presentasjon bærekraft- og fellesgodeprosjekt

26
Helårig, bærekraftig reisemål med forutsigbar og tilstrekkelig Fellesgodefinansiering til å nå målene Trysil 10 mars 2010 DT Lunchmøte

Upload: destinasjon-trysil

Post on 10-Jun-2015

681 views

Category:

Travel


3 download

DESCRIPTION

Presentasjon 10. mars 2010 v/ prosjektleder Anne Dorte Carlson.

TRANSCRIPT

Page 1: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Helårig, bærekraftig reisemålmed forutsigbar og tilstrekkelig

Fellesgodefinansieringtil å nå målene

Trysil 10 mars 2010

DT Lunchmøte

Page 2: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Fellesgodefinansiering

Status

• Beskrevet og besluttet– Prosjektbeskrivelsen legge ut på bloggen…?

• Finansiert og organisert

• Men hva gir prosjektet oss anledning til å utrede?– Vi venter på tilbakemelding fra

Innovasjon Norge

Trysil har en vellykket ordning for frivillig

finanisering

Hva kan gi økt finansiering av fellesoppgaver

Page 3: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Fellesgodefinansiering

PengeneBudsjett 2010-2012 Sum

Personal, adm og infotiltak 1 646 599

Prosjekttiltak 1 278 401

Kostnader 2010-2012 2 925 000

Egeninnsats 975 000

Finansiering Sum

Innovasjon Norge 1 500 000

Trysil kommune 300 000

Hedmark Fylkeskommune 150 000

Destinasjon Trysil 975 000

SUM finansiering 2 925 000

Egeninnsats 975 000

Page 4: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Fellesgodefinansiering

Prosjektets hovedmål

• ”Etablere et forutsigbart og langsiktig system for fellesgodefinansiering som – setter destinasjonen Trysil i stand til å løse fellesoppgaver og realisere

fellestiltak som styrker Trysils attraksjonskraft og posisjon som helårig, bærekraftig reisemål.”

Page 5: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Trysil i dag• Trysil skal bli Nordens ledende bærekraftige, helårige

reiselivsdestinasjon• Vi har vokst ut av dagens finansieringsordninger • Trysils nye mål om å bli et helårig og bærekraftig reisemål forutsetter

at nye finansieringsordninger etableres. • Kun frivillige ordninger vil

ikke gi ønsket resultat

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Page 6: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Utgangspunkt: Plathe’s modell

Investering Drift Investering Drift

1. Turistgebyr/kurtaks Gjest

2. Utbyggingsavtale Utbygger/grunneier, kommune

3. Avtalebasert Bedrifter, utbygger/grunneier, kommune, nye hytteeiere

4. Frivillig Eksisterende hytteeiere

Asplan Viak AS/Erik Plathe

FellesgoderStier og løyper

spesieltBidragsyterFinansieringsordninger

• Nødvendig med flere finansieringsordninger – et system• Må omfatte både investeringer og drift

Page 7: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Arbeidsmodell - TrysilUtviklings-prosjekter

Øko- nomisk

potensial

Investere Drift Investere Drift Investere Drift Investere Eie Drift

Turistgebyr/kurtaks Gjest/bruker

UtbyggingsavtaleUtbygger, kommune, grunneier

Avtalebasert finansieringsmodell

Andelseiere DT BA: Bedriftene i Trysil

Frivillig (løypeavgift)Eiere av fritidsbolig, lokalbefolkning

Partnerskapsavtale DT, kommune, andre?

Utviklingsselskap

DT, TK holding, Næringsaktører inkl Skistar, eksterne aktører… Eidsiva,…,…

Prosjektfinansiering

DT, kommune, fylke, Innovasjon Norge, bransjerelaterte instanser

Kartlegge muligheter, utrede, forankre og bringe fram til beslutning

Bærekraftige fellestiltak

Bærekraftige kommersielle (felles)tiltak

Drift av destinasjons-

arbeidet

Informasjon Salg over disk Informasjons-distrib Vertskap Messer

Markedsføring Online booking Webutvikling Stedlig Informasjon Statistikk/ markedsdata Medlemsoppflg

Arrangementer Stier og løyper -hele året Interntransport Forskjønnelse, miljø, trivsel Andre ikke-kommersiell

Realisere nye opplevelses-tilbud herunder å forvalte driftsavtale med eksterne drivere av opplevelsene

Finansieringsbehov pr kategori pr år

Ordninger

Drift av turistkontor

Beskrivelse av fellestiltak innenfor hver kategori

Bidragsyter

Page 8: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Bærekraftig Reiseliv

Status

• Beskrevet og besluttet • Finansiert og organisert

• Men hva er viktigst?–Hva betyr mest for gjestene våre?–Hva er lønnsomt for næringen?–Hva er bærekraftig nok?–Hva skal skje først?

Hvor skal vi starte ….?

Hva skal vi oppnå….?

Page 9: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Bærekraftig Reiseliv

Penger til rådighetDP1 Mål og indikatorer (2010-2012) SUM

Personal, adm og infotiltak 734 817

Bærekraft-tiltak 1 047 617

Kostnader delprosjekt 1 1 782 434    

DP2 Sykkel og vandring (2009-2012)  

Personal, adm og infotiltak 1 407 384

Tiltak, sykkel og vandring 630 682

Kostnader delprosjekt 2 2 038 066    

Sum Bærekraft-prosjektet 3 820 500

I tillegg: Egeninnsats timer/innsats 2 000 000

Kr 680.000 er disponert i 2009

Page 10: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Bærekraftig reiseliv

Finansieringen

Bidragsyter SUM

Innovasjon Norge 1 500 000

Trysil Kommune 450 000

Hedmark Fylkeskommune 550 000

SMIL-midler/andre midler  (kommer)

Sum offentlige midler 2 547 000

DT Egenfinansiering 1 273 500

Sum finansiering 3 820 500

I tillegg:  

Trysilfjellet Alpin/Trysilfjell Utmarksl. 750 000

Egeninnsats DP1 450 000

Egeninnsats DP2 300 000

Page 11: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Bærekraftig Reiseliv

OrganiseringStyringsgruppe

Styret i DT

Prosjektansvarlig Daglig leder i DT

Prosjektleder Anne Dorte Carlson

(Engasjement)

Økonomisk levedyktighet

Delprosjektledere

Natur, kultur og miljø

Delprosjektledere

Sosiale verdier

Delprosjektledere

RessursgruppeBjørn Tore Bekken, Staffan Bergqvist, Malin S. Åkesson, Trond Moen, Anne

Dorte Carlson, (Gro Svarstad), (Gudrun Sanaker)

Page 12: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Hvor bærekraftige skal vi bli, da?

Page 13: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Norges grunnlov

"Enhver har Ret til et Mileu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsevne og Mangfold bevares.”

§110 b

Page 14: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Innovasjon Norge og NHO Reiselivs prinsipper for et bærekraftig reiseliv (1) (omfavner også geoturisme og økoturisme)

Bevaring av natur, kultur og miljø

1. Kulturell rikdom

2. Landskapets fysiske og visuelle integritet

3. Biologisk mangfold

4. Rent miljø og ressurseffektivitet

Styrking av sosiale verdier

5. Lokal livskvalitet og

sosial verdiskapning

6. Lokal kontroll og engasjement

7. Jobbkvalitet for reiselivsansatte

8. Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelses-kvalitet

Økonomisk levedyktighet

9. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning

10. Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter

1 2 3

(1) Prinsippene bygger på UNWTO sin definisjon av et bærekraftig reiseliv - ”Making Tourism More Sustainable. A guide for policy makers”. UNWTO/UNEP, 2005. EU benytter også definisjonen som utgangspunkt for sin handlingsplan for et bærekraftig, europeisk reiseliv, jfr. rapporten ”Action for More Sustainable European Tourism” - februar 2007.

Page 15: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Trysils prioritering

Natur, kultur og miljø

• Kulturell rikdom

• Rent miljø og ressurseffektivitet

Sosiale verdier

• Jobbkvalitet

• Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelses-kvalitet

Økonomisk levedyktighet

• Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter

1 2 3

Page 16: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Tilnærming - Bærekraft

Bærekraft- strategi

Økonomisk levedyktighet Natur, kultur og miljø Sosiale verdier

Bærekraft- policy Mål og indikatorer

Page 17: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Bærekraft – i alt vi gjør

Turtilbud Overnatting Transport Aktiviteter Osv….

Bærekraft

Page 18: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Ressursgruppens oppgave

– Bærekraftstrategi som del av Destinasjon Trysils overordnede strategi

– Bærekraft-prinsipper for reiselivet i Trysil

– Mål og indikatorer for reiselivet i Trysil

– Prioritere tiltak og rekkefølge

– Diskutere oppstart av nye tiltakBærekraft- strategi

Bærekraft- policy Mål og indikatorer

Page 19: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Prioritering av tiltakBærekraft-

strategi

Økonomisk levedyktighet

Bærekraftig produktutvikling

Ski-, sykkel og vandringsløyper

Salgbare aktiviteter

Bærekraftige bedrifter

Miljøsertifisering

Bærekraft-fokus

Natur, kultur og miljø

Avfallshåndtering

Energi-effektivisering (Green)

Interntransport

Lokal mat og kultur

Sosiale verdier

Jobbkvalitet

Gjestetilfredshet og trygghet

Bærekraft- policy

Mål og indikatorer

Page 20: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Miljøsertifisering – bedriftens bidrag

• Gir et viktig bidrag til et bærekraftig reisemål

• Øker lønnsomheten i bedriften

• Øker virksomhetens markedsverdi

• Skaper et positivt omdømme

• Bidrar til miljøengasjement og miljøkunnskap hos de ansatte

• Bidrar til varig miljøbevissthet gjennom resertifisering

• Dokumenterer miljøvennlig drift

Page 21: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

MiljøsertifiseringStandard Miljøfyrtårn Økoturisme Svane ISO 14001

Ant. sertifiserte reiselivsbedrifter

104Overnatting 88Alpinanlegg 6Restaurant 5Aktivitetsbedr. 5

13Overnatting mm 5

Aktivitet 7Mat 1

44Raddison,

Rica, Scandic

72Choice Hotels

Egnethet Sertifisering for private og offentlige virksomheter ihht bransjekrav for små og mellomstore virksom-heter

Småskala-bedrifter som er natur og kulturbasert og har økoturisme som grunnfilosofi

Lands-dekkende produkter og tjenester

Kontinuerlig

KJennetegn Lønnsomt, konkret, relevant og enkelt

Gyldighet Norsk sertifiseringsordning Norsk sertifiserings-ordning med internasjonal tilknytning

Offisielt miljømerke i Norden

Internasjonal anerkjent ordning

Kostnad Kr 3-5.000+ konsulentbistand

? Dyrt ?

Web miljofyrtarn.no ecotourismnorway.org ecolabel.no dnv.no

Innovasjon Norge jobber med å få norske sertifiseringsordninger anerkjent internasjonalt.

Page 22: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Miljøfyrtårn

• Nasjonal sertifiseringsordning for små og mellomstore virksomheter• Ordningen støttes og anbefales av Miljøvern-departementet• Bedriftene gjennomfører en miljø-analyse for deretter å oppfyller

definerte bransje-krav for å bli sertifisert • Arbeidet fram mot sertifisering tar vanligvis mellom to og seks

måneder• Støtte av konsulent i arbeidet

Page 23: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

2172 sertifisert som Miljøfyrtårn 15 på topp - totalt Gjelder pr. 26.02.2010

Nr. Kommune Ant. sert.

1 Oslo 5252 Trondheim 1423 Kristiansand 1174 Tromsø 1015 Bergen 826 Drammen 687 Stavanger 548 Fredrikstad 539 Sandnes 52

10 Bodø 5111 Larvik 4512 Bærum 2813 Ålesund 2714 Porsgrunn 2515 Nedre Eiker 24  Orkdal 24

Vefsn 24

Page 24: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

15 på topp - folketall   Gjelder pr. 26.02.2010   Nr. Kommune Ant.

sertifikaterAnt.

innbyggere1 Namsskogan 4 9242 Bykle 3 9653 Overhalla 11 11 1604 Hol 10 4 4305 Sel 136 Orkdal 247 Tingvoll 68 Spydeberg 109 Haram 16 8 694

10 Vefsn 24 13 34211 Lom 412 Valle 2 1 29213 Tromsø 101 66 51314 Kristiansand 11715 Dovre 4 2 772? Trysil ?? 6749

• 15. plass = 10 sertifikater

• 1. plass = 30 sertifikater

Page 25: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Eksempel fra en Miljøfyrtårn-bedrift

Page 26: Presentasjon Bærekraft- og Fellesgodeprosjekt

Er din bedrift interessert i sertifisering?

• DT sender ut blogg med linker og websider til aktuell informasjon

• Informasjonsmøte 23. mars kl 13.00 – Trysil Hotell