fra gang- og sykkelvegen, men vil erstatte dagens fjellskrent sett fra industriområdet. På sikt vil ny vegetasjon erstatte og forsterke vegetasjonsbeltet langs Byggeriet Bygg-Spar AS.

7.5 Naturmangfold

Tiltaket vil hovedsakelig berøre tett skog. I søndre og nordre del berøres i større grad bebyggelse og opparbeidede arealer. Stedvis langs Osloveien berøres områder med forekomster av fremmede arter. Disse vil omtales i YM-plan for tiltaket. Videre på strekningen vil vegetasjonen i skogbeltet i skrenten bli fjernet som følge av ny bergskjæring. På sørsiden av krysset med Brevikveien er det ryddet vegetasjon, i forbindelse med arbeider med avløpsanlegg. En bestand med lauvtrær står igjen, men disse trærne må fjernes som følge av tiltaket. Trær lenger sør vil bli forsøkt bevart i byggefasen. Fra krysset og nordover langs Osloveiens vestside til fylkesgrensa, passeres åpne områder og skrotemark med liten biologisk verdi. På den siste delen nord mot Rødkind, vil gang- og sykkelvegen kreve at flere større bjørker må fjernes. På kollepartiet vest for vegen vokser også en del yngre eiketrær, som blir berørt. Eiketreet på sørsiden av Brevikveien skal bevares og anleggsbeltet er justert for å unngå berøring med treet. Det er likevel behov for å følge opp med bevaringstiltak i bygge- og anleggsperioden. I feltet med yngre trær av svartor like før krysset med Kulpeåsen vil trærne nærmest vegen bli fjernet som følge av gang- og sykkelvegen.

7.5.1 Vurdering mht Naturmangfoldloven §§ 8-12 (LOV 2009-06-19 nr 100)

§ 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.


_____________________________________________________________________________________ Side 44 av 48

Vår vurdering: Det er gjennomført søk i nasjonale databaser for området. Det er ikke registrert naturtyper eller forekomster av rødlistede arter i Artsdatabanken. To arter av fremmede arter i planområdet, i tillegg til enkelttrær med rødhyll, er registrert. Hele planområdet er befart, vegetasjonsforhold og treslag er kartlagt og angitt på kart. Selv om befaringen ble foretatt seint på året, vurderes befaringen å gi et tilstrekkelig godt bilde av vegetasjonsforholdene innenfor planområdet. Under befaringen ble det påvist en hul eik som omfattes av forskriften for utvalgte naturtyper, hule eiker. I tillegg flere eksemplarer av yngre ask (VU). Geologien i området er kalkfattig grunnfjell noe som gir lite potensiale for forekomster kalkkrevende arter. Kunnskapsgrunnlaget ansees utfra dette om tilfredsstillende. § 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Vår vurdering: I dette tilfellet foreligger god kunnskap om tiltakets omfang gjennom detaljerte plantegninger for gang- og sykkelveg. I tillegg til søk i nasjonale databaser, er hele planområdet undersøkt gjennom befaring. Spesielle floraelementer som forekomst av en stor eik i ytterkant av planområdet er målt inn. Andre verdier knyttet til forekomster av rik lauvtrevegetasjon er også avmerket på kart. Det vurderes at verdiene knyttet til flora og fauna ikke regnes som så store at det foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfold. Det vurderes i dette tilfellet å foreligge tilstrekkelig kunnskap til å ta en beslutning og foreslå avbøtende tiltak som kan følges opp i reguleringsbestemmelsene. § 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Vår vurdering: I denne vurderingen beskrives tre forhold: Den eksisterende belastning på naturmangfold og økosystem representert i plan- og influensområdet, den påregnelige, framtidige belastningen som følge av dette tiltaket og den påregnelige, fremtidige belastningen som følge av andre aktuelle tiltak.


_____________________________________________________________________________________ Side 45 av 48

Eksisterende belastning Arealene nord og øst for planområdet består stort sett av utmark, men med noe bebyggelse og næringsvirksomhet nord for krysset Brevikveien og Osloveien. Det er kort veg fra planområdet østover mot jernbane og 4-felts motorveg, som utgjør betydelige barrierer for blant annet hjortevilt i området. I vest og sør for Brevikveien grenser planområdet mot bebyggelse og næringsområde.

Figur 27: Kommuneplanen for Moss 2011-2022 (til venstre) og dagens arealbruk langs Osloveien og Brevikveien (til høyre) (Kartinnsyn, Moss kommune).

Framtidig belastning I kommuneplanen for Moss 2011-2022 (se figur ovenfor) er arealene nord for Brevikveien og vest for Osloveien avsatt til fremtidig bebyggelse og anlegg. Områdene øst for Osloveien er avsatt til fremtidig næringsbebyggelse. Det vil således bli en stor endring i samlet belastning på naturmiljøet de nærmeste år innenfor planområdet i forhold til situasjonen i 2017, hvor en stor del av disse arealene er utmark eller innmark. Framtidig belastning som følge av dette tiltaket Framtidig belastning på naturtyper og arter i økosystemet som planområdet utgjør en del av, skal etter Naturmangfoldloven tas i betraktning i en vurdering av samla belastning etter NML §10. Planområdet ligger i tilknytning til skog uten registrerte naturverdier i nasjonale databaser. Disse områdene er planlagt utviklet til boligområder og næringsareal fram mot 2022, ifølge kommuneplanens arealdel for Moss kommune. Samlet belastning på området som følge av arealer som er planlagt utbygd til bolig og næring, vil øke i betydelig grad. Den konkrete merbelastningen på naturmiljøet som følge av nedbygd areal til gangveg vurderes som liten i forhold til øvrig planlagt arealbruk. En del trær vil måtte fjernes, men bortsett fra treslaget ask (VU), er en ikke kjent med at rødlistede arter påvirkes direkte av tiltaket. Effekt på grøntstruktur på sikt: Det vurderes at planområdet ikke er en del av en overordnet grønnstruktur. Det lave antallet påkjørsler av hjortevilt i området, antyder at området er nokså lite brukt av elg gjennom året. Området er trolig mye brukt av rådyr. Området er relativt snøfattig og inngår ikke i arealer med sesongtrekk av hjortevilt.


_____________________________________________________________________________________ Side 46 av 48

§ 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Vår vurdering: For å ivareta funksjonen for arter av fauna og flora og begrense skadevirkninger av tiltaket, på grøntstrukturen som planområdet er en del av, foreslås avbøtende tiltak. Det utarbeides en Ytre Miljøplan som beskriver tiltak for å hindre eller redusere miljøbelastningen av utbyggingen. Planen med avbøtende tiltak, skal i samsvar med det etablerte prinsippet «forurenser betaler» og § 11 i naturmangfoldloven, bekostes av tiltakshaver. § 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Vår vurdering: Teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skade på naturmangfoldet beskrives i Ytre Miljøplan.

7.6 Kulturminner og kulturmiljø

Planforslaget vil ikke påvirke kulturlandskapet knyttet til Kambo gård nevneverdig. Helt nord i Osloveien avsluttes gang- og sykkelvegen mot dagens grusede snuplass, i teknisk detaljplan. Planforslaget regulerer imidlertid gang- og sykkelvegen helt til fylkesgrensen. Grensemerket på fylkesgrensen langs Osloveien blir ikke hensyntatt i planforslaget, og forutsettes flyttet når denne delen av gang- og sykkelvegen skal realiseres.



MOVAR IKS planlegger å etablere en overføringsledning fra vannverket frem til Vestby kommune. De har gjennomført et forprosjekt om trasévalg, og konkludert med at ledningen skal følge Osloveien. Ny ledning er tenkt lagt under gang- og sykkelvegen, og trykkøkningsstasjon vil være hensiktsmessig å plassere nordvest for krysset mellom Osloveien og Brevikveien. Moss kommune har ledningsnett i Osloveien, og har i utgangspunktet ingen planer om utskifting av ledningsnettet i dette området. I forbindelse med en ny overføringsledning, kan det imidlertid ikke utelukkes. MOVAR sine planer er på et tidlig stadium, men det vil være store fordeler om de kan samkjøres med bygging av gang- og sykkelvegen. I planarbeidet er det sjekket ut at overføringsledningen kan etableres innenfor tverrsnittet til gang- og sykkelvegen. Planforslaget tar ikke høyde for at overføringsledningen skal etableres etter at gang- og


_____________________________________________________________________________________ Side 47 av 48

sykkelvegen er bygd. Statens vegvesen, MOVAR og Moss kommune må ha et videre samarbeid for å få planene gjennomført.

7.7.2 Elektro

Ny gang- og sykkelveg vil ikke bli tilfredsstillende belyst uten nytt belysningsanlegg. Del av Brevikveien som ikke har belysning i dag, vil forbli ubelyst inntil videre, selv med parallelført gang- og sykkelveg. Dette er uheldig da belysning har mye å si for sikkerhet, framkommelighet og opplevelsen av trygghet for myke trafikanter. Belysning er ikke en del av dette prosjektet på grunn av prosjektøkonomien, men kan bli gjennomført som et eget prosjekt på et senere tidspunkt.

7.8 Støyforhold

Vurderinger av støyavbøtende tiltak vil bli håndtert i senere fase av prosjektet.

7.9 Landbruk

Planforslaget berører ikke dyrka mark eller øvrige landbruksinteresser, med unntak av driftsveg nordvest for krysset, som må legges om.

7.10 Kostnader og tidsplan for gjennomføring

Kostnader vil bli stipulert etter anslagsmetoden.


_____________________________________________________________________________________ Side 48 av 48

8 Referanser Statens vegvesen, Veg- og gateutforming, håndbok N100, Vegdirektoratet 2014

NVDB, vegvesen.no/vegkart/

Direktoratet for naturforvaltning (20007). Kartlegging av naturtyper – verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. 2. utgave 2006 (oppdatert 2007).

Henriksen, S. og Hilmo, O. (red.). Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken, Norge.

Johannessen, F. m.fl. 2014. Kartlegging av hule eiker som utvalgt naturtype ved Kambo gård i Moss kommune, Semesteroppgave i NATF301, 2014, NMBU.

Renovasjonsteknisk avfallsnorm for Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler kommune, Movar

9 Vedlegg Vedlegg 1 - Plankart R001-R004 revidert 30.01.2019 Vedlegg 2 - Planbestemmelser, revidert 30.01.2019 Vedlegg 3 – Sammendrag av innspill til varsel om oppstart med forslagsstillers kommentarer Vedlegg 4 – Tegningshefte - teknisk detaljplan, revidert 30.01.2019 Vedlegg 5 – Støyrapport, revidert 30.01.2019 Vedlegg 6 – Geoteknisk datarapport RIG-1, datert 26.01.2017 Vedlegg 7 – Geoteknisk notat RIG-2, 06.02.2017 Vedlegg 8 - Ingeniørgeologisk rapport, datert 26.06.2017 Vedlegg 9 - Risiko- og sårbarhetsanalyse, datert 30.03.2017 Vedlegg 10 – Oppsummering av uttalelser ved høring og offentlig ettersyn, med forslagsstillers kommentarer, 30.01.2019 Vedlegg 11 – Oppsummering av innspill etter begrenset høring, med forslagsstillers kommentarer, 07.03.2019 Vedlegg 12 – Innspill etter begrenset høring

planbeskrivelsewebhotel3.gisline.no/gislineplanarkiv/3002/384/dokumenter... · 2021. 1. 5. ·...

Documents