BLYT TIANORSK BOTANISK FORENINGS TIDSSKRIFT

r96l NR. 3

UNIVERSITETSFORLAGETOSLO. BERGEN

Om spredningen av piggeple(Datura stramonlumON THE INVASION OF

(DATURA STRAMONIUMI

L.) i NorgeTHORN-APPLEL.) IN NORWAY

Av

ANDERS DANIELSEN OG TORE OUREN

Det virkelig s1e1g cpiggeple-iru 1959 ga st/tet til den unders/kel-sen som vi ni legger frem.

Vi vil gjerne benytte anledningen til i takke konservator RolfY. Berg, cand. real. Odd Klykken og ugrasbiolog T. Vidme som siberedvillig har latt oss fi disponere over deres materiale, samt alleandre som har hjulpet oss ved i svare pi vire mange skriftlige ogmuntlige sp/rsmil.

Danielsen har skrevet avsnittene 2, 4,8,9 og f/rste del av avsnitt 5.

Ouren har skrevet avsnittene l, 3, 6, 7 og resten av avsnitt 5. For

/vrig er hele avhandlingen resultatet av stadig og hyggelig samarbeid.

I. INNLEDNINGEn rekke arter har ikke noe stabilt utbredelsesomride, men befin-

ner seg i spredning. Dette gjelder srrlig for mange antroPokorer, artersom menneskene bevisst eller ubevisst har bragt med seg utenfra.

Antropokorer som nylig er naturalisert, vil ofte /ke sitt areal frair til ir. Man kan fi et billede av spredningen ved i lage en serieutbredelseskart som viser alle funn inntil gitte tidspunkt. Spredningenav Matricaria matricarioides i Norge inntil henholdsvis 1870, 1900

og 1940 (Lagerberg & Holmboe 1940) er fbr eksempel vist pi dennemite.

For en slik naturalisert art vil det ikke vrere mulig i skjelne mellomspredning (l) fra naturaliserte bestand i Norge og (2) gjennom nytttilfang av frfi fra utlandet.

Dersom man vil undersgtke de mulige veier som antropokorenef@lger fra utlandet, skulle det derfor vrre enklere fl studere artersom ikke er naturalisert - efemerofytene. Da disse sjelden eller aldrisetter modent [r$ hos oss, mi frlene vrre kommet fra utlandet, ogvoksestedet vil i mange tilfelle gi holdepunkter for hvordan de erkommet hit.

7r

Siden efemerofytene bare unntagelsesvis ni.r frem til frflmodning,fir plantene kort levetid pl den enkelte lokalitet. Vanligvis blir der-for bare en liten del av de faktiske forekomsrer registrert. Daturastramonium stiLr her i en sarstilling, da det er all grunn til i tro aten meget st/rre del av denne plantens forekomster er blitt kjent ennellers vanlig blant efemerofytene. (Se for/vrig nederst s. 75).

Mens en stor del av vire sjeldnere planter bare har vrerr observertav botanikere, stammer de fleste opplysninger om funn av piggeplefra ikke-botanikere. Dette skyldes nok serlig plantens st/rrelse ogeksotiske utseende, men ogpl det ry den har fitt pi grunn av singiftighet. En anselig rekke opplysninger om funn har derfor niLddfrem til avisene, Statens plantevern og de botaniske museer.

De mange opplysninger om forekomster av Datura stramoniumskulle gi en sjelden anledning til 6. studere spredningen av en efe-merofyt i Norge. Selv om piggeple stir litt i en sarstilling p. g. a.frlenes levedyktighet (jfr. avsnitt 2), mener vi at det skulle la seg gjlrei komme pi spor etter spredningens irsaker.

2. LTTT DATURA.BIOLOGIDa det har gjort seg gjeldende flere misforstielser angiende Datura's

biologi, finner vi det riktig i ta med litt om dette emne.Datura stramonium (piggeple) med hvite blomster og D. tatula (bli-

piggeple) med purpurfargete blomster ble beskrevet av Linnd i hen-holdsvis 1753 og 1762 som to forskjellige arter. Senere har meningenevrrt svErt delte om lysl .goder disse <arterr egentlig er. Noen harholdt pt den opprinnelige artsrang for begge, andre har betraktettatula som varietet, form eller rase av (eller parallell-type til) D. stra-monium. Atter andre har gitt bhde stramonium og tatula nye slekts-,arts- og varietets-navn.

Slekten Datura i sin alminnelighet har lenge vrrt et ypperlig objekti arvelighetsforskningen (Avery etc. 1959), og genetikerne har vedtallrike krysningpforspk vist at de to nevnte (artene) skiller seg frahinannen ved bare ett enkelt fargebestemmende gen-par. Purpur-fargen lnos tatula forholder seg dominant overfor den hvite fargenhos stramonium, som faktisk er en albino-form. Det viser seg at(artene' er fullstendig interfertile, og fargen hos avkommet fordelerseg etter Mendels lov for monohybrid krysning.

Fig.fra

l. Piggeple (Datura stramonium L.) etter to hage-eksemplarer, i blomstMinde ved Bergen 1960, i frukt fra Botanisk hage i Bergen 1957.

Milestokk 2/r. - Tegnet av Miranda B/dtker.Thorn-apple drawn from two gard,en specimens,

tl atIL

Dette vil bl. a. si at en enkelt tatula-kapsel inneholder bhde tatula'trr[ og stramonium-frfl i et bestemt tallforhold (forutsatt at mor-planten, som kan best/ves av eget pollen,- eller foreldrePlantene -ikke var homozygotisk m. h. t. purpurfargen). Man han ikke godtoperere med 2 u.like "arter, som begge har aokst opp au lrQ fra ino'gsamrne fruht.Det er i virkeligheten like galt sorn om vi ville lagef. eks. arten "Calluna alba" av den hvitblomstrete form av C'aulgaris,

- eller srrskilte arter av albino-forrner av bliklokke, revebjelle oglnange andre.

Nir man tar konsekvensen av moderne genetiske unders/kelser, kannavnet D. tutula bare betraktes som et synonym til D. stramonium.Begge (arter, mi f@res til fellesarten Datura stramonium L., fordidenne ble f/rst beskrevet (Linne 1753). En del floraer (f. eks. Clap-ham etc. 1952) omtaler ni bare denne ene arten med kronens fargehvit eller purpur.

Hvis man fortsatt ginsker i tale om piggeple og blipiggeple, menervi (etter samrid med f/rsteaman. P. Wendelbo) at deres taksono'miske rang mi vrere f orma, altsi henholdsvis

Datura stramoniunt L. f.. stramoniurn (uten autor), ogDatura stramonium L. f. tatula (L.) A. Bl.

A. tslytt (1906) var nemlig, si vidt vi kan se, den f/rste som bruktenavnet tatula som fonn.

Det kan tilf/yes at ikke bare selve kronen, men ogsi stt vbrerere,beger, bladstilker, bladnerver, stengel og i sjeldne tilfelle kapsleneer purpurfargete eller noe blifiolette hos f. tatula, mens evnen tili. danne fargestoff mangler hos t. stramonium.

Nir vi derfor i denne avhandlingen bruker navnet Datura, menervi rent generelt begge former av D. stramonium. Pfl samme miLtebruker vi piggeple som lellesbetegnelse pfl (vanlig) piggeple, blipigg-eple og planter med ukjent farge. Fir man nemlig tak i bare enkapsel uten beger, er det oftest umulig av den alene i avgj$e hvilkenform den tilh/rer. Det samme gjelder gamle, avfargete eksemplarer.

Som det vil fremgi av avs,nitt 9, var Kristiansund N. (med 2 funn)og Fredrikstad de eneste kjente norske lokaliteter f.or I. tatula t. o. m.1946, mot 19 funn av f. stramonium i samme tidsrom. I perioden1947-60 har majoriteten av funn vrert f. tatula, nemlig 250 mot 42av t. stramonium. Dette viser til frf-import fra "tatula-rikerstrflki USA (jfr. avsnittene 6-8).

Her vil vi kommentere et annet forhold som ogsi angir de toformer av Datura, nemlig deres hQyder.

73

Pi lune, nrringsrike voksesteder, ofte med r/ttene i ren husdyr-gj/dsel, kan piggeple hos oss oppni like kraftige dimensjoner som pi.s/rligere breddegrader. Av noiske ugras-Datuia (se avsnitt 9) har vikjennskap -til hele 38 eLsemplarer som uttrykkelig er rapportert Ivere over I meter. Av disse var lb over 1,5 m, de-to hpy6sie riktig-l* ee gj/dselhaug. 0,2 1n i Fiberg) og i drivhu s louer' i ra i Sola).Selv den nordligste i Sparh-r, var 1,5 m. - Oe maksimale hpycler vi harfunnet i litteraturen er 1,8 m (Hegi 1927) og 2 m (Avery'etc. lg59).

Bide f. stramonium ogf.. tatula ei blitt ca. l,b m hpye i Norge (hvii-ken form det dreiet seg om,

^er ukjent for de to h/yeste i Fiberg og

s.ola). H/ydene av de nevnre 38 eksemplarer gir i det hele ingen stpttetil det gamle-ulsag.n-lt f,. tatula er h/yere ent{f.. stramonium."lJtsagnetkan fpres tilbake iallfall til Linne (t762) og er senere gjentatt olte ilitteraturen, men skyldes trolig at originalbeskrivelsen"iv tatula til-feldigvis var basert p6.et stort iksempiar, h/yere enn de eksemplarerav stramoniunr som Linni kjente f.ra frg.

Under ellers like vekstforhold later begge former til i bli like h@ye.HQyerc blir h-eller ikke tetraploide plantei, som ofre oppstir sponranr(Avery etc. 1959).

. Gif tairhnilyen av. plSggple har vrrt srerkr i forgrunnen i Norgei de sene-ste ir, srrlig fordi avisene har slitt det sto"rt opp - til delsmed kraftige overdrivelser.

--Riktignok inneholder alle plantedeler, spesielt frflene, forskjelligealkaloider som aropin, hyos-cyamin og scopolamin, dvs. su-ir. ognarstiende giftstoffer som i diverse andre planter i s/tviderfamilienlDe virker narkotisk og ka-n i store doser vrere ille nok for folk og fe,men i mindre doser har de helbredende virkning, f. eks. i sigaretterfor astmapasienter.

Ni _er det uhyre sjelden at folk og husdyr setrer til livs fatalemengder av piggeple, selv om det nok fra USA er meldt om flered/dsfall under voldsomme delirier av barn som har spist blader ogumodne frukter (N{oldenke l95l). Det mi vrre meger liten chanse tiiat noen fir i seg de umodne stivpiggete neplene,. -

. Et annet forgiftningstilfelle (Aveiy etc. tOfS; var meget dramatiskda en ydgl-ing b_ritiske soldater fikk f/le virkningen-av piggeple-suppe. De ble i 1676 sendt til Jamestown, Virginia, for i sli llld etoppr/r, og vgg anlomsten dit samlet de og kokte unge piggeplebladerog lortrerte til dels store mengder av denne originale ritien. Et mak-abert skuespill utviklet seg: De fant pi en mJngde spillopper, skaransikter, trodde de var apekatter, opptrtdte som nudist-e., visie homo-seksuelle tilb/yeligherer osv. - oppfprte seg i det hele tatt som sinn-syke, hva de jo ogsi forbigflende-var. De-ble innesperret, og f/rst

74

etter I I d/gn var de kommet til seg selv igjen - uten i huske noe-

somhelst "u-

det hele. - Dette opptrinnet skal vare opprinnelsen til<let nord-amerikanske navnet pi Datura,. jirnson-weefl r, €Il forkortelseav <Jamestown-we€dr. I antlre engelsktalende land brukes mestrthorn-appler.

Moldenke (1951) melder at kyr, hester og sauer er blitt fo--rgiftet

ved I f6res med toppene av Datura-planter, men det nevnes ikke athusdyr skal ha str/liet med av slik f6ring. Det ser faktisk ut til athusdyr ikke finner pi I ete denne planten nlr de ellers fir nok fdr(Hegi 1927).' Vi har et ferskt eksempel pi dette her i landet. Girdbruker A.Heggerusten i Skedsmo skrivei i Dagningen 25i9 1959 at flere pigg-epl6-eksemplarer vokste oPP i en grise-in-ngjerdin-g i

^ utmarken'

irisene rpite ikke piggeple-plantene, som til slutt ble stiende igjeni inngjerdingen rom dit-eneste grfdnne. - I litteraturen er der fullenighit om a.-t friske Datura'planter har en vemmelig, bed/vende lukt

- som altsi selv svin finner frast/tende.I en notis i Stavanger Aftenblad l9/9 1959 fortelles om en pike i

Hdyland som fikk ekGm av i arbeide med en piggepleplante' -- HvisDaiura virkelig har vrert irsaken, har piken trolig vart sarlig /m'fintlig overfor-den. Vi har nemlig selv stelt ganske mye med friskepiggepleplanter uten piviselig virkning. ,^ Vi 'ttui ikke kjennikap til noe forgiftningstilfelle med -dpdeligutgang i Norge, hverken av dyr eller mennesker. I denne forbindelsemI vi"gjend.-ive en pistand i Husmorbladet 3/9 1960 i.artikkelen.Farlig6"planter,. Der blir leserne minnet 9m -.de-n-

s@rgelig,e hendel-sen ifj-or^h/st da et lite barn d/de fordi det hadde- spist ilader avblnpigg-epler. Det skulle stitt .ifior udr da et lite barn d/de fordidet hadde spist rotrtoAk av selsneper-

Alt i alt kan vi trygt si at frykien for piggeple som giftplante harvrert overdrevet hos oss. Ogsa i England mener flere at man har gjortfor mye vesen av dens gitti[het, noe som fremgAr avt. eks. The Times5 & lb/10 1959. Med den publisitet planten har ffltt, skulle den nivrre si godt kjent at chansen for forgiftninger i Norge er noksi. liten.

Piggeple er idag et kosmopolitish ugras -i tropiske og temPerertesr/kl-Mye er skrevet om hvor Planten opprinnelig stamrner fra,-utenat det ei oppnidd enighet (Avery etc.,1959), til tross-for-at Wein(1932) mente i ha bevist at bare Amerika - og der tr-olig de-t meksi'kanske hyiyland - kan komrne pi tale som opprinnelsesland.

75

Vi ska,l ni se pi noen eiendommeligheter vecl piggeple-fr/enesspiring, da dette er av betydning for bed/mmelsen av plantens fore-komster hos oss.

Da Datura er strengt ettirig og dermed avhengig av nysiing hversesong, er dens opptreden som ugras nesten aldri permanent pfl e1 stecl.Dette gjelder serlig i Norge, der spiretemperaturen ofte kan vareen minimumsfaktor, og frltilgangen er svrrivekslende (jfr. avsnitt Z).

Spire-eanen kan holde seg utmerket i utrolig lang tid. Vi skal herreferere noen data fra USA, hvor levedyktigheten av forskjelligekulturplante- og ugras-fr/ ble unders/kt (Avery etc. 1959). En p6rsjonf1! gy.!a1urq ble gravd ned i jorden i 1902, og de fikk ligge i-ro 6elttil 1941. Da ble 367 av disse 39 ir gamle frlene sidd ut, og av demspirte 358 eller 97,5 fo. T et anner forspk ble 22 iLr gamle -begravde

Datu,ra-frgl .tatt opp av jorden og sidd ur med hell, men her eispire-prosenten ikke oppgitt. Nir Datu.ra-frQ er lagret tdrt i et labortoriumved 20-30'C, er de ikke spiredyktige i meienn l0-ll ir.

Temperaturen later i det hele til i spille en ganske stor rolle forqgi-ringen._If4lge tyske fors/k (Heeger 1956) er den beste remperarur35' C med 78 /o spiri\g, mens den ved 25-30" er bare l-3 /o. yed.tolvtimers_veksling mellom 25" og 10. fikk de Gl /o spiring.

'-Disse tall mi ikke tillegges alrfor sror vekt, da andre unders/kelser

(Robbins etc. 1953) viser at spireprosenten avhenger av frlenes mod-+n-g-sgr-a$-. Umodne frl spirtC letiere enn fullmodne, trolig fordi frp-skallet blir mindre permeabelt hos eldre frl. Nir fr| har -vrrt lagrert[rt i ca. I ir, er frlskallet si tett at det helst mi knekkes fdr froenevil spire.

- Jessen- & Lind (1922-23) anf/rer at Datura-fu[ telcr godt vinter-kulden i Danmark og spirer frem i mai.

- K rldebehandling er likevel ingen betingelse for spiringen. Det har

vi selv pr/vet med norskavlet frl av en ugras-Datura- fra Lura iH/yland ved Sandnes. Fr/ene li. i stuetemperatur hele tiden, og despirte villi^g !g ga kraftige, .fruktifiserende planter i hager i Bergenog Fana 1960. - Fors/ksassistent O. Storhaugen ved Stitens plante-vern har muntlig meddelt oss at ogs8. annet norskavlet Datura-fr|spirer lett.

Datura er nok for tiden i ferd med i naturalisere seg i Norge, og9l qgy.g ikke lenger en ren efemerofyt (etter definisjonen i avsnitil). Ikke siL rent fi av de norske ugras-Datura vi har seit i herbariene,er nemlig k-om-m9t helt frem til |rlmodning, og det samme fremgirav avisenes beskrivelser og fotografier av plintene. En del norskav:letfrl kan altsd ha komm-et i jorden, f. eks. vii komposthauger og gjfldsel-dynger. Vi skulle allikevel tro at dette forel/pig er ai undeiordnetbetydning i forhold til frpimport fra utlandei. -

76

Schiibeler (1888) skriver at Datura i gode sesonger.har- satt modentfrp i hager bide h/yt over havet (470 m Al i Hallingdal) og langtmot nord (Milselv i Troms, Karasjok i Finnmark)

For blomstrende Datura er ni h/ydegrensen i Norge ca. 700 m o. h'(Vinje i Telenark) og nordgrensen - som dyrke_t _plante _- praktiskiatt ii langt nord man kan komme her i landet (Mns/y i Finnmark).

3. .PIGGEPLE-AR'

Som utbredelseskartene (fig. 2) viser, fordeler forekomstene av

Datura seg meget ujevnt pl de forskjellige ir- Til og med.1946 harvi registreit ial-t Z2-funn-av Datura, herav 9 i 9ttg og-2 i hver av

komriunene Kristiansund N., Fredrikstad og Mo i Telemark. Som

fig.2 a viser, fordeler disse funn seg ov-er en-lang rekke flr..Det bleddrfor litt av en sensasjon da hele 4 funn ble kjent i 1947. I de

f/lgende lr ble det nesten stille om planten- igjen, -inntil 14 nye funnble"registrert i 1953. Heretter ble planten funnet hvert eneste ir.

An-tall funn av Datu'ra i de enkelte ir er vist i fcilgende tabell.

Pstlandet

T.o.m. 1946 19

r947r94819491950 Il95l19521953 61954 21955 301956 21957 21958 15

1959 1001960 6

Agderfylkene

I

l;

I

:I

28I

Vestlandet. Tr6ndelag Norge

3-22:: iI

_lnl-314 522-42-46-28

79 20724 3l

I alt --18 49 133 I 366

Funnene er gjort i tilsammen 169 herreder og 9 byer.

Liksom vi hadde en del forekomster av Datura i den varme sommer1947, ser det ut til 3L vrre en markert tendens til masseforekomst ide varme somrene i 1950-irene. Diagrammet (fig. 3) viser at somrene

77

1953, 1955 og 1959 var vesentlig varmere enn normalen bide pi@stlandet og Vestlandet, og det var nettopp i disse irene vi haddede stgfrste antall funn. Det ble dog ikke gjort noen funn pfl Vestlandeti 1953, til tross for den gode sommer.

Datura-frf kan ligge lenge i jorden uten i miste spireevnen, ogdet ser ut til at planten dukker opp srrlig i varme og t/rre somre,hva man ogsi mfltte vente da det stilles visse krav til spiretempera-turen (jfr. avsnitt 2).

I den kj/lige og fuktige sommeren 1960 pfl @stlandet ble det bareregistrert 6 forekomster av Datura der, mot hele 24 pit Vestlandetsom hadde en bedre sommer.

For de aller eldste ir ble det gjort si ffl funn at det er vanskelig flfinne noen klar sammenheng med varforholdene.

Det er trolig ikke bare en tilfeldighet at I)atura ble funnet iKristiansund nettopp i 1872. Den fantes neppe her i irene umiddel-bart f/r, da det foreligger unders/kelser herfra (jfr. avsnitt 5). Som-meren 1872 var usedvanlig varm, minedsmidler henholdsvis 15,4',14,5o, 12,8" og 9,3" i juni, juli, august og september mot normalt10,7",13,2", 12,9' og 10,4". Ftfi ankommet flere ir tidligere, kan der-for tenkes i ha spirt f/rst i 1872.

Det er dog pifallende at Datura opptridte i Fredrikstad nettoppi 1903, som ikke var noen god sommer. Hadde frlet ligget noen ir,skulle man ha ventet at det spirte i den ekstremt gode sommer 1901.

Selv om det ikke nytter i forklare enkeltstiende funn ut fratemperaturforholdene, mi vi nok kunne gl ut fra at masseforekomsterenkelte flr har en sammenheng med de gode somre. Forutsetningen erimidlertid at det er kommet rikelige mengder av kQ av denne plantentil landet. Dette vil bli nermere omtalt i avsnittene 5-7.

At sommervannen har betydning for spredningen av Datura visteseg ogsi i England i 1959. Det var liksom hos oss mye avisskriverierom planten. Director F. Perring gjenga et kart over finnesteder iEngland i The Times 10/10 1959, og fremholdt at den bemerkelses-verdige sommer har gjort det mulig for planten i ni modning myelenger nord enn vanlig. Dette ir opptridte Datura ogsi i Nord-Irland,hvor den tidligere var ytterst sjelden (Lynn 1960).

4. DATURA SOM PRYD- OG NYTTEPLANTESom det fremgir av avsnitt 2, er Datu,ra lett i dyrke og gjpr mye

av seg til ettlrig plante i vare, s5' det er helt rimelig at den kanf/lges ganske langt tilbake i tiden som hageplante. Den fantes imellom-europeiske hager fra 1580-irene, i danske og svenske fra om-kring midten av 1600-tallet (Wein 1932).

78

r*o$

{

al*2o3

Fig. 2. Ugras-Datura i Norge. a: til og med 1946, b: 1947-54, c: 1955-58, d: 1959, e: 1960, f: til og med 1960.Pl kart c er lrstall sl/yfet for l955-prikkene l: herbariemateriale, 2: do. un/yaktig lokalisert, 3: andre opplys-

ninger, 4: do. un/yaktig lok.Weed Datura in Norway. a: up to 1946 inclusice (fgr - before), b: 1947-54, etc. On map c year ind.ication isomitted for the 1955 dots. 1: herbariurn material,2:.do, Ioc.alization inexact, 3: other information, 4: do. Ioc.

o'.( o V-1!'.-215- X\"\Y*Y-LS/ hN\\

80

Hertil kommer at den med sine narkotiske egenskaper (som ogsfrfinnes i de l4vrige 9 Daturo-arter) har spilt en stor rolle i overtro,folkemedisin og skolemedisin hos mange folkeslag gjennorn tidene(Schiibeler 1888, Avery etc. 1959). Ikke minst derfor er nok plantenetterhvert blitt dyrket i str/k hvor den ikke var irviss som ugras.

Den eldste opplysning vi har funnet om dyrket Datura i Norge,er i *Horticultura, av Gartner (1694; dedikasjon til amtmann Tpnderdatert Trundhiem l2/8 1692). Gartner behandler hagedyrkingensarlig nordenfjells, samtidig som han presiserer (at jeg icke hafverskrefvet om flere Urter / end mig synes tienlig her i Landetu. I for-bindelse med anlegg av mistbed som *kand gi/ris her i Lehnet f/rsti Martii Ny Maanet), regner han opp en lang rekke planter sornblir sidd der og senere satt i lystkvarterene, bl. a. "Stramonee>.Dette f/r-linn6anske plantenavn betyr en Datura-art, men det erfor unakent, til i kunne avgj/res med sikkerhet hvilken art.Det kan ha vrert f. eks. D. metel, men mest sannsynlig er likevelD. stramonium.

Gartner har altsi dyrket en piggeple-art, og selv om det ikke frem-gir direkte av teksten, mi det ha vrert i Trondheim eller omegn.Dyrkingen kan med sikkerhet dateres til tiden mellom 1675 og 1692,etter at Schmidt (1960) har gjort ornhyggelig rede for Gartners vitaog dennes litterare verk.

Annen gang vi st/ter pn en Datu,ra i kultur her i landet, er fraChristiania 1752 da ul Potte Datura" ble solgt pi en auksjon pflFrydenberg (se avsnitt 9). Heller ikke denne gangen kan vi avgj@rehvilken Datura-art det var.

Neste opplysning er derimot sikker i si mflte, idet Baade (1768)uttrykkelig refererer til Linn6s D. stramonium. Verkets tittel uTron-hiemske Have-PlanterD angir voksestedet, som ytterligere bekreftesi innledningen, hvor han skriver at det er (en Fortegnelse paa dePlanter, jeg har bemerket at voxe i Haverne i Tronhiems Bye, og iNrervarelse af sammeo, Om Datura anf/res at den vokser q€€n oBandenstedsu.

Nir det gjelder Datura-kultur i forrige S.rhundre i T@yenhagen ogpi Schtibelers fors/ksstasjoner serlig i Nord-Norge, henvises til av-snitt 9. Her skal bare tilf/yes hva Schiibeler (1862) skriver: "DerStechapfel wird von unwissenden Leuten auf dem Lande hie und daals eine Art von Zierpflanze gezogen'.

Fra virt eget erhundre har vi bare fi og spredte opplysninger omDatura som hageplante. Dyring (1921) mener at den kanskje opprinne-lig var stdd i en hage i Holmestrand, men da det er usikkert, har vif/rt den opp som ugras-Datura. I det hele tatt kan grensene vrrenoksl flytende mellom piggeple som hageplante, forvillet eller ugras.

8I

KRISTIANSUND

BERGEN

Fig. 3. Gjennomsnittstemperaturer for minedene juni-juli-august forstasjoner pi Vestlandet (Kristiansund og Bergen) og @srlandet (Oslo).

De horisontale linjer represenrerer normalen l90l-30.Aaerage temperatures in tune-July-August at station.s in West Norway(Kristiansund and Bergen) and East Nonuay (Oslo). The horizontal lines

represent the normal period 1901-)0.

- I Brunlanes ved Larvik har piggeple v&rt dyrket for dekorasjons-industrien, skriver Ostlands-Posten 20/ll 1953.

Datura som medisinplante er kort omralt i avsnitt 2 - dens inn-holdsstoffer er virksomme mot astma, sjfl,syke og annet. Datura-kulturtil droge-formil er n/yaktig beskrevet av Heeger (1956). For Norgesvedkommende (H/eg 1958) ble slik dyrking foretatr under f/rsteverdenskrig pi grosserer Bredals eiendom Feste ved Moss, og drivesfremdeles med godt resultat av apoteker Hopstock i Krager/ plTorger/d gird i Sannidal.

Om alkaloidinnholdet i to pr/ver av norsk D. tatula, se en notisav Marthe Blyberg Falck og A. Nordal annersreds i dette hefte.

82

I avsnitt t har vi ellers kort referert alle de opplysninger vi kjennerorn dyrket Datura her i landet.

5. UGRAS-DAT'URA 'I'IL OG N,IED 1946

Det f/rste kjente norske funn av Dotura som ikke-dyrket plante erubelagt, men omhyggelig publisert av M. N. Blytt (1844) fra hoved-staden: *In ruderatis rarissirne; eam olim vidit prope villam Kalmeyer-lcikken, dvs. meget sjelden pi ruderatplasser; jeg si den tidligere nargirden K. Forekomsten er altsi ikke nevnt i noen av M. N. Blyttspublikasjoner fra f/r dette ir. En sikker datering av dette funnetsynes ugjprlig, hvis det ikke skulle komme for dagen et datert her-barieark eller sti i IvI. N. Blytts opptegnelser. Etter all sannsynligheter det gjort i eller etter 1816, for fra det iret hadde han fast bopeli Christiania (M. N. Blytt 1943), og helst etter l82l da botanikkenvar blitt hans egentlige hovedstudium (Holmboe 1943).

Datura fra Christiania-egnen er ikke nevnt av Flor (1817) i hansfanerogamfortegnelse, som ellers er rufuldstrndig og i flere Henseen-der upaalidelig, (M. N. Blytt 1829, sitert etter Holmboe 1900 s. 167),og som dessuten vesentlig inneholder helt spontane planter. I Flors(1819) oppsats om legeplanter er det heller ikke angitt noe spesieltvoksested f.or Datura.

Det annet kjente norske funn av Datura som ugr:as ble gjort avM. N. Blytt pi Modum, og er belagt med et udatert herbarieark,hvor hele etiketten er skrevet med A. Blytts hindskrift. Som sl ofteer tilfelle, er M. N. Blytts originaletikett kassert, hvis den overhodethar eksistert. Vi kan altsi med sikkerhet si at Modum-funnet er fraf/r 1862 (M.N. Blytts d/dsflr).

Modum-funnet ble f/rst publisert av A. Blytt (1874) i setningen:uSom Ugras i gamle Haver ved Christiania og paa Modumr. Detteutsagn om voksestedet for Datura skulle betv at bide Christiania-funnene og Modum-funnet var gjort i hager. Noen fi ir f/r skriverlikevel A. Blytt (1870) om den: oDy'kede og beboede Steder sj.n, hvor-etter han angir de 4 inntil da kjente voksesteder i Christiania. Ut'trykksmiten tyder pi at ikke alle 4 voksesteder n/dvendigvis var ihager.

Om disse f/rste norske forekomster av ugras-Datura gjelder atfr/ene opprinnelig kan vrre sidd ut og si ha ligget i jorden i mangeir f/r de spirte (jfr. avsnitt 2), eller plantene kan ha vrert etter-kornmere etter fruktifiserende hage-eksemplarer. En svak mulighetfor i forklare forekomster av Datura i Christiania, iallfall frem tilca. 1900, er fr/ fra skipsballast, men dette er utenkelig for innlands'

83

lokaliteten Modums vedkommende. Ballast-teorien skal vi ni disku-tere litt n&rmere.

Mot slutten av 18(b r e de ri kes re," ",, "iu

,rl1;:.,"1 ;i*ltr'ff # Ji.l,oiu",jl,,1t6u::sene, d.v.s. de steder hvor seilskipene kastet sin ballast (sand, jord etc.).Det Joreligger imidlertid meget fi funn av Datura fra denne perioden,og det er grunn til i tro at ballast ikke har spilt noen stor-rolle forspredningen av denne planten til Norge. Dette har sin rimelige for-klaring, dersom vi kan gi ut fra at spredningen har skjedd fraAmerika.

Det foreligger divergerende meninger om den opprinnelige hjem-stavn for D. stramoniunl., men planten var utvilsomt megeiutbiedti Nord-Amerika i forrige irhundre. Selv om den allerede var regnetsom naturalisert flere steder i Europa (Wein 1932), har nok nye til-fprsler av frS fra Amerika vrrt vikrige for spredningen i europeiskeland. Fra England (Wiltshire) sier f. eks. M. Plues 1t803; om Daturastramonium: olt springs up wherever freshly imported Americanshrubs are planted, and sows itself from year to year).

Inntil slutten av 1800-tallet kom skip i ballasr til Norge praktisktalt utelukkende fra europeiske havner'(Ouren 1959), og Het'er bareytterst fi skuter som noen gang er kommet til norsk havn med ballastfra Amerika. Vi kan derfor nesten se bort fra at planter kan vare inn-f/rt med ballast fra Amerika til Norge. I Europa har Datura neppevart si vanlig at den i sarlig utstrekning kunne infisere ballast-fraeuropeiske havner.

Det foreligger et enkelt norsk herbarieark med Datura, hvor detpi etiketten stir-oppf/rt "Ballasr', nemlig en innsamling av H. Grevefra Kristiansund N. 18 19 1872. Det er ikke nermere spesifiserr hvori Kristiansund dette eksemplar er funnet, men det ei kanskje tattsamme sted som et annet Datura-eksemplar av Greve fra Kristiinsundnoen-dager f@r: uGomatlandets Kirkegaardu 12 lg 1872. I hans publi-serte lister over planter funnet i Kristiansund i irene 1865-68 (Larsen& Greve 1870) finnes nemlig en oFortegnelse over Planrer, som erefundne i indf/rt Ballastjord, fornemlig paa Gomatlandets Kirke-gaard og i Vaagsbakken". Datura ble altsi f/rst funnet etter at dennefortegnelsen var utarbeidet.

Kirkegaarden li. utvilsomt pi gammel ballast. Rektor O. Yderstad(Kristiansunds Museum) har meddelt oss i brev: "En tradision nevnersarlig et omride i byen der ble opplagsplass for ballasi fra uren-landske skip - ogsi f/r (spansketida,: Dtt dalf/re som i 1823 bleinnvidd til f/rste offentlige gravsted i byen, nemlig Gomatlandets

84

gravsted. Der finner en frerndeles den r/daktige spanskejorda undergravrngaD.

Dersom man antar at Datura var innkomrnet gjennom frl i ballast'jord fra skip, burde Kristiansund ha hatt bes/k av skip som kom fraAmerika i ballast. Ifllge den offisielle skipsfartsstatistikk, som haroppgaver fra og med 1838, korn det imidlertid ingen slike skip tilKristiansund i iLrene inntil funnet ble gjort i 1872. Det st/rste antallskuter i ballast til byen i 1860-irene kom fra Spania.

I irene lfr 1872 kom enkelte skip med last tra Amerika til Kristian-sund, nemlig smfl skuter med sukker fra Cuba. I l87l kom siledeset skip pi 53 commercelaster (ca. 122 NRT) med 1395 centner (ca.

70 tonn) sukker til Kristiansund og i 1872 et skip pi samme st/rrelserned 1450 centner (ca. 72 tonn) sukker. Vi har i disse flr eksemplerpi skip som ikke hadde lull last med sukker, og derfor kan ha hattmed noe ballast til Norge, selv om de statistisk sett ankom qmed last>.

Selv om ingen skip kom fra Amerika i oballast, til Kristiansund iirene f@r 1872, kan det altsi allikevel nok tenkes at enkelte skip fraAmerika kastet noe ballast og rnuliggjorde en opptreden av uameri-kanske, innvandrere, som Datura og Xanthium spinosum (beggefunnet i 1872 av Greve pi ballastjord). Men dette er helt uvisst.

Det er altsi ikke sikkert at Datura kom med ballast til Kristiansund.Selv on kirkegirden var lagt pi ballastjord, er det nok like rimeligher fl betrakte Datura som et hageugras i likhet med de fleste eldreforekomster av planten i Norge.

Funnet i Kristiansund var ikke kjent da A. Blytt utga sine sisteuNye bidrag' (1897). Her oppgir }l.an Datura fra uChria.: Ruselpkken,T/ienlpkken (Moe) og TjQmQ: Vasserland (if. C. Holtermann).u

Plantene fra Oslo var funnet av N. Moe i henholdsvis 1865 og1889. Det foreligger intet belegg fra Vasserland, men da Datut'a ftauVasser pr. Tj{mr/" er med pi en liste, datert l89l (oppbevart piBotanisk museum i Oslo) som Blytt fikk tilsendt fra C. Holtermann,mi planten vcre funnet senest dette ir. Mest sannsynlig skriver dettefunn seg fra 1880 eller 1881, da samtlige funn av Holtermann fraVestfold, som omtales av Blytt (1882, 1892 og 1897) - og som detfinnes belegg for - skriver seg fra disse to ir. Siden 1880 var en simeget bedre sommer enn l88l pi @stlandet (jfr. fig. 3), er kanskje1880 det mest sannsynlige ir.

I A. Blytts flora (1906) stir ogsi oppf/rt uHval/erneu sorn lokalitettor Datura, men det finnes intet belegg, og det har heller ikke piannen mite vrert mulig fiL komme pi spor av finner og ir. Funnetmi vrere blitt kjent etter 1897, da Blytt utga sine siste <Nye bidrag,.

A. Blytt (1906) oppgir ikke Fredrikstad som lokalitet. Fiskeri-inspekt/r A. Landmarks funn pL Qren i Fredrikstad 1903 ble f/rst

85

kjent da r-andmarks herbarium kom til universitetet i oslo erterfinnerens d/d og ble innordnet pi Botanisk museum i tg4g.!z'ren, som var en av randets viktigste ballastplasser, var o*si enav de rikeste lokaliteter for ballastpla"nter, og .ul zo

"ir"nii"-o"r""r..ble funnet her for f/rste gang i Norge. ranatia.l ,i", i-iii..ria il.rc::^._-":

.t_a'Iast, pi etiketlen, og u_i kan he'er ikke ge ii iii'it ott,planter som er funnet ph @ren er kommet med ballist.Det har allerede v&rr nevnr at det kom fi skip i ballast fra

1*"1tf.., til Norge, og, .tross Fredrikstads livlige foiUinaJrer -eaoversJprske land kom_ skip i -ballast nesten utelirkkende {ra europe_iske havner. r irene 1835--gb, hvorfra det forerigge, J.r"r-;"ri ,tipr-farts-statistikk, kom det^iffllg.e. g9ll" bare to stii"i battari lru

-ou"r-

:r/*1._|a*,.11e.1lis fi" B11sil i.t88e os. l8el. DerLar ikke vrrt muliga Drrng-e pa det rene om disse skipene kastet sin ballast pl Aren-For i.rene mellom 189-5.9g. r!03 er det fi tilgjengetige;;fri;"g..

om skipsanl0pene i Fredrikitad. Tollregnskapine To. ?irri'ni er ikkeoppbevart, og Fredrikstads havnekontori anlppsjo";ui i;; rBgi-rgooer ogs8. gitt tapt.

. Ifplge oSkibsefterretninger, i lokalavisene har ikke Fredrikstadhatt anl/p av skip.i ballasi fra Amerika i denne p"rioal", -."'airr"opplysninger er ikke fuilstendige. Det er dog Iite sannsynrig at noenav de meget fi skip som koir. i bailast r".u a*eri[u'i-J?rr. ar..,.skulle dl Fredrikstad.

^_.Tl -1y""^ mrllighet.er gklpstor]ls. Den t0. juli 1895 grunnsrprre

serlskuten nScotland, (1499,Reg. Tons, bygget-av tre) pf et skjrer in€rheten av Koster og trakk ei mengde i'iiln. skipei [o* ]."-'N"*{orf ,med

l0 200.fat petroleum. vrake"t bre srept tit'Fredrikst"a, nuo,det ble pumpet lens og derfra slept videre til-Oslo.- sannsynligheten er dog svart liten for at denne biten kan forkraretorekomstene av Datura pi Hvaler og i Fredrikstad.

Angivelsene av Daturahelt frem til"rg4? var alr i alt si fi os spredteat det e.vanskelig. i peke p6. noen bestemre spredningsmi.r...bJr.tr".opptrer rmrdlertld planten enkelte ir i si store mengder at man mitro at der-er skjedd forandringer i handelsforbindelsen-e med utlandet,som har hatt betydning for qpredningen av Datura.

6. DATURA I 1947

, Den f/rste. st/rre kjente opptreden av Dalura i Norge var i 1g47,(la planten dukket opp pe 4. steder i Vest_Agder og R"ogaland (Licl1950)' Da prove-niens6ri av ts+z-ptan_rene har riart mEget olodirk.rte.t,finner vi det riktig i kommentere den utf/rlig. o-- -----------

86

Fra tle av lokalitetene i 1947 (Kvis og Tveit i Vest-Agder og Tinrei Rogaland) foreligger det utsagn om at det var kj@pt vannskaddesoiab/nner. Disse stammet fra Libertyskipet .An-Mer-Mar', som for-liste 27 l12 1946 vecl Norges s/rligtte skjaer, Vestre Kriga ved Ryvingenutenfor Mandal. Skipet kom fra USA (Gulfen) med 9 100 tonn soia-

b/nner til A/S Norsk Soyarnelfabrik i Larvik. Av lasten fikk manbare reddet ca. 300 tonn over piL en lekter f/r biten sank etter et parclager. Litt av de vannskadcle b/nner ble sendt til Larvik (delvis viaen-sildoljefabrikk i Egersund og tdrket) og ekstrahert (Smith 1947)'

Norsk Soyamelfabrik har meddelt oss at den ikke distribuerte b/n-ner sonr gjfldsel, men at det ikke var utelukket at endel vite b/nnerble anvendt slik. Dette skjedde faktisk etter at vraket hadde ligget etpar mineder i sj/en. Ifllge Mandalsavisen T,indesnes for 18 14 1947

ireter det: .EttCr sydveststormen i pisken har "An-Mer-Man fittslitt st/rre huller i bunnen, eller si er noen Plater revnet i siden, for{iskerne oppdaget at endel av lasten var skyllet ut og at det_li et tyk-t

lag med soyabpnner i Odd-sundet pi et par favner vann. Fisket tokstraks til, og utbyttet skal ha vart ganske rikt. Imidlertid er det ingensom (vet noe,. 15-20 bf,Lter har deltatt i dette fisket, og omsetningenav fangsten har gitt livlig. Ettersp/rselen etter soyab/nner er stor,det ene billass etter det annet er kj/rt avsted. Helt til Stavanger-kanten har soyab/nnene denne gang funnet veien,.

Avisen sier ikke noe om hva b/nnene ble brukt til, Inen vi harfitt endel opplysninger fra larer G. Berge, Skjern/ysund, som per-sonlig hadde anledning til i iaktta hva som skjedde med lasten fraoAn-Mer-Marr.

Ifllge Berge ble b/nnene gitt ubehandlet til dyrene. De fleste folksorn tok til eget bruk, la bglnnene i en haug pi bryggen, og de varbra som f6r si lenge det var kaldt i veret. Da varmen kom, luktetde vederstyggelig, o! da ble de som oftest liggende'eller spredt utoverflkrene som gjfdsel.

Etter en tid ble det sfl meget sand og mergel blant b/hnene sonlli piL bunnen av Odd-Sundet, at det som da ble tatt opP, bare kunneanvendes som gj/dsel.

G. Berge hadde ogsi selv noen hundre kg b/nner og brukte detmeste som gj/dsel som ble spadd ned, bl. a. i hagen. Snart spirte tletopp blipiggepler bide her og der i ikrer og hager eller fra b/nne'rester som var igjen i haugene.

D. L/msland innleverte Datura fra en trukthage pi Lyinrsland iTveit (Vest-Agder) og opplyste videre at onaboen hadde fltt noenfrukttrar fra en gartner, Eilert Rdsstad, Lund (Oddernes planteskole)og clenne er blant dem som har ffltt av sojab/nnene fra Mandal.

87

Det miL sikkert ha vrert noe Datura-frl med jorda som fulgte med

Planterottene,.Disse opplysninger bekreftes av J. Nuland som opplyser i brev

til oss at gartner R/sstad, Oddernes planteskole, skal ha kj/pt endel av soiab/nnene fra forliset i 1946 til kraftf6r for dyrene sine.Sekkene brukte han til emballasje for sine forsendelser av planter.Han hadde bl. a. en sending til L/msland i Tveit.

A. Stuest/l oppgir at han fant Datura i 1947 i en jordbrrhage piMoi i Kvis (Vest-Agder) og opplyste at det var kommet soiab/nnerfra det forliste .An-Mer-Mar, ogsi til Kvis.

G. Laland har innlevert Datura fra en beteiker pi Hognestad iTime (Rogaland) i 1947 ctg opplyste (i brev til Bot. mus. i Oslo) atbrukeren har ukj/pt av sojabaunene som har vori i sj/en utaforS/rlandskysten. Heile 9 tonn, si Datura kan nok ha same opphavetsom den i Tveitu.

Disse opplysningene viser at skadde b6nner fra .An-Mer-Mar" bledistribuert i Vest-Agder og Rogaland, og det er all grunn til i troat forekomstene av Datura i 1947 skyldes forurensninger i soia-b/nnene.

Amerikanske soiab/nner inneholder nemlig til dels betydeligeforurensninger av Datura-frfl. Institut fiir Angewandte Botanik, Ham'burg (1954, s. 100) unders/kte i begynnelsen av 1949 et stdrre partisoiab/nner fra USA. I motsetning til tidligere importert soia iTyskland ble det her funnet Datura blant forurensningene' Mengdenvarierte meget, og gikk opp til 350 Datura-frf pr. kg (0,27 l), igjennoursnitt 30 fr/ pr. kg P,02 %). Foruten Datura inneholdt deamerikanske soiab/nner ogs| Pharbitis hispida, Ambrosia artemisii-folia, A. trifida, Abutilon theophrastii, Di,oidia teres, Polygonumpennsylaanicum, Cassia tora, Sida spinosa, Pauonia spinifex, Conuol-aulus'sp., Lespedeza sp., Amaranthus sp., Chenopodiurn spp' Ogsiandre partier soiab/nner importert til Tyskland inneholdt Datura(Werner 1950).

Det foreligger ingen opplysninger om forurensninger i soiab/nne-lasten med *An-Mer-MarD, men man mi kunne ha lov til fl tro atdenne i likhet med partiene til Tyskland inneholdt ganske rikeligned Datura-frQ.

Ar om annet importeres amerikansk soiakakemel til Norge for ibrukes til kraftf6r.lfplge Lov om handel med kraftfdr, kunstgjpdselog sivarer av 27. juni 1924, nr.3, skal vire landbru\skjemiske kon-trollstasjoner kontrollere importerte f6rstoff'er. I 1952 ble et heltpiggeplefr6 funnet i soia ved Statens landbrukskjemiske

-konroll-stasjoh i Oslo og sommeren 1954 fant stasjonens botaniker, Klykken,tr/deler av piggeple i soiakakemel fra uUSA-Gulfu. Fra h/sten av og

88

iret ut fant han piggeplefr/deler i hver eneste prgive av soiakakemelfra USA. Klykken (1955) skriver at "denne plutselige og regelmessigeopptreden av piggeple var si. meget mer forbausende som vi tidligerebare rent unntagelsesvis hadde st/tt pe denne frflsorten'.

Siden 1954 opptrer Datrtra til stadighet i soiamel og er nevnt i alleirsberetninger fra Statens landbrukskjemiske kontrollstasjon i Oslo(Klykken 1956-1960). Det dreier seg her nesten alltid om fragmenter;foruten det nevnte funn i 1952 ble helt frl funner i soiamel bare i1958 og i 1961.

Klykken unders/kte i 1954 ogsi en prfve fra Norsk Soyamelfabrikav avrens fra soiab/nner importert fra USA og fant 3,8 o/o hele pigg-eplefr/. Tilsvarende unders/kelse av avrens i 1955 viste ca. 4 lo helepiggeplefr@ og for /vrig var det hele frfi av bl, a. Amaranthus,Chenopodium, Polygonum og Abutilon (Klykken 1956). Bestemmel-sene ble senere kontrollert pi velutviklere planter. Klykken har opp-lyst at han i denne prfve dessuten f.ant Ambrosia artemisiifolia,Ipomoea (Pharbitis) og trolig Sida spinosa. De samme arrene bleogs6. funnet i pr/ve pi avrens i 1956, men i noe mindre kvantiteter,1,0 /o piggeplefr/.

I en avhandling om ugraskontroll i sojab@nnefelrer i USA opp-gir Indyk (1957) f/lgende som de mest brysomme ugras: Amaranthusretroflexw, Chenopodium album, Ambrosia artemisiifolia, Ipomoeaspp. og Digitaria spp.

Det kan ikke vrere tvil om at ogsi Datura har vokst sorn ugras pisoiafeltene i USA og at frlene er blitt h/stet sammen med soia-b@nnene. Tidligere kom soiab/nnene i hovedsak fra @st-Asia og varif@lge en tysk unders/kelse ikke forurenser med, Datura-frl (Meyer1932).

1947 var det eneste ir da soiab/nner ble distribuert utover landeti Norge og ga muligheter for spredning av Datura. Normalt blirhele importen av soiab/nner videreforedlet i Larvik. I norsk soiakake-mel er ikke funnet Datura (Klykken 1955 og 1957), og da piggeple iamerikansk soiakakemel nesten utelukkende opptrer som ikke spire-dyktige fragmenter av frOene, blir det vanligvis ikke tale om noenspredning av planten gjennom soia.

Mens importen av soiab/nner - i forbindelse med forliset av oAn-Mer-Mar, og den usedvanlig varme sommer - kan forklare endelforekomster av Datura i 1947, mi masseforekomstene i 1950-irene haandre irsaker.

89

7. DATURA_INVASJON r DE SENESTE ARSiden det ikke ble gjort noe funn av Datura pi @stlandet i lg47

(se avsnitt 6), i en av de varmeste somre som -er registrert, er det

meget som taler for at det ikke Ii. noen sr/rre mengd€ av Datura-fr\i jorden den- galg-. De frl som ga opphav til Datltra-plantene somvokste opp i 1950-f,.rene, er trolig kommet til landei i hovedsaketter 1947.

De fleste Datura-funn i Norge i 1950-irene ble gjort i iker ellerhage,_men_n&rmere angivelse av voksestedets art foreligger bare foren del av funnene:

Voksested for Datura funner i i"rene 1953-1g60:

Aker (uspesifiserQKornPotetNepeKilrot, turnipsBeter, roerF6rmargkfll

GulrotAgurkR/dbeterB/nnerKalL4kSalatSelleri.|ordbar

I enkelte tilfelle er opplyst at finneren har antatt at Datura mivare kommet med sifr/, f. eks. med gulrotfr/. Muligheten for spred-ning gjennom sflfr/ er imidlertid liten, da Statens Fr/kontroll i As,som kontrollerer alle importerte sivarer, har opplyst at den hittilikke lrar funnet forurensninger av Datura i noe^paiti.

tlgra-sbiolog T. Vidme ved Starens plantevern sendre i l9b9 utsp/rreskjemaer !i-l e1 rekke herredsagronomer angiende forekomsterav Datura. Det ble her spurt om antill Datura-plinter funnet i lg5g(o.g,andre ir), gr@deslag pe {ilneltedene i l95g og 19b8, gj/dsling i1959 og anvendt kraftf6rl t958/59.

I svarene (Vidme 1960) ble Datura oppgitt fta 40 lokaliteter i

82

322

2629llr734't

l3I3I

l0

Hage, gartneri (uspesifisert) 38

Gjldslet eng

GrisebeiteH/nsegirdGjldseldynge

47

l0

90

1959, hvorav 34 fua felter med iker- og hagevekster, I fra brakk-land(poteter iret f/r), I fra kulturbeite og1 uoppgitt. Hele 3l av- feltenevar opplyst gjpdslet med husdyrgj/dsel. Av d9 /vrige g.anglet- opp'gaver-fia 7 sieder, mens bare 2 oppgir at husdyrgj/clsel ikke ble an-

vendt i 1959.Vidrnes unders/kelse tyder pi at Daturo oPPtrer hyppigst blant

vekster som har vrert gj/dslet med naturgj/dsel. Da rnan trolig kanse bort fra sifr@ som spredningsagens for Datura, blir husdyrgj/dselenigjen som den mest sinnsynlige ipredningsmite. Dyrene kan ha fittJienlandsk kraftf6r, og etter- i ha gitt gjennom htrsdyrmag-en vilforurensninger spres med gjpdselen og eventuelt spire -"Pp i. ikrene.

Husdyrgjfdsei h"t irnidGrtid vert brukt i iker og_ hage i -alle iruten at'vi h". fitt noen massespredning av Datura. Dersom husdyr-gj/dselen skulle forklare spredningen av Datuta i 1950-irene, mlICt fra skjedcl viktige forandringer i sammens€tningen av kraftf6reti disse irene.

En viktig forandring i importveiene, som kan ha-betydning.i denneforbindelse', er den lkendi betydning av nord-amerikansk<lurra i kraftfdrimporten. Durra (Sorghum-atter), som tidligereble importert til Norg-e i smi kvanta fra Afrika, er etter 1948 kommeti betydelige mengdei fra USA (sml. fig. 4). I sine anvendelser som

kraftf6r ligner durra meget pi mais'Amerikinsk durra (ovErveiende fra USA) er i I950-irene importert

til en rekke land i Europa og det foreligger flere angivelser av for-urensninger av Datura. Fra Nederland (Rijkslandb_ouwproefstation1959) foriligger f. eks. opplysninger om a-t et parti_durra i 1957 vatforurenset irlea O,Z /o

-piggeplelr/. Nederland fikk dette lr denst/rste del av sin durra-import fra USA.

De norske landbrukskjemiske konuollstasjoner er ikke pilagt ispesifisere de enkelte arter blant forurensnin_ger av ugrasfr/. Klykkenhar dog unders/kt om det var Datttra'frl blant fo.."19_1t1i"9.19,.9.8fant frffragmenter i durramel for f/rste gang i 1954- (Klykken 1955),

rnen han opplyser at han og'si har funnet hele frukter av Datura idurrapartier-fra USA bide i 1959, 1960 og 1961.

Statens landbrukskjemiske kontrollstasjon og frltontroll i Troncl-heim har spesifisert

-enkelte karakteristiske ugrasfr/ ^i p_r/vene, og

pi analysebivisene er angitt Datura-ftf i durrapartier fra USA i 1955

og 1958.Foruten i soia og durra har vlre landbrukskjemiske kontro-llsta-

sjoner pi..vist Datuia i bokhvete (Oslo 1949), f6rbyg-g^-(TrondheimtO5O;, f'arnvete (Oslo 1959) og linfr/expellers (Oslo

-1959 og 196l).

I mais ble Datura ikke pivist fpr hpsten 1960 (Trondheim og Oslo)'7 pr/ver mais underspkl i Trondheim 1960 inneholdt 6 Datura-ftQ

9r

0

60

10

Fig. 4. Import av kraftf6r og soiab/nner fra USA. Kurvene for l6rhvete ogfdrbygg er basert pi oppgaver fra Statens Kornforretning (irsmeldinger ogsupplerende opplysninger). Disse oppgaver kunne ikke skaffes lenger tilbakeenn 1945, men da byggimporten kan forutsettes i vrre anvendt nesten isin helhet til f6r, er totalimporten av bygg fra USA oppf/rt som en prikketkurve for de eldre ir. Kurvene for mais, durra og soiab/nner bygger pi

handelsstatistikkens oppgaver.lmports of feeding stuff and soya beans from USA, The curaes show fromaboue lodder uheat (figures before 1915 not aaailable), fod.der barley (thedotted line ind,icates imports of aII barley before 1945), maize, sorghum,

and soya beans.

92

pr. kg mais. Klykken har funnet hele Datura-frf i mais bide i 1960og 1961. Da hel mais har vert unntatt for lovens bestemmelser omprlvetaking og analyse, har ikke de landbrukskjemiske kontrollsta-sjoner mottatt prgver av mais f/r 1956. Fra september dette 1r fikkkontrollstasjonene pr/ver av importert mais for i. unders/ke dissenred hensyn til innhold av floghavre.

Samtlige importerte kraftf6rpartier med piviste Datura-foru-rensninger har stammet fra USA, bortsett fra bokhvete fra S/r-Afrikaog linfr@xpellers fra Argentina. Da det imidlertid bare dreiet segom et ubetydelig pr/veparti av bokhvete (import 1949 30 kg), og lin-fr/expellers utelukkende inneholdt f r a gm e n t er av piggeplefr/,ser det ut til at alle spiredyktige Datura-frfl pivist i importert kraft-f6r til Norge hittil er kommet fra USA.

Det er derfor overveiende sannsynlig at den /kende bruk av kraft-fdr fra USA er hovedflrsaken til de mange forekomster av Daturai de senere ir. Importen av durra fra USA begynte nettopp i irenef/r de varme somrene med masseforekomster av Datura i 1950-irene(sml. fig. 4). Mais, som tidligere ble importert hovedsakelig fraArgentina, er siden 1949 nesten i sin helhet kommet fra USA.

Det brukes ikke si meget h e I t korn som kraftfdr, men en f6rplanfor h / n s kan besti av opptil 50 /o kornfdr av hel bygg, hel hveteeller knust mais. I stedet for mais har det i 1950-irene vrcrt benyttetendel durra.

Enkelte f6ringstabeller for feitesvin inkluderer ogsfl f6rbygg. Bort-sett fra noe f6rbygg og havre til hest, gir det ellers i regelen lite heltkorn til husdyrene.

Syv lokaliteter for Datura er uttrykkelig angitt fl. vare h@nsegirder.Ellers foreligger det opplysninger fra 6 lokaliteter om at h/nse-gj/dsel er benyttet i ikeren hvor planten er funnet, og i 2 tilfelleer oppgitt at Datura er funnet pi gj/dseldynge med h/nsegj/dsel.Da h/ns finnes pi mange gflrder, vil husdyrgj/dselen som gir ut piikrene ofte inneholde noe h/nsegj/dsel. Selv mindre h/nseholdere(med 20-30 h/ns) bruker gjerne endel kornf6r, og det er rimelig ianta at h/nsegj/dsel har hatt stor betydning for spredning av Datura.Handelsvaren THG (tprket hpnsegj/dsel) og annen naturgj/dseldistribuert i smipakker, kan ha bidratt til spredningen.

Det meste av det importerte kraftf6r inngflr i f6rblandinger igrg4pet eller malt tilstand. Enkelte Datura-frQ vil nok kunne passereen gr/p-kvern, men de fleste frl vil bli /delagt under malingspro-sessene. Klykken har opplyst at han hittil bare en enkelt gang harfunnet et helt Datura-frQ i f6rblandinger, nemlig i en kuf6rblandingi 1961.

93

Derimot har Klykken pivist fragmenter av Datura-frfl i en rekkef6rblandinger. Samtlige fdrblandinger, hvor han inntil 1959 haddepilist Datura, inneholdt soiamel som blandingsbestanddel, men dasoiamel forekommer i de aller fleste firrblandinger, beh/ver ikkedette I bety at Datura er kommet i f6rblandingene med soiamelet. I1960 og i begynnelsen av 196l fant han Datura ogsfl i et par pr/verpi f6rblandinger uten soia. Disse inneholdt bl. a. durra-Br/p, somfor/vrig forekom i en stor del av de pr/ver som inneholdt Datura-fragmenter.

Ifllge opplysninger fra NI. Husby ved uF6ringsfors/kene, pfl NorgesLandbrukshdgskole er det flere unclers/kelser som tyder pi at fdr-blandingene med lbrdel kan vrere noe mere grovmalt enn tidligere.Da det i senere tid har forekommet ikke si lite av bevisst grovmaling,skulle dette gi frlspredningen bedre forhold enn f/r, da finmalingvar alminnelig.

Ni er det imidlertid et annet forhold som kan motvirke denne ten-dens. If/lge et rundskriv fra Statens Kornforretning til engrosfor-handlerne av kraftfdr av ll/9 1956 mi ikke kraftf6rpartier som viserinnhold av floghavre under noen omstendighet bringes i omsetningi hel tilstand, men mi f i nm ales. F/r salg av helt korn kan finnested, mi det etter underspkelser ved Statens landbrukskjemiske kon-trollstasjoner v&re fastlagt at varen er absolutt fri for floghavre.

Kontrollstasjonen i Oslo fant i 1950 og de f/lgende ir at importertf6rbygg til dels var sterkt forurenset av floghawe (Statens landbruks-kjemiske kontrollstasjon i Oslo 1950-1956). I irene 1957-59 ble detikke importert fdrbygg til Norge, og da de fleste partier importert i1960 inneholdt floghavre og mltte finmales, kan det ikke ha vartstore muligheter for spredning av Datura-frf med f6rbygg i de senereir.

Importert f6rhvete har ogsi i en lang rekke tilfelle inneholdt flog-havre, si finmaling mitte pibys, og mulighetene for spredning avDatura-ftQ ble innskrenket.

Mais har vart narmest fri for floghavre. Kontrollstasjonen i Bergenfant dog i 1959 i et par pr/ver I eller 2 fr{ av floghavre. Pi grunn avpartiets st/rrelse antok konrollstasjonen at et se lite innhold avfloghavre ikke ga grunn til i piby finmaling og pif/re firmaenestore ekstrautgifter (Statens landbrukskjemiske kontrollstasjon iBergen 1959).

De aller fleste partier av durra har ogsi vrcrt fri for floghavre.Konmollstasjonen i Oslo fant dog floghavre i et parti i 1958 og i(mange av partipr/vene, i 1959 (Statens landbrukskjemiske kontroll-stasjon i Oslo 1958, 1959). I durrapartiene til Bergen (med Vaksdal)

94

og Stavanger, unders/kt av kontrollstasjonen i Bergen, var clet i irene1956-60 bare en enkelt gang funnet floghavre (ett frl).

Bestemmelsen om finmaling av f6rkorn ser hittil ikke ut til i hahatt si stor betydning for spredningen av Datura-frl. Blir det der-irnot funnet floghavre ogsi i mais og durra, slik at disse kornslag milinmales, vil nok ogsi spredningen av l)atura reduseres.

Landbruksdepartementet fastsatte den 20. juli 1960 - i henholdtil provisorisk anordning av 15. juli 1960 - forskrifter for i forebygp;espredning av floghavre. If/lge disse forskrifter er det forbudt for en-hver i selge helt korn til f6r. Bestemmelsene gjelder hvete, rug, byggog havre - ogsa importert - som mf,. finmales f/r omsetning kanfinne sted.

Slik disse forskrifter praktiseres for importert korns vedkommende,ser det ikke ut til i ha skjedd noen vesentlige endringer siden bestem-melsen fra 1956: Dersom importert korn finnes fri for floghavre, dis-penseres det fra bestemmelsen om finmaling. Mais og durra er ikkerned i forskriftene av 1960, men dersom det finnes floghavre i et partiav disse, vil ogsi disse kornslagene bli malt, slik som tidligere bestemtav Statens Kornforretning.

Forutsatt at det ikke blir funnet stt rre mengder floghavre i maisog durra fra USA, er det derfor grunn til i tro at det fortsatt vil blispredt Datura-frf rundt i landet gjennom kraftf6ret. Dersom detogsi ligger rikelig med frl igjen i jorden fra tidligere ir, mi vi kunnevente en ny masseforekomst av Datura ogsiL neste varrnsommer. Fikkderimot varrnen i 1959 den overveiende del av frdene - som var blittakkumulert gjennom flere flr - til e spire, miL det kanskje g5" noen irigjen, f/r en ny varrnsommer kan forirsake en gjentagelse av det store

"piggeple-ir, 1959.

8. NOEN LEDSAGENDE PLANTERVi skal n3" kort omtale noen av de ett&rige ugras som har opptridt

sammen - og samtidig - med piggeple etter siste verdenskrig (Lid1950, 1952 a og b, 1955, 1957, Bergensherbariet, delvis Osloherbariet,samt korrespondanse). Det er arter som riktignok hadde forekornmetsporadisk hos oss f/r krigen (Nordhagen 1940, Lid 1944), men sornsenere er funnet oftere.

Her mi vi innskyte at vi ikke har fitt recle pi hvorvidt andre enncle nedenfor nevnte ugras har utmerket seg som ledsagende plantertil Datura. Selvsagt mi ogsi vnre oeldrer, hjemlige ugras ha vokstsammen med den, likedan oversette, nyintroduserte slektninger avvire trivielle ugras, uten at finnerne har villet - eller kunnet - spesi-fisere dem. Naturlig nok har de sjeldne, karakteristiske og fremmedg

95

(ft lgesvenner) tiltrukket seg oppmerksomheten, da defor de fleste, og derfor forelagt fagfolk til bestemmelse.

Tabellen angir antall kommuner der vedkommendeA : sammen med Datura.B : pi samme gird samme ir som Datura.C : samme 5r som Daturo.D : pi samme gird andre ir enn l)ultr.ta.E : andre ir enn Datura.F - og Datura er ukjent som ugras.G -- f6r 1945.Gruppene A-F gjelder 1945-60.

har vrrt nye

arter vokste:

Amaranthus retrollexusAmbrosia artemisiif oliaA ltutilon theophrastii

Grunnrnaterialet tilsier at vi mfl operere med antall kommuner,men samtidig vrre klar over at antall tilfelle i virkeligheten er littsttirre enn tabellen viser, bl.a. fordi det noen ganger forekomrnerflere tilfelle i samme kommune. Ved detalierte undersdkelser av allekilcler kan det nok bli en forskyvning til ienrtre - altsi mot st/rregrad av opptreden sammen - innen hver av gruppene A-C og D-E,samt en /kning i noen eller alle grupper.

Tross dens mangler mener vi at tabellen viser noe vesentlig for'bed/mmelsen av l)atura. Gruppene A, B og D mi tillegges st/rstvekt, idet de angir forekomster mer eller mindre direkte sammen medDatura.

Tabellens data skulle vare tilstrekkelige til i vise at det troligmi foreligge en irsakssammenheng. Nir kombinasjoner av slikesjeldne ugras forekommer si. mange ganger, er det lite sannsynlig atdette skyldes tilfeldigheter. Den rimeligste forklaring er at ftQ avdisse arter har fulgt hverandre helt fra felles voksesteder, hvis geograf-iske beliggenhet vi straks skal komme tilbake til .

Noe som ikke fremgfir av tabellen, er kombinasjoner av piggepleog f lere av disse - og andre sjeldne - ugras. Av eksempler pfl dettehar vi (jfr. avsnitt 9): (l) Sjernar/y 1958 Datura, Amaranthus retro-f lexus og Ambrosia artemisiifolia i samme h/nsegird. (2) Fana 1958Datura, Polygonum (auiculare-type) og Papaver (dubium-type) pfrten eiendom hvor husdyr- (iblandet hpnse) gjldsel var brukt, oghgfnsene f6ret bl. a. piL nord-amerikansk durra med mye ugrasfr/ (ca.I /o) som forurensninger. (3) Etne 1959 Fossa: Datura; Kaland underEnge prestegflrd: Amaranthus retroflexus, Ambrosia artemisiifolia,

DE F G38 6 19

l3 3 4r3

A BCr0 393 l23 3 r

96

Abutilon theophrastii, Axyris amaranthoides og Chenopodium poly-spermum. Alle disse 6 arter i Etne kunne f/res direkte tilbake til eth/nseri pi Fossa med ca. 1000 dyr, fdret bl.a. pn nord-amerikansktlurra og mais. (4) S@gne 1960 Datura, Amaranthu.e retroflexu,s ogAbulilon theophrastii i samme fdrbeteiker.

Ved siclen av hj4nsefdret er det srerlig Ambrosia artemisiifolia somfir mistanken til a rettes mot USA som opprinnelsesland, der denneplanten er et svrcrt vanlig ugras, (common ragweedu - en brysomh/yfeberplante (Wodehouse 1945). Ogsi alle de andre nevnte ledsag-ende planter er vanlige nord-amerikanske ikerugras, spesielt Amaran-thus retroflexus, sA de svekker iallfall ikke mistanken. Men de be-krefter den heller ikke fullt ut. da de alle - i likhet med Datura -har nrrmest kosmopolitisk utbredelse i vire dager.

I avsnittene 6-7 har vi pivist at antagelsen om frfl-import av pigg-eple og dsn5 uf/lgesvenner> fratlSA er riktig.

Nylig er Datura tatul,a funnet som ny for Finnland, hvor den ilikhet med Abutilon theophrastii, Ipomoea nil og I. Iacunosa er blittsatt i forbindelse med bruken av avfall fra nord-amerikansk mais(Svensk Bot. Tidskr. 1961, mgitereferat fra Soc. pro Flora et FaunaFerrnica).

9. LOKALITETSLISTEForkortelser: s : f. stramonium, t :f. tatula, u : f. ukjent. -BG: Bergensherbariet, O : Osloherbariet, TRH : Trondheims-

herbariet i samsvar med forkortelser i Index Herbariorum (Lanjouw& Stafleu 1959).

N6l herbariebelegg foreligger, har vi fra botanisk litteratur, kor-respondanse og avismeldinger tatt med bare opplysninger som $up-plerer etikettene. For ubelagte funn fra litteraturen har vi henvistbare til f/rste gang de er publisert, da senere litteratur ikke i noetilfelle har bragt noe nytt. Ubelagte funn fra korrespondanse, avis-meldinger og muntlige meddelelser er kartlagt i den utstrekning vihar funnet dem pilitelige, men for fullstendighets skyld inneholderlisten samtlige funnopplysninger vi har kjennskap til. [Forekomstersom dyrket og notorisk forvillet i hager er ikke kartlagt, og er i listensatt i hakeparentes.] - For ytterligere detaljopplysninger mi vi hen-vise til vhrt Datura-kartotek, utarbeidet etter flora-atlasets (Frgri1960) prinsipper, som for /vrig er konsekvent benyttet ogse nar detgjelder tegningen av vire utbredelseskart (fig. 2).

Qstf old. Berg: Langkas 1955 if. forpakter Spernes (s, Smaal.Amtstid. l5/10 1955). - Degernes: Nordby 1959 (t, Indre Smaal. Avis

97

29/9 .1959). _ lidlerg: Spestad 1959 if. herredsagr. Syverstacl (t, In.S,m._Avis 16/9 1959). Haga Jordbruksskole 1960 if. rekror E. Haugen(t, In. Sm. Avis 3/10 1960, avbildet). - Fredrikstad: (pren tg0B-A.Lan_dmark (t, O). Fredrikstad udat. (dvs. tg lg2g som er Kroghs d/ds-ir) L. O. v. Krogh G, O). - Hvaler: uHval/erne, udat. (s,1. Blytt1906): - ldd: Bakke 1955 H. Hov (t, O). - Moss.' Rennefloi pi Jel$ya1955 fru Asting (t, O). - OnsQy: Lund 1950 N. Lund (t, O).

- Rahke-

stad;-Ringby-s g-artneri; Lund; Stemme; Villa Lium under Bergenhuskapellangird, alle 1955 K. Andreassen (t, O).- RolasQy: Ringstid t9b9J. Ringstad (t, O). - Rygge: [Feste dyrker sorn medisinplante underl. verdenskrig (s, H/eg 1958).] Krokstad; Villa Bjerkevold ved Ryggest., begge 1955 O. Solberg (t, O). Afseth 1955 G; Vidme 1960). Feste1959 O. Aa. Rye (r, O). - Rdde: Hos J. Rosnres 1955 (u, Demokratent3/10 1955). - Skjeberg: Hos J. Strand i Uller/y; Foss, begge 1955if. fylkesagr. Kullerud (u, Sarp. A.blad l2lt0 tgbS). Gangesiad t955if. girdbr. J. Gangestad (u, Sarp. A.blad 17/10 1955). - Torsnes:Heieren 1958 Fredr. Blad (t, O). TrQgstad: Langsrud lg5g(t, Vidme 1960). - Vdler: Folkestad 1955 if. girdbr. O.-Belgen (u,Moss Avis 7ll0 1955). Haugen i Svinndal 1959 (t, Moss Avis 8/101959). - Qymark: Grib/l 1956 (s, Vidme 1960). Halvorsrud 1959 if.hemedsgartner Bergseth (t, Indre Smaal. Avis 28/9 1959).

O s I o. [I auksjonsprotokollnr. 8b (1747-54) for Christiania by, fol.4l9b er notater om auksjon pfl Frydenberg 28i6 1752. Her nevnesbl.a.: I Potte Datura. "-"-6. (if. hagebrukslrerer T. Skard i brev).Botanisk hage pi Ty'yen dyrket 1823, 39 og 4l (s, t, if. hagens frl-kataloger).] Nrer Kahneyerl/kken udat. (s, M. N. Blytt 1844). Uranien-borg 1861 A. Blytt (r, O). [Bot. hage dyrket (s, Schi.ibeler l8O2).]Russel/kveien 1865 N. IVIoe (s, O). uFrogner (G. Agersborg), Frst-ningen (Moe), (s, A. Blytt 1870). [Bot. hage brer seg svert len sonrusras (s, Schiibeler 1873-75).1 Tdienldkken 1889 N. Moe (s. BG. O).(s, BG, O).ugras (s, Schiibeler 1873-75).1 T/iCnl/kken 1889 N.lBot. haEe dvrket nesten irlio 1894-1900 1s- if- heoe[Bot. hage dyrket nesten irlig 1894-1900 (s, if. hagens frfkataloger).]Kristiania 1897 Ex. herb. T. R. Resvoll (r, O). Oscarsgt. 1902Krrstranra lU97 .Lx. herb. 'I'. R. Resvoll (s, O). Oscarsgt. 1902H. Ameln (s, BG). uPaa en Houg bagenfor T/ienu udat. (dvs. f/rl9l0 som er Hochs d/dsir) Ex herb. F. Hoch (s, O). [Bot. hage dyrketog forvillet I udat. kollekt og 9 innsamlinger 1905-46 (9 s, I t, O,Korsmo's herb.), og dyrkes ni flrlig.]

Akershus. Asker: Arstad 1955 A. Wold (t, O). - Barum: R:Qa1959 Fossum Jordbruk (t, O1. Sykehusvn. l0 i Sandvika (t); Stein (s),begge 1959 (Vidme 1960). - Eidwoll: Toftner (t); Sande (Sandar?)(t); Sagen (s), alle 1959 (Vidme 1960). Hos A. Qrbak pi Dal 1959(t, Eidsvold Blad 7/10 1959). - Feiring: Tosterudenga (nbr ved sto er

9kspl. t) 1955 O. Solberg (r, O). Bj/rndalen 1955 O. Solberg (t, O).Bj/rndalen (ikke samme iker som i 1955) 1959 O. Solberg (i, O). -

98

Fet: Santl i Sandsdalen 1955 I. Jahr (t, O). - Krdltslad: Kilstad 1959

L. Norclby (r, O). - Nannestad: Hos A. Lyshaug 1959 F. Nordengen(t, O). - Nes.' Hos T. Skogseth ved Arnes st. 1959 G. Tansem (t, O).

- Shedsmo: Worhaug I959 if. girdbr. A. Heggerusten (t, Dagningen25/9 1959). - SQndre HQland: Evenby 1955 H. Natrud (t, O). -Ullensaher: Hannestad 1958 R. Goffeng (t, O).

H e d m atk. Eidskog: Nevjen ved Magnor 1959 P. L/seth (t, O).

- Eluerum: Berg i Hagaroa 1959 O. Furuset (t, O). Hos L. Jevnakeri Hernes 1959 (t, @stlenclingen 1419 1959). - Furnes: [Hos K. Buengeti hage (av frl fra Botanisk hage i Oslo) med irlig blomstring fra sisteverdenskrig til 1959 (u, Stiftstidende 2218 1959).] - Grue: Namnflufor 3 ir siden, (u, if. H. Henriksen i brev 1959), ikke kartlagt. Kom-rnunegirden 1959 H. Henriksen (t, O). - Ringsaker: Haugen iBrumunddal 1955 K. Haugen (r, O). Hos finneren pi Ring 1959P. Hjelt (t, O). En gird pe Br@ttum 1959 if. herredsagr. Kl/vstad(t, Ringsaker Blad 6/10 1959). To steder pi Ring og to steder i Rings-aker hovedsogn 1959 if. herredsgartner Hermansson (t, Rings. Bladl5/10 1959). - Romedal: Uten lok. 1955 O. Bekken (t, O).Asbygdasementst/peri 1958 G. Gjefsen (t, O). - SQr-OdaI: Enga ved Storsj/en1958 (t, Glimdalen l0/9 1958, avbildet). Dysterud 1959 (t, Vidme1960). - Vinger: Hos B. Briten pi Austmarka 1959 (t, Glimd. l9/91959). - Asnes: Hos B. Hoel og hos O. Sparby i Asnes-Asa 1959 (u,Glimd. l6/9 1959).

Oppl and. Biri: Elverh/y gartneri 1959 T. Valset (s, O). Birisentrurn 1959 if. herredsagr. (u, Oppl. A.blad sept. 1959). Hos S. Ber-gum 1959 (u, Velgeren l/10 1959, avbildet). - Fdberg: B/ (narAudenhus) i Vingrom 1955 K. A. Ouren (t, O). Hos B. M. Husom1959 (u, Gudb.d/len 5/10 1959, avbildet). Hos H. Haugen vedFiberg st. 1959 (u, Gudb.d/len l0/10 1959, avbildet). - Gran:Skirstad 1959 T. Velsand (t, O). Undli 1959 (t, Vidme 1960). -Nord-Aurdal; Valdres Jordbruksskule pi Leira 1953 R. M. Lien(", O). - Nordre Land: Hos N. f'omte 1959 if. herredsagr. Reb/l(t, Velgeren 6/10 1959). - Ringebu: Hos R. Smidesang pi L/snes1959 if. herredsagr. Grue (t, Gudb.dplen 2/10 1959). Kristianstuennar Norclrum i Fivang 1960 (Q; hos T. Stubberud i Fivang udat.(u), (begge if. N. Mjogdalen i brev). - Snertingdal: Hos K. Sensrud1959 (u, Oppl. A.blad 28/9 1959). - S|ndre Lan,d: Hos E. Holmstadi Hov 1958; Vikly 4l-6 1959, begge (t, Vidme 1960). - SQr-Aurdal:Hos A. G. Bakke i Hedalen 1959 (t, Vidme 1960). - Qstre Gausdal:Segalstad hos J. Granly 1959 K. Negard (s, O). Segalstad hos A. Holen1959 K. Negard (t, O). Ca. 500 m mellom Datura hos Granly og hosHolen. - Qstre Toten: Hos finneren pi Skreia 1938 O. Gihle (s, O).

B u s k e r u d. Flesberg: Toten 1959 if. herredsagr. Bergan (u, Drm.

99

Tid.6/10 l9i9), - lali: Berglund (tsergheim4 1959 (t, Vidme l9ri0).- Hurum: Klokkerstua pi prestegirden 1959 O. Bakke (t, O). Sundbyhos Holmsb! (s); SundUy hos L/vdal (t), begge l9b9 (Vidme 1960). -I,_ier:-Drag; Gullaug; Heggli; Kulberg; Lerkelund; Rype; R/d; R/ecl,alle 1959 (t, Vidme 1960). - Modum: Uten lok. (bg" b6,, A. Blyrt1874) udat- (dvs. f/r 1862 som er M. N. Blytts dpdsflr) M. N. Blytt(s, O). Buskerud Landbruksskole pi Amot; Parsell Skogly; hos Wiger(pi Vikersund) alle (t, Vidme 1960). - Nes: Sjong 1955'(og 1954-if.byev) @. A. Norstr/m (t, O). - R@yken: Kailsrud t9b9 (t, Vidme196_0). l-l-,gdal: Tovsrud 1958 N. O. Dannemark (t, O). presifoss l9b9E. H., H-i3se1 (r,_9), Slette 1959 (s, if. Statens planrevern). - Tyri-s_t_rand: Nordre. -l-yristrand skole 1953 M. G. Hanevold (t, O). -Ytre Sandsuar: Qien p5" Hostveit lg55 (s, Vidme 1960). - evre Eiher:Hos A. Flaam i Burud 1958 G, Drm. f id.9/10 1959). -,4/; [preste-girden 470 ?_o.h. dyrket 9S Sitl modenr tr[ (s, t, Schiibeler'1888).1

Vestf old. Borre: L/rje 1955 P. L/rge (t, O). Hos B. J.f6r1e]9-58 i{: lrrer Rogne (t, GjengangerenSf l0-19S9). - Brunlanis; fUtenlok. odyrket et par tre ir" i dekorasjons/yemed]; hos H. Aske'1953,(b,eg_ge: u, @stl.-Posten 20lll 1953). - He.drum:-Lyrg i Kvelde 1953M. Bergaust

_(r, 9). - Hof : Hos @. Ravnf,Ls lg5g I. I. Nergird (t, O). -HolmeStrand.' .Flere ir bemerket i en have i Holmestraid, hvor dendog miskje_oprindelig varutsidd med blomsterfr/u (s, Dyring l92l).-Horten: Vestre Braarudgt. 1959 (t, Gjengangeren 57tO tSSO).Lardal: Uten lok. 1959 (t, T/nsb. Blad 9/10 lgSg). - Ra,mnes: HosO. Gran pfi. Granbo 1959 E. Gran (t, O).'- Sandar: 4 steder; @streHasle; lYl]:U:rg ner Helgerfid, alle 1959 if. herredsagr. N. R/er(u, Sandef. Blad 8,9 og l2/10 1959). - Sande: Vestre Bergin (i Sanclarherred?), ikke kartlagt; I.arum; Jahren, alle l9b9 (t, Vidme'1960). -lfy:.U_r! 1953- (u,_if. lektor K. Tjpnneland i brei,) og 1953 (t,'Li<l_1955).-Uten-lo-k. i Sl_agen 1959 (t, T/nsb. Blad 9/10'1959). _ StokkuUten lok. 1953 (u, @stl.-Posten 20ltt l95S). Kite t959 1t, if. girdbr.O. Hagelund i brev).- StrQmm: Uten lok. lgb4 og 1959 (u, if. rfi. 1960,se Svelvik), ikke kartlagt. - Saelaih: I villahage lg60'(t, if. sekr. i9,.4p*-j-ordstyrei_tlf. til dr. I. J/rstaq.- ri\ilingr Gloppe t95b(s, if..ulok.-avisutklipp)..Syrrist lgb7 (u, Sandef. BEd 12/10 1959).Grltting^I959 og flere ir i trekk (t, if. prof. O. A. H/eg mnil. medd.),bare

-1959 kartlagt. _Grtini-ng; Qghtden, begge 1960 (t,1f. Upeg mnti.

medd.). - T,jQme: oVasserland (if. C. Holtermann).,'(s, A. Blyit 1g97,rlvs. funnet f/r l89l if. planteliste fra C. H. pn Bot.mus. i bslo). _Vdle: Uten lok. 1959 (t, T/nsb. Blad 9/10 I9^59).

Telemark. Bamble: Uten lok. "f/r i iLr, (u, Rjukan Dgbl.5i ll 1958), ikke kartlagt, - Qier4er.' Borgestad i fjorgimmet {6ttca. 150 m fra gammel ballastplass sept. t957 1t, if. ing. C. KnudJen i

100

brev). Doksr/d 1958 (og angiveliS- 9a. llboSerden 1957 if' brev' ikke

r.ortfogtl O. Luris tt, 6i. fpvenitiotd-Foss"um 1959 (t, Varden I5/9

1959)."- Gransherid': Uten' lok. 1959 E' Homleid (t, O)' Hos K'

iirf'""a i n.tsnes 1959 (u, Telen 8/10 1959)' - Holla: -Naml/s

1958

i. Gri.rd.rn (t, O).oagsiud; hos O. Buverud^pi Fen; Heisholt' alle

lgbg if. rektoi N.'Brusli (r, Ulet. Avis l8/9 1959). Hos G. G. Graver

iv^r.up, 1959 (u, Ulef. Aiis 16/10 1959). -- Lunde: uten lok' *f/r iirn (u. i{iukan Debl.5/ll 1958), ikke kartlagt' Hegland i Landsm-arka

ibfd fr-rli.i. nufi 2blb tgbg).'- Mo:.Hos_iinneren i Dalen 1946-(og

1945 if. brev) G. Mogen G, O). VPPiguta Bergland 1959 (t', Vidme

1960). - San'nidal: lT-orserdd ilvrkii som nredisinplante ca' 30 ir (s'

HO.i f gfgl.f - Sauherad'; Lekvang 1956 K' E' Bergan (t, O)' Gvannes

l9'58"if. g#dUr. H. Roe (u, Rjukan Dgbl. 5/ll 1958)' A-kkerhaugen

isfg r. ipt t u (t, o). - iriiorh' Asheirigrenna 1955 (s, Vidme 1960)-

fa prtriaer, av'Seljordvatnet i solvarrn" be-r-gs\or1g. 1960, B', Strand

tr. Clt. - Solum: "Hustvedt i N{rlum l95t T' Skinnarland ('' O)'

Ej";* l9t8 B. Gjerum (!, o)' --Tinn: Hos @degird i-lustbyg9erdfs ir. herredsagr. Aamtib 1u, nlukan e.r-tal li/9 1959)'" Hos

s.iiO,t"r"" i Ausibygde 1959- (1, Rj..Pqbl. l719 1959)' Jorel.Mirum;Siodveit. alle i Aust6vsde 1959 1ti if. hagebrukskand' F' Myrvold ii'r:""1. p'a tO-lZ girdJitil dels i store bestinder 1959 if. Aamlid (t' it'Mvriolds brev), fkke srerskilt kartlagt. Mogen 1959 (t, Vidme 1960)'

-'viiirt Hyllind nrr Edland 1955 B. Skogheim (t,O):Dette vokse-

stedet er ca.'700 m o. h. og representerer h@ydegtensen i Norge' ^

Aust-Agd er. Austie ltLoland: Flpystad (s, t 5-0.m fra s); 3 knr

lra Fl/ystacl it;, utt" 1959 (if' S. Fl@ystad i brev)' - Birhenes: Svaland

l-fig (,i r-ai6,i""atu"r,.,.r, 12lg 1959, avbildeQ' - Fiare: Rosholt

igfg if. hagebrukseksPerter pl D/mmesT"-t: Jt,^Aqderposten l2/ l0

1959). - Filland: Osedalen (-n{ Songe;^+/g 1953 G' Oveland (t' t))'-Holi: Yalle 1959 (sett ogsa'iO5s; l. Skjerkhol! ft 9)-- Hor,nnes:

Fennefoss 1948 D. Danielien (u, B'G)' Fennefoss 1958 A' R@stad l'' O)t

- Vestre Moland,: Skogerpya'1953 'I' Kierulf (t, O)' Klingsund 1955

(u, Lillesandsposten l/11 1955).'- V

" t, - e Sb er. Bahhe: Pi'Sira 1959 (t, Vidme 1960)',- Eihen:

Eiknes 1959"(u, Vest-Agcler l7l9 19-59): I9t S' EIU:tg 1959 if' her-

redsagr. G. Tingvatn 1t,"Fars. Avis l2/10 1959)' - H-alslo.gHarh'math:slj.ripy 1959 "G. Beige (t, o). - Herad: Hos B' Briseid 1959 if'O.' HaJversen-Westhaiel'(u,'Fredr'vennen 8/I0 I,q59)' - Hidra:Qsteb| (Ysteb/) 1959 (t, Vidme 1960). - Holum: Mpll; Vetnes' begge

l9;9 G,iitta.tit.t Z og OlrO 1959).--Hageland: Uten lok' atyttebrr-plukk'ere har sett den", udat. (t, Frdr.vennen l2/9 1959), ikke kart-

;* - Kvinesd,al: Rafoss; H11g]al:l^i-Austerdalen' begge .1959 (u'

nEJ", l4l10 1959). - Kads: pi Moi 1947 if.. A. Stuest/l (t, Lid 1950).

l0l

- Laudal: M/nsis 1959 (t, Lindesnes 7/10 1959). - Lista: Sigersvoll1953 E. Olsen (s, BG). Uten lok. 1953 O' Haaversen-Westhassel (t, 9),dvs. belegg pi'ett av de tre neste funn. Bryneheia;_Elle-; -Vatne,

alle1953 (t, ii.-O. H.-W. i brev). Torp 1955 (s.,-if. lrerer H. M/ller i brev).

@stre Vatne (s); uten lok. (t), begge 1959 (if. O. H.-W. i brev). LundeNordberg; Viitre Ore, alle 1959 (t, Fars. Avis 7/10- 1959). --Lyngdal:RosfjordlgSg (t, Fars. Avis 9/10 1959). - Nes: Nes ved Flekkefjord1959'(t, if. Statens plantevern). - Oddernes; Jregersberg,hos Thorsen1955 i. Johannesseir (t, O). Jagersberg hos Engebu-tg.q5-J.J.('' O)'

fageribirg hos Gyberg (Q; Fnst<eUerg (s), begge 1955 (if' J. J. 1 ltgn;'"Nefr. Giil lg5b'G); Lund i E. Rpistads planteskole visstnok 1955

(Q, @egge if. lrrer J. Nuland i brev). - Randesund: Dve-rgsr^es 1959

A. W,iIf (r, O). Sokkest/l 1959 (t, Fadr'vennen l7l10 l?5^? -Sbind.: Uten tot<. 1953 S. S. Lone (t, BG). - SQgne: Repstad 1959 (s,

Via-. 1960). Repstad 1960 (t, if. girdbr. T. Repstad i prgv)' - Tteit:L/msland 1947 D. L/msland (t, O). - Qyslebp: Usland; hos B' H/ye'oaer i0 fruhter pi en Daiura-plante (dvs. st/rste kjente antall iNorge), begge 1959 (t, Lindesnes 7 og 9/10 1959).

-R"o[ul?nd. Bierhreim: Hovland i @rsdal 1955 if' bonden piBiorda'i (t, A. Daniilsen notat 1956). Skjrveland 1955 (t, if' herreds-

a;r. T. Ask i brev). - FinnQy: Nord-Vignes 1959 K' Vigqes (t, O)'G'erden Fe 1959 (s, u, if. heiredsagr. M. Arhus i brev)' Runestad;

Spanne; S/r-Vignes, alle 1959 (t, if. M. Arhus i brev)' - Fister:Startveit;'Ovre"Eike, begge 1959 (t, Vidme 1960)' - Forsand: Hellele59 (u, stav. Aft. 22l10-1e59). Meling l95e-(!' ir-!r-lte9aq1' !' r'Time'i brev). - Giesti,al: Hos S' Idland pl Atglra t9lp (', i!' T' K'Time i brevj. - HLlIeIand: Hqiytand 1955 T. elk (!r9)' - Hetland:Gausel; Haualand; HoBptad; Meling; Rosnes, alle 1959 (t, herredsagr'

T. Mjilsnes i brev)' His L. n. f.i-sla Pi Hommersak 1960 (, if' T'Midl#es i brev). Hielmeland: Hos O. Sreb/ G); hos N' Breiland(Q,'begge 1959 (;f. E. K. Time i brev). -- Hqy,Iand'i UiT lok' (t, Stav'

itl. tUiS 1959). Lura 1959 Rog. landb,r.selsk"P (1, |G)' Hana 1960

O. Oveiskott (;, BG). - Klepp: Nese t959 (og -angivelig-Pl t" annen

sird 1959, if. brev, itt e l'"ritigt) A. R. Haraldstad (!' nCl' - Lund:TJten lok.'1959 (u, Stav. Aft' 5Ji0 1959)' - NerbQ: gd; Torl14

9-a2 bruk; hos E. Stavland-Ids/e; hos I. Bjorland, alle 1959 (t,-if' E' K'Time i brev). - Ogna: Egren 1959 if. h-er1e{sag1, S-' VglSlS^-(1,Bondevenneti t a 7 t t"tSS9). bgna gird- 1959 (!1 Jgb-laag. 8/ 12 1959)'

- Randaberg: Sande; Viite, begg-i 1959 (t, if. E. K' Time i blev)'B/ 1959 1t, i"f. T. Mjplsnes i b1EQ, Re.nnesqy'^!!rb/ *for-4-5 irsiden,, ikte kartlagt;" Hanasand t959; Uelland 1959; Risa 1959, (alle

t,li. n.tt"atagr. RIKlausen i brev)- --l9u!'a: Hos T' Harheim 1959

i. Roalkvattt"lt, nC;. - SiernarQy: Eik 1958 M' Kleiberg (t, BG)'

t02

Norheim 1959 (t, it. M. Arhus i brev). - Skjold.: Isvik 1959 if. prof.R. Nordhagen (t, Haug. Avis 27/8 (avbildet) og 519 1959). Elleflit1959 Haug. Dgbl. (t, BG).- So/a.'Hos H. Olsen i Tananger i drivhus1955 (u, Stav. Aft.24lll 1955, avbildet, over 2 m hdy med en voksenperson som mi.lestokk). Dysjaland (t); hos I. @lberg (s), begge 1959(if. E. K. Time i brev). - Stauanger: Hos M. Mydland 1947 F. V.Holmboe (t, O). - Strand: Hos J. Barkvecl i Bj/rheimsbygd 1959(t, if. red. P. Vab/ i brev). - Time: Hognestad 1947 G. Laland(t, O). Ved Time l5/9 1955 G. Laland (t, O). Time glrd angivelig1958 (u, if. E. K. Time i brev), ikke kartlagt. Bryne hos J. Roslandog hos K. Taksdal; Tjfltta; Undheim, alle 1959 (t, if. E. K. Time ibrev). Bryne hos T. Bryne og hos T. Sandve; Ree, alle 1959 (t, Jrr-bladet 8/12 1959). - Tysvar: Tysvarvig 1955 (t, O). F/rland ettersjgende 1959 (u, Haug. Avis 27/8 1959), ikke kartlagt. - Varhaug:Arsland 1959 Varhaug jordstyre (t, BG).

B e r g e n. [Botanisk hage dyrket ofte, iallfall 1930-48 (s, if.hlgens kartotek), og dyrkes nl irlig (s, t).] Bergen udat. (s, Nordhagen1940). Sandviken pi fylling nar gaten pi nordsiden av Ludebryggen1959 T. Ouren (t, BG).

Hordaland. Etne: Rygg 1955 S. Tesdal (t, BG). Silda 1959

5, q. Myklebust (t, BG). Fossa 1959 (u, if. herredsagr. K. G.Myklebust i brev). - Evanger: Hos J. J. Horvei pl Bolstad/yri lg59(t, Gula Tid. 3/ll 1959). - Fana: Hamre 1954 F. Hamre (t, BG).Store Milde 1958 (t, if. f/rsteaman. P. Wendelbo rnntl. medd.).[Minde hos M. Bpdtker og Skjold hos A. Danielsen i hager (av ftQ fraLura, H/yland, Rog. 1959) med blomstring og fruktsetting I9G0.'l -Fitiar: Breiviki 1959 c. Breivik (t, BG). Arb/ 1959 A. S. Arbgt (t,BG). - Fjelberg: Halsn/y Kloster 1959 (t, Haug. Dgbl. l4/t0 1959).

- Fyq'Oppsal 1955 I. Ekeberg (t, BG). Parsell Solhaugen pi Berge1959 A. Takvam (s, BG). Gjerdavik 1959 A. Winsjansen G, fC). -Granvin: Folkedal 1960 (t, Hardanger 28/9 1960). - Haus: @vre Mjel-de 1955 S. Selvik (t, BG). Pi nabogirden (for nokre lr sidan' it. gflrd-b..J. 4. pvremjelde (u, Bygdanytt28Il01955), ikke kartlagr.- Hosan-ger: Litle Urdal pl Vikanes 1959 A. Urdal (t, BG). - Jondal: Eide iTyrvikbygd 1959 V. Eide (s, BG). - Kinsaraih: Tveisme 1959 (t, if.skolestyrer B. Tveisme mntl. medd.). - Kaam: Qwebf ved Froastad1956 N. Aassprang (u, BG). Melstveit 1959 (u, if. herredsagr. N. Aas-sprang mntl. medd.). Skore; Vik/y, begge 1959 (u, if. lektor N. Arekolmntl. medd.). Dj/nne 1960 N. Arekol (t, BG). Skore (u); Vik G);Vik/y (u), alle 1960 (if. N. Arekol mntl. medd.). - Kainnherad:.A,nes1960 M. Skoglund (t, BG). Malmanger 1960 (t, Grenda l9i9 1960). -Lindds: Hodneland i Myking 1955 O. J. Hodneland (t, BG). Navdal1960 (t, if. herredsagr. S. Aalvik i brev). - Masfimden: Kvingo 1959

103

R. Nygird (t,^nC;, - Meland: Brakstad Ig59 A. Brakstad (t, BG).- Modalen: Grlnhaug pi Otterstad Ig57 I. Langedal 1t, bC;. _Odda: Eitrheim 1935 A Bjotvedt (s, BG). - Strandv'ih; Engjavik i960T. Nygird (t, B_q). - !y1nes: Lio pi Arbakka l95b K. Stoifls (t, BG).- Ul.l97.1lgng: Eidnes 1955 H. R. Gjarum (r, O). - Utaik: goi tinni-ren 1960 E. Hiheim (t, BG). - Voss: Lidsheim (s); L/ne (Q, begge1960 (if. hagebrukslrerer H. Vik@r i brev). - voisestranil rrirt[t-iMyrkdalen 1959 if. lektor Eskeland (t, Horda Tid. l0/ll 1959).

... Sggl^99.F j ord ane. Balestrand: Hos J. p. Langeteig i Vetle-

ljorden 1960 (t, Sogn Folkeblad24lg t960). -"Bru; HoiN. Il Standali^Standalen

_19-5_9 og.1960 if. lektor sundal (t, Firda Folkeblad 3/t0

JS^00), ---{1a-:^Nordfjordeid t955 L. Holsen (t, O). - Fjaler: Steinseti Guddal 1959 L. Stenseth (t, BG). - FQrde: Mo jordbruksskule 1956(og ca. 1953, ikke kartlagt) G. Aarhus (t, BG). - Hafslo: Volliker iSolvorn 1960 (t, if. herredsgartner M. Ahlin i brevj. _ Hyllestad:srtr_e 1960 if. overgartner s. Gjersvik som ble forevist plant6n (t, if.fru L Satre mntl. medd.). - Innaih: Skir pi Blaksetei lg5g p. M.lk4r. G, O). - lQkter. Befi'ing l9b5 O. J. ilefring (s, O og t, BG).lelring l?57 O, J. Befring (t, BG). Velteberg tgSe; Am'ot tgbti;nef1iry 1959, (alle u, if. girdbr. O. J. Befring i brev). Bolset 2lg tgbgA. Bolset (t, BG). - KyrhiebQ: Hos H. Dyrdit i Ortnevik; Frivik; hosF-.F/rde i Rjordal, allj 1960 (t, Sogn_Folkeblad tllg,24lg og t/I0J90Ol. - Leiha-nge^r: Ifos finneren i Feios 1959 O.'Bjordit (i n'Cy,Flermansverk 1959 (t, Bergens 'fid,.201fi lg5g). Hos-M. Fosie l96b(! j^.Sr"il_S.22!15.1960). - Lardal: Hos FI. Grpndahl pi Lrerdats/yri1959 A. H. Bosheim (t, O;. Uten lok. (ca. 15 km langs^veien fra Lrr-9llr/y..i if. brev) 1959 O. G_jesme (t, O): - Vih: Seb/; Brekke, begge1960 (t, if. herredsagr. H. Haukenes i brev7.

^M-0 {.. -"9 Romsd-a l. Borgund: Hamnsund 1958 (t, if. R. B.Garshol i brev, se Sykkylven). - Kristiansund: Gomatlandets Kirke-gaard l2l9 1872 H. Greve (t, BG). Kristianssund Ballast lg/g lg72fI. Qreye. (t,-O).- -- Syhky,laen; [Parsell Bakketun pi Klokkbhaug ihaggb_9d (av fr{ 1958 fra Hamnsund i Borgund) t9B9 R. B. Garsfiol(t, nC;, sqn.t i flere t-rag91.i Sykkylven ai samme frpforsyning.] -Vatne: Solheim 1959 (t, Vidme lg60). Uten lok. 1960 if. S: Balli.e iYu-rl"_ fo$s,1y1e (u, if. ugrasbiolog T. Vidme i brev). - Asskard,: Bete1959 M. Sollid (t, BG).

S/r-Tr/ndelag. f"stramonea" trolig i eller ved Trondheinr(9gj1.. l^694). .Een og andensreds, i eller nar f'rondheim (s, BaadeJ76q):lf 9|paot' lRise 651 m o. h. dyrket og blonrsrret (s, t, Schiibe-ler 1888).1 - Trondherrn; [Dronningensgr. 2b i gerclen' (av frg fraBotanisk hage i Oslo) 1957 P. Eidem 1tr, fnU;.1

104

N o rd -T r Qn de I a g. Sparbu: Mrere Landbruksskule 1953

R. Olasveengen (t, O).N o r d I a n d. Steigen: [Prestegirclen dyrket (s, Schiibeler 1873-

75).1T r o rrr s. Mdlselu: [Prestegirclen clyrket og gitt modent frgi 1882

(t, Schiibeler 1886, 1888).1F i n n m a r k. Alta: fAhen dyrket og blomstret (s, Schiibeler

1873-75).] - Karasjok: flappebyen dyrket (s modent fr16, t blomstret1880 og 82, Schiibeler 1886, 1888).1 - ilId"sQy: [Gjesvrer pi Mager/yadyrket og blomstret 1886 (s, Schiibeler 1888).]

Dessuten foreligger et udat. herbarieark uten lok. og finner Exherb. J. M. Norman G, O). - F/rstekons. J. Lid har i 1955 bekreftetbestemmelsen av en udat. Datura-kapsel uten lok. og innlevert av enelev ved Mandal h/gre skole (u, if. lektor G. Skofteland i brev).

SUMMARY

Thorn-apple (Datura stramonium L.) appears only as an adventi-tious planf in Norway. Owing to its size and exotic appearance, andthe fame it has obtained as a poisonous plant, abundant informationabout localities has in recent years been sent to newsPapers, thebotanical museums, etc. Consequently it was felt that Datura mightgive a rare opportunity to investigate the possible causes for theinvasion of an ephemereal anthropochore in Norway.

In section 2 a brief review of Datura biology is presented. As a

consequence of numerous genetic experiments (Avery etc. 1959)

D. tatula L. cannot be considered a distinct species, but only a

synonym of D. stramonium. The white-flowered (albino) plant shouldbe named D. stramonium L. f. stramoniuru (without author), thepurple-flowered one D. stramonium L. f. tatula (L.) A. Bl. (firstpublished as forma by A. Blytt 1906). Norwegian material shows thatindividuals of both forms attain the same height under optimalgrowth conditions.- The poisonous properties of the Plant are rather well known tothe public. In the newspapers there is a tendency to exaggeration onthis point. However, no

-case of Datura poisoning is known withcertainty from Norway, probably because neither adults nor childrenare likely to eat any part of the plant' The domesticated animals as

a rule leave it untouched.Thorn-apple is strictly annual. In Norway it is able to ripen its

seeds under favourable conditions, but on the whole its occurrence

t05

e-vidently d_epends on the introduction of seeds of foreign origin. Asshown on the maps (fig. 2) and in the table in section B, the numberof observed Datura localities varies considerably from one year toanother. There seems to be a marked tendency to -ass-o...rrrencein the warm summers of 1953, 1955, and, especially, 19b9. Evidentlydormant seeds may lie in the soil for several years until a favourabrisummer gives,them the right conditions for growth.

Section 4 describes the Norwegian records of cultivated, Datura,compiled from literature and other sources. The first record (Gartner1694) dates frgm the rime between 1675 and 1692 in Trpndelag.Datura for medical purpose has been successfully cultivated in SoutlhNorway from World War I up to date.

In section 5 records of Datura as a weed up to 1946 are dealt with.The first find was made before 1844 in Oslo; probably it was a gard.enescape, like some other finds. Possible introduction- of Daturd seedsin sailing.ships' ballast is discussed, but no definite proof of such anintroduction can be given.

ln 1947, for the first time in Norway, Datura was observed ar severallocalities in the same year. This invasion is ascribed to seeds fromthe wreck of a vessel loaded with soya beans from USA. Some farmers,who later reported Datura at their farms, used these beans as fodderfor animals or as fertilizers.

In section 7 a short discussion of the habitats of. Datura in the1950s leads to the assumption that contaminations in importedfeeding stuff are responsible for the occurrence of Datura in theseyears. In fact, the conffol stations have found Datura seeds in wheat,barley, sorghum, and maize imported from USA. The increased useof North-American feeding stuTf very probably explains the recentDatura invasion in Norway.

In section 8 some charaiteristic accompanying weeds to Datura inNorway after World War II are shortly tieated.tomparatively abun-dant finds of Amaranthus retroflexui, Ambrosia ariemisiifolia, and.Abutilon theophrastii support the conclusion arrived at in sections6-7: Introduction of seeds in contaminated feeding stuff from USAis most probable.

^ Section 9 is a complete list, geographically arranged, of Norwegian

Datura localities, compiled from heibarium sheetJ, botanical litera-ture, newspaper records,- correspondance, and thrustworthy verbalcommunications. Abbreviations: s - f. stramonium, t : i. tatula,u : f. unknown. BG, O, TRH : the official herbaria in Bergen,oslo, Trondheim

-respectively. [cultivated specimens and notorlousgarden escapes in brackets.] -

106

LitteraturlisteAvery, A. G., S. Satina & .|. Rictserna 1959: Rlakeslee: Tlte eenus Dalura.

- Chron. bot. 20.

Baade, P. D. 1768: T'ronhiernske Flave-Planter. - Kgl. norske viclensk.selsk.skr. Fierde Deel.

Rlytt, A. 1870: Christiania Omegns Phanerogamer og Rregner med Angivelseaf deres Udbredelse samt en Indleclnintr; om Vegetationens Afhrngig-hed af Underlaget. Univ.-progr. 2. Sem. 1870. - Christiania.1874: Norges Flora. 2. - Christiania.1882-1897: Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelsei Norge. - Forh. Vidensk.-selsk. Christiania 1882, l; 1892, 3 og 1897,2.

1906: Haandbog i Norges Flora. Efter forfatterens d/d afsluttet ogudgivet ved Ove Dahl. - Kristiania.

Blytt, M. N. 1829: Botaniske Optegnelser paa en Reise i Sommeren 1826.

- Mrg. Naturv. 9: 241-283.1844: Enumeratio plantarum vascularium, qvr circa Christianiamsponte nascuntur. Univ,-progr. til Festen i Anl. af Kongens F/dsels-d"g. - Christianir.1943: Egenhendige selvbiografiske opptegnelser (1827). - Blyttia l:16-18.

()lapham, A. R., T. G. Tutin & E. F. Warburg 1952: Flora of the BritishIsles. - Cambridge.

Dyring, J. l92l: Holmestrandsfjordens fanerogarner og karkryptogamer. -Nyt Mag. Naturv. 59: 45-184.

Flor, M. R. l8l7: Systematisk Characteristik over de i Christiania Omegnvildvoxende Planter, som have tydelige Blomster eller de Phanero-game. Et Indbydelsesskrift til den offentlige Examen i ChristianiaKathedralskole i September 1817. - Christiania.l8l9: Systematisk Characteristik over nogle l,egedomsplanter. Ibid.Juli 1819. - Christiania.

Fagri, K. 1960: The coast plants. - K. Fagri, O. Gjerevoll, J. Lid andR. Nordhagen: Maps of distribution of Norwegian plants I. - Univ.Bergen skr. 26.

Gartner, C. 1694: Horticultura. - Ki/benhafn.Heeger, E. F. 1956: Handbuch des Arznei- und Gewiirzpflanzenbaues.

Drogengewinnung. - Berlin.Hegi, G. 1927: Illustrierte Flora von Mittel-Europa V, 4. - Miinchen.Holmboe, J. 1900: Nogle ugrasplanters indvandring i Norge. - Nyt Mag.

Naturv. 38t 129-262.

- 1943: Mathias Numsen Blytt (1789-1862). - Blyttia l: 3-15.H/eg, O. A. 1958: Norske legeplanter. - Blyttia I6: !45-169.Indyk, H. W. 1957: Pre-emergence weecl control in soyabeans. - Weeds

!t: 362-370.

r07

Institut fiir angewandte Botanik 1954: Jahresbericht 1948/49. - Hamburg.Jessen, K. & J. Lind 1922-23: Det danske Markukrudts Historie. - Kgl.

danske vidensk. selsk. skr. 8 R. Nat. mathem. afd. 8.

Klykken, O. I955-1960: Den rnikroskopiske avdeling. - Melding om Statenslandbrukskjemiske kontrollstasjon i Oslo 1954-1959.

l.agerberg, T. & J. Holmboe 1940: VAre Ville Planter VI. - Oslo.L:rrrjouw,.l. & F.A. Stafleu 1959: Index Herbariorum, part I, The Herbaria

of the Worlcl. Ed. 4. - Regnum Vegetabile 15. Urecht.Larsen, F. G. & H. Greve 1870: Fortegnelse over de i Kristianssund og ner-

meste Omegn voxende Karplanter. Indbydelsesskrift til Hovedeiameni Juli 1870 ved Kristianssund Larde- og Realskole, s. 7l-84. -Kristianssund.

Lid, J. 1944: Norsk flora. - Oslo.1950: Nye plantefunn 1945-1949. - Blyttia 8: 4l-53.1952 a: Norsk flora. Andre utgflva. - Oslo.1952 b: Nye plantefunn 1950-1951. - Blyttia l0: 95-105.1955: Nye plantefunn 1952-1954. - Blyttia l3: 3E-49.1957: Nye plantefunn 1955-1957. - Blyttia lb: 109-127.

Linnd, C. 1753: Species plantarum. I. - Holmiae.1762: Species plantarum. Ed. 2, I. - Holmiae.

Lynn, lVf.,J., 1960: Datura stramonium L., Thorn-apple, in N lreland. _Irish Nat. J. 13: 107-ltl.

Meyer, K. 1932: Uber Sojareinigungsrtickstiinde. - Landw. Vers. Sta. ll3:349-358.

Moldenke, H. N. l95l: Poisonous plants of the wrrld. Ed.3. - New york.(Stensilert).

Nordhagen, R. 1940: Norsk flora. - Oslo.Ouren, T. 1959: Om skipsfartens betydning for Norges flora. - Blyttia lZ:

97-r 18.

Plues, M. 1863: Rambles in search of wild flowers. - Sitert etter DonaldGrose: The flora of Wiltshire. - Devizes 1952.

Rijkslandbouwproefstation voor onderzoek van meststoffen en veevoeders1959: Overzicht van de werkzaamheden in het jaar lgb7, - Maasrricht.

Robbins, W.W., A. S. Crafts & R. N. Raynor lgbS: Weed control. A text_book and manual. Ed. 2. - London.

.schmidt, o. 1960: Horticultura og christian Garrner. Biografiske og biblio-grafiske opplysninger. - Blyttia l8: 129-140.

schiibeler, F. C. lg62: T)ie culturpflanzen Norwegens. Univ.-progr. l. Sem.1862. - Christiania.1873-75: Die Pflanzenwelt Norwegens. - Christiania.1886-1888: Viridariurn Norvegicum. Norges Vaxrrige. l_2. Univ.-progr. - Christiania,

l0E

Smith, I. 1947: Bergningen o{i unders/kelsen.3"-q9 s!fttadde rciaby'nner

fra S/S .An'Mer'Mar'.-- Samvirle 1947: 250-2tl'Statens Kornforretning: Melding (["llg). - Oglo'

statens landbrukskjemiske konrrollstacjoner o^g fr/konnoll: Arsmeldinger. -- fitt.gg S tit l-andUruLsdirektlrens flrsmelding' --- F a. 195? ,utgis,".iaiTg.". bare separat fra {e. enkelte kon6ollstasjoner (Orlo'Bergen, Trondheim, Trom$ o{f Ac).

Vidme, T. 1960: Rapport om piggeple, utgrtt.av Stateng plantevern' ugras'

biologirk avdeling. - Vollebekl,. (Stensilert)'

wein, K. l9E2: Die Geschichte der Einfiihrung und iilte1en Einbiirgerungvon Datura stramonium. - Fedde Rep. Bh. 66. Beitrege zur syrtema-

tik und Pflanzengeographie 9: ll9-l?9'Werner, H. 1950: Verarbeitung von mit Staclrelapfelramen verunreinigten

Sojabohnen. - Fett€ und Seifen 52:.94-95'Wodehouse, R. P. 1945: Hayfever Plants. -, Chron. bot' 15'

Floghavre, Avena fatua L., i NorgeWILD OATS. AVENA FATUA L,, IN NORWAY

Av

OLA STORHAUGEN

Floghavre har vore eit leitt ikerugras somme stader her i landeti mange hundre 5.r, og er like aktuell i moderne jordbruk som ireitjordbruket si tid. Likevel er det etter meten ffl som kjennern&rare til denne planta, og det knyter seg mange interessante og vik-tige problern til ho, bide av praktisk og teoretisk art.

DEFINISJON

Nemninga floghavre er her nytta i samsvar mecl det som Linndskreiv om Aaena fatua. Dette stemmer opi med vanleg sprikbruk idei skandinaviske landa (svensk: flyghavre, dansk: flyvehavre). Meni lovgjevinga er det i tillegg vanleg i rekne med Auena sterilis L. somfloghavre. Ein type av A. .sterilis, den som i engelsktalande land blirkalla "winter wild oat> (Aaena ludoaiciana Dur.) i motsetnad til(common wild oat, (A. f atua), kan nemleg vere eit leitt ugras i haust-sidd korniker. Medan vanleg floghavre mest berre spirer om viren,si spirer denne A. Iudoviciana helst om hausten og overvintrar derklima og jordbruksforhold gir h/ve til det. Eit plantefunn avA. Iudoaiciana vart gjort i 1947 av Karl Sivertzen p& ein avfallsplassi Alvik, Kvam i Hordaland. Funnet er nemnt i Blyttia, 1952 nr. 4,som l. fatua.Prfve av planta finst i Herb. Oslo. A. Iudouiciana er i1950 funne pi m/lleomridet i Buvik i S/r-Tr/ndelag (Herb. Trond-heim). Ein annan type av A. sterilis, A, macrocarpo Briq., har av ogtil vore selt som "prydhavreo her i landet.

Av dei artane av Aaena som er nemnt ovanfor, er det berre A. fatuasom for tida har noka betydning som ugras hos oss. Men ogs| A. fatuakan delast inn i mange typer, etter kva farge og hirkledning fruktahar. Malzew (1930) sette opp eit system som deler floghavren i firevarietetar: ai,lis, pilosissima, glabrata og intermedia. Dette er ein greiinndelingsmite, men dersom ein gir narare inn pi dei forskjelligetypene, finn ein mellomformer som vanskeleg let seg klassifisere.

lt0

Thurston (1957) har sett opp eit system som omfattar 13 flog-havretyper, men sj/lv her fell ein del utanfor. Dei ymse typene kannemleg krysse seg med kvarandre og med den dyrka havren, slik atintermediare typer kjem til. - Zonderwijk & Dord (1958) meinerat slik kryssing oftast gir for seg der klimaet i veksttida fremmer openblomstring hos havren. Til praktisk bruk har likevel ikkje dennefininndelinga av floghavren si stor interesse da dei ymse typene erom lag like i biologi. Til praktisk bruk er det nok i ha for seg at detfinst floghavre med brune eller grie frukter, og at dei er meir ellermindre hirete. Ofte veks forskjellige floghavretyper i lag, men detkan 69 finnast reine bestand av ein viss type.

Det er hevda at det er f/rst i dei to siste hundrelra at dei mindrehlrete floghavretypene har kome til. I Sveriges Flora (Neuman l90l)finn ein sflleis at det var den hiLrete typen som dominerte, medanein glatt type, som Lindgren (1841) kalla Auena intermedi,a,Lindgr., fanst av og til. Enda i Svensk Fanerogamflora (Lindman1926) blir den glatte typen rekne for fl vera sjeldsynt. Hofsten(1947) seier at det no er den glatte typen som dominerar fullstendigi Sverige. Hofsten seier vidare: .Det ir mrijligt, att den vildhawetyp,som tidigare f<jrekom hiir i landet och som upptriidde pi alla slagpjordar, i huvudsak spridd med utsddet, verkligen iiverensstiimde iovannimnda egenskaper med den tyska, men att denna typ av eneller annan anledning ej kunne existera h5r i landet i och med att

Fig. l. Dyrka havre. - Etter Pepin & Wright 1949.Cultiuated oats.

lll

spridning med u$edet upph6rde. Det tycks alltsiL som om den vild-havre, man ansett vara i det nirmaste fiirsvunnen, verkligen ir det,men den har ersatts med en annan typ, som i olika hinseenden irbdttre anpassad efter hiir ri.dantle klimatfiirhillanden. Om ovan-stiande teori ir riktig, ir clet mycket fiirklarligt, att minga jordbru-kare med bestiirnclhet hdvda, att vildhavren, eller landhavren somclen oftast kallas, verkligen dr under stdrk frammarsch.,

Fig. 2. Floghavre. - Etter Pepin &Wright.

Wild oats.

.foh. Lindgren som f/rst skreiv om den glatte floghavren, reknamed at det var eit kryssingsprodukt mellom A. fatua og A. satiaa L.(dyrka havre). Lindgren senate ogsi ei pr|ve av A. interrnedia tilNorge for fl h/re om nokon her hadde lagt merke til noko liknande.Planta finst i Herb. Oslo, men det er vanskeleg i avgjere om det erfloghavre eller fatuoide. Fatuoider oppsdr truleg ved mutasjon iA. satiua, og har ein del av dei same eigenskapane som floghawen(sji side I 16). Seinare vart det meldt om nokre funn av A. intermediaher i landet, men i dei fleste tilfella viste det seg fr vere dyrka havremed snerp. Havren som vart dyrka pi den tida, hadde fleire nville"trekk enn vir havre. Eldre norske plantesamlingar inneheld ikkjeA. intermedia, og professor Emil Korsmo har heller ikkje nemntA. intermedia i dei skriftlege arbeida sine.

I dei gamle norske floghavredistrikta i dalbygdene er det helsttlen brune og lodne floghavren som er i finne, medan mange av deinye floghavrefunna ut over flatbygdene er av den gri og sparsamrhira typen.

r12

Jessen & Lind (1922) har skrive om ein slags bastardhavre ogdet ser ut som det her er tenkt bide pt den glatte floghavren, andrekryssingar, fatuoider og sikalla *giganthavre' (sji side l16).

HAVRESLEKTAHavresystematikken er innfl/kt og mange system for inndeling har

sett dag€ns lys. Det er likevel klart at floghavren stir den dyrkahavren sv&rt nar. Floghavren og den dyrka havren har begge eitkromosomtal pi 2 n - 42, og som f/r nemt kan dei kryssast medkvarandre. Dei fleste forskarane svnest e meine at den dwka havrennedstammar fri floghavren. Det'er vanleg meining at havre f/rstkom som ugras i anna korn, slik som havreartane Auena barbata Pottog Aaena strigosa Schreb. (busthavre) ogsl kan vere ugras. Det errekna med at A. barbata er opphavet til A. strigosa (Schwanitz 1957).

Fig. 3. Aaena strigosa Schreb. (busthavre), A. satiaa L. dyrket havre),og A. fatua L. (floghavre).

Schiibeler (1886) skreiv at A. strigosa var vanleg mange staderlrer i landet pi si tid. No finst A. strigosa som ugras mest berre pesandjord enkelte stader pi S/rlandet. Den havrearten som EinarFondal fann pi ein avfallsplass ved Nidarvoll nrer Trondheim i 1956er A. barbafa. Plantesamlinga finst i Herb. Trondheim. A. barbata

ll3

er visst ikkje pivist her i lanclet [/r, men lenger s1dr, t. d. pi Kanari-Qyane, er det mykje av dette ugraser.

Det er uvisst om floghavre eigentlig har vore dyrka sorn jordbruks-vekst her i landet. Men sjgllv om floghavren ikkje har vore dyrka somkulturvekst, si er det i alle fall sikkert at han vart hausta inn til mari uflr. Fri Gudbrandsdalen fortalde Schi/th (1758): uDen er velikke af det beste Slags Korn, men fattige Folk maae vel endog lade sign/ye med ringere, den har og der en trind, feed og s/d Kierne. Mangesatter den ogsaa naar den er modned, udenlbr Ageren og opsamlerdenu. Ei kone som var f/dd i Gudbrandsdalen i 1894, foitalde megat dei s/kte i unngi i ffl floghavre i matkorner da der elles ville bliU_e_isf_<t ryj/]. Brukt som malt skulle floghavren gi .et lifligt /lu.(Helland 19l3).

- Schiibeler 1]-889) -sfldde ut pr/ver av A. strigosa m. a. i Halling-dalen og i Milselvdalen. Og av A. fatua fekk han modenr frp heilttil prestegarden i Steigen i Nordland. A. strigoso har elles vore dyrkapi skrinn jord i Skottland, pi Shetland og Olknpyane, pi. same m6.resom l. strigosa den dag i dag blir dyrka i S/r-Amerika.

Dei havreartane som er nemnt i denne artikkelen er nedanforgruppert etter kromosomtal (2 n) i samsvar med Osvald (1959).

14 A. strigosa Schreb.28 A. barbata Pott.42 A. fatua L. og A. sativa L.42 A. sterilis L. (A. macrocarpu Briq. og A. Iudouiciana Dur.)

Fig. 4. Fr/festet hos floghavre. -Etter Zade. x 7.Wild oats, Auena fatua, basis

of seed,

- A. fatua og A. barbata bar skilforma frlfeste pi alle frla slik atfrla fell av enkeltvis. Hos A. sterilis er det skilforma frlfeste berrepl ytterkorna slik at heile smiakset fell av ved modning. Hos A, satiaaog A. strigosa er frga festa med ein tapp, og fr|a losnir ikkje si lett.

tt4

FLOGH.{VREN I'A VANDRINGFloghavren kom kanskje fri den s/rlege delen av Aust-Europa

ah f{r tidsrekninga vir tok til. Dei romerske skribentane nemnerBromus og Aaena som ei ulempe. Men Plinius (23-79 e. Kr.)seier og at folk i Tyskland dyrka havre til mat (Grosse 1785). Det erclerfor vanskeleg i avgjere om dei eldste funna av Avena er ugraseller ikkje. Jens Holmboe har vist at det er overlag sannsynleg atclei havrekorna som vart funne i Osebergskipet er dyrka havre ogikkje floghavre. Men utgravingar viser at det var floghavre i korn-bingen pl garden Storhamar som brann ned natta til 19. februar1567 (Jessen 1956). Fri 1700-talet finst det ei rad skriftlege kjeldersom viser at floghavren var svrrt plagsom enkelte stader her i landetpi den tida. Samstundes har floghavren spreidd seg til alle dei landader det blir dyrka korn, frfl Australia til Nord-Amerika.

At floghavren ogsi fann fram til norske bygder er lett i skj/nenir ein tenkjer pi korleis kornhandelen har gitt for seg. Fri Krflker-/y i @stfold heitte det i 1745 at folk ofte selde kornet sitt til svenskaneeller til innlandsbygdene for ein god pris, og sj@lv kj@pte billeg kornav danske skipparar. Og etter hungersiLr mfltte folk ta til takke meddet sikornet som baud seg; dersom det i det heile var noko I fi tak i.I)et er f/rst i nyare tid at ein gjennom statskontroll av sivareomset-tringa har s/kt e hindre spreiing av ugrasfrp gjennom siLkornet.

Medan det fri utlandet har kome meldingar om at floghavrenframleis er i framgang, si er det vanskeleg i seie noko visst om cletteogsi gjeld hos oss, sj/lv om det rett ofte blir meldt om nye funn.I dei bygdene der det etter kvart har blitt mindre korndyrking, errlet rimeleg at det ogsi har blitt mindre med floghavre. I dei flestebygdene har kornareala auka dei siste ira og dersom ein sp/r seg

fQre pL gardar der det er floghavre, fir ein h/yre at somme staderblir det meir floghavre ir for ir, medan det hos andre smitt omseinn minkar.

Opplysningar som vart samla inn i 1960 gav f/lgjande bilde avutbreiinga av floghavren det iret:

Qstfold: Spreidde tilfelle i Eidsberg og Rakkestad. Sporadisk iBorge, Hob/I, Askim, Tr/gstad,'fune og Ride.

Akershus: Spreidde tilfelle i Nes og N. Flflland. Sporadisk i Asker,Ilarum, Enebakk, Frogn, Gjerdrum, Nittedal, Oppegird, Skedsmo,Ski, As og Vestby. Langs riksveg 50 i Eidsvoll og Ullensaker.

Hedmark: Furnes, Grue, Nes, Rornedal, Stange, Vang, ViLler,Asnes og @. Rendal. Spreidde tilfelle i L/ten og Ringsaker. Sporadiski Alvdal, Elverum, Hoff og Y. Rendal.

Opplancl: Alle kornmunane i Gudbranclsdalen; N. Aurdal, @.

Sliclre, V. Slidre, Vang, Lunner, Gran, Brandbu, Q. -I'<>ten og Kolbu'

il5

Spreidde tilfelle i Jevnaker. Sporadisk i V. f'oten, Fluberg, N, Land,S. Aurdal, Biri og Snertingdal.

Buskerud: Hole, Norderhov, Nes, Gol og Al. Sporadisk i F{urum,Nlodum, Sigdal og Adal.

Ve-stfold: Spreidde tilfelle i Ng4tter/y. Sporatlisk i Lardal, Hedrum,Sande, Ramnes, Skoger, Hof og Sandar. -

._ T-elemarh: Spreidde tilfelle i Gjerpen og Solum. Sporadisk i B/,

Sauherad og Seljord.Awt-Agder: Sporadisk i Fjrere, Valle og {leire Setexlalskommunar.Vest-Agder: Sporadisk i Lisra.

_!"Sop1ra; Ikkje kartlagt, men floghavre finsr i Klepp, Narb/,Time, Sola og Mosrer/y. Truleg <ig i Hpyland og Rennispy.

S@r-TrQndelag; Sporadisk i Buvik.Nord-TrQndelag: Sporadisk i Vikna.

FLOGHAVREN SOA4 UGRAS

-. Det viktigaste som skil floghavren fri den nyttige havren, er at

floghavrefr/a lett fell av planta under modninga bg slteis blir vanske-leg :i trauste inn. I tillegg kjgm d9t at frga er-spiritrege og kan verespiredyktige etter a ha lege i jorda i mange flr.^

Det er det l/sningslaget som blir danni inne i det skilforma frl-festet hos floghavren, som kastar frga av.

Spiremekanismen hos- floghavren er det grunna mykje pi. Det er

'rogleg at det er mangel pi Or-tilgang som-hindrar spiiing, slik som

det er kjent i mange andre tilfelle i phnteriket. I alle fall Er frlkvilaSyrl til eigenskapar ved inneragnene som har lig permabilitet forQz.Dersom ein tar bort inneragnene frfl frpet, kaln-det spire straksdet fir ri.me og varme nok.

B!-ack (1959) fann to spirehemmande stoff som f/rst forsvannfri flog.hav-rekjerna erter at inneragnene var tatt bort og 02 dermedslapp til. Kva som gjer at frla si seint rotnar i jorda ei uvlisst, mendet er mogleg at agnene inneheld antibiotiske stdff som hindrar ned-bryting. Det er vist at uttrekk av floghavrefr/ kan hindre vekst avmuggsopp.

I)et er vidare i fors/k pr/vd i finne kva naturlege vilkir det ersom b-ryt fr@kvila hos floghawen, !ad9 (1913) har finne ut ar flog-havrefrpa berre kan spire nir dei blir'utseit for fleire vekslingarmellom kulde og varme eller innt/rking og oppsvelling. Derfor spi"rerdei ikkje under tett gra$dekke eller i ak& ririd tett "haustsad.

Zadefann^6_g 7t I1Q som ikkje grodde om viren, heller ikkje grodde denetterf/lgjande somr'aren dersom det ikkje f14rst vart utieti for inrensrdrke.

Det er trvissr kor lenge floghawefrty' kan halde seg spiredyktige i

116

iorda;7 ir er ofte nemnt. I t/rre str/k vil frla sikkert kunne leve len-

!er, i dalbygclene er det mange b/nder soln-er overtydde om det. Flog-

f,avre har spitt etter utplaneiing av hustufter og i.kerleingr- trass i at

floghavre itikle har vist-seg der pi mannsaldrar, seier dei. Men underandre tilh/ve er levetida knapist lang. Havrekorn fri herbariesant-

lingar kan av og til spire sj/lv om det er 20 6r- gamalt.Ved havredy.i.ittg 6r det-ein ulempe at dei dyrka havresortane se

lett gror om haustei, dersom det blir dirlig innhaustingsver. Det erderf6r tenkt pl om det er mogleg i fi overf/rt noko spiretreghet vedinnkryssing fii floghavren til den havren som vi skal dyrke.

UNORMALE HAVRL,PLANTER

Etter at tolk er blitt oppmoda om i vere pi vakt mot flo{Jhavre'

er det mange som har lagiherke til at det i iler kan finnast enkelte

havreplantlr som skil seg fri vanleg havre utan i vere floghavre.Fathoid haare blir tr..'=leg danna ved ei utspalting fri vanleg havre'

Fatuoid havre, dvs. floghlvreliknande, har skilforma frlfeste sliksom floghavren og har sierp pi same miten,-sj/lv om snerPa er noko

g.ot"r.".rrr, hos lloghavren. Elles har fatuoider same risle' og korn'f"or* ,orn vanleg haire. Fr/a fir aldri m/rk farg^e slik som hos flog'havre, og dei eialdri hlrete anna enn kring fr/festet'

Fig. 5. Fatuoid havre. -Etter Pepin & Wright 1949.

False wild oats,

Vecl i si ut fatuoide frl fflr ein alltid fatuoide planter igjen'Fatuoide frl drysser noksi lett av plantene nlr dei modnar, men

dei er ikkje spiietrege si det er ingin fare for at dei skal formeireseE opp tii i ^bli uq[s. I umoden t-ilstand kan det vere vanskeleg iL

sk?lie'f'atuoid havri fri floghavre, dersom det er berre ei plante ein

har"for seg. Fatuoide havreplanter finst berre enkeltvis i ikeren, men

rr7

er ikkje svart sjeldne. somme havresortar har lettare for i dannefatuoider enn andre.

- <G-iganthaure> er havreplanter med kjempevekst. som oftast setdei ikkje fr4 og stir med kraftige stri o[ gr/ne blad lenge etter arden andre havren er moden. Pi striet viieidet seg som rEgel st/tte-rotter. D.a-drsse plante^ne vanskeleg fir modne frf,ir det heller ikkjei dette tilfelle nokon fare for at d1i vil opptre som ugras. Rv og iitkan det likevel bli temmeleg T_ange av- desse kjefrpeplantene iiLkeren. Arsaka til dette er ikkje kjeni.

KJ,4RT BARN HAR I,TANGE NAMNuToll, tyri,,furu>, rekna bj/rnen opp da han skulle nemne tri

treslag. Enno,lengre er lista over namn som har blitt brukt om flog-havren. Dei fleste namna peikar pi eigenskapar som skil floghavrenfri den lyttige havren. Del norski *flo-g-' ellir tilsvarande fo"rsravin-gar i andre land slik som uflyg-u, uflyve-u og uvind-u, er ofte bruktfor 3. kjenneteikne floghavren. Det viser tif at han har lett for ispreie seg, og at det varr trudd at han kunne flyge ved eiea hielp ellermed vinden. Den norske stavinga uflog-,, tyder 6lles nok6 meir'enn iflyge. Det er--noko overnaturleg- ved d-ette

'uflog-, som gi.r att m. a. i

flogvett og flogrogn Aasen (1860) oppgir .fiiuhavrei fre Tr/nde_lug 9g fri. andre stader er uflouhavre' lJent. pi trpndsk finn ein attstavinga

^uflau-u brukt-i regnflau og ryggilau, altsi. om noko som kan

kome britt som ein eling.Utanom namnet floghavre, e-r det nemringane <landhavre> og

<svarthavre> som blir mest brukt urover bygdene no. wiel (1i43]trykt 1.802-5) -skreiv at.-floghavren hadde -teke

slik overhan'd pdRingerike at bpndene ikkje lenger kalla han ulandhavre), men"landherreu. usvarthavre viser til a1 floghavrefufa, nfu dei er modne,har m/rkare skalfarge enn den havren- som helst blir dyrka. Dettekan fqre til mistyding da det 69 finst dyrka havrerortu. ro- har m/rk-Iarga korn. Det er den eigentlege svarthavren. slik dyrka svarthavreer det lite av i Norge no.

Namna ufalhavre, ,og uryghavre> er oppgjeve av Gunnerus friAfjord i Sgr-Tr/ndelag fl^enssen-Tusch ibdiy Dette er ventelegnamn som.floghavren har fitt fordi frla si lett fell eller ryr av. vedhjelF,av ei kneb/ygd-og spiralsnodd snerpe er floghavrefr/a i stand.til i krype langs bakken etrer som rimeihnhaldet'skifter. Kneet pi.snerpa b/yer scg eller rettar seg ut etter som det blir t/rrare ellert-uufg, og frlet kan stake seg av garde pi den miten, usaa den uerfarneskulle holde den for er levende smaa Kree, som Irgens (1774)skreiv. Derfor namnet ukryphavreu (Jenssen-Tusch I g62).iloghavrenkan rett nok ikkje krype mange steg med desse r/rslen., *.i det er

lt8

til god hjelp for i finne fram til h/veleg spireplass. Pi grunn av deiserlege eigenskapene ved snerpa, har floghavren vore nytta i instru-ment til i mile luftrimen, hygrometer (Korsmo 1896).

Snerpa har ogsi' vore opphavet til eit dansk namn .flueben, ellerofluehavre'. Den kneb/ygde snerpa Iiknar eit flugebein, og det hir-kledde fr/et minner heller ikkje si lite om ein flugekropp. I Skinei Sverige er det ein stad som har ffltt namnet nFluebensryggeno.Lange (1959) meiner at det kan skrive seg fri floghavren. Namnsom tyder uvillhavreo (t. d. Wild oat og Wild-Hafer) er nytta omfloghavren i mange land, men her i landet blir det ogsi nytta omandre Aaena- og BromuS-artar som veks ville.

Namn som qtrollhavr€>, ql-okes havreu og uFandens havre) trengikkje narare forklaring.

Det er ikkje pivist norske gardsnamn som har samanheng medfloghavre, men namnet Harveberg i Rogne i @ystre Slidre, tyder piein slik samanheng. Rygh (1902): .Navnet betyder: Havreberg.Ffavre udtales i Slidre: Flarye,.

Floghavren har av og til vore nytta for i karakterisera menneske-typer. Pi Ostre Toten har dei kalla folk fri grannebygda Kolbu.svarthavre' i nedsettande tyding. "Di elendige svarthavresjel, erelles kjent som skjellsord frl Gudbrandsdalen. Pi engelsk har deiuttrykket .he is sowing his wild oats) om ein ung mann som f/rereit vilt liv f/r han sl5r seg til ro. Det ligg 69 nar i nemne at Aasen(1873) har med flogs i tydinga "et letsindigt Menneske, og Schj/tt(1914) floga (flaue) eller flogfilla: .forfl@ien kvinde'.

TRU OG OVERTRU

Floghavren som hardnakka vil d/yve det gode sadet og som brittog ofte utan synleg grunn spreier seg til nye vekseplassar, har naturleggjlve grunn til overtru. Ein eldre mann som eg m/tte i Gudbrands-dilen,-fortalde om ein tatergut som ein gong kom til kapellangardenS/r-Stade i Vtgi og baud sef til i mane bort floghavren som betalingfor kost og loiji. Om morgonene etter plukka guten med seg nokofloghavre fri ikeren og kasta fr$a ph elva med desse orda:

Du gamle (lange) rare, du svarte havre,som gjol dessa meinne pi Staesfl stor ein skae.No ska du nedst/ytas og bortfl/ytas i stein og leir,og ailder koma lt Stae meir.

Dei frla som vart kasta pi elva kom nok ikkje til Stade meir, menkorleis det gjekk med resten er uvisst.

Prost Schidder, Karmsund prosti, skreiv 1750: cNaar Gud strafferAgrene med det skadelige Ukrud Floug-haure. . ' . det vare langt fra

n9

at jeg udeluker Gudz Finger naar handz Tugtende Naade her i ytt-rer sigu.Ugras er elles ofte nytta i bibelsk meining, jamf@r klinte i kveite-ikeren.

At kornartane kunne utarte, ikkje berre til vanleg havre, men tilfloghavre og, var lenge vanleg tru.

SAMANHENG MELLoNrrSk?:TttRE oG NATURGTTTE

-Som det gflr fram av liste s. ll4-ll5 er floghavren utbreidd oppe

i dalf{ra Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen og litt i Osterdalen.!a fla-tUygaene er det typiske floghavredistriki ved Tyrifjorden,Randstjorden og Mjpsa. Elles er det noko floghavre i Solprtiaktene98 pt Jrren. Utanom dette finst det berre spieidde tilfelle av flog-havre her i landet. Det er stort sett dei same plassane som det varfloghavre pi i eldre tid.

Nir floghavren slik har halde seg $om ikerugras i visse distrikt ilang tid og under skiftande jordbruksformer, sei det ut til at natur-gitte forhold har mykje fl seie for utbreiinga. Floghavren finst pflall slags jord, men eit felles kjenneteikn for stader med floghavre erat alle dei omrflda som i dag kan kallast typiske floghavredisirikt, harmindre firsnedb/r enn det som elles er vanleg. For @stlandet vil detseie mindre enn 600 mm nedb/r.

Korleis klimaet verkar pi vekst og utvikling hos floghavren, erlite klarlagt. Men t/rt klima f/rer truleg til god modning av fr{aog til at frla lenger kan halde seg spiredyktige i jorda. Eii ustabiltvinterklima med avvekslande frysing og opptining vil vel f/re tilraskare spring og til at fr{a f{r gir til grunne. At det m5. god rlmetil for at floghavren skal kunne spire, var Wiel i 1743 klar over.uVeirliget er her (p6 Ringerike) alt for bestandigt; thi det hander sigmange Aar, at, her ikke falder Regn f/rend efter St. Hansdag, og maaman ofte med Bedr/velse see Regnskyerne drive med Fjoidene, oglangs under Aasene, uden at rrkke med en Draabe ned i Bygden, hvil-ket gj/r, at B/nderne i saadanne Aar ikke kan tugte Landhawen, derikke for T/rken kan komme op, men bliver liggende i Jorden indtilSaden kommer deri, og med den opvoxer; og taber da Ageren mang-foldigt baade ved saadan T/rke, og giver Ukrud Rum a1 quale detGode,. Det var eit gamalt og velkjent rid i vente med i si korntil _at floghavren hadde spirt, slik at floghavren kunne bli /ydelagtved harvinga. Canadiske fors/k (Canada Dep. of Agr. 1959) stadfesrerat ein kan sette ned floghavremengda ved utsett si.ing. Heradsagrono-men i Nordre H/land fortalde til Indre Akershus Blad tprkesomma-ren 1959 at floghavren i H/land var sers kort det iret, og at fuOet.

t20

'tlriu:tT'1;'T ;,;5:tidleg tok til i falle av slik at det var vanskeleg n fn gjort bort-lukinga effektiv.

Miten som jordbruket blir drive pi, har sj/lvsagt mykje iL seiefor kva vilkir floghavren skal fn. Einsidig korndyrking gir god gro-botn for floghavre. Men i tt4me strt4k vil lloghavren endatil komeopp i tynn eng.

Som eit kuriosum kan det nernnast at rnogop (Anentone aernalis L.)i store trekk har same utbreiingsmyinster som floghavren, trass i atden f/rstnemnde berre held seg i udyrka mark.

SPREIINGSVEGANE

Floghavren er eittirig og /kslar seg berre ured frl. Kvar plantehar ofte fleire frlberande stri, og det kan bli mange hundre frf pr.plante. Fr/a henger seg lett ved jordbruksreiskap som blir f|rt frltiker til flker. Og ved transport av floghavrefengt avling kan floghavrebli spreidd langs vegen. Ikkje alle Irfa modnar samtidig og ein delfr/ vil derfor f@lgje med kornavlinga inn i hus og kan kome rned i16r- og snkorn dersom ein ikkje passer pi fl finmale kornparti sominneheld floghavrefrg4. Det er urid i rense ut alle floghavrefr/a medmaskinell hjelp. Floghavrefr/ kan passere dyremagen utan e mistespireevna og vil derfor gjennorn forurensa f6r kunne bli spreidd med

t2l

husdyrgj@dsel til-nye jorder. ogsi ville dyr kan spreie floghavren.I litteraturen er det mange,d/me pi at fugiar har sihtt for sl.ik sprei-ing. Nathorst (189.5) foriel om huu.e soin epifyt pi ymse trislagetter.synzoisk

-spreiing med spettmeis (si//a europiea'L.).'I l94l faniJ4on Naustdal havreplan_ter pi ein fuglesitteplass ved sjpen piLitle svartholmen i Fana. Havren var spreidd dit endozoisk nied smi-milse (Larus canus L.) fri ein havreikei.

ole Hannibal Hoff, som var prest pi roten frl r72b til 1759, skreivi kallsboka: "Langhavre, den-Oplandenis plage, var her i saadanmengde, a-t

-ved-hysten var kornef halv blandet?er med, hvilken jegsaaledis /delagde. Jeg lagde mig til 4 a b00 duer, hvilke serdelis gierneede dette trfle, som og saa have opredet dend, at der nu findis'lideteller intet igien, hvorlor jeg og nn haver afskaffet dem,.

FriL Danmark er det nyleg-meldt (Th/gersen 1960) at dei harfas! nlert<e, til at floghlvreir6 i ein del'tilfeile er sleppi i ikeren frituglesitteplassar. pi elektriske leidningar. ogsl her'i landet er detb/nder som meiner

", l:1 har fitt flofhavrei til gards med duer ogtraner. Men for snart 200 ir sidan vir FibergprJtt"tt Irgens (1774\klar over korleis floghavren uletterigen. bringEi i den re"neste'Ageiye$ fugl.e, Nluldvarpi og ftere tilfildige Handetser, saa man eiDenpver her den ubeviiste og alt for naturstridige setning om sadensOT:kij*J:.:. Kring ko-rnsiloane ute i bygde,i.

", der'r,o ,ii a"g,st/tt ein flokt duer pi den tida da det blirlevert korn dit.-..ulogha_vrelr{a kan ogsi,bli [Qrt

-av garde med vatn. I virl/ysinga

eller under re€nvar om hausten kan"nok dette ha ein deii seie,t"".I:q.dj. jordene ligg i lier. Og med bekker og st/rre vassdrag kanT,q ?lt tort lenger av garde i flomtida. r sverige-er det funne eikert.tlllelle der det har blitt serleg mykje floghavie i frommilet etter atvatn har fl/ymt inn over dyrka mait< lHbfsten l9b0).

Ylu"g.T spreiing-_av den-floghavren som alt finst i landet, fi.r vistadrg_till/rsle av floghawe fri. urrandet gjennom f6rkornimporten.l-.-l-

nir""t .seg ar der -i praksis er vanskEieg i skaffe floghairefritttorl(orn tri. eksportlanda, og det er derfor fastsett at alt kori som skalnyttast til f6r, mi. malast til mj/l f/r det kan seljast. Sommaren 1960vart der ved.-spill frfl-ein--f6rl.ornrransport rpriiaa floghavre langsriksvegen h_eilt fri Oslo til Stange i Hedmart. Ogsi vef i-port urnsivarer er det fare for at floghav:re skal kunne fdiEie mea, .i* a.,blir no f/rt streng kontroll 6aae i veksttida

"g';'d i*p".t."] .fitat kornparti som viser innhald av floghavrefrp, bl"ir avvist iom silorn.

UTRYDDING AV FLOGHAVREN

, Urr:1 at floghavrel yar qlkje hata og omtala pi 1700_talet, varrnan srdan mrndre pi.akta. Det kom kanskje av andre driftsmfltar i

t22

jordbruket. F/rst etter siste krigen har s/kjelyset pi nytt blitt _rettamot floghavren. Jordbruksdrift med store kornareal og modernehaustemiLtar har auka faren for ny spreiing. I alle landa som har flog-havre, blir det no sett mykje inn pi i finne effektive ridgjerder motdette ugraset.

Bortlirking av floghavrePlantene er den mest nrerliggande metoden.Denne miten hjelper dersom plantetalet ikkje er alt for stort. Flog-havren blir lengre-enn dei plantene han veks i lag med, og er derforlett fl finne i bygg- og kveiteikrar. I havreiker er det verre, rass i atfloghavren har stprre og opnare risler enn den dyrka hawen og dess-

uten har noko lysare grfnfarge.Dersom ein ikkje greier i luke bort alle floghavreplantene som

kjem fri ir til ir,-mi det dyrkast vokstrar som kan radrensast, t. d.poteter, eller ein mi dyrke gras der ei tid.-- Hittil har ein ikkje hati kjemiske middel til utrydding av flog-havre i korniker. Vansken med floghavren er at han er sfl nrr islekt med kornartane. Men no ser det ut til at nokre av dei nyastepreparata er si selektive at dei tan drepe floghavr-epla1!"1.-.ytutt e

rt aite Uygg- eller kveiteiker. Eit PreParat (2,3-diklorallyl-diisopro-pylthioliiibamat, cAvadexn) kan sPr/ytast P.! -j-or{a fpr siing avi.otn, og eit anna preparat (4-klor-2-butynyl-N-(3-klorfenyl)-karbamat,uBarbai,) kan nyttasl i veksande iker nir floghavreplantene har fa.tt

to blad. Iieste ptep^rata drep ikkje fr/ som ligg i kvile-og behandlingmi derfor gjerist i fleire flr. Det er mogleg at ein med kjemiske middelkan frams[ynne spiring hos dei frla som ligg i jorda. Det -er

kjen^t

at kalciumcyanamid unde. visse forhold har ein slik verknad pifloghawe.

For landsomfattande utrydding av floghavren er det viktig i hagreie pi kvar det tinst floghavre' Ved den Ugrasbiologiske^ avdelingaI St"t6n. plantevern, Vollebekk, er det i gar-tg arbeid for i kartleggeutbreiingi, og ein er interessert i i fi melding om nye funn.

SUMMARY

In the Scandinavian counffies owild oatso (Dan.: flyaehaare' Norw.:

floghaare, Sw.: flyghaure) generally refers to Aaena fatua, as d-efined'by.-Li.rnre,rs. In'i legal' sEnse, however, the Norwegian _word. l./og-haure also comprises A. sterilis, because A. sterili's t'99tp. IudoaicianaDur. (Engl.: winter wild oats) has become a troublesome weed in,orne .o.ritries. In Norway ttris subspecies has till now been foundonly twice. Another form of A. sterili,s, A. macrocarpa Briq. (Engl.:animated oats) has sometimes been sold in Norway for ornamentalpurposes.

r23

By various authors A. fatua has been split up into various sub-lpggel or-varieties (by Nlalzew lg30 in four varieties, by Thurston1957 in l3 subspecies). For practical purposes, however, ihis classifi-cation is of little importance, because-the different forms seem to benearly identical in biology. It is enough to know that there are formswith brown fruits ('seeds') or grey, and that they are more or lesslrairy. The hairless type of A. fatua seems to have become morecommon in Scandinavia during the last century.

A. satiua is generally assumed to have arijen from A. fatua. lnearlier time

-oats may have appeared as a weed in graingrowing areas.

Also l. barbata Pott and A.- strigosa Schreb. ardweeds. A. itrigosaused to be common in Norway, but now it is found as a weed 6nlyon sandy soil in a few plases at the south coast. A. barbata was found.on a waste-dump near Trondheim (lat. 63. N.) in 19b6. .Fatuoidsr areprobably the result of a mutarion in A. satiua. In oars fields rgiantoats) are occasionally found, too.

, A..fatua has^probably-never-been regularly cultivated in Norway,but in years of famine it has been harvested for food. In the lgthcentury A. fatua, as a weed, was a serious problem in many parts ofthe country, and to a certain extent it still ii.^

Ithas p-ar-ticularly.been found in the valleys of Hallingdal, Valdres,Gudbrandsdal and dsterdal and near the likes Tyrifjo"rden, Rands-fjorden-and Mjpsa. The northernmost locality in Nbrway is on asmall island at 65' N. The districts where wild oat is common haveless. than 600 mm precipitation per year.

A. fatua is diffiiult to cotrtroi beiause it resembles the cultivatedcereals among whigh it grows and because the seeds may remaindormant in the soil for se1ery-l

-y_ears. Eradication by hand'weeding

is sometimes possible if the fields are not too heavily infested. Inother cases one has to grow other crolx, for instance potatoes, orherbage crops. some of t[e newer herbicides are so serective that thevmay be used for wild-oats control in barley and wheat.

The Norwegian Plant Protection Insiitute, Division of WeedControl, is continuing the investigation of the wild oats problem inNorwav.

LitteraturBlack, M., 1959: Dormancy studies in seed of Avena fatua. I. The possible

^ - role of ge-rmination inhibitors. - Canad. J. Bot. BZ.

canada _Dep. of Agr., 1959: Research report, -National weed commimee,'Western section.

Grosse. G., U85: _Cajus Plinius secundus Naturgeschichte. V, lg, bok, 44,kapitel. - Frankfurt.

124

Helland, A., l9l3: Topografisk Beskrivelsc av Kristians Amt. V. F/rste del.

- Kristiania.Hofsten, C. G. von, 1947: Undersdkningar riirande nigra ogriisarters gro-

ningsbiologi. - Viixtodling 2. Skrifter frln institutionen frir vdxtod-lingsliira vid Kungl. Lantlrruksh<igskolan. Uppsala.1950: Vildhavren ir ett vlxtf<iljdsproblem. - Lantmannen nr. 17.

Irgens, O., 1774 Beretning om nogle Fors/k sorn til Agerdyrkningens For-bedring udi S/ndre Guldbrandsdalen, besynderligen i Faaberg Praste-Gield deels ere giorte, dels er agtet girirlige og nyttige. - Det Konge-lige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter. V.

Jenssen-Tusch, H., I867: Plantenavne i forskjellige europaiske Sprog. I. -K/benhavn.

Jessen, K. & Lind, J. 1922: Det danske markukrudts historie. - K/benhavn.Jessen, K., 1956: Forkullet korn og br/d fra Hamarhus 1567. - Viking 20.Korsmo, E., 1896: Ugres i ager og eng. - Kristiania.Lange, J., 1959: Ordbog over Danmarks plantenavne, I. - K/benhavn.Lindgren.J., 184.1 : Avena intermedia nov. spec. quam descripsit Sv. - Bota-

nrsKa notrser.Malzew, A. I., 1930: The genus Eu-Avena. - Bull. Appl. Bot., Suppl. 38.

Leningrad.Nathorst, A. G., 1895: Om havre sisom epifyt. - Botaniska notiser.Osvald, H. 1959: Akerns nyttovexter. - Stockholm.Pepin, A. & Wright, W. H. 1949: Wilcl oats, false u,'ild vats and heterozygous

false wild oats. - Contrib. to Handb. on Seed Testing, repr. 1949,Rygh, O., 1902: Norske Gaardsnavne. IV. - Kristiania.Schirith, D., 1758: Om nogle nyttige og merkvrrdige Ting, de norske Bierge

angaaende. - Danmarks og Norges Oeconomiske Magazin 2.Schj<itt, S., l9l4: Norsk ordbok. - OsloSchriider, P., l9l7: Reskrivelse over Ryfcilke fogderie. I - Tidsskr. utg. av

Rogaland Historielag, nr. 4 i 1917.Schwanitz, F., 1957: Die Entstehung der Kulturpflanzen. - Berlin.Schiibeler, F. C., 1886: Norges Vaxtrige. I. - Christiania.Thurston, J. NI., 1957: Morphological and physiological variation in wild

oats lAvena fatua L. and A. ludoviciana Dur.) and in hvbridsbetwebn wild and cultivatecl oats. - J. agric. Sc. 4S, 3.

Thcigersen, O., 1960: Flyvehavre. - Dansk Landbrug nr. 9.Wiel, I., 1802, 1804, 1805: Beskrivelse over Ringeriges og Hallingdals fogde-

rier. - Topografisk Journal for Norge, 30, 31, 32.Zad,e, A., 1912: Der Flughafer (Avena fatua). - Arb. deutsch. Landwirt-

schafts-Ges. H. 229.l9l3: Die Pflanzendecke als keimungshemmender Faktor fiir gewisseIJnkrautsamenarten. - Fiihlings Ltw. Ztg. 22, 62.

Zonclerwijk, P. & Dord, D. C., 1958: De wilde haver (Avena fatua L.) inNederland. - Mededelingen van de Landbouwhogeschool en deopzoekingsstations van de staat te Gent. Deel XXLLL, No. 3-4.

Aasen, I., 1873: Norsk Ordbog. - Christiania.1860: Norske Plantenavne. - Budstikken l.

Noen plantefunn fra Svalbard sommeren 1960

SOME PLANT flNDS FROM SVALBARD DURING THESUMMER 1960

Av

PER SUNDING

Ved Norsk Polarinstitutt's ekspedisjon til Svalbard sommeren 1960ble det satt opp et parti med hovedoppgave i foreta innsamlinger avplantefossiler fra tertirere lag. Partiet besto av cand. mag. BjarneFalkanger og meg selv. Ved siden av det geologiske arbeidet ble detogsl foretatt unders/kelser over de levende planter i de bespkteomrider. Det meste av arbeidet gjaldt h/ydegrenser for h/yere plan-ter. Resultatene om dette vil bli publisert i en av Polarinstituttetsserier. Her vil bare bli gitt noen opplysninger av mer floristisk art.

De omrider som var blitt valgt ut for det geologiske innsamlings-arbeidet, omridet nrermest omkring Adventfjorden og Adventdalenog omrA.det pi Br/ggerhalvSya like syd for Ny Alesund, er strpk somhar vart meget bes/kt av botanikere og som derfor er relativt godtkjent floristisk. Av denne grunn vil det ikke bli publisert noen listemed angivelse av voksestedene for hver av de 120 arter og godevarieteter som ble funnet. Listen nedenfor behandler bare de for-holdsvis fi. av vi.re funn som antas i vrre av spesiell interesse. Detblir dessuten i tillegg tatt med en liste over de adventive planteartersom ble notert i Longyearbyen og Ny Alesund. Andre funn fremglrav arbeidet om plantenes h/ydegrenser, samt av det materiale avh/yere planter og moser som vil bli overlevert Botanisk Museum,Oslo.

Jeg vil her fi gi fhv. f/rstekonservator Johannes Lid en takk forrnange opplysninger om utbredelsen av h/yere planter pi Svalbard.

SPONTANE ARTER

Salix reticutata L.Ble av stud. real. Reidar Mehl, deltager ved ett av de andre parti-

ene ved Norsk Polarinstitutts ekspedisjon, funnet i St. Jonsfjordenpi vestkysten av Vestspitsbergen. Andre lokaliteter fot Salix reticu-

r26

/afa sommeren 1960: Ved Recherchefjorden, en sidearm til VanKeulenfjorden. - Ved Adventfjorden, pi vestsiden av Adventtoppen.

- Pi Gerd/ya i Kongsfjorden.

Koenigiu isla.ndico L. var. arctica Harlai

, Foruten pi. en rekke sreder omkring Adventfjorden ble Koenigiafunnet rikelig pi en lokalitet vecl Kongsfjorden, Gluudneset mellomNy Alesund og Kongsveien. Etter hva jeg har kunnet se, er arren ikketidligere angitt nord for Isfjorden pi vestkysren av Vestspitsbergen.

Ranunculus spitsb ergensis Hadai(Syn.: R. lapponicus x pallasii Anders. & Hess,)

I store mengder pi myrflatene i Adventdalen ved Todalens mun-ning. Hadai (1944) angir at Ranunculus spitsbergensis aldri er funnetmed ordentlig utviklete frukter. Pi dette vi"rt finnested var det (den25. august) ganske meget av fruktbarencle stengler med rikelig medtilsynelatende velutviklete, nesten modne n/ttfrukter.

Papauer dahlianum Nordh. var.Det ble ved to anledninger funnet en form av Svalbardvalmuen

med blomster som avvek ganske meget fra den vanlige. Den vanligetype, eller rettere de vanlige typer (se f. eks. HadaE lg44 s. 39-40)oppviser riktignok en ganske stor variasjon i f. eks. blomsterfarve,men kronbladenes fasong er forholdsvis konstant. Mens hovedartenhar narmest omvendt eggformete kronblad, 20-25 mm lange og 15(-20) mm brede, har den avvikende type som jeg forel/big ikke vilsette noe eget navn pi, lansettformete kronblad, 12-15 mm langemed st/rste bredde bare ca. 5 mm. Farven pi blomstene var m/rktgul. Plantene var ellers helt normale.

Finnesteder: @stskriningen av Nordenskicildfjell, 610 m o. h. -Ved Isdammene i Adventdalen.

Draba gredinii E. EkmanDenne art, som ble funnet pi tre lokaliteter i den narmeste omegn

av Longyearbyen, er ikke tidligere angitt fra Svalbard. De eksem-plarer som ble funnet, stemmer godt overens med den beskrivelseman f. eks. finner hos B<icher, Holmen & Jakobsen (1957) for planterfra Grfnland: med hvite - svakt gulhvite blomster, kronblad 3,7-4,2 mm lange, karakteristisk bladfasong med en avrundet bladspiss,en relativt kort og kompakt fruktstand, og brede glatte skulper som

r27

Fig. l. Draba gredinfi, plante med modne skulper. Under Gruvefjell,270 m o. h.,21. juli 1960. Foto P. S.

er oppbliste og ruglete pt en meget utpreget mite. Alle de tre vokse-stedene for denne arten pl Svalbard var /kologisk like: bratt og l/srasmark uten noe nevneverdig plantedekke for/vrig, eventuelt medet (dirlig) Lpent Dryas-samfunn. (B<icher, Holmen & Jakobsen oppgrrsom artens livskrav pi Gr/nland: .Pl fugtig flydejord. M. el. m.kalkyndende.')

Draba-floraen pl Svalbard er en forholdsvis komplisert sak i tafatt pi, og man finner ofte sterkt varierende typer som man kan havanskelig for i. plassere. Denne arten, Draba gred.inii, virket imidler-tid svart konstant og en$artet fra voksested til voksested og ga alt i altinntrykk av e vare en god art.

De forel/big kjente voksesteder pl Svalbard er:Under Gruvefjell ovenfor Longyearbyen, fra ca. 210 til ca. 390

m o. h., rikeligst h/yest oppe (fig. 1).Sarkofagen, i rasmark /stover mot Larsbreen, opp til 510 m o. h.Blomsterdalen ved Adventfjorden, nord for Longyearbyen, 240

mo.h.

128

Arten vil ganske sikkert bli funnet ogsi andre steder ved en nar-mere undersdkelse.

Mertensia maritima (L.) S. F. Gray var. tenella Th. Fr.Ble samlet ved Kongsfjorden, pi Gluudneset mellom Ny Alesund

og Kongsveien, hvor den vokste ganske rikelig pi mer eller mindregrgy grus. Er tidligere kjent fra Bellsund, Isfjorden, Raudfjorden ogWijdefjorden.

ADVtrNTIVE ARTERNedenfor vil bli gitt en liste over cle arrer av adventive planter

som ble funnet i Longyearbyen og i Ny Alesund. Spesielt pi ett sted,bak en gammel stall /verst i Longyearbyen (Sverdrupbyen), var deten rekke arter, tildels i god utvikling.

Den f/rstnevnte av artene ble funnet btde i Longyearbyen og iNy Alesund, for alle de /vrige er finnestedet Longyearbyen.

For opplysninger om den adventive flora pi Svalbard henvisesfor/vrig til H/eg & Lid (1929) og Hadai (1941).

Festuca rubra L. (innf/rte typer, forskjellig fra den viltvoksendeF. cryophila Krecz. & Bobr.), Longyearbyen og Ny Alesund.

Urtica d.ioica L., rikelig med smi planter, 5-10 cm h/ye.Rumex acetosella L., rikelig med sm6. planter, uten noen blomster.Rumex cfr. domesticrrs Ffartm., rikelig med kraftige rosetter.Polygonum aaiculare L., ett enkelt stort eksemplar, blomstrende.Chenopodium album L., sparsomt, steril.Stellaria media (L.) Vill., kraftige eksemplarer ble sett blomstrende

flere steder i Longyearbyen.Ranunculus acris L. ble sett blomstrende (inntil over 40 cm h/y)

flere steder.Barbarea vulgaris R. Br., sparsomt og steril.Trifolium cfr. pratense L., sparsomt, bare steril.Myosotis aruensis (L.) Hill ble sett flere steder i

dels med store blomsterknopper.Longyearbyen, til

Galeopsis cfr. tetrahit L., mange smi., men kraftige planter. Baresteril.

Achillea millefolium L., sterile rosetter.Matricaria inodora L., en hel del store og blomstrende eksemplarer.Taraxacum officinale Web. coll., rikelig av sterile rosetter i Long-

vearbven.

129

SUMMARY

A list of some interesting plant finds in Vestspitsbergen in rheSvalbard area is given. Draba gredinii E. Ekman is reported as newto the island group. In addition a list of the adventive plants recordedin Longyearbyen and Ny Alesund is given.

LitteraturBiicher, T. W., Holmen, K. & Jakobsen, K.: Gr/nlands Flora. - Ky'benhavn

1957.Hada6, Emil: The Introduced Flora of Spitsbefgen. -.Norges Svalbard- og

IshavsundeMkelser. Meddelelse nr. 49. Oslo lg4l.Die Gefiisspflanzen des .Sassengebietesr Vestspitsbergen. - NorgesSvalbard- og Ishavs-underspkelser. Skrifter nr. 87. Osl,o 1944.

H/eg, Ove Arbo & Lid, Johannes: Adventive Plants in Spits.bergen. - DetKgl. Norske Vid. Selsk. Forhandlinger Bd. I Nr. 59, Trondhjem 1929.

Smistykker

Notis om alkaloidinnholdet i blipiggepte, Datura tatula,av norsk opprinnelse

HOsten 1959 hadde vi anledning til i foreta noen analyser av bladav Datura tatula av norsk opprinnelse. Selv om vert materiale er lite,kan resultatene kanskje ha en viss interesse i forbindelse med detbotaniske arbeid over Datura tatula, forfattet av A. Danielsen ogT. Ouren og trykt annetsteds i dette hefte.

Virt materiale skrev seg dels fra Jreren, dels fra Sykkylven. FraJaren fikk vi en plante oversendt fra Konservator Anders Danielsenved Universitetet i Bergen. Konservator Danielsen ga f@lgende opp-lysninger om planten: .Den vokste i en roeiker pi girden Nese iKlepp hd., Rogaland. Planten var svrrt kraftig, den st/rste vi harfitt inn her pi museet. H/yde ca. ll0 cm, st/rsre stengeltykkelse 3,5cm, lengde av blomst 9 cm og av frukt 7 cm. Stprste bladskive 38 cm.Blomsterfarge lys bli til fiolett.u

Materialet fra Sykkylven bestod av en plante som velvilligst varskaffet av Ranveig Bakketun Garshol, Sykkylven pr. Alesund. I etbrev som fulgte med planten, ble det opplyst at blipiggepleplantenkom til Sykkylven med en hushjelp som hadde fr{ fra Hamnsund.Familien hadde f/rst plantene inne som stueplanter, men da de voksteraskt, ble de satt ut i hagen, der de fortsatte i vokse og trives. Snartspredte de seg som ugras til nabolaget.

Begge plantene ble oversendt i frisk tilstand til virt laboratorium.De kom frem i god behold. De bladene som ble brukt til den f/lgendeunders/kelsen, ble straks plukket av og t/ret ved 45' C.

Ved en sammenliknende anatomisk unders/kelse av de t/rredetatula-bladene og de offisinelle piggeplebladene (fra Farmas/ytiskInstitutts samlinger) fant vi ingen forskjell mellom dem.

Innholdet av totalkaloid ble bestemr etrer Ph. Norv. 1939, ogforholdet mellom scopolamin og hyoscyamin unders/kt ved papir-kromatografi. Resultatene av unders/kelsen er satt opp i vedstiendetabell.

rttArt Votsest€d

D. stramonium ukjentD. tatula JarenD. tatula Sykkylven

Materialet er alt for lite ril I gi grunnlag for sikre konl.lusjoner,men underrdkelsen tyder pL at D. stramonium og D. tatula er tite-verdrge hva alkaloidinnhold angfir. Dette resultat.stemmer med deopplysninger !lom. foreligger i utenlandsk litteratur om samme emne.

Sulnrnary; The alkaloid contcnts in Daturo tatutn of Noruegionorrgrn.

In two samples of. Datura tatula ftom Norway the total contentsof alkaloids were 0.47 /o and, 0.26 7o, and the ratio scopolamin:hyoscyamin 15:85 and 20:80, respectively.

Universitetets Farmasfytiskefnrtitutt, Avd. for Farnnkognosi,Oslo.

Marthe Blyberg Falch, Arnold Nordal.

TotalalLeloid i % Scogolamin:hyccyenin0.45 l5: 85

0.47 15: 850.26 20: 80

Bokmeldinger

Hans Molisch: Anatomie der Pflanze. 7. oppl. avK. Hiifler. 172 s. VEB Gustav Fischer, Jena. Innb. DM.t4.20.

Den bekjente Wiener botaniker Molisch utga i 1920 f/rste utgaveav sin (Planteanatomir, og senere fulgte nye utgaver. Den 7de, somni foreligger, f.Plger de opptrukne linjer, men er brakt helt i jour.De nyeste forskningsresultater er inkorporert si vidt som rammentillater, samtidig som det er lagt vekt pi i unngi /king av volumet.Erfaringer fra praktisk undervisning preger boken. Selv om den ikkeer et .Prakticumr, gis det mange anvisninger m.h.t. valg av materialeog unders/kelsesmetoder, som ogsi kan vrre nyttige for andre ledereav planteanatomiske kurser.

Mange av bildene er gamle og velkjente, andre er nye, og alle ergode og instruktive.

O. A, H.

J.-M. Guilchet: The hidden lile of flowers. (The worldof nature, nr. 5.) Oliver & Boyd, London 1961. 93 s.

Fotografier av R.-H. Noailles. Innb. 7s. 6d.

En annen botanisk del i denne serien, med tittel .From flower toseed,, ble anmeldt i .Blyttiar 196l hefte I' Det foreliggende lillebindet utfyller og fortsetter det tidligere. Det behandler overveiendepollinering og befruktning. Fotografiene, i svart-hvitt, er av sammefremrakende kvalitet.

Boken er beregnet pi ikke-fagfolk, men tro om man ikke kan si atjo st/rre forkunnskapene er, dessto mer vil man kunne vurdere ogbeundre den h/ye kvalitet som preger b/kene i denne serien.

o. A. H.

133

Ilarguerite Walfridson: Farliga aiixter i natur ochtriidgd.rd. Bonniers, Stckh. 1961. Ill. 64 s. Sv. kr. 9.50.

, fo,ken er.spesielt beregnet piL foreldre med sma barn, for at de

:l(at t(u,nne blr klent rned de viktigsre av de giftplantene som barna

t(an stpte pd innenlor det rille areal hvor de vinligvis ferdes. Denforu.tserter ingen .botaniske kunnskaper. Den er utstlyrr *.J iz ror-llilli8",:*ktegninger fra lorfatterinnens hind. Dei er vanskelig isr om drsse pluss de enkre beskrivelsene er tilstrekkerige til at totkuten vane med i se pi planter, uten floristiske kunriskaper, urenkjennskap til botanisk-terminologi (som riktignok her ..-"ri""tt.rr.ilag) vil kunne identifisere prantine. .]eg er ikk. h"rt sikker pfl det.Fgr et norsk publikum kommer den'vahskelighet tit ui ae Ju.rrrt.ptantenavnene er ukjente. Likevel burde d6nne boken ogsi blispredt i Norge, kanskje srerlig i offentlige biblioteker og skzlebok-samlinger.

Forf' tar med en del flere arter enn en skulre tro var n/dvendig.Kristtorn og Sl,mphoricarpw kan umulig regnes som (farliea vdxter>.Pe den annen side er Bry.onia, gallbrer, meikelig nok ikke"tatt med.A:t uj obrrene, pi bar[ind er"(mycket giftigan"er feil.

rorr. skrlver om stekten piggeple at ulinnd gav den namnet Datura,som betyder'rasande'r. Navnet battna er fpr-lfnneansk, og det oppgiii vate kommet av det gamre arabiske navnet pa prunie"l- i ,t riu.li -:lr-1".

och trollpackperioderna pi medeliiddr, ., den vanligebaktalelse a' middela-lderen. Hekseprosessenes forferdelige tid hpreretter-reformasjonen ti l.

o. a. H.

Henry ^N.

Andrews, Jr.: Studies in paleobotany. JohnWiley & Sons, Inc., New york 196l.4gZ s. Innb.'g f f.ZS.

. I p3lggbotanikkens historie kom Nord-Amerika forholdsvis sentinn i bildet. Der hadde nok vert noen fremrakende pareobotanikerei forrige SLrhundre og i begynnelsen av dette, men enda noen av demvar betydelige persorrligheter, gjorde de seg lite gjeldende sammen_lrt(net med t"lop_u: De siste 30_40 ir har biakt en iundamental end_rlng r dette torholdet. De Forente Stater (og Canada, om enn i langrmindre grad) har vist seg i vare meget ritEre pa fossilmate;ial; ennpan.f/qvisste, og pi mange steder,"fra State of New york til Cali_rorila, toreger et intenst forskningsarbeid med ytterst interessanteresulrater. En del av verdens mest Ire-stiende paieou"t"rrit.r.-ia"ger amerikanere.

134

Dette har ogsi f/rt til at arbeidet med fossile planter inngir iundervisningen ved mange universiteter, og dermed har ogsi behovetfor lrreb/ker meldt seg.

Den foreliggende boken er beregnet bide pi viderekomne bota-nikkstudentei-og pn geologistudenter med svakt botanisk grunnlag.Forfatteren er oppmeiksom piL at det er vanskelig i forene disse toformiLlene, og deimi man gi ham rett i' Jeg skulle tro at geologen€vil finne den tungt fordpyelig, mens en botaniker som svarer tilhovedfagsstudent hbs oss, vil finne den ikke bare nyttig, men ogsifengslende.

Bbken er preget av fbrfatterens personlighet, som en kunne- venteav en mann iom under et bespk i Norge for et par ir siden i de siste

dager av september reiste alene opp i Jostedalen for i fi se en storbrd iog kom tilbake full av begeistring) og derpi fortsatte til Russ-

land for i treffe fagkolleger og se forholdene med egne /yne, og som

dertil er en -ungeiidig, irfaren og klok paleobotaniker og universi-tetslarer.

Det personlige preget viser seg ikke ved luftige_ spekulasjoner ogh@ye tankebygninfer av den art som erfaringsmessig ramler sammennii tiden tei i,irtdpe et svakt fundament, men snarere ved en kritiskinnstilling og personlig, klok vurdering av det f-oreliggendr faktiskematerialel fypist er Tor eksempel hans innstilling overfo-r fossile

planter og platttegrupper som rnan kjenner godt nok til i forstn de

ir eiendoirmeligJfri et morfologisk synspunkt, men som man ikkekjenner si fullsiendig ar deres slektskapsforhold er pi det rene (slikefins det atskillige eklempler pn). Ogsi for slike planter ville svrrtmange forfatteri bygge bpp et klassifikasjonssy-stem med over- og

unde"rorclnede rubrik-i<-er og^latinske navn pi ordener og underorde-ner og hva enhetene heter.-Andrews foretrekker i la det v61s; "Theintroduction of an elaborate classification in an introductory text-book has the habit of establishing itself as fact in the students' mindswhen actually it may be little more than a working hypothesisu'

Boken er rikelig illustrert i offset, dels med ypperlige - tegninger

(en del originale) og dels med fotografier, de fleste fortrinlige og alleinstruktive.

Det fins andre paleobotaniske b/ker som egner $€g bedre-enn denne

som oppslagsbok, med omtale av et langt- storre antall slekter (i den

foreliggindE omtales overhodet ikke fossile alger)' M-91 $et €r van-

skelig""e finne en bok som egner seg bedre til en solid innf/ring imodirne paleobotanikk, ikke-bare dEns resultater, men kanskje isardens problemer og metoder.

O, A. H.

135

Michael/Henning: Handbuch f ilr Pilzfreunde. II.Nichtbliitterpilze. YEB G. Fischer, Jena 1960. 328 s.,120 fargeplansjer med bilder av 300 arter. Innb. DM.38,70.

F/rste bind av dette verket kom i 1958 og ble da omtalt i cBlyttiar;det behandlet alle vanligere storsopp€r fra alle grupper. I det fore-liggende bind behandles sopper som ikke h/rer til skivesoppene; forarter som ble beskrevet og avbildet i f/rste bind, er det ingen gjen-takelse, bare henvisning. Der er dessvene ingen bestemmelsesnpkler,men det blir gitt gode oversikter over inndelingen (ned til art) avporesoppef, r/rsopper, piggsopper, gasteromyceter o. a. Dette er sflmeget mer n/dvendig som nomenklatur og klassifikasjon er sterktmodernisert og mange tilvante navn er blitt skiftet ut med nye, sarligslektsnavn, som rimelig er.

O. A. H.

Pareys Blumengiirtnerei, 2nen utg. 2 bd, og register-bind, 987, 852 og 223 sider. Verlag Paul Parey, Berlin.1958-1961. DM 418,-.

I dette svrere verket har vi fitt en ypperlig hindbok for alle slags

prydplanter. Innholdet gir langt ut over det som tittelen sier, fordet omfatter ikke bare planter som vi dyrker for blomstenes skyld,men overhodet alle slags prydplanter i park og hage, drivhus, stue-vindu og handelsgartneri, fra tropiske til h/yfjellsplanter, fra som-merblomster til bartrEr og lotusblomst. Tallet pe arter som erbeskrevet, er av stprrelsesorden 10.000, foruten alle hybrider ogkulturformer.

Stoffet er ordnet botanisk-systematisk, med familier og slekter etterEngler-Diels oSyllabus", mens artene innenfor hver slekt som regeler i alfabetisk rekkef/lge. Denne ordning har store fordeler i et verksom dette og letter bruken i h/y grad. Der er bestemmelsesn/kler forslektene, men ikke artene, et prinsipp som forsvares i forordet, mensom mange vil beklage.

Artsbeskrivelsene later til i inneholde alt vesentlig. Det gis henvis-ninger til illustrasjoner i andre bpker, til dels ogs& til annen litte-ratur, dessuten nevnes de viktigtte dyrkings- og formeringsmiter. Deter lagt stor vekt pi at navnene er i overensstemmelse med nomen-klaturreglene.

136

Under den felles ledelse (Fritz Encke, direkt/r for palmehagen iFrankfurt a. M.) er de forskjellige avsnitt skrevet av forskjelligeforfattere. En viss liten grad av heterogenitet kan merkes, menskader ikke.

Verket er typografisk fremragende. Det er illustrert med ca. 1.000svart-hvitt fotografier, som er helt usedvanlig gode og ypperlig repro-dusert, samt som /yenslyst en del fargeplansjer etter akvareller.

Et verk som dette mi komme dl e bli til nytte over hele verden,for praktikere og i botaniske institusjoner. Dessverre kan man velikke vente at mange i virt land vil ha anledning til i skaffe det,men /nskelig ville det vare - for vir egen skyld.

o. A. H.

Frostherdige LI Ll E R til haven!

Stort utvalg, egen avl. Katalog.

c o NRAD T"fL?_* vr ND EREN

NYTT MAGASIN FOR BOTANIKKRedaktor: Konservator ROLF BERG

Alle artikler trykkes pd engelsk.

I bind i tuet.Kr. 30,- pr. bind.

Sertrykk ov KBLYTTIfu)

Av mange tidligere artikler i <Blyttia>

fins et begrenset antall sartrykk til salgs

gjennom redalsjonen til priser fra

kr. 0,50 til kr. 2,50 pr. stk.

U N IVE R S ITETS FO RLAG ET

Bind 19 Ilefte 3

InnholdDanielsen, Anders, og. Tore Ouren: Om spredningen av piggeple

(Dat-ur1 stramonium L.) i Norge. (Oi the iiaasion o1 thu:rn-apple (Datura str,amoniurn L.) in Noruay. Summary) 69

Storhaugen, Ola: Floghawe, Avena fatua L., i Norge. '(Wild Oats,

- -. Aaena fatua L., in Noruay. Summary) . .. .. .. . 109Sunding, Per: Noen plantefunn fra Svalbard sorilneren 1g60. (Sozle

plant finds from Sualbard during the sumrner 1960, Sumrnary) llsSmistykker:

Blyberg Falck, Marthe, og Arnold Nordal: Notis om alkaloidinn-holdet i blipiggeple, Datura ratula, av norsk opprinnelse. (Tiaalhaloid contents in D. t. ol Norwegian origin, Summary)'. .. . 130Bokmeldinger . .. . .. .. . 132

Norsk Botatrisk ForeningStyre: Dosent Eilif Dahl, formann; professor R. Tambs Lyche, visefor-

mann; forskningsstipendiat Jon Kaasa, iekretan; lektor Anna-Sofie Nerstad,Lasserer; lektor Randi Sagberg, konservator Rolf Berg.

Nye medlemmer tegn€r seg hos sekretaren, adresse Universitetets BotaniskeMuseum, Trondhjemsv. 23, Oslo; for Tr/ndelagp vedkommende kan enhenvende

-seg til Botanisk Avdeling, Vitenskapsselskapets Museum, Trond-

heim, og for Vestlandets vedkommende til Botanisk Museum, Universiteteti Bergen. All korrespondanse om medlemskap sendes sekreteren eller lokal-foreningene. - Kontingenten er kr. 10,00 pl. lr, for husstandsmedlemmerog studenter kr. 2,50; disse fir ikke tidsskriitet.

^ Medlemskontingent sendes til hovedforeningens tasserer eller til lokal-foreningen.

Hovedforeningens kasserers adrese: Lektor Anna-sofie Nerstad, Frichsgate 2 b, Oslo. Innbetalinger bes sendr over poctgirokonto nr. 131.28.

BlyttiaRedakt/r: Professor Ove Arbo H/eg, Universiteter, Blindem.

__Redaksjonskomit6: Lektor Gunnar A. Berg, disponent Halvor Durban-Hansen, professor Georg Hygen, f/rstebibliotekar Peter Kleppa.

Manuskripter sendes redaksjonen.Medlemmer som har betalt kontingent til foreningen flr tilsendt tidgtriftet.

Abonnemen-tpris for ikke-medlemmer kr. 15,- pr. lr.Alle henvendelser om abonnement og annonsefsendes

U N I VE RSI T ETS F O RLA GET,Karl Johansgt. 47,

OsIo.

..Annual subsaip.tion_Norw. Cr. 1i.00. AII inquiries concerning subsuip-tions and adaertising should be adressed to:

NO RWEGIAN UN IYERSITIES PRESS,Karl lohansgt.41,Oslo, Norway.

ir*n