prosjekt skolemåltid i nord-trøndelag · 2020-02-25 · sjektskolene og for å utrede og hente...

Postboks 2501, 7729 SteinkjerTlf.: (+47) 74 13 46 60E-post: [email protected]

www.tfou.no

Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer

Telefon: 74 13 46 60. Faks: 74 13 46 61

E-post: [email protected]

Rapport 2013:17

Ra

pp

ort 2

013:1

7

ISSN: 0809-9642

ISBN: 978-82-7732-188-2

Anne Sigrid HaugsetGunnar Nossum

Prosjekt Skolemåltid i Nord-Trøndelag

Tittel : Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag

Forfattere : Anne Sigrid Haugset, Gunnar Nossum

Rapport : 2013:17

ISSN : 0809-9642

ISBN : 978-82-7732-177-6

Prosjektnummer : 2421

Prosjektnavn : Skolemåltider

Oppdragsgiver : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag

Prosjektleder : Gunnar Nossum

Medarbeidere : Anne Sigrid Haugset

Layout/redigering Gunnar Nossum

Referat : Erfaringer fra fire prosjektskoler som har prøvd ut skolemåltider med støtte fra Gjensidigestiftelsen/Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Sammendrag : Norsk

Emneord : Skolemat, skolemåltid, kosthold, læringsmiljø, helse

Dato : Oktober 2013

Antall sider : 78

Pris : 100,–

Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon 74 13 46 60 Telefax 74 13 46 61

i

FORORD Denne rapporten tar for seg utprøvingen av skolemåltid ved fire nordtrønderske skoler i skoleåret 2012-2013.

Snåsa skole, Nærøysundet skole, Meråker skole og Verdalsøra ungdomsskole ble våren 2012 etter søknad plukket ut til å prøve ut ulike former for skolemåltider. Bak Prosjekt skolemåltid stod Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag og KS Nord-Trøndelag, med økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen. Gjen-nom prosjektet fikk de utvalgte skolene finansiert deler av ekstrakostnadene ved å tilby elevene et sunt og godt skolemåltid på regelmessig basis gjennom skoleåret.

Trøndelag Forskning og Utvikling ble engasjert for å dokumentere erfaringene fra pro-sjektskolene og for å utrede og hente inn kunnskap og erfaringer fra utprøvingen på sys-tematisk basis. I dette prosjektet er det også laget et hefte, i tillegg til denne rapporten, hvor vi har samlet erfaringene og hvor hovedfokuset har vært hvordan det er organisert og elevenes erfaringer. All dokumentasjon av datagrunnlag og analyser som er gjort er gjennomgått i rapporten.

Kontaktperson hos oppdragsgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har vært Siri Ingeborg Bruem.

Steinkjer, oktober 2013

Gunnar Nossum prosjektleder

ii

INNHOLD side

FORORD i

INNHOLD ii

FIGURLISTE iv

TABELLER v

SAMMENDRAG vii

1. Innledning 1

2. Datainnsamling og datagrunnlag 2

2.1 Prosjektsøknadene 2

2.2 Skolenes framlegg på erfaringsseminaret 2

2.3 Samtaler med rektor 3

2.4 Besøk ved skolene 3

2.5 Systematiske observasjoner gjort av lærer 4

2.6 Data om politisk og administrativ behandling i kommunen 5

2.7 Spørreundersøkelse til foreldre 5

2.8 Spørreundersøkelse til elever på 8.-10. trinn 6

2.9 Kontakt med Mattilsynet 7

2.10 Vurdering av datakvaliteten 8

3. Skolemåltidene på de fire prosjektskolene 9

3.1 Snåsa skole 9

3.2 Nærøysundet skole 10

3.3 Meråker skole 10

3.4 Verdalsøra ungdomsskole 11

4. Hva mener elevene om skolemåltidet? 12

4.1 Elevene i barneskolen 12

4.2 Elevene i ungdomsskolen 19

5. Synspunkter fra foreldrene og voksne ved skolen 31

5.1 Foreldrerepresentantene 31

5.2 Lærernes syn på skolemåltidet 33

5.3 Meråker: En lærers vurdering av læringsmiljøeffekter 35

5.4 Verdalsøra: En miljøterapeuts vurdering av skolemåltidet 36

6. Skolemåltidene etter prosjektperioden 37

6.1 Snåsa skole 37

6.2 Verdalsøra skole 37

6.3 Meråker skole 38

iii

6.4 Nærøysundet skole 38

7. Drøfting og konklusjoner 40

7.1 Snåsa skole: Egenandel, matkultur og høye forventninger 40

7.2 Nærøysundet skole: To matpauser og matpakkesmøring på skolen 42

7.3 Meråker skole: En integreringsarena for minoritetsspråklige 42

7.4 Verdalsøra ungdomsskole: Fleksibelt tilbud på stor skole 43

7.5 Økonomi 45

7.6 Nok tid til å spise 47

7.7 Å smake på ny mat 48

7.8 Å bli bedre kjent med voksne ved skolen 51

Referanser 53

Vedlegg 1: Enkelt spørreskjema til barneskoleelevene Vedlegg 2: Spørreskjema til ungdomsskoleelevene Vedlegg 3: Spørreskjema til foreldrerepresentantene Vedlegg 4: Om skolemåltidsprosjektet i forbindelse med utlysning av midler Vedlegg 5: Søknaden til Gjensidigestiftelsen

iv

FIGURLISTE Figur side

4.1: Oversikt over svarene på spørsmålet Har du spist frokost i dag? Blant elevene i barneskolen ved Snåsa og Nærøysundet skoler. Tallene i kakediagrammet angir antall svar. 12

4.2: Svarene på spørsmålet om en pleier å være sulten når skolemåltidet serveres, blant elever i barneskolen ved Nærøysundet og Snåsa skoler. Tallene i kakediagrammet angir antall svar. 13

4.3: Svarene på spørsmål om en synes en får god nok tid til å spise, blant barneskoleelever ved Snåsa og Nærøysundet skoler. Tallene i kakediagrammet angir antall svar. 13

4.4: Svarene på spørsmålet om en pleier å bli sulten på slutten av skoledagen, blant elevene i barneskolen ved Snåsa og Nærøysundet skole. Tallene i kakediagrammet angir antall svar. 14

4.5: Oversikt over svarene fra 3. og 4. klasse ved Nærøysundet samt 3. klasse ved Snåsa skole på spørsmål om hvor godt de liker ulike typer mat som servers i skolemåltidet. Tallene på y-aksen i diagrammet er antall svar. 15

4.6: Oversikt over svarene fra 7. klasse ved Nærøysundet samt 5. og 6. klasse ved Snåsa skole på spørsmål om hvor godt de liker ulike typer mat som servers i skolemåltidet. 16

4.7: Oversikt over svarene fra 7. klasse ved Nærøysundet samt 5. og 6. klasse ved Snåsa skole på hvor enig eller uenig der er i fire påstander om skolemåltidet. Talene på y-aksen angir antall svar. 17

7.1: Svarene fra elevene ved Verdalsøra ungdomsskole på spørsmål om de pleier å delta på skolemåltidene. Tallene i figuren er i prosent. N=327. 44

7.2: Oversikt over kostnader totalt og til henholdsvis mat og personal i forbindelse med skolemåltidet ved de fire prosjektskolene. Tallene på y-aksen/i figuren er i kroner per elev/måltid. 46

7.3: Sammenhengen mellom gjennomsnittlig antall elever per måltid og personalkostnader per elev/måltid til skolemåltidet for de fire prosjektskolene. 47

7.4: Oversikt over ungdomsskoleelevenes svar på spørsmålene om hvorvidt de opplever at de får smakt på ny mat i skolemåltidet, og på hvor viktig de mener det er å få mulighet til å smake ny mat. Tall på y-aksen er i prosent. N = 412. 50

v

TABELLER Tabell side

2.1: Oversikt over antall svar og svarrater i hvert trinn ved skolene som deltok i spørreundersøkelsen. I alt svarte 490 av 613 elever på undersøkelsen. 7

4.1: Oversikt over svarene fra ungdomsskoleelevene ved de tre skolene i undersøkelsen på spørsmålet om de pleier å spise frokost før de går på skolen. Besvart av alle, uavhengig av om de deltar i skolemåltidet eller ikke. 20

4.2: Svar ved de tre skolene på spørsmålet om hvor fornøyd man er med skolematordningen på skolen. Besvart av de elevene som deltar i skolemåltidet. 21

4.3: Svar ved de tre skolene på spørsmålet om en tror en ville deltatt i skolemåltidet om det hadde kostet 35 kroner per dag/700 kroner i måneden. Alle elevene er bedt om å svare. 21

4.4: Hvor enig er du i følgende påstander om skolemåltidet ved din skole? Vurderingsskalaen var 1 = helt uenig til 5 = helt enig, samt at det var mulig å svare vet ikke. Rangert etter høyeste gjennomsnittsverdi. Dette spørsmålet er besvart av de som oppgir at de deltar i skolemåltidet (434 elever). N i tabellen angir hvor mange som har brukt vurderingsskalaen, dvs. de som gjennomsnittet er regnet av. Vet ikke-svarene kommer i tillegg. 22

4.5: Hvor viktig er følgende forhold ved skolemåltidet for deg? Vurderingsskala: 1 = Ikke viktig, 3 = middels viktig, 5 = svært viktig, samt at det var mulig å svare Vet ikke. Rangert etter høyeste gjennomsnittsverdi. Dette spørsmålet er besvart av de som oppgir at de deltar i skolemåltidet (434 elever). N i tabellen angir hvor mange som har brukt vurderingsskalaen, dvs. de som gjennomsnittet er regnet av. Vet ikke-svarene kommer i tillegg. 23

4.6: Svarene fra ungdomsskoleelevene ved hver skole på hvordan de helst så at skolemåltidet ble organisert. Spørsmålet er besvart av de elevene som oppgir at de deltar i skolemåltidet. 24

4.7: Foretrekker du skolemåltidet som: (rangering av seks alternativer). Tabellen viser gjennomsnittlig plassering i rangen for hvert av alternativene. Alle elevene ble bedt om å besvare dette spørsmålet, også de som ikke deltar i skolemåltidet i dag (490 elever). Andelen som har rangert tilbudet som nr. 1 og 6 er regnet av N i tabellen, dvs. de som har svart på spørsmålet og ikke svart Vet ikke. 25

4.8: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva er bra med skolemåltidet? Besvart av elever ved Verdalsøra ungdomsskole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold. 26

4.9: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? Besvart av elever ved Verdalsøra ungdomsskole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold. 26

4.10: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva er bra med skolemåltidet? Besvart av ungdomsskoleelever ved Snåsa skole som har oppgitt at de deltar i

vi

skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold. 27

4.11: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? Besvart av ungdomsskoleelever ved Snåsa skole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold. 27

4.12: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva er bra med skolemåltidet? Besvart av ungdomsskoleelever ved Meråker skole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold. 28

4.13: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? Besvart av ungdomsskoleelever ved Meråker skole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold. 29

5.1: Hvor fornøyd foreldrene er med skolemåltidet, på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 5 (svært fornøyd), fordelt på skole. 31

5.2: Tror du at du ville benyttet deg av en ordning med varm lunsj for dine barn dersom du måtte betale 35 kroner per dag – altså cirka 700 kroner i måneden? 32

5.3: Har det vært motforestillinger blant foreldrene i forhold til skolemåltidet, som du som foreldrerepresentant kjenner til? 32

7.1: Sammenhengen mellom om elevene pleier å spise frokost hjemme før de går på skolen, og om de pleier å delta i skolemåltidene. 44

vii

SAMMENDRAG Rapporten inneholder dokumentasjon av og vurderinger rundt innføring av skolemåls-tidsordninger ved fire nordtrønderske skoler. De fire skolene fikk etter søknad midler gjennom Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag for å prøve ut skolematservering ved skolen i skoleåret 2012-2013. I tilknytning til det samme prosjektet er det også gitt ut et hefte (Haugset og Nossum 2013) som inneholder en grundigere beskrivelser av gjen-nomføring og organisering av skolemåltidet ved de fire prosjektskolene.

Datamaterialet som utredningen bygger på består i hovedsak av skolenes søknader om prosjektmidler, skolenes framlegg på erfaringsseminar høsten 2013, samtaler og e-post-korrespondanse med de fire rektorene, materiale samlet inn ved dagsbesøk ved alle fire skolene, spørreundersøkelser til elever og foreldre samt data om politisk og administrativ behandling av skolemåltidet i de fire kommunene.

Skolemåltidene ved de fire skolene er gjennomført på følgende måte1:

Nærøysundet

skole:

Gratis lunsjmåltid med brød og pålegg Salat eller varm mat på onsdager Spiser både kl. 09.50 og 11.55 Smører seg matpakke til neste måltid Har laget faste prosedyrer og detaljerte regler for måltidet Investerte cirka 37.000 kroner i kjøkken/utstyr Mat: 10 kroner per elev/måltid Stilling: 8 kroner per elev/måltid

Snåsa skole: Daglig skolelunsj 100,- per elev i egenandel Veksler mellom varm mat, brødmåltider og salat Fokus på lokal mat, kultur og miljø Skolemåltidet bidrar til å spleise sammen tre skoler til en Mat: 12 kroner per elev/måltid Stilling: 8 kroner per elev/måltid

Meråker skole: Gratis skolelunsj Hver elev får skolemåltid to dager i uka Smøremåltid med brød og variert pålegg Fokus på å integrere minoritetselever Mat: 13 kroner per elev/måltid Stilling: 20 kroner per elev/måltid

Verdalsøra

ungdomsskole:

Gratis brødmåltid med variert pålegg To dager frokost, to dager lunsj i uka De som ønsker det kan komme og spise Lunsjen er mest populær Mat: 7 kroner per elev/måltid Stilling: 10 kroner per elev/måltid

1 Tabellen er hentet fra Haugset og Nossum 2013.

viii

Vurderinger av skolemåltidet Elevene er i stor grad glad for og fornøyd med skolemåltidet de får servert. Det viktigste for elevene er at maten smaker godt og at måltidet er sosialt og trivelig. Når de blir bedt om å komme med forslag til forbedringer, handler det oftest om at de ønsker seg mer av varm mat og andre typer mat som de liker godt. Variasjon og valgmuligheter i matvegen er viktig for elevene. Både ved barne- og ungdomstrinnet er det elever som ikke spiser frokost før de går på skolen, og det er flest av dem i 10. klassetrinn. Det er ikke alle elevene som synes de får god nok tid til å spise under skolemåltidet, spesielt ved Snåsa skole som deler matfriminuttet i to og lar elevene spise puljevis.

Om lag en fjerdedel av ungdomsskoleelevene og en av tre foreldre som er spurt svarer at de helt sikkert er villig til å betale inntil 35 kroner per dag for skolemåltidet.

Det var en viss skepsis blant lærerkollegiet ved flere av skolene da skolemåltids-ordningen skulle settes i gang, hovedsakelig knyttet til frykt for at det stjeler tid og res-surser fra undervisning. Lærerne vi intervjuet i vårhalvåret 2013 var imidlertid positive til skolemåltidet og så mange fordeler også i forhold til undervisningen. Færre elever er utslitt og ukonsentrert på slutten av skoledagen, og skolemåltidet gir en arena for sosial oppfølging og trening.

I etterkant av prosjektperioden ble skolemåltidet videreført i samme form som i pro-sjektet ved Snåsa og Meråker skoler, mens det ble avviklet ved Verdalsøra og Nærøy-sundet skoler.

Erfaringer ved den enkelte skole Skolene i Prosjekt skolemåltid i Nord-Trøndelag var plukket ut med tanke på å sitte igjen med et mangfold av erfaringer. Snåsa skole var den eneste skolen som tok foreldre-betaling for skolemåltidet i prosjektperioden, og samtidig den skolen som hadde den mest ambisiøse og omfattende serveringen. Foreldrebetalingen i kombinasjon med høye forventninger til måltidets innhold og litt knapt med avsatte ressurser til tilberedning ser ut til å ha ført til noe lavere grad av fornøydhet blant elever og foreldre i Snåsa. Samtidig greide en å videreføre skolemåltidet i samme form som i prosjektet, ved hjelp av høyere foreldrebetaling. Skolemåltidet var svært godt forankret lokalt og politisk i Snåsa.

Nærøysundet skole har to spisepauser, en ordning de kom fram til fordi de opplevde at mange elever ble sultne tidlig fordi de ikke hadde spist frokost. De serverte i prosjekt-perioden brød og pålegg til det første måltidet, og lot elevene smøre matpakke til det neste. I tillegg har de valgt å bruke 15 minutter av undervisningstida til å spise, for at ikke to måltider skal gå ut over tilgang til mosjon og frisk luft ute. Også lærerne mener dette er et riktig valg fordi en ser hvor viktig mat er for elevenes konsentrasjon og pre-stasjoner.

Ved Meråker skole bruker de brød og pålegg-måltidene bevisst for å integrere elever med en annen kulturell bakgrunn sammen med de norske elevene. Skolen har mange

ix

elever med flyktning- og asylsøkerbakgrunn. Ved hjelp av god oppfølging fra morsmåls-lærer under måltidet ser en at en greier å få skeptiske elever til å smake, prøve og etter hvert like norsk mat. Minoritetselevene hjelper dessuten til med å ordne til måltidet som en form for språktrening.

Verdalsøra ungdomsskole legger ikke opp til at alle skal spise, men lar tilbudet stå der for de som trenger eller ønsker det. Om lag 45 prosent av elevene sier at de vanligvis eller alltid deltar på skolemåltidene. Ved en slik modell er en naturlig nok opptatt av om en når de elevene som trenger det mest. Erfaringene i prosjektet er at en når en del av dem, og at det finnes gode eksempler på enkeltelever som har fått et bedre kosthold og en bedre skolehverdag. Samtidig viser datamaterialet også at en del av elevene som ikke spiser frokost, heller aldri deltar på skolemåltidet.

Kostnader ved skolemåltidet Erfaringene fra de fire prosjektskolene antyder at det er mulig å servere skolemåltider til en kostnad på cirka 18 kroner per elev, der omtrent halvparten er matkostnader og halv-parten er utgifter til personal som tilrettelegger for måltidet. Meråker skole skiller seg ut med å ha klart høyere utgifter per elev som de øvrige tre skolene, spesielt på personal-sida. Noe av dette skyldes trolig at de også er den skolen som serverer mat til færrest elever per måltid.

Tid til å spise Erfaringene fra prosjektskolene tyder på at 20 minutter kan oppleves som litt lite tid til å spise et fellesmåltid, spesielt dersom noe av tide må brukes til å stå i kø.

Å smake på ny mat Alt i alt tyder resultatene fra undersøkelsene på at en bare i noen grad oppnår at elevene smaker på ny mat i gjennom skolemåltidet. Store grupper av elever opplever kanskje ikke at de får smake på ny mat, fordi maten som tilbys er alminnelig norsk mat som de fleste liker og kjenner godt fra før. Det gjøres likevel en innsats for å få grupper av elever som av ulike grunner «ikke liker» vanlig mat, til å smake noe nytt.

Å bli bedre kjent med voksne ved skolen Alt i alt synes ikke bedre kontakt mellom voksne og elever å være av de mest fram-tredende resultatene av skolemåltidene i prosjektet, men det er likevel en viss bevissthet rundt det og en legger til rette for det der det er mulig.

1

1. INNLEDNING I Nord-Trøndelag, som i resten av Norge, har det vært vanlig at all mat skoleelevene skal spise i løpet av skoledagen bringes med i form av matpakke smurt i heimen. I mange andre europeiske land, for eksempel Sverige, serveres det imidlertid et daglig varmt skolemåltid til elevene i regi av skolen/skolekantina.

Diskusjonen om en burde ha en slik ordning også i Norge kommer opp med jevne mel-lomrom og aktører i Nord-Trøndelag ønsket å prøve ut en slik ordning. Flere avdelinger hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag samt oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag og KS Nord-Trøndelag, med økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen har gått sammen om «Prosjekt Skolemåltid».

Dette er en oppfølging av en kartlegging av omfanget av skolemåltid som Trøndelag FoU gjorde for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i 2012 (Haugset og Nossum, 2012). Målsetningen med den kartleggingen var å avdekke hvor vanlig skolemåltider er i Nord-Trøndelag, hva de kostet, hvem som betalte, hvordan det var organisert og hvor godt skolene synes at ordningene fungerte.

I denne rapporten er målsettingen å følge fire forsøk med skolemåltid og undersøke hva elevene, foreldrene, de ansatte i skolen og skoleeier mener om skolemåltidet.

Formålet med dette prosjektet har ikke vært å finne ut om det å servere elevene mat på skolen er en god ide eller ikke. Å vurdere om servering av skolemåltider er rett eller gal (politisk) prioritering av ressurser i og til skolen, ligger med andre ord utenfor rammene av dette oppdraget. Vi har forholdt oss til oppdragsgivers ønske om å bidra med doku-mentasjon fra fire prosjektskoler, som kan være til hjelp for andre skoler som vurderer å starte med skolemåltider.

Når vi har forsøkt å få eventuelle motforestillinger og negative sider ved de ulike skole-måltidene til overflaten, har det vært for at andre skoler skal kunne lære av feil som prosjektskolene har gjort. Kunnskapen fra prosjektet skal gjøre skolene forberedt på hva man kan møte av motstand og utfordringer.

2

2. DATAINNSAMLING OG DATAGRUNNLAG Datagrunnlaget fra de fire prosjektskolene er skaffet til veie gjennom

Skolenes prosjektsøknader Skolenes framlegg på Erfaringsseminar prosjekt skolemåltid i Steinkjer 11.

desember 2012 Intervjuer/mailkorrespondanse med rektor ved alle fire skoler Besøk ved hver skole, gjennom

o Deltakelse i/observasjon av skolemåltidet o Fotografering under måltidet og forberedelser til dette o Intervju av elever i klassene (1.-7. klasse) o Gruppeintervjuer med elever o Intervju av skolemåltidsansvarlig/kjøkkensjef og medhjelpere o Intervju av ansatte ved skolen (lærere, assistenter og andre med

elevkontakt) Intervjuer med representanter for skoleadministrasjonen (skolerådgiver eller

oppvekstsjef) i hver kommune Spørreundersøkelse til foreldrerepresentantene ved alle fire skolene Spørreundersøkelse til samtlige elever 8.-10. klasse ved tre av skolene

I dette kapitlet gjør vi rede for hvordan denne datainnsamlingen har foregått, og drøfter datakvaliteten og hvilke tiltak som er gjort for å sikre denne.

2.1 Prosjektsøknadene Skolene søkte Fylkesmannen om støtte til skolemåltidet ved å presentere sitt prosjekt med plan for gjennomføring, budsjetter og innhold i måltidet. I disse søknadene er det blant annet satt opp et kostnadsoverslag med antatt kostnad per elev og måltid. Prosjekt-søknadene er brukt som et utgangspunkt for intervjuer med skolen, og dessuten som kilde til bakgrunnsstoff om skolen.

2.2 Skolenes framlegg på erfaringsseminaret Hver av de fire prosjektskolene holdt et framlegg om sitt prosjekt og status for dette under seminaret Erfaringsseminar prosjekt skolemåltid medio desember 2012. De som holdt framleggene var

Rektorene ved Meråker og Nærøysundet skole Prosjektleder/skolemåltidsansvarlig ved Verdalsøra U-skole Leder for styringsgruppa for prosjektet ved Snåsa skole

Skolene var bedt om å gi seminardeltakerne et innblikk i hva som hadde gått bra og hva som framsto som utfordringer omtrent halvvegs i prosjektperioden. Utrederne fra TFoU deltok på seminaret, noterte fra framleggene og stilte spørsmål til skolene i plenum. Vi

3

presenterte også oss selv og sa noen ord om planene våre framover, blant annet spørre-undersøkelsen til elevene i 8.-10. klasse og skolebesøkene.

Det foreligger notater fra erfaringsseminaret, samt at skolenes lysark også er gjort til-gjengelig for oss. Data fra erfaringsseminaret ble sammen med prosjektsøknadene be-nyttet i forberedelsene til skolebesøkene, blant annet for å velge besøksdag og for å vite hvilke spesielle forhold en skulle se etter på de respektive skolene.

2.3 Samtaler med rektor Etter erfaringsseminaret ble rektor ved tre av skolene kontaktet, samt at vi snakket med skolematansvarlig ved Verdalsøra ungdomsskole. Formålet med samtalen var først og fremst å få avtalt en dag for skolebesøk, men vi benyttet også anledningen til å spørre om budsjettene som var skissert i søknadene holdt så langt og om en var fornøyd med skolemåltidet så langt.

Disse innledende samtalene ble videre fulgt opp av mailkontakt med konkrete spørsmål, intervjuer med rektoratet ved Verdalsøra skole og rektor ved Meråker skole og Nærøy-sundet skole i forbindelse med skolebesøket og telefonintervju med rektor ved Snåsa skole.

2.4 Besøk ved skolene Besøk ved de fire prosjektskolene ble gjennomført på følgende datoer:

Meråker skole 30. januar 2013 Snåsa skole 5. februar 2013 Nærøysundet skole 7. februar 2013 Verdalsøra ungdomsskole 11. februar 2013

Alle besøkene ble lagt opp slik at vi var ved skolen i god tid før måltidet ble servert. Ved en inkurie kom vi noe seint til Nærøysundet skole, men siden elevene spiste til ulike tidspunkter denne dagen fikk vi likevel observert og snakket med folk slik vi planla. Datainnsamlingen ved skolene ble forsøkt lagt opp slik at vi fikk bredest mulig innblikk i forhold rundt skolemåltidet uten å forstyrre for mye.

Samtaler med kjøkkensjef/skolemåltidsansvarlig foregikk mens vedkommende stelte i stand måltidet, i pauser under måltidet og etterpå mens det ble ryddet opp, etter hva som passet for vedkommende.

Ved Snåsa og Nærøysundet skole fikk vi anledning til å komme inn i klasser både før og etter skolemåltidet for å snakke med elevene om hva de synes om måltidet. Siden de eldste elevene deltok i spørreundersøkelsen, prioriterte vi å besøke klasser på små- og mellomtrinnet. Til disse besøkene benyttet vi både et enkelt spørreskjema (vedlegg 1) som ble besvart i klassen, og mer åpne spørsmål som ble stilt til klassen og der elevene svarte etter håndsopprekking. Hos de yngste elevene ble ikke spørreskjemaet benyttet,

4

men vi stilte noen av spørsmålene fra skjemaet og fikk svar med håndsopprekking. På mellomtrinnet ga vi elevene noe støtte i skjemautfyllingen ved å lese spørsmålene høyt, men svarene ble gitt anonymt.

Under selve måltidet observerte vi: Støynivå, oppførsel og atmosfære Hvor mye elevene spiste Søl, rot og kasting av mat (kikket blant annet i søppelbøttene) Bordsetting og hvordan denne var organisert Hvor rolig/urolig elevene syntes å være, trivsel og miljø Om de rakk å bli ferdig med å spise og hvor lenge de satt der

Det ble i tillegg fotografert under måltidet, delvis som dokumentasjon og for å huske detaljer, delvis for å kunne presentere bildematerialet i heftet.

Ved Verdalsøra skole pratet vi med to grupper av elever under selve måltidet (frokost) samt en gruppe etter måltidet, og ved Meråker skole pratet vi med en gruppe elever etter måltidet samt med en lærer under måltidet. Her benyttet vi anledningen til å spørre om ting vi observerte undervegs i måltidet for å få det forklart og utdypet.

Det ble gjort gruppeintervjuer med lærere ved alle skolene. I disse intervjuene deltok fra 3 til 11 voksenpersoner som har elevkontakt ved skolen. De fleste som ble intervjuet var lærere, men det var også noen fagarbeidere og assistenter. Miljøterapeut ved Verdalsøra ungdomsskolen ble intervjuet separat. Det ble benyttet en intervjuguide i disse inter-vjuene, men den ble fulgt bare løselig og vi tilpasset oss også etter hva gruppen var opptatt av. Intervjuene hadde blant annet som formål å fange opp voksenpersonenes vur-deringer av effekter av skolemåltidet på læringsmiljø, sosial utjevning og trivsel ved skolen.

2.5 Systematiske observasjoner gjort av lærer Ved Meråker får elevene skolemåltid to dager i uka, de andre tre skoledagene skal de ha med seg egen matpakke. Det er dermed lettere å observere forskjeller i elevenes spising, atferd, læringsmiljøet og konsentrasjonen ved denne skolen, fordi en kan sammenligne ukedager med og uten skolemåltid. Da vi besøkte skolen 30. januar 2013, gjorde vi der-for en avtale med en av lærerne som hadde undervisning på slutten av skoledagen både dager med og uten skolemåltid. Han skulle forsøke å legge merke til eventuelle for-skjeller mellom «skolematdager» og «matpakkedager» for elevene i klassen sin. Obser-vasjonene ble gjort i perioden 1. februar – 30. april 2013. Læreren har i tillegg snakket med andre lærere ved skolen som har timer mot slutten av dagen i de andre klassene, og notert seg deres erfaringer. Observasjonene ble rapportert muntlig over telefon til TFoU 2. mai 2013.

Siden dette dreier seg om observasjoner gjort av én person i én klasse, er det selvsagt ikke noen objektiv «måling av effekter» av skolemåltidet. At funnene til læreren vi sam-arbeidet med bekreftes av kollegene hans, styrker funnene. Samtidig har sannsynligvis

5

hele lærerkollegiet en viss interesse av at skolemåltidet opprettholdes, noe som teoretisk sett kan ha påvirket funnene og vurderingene deres. Det er likevel læreren, som kjenner klassen og som ikke genererer noen «forsøkseffekt», som best kan gjøre slike observa-sjoner og vurderinger av endringer i atferd og læringsmiljø.

2.6 Data om politisk og administrativ behandling i kommunen

Mot slutten av skoleåret kontaktet vi kommuneadministrasjonen i hver av de fire kom-munene, for å høre hvilke vurderinger man gjorde i forhold til videreføring av skole-måltidet etter prosjektperioden. Vi gjennomførte telefonintervjuer med leder for opp-vekst/skolesektor i hver kommune, rundt følgende tema:

Planer om videreføring ut over prosjektet? Eventuelt i hvilken form, og hvordan skal det finansieres Politisk involvering og engasjement, om saken skal behandles politisk Informantens egne erfaringer og oppfatninger rundt skolemåltidet

De som ble intervjuet var:

Monica Lundheim, rådgiver oppvekst i Snåsa kommune (22. februar og 28. mai 2013)

Gunhild Warø, sektorsjef for skole, oppvekst og kultur i Meråker kommune (29. mai 2013)

Andre Pedersen, oppvekst- og kultursjef i Nærøy kommune (29. mai 2013) Frode Kvittem, kommunalsjef oppvekst i Verdal kommune (6. juni 2013)

Der prosessen rundt videreføring eller ikke var gjort til en politisk sak, ble saks-dokumentene fra denne innhentet og benyttet som en del av datagrunnlaget. Det ble også innhentet referater fra evalueringsmøter knyttet til skolemåltidet.

2.7 Spørreundersøkelse til foreldre For å komme i kontakt med foreldrene for å høre deres vurderinger av/holdning til skolemåltidet ba vi skolene om å få listene over klassekontakter, eventuelt med vara, for de klassene som er berørt av skolemåltidet. Det vil si alle klassetrinn ved Nærøysundet skole (1.-7.), Verdalsøra ungdomsskole (8.-10.) og Snåsa skole (1.-10.), samt 8.-10. klasse ved Meråker skole. Ved å spørre både skolen og FAU-lederen ved skolen fikk vi på denne måten tilgang til i alt 94 navn på foreldrerepresentanter ved Nærøysundet (6), Snåsa (28), Verdalsøra (50) og Meråker skole (10). Foreldrerepresentantene på lista er klassekontakter, FAU-medlemmer eller vara til disse posisjonene, i skoleåret 2012-2013. Vi fikk oppgitt mobiltelefonnummer til en del av dem fra FAU eller skolen, mens vi brukte søke/oppslagstjenesten www.1881.no for å finne mobiltelefonnummer til resten. For 2 personer fant vi ikke noe mobiltelefonnummer, og de ble dermed utelatt fra under-søkelsen.

http://www.1881.no/

6

Et kort og enkelt nettbasert spørreskjema ble benyttet til datainnsamlingen (vedlegg 3). Foreldrene ble kontaktet via mobiltelefon, med en SMS som inneholdt invitasjon til å delta i undersøkelsen og en lenke til spørreskjemaet. Skjemaet kunne besvares via en smarttelefon eller på en pc. Det ble purret en gang på undersøkelsen.

Gruppen vi har kontaktet kan ikke ses på som et representativt utvalg av foreldre ved skolen, da det kan være systematiske skjevheter knyttet til hvem man får til å utføre jobben som klassekontakt. Ved Meråker skole får vi for eksempel opplyst at vervene til en viss grad går på rundgang mellom foreldrene, men at det er vanskelig å ha et slikt verv dersom en ikke snakker norsk. Derfor blir en del foreldre til minoritetsspråklige elever ikke spurt om å være klassekontakt. Kanskje er det også slik at det er de mest engasjerte og ressurssterke blant de norske foreldrene som «prioriteres» når en skal velge FAU-medlemmer og klassekontakter. Denne potensielle skjevheten må en ta høyde for når en tolker resultater fra datainnsamlingen blant foreldrene i denne analysen.

Av 92 kontaktede foreldre fikk vi i alt 30 svar, fordelt mellom skolene på følgende vis:

Forespurt: Besvart: Meråker: 10 personer 2 personer Nærøysundet: 6 personer 5 personer Verdalsøra: 49 personer 13 personer Snåsa: 27 personer 10 personer Totalt: 92 personer 30 personer (33 prosent)

Denne svarraten er lav, kanskje på grunn av datainnsamlingsopplegget vi brukte. Spør-reundersøkelser via mobiltelefon kan oppleves som knotete og tungvint, og det er ikke vanlig å invitere på denne måten. Det var dessverre ikke mulig å skaffe e-postadresser til foreldrene ved skolene. Alternativet ville vært å gjøre noen få intervjuer over telefon. Dette ville gitt rikere data om noen få foreldre, og vi vurderte det slik at det var bedre å gjøre et forsøk på å få flere i tale. Med denne metoden har alle foreldrerepresentanten hatt muligheten til å si sin mening om skolemåltidet.

2.8 Spørreundersøkelse til elever på 8.-10. trinn Spørreundersøkelsen ble distribuert til alle elever i 8.-10. trinn ved Snåsa, Verdalsøra og Meråker skole. Spørreskjemaet som ble benyttet er presentert i vedlegg 2.

Datainnsamlingen ble foretatt i nært samarbeid med skolen, slik at elevene fikk opp-fordring om og tid/anledning til å fylle ut skjemaet i en skoletime i perioden april-mai 2013. Skolene var allerede kjent med metoden som ble brukt til datainnsamlingen, gjen-nom ruskartlegginger gjennomført av TFoU ved skolen tidligere. Tabell 2.1 gir en over-sikt over antallet elever i hvert klassetrinn ved de respektive skolene, samt hvor stor andel av dem som har svart på spørreundersøkelsen.

7

Tabell 2.1: Oversikt over antall svar og svarrater i hvert trinn ved skolene som deltok i spørreundersøkelsen. I alt svarte 490 av 613 elever på undersøkelsen.

Skole Klassetrinn Total 8. klasse-

trinn 9. klasse-

trinn 10. klasse-

trinn Meråker skole 31 (97 %) 29 (74 %) 26 (76 %) 86 (83 %)

Snåsa skole 26 (90 %) 23 (70 %) 24 (80 %) 73 (79 %) Verdalsøra ungdomsskole 107 (74 %) 93 (79 %) 131 (84 %) 331 (79 %)

Total 164 (80 %) 145 (77 %) 181 (83 %) 490 (80 %)

Vi vurderer den totale svarraten på 80 prosent som god, og har på forespørsel til lærerne ikke fått oppgitt annet enn tilfeldig fravær som grunn for frafallet. Det har ikke vært mulig å gjøre frafallsanalyser mot data om populasjonen (ut over klassetrinn, se tabell 2.1). Kjønnsfordelingen blant respondentene er 51 prosent gutter og 48 prosent jenter, samt tre som ikke har svart på spørsmålet.

På enkelte av spørsmålene er det mer enn 10 prosent som har latt være å svare. Dette gjelder spørsmål 14 om hvordan man helst vil at skolemåltidet skal være organisert (59 manglende svar) og spørsmål 16 der en ble bedt om å dra bokser og plassere i prioritert rekkefølge for å angi hva slags type skolelunsj man foretrekker (89-136 manglende svar). På de øvrige spørsmålene er det lite manglende svar.

Vi har gjort en enkel frafallsanalyse av de som ikke har svart på spørsmål 14, og funnet at:

Noe flere av dem går ved Verdalsøra skole De er jevnt fordelt mellom klassetrinn og kjønn De er verken mer eller mindre tilbøyelig til å spise frokost daglig enn de øvrige

På bakgrunn av dette kan vi ikke se at frafallet på spørsmål 14 skaper store skjevheter i datamaterialet.

Et manglende svar på spørsmål 16 betyr at den aktuelle boksen/alternativet ikke er dratt over i rangeringsruta. 27 personer har ikke rangert et eneste alternativ (utelatt helt å svare på spørsmålet). Dette tallet er ikke høyere enn det vi kan forvente på slutten av et spør-reskjema (cirka 5,5 prosent frafall undervegs). Men antall manglende svar på hvert alternativ (hver «boks» i rangeringsvinduet) samvarierer med plasseringen de får i range-ringen: De mest populære alternativene har færrest manglende svar. Dette kan bety at en del elever ikke har rangert alle de seks alternativene, men nøyd seg med å få på plass dem de rangerer høyest. En inspeksjon av datamatrisa bekrefter denne mistanken, da relativt mange respondenter kun har rangert 1-3 alternativer. Dette betyr at vi har et bedre bilde av hva elevene setter høyt på ønskelista, og et noe mindre pålitelig bilde av rekke-følgen for de alternativene som har fått lavest rangering.

2.9 Kontakt med Mattilsynet Berit Lorås ved Mattilsynets distriktskontor for Innherred og Fosen har bistått oss med informasjon og oversikt over hvilke forskrifter som gjelder for servering av skolemål-

8

tidet. Lorås har utarbeidet en skriftlig oversikt over Mattilsynets rolle og oppgaver, kon-taktinformasjon og hvor de ulike kommunene kan henvende seg for hjelp og en utdyping av ulike krav som stilles i forbindelse med servering av skolemåltidet. Den skriftlige informasjonen fra Mattilsynet er gjengitt i sin helhet i heftet.

2.10 Vurdering av datakvaliteten Formålet med denne undersøkelsen er å dokumentere, beskrive og analysere skole-måltidet basert på data fra fire eksempler (prosjektskoler). Det er flere forhold ved skole-måltidet som skal vurderes: Selve gjennomføringen og det praktiske, organisatoriske og kostnadsmessige rundt dette, forankringen av prosjektet og skolemåltidet ved skolen, administrativt, politisk og hos foreldrene, vurderinger av skolemåltidet gjort av elever, lærere og foreldre og utfordringer og motforestillinger som en har støtt på undervegs.

Gjennom skolebesøkene regner vi med at vi har fått en grei oversikt over hvordan skole-måltidet organiseres og de praktiske løsningene. Dette er den delen av erfaringene som dokumenteres i heftet. For å forsikre oss om at vi har oppfattet ting riktig har vi bedt rektor ved skolene lese igjennom denne biten av teksten og gi oss tilbakemelding på den.

Når det gjelder vurderinger av skolemåltidet, har vi det beste datagrunnlaget for ung-domsskoleelevene. Spørreskjemaet som ble benyttet i denne undersøkelsen er basert på funn under skolebesøkene, blant annet svar fra elevene i klasseintervju og fokusgrupper. For denne gruppen dokumenterer datamaterialet utbredelsen av holdninger blant elevene for den gruppen som er spurt. Spørreundersøkelsen til foreldrene ga bare 33 prosent svarrate, og i kombinasjon med at gruppen som ble spurt allerede var selektert (de var valgt som foreldrerepresentanter) gir dette data som ikke nødvendigvis representerer alle foreldrene.

De øvrige data om vurderinger av skolemåltidet er kvalitative, og dokumenterer hvilke ulike synspunkter som finnes i de gruppene vi har fått i tale. Det er gjort utvalg av vok-senpersoner, klasser og elever som vi bare delvis har hatt kontroll på: delvis er enhetene valgt fordi de var tilgjengelige, delvis er de plukket ut av skolen etter våre ønsker og kriterier og delvis har alle deltatt (voksne ved Nærøysundet skole). Funnene blant disse er representative i den grad disse personene likner på de øvrige i sin kategori ved skolen. Vi vet blant annet at det kan være store forskjeller mellom klasser (både trinn og para-llellklasser) ved skolene, slik at vi kan ha gått glipp av synspunkter gjennom dette ut-valget. Disse dataene sier i liten grad noe om hvor utbredt holdningene er.

Alt i alt er designet for denne datainnsamlingen et case-studium med fire case som har underenheter av ulike typer (Yin 2009). Slike studier kan gi verdifull kunnskap som er analytisk generaliserbar, for eksempel utvikling av kategorier og konsepter og som en oversikt over de mest framtredende utfordringene og gevinstene skolemåltidet gir. Erfar-ingene fra de fire prosjektene gir et godt grunnlag for andre skoler som vil forsøke å få i stand et skolemåltid, men de gir ikke en uttømmende oversikt over alle utfordringer og gevinster skolemåltidet kan tenkes å ha.

9

3. SKOLEMÅLTIDENE PÅ DE FIRE PROSJEKTSKOLENE Dette kapitlet bringer en kort beskrivelse av skolemåltidet ved de fire prosjektskolene. En langt fyldigere beskrivelse av hvordan måltidet gjennomføres, samt bilder fra bespis-ningen, finnes i Haugset og Nossum 2013.

3.1 Snåsa skole Antall elever som serveres: 232 (hele skolen, alle klassetrinn). Noen få har valgt å ikke delta, og de spiser matpakke.

Måltidet som serveres: Lunsj hver skoledag. To-tre dager brød og pålegg, to dager varm mat og brød, smør og salat annenhver onsdag. Varm mat lages i hovedsak fra grunnen av ved storkjøkkenet ved skolen.

Organisering av bespisningen: Skolen har en stor hall/vestibyle i tilknytning til kantinelokaler og storkjøkken. Når de tar hallen og kantina i bruk, får de plass til hele barnetrinnet i første halvdel av matfriminuttet og hele ungdomstrinnet i siste halvdel av matfriminuttet. Elevene har 20 minutter på seg til å spise. Maten serveres ved flere sta-sjoner i kantina og hallen. Elever fra ungdomsskolen hjelper de yngre elevene med å forsyne seg, denne oppgaven går på rundgang.

Kostnader per elev og måltid: 20 kroner per elev og måltid. 12 kroner til mat og melk, 8 kroner til stillingsressursen for skolematansvarlig samt ekstra vasking i kantine/hall.

Egenandel: 100 kroner i måneden per elev, 50 kroner for søsken nr. 2, 3 osv. i prosjekt-perioden. Planlagt egenandel ved videreføring er 250,- kroner i måneden per elev, inklu-dert melk.

Spesielle forhold ved denne skolen/dette skolemåltidet: Ved Snåsa skole har en lagt stor vekt på lokal forankring, og at skolemåltidet også skal ha dimensjoner som mat og lokal kultur, mat og miljø og mat og helse. Det brukes blant annet samiske matretter, seterkost og lokale grønnsaker i noen av måltidene. Skolemåltidet har dessuten en ekstra funksjon i å «binde sammen» tre skoler til en (Snåsa skole ble opprettet på nyåret 2013 med elever fra Vinje skole, Brede skole og Snåsa ungdomsskole).

Spesiell problemstilling knyttet til denne skolen: Vi har vært spesielt opptatt av å stu-dere bruken av egenandel ved Snåsa skole, samt kostnader, muligheter og utfordringer ved å bruke lokal mat og mattradisjoner i skolemåltidet.

10

3.2 Nærøysundet skole Antall elever som serveres: 102 (hele skolen, 1.-7. klassetrinn)

Måltidet som serveres: Lunsj klokka 09.50 med mulighet til å smøre seg matpakke til et måltid kl. 11.55. Fire dager i uka er det brød og pålegg, på onsdagene er det enten salat eller et varmt måltid til elevene. Innslag av lokal mat (egg og laks).

Organisering av bespisningen: Elevene spiser to og to klassetrinn sammen, på klasse- eller spesialrom som er egnet til formålet. Lærerne har laget relativt detaljerte regler for hvordan måltidet skal foregå. Skolematansvarlig gjør maten klar på traller som leveres ut til klasserommene. Elever og lærere anretter maten i klasserommet, og rydder opp og bringer tralla tilbake etterpå.

Kostnader per elev og måltid: Cirka 18 kroner per elev og måltid. 10 kroner i mat, og 8 kroner i stillingsressurs. Skolen har investert cirka 37.000 kroner i traller og utstyr til kjøkken etc.

Egenandel: Ingen

Spesielle forhold ved denne skolen/dette skolemåltidet: Det at en spiser to ganger i løpet av skoledagen, samt at skolemåltidet er så sterkt «regulert» med regler og prose-dyrer. Nærøysundet skole er dessuten den eneste rene barneskolen som er med i pro-sjektet.

Spesiell problemstilling knyttet til denne skolen: Fungerer dette ene smøremåltidet med matpakkesmøring litt tidligere på dagen godt, eventuelt som både frokost og lunsj?

3.3 Meråker skole Antall elever som serveres: 106 (8.-10. trinn)

Måltidet som serveres: Lunsj som består av brød og pålegg.

Organisering av bespisningen: Elevene spiser i en kantine med tilhørende kjøkken. Her er det plass til om lag halvparten av elevene samtidig. Hver elev får mat to ganger i uka. En deler tre dager mellom klassetrinnene, og de siste dagene mellom gutter og jen-ter. Maten serveres på anretningsdisk og elevene forsyner seg her og spiser ved langbord og småbord i lokalet.

Kostnader per elev og måltid: Cirka 33 kroner per elev og måltid. 13 kroner i mat og 20 kroner i stillingsressurs. Meråker skole har i tillegg investert cirka 70.000 kroner i ombygging og utstyring av et klasserom til kjøkken og kantine.

Egenandel: Ingen

11

Spesielle forhold ved denne skolen/dette skolemåltidet: Meråker skole har 13 prosent minoritetsspråklige elever, og elever fra svært mange ulike land og kulturer. Det er dess-uten en relativt sterk matpakkekultur blant de norske elevene og lærerne.

Spesiell problemstilling knyttet til denne skolen: Fungerer skolemåltidet som integreringsarena? Ser en forskjell i konsentrasjon, læringsmiljø etc. mellom de dagene det er skolemåltid og de dagene elevene spiser matpakke?

3.4 Verdalsøra ungdomsskole Antall elever som serveres: Det varierer, men inntil 100 på frokosten og 170 på lunsjen. Kantina har plass til 200. I alt har skolen 425 elever.

Måltidet som serveres: To dager i uka serveres frokost, og to dager i uka er det lunsj (skolen har prøvd ut litt ulike varianter her). Maten er brød og pålegg, med varm mat en gang i måneden. Den siste dagen i uka kan elevene kjøpe seg lunsj i en kantine.

Organisering av bespisningen: Måltidet serveres i skolens kantine, der en har hensikts-messig kjøkken og mange lang- og småbord for å spise ved. Maten settes på ett an-retningsbord, der elevene går og forsyner seg. Frokosten settes fram før skolen starter om morgenen, og står framme til skolestart. Lunsjen settes fram i matfriminuttet. De som ønsker det kan komme og spise, det er ingen form for påmelding og det er heller ikke lagt opp til at alle må/bør delta.

Kostnader per elev og måltid: 17 kroner per elev og måltid. 7 kroner i matvarer, og 10 kroner i stillingsressurs. Tallene er litt vanskelige å estimere fordi det varierer så mye hvor mange elever som deltar (er basert på et overslag på gjennomsnittlig deltakelse).

Egenandel: Ingen

Spesielle forhold ved denne skolen/dette skolemåltidet: Verdalsøra sin skolemål-tidsordning er den eneste i prosjektet som ikke har som utgangspunkt at alle skal delta (fellesmåltid). Her er det frivillig og et tilbud til de som synes det passer. Verdalsøra er dessuten klart den største skolen i prosjektet.

Spesiell problemstilling knyttet til denne skolen: I hvor stor grad når man de elevene man virkelig ønsker å nå (de som spiser dårligst fra før), med et frivillig skolemåltid organisert på denne måten?

12

4. HVA MENER ELEVENE OM SKOLEMÅLTIDET? Hva elevene selv synes om skolemåltidet ved skolen sin er et viktig poeng, og vi har latt dem få komme til orde med synspunkter på hva som er bra og hva som kunne vært gjort bedre, hva de ønsker seg og hvilke tips de vil gi til andre skoler som vurderer å ha skole-måltid. Måten vi har spurt på, er forsøkt tilpasset elever av ulik alder. Alle elevene i ungdomsskolen har fått mulighet til å svare på en nettbasert spørreundersøkelse, elever i mellomtrinnet (4.-7. klasse) har fått fylle ut enkle spørreskjema på papir og elever på barnetrinnet (1.-3. klasse) har svart med håndsopprekking og ved å fortelle høyt i klassen hva de synes.

4.1 Elevene i barneskolen Vi har snakket med elevene i 3., 4. og 7. klasse ved Nærøysundet skole, 3. 5. og 6. klasse ved Snåsa skole, i alt 90 elever. Ikke alle har svart på alle spørsmålene. Fra og med 5. klasse er det benyttet et enkelt spørreskjema som ble fylt ut under besøket vårt i klassen, mens de yngste elevene har svart ved håndsopprekking.

Frokostvaner, sultfølelse og tid nok til å spise De fleste elevene oppgir at de har spist frokost før de kom på skolen den dagen vi besøkte dem (figur 4.1). Det er likevel nesten en av seks elever som sier at de ikke har spist frokost. For noen av dem kan det skyldes tilfeldigheter denne dagen, men samtidig kan også tilfeldighetene gjøre at noen av de som har spist frokost i dag ikke gjør det til vanlig.

Figur 4.1: Oversikt over svarene på spørsmålet Har du spist frokost i dag? Blant

elevene i barneskolen ved Snåsa og Nærøysundet skoler. Tallene i kakediagrammet angir antall svar.

Så å si alle elevene forteller at de er enten litt eller veldig sultne når skolemåltidet ser-veres. Nesten halvparten sier at de er veldig sultne (figur 4.2).

61

11

Har du spist frokost i dag?

Ja Nei

13

Figur 4.2: Svarene på spørsmålet om en pleier å være sulten når skolemåltidet

serveres, blant elever i barneskolen ved Nærøysundet og Snåsa skoler. Tallene i kakediagrammet angir antall svar.

Litt over halvparten av barneskoleelevene synes at de alltid får nok tid til å spise under skolemåltidet (figur 4.3), men en relativt stor gruppe svarer også at de ikke alltid synes det er nok tid. Bare en elev sier at han/hun aldri får nok tid til å spise under skolemåltidet.

Figur 4.3: Svarene på spørsmål om en synes en får god nok tid til å spise, blant

barneskoleelever ved Snåsa og Nærøysundet skoler. Tallene i kakediagrammet angir antall svar.

Både ved Snåsa skole og ved Nærøysundet skole serveres det skolemåltid hver eneste dag. Ved Nærøysundet spiser elevene to ganger. En av fem elever forteller likevel at de

35

37

1

Pleier du å være sulten når skolemåltidet serveres?

Ja, litt

Ja, veldig

Nei,jeg er ikke sulten

36

28

1

Synes du at du får god nok tid til å spise på skolemåltidet?

Ja, alltid

Ja, men ikke alltid

nei, jeg får aldri nok tid

14

er veldig sultne på slutten av skoledagen. Omtrent like mange sier at de ikke er sultne. Den største gruppa svarer imidlertid at de blir litt sultne eller at de av og til er sultne på slutten av skoledagen (figur 4.4).

Figur 4.4: Svarene på spørsmålet om en pleier å bli sulten på slutten av

skoledagen, blant elevene i barneskolen ved Snåsa og Nærøysundet skole. Tallene i kakediagrammet angir antall svar.

Vi forsøkte også å spørre elevene om de husket hvor sultne de pleide å være på slutten av dagen FØR skolemåltidet ble innført, men det viste seg å være svært vanskelig for dem å ha noen mening om. Det var også få elever som faktisk svarte på det. Vi har derfor valgt å droppe dette spørsmålet i denne fremstillingen.

Hvor godt liker elevene maten som serveres? Her presenteres svarene fra småtrinnet (1.-4. klassetrinn) og mellomtrinnet (5.-7. klasse-trinn) hver for seg, fordi ulikheter i undersøkelsesopplegget gjør det vanskelig å sette dem sammen.

Småtrinnet Elevene fra småtrinnet som har svart er 3.-4. klasse Nærøysundet samt 3. klasse Snåsa, i alt 46 elever i småtrinnet. Svarene er gitt ved håndsopprekking i klassen. Ikke alle har svart på alt, blant annet er ikke 3. klasse ved Nærøysundet på skolen når salat og varm mat serveres.

De aller fleste oppgir at de liker både brød og pålegg, salat og varme måltider godt (figur 4.5). For brødmåltidene er det også en relativt stor gruppe som sier at de liker måltidet litt. Vi tolker dette som at maten ikke er den aller største favoritten, men at en likevel liker det godt nok til at en spiser det. Det er relativt små grupper av elever som svarer at de liker maten som serveres på skolemåltidet dårlig, spesielt når det er snakk om varm mat.

15

45

18

Pleier du å bli sulten på slutten av skoledagen?

Ja, veldig

Litt, eller av og til

Ikke sulten

15

Figur 4.5: Oversikt over svarene fra 3. og 4. klasse ved Nærøysundet samt 3. klasse

ved Snåsa skole på spørsmål om hvor godt de liker ulike typer mat som servers i skolemåltidet. Tallene på y-aksen i diagrammet er antall svar.

Mellomtrinnet Her er det 5. og 6. klasse ved Snåsa skole samt 7. klasse ved Nærøysundet skole som har svart, i alt 44 elever. De har svart ved å benytte et papirskjema, og det var fem svaralter-nativer å velge mellom. Ikke alle elevene har svart på alle spørsmålene.

Elevene i mellomtrinnet er klarere enn elevene i barnetrinnet på at de er mest glad i varm mat (figur 4.6). For salat og brødmåltider er tilbakemeldingen mer variert, og brød-måltidet er det som ser ut til å stå lavest i kurs samlet sett. Som i barnetrinnet er gruppene som svarer at de liker maten dårlig (1 – liker dårlig) relativt små, spesielt når det gjelder varm mat.

0

5

10

15

20

25

30

Brødmåltid Salat Varm mat

Liker dårlig

Liker litt

Liker godt

16

Figur 4.6: Oversikt over svarene fra 7. klasse ved Nærøysundet samt 5. og 6. klasse

ved Snåsa skole på spørsmål om hvor godt de liker ulike typer mat som servers i skolemåltidet.

Tallene på y-aksen er antall svar.

Vi ba elevene i mellomtrinnet om å ta stilling til fire påstander om skolemåltidet. Svarene er presentert i figur 4.7, og vi ser at elevene i stor grad synes at skolemåltidet er trivelig og at de blir mette. Det er også klar tendens til at de fleste synes maten som serveres er god, mens det varierer mer i hvor stor grad en smaker på mat en ikke har smakt før.

0

5

10

15

20

25

30

35

Brødmåltid Salat Varm mat

1 Liker dårlig

2

3 Liker litt

4

5 Liker godt

17

Figur 4.7: Oversikt over svarene fra 7. klasse ved Nærøysundet samt 5. og 6. klasse

ved Snåsa skole på hvor enig eller uenig der er i fire påstander om skolemåltidet. Talene på y-aksen angir antall svar.

Elevenes egne kommentarer om skolemåltidet I alle klassene vi besøkte, spurte vi elevene åpne spørsmål i plenum i klassen. Overalt der vi kom var elevene svært villige til å fortelle oss hva de synes om skolemåltidet, hva de liker, hvorfor de liker det og hva de synes kunne vært gjort enda bedre. Kommentar-ene under er et utvalg av utsagnene elevene kom med.

Hvordan spiste dere før skolemåltidet? Noen hadde langbord i klasserommet (skolen hadde store klasserom/små

klasser, altså god plass), og spiste matpakkene sine der. Andre spiste ved hver sin pult i klasserommet, men fikk lov til å flytte sammen

pultene av og til hvis de spurte læreren. En elev peker på at det var koselig å sitte i eget klasserom og spise, fordi det

var stille og fredelig sammenlignet med hallen der de sitter nå med hard romklang.

Andre peker på at å sitte og spise ved hver sin pult ikke var så sosialt, og at de liker det bedre nå.

Noen føler at det var lite tid til å spise da de hadde matpakke, men de peker også på at det er litt travelt nå også fordi en ofte må bruke tid på å stå i kø.

En sier at da de hadde matpakke, spiste man tidligere og ble ikke så sultne før måltidet

0

5

10

15

20

25

30

35

Skolemåltidet ertrivelig

Maten er god Jeg blir mett Jeg smaker på nymat

1 Helt uenig

2

3 Middels

4

5 Helt enig

18

Hva er bra med skolemåltidet – hvorfor liker dere ordningen? Slipper å lage matpakke før en går på skolen om morgenen Mindre stress om morgenen, bedre tid og slipper å planlegge så mye Av og til har vi bare kjedelig pålegg hjemme og foreldrene har glemt å kjøpe

inn – da er det bra med skolemåltid En slipper at foreldrene smører og sender med mat som man ikke liker Vi slipper å spise brødskive til lunsj hver dag Det er mye god mat som serveres – mye bedre enn matpakka Jeg har smakt mat som jeg ikke hadde smakt før, f. eks fiskeburger med uer.

Det var godt. At vi får pålegg som både er sunt og godt: Skinke, agurk og salat Maten blir sunnere, det er ingen som har Nugatti på brødskiva Det er ingen som blir fristet av at andre har noe godt på brødskiva som de ikke

har fått, så det blir mer rettferdig Vi får frukt til måltidet En kan forsyne seg med så mye mat en vil, etter hvor sulten en er akkurat da.

Det er ikke så lett om morgenen å vite hvor sulten en blir i løpet av dagen En slipper at en har glemt maten og blir sulten En slipper å få for lite mat eller for mye mat som må kastes i matpakken Vi spiser mer når det er skolemåltid Vi sitter i lag og spiser alle sammen En sparer penger heime, siden skolematen er gratis

Er det noe som er dumt med skolemåltidet/hva kunne vært gjort bedre? Maten kunne vært litt tidligere, for jeg blir ofte veldig sulten Det er dumt at ikke alle kan spise i samme rom At vi får «bare» brødskive litt for ofte Av og til er brødet vått og frosset Å få knekkebrød i tillegg til vanlig brød At man burde kunne riste brødskivene, for da smaker de bedre Mer salat, gjerne hver onsdag i stedet for annenhver. Andre typer salater Mer varm mat Det kunne vært mer variasjon i pålegget [dette nevnes av relativt mange] Det kunne vært enda mer sunt pålegg, det blir mye syltetøy At vi får Nugatti/sjokopålegg [nevnes av mange] At vi får vafler oftere Mer grøt/mindre grøt (etter hva man liker!) Risengrynsgrøt heller enn havregrøt Å få tomatsuppe en dag i uka Å få sjokolademelk til måltidet Å få gratis melk til maten, gjerne også sjokomelk Det blir lite med en liten boks melk, savner å få så mye melk en vil ha

19

Burde få forsyne seg så mye en vil også når det er varm mat Vi burde få vite på forhånd hva maten skal være fra dag til dag, så vi kan glede

oss (eller ha med matpakke hvis vi ikke liker) Jeg bruker ikke å like varmmaten som serveres, men jeg spiser litt likevel. Når vi tror vi skal få varm mat og en ikke får det, så blir vi veldig skuffet.

Oppsummering Flesteparten av elevene på barnetrinnet hadde spist frokost, men det finnes også noen som oppgir at de ikke har spist frokost den dagen vi besøkte dem. Så godt som alle forteller at de er sultne når skolemåltidet serveres, og nesten halvparten sier de er veldig sultne. Nesten halvparten sier at de ikke alltid synes de får nok tid til å spise under skole-måltidet. På slutten av skoledagen er en av fem veldig sultne, tre av fem litt sultne eller sultne av og til og en av fem er ikke sultne.

Elevene oppgir at de liker både brødmåltider, salatmåltider og varme måltider godt, men variasjonen er størst når det gjelder brødmåltidene. Varme måltider er populære!

Elevene på mellomtrinnet er i stor grad enig i at skolemåltidet er trivelig og at de blir mette. Det er litt mer variasjon i svarene på om de synes maten er god, og mest variasjon i svarene på om en smaker på ny mat i skolemåltidet. Noen er enig i at de smaker på ny mat, mens andre er uenig i det.

Når elevene blir spurt hva de synes er bra med skolemåltidet, handler svarene om at maten er god, å spare tid og slippe stress med matpakkesmøring om morgenen, at man får sunt og godt pålegg, at en kan spise så mye en vil etter hvor sulten en er der og da og at man kan sitte sammen og spise i lag.

På spørsmål om hva som er dumt eller som kan bli bedre på skolemåltidet handler det i stor grad om at en ville hatt mer eller mindre av ulike matretter – alt etter personlige preferanser. Sjokoladepålegg og sjokolademelk er høyt på ønskelista, men det er også noen som etterlyser mer salat og sunt pålegg. Variasjon i pålegget synes å være viktig for mange! Noen peker på at maten burde serveres tidligere slik at en ikke blir så sulten, andre på at de gjerne skulle spist sammen med hele skolen. Det er også noen som ønsker å få vite menyen for varme måltider på forhånd.

4.2 Elevene i ungdomsskolen For elever i ungdomsskolen har vi et rikere og større datamateriale, som muliggjør flere analysestrategier enn på barnetrinnet. Spørreskjemaet som er brukt på ungdomsskolen er utviklet på bakgrunn av skolebesøkene og svarene fra elevene i barneskolen. I alt 490 elever har svart på spørreskjemaet.

På Snåsa og Meråker skole oppgir cirka 95 prosent av elevene at de alltid eller vanligvis deltar i skolemåltidene, som er lagt opp til at alle skal delta. Ved Verdalsøra skole, som har et tilbud til de som ønsker det, oppgir 46 prosent av de som har svart at de alltid eller

20

vanligvis deltar på skolemåltidet. De elevene som oppgir at de aldri deltar i skolemål-tidet, er ikke bedt om å gjøre vurderinger av selve måltidet. De er imidlertid bedt om å gi svar på om de ville være villig til å betale 35 kroner per måltid, og hvordan de helst vil ha lunsjmåltidet sitt på skolen på generell basis.

I det følgende presenterer vi svarene elevene ga på spørsmålene. Fordi hver av de tre skolene har ulike opplegg rundt skolemåltidet (se Haugset og Nossum 2013A for en beskrivelse), er det relevant å analysere og presentere data med tanke på forskjeller mel-lom skolene. Vi har i tillegg sett etter forskjeller i svarene mellom gutter og jenter, mel-lom klassetrinnene og mellom de elevene som oppgir at de alltid eller vanligvis spiser frokost før de går på skolen, og de som svarer at de bare av og til eller aldri spiser frokost. Der vi ikke har funnet sammenhenger av betydning, er ikke disse resultatene rapportert. For å vurdere om sammenhengen er av betydning eller ikke har vi sett på om den ville vært signifikant dersom dette var en utvalgsundersøkelse, og dessuten om forskjellen er minst 0,30 skalapoeng på de 5-punkts vurderingsskalaene som er benyttet i denne undersøkelsen.

Frokostvaner Cirka 62 prosent av elevene som har svart på undersøkelsen, sier at de alltid eller van-ligvis spiser frokost hjemme før de går på skolen (tabell 4.1). En av fire elever svarer at de spiser frokost av og til, mens 13 prosent sier at de aldri pleier å spise frokost hjemme før de går på skolen. Andelen som alltid spiser frokost er noe høyere i 8. klassetrinn enn i 9. og 10. klassetrinn (49 prosent), samtidig som andelen som aldri spiser frokost er høyest i 10. klassetrinn (17 prosent). Det er dessuten noe flere jenter som alltid eller vanligvis spiser frokost (65 prosent) enn gutter (60 prosent). Forskjellene mellom klasser og kjønn er imidlertid små.

Tabell 4.1: Oversikt over svarene fra ungdomsskoleelevene ved de tre skolene i undersøkelsen på spørsmålet om de pleier å spise frokost før de går på skolen. Besvart av alle, uavhengig av om de deltar i skolemåltidet eller ikke.

5. Pleier du å spise frokost hjemme før du går på skolen?

Skole Total Meråker

skole Snåsa skole

Verdalsøra ungdomsskole

Ja, alltid 38 32 132 202 44,2% 44,4% 40,2% 41,6%

Vanligvis 13 18 70 101 15,1% 25,0% 21,3% 20,8%

Av og til 22 16 82 120 25,6% 22,2% 25,0% 24,7%

Nei, aldri 13 6 44 63 15,1% 8,3% 13,4% 13,0%

Total 86 72 328 486 100,0% 100,0% 100,0% 100,0%

Fornøydhet og betalingsvilje Vi har spurt ungdomsskoleelevene hvor fornøyd de er med den skolematordningen de blir tilbudt ved sin skole, og om de ville vært villig til å betale 35 kroner per måltid for skolemåltidet. Dette beløpet ble valgt på bakgrunn av en uttalelse fra helseminister Jonas

21

Gahr Støre2 der han antydet 35 kroner dagen som en akseptabel egenandel for et skole-måltid.

58 prosent av elevene svarer at de er enten fornøyd eller svært fornøyd med skolemat-ordningen på skolen sin. Cirka 12 prosent svarer at de er misfornøyd eller svært misfor-nøyd. Snåsa skole skiller seg ut med at elevene er noe mindre fornøyd her enn ved de andre skolene (tabell 4.2).

Tabell 4.2: Svar ved de tre skolene på spørsmålet om hvor fornøyd man er med skolematordningen på skolen. Besvart av de elevene som deltar i skolemåltidet.

Hvor fornøyd er du med ordningen med skolemåltid på din skole?


skole Snåsa skole


1 Svært misfornøyd 8 5 17 30 9,4% 6,9% 6,3% 7,0%

2 Misfornøyd 5 10 5 20 5,9% 13,9% 1,9% 4,7%

3 Både og 19 34 75 128 22,4% 47,2% 27,8% 30,0%

4 Fornøyd 32 15 129 176 37,6% 20,8% 47,8% 41,2%

5 Svært fornøyd 21 8 44 73 24,7% 11,1% 16,3% 17,1%

Total 85 72 270 427 100,0% 100,0% 100,0% 100,0%

En av fire elever sier at de ville deltatt i skolemåltidet dersom dette kostet 35 kroner per dag, eller 700 kroner i måneden. 36 prosent sier at de kanskje ville gjort det, mens de øvrige enten ikke vet eller sier at de ikke ville deltatt til denne prisen. Her er det små forskjeller mellom skolene, men likevel en tendens til at elevene i Meråker er mest vil-lige til å delta også med egenandel på 35 kroner per måltid (tabell 4.3).

Tabell 4.3: Svar ved de tre skolene på spørsmålet om en tror en ville deltatt i skolemåltidet om det hadde kostet 35 kroner per dag/700 kroner i måneden. Alle elevene er bedt om å svare.

Tror du at du ville deltatt i i en ordning med varm lunsj dersom foreldrene måtte betalt 35 kr pr dag - altså ca 700 pr mnd.?


skole Snåsa skole


Ja 29 17 77 123 33,7% 23,3% 23,5% 25,3%

Kanskje 27 23 125 175 31,4% 31,5% 38,1% 35,9%

Nei 17 26 95 138 19,8% 35,6% 29,0% 28,3%

Vet ikke 13 7 31 51 15,1% 9,6% 9,5% 10,5%

Total 86 73 328 487 100,0% 100,0% 100,0% 100,0%

2 Kilde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10109492, lesedato 10. juli 2013.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10109492

22

Hvordan vurderer elevene ulike sider ved skolemåltidet Elevenes vurderinger av skolemåltidet består både av hvordan de vurderer ulike sider ved skolemåltidet ved sin skole, og av hvor viktig elevene synes de ulike sidene ved skolemåltidet er.

Vi ba dem først om å ta stilling til en rekke påstander om forhold ved skolemåltidet ved skolen (tabell 4.4), på en skala med fem trinn. Tabellen viser en sortert liste over gjen-nomsnittlig skår på denne skalaen for de ulike påstandene. Vi ser at elevene i svært stor grad er enig i at skolemåltidet er trivelig og at de blir mette av måltidet. De fleste påstand-ene får en gjennomsnittsskår på over 3,0 (midtpunktet på skalaen), noe som betyr at elevene i snitt er mer enig enn uenig i dem. Elevene er i minst grad enig i påstandene om at en blir bedre kjent med voksne og smaker på mat en ikke har smakt før under skole-måltidet. Disse påstandene skårer under midtpunktet på skalaen, og elevene er mer uenig enn enig i dem. Det er også verdt å merke seg at mange har svart vet ikke på spørsmålet om de blir bedre kjent med voksne under måltidet.

Tabell 4.4: Hvor enig er du i følgende påstander om skolemåltidet ved din skole? Vurderingsskalaen var 1 = helt uenig til 5 = helt enig, samt at det var mulig å svare vet ikke. Rangert etter høyeste gjennomsnittsverdi. Dette spørsmålet er besvart av de som oppgir at de deltar i skolemåltidet (434 elever). N i tabellen angir hvor mange som har brukt vurderingsskalaen, dvs. de som gjennomsnittet er regnet av. Vet ikke-svarene kommer i tillegg.

N Vet ikke

Gj.snitt Std. avvik

Skolemåltidet er vanligvis trivelig 420 7 4,19 0,986 Jeg blir vanligvis mett av maten jeg får under skolemåltidet

403 9 4,01 1,043

Jeg liker vanligvis maten som serveres på skolemåltidet

418 9 3,88 1,077

Jeg spiser mer når det serveres skolemåltid enn når jeg har med matpakke

413 10 3,77 1,243

Jeg er vanligvis svært sulten når skolemåltidet serveres

413 13 3,75 1,116

Jeg synes jeg får god nok tid til å prate med folk under skolemåltidet

415 7 3,67 1,271

Jeg er vanligvis svært sulten på slutten av skoledagen

410 15 3,65 1,196

Jeg synes jeg får god nok tid til å spise ferdig under skolemåltidet

420 7 3,40 1,337

Jeg synes jeg blir bedre kjent med voksne (lærere, assistenter, renholdere osv.) ved skolen gjennom skolemåltidet

392 34 2,57 1,277

Under skolemåltidet smaker jeg av og til på mat jeg ikke har smakt før

412 16 2,38 1,250

Jentene er litt mer enig enn guttene i at de får nok tid til å spise og prate med folk under skolemåltidet (cirka 0,3 skalatrinn over guttene). De som sjelden spiser frokost, er litt mer tilbøyelige til å smake på nye matvarer i skolemåltidet enn de som vanligvis spiser frokost (0,42 skalatrinn). Den samme gruppa er også litt mer enig i at de blir bedre kjent med voksne på skolen under skolemåltidet (0,31 skalatrinn).

23

I tabell 4.2 så vi at Snåsa skole skilte seg fra Verdalsøra og Meråker skole ved at elevene i noe mindre grad var fornøyde med skolemåltidet. For å se hva det er elevene ved Snåsa skole er mindre fornøyd med har vi sett på hvordan de vurderer påstandene i tabell 4.4. Her kommer det fram at Snåsa-elevene er litt mindre enig i at skolemåltidet er trivelig (0,51 skalatrinn under snittet), de er mindre enig i at de vanligvis blir mette (0,82 skala-trinn under snittet) og i at de vanligvis liker maten som serveres (0,74 skalatrinn under snittet). Dessuten sier de seg mindre enig i at de får nok tid til å spise (0,61 skalatrinn under snittet) og til å prate med folk (0,54 skalatrinn under snittet), og de mener i mindre grad at de blir bedre kjent med voksne ved skolen (0,56 skalatrinn under snittet).

Elevene ble også bedt om å oppgi hvor viktig de selv mener ulike forhold ved skolemål-tidet er (tabell 4.5). Elevenes gjennomsnittvurdering er at det er viktigst at maten er god og at måltidet er sosialt og trivelig. Det å få smake på mat en ikke har prøvd før er det eneste aspektet som vurderes som mindre viktig enn midten på skalaen (3). Det er dess-uten relativ stor variasjon i svarene når det gjelder dette og hvor viktig det er å slippe å lage og huske matpakken om morgenen (standardavvik på 1,4-1,5). Svarene på spørs-målet om hvor viktig det er at en får smake på nye matvarer viser tendens til polarisering, med store grupper som svarer Ikke viktig og Svært viktig i tillegg til mange i midten av skalaen.

Tabell 4.5: Hvor viktig er følgende forhold ved skolemåltidet for deg? Vurderingsskala: 1 = Ikke viktig, 3 = middels viktig, 5 = svært viktig, samt at det var mulig å svare Vet ikke. Rangert etter høyeste gjennomsnittsverdi. Dette spørsmålet er besvart av de som oppgir at de deltar i skolemåltidet (434 elever). N i tabellen angir hvor mange som har brukt vurderingsskalaen, dvs. de som gjennomsnittet er regnet av. Vet ikke-svarene kommer i tillegg.

N Vet ikke

Gj. snitt

Std. avvik

Maten som serveres på skolemåltidet er god 409 14 4,38 0,969 Skolemåltidet er sosialt og trivelig 407 14 4,36 0,957 Servert mat smaker bedre enn mat fra matpakke 402 19 4,14 1,152 Jeg kan spise mye eller lite – etter hvor sulten jeg er der og da

404 17 4,07 1,129

Maten som serveres på skolemåltidet er sunn 401 20 3,84 1,196 Jeg slipper å bruke tid på å lage matpakke om morgenen

410 16 3,59 1,486

Jeg slipper å huske matpakken for å få mat 401 21 3,55 1,486 Jeg får sjansen til å smake på nye matvarer 402 19 2,94 1,425

At skolemåltidet er trivelig er litt viktigere for jentene (0,33 skalapoeng over guttene), det samme er det at maten som serveres er sunn (0,54 skalapoeng over guttene). Elever ved Meråker skole synes det er noe mindre viktig å få smake på ny mat i skolemåltidet (0,42 skalapoeng under gjennomsnittet av skolene). Betydningen av å slippe å bruke tid på å lage matpakken øker oppover i klassetrinnene (differansen er 0,46 skalapoeng mel-lom 10. og 8. klassetrinn), det samme gjør betydningen av å slippe å huske matpakken (differansen er 0,48 skalapoeng mellom 10. og 8. klassetrinn). De som oppgir at de sjel-den eller aldri spiser frokost, legger noe større vekt på å slippe å huske matpakken (0,34 skapapoeng over de som alltid/vanligvis spiser frokost) og å slippe å bruke tid på å lage matpakken (0,48 skalapoeng over de som alltid/vanligvis spiser frokost).

24

Hvis elevene fikk bestemme Til slutt har vi bedt ungdomsskoleelevene gjøre vurderinger av hvordan de helst så at skolemåltidet var organisert, og av hvordan «ønskelista deres» ser ut med hensyn til lunsjmåltidet på skolen.

Når det gjelder organisering av skolemåltidet, ser vi av tabell 4.6 at mange elever setter pris på å ha muligheten til å velge mellom å spise i klasserommet eller i kantine/matsal. Også det å spise i større grupper i kantine/matsal får stor oppslutning, mens det ved alle skolene er minst populært at hver klasse spiser på sitt klasserom. 8. klassingene er de som setter størst pris på valgfrihet mellom klasserom og matsal/kantine, mens 10. klassingene også i stor grad slutter opp om det å spise i store grupper i matsal/kantine.

Tabell 4.6: Svarene fra ungdomsskoleelevene ved hver skole på hvordan de helst så at skolemåltidet ble organisert. Spørsmålet er besvart av de elevene som oppgir at de deltar i skolemåltidet.

Hvordan ville du helst at skolemåltidet var organisert hos dere?


skole Snåsa skole


Hele skolen spiser sammen i en stor matsal

13 12 61 86 16,3% 18,2% 26,6% 22,9%

En spiser i store grupper i en matsal/kantine

31 25 54 110 38,8% 37,9% 23,6% 29,3%

Hver klasse spiser på sitt klasserom

6 1 8 15 7,5% 1,5% 3,5% 4,0%

Fritt valg om en vil spise i klasserommet eller i matsal

30 28 106 164 37,5% 42,4% 46,3% 43,7%

Total 80 66 229 375 100,0% 100,0% 100,0% 100,0%

Ut fra erfaringene ved prosjektskolene satte vi opp seks ulike alternativer for hvordan elevene kan spise lunsj ved skolen, inkludert «standardutgaven» som er lunsj med mat-pakke en tar med hjemmefra. Elevene ble så bedt om å rangere alle de seks alternativene med det de foretrakk øverst (nr. 1) og det de så på som det dårligste alternativet nederst (nr. 6). Tabell 4.7 bringer gjennomsnittlig rangering for de ulike alternativene, og som vi ser er den høyest for lunsj med varme middagsretter med kjøtt, fisk osv. Lunsj med brød og pålegg og den tradisjonelle matpakka rangeres i snitt lavest, og 64 prosent av elevene som har svart på spørsmålet setter matpakka helt nederst på rangeringen. Det er relativt stor variasjon i hvordan elevene rangerer hvert alternativ (standardavvik 1,3-1,6 trinn på rangeringsskalaen), og størst er variasjonen når det gjelder lunsj med varme middagsretter (1,5) og matpakke (1,6).

25

Tabell 4.7: Foretrekker du skolemåltidet som: (rangering av seks alternativer). Tabellen viser gjennomsnittlig plassering i rangen for hvert av alternativene. Alle elevene ble bedt om å besvare dette spørsmålet, også de som ikke deltar i skolemåltidet i dag (490 elever). Andelen som har rangert tilbudet som nr. 1 og 6 er regnet av N i tabellen, dvs. de som har svart på spørsmålet og ikke svart Vet ikke.

N Snittrangering Std. avvik

Andel 1. plasser

Andel 6. plasser

Lunsj med varme middagsretter med kjøtt, fisk osv.

393 2,41 1,5 37 % 6 %

Lunsj som varierer mellom brød og pålegg, varm mat og salat

401 2,47 1,4 35 % 2 %

Lunsj med varm mat (grøt, suppe el.l.)

389 2,72 1,3 17 % 3 %

Lunsj med salat, brød og smør 390 3,27 1,4 14 % 6 % Lunsj med brød og pålegg 370 4,09 1,4 8 % 10 % Lunsj med matpakke en har med seg hjemmefra

354 5,06 1,6 9 % 64 %

Det er små forskjeller mellom skolene i rangeringen, men matpakken og lunsj med brød, salat og smør rangeres litt høyere ved Verdal ungdomsskole enn ved de to andre skolene. Lunsj med varme middagsretter verdsettes høyest i Snåsa. Gutter rangerer matpakken, lunsj med brød og pålegg og lunsj med middagsretter av kjøtt og fisk litt høyere enn jentene, mens jentene på sin side rangerer lunsj med salat og brød samt lunsj som varierer mellom brød, salat og varm mat høyere enn guttene. De som sjelden eller aldri spiser frokost hjemme, rangerer lunsj med brød og pålegg noe høyere enn de som spiser frokost hjemme.

Svar på åpne spørsmål I undersøkelsen er det inkludert tre åpne spørsmål, der elevene kunne formulere svarene sine selv. Dette gjelder følgende spørsmål:

Hva er bra med skolemåltidet hos dere? (368 svar) Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? (365 svar) Er det andre kommentarer eller forhold knyttet til skolemåltidet du ønsker å si

oss? (215 svar)

Vi har valgt å analysere svarene skolevis på dette spørsmålet, da kommentarene i stor grad relaterer seg til forhold ved skolemåltidet som varierer fra skole til skole (antall dager i uka med servering, innslag av varm mat etc.).

For spørsmålene Hva er bra med skolemåltidet hos dere og Hva burde skolen gjort an-nerledes med skolemåltidet har vi først lest gjennom alle svarene, og dannet noen relativt grove tematiske kategorier på bakgrunn av denne gjennomlesingen. Deretter har vi så langt det har latt seg gjøre, talt opp hvor mange av elevene som gir svar som hører til i disse kategoriene. Utsagn som ikke er svar på spørsmålet er utelatt (f. eks når en svarer med «tulleord», eller bare svarer «ingenting» eller «nei» etc.). Mange av elevene gir kommentarer som berører flere temakategorier, slik at det totale antallet «treff» i kate-goriene kan være høyere enn antall elever ved skolen som har svart. For å illustrere

26

poengene fra tabellene har vi plukket ut og presentert noen sitater fra de åpne spørs-målene. Her er kommentarene hentet også fra svarene på spørsmålet Er det andre kom-mentarer eller forhold knyttet til skolemåltidet du ønsker å si oss? Svarene på dette spørsmålet gjentar svært mye av det som elevene allerede har nevnt som svar på de to første spørsmålene.

Tabellene 4.8 til 4.13 viser resultatet av kategoriseringene av åpne svar for hver enkelt skole.

Verdalsøra ungdomsskole Hva er bra med skolemåltidet?

I alt hadde 227 elever skrevet noe som svar på dette spørsmålet.

Tabell 4.8: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva er bra med skolemåltidet? Besvart av elever ved Verdalsøra ungdomsskole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold.

Temakategori Antall elever Maten er god, fersk, fristende osv. 49 elever Utvalget/variasjonen i maten er bra 48 elever Det er bra at vi får mat på skolen 28 elever Det er bra at maten er gratis eller billig 27 elever Det er bra at vi får bestemte (navngitte) matvarer/typer mat 26 elever Vi får bedre tid, det er praktisk, effektivt etc. 24 elever Det er trivelig og sosialt 14 elever Vi får nok mat/blir mette 11 elever Vi får sunn mat 10 elever

Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? I alt har 217 elever skrevet noe som svar på dette spørsmålet.

Tabell 4.9: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? Besvart av elever ved Verdalsøra ungdomsskole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold.

Temakategori Antall elever Mer varm mat 53 elever Mer variasjon i maten/bedre utvalg 35 elever Tilby bestemte (navngitte) matvarer, herunder både «sunn mat» og Nugatti 30 elever Skolemåltidet burde alltid være lunsj 19 elever Skolemåltidet burde vært oftere/hver dag 18 elever Det burde vært bedre system rundt kø og mindre venting 11 elever

Eksempler på svar: Det er fersk og god mat med stor variasjon. Det er bedre å få det ferskt enn å

ta det med hjemmefra. Mye mat – det blir liksom aldri tomt. Trivelig rundt bordene mens vi sitter og spiser.

27

Det er mye bedre å spise mat på skolen, enn å måtte ha med seg mat. Det er mange flere som spiser mat når det serveres, enn når de må ha det med hjemmefra.

Ikke kjøp det billigste når dere skal kjøpe inn produkter! Spør heller elevene som skal spise det om penger.

Jeg synes ikke skolen bør legge så mye vekt på at maten som serveres skal være varm. Det det heller bør være mer vekt på er gratis lunsj som inneholder brød flere dager i uka. I stedet for å bruke penger på varm mat, kan dere heller bruke det på drikke som juice, melk o.l.

Vi har en kjempeflink lærer som ordner med frokosten. Vi er stolt av henne!

Snåsa skole

Hva er bra med skolemåltidet hos dere? I alt har 66 elever skrevet noe på dette spørsmålet.

Tabell 4.10: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva er bra med skolemåltidet? Besvart av ungdomsskoleelever ved Snåsa skole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold.

Temakategori Antall elever Maten er god, fersk, fristende osv. 16 elever Varmmaten er god 16 elever Det er bra at vi får bestemte (navngitte) matvarer/typer mat 13 elever Vi får bedre tid, det er praktisk, effektivt etc. 13 elever Bra utvalg av mat/variasjon 5 elever

Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? I alt har 69 elever svart på dette spørsmålet.

Tabell 4.11: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? Besvart av ungdomsskoleelever ved Snåsa skole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold.

Temakategori Antall elever Mer varm mat 31 elever Mer variasjon i maten/bedre utvalg 21 elever Bedre mat – matkvalitet 12 elever Bedre mat - smak 11 elever Nok mat til at alle blir mette (inkl. ved varm mat) 8 elever Mer/mindre av spesielle (navngitte) retter 5 elever Bedre organisering og informasjon 5 elever

Eksempler på svar: De sa det skulle være VARMMAT!! Ble bare salat og brød… Hadde blitt fornøyd om vi har fått litt mer VARM lunsj. Det var det jeg trodde

vi skulle få. Skolemåltidet på Snåsa er det beste som har skjedd på skolen siden 1634!

28

Det er et veldig bra tiltak! Det er OK med ordningen Det er veldig, veldig bra! Jeg synes det er bra at det er forskjellige måltider. Mer variert mat/pålegg. Har også et ønske om varm-mat så ofte som mulig.

Det er alt for sjeldent nå! Det burde også vært innført ny mat så vi kan få kjenne nye smaker. Ingen har smakt noe de aldri har smakt før. Det ble sagt at det skulle være sunn og god mat, dette er noe jeg ikke får inntrykk av at det er… det er bare kjedelig mat, som er sunn, men ikke god.

Når det er «bedre» retter, det vil si taco, reinskav, hamburger, biff osv. så må de forsikre seg om at det blir nok. Skolemåltidene erstatter den tradisjonelle matpakken, og da er det meget dumt at mange ungdommer, som er i vekst, og som kanskje også skal trene etterpå og trenger maten, ikke får det. Synes også at hygienen kunne vært tatt mer på alvor. Slik som det er nå, kan alle bare gå og forsyne seg og ta på skjeer og gafler som er ved maten, uten å vaske seg først. Burde eventuelt vært påbudt med antibac/sprit.

Skolen burde ikke tenke så alt for mye på sunnhet, men at maten skal bli god. Og dette ble jo ordnet på grunn av at det skulle være samisk vri i maten. Men det har bare vært en gang og da var det for lite til at vi kunne spise oss mette. Mer variert mat, og mer mat slik at det blir nok til alle.

Jeg ble skuffet over hvor lite varmmat vi får. Jeg synes ikke noe spesielt om prosjektet, jeg mener maten ikke smaker godt og

noen ganger fører det til at jeg ikke blir mett. Jeg er aldeles ikke alene om dette.

Meråker skole

Hva er bra med skolemåltidet hos dere? I alt har 76 elever skrevet noe på dette spørsmålet.

Tabell 4.12: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva er bra med skolemåltidet? Besvart av ungdomsskoleelever ved Meråker skole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold.

Temakategori Antall elever Maten er god, fersk, fristende osv. 19 elever Vi får bedre tid, det er praktisk, effektivt etc. 17 elever Det er trivelig og sosialt 15 elever Bra utvalg av mat/variasjon 12 elever Vi får nok mat/blir mette 9 elever Skolemåltidet er gratis 7 elever

29

Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? I alt har 80 elever skrevet et svar på dette spørsmålet.

Tabell 4.13: Kategorisering av svarene på spørsmålet Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet? Besvart av ungdomsskoleelever ved Meråker skole som har oppgitt at de deltar i skolemåltidet. Hver elev kan ha flere treff i tabellen dersom vedkommende kommenterer flere forhold.

Temakategori Antall elever Mer varm mat 32 elever Mer variasjon i maten/bedre utvalg 22 elever Annen organisering (kantine, alle spiser sammen), bedre plass 9 elever Mer/mindre av spesielle (navngitte) retter 9 elever Bedre mat – matkvalitet og smak 6 elever

Eksempler på svar: Vi burde få en kantine som selger mat til de som ikke har med seg mat, i stedet

for å gå på butikken. Det burde vært hver dag for alle ikke dele oss opp på forskjellige dager, og det

burde vært et varmt måltid, ikke bare brød. Jeg håper vi får fortsette med skolemåltid på skolen. Jeg spiser mye mere og er

bedre opplagt om dagene, for jeg får i meg nok mat. Veldig fin ordning! Jeg vil gjerne fortsette med dette! Jeg får ikke alltid til å spise så mye når jeg

har med meg matpakke, og er derfor også ganske sulten på slutten av dagen. På skolemåltidet får jeg til å spise meg mett og da klarer jeg å konsentrere meg på slutten av dagen også! Jeg vil ha Nugatti.

Oppsummering I ungdomsskolen svarer 62 prosent av elevene at de vanligvis eller alltid spiser

frokost før de går på skolen. 17 prosent av 10.-klassingene svarer at de aldri spiser frokost.

En av fire elever er sikre på at de ville betalt 35 kroner egenandel for skolemåltidet, omtrent like mange er sikre på at det ville de ikke gjort. Resten svarer kanskje eller vet ikke.

Elevene ved Meråker og Verdalsøra er i stor grad fornøyd eller svært fornøyd med skolemåltidet ved sin skole. Ved Snåsa skole er elevene noe mer «mellomfornøyd».

Elevene er i stor grad enige i at skolemåltidet er trivelig, og i at de blir mette av maten som serveres. Elevene er også enig i at de liker maten som serveres, at de spiser mer enn når de har med matpakke og at de pleier å være sultne når måltidet serveres.

Det er viktigst for elevene at maten som serveres er god, og at måltidet er sosialt og trivelig. Mange mener også at mat servert på fat smaker bedre enn matpakke.

30

I de åpne svarene skriver elevene mye om at variasjon i maten og stort utvalg i pålegg er viktig. De etterlyser dessuten mer varm mat, og bestemte typer pålegg etc. (både Nugatti o.l. og sunnere alternativer).

Å få sjansen til å smake på nye matvarer er ikke så viktig for elevene i gjennomsnitt, men det er viktig for enkelte.

At måltidet er trivelig og at det er sunn mat som serveres er viktigere for jentene enn for guttene

Det å slippe å bruke tid på å lage matpakken, og å slippe og huske matpakken, er viktigere for de eldste ungdomsskoleelevene, og for de som ikke pleier å spise frokost.

Det er ikke alle elevene som synes de får god nok tid til å spise under skolemåltidet, og spesielt ved Snåsa skole kan det bli for travelt for enkelte.

Elevene vil helst ha valgfrihet i om de skal spise på klasserommet eller i en større kantine/matsal. Få foretrekker at hver klasse må spise på sitt klasserom.

Dersom elevene fikk sette opp «ønskeliste», havner lunsj med varme middagsretter og lunsj som varierer mellom brød og pålegg, salat og varm mat øverst. Den tradisjonelle matpakka havner i gjennomsnitt nederst på lista, men det er også nesten en av ti elever som aller helst vil ha matpakka.

31

5. SYNSPUNKTER FRA FORELDRENE OG VOKSNE VED SKOLEN

I dette kapitlet presenterer vi synspunkter og vurderinger gjort av foreldre og av lærere og andre voksenpersoner ved skolene i prosjektet. Med unntak av for foreldre-representantene, som har fått et kort elektronisk spørreskjema, er datamaterialet hentet inn gjennom intervjuer og gruppeintervjuer i forbindelse med besøk ved skolene. Først gir vi en oversikt over hva foreldrene mener om skolemåltidet, inkludert deres betalings-vilje og oppfatning av hvilke motforestillinger som finnes i foreldregruppen utenom for-eldrerepresentantene. Deretter summerer vi opp synspunkter fra lærerne ved alle fire skolene, sortert i hva de synes er positivt med skolemåltidet og hvilke motargumenter de ser.

Til slutt i kapitlet har vi inkludert to avsnitt der enkeltpersoner (nøkkelinformanter) kom-mer til orde: En lærer ved Meråker skole som var i en spesielt god posisjon til å observere effekter av skolemåltidet på elevenes konsentrasjonsevne og læringsmiljø, og en miljø-terapeut ved Verdalsøra ungdomsskole som hadde spesielt god kontakt med elever som slet med ulike utfordringer (blant annet knyttet til mat og spising).

5.1 Foreldrerepresentantene Foreldrerepresentantene ved alle de fire prosjektskolene (vanligvis 1-2 personer per klasse/klassekontakter med vara) fikk anledning til å delta i en spørreundersøkelse om skolemåltidet.

Hovedtyngden av foreldrene som har svart på undersøkelsen er svært godt fornøyd med skolemåltidet ved sin skole (tabell 5.1). Det kan synes som foreldrene ved Snåsa skole er litt mindre fornøyd, men vi snakker om svært små tall der enkeltpersoners vurderinger får stor vekt og det er ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner.

Tabell 5.1: Hvor fornøyd foreldrene er med skolemåltidet, på en skala fra 1 (svært misfornøyd) til 5 (svært fornøyd), fordelt på skole.

Hvor fornøyd er du som for-elder/ foresatt med skole-måltids-ordningen i klassen din ved din skolen?

Hvilken skole tilhører du? Total Verdalsøra

U-skole Snåsa skole

Nærøysundet skole

Meråker skole

2 0 2 0 0 2 3 2 2 0 0 4 4 2 5 0 0 7 5 - Svært fornøyd 7 0 5 1 13 Vet ikke/ingen mening 1 0 0 1 2

Total 12 9 5 2 28

Om lag en av tre foreldre ville betalt 35 kroner per måltid for varm lunsj på skolen, og en noe større gruppe ville ikke deltatt i en slik ordning. Resten er usikker på om de ville deltatt (tabell 5.2).

32

Tabell 5.2: Tror du at du ville benyttet deg av en ordning med varm lunsj for dine barn dersom du måtte betale 35 kroner per dag – altså cirka 700 kroner i måneden?

Frekvens Prosentandel Ja 8 30,8

Kanskje 8 30,8 Nei 10 38,5 Total 26 100,0

Missing [Ikke svart] 4 Total 30

Motforestillinger mot skolemåltidet For å få et visst innblikk i hva de øvrige foreldrene mener, spurte vi også om de som foreldrerepresentanter hadde fått henvendelser fra andre med motforestillinger mot skolemåltidet (tabell 5.3).

Tabell 5.3: Har det vært motforestillinger blant foreldrene i forhold til skolemåltidet, som du som foreldrerepresentant kjenner til?

Frekvens Prosentandel Nei 15 57,7

Ja, men bare noen få 5 19,2 Ja, noe har det vært 2 7,7 Vet ikke 4 15,4 Total 26 100,0

Missing [Ikke svart] 4 Total 30

For de som har svart at de har hørt om motforestillinger mot skolemåltidet blant for-eldrene, har vi bedt dem skrive hva disse handler om. Her er det naturlig å kommentere hver skole for seg, fordi ordningene er relativt ulike.

Ved Nærøysundet og Meråker skole er det ingen av foreldrene som har svart på under-søkelsen som nevner noen motforestillinger mot skolemåltidet.

Ved Verdalsøra ungdomsskole er det tre kommentarer om motforestillinger, og de hand-ler alle om bekymring for at tiden som brukes til skolemåltidet spiser av tid til skole-arbeid eller fysisk aktivitet og frisk luft i friminuttene. Dette skjer fordi skoledagen i en periode ble omorganisert for å få plass til skolemåltidet om morgenen.

Ved Snåsa skole går de fem motforestillingene på at ordningen koster penger, på prisen og på at noen derfor velger å ikke være med. Det er en kommentar knyttet til matkvalitet:

Kvalitet – viktig med varm lunsj – hvis det bare blir servert kjøpebrød er det et dårligere alternativ kostholdsmessig enn hjemmebakt brød i matpakka.

Det er også en person som peker på at det har kommet motforestillinger rundt kasting av mat og tilstedeværelse av nok voksenpersoner under måltidet.

33

Andre kommentarer til skolemåltidet Vi ba foreldrene komme med andre synspunkter og kommentarer til skolemåltidet ved «sin» skole. Ved Meråker skole var det ingen foreldre som svarte på dette spørsmålet. Ved Nærøysundet skole var det fem kommentarer, som alle var positive og ga uttrykk for skryt av og stor grad av fornøydhet med ordningen. Et eksempel refereres nedenfor:

Stiller meg positiv til skolematordningen. Barna har fått sunn og variert mat, og har lært å bli selvstendige med å ordne egen mat. Synes det er utrolig dumt at ordningen faller bort.

Blant de i alt åtte kommentarene fra foreldre ved Verdalsøra ungdomsskole, er det tre som peker på forbedringspotensial. En foreldrerepresentant mener det er en dårligere løsning å ha skolemåltidet som frokost, da ungene heller sover lenger og hopper over maten. En annen synes det kunne vært bedre informasjon til foreldrene om hvilke dager det er hva slags måltider på skolen. Den tredje etterlyser yoghurt på matbordet. De øvrige kommentarene er skryt av ordningen, representert ved eksemplet under:

Helt supert med den avvekslingen som ligger i å få skolemat (fortrinnsvis lunsj). Ved et slikt tilbud en dag eller to i uka, ville jeg nok også vært villig til å betale – men ikke for hver dag. Håper dere fortsetter med skolemåltid. Topp ordning.

Foreldrerepresentantene ved Snåsa skole er mer ambivalente til skolemåltidet enn ved de andre skolene. Av de fem som har svart peker flere på at dersom en først skal ha et skolemåltid så må kvaliteten på maten være så bra at det er bedre enn matpakka. For-eldrene synes det er en del bra, men de fleste peker også på forbedringspotensial:

Viktig at det blir et måltid som er sunt og godt – ernæringsmessig riktig. Det bør ikke koste for mye for den enkelte - men pris bør ikke gå foran kvalitet. Ordningen bør støttes fra det offentlige slik at både pris og kvalitet blir tilfredsstillende. Tror det har vært litt for mye brødmat så langt.

5.2 Lærernes syn på skolemåltidet I løpet av besøkene på skolene har vi snakket med så mange ansatte ved skolen vi har hatt mulighet til, for å høre deres oppfatninger av skolemåltidet. Stort sett har de vi har snakket med vært positive, og snakket varmt om ulike sider av skolemåltidet ved sin skole. Men vi har også vært opptatt av å få fram «motargumenter» og eventuell motstand mot å innføre skolemåltidet, og eventuelt hva rektor har gjort for å møte denne mot-standen. For skoler der en vurderer å innføre skolemåltid kan det være nyttig å vite hvilke skjær i sjøen lærerne ved andre skoler så, og hvordan en har håndtert dem.

Positive forhold som trekkes fram av lærerne er Elevene ser ut til å spise mer, og ha mer energi også på slutten av dagen. Færre

«henger over pulten». Det har blitt mindre klaging fra spesielt ungdomsskole-elevene på at de er sultne.

34

En ser at skolemåltidet hjelper en del elever til å spise mer, bedre og sunnere, og at det dermed utjevner forskjeller

Å servere skolemåltid til elevene er med på å signalisere at en mener kosthold og riktig mat er viktig.

Skolemåltidet kan bidra til sunnere holdninger til mat og spising, spesielt blant jentene i ungdomsskolen. Jentene sitter lenge ved bordet og koser seg med maten, og dette kan være med å redusere spiseforstyrrelser. Det kan bli mer akseptert å sitte og kose seg med mat. Samtidig peker andre på at dette også kan ha den motsatte effekten, fordi «alle ser» hvor mye alle spiser. Da kan slankepress spre seg.

Læreren får en arena for uformell oppfølging av elever med spesielle behov Læreren får en arena for å friske opp bordskikk, hygieneregler og oppførsel

generelt Det er triveligere også for læreren å sitte ved matbordet sammen med elevene,

enn å sitte i ved kateteret mens elevene spiser

Motargumenter og skepsis mot skolemåltidet Noen lærere er svorne tilhengere av matpakken, og sier at de ikke helt forstår

behovet for at skolen skal servere mat når elevene kan ta den med hjemmefra «slik de alltid har gjort». Ved Meråker skole var lærerkollegiet i utgangspunktet veldig «matpakkeorienterte», men de så også behovet for å inkludere de minoritetsspråklige elevene bedre i matfellesskapet. Resultatet ble servering av brødmåltider med frukt og melk – altså det samme som ville ha vært i en god matpakke.

Enkelte mener at elevene ikke trenger noe varmt måltid i løpet av dagen, og at det bare gjør at de ikke rekker å bli sultne igjen til de skal hjem og spise middag. Dessuten gir varme måltider den effekten at flere «ikke liker» maten som serveres, og dermed ikke spiser noe på hele dagen. Har de med matpakke, kan de ta med det de liker og spise.

Det er negativt dersom skolemåltidene fører til at elevene kommer for seint inn til timen etterpå. I det hele tatt uttrykker en del lærere bekymring over at servering av skolemåltid kan «stjele» fra undervisningstida. En fryktet også at assistentressurser skulle «flyttes» fra undervisning til matservering.

Lærerne er redd for at skolemåltidet og organisering rundt dette skal gi dem «mer styr» i en allerede presset hverdag med mange oppgaver. Ved flere skoler var de småskeptiske på forhånd fordi de så for seg kaos og tidkrevende organisering daglig. Mange lærere føler allerede at det stadig presses flere oppgaver inn i arbeidsdagen deres, og var tilbakeholdne av den grunn. Ved en av skolene lot rektor lærerne bestemme hvordan en skulle organisere skolemåltidet, for å lage minst mulig unødvendig styr. Resultatet ble at elevene spiste i mindre grupper på ulike steder, og at man hadde relativt faste rammer og regler rundt måltidet. Mange av lærerne ble mer positive til skolemåltidet etter at det var innført, og en så at det etter en hektisk innkjøringsfase ble mindre styr og flere positive effekter enn en trodde på forhånd.

35

Foreldrebetaling oppleves av noen som prinsipielt problematisk, og de vil ikke være med på skolematordningen «for enhver pris». Da kan de elevene som trenger det mest, droppe ut av ordningen.

Noen nevner også faren for «sosialt press» om å delta i skolemåltidet og betale for dette, til tross for at en heller ville sendt med barnet matpakke.

Noen av lærerne velger heller å sitte på personalrommet med matpakka si enn å delta i skolemåltidet, spesielt de dagene det er brødmåltider.

5.3 Meråker: En lærers vurdering av læringsmiljøeffekter

Vi ba en av lærerne ved Meråker skole om å observere forskjeller i læringsmiljøet i klas-sen i de mellom «skolemåltidsdager» og «matpakkedager», spesielt mot slutten av da-gen. I denne klassen er elevene i utgangspunktet ganske flinke til å ta med seg matpakke til skolen. Av litt over 30 elevene er det 4-5 personer som ikke pleier å ta med matpakke. Læreren underviste klassen i de siste timene av skoledagen både på dager da de hadde spist skolemåltid og dager med medbrakt matpakke.

Læreren sier at han har observert stor forskjell i utholdenhet, konsentrasjonsevne og hu-mør hos disse 4-5 elevene de dagene de har fått servert skolemåltid. De dagene elevene ikke spiser blir de grinete, utilpass og greier ikke å konsentrere seg om det de skal gjøre mot slutten av dagen. Dermed forstyrrer de også de andre elevene i klassen, det oppstår atferd som læreren må korrigere osv. – noe som skaper uro for alle. Læreren mener dette er markert bedre de dagene alle har spist skolemåltid.

En annen ting læreren har observert, er at skolemåltidet gjør elevene uten matpakke mindre stressa: De slipper å se etter muligheter for å få seg noe å spise når de blir svært sultne. I praksis vil dette si en ulovlig tur på butikken like ved skolen, og elevene kan av og til bruke mye energi på å overtale lærer eller finne andre måter å komme seg på bu-tikken på. Læreren mener også at det de kjøper på butikken ikke nødvendigvis er sunn og ernæringsmessig gunstig mat, og han nevner boller som eksempel.

Alt i alt er læreren veldig glad for skolemåltidet, og mener alle vinner på det. Han mener fordelene er store for elevene som ikke har med matpakke, og også for alle elevene fordi de ser ut til å trives godt med å sitte sammen og spise i matsalen. Dessuten blir under-visningen mindre preget av forstyrrelser fra sultne elever mot slutten av dagen, noe også elever som selv har spist matpakken sin vinner på.

I tillegg forteller læreren at kollegene hans ved 9. og 10. klassetrinn sier at de merker disse effektene i enda større grad, fordi det i disse klassene kan være opptil 50 prosent av elevene som ikke har med seg matpakke.

36

5.4 Verdalsøra: En miljøterapeuts vurdering av skolemåltidet

Ved Verdalsøra skole har man en miljøterapeut, som skolemiljøet som ansvarsområde. Miljøterapeuten har blant annet jevnlige samtaler med elever som sliter med ulike ting. Terapeuten har stor interesse for skolemåltidet, fordi hun i arbeidet sitt ofte kommer borti elever som av ulike grunner spiser lite eller feil. Hun har noen elever hun er litt ekstra oppmerksom på blant annet av den grunn, og hun observerer til sin glede at flere av disse er faste innslag på både skolelunsjen og på frokosten som serveres ved skolen.

Miljøterapeuten føler at skolemåltidet har gjort det «mer akseptert» å sitte og spise og kose seg med mat i skolegangene, og at måltidet også har en slags miljøeffekt på de som ikke selv deltar i måltidet (om lag 46 prosent av elevene ved Verdalsøra ungdomsskole oppgir at de alltid eller vanligvis deltar i skolemåltidet). Elevene respekterer matroen til de som spiser, og måltidet fører etter terapeutens oppfatning til en roligere og bedre stemning ved skolen. Det er mindre løping og herjing, og skolefrokosten er en god start på dagen.

Miljøterapeuten understreker også at en ikke når ALLE elevene med utfordringer, men at en når en del av dem med skolemåltidet. Noen elever sier ifølge terapeuten at «de vil ikke spise frokost uansett hva som skjer». Samtidig vet hun at det finnes enkeltelever som ikke spiste noe på hele skoledagen før, som spiser nå på grunn av skolemat-serveringen.

Miljøterapeuten har også en rolle i forhold til elevrådet, som en slags støtteperson for dem. Det er i stor grad elevrådet som tar tak i ting i forhold til hvordan en ønsker skole-måltidet. Dette gjelder også når ting utarter med dårlig rydding eller mye bråk mens man spiser. Elevrådslederen er veldig flink, mener miljøterapeuten, og det er generelt god bordskikk ved måltidet. Skolen prøver å unngå i det lengste at lærerne må gripe inn for å rette på ting, fordi en ønsker å ansvarliggjøre elevene. Elevene er opptatt av å beholde skolemåltidet og verne om det gjennom å oppføre seg bra. Miljøterapeuten peker på at også de som ikke spiser skolemat så ofte, ønsker å verne om skolemåltidet, fordi de setter stor pris på å ha MULIGHETEN til å spise når en f. eks har lyst eller glemmer mat-pakken.

37

6. SKOLEMÅLTIDENE ETTER PROSJEKTPERIODEN Hvordan gikk det med skolemåltidene i Meråker, Snåsa, Nærøysundet og Verdal etter at midlene fra Prosjekt skolemat var brukt opp? I dette kapitlet beskriver vi kort hvordan hver enkelt skole og kommune gjorde vurderingene og tok avgjørelsen i forbindelse med eventuell videreføring av skolemåltidet, og hva som ble resultatet.

6.1 Snåsa skole I Snåsa kommune viste lokalpolitikerne stor interesse for skolemåltidsprosjektet, og politikere var representert i ad hoc-gruppa som arbeidet for å få i stand prosjektet. Våden 2013 ble skolemåltidssaken behandlet av rådgiver for oppvekstsaker i kommune-administrasjonen, og lagt fram både for formannskapet og kommunestyret i slutten av juni. I Snåsa hadde en lagt opp til foreldrebetaling allerede fra første dag, blant annet fordi en så at dersom måltidet skulle videreføres ville foreldrebetaling være nødvendig.

Basert på erfaringer fra prosjektåret ble foreldrebetalingen satt til kroner 250,- per barn og måned for skolemåltid inkludert melk, og kroner 180,- per barn og måned for skole-måltid uten melk. Dette svarer til de reelle kostnadene til mat og drikke, mens kommunen legger opp til å ta regninga for tidsbruk/personalkostnader knyttet til måltidet. Disse per-sonalkostnadene utgjør en 70 prosent stilling som skolematansvarlig, i tillegg til en time ekstra renhold daglig.

I tillegg opplyses det i saksframlegget om at Saniteten på Snåsa har bevilget 25.000 kro-ner til nødvendig kjøkkenutstyr, og at Snåsa kommune i tillegg har vedtatt å investere i nytt kjølerom/lager ved skolen samt i kjøkkenutstyr.

Resultat: Videreføring av skolemåltidet ble vedtatt uten debatt i kommunestyret 27. juni 2013, og elevene ved Snåsa skole fortsetter dermed med matservering etter samme mønster som i prosjektperioden. Egenbetaling kroner 180 (uten drikke) eller 250 (med drikke) per elev og måned.

6.2 Verdalsøra skole I Verdal ble ikke saken med skolemåltidet behandlet i det politiske systemet. Skolen hadde en dialog med skole- og oppvekstsjefen om ordningen. Kommunalsjef for opp-vekst i Verdal sier at i utgangspunktet er det opp til skolen selv å se om en finner rom for skolemåltid innenfor budsjettrammene. Dette henger likevel sammen med hvilken ramme skolen får å drive for.

I slutten av august forteller rektor ved Verdalsøra ungdomsskole at en ikke greide å finne rom for fortsettelse av skolemåltidet innenfor budsjettramma for 2013-2014. Skolen vil

38

likevel jobbe videre for at budsjettet til skolen kan økes noe for å få rom for skolemål-tidet, som skolen har svært positive erfaringer med. I så fall håper en å kunne tilby ord-ningen igjen fra høsten 2014.

Høsten 2013 byttet Verdalsøra leverandør av kantinetjenester ved skolen, og i den for-bindelse utvidet man ordningen fra en dag i uka til at det nå er mulighet for å få kjøpt seg mat på skolen på alle ukedagene.

Resultat: Ordningen med skolemåltid videreføres av økonomiske grunner ikke for skoleåret 2013-2014. Andre forhold har imidlertid ført til at elevene nå kan kjøpe mat i kantina på skolen hver dag.

6.3 Meråker skole I Meråker ble videreføring av skolemåltidet behandlet politisk i Komite skole, oppvekst og kultur 14. august 2013. I saksframlegget foreslo sektorsjef skole, oppvekst og kultur å videreføre ordningen etter samme mønster som i prosjektperioden, men med egen-betaling for skolemåltidet på kroner 15,- per elev og måltid. I og med at Meråker skole tilbyr skolemåltidet to ganger i uka, ville kostnadene for foreldrene bli cirka 120 kroner i måneden, inkludert drikke. Dette svarer omtrent til matkostnadene, mens Meråker skole skulle dekke personalkostnader knyttet til måltidet over sin egen økonomiske ramme. Det ble understreket i saksfremlegget at tilbudet var frivillig.

Saksbehandlers forslag møtte imidlertid motstand i komiteen, og falt med 4 mot 2 stem-mer. Argumentet som ble brukt i diskusjonen var gratisskoleprinsippet. Politikerne mente at egenbetalingen det ble lagt opp til ekskluderte elever i stor grad, og at en slik ordning ikke bidro til inkludering for alle elever.

Etter dette vedtaket tok sektorsjef skole, oppvekst og kultur en beslutning om likevel å videreføre skolemåltidet, og disponere midler til det innenfor de budsjettrammene sekt-oren rår over. Ordningen skal så evalueres med FAU, SU, elevrådet, og personalet på Meråker skole innen januar 2014, og dessuten drøftes i forbindelse med budsjett-behandlingen.

Resultat: Videreføring av skolemåltidet uten egenbetaling, finansiert over budsjettet for skole, oppvekst og kultur. Ungdomsskoleelevene ved Meråker skole fortsetter dermed med matservering to dager i uka.

6.4 Nærøysundet skole I Nærøy kommune har en ikke behandlet skolemåltidstilbudet som en egen politisk sak. Saken er, ifølge oppvekst- og kultursjefen, orientert om og diskutert i politiske fora flere

39

ganger. Da kommunepolitikerne behandlet budsjettet, kom det ingen forslag om at skolemåltidsordningen skulle prioriteres på bekostning av andre tiltak.

Oppvekst- og kultursjefen i Nærøy kommune tolker gratisskoleprinsippet dithen at det ikke er anledning til å ta foreldrebetaling for noen ting på skolen, heller ikke for skole-måltider. Han har dermed valgt å ikke tillate skolemåltider med foreldrebetaling.

Nærøy kommune bruker allerede relativt mye penger per elev på skole, da det er stor politisk vilje til å opprettholde en svært desentralisert skolestruktur. Oppvekst- og kul-tursjefen beskriver situasjonen slik at skolene driver marginalt, og at ikke-lovpålagte oppgaver så å si aldri kan prioriteres. Nærøy kommune ville aldri kunne prøvd ut skole-måltid dersom det ikke var for prosjektet. En kan derfor heller ikke prioritere videre-føring av skolemåltidet, til tross for at erfaringene er udelt positive og kostnadene er heller ikke svært store.

Resultat: Ordningen videreføres ikke etter prosjektperioden.

40

7. DRØFTING OG KONKLUSJONER I dette kapitlet drøfter og sammenstiller vi funn som er presentert både i denne rapporten, og i det tilhørende heftet (Haugset og Nossum 2013). Først drøfter vi forhold ved hver enkelt skole, med utgangspunkt i problemstillingene som ble skissert for hver enkelt skole i kapittel 3. Deretter diskuterer vi økonomi, nok tid til å spise og det å bli kjent med nye elever og voksne under skolemåltidene, på tvers av skolene.

7.1 Snåsa skole: Egenandel, matkultur og høye forventninger

Snåsa skole er den eneste skolen i prosjektet som har innført foreldrebetaling for skole-måltidet. En av grunnene til å innføre foreldrebetaling var for å «venne foreldrene til å betale», slik at det skulle være mulig å videreføre skolemåltidet også etter at midlene fra prosjektet tok slutt. Dette lyktes man med, og måltidsordningen fortsetter høsten 2013 med økt foreldrebetaling.

Foreldrene betalte i prosjektperioden 100 kroner per måned for det første barnet, og eventuelle søsken betaler 50 kroner per måned. Foreldrene betalte dermed henholdsvis 5 og 2,50 kroner per måltid. 5 kroner utgjør litt over halvparten av de faktiske matkost-nadene forbundet med skolemåltidet. Samtidig er det også Snåsa skole som hadde det mest ambisiøse opplegget rundt skolemåltidet: Daglig måltid til alle, varm mat to ganger i uka, salat annenhver uke og dessuten bruk av lokale matvarer som f. eks seterkost og samiske retter.

Fordi en bestemte seg for å ta en egenandel fra foreldrene, var det behov for god for-ankring og «innsalg» av skolemåltidet i Snåsa. Ad hoc-komiteens fokus på helse, lokal kultur og miljø hadde som mål å skape denne forankringen: Både foreldrene og andre grupper fikk påpekt verdien av å gi elevene en innføring i blant annet lokale jakt og fangsttradisjoner, samisk og lokal mat og kortreist og miljøvennlig mat, i tillegg til helse-aspektene ved skolemåltidet.

Kontakten komiteen hadde med lokal utmarkskultur, landbruk og samarbeidspartnere som Sametinget og fjellstyret bidro til svært god forankring av og oppslutning om pro-sjektet lokalt. De kulturelle aspektene ved ordningen økte også interessen for og opp-slutningen om skolemåltidet politisk. Snåsa er den eneste av kommunene som er berørt av Prosjekt skolemåltid som har behandlet skolemåltidet politisk i kommunestyret. For-eldrebetalingen ble akseptert av de fleste, med mulighet for å velge å stå utenfor og heller spise matpakke i stedet.

Svarene elever og foreldre gir i undersøkelsene våre tyder imidlertid på at en samtidig skapte ganske høye forventninger til hva skolemåltidet skulle inneholde:

Foreldrerepresentantene og ungdomsskoleelevene ved Snåsa skole er totalt sett mindre fornøyd med skolemåltidet enn elever/foreldre ved de andre skolene

41

Ungdomsskoleelevene i Snåsa er mindre enig i at måltidet er trivelig, at de liker maten som serveres, at de blir mette og at de får nok tid til å spise og prate med folk under skolemåltidet.

I de åpne kommentarene peker ungdomsskoleelevene på Snåsa oftere på at det er for lite varm mat enn elevene ved de ander skolene gjør

Både foreldre og elever er mer opptatt av matkvalitet og «hjemmelaget, skikkelig mat» enn ved de andre skolene. Det er dessuten relativt færre ungdomsskoleelever i Snåsa som skriver at utvalget og variasjonen i maten de får i skolemåltidet er bra, enn ved de andre skolene.

Det ser altså paradoksalt nok ut som om snåsaelevene, som objektivt sett får det mest varierte og omfattende tilbudet, er de minst fornøyde og mest kritiske til skolemåltidet sitt. Vår vurdering er at dette skyldes en kombinasjon av egenandel og høye forvent-ninger til spesielt varmmaten som serveres. Når man betaler for noe, er man i utgangs-punktet i en annen posisjon enn når man får noe gratis. Skolemåltidet flyttes mentalt over fra kategorien «gave» til å bli en «vare», og dermed slår et annet sett med normer inn og styrer forventninger og atferd. Denne mekanismen er sannsynligvis i virksomhet selv om egenandelen i Snåsa er lavere enn hva det ville kostet å sende med elevene matpakke.

Samtidig kan denne misnøyen også være et «nødvendig onde» man må tåle og håndtere, for å nå det viktigste målet - målet om å kunne videreføre skolemåltidet også innenfor en trang skole- og kommuneøkonomi. Dette greide Snåsa skole å få til, som en av to skoler i dette prosjektet.

Høye forventninger – for små ressurser? At det i tillegg har vært mye fokus på de varme måltidene med lokalt, kortreist og kul-turhistorisk tilsnitt i forkant, kan ha gitt Snåsa-elevene forventninger det ikke fantes res-surser til å møte. Skolematansvarlig, som i utgangspunktet hadde en 40 prosent stilling for å planlegge, tilberede og servere/organisere daglige skolemåltider til inntil 230 ele-ver, forteller at lokal varm mat blir en relativt sjelden opplevelse fordi det er så ressurs-krevende å lage til. Rause gaver strekker heller ikke så alt for langt når det er så mange munner å mette: Elgkalven som skolen fikk i gave ble fortært i ett eneste måltid, og mange av elevene klager i de åpne kommentarene over at det ble for lite mat til de som spiste til slutt da man fikk servert reinskav på Samefolkets dag i februar.

«Forventningsbrøken», der telleren er opplevelsen en får og nevneren er forventningene en har på forhånd, ser dermed annerledes ut i Snåsa enn ved de andre skolene. Resultatet er at man blir mindre fornøyd. Dette kan være et forhold det er verdt å tenke igjennom når en planlegger innføringen og «innsalget» av skolemåltidet overfor foreldre og andre grupper. Misnøye som følge av for høye forventninger på forhånd kan fort skape unød-vendig støy og ta mye energi. Dette er spesielt negativt så lenge skolemåltidet er en frivillig ordning for skolene, der en er avhengig av «ildsjeler» og litt ekstrainnsats fra både lærere, elever og assistenter for å få det hele til å gå rundt både økonomisk og praktisk. Misfornøyde foreldre og elever gjør det mindre motiverende å strekke seg for å få det til.

42

7.2 Nærøysundet skole: To matpauser og matpakkesmøring på skolen

Nærøysundet skole er den eneste rene barneskolen i prosjektet (1.-7. klassetrinn). Over tid har en sett at mange elever ikke spiser skikkelig frokost, og at de blir svært sultne og ukonsentrerte fram til matpausen klokka 11.00. For flere år siden innførte en derfor to spisepauser, der elevene delte matpakken sin mellom et måltid klokka 09.50 og et måltid klokka 11.55. Denne ordningen med to måltider ble opprettholdt også da man gikk inn i Prosjekt skolemat høsten 2012.

Tanken bak å spise så tidlig som 09.50 var å gjøre skoledagen enklere for elevene som spiste lite eller ingenting til frokost. Samtidig ble skoledagen for lang «i den andre en-den», slik at en valgte å innføre to måltider. Dette innebærer også at skolen bruker cirka 15 minutter av undervisningstid til å spise. Dette har de valgt å gjøre for at ikke måltidene skal gå ut over tiden ute i friminuttene, som gir frisk luft og verdifull fysisk aktivitet.

Da skolen ble med i prosjektet, ble det servert brød og pålegg til den første matpausen. Samtidig ble det lagt fram matpapir, slik at elevene kunne smøre seg matpakke til spise-pause nummer to. De yngste elevene smører seg i stor grad matpakke, mens en del av de eldste elevene spiser så mye i den første spisepausen at de ikke rekker å bli sultne igjen. De dropper derfor matpakkesmøringen.

I starten var lærerne skeptisk til skolemåltidet med matpakkesmøringen. De trodde det kom til å ta veldig mye tid å organisere skolemåltidet, spesielt for de minste elevene, når de i tillegg skulle smøre matpakke til enda et måltid. Men når rutinene først er inn-arbeidet, så går det bedre enn forventet. Alt i alt er lærerkollegiet veldig positiv til skole-måltidet slik det framstår i dag, men de peker på at det gikk mer ressurser (tid) i innkjør-ingsfasen. De cirka 15 minuttene av undervisningstida som går bort til spising kan en leve med, for en ser hvor viktig mat er for elevenes prestasjoner og læring.

7.3 Meråker skole: En integreringsarena for minoritetsspråklige

Skolemåltidet i Meråker har som ett av formålene å integrere minoritetsspråklige elever med de norske elevene ved skolen. 13 prosent av elevene ved skolen kommer fra andre land enn Norge, og da vi besøkte skolen var det i alt 22 ulike nasjonaliteter representert ved skolen. En del av disse elevene er kvoteflyktninger og asylsøkere med begrenset norskkunnskap og kjennskap til norsk kultur.

Det er flere forhold rundt skolemåltidet som er lagt til rette for å understøtte god inte-grering og språkopplæring. Kantinelokalet, som har plass til inntil 50 elever (halvparten av ungdomstrinnet), er pyntet med flagg fra samtlige 22 land som elevene kommer fra. Setningen «Vær så god og spis!» er også skrevet på plakater på veggene på mange ulike språk. Skolen har laget et opplegg slik at minoritetsspråklige elever hjelper til med å lage i stand måltidet sammen med norsktalende elever, for å gi anledning til å praktisere språ-ket i en naturlig samarbeidssetting. Elevene som ikke snakker norsk får delta oftere i

43

forberedelsene enn de norske elevene. Det er imidlertid viktig at begge gruppene elever er med samtidig, for å oppmuntre minoritetselevene til å lære språket. Maten som ser-veres er vanlige norske brødmåltider, med relativt rikt utvalg av pålegg. Å venne seg til å spise den samme maten som er vanlig i Norge brukes som et steg på vegen mot inte-grering i det norske samfunnet.

En lærer har spesielt ansvar for minoritetselevene, og deltar ofte i måltidet sammen med dem med aktiv påvirkning for å få dem til å smake på «norsk mat». Lærerne ved skolen mener at måltidet stort sett fungerer etter planen som en integreringsarena, mye takket være innsats fra læreren med spesielt ansvar for elevene med minoritetsbakgrunn. Hun henter elevene, sørger for at de stiller opp for å hjelpe med tilberedning av måltidet, og sitter og spiser sammen med dem. Hun ser at de gradvis over noe tid finner seg til rette i måltidsfellesskapet. Dette går fra å nekte å delta og heller tilbringe matfriminuttet hos foreldre/andre slektninger på voksenopplæringen, via å sitte ved bordet uten å spise, til å smake på maten, spise litt og til slutt spise som de andre elevene.

7.4 Verdalsøra ungdomsskole: Fleksibelt tilbud på stor skole

Verdalsøra ungdomsskole er med sine 425 elever den største skolen i Prosjekt skolemat. De er også den eneste skolen som har prøvd ut et opplegg der en ikke har som utgangs-punkt at alle elevene skal delta i skolemåltidet. Skolemåltidet settes fram i hallen/kantina ved skolen, som et frivillig tilbud om frokost eller lunsj og som et alternativ til å spise matpakken sin i klasserommet. Kantina har plass til 200 elever, og med flere anretnings-bord er det mulig å servere så mange. Det har vært tilløp til kø og trengsel i lunsjen, mens det er romslig de dagene det er frokost.

Relativt mange elever benytter seg av skolemåltidstilbudet, enten som en fast ordning eller bare av og til (figur 7.1).

44

Figur 7.1: Svarene fra elevene ved Verdalsøra ungdomsskole på spørsmål om de

pleier å delta på skolemåltidene. Tallene i figuren er i prosent. N=327.

Skolemåltidet på Verdalsøra skole tilbyr elevene den fleksibiliteten som mange ung-domsskoleelever ønsker seg, det vil si valgfritt om en vil spise i klasserommet eller i kantina (se tabell 4.6). Måltidet kan brukes enten på fast basis som erstatning for frokost eller matpakke, som en avveksling fra matpakka enkelte dager eller som en sunn og grei løsning de dagene en har glemt matpakken, når matpakken ble for liten eller man ikke fikk tid til å smøre den. Elevene vi snakket med ved skolefrokosten pekte på alle disse aspektene. I tabell 7.1 ser vi at nesten halvparten av elevene som pleier å spise frokost hjemme, benytter seg av skolemåltidet av og til. Dette kan være enten at de benytter kun lunsjen, eller at de av og til dropper frokosten hjemme til fordel for skolefrokosten. Det er også noen som oppgir at de pleier å spise frokost, men at de likevel alltid deltar i skolemåltidet. Det fleksible opplegget gjør det mulig å ta ei ekstra brødskive oppå fro-kost hjemme etter at man «våkner skikkelig», eller bare ta en kopp kaffe sammen med venner som spiser skolefrokost.

Tabell 7.1: Sammenhengen mellom om elevene pleier å spise frokost hjemme før de går på skolen, og om de pleier å delta i skolemåltidene.

Pleier du å delta på skolemål-tidene som serveres ved din skole?

Frokostvaner: Total Spiser frokost av og til eller aldri

Spiser alltid eller vanligvis frokost

Ja, alltid 35 24 59 28,0% 11,9% 18,1%

Vanligvis 41 48 89 32,8% 23,9% 27,3%

Av og til 28 95 123 22,4% 47,3% 37,7%

Nei, aldri 21 34 55 16,8% 16,9% 16,9%

Total 125 201 326 100,0% 100,0% 100,0%

Noe av formålet med skolemåltidet var å tilby frokost, slik at elever som av ulike grunner droppet denne hjemme hadde noe å gå på utover dagen. Et viktig spørsmål er imidlertid

18

27

38

17

Pleier du å delta på skolemåltidet?

Ja, alltid

Vanligvis

Av og til

Nei, aldri

45

om de elevene som trenger skolefrokost mest, det vil si de som sjelden eller aldri spiser frokost før de går på skolen, deltar i måltidet. Tabell 7.1 sier ikke noe om frokostvanene før skolemåltidet ble introdusert, og heller ikke noe om hvem som benytter seg av hen-holdsvis frokost, lunsj eller begge deler på skolen. Tabellen viser imidlertid at det er en gruppe elever som sier at de vanligvis ikke spiser frokost hjemme, men som likevel aldri benytter tilbudet om skolemåltid. Dette stemmer med observasjoner gjort av skolemat-ansvarlig, miljøterapeut og lærere ved skolen: Enkelte elever sier at de aldri kommer til å spise noe om morgenen, uansett om maten serveres på skolen eller ikke. Samtidig for-teller disse voksenpersonene ved skolen at de kjenner til enkeltelever som de vet hadde dårlige spisevaner tidligere, som nå deltar i og trives med skolemåltidet, både frokosten og lunsjen. Spesielt miljøterapeuten ved skolen har lagt merke til dette, siden oppfølging av elever som sliter med ulike forhold hører til hennes ansvarsområde. Erfaringene fra Verdalsøra ungdomsskole er derfor at en når en del av elevene som ikke har spist frokost med det fleksible skolemåltidet, men ikke alle.

7.5 Økonomi Kostnadene som prosjektskolene har hatt til skolemåltidet kan ikke nødvendigvis forstås som gyldige for alle andre skoler av tilsvarende størrelse. Prosjektskolene er plukket ut gjennom en søknadsprosess der de selv valgte å bli med i «konkurransen» om å få prøve ut skolemåltidet. Det betyr at prosjektet er gjennomført med topp motiverte deltakere, som i tillegg har brukt tid og ressurser på å planlegge og beskrive et opplegg for skole-måltid som en del av søknaden sin. Dette kan ha ført til ekstra god utnyttelse av ressur-sene ved disse skolene, gjennom stor «dugnadsvilje» når tid og ressurser ble knappe. Dette så vi tydeligst ved Snåsa skole, der det var satt av svært knapt med ressurser til personalkostnader. Skolematansvarlig jobbet her mye mer enn det hun fikk betalt for, og strakte seg langt for å få ting til å fungere. I kostnadsoversikten for Snåsa skole har vi imidlertid brukt kommunens eget anslag på hvor mye personalressursen burde vært på, basert på erfaringene fra prosjektet (se Haugset og Nossum 2013 for detaljer rundt ut-regningen av kostnadene). Kostnadsanslagene som presenteres her må derfor heller ses på som dokumentasjon av at det er mulig å servere skolemåltider innenfor rammene av cirka 18 kroner per elev og måltid, ved skoler der ledelse og ansatte er motivert for opp-gaven og har brukt tid og omtanke på å planlegge og lage opplegg som fungerer.

Totalt sett bruker skolene mellom 17 og 33 kroner per elev og måltid på mat og per-sonal/stillingsressurs knyttet til måltidet (figur 7.2). Meråker skole bruker noe mer per elev og måltid, mens forskjellene mellom de øvrige tre skolene er relativt små.

46

Figur 7.2: Oversikt over kostnader totalt og til henholdsvis mat og personal i

forbindelse med skolemåltidet ved de fire prosjektskolene. Tallene på y-aksen/i figuren er i kroner per elev/måltid.

Siden de fire prosjektskolene har relativt ulike utgaver av skolemåltidet, er det som for-ventet at matkostnadene per elev og måltid varierer en del. Verdalsøra ungdomsskole, som serverer brød og pålegg til vanlig og varm mat cirka en gang i måneden, kommer ut med cirka 7 kroner per elev og måltid. Dette er imidlertid det mest usikre tallet, da det har variert veldig hvor mange elever som har deltatt i måltidene. Oppslutningen om skolefrokost og skolelunsj har økt gjennom året, og vi har gjort beregningene ut fra et skjønnsbasert gjennomsnitt gjort i samarbeid med skolematansvarlig (Haugset og Nos-sum 2013). I Meråker serveres det også brød og pålegg, men her bruker en 13 kroner per elev og måltid på mat. Snåsa og Nærøysundet skoler, som begge har ukentlige innslag av varme måltider i tillegg til brød, pålegg og salat, har kostnader på henholdsvis cirka 93 og 10 kroner per elev og måltid. I gjennomsnitt bruker de fire prosjektskolene kroner 9,75,- per elev og måltid. Holder vi unna Verdalsøra ungdomsskoles noe mer usikre be-løp, blir gjennomsnittet kroner 10,70,- per elev og måltid.

Alt i alt viser prosjektet at det er mulig å servere skolemåltider, også inkludert varm mat en eller to ganger i uka, for 10-11 kroner per elev og måltid.

Det er større ulikheter mellom skolene når det kommer til hvor stor stillingsressurs sko-lene bruker per elev og måltid, enn når det gjelder matkostnadene. Meråker skole bruker 20 kroner per elev/måltid, mens Verdalsøra bruker 10 kroner og Snåsa og Nærøysundet skole bruker 8 kroner per elev/måltid til lønn til den/de som organiserer og steller i stand skolemåltidet. Oppgavene med å lage til/sette fram maten, planlegge måltider, bestille

3 Beregnet på bakgrunn av saksutredningen i arkivsak 13/890 (kommunestyresak), for skolemåltid uten melk til. Prisen med melk er satt til 12 kroner per dag og måltid, men siden ingen av de andre skolene inkluderer melk i ordningen har vi valgt å sammenligne prisen uten melk.

33

1817 17

0

5

10

15

20

25

30

35

Meråker skole Nærøysundskole

Snåsa skole Verdalsøraskole

Totalt

Matkostnader

Personalskostnader

47

mat og rydde opp etterpå er bare delvis avhengig av hvor mange elever som skal delta i måltidet. Derfor forventer vi at skoler der få elever serveres per måltid har høyere per-sonalkostnader per elev og måltid. Figur 7.3 viser sammenhengen mellom gjennom-snittlig antall elever per måltid og personalkostnader per elev og måltid.

Figur 7.3: Sammenhengen mellom gjennomsnittlig antall elever per måltid og

personalkostnader per elev/måltid til skolemåltidet for de fire prosjektskolene.

For Meråker skole får vi opplyst fra rektor at skolen drar nytte av personalressursen til skolemåltidet for å styrke assistentressursen til elevene generelt – slik at også elever uten enkeltvedtak får dra nytte av det. Skolemåltidet i Meråker har integrering av minoritets-språklige elever som et viktig delmål, og skolen bruker assistentressurser bevisst i for-hold til dette. Minoritetsspråklige elever er med og dekker bord og steller i stand mål-tidet, sammen med norske elever slik at de kan praktisere språket. Dette, sammen med relativt få elever per måltid, er sannsynligvis noe av grunnen til at Meråker kommer ut med omtrent dobbelt så store personalkostnader som de øvrige skolene.

Det synes derfor rimelig å konkludere med at prosjektet viser personalkostnader på 8-10 kroner per elev og måltid, for skoler med flere enn 100 elever per måltid.

7.6 Nok tid til å spise Det varierer mellom skolene i prosjektet hvor lang tid en har satt av til skolemåltidet. Ved Verdalsøra ungdomsskole settes maten fram klokken 08.00 de dagene det er fro-kostservering, og den står framme til skolen starter klokka 08.30. Ved skolelunsj står maten framme i matfriminuttet (40 minutter). Man krever ikke at elevene skal ut i mat-

48

friminuttet, hvis de sitter og spiser. Ved Meråker skole kan man også bruke hele mat-friminuttet på å spise, dersom man foretrekker det framfor å ta en tur ut. Ved ungdoms-skolene i Meråker og på Verdalsøra så vi elever som ble sittende lenge ved matbordet, også etter at de var ferdig med å spise. Praten gikk livlig, og man forlot først kantina da det var nødvendig for å rekke timen.

Ved Nærøysundet skole har man to matpauser, og elevene skal ut i friminuttet etterpå. Skolen velger å bruke totalt cirka 15 minutter av undervisningstida for at det skal bli nok tid til å spise. Snåsa skole har ikke plass til alle de 230 elevene på en gang, og deler matfriminuttet i to 20-minutters bolker: Først spiser barnetrinnet, mens ungdomsskole-elevene er ute og har friminutt, og deretter spiser ungdomsskoleelevene mens barne-trinnet er ute. Elevene ved Snåsa skole har dermed litt mindre tid til å innta skolemåltidet enn elevene ved de andre skolene.

Hvor lang tid en trenger på å spise vil være subjektivt, og det vil variere om en synes en trenger mye tid for å få i seg maten eller for å kunne prate og ha det sosialt under måltidet. Litt over halvparten av barneskoleelevene vi snakket med (ved Snåsa og Nærøysundet skoler), svarte at de alltid syntes de fikk nok tid til å spise. Resten svarte at de fikk nok tid, men ikke alltid, og bare en person sa at tiden aldri var lang nok til å spise ferdig. Da vi spurte elevene om det var noe de syntes var dumt eller kunne vært gjort bedre med skolemåltidet, var det ingen verken på barnetrinnet eller ungdomstrinnet som nevnte at det var for lite tid til å spise. I stedet pekte de på forbedringspotensial når det gjaldt maten og utvalget/variasjon i pålegg og retter.

På ungdomstrinnet er det forskjeller mellom Meråker, Verdalsøra og Snåsa skole når elevene blir spurt om de er enig i at de får nok tid til å spise og til å prate med folk under skolemåltidet. 82 prosent av elevene ved Meråker skole er enig eller helt enig i at de får nok tid til å spise, tilsvarende tall for Verdalsøra ungdomsskole er 54 prosent og blant Snåsa skoles ungdomsskoleelever er 31 prosent enig/helt enig i at de får nok tid til å spise. Det samme mønsteret finnes også for det å ha nok tid til å prate med folk, men her er forskjellene mellom skolene noe mindre. Elevenes svar på de åpne spørsmålene an-tyder at kø ved lunsjserveringen ved Verdalsøra skole kan være noe av grunnen til at en del elever der opplever at det blir travelt å spise. Dette nevnes også av noen elever i intervjuene, og brukes som en forklaring på at en heller velger matpakken i lunsjen.

Erfaringene fra prosjektskolene antyder dermed at 20 minutter til spising kan oppleves som litt for lite tid. Når noe av tiden går bort til å stå i kø, kan selv en relativt raus lunsjpause oppleves som for kort av enkelte. En del elever setter stor pris på å kunne sitte lenge sammen ved matbordet, også etter at de er ferdig med å spise.

7.7 Å smake på ny mat Å oppmuntre elevene til å smake på nye matretter og matvarer de ikke har smakt før har vært et av målene med Prosjekt skolemåltid. Oppdragsgiver ønsker å øke interessen for mat, matkvalitet, lokal og kortreist mat og framfor alt sunn mat blant elevene. Det å

49

smake på ny mat kan dreie seg om å tilby elevene matvarer som er litt spesielle og uvan-lige i dagens kosthold, for eksempel tradisjonelle retter som er gått ut av bruk, samisk vri på maten, utenlandsk mat eller uvanlige kombinasjoner av «vanlige» ingredienser. Det kan også handle om at enkeltelever som er «kresne» eller som har mange matvarer de «ikke liker», får hjelp og oppmuntring til å prøve ut og venne seg til smaker som er vanlige i norsk kosthold.

Ved Verdalsøra skole har skolematansvarlig testet ut litt mer «uvanlige» påleggssorter overfor elevene, som et tilbud på lunsj- og frokostbordet. Brie ble tilbudt og falt ikke i smak, mens gravlaks derimot ble veldig populært. Skolen har også servert potetsuppe med spekemat, laget av lokale råvarer, til hele skolen. Ved Nærøysundet skole opp-muntrer lærerne elevene til å smake på nytt pålegg, eller pålegg de «ikke liker», ved å dele opp små smaksporsjoner som det er lov å kaste dersom en ikke greier å spise det. Skolen har dessuten hatt en del spennende fiskeretter på menyen, blant annet fiskeburger og wraps med røkelaks. Ved Meråker skole er det lagt til rette for at minoritetsspråklige elever skal få en «innføring i» vanlig, norsk kosthold. Her påvirker læreren med ansvar for minoritetselevene aktivt for at elevene skal smake og venne seg til brød og vanlige påleggssorter. Snåsa skole har større innslag av «uvanlig» mat enn de øvrige skolene, blant annet samisk mat, seterkost og elgkjøtt.

Noen av elevene i barneskolen trekker fram at de har fått smake på mye god mat, også mat de ikke har prøvd før, på skolemåltidet. Fiskeburgeren ved Nærøysundet skole trek-kes fram som eksempel på noe man ikke hadde prøvd før, men som smakte godt. Fokuset til elevene er imidlertid mer på det å få maten de vet at de liker godt, enn at de skal få prøve nye smaker. Det er stor variasjon i svarene både blant ungdomsskoleelevene og barneskoleelevene når vi spør om de får smakt på ny mat gjennom skolemåltidet. Ele-vene er i gjennomsnitt mindre enig i at skolemåltidet gir dem sjansen til å smake ny mat, enn i påstander om at man liker maten, at man blir mett, at måltidet er sosialt og trivelig og at de får god nok tid på seg i måltidet (figur 7.4).

50

Figur 7.4: Oversikt over ungdomsskoleelevenes svar på spørsmålene om hvorvidt

de opplever at de får smakt på ny mat i skolemåltidet, og på hvor viktig de mener det er å få mulighet til å smake ny mat. Tall på y-aksen er i prosent. N = 412.

Å smake på ny mat er under middels viktig for elevene i gjennomsnitt, og mindre viktig enn at maten er god og måltidet trivelig og at en slipper å bruke tid på å lage matpakke. Figur 7.4 viser fordelingen av svarene på hvor viktig elevene mener det er å få smake på ny mat i skolemåltidet. Her ser vi en tendens til «polarisering», det vil si at større grupper av elever enten mener det er svært viktig lite viktig å få smake ny mat, i tillegg til at mange er nøytrale. Det er ikke store forskjeller mellom skolene, men det er viktigst for elevene å få smake på ny mat ved Snåsa skole, og minst viktig ved Meråker skole. Det er imidlertid ikke noen forskjell mellom skolene i hvor mye elevene opplever at skole-måltidet faktisk gir denne muligheten. Vi finner altså ingen klar «effekt» av at Snåsa skole har mest ambisiøst opplegg når det gjelder å utvide elevenes smaksrepertoar. Der-imot finner vi enkelte kommentarer fra Snåsa-elevene på de åpne spørsmålene som tyder på at noen av dem har høye forventninger til å få prøve nye smaker i skolemåltidet.

Ved Meråker skole er 13 prosent av elevene fremmedspråklige. Disse har vi dessverre bare i liten grad greid å få i tale i prosjektet på grunn av språkproblemer og at de var lite villige til å prate om temaet. Vi vet heller ikke hvor mange av dem som har svart på spørreskjemaet4, men antar at frafallet kan være høyt i denne gruppen på grunn av språk-problemer. Læreren som har jobbet spesielt med å følge opp disse elevene under skole-måltidet mener imidlertid at mange av dem sakte men sikkert går over til å spise «norsk mat» som serveres i skolemåltidet. En del av minoritetselevene er helt ukjent med brød-skivemåltider og påleggssorter som makrell i tomat, leverpostei og brunost. I følge vår informant går mange av elevene med minoritetsbakgrunn gjennom en lang prosess fra å

4 Av hensyn til respondentenes anonymitet unnlot vi å spørre om dette, siden det ville vært lett å identifisere enkeltpersoner.

0

5

10

15

20

25

30

35

Hvor enig er du i at du av ogtil smaker mat du ikke harsmakt før i skolemåltidet?

Hvor viktig er det for deg atdu får sjansen til å smake påny mat?

51

akseptere å sitte til bords med de andre i stedet for å dra til foreldrene som har norskkurs på Voksenopplæringa, til å smake så vidt på maten og videre til å spise sammen med de andre elevene. Det kreves imidlertid tilrettelegging, oppmuntring og en del innsats for at elevene skal tørre å prøve maten, og det tar tid å venne seg til nye smaker.

Alt i alt tyder resultatene fra undersøkelsene på at en bare i noen grad oppnår at elevene smaker på ny mat i gjennom skolemåltidet. Store grupper av elever opplever kanskje ikke at de får smake på ny mat, fordi maten som tilbys er alminnelig norsk mat som de fleste liker og kjenner godt fra før. Det gjøres likevel en innsats for å få grupper av elever som av ulike grunner «ikke liker» vanlig mat, til å smake noe nytt. Ved flere skoler er det servert litt «uvanlig» mat som trolig var ny for noen, ved enkelte anledninger.

7.8 Å bli bedre kjent med voksne ved skolen Et felles skolemåltid kan i prinsippet legge til rette for at elever og voksne ved skolen blir bedre kjent med hverandre. Måltidet kan gi en litt annerledes og «uformell» arena for kontakt mellom for eksempel lærer og elever, enn den som finner sted i klasse-rommet.

Ved Verdalsøra skole deltar noen av lærerne av og til i skolemåltidet gjennom hele året. Høsten 2012 deltok alle lærerne på hvert trinn i skolemåltidet i ei uke, sammen med elevene, for å bli kjent. Både lærerne og skolematassistenten, som er assistent i under-visningen også, sier at de bruker måltidet bevisst for å bygge gode relasjoner til elevene. Ved Meråker skole sier lærerne at de bruker skolemåltidet som en arena for å kunne sette seg sammen med og følge opp litt ekstra elever som har spesielle behov for det. Samtidig er de også opptatt av å ikke «trenge seg på» elevene, og enkelte opplever det som en krevende balansegang å være tilgjengelig samtidig som en ikke «forstyrrer» ungdom-mene. Her er det vanligvis den læreren som har klassen i timen før lunsj som spiser sammen med elevene. På samme måte gjør man det i Snåsa, men her kan lærerne også betale for maten og delta i skolemåltidet fast på linje med elevene dersom de ønsker det. Klassene på barnetrinnet har alltid følge av en lærer ved «sitt» bord under skolemåltidet, mens det varierer litt om ungdomsskolens lærere spiser i kantina eller på personalrommet når de har hatt klassen før lunsj. Noen lærere foretrekker matpakka og personalrommet de dagene det er brødmåltid, men deltar når det er varm mat. Ved Nærøysundet skole har klassens lærer en aktiv rolle i å få gjennomført måltidet ute i klasserommene for de minste elevene. De hjelper med å smøre brødskiver, og spiser sammen med elevene. Siden to og to klasser spiser sammen, møter ikke elevene lærerne fra resten av klassene i skolemåltidet.

Elevene selv mener i gjennomsnitt at de i middels til liten grad blir bedre kjent med lærere, assistenter, renholdere og andre voksne ved skolen, gjennom skolemåltidet. 28 prosent av elevene er helt uenig i at skolemåltidet lar dem bli bedre kjent med voksne, 9 prosent er helt enig i påstanden. Elevene ved Verdalsøra skole er de som er mest enig i at skolemåltidet lar dem bli bedre kjent med voksne ved skolen, elevene ved Snåsa skole

52

er minst enig i dette. Ved Snåsa skole har elevene kort tid på seg til å gjennomføre skole-måltidet (20 minutter/halve matfriminuttet), og det er ikke «obligatorisk» for lærerne i ungdomstrinnet å delta sammen med elevene.

Alt i alt synes ikke bedre kontakt mellom voksne og elever å være av de mest fram-tredende resultatene av skolemåltidene i prosjektet, men det er likevel en viss bevissthet rundt det og en legger til rette for det der det er mulig.

53

Referanser Haugset, Anne Sigrid og Nossum, Gunnar. 2013. Beskrivelse av utprøvingen av

skolemåltid I fire skoler I Nord-Trøndelag. Notat 2013:8. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Haugset, Anne Sigrid og Nossum, Gunnar. 2012. Skolemåltider I Nord-Trøndelag. En kartlegging av matservering ved grunnskoler, videregående skoler og skolefritidsordninger. Notat 2012:6. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Yin, Robert K. 2009. Case Study Research. Designs and Methods. Vol. 4, Applied Social Research Methods Series volume 5. Thousand Oaks: Sage.

Vedlegg 1: Spørreskjema pa barneskole

1. Har du spist frokost hjemme i dag Ja Nei

2. Pleier du å være sulten når skolemåltidet blir servert? Ja, veldig Ja, litt Nei, ikke sulten

3. Synes du at du får god nok tid til å spise under skolemåltidet?

Ja, alltid Ja, men ikke alltid Nei, jeg får aldri nok tid

4. Hvor godt liker du maten som serveres? a) Brødmat b) Salater c) Varmmat

5. Har du blitt kjent med flere elever under skolemåltidet?

Ja, mange nye Ja, noen få nye Nei, ingen nye

6. Har du blitt kjent med flere voksne under skolemåltidet?

Ja, mange nye Ja, noen få nye Nei, ingen nye

7. Hvor enig er du i: Skolemåltidet er trivelig Maten er god Jeg blir mett Jeg smaker på ny mat Jeg blir kjent med nye elever

8. Blir du sulten på slutten av dagen? Ja, alltid Ja, av og til Nei, aldri

9. Husker du om du brukte å bli sulten på slutten av dagen før dere hadde skolemåltid?

Ja, alltid Ja, av og til Nei, aldri Husker ikke

Vedlegg 2: Spørreskjema ungdomsskoleelevene

1. Brukernavnet ditt:

Se brukernavnet som står i brevet og skrivet det inn som det står

______________________________

2. Skole

Meråker skole Snåsa skole Verdalsøra ungdomsskole

3. Klassetrinn

8. klassetrinn 9. klassetrinn 10. klassetrinn

4. Kjønn

Jente Gutt

5. Pleier du å spise frokost hjemme før du går på skolen?

Ja, alltid Vanligvis Av og til Nei, aldri

6. Pleier du å delta på skolemåltidene som serveres ved din skole?

Ja, alltid Vanligvis Av og til Nei, aldri

7. Tror du at du ville deltatt i i en ordning med varm lunsj dersom

foreldrene måtte betalt 35 kr pr dag - altså ca 700 pr mnd.? Ja Kanskje Nei Vet ikke

8. Hva er de viktigste årsakene til at du sjelden eller aldri deltar på skolemåltidet på skole?

______________________________

9. Hvor fornøyd er du med ordningen med skolemåltid på din skole?

1 Svært misfornøyd 2 Misfornøyd 3 Både og 4 Fornøyd 5 Svært fornøyd

10. Hva er bra med skolemåltidet hos dere?

______________________________

11. Hva burde skolen gjort annerledes med skolemåltidet?

______________________________

12. Hvor enig er du i påstandene under:

1 Helt

uenig 2

Uenig 3

Verken

eller

4 Enig

5 Helt

enig

Vet ikke

Skolemåltidet er vanligvis trivelig

Jeg blir vanligvis mett av maten jeg får under skolemåltidet

Jeg spiser mer når det serveres skolemåltid enn

når jeg har med matpakke

Under skolemåltidet smaker jeg av og til på mat

jeg ikke har smakt før

Jeg er vanligvis svært sulten når skolemåltidet serveres

Jeg er vanligvis svært sulten på slutten av skoledagen

Jeg liker vanligvis maten som serveres på skolemåltidet

Jeg synes jeg får god nok tid til å spise ferdig

under skolemåltidet

Jeg synes jeg får god nok tid til å prate med folk

under skolemåltidet

Jeg synes jeg blir bedre kjent med voksne (lærere, assistenter, renholdere osv.) ved skolen

gjennom skolemåltidet

13. Hvor viktig er følgende forhold ved skolemåltidet for deg:

1 Ikke viktig

2 3 Middels viktig

4 5 Svært viktig

Vet ikke

Jeg slipper å bruke tid på å lage matpakke om morgenen

Jeg slipper å huske matpakken for å

få mat

Jeg kan spise mye eller lite – etter

hvor sulten jeg er der og da

Skolemåltidet er sosialt og trivelig

Maten som serveres på

skolemåltidet er god

Maten som serveres på

skolemåltidet er sunn

Servert mat smaker bedre enn mat fra matpakke

Jeg får sjansen til å smake på nye matvarer

14. Hvordan ville du helst at skolemåltidet var organisert hos dere? Hele skolen spiser sammen i en stor matsal En spiser i store grupper i en matsal/kantine Hver klasse spiser på sitt klasserom

Fritt valg om en vil spise i klasserommet eller i matsal/kantine

Disse spørmålene til slutt stilles til alle, enten du har deltatt på skolemålet eller ikke.

15. Foretrekker du skolemåltidet som:

frokost før skolestart lunsj midt på dagen vet ikke

16. Hvordan ville du helst at lunsjen på skolen skulle vært? Ranger alternativene under ved å dra dem over til høyre, beste øverst.

Lunsj med matpakke en har med seg hjemmefra ________ Lunsj med brød og pålegg ________

Lunsj med salat, brød og smør ________ Lunsj med varm mat (grøt, suppe el.l.) ________ Lunsj med varme middagsretter med kjøtt, fisk osv. ________

Lunsj som varierer mellom brød og pålegg, varm mat og salat ________

17. Er det andre kommentarer eller forhold knyttet til skolemåltidet du ønsker å si oss?

ALT av interesse!!

______________________________ ______________________________

Vedlegg 3: Spørreskjema - foreldrerepresentantene Skolemåltid - foreldrerepresentantene

Trøndelag FoU er engasjert av fylkesmannen i Nord-Trøndelag for å se

på ordningen med skolemåltid ved fire skoler.

Vi ønsker å vite hva du som forelder mener om skolemåltidet ved din skole, og ber deg om å svare på spørreskjemaet. Vi har tidligere hørt

med elever og lærere om hva de mener.

Hvilken skole tilhører du? Verdalsøra U-skole Snåsa skole Nærøysundet skole Meråker skole

Hvor fornøyd er du som forelder/foresatt med skolemåltidsordningen i klassen din ved din skolen?

1 - Svært misfornøyd 2 3 4 5 - Svært fornøyd Vet ikke/ingen mening

Foretrekker du skolemåltidet som:

frokost før skolestart lunsj midt på dagen vet ikke

Hvordan ville du helst at lunsjen på skolen skulle vært? Ranger alternativene under ved å dra dem over til høyre, beste øverst.

Lunsj med matpakke en har med seg hjemmefra __________

_ Lunsj med brød og pålegg __________

_ Lunsj med salat, brød og smør __________

_ Lunsj med varm mat (grøt, suppe el.l.) __________

_ Lunsj med varme middagsretter med kjøtt, fisk osv. __________

_ Lunsj som varierer mellom brød og pålegg, varm mat og

salat

__________

_

Tror du at du ville benyttet deg av en ordning med varm lunsj

for dine barn dersom du måtte betalt 35 kr pr dag - altså ca 700 pr mnd.?

Ja Kanskje Nei Vet ikke

Har det vært motforestillinger blant foreldrene i forhold til skolemåltidet, som du som foreldrerepresentant kjenner til

Nei Ja, men bare noen få Ja, noe har det vært Ja, relativt mye Vet ikke

Hvis ja, hva har disse motforestillingene handlet om? ______________________________

______________________________

______________________________

______________________________

Har du andre kommentarer til skolemåltidsordningen ved din skole?

Her kan du skrive inn både om det du synes er bra og hva du synes bør forbedres

______________________________ ______________________________

______________________________

______________________________

Vedlegg 4: Prosjekt Skolemå ltid Prosjektbeskrivelse

Målsetting og bakgrunn Det er mange argumenter for skolemat. Vi har gått igjennom aktuelt stoff om skolemat og ser at det er mange gode argumenter for, men likevel er det så vanskelig å få til. Vi ønsker å få i gang et systematisk arbeid ved å identifisere god praksis og prøve ut ved utvalgte skoler hvordan måltidene organiseres, hvordan og i hvilken grad hjemmene involveres og andre forhold rundt selve måltidet som er viktig for å få effekt på læring og helse. Målsettingen med dette prosjektet å se på effekten av skolemåltidet i sin helhet og ikke bare maten.

Fylkesmannen i Nord -Trøndelag har fått tildelt kr 1 000 000,- fra Gjensidige-stiftelsen til pilotprosjekt skolemat i Nord-Trøndelag.

Formål

Å prøve ut modeller for daglig skolemåltid på inntil 6 utvalgte barne-, ungdoms- og videregående skoler i Nord-Trøndelag (opptil totalt 1000 elever).

Skolemåltidene skal gi kunnskap om riktig kosthold og gi grunnlag for gode kostvaner, samt godt lærings- og sosialt miljø.

Prosjektet/ene skal gi grunnlag for diskusjoner på hvordan dette kan bli varige ordninger.

Organisering Prosjektet organiseres som inntil 6 enkeltprosjekter knyttet til en skole/kommune, og med en koordinerende ressurs for hele satsingen.

Hver skole tilføres midler til innkjøp av matvarer og til noe organisering av prosjektet, men må også selv bidra med ressurser.

Hver skole/kommune velger sin egen profil på prosjektet, eksempelvis lokal mat, øko-mat, frokost, lunsj, kald mat/varm mat eller begge deler. De velger også aktuelle samarbeidspartnere (leverandører, frivillige, organisasjoner, storhusholdninger m.m.) og om de vil knytte prosjektet til entreprenørskap/elevbedrifter eller lignende.

Prosjekttid: skoleåret 2012-2013.

Fylkesmannen, KS og Oppvekstprogrammet i Nord -Trøndelag ønsker å invitere grunnskoler og videregående skoler i Nord-Trøndelag til å søke.

Søknaden skal være kortfattet og inneholde:

1. Fakta om skolen 2. Bakgrunn for søknaden og målsetting 3. Beskrivelse av planlagt skolemåltid

- Profil på prosjektet/ hva slags mat - Målgruppe - Organisering

4. Prosjektets varighet og framdriftsplan 5. Budsjett og finansieringsplan

Vilkår for støtte Se vedlegg Generelle krav:

Søknaden skal inneholde informasjon om søker, adresse, organisasjonsnummer, kontonummer og kontaktperson.

For kommuner og fylkeskommunen skal søknad undertegnes av rådmannen eller den vedkommende har delegert myndighet til.

Søknader fra private institusjoner og frivillige organisasjoner skal undertegnes av styreleder eller den som har prokura.

Skolene som får tildelt tilskudd forplikter seg til å returnere et enkelt rapporteringsskjema.

Deltakerskolene kan bli bedt om å bidra med erfaringsdeling. Eventuelle spørsmål kan stilles arbeidsgruppas medlemmer: Siri Ingeborg Bruem (leder) Landbruksavdelingen [email protected] 74168205/92437376 Gunhild Halvorsen, Landbruksavdelingen [email protected] 74168188/92494130 Margareth Halle, Oppvekst- og utdanningsavdelingen [email protected] 74168379 Toril Bjørken Skjørholm, Sosial,-helse- og barnevernsavdelingen [email protected] 74168156/90637592 Marit Moe KS Nord-Trøndelag [email protected] 95222425

Søknadsfrist 1. mai 2012. Søknad sendes

Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Postmottak Statens Hus Postboks 2600 7734 Steinkjer

mailto:[email protected]



1

Søknad til Gjensidige – stiftelsen

Steinkjer 14.9.2011

PilotprosjektskolematiNord-Trøndelag

Riktig mat i skolen er et av de viktigste helseforebyggende tiltakene Norge kan investere i. Hadde jeg vært diktator for en dag, skulle jeg ordnet opp.

Kaare NorumProfessor emeritus

Det er mange argumenter for skolemat. Vi har gått igjennom aktuelt stoff om skolemat og ser at det er mange gode argumenter for, men likevel er det så vanskelig å få til. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil prøve å få i gang et systematisk arbeid på dette området og søker derfor Gjensidige-stiftelsen om kroner 1 500 000,- til pilotprosjekt skolemat i Nord-Trøndelag

Formål: Å prøve ut modeller for daglig skolemåltid på inntil 6 utvalgte barne-, ungdoms- og

videregående skoler i Nord-Trøndelag (opptil totalt 1000 elever). Skolemåltidene skal gi kunnskap om riktig kosthold og gi grunnlag for gode

kostvaner, samt godt lærings- og sosialt miljø. Prosjektet/ene skal gi grunnlag for diskusjoner på hvordan dette kan bli varige

ordninger.

Om søkerFylkesmannne i Nord-Trøndelag har seks fagavdelinger: landbruksavdelingen, miljøvernavdelingen, oppvekst- og utdanningsavdelingen, sosial-, helse- og barnevernsavdelingen, kommunalavdeling og administrasjonsavdeling. Fylkesmannen har en egnet sammensetning av faglige kompetanse til å arbeide med et slik pilotprosjekt. En samlet ledergruppe går inn for prosjektet og fylkesmannen vil organisere prosjektet slik at både landbruksavdelingen, helse, - sosial og barnevernavdelingen og oppvekst- og utdanningsavdelingen tar faglig ansvar og sørger for nødvendige framdrift iprosjektet.

Bakgrunn/HistorikkKunnskapsdepartementet la i juni 2006 fram en rapport der de vurderer skolemåltid i grunnskolen. De viser til at det er en økende trend blant elever på ungdomstrinnet å ikke ha med seg matpakke. Kartleggingsundersøkelse viser også at det er mye uro og bråk i skolen, og de viser til at det kan være en mulig sammenheng mellom mangel på energi og uro og

2

konsentrasjonsproblem. Erfaringsbasert kunnskap viser at skolefrokost/lunsj kan bedre elevenes skoleprestasjoner og atmosfæren i klasserommet.Det viser seg også at barn og ungdom som hopper over måltider har et kosthold med mer fett og sukker og mindre av enkelte næringsstoffer som er ønskelig. Frokost og lunsj er måltidene som oftest droppes. Forekomst av overvekt og sykdommer knyttet til overvekt blant barn og unge er økende. Det gjør at det er viktig å fremme tiltak som kan endre kostholdet i helsegunstig retning.En kartlegging blant foreldre og skolepersonell om innføring av gratis skolemåltid, viser at et flertall var positiv til det. En rekke andre land har offentlig organiserte og finansierte skolemåltider. Ordninger som fungerer godt, men det har vært utfordringer knyttet til kvaliteten. I Sverige og Finland er det gitt statlige anbefalinger for at skolemåltidet skal gi 30% av det daglige behov for energi og næring. I Italia er det en sterk kobling mellom skolemat og undervisning om mat, lokalmatproduksjon og mattradisjoner, med fokus på kvalitet og miljø.Kunnskapsdepartementet har utredet kostnytte verdi for fem ulike modeller. De viser til at for å sikre gjennomføring, kvalitet og videreutvikling av skolemåltidsordningen er det viktig at det gjennomføres pilotprosjekter og at det gjøres evaluering underveis. I tillegg må det etableres en klar ansvarsfordeling, tydelige retningslinjer og et system for kvalitetskontroll.I 2005 viste en spørreundersøkelse at lang under halvparten av elevene som svarte spiser henholdsvis frukt og grønnsaker minst en gang om dagen. Det daglige inntaket av frukt og grønnsaker er langt lavere enn anbefalt.Antall timer norske ungdommer er i skolen har økt og dette igjen stiller større krav til skolen når det gjelder mat.

Prosjektet ”Fysisk aktivitet og måltider i skolen”. (Helse- og omsorgsdepartementet og Utdannings- og forsknings- departementet) hadde som målsetningen for prosjektet å få deltakerskolene til å utvikle egne modeller for å tilrettelegge for 60 minutters daglig aktivitet i løpet av skoledagen og gode rammer for skolemåltidet.

I prosjekttiden har det vært en dobling i antallet barneskoler som tilbyr melk og kraftig økning i tilbud om kaldt drikkevann. Det har også vært en betydelig økning i tilgjengeligheten av frukt og grønnsaker både på barne- og ungdomskolene, og for ungdomskolene henger det nok sammen med innføringen av gratis frukt for alle landets ungdomskoler og kombinerte skoler fra høsten 2007. I løpet av prosjekttiden har det vært en nedgang i antall skoler som setter av minst 20 minutter til elevenes matpause. Mellom en tredjedel og halvparten av skolene rapporterer positive effekter av prosjektet knyttet til bedre konsentrasjon blant elevene, bedre sosialt miljø og mindre mobbing. Samlet sett har det vært noe reduksjon i tilrettelegging for fysisk aktivitet og måltider i fra 2006 til 2008. Noe som tilskrives at prosjektet i denne perioden gikk over fra å være et utviklingsprosjekt med høyt nasjonalt trykk og midler til skolens satsing til å bli en satsing som var forventet at skolene selv skulle følge opp innenfor eksisterende tid -og økonomiramme.

Nord-Trøndelag hadde flere barnehage og skoleprosjekt med i Landbruks og matdepartementets satsning i prosjektet “Sunn mat, frukt og grønt til barn og unge” som pågikk i 2005-2007. Prosjektets målsetning var å øke tilgjengeligheten for sunn mat frukt og grønt til målgruppen.Både Verdal vgs. og Egge vgs. var med i prosjektet og hadde frokost for alle elever en gang pr uke. Elevene fikk også smøre seg niste. Erfaringene fra prosjektet viste at elevene fikk mer

3

energi til å jobbe med skolearbeid de dagene de fikk frokost. Konsentrasjonsevnen økte, ogdet ble mer ro i klassen. De opplevde større trivsel, relasjon mellom elev og lærer økte, og det resulterte i mindre skulking. Økonomi gjorde at tilbudet opphørte. Utøy skole samarbeidet med Hageriet v/Kjerstin Heggdal Grimstad om skolehage. Elevene her var med å lage mat basert på råvarer fra skolehagen og lokale produsenter.

Norsk legeforening skriver under lederen i PAIDOS nr.2 April 2006 Av direkte helseproblemer som kan relateres til feilernæring blant norske barn er bl.a. overvekt. Data fra UNKOST viser en klar økning av overvekt fra 1993 til 2000 for 8.klassinger (ca 7,5-11,5%) og en enda høyere forekomst for 4.klassinger (mellom 17,3 og 18,8%). Etter år 2000 ser det ut til å være en jevnt stigende forekomst av overvekt blant barn, der feilernæring og manglende fysisk aktivitet er to viktige risikofaktorer. Overvekt hos barn er svært vanskelig å behandle, og en regner med at rundt 80 % av tenåringer med overvekt også vil ha dette som problem i voksen alder. Overvekt og fysisk innaktivitet i voksen alder er sterkt assosiert til høyt blodtrykk og alvorlige sykdommer som sukkersyke, slag og hjerteinfarkt. Det er vanligvis enklere å forebygge enn å behandle og det er sannsynligvis også billigere å forebygge overvekt. Et barn som utvikler diabetes i ung voksen alder vil gi betydelig helseproblem og redusert levetid. For samfunnet betyr det redusert deltakelse i aktivt arbeidsliv og økte helseutgifter til behandling, eventuelt behov for tidlig uførepensjon.Den store muligheten for helsegevinst ved gratis skolemat ligger kanskje i at man når fram til hele årskull av barn. Etablering av bedre matvaner ved at barn får et ernæringsmessig godt måltid hver skoledag gjennom mange år vil ha effekt på hele den nye generasjonen som skal bringe samfunnet videre.Skolematens venner er en stiftelse som har til formål å arbeide for et lovpålagt, gratis, ernæringsmessig forsvarlig, daglig måltid i skolen. De viser til at det er sammenheng mellom kost og karakterer. Ungdom som spiser mat med mye folat lykkes bedre på skolen. Ungdommene som spiste mye grønnsaker og frukt, hadde høyere inntak av folater. Resultatet av studien viser, i følge forskerne, hvor viktig det er med ordentlig skolemat og gode matvaner i hjemmet for at ungdommene skal få en bra start i livet.Hundsund skolerestaurant skrev historie som den første i Norge til å følge den svenske modellen for varm lunsjservering. Restauranten åpnet da den nye Hundsund grendeskole sto klar høsten 2008. I tre år har ungdomsskoleelevene og lærerne samlet seg til et felles måltid, noe de er svært fornøyd med. Undersøkelser blant elevene viser at skolemåltidet gir nye erfaringer og utvidelse av hva de unge liker. 91 % svarer at de har spist mat de aldri har spist før, mens 66 % svarer at de har spist mat som de ikke har likt før, men som smakte ok nå. Av de fem dagene i uka, serveres det fisk to dager. Grønnsaker serveres daglig og mengden som går med er formidabel. I løpet av skoleåret 2009-2010 var forbruket 12,5 tonn grønnsaker og ca. 2 tonn fisk.

Kilder:http://www.skolematensvenner.no/index.cfm?id=343872- Skolemåltidet i grunnskolen- kunnskapsgrunnlag, nytte- og kostnadsvirkninger og vurdering av ulike skolemåltidsvurderinger.http://www.regjeringen.no/upload/kilde/kd/rap/2006/0008/ddd/pdfv/284882-skolemaltid_26.06.06.pdf

- Evalueringsrapport II Fysisk aktivitet og måltider 2008 http://www.udir.no/Upload/Rapporter/2008/5/Fysisk_aktivitet_maltider_2008.pdf

4

-rapport “ Lokale og regionale tiltak for å videreutvikle tilbudet av sunn mat inkl.frukt og grønt til barn og unge” høst 2006. FMLA N-Thttp://www.legeforeningen.no/asset/31649/1/31649_1.pdf

OrganiseringProsjektet organiseres som inntil 6 enkeltprosjeker knyttet til en skole/kommune, og med en koordinerende ressurs for hele satsingen.

Hver skole tilføres midler til innkjøp av matvarer og til noe organisering av prosjektet, men må også selv bidra med ressurser til organiseringen.

Hver skole/kommune velger sin egen profil på prosjektet, eksempelvis lokal mat, øko-mat, kald mat/varm mat eller begge deler. De velger også aktuelle samarbeidspartnere (leverandører, frivillige, organisasjoner, storhusholdninger m.m.) og om de vil knytte prosjektet til entreprenørskap/elevbedrifter eller lignende.

Både hvert enkelt skoleprosjekt og på fylkesplan opprettes styringsgrupper hvor alle gode krefter er med.

Aktuelt regelverk som gjelder for prosjektetLov om grunnskolen og den videregående opplæringen av 17.juni 1998.

I Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler m.v i hht Kommunehelsetjenesteloven av 1982.I forskriftens kapitell 3 §11 Måltid “ Det skal finnes egnede muligheter for bespisning som ivaretar måtidets sosiale funksjoner. Virksomheten skal i nødvendig utstrekning ha tilfredsstillende muligheter for lagring, tilberedning og servering av mat i samsvar med næringsmiddellovgivningen.”

Lov av 19.mai 1983 om tilsyn med næringsmidler m.v. av næringsmidler, forskrift av 15 desember 1994 om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen og forskrift av 12. november 1997 om næringsmiddelhygiene, gjelder for tilberedning og servering av næringsmidler Fylkesmannen mener det er helt nødvendig for å kunne få gjennomført et vellykket prosjekt at delprosjektene er forankret i aktuelle og gjeldende regelverk.

FølgeforskningI tilknytning til pilotprosjektet Skolemåltid i Nord-Trøndelag er det på sikt ønskelig å få koblet på følgeforskning for å se på ulike effekter av skolemåltidet. Effektene som bør belyses er hvordan skolemåltidet virker på helse, læring og læringsmiljøet hos elevene.

5

Økonomi

Detaljert budsjett:Inntil 6 delprosjekter ( 1000 elever) materiell/administrasjon kr 6 000 000,-Regional koordineringsressurs ” 300 000,-Nasjonal konferanse ” 200 000,-Totalt kr 6 500 000,-

Finansieringsplan:Gjensidige-stiftelsen kr 1 500 000,-Statlige skjønnsmidlerRegionale og kommunale folkehelsemidlerRegionale utviklingsmidlerRegionale BU-midlerØko-satsings-midlerKommunale midlerKommunal egenandelLokalt næringslivEgeninnsats/dugnad ” 5 000 000,-Totalt kr 6 500 000,-

Budsjettet er basert på følgende forutsetninger;

Matvarer pr elev pr skoleår (kr 25 x 190 dager) kr 4 750,-Organisering og administrasjon (pr elv/år) ” 1 250,-Totalkostnad pr elev pr skoleår kr 6 000,-

Budsjettposter:

Inntil 6 delprosjekterInntil 6 delprosjekter og/eller max 1000 elever vil da få en totalkostnad på kr 6 000 000,-Gjensidige-stiftelsen kroner 1 500 000 Hvert delprosjekt finansieres videre med ulike statlige, regionale, kommunale og private midler, avhengig av profil, omfang o.s.v., til sammen kroner 4 500 000,-

Aktuelle finansieringskilder er: Statlige skjønnsmidler Regionale og kommunale folkehelsemidler Regionale utviklingsmidler Regionale BU-midler Øko-satsings-midler Kommunale midler Kommunal egenandel Lokalt næringsliv Egeninnsats/dugnad

6

Regionale ressursDet settes av en arbeidsressurs hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for motivering, veiledning og koordinering av arbeidet i delprosjektene. Denne finansieres i sin helhet av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Kroner 300 000,-

Nasjonal konferanseSkal arrangeres i november 2012. Åpen for alle interesserte. Finansieres med deltakeravgift. Kroner 200 000,-

Framdriftsplan

Informasjonsmøte om skolemat oktober 2011Forberede inntil 6 delprosjekter november 211 Organisere og finansiere delprosjektene januar 2012 Oppstart delprosjekter februar 2012Evalueringsmøter mai 2012Evalueringsmøter oktober 2012Erfaringskonferanse (nasjonal) november 2012Vurdering av ev. videreføring /rapport desember 2012

HilsenFylkesmannen i Nord-Trøndelag

prosjekt skolemåltid i nord-trøndelag · 2020-02-25 · sjektskolene og for å utrede og hente...

Documents