1

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2015

Ørjan Haugland S. 21-23

HØYESTERETT 200 ÅRs. 12-19

Årsstatistikken 2014 s. 6-8

PORTRETTET

2 3

FACEBOOKJeg er ikke sikker på om jeg liker det. Men likevel: Det er stort sett bare personer over 60 år som ser Dagsrevyen. Papira-visene er i fritt fall. Mediebruken er i total endring.

Hva gjør ungdom-men? Henter sine nyheter fra sosiale medier, spesielt Facebook og

Instagram. Vi som har barn vet hvordan dette er rundt i de tusen hjem. Norge er i verdenstoppen når det gjelder Facebook: 63 prosent av alle over 18 år er på Facebook daglig.

Domstoladministrasjonen (DA) er på både Facebook og Twitter. Dette er to sosiale medier med forskjellig nedslagsfelt. Mens Facebook når allmennheten, er Twitter først og fremst et verktøy for journalister og meningsbærere. I vårt tilfelle når vi også advokater gjennom Twitter.

Det var med en viss skepsis DA gikk inn på sosiale medier. Nå er det utenkelig at vi skal melde oss ut av det. Hvis vi skal nå flere, og andre, enn de som ser Dagsrevyen må vi

være der de er. Slik tenker også Trondenes tingrett og Fredrikstad tingrett. Begge bru-ker Facebook, og har gode erfaringer.

Alle mediekanaler har sine fallgruver: Nett- avisene har sine kommentarfelt. Papiravise-ne har sine feilsiteringer som ikke kan rettes opp før neste dag. TV har klipping av inter-vjuer. Og Facebook kan slippe til grasrotas kommentarer.

Det er ikke kanalene som er problemet, men hvordan de brukes. I DA er vi nøye på hvor-dan vi uttaler oss til papiravisene. Og vi er nøye på hva vi publiserer på Facebook. Som oftest går det bra.

Dagens medieverden kopler sammen de ulike kanalene. Papirartikler, nettartikler og sosiale medier blir en helhet, der stoff linkes sammen og når ut til ulike brukergrupper. Slik tenker også vi i DA, og slik jobber vi. På sosiale medier er vi bare i en begynnerfase. Vi må bli dyktigere, og bruke mer ressurser på det.

Selv om jeg er usikker på om jeg liker me-dieutviklingen, tror jeg ikke jeg skal bruke energi på å prøve å stoppe den.

S TAT I S T I K K

12. årgangGis ut fire ganger i året av Domstol-admini strasjonen. Distribueres til samtlige ansatte i Norges Høyesterett, lagmanns-retter, tingretter, jordskifteretter og Domstol administrasjonen, samt til forvaltningen og politiske organer.

Rett på Sak er et bransjemagasin for domstolene som skal:• Sette dagsorden i domstolfaglige

spørsmål• Bidra til faglig utvikling for alle ansatte

i domstolene• Være identitetsbyggende for de som

arbeider i og med domstolene

Redaksjonen tar gjerne imot tips, innlegg og andre bidrag.

Kontaktinformasjon:E–post: redaksjonen@domstol.noTelefon: 73 56 70 00 Telefaks: 73 56 70 01Adresse: Postboks 5678, Sluppen, 7485 Trondheim

Ansvarlig redaktør:Erling Moeerling.moe@domstol.no

Redaksjonsmedlemmer:Iwar Arnstad iwar.arnstad@domstol.noTage Borøchsteintage.borochstein@domstol.noÅste R. Ruudaaste.ruud@domstol.no

Layout: Headspin Advertising

Trykk: Skipnes

Manusstopp neste nummer: 25.05.2015

Forsidebilde og portrett: Bilder av Ørjan Haugland tatt av Kristin Rødven Eide.

LEDER

HØYESTERETT SOM UAVHENGIG ORGAN

MARKERING AV HØYESTERETTS 200-ÅRSJUBILEUM I TROMSØ

VITNESTØTTE: NORSK BIDRAG I LITAUEN

SLUTT FOR JURYORDNINGEN?

4 Vurderer felles dommerembeter

5 Flertall for å erstatte jury med meddomsrett

6-8 ÅRSSTATISTIKKEN 2014

Økt trykk på domstolene

Saksvekst i jordskiftedomstolene: 50 prosent økning på

ti år

9-12 BARN I DOMSTOLENE

Konferansen: En domstol på barns premisser

12-19 HØYESTERETT 200 ÅR

Markering av Høyesteretts 200-årsjubileum i Tromsø

Åpent hus, seminarer og bøker

Høyesterett som uavhengig organ

20 Krav til bevis og identitet

21-23 PORTRETTET: ØRJAN HAUGLAND

I jordskifteretten sidan Nixons dagar

24 Han har laget over 1000 rettstegninger

25 Brukerundersøkelse ved Oslo byfogdembete: Brukere

positive til e-post

26 Spørreundersøkelse om brukervennligheten i LOVISA

27 Vitnestøtter tar i bruk julepresangen sin

28-29 EMD som politisk organ?

30-31 Human rights, the Conservative party and me

32 Ny overordnet personalpolitikk for domstolene

33-35 DOMSTOLENE PÅ SOSIALE MEDIER

På Facebook og Twitter

Domstoler på Facebook

Dommeren som blogger

36-37 Riksretten - en politisk domstol i 200 år

38-39 Høgsterett og riksretten

40-44 VITNESTØTTE

Norsk bidrag i Litauen: Samarbeid mellom domstoler

og ideelle organisasjoner

Samlinger for vitnestøtte viktig

45 Trening på arbeidsplassen: Sykler til Gulating

Deltar på StafettVasan

46-47 MED LOV SKAL LANDET:

POLITIRETTENS HISTORIE DEL 3

48 DIREKTØRENS SPALTE: ETTER ETT ÅR SOM DIREKTØR

49 PÅ DEN SIKRE SIDEN: SIKKERHET PÅ SOSIALE

MEDIER

50 NYTT OM NAVN | Litt mimring

51 ANBEFALINGEN | SORENSKRIVEREN

INNHOLD

DOMSTOLENE PÅ SOSIALE MEDIER

Andelen sivile saker som går til rettsmekling varierer sterkt mellom domstolene. Landsgjennomsnittet er 17 prosent. Oslo byfogdembete, som har litt annerledes saksportefølje, kommer ut med høyest andel saker med rettsmeklingsmøte. Ingen domstoler kommer ut med null prosent, men tre mindre tingretter har null saker med resultat ”hevet etter forlik ved rettsmekling”. Disse domstolene har den høyeste andelen sivile saker med rettsmeklingsmøte:

Rettsmekling i førsteinstansdomstoler

Kilde: Domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa

Oslo byfogdembete

Asker og Bærum tingrett

Jæren tingrett

Moss tingrett

Ofoten tingrett

Ringerike tingrett

Sunnmøre tingrett

Trondenes tingrett

Follo tingrett

Halden tingrett

Nedre Romerike tingrett

Sarpsborg tingrett

Sør-Trøndelag tingrett

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

62 %

23 %

22 %

22 %

21 %

21 %

21 %

21 %

20 %

20 %

20 %

20 %

20 %

1

Aktualitetsmagasin for domstolene nr. 1 2015

Ørjan Haugland S. 21-23

HØYESTERETT 200 ÅRs. 12-19

Årsstatistikken 2014 s. 6-8

PORTRETTET

4 5

Juryordningen kan stå for fall. Kristelig Folkeparti har levert et forslag i Stortinget, og justiskomiteen avgir innstilling 19. mai. Det er flertall i Stortinget for å avvikle juryordningen, men Fremskrittspartiet har justisministeren, som avgjør om regjeringen fremmer et slikt forslag. Fremskrittspartiets landsmøte 3. mai åpnet for at partiet kan skifte syn og gå inn for meddomsrett i stedet for jury.

Av Erling Moe

Fremskrittspartiets landsmøte sier i sin ut-talelse at lekfolks innflytelse i domstolene er viktig og må sikres, ved at de alltid skal være i overtall ved avgjørelse av skyldspørsmålet.Det er dermed store muligheter for at justiskomiteen i sin innstilling ber Regje-ringen komme til Stortinget med et forslag som avvikler juryordningen til fordel for meddomsrett.

PositivDomstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke er positiv til at det er politisk bevegelse når det gjelder juryordningen.- Det er viktig å få en ordning som styrker rettssikkerheten. Det vil vi få med at juryen erstattes av meddomsrett. Det er ulogisk at det ikke gis begrunnelse for avgjørelse i de mest alvorlige sakene. Det er flott at Kriste-lig Folkeparti har jobbet med å skape politisk flertall for en endring. Vi følger spent med på justiskomiteens behandling, og hvordan Regjeringen følger opp dette. Fremskritts-partiets landsmøte har nå gitt justismi-nisteren betydelig handlingsrom, sier Urke.

LagmannsretteneDomstoladministrasjonen og lagmannsret-tene har sammen arbeidet for å gi politikerne innspill i saken. Førstelagmennene Ola Dahl og Dag Bugge Norden møtte sammen med direktør Sven Marius Urke på justis- komiteens juryhøring. Urke sier at det har vært svært viktig at lagmannsrettene har bidratt til diskusjonen, også i mediene.- Jeg har god tro på at det politiske flertallet som nå er for å avvikle juryordningen får gjennomslag. Lekmannsinnslaget i norske domstoler er svært viktig. Det vil uansett bli beholdt i en ordning med meddomsrett, sier Urke.

FLERTALL FOR Å ERSTATTEJURY MED MEDDOMSRETT

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad har fremmet et forslag som kan bety slutten på juryordningen.

VG 2. mai 2015

Kjell Inge Ropstad er Kristelig Folkepartis representant i Stortingets justiskomite og er initiativtaker til den nye runden om juryord-ningen. Hans forslag går ut på å erstatte juryordningen med meddomsrett. Begrun-nelsen for dette er blant annet juryens manglende begrunnelse når det gjelder skyldspørsmålet. Forslaget er til behandling i justiskomiteen, og komiteen har avholdt høring om saken.

Politisk endringHøyre, KrF og Arbeiderpartiet har program-festet å fjerne juryordningen til fordel for meddomsrett, mens Fremskrittspartiet har programfestet at juryordningen bør beholdes. Regjeringserklæringen slår fast at Høyre/FrP-regjeringen skal vurdere endringer av juryordningen. Vedtaket fra FrPs landsmøte kan gi justisministeren handlingsrom til å foreslå en reform som avvikler juryordningen. Det heter i vedtaket: ”Landsmøtet henstiller til Regjeringen til å utarbeide en reform av juryordningen, der fokus legges på rettssikkerhet og lekfolks innflytelse. Regjeringen stilles fritt til å utarbeide forslag med disse prinsipper som utgangspunkt”.

Vurderer felles dommerembeterDomstoladministrasjonen vurderer å etablere felles dom-merembeter for flere domstoler. En bred høring om dette gjen-nomføres nå. Ordningen kan bli aktuell for både alminnelige dømmende embeter og dom-stollederembeter. Ordningen begrenses til tingrettene og jordskifterettene.

Av Erling Moe

Kompetansen til å fastsette forskrift om felles dommerembeter ligger til Domstol–administrasjonens styre.

Felles ledelse?Domstoladministrasjonen har i vår foreslått felles ledelse for noen få tingretter. Det gjelder tingrettene i Rana og Alstahaug samt Nord-Gudbrandsdal og Sør-Gudbrandsdal. I første omgang er det konstituert felles leder ved disse domstolene for seks måneder. Dette har ført til motstand fra noen av de ansatte og debatt i pressen. Senterpartiet har fremmet et forslag på Stortinget som skal frata DA en slik mulighet.

- Domstolenes økonomi er stram. Domstol- administrasjonen arbeider derfor med ulike tiltak som kan bedre effektiviteten og res-sursutnyttelsen, samtidig som domstolenes gode kvalitet og omdømme skal oppretthol-des, sier Solveig Moen.

Hun sier at felles dommerembeter vil øke fleksibiliteten i dommerbemanningen, frigjøre ressurser fra administrative til døm-mende oppgaver og redusere sårbarheten, og bidra til samordning av rutiner og bedre samarbeid mellom domstolene. - Dette bidrar til økt effektivitet og bedre ressursut-nyttelse på lang sikt, og bidrar til å opprett-holde domstolenes gode kvalitet, sier Moen.

- I tillegg vil etablering av felles dommerem-beter bidra til modernisering av domstolene. Dette vil gi større fleksibilitet og økt mulighet til å fokusere på ledelse og utvikling, og

tilrettelegger også for utvikling av nye ar-beidsmåter og bedre bruk av teknologi.

Prioriterer kjernevirksomhetenHun mener at etablering av felles domme-rembeter sannsynligvis vil ha størst effekt i de minste domstolene, hvor utfordringene knyttet til ressursutnyttelse og sårbarhet er størst.- Dette gjelder særlig etablering av felles domstollederembeter. Ordningen vil i prinsippet også være anvendelig i større domstoler, og antas også der å kunne få god effekt når det gjelder økt fleksibilitet og ressursutnyttelse. Det vurderes derfor som mest aktuelt å benytte denne organiseringen for to eller flere mindre domstoler, men også kombinasjonen stor og liten domstol kan være en interessant modell. De aller minste domstolene har ofte en ”minimumsbeman-ning”, som innebærer en overdekning på dommersiden sett i forhold til saksmengden ved domstolen for å sikre saksavviklingen. Dette er en relativt kostnadskrevende ord-ning, sier hun.

- Nærmere halvparten av tingrettene og tre av fire jordskifteretter har en bemanning på under 10 årsverk. Med felles ledelse for to eller flere domstoler, forventes en frigjøring av ressurser på disse områdene ved at færre personer utøver ledelsesfunksjonene. Dette legger til rette for at ressursene i stedet kan benyttes til domstolenes kjernevirksomhet som er saksavviklingen.

For en domstolleder med ansvar for flere domstoler regner DA med at en slik ordning vil gi økt mulighet til å drive målrettet ledel-se og utviklingsarbeid. - Selv om en slik organisering i utgangs-punktet kan virke utradisjonell i domstolene, er ledelse av medarbeidere på et annet geo-grafisk sted enn leder ikke noe nytt. Innen organisasjonsteori er dette kjente og vel utprøvde ordninger. I jordskiftedomstolene er det allerede prøvd ut løsninger med felles domstolleder for to jordskiftedomstoler, sier Solveig Moen.

Vil hindre forslaget.Senterpartiet har fremmet følgende forslag på Stortinget: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre domstolloven slik at alle tingretter skal ha en sorenskriver som har ansvar for kun én embetskrets.Bakgrunnen for forslaget er at Dom-stoladministrasjonen arbeider med en forskriftsendring, hvor man kan åpne for at flere tingretter kan styres av en felles sorenskriver.- Disse vil nærmest kunne bli sett på som filialer av en annen domstol. Det er en ordning som vil skape tvil om dom-stolenes langsiktige eksistens og skaper uforutsigbarhet for de ansatte. På denne måten tapper man enkelte domstoler for dømmende kompetanse. Det står videre i dokumentet, som er fremmet av Jenny Klinge, Senterpartiets medlem i justiskomiteen:- Dette vil i praksis innebære at enkelte domstoler vil miste den daglige ledelsen, ved at sorenskriveren har fast kontorsted ett sted, og således ikke kan være delta-gende i all daglig drift ved flere embeter/kontorer. Ordningen kan tolkes som en sniknedlegging av enkelte domstoler.

Høringsdokumentet med oversikten over høringsin-stanser ligger i sin helhet på domstolenes intranett og nettstedet Norges domstoler.

Solveig Moen

Foto

: Cat

hrin

e D

illne

r Hag

en

8 mandag 7. april 2014

meningerkronikk og debatt

Juryordningen er nok en gang under debatt, denne gang utløst av en disku-sjon om fagdommernes tilsidesettelser av juryavgjørelser. I debatten er fagdom-merne kritisert for å «sette sitt skjønn over juryens». Det skilles imidlertid i liten grad mellom tilsidesettelser av ja-svar og nei-svar.

Tilsidesettelse av et ja-svar gjelder situa-sjonen der juryen har funnet tiltalte skyl-dig. Høyesterett har i en plenumsdom fra 2009 slått fast at fagdommerne ikke bare

har adgang, men plikt til å tilsidesette, hvis de ikke er enig i at tiltalte er skyldig. Det er derfor ikke overraskende at denne type tilsidesettelser har økt etter 2009. Fra tiltaltes synspunkt kan adgangen til tilsi-desettelse av et ja-svar vanskelig sees som annet enn en rettssikkerhetsgaranti.

Strenge vilkårTilsidesettelse av et nei-svar gjelder situa-sjonen der juryen har funnet at tiltalte ikke er skyldig. Her har fagdommerne fortsatt bare en adgang til tilsidesettelse. Men vilkårene for slik tilsidesettelse er strenge, fagdommerne må enstemmig finne det «utvilsomt» at tiltalte er skyldig.

Begge typer av tilsidesettelse innebærer at saken må behandles på ny. En ekstra rettsrunde er i seg selv lite ønskelig, både for tiltalte og eventuelle fornærmede. Det er også en kostbar prosess.

Tilsidesettelse er ett problem, men de to grunnleggende svakhetene ved ord-

ningen er at juryen ikke begrunner sin avgjørelse og den manglende kommuni-kasjonen mellom jurymedlemmene og fagdommerne.

Viktig med begrunnelseI straffesaker som ikke er behandlet med jury, må dommen beskrive hva tiltalte er funnet skyldig i, og hvorfor tiltalte er fun-net skyldig. Når en avgjørelse er begrun-net, får tiltalte og allmennheten forkla-ring på hvorfor tiltalte er kjent skyldig, eller uskyldig. Dette er viktig for tilliten til avgjørelsene og er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti. Det er et paradoks at andre alvorlige inngrep i den person-lige frihet må være begrunnet, mens ju-ryens avgjørelse av skyldspørsmålet ikke er det.

Vår erfaring er at arbeidet med å skrive begrunnelse er vesentlig for å sikre at av-gjørelsen bygger på en grundig og gjen-nomtenkt vurdering. Skriving er et verk-tøy for tanken. Bevisene blir gjennomgått og avveid på nytt. I alle andre rettssaker enn jurysaker blir et utkast til begrunnel-se gjennomgått av samtlige dommere før de tar endelig stilling til resultatet.

Løpende kommunikasjonEt annet særpreg ved juryordningen er at fagdommerne og jurymedlemmene ikke kan ha direkte kontakt, hverken under forhandlingene i retten eller under jury-ens rådslagning.

Løpende kommunikasjon under retts-saken sikrer rask og uformell avklaring av eventuelt behov for ytterligere bevis-førsel. Og ikke minst gir det mulighet til foreløpig drøfting av vanskelige bevis- og rettsspørsmål. Saken blir bedre opplyst, og forhandlingene blir normalt gjen-nomført raskere.

Senterpartiet innleder sitt ek-straordinære landsmøte i dag, og forhåndsdebatten har skaf-fet rikelig med råstoff også til spalten.

Dette bidraget var å finne i Adresseavisen 12. mars, og det kas-ter lys over hvor innfløkte stridig-hetene, og dermed språket, kan bli når bølgene går så høyt: «Men når motstanderne av Borten Moe åpenbart har bestemt seg for at det ikke lenger finnes grenser for anstendighet, må vi si ifra at dette ikke henger sammen.»

Det er en av partiets stortings-representanter som er gjengitt, og det kan jo hende at hun sa noe annet. Problemet med anstendig-heten kan være antydet i den noe gjødselspregede diskusjonen om eksistensen av drittpakker. Det siste er et begrep fra den for-urensende sektor av PR-bransjen; opplysninger, vurderinger eller påstander som fremsettes for å skade en persons rykte og karri-ereutsikter.

Hvis meningen er at enkelte debattanter uttaler seg grenseo-verskridende, er det mer natur-lig å klage over at det ikke finnes grenser for uanstendighet. I til-legg blir det et åpent spørsmål hva som ikke henger sammen, og eventuelt med hva. Det er også bedre med «vi må si fra», ikke «si ifra».

Senterpartiet kan søke trøst i at man uttaler seg langt mer komplisert i enkelte kunstner-kretser. For tre uker siden ble det åpnet en separatutstilling i Sandefjord Kunstforenings loka-ler i Vestfold-byen. Kunstneren ble i fjor hedret med kunstfore-ningens samtidskunstpris, og vi skjønner umiddelbart at det må ha vært vel fortjent.

Hvor mye som er forståelig i denne passasjen i Sandefjords Blad 12. mars, er en annen sak: «Utstillingen søker å avdekke det positive telepatiske potensialet iboende i en superproduserende modernitet, ved å pervertere vår samtids overflod på en satirisk tokt for å lokalisere vår tids he-roisme.»

Men man kan jo klamre seg til håpet om et klarsyn, telepatisk eller ikke.

Sammenheng?

Per Egil Hegge er tidligere redaktør i Aftenposten og forfatter av flere bøker, blant annet om språk.per.egil.hegge@aftenposten.no

Språket vårtPer Egil Hegge

Farvel tiljuryordningen

Straffesaker. Tiden er nå mer enn moden for å gå over til meddomsrett.

KronikkOla DahlErik MelanderJørgen BrunsvigVincent Galtungalle er dommere ved Borgarting lagmannsrett

mandag 7. april 2014 9| Debatt |

Debattredaktør (konstituert):Erik TornesTelefaks: 22 86 40 89Post: Aftenposten, Debattredaksjonen,Postboks 1, 0051 Oslo

KRONIKKE-post: kronikk@aftenposten.noMaks. 6000 tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto.

DEBATTE-post: debatt@aftenposten.noHovedinnlegg: Maks 3000 tegn inkl. mellomrom. Legg ved portrettfoto.Kortinnlegg: 400-1500 tegn.

Kronikker/debattinnlegg på nett:aftenposten.no/meninger• Aftenposten returnerer ikke artikler som blir sendt på papir.

Stein Ringen hevder i Aftenposten 1. april at demokratiet er i forvit-ring, og tar utgangspunkt i en luftig sammenligning mellom antikkens Athen og dagens vestlige demokra-tier. Vi er i ferd med å følge i Athens sørgelige fotspor, mener Ringen. Mon det. Dagens vestlige demokra-tier står åpenbart overfor en del store utfordringer, men det å skul-le vinne presidentvalget i et land med over 300 millioner innbyggere synes for oss å være en ganske an-nen øvelse, enn å skulle overbevise Athens frie menn på byens agora. Overføringsverdien er neppe sær-lig stor.

Ringen hevder at «vår tids leden-de demokratier, USA og Storbritan-nia» er i forvitring, og at disse «møn-sterdemokratiene» fungerte så mye bedre før i sin snart 250-årige histo-rie. Det siste er vel heller tvilsomt, og vårt spørsmål er derfor: Når var det Ringens idealdemokrati eksis-terte? Hvis vi holder oss til Storbri-tannia, synes det klart at det britis-ke politiske systemet ikke ble noe fullverdig demokrati før allmenn stemmerett ble innført i 1928. Og også etter dét var den politiske eli-ten i stor grad preget av «the Estab-lishment», av menn som kom fra de riktige familiene, hadde gått på de riktige (og dyre) kostskolene, og så på Oxford eller Cambridge. Går vi lengre tilbake i tid var det britiske

parlamentet dominert av et aristo-krati som i stor grad brukte makten til å mele sin egen kake.

Vi kan bare komme på ett mu-lig tilfelle som nærmer seg Rin-gens krav, nemlig Clement Attlees Labour-regjering fra 1945–51. Attlee bygde den britiske velferdsstaten under svært vanskelige kår, og la dermed grunnlaget for det britis-ke etterkrigssamfunnet som besto frem til den økonomiske kollapsen på 1970-tallet og Thatchers reformer på 1980-tallet. Men Attlee var også statsministeren som lot være å av-skaffe det udemokratiske House of Lords, når han hadde muligheten til det.

Tony Blair gjorde nettopp det Att-lee ikke tok sjansen på. Han åpnet Pandoras eske, og satte i gang med omfattende konstitusjonelle refor-mer. De fleste arvelordene måtte ut av overhuset, Skottland, Wales og Nord-Irland fikk selvstyre. Høyeste-rett ble trukket ut av overhuset og gjort om til en frittstående institu-sjon osv.

Vedvarende sosiale skillerDet er ingen tvil om at Storbritan-nia sliter med dype og vedvarende sosiale forskjeller, et problem heller ikke Blairs regjeringer løste. Men det kan virke som om Ringens for-ståelse av et velfungerende demo-krati først og fremst innebærer små sosiale og økonomiske forskjeller i befolkningen. Sosial utjevning er en viktig side ved demokratisk medborgerskap, men det er også et stridstema innenfor et demokra-tisk styresett hvor tyngdepunktet er forskjellig i skandinavisk og britisk politikk.

Vi vil hevde at det i Storbritannia foregår en prosess for å reforme-re og modernisere demokratiet. I god britisk ånd er det en rotete og uoversiktlig prosess, men det kan godt tenkes at britene vil «muddle through» nok en gang, og til slutt finne frem til et styresett tilpasset dagens politiske virkelighet.

Langt fra Athen til Obama

Demokrati. Når var det Stein Ringens idealdemokrati eksisterte?

Debatt

Et særpreg ved juryordningen er at fagdommerne og jurymedlemmene ikke kan ha direkte kontakt, skriver kronikk-forfatterne. Her jury og fagdommere på plass i Eidsivatings lagmannsrett, under ankebehandlingen i Øygard-saken. Foto: tore Meek, ntb scanpix

Juryen er bundet av fagdommernes lov-forståelse, som blir forklart ved et kort foredrag (rettsbelæring) fra rettens leder. Det sier seg selv at en slik enveiskommu-nikasjon ofte er utilstrekkelig. I tillegg kommer at små nyanser i bevisresultatet kan være avgjørende for om en handling er straffbar. Rettsbelæringen må derfor i en del tilfeller gjøres generell og omfatte flere mulige bevisresultater. Dermed blir det vanskelig for juryen å vite om loven rammer den handlingen som juryen fin-ner bevist.

Blir ikke overkjørtNår saker blir behandlet med meddoms-rett, er alle dommerne likeverdige delta-gere. Fagdommerne er opptatt av god og konstruktiv kommunikasjon med leg-dommerne. Vi opplever ikke at meddom-mere føler seg overkjørt. Påstander om utilbørlig påvirkning fra fagdommere ved behandling med meddomsrett har ingen støtte i forskningsresultater, men er likevel en seiglivet myte. Slike påstan-der kan lett bli oppfattet som en grunn-leggende mistillit overfor fagdommerne.

Juryordningen ble utformet i en annen tid. 1880-tallet var preget av begrenset til-lit til statsmaktene og store forskjeller i utdannelsesnivå, kultur og omgangsfor-

mer. Vi har tillit til at meddommere i dag har evne til og ønske om å bli behandlet som likeverdige med fagdommerne.

Nye regler om behandlingen av de al-vorligste straffesakene må ta utgangs-punkt i de utfordringer domstolene mø-ter i dag. På kort tid er det skjedd store endringer både i kriminalitetsbildet og med hensyn til etterforskningsmetoder. De alvorligste forbrytelsene har ofte et profesjonelt preg. Mange jurysaker gjel-der flere tiltalte og mange tiltaleposter. I en sak for Borgarting lagmannsrett var det 109 spørsmål til juryen. Bevisene om-fatter i tillegg til mange forklaringer ofte også teledata, regnskaps- og DNA-analy-ser mv. Informasjonen kan være svært omfattende, og enkelte bevis kan være vanskelig å tolke. Disse utfordringene gjør det nødvendig med løpende kom-munikasjon og skriftlig begrunnelse.

Sårbar ordningIkke bare tilsidesettelser av juryavgjørel-ser fører til at jurysaker må behandles på ny. I tillegg kommer at Høyesterett ikke sjelden opphever lagmannsrettens dom på grunn av at det er gjort feil i saksbe-handlingen, eller det er oppstått uklarhe-ter om den lovforståelsen som er lagt til grunn. Slike opphevelser har sammen-heng med at særreglene for jurysaker er nokså kompliserte, både de regler lovgi-ver har stilt opp og de som Høyesterett har stilt opp.

Både tilsidesettelse og opphevelse il-lustrerer at juryordningen er sårbar, i be-tydningen lite robust. Eventuelle forsøk på mellomløsninger med utgangspunkt i den eksisterende juryordningen vil øke risikoen for enda mer kompliserte særre-gler og gi økt risiko for opphevelse i Høy-esterett.

m Påstander om utilbør-lig påvirkning fra fag-

dommere ved behandling med meddomsrett har ingen støtte i forskningsresultater, men er likevel en seiglivet myte.

Øivind Bratbergpostdoktor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Atle L. Woldførste-amanuensis i britisk kultur-kunnskap, Universitetet i Oslo

Ett sted må grensen gå!«Bør prinsippet om reha-bilitering og tilbakefø-ring til samfunnet også gjelde Anders Behring Breivik?» spørres det på Aftenposten.no 2. april. Mitt svar er: Nei, absolutt ikke. Og så er det på tide at straffelovens maksi-mumsstraff økes til livs-varig fengsel.Yngve GauslåOslo

Holder liv i massakrenPolitikere, arkitekter, kunstnere og så videre utreder og diskuterer i mediene om hva som skal gjøres med Høyblokken og minnesmer-ke på Utøya. Hvor lenge skal disse holde liv i massakren til Anders Behring Breivik? Jeg har en ung sønn som liker å se Dagsrevyen, et-ter nok et innslag om minnesmerke sa han: «Jeg vil bare glemme det.» Vi skal selvfølgelig ikke glemme dette, det er nok heller ikke mu-lig i denne saken. Men jeg tror kanskje flere ønsker mindre av kunstneriske og arkitekto-niske diskusjoner om 22/7, vonde minner og bilder dukker opp hos voksne og barn.Are BirkeliLunner

Fakta

Legmenn og fagdommereXX Juryordningen er en særordning for lagmannsretten når skyldspørsmålet i de mest alvorlige sakene skal behandles på ny. Slike juryer, kalt lagrette, består av 10 personer, som alle er ikke-jurister (legmenn). XX Lagretten tar kun stilling til skyldspørsmå-let, og for at en tiltalt skal kunne bli dømt kreves det minst syv stemmer. XX Lagrettens avgjørelse begrunnes ikke, det blir kun svart ja eller nei på skyldspørsmå-let. Stemmetallet blir heller ikke opplyst. XX Hvis lagrettens, altså juryens, kjennelse går ut på at tiltalte ikke er skyldig, mens lagmannsretten finner det utvilsomt at han er skyldig, kan lagmannsrettens tre fagdommere med enstemmighet beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere. XX Ved den nye behandlingen settes lag-mannsretten som meddomsrett, hvilket vil si med tre fagdommere og fire legdom-mere.XX I de mindre alvorlige sakene skjer ankebe-handlingen i lagmannsretten ved med-domsrett. Meddomsretten består her av tre fagdommere og fire lekdommere, som sammen avgjør – og begrunner – både skyldspørsmålet og andre spørsmål.

Aftenposten 7. april 2015

6 7

Økt trykk på domstoleneDomstolene får inn flere tviste-saker enn noen gang tidligere.Selv om færre meddomsrettssa-ker kommer til tingrettene, nås for første gangen på ti år ikke målet om tre måneders gjen-nomsnittlig saksbehandlingstid. Det viser domstolenes årsstatis-tikk for 2014.

Av Iwar Arnstad

I fjor kom det inn 16 955 tvistesaker til førsteinstansdomstolene. Det er en økning på 5,2 prosent eller 838 saker. Økningen i anke over dom i sivil sak var enda større. Til sammen fikk lagmannsrettene inn 2121 saker en økning på 6,2 prosent eller 131 saker på ett år. Også Høyesterett behandler flere sivile tvister enn i 2014. Legg der til økningen i innkommende saker for jordskif-tedomstolene, så framkommer et entydig bilde av flere sivile tvister. Saksveksten over-stiger tydelig befolkningsøkningen, som var på 1,2 prosent i 2014.

Tingrettene har nå en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 5,2 måneder for sivile saker. Det er en liten oppgang, mens lagmannsrettenes i gjennomsnitt brukte 6,9 måneder hvilket er en nedgang. Høyesterett klarer å holde en saksbehandlingstid på ca. seks måneder for sivile saker.

Å R S S TAT I S T I K K E N 2 0 1 4

Krevende- Økningen i sivile saker er krevende når domstolene allerede er underbemannet. Det ser også ut til at sakene blir mer kompli-serte. Dessuten er det trolig at den økte bemanningen i politi og påtalemyndighet vil medføre flere straffesaker til domstolene fra 2016. Det sier Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen.

- Nå må domstolene effektivisere ytterligere og samtidig mener vi at det behøves nye 20 millioner per år til bemanning. Da vil vi klare å overholde kravene til saksbehandlingstid satt av Stortinget, sier Urke.

Jo, for statistikken viser at tingrettene for første gangen på ti år ikke når målet om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på tre måneder i meddomsrettssaker. Dette til tross for en nedgang i antall meddomsretts-saker på 5,8 prosent. Nedgangen kom i all

hovedsak i Oslo tingrett. Saksbehandlings- tiden er nå i gjennomsnitt på 3,1 måneder mot 2,9 måneder i 2013.

Vekst i enedommersakerVeksten i enedommersaker fortsatte også i 2014 og er oppe i rekordhøye 52 084. Her inngår tilståelsessaker, fengslingsmøter, oppnevninger og mye annet.

Lagmannsrettene fikk samlet sett en ned-gang i antallet innkomne straffeanker. Saks-behandlingstiden gikk noe opp og til sammen klarte ikke lagmannsrettene å nå målet på seks måneders gjennomsnittlig saksbe-handlingstid i sivile saker (seks måneder) eller i straffesakene (tre måneder).

Antall saker som bringes inn for Høyesterett har de senere år økt. Gjennomsnittlig behandlingstid fra saken er innkommet Høyesterett til ankeforhandlingen avholdes ligger stabilt på rundt 3,5 måneder i straffe- saker.

- Justisministeren har uttalt at han vil se på hele straffesakskjeden fungerer samlet sett. Det er svært positivt og må bety økt satsing på domstolene, sier Sven Marius Urke.

Tingrettene Lagmannsrettene

7,0

6,0

5,0

4,0

3,0

2,0

1,0

0,0

Gje

nnom

snitt

lig s

aksb

ehan

dlin

gstid

(mnd

)

Sivile saker Straffesaker

Tvistesaker

Målsetting tvistesak (6mnd) Målsetting meddomsrett (3mnd) Målsetting enedommersak (1mnd)

Meddomsrettssaker Enedommersaker

5,2(+0,1)

3,1(+0,2)

0,5 (-)

2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014

Andel domstoler utenfor mål om gjennomsnittlig saksbehandlingstid

8,0

6,0

4,0

2,0

0,0

Gje

nnom

snitt

lig s

aksb

ehan

dlin

gstid

(mnd

)

Sivile saker Straffesaker

Anke over dom i sivil sak

Begrenset anke meddomsrettMålsetting straff (3 mnd)

Målsetting sivil (6 mnd)

Bevisanke meddomsrett

Fagdommersak

Lagrettsak

2010 2011 2012 2013 2014 2010 2011 2012 2013 2014

6,9 (-0,6 mnd)6,5 (-0,4 mnd)5,6 (+0,1 mnd)4,6 (+0,2 mnd)4,1 (+0,3 mnd)

Tingretter med kortest saksbe-handlingstid i tvistesaker i 2014 (mnd)

Sunnmøre 3,5Sør-Østerdal 3,8Valdres 3,8Kristiansand 4,0Alstahaug 4,2

Tingretter med størst prosentuell økning i tvistesaker i 2014

Hardanger 83,9 prosentRana 66,7 prosentVest-Telemark 42,3 prosentRomsdal 32,8 prosentOslo byfogdembete 27,7 prosentStavanger 26,3 prosent

Statistikk for utvalgte sakstyper innkommende (endring fra 2012 i parentes)

Sivile saker Enedommersaker 52279 (+1507)Meddomsrettssaker 14402 (-902)Tvangssalg av fast eiendom 16785 (-139)Skjønnssaker 759 (-87)Konkursbehandling 9177 (+46)Vielser 7922 (-118)Anker over sivil dom 2121 (+131)Anker over kjennelse i straffesak 1627 (+49)Meddomsrettssaker i andre instans 544 (-16)Lagrettesaker 298 (-6)

Økningen i sivile saker er krevende når domstolene allerede er underbemannet.

8 9

50 PROSENT ØKNING PÅ TI ÅRJordskiftedomstolene får stadig mer å gjøre. Siden 2005 har sakstilgangen økt med 50 prosent. Størst er veksten for rettsfastsettende saker. Det viser årsstatistikken for jordskiftedomstolene.

Av Iwar Arnstad

jordskifterettsleder Ivar Øygard som har analysert årets tall.

Han peker på at andelen rettsfastsettende saker har økt betydelig de siste ti årene. Da disse gjennomgående er mindre ressurskre-vende enn for eksempel omarronderings-saker, har det bidratt til at jordskiftedom-stolene nå avvikler betydelig flere saker enn tidligere. Resultatmålene viser forøvrig at sakene gjennomgående har vært noe mindre arbeidskrevende i 2014 enn i tidligere år.- Resultatene er likevel imponerende og viser høy aktivitet over tid. Spesielt sett på bakgrunnen av en vanskelig rekrutterings-situasjon de senere år, er resultatene svært gode, sier Øygard.

Etterspurt konfliktløserDomstoladministrasjonens direktør Sven Marius Urke er enig:- Statistikken viser at jordskiftedomstolene er en etterspurt konfliktløser. De får inn stadig flere nye saker, men har likevel klart å redusere saksbehandlingstiden, sier Urke i en kommentar.

Statistikken viser at det ved årsskiftet var 1692 saker til behandling. - Jordskifterettene har mer enn halvert restansene over en sammenhengende perio-de på 30 år fram til 2011, sier Ivar Øygard.

- I 2012 og 2013 økte restansene igjen pga. den store sakstilgangen. Men dette er nå snudd på grunn av den store økningen i antall avsluttede saker, forteller han.

S A K S V E K S T I J O R D S K I F T E D O M S T O L E N E

900

800

1000

1100

1200

2005

1300

1400

1500

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Totalt antall innkomne saker til jordskifterettene 2005-2014

Noen nøkkeltall fra jordskifte- rettene 2014 (2013)

• 1232 avgjorte tvister (1257)• 4260 rettsfastsettende vedtak (4353)• 107 967 daa areal i skiftefelt (146238)• 11 998 parter i avsluttede saker

(13914)• 2308 km grenser fastlagt, avmerket

og innmålt (2478)• 20579 innmålte grensepunkter

(23328)

Slutta saker i jordskifterettene

I 2014 kom det inn 1412 saker til jordskifte-rettene, en økning fra 2013 med 9,4 prosent. I tillegg kommer 87 nye saker som er avledet fra skytefeltsaken på Rena. 60 prosent av de nye sakene gjelder rettsfastsetting, 23 prosent omarrondering, 16 prosent bruks-ordninger og en prosent skjønn.

Stabil økning- Økningen i nye saker har vært nokså stabil gjennom 2000-tallet. Vi må legge til grunn at denne utviklingen vil fortsette. Det er trolig at vi vil se en ytterligere økning når den nye jordskifteloven trer i kraft i 2016. Det sier

200

02004 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 20142005

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

Omarrondering

Rettsfastsetting

Sum jordskifterettene

Bruksordning/felles tiltak

Andre saker/skjønn

KONFERANSEN:

EN DOMSTOL PÅ BARNS PREMISSERI vår deltok ca. 200 medarbei-dere fra domstolene, fami-lievernkontor, forvaltningen, sakkyndige og advokater på en konferanse i Oslo. Tema var bedre ivaretakelse av barn i domstolene.

Av Tage Borøchstein

Stadig flere barn berøres av saker dom- stolene behandler. Saker etter barneloven alene utgjorde 17 % av sivile saker i dom-stolene i 2014. I tillegg kommer blant annet sakene om tvang, mindreårige i straffesaker og barneavhør.

Oppfordrer til samarbeid For å ivareta barna best mulig, må det sam-arbeid til mellom domstoler, politi, familie-vernkontor, advokater og andre profesjonelle aktører som barna og familiene deres møter. Derfor samlet DA og Barneombudet aktør- ene for å drøfte hvordan ivaretakelsen av barn i domstolene kan styrkes.

-Ikke råd til feil Dagen var spekket med innlegg med forskjellige vinklinger, blant annet bruk av sakkyndige, struktur for gode av samtaler med barn, spesialisering av dommere og ungdom som tiltalte. Barneombud Anne Lindboe trakk avslutningsvis fram at alle disse sakene betyr så mye for barnas framtid at alle involverte må gjøre sitt ytterste for å sikre en god behandling. - Når konsekven-sen blant annet kan være at et barn må ha samvær med en voldelig forelder, har vi rett og slett ikke råd til at det trås feil i disse sakene. DA-direktør Urke trakk fram at mye også handler om å gjøre dommerne trygge i

disse sakene, slik at samtalen med barnet og behandlingen av saken blir best mulig.

Spesialisering i OsloAvdelingsleder Anne Margrethe Lund i Oslo tingrett gjorde rede for hvordan domstolen har spesialisert arbeidet med foreldretvist-sakene i sin avdeling.

- Det er et lederansvar å legge til rette for god behandling av disse sakene. Utfordrin-gen er at de er så forskjellige. I noen saker er det alvorlige påstander om vold, overgrep og manipulasjon, i tillegg kan barnevernet allerede være inne i saken. I andre enden av

skalaen har vi velfungerende foreldre som bare ikke får til å samarbeide, sier Lund. Hun fastholder at det er sentralt å ikke bare vurdere hva som har skjedd, men hva som vil være best for barnet framover. Da er det viktig med en god avgjørelse som holder seg. I avdeling 2, som Lund leder, har de cirka 40 foreldretvister årlig. Mange går til en bestemt dommer.

– Dette samler kunnskap og erfaring hos en person, som dermed blir en fagressurs for alle andre i avdelingen i sakene disse har. Særlig for nye dommere er dette verdifullt.I tillegg kommer saken kjapt inn på rett spor. Det er viktig, ikke minst i disse sakene, at de ikke tar lengre tid og at ikke prosessen blir mer omstendelig enn nødvendig, sier Lund.

Lund viste også til organiseringen i Nord-Troms tingrett, hvor disse sakene behandles av en gruppe på 5 dommere. De har jevnlig møter internt og med eksterne aktører hvor de tar opp ulike faglige og praktiske problemstillinger. - Dette er med på å sikre at saksbehandlingen blir forutsigbar for partene, sa Lund.

Krever kompetanse På konferansen snakket dommer Rikke Lassen fra Oslo tingrett om behovet for kom-petansetiltak for dommere i barnelovsaker.

Saken fortsetter på neste side.

B A R N I D O M S T O L E N E

Det er et lederansvar å legge til rette for god behand-ling av barnesakene

Barneombud Anne Lindboe og DA-direktør Sven Marius Urke innledet og oppsummerte en dag de begge mente ga mange innspill til å få en bedre ivaretakelse av barn i domstoilene.

Ivar Øygard

Alle

foto

: DA

10 11

B A R N I D O M S T O L E N E

-Vårt utgangspunkt er at norske dommere gjennom å være generalister med et bredt sakstilfang har et veldig godt utgangspunkt for å behandle slike saker. Likevel, i tråd med FNS barnekonvensjon må vi uansett tilby spesialisert opplæring. Det må i så fall være forskjellige moduler, både som intro-duksjon og for å vedlikeholde kompetansen, sier Lassen.

Hun pekte på at dommere trenger påfyll gjennom barnerett og barnefaglige tema. – Fokus må være på hva som skader barn, sa Lassen.

Hun mener dessuten at en viss moderat spe-sialisering som det enkelte avdelinger i Oslo tingrett har, ikke bryter med generalistprin-sippet. - Dette er dynamiske prosesser, det er jo ikke slik at man bare har en type saker for evig og alltid.

Ønsker en åpen debattI etterkant har Lassen fått en del reaksjoner på hennes utsagn om at dommerne må kva-lifiseres for å håndtere saker med barn, etter at dette temaet ble slått ganske stort opp i en omtale i Advokatbladet.

– Det blir hevdet at en del dommere er prinsipielt imot obligatoriske kurs. Jeg tror imidlertid ikke dette kommer til å bli satt på spissen hvis tilbudet er godt. Jeg kan ikke se for meg at dommere vil være imot å ta imot kunnskap på et så viktig område, sier Lassen.

I sitt innlegg var Lassen også inne på at foreldretvistsakenes status må heves og at dommere selv har et ansvar for å snakke positivt om disse sakene. Også her har hun fått høre at en del har sine meninger.

- En del av det jeg sa på kan utvilsomt pro-vosere og misforstås, særlig om man ikke var tilstede og bare får referert sitater. Dette var et seminar som samlet flere aktører

for diskusjon og utvikling. Ikke minst med bakgrunn i forslag om innføring av familie-domstoler som har kommet i det siste. Da må vi tørre å være åpne om erfaringene og diskusjonene også internt i domstolene, vi dommere kan ikke slutte rekkene og si at vi ikke trenger å forbedre oss. Det blir det ingen fruktbar diskusjon eller utvikling av, sier Lassem

Hierarki mellom sakstyper- Noen mener ellers, basert på det samme oppslaget, at jeg gikk for langt i å påpeke at noen dommere ”snakker ned” slike saker, mens andre sier det var på tide at dette ble satt ord på. Dette viser at erfaringene er forskjellige og styrker min oppfatning av at det er ulike kulturer for hvorvidt barnelov-

sakene har status eller ei. Vi må ikke være redde for å diskutere åpent et eventuelt hierarki i statusen mellom de ulike saksty-pene en dommer behandler. Den diskusjo-nen pågår jo også i andre profesjoner, som for eksempel helsevesenet, peker Lassen på. Jeg konstaterer at kritikken i ettertid er kommet fra personer som ikke var tilstede på seminaret, og som bare har lest omtalen i Advokatbladet. Seminardeltakerne jeg har hatt kontakt med har vært forundret over reaksjonene, sier Lassen.

Sårbare for kritikkTingrettsdommer Lassen mener at dommere er sårbare for kritikk på dette området nettopp fordi foreldretvistene er viktige.- Vi vet at disse sakene er viktige og avgjø-

rende for de det gjelder. Og det at barn er involvert berøres oss spesielt. Derfor gjør de fleste dommere sitt aller beste, og har stort behov for å få bekreftelse på at det de gjør er

riktig og godt. Når det kommer innspill til ut-vikling og forbedring, at man skal gjøre noe annet eller annerledes, er det fort å oppfatte at dette er kritikk mot det bestående, som man altså har investert mye i. Barnelov- sakene inneholder mye psykologi, og fordi de er indispositive stiller de spesielle krav til dommeren, som blant annet har et ansvar for sakens opplysning. Dermed kreves det både mer kompetanse blant dommerne, samtidig som vi videreutvikler arbeidsmåten vår. Det er jo en kjent sak, og kom også fram under seminaret, at foreldretvistene har uli-ke saksforløp fra domstol til domstol. Det er ikke heldig at prosessen i en type saker av så stort omfang, og med så sentral betydning for mange barns liv og utvikling ikke har en forutsigbar og ensartet behandlingsform. Da er det viktig at vi finner en god behandlings-måte som både gir dommeren fleksibilitet og partene en forutsigbar ramme, sier Lassen.

Dommere trenger påfyll gjennom barnerett og barne-faglige tema.

Tingrettsdommer og avdelingsleder Anne Margrethe Lund i Oslo tingrett fortalte om moderat spesialisering av foreldretvister i sin avdeling. Her med barneombud Lindboe og sorenskriveren i Oslo tingrett, Geir Engebretsen.

Tingrettsdommer Rikke Lassen i Oslo tingrett mener foreldretvistene krever at dommerne kan mer om blant annet hva som er skadelig for barn.

Spesialrådgiver i DA, Tor Langbach, i samtale med psykologspesialist Espen Walstad. Walstad-holdt også et innlegg på konferansen. Det dreide seg om hva de sakkyndige forventer av dommer-nes rolle.

Bruk av sakkyndige i barnelovsaker Spesialrådgiver i Domstoladministrasjonen, Tor Langbach, mente det burde bli klarere retningslinjer for bruk av sakkyndige. - Sakkyndige er eksperter på sitt felt som dommere iblant trenger. Imidlertid blir det feil om de i mandatet eller i sin forklaring berører selve bevisvurderingen. De skal eksempelvis si noe om skadene ved vokse opp med en voldelig forelder, men ikke mene noe om hvorvidt en av partene faktisk har utøvd vold eller ikke, sa den tidligere DA- direktøren og dommeren.

Stor interesseEtter seminaret var både barneombud Anne Lindboe og DA-direktør Sven Marius Urke godt fornøyde.- Interessen for seminaret viser at vi har truffet godt med temaet. Opprinnelig planla vi for 70 deltakere, men skjønte raskt at vi måtte utvide. Neste konferanse vil omhandle barn og straff, sa Urke. - Det at vi nå i større grad drar barn med i rettsprosessen, har fremfor alt to fordeler. For det første blir barnets stemme hørt. For det andre så med-virker barnets deltakelse også til å dempe konflikten mellom foreldrene, sa Lindboe.

NB: Presentasjonene fra konferansen ligger på intranett ( se Kompetanseportalen - seminarmateriell).

De fleste dommere gjør sitt aller beste, og har stort behov for å få bekreftelse på at det de gjør er riktig og godt.

12 13

HØYESTERETT 200 ÅR

H Ø Y E S T E R E T T 2 0 0 Å R

ÅPENT HUS, SEMINARER OG BØKERHøyesterett er 200 år tirsdag 30. juni. Det markeres med jubileumsmøte i Høyesteretts plenumssal med Kongen til stede. Men dette er bare ett av mange arrangement som markerer jubileet. Det utgis blant annet en sirkulasjonsmynt fra Norges Bank, og det arrangeres en jubileumsutstilling i Riksarkivet.

Av Erling Moe

To bøkerDet kommer ut to bøker om Høyesterett i forbindelse med jubileet. Den ene er Høy-esteretts jubileumsskrift, med høyesterett-sjustitiarius Tore Schei som redaktør. Den andre er tredje bind av Høyesteretts historie, med professor Jørn Øyrehagen Sunde som forfatter. Begge lanseres i Høyesterett, ved to ulike anledninger.

SirkulasjonsmyntNorges Bank gir ut en sirkulasjonsmynt i anledning jubileet. På myntens forside vil det være et kongeportrett.

Norges Bank inviterte fem deltakere til en konkurranse om utforming av myntens bakside. Vinnermotivet er utformet av maler og grafiker Christopher Rådlund, og er en

gjengivelse av en av de to løveskulpturene som flankerer hovedtrappen i Høyesteretts inngangshall. Skulpturene er modellert av Lars Utne (1862-1922) og utført i messing. Løvemotivet er også et gjennomgangstema i Høyesteretts bygning.

Norges Bank samarbeider med Høyesterett i forbindelse med utgivelse av mynten.

Utgivelsen av 20-kronemynten ble markert ved et arrangement i Høyesterett 7. mai.

UtstillingRiksarkivet har en utstilling som markerer Høyesteretts jubileum. Utstillingen som er et samarbeid mellom Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo viser et utvalg saker som skapte oppsikt og debatt i sin samtid, blant annet Myklesaken, Bratterudsaken og Kløftasaken. Flere kjente straffesaker blir også presentert. Utstillingen baserer seg på foto, avisutklipp, tekster, gjenstander og dokumenter fra arkivet etter Høyesterett.

HØYESTERETTS 200-ÅRS JUBILEUM Noen sentrale aktiviteter 13. april 2015: Høyesterettssymposium: 200 år med rettsavklaring og rettsutvikling. Sted: Universitetet i Bergen. Avreise til Bergen søndag 12. april 2015.

7. mai 2015 kl. 14.30: Overrekkelse av 2015-sirkulasjonsmynt fra Norges Bank til Høyesterett. Sted: Høyesterett.

29.mai 2015 kl. 11.00: Åpning av Riksarkivets jubileumsutstilling. Sted: Riksarkivet.

1. juni 2015 kl. 13.00-15.00: Presentasjon av Høyesteretts historie III. Sted: Høyesteretts Møtesal.

22. juni 2015 kl. 15.00 – 17.00: Presentasjon av Høyesteretts jubileumsskrift. Sted: Høyesteretts Møtesal.

30. juni 2015 kl. 11.00: Jubileumsmøte i Høy-esteretts Plenumssal.

30. juni 2015 kl. 15.00-17.00: Regjeringens mottagelse for Høyesterett med gjester. Sted: Akershus Slott.

1. juli 2015 kl. 11.00 – 17.00: Åpent Hus. Sted: Høyesterett.

21. september og 22. september 2015: Semi-nar om Høyesteretts historie. Sted: Universitetet i Bergen.

Lørdag 3. oktober 2015: Utgivelse av frimer-ke i anledning jubileet.

Faksimile av baksiden på Norges Banks sirkulasjonsmynt.

Direktør Gunnar Bergby i Høyesterett admi-nistrerer et omfattende jubileumsprogram.

Av Anders Haugestad

I anledning av Høyesteretts 200-årsjubileum samarbeidet Hålogaland lagmannsrett og de fire advokatkretsene i lagdømmet om å arrangere jubileumsseminar i Tromsø. Seminaret ble avholdt 23. og 24. april 2015 og hadde status som etterutdanning for advoka-ter. Det var femte gang i løpet av de siste 20 år at det ble arrangert et slikt fellesseminar. Oppmøtet var rekordstort med 103 advokater og 45 dommere.

Seminaret ble innledet med at sivilom-budsmann Aage Thor Falkanger gjorde et streiftog i Høyesteretts historie. Det ble tydelig at hva som er akseptabel argumenta-sjon forandrer seg med tiden. For eksempel ble det som begrunnelse for at Høyesteretts voteringer skulle være hemmelige, i sin tid vist til at offentlighet ville gå ut over dom-mernes sinnsro. Hemmeligholdet ble tatt såpass alvorlig at domsgrunnene var nedlåst med to låser.

Deretter foretok førstelagmann Arild O. Eidesen en mer nøktern gjennomgang av domstolenes situasjon i dag. Med god dek-ning i statistikk oppsummerte han med at det sto bra til med domstolene, og han tilføyde

at samarbeidet mellom aktørene i retten er nærmere nå enn da han begynte som dom-mer for ca. 30 år siden. Han delte således ikke synet til en tidligere kollega som pleide å si at ”advokater samarbeider man ikke med, de styrer man”.

Neste bolk var advokatrollen i dag og i fremtiden med høyesterettsdommer Bergljot Webster som foredragsholder. Hun fremholdt den samfunnsmessige betydningen av uavhengige advokater som er i stand til å forsvare klientenes interesser i møte med sterk makt, og tok blant annet for seg hva som kan true denne uavhengigheten. Siden lederen for advokatforeningen, Erik Keiserud, var til stede, og Webster var leder for advokatrolleutvalget, ble det med utgangspunkt i NOU-forslagene en interessant disputt dem i mellom om organiseringen av advokatsamfunnet.

Private parters mulighet for å vinne frem mot det offentlige var overskriften over dagens siste tema, og foredragsholdere var leder for advokatforeningen Erik Keise-rud, tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernes og høyesterettsdommer Arnfinn

MARKERING AV HØYESTERETTS 200-ÅRSJUBILEUM I TROMSØ

Bårdsen. Debattlederen førsteamanu- ensis Jussi Pedersen oppsummerte med at Keiserud mente det offentlige vant for mye, at Fagernes mente det offentlige vant for lite, og at Bårdsen mente det offentlige vant de sakene de skulle vinne. Fagernes var for øvrig bekymret for at Høyesterett gjennom anvendelse av vage normer i EMK og de nye grunnlovsbestemmelsene ville tilta seg en politisk rolle som domstolen ikke har tilstrekkelige forutsetninger for.

Om kvelden var det festmiddag med nachspiel visstnok til kl. 03.30, og tidlig opp til ny seminardag med foredrag av høyeste-rettsdommer Jens Edvin Skoghøy om Høy-esteretts rolle og arbeidsmåte. Deretter var det to bolker å velge mellom. Den ene med foredrag av lagdommer Bjørnar Stokkan om avhør av parter og vitner og av advokat Helene Wegner om nedbemanning, og den andre med foredrag av professor Lena Ben-diksen om aktuelle spørsmål i barnerett og av advokat Johan Arnt Mettevoll om krav til undersøkelse og dokumentasjon av tekniske forhold ved salg av fast eiendom.

På markeringen av Høyesteretts 200-årsjubileum var det ikke enighet om det offentlige vant for mange eller for få saker. Deltakere i diskusjonen var Sven Ole Fagernes, Jussi Pedersen, Arnfinn Bårdsen og Erik Keiserud.

Arild O. Eidesen pekte på at samarbeidet mellom aktørene er nærmere nå enn før.

14 15

Domstolenes kjerneoppgaver er å avgjøre tvister og straffekrav og gjennom rettslige avgjørelser å kontrollere offentlig maktut-øvelse. Særlig for Høyesterett kommer en annen viktig oppgave i tillegg – å virke for rettsavklaring og rettsutvikling. Skal disse oppgavene kunne løses på en fullgod måte, er domstolene avhengig av tillit i samfunnet. Her er uavhengighet for domstolene helt sentralt.

Tyngdepunktet i uavhengigheten er at dom-stolene skal avgjøre enkeltsakene uten noen form for innblanding fra andre maktorganer, men nødvendig uavhengighet krever også i atskillig grad en institusjonell uavhengighet.

At domstolene og dommerne skal være uavhengige – og upartiske – har nå, etter grunnlovsrevisjonen i mai 2014, en direkte forankring i Grunnloven § 95. Paragraf 95 er dels en rettighetsbestemmelse for parter

til å få sin sak behandlet av en uavhengig og upartisk domstol, sml. EMK artikkel 6. nr. 1 og SP artikkel 14. nr. 1. Dels er paragra-fen et pålegg til statsmaktene om å sikre domstolenes uavhengighet og upartiskhet. Pålegget gir – slik jeg ser det – blant annet føringer for utforming av regelverk, tildeling av ressurser og praktisk tilrettelegging for den dømmende virksomheten.

Behovet for uavhengighet ses særlig tydelig i lys av den kontroll domstolene skal føre med de andre statsorganene. I prinsippet er dette kontrolloppgaver som ligger til domstolene og ikke spesielt til Høyesterett. Men i praksis er det slik at saker hvor det offentlige er

HØYESTERETT SOM UAVHENGIG ORGAN

H Ø Y E S T E R E T T 2 0 0 Å R

part og hvor utfallet har stor betydning for Storting eller Regjering, vil bli avgjort av Høyesterett. De sentrale kontrolloppgavene er grunnlovskontrollen – kontroll med at lover og vedtak ikke er i strid med Grunn- loven, kontrollen av lover og vedtak opp mot de inkorporerte menneskerettskonvensjo-ner og gyldighetskontrollen med forvalt-ningsvedtak. Selv om kontrolloppgavene er konkrete og knyttet til rettstvister og straffesaker som er bragt inn for domstol- ene, vil avgjørelsene ved prejudikatseffekten av Høyesteretts dommer medføre at de får en generell virkning.

Uten at dette er tid og sted for å utvikle det, minner jeg om at prøvingsintensiteten i grunnlovskontrollen er særlig sterkt ved grunnlovsregler til vern om enkeltmen-neskers frihet eller sikkerhet. Kontrollen er ikke intensiv ved bestemmelser som regule-rer de andre statsmakters arbeidsmåte eller innbyrdes kompetanse. Grunnlovsbestem-melser til vern om økonomiske rettigheter er plassert i en mellomstilling.

Betydningen av Stortingets syn på spørs-målet om den aktuelle lov er i samsvar med Grunnloven kan kort oppsummeres slik: Stortingets syn vil være av stor betydning ved regler om statsmaktenes innbyrdes kompetanse; Stortingets syn vil ikke ha betydning i retning av å kunne begrense grunnlovsvernet i bestemmelser som skal sikre enkeltindividers frihet og sikkerhet, men det vil kunne ha en begrenset vekt for vernet om økonomiske rettigheter – men da

under forutsetninger om kvalitet ved den behandling som ligger til grunn for Stortin-gets syn, og også slik at det stilles kvalitets-krav til grunnlovsvurderingen.

At grunnlovskontrollen kan være inngrip- ende, er på det rene. Plenumsdommene i 2010, med rederibeskatningsdommen, dommen om Opplysningsvesenets fond og festeavgiftene og krigsforbrytersaken illustrer det. Her ble det tilsidesatt lovved-tak det lå klar politisk vilje bak. Dommene illustrerer det forhold at ved fastleggelsen av Grunnlovens grenser har Høyesterett det avgjørende ord. Vil Stortinget ha lagt til grunn et annet grunnlovssyn, må Stortinget endre Grunnloven. Også kontrollen opp mot de grunnleggende menneskerettskonven- sjoner og også forvaltningskontrollen kan være inngripende for Storting og Regjering.

Det at domstolene ikke bare har myndighet til å gripe inn i politisk viktige vedtak, men også faktisk bruker denne myndigheten, illustrerer at domstolene har en grunnleg-gende uavhengighet til de øvrige statsorga-ner. Den myndighet som domstolene her har, understreker også behovet for å respektere Høyesteretts og domstolenes uavhengighet, og behovet for å bygge opp under en slik uavhengighet ved også å sikre domstolene, og spesielt Høyesterett, en betydelig grad av institusjonell uavhengighet.

I tilknytning til Høyesteretts utøvelse av kon-trollfunksjonene kan det være grunn til helt kort å nevne spørsmålet om Høyesterett har en politisk funksjon. Det er jo et spørsmål som har vært debattert nærmest hele den tiden Høyesterett har vært i funksjon – og som er neste tema på dette symposiet. Mitt svar på spørsmålet er et ubetinget ja – og med en understrekning av at slik skal og må det være og også av at det ikke er noe illegitimt i dette.

Jeg skal ikke foregripe dette temaet ut over et par punkter som jeg tar med fordi spørsmålet om Høyesterett er et politisk organ kan ha en side til den uavhengigheten Høyesterett og domstolene bør ha.

Høyesterett har en rettsavklarende og rett-skapende funksjon – en funksjon som ligner på lovgivning. Omfanget er selvfølgelig langt mer beskjedent enn den rettsbygging som skjer gjennom lovgivningen, og det er også, blant annet gjennom lovforarbeidene, helt andre bånd på regelgivningen gjennom Høyesteretts dommer enn det er på Stor-tinget som lovgiver. Men det kan også etter omstendighetene være et ikke ubetydelig spillerom for Høyesterett som rettsanvender hvor reelle hensyn og verdivalg kan komme sentralt inn. Dess sterkere slike elementer inngår i rettsanvendelsen dess tydeligere blir likheten til de politiske valg lovgiver foretar ved utforming av lovregler. Som jeg har nevnt, kan Høyesteretts avgjørelser ha politiske virkninger. Politisk viktige vedtak kan bli tilsidesatt.

Men selv om Høyesterett har en politisk funksjon, er det klare forskjeller mellom denne funksjonen og den politiske rolle Storting og Regjering har – først og fremst i omfang og i de rettslige rammene. Det er av den grunn nokså meningsløst å trekke slutninger fra merkelappen ”politisk” om Høyesterett uten nærmere å analysere de funksjoner Høyesterett har. Videre er det grunn til å understreke at det at Høyeste-rett har en politisk funksjon, ikke på noen måte er ensbetydende med at Høyesterett overskrider de forfatningsmessige grenser for sin virksomhet og illegitimt trer inn på lovgivers område. Det gjør Høyesterett ikke, og det er i det hele ikke noe illegitimt i det som kan karakteriseres som ”politisk” ved Høyesteretts dømmende virksomhet. Den skjer innenfor den maktutøvelse grunnlov og

At grunnlovskontrollen kan være inngripende, er på det rene.

At domstolene og dom-merne skal være uavhengige – og upartiske – har nå en direkte forankring i Grunnlo-ven § 95.

Foredrag av høyesterettsjustitiarius Tore Schei på Universitetet i Bergen i mars 2015

Tore Schei

Alle

fot

o: C

athr

ine

Dill

ner H

agen

16 17

lov legger til domstolene. Og det må under-strekes: Det er ingen side ved Høyesteretts virksomhet det er grunnlag for å karakteri-sere som partipolitisk.

Det har vært reist spørsmål om særlig den politiske funksjon utøvelsen av kontrollen med lovgivningen opp mot Grunnloven inne-bærer, bør få konsekvenser for utnevnelsen og utvelgelsen av dommere til Høyesterett. Dette har en side til Høyesteretts uavhengig-het som er viktig. Det kommer jeg tilbake til.

Som nevnt – kjernen i uavhengigheten er at andre maktutøvere ikke skal søke å påvirke utfallet av de konkete saker domstolene har til behandling. Det må selvfølgelig gjøres unntak for de som opptrer med grunnlag i prosesslovene, først og fremst da partene og prosessfullmektigene. Men det er også innen rammen av denne lovgivningen de skal opptre. Det vil være helt ukorrekt om for eksempel i en sak hvor staten er part der-som vedkommende statsråd går ut i pressen og argumenterer for statens sak. Det er prosessfullmektigen som skal målbære statens syn, og det skal skje i de former prosesslovgivningen foreskriver slik at blant annet kontradiksjon sikres. Jeg vil legge til at her er statsrådene gjennomgående nøye med å opptre korrekt.

Når saken er rettskraftig avgjort, er imid-lertid situasjonen en annen. Jeg er ganske vant til kritikk mot de avgjørelser vi treffer i Høyesterett. Det er i utgangspunktet en selv-følge at politikere må kunne kritisere våre avgjørelser. Det lever Høyesterett godt med. Slik kritikk har i utgangspunktet ingen side til domstolens uavhengighet. Unntak kan nok tenkes for kritikk som er sterkt usaklig eller ondsinnet og egnet til og kanskje også har som formål å svekke tilliten til Høyeste-

retts og domstolene. Men den type kritikk er praktisk talt fraværende.

Det er altså først og fremst i behandlingen av enkeltsaker det er avgjørende at domsto-lene er uavhengige. Det er en selvfølge at domstolene ikke kan være fullt ut institusjo-nelt uavhengige av de øvrige statsmakter. Men det er på den annen side også viktig at det etableres en høy grad av institusjonell uavhengighet for administrative sider ved domstolenes virksomhet, slik det også er gjort ved opprettelsen av Domstoladminis-trasjonen. Det er også slik at Høyesterett i noen grad må ha en institusjonell uavhengig-het både i forhold til Storting, Regjering og Domstoladministrasjon.

Men det må og skal være en betydelig insti-tusjonell avhengighet mellom domstolene og Stortinget og Regjeringen. Det er Stortinget som etter Grunnloven har lovgivningsmyn-digheten. Regjeringen fremmer forslag til lovgivning, og Regjerningen og også andre forvaltningsorganer, vil ofte ha delegert myndighet til å gi supplerende regler. I dagens gjennomregulerte samfunn vil lover og forskrifter normalt være grunnlaget for de avgjørelser som treffes, også utenfor legalitetsprinsippets virkeområde.

Også gjennom forarbeidene til lovene vil Stortinget kunne ha innflytelse på de mate-rielle reglene som domstolene må bygge på. Det så vi veldig godt i forarbeidene til lov av 19. juni 2009 nr. 74 der det ble gitt regler til den spesielle delen i straffeloven av 2005. I forarbeidene her ble det, blant annet til ulike typer alvorlige integritetskrenkelser, gitt uttrykk for at straffenivået måtte betydelig opp. Dels ble dette gjort ved å angi at straffe- nivået skulle opp med en tredjedel, dels ble det gjort ved å vise til saker som hadde vært opp i rettspraksis. Det ble gjort slik at det ble angitt hvilken straff som ble utmålt i dommen og hvilken straff som det ville være korrekt å utmåle etter straffeloven av 2005. I en storkammeravgjørelse fra 2009 ga Høyesterett klart uttrykk for at når reglene i loven av 2005 trer i kraft, så plikter domsto-lene å legge til grunn et straffenivå slik det er kommet til uttrykk i forarbeidene. Dette er siden fulgt fra Høyesteretts side.

Dette rettslige rammeverket, ved lover, forarbeider til lover og forskrifter, vil domstolene måtte følge i sin dømmende virksomhet, med mindre det unntaksvis er grunnlag for å tilsidesette eller tolke reglene innskrenkende slik at strid med trinnhøyere regel unngås. Men dette at domstolene må dømme innenfor lovgivningen, er en viktig del av rettsstaten og ingen trussel mot den uavhengighet domstolene må og skal ha.

Men andre sider ved Stortingets og Regje-

Jeg er ganske vant til kritikk mot de avgjørelser vi treffer i Høyesterett.

H Ø Y E S T E R E T T 2 0 0 Å R

ringens maktutøvelse overfor Høyesterett reiser spørsmål om ikke Høyesterett i noen grad må ha en institusjonell uavhengig-het. Stortinget har etter Grunnloven den bevilgende myndighet. Det er Stortinget som, etter forslag fra Regjeringen, fasetter hvilke midler som skal stilles til disposisjon for domstolene. I utgangspunktet skaper ikke det noe problem for domstolenes uavhengighet. Budsjetter gir ikke føringer for løsningen av enkeltsaker. Det er imidlertid klart at de ressurser som stilles til disposi-

sjon for domstolene, også påvirker domsto-lenes muligheter for å løse sine oppgaver. Domstolene kan ikke kreve å være upåvirket av budsjettsituasjonen. Men det er viktig at Stortinget er seg bevisst de rettssikkerhet-smessige sider det har, både i sivile saker og i straffesaker, at saker kan behandles og avgjøres på en god og rask måte. Dette har en side til tilliten til domstolene som er viktig i en rettsstat som vår. Videre er det nødven-dig at Stortinget ved tildelingen av ressurser til domstolene tar hensyn til at domstolene

har kontrolloppgaver overfor de to andre statsmakter. Det vil for eksempel bryte med de hensyn som ligger bak kontrollen med forvaltningen, om domstolenes ressurser blir slik at de som får et vedtak av et offentlig myndighetsorgan mot seg, ikke kan få prøvd gyldigheten av dette innen rimelig tid.

Høyesterett har sitt eget budsjettkapittel i statsbudsjettet. Det er naturlig av flere grunner – blant annet av at Høyesteretts oppgaver delvis er andre enn for de øvrige

Foredrag av høyesterettsjustitiarius Tore Schei på Universitetet i Bergen i mars 2015

Den store møtesalen i Høyesterett

Foto

: Cat

hrin

e D

illne

r Hag

en

18 19

domstoler, jf. her Høyesteretts ansvar for rettsavklaring og rettsutvikling, den særlige stilling Høyesterett har som kontrollør over-for de øvrige statsmakter og den plassering Grunnloven gir Høyesterett som forfatnings-organ.

Det er Stortinget som fastsetter lønnen for Høyesteretts dommere, uten at lønns-fastsettelsen er forankret i en forutgående behandling i et uavhengig utvalg. Etter min mening er det grunn til å stille spørsmålet om dette prinsipielt er en god ordning med henblikk på å sikre Høyesteretts uavhen-

gighet. Høyesterett har, som jeg har vært inne på, viktige kontrolloppgaver overfor Stortinget, kontrolloppgaver som kan med-føre at lovgivning det står en sterk politisk lovgivervilje bak, kan bli tilsidesatt. Også kontrollen med forvaltningsvedtak vil etter omstendighetene kunne bli oppfattet å ha en side mot Stortinget, eller iallfall mot den delen av Stortinget som utgjør Regjeringens parlamentariske grunnlag. Det vil kunne være situasjonen hvor vedtaket som prøves, er truffet etter drøftelser i Regjeringen. At den kontrollerte etter eget forgodtbefinnen-de fastsetter lønnen til kontrolløren, vil i de fleste andre sammenhenger bli ansett som uholdbart. Jeg har ingen grunn til å tro at Stortingets lønnsfastsettelse for Høyesterett har vært påvirket av Høyesteretts utøvelse av kontrollen overfor Stortingets lovgivning eller at Høyesterett i sine avgjørelser har latt seg påvirke av dette. Men jeg kan ikke se at det er urimelig om problemstillingen reises. Hensynene er her litt parallelle med de hensyn som i løpet av de 10-15 siste årene har preget den rettsutvikling vi har sett for kravet til dommeres habilitet – med en sta-dig sterkere vektlegging av om det forhold som er brakt frem, kan være problematisk for tilliten til dommerens eller domstolens upartiskhet.

Høyesterett har et par ganger de to siste tiårene fått et markert løft av sine lønninger. Hvis vi nå gjør det tankeeksperiment at Høy-esterett i de tre plenumssakene i 2010 hadde kommet til et annet resultat – med andre ord at avgjørelsene hadde gått i statens favør, og Stortinget så i etterkant av disse avgjørel-sene var komme til at tiden nå var inne for å løfte Høyesteretts lønninger. Hva slags inntrykk kunne det skapt? Jeg tror det er nok å stille spørsmålet.

Her ligger et problem som før eller siden kan bli en realitet. Etter min mening bør dette løses ved at det – slik som ved Stortingets egen lønnsfastsettelse – oppnevnes et rådgivende utvalg med en uavhengig og kompetent sammensetning for å gi Stortin-get anbefaling om lønnsfastsettelsen for Høyesteretts dommere – også med henblikk på å få fastsatt lønnen slik at rekrutteringen av dommere kan skje på et tilstrekkelig bredt og faglig fullgodt grunnlag.

Det har vært reist spørsmål om Stortinget bør delta i utnevnelsesprosessen for dom-mere i Høyesterett, ved høringer av aktuelle kandidater og også ved godkjennelse av den som skal utnevnes. Delvis har dette vært begrunnet i synspunkter om at Høyesterett driver politikk. At Høyesterett har en politisk funksjon, har jeg vært inne på. Men jeg kan ikke ut fra hva som er grunnlaget for denne politiske funksjon, se at Stortinget bør ha godkjennende myndighet ved utnevnelse av nye dommere til Høyesterett. Da kan vi risikere at vi får partipolitiske utnevnelser i den forstand at Stortinget ved avstemnin-gen deler seg etter partilinjer. Dommerne i Høyesterett vil da kunne oppfattes å ha partipolitisk tilhørighet og ikke være fullt ut uavhengige. I det lange løp vil det kunne være ødeleggende for den tillit Høyesterett og domstolene i dag nyter som uavhengige og objektive konfliktløsere.

Høringer i Stortinget av aktuelle kandidater er etter min mening heller ingen god ide. Det vil kunne ha negative konsekvenser for rekrutteringen og dermed for kvaliteten på dommersammensetningen – noe som også har en side mot uavhengigheten.

Spørsmålet om institusjonell uavhengighet for Høyesterett oppstår også i forhold til Domstoladministrasjonen (DA). Opprettelsen av en uavhengig domstolsadministrasjon var prinsipielt viktig og riktig og i tråd med en internasjonal trend for å styrke domstolenes uavhengighet. Med ansvar for fellesadmi-nistrative sider ved domstolenes virksomhet er det klart at DA i atskillig grad kan og skal påvirke virksomheten ved domstolene.

DA skal ikke gripe inn i eller gi noen form for føringer for behandlingen av enkeltsaker for domstolene. Gjennom kompetansearbeid – i samarbeid med dommerne – skal det skje kompetanseoppbygging i rettsspørsmål. Det er både en legitim og nødvendig innflytelse. Men ut over det skal DA ikke involvere seg i domstolenes rettsavgjørelser. Det vil ikke være akseptabelt om DA ved sine repre-sentanter eller organer argumenterer for at saker eller sakstyper som er aktuelle for domstolene bør løses på bestemte måter – for eksempel at domstolene må idømme strengere straffer for bestemte forbrytelse-

skategorier. Skal det gis denne type føringer – ut over de som gis ved lovgivning – er det Høyesteretts oppgave gjennom de dommer Høyesterett avsier.

Høyesterett har gjennom sin særlige posisjon og rolle i administrativ henseende hatt en utpreget grad av selvstendighet. Det er ikke noe i de forarbeider mv. som ledet frem til opprettelsen av DA, som tilsier at det skulle gjøres noen endring i dette – og stort sett har også DA lagt en slik oppfatning til grunn. Men det er iallfall ett vesentlig unntak fra dette. DA har ønsket å ha kompetanse til å kunne overprøve Høyesteretts nektelse av sidegjøremål for Høyesteretts dommere.

Bruk av en slik overprøvingskompetanse kunne innebære at et sidegjøremål Høyes-terett fant uakseptabelt ut fra hensynet til arbeidet i Høyesterett eller tilliten til Høy-esterett, likevel ble tillatt ved et vedtak av et organ utenfor Høyesterett. Det ville kunne skape en uholdbar situasjon. Det forsto Stor-ting og Regjering, og den endelige vedtaks-kompetansen er ved lov lagt til justitiarius.

Da den sentrale administrasjon av domstole-ne lå under Justisdepartementet, var tilsyn med og disiplinærtiltak overfor dommere i praksis fraværende. Det var – nettopp ut fra behovet for uavhengighet i forhold til den utøvende makt – meget forståelig at depar-tementet her viste stor tilbakeholdenhet. Det er nå – gjennom reglene i domstolloven kapittel 12 – etablert et uavhengig tilsyns-utvalg for klager og disiplinærtiltak overfor dommere. Slik det er organisert, og med de behandlingsregler som er gitt, synes dette rimelig balansert også ut fra hensynet til institusjonell uavhengighet for Høyesterett.

H Ø Y E S T E R E T T 2 0 0 Å R

Innstillingsrådet for dommere spiller en vesentlig rolle også ved utnevnelser av dommere i Høyesterett. Det er vanskelig å se at det er betenkelig i forhold til institusjonell uavhengighet for Høyesterett. Selv om Høy-esterett er og bør være involvert i utnevnel-sesprosessen for nye dommere, kan det ikke være slik at Høyesterett skal ha hånd om hvem som skal utnevnes. Men Høyesterett bør ha en rolle i utnevnelsesprosessen for å kunne sikre at de som utnevnes har fullgode kvalifikasjoner.

Hensynet til uavhengighet for Høyesterett – iallfall hensynet til vern mot forsøk på utilbørlig påvirkning av saker til behandling – når lenger enn til vern mot innblanding fra andre myndighetsorganer. I likhet med andre domstoler er Høyesterett utsatt for forsøk på påvirkning gjennom innlegg og synspunkter i ulike media. Ytringer om verserende saker er i utgangspunktet en del av den alminneli-ge ytringsfrihet – og bør være det. At innlegg i media vil kunne være egnet til å påvirke, er ikke tvilsomt. Men det er iallfall en bevisst-het i domstolene, og ikke minst i Høyesterett, om at synspunkter fremmet utenfor selve prosessen ikke er noe som skal vektlegges ved avgjørelsen.

Høyesterett har gjennom sin særlige posisjon og rolle i administrativ henseende hatt en utpreget grad av selvstendighet.

En veggdetalj fra Høyesterett

Foto

: Cat

hrin

e D

illne

r Hag

en

Foredrag av høyesterettsjustitiarius Tore Schei på Universitetet i Bergen i mars 2015

20 21

I jordskifteretten sidan Nixons dagar

P O R T R E T T E T : Ø R J A N H A U G L A N D

Krav til bevis og identitetFra et utgangspunkt hvor vitner skulle møte i retten og skriftlige bevis framlegges i origi- nal, har den tekniske utvikling foranlediget endringer som gir rom for store forenklinger og besparelser, men også synes i ferd med å komme ut av styring.

Det begynte så greit med fjernavhør hvor retten kunne beslutte at et vitne som ikke hadde møteplikt på grunn av geografisk av-stand eller det forelå andre særlige forhold, kunne avhøres over telefon, eller telefon ledsaget av bilde som det sto i forskriften av 1991. De skulle da møte i domstol, politista-sjon eller lensmannskontor medbringende legitimasjon for å avgi forklaring, alternativt fengsler for fanger eller sykehus, sykehjem eller lignende for pasienter der. På denne måten skulle man forsikre seg om at den som avga forklaring på denne måten, var den vedkommende utga seg for og avhøret forøv-rig skjedde i betryggende former. Forskrif-ten ble fornyet så sent som i 2011. Avhøret skulle nå som hovedregel skje som bildeav-hør. Annet lydavhør kunne benyttes dersom bildeavhør ikke var tilgjengelig. Fremdeles skulle fjernavhør skje fra domstol, politista-sjon, lensmannskontor med videre.

Både tidligere og gjeldende forskrift åpner imidlertid for at forklaring kan gis fra annet sted når retten finner det ubetenkelig. Etter hvert synes dette å ha blitt hovedregelen. Det er i dag høyst vanlig at retten bare får beskjed om at et eller flere vitner skal avhø-

res over telefon og da som regel på ”annet sted”. At det er dommeren som skal beslutte synes å være glemt.

Man ringer folk der de måtte være, det være seg hjemme, på gata eller på ferie, hvor vitnet sitter på bassengkanten og man hører glade barn og folk som roper på kelner etter flere paraplydrinker i bakgrunnen.

Med den utbyggingen som har skjedd når det gjelder videokonferanser, har man fått et utmerket redskap. Folk slipper å reise lange avstander for å avgi vitneforklaringer. En person som har møtt på et av de i forskriften nevnte steder, legitimert seg og kommer inn på storskjerm i retten, ligger så tett opp til tilstedeværelse at det i de færreste tilfelle synes betenkelig at dette erstatter personlig frammøte. Dette er noe helt annet enn å avhøre en person som står på Carl Berners plass og venter på grønt lys.

Slik undertegnede ser det, bør domsto-lene foreta en innskjerping av praksis og følge forskriften. Videokonferanser er i de fleste tilfelle ubetenkelig, telefonavhør kan framstå som akseptabelt når en overlege skal besvare et par spørsmål i tilknytning til en avgitt erklæring eller en person ligger på sykehus/sykehjem og avhøret formidles gjennom personalet på stedet som bekrefter vedkommende identitet. Handlekøer og kafeer er ikke egnede steder for å avgi for-klaring som vitner.

I tillegg har man fått elek-tronisk godkjennelse/under-skrift. Det betyr at man får erklæringer uten noen form for underskrift eller bekref-telse. At en slik godkjennelse er godt nok så lenge den ligger i systemet slik man nå er i ferd med å innføre med Elsam i domstolene, er greit. Men i det øyeblikk man tar en utskrift av dette på et papir, så er dette en ikke under-tegnet erklæring. For ikke lenge siden kom det i en sak

i Fredrikstad tingrett inn en legeerklæring som bekreftet at en person ikke kunne møte til hovedforhandling, skrevet på et blankt A4 ark, ikke undertegnet og uten så mye som et stempel. Hvem som helst kunne ha skrevet denne ved å finne en attest utstedt til en annen ved en annen anledning, og skrevet den av, kun endret navn og dato. Borgarting lagmannsrett la imidlertid erklæringen til grunn uten en bemerkning. Jeg forlanger ikke at den lege som har skrevet journalen nødvendigvis skal undertegne denne, men at den som ekspederer utskriften forsyner den med påtegning om rett utskrift og et stempel, burde ikke være et urimelig krav. Dette ser man for øvrig allerede er praksis i store deler av offentlig forvalting.

Det påstås at nordmenn er verdens mest godtroende folk. Vi er sikkert ikke uten konkurranse her, men jeg synes det er et betimelig spørsmål om vi i domstolene ikke tar for lett på spørsmål om hvem som er hvem og hva som skal godtas av skriftlige bevis. Det kommer personer inn i retten som ingen kjenner. Vi legger uten videre til grunn at de er den de sier de er. For noen år siden hadde jeg en straffesak hvor to brødre var tiltalt. Da man kom til dokumentasjon av straffeattest protesterte den ene heftig. Han var aldri dømt slik det sto. Det er riktig det sa broren, for det var ham. Vedkommende ble tatt for tyveri og da oppga han navnet til broren sin. Da broren ble innkalt til retten i tilståelsessak, fant vedkommende brevet og møtte. Dermed ble broren dømt og ikke gjerningsmannen.

Hvorvidt dette er sant, vet ikke jeg. Men jeg vet den kunne vært det, så lenge de som møter i retten ikke må legitimere seg.

Når folk skal gifte seg i tingrettene, må de legitimere seg. Dette selv om de har med to vitner som bekrefter underskriftene. Møter man som siktet, tiltalt eller vitne er det ingen som spør etter legitimasjon. Jeg kan vanskelig se at det er noen grunn til å vente på den store skandalen før man foretar en innskjerping.

I N N L E G G Av Inge B. Tonholm, tingrettsdommer Fredrikstad tingrett

Inge B. Tonholm

22 23

- Det er stygglenge sidan eg starta i jordskifteretten. 1973.

Jau, det stemmer. Det året gjekk Danmark og Storbritannia inn i EU. Vietnam-krigen blei avslutta, Waterga-te-skandalen kom opp for retten og Nixon var framleis amerikansk president. I Noreg var Korvald stats- minister; partiet som i dag er Frp blei danna, og vi visste ikkje kva mobiltelefonar og internett var. Det er utan tvil stygglenge sidan. Inn i jordskifteretten i Nordfjord kom Ørjan Haugland, og der er han framleis.

- På den tida var det mykje utmarksutskif-tingar, der teigar av skog og utmark fekk ny og betre eigna struktur. Utstyrt med nye økonomiske kart og kikkert søkte vi etter etablerte fastpunkt og gjennomførte det vi kallar framskjæring eller tilbakeskjæring. Dette som grunnlag for polygondrag. Det er eigentleg same prinsipp som for GPS, seier Haugland, berre med den skilnaden at ein ikkje tok omvegen via verdsrommet. På den andre sida fekk dei gå meir på eiga hand. Måle vinklar og avstand til fots. Bestemme koordinatar. Gå fram og attende. Så til kontoret for å rekne ut og etter kvart få inn grunnlaget på kart. Så ut i marka att for å setje ut grenser og markere punkt.

Rasande utvikling- Den teknologiske utviklinga for hjelpemidla våre har vore heilt enorm.- Tida til teknisk planlegging har blitt vesent-leg mindre. Sjølve arbeidet med å måle inn punkt tek kanskje ein femdel av tida vi brukte før.- Jordskifterettane var tidleg ute med å ta i bruk GPS, faktisk før kommunane. Allereie på 90-talet var dette verktøyet i dagleg bruk.Kartproduksjonen er også revolusjonert. Tidlegare rekna vi ut koordinatar for grense-punkta manuelt og teikna på karta med tusj. No får vi det ferdige resultatet på ein blunk.Det er ikkje berre den teknologiske utviklin-ga som har forandra jordskifterettane, det er også mykje meir variasjon på kva for sakstypar dei har.

- No er det mange fleire fallrettar som skal avklarast, særleg her på Vestlandet. Det er ein interessant sakstype å avklare kven som eig fallretten i ein foss, og det er ikkje alltid så enkelt. - Vindmølleparkar gir også nye saker. Plut-seleg kan andre heilt ”verdilause” område bli interessante for vindmølleparkar og ski-trekk. Då lyt ein berekna andelar i samband med rettsutgreiing.

- Rettsutgreiing for jakt og fiske har også blitt viktigare. I takt med at vi har fått meir hjort har verdien på slike område blitt større, samstundes som at det er mindre av laks og verdiar knytt til fiske. - Dei såkalla urbane jordskifta treng ikkje berre å handle om større byar. Haugland fortel at metodikken blir brukt i bygdesenter for å avgjere kvar grensene går. Her har jordskiftedomstolane heimel som høver for å få til gode løysingar.

Jobben kunne vore sett utJordskifterettens kultur er å finne gode og framtidsretta løysingar. Det gjeld for både ingeniørar og dommarar, meiner Haugland.- Teoretisk sett kunne ingeniørane sitt arbeid vore utført av private selskap. Dagens sys-tem er likevel ei god løysing for jordskifte-rettane og partane. Ingeniørane er eit viktig lim i systemet. Den rettslege og tekniske delen av saka vert avslutta samstundes.

Kollegaene kjenner Ørjan Haugland som ein mann som fagleg er i framkant, raskt skaffar seg oversikt over sakas kjerneområde og finn løysingar. Han er samvitsfull til det plag- same – for seg sjølv, seier dei. ”Har han gjort ein feil, eller trur han har gjort det, legg han det ikkje bort før det er gjennomdrøfta og -arbeidd av både han og oss andre.”Som reisefylgje skal han vere ypparleg. Då deler han gjerne gode historier, men kan også vere ein seriøs samtalepartnar når djupare tema er på dagsordenen. Han er opp-teken av at alle skal trivast, og bidreg både fysisk og mentalt for at det faktisk vert slik.

Når det regnar horisontaltFeltarbeidet er det absolutt mest lystprega for Ørjan. Å kunne pakke ryggsekken og gi seg ut for å møte partar:- Det er som regel interessante folk. Sjølv om dei kan vere usamde, så er det noko godt i alle. Det verste er å møte folk som øydelegg for seg sjølv med å bruke tid, energi og ress- ursar på å byggje usemje. - Det kan vere surt når det regnar horisontalt på Vestlandet. Eg har vore ute i mykje dårleg vêr.

Nokre gonger kan vêret gjere det umogeleg. Det er større sjanse for å gjere feil når det er dårleg vêr. Vêrmeldinga kan difor vere ein del av førebuingane til saka. Årstidene påverkar også arbeidsmåten.- Vi prøver å ikkje kalle inn til synfaring i feil årstid. Med snødekke i området kan det bli for dårleg kvalitet på det tekniske arbeidet. Derimot går det utmerkt å halde førebuande rettsmøte, klargjere partshøve og løyse reine rettsutgreiingar og bruksordningar på vinterstid.

Føretrekkjer grensesteinarI sitt einfald trudde artikkelskrivaren at jordskifteingeniørane hadde eit slags kjær-leiksforhold til grensemerke. At dei kanskje følte det som ei vakker handling kvar gong dei slo ned slike kongens merke i marka, på vegner av heile Staten. Slik er det ikkje for Ørjan Haugland. Tvert imot prøver han å unngå grensemerka, i alle fall i område med estetisk verdi.- Ser eg ein kulturverdi i eit område med til dømes naust eller seter, så prøver eg å unngå dei vanlege grensemerka. Eit merke av aluminium kan ta merksemda frå om-gjevnadene. I staden har eg eit spesielt godt forhold til grensesteinar. Dei berre står der som ein heilt naturleg del av miljøet.I slike grensesteinar skal det vere eit kryss. Tidlegare blei det meisla inn, no er krysset fem hòl laga med boremaskin.

Jordskifterettens kultur er å finne gode og framtids-retta løysingar.

P O R T R E T T E T : Ø R J A N H A U G L A N D

Ingen tilhengar av samanslåingarJordskiftedomstolane på Vestlandet skiftar ikkje berre eigedom, dei skiftar også saker med kvarandre. Samhandlinga har fått fotfeste i Gulating.- Vi har hatt ein kultur for å dele på saker. Har ein domstol mykje å gjere, så trår dei andre til. Personleg meiner eg det er ein måte å løyse oppgåver på som er eit alternativ til sentralisering i større einingar. For oss har det ikkje så stor betyding kva for eit domssokn saka høyrer til. Nordfjord jordskifterett har auka arbeidet med saker utanfor eige distrikt.

- Det bidreg også til røynsleutveksling og kompetansebygging og gir stor grad av fleksibilitet.

Haugland er av dei som ikkje har så stor tru på stadig større einingar:- Det er mykje snakk om robuste einingar, men også dei sidene som talar imot saman-slåingar lyt løftast fram. Vere seg det gjeld mindre trong for leiing, stabil arbeidskraft, lågare reisekostnader, mindre reisebe-lasting. Eg trur at vi i alle fall får unna like mange saker som dei større domstolane. Statsetatane kan ikkje la vere å tenkje på at ein skal kunne ha interessante arbeidsplass-ar også i Distrikts-Noreg.

Irritert storkarEnkelte saker og replikkar har festa seg betre enn andre i dei over 40 åra i jordskifte- domstolen. I ei sak ute ved havet var det ein grunneigar med stor skyld, det vil seie at han eigde nesten heile området åleine. Nokre mindre eigedomar hadde fått rett til å bruke utmarka. Då dei mindre ”plassingane” blei ivrige i retten og hadde fleire, lengre innlegg om sine rettar, fekk storkaren nok, reiste seg og krevde at dei involverte skulle få taletid etter skylda…

Gjorde jobben sjølv Ein annan part var motviljug til å akseptere kvar grensa gjekk, sjølv om det var godt dokumentert. Ørjan ba ha likevel om å hogge eit kryss der grensa skulle gå. - Det blir ikkje aktuelt, grensa går ikkje der!- Viss ikkje du klarer det, så får eg vel gjere det sjølv, svara Ørjan. - Trur du ikkje eg klarer det?, sa parten. Så meisla han ut krysset og grensa var sett.

Jordskifteretten i Nordfjord har fem fast tilsette, og ein dommar med arbeidsstad Førde. Dei deler rettslokale med det som er ein ”satelitt” av Fjordane tingrett. Tingret-ten held rettsmøte der om lag kvar veke, og enkelte andre oppgåver, som notarial-stadfesting og vigsel, blir også utførte ved rettslokalet på Nordfjordeid.

- Samlokaliseringa fungerer utmerkt.

Ørjan Haugland bur landleg til, med nesten ei mil inn til kommunesenteret Nordfjordeid. Det blir ein passe lang sykkeltur på som-marstid. Like ved huset renn ei lakselv som han sjølv nyttar.

Øvar på BeethovenUtanom arbeidstida er han aktiv i lokalmiljø-et. Det har vore fleire runder i kommune- politikken, mellom anna som gruppeleiar.

Sidan 1980 har han sunge i mannskoret han er leiar for. Han har også laga revyinnslag

Navn: Ørjan HauglandAlder: 65 årBor: Løken, Eid kommuneFamilie: Er gift og har tre døtre, den yngste er 18 år Aktuell: Ein av ca. 100 ingeniørar som er tilsett i norske domstolar.

som koret brukar på framsyningane sine. Akkurat no vert det øvd på Beethovens niande symfoni, i regi av Opera Nordfjord, som dei skal framføre på Operahuset og to andre stader i Sogn og Fjordane. - Kor kan vere så mangt, men vi fekk inn ein amerikansk korleiar som løfta oss opp på eit høgare nivå. Å syngje i kor gir ei fantastisk kjensle av fellesskap. Du som person er ikkje så viktig, men det å formidle noko til dei som er i salen betyr alt. Då kan ein ikkje vere opp-teken av seg sjølv eller korleis ein ser ut.

Saman med operakoret har han delteke i fleire framsyningar som den lokale Opera Nordfjord har sett opp. Ein imponerende prestasjon av ei lita bygd. Det har gått både i klassiske operaar og operettar. For nokre år sidan sette dei opp ein fotball-opera av Are Kalvø, som blant anna handla om den legendariske fotballkampen Noreg–Brasil i VM 1998.

Det å bu i eit av dei sterkaste nynorskdis-trikta i landet har gjort språket til en del av identiteten hans. Det var ikkje aktuelt å skrive dette intervjuet på bokmål.- Elles ville det ikkje vere meg. Viss vi nynorskbrukarar ikkje passar på, kjem språket til å forsvinne. Språket er også rikare. Mye mer er ingenting mot mykje meir. Hvetemel høyrest fattigsleg ut samanlikna med kveitemjøl.

Omsett til nynorsk av Birgit Nordang.

Av Iwar Arnstad

Jordskiftedomstolane på Vestlandet skiftar ikkje berre eigedom, dei skiftar også saker med kvarandre.

24 25

Oslo byfogdembete har hvert år rundt 4 500 dødsfallssaker. Kort tid etter dødsfallet sender domstolen et orienteringsbrev til arvingene med informasjon om den videre prosessen. Sakene avsluttes i de aller fleste tilfellene med utstedelse av skifte- eller uskifteattest til arvingene.

Ville ha brukernes meningMange arvinger henvendte seg imidlertid til domstolen allerede før de hadde mottatt brevet. Stigende portoutgifter gjorde også at man i domstolen spurte seg om kanskje e-post-forsendelse var mer hensiktsmessig. Men ville brukerne oppleve dette som en god løsning? Domstolen bestemte seg for å spørre brukerne direkte om hva de mente. Med god og velvillig bistand fra Domstolad-ministrasjonen laget Oslo byfogdembete en Questback-undersøkelse. - Tilbakemeldingene var nesten utelukkende positive, sier avdelingsleder og dommer Hanne Tenden. Orienteringsbrevet kommer raskere ut til mottaker og arvingene kommer raskere i gang med sin prosess. En annen fordel med å motta brevet på epost, er at det inneholder en lenke til domstolens nettsider hvor de blant annet finner skjemaer og Ofte stilte spørsmål.

Rådgiver Terje Kvernes-Andersen, rådgiver i skifteseksjonen i Oslo byfogdembete, er godt fornøyd etter å ha sett på resultatene av embetets brukerundersøkelse.

- Vi ville vite mer om brukernes behov i skiftesaker rundt arv, sier seksjons-leder Merethe Halvorsen.

- Brukerne ønsker e-post framfor vanlig brev blant annet for å kom-me raskere i gang, konkluderer dommer Hanne Tenden.

B R U K E R U N D E R S Ø K E L S E V E D O S L O B Y F O G D E M B E T E

Brukere positive til e-postEn brukerundersøkelse blant arvinger i skiftesaker viser at brukerne gjerne mottar infor-masjon fra Oslo byfogdembete på e-post.

Av Jan Havsås, seniorrådgiver i Oslo byfogdembete

OrienteringsbrevFør domstolen sendte ut Questback-under-søkelsen på epost til arvingene, ble det sendt ut et brev som orienterte om undersøkelsen. - Dette er jo en sakstype der vi må gå fram med varsomhet overfor mennesker som nettopp har mistet en ektefelle eller en an-nen nærstående, sier Tenden. Vi la ned mye arbeid i både form og innhold, legger hun til.

Epostadressene til arvingene ble hentet inn gjennom et samarbeid med begravelsesby-råene i Oslo. Når skifteattesten ble utstedt, fikk kontaktpersonen en e-post med en lenke til Questback-undersøkelsen. Omlag halvparten fulgte oppfordringen og svarte på undersøkelsen.

Ulike behovArvinger har svært ulik bakgrunn, og også ulike ønsker og forventninger til domstolens veiledning og bistand. Kun et lite mindretall engasjerer advokat.- Vi ønsket å få vite mer om arvingenes behov under skifteprosessen, for å kunne møte dem på best mulig måte, sier leder av byfogdens skifteseksjon, Merethe Halvorsen.

Undersøkelsen inneholdt derfor også andre spørsmål om arvingens kontakt med dom-stolens medarbeidere og informasjonen på nettsidene.

- Vi fikk mange nyttige innspill og kommen-tarer som vi vil gå grundig gjennom i tiden framover, sier Halvorsen.

Det generelle inntrykket er at arvingene er vel tilfredse med den hjelpen og informasjo-

nen de får fra medarbeiderne i domstolen. På spørsmål om de ble møtt med respekt, fikk forståelige svar og at saksbehandler var profesjonell og rask, sa tre av fire seg ”helt enig” i dette.

Svarene tyder imidlertid på at noen synes det kan være vanskelig å finne fram på nettsi-dene, der det ligger mye informasjon om arv og skifte.- Dette er domstolen nå i ferd med å ta tak i, forteller Halvorsen.

De fleste ringer Det ble også spurt om hva slags kontakt med domstolen de hadde hatt i løpet av proses-sen. Det viste seg at rundt halvparten hadde ringt til en saksbehandler, enten direkte eller via sentralbordet. En tredel hadde tatt kontakt gjennom e-post, mens litt færre hadde brukt vanlig post. Omkring én av fem hadde også møtt personlig opp i domstolens ekspedisjon. Noen arvinger bruker flere kontaktmåter.

- Resultatene viser altså at vi har mye å vinne på å utvikle de elektroniske løsningene også på skifteområdet. Samtidig skal vi ikke glemme at mange har behov for personlig kontakt med en saksbehandler. Det krever at saksbehandler har god kompetanse både på fagfeltet og på å kommunisere med arvinger i ulike situasjoner, sier Halvorsen avslut-ningsvis.

Han har laget over1000 rettstegninger

34 år etter at han laget den første rettsteg-ningen har veteranen åpnet utstilling i Avis-tegnernes Hus i Drøbak hvor han viser frem sine mesterverk både i farger og sort-hvitt, som var det vanligste de første årene.

Hvor mange rettstegninger Harald har stått bak vet han knapt selv, men at det dreier seg om flere tusen er det ingen tvil om. I mange år var han blant annet fast inventar under de daglige fengslingsmøtene i Oslo tingrett hvor han tegnet alt fra småkriminelle til drapsmenn.

I alle stor rettssaker siden 1981 har Nygård sittet på sin plass med skisseblokken, kull- stiften og fargestiftene. Minnene er mange fra Nesset-saken, Treholt-saken, Orde-rud-saken og ikke minst drapet på Olof Palme; den saken Nygård selv husker aller

best. Storavisen Expressen i Sverige måtte nemlig til Norge for å finne en mann som hadde de nødvendige kvaliteter for denne krevende oppgaven.

Krim-nestor i VG, Terje Helsingeng, hadde gleden av å åpne utstillingen i Drøbak. Han mintes tilbake da han i 1981 dekket den såkalte Mittet-saken i lagmannsretten hvor Nygård debuterte som avistegner.

Allerede da vakte tegningene fra Harald så stor oppmerksomhet at lokalpressen sto bak hans rygg og avfotograferte dem – for så å publisere dem i egen avis. VG lot nåde gå for rett.

Tilstede under åpningen var også Torill Mjanger, søster av den 19 år gamle Kari som ble drept av en 16 år gammel neder-landsk gutt som var på ferie i Norge. Hennes følelsesladede tale til Harald Nygård gjorde sterkt inntrykk på alle, ikke minst hovedper-sonen selv som møtte pårørende fra første gang.

– Harald utviklet seg som rettstegner. Noen år etter denne hendelsen husker jeg spesielt en forhørsrettssak i Sarpsborg hvor tre unge gutter var siktet for drap. Dommen stengte dørene for pressen, men i et våkent øyeblikk fikk jeg stilt han et spørsmål gjennom døråp-ningen. De 10 sekundene det tok var nok til at Harald etterpå kunne tegne alle tre siktede, nesten prikk lik virkeligheten, sa Helsingeng.Haralds avistegninger gjorde også inntrykk på politiet, som begynte å bruke han. En 11 år gammel jente var antastet av en pedofil voldtektsmann. Etter anvisninger fra piken tegnet Harald mannen. Da en politispaner så tegningen sa han: «Jeg vet hvem han er». Mannen kunne ikke annet enn å tilså ugjerningen.

Harald avsluttet sin karriere som rett-stegner i to saker som har fått betydelig oppmerksomhet; 22. juli-rettssaken og den såkalte Vågå-saken.

Absolutt alle aktører i rettssalen har satt stor pris på Haralds tegninger, som han også med stor raushet har gitt fra seg. Dommere, statsadvokater, advokater, vitner og den tiltalte selv har ofte kommet bortom for å ta en titt på tegningene.

Selv husker Nygård en person mer enn noen annen fra sine mange år i rettssalen.– Det var høyesterettsadvokat Alf Nordhus. Maken til mann. Ikke var han bare usedvan-lig dyktig, men også generøs og hyggelig mann å være sammen med, sa Nygård i sin takketale.

Foto

: Kri

stin

Nyg

ård

Harald Nygård foran noen av tegningene som han presenterte under utstillingen i Drøbak.

I alle store rettssaker siden 1981 har Nygård sittet på sin plass med skisseblokken, kullstiften og fargestiftene.

Ingen har dokumentert det indre liv i norske rettssaler mer og bedre enn VGs avistegner Harald Nygård.

26 27

SPØRREUNDERSØKELSE om brukervennligheten i LOVISA

Over tid har omfanget av utviklingen i Lovisa økt betraktelig, særlig som følge av at jordskifterettene skal ha sin nye saksbehandlingsløsning på plass til 1. januar 2016. Vi har samtidig gjort flere store tiltak på teknisk side av Lovisa, altså ”under panseret”. Men hva med brukervennligheten?

Av Ida N. Grinnen, rådgiver i Domstoladministrasjonen

Dessverre ser vi at vi ikke er like flinke til å prioritere tiltak for å heve den brukeropp-levde kvaliteten, det vil si hvordan du som bruker opplever at Lovisa støtter ditt arbeid. Det ønsker vi å gjøre noe med.

Hva gjøres nå?Alle saksbehandlere i ting- og lagmanns-rettene mottok i januar en spørreundersø-kelse. Undersøkelsen handlet om opplevd brukskvalitet i Lovisa, altså hvordan bruker-ne opplever at Lovisa støtter arbeidsproses-sene. Dette kan være alt fra hvor langt man må flytte musepekeren mellom to klikk, til mengden informasjon som presenteres i ett og samme skjermbilde og hvordan denne informasjonen er tilgjengelig.

Undersøkelsen ble laget for å vurdere hypoteser som vi hadde dannet oss etter en runde med observasjoner i to embeter. Observasjonene ble utført like før jul av to spesialister på brukervennlighet i saks-behandlingsløsninger. Saksbehandlere i Drammen tingrett og Oslo byfogdembete ble fulgt over skulderen mens de utførte sine daglige oppgaver. Områdene journalføring og søk ble valgt ut fordi det berører de aller fleste saksbehandlere, og er enkelt å isolere i videre oppfølging.

I første omgang er formålet med arbeidet å finne forbedringsområder innenfor journal-føring og søk, slik at arbeidsprosessen kan støttes så effektivt som mulig. Ofte er det små grep som kan lette arbeidet for mange, og vi ønsket derfor så konkrete tilbakemel-dinger som mulig.

Lovisa er som kjent et svært omfattende sys-tem, og observasjonen og undersøkelsen er første del av et større arbeid med å forbedre brukervennligheten. I neste runde kan det være aktuelt å ta for oss behandlingen av avgjørelser.

Hva gjøres fremover?Det avgjørende er selvfølgelig at vi klarer å omsette forbedringsforslagene fra under-søkelsen til konkrete tiltak og merkbare resultater for brukerne. Tiltakene vil bli prio-

ritert inn i Lovisa-utviklingen slik at vi sikrer å jobbe med disse på lik linje med annen utvikling. Tiltakene vil dermed realiseres i de vanlige Lovisa-versjonene, og vil bli presen-tert som endringer i nye versjoner.

Vi håper med dette arbeidet å finne tids-tyver i Lovisa, slik at brukerne kan gjøre oppgavene sine på en mest mulig effektiv måte. På samme måte som man med jevne mellomrom rydder skrivebordet sitt, må man også rydde den elektroniske arbeidsfla-ta, nemlig Lovisa.

Saksbehandlere som mottok og svarte på undersøkelsen vet at den var omfattende og detaljert. Det var avgjørende for å få så nøyaktige svar som mulig. Nå er det opp til oss å omsette disse til gode tiltak – både på kort og lang sikt.

Journalføring er et område som vil bli nær-mere gjennomgått både for å gjøre arbeids-hverdagen til brukerne i ting- og lagmanns-rett så effektiv som mulig, men også for å støtte nye behov som jordskiftebrukere har. Målet er å gjenbruke og forbedre funksjona-litet på tvers av instanser.

Les rapporten på intranett, under meny-punktet Lovisa.

Fra LOVISA-undersøkelsen:

Journalføring av nye sakerVi fikk bekreftet at mange søker i Lovisa før de journalfører en ny sak. Man søker ofte etter beslektede saker, eller om den finnes fra før. Vi vil vurdere hvordan det kan gjøres enklere å starte journalføring av ny sak. I dag må man åpne journalføring/arkiv-bildet for å få tilgang til ”Ny journalpost”-knappen.

Journalføring i eksisterende sakerHypotesen om at de aller fleste starter journalføring på eksisterende saker fra sakens innkurv ble bekreftet. De færreste går dermed via journalføringsbildet, og vi må vurdere om journalføring kan gjøres enklere tilgjengelig fra sakens innkurv (større ikon eller annen plassering).

Felter og funksjoner genereltEn del felter brukes mer enn vi trodde, men det er en tydelig tendens i hvilke felt som brukes mye og hvilke som brukes sjeldent. Et tiltak kan være å ”rydde” i skjermbilder, og eventuelt endre på rekkefølge for felt og markør slik at Lovisa bedre støtter arbeids-flyten. Vi ser at det finnes mye overlappende informasjon, og tror at denne kan strukture-res. Et eksempel er at man kan bruke både søk og rapport for å hente ut samme type informasjon.

Bruk av aktører/parter-fanenDenne er som forventet mye brukt, og for-tjente dermed det forbedrede grensesnittet vi fikk i siste Lovisa-versjon.

Lovisa og telefonhenvendelserHer spurte vi konkret hvordan man løser utfordringen med å bli ”avbrutt” av en telefon mens man holder på med en journalføring. En journalføring kan som regel ikke avbry-tes. Her svarte 37 % at de ferdigstiller før de tar telefonen, 39 % avbryter arbeidet og 24 % starter en ny Lovisa. Selv om ca. 40 % avbryter arbeidet og starter på nytt etterpå, er de fleste tilfreds med denne måten å arbeide på. Det er tegn på at man tilpasser seg og finner egne måter å løse oppgaver på. Vi mener at selv om brukerne er relativt fornøyd, er ikke saksbehandlingssystemet godt nok på dette området, og det er rom for forbedring.

En fersk undersøkelse ga mange svar på Lovisas brukervennlighet innen journalføring og søk. - Nå ønsker vi å omsette endringsforslagene fra brukerne til konkrete endringer som gjør at Lovisa støtter arbeidet på en bedre måte, sier testleder Ida N. Grinnen i Domstoladministrasjonen.

Lovisa er et svært omfat-tende system. Undersøkel-sen er første del av et større arbeid med å forbedre brukervennligheten.

Vitnestøtter tar i bruk julepresangen sinI Fredrikstad tingrett fikk vitne-støttene en Ipad i julepresang.

- Fredrikstad tingrett er pi-lotdomstol i prosjektet KRUT, og ideen om å gi ein Ipad til vitnestøttene ble til under en workshop for fokusområdet Omdømme og tillit. Dette for-teller Wendla Dehli Evensen, administrasjonssjef i Fredrik-stad tingrett.

Av Åste R. Ruud

- Vi var enige om at vitnestøttene er en viktig bidragsyter til å bygge omdømme, og at en Ipad kunne gjøre arbeidet og møtet i tingretten lettere.

- Fram til nå hadde vitnestøttene en perm de bar med seg rundt. Vi fant ut at en Ipad lett kunne erstatte permen, samtidig som den ga oss mulighet til å gi informasjon utover det som står i permen i dag.

På Ipaden er det lastet opp mye nyttig infor-masjon:• Snarvei til vitneappen• E-postkonto som gir mulighet for å kom-

munisere med ansatte i domstolen• Powerpoint presentasjon av rettssystemet• Bilder av rettssalane• Bilder av dommerene• Informasjon om forsikring og forklaring• Håndbok for vitnestøtter• Kursmateriell frå kurs for vitnestøtter• Informasjonsark for vitnestøtte på en-

gelsk og norsk• Brosjyren ”Vitne i retten” • Snarveier til andre nettsteder som dom-

stol.no og rodekors.no.

- Vitnestøttene har allerede fortalt at Ipaden er et nyttig verktøy, og at de også bruker tiden til å lese seg opp og repetere det de har lært tidligere. I februar hadde vi kurs i hvor-dan å bruke Ipaden for de 14 vitnestøttene ved Fredrikstad tingrett.

- Vi er svært fornøyde med julegaven vår til vitnestøttene, avslutter Dehli Evensen.

Foto

: DA

28 29

EMD som politisk organ? Per Sandberg et-terlyser mer debatt om den Europeiske menneskeretts-domstols (EMDs) innflytelse i Norge – mer presist, om EMDs legitimitet. Det er en god etter-lysning. Debatten har, med Norges

deltakelse, pågått i Europarådet det seneste tiår, og har ledet til flere viktige reformer. Den pågår stadig. Men grunnleggende spørsmål om vår samfunnsform og overna-sjonale strukturers betydning burde ideelt sett diskuteres også nasjonalt, hele tiden.

Foranlediget av Krekarsaken, og de rettsstatlige skranker EMD setter for tøff, nasjonalstatlig behandling av terrorister, spør Sandberg: «Hva er egentlig din og min stemmeseddel verdt når lover og regler vi folkevalgte vedtar, med et pennestrøk kan overprøves og forkastes av en overnasjonal og udemokratisk domstol?»

Setter vi et øyeblikk parentes om «over-nasjonal», minner spørsmålene om dem som i ulike kledninger har vært debattert i Norge i snart 200 år: Bør det være grenser for det folkevalgte flertalls maktutøvelse? I et konstitusjonelt demokrati er det det. Den politiske makt både skapes og begrenses gjennom Grunnloven. Prosessuelt ved at fremgangsmåten for valg og lovgivning angis. Materielt ved at statsmaktene konstitueres, mens borgernes rettigheter setter grenser for innholdet i hva de folkevalgte kan lovgi om.

En konstitusjons «udemokratiske» poten-sial ligger altså primært i konstitusjonen selv – det er den som setter grensene. Men

den er politisk skapt, opprettholdt – og i 2014 styrket – av flertallet selv. Selv dersom «demokrati» forstås kun som hva flertallet bestemmer, er derfor ikke konstitusjonens grenser udemokratiske. De føles nok likevel slik, for de flertall som til ulike tider ønsker politikk som berører eller overtrer grensene. Realiseringen av konstitusjoners «demokra-tiske underskudd» blir først diskusjonstema når statsmaktene – her de folkevalgte og domstolene – har ulike oppfatninger om hvordan grensene nærmere går. For dom-merne er ikke folkevalgte. Vår konstitusjon hjemler ikke folkedomstoler, den skaper en rettsstat der folk skal dømmes etter loven – i uavhengige domstoler.

Spørsmålet om EMDs legitimitet er en variasjon over dette tema: fordelingen mellom dømmende og folkevalgt makt, juss og politikk. Det får en ekstra dimensjon ved at det ikke bare er maktfordelingen i Norge som står til prøve, men også maktfordelin-gen mellom det nasjonale og det overna-sjonale nivå. I denne dimensjonen oppstår tilleggsproblemer. Som dokumentert i NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor» står EU for ho-vedtyngden av overnasjonal rettsliggjøring. Denne kommer imidlertid primært gjennom Stortingets sandpåstrøing av direktiver og andre rettsakter. EMDs implementering har Stortinget isteden gjennom menneskeretts-loven overlatt til domstolene. Inntrykket av EMDs innflytelse er dermed lettere å assosi-ere med «maktkampen» politikk-juss. Sandberg refererer til min avhandling Taking Judicial Review Seriously – The Case of Norway. Den ser på domstolers legitimitet generelt, og de legitimitetsutfordringer håndhevelse av overordnede normer som Grunnloven og EMK byr på spesielt. Hvorvidt en maktut-

øvelse er legitim, henspiller på om den på en eller annen måte er god eller riktig. Gitt verdipluralitetens faktum – vi forblir uenige om hvilke samfunnsverdier som er viktigst – er det imidlertid ikke så lett å si hva som er best: Er det Jeremy Benthams mest mulige lykke for flest mulig? John Stuart Mills størst mulige frihet for alle? Karl Marx’ fordeling etter behov? Oppnås lykke best ved å sikre at alle er trygge på bekostning av deres frihet, eller frie på bekostning av deres trygghet?

Man kan nærme seg spørsmål om legitimitet fra ulike vinkler: Sosial legitimitet finnes der maktutøvelsen rent faktisk respekteres. Slik legitimitet kan for eksempel følge av historie og tradisjon, som for kongehuset. Normativ legitimitet får maktutøvelse det kan gis alment akseptable begrunnelser for, som demokrati basert på borgernes like mulighet til innflytelse gjennom frie valg. Fagkunn-skap og profesjonalitet kan gi både sosial og normativ legitimitet: Jeg overlater gladelig avgjørelsen av om jeg må fjerne en føflekk til min lege, det har også gode grunner for seg gitt hennes medisinske kompetanse. Også institusjonelt kan faglighet tilsi at beslut-ningsmyndighet flyttes fra de folkevalgte etter deres eget ønske. Man binder seg for å oppnå noe man ikke ville oppnådd ellers: At sentralbanken tar tidvis ikke-populære beslutninger om rentenivået av økonomiske grunner. At domstolene skal drives etter en faglig og responsiv logikk, uavhengig av det politiske. Der politiske institusjoners legi-timitet – både normativt og sosialt – beror på deres popularitet og evne til initiativ, er domstolenes samfunnsmessige og konstitu-sjonelle berettigelse en annen. De er norma-tivt legitimert ikke demokratisk ved særlig retorisk appell eller folkelig representativi-tet. Deres legitimitet er judisiell: Den beror på deres uavhengige faglighet.

K R O N I K K Av Anine Kierulf, postdoktor, Norsk senter for menneskerettigheter

Anine Kierulf

Normativt er det gode grunner for å fordele makten mellom statsinstitusjoner, og legge de juridiske avgjørelser i enkeltsaker til dem med juridisk kompetanse. I et makt-fordelings-perspektiv ivaretar domstolene mindretallet. Deres makt kan ses som en flertallsdelegert «tillitsmannsordning» eller en institusjonalisert «sokratisk metode»: De bidrar til en nødvendig dialog mellom statsmaktene ved å stille spørsmål til om den maktutøvelse en lov innebærer er tilstrekkelig begrunnet, i enkelttilfeller. Sosialt nyter også domstoler høy respekt i befolkningen – både norske domstoler og EMD scorer langt høyere enn politiske maktinstitusjoner på de undersøkelser som måler slikt.

Legitimitet kan måles etter input – om mak-tutøvelsen er opprettet på en måte vi finner rimelig og rettferdig –, eller outcome – om den gir resultater vi synes er gode. Også dis-se henger ofte sammen, men de kan opptre uavhengig: Et monarki kan teoretisk tenkes å behandle alle effektivt og rettferdig, mens et direkte demokrati med folkeavstemning om alt kan bli så tungrodd at det ikke får løst noen samfunnsspørsmål.

Om man anser makt legitim, vil avhenge av hva man synes er viktigst. Er Kinas styre-sett illegitimt på grunn av sitt demokratiske underskudd, eller legitimt fordi det løfter så mange borgere ut av fattigdom? Det er viktig å holde de to dimensjonene fra hverandre. Det som kjennetegner institusjonell legiti-mitet er nemlig at den består selv om man er uenig i enkelte utfall av institusjonens maktutøvelse.

EMD har betydelig demokratisk input- legitimitet gjennom den enstemmig vedtatte forrangsbestemmelsen i menneskerettslo-ven fra 1999, hvis ønskelighet ble bekreftet av Stortinget ved behandlingen av mak-tutredningen i 2005 og grunnlovsreformen i 2014. I motsetning til Grunnloven kan EMK imidlertid vanskelig endres dersom man mener EMD over tid velger en gal kurs. Dette gjør videre input vanskelig, dersom den skul-le være ønskelig. Prinsipielt gjør dette EMDs input-legitimitet svakere enn Grunnlovens. På outcome-siden kan man mislike enkel-tutslag, men det kan likevel være mange

grunner til å anse EMDs makt legitim: Den overnasjonale rett er tuftet på en erkjennel-se av nasjonalstatens tilkortkommenhet. Erfaringer av at menneskerettigheter, gren-seoverskridende markeder og forurensning ofte ikke reguleres best av egeninteresserte nasjonalstater, er motivet for å inngå avtaler som binder over tid og på tvers av skiftende nasjonalstatlige interesser. Muligheten til å sikre borgere i land med større demo-kratiske utfordringer enn våre, gir også en solidarisk grunn til å støtte EMD spesielt. Nasjonalt kan EMD sikre egne borgere både nå og i en usikker fremtid, og øke borgernes tillit til egne nasjonale institusjoner ved at myndighetene lar seg kikke i kortene.

EMDs avgjørelser bør diskuteres, som man bør stille kritiske spørsmål til all maktutø-velse – om den nå kommer fra EU, domsto-ler, forvaltningen eller Stortinget selv. Men med mindre avgjørelsene er representative for hele domstolens praksis, er det ikke like stor grunn til å begrunne skepsis til institu-sjonenes legitimitet kun i enkeltutslag.

Mens uenighet i utfallet av forvaltnings- regjerings- eller Stortingsavgjørelser gjennomgående tar form av kritikk mot resultatene, og ikke det demokratiske eller parlamentariske styresett som sådan, fører domstolsavgjørelser imidlertid ofte til kritikk av domstolenes legitimitet på input-siden: de er «udemokratiske». De udemokratiske resultater godkjennes udiskutert så lenge man er enig i dem; først når utfallet går mot ens egne ønsker, blir denne inputman-gelen et problem. Er Høyesterett enig med de øvrige statsmakter, er dens kompetanse

finfin. Kommer den til at reguleringen av rederiskatten strider mot Grunnloven, er det imidlertid selve Høyesteretts konstitusjonel-le rolle som blir tema. Er EMD enig med oss, er dens overnasjonale styring utmerket; går den vår egen politikk imot, bør vi revurdere dens eksistens fordi dens grunnlag er ude-mokratisk.

Denne sammenblandingen av input- og outcome-argumentasjon, denne følelses-tilnærmingen til det som fremstilles som prinsipielle spørsmål, er Sandberg og Frem-skrittspartiet ingenlunde alene om. I 2009 ville kulturminister Trond Giske revurdere hele menneskerettsloven da EMD kom til at Norges totalforbud mot TV-reklame var uforenelig med ytringsfriheten. I 2012 ville justisminister Knut Storberget at vi skulle «gå i front i en debatt om hva EMD skal be-fatte seg med» etter at EMD fant nye tomte- festebestemmelser i strid med eiendoms-vernet. Bestemmelser Storberget hadde spilt en nøkkelrolle for å få på plass.

I 2014 bekreftet et enstemmig Storting konstitusjonalismens og menneskeret-tighetenes betydning i det norske system. Høyesterett har det seneste halvår tydelig uttrykt hvordan den vil ta dette konstitusjo-nelle mandat på alvor fremover. Grunnloven skal utvikles nasjonalt, men, etter Stor-tingets pålegg, med et vedvarende blikk til Strasbourg. Hvordan dette vil bidra til den nå todimensjonale videreføring av spenningen politikk og juss gjenstår å se. Det som er sikkert er at ulike fraksjoner av det politiske vil være enten fornøyd eller misfornøyd med domstolsmakt som uttrykt i enkeltsaker også fremover – om de nå kommer i Høyes-terett eller EMD.

Grunnloven skal utvi-kles nasjonalt, men, etter Stortingets pålegg, med et vedvarende blikk til Strasbourg.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Strasbourg i søkelysetI enkelte land er det blitt en debatt om hvor sterkt landenes lovverk skal forholde seg til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. I Norge er Fremskrittspartiets Per Sandberg av dem som har reist denne debatten. I Storbritannia har den preget politisk debatt sterkt de siste årene, ikke minst etter at det sterkt EU-skeptiske partiet United Kingdom Independence Party (UKIP) fikk stor oppslutning på meningsmålingene. Dette har skapt et press på det konservative partiet. Som en konsekvens av dette fikk Riksadvokat Dominic Grieve sparken fra Regjeringen Cameron for ett år siden ( I Storbritannia er Riksadvokaten i regjeringen). Grieve, som er medlem av parlamentet og stiller til gjenvalg ved valget i mai, er blant de i det konservative partiet som mener at Storbritannia skal respektere avgjørelser fra Strasbourg. Det kunne ikke statsminister Cameron leve med.Rett på Sak har bedt Dominic Grieve og Anine Kierulf om å kommentere denne debatten i kronikkform. Vi setter pris på at de sa seg villige til det.Erling Moe

30 31

HUMAN RIGHTS, THE CONSERVATIVE PARTY AND ME

As I write this article the country is pre-paring for a General Election. On 7 May United Kingdom voters will be casting their vote in an election that is hard to read but is anticipated to be close. Over recent decades we have enjoyed in our country a period of relative political stability. Two rival parties, a socialist left wing Labour and a centre right more economically liberal Conservative, fought for political dominance. Even the last election was split between these two parties with an emergent Liberal Democrat Party rising to become the dealmaker.

This election will be different. The recent trend in political bran-ding and marketing of political ideas as if they are consumer pro-ducts has made us lose sight of the essential role of open political debate in shaping public support for policies. There is ample evi-dence that the current approach is not succeeding in engaging the electorate. Voter numbers are falling. A growing cynicism with what is being presented by the mainstream Parties is evidence by the spectacular rise of fringe and extreme Parties, complete with their simple over-arching messages and anti-politics lea-ders. Our political discourse has responded by trying to emulate rather than challenge its fringe rivals. The result has been a che-apening of political ideas where serious debate has been replaced by over simplistic sound bites. Nowhere has this been more truly borne out than in current debate on human rights.

Human rights has become a subject that cer-tain sections of the press and some from the Conservative and Labour Parties, have felt they can have a pop-shot at with immunity. Last October the Conservative Party publis-hed proposals for changing Britain’s human rights laws, entitled “Protecting Human Rights in the UK”. It was based on a mistaken fixation that we are being improperly con-strained in our independent self-government by a foreign court as a result of our adheren-ce to the ECHR and by our incorporation of it into our own law. At first I was dismayed; but then I realised that it gave me an opportunity to voice my own reasons why, even though I am a loyal and life-time member of the Con-servative Party, I am proud of our country’s record on human rights and of our distinct national tradition of liberty under the law and why I felt that their proposals are misplaced.

The ECHR was in large measure a British creation. Although expressed as “rights,” the Convention encapsulates what a British subject would have considered to be the fundamental “Liberties” which were seen as our inheritance at the time of its creation in 1950. Entitlement to a fair trial and freedom from punishment or sanction without due process of law (Articles 5 and 6) come direct-ly from Article 39 of Magna Carta. Freedom from torture (Article 3) has been ours since at least 1640. One of the great achievements of both the Convention and our Human Rights Act 1997 has been to make those historic liberties much more accessible to every one of us not just in the United Kingdom but across Europe and the world.

In promoting the Convention and adhering to it, Britain has been following in a long tradi-tion that has seen our national self-interest and identity bound up in promoting interna-tional order. To achieve this we have signed over 13,000 treaties since 1834 of which some 800, contain arbitral mechanisms to

U T S Y N : D E B AT T O M M E N N E S K E R E T T I G H E T S D O M S T O L E N I S T R A S B O U R G

The result has been a cheapening of political ideas where serious debate has been replaced by over sim-plistic sound bites.

Av The Rt Hon Dominic Grieve QC MP, Attorney General 2010 - 2014 (medlem av parlamentet, riksadvokat og med i regjeringen i Storbritannia 2010-2014).

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

resolve alleged violations. Even though each treaty would contain some constraint on our freedom of action, as a nation we have benefitted through the creation of impro-ved international standards of behaviour that have outweighed any diminution in our sovereign autonomy.

The Convention, and the Court of Human Rights in Strasbourg that was set up to uphold its principles as an international tri-bunal, has been very successful in promoting our intention in its creation. There are now 47 member states, of which many of the recent adherents have had very poor records on human rights and continue to face problems. Week in and week out the decisions of the Court of Human Rights centre on these states. They often relate to violations of basic rights, such as being beaten up in police cells, not being given access to a lawyer, trial processes that are obviously unfair and discriminatory practises against vulnerable groups. Such cases are rarely reported in our media. But in almost all cases the judg-ments are implemented and damages paid when awarded by the countries concerned. It has made the Convention one of the most effective global tools in improving human rights. But it is dependent on its observance as a matter of international law by all its signatories.

I am the first to recognise that all is not perfect with the way the Convention has been interpreted by the European Court of Human Rights. It has been the victim of its transfor-mation into a final court of appeal for those states whose justice system is wanting. This has tended to make it too micro managing and unwilling to respect the principle of subsidiarity and to give national courts and parliaments the margin of appreciation in interpreting Convention rights. But to leave the Convention without trying to improve the Court seems to me to be wrong. When I was Attorney General I worked with Kenneth Clark then the Secretary of State for Justice to reform of the Court through sensible negotiation. This lead to the Brighton Declaration in 2012. There have been signs of change since then. Recent decisions on political advertising and the use of hearsay in British criminal justice process have upheld national practise. We might have achieved more if we had not faced the suspicion even at that time that the United Kingdom

Government was intent on undermining the Convention rather than reforming it.

The British Conservative Party has propo-sed repealing the Human Rights Act and replacing it with a Bill of Rights which, while incorporating the text of the Convention, is intended effectively to reduce it in ways that are not compatible with current Strasbourg jurisprudence. Our future adherence to the Convention is thus in doubt and the Conser-vative Party has indicated that its policy is to withdraw from the Convention unless we are allowed to treat the Strasbourg court’s judgements as merely advisory. This stand has attracted some popular support and it is noteworthy that the responses of the Official Opposition and the Liberal Democrats have been fairly muted. Defending the Convention does not seen to be a vote winner!

I believe that such an approach is a recipe for chaos and injustice. In this country the existing Convention Rights underpin the powers devolved to both Scotland and Nort-hern Ireland and now Wales. Are we really intent on threatening these devolution settle-ments just at the time many in Scotland want greater independence from Westminster?Furthermore, the stated aim that what is seen as “trivial” violations of rights will not be justiciable and that the British Parliament will determine a threshold, below which Convention rights will not be engaged, begs the question as to how and where this line is drawn? By usurping the role of our own courts in interpreting the law, Parliament will be rather more to blame than the Stras-bourg court for micromanaging the Con-vention. The inevitability of ensuing injustice through a lack of flexibility will provide a fertile field for conflict between executive and judiciary.

But most tellingly of all the Conservative paper assumes that, the United Kingdom should be able to seek a special status within

the Council of Europe that allows it to remain a signatory of the Convention whilst treating the judgments of the Strasbourg Court as merely advisory, while for other countries it should remain an international legal obligation to comply with them. It threatens withdrawal if agreement cannot be reached on this. In the meantime it leaves in the air whether or not the United Kingdom will breach its international legal obligations by failing to implement judgments.

It ought to be obvious to the paper’s authors that such an outcome is impossible without destroying the Convention’s effectiveness entirely. Why should a state subject to an adverse judgement comply with it if the UK can ignore its own? The proposal under-mines entirely the principles of comity that underpins international law. In seeking to abandon the ECHR what message is conveyed as the value that the UK attaches to international engagement? It represents a failure of ambition by the Conservative Party on the promotion of human rights in our world entirely at variance with the line we have consistently maintained previously in government.

Britain is an outward facing nation with a global language, a global cultural, educati-onal and legal reach, with deep ties all over the world and with one in ten of our citizens living permanently overseas. By renouncing one relationship because it has become inconvenient we put at risk our involvement with many others. At a time when ISIS con-fronts the world with unspeakable horrors and Russia is baring its teeth it emphasises for me the importance of retaining our inter-national good will at every level.

We need the confidence and determination to grasp the opportunities we have in the promotion of the Rule of Law and Human Rights not only within our own country but in the wider field using the multiple layers of global partnerships that our forebears and our history have so fortunately given us.

Our future adherence to the Convention is thus in doubt.

32 33

Ny overordnet personal-politikk for domstolene- Domstolene skal være attraktive og inkluderende arbeidsplasser, med kompetente og engasjerte medarbeidere. For å nå dette målet, er det i samarbeid med domstolene utarbeidet en overordnet personal-politikk. Det sier Yngvild Schwung Nilsen i DA.

Av Tage Borøchstein

Hun har vært med i arbeidsgruppen bak det nye dokumentet. - Personalpolitikken sier noe om hvilke verdier og holdninger vi ønsker at domstolene som arbeidsplass skal være preget av. Håpet er at den overordnede personalpolitikken kan stimulere til sam-taler om hvordan alle kan bidra til å gjøre domstolen til et enda bedre sted å arbeide, sier Schwung Nilsen.

Hver enkelt må bidra- Det er viktig å ha en overordnet personal-politikk for å skape en gjensidig forståelse for hvordan vi ønsker at vår arbeidsplass skal være og i neste omgang sørge for at disse verdiene virker i praksis. Det sier Nina Anderson, førstekonsulent i Bergen tingrett og hovedtillitsvalgt for Parat i domstolene. Hun mener hver enkelt må reflektere over innholdet og i fellesskap tilpasse det til egen arbeidsplass. – Da blir dette et levende dokument. Det kan også fungere som en sjekkliste, er det slik vi har det i dag eller ønsker vi å sette oss noen mål for å komme dit, sier Anderson.

Skape gode holdningerAnne Torill Koland, avdelingsdirektør i Kristiansand tingrett, har også vært med i arbeidet og er som Anderson opptatt av bevisstgjøring.

- En felles overordnet personalpolitikk kan, dersom den brukes riktig, bidra til at både ledelse og medarbeidere blir mer bevisste. De må se hva som er viktige elementer i å skape en god og inkluderende arbeidsplass med fokus på felles mål og godt arbeids- miljø. Dette er avgjørende for etablering og videreføring av gode holdninger. Med gode holdninger tenker jeg her både på respekt for hverandre, på tvers av medarbeidergrup-per, nivåer og egenskaper, samt for utførelse

av oppgavene våre. En grunnleggende god kultur vil gjenspeile seg i både intern samhandling og i hvordan publikum, aktører, vitner og så videre blir møtt, sier Koland.

Kan brukes på flere områderKoland mener det er viktig at den overord-nede personalpolitikken blir løftet frem i et målrettet personalarbeid.

- Dette starter allerede ved rekruttering og bør pågå kontinuerlig, både for den enkelte medarbeider og gjennom felles tiltak. I domstolene kan dokumentet for eksempel benyttes aktivt i forbindelse med jobbinter-vjuer, lokalt introduksjonsprogram for nye medarbeidere, ved oppfølging i medarbei-dersamtaler og gjennom felles arbeidsmil-jørelaterte tiltak. DA kan tilsvarende benytte dokumentet i forbindelse med rekruttering og oppfølging av ledere i domstolene samt gjennom tiltak i de ulike kompetanseløpene, avslutter Koland.

Personalpolitikken på intranett: Startside - Faglig - Lederstøtte - Personalpolitikk

Bak dokumentet står en arbeidsgruppe sammensatt av partene i arbeidslivet for domstolene.

Fra arbeidstakersiden har Nina Ander-son (Parat), Ranveig Øverby (NTL), Hå-vard Holm (DnD), Tore Solheim (Tekna) og Tina Kjøk Overå (Dommerfullmektig-foreningen) deltatt. Fra arbeidsgiversi-den har Anne Torill Koland (Kristiansand tingrett), Lars Kirksæther (Frostating lagmannsrett), Liv Grimsmo (Nordmøre jordskifterett) og Bernt Bahr (Nedre Ro-merike tingrett) deltatt. Fra DA har Anne Mari Borgersen, Jon Steinar Bjørgum og Yngvild Schwung Nilsen deltatt.

På Facebook og Twitter

D O M S T O L E N E PÅ S O S I A L E M E D I E R

Noen få år etter at mikrobloggingstjenesten Twitter ble lansert i 2006 startet Domstoladministrasjonen med en konto. I løpet av fire og et halvt år er det blitt i underkant av 1 000 ”tweets”. Målgruppene er media og ”juss-miljøet”. Twitterkontoen @Domstoladm har cirka 2 600 følgere som får alt fra utlysninger av dommerstillinger til lenker om domstolnyheter.

Av Iwar Arnstad.

- Målet har vært å øke trafikken til domstol.no. Når det er debatt om et tema så kan vi lenke opp til informasjon på domstol.no. Når Petter Northug skulle i retten var det naturlig å vise til info der tilståelsessaker ble forklart. På samme måte informasjon spres til målgrupper som vitner eller meddom-mere, sier avdelingsdirektør Erling Moe i Domstoladministrasjonen.

For lekdommere har DA opprettet en egen konto, både på Twitter og Facebook. Der spres informasjon om hvordan det er å være meddommere samt aktuelle debatter.

- Meddommere kan ha behov for mer infor-masjon om praktiske ting som fravær eller oppgaver. Men det vanligste spørsmålet folk har er fra folk som ønsker å bli meddom-mere.

Oslo tingrett har en egen Facebook-side for sine meddommere. De har også en generell Twitter-konto som i forbindelse med 22. juli-saken fikk flere tusen følgere.

Domstoladministrasjonen har hatt en Face-book-side siden 2011. I utgangspunktet var målgruppen DA- og domstolansatte. Men mange flere følger nå denne siden.

- Foreløpig er det mer interne ting som legges ut på vår Facebook-side. Det er ulike kompetansetiltak, stillingsutlysninger eller spesielle møter som blir omtalt. Men det ser ut til at fler og fler fra publikum ønsker å følge siden.

- De sosiale mediene kompletterer andre informasjonskanaler. For mange er det naturlig å søke etter informasjon på Face-book. Mange debatter foregår på Twitter. Det ville være synd hvis domstolene ikke var representert, sier Erling Moe.

- Kostnaden er lav, men noen må være beredt på å følge opp sidene jevnlig. Ellers er det meningsløst.

Facebook vinner de ungeDe fem største mediene for alders-gruppen 12-29 år:Facebook: 90 prosentSnapchat: 68 prosentVG Nett: 53 prosentInstagram: 47 prosentYou Tube: 42 prosent

Antall norske innbyggere med Face-book-profil: 3,2 mill. (78,9 prosent)

63 prosent av alle nordmenn over 18 år er på Facebook daglig.

Antall norske innbyggere med Twitterprofil: 910 000 (22,5 prosent)

Kilde: IPSOS MMI

Domstoladministrasjonen sin Facebook-side

Illustrasjonsbilder fra dokumentet ”Overordnet personalpolitikk for domstolene”

34 35

Domstoler på Facebook

- Vi synes at vi har fått til en flott side, som vi er fornøyde med. Hver mandag redegjør vi systematisk for hvilke saker vi har inne-værende uke, og vi får konkrete tilbakemel-dinger fra blant annet pressen som er svært fornøyd. Etter hvert kan vi gjøre et spesielt fremstøt overfor skoler slik at de lettere kan se hvilke saker som egner seg for skoleklas-ser å følge. Vi kan også benytte muligheten til å informere vitnestøtter og andre faste brukere og aktører gjennom Facebook. Kanskje også meddommere, det åpner seg etter hvert mange muligheter, sier Kirsti Ramberg.

Lettere å nå ut- Vi ønsket en lettere måte å informere og nå ut om vår virksomhet og om våre saker på. Berammingslistene er vanskelig tilgjengelig og vanskelig å forstå for lekfolk. En vanlig

borger vet jo ikke hva for eksempel straffe- loven § 229 går ut på. Ved å opprette en Facebookside hadde vi mulighet til å gjøre en nokså tung materie lettere tilgjengelig ved at vi omtaler og beskriver de sakene vi har til behandling på en måte som folk forstår. Vi har allerede fått tilbakemelding om at dette fungerer bra og at vi blir forstått, sier Kirsti Ramberg.

Hu sier at de i tillegg også har skrevet om andre ting enn saker som er til behandling, for eksempel hva et saksforberedende møte i saker etter barneloven er.

- Andre egnede temaer er for eksempel rettsmekling. Vi videreformidler også infor-masjon, blant annet lenker som blir publisert av DA.

- Vi ble inspirert av Fredrikstad tingrett og DA, og syntes det var en spennende tanke at Trondenes tingrett skulle ha egen Facebookside og på den måten synliggjøre domstolen og domstolens aktivitet bedre. Det er jo utvilsomt en økende tendens at bedrifter og offentlige institusjoner har egen side på Facebook, så hvorfor ikke domstoler også, tenkte vi. Dette sier sorenskriver Kirsti Ramberg ved Trondenes tingrett.

Av Erling Moe

D O M S T O L E N E PÅ S O S I A L E M E D I E R

Kirsti Ramberg

Trondenes tingrett sin Facebook-side

Fredrikstad tingrett sin Facebook-side

Ramberg sier at de ikke har laget egne retningslinjer enn at publiseringen skjer med måtehold og at de tenker godt om før noe publiseres, og hvordan det publiseres. Det er sorenskriveren og dommerfullmektigen som legger ut stoff på siden.

Godt besøkt- Vi er jo en liten domstol i en liten by, men har allerede fått relativt mange følgere, over 300, og gode besøkstall. Dette tallet regner vi med vil øke når siden etter hvert som det blir mer kjent at tingretten er på Facebook. Dette er absolutt noe som interesserer folk. Vi har sånn sett oppnådd vårt mål om å syn-liggjøre vår rolle, sier Kirsti Ramberg.

Arnfinn Agnalt

DOMMEREN SOM BLOGGERFor fire år siden opprettet tingrettsdommer Rune Lium ”Dommerblog-gen”. 56 innlegg er det blitt om alt fra førerkortbeslag og samværsrett til rettsmegling og oppførsel i retten. Tidspress har gjort at det er blitt færre innlegg siste året, men han har nye tema på gang.

Av Iwar Arnstad

Du har nå hatt Dommerbloggen i nesten fire år. Hvilke er de viktigste erfaringene du har gjort? - Interessen for å lese om domstolen er stor, og mange har spørsmål. Særlig blogginn-legg om saker etter barneloven og barne-vernloven engasjerer mange. Lesere stiller gode spørsmål, og flere kommer også med egne synspunkter på hvordan domstolen håndterer slike saker. Eksempelvis var det over 100 kommentarer til et blogginnlegg om barnevern. - Formen på lesernes innspill kan tidvis være vel folkelig, og på kanten mot det usaklig. Jeg har noen ganger forsøkt å få til

en bloggdialog også ut fra de mer usaklige innleggene. Erfaringen er at så lenge jeg evner å være nysgjerrig på deres mening, så er det mulig å se bak alle adjektivene og besvergelsene. Det er alltid noe å lære bare man får samtalen i gang. Hvilke har reaksjonene vært fra kollegaer i norske domstoler? - Det har vært veldig positive reaksjoner. Det er ikke alle som helt forstår hvorfor jeg blog-ger, men det er nesten ingen som er negativ. Kommer du til å fortsette med Dommerblog-gen?

- I takt med at mine to gutter har økt sitt aktivitetsnivå på fritiden, har ledig kveldstid for egen del blitt redusert. I det siste har jeg derfor ikke hatt tid til å følge opp. Det er synd, fordi fortsatt kommer det spørsmål og innspill inn som burde vært fulgt opp. - Det er også mange tema som jeg har lyst til å skrive om. Eksempler på blogginnlegg som jeg håper å skrive er: Hva er barnets beste når mamma slår?, Har barn rett til å snakke med dommeren?, Skjevdeling for dummies, Skikk og bruk i rettssalen – hvorfor kaffe- drikking strider mot rettens verdighet. - Fremtiden vil vise om det blir tid til nye innlegg.

Agnalt sier at de gjenbruker en del infor-masjon som allerede er utarbeidet, for eksempel presselisten som sendes NRK og lokalavisene hver uke. Her gjengis en kort oversikt over hvilke saker som skal behand-les den kommende uke. Dette er en service domstolen har hatt for pressen siden 2008. Nå legges denne informasjonen også ut på Facebook og hjemmesiden.

Annen målgruppe- Målgruppen på Facebook er muligens en annen enn lesere av ordinære hjemme- sider. Facebook brukes til å orientere raskt i litt mindre høytidelig stil enn på f.eks. hjemmesiden vår. Åpningstider i julehøyti-der, markedsføring av Elsam, rekruttering

av ny dommerfullmektig, verv som fast bistandsadvokat, informasjon om vitnestøtte, informasjonsvideoer fra DA og andre tema som er aktuelle for oss blir lagt ut her. Har vi et internt seminar legger vi gjerne ut infor-masjon om det også. Nå deltar vi i ”Sykle til jobben aksjonen 2015”. Vi gjenbruker også en del innlegg fra Domstoladministrasjonens Facebookside på vår side, sier Arnfinn Agnalt.

Han sier at det gjelder å være spesielt kritisk til hva som legges ut på Facebook.

Forsiktig med å ”Like”- Dersom vi er usikre på hva vi kan publisere tar vi en kort diskusjon før vi legger det ut.

Vi er også forsiktige med hva vi legger ut, slik at vi ikke blir oppfattet som politiske. Vi er også forsiktige med hvilke sider vi ”Liker” og kommenterer heller aldri andre sider enn Fredrikstad tingrett. Vår side er i utgangspunktet kun ment som en opplys-ningsside. Vi legger heller ikke opp til å ha noen diskusjoner på vår Facebookside, sier Arnfinn Agnalt.

- Når det gjelder avgjørelser tatt av Fredrik-stad tingrett, bruker vi ikke Facebook til å publisere disse. Vi har elektronisk presse- side for avgjørelser, og har ingen planer om å endre på dette. Dersom vi legger ut avgjørelser vil det lett føre til diskusjoner. Det ønsker vi å unngå, sier han.

Agnalt sier at de ikke har markedsført Face-booksiden på annen måte enn å oppfordre andre til å like den.

- Det er vårt inntrykk at Fredrikstad tingretts Facebookside er en grei informasjonskanal, sier han.

- Fredrikstad tingrett er pilotdomstol i kvalitetsprosjektet KRUT. I den sammenheng hadde vi workshop, hvor vi besluttet at vi skulle arbeide videre med blant annet fokusområdene Omdømme og Tillit. I dette arbeidet fikk vi innspill fra en saksbehandler om at Facebook burde brukes for å nå publikum. Dette sier sorenskriver Arnfinn Agnalt i Fredrikstad tingrett.

36 37

I fjor feiret vi Grunnloven og den selvstendige norske staten. I år markeres 200 årsjubileet for den norske høyesteretten – en effekt av norsk selvstendighet. For Stortinget var det derfor natur-lig å markere den dømmende makts jubileum med å fokusere på den arenaen hvor den lovgi-vende og dømmende makt har fungert sammen: Riksretten.

Riksretten – en politisk domstol i 200 år

K R O N I K K Av Marthe Hommerstad, historiker Stortingsarkivet. Riksrettsseminar i Stortinget 17. mars 2015.

Riksretten ble nedfelt i Grunnloven paragraf 86. Ideen om å kunne kontrollere regjerings- medlemmer, høyesterettsdommere og stortingsrepresentanter var i tråd med maktbalansen riksforsamlingen fant i andre konstitusjoner i samtiden. Riksretten skulle først og fremst være et maktmiddel for den lovgivende makten, Stortinget, mot den utøvende makten, regjeringen. At høyeste-rettsdommere også kunne stilles til ansvar, var kjent fra andre grunnlover.1

I norsk historie har det vært gjennomført åtte riksrettssaker, de fleste før 1845, så mot regjeringen Selmer i 1883–84, og til slutt for 88 år siden mot regjeringen Berge. Det har aldri blitt vedtatt å anlegge riksrett mot stortingsrepresentanter eller høyesteretts-dommere, selv om representanter fra disse to gruppene har vært nærmest i de siste tilfellene.

RiksrettssakeneDen første riksrettssaken ble vedtatt allerede i 1814, mot statsråd og generalløy-tnant Haxthausen i etterspillet etter krigen mot Sverige. Anklagene var at han hadde gitt for negativ informasjon om proviantbe-holdningen til kongen, Christian Frederik, i statsrådet og at dette hadde ført til kongens aksept av Mossekonvensjonen 14. august 1814. Etter frihetsdrømmen i 1814 var neder-laget bittert, men da saken endelig kom opp høsten og vinteren 1815–16 endte det med at Haxthausen ble frikjent, men idømt saksom-kostninger.

I årene etter 1814 var det riksrett som var Stortingets måte å si at kongen hadde gått for langt. Fem av sakene kom under Carl Johans regjeringstid, og selv om det var

statsrådene som fikk svi for kongens egen-rådighet var de med på å avklare kompe-tanseforholdene mellom konge og storting i spørsmål om kongens handlingsrom da det gjaldt å skaffe staten inntekter og bevilg-ningsretten, provisoriske anordninger og gjeldende lov, spesielt i periodene mellom stortingssesjonene hvert tredje år.

I 1884 ble riksretten det siste nødvendige, om enn motvillige, skritt for å få avgjort om kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker. Statsminister Selmer og hans statsråder ble alle dømt av en rett hvor de politiske dom-merne fra venstresiden var i stort flertall. Sakens bakgrunn, om statsrådene skulle møte i stortingssalen, ble utgangspunktet for en fremvoksende parlamentarisme og partidannelsene i årene etter.

Den siste riksrettssaken, i 1927, var et resul-tat av hemmelighold, bankkrise og ansvar- lighet. I sammenheng med bankkrisen på 1920-tallet lånte regjeringen ut penger til Den Norske Handelsbanken i Trondheim for å unngå bankfallitt, imidlertid ble det ikke informert om dette til Stortinget, og saken ble enda verre da Stortinget senere bevilget et lån til banken. Statsminister Berge og hans statsråder ble etter hvert frifunnet, da dommerne mente saken var foreldet.

Riksretten var i disse årene i aller høyeste grad en politisk domstol, konsentrert rundt maktkampen mellom konge/regjering og storting. Gjennom riksrettssakene og diskusjonene rundt dens funksjon, har også tilgrensende temaer blitt berørt – blant annet offentlighet og det vi i dag vil kalle transparens.Marthe Hommerstad

Riksrett og offentlighetAllerede fra første stund var offentlighet et viktig prinsipp i den nye norske staten etter 1814. Man fikk trykkefrihet og tanken om en offentlig stat var utbredt – om enn ikke slik vi forstår det. Dette ga seg også utslag i rettssystemet og riksrettsreglementet: Retten skulle holdes for åpne dører, hvis det ikke var særskilte årsaker til noe annet. Dom skulle offentliggjøres ved trykken, men hvor-vidt alle sakens akter skulle publiseres var i større grad opp til retten. Imidlertid hadde den tiltalte alltid rett til å publisere sakens dokumenter.

Imidlertid var ikke offentlighet alltid like enkelt mellom folkevalgte og dommere, noe vi også kan spore i arbeidet med Riksrettens reglement i 1815. Og et eksempel var de for-skjellige synspunktene på hva den offentlig-gjorte dommen skulle inneholde av informa-sjon. At voteringene skulle være hemmelige var alle klare på, men Odelstinget foreslo i utgangspunktet at dommen skulle inneholde sakens fakta og de anvendte lover som dom-men var basert på, noe som ville gitt større kunnskap om hvordan rettens medlemmer hadde vurdert saken.

Høyesterett var ikke enige. De var i sin betenkning svært klare på at Riksrettens arbeid skulle utføres mer eller mindre på samme måte som Høyesterett, og dette gjaldt i alle detaljer. At Riksretten i dommen skulle være pliktig til å «anføre factum og den anvende Lovsteder», det «maae Høieste-ret ansee ligesaa upassende som unyttigt, ja endog saare vanskeligt, om ikke ugørligt i mange Tilfælde.» 2

Mellom linjene kan man lese en viss juri-disk arroganse: dette ble for vanskelig for lekfolk – og noen kunne komme til å sette spørsmålstegn ved dommen, eller at det senere kunne føre til en rettsforståelse som dommerne på ingen måte hadde ment hvis det ble tatt ut av sin sammenheng, argu-menterte de. Høyesterett fikk også viljen sin. Dommens premisser og lovanvendelse skulle kun nedskrives i voteringsprotokollen: som «for den nærværende Slægt bør være lukte Bøger».3

Offentlig voteringDebatten om offentliggjøring av votaene kom imidlertid opp ved flere anledninger i årene

etter. Første gang var allerede i 1821, hvor Christian Magnus Falsen foreslo at voter- ingen skulle skje for åpne dører: «I en repræsentativ Stat er intet Middel virk-sommere til at sikre enhver offentlig Autori-tet Tillid og Agtelse end Offentlighed».4

På det såkalte bondestortinget i 1833 kom spørsmålet på nytt opp: da ble det foreslått at både Riksrett og Høyesteretts votering var offentlig, samt at rettens medlemmer skulle ha rett til å offentliggjøre sine egne vota. Deretter kom det forslag på storting etter storting fra opposisjonen om offent-lig votering, uten at det ble noen endring. Høyesterett og Konge satte foten ned. Selv da offentlig votering i Høyesterett ble presset igjennom av Stortinget i 1863 etter tredje gangs vedtak, til sterk motstand fra Høyesterett og Konge, ble ikke reglene for Riksretten endret.

Arkivene etter riksrettssakene forble også lukket, det ble stilt spørsmål om dette på slutten av 1800-tallet, men ikke før i 1924 ble den gjenloddede kisten med protokoller i Stortingets arkiver åpnet.

Offentligheten og pressen hadde imidlertid i økende grad referert fra sakene, i sam-menheng med saken mot statsminister Løvenskiold i 1836 ble det trykket en mengde artikler og referater fra behandlingen. Og i sakene i 1884 var det en stor offentlighet, hvor blant annet Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnsen og Arne Garborg engasjerte seg. I den siste saken i 1927 var den offentlige interesse ekstrem, og klassemotsetninger kom sterkt til syne, både under avsløringen av regjeringens handlinger i forkant av saken og underveis.

Riksrettene som ikke skjeddeSelv om det kun er i åtte tilfeller man har gått til det skritt riksrett er, så har det blitt nevnt utallige ganger. I etterkant av andre verdens-krig ønsket tidligere statsminister Johan Nygaardsvold og utenriksminister Halvdan Koht at beskyldninger mot dem skulle behandles i en riksrettssak. Det ble også reist spørsmål om riksrett knyttet til de såkalte riksrådsforhandlingene i 1940, da blant annet Stortingets presidentskap for-handlet med den tyske okkupasjonsmakten om en fredsavtale med Tyskland. I 1977–78 var det svært nærme at representantene Berge Furre og Finn Gustavsen ble stilt for riksrett etter at de hadde brutt taushetsplik-ten og lekket forsvarsinformasjon i LORAN-C saken.

Også i dag kommer det jevnlig ønsker om å reise tiltale mot statsråder, representanter og spesielt høyesterettsdommere. Riksrett ser ut til å bli oppfattet som en slags siste ankeinstans for noen. Imidlertid er grunn-laget for riksrett som regel svakt, og de siste årene er det kun i sammenheng med Fritz Moen-saken i 2007 hvor det gikk så langt at kontroll- og konstitusjonskomiteen realitetsbehandlet en mulig anklage mot høyesterettsdommere.

I dag er det pressen som er den mest aktive parten i spillet om riksretten – da det er i pressen diskusjonene om riksretten finner sted. Bare de siste månedene har riksrett blitt nevnt i avisspaltene flere ganger. Imid-lertid har Stortinget i dag flere grep de kan ta mot statsråder som de mener misbruker Stortingets tillitt, og også mistillit har vært aktuelt denne våren.

Riksrett er fortsatt i aller høyeste grad en del av det politiske spillet, selv om skranken for å starte en riksrettsprosess er høyere etter endringene som ble gjort i 2007. Men det er ikke nødvendig å se lengre enn til Dan-mark, hvor riksrettssinstituttet ble ansett som gravlagt, men hvor en tidligere minister ble dømt i den såkalte Tamil-saken i 1997.

1 Eirik Holmøyvik, Maktfordelingen og 1814, 2012: 488-492.2 St.forh. 1815, august:484-49.3 St.forh. 1815, august: 485.4 St.forh. 1821, tilleggshefte august: 119.

I en repræsentativ Stat er intet Middel virksommere til at sikre enhver offentlig Autoritet Tillid og Agtelse end Offentlighed.

SØKELYS PÅ RIKSRETTENStortinget avholdt i vår et seminar om Riksretten, som en del av Grunnlovsjubileet. Rett på sak har fått tillatelse til å trykke foredragene som Karl Arne Utgård og Marthe Hommerstad holdt på dette seminaret.

38 39

HØGSTERETT OG RIKSRETTENEg takkar for invitasjonen til å halde dette innlegget. Frå 1. februar i år er eg av dei fem høgsterettsdom-marane som i tilfelle skal sitje i ein riksrett. For meg har det også av den grunn vore interessant å gå nærare på spørsmål kring Riksretten.

tredje gongs vedtak. Høgsterettsdommarane meinte at Kongen hadde absolutt veto ved grunnlovsendring og røysta for frifinning.

Førstvoterande, høgsterettsdommar Han-steen, sa at:”det ligger ganske udenfor Rigsrettens Kompetence, til afgjørelse af Tvivl eller Me-ningsforskjel mellem Statsmagterne, med for disse bindende Virkning at afgive nogen Fortolkning af Grundlovens Bestemmelser, udenfor hvad Rettens Virksomhed som kriminel Domstol medfører”.

Gardbrukar Egge, som var først til å votere av lagtingsmedlemmene, hadde eit anna utgangspunkt: ”At det absolute Veto skulde have sin Rod i Monarkiets Begreb er en saa lidet rimelig Paastand, at det falder vanskeligt at skjønne, at noget saadant kan fremkomme.”

Det var då kanskje ikkje så merkeleg at presidenten for Riksretten, lagtingspresi-dent Lange, i det avsluttande votumet viste til den danske riksrettssaka mot det Ørstedske ministerium i 1855-56, der også dommarar og folkevalde hadde heilt ulike syn. Han viste til det ein av av lagrettemedlemmene1 saka seinare hadde uttala: ”To Rækker af voter- ende Mænd sade her overfor hinanden som om de hverken havde Grundlov og Stats- forfatning eller Retsbegreb tilfælles”.

Det var nok også slik at høgsterettsdom-marane og lagtingsmedlemmene hadde ulikt utgangspunkt og ulike siktemål. På mange vis vart nok resultatet at det vart ein politisk dom, ut frå fleirtalet si avgjerd. Alle høgsterettsdommarane var samde om si meir rettslege tilnærming, som elles var

i samsvar med det alle professorane på universitetet meinte.

Kva som var dei direkte konsekvensane av riksrettsdommen, har vore omdiskutert. Men han førte utan tvil til ei markert omvel-ting. Intensjonen var å leggje til rettes for ”institutionell Samvirken” mellom Stortinget og regjeringa slik venstreleiaren Johan Sver-drup formulerte det både i 1880 og i 1884.2

Saka gjaldt ikkje og førte heller ikkje straks til innføring av parlamentarisme. I åra 1893-1895 valde Kongen såleis ei ikkje-parlamen-tarisk regjering, som vart sitjande trass i uttrykt mistillit frå Stortinget.3 Frå 1905 –

etter unionsoppløysinga - har Kongen valt ei regjering med parlamentarisk tillit.4 Det er nok vanleg å sjå det slik at riksrettsdommen i 1884 bana vegen for parlamentarismen, men at det tok noko tid før denne bygde på ein konstitusjonelt forpliktande rettsregel. Så kan ein spekulere på korleis utviklinga hadde vore om høgsterettsdommarane hadde fått fleirtal for sitt syn i 1884.

Riksrettsaka mot ministeriet Berge i 1926-27 gjaldt i eit innskot på 25 mill. kr. i Handelsbanken som regjeringa hadde gjort for å redde banken, men som var gitt utan behandling i statsråd. Regjeringa opplyste heller ikkje om dette innskotet då ho seinare fekk Stortinget til å godkjenne ein statsga-ranti til banken på nye 15 mill.kr.

Skiljelinjene i riksrettssaka gjekk denne gongen ikkje mellom lagtingsmedlemme-

Eg skal først og fremst snakke om Høgsterett si rolle,

og tek då utgangspunkt i dei to siste riks-rettssakene, mot ministeriet Selmer i 1883-44 og mot ministeriet Berge i 1926-27.

Hovudspørsmålet i saka mot ministeriet Selmer var om Kongen hadde absolutt veto i Grunnlovsaker, nærare bestemt om regjeringsmedlemmene hadde handla i strid med pliktene sine etter forfatninga ved å ha medverka til at Kongen nekta å gi sanksjon på grunnlovvedtak om at statsrådane kunne møte i Stortinget. Det rettslege spørsmålet var om Grunnlova § 112 måtte forståast slik at Kongen hadde absolutt veto over-for grunnlovsendringar, eventuelt om han hadde utsetjande veto, dvs. plikt til å godta lovendringa ved tredje gongs vedtak eller om han ikkje hadde noko veto i det heile. Para-graf 112 var taus om spørsmålet.

Oppbygginga av saka hadde skjedd over lang tid. I eit innlegg Johan Sverdrup heldt i Stor-tinget 8. mars 1872 sa han: «... i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal til Afgjørelse af Samfundets høieste og vigtig-ste Anliggender, gaar der en stor Vækkelse ud over Landet.» Siktemålet for Venstre var at alle dei viktigaste politiske avgjerdene skulle bli tekne i Stortinget.

Ved stortingsvalet i 1882 fekk Venstre reint fleirtal og tok då alle plassane i lagtinget. Samtidig hadde Venstre fleirtal i Odelstin-get. Utfallet av ei riksrettssak med gitt, ettersom lagtingsmedlemmene åleine hadde fleirtal i Riksretten. I 1884 røysta alle lagrettemedlemmene røysta for domfelling; kongen kunne ikkje nekte sanksjon etter

K R O N I K K Av høgsterettsdommar Karl Arne Utgård, foredrag på riksrettsseminar i Stortinget 17. mars 2015.

Kva som var dei direkte konsekvensane av riksretts-dommen, har vore omdisku-tert. Men han førte utan tvil ei markert omveltning.

Karl Arne Utgård

ne og høgsterettsdommarane. Ministeriet Berge vart frifunne, men retten delte seg i om dette skulle skje på grunnlag av forelding eller på grunnlag av realiteten. Både høgste-rettsjustitiarius Scheel og lagtingspresident Flagstad meinte ministeriet burde frifinnast ut frå ei realitetsvurdering.

Eit lite sitat frå justitiarius sitt votum:”Jeg skal forsåvidt alene tilføie, at den vold-somme inflasjon som gjennem den påføl-gende og nødvendige reaksjon utsatte vårt næringsliv for den sterke påkjenning, som i særlig grad rammet landets banker, for en vesentlig del skyldtes misgrep fra statsmyn-dighetenes side. Dette mener jeg måtte gjøre det til en særlig plikt for staten, om nødven-dig med betydelige ofre for statskassen, å gjøre hvad gjøres kunde for at overgangen til mere normale forhold kunde finne sted uten større tap og forstyrrelse enn nødvendig.”

Lagtingspresidenten hadde ingen innven-dingar mot manglande behandling i Statsråd av støtteinnskotet, men meinte Stortinget i utgangspunktet skulle vore orientert då regjeringa gjorde framlegg om ein statsga-ranti for eit nytt beløp. Men på dette siste punktet meinte han det ikkje var bevist at dei subjektive vilkåra var oppfylte:

”Imidlertid må det innrømmes at situa- sjonen i april 1924 var meget alvorlig, og når jeg så føler mig overbevist om at det ene og alene var landets interesser statsministeren efter samvittighetsfull overveielse mente å vareta ved sin optreden, og jeg ikke tror det har vært i hans bevissthet, at han pliktet å gi denne oplysning om støtteaksjonen i 1923, ... .”

Saka mot ministeriet Berge er den siste i rekkja. Grunnlaget for dommane var berre paragrafane i Grunnlova, særleg § 86 der det den gongen heitte at Riksretten dømmer i saker mot medlemmene av Stortinget, regjeringa og Høgsterett i ”de Forbrytelser, de som saadanne, maatte begaa”. Etter endringa av Grunnlova i 2007 og språk- reforma i 2014 heiter det at Riksretten dømmer i saker Stortinget har reist mot ”medlemmer av statsrådet, Høgsterett eller Stortinget for eit strafflagt eller anna retts-

stridig tilhøve når dei har brote sine konstitu-sjonelle plikter”.

Misleghald av opplysningsplikta er omfatta av desse pliktene, både feil opplysningar og mangelfulle opplysningar. Den danske tamil-saka i 1995, der ein tidlegare justisminister vart domfelt av Rigsretten for urette opplys-ningar til Folketinget i ei utlendingssak, viser at dette ikkje er heilt upraktisk.

Når skal eller kan det så reisast sak ved Riksrett innanfor dei rammene Grunnlova og ansvarlegheitslova fastset? Siktemålet med endringane i riksrettsordninga i 2007 var å halde meir politiske spørsmål utanom Riks-retten. Kva som er jus og kva som er politikk er likevel ikkje alltid så klart, og det er heilt uråd for meg å spå om og i tilfelle når ei sak i grenselandet blir reist.

Kva er så rolla for Høgsterett i ei eventuell ny sak? Ordninga i dag er fem dommarar frå Høgsterett og seks valde av Stortinget. Seks røyster held for fellande dom. Med den frigjeringa frå det sitjande stortinget som den noverande ordninga for stortingsvalde inneber, tviler eg på at ein kan rekne med at dei utan vidare vil røyste som ei blokk. Frå Høgsterett vil delta dei fem dommarane med

lengst ansiennitet, og hos oss vil det ikkje vere tale om å røyste som ei blokk. For min del synest eg nok det er vanskeleg å tenkje seg ei gjentaking av den sterke polarise- ringa mellom dommargruppene som det var i 1884. Strengare krav til at ein straffedom

må ha heimel i ei presis lov gjer nok også at ein rettsleg argumentasjon i alle fall må liggje i botn ved ei ny avgjerd. Og det styrker nok høgsterettsdommarane si rolle.

Riksrettsansvar gjeld i prinsippet også for stortingsrepresentantar. Men det er ikkje så heilt lett å sjå når det ville kunne bli aktuelt. Bestikkelsar for å oppnå eit resultat, ville kunne vere eit eksempel, sjølv om lovhistoria gjer det litt uklart om det vil vere ei sak for Riksretten. Og det kan ikkje lenger dømmast for at noko ”øiensynlig er skadelig for riket”.5 Sjølve dei politiske avvegingane er det då eit siktemål ikkje skal kunne prøvast for Riksrett.

Også høgsterettsdommarane kan tiltalast ved Riksretten. Når Høgsterett ”dømmer i siste instans” etter Grunnlova § 88, er det ut-trykk for at domstolen har ein konstitusjonell funksjon. Ei rein lesing av ordlyden kan like-vel ikkje vere avgjerande. Domstolane, med Høgsterett som siste instans, tolkar lova og prøver bevis. Ofte er det dissens innan ein rett, eller meiningsskilnad mellom instan- sane. Riksretten skal klart ikkje overprøve dette. Det må likevel vere ei grense også for kva ein dommar i Høgsterett kan gjere utan ansvar ved Riksrett. Men verken førearbeid eller juridisk teori har, så langt eg har sett, i særleg grad prøvd å trekkje opp desse grensene. Om det er fordi det er vanskeleg eller fordi det blir sett på som upraktisk, skal eg ikkje meine noko om. Men eg trur også dette er eit spørsmål vi får liggje til det måtte bli aktuelt.

Avslutningsvis: På 170 år har vi berre hatt to Riksrettssaker, og av dei må saka mot ministeriet Selmer seiast å ha vore svært ekstraordinær. Nokre tankar kan vi gjere oss, men i dette tilfelle må vi berre seie at framtida vil vise oss kva som skjer.

1 Professor Clausen2 (S.Tid. 1880 side 202) (S.Tid. 1884 side767).3 St.forh. 1893, 7, I, side 8494 Frede Castberg var visstnok den første som gjorde gjeldande at parlamentarismen hadde grunnlag i ein konstitusjonell rettsregel i TfR 1918 side 265 5 Dette i 2007 vart teke bort frå Grunnlova § 30 tredje ledd.

Riksrettsansvar gjeld i prinsippet også for stortings-representantar.

40 41

NORSK BIDRAG I LITAUEN:

SAMARBEID MELLOM DOMSTOLER OG IDELLE ORGANISASJONERNorske domstolers vitnestøtte-samarbeid med Røde Kors anerkjennes som god praksis i flere andre land. Derfor bidrar medarbeidere fra domstolene og DA, og frivillige fra Røde Kors i arbeidet med ivaretakelse av vitner flere steder. I 2015 skjer dette i EØS-prosjekter i Polen og Litauen.

Av Jenny Melum

26. februar 2015 arrangerte Litauisk dom-stoladministrasjon, Human Rights Monitor-ing Institute, og den norske ambassaden i Litauen en konferanse gjennom EEA Grants. Formålet med konferansen var å fremme samarbeid mellom domstoler og ideelle organisasjoner i Litauen. Fra Norge deltok Dag Malmer Halvorsen, ambassadør i Litauen, Jenny Melum fra DA og vitnestøttene Eva Margrethe Eriksen og Martin Spro fra vitnestøtteordningene i henholdsvis Fredrikstad og Oslo. De norske deltakerne holdt innlegg om erfaringene fra vitnestøtte i Norge, både sett fra norske myndigheters, domstolenes og vitnestøt-

V I T N E S T Ø T T E

tenes perspektiv. Det gode samarbeidet med Røde Kors ble fremhevet som en av suksessfaktorene for vitnestøttevirksomhe-ten i Norge.

En fulltegnet konferanse med deltakere fra domstolene, påtalemyndighet, advokater og NGOs (ikke-statlige organisasjoner), blant annet Caritas, utgjorde en engasjert sal. Teamet ivaretakelse av kriminalitetsofre og vitner er tydelig et aktuelt tema også i Litauen. En representant fra justisdeparte-mentet i Polen deltok under konferansen for å se om Polen og Litauen kan jobbe sammen på dette feltet.

Litauiske medier var interessert i å høre om de norske erfaringene med samarbeid mellom domstoler og Røde Kors, og hvordan vitnestøtte bidrar til trygge vitner.

Den litauiske domstoladministrasjonen presenterte EØS-prosjekt som Norge bidrar i: “Witnesses and crime victims support and security in courts” og to tiltak derfra: informasjonsbrosjyre til vitner og en virtuell rettssal på internett hvor brukerne kan gjøre seg kjent med den juridiske prosessen.

Human Study Center presenterte opplæ-ringsopplegget i vitnepsykologi som 400 litauiske dommere og saksbehandlere vil delta på i våren 2015. Human Rights Moni-toring Institute ga i sitt innlegg et innblikk i hvordan kriminalitetsofre i Litauen opplever straffesaksprosessen, og Caritas snakket om erfaringene med støtte til kriminalitets-ofre, og hvilke behov og utfordringer disse har.

Intervju med Lietuvos rytas TV. Jenny Melum i DA delte de gode erfaringene med vitnestøtte med litauisk tv.

Under panelsesjonen fikk de norske del-takerne spørsmål fra salen om det norske samarbeidet om vitnestøtte, om frivillighet og hvordan vitner, og spesielt sårbare vitner, ble ivaretatt i Norge både før, under og etter rettsforhandlingene.

Inntrykket fra konferansen er at den var et viktig skritt for å få i stand et samarbeid mellom litauiske domstoler og NGOs om ivaretakelse av kriminalitetsofre og vitner i Litauen. For Norge betyr deltakelse i slike konferanser økt bevissthet om hvordan vi har utformet vårt arbeid mot kriminalitets-ofre og vitner. At andre land ser mot Norges praksis for arbeid med vitnestøtte forplikter til fortsatt fokus på kvalitetssikringsarbeid av vitnestøttevirksomheten hjemme i Norge.

Jenny Melum i DA fortalte om samarbeidet med Røde Kors

De norske deltakerne Eva Margrethe Eriksen, Martin Spro og Jenny Melum i en fullsatt sal

Martin Spro, vitnestøtte i Oslo tingrett holdt innlegg om sine erfaringer som vitnestøtte

Norges ambassadør i Litauen, Dag Malmer Halvorsen under åpningsinnlegget

Status Norway Grants 2014-2016 - ivaretakelse av vitner: Polen:• Prosjektet ”Strengthening the

position of crime victims and support for witnesses in criminal proceedings”: Training of trainers for Customer Service Point workers in Polish courts gjennomført i Oslo mars 2015

• Pilotprojekter med vitnestøtte i polske domstoler under planleg-ging. Oppstart høsten 2015

Litauen:• Prosjektet ”Witnesses and crime

victim’s support and security in courts”: Vitneundersøkelse i litauiske domstoler gjennomført. Sluttrapport foreligger mai 2015

EEA-grants er ordningen hvor norske EØS-midler bidrar til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Støtten går til miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, opplæ-ring og utveksling, sivilt samfunn og regionalt og grensekryssende samarbeid.

42 43

(Styrker-svakheter-muligheter-trusler) for vitnestøttevirksomheten.

Hensikten med analysen var å skape be-vissthet om alle aspekter ved vitnestøtte, og finne punkter hver vitnestøtteordning kunne ta med seg tilbake for å kvalitetssikre. På samlingene oppga hver gruppe en styrke, en svakhet, en trussel og en mulighet hver.

Sluttproduktet etter de fem samlingene er listen på høyre side:

Disse punktene kan alle som jobber med vitnestøtte jobbe videre med lokalt. Domsto-ladministrasjonen og Norges Røde Kors vil ta tak i flere av forslagene som kom fram. Et av punktene som går igjen er behovet for å synliggjøre vitnestøttetilbudet. Markedsfø-ring av tilbudet om vitnestøtte ut mot både vitnene, og aktører som politi, påtale og advokater er et stort og viktig punkt å jobbe med både kontinuerlig lokalt og sentralt.

Saken fortsetter på neste oppslag

SAMLINGER FOR VITNESTØTTE VIKTIGI løpet av de siste månedene har alle 40 domstoler med vitnestøtteord-ning deltatt på en regional samling. Over 400 deltakere fra domstolene, Røde Kors og vitnestøtter har deltatt på 5 samlinger avholdt i Tromsø, Oslo, Bergen og Trondheim.

Av Jenny Melum, fagansvarlig vitnestøtte

Deltakerne synes det var nyttig å møtes og utveksle erfaringer. På en skala fra 1-6, der 6 er høyest, rangerte deltakerne samlingene til 5.5: Hver samling hadde fire hoveddeler: disku-sjon rundt filmen ”Vitnestøtte”, vitnestøtters erfaringer, SWOT og inspirasjonsforedrag.

Vi spurte deltakerne hva de synes var det beste og mest nyttige. De svarte blant annet:

- Det var først og fremst å se alle på en gang. Jeg fikk en større innsikt i omfanget av Ordningen og ideer om nettverksbygging. Dette var erfaringsdeling satt i system.

- Som domstolleder var det beste og nyttige for meg å bli bedre kjent med hvilke utfor-dringer vitnestøtter,, slik at jeg kan ta det opp internt og i møter med våre aktører.

- Viktigst for meg er å få høstet erfaringer fra ulike tingretter. Det viser seg at vi har spørsmål rundt de samme tingene. Godt å få satt ord på ting og diskutert. Innholdsrik og lærerik samling.

Oversikt over styrker og svakheterPå alle samlinger ble deltakerne delt i grupper og gjorde en SWOT-analyse

6

5

4

3

2

1

0

5,43 5,47 5,45 5,52

Film: “Vitnestøtte”

Vitnestøtters erfaringer

Styrker, svakheter, muligheter, trusler

Inspirasjonsforedrag

Hvordan opplevde du de ulike delene i sam-lingen? (På en skala fra 1 - 6, der 1 er svært unyttig og 6 er svært nyttig)

V I T N E S T Ø T T E

Styrker Svakheter Muligheter Trusler

Medmenneske Få saker, vitnestøttene brukes ikke nok Markedsføres bedre, vedlikehold mot ulike

aktører

Feil vitnestøtter, ikke rekruttert riktig

Ønsket av domstolen I små domstoler blir det for nært og i

store rekker vi ikke over alle

Vitnestøtte til befolkningen Sikkerhet (ift trusselbildet i Norge, fysisk

sikkerhet)

Frivillig, uavhengig, ulønnet, med-

menneske

Ulik opplæring Spre kunnskap om ordningen Ikke egnede vitnestøtter

Skaper trygghet, rettssikkerhet Oppfølging av vitnestøttene Erfaringsbank, nettverk Neste generasjon frivillige, rekruttering

Et trygt vitne er et godt vitne Avlyste saker, dårlig info fra retten Styrke og utvide vitnestøttevirksomheten.

Flere domstoler, flere samlinger

Manglende debriefing

Fyller et behov Rekker ikke å fange opp alle Vitnestøtte i sivile saker Vitnestøtter som lever seg inn i saken

Samling lokalt hos retten eller hos

RK

Ordningen lite kjent (også blant advokat-

er)

Nye rekrutteringsarenaer Rekrutteringsvansker

Rettssikkerhet Manglende intervjuer av nye vitnestøtter Bevisstgjøre rettens aktører om å benytte

vitnestøttene

Rekrutteringsvansker

Motiverte vitnestøtter Rekruttering Opplæring/kurs Frivillig ordning

Skape tillit/trygghet Ikke alle får info om vitnestøtte Også sivile saker For lite påfyll

Trygge vitnestøtter Uforutsigbar dag faglig påfyll Rekrutteringsvansker

Trygge vitner gir bedre rettssik-

kerhet

Personavhengig Gode utviklingsmuligheter for vitnestøtter Mangel på rekruttering, erfarne vitnestøt-

ter slutter

Trygge vitner styrker rettssikker-

heten

Uforutsigbart Vitnestøttesamlinger erfaringsutveksling Uegnede vitnestøtter

Vitner møter ekte mennesker Uegnede vitnestøtter Gå to og to sammen, kontroll, utvikling Inkonsekvent praksis

Nøytralitet Forsinkelser i retten Mer medieomtale, mer markedsføring Manglende rekruttering av vitnestøtter

Styrker rettsikkerheten Ventetid, forsinkelser Gode menneskekjennere Ikke god nok oppfølging fra RK

Erfaringen kommer på cv 'n Alene Videreutvikling Bompenger, parkeringsutgifter

Vitnestøttene repr. Livserfaring Manglende tilhørighet til hverandre som

vitnestøtter

Utvide fokus på flere type saker Manglende rekruttering av vitnestøtter

Vitner følger seg bedre ivaretatt Ingen å konferere med, ensomt oppdrag Forum for samlinger lokalt og sentralt Lite egnde vitnestøtter

Bedre service Krever intern god koordinering Mer kompetanseutvikling og faglig påfyll Få saker,/vakter

Uavhengigheten Frivillighet ift kontinuitet Mer markedsføring av ordningen Mangelfull opplæring, egnethet

Oversikt over styrker og svakheter ved ordningen oppsummert etter fem samlinger. Disse punktene kan alle vitnestøtter følge opp lokalt. Dette nummeret av Rett på sak sendes alle vitnestøtter som et ledd i denne oppfølgingen.

Erfaringsdeling er en viktig del av de regionale samlingene for vitnestøtter som er gjennomført i 2014/2015. På samlingen i Trondheim 5. februar deltok 40 personer fra Midt-Norge.

SWOT-analyse fra samlingene:

På samlinga deltok også medarbeidarar frå domstolene og Røde Kors. Samlingen omfattet ordningene i Namdal, Inntrønde-lag, Sør-Trøndelag, Nordmøre, Romsdal og Sunnmøre tingretter. Dette var en av flere regionale samlinger for vitnestøtter i 2014/2015.

Direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, innledet med å si at vitnestøt-te-virksomheten fikk ham til å tenke på da

han tidligere deltok i mange rettssaker i ulike domstoler for Regjeringsadvokaten.

– Vi kan alle føle på det å være usikker før vi skal i ilden på en uvant arena. Dere gir støtte til de som trenger det , slik at presentasjonene i retten blir bedre. Det er et veldig viktig bidrag for rettssikker-heten, sa Urke.

Sorenskriver Hilda Gerd Kolbjørnsen i Sør-Trøndelag tingrett trakk fram at det var givende å følge utbredelsen av vitnestøtteordningen etter at domstolen i Trondheim var først ute i 2006. – Siden da har vi hatt en stabil og god gruppe med

vitnestøtter i tingretten, ledet av Arnfinn Skinderhaug, sa Kolbjørnsen.

- Behovet for støtte er utvilsomt tilstede, ikke minst er mange med utenlandsk bakgrunn ofte usikre på hvordan rettspro-sessen foregår. Det krever stort mot å være vitnestøtte, man skal finne en måte å tilnærme seg på overfor mennesker man ikke vet at ønsker kontakt. Så må man stå i situasjonen og gi trygghet også etter den praktiske informasjonen er gitt, alt etter hvor mye støtte den enkelte trenger. Dette krever at man er trygg på seg selv og modig, sa sorenskriveren.

5. februar var ca. 40 vitnestøtter samlet i Trondheim for å utveksle erfaringer og bygge kompetanse.

44 45

Sykler til GulatingI fjor la medarbeiderne i Gulating ned hundrevis av treningsøkter i de ni ukene ”Sykle til jobben”-kampanjen varte. I år vil de bli enda bedre og konkurrerer gjerne mot andre domstoler.

Av Tage Borøchstein

siden lagmannsretten har fått et trenings-rom i underetasjen.

Går for ny rekord og Madrid-turI fjor ble det samlede resultatet for lag-mannsretten i fjor 583 økter, 5000 km og 35 615 minutter i fjor. Dette skal det ikke være vanskelig å slå, håper Deisz. - Vi håper å kunne konkurrere med andre domstoler i tiden som kommer fremover, det hadde gjort det ekstra gøy. Kampanjen starter 21 april. Det er bare å melde seg på, oppfordrer Deisz.

Lett å motivere- Jeg tror alle fikk dyttet på egne grenser ved å oppdage at det nesten uansett er rom for fysisk aktivitet hver dag, slik helsemyndig-hetene anbefaler. Konkurransen ga ekstra motivasjon og flere oppdaget at det var mye

- Vi deltok for første gang i 2014 etter at verneombudet fikk med seg flere andre initiativtakere. Til sammen 16 medarbeidere ble med og arbeidsgiver sponset deltaker-avgiften. Det sier rådgiver Sara Deisz, som også er hovedverneombud i de alminnelige domstolene.

Stort engasjementOpprinnelig var tanken å ha fellestrenin-ger, men mesteparten av aktiviteten gikk i realiteten ut på å sykle, gå eller løpe til jobb.- Det er begrenset hva man rekker av felles opplegg i arbeidstiden, sier Deisz. Uansett ble engasjementet stort og fellesskapet veldig bra. – Det ble mange lunsjdiskusjoner, velment erting og hyggelige tilbakemeldin-ger, sier rådgiveren.

I 2015 blir det muligens flere fellestreninger,

T R E N I N G PÅ A R B E I D S P L A S S E N

Deltar på StafettVasanBåde Nord-Østerdal jordskif-terett samt Hedmarken og Sør-Østerdal jordskifterett har fått som tradisjon å delta på StafettVasan. Dette er et løp hvor fem deltagere går sammen og går hver sin del av Vasaloppets 90 km.

Av Tage Borøchstein

- Det var vi i Nord-Østerdal som var først ute, men så fikk vi med oss våre kolleger over sognegrensen året etter. Det er svært sosialt å kunne møtes på denne måten for oss som jobber i ulike domstoler. Vi leier hus sammen og de som helst vil slippe å gå en etappe, blir gjerne med som støtteapparat.

enklere enn antatt å sykle til jobb. Det er kjekt å se hvordan minuttene og kilometerne øker og øker etter hvert som kampanjen ruller og man registrerer økter i trenings-dagboken. Nå gleder vi oss til årets runde og håper selvsagt vi vinner hovedpremien. Det er en tur til Madrid, avslutter Deisz.

I år stilte vi hele to lag, neste år blir det tre. I det hele tatt har tiltaket ført til at stadig flere har blitt ivrige skigåere og flere har nå også kjøpt rulleski.

- Vi er også noen som har begynt å gå

Birkebeinerløpet sammen, sier Olsson. Som betegnede nok er på vei til sykkelsamling på Marbella da Rett på sak ringer. – Det er vel kanskje et resultat at trenings- iveren i kjølvannet av StafettVasan dette også, humrer Olsson.

Deltakerne fra Nord-Østerdal jordskifterett / Hedmarken og Sør-Østerdal jordskifterett under StafettVasan.

V I T N E S T Ø T T E

• Overvære en eller to straf-fesaker før vitnestøttekurset (2 timer +)

• Vitnestøttekurs (6 timer)• Røde Kors introduksjonskurs

(3 timer)

Opplæring godkjent av FolkeuniversitetetGod opplæring er også nevnt flere steder i SWOT-lista. Opplæring av vitnestøtter har vært gjenstand for et større arbeid i 2014, som et tiltak ut fra blant annet vitneundersø-kelsen i 2012.

I 2014 ble grunnopplæringen for vitnestøtter revidert i et samarbeid mellom Røde Kors vitnestøtte, Røde Kors skolen, Domstoladmi-nistrasjonen, representanter fra domstolene og vitnestøttene. Opplæringen er nå godkjent av Folkeuniversitetet. Dialog og diskusjon har fått større fokus i vitnestøttekurset.

Kurset kan legges til to ettermiddager eller en hel dag, som tidligere. At kurset nå er kvalitetssikret og godkjent av Folkeuniver-sitetet vil gi en mer enhetlig og helhetlig opplæringen nasjonalt.

Nasjonale retningslinjer?Opplæringen for vitnestøtter er standar-disert gjennom revisjonen, godkjenningen fra Folkeuniversitetet og som en følge av kravene som må oppfylles for vitnestøtte som en nasjonal kjerneaktivitet i Røde Kors.

Diskusjonene under erfa-ringsutvekslingene i sam-lingene viser videre et behov for en felles forståelse for hvordan jobbe med vitnestøt-te. Flere etterlyser en mal eller standard rundt både organisering og den daglige driften.

Kan nasjonale retningslinjer være veien å gå videre for vitnestøttevirksomheten?

Grunnopplæringen for vitnestøtter er godkjent av Folkeuniversitetet.

• Røde Kors førstehjelpskurs (3 timer)

• Røde Kors kurs i psykososial støtte (3 timer)

Grunnopplæring for vitnestøtter:

www.sykletiljobben.no

Sara Deisz

Førstelagmann Magni Elsheim i Gulatings nye trimrom

Å finne styrker og svakheter med dagens ordning var en sentral oppgave for deltakerne på alle de regionale vitnestøttesamlingene.

46 47

Politiretten blir en del av byrettenDa Kristiania byrett ble opprettet i 1867, overtok byretten politirettsfunksjonen fra den tidligere særdomstolen i byen. Konti-nuiteten kommer konkret til uttrykk ved at byretten fortsatte å protokollføre fra retts-møtene i den gamle politirettens ennå ikke utskrevne protokoll.

Politiretten holdt rettsmøtene hver lørdag i den nye Retts- og politikammerbygningen i Møllergata 19, senere også på onsdager. Dette var Oslos første tinghus hvor også politikammeret hadde lokaler og hvor politiet etter hvert ble eneste leieboer. Husbondsfolk og tjenestefolk, mester og svenn/dreng kom til Rettsbygningen i Møllergata 19 for å fremføre klagen muntlig. Klagen ble nedskrevet av en erfaren kontor-betjent og innklagete ble stevnet av retten til å møte i politiretten. Dvs. klageren ”tok ut stevning”.

Rettsmøtet ble administrert av en byretts- assessor (dommer) med to lagrettemenn som rettsvitner. Assessoren var iført sin em-betsuniform. En kontorbetjent var protokoll-fører. Forliksmekling var obligatorisk.

Protokollering i alle slags rettsmøter ble gjort for hånd i innbundne protokoller som var autorisert med snorer og segl. Alle pro-tokollførerne måtte ha ”en hurtig og sikker oppfattelsesevne, være utholdende og ha en rask og tydelig håndskrift”. Dette fremgår av en redegjørelse fra byrettens justitiarius i 1890. Han fortsetter: ”Jeg kan av personlig erfaring uttale, at en protokollfører som den

[Kristiania] skifterett for tiden anvender, må anses ganske ubrukelig ved bytinget av den avgjørende grunn at da ville ikke dagen strekke til for å bli ferdig…”

Sakene ble som de andre sivile sakene i by-retten pådømt av tre assessorer på grunnlag av sakens akter. Rettsmøtets administrator var førstevoterende. Assessorene hadde hjemmekontor og aktene ble brakt rundt av byrettens bud. De bodde ikke så veldig spredt.

Referatene fra dommer i politiretten ved Kristiania byrett nedenfor er fra «Domme og kjendelser ved Kristiania Byret i borgerlige Retstrætter», første samling 1867-1891, første del: Systematisk oversikt, utgitt av assessor E. Hambro, Kristiania 1901.

Dom 23.02.1867Husbondfolket hadde bortvist tjenestepiken fra tjenesten fordi hun ikke ville ta ut vinduer i gården for å pusse dem. Uttakningen var vanskelig og forbundet med ansvar så tjenestepiken hadde tilbudt seg å betale noen

andre for å ta ut vinduene. Tjenestepiken rei-ste sak ved politiretten for å få bortvisningen kjent ugyldig. Hun vant.

Dom 01.03.1884En tjenestepike hadde uten tillatelse og uten nødvendighet vært ute av huset om natten. Dette ble ansatt for en så kvalifisert tilsi-desettelse av hennes plikter som tyende og så sjenerende for husbondfolket at de uten videre kunne bortvise henne av tjenesten.

Dom 04.11.1884En tjenestepike hadde hatt fremmede mannspersoner oppe på sitt værelse utover natten. Dette ble ansett for et så grovt brudd på den sømmelighet som bør herske i et anstendig hus, at hennes husbondsfolk kunne bortvise henne fra tjenesten uten oppsigelse.

Dom 12.11.1884Ved inngåelsen av festeavtalen hadde en kokkepike lovet å ikke motta «herrebesøk». Da hun skulle tiltre tjenesten, forlangte husbonden at hun heller ikke mottok besøk av sin forlovede. Retten kom til at husbonden ikke kunne nekte henne å tale med sin forlo-vede til sømmelig tid i herskapets hus.

Dom 25.03.1885En tjenestepike kom gjentatte ganger hjem etter klokken 11 om kvelden når hun hadde friaftener. Når hun ble tilrettevist, brukte hun grov og uartig munn. Hun ble ansett for å være oppsetsig og kunne med rette bort- vises. Retten viste her som i flere andre saker, til forordning fra 3. desember 1755.

M E D L O V S K A L L A N D E T

Seniorrådgiver Jan Havsås gir oss glimt fra domstolenes historie

Protokollering i alle slags rettsmøter ble gjort for hånd i innbundne protokoller som var autorisert med snorer og segl.

Politirettens historie - del 3

Dom 29.02.1888En tjenestepike hadde i løpet av tre og et halvt års tid slått i stykker gjenstander for ca. 16 kroner. Husbonden krevet erstatning av tjenestepikens lønn. Retten kom til at det-te måtte tilskrives tilregneligt uhell og ikke skjødesløshet. Tjenestepiken ble frifunnet.

FarskapssakerFra 1892 kunne ugifte mødre reise sak om farskap og bidragsplikt som privat politisak. Da sivilprosessreformen avskaffet politipro-sessen i 1927, skiftet vedkommende avdeling i Oslo byrett navn fra ”Avdeling for politirett og håndverksrett” til ”Avdeling for farskaps-saker”. Internt fortsatte man imidlertid å kalle avdelingen for politiretten. Den siste prototokollen med merkelappen ”politisa-ker” ble sluttet i 1952.

Her siteres fra en av de siste sakene. Den ble reist av utlagt barnefar som ved saksanleg-get var politifullmektig:Moren utla saksøker som far til et barn født ... Han har anlagt sak med påstand om frifinnelse.

Saksøkeren hadde avtale med tre kamerater fra Universitetet om å tilbringe aftenen 17. mai sammen. Han var da dommerfullmektig. De skulle ha med hver sin dame.

”Retten vil sluttelig bemerke, at saksøk-te i retten har gjort et meget troverdig og sympatisk inntrykk. Man har derfor ingen betenkelighet ved å legge hennes forklaring til grunn ved sakens avgjørelse, Det må etter

partenes forklaringer anses på det rene at de traff hverandre første gang den 17. mai... Det kan selvsagt sies, at det var meget lett-sindig og ikke stemmende med sund moral å innlate seg med en fremmed mann samme aften bekjentskapet var stiftet. Men det må her erindres, at det var 17. mai og etter en supé med vin på Grand hotel. Det er sterke formildende omstendigheter og retten finner ikke på grunnlag herav å kunne slutte at sak-søkte på noen måte kan sies å være løsaktig i moralsk henseende. Man finner derfor ikke at det foreligger omstendigheter som gjør det tvilsomt at saksøkeren er barnets far.

Saksøkers forklaring er etter hva det nå er fremkommet i saken, i høy grad daddelver-dig. Saksøkeren har, så godt han har kunnet, søkt å kaste stenk på saksøkte, og framstilt henne som en frekk, pågående og løgnaktig kvinne ... Hele hans forklaring er etter ret-tens mening sterkt karakteriserende og lite verdig en norsk embedsmann.”

48 49

Etter ett år som direktørNå har jeg vært direktør i Domstoladminis-trasjonen i over ett år. Det er fem år igjen av åremålet. Tiden har gått fort, det har vært tett med oppgaver. Jeg er blitt godt mottatt, og er imponert over alt som gjøres i domsto-lene, over den kvalitet som leveres og hvor dyktige dommere og saksbehandlere det er i domstolene. Så ser vi også at domstolene har høy tillit i samfunnet. Denne tilliten kommer ikke av seg selv, men skyldes godt, arbeid i det daglige.

Besøkt domstolerJeg har vært mye på reise rundt i landet dette året, og har besøkt mange domstoler. Det var viktig for meg å bli kjent med dere ute i domstolene, men det er begrenset hva jeg kan rekke over. Jeg synes likevel vi har etablert en god dialog mellom domstol- lederne og DA. Både domstolledermøtet i mai og lederdialogmøtene i høst ga mulig- heten til å drøfte saker vi arbeider sammen om. Det var veldig inspirerende for meg å treffe så mange engasjerte og dyktige ledere ved disse anledningene.

Jeg har lagt stor vekt på en åpen og god dialog med Dommerforeningen. Samar-beidet oppleves tett og konstruktivt, og vi er blitt enige om viktige saker som studie-permisjonsordningen og organiseringen av kompetansearbeidet. Samarbeidet bygger

på at vi i svært stor utstrekning har felles interesser.

MyndighetskontaktEn regelmessig dialog med politiske myndig-heter hvor vi skaper forståelse for situasjo-nen i domstolene har vært viktig for meg i mitt første år som direktør. Jeg har hatt flere møter med justisministeren, to møter med Stortingets justiskomite, møter med enkeltrepresentanter og enkeltpartier, samt deltatt på flere komitehøringer i Stortinget. I møtene har vi primært snakket om ressurs-situasjonen i domstolene, i tillegg til at det har vært viktige rettspolitiske spørsmål på dagsorden. Dette arbeidet tar mye tid, men vil nok også måtte prioriteres høyt fremover.

Budsjettmessig har vi ikke fått gjennom-slag for alt, men vi har fått utløst noen ekstra midler, og vi er kommet nærmere nye tinghus i Stavanger og Bergen ved at Stortinget har bevilget midler til konseptval-gutredninger. Vi forventer at de manglende midler til å gjennomføre endringene som følge av ny jordskiftelov kommer i revidert nasjonalbudsjett i mai. I budsjettarbeidet har vi hatt svært god drahjelp av domstolene, og det er blitt drevet godt arbeid i medier og opp mot lokale politikere for å gi et riktig bilde av domstolenes situasjon. Det ville ikke kommet midler til KVU’er i Bergen og Stavanger uten et godt samarbeid mellom lokale domstoler og fylkenes stortingsrepre-sentanter. Denne type samarbeid mellom DA og domstolene må vi utvikle videre.

RettspolitikkOgså i det rettspolitiske arbeidet har vi hatt et godt samarbeid med dere som vet hvor skoen trykker og som gir oss gode innspill som vi tar med oss videre. Både regjeringen og Stortinget arbeider med en revisjon av juryordningen. Sammen med førstelagmen-nene Dag Bugge Nordén og Ola Dahl møtte jeg i justiskomiteens juryhøring. Nordén og Dahl, som har svært gode forutsetninger for å vurdere hvordan juryordningen fungerer i et moderne samfunn, ga komiteens med-lemmer ny innsikt. Jeg håper den nåværende ordningen synger på siste verset. Det synes å være politisk bevegelse for endring.

Ivaretakelse av barnas rettssikkerhet i dom-stolene er satt på kartet i 2015. Dette har DA gjort i samarbeid med Barneombudet og vi har også konsultert statsråd Solveig Horne. Konferansen ”Barn i domstolene” i mars ble en suksess. Dette var en konferanse med over 200 deltakere som synliggjorde både kompetanse og interesse for å styrke denne delen av domstolenes arbeid. Det gjøres et godt arbeid i domstolene allerede, men vi kan fortsatt forbedre oss. Diskusjonen om særdomstoler er en del av dette, en ordning som nå skal utredes i en NOU. Vi vil også delta i den prosessen.

Digital utviklingI tråd med strategisk plan 2014-2020 for DA, satser vi nå sterkt på den digitale og teknologiske utviklingen i domstolene. Opp-tak i retten er et tema som vi har diskutert i årevis. Manglende finansiering har stoppet tiltaket. I samarbeid med domstolene har DA nå presentert en løsning som er vesentlig billigere enn tidligere beregninger. Nå er det opp til politikerne å ta saken videre gjennom nødvendige bevilgninger.

DA vil fremme et satsingsforslag som vi kaller ”Digitale Domstoler 2020” senere i år, som beskriver våre ambisjoner innenfor IKT-området i et 5-års perspektiv. Det synes som om politikerne har tatt inn over seg at en modernisering av domstolene – som er et av målene i regjeringserklæringen – faktisk vil kreve betydelige IKT-investeringer over flere år. Det er likevel vår felles oppgave å overbevise politikerne om at dette er en fornuftig satsing som vil medføre høyere kvalitet og effektivitet i vårt daglige arbeid. Justisminister Anders Anundsen var nylig i Stavanger og fulgte ACTA-saken som nå går for Gulating lagmannsrett i digital form. Han var imponert over de tekniske løsningene, og uten at han lovte ut budsjettkroner var han åpen for å legge trykk på digitaliseringen av domstolene i tiden framover.

Det har vært et spennende år. Det er jeg sikker på at de fem neste også blir. Takk for samarbeidet så langt.

D I R E K T Ø R E N S S PA LT E

DAs direktør Sven Marius Urke

- Som alle andre er også medarbeidere i domstolene på sosiale medier. Da er det viktig at vi ikke gjør oss sårbare. Det sier Espen Ask Husby, sikkerhetssjef for domstolene Bergen.

Av Tage Borøchstein

PÅ D E N S I K R E S I D E N Om helse, miljø og sikkerthetsarbeid i domstolene

SIKKERHET PÅ SOSIALE MEDIER

- Jeg har sett flere eksempler på at opp-lysninger fra personlige profiler på sosiale medier brukes i trusler mot domstolansatte. Derfor trengs det bevisstgjøring, sier Husby. Det siste året har han besøkt ni domstoler med et foredrag om sikkerhet på sosialel medier.

- Hovedpoenget er at man ikke må utlevere seg, andre kan utnytte det. Det er lett å være lite bevisst på at vår profil på sosiale medier kan slå tilbake på oss selv, virksomheten el-ler arbeidsgivers omdømme. Vi i domstolene er særlig utsatt. Opplysninger kan brukes mot oss for egen vinning eller som represa-lier. I tillegg behandler vi sensitiv informa-sjon. Til sist er vi også avhengig av at tilliten til domstolene ikke rammes, sier Husby.

Allment tilgjengelig informasjon- Jeg googler kursdeltakerne på forhånd og presenterer noen resultater. Det er kun opplysninger som er allment tilgjengelig, det er ingen form for hacking for å vise hva man kan skaffe hvis man virkelig går inn for det. Uansett, bare det å vise det allment tilgjengelige i tekst og bilder er nok til å gi en aha-opplevelse. Poenget er å bevisstgjøre på hva hver enkelt synes det er ok at alle andre vet om deg og hva som er risikoen, sier sik-kerhetssjefen. Han viser til at en personlig profils kobling om mot andres profiler til sammen utgjør store mengder personlig informasjon. Mange sprer personsensitiv informasjon uten å ha vurdere kortsiktige og langsiktige konsekvenser.

- Bilder og tekst om barn og barnebarn, skole og barnehage kan virke uskyldig. Like- Eksempel på trussel,

faksimile fra Bergensavisen 21.02.2012

Sikkerhetssjef for domstolene i Bergen,

Espen Husby ønsker å bevisstgjøre domsto-

lansatte rundt sosiale medier og stiller gjerne

opp for domstoler som ønsker det.

Foto

: Cat

hrin

e D

illne

r Hag

en

Espen Ask Husby har holdt foredrag om sikkerhet på sosiale medier for:Asker og Bærum, Bergen, Haugaland, Nordhordland, Nord-Troms, Senja, Sunnmøre tingrett samt Hålogaland og Gulating lagmannsrett.

- Vi hadde et seminar for alle med-arbeiderne om sikkerhet på sosiale medier. Husby bevisstgjorde oss på en inspirerende og tankevekkende måte. Ikke minst gjennom å vise hvordan in-formasjon kan spres og så misbrukes, sier sorenskriver Kristin Jahre Ramm i Asker og Bærum tingrett.

Tiltak og anbefalinger

• Vær bevisst på hva slags personlig informasjon du legger ut.

• Etabler/vedlikehold kontakt kun med folk du stoler på.

• Forvent at alle kan se det du legger ut om jobb og privatliv.

• Legg ikke ut arbeidsrelatert informa-sjon uten tillatelse.

• Legg ikke ut informasjon om venner uten tillatelse.

• Bruk sikkerhetsinnstillingene i hver tjeneste

• Ikke bruk samme passord på ulike tjenester.

vel kan dette innebære en sikkerhetsrisiko, Vær føre var før du publiserer. På internett gjelder utvilsomt ordtaket om at det er for sent å lukke buret når fuglen er fløyet, sier Husby.

50 51

N Y T T O M N AV N

Høyesterettsdommer Kristin Normann, Oslo er oppnevnt til medlem av et ekspertutvalg som skal vurdere sentralbankloven og styringen i Norges Bank i lys av de store endringene i Nor-ges Banks oppgaver innen både pengepolitikk, finansiell stabilitet og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.

Tingrettsdommer Eirik Lereim, Sør-Trøndelag tingrett, og ting-rettsdommer/avdelingsleder Torkjel Nesheim, Oslo tingrett et oppnevnte til medlemmer av et offentlig utredningsutvalg som skal gjennomgå voldsoffererstatningsordningen og vurdere beho-vet for endringer når det gjelder kompensasjon til skadelidte ved alvorlig kriminalitet mv.

Konstituert lagdommer Dag Arne Ruud er utnevnt til lagdommer ved Borgarting lagmannsrett.

Advokat Steinar Backe er utnevnt til tingrettsdommer ved Aust-Te-lemark tingrett.

Tingrettsdommer Hanne Signe Nymoen og tingrettsdommer Espen Bjerkvoll er utnevnte til tingrettsdommere med avdelings-lederansvar ved Oslo tingrett.

Dommer/avdelingsleder Lise-Lena Stubberød Kjønstad er utnevnt til tingrettsdommer ved Oslo tingrett.

Dommer/avdelingsleder Ellen Meinich Martens er utnevnt til ting-rettsdommer ved Oslo tingrett.

Advokat Helge Johannessen og advokat Henning Kristiansen er utnevnt til dommere ved Oslo Byfogdembete.

Rådgiver Geir Moen er utnevnt til jordskiftedommer ved Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett.

Advokat Dag Jodaa er utnevnt til tingrettsdommer ved Rana tingrett.Fylkesnemndsleder Tone Furuhovde er utnevnt til tingrettsdommer ved Glåmdal tingrett.

Professor dr. juris Rune Sæbø er konstituert som dommer i Høyeste-rett til og med 19. juni 2015.

IT-sjef Øystein Lorentzen er gjenoppnevnt som varamedlem av Innstillingsrådet for dommere for perioden 25. mars 2015 til 24. mars 2019.

Av Karin Eek-Iversen, Drammen tingrett

7 sorenskrivere, 85 dommerfullmektiger og 45 år siden jeg som 23 åring begynte på Lier, Røyken og Hurum sorenskriverkontor innerst i gangen i 3. etasje på tinghuset i Drammen.

Ytterst i gangen holdt Drammen Byrett til, og vi hadde adskilte embeter i 20 år, før vi i 1990 ble slått sammen til ett embete.

Utviklingen har vært stor, fra stensilmaskin med sveiv, hvor vi kopierte opp kjempestore skjønn som måtte sendes bort til innbinding, - til datatid og Lovisa og dommere som skriver selv i retten. Det var det ikke snakk

om tidligere, da vi var med som rettsvitne og protokollfører i alt fra straffesaker til skiftesamlinger.

Det var den gang det virkelig var moro, med alle de forskjellige menneskene som møtte i rettsmøter, - som siktede i promillesak som hadde drukket seg til mot på forhånd så rettsmøtet måtte utsettes; - som arvingenes ektefeller som ble bedt om å forlate rettssa-len da de kjeklet så fælt; - og farskapssaken som samlet så mange kandidater utenfor rettssalen at byretten trodde vi hadde skjønn.

Mange år og mange hendelser, - ikke alle like hyggelige, men likevel en interessant og flott arbeidsplass.

Fascinerende at det etter så mange år frem-deles dukker opp saker og problemstillinger jeg ikke har vært borti før. Alltid noe nytt å lære, her blir vi aldri utlært.

Etter 45 år har jeg slett ikke lyst til å slutte, så 2 dager i uka er jeg på plass i 3. etasje i tinghuset.

Er det noen der ute som slår meg??

Litt mimring

nattbordet? En I-pod fullastet med gode ting å lytte til. Så la meg – i stedet for å anbefale musikk - slå et slag for podcast’ene: PodcastSerial – gjennom 12 episoder dykker reporter Sarah Koenig ned i en 15 år gammel drapsgåte fra Baltimo-re. Det er rett og slett vanskelig å rive seg løs. Serien Serial ble da også fjorårets podcast-fenomen i USA. Serial er en spinnoff fra et annet radioprogram verdt å lytte til, This American Life, også tilgjengelig på podcast. Radioen er ikke død.

Jeg anbefaler også å laste ned 60 minutes (CBS News) og Urix på lør-dag (NRK P2) som podcast – om du vil få med deg hva som har skjedd siste uken og (fortsatt) ikke har fått lest avisen. En siste podcast-favo-ritt er TEDTalks, en stor samling inspirerende foredrag hvor ledende stemmer fra ulike felt får maks 18 minutter til å fortelle om hva de brenner for.

FilmJeg bodde en kort periode i Munchen og fikk øynene opp for tysk film. La meg anbefale tre perler som skildrer livet i Øst-Tyskland før og etter murens fall:”Good bye, Lenin!” (2003) handler om en sønn som etter murens fall – av hensyn til morens helse - forsøker å opprettholde livet slik det var i tidligere Øst-Tyskland. I ”De andres liv” (2006) møter vi en pliktoppfyllende stasi- offiser som får sympati med det kunstner- paret han er satt til å avlytte. Tittelpersonen i ”Barbara” (2012) er en ung barnelege i 80-tallets Øst-Tyskland. Hun blir overført til et avsi-desliggende sykehus som straff for ha søkt om visum til vesten. Hun er først fast besluttet på å flykte, men endrer etterhvert holdning.

BokTo ganger tidligere har jeg blitt spurt om hva jeg liker å lese. Begge gangene har jeg endt opp med en litt flau smak i munnen.

Første gang var i et 40-års lag hvor jubi- lanten bare ønsket seg én ting. – Gi meg den beste boken dere har lest, sa han. Jeg grublet. I flere dager. Hvilken bok hadde gjort størst inntrykk på meg? Gitt meg

den mest intense leseropplevelsen? (Og hva sier boken jeg velger å gi bort om meg?) Etter noe frem og tilbake vraket jeg Kristin Lavrans-datter – som jeg slukte tidlig i studietiden – til fordel for Jan Wieses Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede. Den hørte jeg på lydbok en sommerferie jeg toget sørover i Europa. Stemmen til Jan Grønli beskrev malende italienske middelalderbyer og hemmelige ganger i Vatikanets bibliotek. Jeg var oppslukt. Ti år senere pakket jeg derfor Wieses bok pent inn og la den på et gavebord som bugnet med gode

leseropplevelser. Og så leste jeg boken på nytt. Det skulle jeg ikke gjort. Magien fra togturen var borte, kjærlighetshistorien noe forutsigbar og morderen kjent. Den beste boken jeg har lest? Nei. Men vel verdt å ha med på togtur. Det er også reiseskildringene til Bill Bryson samt hans bøker En kort historie om nesten alt (2006) og Hjemme (2011). Eneste problemet er ufrivillige latterhikst og undrende blikk fra medpassasjerer.

Neste gang noen spurte meg hva jeg leste var på et jobbintervju, nær-mere bestemt til stilling som dommer. Jeg syntes intervjuet gikk greit frem til vi skulle runde av. Da spurte et medlem av tilsettingsrådet meg, - Så, hva har du liggende på nattbordet da? Jeg så det for meg. Nattbordet mitt. Der lå en babycall, våtsavietter og en nødbeholdning med smukker. Ingen bok. Jeg hadde ikke sovet en natt gjennom på lenge og nettopp avbestilt avisen fordi vi aldri rakk å lese den. Men selv i mine tretteste perioder har jeg lyttet på – eller i hvert fall sovnet til – lydbøker og stadig oftere podcast. Så hva hadde jeg liggende på

S O R E N S K R I V E R E N

A N B E FA L I N G E N Av Elin Holmedal, assisterende direktør i Høyesterett.

Elin Holmedal

Kristin Normann

Regnet falt både på den rettferdige og den urettferdige, og hvert hvorfor og derfor var til ingen nytte. William Somerset Maugham