pollentur - norge rundt - naaf...tidspunktet for eksamen er så ubeleilig som det går an. det...

POLLENALLERGIAVISEN2011 • www.naaf.no

Jeg lar ikke allergien legge bånd på meg: Opp til eksamen i pollensesongen – igjen!Pollenve�regler: Vær forberedt! Enkle tiltak som kan gjøre hverdagen lettereDoble plager: Sammenhengen mellom pollenallergi og astmaInnsats for en friskere pollensesong: Det er viktig å behandle pollenallergi

tema

Pollentur - Norge rundt

Utvidet eksamenstid

Du kan søke om å få utvidet eksamens�d på grunn

av pollenallergi. Ny�g hjelp �l å u�orme en slik

søknad finner du på Astma- og Allergiforbundets

Facebookgruppe:

Pollenallergi? Ja til utvidet eksamenstid!

Bli gjerne medlem!

Søk i god �d, så slipper du styr med de�e te� opp

under eksamen. Får du avslag? Fortell det �l oss

– på veggen �l gruppa, �l [email protected] eller på

tlf. 23 35 35 35.

NAAF_Pollenallergiavisen_mars2011_8sider:Layout 1 21.03.2011 14:08 Side 1

allergiLisa Lyngra er pollenallergisk student og skal opp �l eksamen i bjørkepollensesongen – igjen!Bjørketrær er defini�vt le�est åomgås om vinteren.

Spørsmål

Blir jeg trøtt av allergimedisiner?

SvarModerne medisiner gir sjelden

denne type bivirkning.

SpørsmålJeg tar kor�sonsprøyte foran hver sommer-sesong og blir kvi� alle allergiplager. Er det ok?SvarKor�sonsprøyter inneholder et steroidhormon som

det anbefales at du slu�er med. Årsaken er at vevet

rundt sprøytes�kket gradvis svekkes og at det kan ha

uheldige effekter på binyrene dine. Er du så plaget at du

trenger kor�sonsprøyte i forbindelse med pollen-allergi,

bør du bli vurdert med tanke på allergivaksinasjon.

Er det ingen annen utvei enn kor�sonsprøyte, bør dettas som table�er og ikke sprøyter.

SpørsmålJeg bruker alterna�v medisin som er laget av naturlige stoffer fra naturen mot mine pollenallergiplager. Er de�e bedre enn reseptbelagte medisiner?

SvarDet er få av de alterna�ve medisinene som har dokumentert effekt.

Spørsmål

Pollenallergien min oppleves som plagsom,

men siden de�e er ufarlig er det vel heller ikke

nødvendig med behandling?

Svar

De�e er for så vidt rik�g. Man dør ikke av pollen-

allergi. På den andre siden er god livskvalitet vik�g.

Mange pollenallergikere er veldig plaget med trø�-

het, de er uopplagte og sliter med bihulebetennelser.

Å la seg behandle vil bety at hverdagene blir bedre.

SpørsmålJeg er tenåring og er redd for at jeg

aldri blir kvi� pollenallergien?SvarMange barn og unge vokser av seg pollenallergien.

PollenvettreglerHer er noen tips om enkle tiltak som kan gjøre hverdagen noe lettere:

Start med medisineringen i tide. Medisinene skal tas regelmessig og forebyggende,også på dager du har få eller ingen symptomer.

Følg med på pollenvarslingen på www.pollenvarslingen.no for å se hvordanspredningen er der du bor. Du kan også registreredeg på e-post og få varselet for din del av landet og de typer pollen du ønsker varsel om.

Pollenkornene fester seg på hår, hud, klær og slim-hinner i øyne og nese. For mange kan det derforvære nødvendig å skylle/vaske både hår, ansikt og hender og skifte klær etter å ha vært utendørs. Husk at kjæledyrene også drar med seg pollenkorn i pelsen og kan trenge en dusj.

Vær forsiktig med harde fysiske anstrengelser pådager som pollenspredningen er på sitt verste, framorgenen og til ut på ettermiddagen.

En pollenmaske er til god hjelp for å unngå pollenkorn til nese og lunger. Solbriller vil begrense symptomer fra øynene.

Tørk ikke klær eller luft sengetøy utendørs når det ermye spredning. Pollenkornene fester seg på tøyet ogvil gi plager. Å skifte putetrekk ofte, hindrer at pol-lenkorn fra håret kommer i kontakt med ansiktet.

Det kan være nødvendig med et ekstra godt renhold ipollensesongen. Pollenkornene er tunge og samlerseg i støv på overflaten av gulv, bord, skap og hyller.


I mai i år skal Lisa Lyngra ta opp igjen norsk og engelsk skriftlig og muntligfra videregående skole for å kvalifisere seg til bachelor-studiet i psykologi.Tidspunktet for eksamen er så ubeleilig som det går an. Det faller sammen med bjørkepollensesongen som gjennom oppveksten har gjortLisa like slapp som om hun skulle hatt en lettere influensa i kroppen.

– Nesa blir tett, alt går langsomt, å sitte og lese blir et ork. Da er det ikkelike lett å konsentrere seg for eksamen.

Utvidet eksamenstid

Foran eksamensdagene nå i mai forbereder Lisa seg godt.

– For det første skal jeg søke om utvidet eksamenstid. Som allergiker har du rett på en times ekstra tid ved skriftlige eksamener hvis du leverer legeerklæring fra spesialist. Jeg har fått innvilget en slik ekstra tid tidligere, både på videregående og ved universitetet.

– Hva har du brukt den ekstra timen til?

– I alle fall ikke til å gå ut i bjørkeblomstringen, ler Lisa. – Det blir mer å ta ofte og korte pauser for å snyte meg og puste ut og konsentrere megpå ikke å være så allergisk. Så langt jeg klarer, i alle fall.

Hun er glad for denne ekstra timen, men ikke like glad for byråkratiet universitetene har innført for å få innvilget den.

– På videregående leverer du én legeerklæring før eksamenene starter,det er greit, men på universitetet må du levere én for hvert fag du skalopp i, og den må ikke være eldre enn to dager. Å skulle ordne en lege-erklæring fra spesialist så kort tid før en eksamen er temmelig stressende,særlig for en som på forhånd er sliten og slapp og ikke har all verdensoverskudd. Én samlet erklæring burde klare seg, synes jeg.

En annen forhåndsregel Lisa er påpasselig med, er å sjekke pollenvarselet,enten i aviser eller på hjemmesidene til Norges Astma- og Allergiforbund(NAAF) slik at hun får startet med allergimedisin i god tid før pollen-sesongen.

– På den måten unngår jeg å bli tatt på senga. Vanligvis merker jeg bjørke-pollenet allerede i april, men pollensesongen varierer jo noe fra år til år.

Adrenalinsprøyte i veska

I barndommen var Lisa Lyngra ofte tett i nesa og blødde mye neseblod, og i første klasse hadde hun en kraftig allergisk reaksjon på hest, men det var ingen som satte dette i sammenheng med pollenallergi.

– Den gangen bodde jeg i Tromsø der det ikke er så mye pollen somlengre sør, men da jeg flyttet til Oslo i 7. klasse og symptomene forverretseg, ble jeg henvist til spesialist som påviste allergi mot bjørk og gress ogskrev ut resept på allergitabletter. De hjalp en del, men jeg måtte ofte ta dobbelt dose, og det var fortsatt hardt å være meg om våren og sommeren. Jeg var alltid slapp, både i eksamenstiden på våren og utoversommeren når gresset blomstret. Klippet naboen plenen, ble jeg helt slåttut, ofte hadde jeg bare lyst til å mure meg inne.

– Tror du allergien har gått ut over karakterene?

– Det er ingen tvil om at allergien har gått ut over skolearbeidet i perioder,og til eksamen har jeg ikke alltid kunnet yte maksimalt, men jeg har klartmeg bra likevel.

Etter hvert fikk Lisa også allergisk kryssreaksjon på flere fruktsorter i pollensesongen. En dag hun spiste mango ble hun så dårlig at det bar rett til legevakta, og når hun reiser bort nå, har hun alltid adrenalin-sprøyte og tabletter i veska i tilfelle hun uforvarende skulle få i seg epler,pærer, appelsiner eller nøtter og få allergisk sjokk. Heldigvis har hun ikketrengt å bruke sprøyta, men tabletter har hun brukt en del ganger hun har spist noe det har gjemt seg nøtter i, og det har begynt å klø i halsen.

– Men astma eller eksem som allergiske personer ofte kan få i tillegg, har jeg heldigvis ikke.

Lever som alle andre

For tre år siden startet Lisa allergivaksinasjon for bjørk og pollen, en tidkrevende prosess som går over fem år.

– I begynnelsen gikk jeg til lege for å få sprøyte en gang i uka, nå går jeghver 8. uke. Det funker kjempebra, selv om vaksinasjonen ikke er fullførtennå. I fjor sommer kunne jeg for første gang være med venner i parkenog grille uten å bli dårlig. Nesa er mindre tett og generelt er jeg ikke så sliten i pollensesongen som jeg var før. Men fortsatt må jeg ta allergi-tabletter i tillegg.

– Lever du ekstra sunt eller prøver å unngå spesielle steder for å triggeallergien minst mulig?

– Nei det har jeg aldri gjort. Bortsett fra å holde meg unna frukt og nøtter i pollensesongen, lever jeg som alle andre. Å grille og slappe avmed venner i parken er faktisk det jeg liker aller best å gjøre når jeg har fri om sommeren. Jeg tar heller en ekstra tablett og tar sjansen på å bli dårlig enn å holde meg hjemme. Kafébesøk er også hyggelig, men det blir fort dyrt. Nei, jeg har aldri lagt noe bånd på meg på grunn av allergien, skulle jeg tatt skikkelig hensyn måtte jeg ha holdt meg inne hele sommeren. Hva slags liv skulle det vært!

Opp gjennom årene har Lisa Lyngra fått mye støtte, råd og tips fra helsepersonell og familie for å takle allergien på best mulig måte.

– Det viktigste du kan gjøre hvis du har mistanke om allergi, er å oppsøke lege og få en grundig utredning og medisiner som hjelper.

Framtida ser hun optimistisk på.

– Siden jeg har blitt så mye bedre de siste somrene har jeg et lite håp om å bli helt frisk når vaksinasjonen er fullført. Kanskje kan jeg klare meg uten medisiner. Men hest må jeg nok alltid holde meg unna!

Når bjørkeallergi slår deg ut så du har mest lyst til å ligge inne med gardinene trukket for, er det ikke særlig morsomt åskulle gå opp til eksamen. Det vet Lisa Lyngra mye om.

TEKST: MARIANNE MONSEN FOTO: NINA BRUN

Jeg lar ikke allergien legge bånd på meg!

Lisa blåser PEF for å teste lungekapasiteten. Mange pollenallergikere utvikler astma.

ot e

e


De røde og hovne øynene renner. Nesen er potte tett, den klør og du nyser. Du må puste med munnen for å trekke luft ned i lungene.Men plutselig blir det tyngre å puste. Slimhinnene i halsen tetner til,luftveiene blir trangere. Sammenhengen mellom plager i de øvre ognedre luftveiene er vanligere enn mange er klar over.

– Det er vanlig at pollenallergikere utvikler astma, sier professorSverre K. Steinsvåg ved Sørlandet Sykehus.

Han er spesialist i øre-, nese- og halssykdommer, og tar forsiktig i nårhan sier at mellom 50 og 60 prosent av pollenallergikere etter hvert vilutvikle astma.

– En av teoriene er at det som starter med en betennelsesreaksjon inesen, etter hvert sprer seg via beinmargen til de nedre luftveier. Betennelsesreaksjonen i nesen fører til en frigjøring av en rekke såkalte signalsubstanser. Via blod og lymfe spres disse rundt i kroppen, blant annet til beinmarg. Der fører de til at umodne celler,såkalte stamceller, utvikles til betennelsesceller. De vil igjen spres ikroppen, blant annet til lungene, der de fremkaller en betennelse som kan arte seg som astma. Det er mulig at disse signalsubstanseneogså kan påvirke beinmargen via nervesystemet, akkurat det forskesdet mye på for tiden, sier Steinsvåg.

– Dette er altså en av teoriene, det finnes flere. Men på en allerannen måte sprer det seg, og da vil man ha betennelsesreaksjoner i både øvre og nedre luftveier.

Økende antall

Tallenes tale er klar. Antall pollenallergikere er stadig økende. For inntil 10–20 år siden var det de unge voksne rundt 11–12 år somble rammet av høysnue. Den varte i fem til syv år, før det forsvant.

– Det har skjedd en endring de siste årene. Nå er det flere som blirrammet tidligere, eventuelt senere. Plutselig er det mange over 60 årsom får pollenallergi. Vi vet ikke hva som er årsaken til dette, men vispekulerer i om det skyldes livsførselen vår, sier Steinsvåg.

Han forteller at det skjer mye rundt astma- og allergiproblematikkenakkurat nå.

– De samme tingene beskrives over hele verden. Det er flere somrammes, og mange er utenfor den gruppen som tidligere ble syke.Dette gjelder allergier, men ettersom vi vet at mange av allergikerneutvikler astma, så henger dette nøye sammen, sier professoren.

Øre-nese-halsspesialisten har ikke sett så mye på sykdomsforløp somgår den andre veien, altså astmatikere som får pollenallergi.

– Vi vet at dersom vi provoserer lungene ved å putte pollen ned ilungene, så kan det fremkalle en betennelse også i øvre luftveier. Men om en astmatiker kan utvikle pollenallergi på grunn av astmaen,det vet vi ikke nok om, sier Steinsvåg.

Mellom 50 og 60 prosent av pollenallergikere vil før eller senere utvikle astma. Ingen vet helt sikkert hvorfor.

SVERRE STEINSVÅGEn av Norges fremste eksperter i øre-nese-hals-problema�kk og leder i legerådet �l Norges Astma- og Allergiforbund.

Doble plagerTEKST: MORTEN ØVERBYE

Pollenallergi

Fakta:

Pollen pustes inn i luftveiene og fester seg til hud, hår og øyne. Immunforsvaret i slimhinnene aktiveres, og det oppstår en betennelsesreaksjon i nese og/eller øynene.

Hos personer som har astma har ca 80 % også en form for pollenallergi og ca 50-60 % av pollenallergikere vil etter hvert utvikle astma.

Symptomer ved pollenallergi er ofte rennende nese, den klør og man nyser. Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp. Man blir i økende grad munnpustere og dermed blir ikke luftensom skal ned i lungene varmet opp, fuktet og renset for blantannet pollenkorn. Dette kan utløse eller forverre astma.

Det finnes en rekke medisiner mot pollenallergi. Behandlingen kan skje ved hjelp av nesespray, øyedråper, allergitabletter, inhalasjonsmedisiner eller vaksinasjon. Allergimedisiner, med unntak av allergivaksinasjon, helbreder ikke, men reduserer plagene. Målet med behandlingen er å ha det best mulig medminst mulig bruk av medisiner.

Fakta:

Astma er en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstand i luftveiene. Astma kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten ellertidlig morgen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal.

Ved astma skjer flere ting: krampe i muskulaturen rundt luftveiene, hevelse i slimhinnene som gjør luftveiene trangere og opphopning av seigt slim. Disse tingene er reversible, slik at gode og dårlige perioder kan avløse hverandre.

(Kilde: Astma- og Allergiforbundet, www.naaf.no)

Astma


En livsstilsutfordring

Det er ikke bare pollenallergikere som kan utvikle astma. Det spekuleres også i om ulike dyreallergier kan ha en sammenhengmed utvikling av en dobbeldiagnose. Det samme gjelder de som erallergiske mot midd.

– Det har vært en økning også i denne gruppen. I motsetning til pollenallergi er dette helårsallergier, så de som rammes vil plages hele året. Heller ikke her vet vi grunnen til utviklingen, men det kan ha med måten vi bor på. Tette hus, lite lufting og høy temperatur økerbestanddelen av midd, sier Steinsvåg.

Husdyr som varmer deg under dyna kan også være med på å øke antallet allergitilfeller. Steinsvåg presiserer at de ikke vet nok foreløpig,men at tendensen er klar.

– Å ha dyrene sine i senga er også en kolossal eksponering for allergi-fremkallende midler. Så vi spekulerer i om det er livsstilen vår som er etøkende problem, vi lever på en helt annen måte enn vi gjorde tidligere.

Utfordring for helsepersonell

Om du er en av de som merker at allergien har blitt tyngre, sympto-mene har endret seg og at du merker plager også i de nedre luftveiene,så kan det være greit å få tatt en undersøkelse for å utelukke astma.

– Ta utgangspunkt i de symptomene du har. Om det begynner med pollenallergi og du har symptomer i nesa, og du deretter kjenner at dettetter seg i brystet når du er fysisk aktiv, så er det viktig at du tar tak idet. Si til legen din at det ikke bare kan være snue, at det også hemmerdeg når du er aktiv. Be om veiledning og en skikkelig undersøkelse, sier Steinsvåg.

Det er ikke nødvendigvis slik at alt helsepersonell er klar over at sammenhengen mellom pollenallergi og astma er så stor.

Er det slik at legene rundt omkring i landet har manglende kunnskap?

– Det er ufattelig hvor mye leger skal ha greie på etter hvert, og det er lett for oss spesialister å si at dette bør alle være klar over. Men vijobber med å få ut denne kunnskapen. Vi er nødt til å tenke helhetlignår det gjelder luftveiene, sier professoren.

Gode behandlingsmuligheter

Det finnes flere måter å behandle dobbeltdiagnosen på. De fleste vil få god hjelp med de medisinene som benyttes i dag.

– Nøkkelen er å bruke medisiner som demper betennelsesreaksjonene ibåde øvre og nedre luftveier. I de øvre kan vi benytte en nesespray medlitt kortison. Det samme gjelder med lungene, vi tilfører midler sominneholder kortison, sier Steinsvåg.

Øre-nese-halsspesialisten forklarer nødvendigheten av å behandle bådede øvre og nedre luftveier for å skape optimale resultater.

– Det er viktig er å behandle de øvre luftveiene for at de nedre skal fungere godt. Skal lungene ha det bra, må altså de øvre luftveiene også behandles, sier han.

Legene rundt omkring i landet skriver ut resepter på astma- og allergimedisiner som aldri før. Professor Sverre K. Steinsvåg har en siste oppfordring til pasientgruppen.

– Det er dessverre ikke alle som er så flinke til å benytte allergimedisi-nene slik de skal brukes. Det viser seg at det er vanskelig for mange åbruke medisinene riktig. Skal man få bukt med plagene, er det viktig åbruke medisinene slik doktoren har bedt deg om. Medisinen skal brukes hver dag i pollenperioden, uansett om sola skinner eller det regner. Det er det aller viktigste budskapet jeg har for at pasienteneskal få det bedre.

Unngå det du ikke tålerI den grad det er mulig bør du unngå kontakt med det du ikke tåler. I forhold til pollen kandette være vanskelig fordi noen pollentyper spres over lange avstander fra selve pollen-kilden. Ved husstøvmidd kan godt renhold redusere midd - konsentrasjonen i betydeligog symptomreduserende grad. De som har dyreallergi bør unngå de dyrene som de erallergisk mot. Indirekte eksponering, det vil si den kontakten allergikeren får med dyretved å omgås andre som har direkte kontakt, kan gi betydelige plager.

Medisiner mot høysnue

Kortisonholdig nesesprayDette er den mest effektive behandlingen mot allergisymptomer som nysing, kløe, tettog rennende nese. Noen av disse medisinene har også en lindrende effekt på øyesymp-tomer. En bør starte med medisinene en til to uker før pollensesongen starter for åoppnå best mulig effekt. Optimal effekt inntrer etter noen dagers bruk og forutsetter regelmessig bruk så lenge en er i kontakt med allergenet. Noen få prosent av brukernefår tørre skorper foran i nesen. Saltvannsskylling og påføring av en fuktighetsbevarendesalve i fremre del av nesen med en bomullspinne vil kunne redusere disse plagene. Deter ikke påvist bivirkninger av slike medisiner på binyrebark eller stoffskifte så lenge debrukes slik de er anbefalt.

AntihistaminerAntihistaminer for behandling av høysnue brukes av de fleste i form av tabletter. De finnes imidlertid også som nesespray og øyedråper. Antihistaminer virker i løpet av entimes tid og er effektive mot symptomer som nysing, kløe og rennende nese. Effektenpå nesetetthet er begrenset. Tablettene kan også ha god effekt på symptomer fra øyneog svelg. Bestemmelser fra Statens Legemiddelverk regulerer hvilke typer antihistaminersom skal prøves først og en må ha allergi som varer i over tre måneder for å få medisi-nene på blå resept. Hvis medisinen ikke gir ønsket virkning er det bedre å bytte merkeenn å øke dosen.

Slimhinneavsvellende nesesprayDette er ikke medisin mot allergi, men en reseptfri medisin mot kortvarig nesetetthet.Det må understrekes at disse ikke må brukes i mer enn 10 dager sammenhengende.

LeukotrienantagonisterMedisinen demper den allergiske betennelsesreaksjonen og dermed også symptomenepå allergiske øye og neseplager. Det er et preparat i tablettform. Det er først og fremsten behandling for de som både har høysnue og allergisk astma.

Natrium kromoglykaterDette er også en betennelsesdempende medisin og finnes som nesespray og øyedråper.Effekt av nesesprayen forutsetter dosering 4 - 6 ganger daglig.

SaltvannSaltvannsskylling av nesen er en behandling som gir en mekanisk rensing av nese-slimhinnen. Dette kan redusere mengden allergener og derved også symptomene påhøysnue.

ØyedråperDet finnes en rekke øyedråper som reduserer den allergiske betennelses-reaksjonen iøynene og derved også de plagsomme øyesymptomene.

Allergivaksinasjon Er et behandlingsalternativ ved langvarig og alvorlig allergi og et tilbud for de somikke har tilfredsstillende nytte av vanlig medikamentell behandling mot høysnue. Vaksinasjonen foregår ved at en får injeksjoner i økende konsentrasjoner med det ellerde allergenene en er allergisk mot. Dette gjør at immunapparatet slutter å reagere aller-gisk. På den måten er allergivaksinasjon (hyposensibilisering) den eneste behandlingenav høysnue som kan få allergien til å gå over. De fleste som gjennomgår denne behand-lingen opplever en svært god effekt. Behandlingen strekker seg over 3 - 5 år, alt etterhvilke allergener det dreier seg om. Vaksinasjonen kan innebære en risiko, riktignok sværtliten, for til dels alvorlige bivirkninger.

Allergivaksinasjon i tablettform mot gress er nå tilgjengelig i Norge. Omfattende forskning tyder på at dette er et effektivt alternativ for behandling av høysnue, samtidigsom risikoen for alvorlige bivirkninger er svært liten. Allergivaksinasjonstabletter motandre allergener kommer i løpet av de neste årene. Andre og enklere former for allergivaksinasjon er også under utprøving.Se www.naaf.no

Behandling av høysnue/allergiske øyne og neseplager

Spørsmål

Jeg foretrekker table�er (an�histaminer)

fordi det er best mot alle allergiplager?

Svar

De�e er feil. Kor�sonholdig nesespray er best

for de fleste. Allergitable�er har som regel

en dårlig effekt i forhold �l nesete�het.

SpørsmålGir reseptfri nesespray mange bivirkninger?

SvarRik�g. Bruker du resep�ri nesespray i mer enn � dager er du garantert en �ng: Nesen blir bare te�ere og te�ere. Årsaken er at slimhinnene hovner.

SpørsmålJeg velger de dyreste an�histaminenefordi disse er de beste?

SvarDe�e kan være rik�g, men ikke all�d. Mange har god effekt av rimeligere

an�histaminer, så her bør du prøve deg frem.


allergi

PollenallergiPollenallergi (høysnue) også kalt allergisk rhinitt, er en av de vanligste allergisykdommene om våren og sommeren. Den allergiske reaksjonen skyldes atkroppens immunsystem reagerer på stoff (proteiner)som i seg selv er harmløst.

Symptomene utløses hovedsakelig av proteiner i pollen fra vindbestøvende trær som bjørk, or og hassel, salix (selje, pil og vier) og planter som gress og burot.

Symptomene på pollenallergi er at nesen renner, klør, den tetner til og man nyser. Øynene renner, klør, blir røde og hovner opp. Hele kroppen reagerer og man blir trøtt og uopplagt og får nedsatt konsentrasjonsevne og innlæringsevne.

Snakk tydelig!Pollenallergisk– sliten og trøtt. Det er ikke sikkert du trengerå ha det sånn. Et godt råd er å snakke med legen. Og snakk tydelig og direkte, kall en spade for en spade.

I overkant av 20 % av vår befolkning - nær 1 millionhar en mer eller mindre alvorlig pollenallergi.

Andre medisinske konsekvenser av pollenallergi er at den kan utløse eller forverre en astma og disponere for bihulebetennelse.

Pollenallergi er også forbundet med redusert arbeidskapasitet og økt sykefravær

Allergivaksinasjon anbefales for de som har forsøkt all annen allergibehandling, og som fortsatt har store plager.

Pollenallergi og graviditet og amming: dersom man har så store plager at behandling er nødvendig,kan både allergitabletter og lokale midler (nesespray/øyedråper) brukes.

Det finnes effektiv behandlingfor pollenallergi! Ikke godta plagsomme symptomer og redusert livskvalitet

Gå til lege og fortell om alle dine plager slik at du får riktig behandling

Start med forebyggende behandling i god tid før pollensesongen starter

Det er viktig å behandle pollenallergi for å unngå utvikling av plager som for eksempel astma og bihulebetennelseDet kommer stadig nye medisiner og

behandlingsformer som er effektive mot pollenallergi. Spør legen din.

Legen: – Hvordan går det med pollenallergien?

Du: – Eeeh – bra. Eller – jeg vet ikke helt … Sånn passe. Ganske dårlig kanskje. Men det er vel kanskje sånn det er å ha pollenallergi, liksom?

Dette blir for defensivt og utydelig!

Vær ærlig. Har du det elendig og er sliten, oppgitt, tett, trøtt, klør, snørrete og mismodig SÅ SI DET! Og fortell grundig hvilke symptomer du har enten det er nese eller øyne, nysing eller kløe i øynene. Nevner dubare ett symptom er det stor sjanse for at det er kun dette det blir fokuspå. Tiden går fort på legekontoret. Skriv en huskeliste, på forhånd, ograms opp alt du vil nevne!

Det finnes en rekke ulike medisiner som kan prøves ut i behandlingen avpollenallergi. Man begynner med noe og prøver ut dette og fortsetter medandre ting dersom ønsket effekt ikke oppnås. Vær litt ærgjerrig på vegne avdeg selv. Tenk at du vil finne ut om du faktisk kan bli bedre enn du er i dag,i samarbeid med legen din.

At du må starte med bestemte medisiner til å begynne med betyr ikke at du får en billig, dårlig

medisin først. Men det er i erkjennelsen av atmennesker er ulike og deres allergiske plager

arter seg ulikt. Alle må derfor behandles individuelt for å finne frem til den behandlingsformen og de medikamentenesom gir best effekt for den enkelte.

Å fortsette å trappe opp dosene av de medisinene du allerede bruker, dersom duikke opplever bedring, anbefales ikke.

Ikke lid i taushet

- det fører ikketil målet

Har du spørsmål om dine legemidler for pollenallergi?

Kom innom Apotek 1 og få gode råd og produkter som kan gjøre din

hverdag lettere i pollensesongen.

Du kan også besøke vårt temasenter forastma og allergi på www.apotek1.no


Hvis du er hypersensitiv overfor pollen, støv og andre luftbårne partikler eller forurensning kan du ha glede av pollenmasken Respro®. Masken er lagetav et myk og føyelig tekstil og leveres med to ulike filter som kan filtrere bortpartikkelstøv ned til 0,3 micron.

Den er designet for å sitte lett og behagelig på ansiktet og tilpasses ved hjelp av klype over nesebenet og borrelåsbånd rundt nakken. Egne spesialventilersørger for at utpusten slipper vekk uten å passere gjennom filteret. Ventileneer konstruert for å sikre at masken ikke gir varme, karbondioksid eller vann-damp på innsiden selv under trening. Masken er vaskbar på 40°.

Pollenmaske

Disse opptrer svært individuelt. Noen merker at de kun reagerer på mat i pollensesongen, andre kan ha symptomer hele året og noen går helt fri forkryssreaksjoner på mat.

Tabell over vanlige kryssreaksjoner ved pollenallergi

• Ved middallergi forekommer det av og til kryssreaskjoner med skalldyr

og bløtdyr.

• Ved lateksallergi kan man ha kryssreaksjoner med kiwi, avokado og banan.

• Ved gresspollenallergi viser allergitester ofte positivt utslag på hvete og belgfrukter, men dette er sjelden forbundet med allergisymptomer.

Man kan reagere på en matvare og trenger nødvendigvis ikke reagere på de øvrige matvarene på listen. Det er derfor ingen grunn til å utelate andrefrukter/grønnsaker enn de som gir faktiske ubehag. Ikke unngå å spise matenfor sikkerhets skyld.

Svært ofte kan man tåle matvaren dersom den er skrelt, kokt, syltet eller hermetisert.

De allergifremkallende stoffene som finnes i pollen, proteiner, kan ligne på noen av proteinene som finnes i noensorter mat. Av slikt kan det oppstå kryssreaksjoner!

Astma- og Allergiforbund utfører den daglige pollenvarslingen i Norge på oppdrag fra

Helsedirektoratet. 12 pollenfeller er etablert rundtom i landet og varsler 5 pollentyper daglig - fra februar måned til midten av august. Les mer på:www.pollenvarslingen.no

Kryssende matinteresser

PollenfaktaSelve ordet "pollen" er latin for finkornet støv eller mel.Størrelsen på pollenkorn varierer. De fleste allergen-bærende typene ligger nær hverandre i størrelse.

Or og hassel blomstrer på bar kvist. Modning av raklene påvirkes av lufttemperaturen og sesongstart vil derfor svinge fra år til år.

Salix er en fellesbetegnelse på selje,pil og vier - på folkemunne o�e kaltgåsunger eller ka�elabber (poter).En av fem bjørkepollenallergikere reagerer også på salix. Anbefales derfor ikke som påskepynt inne. Pollen-spredningen starter generelt to �l tre uker før bjørkepollensesongen og mange allergikere tror at det er �dlig bjørkepollen de reagerer på.

Bjørka blomster parallelt med løvsprett.Rakler er mer avhengig av lyset enn avvarmen så sesongstart forskyves bare noen dager.

En enkelt bjørkerakle produserer ca.5,5 millioner pollenkorn. De siste 5 år erdet registrert en kraftig økning av bjørkepollen, særlig på Østlandet.

Det finnes rundt 150 forskjellige gressarter i Norge med varierende blomstringstid. Gresspollensesongenstrekker seg ofte fra halvannen til to måneder. Alle gressarter er i samme familie. Er man allergisk mot en,f. eks. timotei, er man også allergiskmot flere andre gressarter.

Burot er sammen med bjørk og gress,den veksten som avgir mest pollen. Pollenspres særlig lokalt, derfor er det veldig effektivt å luke vekk eller slå buroten.

www.naaf.no/mat • www.minmat.no • www.matskolen.no • www.allergikokken.no • www.allergimat.no

Bjørk, hassel, or, Salix (vier, selje, pil)

Timotei og andre gressarter

Burot

Eple (rå)Pære (rå)

Belgfrukt (bønner, erter, linser)

Selleri

Steinfrukt (fersken, nektarin, kirsebær, morell,plomme, aprikos, mandel,mango)

Hvete, bygg, rug, havre

Purreløk, løk, hvitløk

Gulrot (rå)

Potet (rå)

Urter, urtekrydder og urte-medisin (persille, basilikum,oregano, koriander m.fl.)

Hasselnøtt, paranøtt, valnøtt

Paprika

Peanøtt, Selleri Solsikkefrø

Kiwi Honning


Norges Astma- og Allergiforbund Postboks 2603 St. Hanshaugen 0131 OsloTlf.: 23 35 35 35

På NAAFs hjemmesider finnes svært mye informasjon om astma og kols.

www.naaf.no

NAAF har fokus på pollenallergi og spesielt på allergiske studenter og de utfordringer dissemøter under den forestående eksamenstiden.NAAF gir studentene informasjon om fore-bygging – og riktig behandling av pollenallergien,samt rettigheter ved eksamen.

I perioden 28. april til 19. mai vil vi besøke høyskoler og universiteter. Turen starter i Kristiansand og ender i Tromsø.

Den endelige reiseruten finner du påwww.naaf.no/pollenallergitur

Når bjørkas rakler er modne og pollen-spredningen starter i de sørlige landsdelerer Astma- og Allergiforbundet, NAAF, i samarbeid med GlaxoSmithKline AS, klar for tur - Norge rundt!

www.gsk.no

Pollenturen

GEIR ENDREGARDGeneralsekretær i Norges Astma- og Allergiforbund

Innsats for en friskere pollensesong!

Pollenallergi plager ca 1 million mennesker. Det er et svimlende antall. Vi kan ikke tukte naturen,men vi kan gjennomtenke offentlig beplantning – eksempelvis ved å unngå å bruke bjørk.

Det er viktig å behandle en pollenallergi.Kraftig og ubehandlet pollenallergikan lede til utvikling av astma. Og allergien alene medfører mangesymptomer og sykdomsplager somer svært slitsomme og tapper densom er allergisk for krefter og redu-serer livskvalitet. Gode medisiner erviktig i behandlingen. Få en diagnose! Vær ærgjerrig på vegne av din egen helse. Sliter du med mange symptomer så kontakt legen påny og snakk om hvordan du har det med tanke på åfinne bedre lindring.

Noen har det ille og tar seg fri og reiser bort i deler av pollensesongen for å få et pusterom fra allergien.NAAF tenker også litt annerledes. En nyhet fra oss i år er tilbud om pollenfritt opphold i flotte leiligheterpå Beitostølen med tilhørende kontorplass på SAS-hotellet. Pollenallergiske studenter kan for eksempel dele leiligheten og jobbe i pollenfrie omgivelser. Du eller dere betaler kun fra 550 kronerdøgnet for leiligheten og egen kontorplass! Les merom pollenallergi, behandling, råd og tilbud på:www.naaf.no/pollen

NAAF engasjerer seg sterkt i arbeidet for en frisk og allergitrygg hverdag. Vi arbeider for å fremme og bidra til å utvikle allergitrygge produkter som er bra for våre grupper og dermed bra for alle. Rengjørings- og personlig pleieprodukter, maling,dyner og støvsugere er eksempler på allergivennligeprodukter NAAF anbefaler. Erkjennelsen av at tilsettingsstoffer som farge, parfyme og helsefarlige kjemikalier ikke er nødvendige eller ønskelige ingredienser i ulike produkter som er en del av vårhverdag, vinner stadig større terreng blant dagens forbrukere.

Luften utendørs skal ikke gjøre noen syke. Dagens bilpark bærer størsteparten av ansvaret for atdette allikevel er en realitet i de store byene våre.Dette er et viktig engasjement for NAAF. Mange unge,studenter og andre, ønsker å bo sentrumsnært ogbruker byens tilbud aktivt. Det er flott og dette skalikke ødelegges av forurensning.

Når Folkehelseinstituttet retter advarsler til folk med astma og ber dem tenke på om de kan bo i bysentrum er noe riv ruskende galt!

Og luftforurensningen betyr global oppvarming,lokal forurensning og hissigere pollen.

Menneskeskapt klimaendring betyr at nyeallergifremmende planter kan finne fot-feste i norsk natur og at pollensesongentrekker ut i lengde og omfang. Luft, inneeller ute, skal ikke gjøre noen syke.

Vi engasjerer oss og inviterer deg med på laget. Følg oss på facebook, støtt vår

sak og søk informasjon på: www.naaf.no

Tvi, tvi til eksamen og med pollensesongen!

NAAFs rådgivnings-tjeneste tilbyr råd og veiledning

Tlf.: 23 35 35 35 hver dag (ikke onsdag) kl. 09-11 og 12-14

Last ned vår

nye pollen-app

fra App Store.

Her kan du

sjekke oppdaterte

pollenvarslinger

for hele Norge.

Kr 6,-

Astma- og Allergiforbundet jobber på mange arenaer. Forbundets engasjement springer ut fra ulike sykdommer, men vårt mål er at Norge skal bli friskere!

Ta pollenquiz og vinn iPad og andre fine premier på:www.naaf.no/pollenallergitur

Få en diagnose! Vær ærgjerrig på vegne av egen helse.


pollentur - norge rundt - naaf...tidspunktet for eksamen er så ubeleilig som det går an. det...

Documents