powerpoint presentationheva.no/images/stories/biologiske faktorer mo i rana.pdf · •kvalme, diare...

14.03.2007Biologiske faktorer - Grete Wikstrand - Mo i Rana 3Arbeidstilsynet

Biologiske faktorer

•Mikroorganismer, cellekulturer og endoparasitter

•som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkninger hos mennesker

•som kommer i kontakt med slike. (Best.nr. 550).


Mikroorganismer

• Bakterier og deler av bakterier (f.eks. endotoksiner).• Sopp og soppsporer.• Protozooer (encellete dyr).• Virus (ikke-levende; består av proteiner og arvestoff).• Prioner (ikke-levende; er proteiner). (Best.nr. 550).

• Det eneste de egentlig har til felles er at de er små (1-5 µm), og at de formerer seg raskt.


Mikroorganismer - livskrav

• Alt levende krever fuktighet og næring for å vokse.

• Fuktighet. Uten vann tørker mikroorganismene inn og dør. Bakterier trenger som regel mer fuktighet enn sopp for åoverleve.

• Næring. Bryter ned organisk materiale fra planter og dyr.• Temperatur. De fleste bakterier og sopper vokser best ved

15-37 ºC. Men avhengig av art, kan de overleve og vokse også ved temperaturer ned mot 0 ºC og opp mot 80 ºC.


Bakterier

• Fra ordet bakterion (gr.) - liten stav.

• Bakterier er en av våre viktigste nedbrytere, dvs. de bryter ned organisk materiale til uorganiske stoffer som plantene kan ta opp.

• Formerer seg aseksuelt ved todeling. Kort generasjonstid; rask tilpasning til endringer i miljøet.

• Vokser best på dyrematerialer som kjøtt og blod.


Bakterier

• Finner bakterier som Salmonella- og Legionella-arter i våtorganisk avfall.

• Bakterier kan gi infeksjoner ved at de kommer inn i kroppen gjennom munn, luftveiene og ødelagt hud.

• Gram-negative har et stoff i celleveggen som frigjøres når bakterien dør og sprekker. Endotoksin forårsaker sykdom og allergi.


Legionella


Sopp

• Sopp er kanskje vår viktigste nedbryter, dvs. de bryter ned organisk materiale til uorganiske stoffer som plantene kan ta opp. To typer av betydning: gjærsopp og muggsopp (rundt 30 000 arter).

• Gjær- og muggsopp har kort generasjonstid; rask tilpasning til endringer i miljøet.

• Lever i hovedsak på plantematerialer som brød, papir og frukt.

• Soppsporer kan gi betennelser og allergier. (hvitt pulver…..??? antrax)

• Noen produserer også mykotoksiner.

• Penicillin er en gjærsopp


Sopp

• Aspergillus fumigatus, klassifisert i risikogruppe 2A (best.nr. 549).

• Vokser ved 25-50 ºC (meso-/termofil). Typisk kompostart.

• Patogen, Aspergillose eller ”Farmers lung” og allergi.


Virus, protozooer og prioner

• Hepatitt B smitter vanligst via blod, og smitte forekommer ved stikk på sprøytespisser. Hepatitt A smitter fra avføring via mat og vann.

• Toxoplasmose smitter via infisert sauekjøtt og katteavføring. Kun farlig for foster.

• Creutzfelt-Jakob (vCJD) kan smitte fra dyr med kugalskap (BSE) til menneske gjennom mat.

• Anbefalte vaksiner: stivkrampe, poliomyelitt og hepatitt A

• Hva med fugleinfluensaviruset?


Hvorfor så farlige

• Sopp og bakterier vokser i hard konkurranse med hverandre og med andre mikroorganismer på et begrenset næringsgrunnlag.

• Det gjelder å overleve og formere seg best mulig, gjerne påbekostning av andre.

• Rask vekst gir store mengder.

• Soppsporer har en særdeles effektiv spredningsevne.

• Toksiner som sørger for egen overlevelse.


Sykdommer - lunge

• Alveolitt er en irritativ lungebetennelse som ikke skyldes infeksjon, men at det er pustet inn store mengder organisk støv, som bakterier, endotoksiner og soppsporer.

– Toksisk alveolitt, også kalt ODTS (Organic Dust Toxic Syndrome), starter 4-6 timer etter eksponeringen, gir feber, tretthet, hodepine, pusteproblemer og varer 1-2 dager. Forveksles ofte med influensa. Kan sannsynligvis gi kronisk lungesykdom ved gjentatte eksponeringer.

– Allergisk alveolitt. Samme symptomer som ODTS, men sjelden med feber. Starter mer snikende, og kan vare i flere måneder. Kan føre til lungefibrose..


Sykdommer - lunge

• Astma er en irritativ eller allergisk kronisk sykdom som forverres når man fortsetter eksponeringen for stoffer som utløser anfall. De første symptomene kan være pusteproblemer om natten etter arbeidet, og en forverring sees ofte ved anstrengelse eller i kaldt vær. Kan føre til lungeemfysem.

• Hoste og kronisk bronkitt er en følge av irritasjon i luftveiene. Kronisk bronkitt er en vedvarende betennelse som kan føre til lungefibrose.


Sykdommer - mage/tarm

•Kvalme, diare og oppkast kan være tegn på en forgiftning av endotoksiner. Toksinene kommer ned i mage/tarm systemet enten på grunn av dårlig håndhygiene eller ved svelging av oppspytt fra lungene. Opptrer gjerne umiddelbart etter eksponering, og er så vidt man vet ikke kronisk.


Sykdommer - hud og øyne

• Lengre tids påvirkning av bakterier, endotoksiner og soppsporer kan gi eksem. Eksemen kan være både allergisk og irritativ.

• Det er særlig når man utsettes for væskefraksjonen (perkolat) av avfallet at eksem kan forekomme. Avrenningsvæsken kan inneholde opptil fire ganger så mye bakterier som avfallet selv.

• Irritasjoner i øynene.


Hvordan beskytte seg

• Ren og skitten sone

• Godt renhold på anlegget. Må være innrettet slik at det er lett å rengjøre og rengjøres hver dag. (Ikke feie eller bruke trykkluft).

• Innkapsling, ventilasjon og personlig verneutstyr.

• God personlig hygiene.


Hvordan beskytte seg - PVU

• Personlig verneutstyr skal brukes når det ikke er mulig åbeskytte seg mot mikroorganismer på annen måte.

•Mikroorganismer er respirable, dvs. de kan komme helt ned i lungene.

• Det er ikke fastsatt noen norm for mikroorganismer. Vi måbruke normen for organisk støv (totalstøv), 5 mg/m3, men denne er lite dekkende for biologisk aktivt støv.


Hvordan beskytte seg - PVU

• Åndedrettsvern

– Soppsporer helmaske med P2-filter

– Bakterier og virus helmaske med P3-filter. (Endotoksiner holdes bare i en viss grad tilbake av et slikt filter).

• Hansker, ev. armvern.

• Arbeidstøy, ev. plastdresser og plastforklær.

• Vaksiner.


Hygiene

• Mikroorganismer fester seg lett til klær, sko, hår og hud.

• Vaske hender før man spiser, drikker og røyker.

• Ta av arbeidstøy før man går inn i spiserom.

• Garderobe med dusjmuligheter og ren og uren sone..

• Arbeidstøyet bør ikke tas med hjem, men vaskes på plassen. Det bør finnes muligheter for tørking av vått arbeidstøy.

• Holde huden hel og myk.


Målinger• Det er ikke fastsatt normer for hva arbeidsatmosfæren kan

inneholde av mikroorganismer. Det benyttes svært mange ulike metoder som kan gi vesentlig forskjellige svar.

• Kan brukes for å se om en gitt endring har hatt en forventet effekt. Måler totalantall mikroorganismer.

• Forurensningsnivået på et gitt tidspunkt for å gi en vurdering av arbeidsmiljø. Det vitenskapelige grunnlaget er ikke avklart, og vurderingene er vanskelige. Måler totalantall mikroorganismer og ofte endotoksin.


Undersøkelser som er gjort

• Det finnes i dag lite kunnskap om helsefare knyttet til eksponering for biologiske faktorer i avfallshåndtering. Dette gjelder særlig hvor stor helserisikoen er og hva som er årsaken til helseplagene.

• STAMI; flere undersøkelser som ledd i en doktorgrad. Undersøkelsene er gjort på de som samler inn avfall.

• Eksponeringen for bioaerosoler er så høy at det kan gi helseplager.

• Viser at irritasjon i øyne og øvre luftveier øker utover i arbeidsuka.

• Gir svake indikasjoner på om det kan føre til kroniske plager.


Opplæring og informasjon

• Arbeidstakerne skal, før de settes til arbeid der de kan utsettes for biologiske faktorer, ha opplæring og instrueres i anleggets drift og vedlikehold og i hvordan sikkerhets- og helsemessige risiki kan forebygges, herunder viktigheten av god personlig hygiene.

• Det skal utarbeides arbeids- og sikkerhetsinstrukser for alle arbeidsprosesser som kan utgjøre en risiko. Vi vil ikke kreve at det utarbeides informasjonsblad for helsefarlige biologiske faktorer(gruppe 3).

• Alle ansatte skal ha opplæring i hvordan verneutstyret skal brukes.


Dagens biologiske sitat

”Betydningen av de uendelig små i naturen er uendelig stor”.

Louis Pasteur (1822-1895),

fransk kjemiker og biolog

Risikovurdering


Risikogrupper med spesifikke krav etter forskrift om biologiske faktorer

Fire risikogrupper (§ 4)

Gruppe 1: Liten fare for sykdom (hvite stafylokokker)

Gruppe 2: Kan gi sykdom, lite smittefarlig (streptokokker)

Gruppe 3: Fare for alvorlig, smittsom sykdom, kan forebygges/ behandles (miltbrann)

Gruppe 4: Fare for alvorlig, epidemisk sykdom, ingen vaksine/behandling (virus, eks. Ebola)


Risikovurdering

Hvilke biologiske faktorer kan arbeidstakerne bli eksponert for?

Hvilke risikogrupper tilhører disse biologiske faktorene?

Hva er sannsynligheten for at eksponeringen skal skje?


Risikovurdering

Hvilke infeksjonssykdommer eller andre helseskader kan de biologiske faktorene gi?

Finnes det effektive tiltak eller behandling for åforebygge eller helbrede sykdommen eller helseskaden?


Risikovurdering

•Hvordan foregår smitteoverføringer?

•Forutsetninger for smitte og sykdom

•Virulens = evne til å skape sykdom,

•Hva er forutsetningene for at mikroorganismer skal bli tilstrekkelig virulent til å gi sykdom?


Risikovurdering

•Mottakelighet

•Hva gjør en person mottakelig for smitte?

•Hvem er risikogruppene – ”sårbare grupper”?

•Kunnskapsunderlag for kartlegging og tiltak


Risikovurdering - tiltakstrapp

4

Tiltakstrappa - forebyggende tiltak

Informasjon/opplæring(Stofferstatning)

ArbeidsrutinerInnkapsling/inneslutningstiltak

VentilasjonVerneutstyr


Risikovurdering - tiltak

•Fjerne/erstatte farlig biologisk faktor

•Hygienetiltak - rengjøring, håndvask

•Organisering og tilrettelegging

•Opplæring

•Kollektive vernetiltak - innebygging, ventilasjon, punktavsug


Risikovurdering - tiltak

•Personlige vernetiltak - hansker, åndedrettsvern, vernetøy

•Vaksinasjon - sikker og effektiv. stivkrampe, poliomyelitt og hepatitt A.

•Helseundersøkelser - lunge- og nevrologiske forhold, samt reaksjoner på grunn av biologiske faktorer.

•Beredskapsplan for ulykker og uhell


…moralen er

”Betydningen av de uendelig små i naturen er uendelig stor”.

Louis Pasteur (1822-1895),

fransk kjemiker og biolog

powerpoint presentationheva.no/images/stories/biologiske faktorer mo i rana.pdf · •kvalme, diare...

Documents