Ellen Birgitte Johnsrud

Ny læreplan i norsk 2013 og Fabel 8-10

Prinsipper for teoridelen i Fabel 8-10

«Spiralprinsipp»

Introduksjon av fagbegreper

skjer gradvis. Samme

begrepsapparat gjennom tre

år.

Kontrastiv grammatikk

Sammenlikning av bokmål og

nynorsk og eksempler på daglig

bruk.

Oppslag fra Fabel 10

Fra tekstsamlingen – sammensatt tekst ? Evt flere oppslag i rekkefølge.

Prinsipper for tekstsamlingen i Fabel 8-10

Kanon i norsk litteraturhistorie

Viktige samtidstekster

Ulike teksttyper

Forfattere av ulike kjønn og

etnisitet

Tekster som fenger

Tekster på svensk og dansk

Oversatte tekster fra samisk og

andre språk.

Tematisk lesning

Fabel 8: Å føle seg annerledes,

kjedsomhet, sorg, identitet, å få en

ny start, å være liten, framtid,

depresjon

Fabel 9: Kjærlighet, å være i

mindretall, å være modig, penger,

å bli voksen.

Fabel 10: Språk, mobbing,

forelskelse, familie, å stå på egne

bein.

Tilpasset opplæring i Fabel 8-10

•Tilpasset ordvalg i brødteksten

•Fokus på begrep

•Skille mellom bilde og tekst

•Lese- og skrivestrategier

•Vurdering for læring

•Ulik vanskelighetsgrad i

oppgavene

•Lydbok

•Lokus.no

Tre år mot eksamen

Harald Ødegaard

Inspirasjon

•Ny Giv

•Skrivesenteret

•Prosjektet ”Klasse 10B”

•Arbeidet med ”Fabel”

•Prosessorientert skriving (Olga Dysthe)

•Samarbeid og samtaler med inspirerende og dyktige pedagoger

og kollegaer: Kathinka Blichfeldt, Ragnhild Pettersen, Iris

Hansson Myran

•Forskning: Professor Gordon Stobart ”Assessment and learning”,

vurdering for læring

Funksjonelle skrivere

•Skal en fotballspiller være god

med eller uten ball?

•Et av hovedoppdragene våre er å

skape funksjonelle skrivere som

opplever glede og mestring ved

egen skriving.

•Derfor må vi skrive, skrive og

skrive i klasserommet.

•”Du vet vel at alle i klassen hater

å skrive?” (Jonas, 10B)

Skriving som ferdighet

•Skrivesenteret.no:

•Uerfarne skrivere tenker at skriving handler om å skrive ned

ferdigformulerte tanker fra eget hode.

•Erfarne skrivere vet at skriving handler om å prøve ut tanker,

forkaste noen og gå videre med andre.

•Uerfarne skrivere forholder seg ikke til skriving som prosess,

som en kjedet rekke av skrivehandlinger.

•Den erfarne skriver forholder seg bevisst til skriveprosessen og

har en refleksjon rundt egne skrivehandlinger.

Lyder dette kjent?

•De ”flinke” elevene klarer seg alltid, de finner egne løsninger

•De skrivesvake elevene gjentar egne feil og kommer seg ikke

videre

•De ”skrivesvake” uttrykker at de kjeder seg, gir lett opp,

mangler motivasjon, motor og kondisjon

•Mange elever bruker ikke grunnleggende læringsstrategier

•Mange elever har mangelfulle basiskunnskaper og

grunnleggende ferdigheter

•Mange elever har lav faglig selvtillit

Etter endring av min egen praksis:

•Klasserommet er blitt et skriveverksted

•Økt skriveglede

•Flere elever med skriveoverskudd

•Økt tekstkompetanse

•Flere elever som er i stand til å overvåke og diagnostisere egen

skriveprosess

•Flere elever som reflekterer over egne skriftlige ferdigheter

•Flere elever med kunnskap om skriveprosessen, skrivepedagogikk og

forskning

•Etablere et felles fagspråk knyttet til skriving

•Spesielt fokus på egenvurdering: Av både prosess og tekst

Grep og tiltak:

•Forberedelsene til eksamen starter i 8. klasse

•All skriving bygger på prinsippene for prosessorientert skriving

•Progresjon gjennom tre år – fra å kopiere og herme til

selvstendighet

•Eksempeltekster: Elevtekster, konstruerte tekster, autentiske

tekster

•Arbeid med læreplanmål, kriterier og kjennetegn

•Modellering: Mesterlære, se lærer skrive, samskriving

•Rammer: Formålet med teksten, mottakerbevissthet

•Respons: Fra både lærer og læringspartner, støtte og veiledning

•Støttestrukturer og skrivestillas

Skriveprosessens ulike faser

•I Fabel deler vi skriveprosessen i tre faser: Før du skriver, mens

du skriver og etter at du har skrevet.

•Skrivesenteret deler prosessen i fire faser:

•Førskrivingsfasen

•Komme i gang-fasen

•Revisjonsfasen

•Sluttføringsfasen

•Komme i gang-fasen og revisjonsfasen er slått sammen til mens

du skriver-fasen i Fabel.

Før du skriver - førskrivingsfasen

•Ta i bruk hensiktsmessige strategier før man begynner å skrive.

Vektlegges spesielt i 8. klasse.

•Skriverolle: Tenkeren

•Idémyldring

•Sortering

•Planlegging

•Skisser

•Disposisjon

•Handlingsgang

•Diskusjon og samtale

Mens du skriver - komme i gang-fasen

•Ta i bruk hensiktsmessige strategier for å komme i gang

med skrivingen.

•Skriverolle: Skriveren

•Modelltekster

•Samskriving

•Skrivestillas

•Strategier mot skrivesperre

Mens du skriver - revisjonsfasen

•Ta i bruk hensiktsmessige strategier for å revidere utkast

•Skriverolle: Leseren/kritikeren

•Fokus på innhold

•Respons: Elevrespons, lærerrespons

Etter at du har skrevet - sluttføringsfasen

•Ta i bruk hensiktsmessige strategier for å ferdigstille

teksten

•Skriverolle: Kritikeren

•Språkvask

•Layout

8. klasse

•Skriveopplæringen preges av modellering

•Elevenes verktøykasse etableres

•Fokus på korte tekster

•Første tekst elevene skriver blir ”rettet” etter gamlemåten, med

markering i teksten og margkommentarer underveis

•Teksten fungerer som kart og veiviser for eleven. ”Dette er

utgangspunktet mitt, det er dette jeg må jobbe med i tida framover.”

•Grundig innføring i skriveprosessens ulike faser, som repeteres gjennom

hele skoleåret

•Vi trener på respons, egenvurdering, ulike skriveroller

•Lærer diagnostiserer tekstutkast og gir respons

9. klasse

•Mappevurdering etter jul

•Utvide tekstene innholdsmessig

•Første tekst elevene skriver blir ”rettet” etter gamlemåten, med

markering i teksten og margkommentarer underveis

•Nå kan eleven ”måle” egen språklig utvikling ved å sammenligne

første tekst i 8. klasse med første tekst i 9. klasse

•Trening på å skrive under tidspress, hvordan disponere

tidsbruken og samtidig skrive prosessorientert

•Vedlikeholde respons, egenvurdering

•Elevene ber om spesifikk respons, men kommenterer egne funn

10. klasse

•Mappevurdering hele året (arbeid med 3-5 tekster av ulik lengde, velg

ut 2 til vurdering)

•Skrivedager, hvis mulig.

•Skrive korte norskfaglige tekster i tråd med eksamensoppgavene,

analyse, tolkning, bildeanalyse osv.

•Øve på eksamenssituasjon, arbeide med autentiske eksamensoppgaver,

disponere tidsbruk og jobbe prosessorientert.

•Tekstsamtaler med eleven: Styrker og utfordringer med utgangspunkt i

egenvurderingen.

•Elevrespons og egenvurdering.

•Elevene skal be om spesifikk respons.

•Skrivesvake følges opp spesielt.

Egenvurderinger 8. klasse

”Arbeidsprosess: Jeg har arbeidet veldig jevnt og trutt med

denne oppgaven. Jeg har arbeidet veldig konsentrat i

perioder, mens andre perioder har det gått sakte og

ukonsentrert for seg. Jeg føler selv jeg forberedte meg

godt til diskusjon og første skrive økt. Siden jeg byttet

tema var det litt vanskeligere, men siden jeg allerede

hadde skrevet om det på en oppgave fikk jeg en enklere

start. Når jeg skrev, mener jeg at det gikk veldig stille for

seg, men under språkvasking (noe jeg synes er kjedelig og

demotiverende) var det vanskelig å konsentrere meg. Alt i

alt er jeg veldig fornøyd med forbedringen min i språk”

Egenvurderinger 8. klasse

•”Drøfteinnlegg om abort, det er det som er sisteutkastet, men det har

vært en lang vei frem til den. Jeg er alldeles ufornøyd med første

utkastet, jeg tydelig gjort oppgaven altfor vanskelig for meg selv. Jeg

tok til meg så mye, og når det skulle ut skrev jeg meg vill. Jeg viste litt

om hvordan jeg ville ha det, men jeg klarte ikke å sette blyanten på det.

Tillslutt viste ikke engang hvilken sjanger jeg skrev i. Det var som en

ondboble som gnagde i bakhodet. I helgen tok jeg initiativ og satt meg

ved pcen med et mål om klarne tankene. Hadde ikke vært for at pappa

er journalist og viste om en million slike tilfeller, der det samme hadde

hendt med hans kollegaer, hadde ikke jeg klart meg så bra. Jeg fikk mot

i brystet og var oppe og nærmest løp igjen. Til tross for at fattern hadde

kommet med en del skriveforslag, ble jeg ganske stolt da jeg var ferdig.

Jeg er spesielt fornøyd med hvordan jeg klarte å drøfte og ha lett en

forståelig tekst med god avslutnning”

Situasjonen i dag

•Elevene vet hva som møter dem på eksamen og flere føler seg

forberedt

•Elevene er ikke redd for å gjøre feil. Elevene trener og øver og

lærer av sine feil.

•Framovermelding har erstattet tilbakemelding

•Fokus på underveisvurdering uten karakter

•Elevene uttrykker økt skriveglede

•Elevene viser større innsikt omkring egen skriveprosess

•Bonus for meg: Rettebunker og tradisjonell retting er historie

Det er håp for alle!

Harald, 3. klasse i 1976

Ser dere mønsteret?

•1 2

•4 3

•7 5

•11 6

•14 8

•17 9

•41 10

•Osv

Lese og ikke

forstå,

fri og ikke få,

å seile med ingen

vind, er tre

nytteløse ting.

Gi elevene sjanse til å lykkes med

lesing og skriving!

Kunne Kenneth ha vært din elev?

• Begynte å lese uten å ta et overblikk.

• Vurderte ikke hvorfor eller hvordan han skulle lese en tekst.

• Tenkte ikke over om han visste noe om emnet før lesing.

• Leste ikke overskrifter og underoverskrifter.

• Så ikke på bilder – leste ikke bildetekster.

• Så ikke på tabeller.

• Stoppet ikke underveis i lesingen for å vurdere egen

leseforståelse.

• Leste alle tekster på samme måten.

• Lette etter oppgavene.

•FØR DU LESER

•MENS DU LESER

•ETTER AT DU HAR LEST

Elevene må bruke

Norske elever ser ut til å bruke et begrenset repertoar av læringsstrategier

Svake lesere

•vet ikke hvilke strategier de skal bruke

•forstår ikke at de ikke forstår

Hva kan du gjøre?

Spør deg selv:

Hvordan kan jeg hjelpe elevene inn i denne teksten?

Fra Fabel 10

Når du forbereder deg:

• Finn ut

–hva teksten handler om

–hva som er viktig

Fortell elevene hvorfor de skal

lese om

dialekter

norsk språkhistorie

samer

…

FORMÅL

VIKTIG!

43

Kenneth leste alle tekster på samme måten

…spør elevene:

HVORDAN skal du lese denne tekstenhvis du skal lese for…

å finne ut hvor mange samer det bor i Norge?

å kunne gjenfortelle det viktigste innholdet?

å finne ut hva teksten handler om?

Når elevene vet hvorfor de skal lese, vet de hvordan de skal lese

letelese

skumlese

nærlese

• Finn ut hva teksten handler om og hva som er viktig.

• Hvorfor skal elevene lese denne teksten?

• Hva skal elevene lære?

– Formuler tydelige læringsmål

Når du forbereder deg:

Kunne gjøre rede for noen kjennetegn ved samisk språk ogkultur

Få kjennskap til samisk språk og kultur

Når du forbereder deg:

Finn ut hva teksten handler om og hva som er viktig.• Hvorfor skal

elevene lese denne teksten?

Hva skal elevene lære?

Hva er læringsmålet?

Du må selv synes teksten er interessant, spennende, nyttig osv. du må selv være motivert når du skal

ALLE lærere er leselærere

i alle fag og i alle timer

Les tekstene elevene skal lese og spør deg selv:

• Forstår elevene denne teksten?

• Hvordan kan jeg hjelpe elevene til å lese

med større utbytte?

Les s. 48 og gjør oppgavene nederst på s. 49.

Kenneth tenkte ikke etter om han kunne noe om temaet fra før

Dybdelæring

Elever relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer..

OverflatelæringElever jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før.

Førforståelse regnes avmange leseforskere som den viktigste faktor forleseforståelse.

50

BIO-blikk

Tankekart

Tenke-skrive

Hvordan kan vi aktivere relevant

førforståelse?

Hvordan kan vi aktivere relevant

førforståelse?

Hva vet du om samisk kultur?

1 Skriv i 2 minutter2 Snakk med en annen3 Plenum

Tenkeskriving

Samer er et urfolk

Jeg vet at det bor samer i

Finnmark

BIO-blikk

Hva tror du teksten handler om?Hva vet du om dette fra før?

Hva en elev får ut av en bestemt

tekst, er langt på vei bestemt av

hva eleven vet om tekstens

innhold fra før.

Bråten(2007)

Strategier ved lesing av

fagteksterFØR du leser

•BIO-blikk• Hva tror du teksten handler om?• Hva vet du om dette fra før?•Tankekart•Tenkeskrive

MENS du leser

ETTER at du har lest

Hjelp elevene til å reflektere over sin egen forståelse:

Hvorfor lærer jeg mer når jeg tar et overblikk før jeg leser?

Hvorfor er det lurt å huske på det jeg kan fra før?

Metakognitiv bevissthet

•FØR DU LESER

•MENS DU LESER

•ETTER AT DU HAR LEST

Elevene må bruke

Hva gjør du mens du leser?Intervjuer:

Hva gjør du hvis du leser og det er noe du ikke forstår?

Elev:

Det kan hende jeg leser, og så tenker jeg på noe helt annet, da har jeg ikke forstått.

Intervjuer:

Hvor lenge kan du lese før du oppdager det?

Elev:

Det kan vare ganske lenge også.

Intervjuer:

Hva gjør du når du oppdager at du har tenkt på noe annet?

Elev: Da lukker jeg boka og tenker at jeg har lest det.

• Astrid Roe Lesedidaktikk2011

Hva kan elevene gjøre mens de leser?

• Nøkkelord• Tankekart• Stille spørsmål til teksten• Finne det viktigste i et

avsnitt

Når elevene noterer mens de

leser, husker og forstår de

bedre

59

Mens du leser: Stopp etter hvert avsnitt og skriv fem nøkkelord. Skriv nøkkelordene under hverandre.

Lag tankekart mens du leser

Samisk språk

Finsk-urgiskspråkgruppe

Stopp underveis:Still spørsmål til teksten

Hva er det samiske

navnet på Sameland?

Hvorfor er deler av kartet farget brunt?

Hva mener du er grunnen til at samene skulle assimileres?

Finne informasjon

Tolke og forstå

Gode lesere stiller spørsmål til teksten mens de leser.

Reflektere og vurdere

Læringspartnere

A og B jobber sammen.

A og B lager spørsmål til hver sine sider.

Stiller hverandre spørsmålene.

Skriv det viktigste i avsnittet

Stopp etter hvert avsnitt og skriv det

du mener er det viktigste.

Av de 40000 samene

som bor i Norge, er de

fleste nordsamer.

Strategier ved lesing av fagtekster

FØR du leser

•BISON-overblikkSnakk sammen:

• Hva tror du teksten handler om?•Hva vet du om dette fra før?•Tankekart•VØL-skjema (V-ruta)

MENS du leser

•Nøkkelord•Tankekart•Stille spørsmål til teksten•Finne det viktigste i et avsnitt

ETTER at du har lest

Kan du gjøre dette i

morgen?

•FØR DU LESER

•MENS DU LESER

•ETTER AT DU HAR LEST

Elevene må bruke

• Skrive sammendrag

• Svare på oppgaver

Hva kan elevene gjøre ETTER at de har lest?

Observasjon i klasserom viser at

60% av spørsmålene

lærerne stiller, er

faktaspørsmål.

Elevene får mindre enn

ett sekund til å tenke.

70% av svarene

inneholder færre enn 3

ord.

Lærerne svarer ofte på

egne spørsmål.

Mange elever sitter

passive uten å svare.

(Stobart, Black &William)

Hva skjer når vi stiller

spørsmål i

klassa?

Overflatelæring!

(Stobart, Black &William)

Spørsmål etter lesing

Hva var formålet med teksten?Stemmer dette med noe av det du har lest fra før?

Lese og skrive sammendrag

Gammel klassiker blant læringsstrategiene

Å skrive sammendrag til en tekst er bedre enn bare å lese den om igjen og om igjen.

Steve Graham: Writing next

UtfordrendeTrenger konkret trinn-for-trinn-oppskrift

Sammendrag

1. Ta et BIO-blikk over teksten.

2. Nærles hele teksten.

3. Skriv nøkkelord til hvert avsnitt.

4. Bruk nøkkelordene og skriv setninger for hvert avsnitt.

Bruk dine egne ord!

Strategier ved lesing av fagtekster

FØR du leser •BIO-blikkSnakk sammen:

• Hva tror du teksten handler om?•Hva vet du om dette fra før?•Tenkeskrive

MENS du leser •Nøkkelord•Tankekart•Stille spørsmål til teksten

ETTER at du har lest

Reflektere over innholdet:• Handlet teksten om det du

trodde? • Hva lærte du som du ikke kunne

fra før?

•Skrive sammendrag.

reflektere

Leseren må aktivt inn i teksten

Uansett hvordan forskere velger å beskrive

eller definere lesing, er det bred enighet om

at lesing ikke dreier seg om å motta skrevne

ord fra papir eller skjerm; det forutsetter at

leseren går aktivt inn i teksten med egne

tanker, refleksjoner og vurderinger

(Roe 2011, s. 22).

…og det er dette vi må hjelpe elevene til! MODELLER!

Gi elevene sjanse til å lykkes med

skriving

Ein må skrive nokså mykje forå sjå kva ein ikkje skal skrive.Arnljot Eggen

Kjenner du Håvard?

Spurte alltid:

- Må jeg skrive?

- Hvor langt må jeg skrive?

Ble fort ferdig.

Skrev lite om mye.

Mange setninger begynte på samme måte: Jeg… Og så…

Mange uferdige skriveoppgaver.

- Skriving er kjedelig, sa han.

Hvorfor må jeg skrive?

SKRIVE-STRATEGIER

EKSEMPEL-TEKSTER

SKRIVE-RAMMER

VURDERING FOR LÆRING

God skriveopplæring

Skrivestrategier

FØR MENS ETTER

Hvilke strategier er nyttige FØR elevenebegynner å skrive?

Hvilke strategier er nyttige MENS skrivingen pågår?

Hvilke strategier er nyttige for å gjøre ferdig teksten?

Planlegge Revidere Gjøre ferdig

Undervisning i skrivestrategier er det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes skrivekompetanse.

(Metastudien Writing Next Graham 2007)

Skriv en kriminalfortelling. (8.)

[---]

Jeg våkner opp og hører masse stemmer utenfor i korridoren. Jeg gikk ut for å se og der sto mange folk. De tok bilder. Jeg gikk for å se hva det var, de sto spredd utenfor ett hotellrom og kikket skremt inn i rommet. Jeg gikk inn for å se og det lå en dø dame i sengen med ett kniv stikk i pannen. Jeg holdt fram etterforsker skiltet mitt og ba folk om å trekke seg tilbake. Stedet ble til ett åsted, og jeg prøvde å finne ut hva som hadde skjedd.

Elev 8.trinnHva trenger denne

eleven hjelp til?

Eksempeltekster

Skriverammer

Kjennetegn på måloppnåelse

FØR SKRIVING

Bygg opp teksten trinn for trinn

Finn gode eksempeltekster

Finn gode begynnelser i bøker

Stjel ideer!

Skriv starten på teksten!

Les og snakk om eksempelteksterHvordan starter fortellingen?

Når skjer det?

Hvor skjer det?Hvordan er været?

Fra Lars Mæhle Gjenferdet på Heimvik

gods

Hva hører du?

Hvordan skal fortellingen starte?

Hvor skal fortellingen foregå? Beskriv stedet

Når skal fortellingen foregå?

- nåtid, fortid?

Hvordan er været?

Hva har skjedd? Innbrudd, ran, bortføring, tyveri,

annen kriminell handling

Hvorfor skjedde forbrytelsen? Hva var motivet?

Hvem er offer?

- Hva har skjedd med offeret?

Hvem er detektiv? Alder, utseende

Hvilke spor vil du legge ut i fortellingen?

- Fingeravtrykk, blodflekker, fotspor, gjenstander

Hvem er forbryteren?

Hvilke spor fører fram til forbryteren?

Hvordan skal fortellingen slutte?

Skriveramme - krimfortelling

Gi elevene kjennetegn på

måloppnåelse

Skriv en krimfortelling

Læringsmål Du er i gang

2

Du er på god vei3 – 4

Du har kommet langt5 – 6

82

Du vet hva du forventer av elevene på et trinn.

Fortell det til elevene FØR de begynner å skrive!

SKRIVE KRIM

Læringsmål Du er i gang

2

Du er på god vei3 – 4

Du har kommet langt5 – 6

Skrive en krimfortelling og bruke sjangertrekk for krim

Jeg kan skrive en krim, jeg bruker ett sjangertrekk for krim.

Jeg kan skrive en krim, jeg bruker noen av sjanger-trekkene for krim.

Jeg kan skrive en krim, jeg bruker alle sjanger-trekkene for krim.

8

3

Handler om en forbrytelse og hvordan

forbrytelsen oppklares.

I krimfortellinger møter vi

o detektiver

o offer

o forbrytere

o mistenkte

Detektivene undersøker om de mistenkte har alibi

Vurdering i skriving

• Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer.

• Lite eksplisitt skriveopplæring.

• Elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære.

• Elevene vet ikke hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen.

Funn fra doktorgrad om vurderingGustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet

Håvard ble fort ferdig og skrev lite

om mye

Jeg gikk inn for å se og det lå en dø dame i sengen

med ett kniv stikk i pannen.

i stedet for å skrive…

Jeg gikk inn for å se

og det lå en dø dame i

sengen med ett kniv

stikk i pannen.

kan du skrive mer om

Hva så du?

Hva hørte du?

Hva luktet du?

Hva tenkte du?

Hva følte du?

Kle på teksten

Vis elevene hvordan de kan forbedre

tekstene sine

Da jeg åpnet døra inn til

rommet, slo en søtlig lukt i mot

meg.

Blodflekker farget det hvite

hotellsengetøyet rødt, og halvt

skjult under et laken, stakk en

blodig damearm fram. Jeg

hørte en svak stemme som

mumlet noen uforståelige ord.

Øynene mine ble dratt mot en

stor kniv som lå på gulvet, og

fra et sår i panna pumpet

blodet ut. Jeg kjente kvalmen

velte opp i halsen mens jeg

grep mobilen og slo 113.

Jeg gikk inn for å se og

det lå en dø dame i

sengen med ett kniv

stikk i pannen.

Skrive en faktatekstOppgave:

Skrive en fagartikkel om krokodiller.

Mottaker:

En som ikke vet så mye om krokodiller.

Egenvurdering.

Undervisningseksempel

Skriv nøkkelord mens du leser.

Hva handler innledningenom?

Hvordan er teksten ordnet?

Hva handler hoveddelenom?

Les og snakk om eksempel-teksten

Fagord i teksten? Hva handler

avslutningenom?

Hva forteller ingressenom?

Vurderingsforskrift §3-12

Eleven skal delta

aktivt i vurderinga

av eiga arbeid,

eigen kompetanse

og eiga fagleg

utvikling.

Mål

Å skrive

en

fagartikkel

Du er i gang

2

Du er på god

vei

3-4

Du har kommet

langt

5-6

Skrive en

fagartikkel

Jeg kan skrive

noen

faktasetninger om

et tema.

Jeg kan skrive en

fagartikkel med

overskrift og

hoveddel.

Jeg skriver en

fagartikkel med

overskrift,

innledning, hoveddel

med flere avsnitt og

avslutning.

Bruk av

kilder,

planlegge

teksten

Kan finne en kilde

til det temaet jeg

skal skrive om.

Kan finne minst

to kilder og lage

et tankekart.

Kan velge ut og

bruke informasjon

fra flere kilder og

lage et tankekart.

Sette inn

illustrasjon

Teksten har

illustrasjon.

Illustrasjonene

passer til teksten.

Illustr. forteller noe

mer og noe annet

enn det

verbalteksten

forteller.

Elevene må få vite hva som kreves og hva de blir vurdert i FØR de begynner å skrive

Gi elevene sjekkliste

Jeg har Ja Nei

holdt meg til fakta

brukt kilder

skrevet i et saklig språk

overskrift

illustrasjoner

mellomtitler

avsnitt

• La elevene foreslå innhold i sjekklista• Bruk sjekklista underveis og etter skriving

Lese og skrive en fagartikkel

Krokodiller

1.Tilholds-sted

3.mat2.Utseende

1. Finn stoff i flere

kilder.

2. Skriv nøkkelord

mens du leser.

3. Bruk nøkkelordene

og lag tankekart.

4. Bestem rekkefølgen

– ett avsnitt pr. boble

5. Bruk tankekartet og

skriv setninger

Krokodiller Håvard 12.09.13

Krokodiller Nå skal du få høre om krokodillenes liv som etterfølgere etter dinosaurene. Hvor de holder til, hva de spiser, hvem de er i slekt med, hvilken angrepsmåte de bruker og mye mer.

Utseende Krokodillen er grå eller grønn. Krokodillen kan bli fra 7 til 10 meter lang. Den har skjellkledd kropp. Beinplatene gjør så den får en rustning. Den har en stor kjeve med spisse tenner. Nilkrokodiller har 66 tenner og amerikanske krokodiller har 76-80 tenner. Tennene er kjegleformete og derfor ikke gode å tygge med, men de er god til å rive i stykker ting med.Slekt Krokodillen er i slekt med krypdyrene noen av dem er alligatoren, kaimaner, dvergkrokdiller og gavialer. De er etterfølgerne etter dinosaurene. De levde for ca 150 millioner år siden. Nå er det ca 22 arter som finnes i verden.

Bosted De lever i elvemunninger, sumper og innsjøer. Den finnes i tropiske strøk over hele verden.

Til venstre ser du hvor nilkrokodillen lever. Til høyre ser du hvor de amerikanske krokodillene lever.Det er en del krokodille arter som kan løpe fort. Krokodillen kan få fra 6 til 150 egg. Da de har fått eggene graver de dem ned i sanda. Krokdillen ruger ikke eggene, men varmen fra sola for eggene til å klekke etter 2,5 til 3 måneder.

Angrep Når krokodillen skal angripe et bytte ligger han i overflaten og venter på at et dyr skal drikke. Da hopper han fram og låser kjeven rundt bytte og drar med seg bytte ut på dypt vann og drukner det. Deretter river han i stykker bytte til passe store biter og svelger det

Mål

Å skrive

en

fagartikkel

Du er i gang

2

Du er på god

vei

3-4

Du har kommet

langt

5-6

Skrive en

fagartikkel

Jeg kan skrive

noen

faktasetninger om

et tema.

Jeg kan skrive en

fagartikkel med

overskrift og

hoveddel.

Jeg skriver en

fagartikkel med

overskrift,

innledning, hoveddel

med flere avsnitt

avslutning.

Bruk av

kilder,

planlegge

teksten

Kan finne en kilde

til det temaet jeg

skal skrive om

Kan finne minst

to kilder og lage

et tankekart.

Kan velge ut og

bruke informasjon

fra flere kilder og

lage et tankekart.

Sette inn

illustrasjon

Teksten har

illustrasjon.

Illustrasjonene

passer til teksten.

Illustr. forteller noe

mer og noe annet

enn det

verbalteksten

forteller.

Øving gjør mester!Gi omtrent den samme oppgaven minst to

ganger.

Eleven kan se egen progresjon i faget.

Eleven lykkes på grunn av innsats – ikke flaks!

Elever som arbeider med dybdelæring, vil lettere være i stand til å overføre det de har lært til nye situasjoner og sammenhenger enn de som har arbeidet med overflatelæring.NOU 2015:8

GI ELEVENE SJANSE TIL Å

LYKKES!

Overlat ikke elevene til seg selv med blanke

ark.

Elevene må ha veiledning MENS de skriver.

Elevene trenger veiledning, modellering og

støtte i skriveprosessen

Fokuser på mestring og framgang.

Aktiv lystbetont lesing er den viktigste faktoren for utvikling av skriveferdigheten. Hertzberg 2001