ABCD-forsking og arbeid ved HVL

1

12 ÅR

RITA AGDAL INGER HELEN MIDTGÅRD

FORSKNINGA SEIER : DET VIRKAR

2

ABCD BLIR ANVENDT VIDT OG BREIDT

Geografisk Målgrupper

3

ULIK REKKEVIDDE

Fullstendig ABCD Element av ABCD

4

Reell medverknad Skinnmedverknad

STØRSTE LITTERATURREVIEW PÅ FELTET

14 artiklar med barn og unge

125 inkluderte artiklar om ABCD

etter kriteria

3818 treff i 9 databasar

5

3 PRINSIPP FOR ABCD

1. Internt fokus - drive av innbyggjarar

2. Styrke- og ressursbasert

3. Nettverksbyggjande og bygd på nettverk

6

3 PRINSIPP FOR ABCD

1. Internt fokus - drive av innbyggjarar

Ein del prosjekt møter ikkje dette første kriteriet

7

DELTAGELSESSTIGEN – og ABCD som middel

8. Drive av deltagerne, felles beslutningar

7. Initiert og styrt av deltagerne

6. Initiert av andre, felles beslutninger

5. Informert og konsultert

4. Tildelt, men informert

3. Skinndeltagelse, «tokenism»

2. Dekorasjon

1. Manipulasjon

EKSPERTROLLEN GJER DEN STORE FORSKJELLEN

9

Ikkje presenterer løysingane,utan å lytte og skaffe innspel først Vær en dialogpartner og fasilitator

Ikkje definer problemet først

FALLGRUVER for ekspertar som kjem utanfrå (I)

› Ikkje definer løysinga › Ikkje ta problema for gitt › Ikkje definer ressursene

sett frå utsida

› La folk kartlegge ressursane lokalt.

Då kan du få du med alle.

10

SJEKK LOKALE FORHOLD

RESSURSER

11

Også dei som ikke er vane med å bli sett som ressursar

FRA SENTRAL PLANLEGGING TIL LOKAL UTVIKLING

› Ta eit reelt steg tilbake

› Ta samtidig ansvar som det offentlige for innbyggarane

› Da byggjer dei lokal kapasitet og lokal kompetanse

› Ressursar blir mobilisert lokalt

12

FALLGRUVER (II)

› Makt

› Hvem deltar og hvem gjør ikke det?

› Hvem sitt prosjekt er det? Virkelig nedenfra-opp?

› Hvem setter agendaen, identifiserer problemer og ressurser?› Fedme› Rusbehandling› ABCD i stedet for fengsel

› ABCD for å redusere offentlige utgifter

13

TVILSOM ABCD : Ekspertstyrt for «belasta» områder

14

ABCD PÅ 1-2-3

15

« Dei beste ideane og størst handlekraft finn vi her,

lokalt, blant oss »

OPPSKRIFTSHEFTET DITT FOR EIT STADIG BETRE LOKALSAMFUNN

FINN RESSURSENE

16

• KVA ER DET DU BRYR DEG OM, SÅ MYKJE, AT DU ER VILLIG TIL Å GJERA NOKO MED DET ?

• KVA EIGENSKAPAR, EVNER OG ENGASJEMENT HAR DU SOM DU KAN BIDRA MED ?

• KVA SKAL TIL FOR Å FÅ ANDRE TIL Å DELTA ?

RESSURSRIKHET OVERALT

17

HENDENE

18

HODET

19

HJERTET

20

FYSISKE OG ORGANISATORISKE RESSURSER

21

HVA ER FOLK OPPTATTE AV ?

22

Mobiliserande spørsmål for retning, lyst og glød, fungerer samlande

FINN KOPLINGANE

23

OPPSKRIFTER TIL GJENNOMFØRING

24

• OPPSKRIFT 1INVITER FOLK SOM BRYR SEG TIL EIN SAMLING – KALL DET GJERNE EIN IDÉFEST, EIN TANKEFEST, ELLER EI INSPIRASJONSSAMLING

OPPSKRIFTER TIL GJENNOMFØRING

25

• OPPSKRIFT 2KVA GJER VI MED ALL INFORMASJON OG RESSURSAR SYSTEMATISERING OG OVERSIKT

OPPSKRIFTER TIL GJENNOMFØRING

26

• OPPSKRIFT 3LEIT ETTER SKJULTE SKATTAR

OPPSKRIFTER TIL GJENNOMFØRING

• OPPSKRIFT 4INVITER DEI UNGE INN

OPPSKRIFTER TIL GJENNOMFØRING

28

• OPPSKRIFT 5VURDERING OG EVALUERING AV ARBEIDET

OPPSKRIFTER TIL GJENNOMFØRING

29

• OPPSKRIFT 6KVA NÅR FOLK ER UENIGE?

ABCD som kapasitetsbygging og kartlegging

30

ENKELT? SJØLV TRADISJONELLE OVANFRÅ OG NED

TILNÆRMINGAR KREVER SAMHANDLING

Oppskriftsheftet har dere fått

Vi underviser Takk for oss!

RITA AGDAL INGER HELEN MIDTGÅRD

Oppskriftsheftet har dere fått

Vi underviser Takk for oss!

RITA AGDAL INGER HELEN MIDTGÅRD

Oppskriftsheftet har dere fått

Vi underviser Takk for oss!

RITA AGDAL INGER HELEN MIDTGÅRD

6 BYGGESTEIN

1. Talenter, kompetanse og driv hos de lokale innbyggere

2. Lokale organisasjoners kraft

3. Institusjonelle ressurser

4. Ressurser i de fysiske omgivelsene

5. Økonomiske ressurser

6. Kulturelle ressurser (fortellinger, historie)

35

› (ABCD) er ei tilnærming med grunnprinsipp og praktiske element som kan tilpassast ulike prosjekt. Tilnærminga er brukt innan samfunnsarbeid verda over, men er lite brukt i norsk folkehelsearbeid. Undervisning knytt til ABCD let seg tilpassa heterogene grupper og inspirerte til utviding og variasjon i dei lokale prosjekta. Kombinasjonen av opplæring i praktiske metodar og i teori innvirka positivt på deltakarne sin praksis. HVL gjennomførte òg ei kunnskapsoppsummering knytt til ABCD.

› Bruk av styrkebaserte metodar for å sikre medverknad og deltaking bygger kapasitet og kompetanse lokalt, som vert att etter at prosjektet er avslutta. Dette har ein eigenverdi, og gir lokalsamfunnet handlekraft til å mobilisere i andre samanhengar enn det aktuelle prosjektet. Endringsarbeidet i prosjektet har styrka samskapinga mellom sektorar og med lokalsamfunn.

36

› ABCD fokuserer på dei gode fortellingane som styrkar lokalsamfunnet og byggjerfellesskap. Det byggjer sosial kapital med auka fellesskap og tillit menneska imellom. Det tek 40 år å byggje sosial kapital ifølgje Robert Putnam (2002) og den tillit og dei nettverk den sosiale kapitalen inneheldt, må òg vedlikehaldast. Slik kan ABCD vera med og styrka det sivile samfunnet og utvikla band folk imellom. Sosial kapital er ein viktig ressurs for samhandling både innan eit lokalsamfunn, og med aktørar utanfor. ABCD er ein strategi for å byggje lokal kapasitet og handlekraft. Det er ein føresetnad for medverknad og deltaking at dei lokale aktørane er med. ABCD er ein av fleire styrkebaserte deltakardemokratiskestrategiar som inngår i ordinær undervisning ved Høgskulen på Vestlandet, Institutt for velferd og deltaking. Slike metodar er sentrale i samfunnsarbeid.

37

Tre grunnprinsipp i ABCD:

› ABCD er ei styrkebasert tilnærming til lokalt utviklingsarbeid, i motsetning til tilnærmingar som tar utgangspunkt i lokale behov eller problem (Helsedirektoratet 2018). ABCD byggjer på tre grunnprinsipp desse er:

› 1. Innbyggjarstyrt. Det vil seie ar innbyggjarane sjølv kartlegg eigen ressursar og behov og sjølv styrer samarbeidet med eksterne ressussar og partnarar.

› 2. Relasjonsorientert. Arbeidet har fokus på å byggja sosiale nettverk. › 3. Styrkebasert. ABCD har fokus på det som finst av styrkar og ressursar i lokalsamfunnet

Kretzmann and McKnight 1993 s. 9).

38

How do ABCD projects enhance participation?

› The projects with the highest level of participation adhere to the ABCD principles and employ skilled facilitators. Most of the fifteen texts describe projects that do not fully adhereto the three basic ABCD principles. In a recent text, one of the founders emphasize thatcertain elements should be present when the process is described as ABCD [6 p. 2]. The original handbook that all of the texts referred to may be ambiguous; it both makes clearstatements about how the ABCD process should be facilitated and emphasizes flexibilityand states that ABCD is “not (a) cookie cutter set of solutions” and that it may be sufficientto read one part of the handbook to start a project [3 p. 10]. Despite this, the authors provide firm advice throughout the book. Recently one of the founders clarified somepoints in the original text and argued that certain elements must be present to refer to theprocess as ABCD based [6 p. 2]. Thus, it could be a point of discussion if some of theprojects should be referred to as “inspired by” ABCD, rather than ABCD based projects [ cf. 6].

39

› Most projects do not adhere to the first principle as they are not citizen-initiated or citizen-led. The original handbook states that “the local people must take the first step” [3 p. 376] and suggest that community building must start with mapping community assets [3 p. 345]. The facilitator role is not thoroughly described, but when external experts initiate projects, Kretzmann and McKnight [3 p. 351] suggest that they start by asking the community to define their own goals and assets. When the projects do not adhere to the first principle, they are not firmly rooted in the local communities, which makes it more challenging to adhere to the next two principles. ( vår artikkel review)

40

› Finally, it is important to remember that ABCD is not done to communities by ABCD› experts. Kretzmann and McKnight’s work on ABCD evolved from initiatives that occurred› spontaneously in communities and municipalities experimenting with different strategies for› change. It is therefore equally important to document cases that are not called ABCD but which› illustrate similar principles, practices, and outcomes. Without this recognition of spontaneous› initiatives, and if the practice of ABCD is co-opted by the NGO sector and delivered to› communities, there is a real danger that the strategy will be discredited as a self-serving› initiative for external agencies. An important challenge to government and non-government› agencies is to avoid this trap by genuinely stepping back, while fulfilling social obligations that› are inherent in a government–citizen relationship. This may require radical changes in the› culture and practice of these agencies, the institutions to which they are accountable, and the› public they serve. ( Mathie and Cunningham 2003)

41

Utfordringar

› Challenges for ABCD› A number of questions and challenges

need further exploration and monitoring as newinitiatives of ABCD unfold. These can be summarised as follows:

› Fostering an endogenous process: one of the cardinal principles of ABCD is that it should

› be a community-driven process. What, then, should be the role of external agencies? Clearly their role in the initial stages is as facilitators of a process, and as nodes in a widening

› network of connections the community may have with other actors. The challenge is to avoid a level of involvement that can induce dependency.

› Fostering inclusive participation: while ABCD is, in principle, an inclusive process in which the contributions of all are valued and appreciated, overcoming institutionalised exclusion (and the complementary acquiescence of the powerless) is no simple task. Of particular concern are the opportunities for women and the opportunities for lower-caste or –class groups to build confidence and ‘occupy the space’ for participation. Neither ABCD nor appreciative inquiry directly confronts the issue of unequal power and its attendant oppressions; instead, both tend to appeal to the higher motive of using power to act in the shared interests of the common good, and to uncover the strengths of those who might otherwise be less valued. Nevertheless, an ABCD approach can be applied in work with the most disadvantaged within the community along with or separate from a more comprehensive community effort. It is also a mobilising strategy that can be complemented by the kind of civic education associated with rights-based approaches to development.

›

42

Utfordringar

› Fostering community leadership: because ABCD is community driven, and the role of the

› external agency is at arm’s length, for the leadership to sustain a strength-based approach

› like ABCD becomes a central issue. As it unfolds in different settings it will be important

› to learn about the qualities of essential leadership both in terms of the particular individuals

› involved and in terms of the nature of leadership itself. Is the leadership, for example, an

› individual or a group of individuals? Is it formalised, or is it a function of individual or group initiative at particular times? What kinds of associations nurture the best community

› leaders? How does leadership help link the associational base to external resources?

› Selecting enabling environments: the external environment will influence the capacity of

› communities to realise their potential. The degree to which regulatory environments and

› local institutions are fair and responsive, and the degree to which norms of trust and

› reciprocity extend beyond the associational level, are important considerations for the

› introduction of ABCD. However, in the absence of a conducive environment, it is important

› to explore whether an ABCD approach may provide the best option for identifying and

› creating openings in an otherwise hindering environment.

› Handling the fluidity of associations: over time, and depending on changes in social and

› economic circumstances, the form and function of associations and informal networks will

› change. Users of an ABCD strategy need to understand how these patterns have evolved

› historically, and the effect of the ABCD process on social relationships and patterns of

› associations and networks. In particular, the implications of associations becoming

› institutionalised in an ABCD strategy need to be considered. Will such institutionalisation

› stifle ABCD, or will new associational forms emerge?

43

Navn NavnesenCampus 24. oktober 2018

45

Navn NavnesenCampus 24. oktober 2018

› Tidlegare forsking på ABCD med ulike grupper viser at

› fasilitering er viktig. Spesielt i prosjekt med born og unge.

› rekkefølga i ABCD prosesser er avgjerande. Lokal ressurskartlegging må komme før måla vert sett.

› det er ei føremon at ABCD-kompetanse vert etablert i fleire grupper samstundes, spesielt når dei samhandlar.

› ABCD-opplæring må følgast opp med rettleiing, fasilitering, nettverksmøter og erfaringsutveksling.

› Barn og unge kan sjølv utføre ei ABCD prossess men er avhegig av vaksnefasiltatorar og legg til rette

› Barn og unge viser at dei tek ansvar for heile nærmiljøet også svake grupper

48

52