Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

Fysisk aktivitet og naturopplevelse for alle

Foto: Thomas Cottis

Vedtatt av Fylkestinget 4. mars 2014, sak 3/14

Der ikke annet er nevnt er bildene i planen tatt av Hedmark fylkeskommune

Innhold1. Innledning 42. Bakgrunn 62.1 Status siden forrige plan og formålet med ny plan 62.2 Politisk plattform for regjeringen høsten 2013 72.3 Den norske idrettsmodellen – Statlig idrettspolitikk 72.4 Statlig friluftslivspolitikk 82.5 Statlig folkehelsepolitikk 82.6 Universell utforming 92.7 Idrettens egne føringer 92.8 Fylkeskommunale føringer 103. Status for arbeidet i Hedmark fylkeskommune 123.1. Ungdoms-OL 2016 123.2. Nasjonalt turstiprosjekt 144. Satsingsområder fysisk aktivitet 154.1 Generelle satsinger 164.2. Fysisk aktivitet - barn og unge 184.3. Idrett 224.4. Friluftsliv 244.5. Anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 265. Tilskudd/finansieringsordninger 28

Vedlegg 1 Status samarbeidspartnere 30 Kommunene i Hedmark 30 Høgskolen i Hedmark (HiHm) 30 Den organiserte idretten i Hedmark 31 Det organiserte friluftslivet i Hedmark 34 Egenorganisert fysisk aktivitet 37

Vedlegg 2 Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 39 Anleggsstatus og behovsvurdering – ordinære anlegg 40 Rehabilitering av ordinære anlegg 49 Anleggsstatus og behovsvurdering - nærmiljøanlegg 49

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

4

1. InnledningFysisk aktivitet kan defineres som en-hver kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi (Bouchard, Shepard & Stephens, 1994). I denne sammen-heng omfatter begrepet idrett, friluft-sliv og egenorganisert fysisk aktivitet.

Hedmark fylkeskommune har vedtatt en regional planstrategi som ikke inneholder en oversikt over hvilke konkrete planer fylkeskommunen skal ha. Plan for fysisk aktivitet gikk ut i 2012 og det har vært et ønske fra administrasjonen å rullere den-ne som en temaplan.

Hedmark fylkeskommune har derfor ved-tatt å rullere planen for fysisk aktivitet fra 2009-2012. Planoppstart ble vedtatt i Fyl-kesrådet 19.august 2013 og planen skal gjelde for perioden 2014 – 2017.

Organisering av planarbeidetDet er valgt en enkel modell for planar-

beidet. Planen er utarbeidet administra-tivt i fylkeskommunen etter mal fra den gamle planen. Det har vært gjennomført en ide-dugnad 20.september 2013 med representasjon fra interessegruppene hvor tiltaksdelen hadde fokus.

Høringsinstanser:• Kommunene i Hedmark• Oppland fylkeskommune• Barn og unges kommunestyre i kom-

munene i Hedmark• Kulturdepartementets idrettsavd.Mil-

jødirektoratet, friluftslivsseksjonen• Skyttersamlagene i Hedmark (DFS)• Hedmark idrettskrets (HIK) og sær-

kretsene• Idrettens Kompetansesenter Innlan-

det (IKI)• Olympiatoppen Innlandet (OLTI)• Ungdoms-OL 2016 (LYOGOC)• Forum for natur og friluftsliv (FNF)

Hedmark• Norges jeger- og fiskefore-

ning, Hedmark (NJFF/H)

Foto: HHT

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

5

• Den norske turistforening v/Hamar og Hedemarken turistforening (HHT), DNT Nord-Østerdal, Engerdal og Try-sil turlag, Finnskogen turistforening, Odal turlag og Rena og Omegn turist-forening

• Hamar naturskole• Høgskolen i Hedmark, avdeling for

folkehelsefag (HiHm)• Fylkesmannen i Hedmark• Turnéorganisasjonen for Hedmark• Ungdommens fylkesting, Hedmark

fylkeskommune (UFT)• Hedmark fylkeskommune - Råd for

likestilling for funksjonshemmede• Hedmark fylkes eldreråd• Hedmark fylkes flerkulturelle råd• Relevante enheter i fylkeskommunen

inkludert regionrådene

Medvirkende fra Hedmark fylkeskom-mune:• Arne Magnus Hekne, samferdsel, kul-

turminner og plan• Svein Risbakken, Videregående opp-

læring• Randi Wahlsten, Strategisk stab, fol-

kehelse• Randi Langøigjelten, Kultur, bibliotek

og kompetanse• Lars Gotaas, Kultur, bibliotek og kom-

petanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

• Kjersti Rønning Huber, Kultur, biblio-tek og kompetanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

• Kari Nilssen, Kultur, bibliotek og kom-petanse - Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv

• Linda Stewart, Kultur, bibliotek og kompetanse - layout

Foto: HHT

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

6

2. Bakgrunn

2.1 Status og formålForrige plan ble vedtatt i fylkestinget våren 2009 og har vært et godt styrings-verktøy for fylkeskommunens arbeid innen feltet. Det har blitt gjennomført til-tak innen alle satsingsområder og doku-mentet har vært førende for arbeidet særlig ved enhet for Kultur, bibliotek og kompetanse. Den gode måloppnåelsen hadde ikke vært mulig uten ekstra stil-lingsressurser og tilleggs midler som har kommet i planperioden. Flere av tiltake-ne fra forrige plan vil ha fokus også fram-over. I planperioden har det kommet inn tiltak som ikke var omtalt i forrige plan, som Ungdoms-OL. Slike tiltak har blitt for-ankret gjennom politiske vedtak.

Av store og synlige prosjekter og tiltak kan nevnes:• Etablering av Idrettens Kompetanse-

senter Innlandet med 3 knutepunk-ter

• Hamar sykkelby• Ungdoms-OL• Sykkelrute Mjøstråkk med kart• Pilegrimsleden med digitale kart og

tjenestetilbud• Økning i mesterskapsstøtte• Økning av utviklingsstipend idrett• Innlandsprosjektet – merking og gra-

dering av turstierViktige samarbeidspartnere i dette arbei-det:• Oppland fylkeskommune• frivillig sektor• Hedmark Idrettskrets, idretten i Hed-

mark og Olympiatoppen Innlandet• Høgskolen i Hedmark• Forum for natur og friluftsliv

Formålet med å rullere planen for fysisk aktivitet, er å videreutvikle fylkeskom-munal idretts- og friluftslivspolitikk, samt bevisstgjøre og synliggjøre det offentliges ansvar innen feltet. Planen skal være et styringsverktøy for Hedmark fylkeskom-mune, med et handlingsprogram som består av få, men konkrete og gjennom-førbare tiltak.Planen består av en kort oppsummering av planer og føringer innenfor området, et statuskapittel, satsingsområder og en oversikt over finansieringsordninger. Kapittelet om satsingsområder er delt i fylkeskommunens egne tiltak og et punkt som omhandler råd til kommune-ne. I mange tilfeller er fylkeskommunen avhengig av kommunene eller lagene for å få gjennomført tiltak, disse er konkreti-sert i råd til kommunene.

Klatrevegg Folldal skole og flerbrukshus

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

7

2.2 Politiskplattformforregjeringen høsten 2013Regjeringen vil gi gode rammevilkår for idretten og tilrettelegge for at alle som ønsker det, skal kunne delta i fysisk akti-vitet. Topp- og breddeidrett skal leve i et samspill, der begge utfyller hverandre for å gjøre idretten sterkere. Videre ønsker regjeringen å legge til rette for å bevare landets sterke tradisjoner for jakt, fiske og friluftsliv med utgangspunkt i alle-mannsretten til fri ferdsel i utmark.

Følgende punkter blir trukket fram som viktige for arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet framover:• Legge til rette for økt fysisk aktivitet

i skolen• Samarbeide med friluftsråd og frivil-

lige organisasjoner for å bedre fol-kehelsen gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv, samt fremme en stortings-melding om styrking av friluftslivet.

• Utarbeide en overordnet plan for anleggsutvikling.

• Gjennomgå regelverket for tippe-midler og momskompensasjon med tanke på forenkling

• Sikre idrettsutøveres mulighet til å kombinere idrett og utdanning, og styrke toppidrettskompetansen innen ulike idretter ved videregående skoler og høgskolene

• Gi idrettslag mulighet til å drifte offentlige idrettsanlegg

• Legge bedre til rette for at funksjons-hemmede får anledning til å delta i idretten

2.3 Den norske idrettsmodellen–StatligidrettspolitikkMelding til Stortinget nr 26 (2011-2012) Den norske idrettsmodellen ble ferdigbe-handlet i Stortinget 7.mars 2013. Statens overordnede mål med idrettspolitikken kan sammenfattes i visjonen «idrett og fysisk aktivitet for alle». På denne bakgrunn kan følgende over-ordnede mål utledes for den statlige støt-ten til idrettsformål;• Alle skal ha mulighet til å drive idrett

og fysisk aktivitet i form av trening og mosjon.

• Den frivillige, medlemsbaserte idret-ten skal sikres gode rammevilkår for å gi grunnlag for et omfattende og inkluderende aktivitetstilbud. Det legges særlig vekt på å utvikle attrak-tive tilbud til barn og ungdom.

• Samfunnet skal være godt tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet.

• Toppidretten skal styrkes ut fra dens rolle som identitetsskaper og dens bidrag til en positiv prestasjonskultur i det norske samfunn. Toppidretts-utøvere skal derfor gis treningsmu-ligheter som bidrar til prestasjoner på internasjonalt toppnivå innenfor etisk forsvarlige rammer.

Sentrale målgrupper er barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive.

For å nå disse målgruppene blir det viktig med anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorgani-serte former. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfreds-

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

8

stiller ungdommens behov for utfordrin-ger og variasjon. Ungdom må gis mulig-het til å medvirke i utformingen av anlegg. Anleggene bør fungere som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene og være tilrettelagt for flest mulig.

2.4 StatligfriluftslivspolitikkFriluftsliv er en del av norsk kulturarv med røtter i bygdenes høstingstradisjo-ner (inklusive jakt og fiske) og byenes turkultur. Allemannsretten, retten til fri ferdsel, opphold mv. i utmark, utgjør fun-damentet for disse tradisjonene. Denne retten er tuftet på respekt og hensynsfull opptreden ute i naturen. Fokus er særlig på friluftsliv i det daglige.

Stortingsmelding nr. 39 (2000-2001) Fri-luftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet- gir hovedlinjene i friluftslivspolitikken.De nasjonale mål for friluftslivet er:• Alle skal ha mulighet til å drive fri-

luftsliv som helsefremmende, triv-selsskapende og miljøvennlig aktivi-tet i nærmiljøet og i naturen ellers

• Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle lag av befolk-ningen

• Barn og unge skal få mulighet til å utvikle dyktighet innen friluftsliv

• Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at det fremmer miljøvenn-lig ferdsel, opphold og høsting – og at naturgrunnlaget blir tatt vare på

• Ved boområder, skoler og barne-hager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grøntstruktur med god forbindelse til omkringliggende naturområder

Miljødepartementet lanserte i septem-ber 2013 Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv hvor friluftslivets viktighet bekreftes gjennom å legge særlig vekt på friluftslivet i hverdagen «fra døra». Videre poengteres det at en økt satsing på friluftsliv også vil bedre folkehelsen i befolkningen.

2.5 StatligfolkehelsepolitikkBefolkningens helse er blant samfun-nets viktigste ressurser. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom, forebygge sykdom og forhindre skader. Det handler om å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner og beskytter mot helse-trusler. Dette krever systematisk og lang-siktig innsats i alle samfunnssektorer.

FolkehelselovenFolkehelseloven, gjeldende fra 1.1.2012, er et viktig verktøy for å kunne nå sam-handlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne sosia-le helseforskjeller og sikre en bærekraftig velferdsstat for fremtiden gjennom økt fokus på forebygging og folkehelsear-beid. Loven skal sikre at kommuner, fyl-keskommuner og statlige helsemyndig-heter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehel-searbeid etter fem prinsipper:1. Utjevning av sosiale helseforskjeller2. Helse i alt vi gjør3. Bærekraftig utvikling4. Føre-var prinsippet5. Medvirkning

Lovfesting av prinsippet «helse i alt vi gjør» tydeliggjør ansvaret for å bruke

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

9

virkemidler i alle sektorer, for eksempel skole-, barnehage-, bolig-, kultur-, miljø-, landbruks-, nærings- og vegsektoren i til-legg til helse- og omsorgssektoren.Ny folkehelselov utfyller plan- og byg-ningsloven ved at kommuner og fylkes-kommuner pålegges å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Dette kan for eksempel gjelde muligheter for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for alle.

Folkehelsemeldingen, God helse –felles ansvarMelding til Stortinget nr. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen, God helse – felles ansvar ble lagt fram våren 2013. De nasjonale målene for folkehelsearbei-det er:• Norge skal være blant de tre landene

i verden som har høyest levealder.• Befolkningen skal oppleve flere leve-

år med god helse og trivsel og redu-serte sosiale helseforskjeller.

• Vi skal skape et samfunn som frem-mer helse i hele befolkningen.

Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet, og i Folkehelsemel-dingen legges det til rette for at det skal bli lettere for den enkelte å ta sunne valg. «Enkelt å velge sunt i Hedmark» er også motto til folkehelsesatsingen til fylkes-kommunen.

2.6 UniversellutformingUniversell utforming (UU) er utforming av samfunnet på en slik måte at det kan bru-kes av alle mennesker, i så stor utstrek-ning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Dette gjelder selvsagt også innen tilrettelegging for fysisk aktivitet.Statens satsing med bakgrunn i Lov om diskriminering og tilgjengelighet finner man i regjeringens handlingsprogram Norge universelt utformet -2025.

Tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne og universell utforming er innarbeidet i tildelingskriteriene for spil-lemidlene. Hensyn til universell utforming er også inkludert i forvaltning av statlig sikrede friluftsområder og i tilskuddsordninger til friluftslivsformål.Regjeringens handlingsprogram legger opp til at alle kommuner skal ha et uni-verselt utformet friluftslivsområdet innen 2025.

2.7 Idrettensegneføringer

Idrettspolitiskdokument (IPD)Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) har utarbeidet et overordnet dokument for 2011-2015.

Kroktjønna i Folldal har et universelt utformet friluftslivsanlegg

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

10

Den overordnede visjonen er «Idretts-glede for alle» og hovedutfordringer/mål for å nå denne er:

1. En åpen og inkluderende idrett• Styrke ungdomsidretten• Styrke toppidretten• Sikre idrettens eierskap til idrettsar-

rangementene

2. Langsiktig finansiering og rammevil-kår

• Sikre idrettens langsiktige finansier-ing

• Sikre bedre rammer for finansiering av idrettsanlegg

• Sikre bedre vilkår for fortsatt frivillig innsats

IPD setter opp mål og tiltak for NIF sitt arbeid i fire-årsperioden. Noen av utfor-dringene blir grundigere behandlet i føl-gende dokumenter:

Anleggspolitisk handlingsplan fornorskidrettPlanen er fra 2010 og har som visjon «Anlegg som gjør idrett for alle mulig». Hovedmålet er at NIF skal arbeide for at forholdene tilrettelegges for å tilfreds-stille hele idrettens anleggsbehov.

Den norske toppidrettsmodellen -norsktoppidrettframmot2022Norges idrettsforbund har hatt et utvalg i arbeid for å analysere og videreutvikle toppidrettssatsingen i Norge. Hovedkon-klusjonene er at man ønsker en tydelig-gjøring av mål og ansvar for toppidretts-satsingen og at man ønsker å styrke den regionale satsingen.

2.8 Fylkeskommunale føringer

Regional planstrategiVisjonen: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark - 220 000 innbyg-gere i 2020. Satsing på fire områder: • Kompetanse og næringsutvikling • Infrastruktur • Klima, energi og naturressurser• Attraktivitet Fysisk aktivitet som en del av forebygging av helseproblemer, gode oppvekstmiljø og tilgang på friluftslivsarealer er påpekt i de nasjonale forventningene. Dette er tema som er ivaretatt gjennom utviklings-området attraktivitet.

Videre vil utbygging av gang- og sykkel-veger bidra til tryggere forhold for myke trafikanter. Når fysisk aktivitet bygges inn på denne måten, vil det fremme befolk-ningens helseutvikling.Fylket har mange flotte idrettsanlegg, store idretts- og kulturarrangementer og vurderes nasjonalt som et fylke med meget god arrangørkompetanse for slike arrangementer.

HedmarkserklæringenDenne erklæringen er en felles politisk plattform som ble vedtatt av fylkesrå-det for perioden 2011-2015. Erklærin-gen poengterer at idretten skaper are-naer for god integrering og folkehelse. Videre sies det at folkehelsearbeidet skal styrkes gjennom stimulering til mer fysisk aktivitet på og med tilrettelegging for en aktiv skolehverdag. Breddeidret-ten skal styrkes, og Hedmark og Innlan-det skal være det naturlige førstevalg for store idretts- og kulturarrangement. Fylkesrådet ønsker også å bidra til å sikre

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

11

befolkningen tilgang til utmark for fysisk aktivitet og rekreasjon.

Frivilligmelding for HedmarkMeldingen beskriver hovedutfordringer for det frivillige Hedmark og setter opp noen mål for å utvikle Hedmark fylkes-kommunes arbeid med frivilligheten. Målene handler om: økonomisk forutsig-barhet, tilgang til lokaler/anlegg, synlig-gjøring og kompetansebygging.

RegionalplanforframtidasflerkulturelleHedmark2009-2012(2020)Hedmark skal være et samfunn med like-stilling og fravær av diskriminering deralle uansett bakgrunn har like mulig-heter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Hed-mark har et særlig ansvar for romanifol-kets/taternes kultur, sørsamisk kultur, skogfinne-kulturen. Målene handler om: kompetanse, samarbeid, formidling og holdningsskapende arbeid innenfor tema likestilling.I 2013 er planen under revidering og skal utvides til å omhandle likestilling innen-for alle områder.

Strategisk kulturplan for Hedmark 2011-2014Visjonen i planen er:Hedmark skal ha et mangfoldig kunst- og kulturliv som utfordrer, begeistrer og for-edler.Målene handler om: kompetansehe-ving, tilbud til ungdom, tilgang til lokaler/anlegg, tilbud til eldre, økonomisk forut-sigbarhet.

Strategisk plan for folkehelseI prosessen med å utvikle den regionale planstrategien har Hedmark fylkeskom-

mune pr i dag ikke tatt stilling til hva slags plan som skal utarbeides for folke-helsearbeidet. Sommeren 2011 ble det i Fylkestinget vedtatt 18 prinsipper for hva Hedmark fylkeskommune skal tufte sitt folkehelsearbeid på, og det er disse prin-sippene det nå styres etter. Folkehelsear-beidet skal være sektorovergripende, og alle har derfor et ansvar for å sikre at fol-kehelseperspektivet forankres i respekti-ve planer, strategier og tiltak. I store trekk drives folkehelsearbeidet med sikte på å:• utvikle et samfunn som legger til rette

for positive helsevalg og sunn livsstil• fremme trygghet og medvirkning for

den enkelte og gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom

• forebygge sykdom og skader

OverføringavansvarforfriluftslivfraFylkesmannentilfylkeskommunenSom en del av forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunene et utvidet ansvar blant annet for friluftsliv. Ansva-ret for fordeling av midler til aktivitet og tilrettelegging av statlig sikrede områder ble da overført fra fylkesmannen. Fylkes-kommunen skal bidra i prosessen med å sikre friluftsområder og tilrettelegge disse, ivareta allemannsretten og bidra til å motivere og stimulere til friluftsliv. Fyl-keskommunens rolle i friluftslivsarbeidet er nærmere fastlagt i friluftsloven § 22. Fylkeskommunen har også ansvar for for-valtningen av høstbare, ikke truede arter av vilt- og innlandsfisk.

Skilting Mjøstråkk

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

12

3. Status for arbeidet i Hedmark fylkeskom-mune

I dette kapittelet ønsker vi å ha fokus på status i Hedmark på et overordnet nivå. Å gjøre opp status gir et godt grunnlag for videre planlegging av strategier og tiltak. Status for våre samarbeidspartnere har vi valgt å presentere i et eget vedlegg, ved-legg 1.Hedmark fylkeskommune har satset på tiltak for å øke befolkningens fysiske akti-vitet i et helsefremmende perspektiv. Siden forrige plan ble vedtatt er adminis-trasjonen innen områdene fysisk aktivi-tet, idrett, friluftsliv og Ungdoms-OL økt fra én til tre personer. Dette gjør at man har kapasitet til å initiere flere tiltak, og til å følge opp arbeidet i kommunene på en bedre måte. Samtidig er også de økono-miske rammene økt. Både Idrettens kom-petansesenter Innlandet og Ungdoms-OL har fått egne øremerkede midler. Olympi-

atoppen Innlandet og Innlandsprosjektet er tilgodesett med friske midler, tilskud-det til Utviklingsstipend idrett er økt, og totalt tilskudd til mesterskap er økt gjen-nom enkeltvedtak i fylkesrådet.

Se tabell på side 14 for tallene fra de siste årene. Oversikten viser at budsjettet gjen-nom året tilføres betydelige midler. Det er et ønske om at dette legges til midlene som er avsatt til gjennomføring av tiltak i Plan for fysisk aktivitet.

3.1. Ungdoms-OL2016I februar 2016 tennes igjen den olym-piske ilden i Innlandet. Innlandet er vert for IOC`s nye storsatsing – Ungdoms-OL. Dette skal bli en idrettsfest der 1 100 ung-dommer fra ca. 70 nasjoner kommer til Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Øyer for å konkurrere i de olympiske vinteridretts-grenene.Ungdoms-OL skal være en lærings- og utviklingsarena for unge mennesker. Der-for er arrangementet bygd rundt tre like-stilte søyler: Idrett – Kultur – Utdanning.

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

13

Foruten å konkurrere i de syv vinteridret-tene skal utøverne delta i et kultur- og utdanningsprogram (CEP) som er fokusert rundt tema som; idrett, miljø/bærekraft og fred, samt olympisme, personlig utvik-ling, helse og sunn livsstil, sosialt ansvar, kommunikasjon og digitale media.

Prosjekt i HedmarkHedmark fylkeskommune vil bruke Ung-doms-OL som motivasjon til å forsterke utvikling innenfor egne ansvarsområder, og med dette understøtte vedtatt poli-tikk.Fylkeskommune har vedtatt en satsing på Ungdoms-OL som skal innebære et ung-domsløft i hele fylket, og bidra til attrakti-vitet gjennom å skape utvikling, tilhørig-het og trivsel i egne lokalsamfunn.

Arbeidet og engasjementet rundt Ung-doms-OL skal ha fokus på:• Ungdom og fysisk aktivitet• Læring for en ny generasjon ledere,

trenere og arrangører• Kulturarrangementer av, med og for

ungdom

Det er etablert en prosjektorganisering med ulike aktører i Hedmark som ønsker å ta del i satsingen mot Ungdoms-OL. Her har Hedmark fylkeskommune en koor-dinerende rolle. Foruten styringsgruppe og prosjektgruppe er det opprettet tre arbeidsgrupper innenfor innsatsområde-ne; fysisk aktivitet, kompetanse og kultur. Disse arbeidsgruppene har som mandat å initiere egne tiltak/prosjekter med bak-grunn i de muligheter som Ungdoms-OL gir.

I tillegg til prosjektorganiseringen vil også Hedmark fylkeskommune gjøre en egen satsing spesielt rettet mot elever i videre-

gående skole. Det skal legges til rette for at elever får mulighet til å utvikle leder- og arrangørkompetanse, og prøve ut nye arenaer for læring basert på kreativitet og fysisk aktivitet. Videre skal innsatsen inn mot de videregående skolene gjøre ungdom kjent med de olympiske verdier, samt bidra til å rekruttere elever som frivillige til lekene i 2016. Arbeidet mot skolene må koordineres med skolepro-grammet til Ungdoms-OL. Som en del av dette arbeidet vil det også bli satt fokus på skolens uteareal og muligheten til å drive fysisk aktivitet i skolens nærmiljø. Lavterskel fysisk aktivitet vil hele tiden stå sentralt.

Sist, men ikke minst vil Hedmark fylkes-kommune og de aktører som deltar i pro-sjektorganiseringen bidra til at arrange-mentene på Hamar under lekene i 2016 blir best mulig.

I Fylkeskommunens årsbudsjett og øko-nomiplan er det satt av totalt 4,5 mill. til Ungdoms-OL-prosjekter og tiltak frem til 2016.

3.2. Nasjonaltturstiprosjekt (Tidligere kalt Innlandsprosjektet) Målet for prosjektet er å tilrettelegge for lavterskel fysisk aktivitet i nærmiljøet gjennom skilting og merking av turstier og løyper. Midlene går til innkjøp av skilt, merking og info tavler som settes opp av frivillige lag og foreninger.

Åkersetra Foto: HHT

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

14

Hedmark fylkeskommune har gitt en garanti på kr. 3 700 000 til gjennomføring av Ungdoms-OL 2016.

Tilskuddtiltiltakinnenidrett,friluftslivogfysiskaktivitet2010-2013:

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

15

4. Satsingsområderfysiskaktivitet

Visjon:

Hedmark fylkeskommune skal, i samspill med andre,

arbeide for glede, mestring, kompetanse og attraktivitet innen fysisk aktivitet

Foto: HHT

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

16

4.1 Generelle satsingerFolkehelseperspektivet i form av lavter-skel fysisk aktivitet, utjevning av sosiale helseforskjeller, inkludering og medvirk-ning vil bli ivaretatt i alle satsingsområder og være en rød tråd i arbeidet.

Når det gjelder fysisk aktivitet er egenor-ganisert aktivitet den viktigste for befolk-ningen, og for å legge til rette for dette må det finnes tilgjengelige arealer og anlegg.

Strategi:Fylkeskommunen skal være en vok-ter av allemannsretten og bidra til gode muligheter for fysisk aktiv-itet. Dette gjøres særlig gjennom å bidra i det kommunale planarbeid.

Tiltak Hedmark fylkeskommune skal;• følge opp de kommunene som ønsker

å satse på fysisk aktivitet i folkehel-searbeidet.

• bidra til at kommunene har en inklu-derende tilnærming til fysisk aktivitet for folk flest.

• besøke alle kommunene hvert år og bidra med kompetanseheving slik at vi får best mulig forhold for fysisk aktivitet i Hedmark. Tilby ønskede kurs innen fagfeltet.

• gjennomføre kompetansehevende tiltak overfor kommunene og lag hvert år; slik som årlig samling for kommunene, regionale møter med kommuner/idrettsråd, oppsøkende virksomhet mm.

• bidra til at fylkeskommunens planer legger til rette for fysisk aktivitet.

• ha faste møtepunkter og styrke sam-arbeidet med Hedmark Idrettskrets, Det frivillige skyttervesen, Høgskolen i Hedmark og friluftslivsorganisasjo-nene. Faste møtepunkter sikrer en god dialog og bidrar til at Hedmark samlet skal bli en god utviklingsaktør innen fysisk aktivitet.

• bruke idretten og friluftslivet som for-melle høringsparter i relevante saker

Foto: HHT

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

17

(eks. fordeling av spillemidler).• arbeide for tilgjengelighet til frilufts-

liv i nærområdet og oppfordre til god tilrettelegging for hverdagsfriluftsliv.

• bidra til debatt om samspillet mel-lom idrett, offentlige og private/kom-mersielle tilbydere av idrett og fysisk aktivitet.

• videreføre samarbeidet med Høgsko-len i Hedmark for å sikre kunnskaps-basert praksis i skole, idrett og andre frivillige organisasjoner, herunder styrke kunnskapsgrunnlaget og for-midlingen av dette, samt utprøve kunnskapsbaserte modeller for kom-petansehevende og motivasjonsska-pende tiltak. Spesielt viktig er model-ler som bidrar til sosial utjevning.

Rådtilkommunene• Arbeide ut fra prinsippet «helse i alt

vi gjør».• La fysisk aktivitet bli et gjennomgå-

ende tema i lokal utvikling, planleg-ging og forvaltning.

• Bidra til å legge til rette for egenorga-nisert fysisk aktivitet fra døra og da særlig for gå-, ski- og sykkelturer.

• Bidra til kurs, temamøter, seminarer for kompetanseutvikling blant alle som jobber med tilrettelegging for fysisk-/ helsefremmende aktivitet.

• Stimulere til samarbeid/samordning av tilbud og tilrettelegging mellom f.eks. frisklivssentral, idrettslag, tur-foreninger, skoler og kommersielle tilbydere.

• Styrke samarbeidet med lokalidret-ten gjennom idrettsrådet.

 

Nærmiljøanlegg ved Folldal skole

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

18

4.2 Fysiskaktivitet–barnogungeMed bakgrunn i sentrale føringer og fyl-keskommunen sine mål for satsingen på Ungdoms OL 2016, velger vi å ha hoved-fokus på ungdom som målgruppe innen-for området fysisk aktivitet.Ungdom må få mulighet til fysisk aktivitet ut i fra egne forutsetninger og interesser. Det er en stor utfordring å legge til rette med anlegg og aktivitet som treffer ung-dommen. Et samfunn i stadig utvikling stiller store krav til fornyelse, evne å lære av de gode eksemplene og samarbeid på tvers.

Strategi1:Både fylkeskommunen og kommunene må ha fokus på viktigheten av å utvikle skolen som arena for å skape mestring og livslang bevegelsesglede for ALLE.

Strategi2:Både fylkeskommunen, kommuner og den frivillige idretten skal ha fokus på å utvikle ungt lederskap og invitere ung-dommen til å ta ansvar for egne idretts- og aktivitetsmiljø. Ungdoms-OL 2016 skal i Hedmark brukes som motivasjon til å forsterke lokal/regional utvikling gjennom å skape attraktivitet og opti-misme. Arbeidet og engasjementet skal ha fokus på økt fysisk aktivitet for ung-dom, kulturarrangement av og for ung-dom, samt læring for en ny generasjon arrangører, ledere, trenere og frivillige.

Tiltak Følgende innsatsområder skal bidra til aktivitetsglede for ungdom:(Tiltak som omfatter anlegg for ungdoms-aktivitet er tatt inn under pkt. 4.4)

Foto: Løten kommune

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

19

FysiskaktivitetiskolenFylkeskommunen skal:• arbeide for at det skal være enkelt å

gå/sykle til og fra skolen• prioritere nyskapende prosjekter av

og for ungdom som bidrar til helse-fremmende skoler og nye kreative læringsarenaer

• arbeide for at aktivitetstiltak skal ha fokus på bred involvering og utjev-ning av regionale helseforskjeller

• i samarbeid med aktuelle aktører jobbe for økt fysisk aktivitet i skole-hverdagen. Det være seg gjennom å: – involvere ungdom i planarbeid for

utforming av nærmiljø/skolemiljø – gjøre det enklere å ta sunne valg – gi tilgang på variert utstyr og

anlegg – implementere «Aktiv Læring»,

et pedagogisk opplegg der fysisk aktivitet inngår i målrettet læring friluftsliv i skolen

– implementere kunnskapsbaserte modeller for økt fysisk aktivitet i skolen

– arbeide for merkede turstier i samarbeid med frivilligheten ved alle videregående skoler.

– støtte opp om aktivitetsdager og arrangement i skolen basert på kreativitet, læring og fysisk aktivi-tet

– stimulere skolene til kompetanse-hevende tiltak for lærere i fysisk aktivitet, kroppsøving og friluftsliv

– sørge for utleieregler og -priser som gir skoleungdom tilgang til fylkeskommunale bygg etter sko-letid. Eks tilgang til styrkerom, tre-ningssaler osv.

Ungdoms-OLFylkeskommunen skal;• støtte oppunder de tre arbeidsgrup-

pene; fysisk aktivitet, kultur og kom-petanse.

• gjøre en innsats rettet mot videregå-ende skoler: – Oppfølging av «Skoleprogram»

initiert av Ungdoms-OL.• motivere til at større og mindre

arrangement fremover blir en god læringsarena for ungdom.

• bidra til å bygge opp arrangement for kunstløp og skøyter på Hamar i 2016: – Understøtte arbeidet i arrangøror-

ganisasjonen. – Oppfordre til at ungdom involve-

res gjennom, opplæringsprogram og mentorer.

– Bidra til at dette blir en arena for nytenking og bred involvering.

– Bidra til festdager på Hamar under lekene i 2016 både for deltakere, støtteapparat og publikum. Et attraktivt kulturprogram-/festival/konferanse.

• bidra i arbeidet med å planlegge og gjennomføre kultur- og utdannings-programmet (CEP) for lekene, med bakgrunn i olympismen og sentrale tema som fred, miljø/bærekraft og idrett.

• bidra til Fakkelstafetten før Ungdoms- OL: – Bidra til oppfølging av programmet

for Fakkelstafett som Ungdoms-OL initierer.

– Initiere fakkelstafettarrangement ved en u-skole i hver kommune i Hedmark. Samarbeid mellom skole, kommune og idretten. Ung-dom må ha sterk deltakelse i plan-

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

20

legging og gjennomføring. Stimu-lere til nyskaping og kreativitet.

• jobbe for at ungdom som involveres i arbeidet med Ungdoms OL gjenspei-ler mangfoldet i samfunnet

• samarbeide med administrasjonen i Ungdoms-OL 2016. Følge opp fore-spørsler, ulike tiltak/prosjekter.

• sørge for god informasjon om satsin-gen på Ungdoms OL til alle berørte parter

Rådtilkommunene• Støtte opp om tiltak for å få flere til

å gå eller sykle til og fra skolen, samt aksjoner for trygg skolevei.

• Bidra til god informasjon om tilbud og aktiviteter.

• Bidra til at det skal være attraktivt og utviklende å være frivillig.

• Legge til rette for sunne valg i skole-kantiner, offentlige eiendommer, på fritidstilbud og på egne arbeidsplas-ser.

• Vurdere kommunale/interkommuna-le prosjekter for målgruppen inaktive unge.

• Legge til rette for flere tilbud med lavterskel fysisk aktivitet for barn og unge.

• Bidra til gode læringsarenaer for unge arrangører. F.eks. «mini-OL» i samar-beid mellom skole, idrettslag og kom-mune med fokus på fysisk aktivitet for alle.

• Bidra i planlegging og gjennomfø-ring av fakkelstafett-arrangement før Ungdoms OL 2016.

 

Foto: Thomas Cottis

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

21

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

22

4.3 Idrett”Idrett og fysisk aktivitet for alle” inne-bærer at det skal være et aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten for alle, både de som ønsker å prestere på idretts-banen og de som primært ønsker å være fysisk aktiv innenfor verdifulle sosiale fel-lesskap. Ved å inkludere så mange som mulig i barne- og ungdomsidretten er det et mål å skape grunnlag for livslang gle-de av å drive idrett og fysisk aktivitet. En kvalitativ god og differensiert barne- og ungdomsidrett er også et fundament for toppidretten.

Lokale idrettslag er møteplasser på tvers av generasjoner og sosiale skillelinjer og skaper tilhørighet og attraktivitet til lokal-samfunn. Den organiserte idretten har selv påtatt seg et ansvar og har høye mål om å gi et godt aktivitetstilbud på alle fer-dighetsnivåer for personer med nedsatt funksjonsevne.

Svært mange nordmenn ønsker å opple-ve idrett ved tilstedeværelse på idrettsar-rangementer eller gjennom ulike medier. Det store engasjement, begeistring og samhold idretten utløser, er en kilde til glede og en rikere tilværelse.

Strategi:Videreutvikle samarbeidet med idretten, prioritere breddeidretten, og stimulere til gjennomføring av mesterskap og store arrangement.

TiltakHedmark fylkeskommune skal;• følge opp de funksjonshemmedes

situasjon og iverksette tiltak som kan bedre situasjonen for handikapidret-ten.

• prioritere aktivitetsmangfold og at til-budene favner flest mulig deltagere.

• ta del i arbeidet med Idrettens kom-petansesenter Innlandet (IKI), særlig

Friidrettsanlegg Skansesletta, Kongsvinger

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

23

i arbeidet med de regionale kompe-tanseknutepunktene. Fylkeskommu-nen sitter i styringsgruppene.

• ta del i arbeidet med Olympiatoppen Innlandet, særlig i arbeidet med å få implementert gode tilbud i Hedmark. Fylkeskommunen sitter i styrings-gruppen. Det er også en målsetting at morgendagens utøvere skal få et godt tilbud i sitt nærmiljø slik at de blir der som unge forbilder lengst mulig.

• støtte arbeidet til Hedmark Idretts-krets, regionale kompetanseknute-punkt, Olympiatoppen Innlandet, fri-villige lag og foreninger som arbeider for at ungdom; – får utviklingsmuligheter i tråd med

egne ambisjoner – får mulighet til å kombinere sat-

sing på idrett og utdanning – får mulighet til å utvikle ungt

lederskap og ta ansvar for eget idrettsmiljø

– utvikler sunne holdninger i en verdibasert idrett

• videreutvikle samarbeidet med idret-ten og Høgskolen i Hedmark.

• gi utviklingsstipend idrett etter spesi-elle kriterier til unge utøvere og funk-sjonshemmede.

• bidra til at store kultur- og idretts-arrangement blir lagt til Hedmark.

• gi mesterskapsstøtte for gjennomfø-ring av NM og eventuelt andre mes-terskap, prioritere de som involverer ungdom i sine arrangement.

• bidra til at idretten skaper flere tilbud til ungdom i form av allidrett eller konkurranse- og prestasjonsfrie akti-viteter.

Rådtilkommunene• Inngå avtaler for samarbeid med

idrettsrådet i kommunen.• Gi skytter- og friluftslivsmiljøene til-

gang til debattene i idrettsrådene (assosierte medlemmer).

• Rullere og revidere plan for idrett og fysisk aktivitet.

• Fordele aktivitetsmidler og/eller idrettsstipend.

• Delta på årlige samlinger om idrett og spillemidler.

• Oppfordre alle lag og arrangementer til å ha sunn meny i kiosken.

• Bidra til at alle barn og unge har et tilbud om lavterskel fysisk aktivitet i form av f.eks. idrettsskoler, åpen hall, holde av halltid til egenorganisert aktivitet ol.

• Bidra med kompetansebyggende tiltak for lokalidretten.

Rulleskiløype i Hummelfjell, Os

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

24

4.4 FriluftslivFriluftsliv har en viktig plass i vårt sam-funn og våre kulturtradisjoner. En av de største utfordringene er å legge til rette slik at terskelen for å drive fysisk aktivi-tet, og få de gode naturopplevelsene, blir så lav som mulig. Frivillige organisasjoner bidrar til samfunnets totale verdiskaping. Frivillige friluftslivsorganisasjoner er også svært viktige arenaer for å skape kontakt mellom nordmenn og innvandrere. Gjen-nom frivillig aktivitet bygges nettverk som bidrar til å danne Hedmarks sosiale kapital.

Hedmark har et rikt utvalg av frivillige friluftslivsorganisasjoner, som i all hoved-sak arbeider innenfor avgrensede deler av fylket. Flere av disse bør vurdere å bli medlem av Forum for Natur og Friluftsliv

Strategi:Videreutvikle samarbeidet med de friv-illige organisasjonene i fylket og satse på friluftslivet i nærmiljøet i det daglige.

TiltakFylkeskommunen skal;• gi økonomisk støtte til fylkesorgani-

sasjoner for friluftsliv• samordne friluftslivsarbeidet i fylkes-

kommunen• fokusere på tiltak i nærmiljøet -

”Grønne korridorer” - ”Friluftsliv fra døra”

• lage et kart som viser fiskemuligheter i Hedmark

• stimulere til aktivitetstiltak innenfor fiske med fokus på innvandrere

• stimulere til samordning av turpost-prosjekter i regionene

• videreføre arbeidet med skilting og merking av turstier etter nasjonal mal

• stimulere til og prioritere at kommu-nene lager nærturkart ved alle tett-steder

• informere om allemannsretten• ha fokus på turveier/stier ut fra

bebyggelsen og i tilknytning til offent-lig kommunikasjon

• bidra til/arbeide for å realisere nye ideer for rekruttering til friluftslivs-aktivitet

• Initiere en prosess for å få kartlagt og verdsatt viktige friluftslivsområder i fylket

Rådtilkommunene• Ha oversikt over ”egne” frivillige

organisasjoner.• Gi skytter- og friluftslivsmiljøene til-

gang til debattene i idrettsrådene (assosierte medlemmer)

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

25

• Tildele aktivitetsmidler og/eller til-skudd til lag og foreninger.

• Utvikle og merke kultursti der folk bor (som f.eks. Pilegrimsleden/Otte-stadstien i Stange).

• Bidra til å etablere lavterskel aktivi-tetsgrupper slik som eks Tjukkasgjen-ger.

• Arbeide for å få tur på timeplanen for voksenopplæring.

• Integrere innvandrerfamilier i frilufts-livsaktiviteter og oppfordre til egne opplegg for turer i skog og mark.

• Ta initiativ til regionale friluftslivspro-sjekter.

• Iverksette kartlegging og verdsetting av viktige friluftslivsområder.

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

26

4.5 Anlegg for fysisk aktivitet,idrettogfriluftslivGjennom årene er et stort antall av anlegg for fysisk aktivitet blitt realisert i Hedmark med bl.a. spillemiddeltilskudd via fylkeskommunen. Behovene og akti-viteten endrer seg over tid, og derfor er det stadig press på midler til nye anlegg og rehabilitering av gamle anlegg.

Det har vært en stor diskusjon rundt end-ring av tippenøkkelen for å få minsket etterslepet for anlegg som bygges med tilskudd fra spillemidlene. Endringen er vedtatt fra 45,5 % til 64 %, men den skal innføres gradvis. For 2013 er den på 47,9 %, for 2014 er den foreslått til 56 %. Samtidig har staten høynet makssatsene for mange anlegg. Disse har stått stille i mange år, så det var bra med en juste-ring. Men hva som blir konsekvensene for etterslepet er dermed litt vanskelig å vurdere.

Erfaring har vist at mindre kostbare anlegg, som nærmiljøanlegg, er forholds-

vis enkle å realisere, og stimulerer til mye aktivitet. Dessverre ble ordningen for mindre kostnadskrevende anlegg avslut-tet i 2013. Dette er beklagelig, da dette har vært en meget populær ordning i Hedmark. Det er derfor ønskelig å opp-rette en egen fylkeskommunal tilskudds-ordning som ivaretar de små anleggene med en smidig og enkel saksbehandling for søkerne.

Større anlegg er blitt veldig kostnads- krevende både å bygge og drifte, og et samarbeid mellom kommunene kan hjel-pe en svak kommuneøkonomi. Et samar-beid er også et ønske fra sentralt hold, ved at interkommunale anlegg får høyere sats i spillemidler. Men det har vist seg vanskelig i praksis. Vi har pr dato ingen interkommunale anlegg i Hedmark.

Fylkeskommunen vedtok i forrige plan en prioriteringsliste for store anlegg. Prio-riteringslisten skulle øke forutsigbarhe-ten for de som søkte om midler til slike anlegg. Det viste seg derimot at forutsig-barheten var like stor uten en slik liste og den har blitt fjernet.

Gapahuk i skileikanlegget i Tekna, Stor-Elvdal

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

27

Strategi:Fortsette satsingen på nærmiljøan-legg og skoleanlegg. Initiere satsing på anlegg for friluftsliv. Oppfordre kommunene til samarbeid om anlegg og anleggsplaner. Sørge for at alle store anlegg er nøye behovsvurdert.

TiltakHedmark fylkeskommune skal;• arbeide for en egen fylkeskommunal

tilskuddsordning for mindre kost-nadskrevende nærmiljøanlegg

• utrede mulighetene for at alle fylkes-kommunale anlegg skal være gratis tilgjengelig for idrett- og kulturvirk-somhet evt. at alle fylkeskommunale anlegg har lik utleiepris

• satse på friluftslivsanlegg både for sommer- og vinteraktivitet

• følge nasjonal norm for merking og gradering av turstier, -løyper og –vei-er, ridestier, skiløyper m.m.

• stimulere til samordning av turstier og Pilegrimsled

• bidra til at hver kommune får et uni-verselt utformet friluftsområde

• prioritere utskifting av PCB-holdig lys jf. statlig føring og miljøkrav

• satse på rehabilitering av svømme-basseng

• oppfordre kommunene til samarbeid om større anlegg

• utarbeide en idébank for hva et ute-anlegg ved en skole kan inneholde

• oppfordre til nyskapende prosjekter der ungdom involveres i planlegging og gjennomføring

• arbeide for at barn og unge skal ha mulighet for fysisk utfoldelse: – arealer til nærmiljøanlegg sikres i

kommunal planlegging – naturområder gjøres tilgjengelig

på en forsvarlig måte for idrett og

friluftsliv – påvirke til bygging og bruk av

gang- og sykkelveier – anlegg får universell utforming

(i samarbeid med bl.a. Rådet for mennesker med nedsatt funk-sjonsevne), bred involvering og utjevning av regionale helsefor-skjeller

– det bygges flerbrukshaller med mange funksjoner, inkl. samlings-sted for ungdom

– bidra til gode uteområder/nær-miljø som stimulerer til fysisk akti-vitet ved alle skoler i fylket, med en spesiell satsing på de videregå-ende skolene.

Rådtilkommunene• Være pådriver for og utbygger av

gode nærmiljøanlegg, spesielt rundt skoler.

• Involvere ungdom i planarbeid.• Veilede anleggsbyggere til å fremme

søknader om spillemiddeltilskudd. • Ha en løpende anleggsdiskusjon i

kommunen sammen med idrettsrå-det og de frivillige organisasjonene.

• Sørge for at lag og foreninger har kompetanse om spillemiddel- ordningen.

• Samarbeid mellom kommuner og da særlig på større anlegg og friluftslivs-anlegg.

• Ha fokus på svømmehaller og frilufts-livsanlegg.

• Arbeide for en samlokalisering av idrettsanlegg rundt skolene der dette er praktisk mulig.

• Avsette tid i anlegg til egenorganisert fysisk aktivitet (f.eks. folkebad, gym-saler, idrettshall mm)

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

28

5. Tilskudd/finan-sieringsordningerI saksbehandlingen av de fleste tilskudds-ordningene er medvirkning fra det frivil-lige feltet en godt innarbeidet arbeids-form.

Spillemidler Fylkeskommunen fordeler årlig i overkant av 28 millioner av overskuddet til Norsk Tipping. Midlene blir fordelt både til ordi-nære anlegg, anlegg for friluftsliv og nær-miljøanlegg. Søkere kan være idrettslag, kommuner og andre ikke kommersielle lag og foreninger. Kommersielle aktører er ikke stønadsberettiget. Det gis 50 % støtte inntil kr. 300 000 til nærmiljøanlegg og 1/3 støtte inntil maksbeløp til ordinæ-re anlegg. Det er forskjellige maksbeløp for forskjellige type anlegg, men de fleste har inntil kr.700 000 eller inntil kr. 1 000 000. For større anlegg er det høyere sat-ser. Se bestemmelsene for mer info.

Søknadsfristen til fylkeskommunen er 15. januar. Alle søknader går via kommunen og de forskjellige kommunene har sine egne søknadsfrister. Ta kontakt med din kommune for informasjon.

Alle søknadene sendes inn elektronisk på www.idrettsanlegg.no. Fylkesrådet ved-tar en prioritering av søknadene i april og tildelingen skjer administrativt i mai.

MomskompensasjonsordningerDet finnes tre momskompensasjonsord-ninger som er viktige innenfor idretten; idrettsanlegg og drift av idrettslag.1. Momskompensasjonsordningen for

bygging av idrettsanlegg gjelder for alle som har en godkjent spillemid-

delsøknad unntatt kommuner og fylkeskommuner. Søknadsfrist 1.mai hvert år. Les mer på: www.idrettsan-legg.no under publikasjoner.

2. Momskompensasjonsordninger for kommuner og fylkeskommuner. Disse kan få mva-kompensasjon ved byg-ging av idrettsanlegg der kommunen/fylkeskommunen selv er utbygger og eier av anlegget (egne bestemmel-ser)

3. Momskompensasjonsordning for idrettslag. Medlemmer av Norges Idrettsforbund kan søke om mva-kompensasjon for den merverdiavgif-ten som laget gjennom sin ordinære drift (ikke bygging av idrettsanlegg) har hatt gjennom året. Les mer på www.idrett.no.

Mesterskapsstøtte Hedmark fylkeskommune deler hvert år ut mesterskapsstøtte til mesterskap i Hed-mark som er på nivå Norgesmesterskap eller høyere. Søknadsfrist 1.desember for mesterskap påfølgende år. Se www.hed-mark.org for mer informasjon.

Utviklingsstipendidrett Hedmark fylkeskommune deler hvert år ut stipend til yngre toppidrettsutøvere. Søknadsfrist 1.desember. Se www.hed-mark.org for mer informasjon.

TilskuddtilHedmark idrettskretsogsærkretser Hedmark fylkeskommune har en til-skuddsordning til Hedmark Idrettskrets og særkretser i Hedmark. Her er det utar-beidet en fordelingsmodell som priorite-rer barn og unge og aktivitet i Hedmark. Denne fordelingsmodellen er vedtatt av fylkeskommunen, mens idrettskretsen gjør fordelingen.

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

29

TilskuddtilfriluftslivsområderI Hedmark har vi 30 områder som er stat-lig sikrede friluftslivsområder. Staten set-ter av årlig midler til tilrettelegging av disse områdene.

TilskuddtilfriluftslivsaktivitetTilskudd til friluftslivstiltak er statlige midler som særlig er rettet mot lokale lag og foreninger. Midlene skal brukes til konkrete tiltak til fremme av friluftslivet som utgangspunkt for gode helsevaner og miljøholdninger.

Tiltak kan være:• Aktivitetstiltak rettet mot barn, unge

og barnefamilier• Aktivitetstiltak som stimulerer nye

grupper til deltaking i friluftslivsak-tiviteter, f.eks. personer som er lite fysisk aktive, har nedsatt funksjons-evne og etniske minoriteter i Norge

• Aktivitetstiltak som bidrar til å utvikle samarbeidet mellom friluftsliv og kul-turminnevern

SkiltingogmerkingavturstierDelta aktivt i ”NasjonaltTurskiltprosjekt”, et samarbeid mellom Gjensidigestiftel-sen, fylkeskommunene og frivilligheten.

Det tre-årige prosjektet ble startet i 2013. Målet er å merke og skilte for flere typer friluftsliv i nærmiljøet for å få økt hver-dagsaktiviteten.

Partnerskap for folkehelseDet er avsatt midler til lavterskel fysisk aktivitet innenfor folkehelsearbeidet. Søkere kan ta kontakt med fylkeskommu-nen for informasjon.

Kommunale midlerFlere kommuner har egne midler som blir fordelt til forskjellige aktivitetstiltak og anlegg. Ta kontakt med egen kommune for mer informasjon.

Ungdoms-OL2016I tillegg til disse støtteordningene er det i økonomiplanen til HFK avsatt betydelige midler til gjennomføring av tiltak i forbin-delse med Ungdoms-OL. Disse midlene er forbeholdt følgende:• Tiltak initiert av arbeidsgruppene

(kompetanse, kultur og fysisk aktivi-tet).

• Gjennomføring av det sportslige pro-grammet i 2016.

• Fylkeskommunens egen Ungdoms-OL-satsing.

Elverum videregående skole

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

30

Vedlegg 1 Statussamarbeids- partnere

Kommunene i HedmarkKommunene er den parten som sammen med idretten bidrar mest til idretts-anleggsbyggingen i Hedmark. De både bygger anlegg selv, men er også den vik-tigste tilskuddsyteren når andre bygger idrettsanlegg.

Kommunene er også viktige aktører i til-retteleggingen for egenorganisert akti-vitet. Disse aktivitetene har som regel ingen sterke organisasjoner i ryggen som makter å finansiere eller bygge anlegg. Derfor er det viktig at det offentlige leg-ger til rette for egenorganisert lavterskel fysisk aktivitet.

Innenfor planarbeid har også kommune-ne en vesentlig rolle. Det er viktig at kom-munene gjennom sitt planarbeid sikrer grønnkorridorer og friområder, og avset-ter områder til idrettsanlegg.

Hedmark fylkeskommune har et tett samarbeid med alle kommunene. Fyl-keskommunen besøker alle kommunene hvert år og oppfatter dette samarbeidet som meget konstruktivt og utviklende for begge parter. I samarbeid med Opp-land fylkeskommune arrangeres en årlig fylkesidrettskonferanse for kommunale saksbehandlere. Hedmark fylkeskom-mune tilbyr også kurs i spillemiddelord-ningen, forhåndsgodkjenning med mer til lag og foreninger samt kommunene.

Arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv henger nært sammen med fol-kehelsearbeidet. Det er viktig med et godt samarbeid med Frisklivssentraler og folkehelsekoordinatorer i kommunene.

Høgskolen i Hedmark (HiHm)Høgskolen i Hedmark er med sine ca. 7500 studenter og 460 ansatte en stor aktør i Innlandet innen utdanning og forsknings- og utviklingsarbeid. Fors-kningsbasert utdanning og en praksisnær forskningsprofil legger grunnlag for kunn-skapsbasert arbeidsliv og innovasjoner.

Hoppematte i Oshallen

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

31

Høgskolen arbeider målrettet med å kva-lifisere virksomheten til universitetsnivå.

Høgskolen i Hedmark er organisert som en flercampus-institusjon i fire verts-kommuner: Elverum, Åmot, Stor Elvdal og Hamar. Avdeling for folkehelsefag på Campus Elverum er høgskolens nest stør-ste, med 2050 studenter og 110 ansatte. Avdelingen har folkehelse som overord-net studie- og forskningsprofil, og holder til i Flerbruksanlegget Terningen Arena. Her disponerer avdelingen moderne undervisningslokaler og øvingsfasilite-ter med bl.a. turnhall, klatrevegg, test-senter for idrett, undervisningskjøkken og idrettshall. Utendørs idrettsanlegg i tilknytning til Terningen Arena vil etter planen stå ferdig høsten 2014. Idrettsan-legget vil også ha en egen testløype for utprøving av hjelpemidler for personer med funksjonsnedsettelser.

Institutt for idrett og aktiv livstil er ett av to institutter ved Avdeling for folkehel-sefag. Instituttet har som mål å utdanne kandidater som fungerer godt i praksis-feltet, og for å nå dette fokuseres det på samhandling og kvalitet i forskning og undervisning. Det er et bredt studietilbud innen folkehelse, friluftsliv, kroppsøving, idrett og mat/ernæring, og det utdannes høyt kvalifiserte kandidater til bl.a. skole, idrett, helsesektor, offentlig forvaltning og næringsliv. Instituttet samarbeider aktivt med arbeids- og samfunnsliv, deriblant Hedmark Fylkeskommune, kommuner i Hedmark, idrettslag- og kretser, særfor-bund, og andre eksterne aktører. Mye av samarbeidet skjer gjennom de ulike stu-dier og felles forsknings- og utviklingspro-sjekter. Prosjektet – En region i bevegelse er samtidig et viktig kompetanse- og fors-

kningsknutepunkt for å fremme helse og fysisk aktivitet i et livslangt perspektiv.

Den organiserte idretteniHedmark

HedmarkIdrettskrets(HIK)Hedmark Idrettskrets er et fellesorgan for idretten i Hedmark og består av alle idrettslag, idrettsråd, og særkretser til-sluttet Norges Idrettsforbund og olym-piske og paralympiske komité (NIF).I Hedmark er det registrert 374 lag. Hele 81 177 personer, i alle aldre, er medlem-mer i den organiserte idretten i Hedmark. Idrettens overbygning, HIK, representerer alle disse lagene og medlemmene overfor de regionale og sentrale myndigheter.Hedmark Idrettskrets arbeider for at alle gis mulighet til å utøve idrett ut fra egne ønsker og behov. Hedmark Idrettskrets skal være en positiv verdiskaper for indi-vid og samfunn.

I tillegg til idrettskretsens lovpålagte opp-gaver; medlemsregistrering, lov og regel-verk og økonomioppfølging, er det et sterkt fokus på følgende områder:

1. Kompetansearbeidet Hedmark idrettskrets gjør kompe-tanse tilgjengelig i lokale idrettsmil-jøer. Klubbutvikling, lederutvikling, trenerutvikling og arrangementsut-vikling. I tillegg gjennomfører kretsen temakvelder etter lokale ønsker og behov.

2. Idrettsråd Alle kommunene i Hedmark har idrettsråd. Disse ivaretas av en fad-derordning i kretsstyret og i regiona-le samlinger der idrettskretsen sam-arbeider tett med fylkeskommunen.

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

32

En av idrettsrådenes viktige oppgaver er å fordele LAM, Lokale aktivitets-midler. Idrettsrådene hadde i 2013 kr. 6 087 489 til fordeling på våre 374 lag. Dette er 10.5 % av overskuddet fra Norsk Tipping som går direkte til lag med aktiviteter for barn og ung-dom i alderen 6 til 19 år.

3. Særkretsene Særkretser har 81.177 aktive utøve-re fordelt på 45 ulike særidretter. Til sammen er det 88.815 medlemskap i lagene.

Med utgangspunkt i Idrettspolitisk doku-ment vedtatt på Idrettstinget i Oslo 2011, har Hedmark idrettskrets vedtatt sin egen handlingsplan for perioden 2012 - 2014. Den overordnede visjon er: - IDRETTS-GLEDE FOR ALLE - Dette innebærer fokus på:• å gi barn og unge et godt tilbud til

fysisk aktivitet i lokalmiljøet• å sikre like muligheter for alle ut fra

egne ønsker og behov• å ta vare på den unike frivilligheten• å motarbeide frafallet ved å sette

lagene bedre i stand til å ta vare på alle

Hedmark idrettskrets søker å realisere disse målsetningene i nært samarbeid med Hedmark fylkeskommune. Og det er HIK som er fylkeskommunens kontakt- og samarbeidsledd innenfor organisert idrettsarbeid. Det er et godt samarbeid mellom HIK og fylkeskommunen. HIK tas med på råd når prioriteringen av spille-middelsøknader, forslag til tildeling av mesterskapsstøtte og idrettsstipend skal utarbeides. Vi har også felles møter i fire regioner for kommuner og idrettsråd hvert år.

Idrettens kompetansesenterInnlandet (IKI)IKI er et prosjekt som startet i 2008 som et samarbeid mellom Norges Idrettsfor-bund, Oppland- og Hedmark fylkeskom-muner, med lik finansiering fra de tre eierne. Målet har vært økt kompetanse-arbeid innenfor idretten og har hatt fokus på kompetanseknutepunkter, ernæring og idrett for funksjonshemmede. I Hed-mark har det vært/er det tre kompe-tanseknutepunkter. Ett i Elverum med tilknytning til Høgskolen i Hedmark – En region i bevegelse, ett i Hamar som har hatt ernæring som fokus (avsluttet) og ett i Glåmdal med en idrettskoordinator for alle kommunene.

Fylkeskommunen har et nært samarbeid med IKI og har prioritert arbeidet høyt og da særlig målet om å få til fire kompetan-seknutepunkt i Hedmark. Prosjektet IKI er forlenget ut 2016 har disse hovedinnsatsområdene:• fortsatt arbeide med regionale kom-

petanse-knutepunkter• være NIFs forlengende arm i Inn-

landet ift ungdomsløftet og Ung-doms-OL, og skal jobbe med dette i samarbeid med idrettskretsene og fylkeskommunene

• jobbe mot skolene i Innlandet fram mot Ungdoms-OL, også dette i sam-arbeid med kretser og fylkeskommu-ner. Skolene i denne sammenheng er først og fremst videregåendetrinnet, men også ungdomsskoler og høgsko-ler

• jobbe sammen med kretsene når det gjelder kompetansehevende tiltak i idretten

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

33

OlympiatoppenInnlandet(OLTI)OLT Innlandet skal lede an og være pådri-ver for å utvikle morgendagens utøvere på veien mot den internasjonale toppi-dretten, samt sikre gode muligheter for dagens toppidrettsutøvere i Innlandet. OLTI ønsker særlig å bidra til at flere idret-ter etablerer team/ kraftsenter i regio-nen, samt å bidra til god prestasjonsut-vikling i utvalgte treningsmiljøer ved å sikre høy kompetanse på helsepersonell og trenere.OLTI har vært i drift som et prøveprosjekt på Lillehammer i tre år. OLTI skal være et kompetansesenter for utvikling av toppidrett gjennom å:• utvikle og implementere treningsfi-

losofi• skaffe fagpersoner i ulike miljøer• gi faglig støtte til trenere, ledere og

utøvere• ta en sentral rolle i topptrenerutdan-

ning og topplederutdanning• bistå med rådgiving og veiledning• være en frittstående sparringspart-

ner• bistå i forskning og utviklingsproses-

ser regionalt• ta initiativ til og støtte fellestreninger

mellom ulike idretter på utvalgte ste-der

Målgruppevalg (hvilke miljø skal OLTI arbeide med):• Bistå i arbeid i talentfulle miljø (gjen-

nomføringsevne og vilje)• Bistå i å definere arbeidskrav fra

morgendagens utøver til fremtidig topputøver

• Bistå i å utvikle organisasjonen som skal utvikle morgendagens utøvere til fremtidig topputøvere

• Bistå i miljø i forhold til å kvalitetssi-

kre arbeidsprosessen gjennom syste-matisk evaluering

• Fra starten av vil en evaluere og velge ut utvalgte miljøer og områder som en vil jobbe med og etter hvert vil en utvide til flere miljøer og områder

• Bistå med å utvikle kvaliteten på til-budet ved de videregående skolene som tilbyr toppidrett i regionen

Fra årsskifte 2013 er OLTI vedtatt fra Norges Idrettsforbund som fast regional enhet, og skal ha arbeidsområde både i Oppland og Hedmark fylker. Nytilsatt daglig leder arbeider nå med å imple-mentere Hedmark i tilbudet. Hedmark fylkeskommune sitter i ressursgruppa til Olympiatoppen.

Detfrivilligeskyttervesen(DFS)DFS består av ca. 845 skytterlag, fordelt på 48 skyttersamlag spredt over hele landet. DFS har til en hver tid ca. 10 000 frivillige tillitsvalgte, som ikke mottar noe økonomisk kompensasjon for sitt arbeid. En stab på ca. 15 ansatte i Oslo betjener skyttere og tillitsvalgte over hele landet. DFS har et bredt spekter av skyteaktivi-teter med rifle, som passer alle fra 10 til over 90 år. Landsskytterstevnet arrange-res årlig med mellom 4000 og 7000 del-takere. DFS jobber ut fra følgende visjon:

DFS skal være en framtidsrettet organ-isasjon med fokus på vårt bidrag til totalforsvaret, vår samfunnsrolle in-nen våpenkultur og skyting som sport.

Langtidsplanen for 2012-2016 fastslår at DFS skal forankre sin virksomhet i fem kjerneverdier. De såkalte fem F-er er: For-svarsbygger, Folkesport, Frivillighet, For-bilde og Framtidsrettet.

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

34

Aktiviteten i Hedmark fylke dekkes i prak-sis av fire skyttersamlag; Nord-Østerdal, Østerdal, Solør og Hedmark. Disse sam-lagene har til sammen om lag 80 skytter-lag og om lag 10 400 aktive skyttere. Det avfyres ca. 2,2 mill. skudd årlig ved skyte-banene i Hedmark. All aktivitet i skytter-lagene foregår på dugnad, og ut over rent symbolske godtgjørelser har skytterlage-ne og skyttersamlagene ingen tillitsvalgte i betalte verv.

Skyting er svært populært i store deler av fylket og DFS har stor aktivitet. Skyting er én av få idretter hvor jenter og gutter konkurrerer i samme klasser. Både DFS som organisasjon, skyttersamlagene og skytterlagene har sterkt fokus på rekrut-tering, og en stor del av midlene som disponeres nyttes på ungdomsaktiviteter, inkludert utbygging av tidsriktige anlegg. Fylkeskommunen har et godt samarbeid med DFS, og de tas med på råd når prio-riteringen av spillemiddelsøknader skal utarbeides og vi har årlige møter med gjensidig utveksling av informasjon.

Det organiserte friluftslivetiHedmarkAlle friluftslivsorganisasjonene i Hedmark har det til felles at det økonomiske grunn-laget for aktivitet skaffes i all hovedsak ved medlemskontingent. Tilskudd kan oppnås til helt spesielle prosjekter som for eksempel restaurering av hytter, opparbeidelse av krevende turstier, ski- løypepreparering, prosjekter innen vilt- og fiskeforvaltning, o.a.

ForumforNaturogFriluftslivForum for Natur og Friluftsliv (FNF- Hedmark) er et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner.

Norges Jeger- og Fiskerforbund har sekre-tariatet og det er ansatt en koordinator i 40% stilling ved kontoret i Elverum.

Hovedmålet for FNF-Hedmark er å styrke organisasjonenes arbeid med å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i aktu-elle saker og sikre friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. I tillegg har FNF fokus på aktivitetstiltak. Bak etableringen av FNF står Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og Samarbeidsrådet for naturvern-saker (SRN). FNF-Hedmark har de siste årene vokst med flere medlemsorgani-sasjoner (totalt 8 organisasjoner i fyl-ket er tilsluttet) og blitt en viktig brikke i samordning av friluftslivssaker i fylket. FNF-Hedmark vil fra 2014 bli invitert inn i prosessen med prioritering av spille- middelsøknader.

Norges Jeger- og FiskerforbundHedmarkJakt og fiske er viktig som kultur- og fri-luftslivsaktivitet i Hedmark. Av friluftslivs-organisasjoner er det kun én som fullt ut dekker hele fylket, Norges Jeger- og Fis-kerforbund Hedmark (NJFF-Hedmark). NJFF-Hedmark har lokalforeninger i samt-lige kommuner, i enkelte kommuner mer enn én – til sammen 63 foreninger. Fyl-keslaget har kontor i Elverum. Det totale medlemstallet er på over 10 000 perso-ner. Hovedmålet for hele NJFF-Hedmark er å arbeide for allmennhetens interesser – mest mulig av jakt- og fiskeområdene skal være åpent for folk flest.

NJFF-Hedmark m/ lokalforeninger satser på:• kursing og kompetanseheving av

jegere og fiskere• rekruttering av nye jegere gjennom

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

35

jegerprøvekurs• delta i forvaltningen av fisk- og vilt-

ressursene• bestandsregistreringer av vilt i fylket• kurs for all slags innlandsfiske, bl.a.

kultiverings, - fluekaste, - og fluebin-derkurs

• kultivering av fiskevann etter avtale med grunneiere/grunneierforenin-ger

• jakt- og fiskeskole for barn/ungdom• ungdomsarbeid, blant annet ung-

domsleirer rundt om i fylket• bidra for allmennheten gjennom høy

dugnadsinnsats for aktivitet innen jakt, fiske og friluftsliv

DenNorskeTuristforeningDen Norske Turistforening (DNT) har medlemsforeninger i hele fylket: DNT Nord-Østerdal, Engerdal og Trysil Tur-lag, Finnskogen turistforening, Hamar og Hedemarken Turistforening (HHT), Odal Turlag og Rena og Omegn Turistfore-ning. DNT har som formål å arbeide for et enkelt, aktivt, allsidig og naturvennlig friluftsliv og for sikring av friluftslivets natur- og kulturgrunnlag. Visjonen er: «Naturopplevelser for livet». HHT er den eneste turistforeningen som har ansatte,

de andre drives på frivillig basis.

Hovedoppgavene for turistforeningene er:• Rydde, merke og skilte turstier og

foreslå/informere om turer f eks gjennom www.ut.no og på kart

• Organisere fellesturer, leire, kurs og medlemsmøter både for egne med-lemmer og andre interesserte

• Arrangerer aktivitetsdager åpne for alle – f eks Kom deg ut-dagene vin-ter og høst, OPPTUR for 8.-klassene og mange arrangement med Barnas Turlag

• Drift av hytter, både serveringshytter og overnattingshytter

• Samarbeide med andre lag/forenin-ger og det offentlige om folkehelse-tiltak med særlig fokus på nærmiljø-aktiviteter

• Tilrettelegge turtilbud for skoleklas-ser og barnehager

• Bidra til felleskapet gjennom stor dugnadsinnsats for det enkle frilufts-liv

• Være aktiv samfunnsaktør både med tilrettelegging av aktivitet – men også gjennom å sikre friluftslivet natur- og kulturgrunnlag

Foto: HHT

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

36

SpeidingNorges speiderforbund er en barne- og ungdomsorganisasjon som består av cirka 600 medlemmer i Hedmark fordelt på to kretser. Hedmark krets består av 14 grup-per med til sammen 490 medlemmer, mens Glåmdal krets har 110 medlemmer. Norges speiderforbund er et av to spei-derforbund i Norge, og utgjør sammen med KFUK-KFUM-speidere Speidernes fellesorganisasjon, som har i oppgave å utvikle og styrke speiderarbeidet i Norge. KFUK-KFUM-speiderne består av 6 grup-per med til sammen 84 medlemmer i Hedmark.

Speiding er friluftsliv året rundt med fokus på opplevelser sammen med andre. Spei-ding er samarbeid om oppgaver, og spei-ding er vennskap som oppstår og utvikles underveis - også på tvers av landegrenser. For speiding foregår over hele verden og er en internasjonal, ideell bevegelse med

ca. 38 millioner medlemmer i mer enn 150 land. Speiding handler om å enga-sjere seg for andre enn seg selv, både for dem en har rundt seg og for mennesker en ikke kjenner.

En kan være speider nesten hele livet. Sentralt i det å være speider i Norge står friluftsliv, vennskap, samarbeid og opp-levelser. Speiderbevegelsen er målstyrt. Den har ett overordnet mål, og det er å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som kan være med og skape en bedre verden for alle.

PilegrimsledenPilegrimsledene skal gi mulighet for vandring gjennom landskap som er rikt på natur-, kulturarv- og kulturopplevelser De skal tas vare på som en viktig del av den europeiske kulturarven og gi et unikt møte med norsk natur, kulturminner, kultur, tro og mennesker. Kulturminner, kulturmiljøer, natur og landskap skal for-

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere

Foto: Thomas Cottis

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

37

midles, tas vare på og være ressurser for verdiskaping og utvikling av lokale miljøer. Natur-, kultur- og landskapsopplevelser i kombinasjon med friluftsliv inngår som viktige elementer i pilegrimsvandringen. Pilegrimssatsinga har et potensial ut fra folkehelseperspektivet. Når flere men-nesker vandrer langs pilegrimsveiene, betyr det at flere er sammen om fysisk aktivitet.

AnnetfriluftslivAndre organisasjoner/institusjoner driver også med friluftsliv i stor utstrekning, selv om dette ikke er hovedformålet for disse organisasjonene. Dette kan være Røde Kors Hjelpekorps, 4H, turforeninger, løy-pelag, allmenninger, hytteforeninger, vel-foreninger, frisklivssentraler, frivillighets-sentraler, trimgrupper, idrettslag mfl.

Ny teknologi kan være et godt verktøy for å øke antall aktive i friluftsliv, i tillegg til å øke aktivitetsnivået for dem som allerede utøver friluftsliv. Det finnes i dag mange apper som stimulerer til å trene ute i naturen, eller som gir gode tur- og aktivi-tetsforslag. Geocaching er en ny aktivitet som er direkte forankret i ny teknologi. Man vil nok se en vesentlig utvikling av ny teknologi knyttet til friluftsliv i årene som kommer.

Andre interesser som folk har, kan også være med på å øke friluftslivsaktiviteten i befolkningen. Eksempler på dette kan være turorientering, naturfotografering, trim av hund/hest mm.

EgenorganisertfysiskaktivitetEgenorganisert fysisk aktivitet foregår gjerne i nærmiljøet, rundt skoler, i tre-ningssentre, i klatrevegger, svømmehal-ler og på turveier og -løyper. 80 % av treningsaktiviteten for voksne er egen-organisert og tallet for ungdom er 59 %. Helsemyndighetenes anbefalinger er 60 minutter daglig aktivitet for barn og 30 minutter for voksne.

Andelen i befolkningen som er fysisk akti-ve i form av trening på fritiden har økt jevnt de siste 30 år. Den største økningen finner vi hos kvinner og blant den eldre delen av befolkningen. Økningen er størst blant de med høy utdanning og inntekt.

Nyere forskning viser at nordmenn trener mer enn før mens hverdagsaktiviteten er redusert. Dette har sammenheng med livsstil og vaner og en mer stillesittende hverdag. Fysisk inaktivitet er derfor et voksende samfunnsproblem. Det er kun 20 % av befolkningen som oppfyller myn-dighetenes anbefalinger om daglig fysisk aktivitet.

Populære egenorganiserte aktiviteter er å gå, jogge, skiløping, sykle og trene på treningssenter. Blant ungdom har livsstil-sorientert sport, inkludert ekstremsport hatt stor vekst. Dette er aktiviteter som er drevet fram av ungdom for ungdom. Eksempel her er brett- og luftidrettene, samt skateboard, sandvolleyball og fris-beegolf i nærområder.For å legge til rette for disse aktivitetene er det viktig med attraktive anlegg i nær-miljøet og rundt skolene.

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

38

Blant de inaktive er det mangel på moti-vasjon, tid og oppfatningen om at trening og mosjon er kjedelig årsakene som trek-kes frem for å forklare hvorfor de er fysisk inaktive.En dytt for å komme i gang, god tilgjenge-lighet til anlegg og tilgang til trening som ikke koster for mye er faktorer som bidrar til å redusere inaktivitet.

Andre utviklingstrekk som er viktige for fremtidig planlegging og tilrettelegging er;• Stadig større del av befolkningen

bosetter seg i tettbebygde strøk med de konsekvenser det har når det gjel-der å tilby innbyggerne gode mulig-heter for å drive idrett og fysisk akti-vitet.

• Norge vil i de kommende år få en økning i antall eldre, og mange eldre ønsker og har muligheten til å drive med trening og mosjon.

• Et kulturelt og etnisk mangfold i befolkningen kan ha innvirkning på aktivitetsomfang og ikke minst hvilke typer aktiviteter som oppfattes som attraktive.

• Samspill eller konkurranse mellom frivillig lag/foreninger, kommuner, private og kommersielle tilbydere av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

 

Prosentandel av befokningen som har benyttet anlegget en eller flere ganger i uka. Splittet på alder. Kilde: Norsk Monitor 2009/2010

Vedlegg 1 - Status Samarbeidspartnere

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

39

Vedlegg 2 Anlegg for idrett,friluftslivogfysiskaktivitetDette vedlegget er ment som et styrings-verktøy for tildeling av spillemidler til anlegg for idrett og friluftsliv i Hedmark. Det gis en vurdering av hvilke anleggsty-per det er mangel på i fylket, hvilke det er god dekning på og hvilke nye anleggs-typer som kan være aktuelle for tilskudd i framtida. Det presiseres at kommersielle aktører ikke er stønadsberettiget.

Bestemmelsene om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet endres årlig og for søknadsåret 2014 er det gjort vesent-lige endringer som er verdt å merke seg. Du finner dokumentet på www.idrettsan-legg.no/publikasjoner.

UniversellutformingDet er et krav at idrettsanlegg som hoved-regel skal være tilgjengelig for alle så len-ge det ikke går på bekostning av idrettens krav. Dette gjelder både utøvere, trenere, lagledere, publikum og andre.

Ved rehabilitering av anlegg vil det bli lagt vekt på at anlegget blir tilpasset mennes-ker med nedsatt funksjonsevne.

Samarbeid om større anleggAnleggskostnadene, særlig på de større anleggene, har økt kraftig, og det vil i framtiden være naturlig å samarbeide over kommunegrenser om prosjekter. Friluftslivsanlegg er ofte relativt rimelige, men da friluftslivet gjerne skjer på tvers av kommunegrenser, vil det også her være naturlig med samarbeidsprosjekter.

Større interkommunale anlegg hvor flere kommuner går sammen om investering og drift, kan få mer spillemidler, inntil 30 %.

AnleggsregisterKultur- og kirkedepartementets register for idrettsanlegg og spillemiddelsøknader er avgjørende for at ordningen skal fun-gere tilfredsstillende. Registeret er også database for forskning på idrettsanlegg. Opplysningene i registeret er også grunn-lag for tildeling av spillemidler. Derfor skal kommunene, for å være berettiget til midler, oppdatere registeret årlig (www.idrettsanlegg.no).

Oshallen

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

40

I anleggsregisteret er det pr dato regis-trert 846 eksisterende nærmiljøanlegg og 2 553 eksisterende ordinære anlegg i Hedmark.

Kriterier ved prioritering av søknader om spillemidlerFylkesrådet har i 2013 lagt vekt på føl-gende kriterier når de har prioritert spil-lemiddelsøknadene:• Gjentatt søknad (fått deltilskudd i

fjor) • Tilleggssøknad (anlegg som har blitt

vesentlig dyrere enn budsjettert) • Føringer fra kulturdepartementet

(f.eks. utskifting av PCB-holdige lys)• Universelt utformede friluftslivsan-

legg (ut i fra statens satsing på ett UU-anlegg i hver kommune innen 2025)

• Kommunens prioritering • Anlegg som er viktig for flere kom-

muner • Hvor mange år søknaden har stått i

kø • Total søknadssum fra kommunen • Tidligere tildelinger til kommunen • Forholdet dyre anlegg – billige

anlegg • Framtidige behov/søknader – vurde-

res for å unngå opphopning i enkelte kommuner

• Privat eller offentlig utbygger

Fra tildelingsåret 2014 vil Hedmark fyl-keskommune få tildelt en pott med spil-lemidler til anlegg for idrett og fysisk akti-vitet. Fordeling mellom ordinære anlegg og nærmiljøanlegg er opp til fylkeskom-munen selv. Det vil bli vurdert å fjerne etterslepet på nærmiljøanlegg, da det vil få liten konsekvens for de ordinære anleggene.

Anleggsstatus og behovsvurdering–ordinære anlegg

Andre anleggFølgende andre anleggstyper er registrert i Hedmark: Bueskyting, et anlegg i Hamar og Engerdal. Squashanlegg, et anlegg i Hamar, Stange, Åsnes og Elverum. Nord-Odalshallen har også tilbud om squash.

BowlingDet er registrert to bowlinganlegg i Hed-mark, Åsnes og Hamar. Vi vet også at det finnes flere ikke registrerte anlegg og dis-se drives kommersielt.

CurlingHedmark har en ishall med curlingtilbud, Vikingskipet på Hamar. Lillehammer har fått en egen curlinghall som også brukes av Hedmarkinger. Kongsvinger skal reha-bilitere/bygge ny ishall, men det er ikke avklart om denne skal inneholde tilbud for curling. Ishaller er meget dyre både å bygge og drifte, så det ansees som lite aktuelt å bygge flere ishaller med tilbud om curling i Hedmark.

DansDans foregår i mange forskjellige lokaler, både kulturbygg og idrettsanlegg. Ofte er disse lokalene lite tilrettelagt for dans, med dårlige gulv og ellers ingen fasiliteter (speilvegger ol). Det oppfordres ved byg-ging av nye flerbrukshaller at man legger til en aktivitetssal for gruppeaktiviteter, dans og kampsport.

FotballAnleggsregisteret viser totalt 314 fotball-baner. Disse fordeler seg på 85 grusbaner, 198 gressbaner og 31 kunstgressbaner

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

41

(hvorav 21 er 11er baner). Standarden på banene er variabel, men må stort sett sies å være god. I tettstedene er det ofte svært stor belastning på gressbanene og vanskelig å holde en god standard. Der-for har mange idrettslag bygget, eller har planer om å bygge, kunstgressbane. Hos de mindre klubbene er det mangel på økonomi som kan gjøre at vedlikeholdet blir mangelfullt.

Grusbanene er oftere av dårligere stan-dard. De fleste grusbaner er nå ute av bruk eller bare i bruk på de «vanskelig-ste» periodene av året.

Hedmark er bra dekket med fotballbaner, men det må likevel prioriteres tilskudd til nye baner, og da i all hovedsak kunst-gressbaner. Kulturdepartementet priori-terer kunstgressbaner uten undervarme

og skal man ha vinterdrift på disse blir det da viktig å sørge for en miljøvennlig og god drift. Det kan også være behov for kombinasjonsanlegg mellom fotball og nye idretter i Norge som for eksempel rugby og amerikansk fotball.

I tillegg vil ball-løkker og ballbinger i nær-miljøet prioriteres ved tildeling av spille-midler.

Det er en storhall for fotball i Kongsvinger, denne har også mobilt golv (22x44 m) for andre hallidretter. Vikingskipet på Hamar har kunstgressdekke, men brukes mindre til fotballaktiviteter etter at istiden ble vesentlig forlenget. I tillegg finnes det tre mindre fotballhaller i fylket (Moelv, Trysil og Våler). Etter det vi kjenner til er det to fotballhaller under planlegging, Tynset og Hamar (Fart).

Ballflater Tynset barneskole

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

42

FriidrettDet er til sammen registrert 48 friidretts-anlegg i Hedmark. Disse er fordelt på en friidrettshall (Stangehallen Riksanlegg), en flerbrukshall i Moelv hvor det er tilret-telagt for friidrett, 30 anlegg med 400m løpebane og 16 delanlegg for friidrett. Av de 30 anleggene med 400m løpebane er det 6 anlegg med fast dekke. Dette er Romedal Stadion i Stange, Skansesletta i Kongsvinger, Åkrestrømmen i Rendalen, Trysil stadion, Rena leir i Åmot og Sveum i Brumunddal.

Stangehallen er et innendørs friidrettshall med 200 meter løpebane.Limtrehallen i Moelv er en kombinert fot-ball og friidrettshall med delanlegg frii-drett.

Siden 2009 er Trysil og Skansesletta Kongsvinger bygget nye med kunststoff-dekke. Hamar stadion er nedlagt, og det er under oppføring et nytt friidrettsanlegg med kunststoffdekke som en del av Bør-stad idrettspark. I Elverum er det vedtatt nytt friidrettsanlegg med kunststoffdek-

ke på Terningen Arena og muligens Fri- plassen. I de andre kommunene har vi ikke informasjon om noen utbyggingspla-ner.

Vår oppfatning er at det er forholdsvis liten aktivitet innen friidrett i Hedmark for tiden. Det er noen aktive miljøer rundt der det er baner med kunststoff-dekke. Ellers er det dårlig, og dette synes også på anleggene. Veldig mange av grus-banene er dårlig vedlikeholdt og mange er blitt så dårlige at de ikke kan benyttes til friidrett.

Med de økte krav til standarden på frii-drettsanleggene vil det i de fleste kom-muner være tilstrekkelig med ett anlegg med rundbane for friidrett. Delanlegg for friidrett (anlegg uten rundbane) kan være et aktuelt supplement til disse.

Hedmark bør ha ett friidrettsanlegg med 8 løpebaner for å kunne arrangere NM. Utover dette bør det være tilstrekke-lig med 6 rundbaner. Det bør minimum være et komplett friidrettsanlegg i hver

Sveum idrettspark, Ringsaker

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

43

region med kunststoffdekke. Dvs. at det er Nord-Østerdal som bør prioriteres for friidrett. De har pr i dag ikke en rundbane (grus) som er i god nok stand for trening eller konkurranser.

FriluftslivDet gis spillemidler til bygging/opparbei-delse av turstier, turløyper, turveger, ski-løyper, turkart og dagsturhytter. Videre gis det spillemidler for å bedre tilgjen-geligheten for funksjonshemmede slik som kanoutsett, fiskebrygger, plankestier mm.

Det er en utfordring for Hedmark i større grad å utnytte de rike natur- og frilufts-muligheter som finnes her. Det er regis-trert 308 anlegg i Hedmark, 67 av disse er badeplasser, 23 dagsturhytter, 13 over-nattingshytter, 11 turløyper, 185 turstier, 3 friluftsområder og 5 turveger. Et er ikke definert.

I planlegging og bygging av slike anlegg må en ta hensyn til kulturminner. All til-rettelegging skal ha som prinsipp at den skal være mest mulig miljøvennlig.

Friluftslivsanlegg er ofte billige å bygge, samtidig som undersøkelser viser at de har høg brukerfrekvens av både aktive utøvere og turgåere. Dette er anlegg som må prioriteres for spillemidler i fremtiden. Det er viktig at kommuner samarbeider om friluftslivsprosjekter da friluftslivet ofte foregår på tvers av kom-munegrenser.

I tillegg til de registrerte anleggene er det mange ikke registrerte anlegg i fylket. Nasjonalt turstiprosjekt, som gir midler til merking av stier, vil bedre kvaliteten på anleggene i Hedmark.

GolfHedmarks første golfanlegg ble bygd på Starmoen i Elverum og det er i dag 6 baner med 18 hull i fylket. Disse er Vinger golf, Starmoen, Mjøsen, Sorknes, Trysilfjellet og Atlungstad. De to sistnevnte er bygget uten spillemidler. I tillegg finnes det noen mindre baner og øvingsområder. Inter-essen for golfsporten har stabilisert seg, men det er vanskelig å få god økonomi og nyetableringer må vurderes nøye.

IdrettshallerDet er pr. dato 34 idrettshaller - såkalte flerbrukshaller - i Hedmark fylke. Disse er spredt rundt i fylket, men med en kon-sentrasjon på Hedmarken og i Elverum. Det er tre kommuner som ikke har fler-brukshall; Alvdal, Folldal og Tolga. Siden 2009 er det bygd ny hall på Os, Kvikne, Elverum (Terningen), Brøttum og på Nes i Ringsaker. Idrettshallene er flerbrukshal-ler og benyttes til håndball, badminton, basketball, boksing, bordtennis, buesky-ting, innebandy, judo, karate, taekwondo, turn, dans, vektløfting, styrke¬trening, volleyball, tennis, fotball mm.

Det er under planlegging flerbrukshall i Ottestad og spesialhall håndball på Hamar.

Basishall/turnhallElverum (Terningen) har bygget turnhall og Løten har bygget en basishall.

IdrettshusMed idrettshus menes klubbhus/skytter-hus, garderober, hus for vedlikeholds- og idrettsmateriell, varmestuer osv. Det er til sammen registrert 346 slike hus. I til-legg er det flere garderober i tilknytning til samfunnshus.

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

44

Det vil også i framtida være behov for nye idrettshus. Disse er viktige som møte-steder på anleggene, men vi bør i første omgang prioritere ”å ta vare på” eksiste-rende anlegg. Dvs. å prioritere rehabili-tering, energiøkonomisering, ombygging og tilbygg av eksisterende idrettshus og eventuelt komplettere med nye bygg på eksisterende anlegg. På mange steder vil det også være gunstig å samlokalisere funksjoner knyttet til idrettshus i en fler-brukshall.

IshallerDet er til sammen fem ishaller i Hedmark. Kongshallen i Kongsvinger, Storhamar ishall, Nordlyshallen (Hamar OL-Amfi), Vikingskipet og Rendalen ishall. Sistnevn-te er en såkalt kaldhall uten kunstfros-sen is. Vikingskipet er nasjonalanlegg for skøyter, noe som utløser både statlige og fylkeskommunale tilskudd.Det er forhåndsgodkjent planer for reha-bilitering av Kongshallen i Kongsvinger.

KampsportDet oppfordres ved bygging av nye fler-brukshaller at man legger til en aktivitets-sal for gruppeaktiviteter, dans og kamp-sport.

KlatringKlatring er en idrett i vekst. Det er byg-get klatrevegger i noen idrettshaller i Hedmark; Holmenhallen på Tynset, Rena idrettshall, Kongsvingerhallen, Terningen Arena og på Hedemarkstoppen. I tillegg er det en liten klatrevegg i Skarneshallen i Sør-Odal, Kvikne i Tynset og et klatresen-ter på Flisa, som er en del av Åsnes Aktivi-tetssenter. Det finnes også kommersielle klatrevegger slik som Espern på Hamar.

Eventuelle nye klatrevegger må legges i

tilknytning til eksisterende eller nye fler-brukshaller. Mindre utvendige klatrein-stallasjoner kan være som en del av et skoleanlegg eller et nærmiljøanlegg.

LuftsportPå Østre Æra i Åmot kommune er det anlegg for fallskjermhopping og på Star-moen i Elverum og i Trysil er det anlegg for seilfly. Ved anlegget i Elverum er det nye planer for en hangar til (pga. nye krav til vedlikehold av fly) og noe ombygging av eksisterende hangar. Det er også luft-sportsanlegg på Tynset, i Mesnalia og i Folldal.

Hanggliding/paragliding utøves flere ste-der der det naturlig ligger til rette. Even-tuelle nye planer og søknader kan vurde-res for spillemiddeltilskudd.

Klatrevegg i nye Kvikne flerbrukshall

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

45

MotorsportDet er tilsammen 10 motorsportsanlegg registrert i Hedmark. De fleste av disse anleggene har en bra standard, men det må påregnes midler til rehabilitering og nybygging.

Det er bygget nye motocrossanlegg på Tresamoen i Stor-Elvdal og på Slettholen i Nord-Odal. På Sæteråsen i Trysil er det planer om et klubbhus/verksted.

OrienteringskartTil sammen 395 O-kart i Hedmark er registrert i idrettsanleggsregisteret. Ca. 100 av disse er skolekart/nærmiljøkart og 5 er skiorienteringskart. Hedmark er et av de fylkene i Norge som har flest O-kart.

Med så mange o-kart i fylket setter dette store krav til re synfaring av kartene. Det vil derfor være nødvendig å prioritere spillemiddeltilskudd til rehabilitering/ resynfaring av kartene i fremtiden.

Videre blir det viktig at alle skoler har til-gang til et område med nær O-kart, slik at elevene blir kjent med bruk av kart og kompass. O-kart og nær-O-kart er også viktige anlegg for turgåing, friluftsliv og lavterskelaktivitet, og vil derfor kunne brukes av turlag, frisklivssentraler osv.

O-kart blir i dag produsert digitalt, så kar-tene ligger i baser og skrives ut ved behov etter at løypene er lagt.

RidingDet er registrert 12 små og store ridean-legg i Hedmark. Det er bygget ridehall både i Kongsvinger, Elverum og Grue. Det finnes også flere kommersielle anlegg som ikke har fått spillemidler. Behovet i framtida ser ut til å være reha-

bilitering/utbygging av eksisterende anlegg samt å tilrettelegge for stier til turridning.

RoingDet er 3 anlegg for roing i Hedmark. Vin-gersjøen i Kongsvinger er et stort anlegg som er rehabilitert. Ved Mjøsa har Hamar Roklubb et anlegg på Tjuvholmen. Rings-aker Roklubb har et anlegg i Brumunddal, men her er det liten aktivitet. Det er god dekning på roanlegg i Hedmark.

Ski-alpintDet er registrert 13 alpinanlegg i Hed-mark. De største anleggene er kommer-sielt utbygd og uten tilskudd av spille-midlene. De er derfor ikke registrert i registeret. Vi kjenner til følgende anlegg:Dalholen, Hummelfjell på Os, Savalen på Tynset, Renåfjellet i Rendalen, Østfjell og Sølenstua i Engerdal, Trysilfjellet, Fager-åsen og Fulufjellet i Trysil, Digeråsen i Åmot, Øvernløypa, Natrudstilen, Sjusjø-en, Brøttum og Tørudbakken i Ringsaker, Lierberget i Hamar og Budor i Løten.

I forhold til disse anleggene vil det være viktig for idretten å sikre seg avtaler som gir mulighet til å komme inn med trening og konkurranser. Dekningen når det gjel-der alpinanlegg må sies å være god. Og en videre utbygging bør legge vekt på barne-bakker, snøbrettanlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg. Under rehabilite-ring av anlegg bør man legge vekt på et variert tilbud slik at nye ungdomstrender får sine anlegg.

Ski-hoppDet er registrert til sammen 94 hoppbak-ker i fylket. Mange av anleggene er gamle og det finnes dessverre mange som er forfalt og ikke lenger kan brukes.

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

46

Det finnes 6 storbakker (over K-60) i Hed-mark: Våler (K-65), Våler (K-90), Folldal (k-74), Trysil (K-60-70), Rena (K-90) og Rena (K-120). Alle bakkene i Stormoegga i Folldal er i stand. Bakkene på Rena er oppgradert med modernisering av profil og snøproduksjonsanlegg. I tillegg finnes det en eldre 60 metersbakke i Dalsbygda (Nonsåsen) som er i bruk noen uker i året.

Rekrutteringsanlegg som er i stor bruk er Trysil, Folldal, Alvdal, Elverum (også med plast). Ellers finnes det mindre bakker rundt omkring, ofte i tilknytning til skoler. I sør-fylket sliter man med snø om vinte-ren, så her meldes det ikke om stor hop-paktivitet.

Hedmarken har fått et nytt rekrutterings-anlegg i Lierberget, Hamar. Anlegget består av fire bakker fra K15-K60. Alle

bakkene skal få plast i løpet av 2014. Det-te er et samarbeid med alle skiklubbene på Hedmarken og anlegget vil ta over for de gamle bakkene som finnes i de fire kommunene Hamar, Stange, Løten og Ringsaker. Anlegget ligger i tilknytning til alpin/skileikanlegget i Lierberget. Lierber-get har fått ekstrabevilgninger fra KKD/ Skiforbundets «Rammeprogram for plast i hoppanlegg».

Et liknende anlegg er under oppføring på Tolga med fire bakker fra K10-K60 uten plast. Her blir det også et skileikanlegg i tilknytning.Rena planlegger også et rekrutterings-anlegg med fire bakker fra K10-K62 uten plast som ligger sammen med de to store bakkene.

Behovet synes å ligge i små ”skolebak-ker”.

Lierberget, Hamar. Foto: Ole-Martin Hafslund

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

47

Ski-langrennDet er registrert 449 skiløyper og lang-rennsanlegg i Hedmark. Her blir tallet veldig høyt, da et skianlegg kan deles opp i mange enheter (2km, 3km, lys, rulleski, stadion mm).

Vi har mange langrennsanlegg i Hedmark som holder en standard til å kunne arran-gere et Norgesmesterskap. Mjøsområdet og er godt utbygd med store langrenns-anlegg. I tillegg ligger OL-anlegget på Lil-lehammer i Mjøsområdet. Nord i fylket er det også godt med langrennsanlegg.

Det er god dekning med lysløyper. Det vil i framtiden bli prioritert spillemidler til rehabilitering av eksisterende lang-rennsanlegg og lysløyper (inkl. utskifting av PCB). Eventuell flytting av anlegg på grunn av beliggenhet i forhold til endrede snøforhold kan også prioriteres.

Det er bygget noen rulleskibaner i Hed-mark: Nordstumoen ved Koppang, Stor-

moegga i Folldal, Kongsvinger skistadion, Trysil-Knut skiarena, Savalen skiarena Tynset, Natrudstilen Ringsaker og Hum-melfjell Os.

Ski-skiskytingSkiskyting vil i det alt vesentlige samar-beide med langrenn og bruke langrenns-anleggene. Det er totalt registrert 19 ski-skytteranlegg i Hedmark hvorav 5 har 30 skiver (Veldre sag Ringsaker, Stormoegga Folldal, Trysil, Hummelfjell Os og Varden Os). I tillegg er det 30 skiver på Natrud-stilen skiarena, men de har ikke søkt om spillemidler. Veldre sag er de første i landet som har fått elektroniske skiver.

Ut fra aktiviteten innen skiskytingen er dekningen god, men sentrale Hedmarken mangler asfaltert rulleskiløype i tilknyt-ning til skiskytteranlegg. Pr. i dag er det Natrudstilen, Trysil, Os og Folldal som har skiskytteranlegg kombinert med asfaltert rulleskiløype.

Stormoegga skiskytteranlegg, Folldal

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

48

SnøproduksjonsanleggPga. klimaendringer og større krav til pre-parering og trasebredder, vil behovet for snøproduksjonsanlegg øke.

SkytingDet er registrert i alt 209 skyteanlegg i Hedmark; 141 utendørs skytebaner, 29 innendørs skytebaner og 39 skytterhus. Det gis spillemidler både til anlegg som er en del av Norges Skytterforbund (NIF), Norges Jeger- og fiskerforening og Det Frivillige Skyttervesen (DFS).

Det er god dekning av skytteranlegg i Hedmark. Mange anlegg har blitt opp-gradert med elektroniske skiver, men det gjenstår flere anlegg med gamle skiver.

Det anbefales at det samarbeides om anlegg slik at flere klubber kan bruke samme anlegg og spleise på oppgrade-ring og drift.

Det finnes 30 leirdueanlegg i Hedmark og 23 viltmålbaner.

SkøyterSkøytebaner er i regelen kombinert med fotball-/friidrettsbaner og antallet baner varierer fra år til år avhengig av hvilke som blir islagt. Idrettsanleggsregisteret viser at det er 12 hockeybaner og fire hurtigløpsbaner i Hedmark med naturis. Utendørs kunstisbane på Savalen i Tynset er nedlagt. Vikingskipet har i de senere år fått forlenget istiden vesentlig noe som har økt bandyaktiviteten betraktelig.

Svømming/stupDet fines i dag 42 svømmeanlegg. Hoved-delen er såkalte opplæringsbasseng med en lengde på 12,5 m. Ankerskogen svøm-mehall i Hamar har en banelengde på 50 m. Ellers er det svømmeanlegg med 25 m lengde i Kongsvinger, Åsnes, Elverum, Skarnes, Hamar og Rena. Konsentrasjo-nen av basseng er størst i Hamarregionen.

Svømmebassenget i Os i tilknytning til den nye Oshallen

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

49

Stuping er det muligheter for i anleggene i Hamar, Elverum, Kongsvinger og Rena.

Alle kommuner i Hedmark har et eller fle-re innendørs svømmeanlegg, men anleg-get i Grue er stengt. Elevene i Grue kjøres til nabokommunene for svømmeopplæ-ring. Det er ikke planer om rehabilite-ring eller nytt svømmebasseng i Grue. I Trysil er det offentlige svømmebassenget stengt, men ungene har opplæring i et rehabiliteringsbasseng. Anlegget på Nes i Ringsaker er midlertidig stengt. Brøttum i Ringsaker vurderes nedlagt.

Siden 2009 er bassengene i Rendalen, Engerdal, Stange og Kongsvinger rehabi-litert. To skolebasseng er lagt ned, Hamar (Rollsløkken 2009) og Trysil (2010). Anker-skogen svømmehall er nylig rehabilitert og utvidet. Tynset har prosjektert en ny 25m, og har fått ekstra midler fra staten til anlegget.

En del innendørs svømmeanlegg begyn-ner å bli gamle. Sjøl om flere er rehabi-litert, må en ombygging/rehabilitering, inkl. Enøk-tiltak og ombygging etter nye krav til rensing og ventilasjon, prioriteres. Derfor skal rehabilitering av eksisterende anlegg prioriteres for tilskudd av spille-midlene.

Alle kommuner skal ha tilgang til mini-mum ett opplæringsbasseng.

TennisDet er registrert til sammen 16 uten-dørs tennisanlegg i Hedmark. Innendørs rackethall er bygget ved Ankerskogen i Hamar. Tennis/badminton i flerbrukshal-ler og utendørs tennisanlegg må priorite-res før eventuelt nye spesialhaller. Hamar sitt tennisanlegg er vedtatt ned-

lagt pga. vegbygging. Det arbeides for et erstatningsanlegg.

VannskisportI Skarnes i Sør-Odal er det bygget et stort anlegg for vannskisport – SIAP som hol-der internasjonal standard og blir mye brukt til både treninger, samlinger og konkurranse. Vannskisporten har et mindre anlegg på Mjøsa ved Moelv.

Rehabilitering av ordinære anlegg”Rehabilitering av et anlegg er en istand-setting av anlegget som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardhe-ving i forhold til dagens situasjon. Reha-bilitering kan bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder”.

Forutsetningen for å yte stønad til rehabi-litering av eldre anlegg er at det gir større og bedre forhold for idrettsutøvelse og at ombyggingen ikke skyldes mangelfull planlegging, feil drift eller dårlig vedlike-hold.

Det er mange idrettsanlegg i Hedmark, og tidligere i planen er det påpekt vik-tigheten av å ”ta vare på” de anleggene vi har. Dette er i også i tråd med Statens idrettspolitikk. Rehabilitering av eksiste-rende anlegg skal derfor prioriteres ved tildeling av spillemidler i Hedmark fylke. Midlene som fordeles til rehabilitering, er fra den samme potten som til ordinæ-re anlegg.

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

50

Anleggsstatus og behovsvurdering-nærmiljøanleggDefinisjonen på et nærmiljøanlegg: ”nær-miljøanlegg er anlegg eller områder tilret-telagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder ”.

Fylkeskommunen kan via spillemidlene gi tilskudd til nærmiljøanlegg. Det blir gitt tilskudd til flerbruksflater på alle typer underlag, skileikanlegg, rullebrettanlegg, mindre hopp- og alpinanlegg, klatre-/bul-drevegger, sandvolleyballbane, kart for nærområder, turstier/skiløyper i nærom-råde mm.

Disse anleggene er viktige i lokalsamfun-net og nærmiljøet, spesielt for barn og unge, og gis derfor høg prioritet ved tilde-ling av spillemidler i Hedmark fylke. Det er viktig å samlokalisere disse anleggene til skolenes uteområder og/eller idretts-anleggene.

I Hedmark finnes det følgende nærmiljø-anlegg:Det finnes 1 frisbeegolfanlegg, 39 skileik-anlegg, 25 sandvolleybaner, 337 ballba-ner/balløkker, 49 ballbinger, 4 bmx-anlegg, 27 hinderløyper, 12 skateboardanlegg. Mens hele 195 anlegg er definert som «Ulike småanlegg».

Ordningen for mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg er tatt bort. Dette var en meget benyttet ordning i Hedmark og Hedmark fylkeskommune avsatte ekstra midler av rentemidlene for å kunne inn-fri de fleste søknadene. Den fortløpende saksbehandlingen med mindre byråkrati

ble også verdsatt fra kommunene og søkerne. Ordningen har betydd spesielt mye for de små kommunene og lagene.

Nye trenderDet kommer stadig nye trender. F.eks. anlegg for amerikansk fotball, rugby og cricket har vi ikke enda i Hedmark. Det er mulig å få spillemidler til slike anlegg.

Ellers ser vi at nærmiljø- og friluftslivs-aktivitetene har blitt veldig populære. Aktiviteter for store grupper der man lager lokale, gjerne bynære tur- og lysløy-per, gang- og sykkelstier. Man ser også en framvekst av den uor-ganiserte idretten/aktiviteten, spesielt for ungdom. Det gjelder livsstilsorientert ungdomssport slik som brett- og luftidret-tene. Mye av livsstilsporten foregår ute hvor man klatrer eller bruker naturen på andre måter. I tettsteder, skoleområ-der ser man etter hvert gode eksempler på spennende «lekeparker» for ungdom, parkour, skateanlegg, frisbee-anlegg, sandvolleyballbaner, møteplasser med div. apparater/anlegg.

Trening på treningssentre i form av styr-ketrening, spinning og ulike former for dans og gruppetrening er ingen ny trend men er et tilbud i stadig utvikling som hol-der seg populært.

Foto: Jan Åge Gjerstad

Vedlegg 2 - Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet i Hedmark 2014 - 2017

51