redd barna-magasinet 1/2015

Redd Barna magasinet 1/2015

B L I FA D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

FOTO

: IN

GV

IL S

KEIE

LJO

NES

/RED

D B

AR

NA

HVOR SKAL BARNAS PLASS VÆRE NÅR BYENE VOKSER?

REDD BARNA-UKA:

BLI MED OSS, BARNA

TRENGER DEG

SØR-SUDAN:

BARNESOLDATBLE LÆRER

KAMPANJE:

SETTER SØKELYSET

PÅ MISBRUK AV BARN

VERDEN BLIR URBANISERT MED REKORDFART:

2 REDD BARNA MAGASINET

– Da jeg var 14 år var det en voksen som spurte meg direkte om jeg var utsatt for overgrep og viste at han tålte et ekte svar. Jeg fortalte ikke så mye konkret til ham, men jeg turte å sende nok signaler til at han meldte i fra til barnevernet. Nå, som voksen, står denne mannen igjen som den eneste i min oppvekst som så og faktisk SPURTE og HANDLET. For jeg vet at det var nok av dem som så uten å tørre å gjøre noe. Jeg skulle ønske de forstod hva det gjør med et barn å vite at de voksne rundt dem vet at noe er veldig galt uten at noen griper inn.

Dette er et lite utdrag fra en historie fortalt til Redd Barna av en modig ung kvinne, som var utsatt for seksuelt mis-bruk gjennom oppveksten. Nå i mars går startskuddet for Redd Barnas kam-panje som handler om seksuelle over-grep mot barn. Vi vil ha med alle som bryr seg om å gi barn en trygg hverdag. Sammen kan vi skape endring. Vi skal bli bedre på å se barn, spørre barn og stille krav til dem som har ansvar for barn. Vi skal spørre og kreve, informe-re og rope – vi skal bruke stemmen til å forebygge og endre.

Hver dag utsettes et stort antall barn for omsorgssvikt, grove overgrep, vold og seksuelt misbruk. Mange barn opp-lever fysisk avstraffelse, mobbing, vold og overgrep på skolen. Ute i verden blir barn tvunget til å arbeide, får ikke gå på skole eller har en skoledag preget av frykt i stedet for læring og lek. Over hele verden, på Smøla og i Syria, i Ha-

mar og på Haiti utsettes barn for grov urett. Derfor trenger Redd Barna flere som vil engasjere seg og være modige på barns vegne.

7. – 15. mars skal vi også gjennomføre Redd Barna-uka. En uke hvor medlem-mer, tillitsvalgte og ansatte i Redd Bar-na over hele landet skal ut og verve, slik at vi står enda sterkere rustet i kampen for barns rettigheter. Vi skal møte dem som vil at barn skal ha et godt liv og som er villige til å engasjere seg litt ek-stra for dette, og invitere dem til å bli med på laget. Når våre medlemmer i bygda, byen, by-delen eller kommunen gjennomfører aktiviteter, etterspør barns medvirk-ning og rettigheter eller utfordrer po-litikere, skaper dette oppmerksomhet om viktige saker for barn. Det bidrar til at privatpersoner, politikere, skoler, me-dier, andre organisasjoner og næringsli-vet blir oppmerksomme på vårt arbeid for barn. Medlemmer som står bak le-serbrev i lokalavisa, tar initiativ til inn-samling av penger, deltar på aksjoner, samler underskrifter eller har tatt stil-ling til viktige spørsmål som synliggjø-res lokalt, berører, beveger og kan endre andres holdninger og forestillinger.

Som Redd Barna-medlem kan du være med å sette mot i andre voksne, slik at vi sammen våger å se, spørre og handle på våre barns vegne.

Litt innsats kan gjøre stor forskjell!

Bli modig på barns vegne – bli medlem i Redd Barna

REDD BARNA

MENER

I 2013 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

n 90,6 prosent går til Redd Barnas arbeid for barnn 9,4 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER

PÅ FORSIDEN: Denne gangen står veksten i verdens byer og hvordan det påvirker barns liv i fokus i Redd Barna-magasinet.



FOTO

: IN

GV

IL S

KEIE

LJO

NES

/RED

D B

AR

NA


REDD BARNA-UKA:BLI MED OSS,

BARNA TRENGER DEG

SØR-SUDAN:BARNESOLDATBLE LÆRER

KAMPANJE:SETTER

SØKELYSETPÅ MISBRUK

AV BARN




FOTO

: IN

GV

IL S

KEIE

LJO

NES

/RED

D B

AR

NA


REDD BARNA-UKA:

BLI MED OSS, BARNA

TRENGER DEG

SØR-SUDAN:

BARNESOLDATBLE LÆRER

KAMPANJE:

SETTER SØKELYSET

PÅ MISBRUK AV BARN




FOTO

: IN

GV

IL S

KEIE

LJO

NES

/RED

D B

AR

NA


REDD BARNA-UKA:BLI MED OSS, BARNA TRENGER DEG

SØR-SUDAN:BARNESOLDATBLE LÆRER

KAMPANJE:SETTER SØKELYSETPÅ MISBRUK

AV BARN


TOVE ROMSAAS WANG GENER ALSEKRETÆR REDD BARNA

Redd Barna trenger flere som vil engasjere seg og være modige på barns vegneTOVE ROMSAAS WANG GENER ALSEKRETÆR REDD BARNA

REDD BARNA MAGASINET 3

ILLU

STR

ASJ

ON

SFO

TO: L

ISB

ETH

MIC

HEL

SEN

/RED

D B

AR

NA

FOT

O: I

NG

E LI

E/R

EDD

BA

RN

A

BLI MEDLEM: Som medlem i Redd Barna kan du være med på å arrangere blant annet markeringer, som dem Redd Barna stod bak i forbindelse med treårsdagen for starten på Syria-krigen i fjor.

TRYGGHET: Vi vil ha med oss alle som bryr seg om å gi barn en trygg hverdag. Vi skal bli bedre på å se barn, spørre barn og stille krav til dem som har ansvar for barn.


BLI MED OSS PÅ LAGET!I en uke i mars skal vi ut og invitere folk i hele Norge til å bli med i Redd Barna. Er vi mange, står vi mye sterkere i

kampen for barn og barns rettigheter.

REDD BARNA-UKA I HELE NORGE 7. – 15. MARS:

TEKST ELIN TOFT

PLASS TIL FLERE: Denne flotte gjengen var med på forrige regionmøte til Redd Barna i nord. De har plass til flere på laget – det samme har Redd Barna over hele landet.


Prosjektleder Ragnhild Heggen gleder seg til at flere får møte Redd Barna og høre om alt vi gjør både i Norge og internasjonalt.

– Denne uka skal vi vise oss fram, og in-vitere alle vi møter til å bli med på laget. Sammen skal vi verve mange nye medlem-mer som kan være med å kjempe for barns rettigheter, forteller Heggen entusiastisk.

At det er Redd Barna-uke 7.-15.mars, skal merkes over hele landet. Hver region skal ha to store arrangementer og i tillegg blir det mange fargerike, lokale aksjoner og marke-ringer. Det blir konserter, rebusløp, utstillin-ger, skidag, fotballkamper, folkemøter, aksjo-ner på torg og gater – og mye, mye mer…

Inviterer med nyeSå hva vil Redd Barna med å dra i gang så mange aktiviteter? Svaret fra Ragnhild Heg-gen kommer kjapt:

– Bli større, sterkere og mer slagkraftig på

vegne av barn! Vi ønsker oss flere medlem-mer slik at Redd Barna får mer muskler til å kjempe for barn og barns rettigheter. Vi vil ha med oss flere som vil gjøre noe bra for barn.

– Og hvordan skal det skje?– Mange har jo aldri en gang blitt spurt om

de har lyst til å bidra. Nå inviterer vi folk til å bli engasjert som aldri har tenkt på dette før. Vi tror det er mange der ute som kan tenke seg å være aktive, enten det er en time i uka eller et par-tre ganger i året. Etter uka blir det mer informasjon og oppstartmøter for de som vil være aktive. Der møter man andre Redd Barna medlemmer, får vite mer om Redd Barna og hva man kan bidra med. Folk er engasjert i og kan forskjellig ting. Det er viktig at de får bruke det de er gode på i arbeidet for barn. Mange blir opprørt når de ser eller hører om overgrep mot barn; nå vil vi invitere alle disse til å engasjere seg og

FOTO

: AN

NE

MA

RIT

BA

CH

MA

NN


TOMMY AASEN (16) FRA OS VED BERGEN

1. Hva gjør du?– Som frivillig er jeg med på å lage flere ar-rangementer sammen med regionkontoret i Vest, som Redd Barnas fredsprisfest, Redd Barna-uken og mange andre aktiviteter. I til-legg så arrangerer jeg sammen med venner og andre voksne støttespillere den årlige Redd Barna Cup, der alle inntekter går til Redd Barnas arbeid for barn (sjekk www.reddbarnacup.webs.com).

2. Hvorfor engasjerer du deg?– Muligheten til å hjelpe andre på enkle måter er grunnen til at jeg engasjerer meg. Anbefa-ler også andre som brenner for dette og som vil oppleve fantastiske ting om å bli medlem!

3. Får du noe igjen for dette selv?– Frivillig arbeid er først og fremst akkurat det: frivillig arbeid. Samtidig får du følelsen av å ha gjort en god ting.

4. Vil du fortsette?– Jeg fortsetter med arbeidet mitt så langt jeg kan se!

være med på å gjøre en forskjell. Redd Barna har i dag rundt 8 000 medlem-

mer. Nesten ti ganger så mange støtter Redd Barna økonomisk gjennom fadderskap eller på andre måter.

– Også faddere er velkommen som med-lem. Desto flere vi blir som står opp for barn og barns rettigheter, desto mer blir vi hørt. Faddernes økonomiske bidrag til Redd Bar-nas arbeid er fantastisk og helt avgjørende for at tusenvis av barn verden over får opp-fylt sine rettigheter. Men noen har kanskje lyst til å gjøre noe mer, møte andre Redd Barna-medlemmer og påvirke arbeidet for barn, i tillegg til å gi penger? Da kan de også bli medlem, sier Ragnhild Heggen.

Mange ulike oppgaverElin Langli jobber i Redd Barna med med-lemmer og frivillige. Hun bekrefter at opp-gavene til de frivillige er varierte.

– Å være frivillig kan være så mye! Du kan ha faste oppgaver på et asylmottak, eller du kan aksjonere på gata. Du kan dele ut mate-riell, arrangere konsert eller debatt, snakke med venner, holde foredrag, være med på en aksjon eller starte en lokalgruppe. Du får gjøre det du brenner for og liker å jobbe med, og det kan gjøre en forskjell for barn!

– Så spennet i oppgaver er stort? – Absolutt. Samtidig passer vi til ulike opp-

gaver. Noen er flinke til å få med seg andre eller til å skrive leserbrev, mens andre gjerne kan kjøre eller ordne i stand til et arrange-ment. Noen har basarer og steker vafler. An-dre igjen blir gjerne med på politiske marke-ringen foran Stortinget eller kommunehuset. Du kan bidra med mye som ikke tar så mye tid og krefter, og som kan gjøres hvor som helst. Det er et stort spenn der selv små bi-drag kan gjøre en forskjell for barn. Summen av alt dette skaper de beste aksjonene, sier Elin Langli. Hun legger til at medlemmer og

frivillige også får mye igjen selv for å enga-sjere seg:

– Du møter andre som brenner for barn. Du lærer noe nytt. Du ser resultater. Du kommer inn i et godt sosialt fellesskap og får meningsfulle oppgaver. Lokalt arbeid trenger ikke være kjedelig; det kan være ut-advendt, spennene og fullt av energi! Det er rett og slett moro!

Vil bli mer høylyttRedd Barna-uka henvender seg til alle. Men denne gangen har organisasjonen et litt an-net publikum i sikte enn de som allerede er trofaste støttespillere og frivillige.

– Vi ønsker å bli en bredere og mer aktivis-tisk organisasjon. Få flere på banen som kan bidra til å skaffe oppmerksomhet om barn, er utfordringen fra Ragnhild Heggen.

– Redd Barna er i bunn og grunn en men-neskerettighetsorganisasjon, og det vil vi få tydeligere fram. Den yngre generasjonen liker gjerne å være aktivister, men har kan-skje ikke mulighet mellom studier, jobber og småbarn til å binde seg til faste aktivi-teter. Ok, kanskje du ikke kan være med på aktiviteter på et asylmottak eller krisesenter to ganger i måneden. Men du kan bidra på mange andre måter som ikke tar mye tid.

– Hvordan vil dette styrke Redd Barnas arbeid?

– Vi «puser» ikke med barns rettigheter, vi slåss for dem! For å oppnå mer vil vi bli mer høylytte. Vi kommer også til å ta mer i bruk internett, og utfordre folk til å bli Redd Bar-na-aktivister på nett. Blir du rystet over noe som rammer barn, skal du få muligheten til å si ifra gjennom Redd Barna. Jo flere vi er som sier ifra, desto større virkning.

– Hva vil du si til den som leser dette?– Det går an å påvirke. Alle kan bidra med

noe for at barn skal få en god og trygg opp-vekst. Bli med, barna trenger DEG!

REDD BARNA-UKA

SLIK BLIR DU MEDLEM

Du kan gå inn på www.redd-barna.no/blimed eller ta kontakt med ditt regionkontor (se oversikt side 44). Husk å krysse av for om du vil være aktiv.

Du kan bidra med mye som ikke tar så mye tid og krefter, og som kan gjøres hvor som helst. Det er et stort spenn der selv små bidrag kan gjøre en forskjell for barn.ELIN LANGLI I REDD BARNA


RUNAR JENSSEN (31) FRA TRONDHEIM

1. Hva gjør du?– Jeg er frivillig i Redd Barna Trondheim. Tidli-gere har jeg blant annet sittet i lokallagsstyret og i Redd Barnas representantskap. I lokal-laget har jeg vært med å starte opp Barneret-tighetsgruppa, en gruppe som ønsker å sette barns rettigheter på dagsorden gjennom å ar-rangere debattmøter og forelesninger.

2. Hvorfor engasjerer du deg?– Jeg har vært frivillig i 10 år, og begynte i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press i 2005. Jeg har lenge vært engasjert, men etter den store tsunamien i jula 2004 følte jeg at jeg burde bidra med noe selv for å gjøre ver-den til et bedre sted for alle. Jeg fant fort ut at Redd Barna var min organisasjon. Hvem kan vel være uenig med barns rettigheter?

3. Får du noe igjen for dette selv?– Gjennom engasjementet i Redd Barna har jeg lært veldig mye, både om meg selv og om hvordan situasjonen er for barn i Norge og resten av verden. I 2009 var jeg så heldig å få være med Redd Barna på kompetansereise til Etiopia. Det var utrolig spennende å se hvordan Redd Barna jobbet med blant annet utdanning for barn i nomadesamfunn, og mot skadelige tradisjoner som kjønnslemlestelse og barneekteskap. Det viktigste jeg har fått igjen av å være frivillig er allikevel alle de fan-tastiske menneskene jeg har møtt, og ven-nene jeg har fått i organisasjonen.

4. Vil du fortsette?– Jeg håper det blir 10 år til, minst.

ELDST OG YNGST: Redd Barna trenger medlemmer i alle aldre. Sonja Haldorsen, 78 år, og Mari Øv-rebø, 16 år, var eldst og yngst på regionmøtet i region Vest i fjor høst.

REDD BARNA FINNSNES: Tommy, Kai Petter, Jonas og Hiwa var med på å sette opp teaterstykket «Nyttårstrommen» der barn fra Lenvik (både fra asylmottak og nærområdet) var med i teatergruppa.

8000er medlemmer i Redd Barna

FOTO

: SIR

I S. W

AN

GEN

/RED

D B

AR

NA

FOTO

: CA

MIL

LA B

ERN

TZ

EN/R

EDD

BA

RN

A


DETTE KAN DU GJØRE

REDD BARNA-UKA

LIV ANDERSEN (64) FRA FAUSKE

1. Hva gjør du?– Jeg er med i styret i Fauske Redd Barna, er på medlems- og styremøter og er med i regi-onsammenheng. Jeg har vært aktivt medlem av Redd Barna fra høsten 1974. I tillegg har jeg vært med i styrende organer som Redd Barnas nominasjonskomite og representant-skap, og i infokorpset og annet siden 1983. Jeg deltar på loddsalg og andre markeringer av Redd Barna i lokalsamfunnet.

2. Hvorfor engasjerer du deg?– Redd Barna er den organisasjonen jeg har valgt å engasjere meg i. Den måten Redd Bar-na jobber nasjonalt og internasjonalt svarer til de verdier jeg har. Alle barn har «RETT TIL»; de er ikke bare et nødvendig vedheng til de voksne/foresatte/foreldre. Barn er uni-ke i egenskap av seg selv og har derfor egne, selvstendige behov og rettigheter. Vi som er voksne må påta oss ansvaret med å snakke for dem overfor myndigheter og andre be-slutningstakere.

3. Får du noe igjen for dette selv?– Det mest positive med å være frivillig i Redd Barna er at jeg treffer så utrolig mye koselige folk. Vi er mange som har samme interesser som møtes lokalt, i regionen og på landsmø-tet. Når jeg sitter og selger lodd får jeg mange positive tilbakemeldinger fra lokalbefolknin-gen om det arbeidet Redd Barna gjør rundt omkring i verden. Lokalavdelingen vår ble stif-tet i 1967, så vi er velkjent i miljøet. Og ikke minst: jeg vet at det vi gjør har en effekt for barns liv og oppvekst.

4. Vil du fortsette?– Ja, jeg kommer til å fortsette. Så lenge vi har ei lokalavdeling blir det aktivitet, etter hvert blir det kanskje «bare» som fadder.

DEL INFORMASJON• «Lik og del» i sosiale medier.• Ha stand.• Samle underskrifter.• Arranger en temakveld, et debattmøte

eller en filmvisning.• Fortell om Redd Barnas arbeid, for

eksempel på skoler.• Påvirke lokale politikere.

START INNSAMLING• Bli katastrofehjelper.• Ha et lotteri.• Selg kaker, vafler eller noe annet godt.• Samle inn penger.• Arranger et løp.• Tilby tjenester i nærmiljøet: Bilvask,

hagearbeid eller lignende.• Lag auksjon, jule- eller loppemarked.• Sett opp en forestilling eller konsert.

STØTT ORGANISASJONEN• Bli medlem.• Verv medlemmer.• Bli med i en lokal Redd Barna-gruppe.• Bli med på regionmøte.• Vær delegat på landsmøtet.• Foreslå en sak til landsmøtet.

START EN REDD BARNA-GRUPPE• Få med deg noen venner, kolleger, med-

studenter, naboer eller andre.• Ta kontakt med regionansatte (se over-

sikt side 44).• Start å jobbe med det dere brenner for og

er gode til.• Møt opp på oppstartsmøter, infomøter og

kurs for å få flere ideer og møte nye folk.• Gjør noe for barn så ofte og så mye som

passer for deres gruppe.

BLI MEDLEM• Du kan gå inn på www.reddbarna.no/

blimed eller ta kontakt med ditt regi-onkontor (se oversikt side 44). Husk å krysse av for om du vil være aktivt med-lem. Medlemskap koster kr. 200,- i året.

• Meld deg inn i løpet av mars, og motta en fint og solid bærenett som viser at du er med å bære litt av ansvaret for barna.

AKTIVITETER MED BARN• Ha aktiviteter på asylmottak eller på

krisesentre.• Vær støttespiller for nylig bosatte flykt-

ningbarn.• Bli leksehjelper.

LEKSEHJELP: Barn med minoritetsbakgrunn får leksehjelp ved Ruseløkka skole i Oslo. Eli Hanssen og hennes flittige elev har det hyggelig sammen!

FOTO

: K

RIS

TIN

MA

RIE

SK

AA

R/R

EDD

BA

RN

A


200 kroner koster et års medlemskap i Redd Barna

ANNUM S. ISLAM (23) FRA OSLO

1. Hva gjør du?– Som medlem og frivillig i Redd Barna er jeg med i «Liaklubben», et av Redd Barnas ny-este prosjekter i samarbeid med blant annet Groruddalssatsingen.

2. Hvorfor engasjerer du deg?– Jeg er et menneske med en veldig stor arbeidsvilje som ikke klarer å sitte stille et eneste sekund. Derfor har jeg flere frivillige verv i tillegg til studier og jobb. Det høres litt klisje ut, men det er sånn jeg er. Jeg enga-sjerer meg fordi det gir meg så sinnsykt mye tilbake som menneske. Jeg mener at frivillig engasjement er superviktig for at mennesker skal lære å se og forstå andre enn seg selv. Frivillig engasjement er med på å åpne meg opp på en måte som en betalt jobb ikke ville ha gjort, og jeg klarer bedre å se utenfor den lille boksen min som kun består av meg. Der-for er det noe jeg egentlig synes at enda flere bør gjøre.

3. Får du noe igjen for dette selv?– Det gir meg ekstremt mye tilbake. Gleden jeg får av å engasjere meg og bidra til å gjøre ting for andre er en glede jeg ikke opplever når jeg for eksempel sitter på skolebenken. Jeg utvikler meg på en helt annen måte og lærer så mye om andre og meg selv. Jeg blir også veldig glad av å føle at jeg har bidratt til å gjøre noe godt for en annen. Det gjør rett og slett hele dagen min så mye bedre!

4. Vil du fortsette?– Jeg vil absolutt fortsette så lenge jeg kan. Jeg ser dessverre at døgnets timer er begrensa og jeg får ikke presset inn like mye som jeg skulle hatt tid til, men jeg mener at du ikke har noe mer tid enn tiden du tar ut selv. Alt handler om planlegging.

BLI REDD BARNA-AKTIVIST

UT PÅ TUR: Liaklubben på Grorud i Oslo er et nytt prosjekt som engasjerer Redd Barna-medlemmer.

Hver dag opplever barn vold, overgrep, sult, mangel på skolegang eller helsehjelp – både i Norge og andre land. Redd Barna nekter å sitte stille og se på at dette skjer.

Ved å bli Redd Barna-aktivist, kan DU for-sterke barns meldinger til de voksne som be-stemmer.

Opptil 10 ganger i året får du tilsendt på sms en sak som vi ønsker å sette på agen-daen. Du støtter saken ved å svare på sms’en.

Vår jobb er å sørge for at din stemme blir hørt hos dem som styrer og tar avgjørelser. Børge Brende, Erna Solberg, Ban Ki-moon,

FNs spesialutsending til Sør-Sudan, Solveig Horne, den lokale ordføreren: alle i makt-posisjoner kan risikere å få klar beskjed fra Redd Barna-aktivistene.

Alle barn har rett til et verdig liv – uansett hvem de er eller hvor de bor. Vi vil si klart i fra når barns rettigheter brytes!

FOTO

: PH

UO

NG

NG

UY

EN/R

EDD

BA

RN

A

Slik gjør du det:Send ordet AKTIVIST til mobilnummer 2434


DETTE SKJER

REDD BARNA-UKA

Internasjonal kveld Hva: Internasjonal kveld med mat, informasjon og aktiviteterHvor: AverøyNår: 14. mars kl. 16 – 18.

PÅ ØSTLANDETLanseringskonsert Hva: 100 barnehage- og småskolebarn deltar og synger om rettig-hetene sine, sammen de profesjonelle artistene Knut Reiersrud, Jon Niklas Rønning og Tuva Syvertsen. Samtidig lanseres en ny CD.Hvor: Vanguard, Schous Kulturbryggeri, Trondheimsveien 2, Bygg T, OsloNår: Onsdag 11. mars kl. 1130-1300

Redd Barnas mobile klasserom Hva: Oslo lokalavdeling inviterer til besøk i Redd Barnas mobile klasserom og gir informasjon om barns rett til utdanning.Hvor: OsloNår: Lørdag 14. mars kl 12:00-16:00

PÅ VESTLANDETAktivitetsdag i Nygårdsparken Hva: Refleksløype og rebusløp og store partytelt med langbord, varmelamper og servering. Sanne Hoffmann fra Redd Barna deltar.Hvor: Bergen Når: 7. mars 12:00-16:00

Fagseminar Hva: Fagseminar med RVTS og Reidun Dybsland. Lars Due-Tøn-nesen fra Redd Barna blir med. Hvor: Ålesund Når: 12. mars

Vaffelsalg Hva: Vaffelsalg på torget og informasjon Redd Barna sitt arbeid Hvor: Bømlo Når: 11. mars

PÅ SØRLANDETFamiliedag på biblioteketHva: Barnekonsert, høytlesning fra barnebokforfatter og flere an-dre aktiviteter for barn og barnefamilier. Hvor: Kristiansand FolkebibliotekNår: Lørdag 7. mars

FolkemøteHva: Fagkveld med foredrag og musikalsk innslag, presentasjon av Redd Barnas kampanje mot seksuelle overgrep. Generalsekretær Tove R. Wang deltar. Hvor: Buen Kulturhus, MandalNår: Onsdag 11. mars

TemakveldHva: Foredrag med tema «barn på flukt». Disse deltar: Francois El-Safadi, Advokat Cecilia Dinardi og generalsekretær Tove R. Wang.Hvor: Sølvberget Kulturhus, StavangerNår: Mandag 9. mars

I NORD-NORGEHæv Røsten!Hva: Hæv Røsten! er en gratiskonsert med Bodøartistene Selma Bodøgård m/band, Fredrik W. Olsen og Virkelig. Konserten har al-dersgrense 12 år. Andrea Sjøvoll (PRESS) og Søren Pedersen (Redd Barna) deltar. Hvor: Sinus Live, Kulturhuset Stormen i BodøNår: Onsdag 11. mars kl. 19.00

Familiedag på SkarphallenHva: Familiedagen er et gratisarrangement der vi fyller idrettshal-len med morsomme aktiviteter for barna og TILs A-lag spiller fot-ball mot et barnelag fra Stakkevollan IF. Bente Sandal-Aasen (Redd Barna) er med på arrangementet. Hvor: Skarphallen i TromsøNår: Lørdag 14. mars kl. 12-14

Internasjonalt SeminarHva: Klimaendringene truer innfrielsen av barns rettigheter. Flere innledere gir sitt perspektiv på problemstillingen. Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna) snakker på arrangementet. Hvor: Biblioteket i TromsøNår: Torsdag 12. mars kl. 20.00

I MIDT-NORGERedd Barna aktivitetsdagHva: Underholdning, rettighetsverksted, aktiviteter og Bondens Marked. Fra Redd Barna kommer Tove R. Wang og Nora Ingdal.Hvor: Torvet Trondheim Når: 7. mars kl. 11-16.

Temamøte Hva: Vold og overgrep mot barnHvor: Festiviteten, Kirkegata 18 i LevangerNår: 9. mars kl. 18- 20:30

KORJENTER: Tora Bryhni Utheim (7), Una Bryhni Utheim (9), Sofie Sandvik (10) og Julie Møllhausen (10) korer på den nye CDen.

FOTO

: NEV

RU

Z E

BR

U A

KSU

Det blir mange flere arrangementer under Redd Barna-uka. Følg med på www.reddbarna.no/blimed

Bruk din stemmefor våre barn


ILLU

STR

ASJ

ON

SFO

TO: L

ISB

ETH

MIC

HEL

SEN

/RED

D B

AR

NA

KAMPANJE

Bruk din stemmefor våre barn

KAMPANJE MOT SEKSUELLE OVERGREP:

Hvilken kunnskap har lærere på din skole om seksuelle overgrep: vet de hva de skal gjøre ved mistanke og hvor de skal henvende seg? Har trenere på barnas fritidsarenaer god nok opplæring i

hvordan de skal skape trygge arenaer for barn og snakke med barn de er bekymret for? Hva gjør politikere i din by og i din kommune?

TEKST: ANE AAMODT, KAMPANJELEDER


Redd Barna jobber for at alle arenaer som barn er på skal være trygge. Sammen skal vi skape sikkerhetsnett, slik at vi kan forebyg-ge og stanse seksuelle overgrep mot barn.

I mars går startskuddet for Redd Barnas kampanje om seksuelle overgrep mot barn.

Vi trenger deg med i dette arbeidet.Altfor mange barn utsettes for seksuelle

overgrep. Og altfor mange tar med seg den-ne grusomme, vonde hemmeligheten langt inn i voksenlivet.

Skape endringVi vil ha med oss alle som bryr seg om å skape en tryggere hverdag for barn. Vi vil ha med mødre og fedre, tanter og onkler, søsken og stesøsken, trenere og lærere, skoleelever, helsesøstre, leger og tannleger. Hvis alle gjør noe konkret, kan vi skape en tryggere hverdag for barn.

Sammen kan vi skape endring. Vi skal bli bedre til å se barn, spørre barn, lytte til dem og tro på dem.

Vi skal stille særlige krav om økt kunn-skap og fokus på seksuelle overgrep til de som har et profesjonelt ansvar for barn. Med økt kunnskap og bevissthet og en stor verktøykasse, så kan alle bidra litt. Vi skal spørre og kreve, mase og rope – vi skal bru-ke vår stemme for våre barn.

Vi vet vi kan få til en endring, bare vi er mange nok. I barnehager og på skoler gjen-nomføres det jevnlige brannøvelser. Alle skoler og barnehager har en branninstruks, en oppskrift der det står beskrevet trinn for trinn hva man skal gjøre hvis alarmen går. Instruksen henger synlig for både ansatte og barn. Alle er forpliktet i å utvikle in-struks for brannøvelser, og alle er forpliktet til å gjennomføre øvelser.

Gode sikkerhetsnettSånn må vi ha det også når det gjelder sek-suelle overgrep. Ansatte i skoler og bar-nehager, ledere i lag og foreninger skal ha

kunnskap om hva de skal gjøre hvis de får mistanke om at et barn er utsatt for seksu-elle overgrep. De skal ha beredskapsplaner. Og for å bli gode må vi øve.

Som foreldre ville vi ikke godtatt at sko-len eller barnehagen gav blaffen i brann-vern. Vi kan heller ikke akseptere at det ikke finnes kunnskap, rutiner og forskrifter mot overgrep.

Derfor: hvordan står det til i din by? Har politikere et vedtak om at alle barn i vår by skal undervises i kropp og seksualitet, egne rettigheter, grenser og hva som er rett og galt? Sitter trenere på håndballa-get eller i svømmeklubben på tilstrekkelig kunnskap om overgrep mot barn? Hva gjør Foreldreutvalget (FAU) på din nærskole? Lærer barn om nettvett på skolen? Bruk stemmen din og still krav! Om alle bruker stemmen sin, kan vi skape gode sikkerhet-snett for barn.

Ti byer i frontRedd Barna har valgt ti norske byer til å gå i front. Ett sted må vi begynne, og i disse by-ene skal vi gjøre en ekstra innsats for barn i 2015. Fra Alta i nord til Mandal i sør. Med på laget har vi allerede helsesøstre, støtte-sentre mot seksuelle overgrep, rektorer, læ-rere, kunstnere, politikere, fotballklubber og folk flest.

I hver av disse byene skal Redd Barna arrangere folkemøter og fagseminarer. Vi skal løfte fram barnas stemmer, og vi skal ha kulturarrangementer, aksjoner og utstil-linger. Alt dette for å sette søkelyset på sek-suelle overgrep mot barn. I alle byene sitter det barn utsatt for overgrep som ikke blir sett, som ikke blir hørt og som kanskje ikke blir trodd hvis de forsøker å fortelle. Redd Barna sin kampanje skal gi folk i Mandal og Skien, Drammen og Kongsvinger, Fredrik-stad og Alta, Ålesund og Førde, Mosjøen og Levanger mer kunnskap, mer mot og større handlekraft til å se, høre og tro.

KAMPANJE

FAKTA OM SEKSUELLE OVERGREPSeksuelle overgrep kan defineres som enhver seksuell handling som den utsatte ikke har samtykket i, eller har blitt presset eller manipulert til å ta del i. Seksuelle overgrep kan innbefatte alt fra seksualisert språk og atferd, intime berøringer og seksuell omgang som tukling med kjønnsorganer, til gjennomført samleie og voldtekt.

DETTE ER KAMPANJEBYENEAlta, Mosjøen, Levanger, Ålesund, Førde, Mandal, Skien, Drammen, Kongsvinger og Fredrikstad. Vil du gjøre en innsats der du bor? Ta kontakt med kampanjeleder Ane Aamodt ([email protected]).


BRY SEG: Vi vil ha med oss alle som bryr seg om å skape en tryggere hverdag for barn.

10 byer skal gå i front for kampanjen

ILLU

STR

ASJ

ON

SFO

TO: L

ISB

ETH

MIC

HEL

SEN

/RED

D B

AR

NA


KAMPANJE

Mandal er gode på beskyttelse av barn, men de vil bli bedre. Gjennom en hel dag møter vi politikere, ansatte i kommunen, ungdom og frivillige i Redd Barna, som alle brenner for at Mandal skal være en trygg by for barn.

Barn og unge blir spurtMandal er en by som er opptatt av hva barn og unge har på hjertet. Barn og unge som bor i Mandal vet best hvordan det er å være barn og ung i Mandal. De vet hva som fun-gerer bra og hva som kunne vært bedre. De er eksperter, og barn og unge blir spurt og tatt med på råd og høringer. Mandal har jobbet systematisk med barns rett til å bli hørt siden 2006, og har gode rutiner for og kunnskap om ung medvirkning både i administrasjonen og hos politikere. Redd Barnas lokallag i Mandal har stått sentralt i dette arbeidet (2006-2017), blant annet ved å utvikle innspill til kommuneplanen basert på barn og unges stemmer.

«Barn vet hva barn vil, men det er ikke sik-kert at de voksne bryr seg. Så vi må ikke bare si fr; vi må også se at de gjør det de lover» kan vi lese i barnas kommuneplan til Mandal

I bystyremelding fra de unge i Mandal kan vi lese at barn og unge i Mandal ønsker kunnskap og tillit hos voksne. De voksne skal kunne fortelle barn hvor de kan gå hvis de opplever noe vondt. Voksne må kunne se tegn hos barn når de ikke klarer å fortelle.

Forslag til vedtak i bystyret 19. februar 2015:

«Mandal skal være en kommune som bi-drar til åpenhet og kunnskap om seksuelle overgrep og forplikter seg til å sette temaet på dagsorden. Rådmannen anbefaler bysty-ret å slutte opp om ny kampanje mot seksu-

elle overgrep i regi av Redd Barna.»

Ordfører inviterer til dugnad«I løpet av våren vil ordføreren ta initiativ til et dialogmøte om seksuelle overgrep med lag og foreninger i byen» kan vi lese av forslaget til vedtak til bystyret (møte 19.februar 2015).

Når vi møter ordfører Tore Askildsen vektlegger han betydningen av frivillig-het. «Frivilligheten er en bærebjelke i vårt lokalsamfunn» sier Tore Askildsen. Som et resultat av å være en av de utvalgte byene i Redd Barna sin kampanje, ønsker ordføreren å samarbeide tettere med lag og foreninger som daglig møter barn i Mandal. Han ønsker å utfordre idrett, me-nighet, kor og korps til å utarbeide tyde-lige retningslinjer og bidra i kampen for å stanse og forebygge seksuelle overgrep mot barn.

Tore Askildsen ser fram til et år med økt fokus på beskyttelse av barn og sier han skal gjøre sitt for å løfte temaet.

Fra perm til handlingBarnehagene i Mandal har erkjent behov for bedre fagkunnskap og tydelige tiltaksrutiner, og gjennomfører derfor hvert eneste år kurs for barnehageansatte. Kurset «Våg å se, våg å handle» gir barnehageansatte økt kunnskap om kjennetegn ved barn som utsettes for mishandling eller omsorgssvikt, om normal utvikling og om risikoforhold. Hvert år går alle ansatte i barnehager gjennom dette kur-set. I tillegg er prosedyrepermen «Våg å se, våg å handle – Barnehagens tiltaksplan ved bekymring for et barn» utarbeidet. I 2016 løfter barnehagene opp seksuelle overgrep som et prioritert tema.

Det er vilje til å jobbe med seksuelle overgrep som tema i Mandal, og i 2015 og 2016 gjennomfører ulike instanser i Man-dal kommune kurs for foreldre, helsesøstre, barnehageansatte og blant elever i skolen.

Vi lære gjennom historier og faktaArbeidsutvalget for Mandals barne- og ungdomsråd 2014/2015 består av Tale, Caroline, Victor og Marcus. De fire ung-dommene tok utfordringen fra Redd Barna om å jobbe med kampanjen mot seksuelle overgrep på strak arm.

– I denne byen er vi gode på å synliggjøre barnestemmer, sier koordinator for Man-dal barne- og ungdomsråd, Anne.

I bystyremeldingen understreker ung-dommene at voksne som arbeider med barn og unge må læres opp til å se tegn: «Når de er gode til det, kan de hjelpe også når vi ikke greier å fortelle. Voksne må en-gasjere seg og bry seg mer. Mange unge som har det vondt, finner ikke den de kan stole på og fortelle til.» Videre sier barna

Mandal ønsker kampanjen velkommen

Mandal er en av de ti byene som er valgt ut til å delta i kampanjen mot seksuelle overgrep. Og sørlandsbyen ønsker kampanjen velkommen. Dette

er et vanskelig tema fullt av tabuer, men Redd Barna møtes med åpne armer, med engasjement og pågangsmot, med humor og alvor.

TEKST: ANE AAMODT, KAMPANJELEDER

FAKTA OM MANDALMandal er Norges sørligste kommune og ligger i Vest-Agder. Byen har i over-kant av 15.000 innbyggere.

Mandals visjon: Mandal skal skape optimisme, tilhørighet og identitets-følelse samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo.


i bystyremeldingen: «Altfor mange unge opplever de vondeste ting, som vold og seksuelle overgrep. Dere voksne må gjøre oss trygge på at det finnes steder der vi kan fortelle om det som er vondt».

Stafettpinnen gis videreRedd Barna ønsker at barns og unges stem-mer skal gjennomsyre kampanjen vår. Barn og unge som bor i de ti uvalgte kommunene skal få mulighet til å engasjere seg og kreve til-tak som beskytter barn i deres kommune mot seksuelle overgrep, som eksempelvis at både de selv og voksne skal få opplæring i temaet.

Redd Barna har utfordret Mandal Barne- og Ungdomsråd til å jobbe med å samle innspill fra barn og unge. Erfaringene fra Mandal skal danne grunnlag for å gi en ny

by utfordringen med å sette søkelys på te-maet når stafettpinnen gis videre.

Har du noe å fortelle?Mandal Barne- og Ungdomsråd etterspør historier og fakta om seksuelle overgrep. Ved å forstå hva seksuelle overgrep er, og å høre historier fra noen som har blitt utsatt for overgrep, mener de barn og ungdom i Mandal kan ta innover seg at overgrep skjer nærmere enn man tror. Rådet spør også etter foreldrenes engasjement, og de opp-fordrer alle foreldre og voksne som har en relasjon til barn om å sette av tid til å delta på folkemøte, diskusjons- og opplærings-kvelder, teateroppsetninger og konserter som omhandler temaet «seksuelle overgrep mot barn».

SPENNER OPP ET SIKKERHETSNETTMandal er første by ut: 11. mars spen-ner vi opp et sikkerhetsnett på torvet i Mandal. I nettet skal barn henge opp sine ønsker og krav til hva som skal være på plass for at Mandal skal være en trygg by som jobber mot seksuelle overgrep. Voksne i Mandal skal henge opp sine løfter til barn. Hva er deres bidrag for å forebygge overgrep? På kvelden arrangerer Redd Barna sine frivillige et folkemøte for folk i Mandal med temaet: «Mandal – en by for barn». Alle de ti norske byene vil ha sitt sikkerhetsnett med krav fra barn og løfter fra voksne.

FOLKEMØTE: 1. mars blir det folkemøte om seksuelle overgrep i Mandals storstue «Buen».

ALLE KJENNER NOEN: – Angår dette oss? Ja, i aller høyeste grad, sier Caroline Aasen Johannessen, Viktor Larsen, Marcus Eriksen og Thale Hovland som utgjør arbeidsutvalget i Mandal barne- og ungdomsråd, som mane nesten alle kjenner eller har hørt om noen som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

OVERGREP I FOKUS: Redd Barna Mandal har jobbet tett med kommunen i mange år, og har mye av æren for at Mandal er en by hvor barn blir hørt. Nå planlegger de aksjoner, folkemøte, utstilling og mye mer gjennom et helt år hvor arbeid mot seksuelle overgrep skal være i fokus.

FOTO

: RA

GN

HIL

D H

EGG

EN/R

EDD

BA

RN

AFO

TO: R

AG

NH

ILD

HEG

GEN

/RED

D B

AR

NA

FOTO

: MA

RIU

S SA

ND

VIK

/RED

D B

AR

NA


Håp i Sør-Sudan?

I SØR-SUDAN: NINA B.JØRGENSEN (TEKST OG FOTO)

«Rain, rain go away, please come back another day…»

Elevene i klasserommet synger av full hals. De håper på bedre vær. Flyktningbar-na i Awerial er i sikkerhet, men det stormer fremdeles mange steder i landet deres.

– Jeg jobber som lærer i Bor, på den an-dre siden av Nilen. Men på grunn av kon-flikten det siste året har jeg nå mistet mange av barna som jeg underviste. Jeg har mistet slektninger, famile og kolleger. Det er tøft, sier Daniel Beek Garang.

Med et streif av sørgmodighet i blikket legger læreren hånda på skulderen til en av elevene i klassen. Han kjenner seg igjen i den unge gutten.

– Han er like gammel og like høy som jeg var den første gangen jeg holdt et våpen, forklarer Garang.

Den tidligere barnesoldaten har gjort et stort sprang. I dag er han utdannet lærer og ansvarlig for Redd Barnas utdanningspro-gram i flyktningleiren Mingkaman i Awe-rial, noen timers kjøretur nord for hoved-staden Juba.

Opplært til å drepeÅret var 1989. Borgerkrigen herjet mel-lom de kristne i sør og Sudans muslimske regjering i nord. Daniel var 10 år gammel og trodde han skulle til Etiopia for å gå på skole. I stedet havnet han i en flyktningleir der unge gutter ble trent opp til å bli gerilja-soldater som skulle kjempe for frigjørings-bevegelsen SPLA.

«Ta dette våpenet for å forsvare deg. Det er bedre å drepe, før du selv blir drept», var

beskjeden barna fikk. Da geriljalederne mente at barna var sto-

re og sterke nok, ble de sendt til fronten for å kjempe mot soldatene fra nord. En etter en fikk våpen. Mange var ikke mer enn 11-12 år gamle.

– Jeg husker fortsatt den dagen min beste venn ble drept. Det gikk flere dager før jeg klarte å spise eller snakke, forteller den tid-ligere barnesoldaten.

Flyktet fra livet som barnesoldatEtter tre år i SPLAs «Red Army» bestem-te Daniel seg for å legge ned våpenet og rømme. Som 14-åring og alene til fots, kom han seg over grensen til Kenya. Han hadde ett mål.

– Da jeg forlot mine foreldre i landsbyen min sa jeg at jeg ville gå på skole, få meg ut-danning. Det var et mål jeg ikke ville gi opp, sier Daniel Garang.

På egen hånd kom han seg inn på både

grunnskole og videregående i nabolandet. Deretter valgte han å ta lærerutdanning. Og da Sør-Sudan ble selvstendig, etter 50 år med blodig konflikt, bestemte han seg for å reise tilbake.

– Jeg hadde en vond barndom, men noe godt kom ut av det. Jeg fikk utdanningen jeg drømte om, så jeg kan bidra til å bygge landet mitt og gi Sør-Sudans barn en bedre barndom enn jeg hadde.

Hjem for å bygge et nytt Sør-SudanEn annen som er kommet hjem er nitten år gamle Awien Kuanyin-Agoth. Hun er 180 centimeter på strømpelesten, pluss ti centi-meter med sorte høyhelte pumps.

Slank som en sylfide, i elegant oran-sje drakt, sitter hun ved et slitt kafebord i grønn plast. Vi er i Sør-Sudans hovedstad Juba. Det er minst 40 varmegrader. Bladene fra et palmetre svaler litt, men ikke mye.

– Det har alltid vært min plan å komme tilbake. Jeg har aldri glemt hvor jeg kom-mer fra, sier Awien.

I begynnelsen av september ble den blen-dende vakre unge jenta kåret til Miss Sør-Sudan. Det lange håret er satt opp i heste-hale, og blikket under de falske øyevippene skinner av ungdommelig optimisme.

– En missetittel handler ikke bare om skjønnhet, men like mye om hva du kan gjøre for landet ditt. For meg handler det om at jeg som kvinne i Sør-Sudan har fått en sjanse til å bli hørt, til å utrette noe, sier skjønnhetsdronningen.

Awiens barndom og oppvekst kunne ikke vært mer annerledes enn det barnesolda-

KRIGEN MOT ANALFABETISME

En tidligere barnesoldat og Miss Sør-Sudan er helt enige om én ting når det gjelder det krigsherjede landet Sør-Sudan:

Utdanning er nøkkelen til fred og utvikling.

SØR-SUDAN

Daniel Beek Garang


FAKTA OM SØR-SUDAN• Sør-Sudan er verdens yngste og et av verdens

minst utviklede land• Ble løsrevet fra Sudan (i nord) 9.juli 2011• Den tidligere geriljalederen Salva Kiir er

president• Cirka12 millioner innbyggere• Landet har mer enn 60 etniske grupper. Dinka-

ene (36%) og nuerne (16%) er de to største• Krig mellom disse to gruppene brøt ut 15.

desember i fjor• Det er også mer enn 60 ulike språk. Engelsk er

det offisielle språket• Kun en av fire voksne kan lese og skrive• Kun 2 prosent av kvinnene har mer enn grunn-

skoleutdanning• Ett av fem barn dør før de fyller 5 år• En av seks(1,9 millioner) er på flukt i eget land

og naboland• 3,9 millioner sør-sudanere sulter og har behov

for nødhjelp• Olje er hovedinntektskilden, og også en kilde

til konflikt

BARNESOLDAT BLE LÆRER: Den tidligere barnesoldaten Daniel Beek Garang har overvunnet enorme vanskeligheter og er i dag lærer. Han arbeider for Redd Barna i flyktning-leiren Awerial med å gi barna der skole.

BORGERKRIG: Barna i Sør-Sudan bor i verdens yngste nasjon, som for tiden herjes av borgerkrig.


MISS: Awien Kuanyin-Agoth (19) har kommet tilbake til Sør-Sudan for å gjøre noe for barna i hjemlandet. Miss Sør-Sudan har valgt å studere barnepsykologi.

ten Daniel opplevde. Foreldrene flyktet fra Sør-Sudan da hun var tre år gammel, og hun vokste opp i trygghet i Chicago i USA. Men Awien og Daniel har likevel noe til fel-les: Begge har fått utdanning i utlandet, og begge har reist hjem for å bidra til å bygge landet sitt.

Vil gi jenter skolegang og selvtillit– Jeg og søsteren min fikk under hele opp-veksten høre fra våre foreldre at vi var i USA for å få en god utdanning, så vi kunne reise hjem til Sør-Sudan og bidra til en bedre framtid for landet vårt. Det var hele poen-get med å flykte, sier Awien Kuanyin-Agoth.

Miss Sør-Sudan kunne valgt et glamorøst liv som supermodell i USA, Australia el-ler et annet land i vesten. I stedet har hun valgt å studere barnepsykologi, slik at hun kan jobbe med syke og traumatiserte barn i Sør-Sudan.

– Og jeg vil bruke min tittel til å snakke høyt om hvor viktig det er at alle jenter

i landet får gå på skole og får troen på seg selv. Jentene i landet må bli mer verdsatt, og de må verdsette seg selv høyere!

Statistikken for jenter i Sør-Sudan er dys-ter. Kun to prosent av jentene i landet har mer utdanning enn barneskole. Et flertall av jentene har aldri gått på skole.

– Mine foreldre har alltid sagt at jeg må fullføre skolen, og at jeg deretter kan gjøre det jeg vil, det jeg drømmer om. Det synes jeg er et viktig budskap å bringe videre.

Skadeskutt optimismeDen 9. juli 2011 feiret sør-sudanerne sin frigjøring, fulle av håp og optimisme. Re-gjeringen proklamerte at utdanning skulle være en av de viktigste byggesteinene for det nye landet, verdens yngste land. Skoler skulle bygges. Lærere skulle utdannes. Og minst 20 prosent av statsbudsjettet skulle brukes på å skolere en befolkning der bare en av fem kunne lese og skrive. Tre genera-sjoner hadde aldri vært inne i et klasserom.

– Vi kjempet hardt for friheten. Og nå kunne vi opplevd utvikling og fremgang, hvis vi ikke hadde begynt å sloss igjen. Kon-flikten som pågår nå er meningsløs, sier Da-niel Beek Garang.

Optimismen som preget Sør-Sudan for tre år siden har allerede bleknet. 15. desem-ber 2013 brøt det ut borgerkrigslignende tilstander både i hovedstaden og flere andre områder i landet. Sør-sudanerne var kvitt sin felles fiende i nord, og begynte i stedet å krige mot hverandre.

Gammelt fiendskapMaktkampen mellom president Salva Kiir og visepresidenten har forplantet seg ned-over i rekkene. Det er helt bensin på gam-melt fiendskap mellom ulike etniske grup-per, og det meldes stadig om større og mindre sammenstøt i ulike deler av landet. I følge FN har den interne konflikten i Sør-Sudan kostet flere titalls tusen menneskeliv. 1,9 millioner har flyktet fra sine hjem det

SØR-SUDAN


NØDHJELP: – I en konfliktsituasjon er utdanning viktigere enn noen sinne. Skole er livsviktig nødhjelp, understreker Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

siste året. Mer enn en halv million av disse har flyktet til nabolandene.

Ny rekruttering av barnesoldaterFor litt over ett år siden var Mingkaman i Awerial en liten landsby med kun 7000 inn-byggere. Nå er det mer enn 100 000 men-nesker her. Over 60 000 av dem er barn. De har alle flyktet over Nilen fra uroligheter i byen Bor. Nå vier Daniel livet sitt til barn på flukt.

– Jeg vil ikke at disse barna skal oppleve det samme som meg, sier Daniel Beek Garang.

For noen få år siden var Sør-Sudan regnet som en suksesshistorie når det gjaldt å få slutt på bruken av barnesoldater. Men nå er tusen skoler i landet stengt. Flere av skolene er okkupert av væpnede grupperinger. Og igjen rekrutteres det barnesoldater. I følge FN, har mer enn 12000 barnesoldater blitt rekruttert siden konflikten startet for litt over et år siden. De sloss på begge sider av konflikten. Garang vet hva det handler om.

– Jeg føler sympati med dem. Det er vondt å tenke på. Jeg har ikke glemt, sier han stille.

Tankene går 25 år tilbake i tid. Samtidig tenker han fremover.

– Mitt budskap til mine landsmenn er at vi må sende de unge på skole, ikke i krigen. Deres våpen er blyanter og bøker. Kampen mot analfabetismen er den viktigste kam-pen vi må kjempe nå.

Skole er nødhjelp!– I en konfliktsituasjon er utdanning vikti-gere enn noen sinne. Konflikt varer i år etter år, så vi kan ikke vente til det blir fred med å satse på utdanning. Det må vi gjøre også un-der konfliktperioder, eller så mister vi hele generasjoner av grunnskolebarn, sier Tove R. Wang.

Redd Barnas generalsekretær har møtt barn som har flyktet fra de verste grusom-heter. De har sett venner og familie rundt seg bli slaktet ned, de har sett hjemmene

sine brenne, og de har vært på flukt i dages-vis uten mat og rent vann.

– Det er alltid sånn at barn er mest utsatt. Men selv om både ernæringssituasjonen og helsesituasjonen er kritisk, så må vi også evne å tenke litt lengre og sørge for at barn også får utdanning. Skoletilbud er livsviktig nødhjelp, insisterer lederen for Redd Barna.

«Education is nation!»I flyktningleiren i Awerial har Redd Barna opprettet barnevennlige områder med pro-visoriske skoler, der barna på flukt kan føle seg trygge og både leke og lære.

– Det er inspirerende å snakke med barna selv, for de vet hva de vil: de vil gå på skole! Skolen gir håp for fremtiden, samtidig som barna får tankene og fokuset bort fra alt det vonde de har opplevd, sier Tove Wang.

– Og når vi hører historier som den til Daniel Beek Garang, så ser vi konkret hva utdanning kan gjøre med en barnesoldat, understreker hun.

FOTO

: IN

GE

LIE/

RED

D B

AR

NA


I Noreg er helsetenester for gravide, am-mande og nyfødde gratis, men i mange land i verda må kvinner betale for livsviktig hel-sehjelp når dei skal føde. Dei som ikkje har pengar, føder ofte heime utan kvalifisert hjelp, og risikerer liv og helse for både seg sjølv og barnet. Andre blir haldne igjen som gissel på sjukehuset etter fødselen, fordi dei ikkje kan betale rekninga.

For å skape merksemd rundt at brukarbe-taling for gravide og fødande tar liv, lanserte Den norske jordmorforening og Redd Barna i februar kampanjen «Ei rekning blir fødd».

Skjult kamera på sjukehuset Ved hjelp av skjult kamera fanga Redd Barna og Jordmorforeningen reaksjonane til jordmødrene på Harstad sykehus då dei blei introdusert til eit falskt «fødselstaksa-meter». Dei blei fortald at dei var med i eit prøveprosjekt for taksameteret, som skulle

innførast på norske sjukehus for å få kon-troll på kostnadane i fødeomsorgen.

Ein etter ein blei dei tatt inn i eit un-dervisningsrom der dei blei presentert for verktøyet, som viste korleis kostnadene ballar på seg under ein fødsel. Kvar gong jordmødrene trykte på ein knapp, som epi-dural eller bruk av badekar, blei prisen for hjelpa lagt på. Filmen, som raskt spreidde seg i sosiale medier, syner korleis jordmø-drene reagerer når det går opp for dei at poenget med fødselstaksameteret er å lage ei rekning som kvinna kan ta med seg ut av fødestua.

Nokon reagerte med vantru, andre med frustrasjon eller sinne då dei blei fortald at gravide sjølv skulle betale for å føde. «Skal eg be ei fødande kvinne, i ein av dei mest kritiske fasane av livet hennar, om å vurdere kva slags hjelp ho skal få ut ifrå storleiken på pengeboka?» spurte ei av jordmødrene.

Reagerte på prislappHelene Karlsen var ein av jordmødrene som vi ser i filmen, og som reagerte sterkast. Ho synest fyrst heile opplegget verka realistisk, men blei provosert då ho fekk beskjed av instruktøren om å spørje kvinna i senga om ho samtykte til kostnaden av å få epidural.

– Eg opplevde det som heilt urimeleg. Vi veit korleis stress påverkar fødselen i nega-tiv retning. Det er vondt å tenke på at mange kvinner andre stader i verda faktisk opple-ver å måtte betale for ein av livets mest sår-bare hendingar, seier ho.

På slutten av filmen printar instruktø-ren ut ein prislapp som skal festast rundt handleddet til barnet, og forklarar at det skal vere ein strekkode der som gjer det enkelt for kvinnene å betale når dei skal reise frå sjukehuset. Det blei for drygt for jordmødrene.

– Eg kjende at dette gjekk så på tvers av

EI REKNING BLIR FØDD

TEKST: BERGIT SØNSTEBØ SVENDSEID

– Dette er heilt horribelt! Slik reagerte jordmødrer i Harstad då dei blei lurt til å tru at kvinner i Noreg frå no av skal betale for å føde. Men

dette er verkelegheita til millionar av kvinner andre stader i verda.

HELSE

TAKSTAMETER: Ved hjelp av skjult kamera fanga Redd Barna og Jordmorfore-ningen reaksjonane til jordmødrene på Harstad sykehus då dei blei introdusert til eit falskt «fødselstaksameter».


mine etiske prinsipp at eg var nær ved å for-late rommet, seier jordmor Silje Espejord.

Brukarbetaling tar liv Redd Barna og Jordmorforeningen lagde skjult kamera-filmen for å minne folk i Nor-ge på kor heldige vi er som får gratis hel-sehjelp ved svangerskap og fødsel, og for å skape engasjement for at ingen burde betale for å føde, uansett kor i verda dei bur.

– Alle gravide og nyfødde bør ha tilgang på gratis helsetenester, både i Noreg og i fattige land. Reaksjonane til jordmødrene viser kor urimeleg det er at gravide skal be-tale for å føde, seier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

Mange stader i verda døyr kvinner og små barn fordi dei ikkje har råd til å betale for hel-setenester i samband med graviditet og fødsel.

– Brukarbetaling fører til at gravide lar vere å søke helsehjelp og heller føder hei-

me. Dermed får dei ikkje kyndig fødsels-hjelp, og det bidrar til dei altfor høge tala på mødre- og barnedødelegheit i verda, seier Tove R. Wang.

– Å syte for at gravide og nyfødde får gra-tis helsehjelp, er ein av dei viktigaste tinga vi kan gjere for å sikre at fleire overlever.

Nye tusenårsmål kan redde fleire Dei siste 25 åra har mødre- og barnedøde-ligheita i verda blitt halvert. Likevel døyr 1 million barn kvart år den dagen dei blir fød-de. Samstundes føder 40 millionar kvinner kvart år utan kvalifisert fødselshjelp. Gratis tilgang til helsehjelp for mor og barn kan difor redde liv.

I 2015 skal verdas leiarar vedta nye utvi-klingsmål for dei neste 15 åra. Statsminister Erna Solberg er ein av leiarane i FN si pådri-vargruppe for tusenårsmåla, og Redd Barna og Jordmorforeningen jobbar for at Noreg

skal sikre at dei nye måla inneheld at alle gravide og nyfødde skal få gratis helsehjelp.

Jordmødrene som blei lurt, støttar i etter-kant alle fullt opp om kampanjebodskapen.

– Det er veldig flott å ha få vere med på denne kampanjen og forhåpentlegvis bidra til at fleire kvinner og nyfødde i verda over-lever, seier Maria Normann, seksjonsleiar ved føde- og gynekologisk avdeling på Har-stad sykehus.

FILMA: For kvar kostnad som kjem på skal du trykkja på takstameteret, for-klarar instruktøren. Jordmødrene veit ikkje at dei vert filma med skjult kamera som fangar opp reaksjonane deira.

REAGERER: – Dette er heilt horribelt, seier jordmora som har fått opplæring i det nye «fødsels-takstameteret».

STØTTAR KRAVET: Jordmødrene ved

Harstad sykehus blei grundig lurt då dei blei

introdusert til «fød-selstaksameteret». No står dei heilhjerta bak

kravet som at ingen skal måtte betale for å føde,

uansett kor i verda dei bur.

Du kan sjå filmen ved å gå inn på:www.reddbarna.no/fodselsregningen eller skanne QR-koden med din mobil.

SJÅ FILMEN

FOTO

: JA

N F

RED

RIK

FR

AN

TZ

EN/U

NN

VERDEN BLIR TIL BYER

Byene eser ut i rasende fart. Det er i fattige land det skjer: hvert år flytter flere hundre millioner inn til byene, særlig i Afrika, Asia og Sør-Amerika.

Urbaniseringen får store konsekvenser for barna som allerede er klemt inne i stadig større og trangere byer. Men det er innflytterne som møter de største utfordringene.

ELIN TOFT (TEKST) OG HEDINN HALLDORSSON (FOTO)


Den farlige byenADDIS ABABA:

Klokken er halv sju om morgenen på den store busstasjonen Merkato i Etiopias hovedstad Addis Ababa. Denne dagen, som alle andre dager, skal det komme hundrevis av barn og unge inn til busstasjonene i millionbyen. Mange kommer alene og har aldri tidligere satt sine bein i en by. De kommer på jakt

etter et bedre liv.

I ETIOPIA: ELIN TOFT (TEKST) OG HEDINN HALLDORSSON (FOTO)


URBANISERING

Den farlige byen

FARLIG STED: Abdie og Abushe lever på og rundt den store busstasjonen Merkato i Addis Ababa. Her er også mange andre barn i samme situasjon. Det er et farlig liv, der barna verken har nok mat, et trygt sted å sove eller får gå på skole.

Sola er akkurat kommet opp og kaster lange skygger inn over mylderet av mennesker og kjøretøy. Bussene, som har begynt å komme inn fra distriktet, spyr ut en kraftig eksos.

Abdie (13) og Abushe (12) beveger seg raskt og erfarent rundt i dette kaoset. Busstasjonen er deres hjem: Her sover de, spiser de, arbei-der de, lever de.

– Jeg har bodd her siden jeg var ni år gam-mel. Jeg sover der borte, sier Abdie og peker på et hjørne av asfalten, inn til en vegg.

Farlig liv på gataAbdie mistet begge foreldrene i en trafikku-lykke da han var tre år gammel. I noen år bodde den foreldreløse gutten hos fjerne slektninger i landsbyen, men hadde det ikke godt der. Så da han så en mulighet til å reise til Addis, grep han sjansen. Men livet i storbyen ble ikke slik han håpet – han kom seg aldri vi-dere fra busstasjonen.

– Jeg drømte om å få gå på skole. Jeg kan skrive, men ikke lese, sier han og graver fram to

umodne appelsiner fra lommene i den skitne jakken. Det er dagens frokost, som han deler med bestevennen Abushe. De to guttene satser på at det blir mer å spise senere på dagen.

– Om ettermiddagen går vi bort til et hotell i nærheten. Rundt klokka halv tre kaster de ut litt rester fra lunsj-serveringen. Vi pleier også å lete etter mat i søppelspann. Noen ganger fin-ner vi noe som kan spises, andre ganger ikke.

Abdie skreller en av de to appelsinene som skal holde ham og bestevennen Abushe gå-ende halve dagen.

– Det store problemet vårt er å finne mat, legger Abushe til mens han langsomt spiser ap-pelsinen sin. Faren døde for noen år siden, og moren er så fattig at han ikke kan bo hjemme.

– Og så er det farlig her om natten. Vi gjem-mer oss bort og sover, men de store ungdom-mene drikker og slåss og banker oss opp hvis de finner oss.

Under fattigdomsgrensenIngen vet hvor mange som bor i Addis, men

tallet ligger trolig på rundt 3,4 millioner. Det samme gjelder for folketallet for hele det sto-re landet – ingen vet helt sikkert hvor mange etiopiere som finnes, men et anslag på mellom 88 og 96 millioner gjør Etiopia til et av Afrikas tettest befolkede land. Det vi også vet, er at li-vet i de fattige delene av landsbygda i perioder er så hardt at det er til å dø av. En tredjedel av befolkningen i Etiopia lever under FNs grense for ekstrem fattigdom, det vil si 10 kroner da-gen. Dette er en av flere sterke faktorer som trekker mange inn til byene, der det kan være enklere å overleve.

Men fattigdommen er stor også i byene, særlig i slumområdene. Uformelle bosetninger vokser fram altfor fort til at myndighetene kla-rer å styre dem og sørge for tilstrekkelig strøm, sanitet, vann, helsetilbud og skole.

Forskjellene innad i byene er også store. Sen-trum av Addis Ababa speiler økonomisk vekst. Høyhus og eksklusive biler preger gatebildet.

Få kvartaler unna dukker slummen opp. Her sitter kvinner på gaten og selger frukt eller en


URBANISERING

kopp kaffe, mens menn knuser store biter av kull til mindre som kan brukes til koking av mat. Dresser og smale skjørt er byttet ut med tradisjonelle hvite vevde sjal. Og skranglete bi-ler kjemper seg fram på et altfor trangt veinett.

Det er her de nye innbyggerne skal skape seg en framtid – det er her de møter storbyen.

Mekka for menneskehandlereBare ti meter unna busstasjonen har organi-sasjonen Forum of Sustainable Child Empo-werment (FSCE) satt opp et enkelt metall-skur. Fra døråpningen holder sosialarbeider Solomon Sima oversikt over hvem som går av bussene. FSCE samarbeider tett med både Redd Barna og det lokale politiet.

– For tre dager siden kom en buss fra Jemma med en gruppe på 20 barn sammen med tre voksne menn. Det så svært mistenkelig ut, og politiet ble tilkalt. De 20 guttene, noen helt ned i niårs-alderen, fortalte usammenhengende og lite troverdige historier om hvor de kom fra og hva de skulle i Addis. Noen var til og med

utstyrt med falske ID-kort. Vi undersøkte his-toriene, men fant fort ut at noe var galt. Heller ikke de voksne kunne fortelle hvem barna var. En klassisk historie om menneskehandel, der barn blir lurt med løfter om gode jobber. Poli-tiet har nå tatt hånd om både guttene, og de tre menneskehandlerne sitter i varetekt.

Solomon Sima forteller om et godt samar-beid også med dem som har sine arbeidsplas-ser på busstasjonen.

– Vi lærer opp sikkerhetsvakter, politifolk, bussjåfører og de som eier busselskapene i hvordan de kan gjenkjenne og reagere hvis de kommer over barn som de mistenker kan være utsatt for menneskehandel. Og hvordan de kan oppdage menneskehandlerne. Dette kan foregå både på busser, på stasjonen eller like utenfor.

Tallet på rapporterte tilfeller har økt den siste tiden, både fordi flere barn blir utsatt for menneskehandel, og fordi økt oppmerksom-het rundt problemet, både fra myndighetenes side og organisasjoner, har ført til at flere tilfel-ler blir oppdaget og rapportert.

– På denne busstasjonen, som er den stør-ste i Addis, klarer vi trolig å oppdage fire av ti tilfeller. Vi oppsporer familiene og prøver å sende dem hjem igjen. De blir som regel fulgt av en sosialarbeider eller politimann, som ser etter at barnet kommer til sin reelle familie el-ler omsorgspersoner.

– Vi prøver også å finne familiene til barna som bor på gata her inne på stasjonen – det er ikke bare nykommerne som trenger hjelp! Bar-na på gata kjenner oss godt, og det hender ofte at de kommer med små barn til oss som de har funnet og som virrer omkring alene.

Solomon Sima har opplevd mange lykkelige gjenforeninger mellom barn og foreldre:

– Å se den gleden, både hos barn og voksne, motiverer meg til å fortsette i denne jobben. Men ved de andre busstasjonene er det ingen som plukker opp barn som er ofre for mennes-kehandel – det bekymrer meg!

Solomon Sima er også urolig med tanken på alle barn som er utsatt for menneskehandel og som kommer på andre måter inn til Addis - i

XXX: xxx

SENDES HJEM: Sosialarbeider Solomon Sima (i døråpningen) holder øye med barna som kommer alene inn til Addis Ababa via busstasjonen. I samarbeid med Redd Barna og lokalt politi sporer han opp sårbare barn, og får sendt en del av dem hjem igjen. – Vi ser mange eksempler på menneskehandel med barn, forteller Sima.

REDD BARNA I ETIOPIA• Redd Barna arbeidet først i Etiopia på

1930-tallet.• I 1984 åpnet Redd Barna kontor i Etiopia i

forbindelse med den store sultkatastrofen• Redd Barna har fortsatt å ha høy beredskap

på nødhjelp i Etiopia.• I tillegg arbeider vi i dag med omfattende

programmer innen helse, ernæring, vann og sanitær, utdanning, beskyttelse av barn og barns rett til medvirkning.

• Etiopia er Internasjonale Redd Barnas største programland. I 2014 nådde vi rundt 5 millioner barn og 1,6 millioner voksne med arbeidet vårt.

REDD BARNA OG URBANISERING Redd Barn arbeider med å styrke rettighetenetil barn i byer i alle verdensdeler. I 2014 hadde Redd Barna 344 prosjekter som direkte angår barn i byer. Prosjektene fokuserer på å styrke barns rett til beskyttelse, helse, utdannelse, ernæring og livsopphold.


FAKTA OM URBANISERING• Fra 2008 har majoriteten av jordens befolk-

ning levd i byer.• 1,2 millioner mennesker flytter inn til byer

hver uke.• I år 2050 vil to av tre bo i byer og en av tre

på landsbygda, mens det i 1950 – hundre år tidligere – var omvendt.

• I 2030 kommer fire milliarder mennesker til å bo i byer i fattige land.

• I 2030 vil 60 prosent av befolkningen i byene være under 18 år – i slummen vil det være enda flere unge.

• 1 milliard mennesker bor i dag i slummer i byer, og disse slummene vokser.

• Urbaniseringen går raskest i Afrika. Her øker innbyggertallet i byer med 3 prosent årlig. Om bare 10 år kommer Afrika til å være den verdensdelen som har flest byborgere.

• Latin-Amerika og Karibia har 80 prosent byborgere. Europa har 73 prosent byborgere. Afrika har 50 prosent byborgere. Asia har 47 prosent byborgere.

• Mange som flytter inn til store byer, kommer fra mindre byer og ikke fra landsbygda.

• I år 1800 fantes det tre byer i verden med mer enn 1 million innbyggere: London, Paris og Edo (tidligere navn på Tokyo). Verden har i dag 450 byer med over 1 million innbyggere.

• 60 prosent av millionbyene ligger i områder som ofte rammes av naturkatastrofer.

• Megabyer (over 10 millioner innbyggere) har økt fra tre i 1975 til 30 i 2015. Med nær 38 millioner innbyggere topper Tokyo FNs liste over megabyer, fulgt av Delhi, Shanghai, Mexico City, Sao Paulo og Mumbai.

biler og minibusser. – Dem ser vi jo aldri, og vi vet ikke hva som

skjer med dem.

Mengistus historieMengistu Belaf er en av dem som har fått sjansen til å komme seg bort fra livet på gata. I dag er han en velstelt og vakker ung mann med god jobb som sjåfør. Som barn levde han i tre år på gata.

– Jeg stakk av hjemmefra. Jeg måtte bort fra gården, for der var det ikke annet enn arbeid. Jeg gjette dyra hele dagen, og fikk ikke gå på skole. Jeg hadde en sterk følelse av at livet for-svant mellom fingrene mine fordi jeg ikke fikk lære noe.

Mengistu var bare 10 år gammel da han for mange år siden rømte hjemmefra sammen med tre kamerater. Reisen fra landsbygda i sør og inn til hovedstaden tok flere år, med lange stopp underveis i mindre byer.

Da han endelig kunne sette sine bein i Ad-dis, 12 år gammel, ble han frastjålet nesten alle

klærne sine. Mer på bar bakke er det vel knapt mulig å være: pengelens og uten klær. For å overleve, begynte Mengistu å tigge rundt busstasjo-nen. Han vasket bus-ser, gjorde småjobber og solgte småtterier som sigaretter og pakker med kjeks.

– Først etter tre år på gata møtte jeg noen som kunne vise meg en vei ut. Det var en grup-pe ungdommer med røde jakker som hadde forestillinger på gata. De fortalte om farlige sykdommer som aids, om skadelig barnear-beid og om hvilke rettigheter barn har, og de underviste barna som ikke fikk gå på skole. Jeg ble med i «Rød-jakkene», og fikk opplæring som etter hvert ga meg selvfølelse, styrke og selvtillit. Som 14-åring fikk jeg endelig begyn-ne på skolen. Møtet med «Rød-jakkene», og

gjennom dem med Redd Barna, var et vende-punkt i livet mitt.

– Lærte du noe de årene du levde på gata?Mengistu tenker seg godt om. Ja, det gir so-

sial læring å være gatebarn. Nei, han har ingen gode erfaringer eller minner fra gata.

– Men jeg hadde hele tiden en sterk følelse av at Gud ville ta vare på meg og gi meg styrke til å overleve. I dag har jeg et godt liv, og for mange av barna på gata er jeg en rollemodell. De ser på meg og skjønner at det er mulig å komme seg bort.

Falske forhåpningerKinfe Wubetu arbeider med barns beskyt-telse i Redd Barna i Etiopia. Han er klar på hva som møter barn og unge som reiser inn til storbyene, både med og uten voksen beskyt-telse: Barnearbeid, fattigdom, sult, overgrep, prostitusjon…

– Det er en tøff virkelighet, også for de barna som kommer sammen med slektninger. Man-ge blir satt i arbeid på det uformelle arbeids-

XXX: xxx

XXX: xxx

SENDES HJEM: Sosialarbeider Solomon Sima (i døråpningen) holder øye med barna som kommer alene inn til Addis Ababa via busstasjonen. I samarbeid med Redd Barna og lokalt politi sporer han opp sårbare barn, og får sendt en del av dem hjem igjen. – Vi ser mange eksempler på menneskehandel med barn, forteller Sima.

Mengistu Belaf

1,2 millioner mennesker flytter inn til verdens byer hver uke


SKJÆRER GJENNOM BYEN: En ny jernbanelinje bygges tvers igjennom Etiopias hovedstad Addis Ababa. Deler av slummen blir revet. Dette gir muligheter for gatebarn til å samle ved eller byggemateriale som de kan selge for en slump penger. Om natten kan de finne ly for regn og kulde under den uferdige jernbanebroen.


DRØMMEN SOM KRASJLANDER: Jentene som kommer inn til millionbyen, er på jakt etter utdanning eller jobb. Men for de fleste som tar spranget fra landsbygda inn til Addis, ender det med at drømmen krasjlander. Noen ender opp i prostitusjon.

markedet, og får ikke gå på skole. Språket og kulturen kan være helt forskjellig fra det de er vant med, og mange mangler so-sialt fellesskap med familie, venner og lo-kalsamfunnet. I den etiopiske kulturen støtter vi tradisjonelt hverandre, men dette fellesskapet er delvis borte i byene. Dette kan føre til store psykiske problemer for en del barn. De blir deprimerte og redde.

Selv om mange unge vet at livet i byen er hardt, velger de likevel å reise. Kinfe Wubetu forteller om faktorer som dytter barn avgårde, og faktorer som drar dem til byen:

– Det som dytter dem bort fra landsbygda er i første rekke fattigdommen, men også mangel på mulighet til å skaffe seg kunnskap og ferdig-heter som kan gi dem en jobb. Barna kan være

foreldreløse, eller rømmer fordi de er truet av tvangsekteskap. Befolkningen på landsbygda i Etiopia vokser, og det er lite jord å fordele på nye generasjoner. Resultatet er høy arbeidsle-dighet og mangel på håp om en framtid. Og så blir de dyttet avgårde av falske løfter fra venner som de reiser sammen med, forklarer Kinfe Wubetu.

Hvis du er ung, fattig og mangler håp om en framtid, ser livet i byen straks bedre ut, i

alle fall på avstand. – Det som drar barn og unge er store forhåp-

ninger til hvordan livet i byen skal bli: rikt og glamorøst. Og noen få klarer seg virkelig godt. Når de reiser hjem på ferie med de fine bilene og klokkene sine, skaper de falske forhåpnin-ger, sier Wubetu.

– Og så må vi ikke glemme at landsbygda blir tappet for gode krefter, kommenterer Kinfe Wubetu. – Dette er også et stort problem.

Livet forandret i møte med storbyenJentene som vi finner på politistasjonen like ved busstasjonen denne morgenen forteller det samme. Yodit (15), Tybia (14), Semira (14) og Hosana (13) bærer på håp om en forand-ring til det bedre, enten ved å få utdanning el-ler å finne en god jobb. Det er første gangen de er i Addis, og storbyen har skremt dem. Nå vil de bare hjem. Politiet er i ferd med å identifi-sere familiene deres, og få de unge jentene på bussen tilbake til hjemstedet.

Det er stor kamp om jobbene i byene, og le-

Kinfe Wubetu

URBANISERING

Barn og unge som reiser inn til storbyer som Addis møter sult, fattigdom, barnearbeid, overgrep og prostitusjon.KINFE WUBETU REDD BARNA


HEVE HODET: På et Redd Barna-støttet senter får Tsion endelig muligheten til å utdanne seg. Et halvt års yrkesopplæring kan gi henne et nytt liv der hun kan heve hodet – kanskje til og med reise hjem igjen.

vekostnadene mye høyere enn på landsbygda. Drømmen om yrkesutdanning og en god jobb krasjlander for de fleste unge som tar spranget og reiser inn til storbyen.

Hva som i verste fall kunne ha skjedd med de fire jentene som denne morgenen tvinner hen-der og skotter sjenert på de fremmede, kan Tsi-on (17) fortelle. For tre år siden var det hun som stod på busstasjonen i Addis for første gang, full av håp om at livet skulle ta en god vending.

– Jeg kom for å jobbe som hushjelp. En slektning hadde ordnet arbeid for meg. Jeg er fra landsbygda, og har aldri gått på skole. Jeg fikk en sjanse, og tenkte at den ville forandre livet mitt. Det gjorde det.

Tsion har blikket stivt festet på hendene som ligger i fanget. Hun forteller om 2 ½ år med 12-15 timers arbeidsdager seks dager i uka: hun vasket hus og klær, laget mat og vas-ket opp, passet barn og ryddet. For dette fikk hun betalt 100 kroner i måneden. Ett hundre kroner! Arbeidsgiveren var ikke fornøyd med jobben hun gjorde, og en dag fikk hun sparken

– rett ut i prostitusjonsmiljøet.– Jeg hadde ikke penger, ikke noe å leve av.

Jeg så jenter som solgte sex på gata, og tenkte at det var en enkel måte å tjene penger på.

Men det var det ikke. Tsions første kunde holdt på å drepe henne. Livet hennes ble red-det ved en tilfeldighet.

– Det er alle slags kunder. Noen vil ikke be-tale, og andre vil ikke bruke kondom. Noen vil gjøre det i grøfta. Det er et miserabelt liv.

En vei utVi er i en institusjon der barneprostituerte får en sjanse til å endre retningen på livet sitt; der de får helsehjelp og tilbud om utdanning. Institusjonen holder til på hemmelig adresse i Addis, og personalet er anonyme. Ingen skal kunne spore opp jentene – her er de trygge. Redd Barna støtter prosjektet som en del av vårt arbeid for å beskytte barn i den etiopiske hovedstaden.

– De fleste av jentene feltarbeidere møter når de går ut i gatene på nattestid, har kommet

til byen på jakt etter utdanning og jobb. Når de ender opp i prostitusjon, er det en siste utvei for å overleve. Det er ingen som ønsker å leve slik. Får de mulighet til å gjøre noe annet, vil de fleste gjerne det, sier en sosialarbeider. Hun gleder seg over å se endringen hos jentene et-ter at de har brutt ut av prostitusjonen og har fått et halvt års yrkestrening.

– De får etter hvert ny tro på seg selv. De får mulighet til å skape en ny framtid. Mange vil hjem til familien – det kan de gjøre med hevet hode når de kommer hjem med en utdanning i bagasjen. Andre kan ikke reise hjem, og får hjelp til å etablere seg i byen.

Tsion lager kaffe til oss på ekte etiopisk vis. Kaffe-seremonier er en tradisjon i dette eldgamle landet, og tar tid. Imens sitter 10-12 andre jenter rundt det lave, vesle bordet og venter.

Da Tsion ble plukket opp på gata av en av or-ganisasjonens feltarbeidere og tilbudt husrom og skole, så hun endelig en vei ut av det vanske-lige livet som hun levde på gata.


– Nå får jeg utdanning som frisør. Da kan jeg få en jobb, jeg kan forsørge meg selv og stå på egne bein.

Jentene som sitter her har lignende drøm-mer. En vil lære å håndsy sko. En annen har lyst til å bli kokk. Å få et halvt års yrkesopplæ-ring kan forandre alt. Til det bedre.

Jobb, trygghet, respektLike ved den nye jernbanetraseen som akku-rat nå bygges tvers gjennom Addis, har Lem-lem Desaling sin egen frisør- og skjønnhets-salong. Opp noen trapper i et lite kjøpesenter, midt blant kles- og tøybutikker, steller Lem-lem hår og negler til lokale kunder. Sammen med henne er Hana (17).

– Hun er så flink! Jeg så straks at hun har talent. Og så har hun utdanning, sier Lemlem fornøyd. Om hun kjenner til Hanas bakgrunn som barneprostituert, nevner hun det ikke med et ord. Hun er bare kjempefornøyd med den unge medarbeideren sin.

I salongen steller de hår og lakker negler fra klokka 8 om morgenen til 22 om kvelden. Hana har fri en dag i uken. For en arbeidsuke som strekker seg over ufattelige 84 timer, tjener Hana 100 kroner. Det er hun godt for-nøyd med.

– Det er morsomt å jobbe med hår! Og så er det muligheter for å gå videre. Jeg skal ikke jobbe her resten av livet. En gang, når jeg har mer erfaring, vil jeg åpne min egen salong og ansette flere frisører.

Den unge jenta smiler mens sjefen setter seg i stolen og får ordnet på lokkene sine.

– Yrkesutdannelsen som jeg har fått fra FSCE og Redd Barna har gitt meg alt: jobb, trygghet, respekt og ikke minst håp for fram-tiden. Jeg kan stå på egne bein nå. Og jeg kan holde hodet hevet.

Vever for livetArbeidsmarkedet er sterkt kjønnsdelt i et land som Etiopia. Fattige jenter blir frisører, kok-ker, passer barn eller blir hushjelper. Gutter jobber på byggeplasser, som dagarbeidere el-ler som vevere.

– Addis flommer over av barn som er kom-met inn fra landsbygda. Det er små barn som lever av å vaske biler, tigger eller er involvert

i småkriminalitet. Det er barn uten barndom, sier Mulu Haile i organisasjonen MCDP, som helt siden starten i 1998 har hatt et tett samar-beid med Redd Barna.

I etiopiske familiedrevne veverier ser det ut som om tiden har stått stille. De fleste er ma-nuelt bemannet – her har den industrielle re-volusjonen passert ubemerket. I Addis finnes det mange slike veverier, og en del av dem som arbeider der er barn. Gutter helt ned i 6-7 års-alderen, hentet inn fra landsbygda, kan jobbe 18 timer i døgnet. De har små, raske hender og skarpe øyne – så lenge det varer. Barna krever lite og er billige i drift.

Vi møter flere barnevevere som gjerne vil snakke med oss, men som er livredd for at ar-beidsgiverne skal oppdage det. De har arbeids-forhold som skader både øyne og lunger, hud og rygg.

– Jeg ble brakt til Addis av en slektning, for-teller en 15-åring som har vevd siden han var 9 år gammel.

– Jeg vever fra klokka 8 om morgenen til 11 om kvelden. Gjennom MCDP har jeg fått mulighet til å gå på skole tre timer hver et-termiddag. Ellers har jeg ikke noe annet i li-vet mitt. Jeg hater å veve! Om søndagen har jeg fri, og spiller fotball med venner. Jeg vil bli profesjonell fotballspiller.

En 16-åring forteller den samme histo-rien: Om hvordan han ble brakt til storbyen som 8-åring, og hvordan han arbeider nesten døgnet rundt.

NY FRAMTID: Hana (17) er frisørlærling og steller håret til sjefen sin. Lemlem Desaling er svært fornøyd med sin unge lærling, og lar seg ikke merke av fortiden hennes som barneprostituert. Redd Barnas partnerorganisasjon har hjulpet Hana ut av prostitusjonen, og hun har nå mange planer for framtiden sin.

URBANISERING

Addis flommer over av barn fra landsbygda. Det er små barn som lever av å vaske bi-ler, tigge eller er involvert i småkriminalitet. Det er barn uten barndom.MULU HAILEJOBBER FOR ORGANISASJONEN MCDP


BARNEARBEIDERE: En del av barna som kommer til storbyen Addis ender opp som barnearbei-dere i veveriene. Barn helt ned til 6-7 årsalderen har opp til 18 timers arbeidsdager.


– En arbeidsformidler kom til landsbyen vår og tilbød familien min å skaffe meg en god jobb. Jeg var bare åtte år, og har aldri senere truffet familien min. Nå er jeg helt avhengig av arbeidsgiveren min – det er han som gir meg mat, klær og husly. Først jobbet jeg 14 timer daglig uten fridager, ikke engang søndager hadde jeg fri. Etter at MCDP fant meg, er ar-beidstiden skåret ned til 7 timer daglig alle da-ger bortsett fra søndagen. Da går jeg i kirka. Og nå får jeg også gå på skole etter arbeidstid. Jeg har gode karakterer, og har begynt å drømme om hvor jeg skal være om 10 år: Da håper jeg at jeg er ferdig utdannet doktor.

Rømmer fra barneekteskapSamtidig som byen kan være livsfarlig for barn, kan den for noen tilby både frihet og trygghet.

– Jeg vil ikke gifte meg ennå – jeg er jo bare 13 år!

Feyissie Shiferaw deler skjebne med mange etiopiske jenter: de er beskyttet av et godt lov-

verk, men står likevel i fare for å måtte gifte seg altfor ungt.

Det er strengt forbudt for unge under 18 år å gifte seg i Etiopia. Myndighetene innførte denne loven for noen år siden for å få slutt på barneekteskap, som har mange negative kon-sekvenser. Det er særlig jenter som blir giftet bort før de fyller 18 år – noen helt ned i 8-10 årsalderen.

– Barn som gifter seg mister kontrollen over livet sitt og mister muligheten til å få utdanning. De blir gravide og føder barn før kroppen er utviklet, forteller Kinfe Wubetu i Redd Barna.

– I byene blir loven til en viss grad respektert, men ikke på landsbygda. Her står jenter i fare for å bli tvangsgiftet lenge før de fyller 18 år.

Farlig tradisjonFeyissie har flyttet inn til Addis Ababa for å sikre seg mot tvangsekteskap. Hun bor hos en fjern slektning, Bekelech Tollossa (60), som sørger for at hun får både trygghet og skole-

gang. Den unge jenta er heldig: hun blir ikke utnyttet som billig arbeidskraft, men er om-fattet av varme og omsorg.

Feyissie bor i et enkelt skur i slummen i Addis. Bekelech Tollossa er opprinnelig fra samme provins som Feyissie: Oromya. Hun kjenner godt til forholdene rundt tidlige ekte-skap. Tradisjonelt har unge mellom 14-18 år-blitt tvunget til å gifte seg av familiene sine. I tillegg har det de siste årene dukket opp et nytt problem: kidnappinger.

– Dette skjer stadig oftere. Unge menn som ikke har penger til å gifte seg, kidnapper jen-ter langt ned i tenårene og tvinger familiene til å godta ekteskap. Jentene blir utsatt for store påkjenninger når dette skjer: de er livredde og blir ofte utsatt for vold. Mange blir voldtatt. Det er en dårlig start på voksenlivet for jenta, sier Bekelech.

Vil ikke hjemBortføringene blir utført av menn i midten av 20-årene, mens jentene er nede i 13-14-

GODT SAMARBEID: Bekelech Tollossa gir husly til sin unge slektning Feyissie for å skjerme trettenåringen mot tvangsekteskap. Kvinnegruppen i bydelen jobber for å beskytte både kvinner og barn mot alle former for utnytting og overgrep. De kristne og muslimske kvinnene samarbeider utmerket både med hverandre og med Redd Barna.


årsalderen. Mennene plukker ut en ung jente de liker, og får med seg en gjeng kamerater på kidnappingen. Dette skjer ofte når hun er på markedet der det er mye mennesker, eller når hun går alene for å hente vann. Når kid-nappingen er utført, vil eldrerådet i området ta saken og prøve å finne en løsning. De vil forhandle mellom de to familiene, og som re-gel komme til enighet om en lav brudepris. Jenta har ikke så mye hun skulle ha sagt, særlig hvis hun er voldtatt.

– Søsteren min ble forsøkt kidnappet for to år siden. Hun var da bare 13 år, like gam-mel som jeg er i dag. Etter det bestemte far at jeg, storesøster og lillesøster skulle flytte til slektninger i Addis. Vi våger ikke lenger å bo hjemme. Det er trist, for vi mister jo kontakt med familien vår og stedet der vi er oppvokst. Men jeg skal hjem til jul! forteller Feyissie glad. Hun er en mager liten jente som ser på barne-tv når vi kommer på besøk.

Nå har Etiopia også stilt seg bak FNs reso-lusjon mot barneekteskap.

– Det er flott at Etiopia har stilt seg bak re-solusjonen om barneekteskap. Men dette be-tyr lite ute på landsbygda, der tradisjoner og kultur betyr mye mer. Her vil praksisen fort-sette, mener Kinfe Wubetu.

Bekelech er også glad for at Etiopia tar et enda tydeligere standpunkt enn før mot bar-neekteskap.

– Jeg er sterkt imot denne skadelige tra-disjonen. Ved barneekteskap er jentas liv ødelagt. Hun har ingen framtid, og må leve med en mann resten av livet som hun ikke elsker. Selv giftet jeg meg som 22-åring med en mann jeg var glad i. Jeg vil at Feyssie skal få oppleve det samme. Ingen skal få skade henne – jeg skal beskytte henne til hun blir voksen og står på egne bein, sier Bekelech, som er med i en kvinnegruppe som støttes av Redd Barna.

– Kvinnegruppen er en reell pressgruppe, som krever beskyttelse av kvinner og barn. Vi lærer mye om barns rettigheter, både hvordan barn kan beskyttes og hvor vi kan

melde fra hvis vi oppdager vold eller over-grep. Dette er kunnskap som jeg bruker her i nærmiljøet. Jeg rapporterer til politiet om barn som blir brukt som hushjelper uten be-taling. Da en jente ble voldtatt, fikk jeg politiet til å komme og ta gjerningsmannen. Han er i dag i fengsel. Gruppen gir et godt samhold i et nabolag der kristne og muslimer bor tett sammen, uten at det fører til noen problemer.

I likhet med mange som kommer til stor-byen, vil Feyissie ikke tilbake dit hun opprin-nelig kommer fra.

– Da jeg kom til Addis for første gang, var jeg frustrert og redd for alt. Jeg hadde aldri før vært i en by, og var livredd for trafikken og alle menneskene. Og så var jeg redd for at jeg var blitt lurt hit for å jobbe, og at jeg ikke kom til å få gå på skole. Slik har det ikke gått – tvert imot. Nå får jeg skolegang og føler at jeg har en framtid. Jeg trenger ikke være redd for kidnappinger. Hva jeg skal bli til slutt, er i Guds hender. Nå er jeg bare glad for å være her i Addis. Jeg vil ikke reise hjem igjen.

TRYGGHET: Feyissie har rømt fra trus-selen om barneekteskap. Hun har funnet trygghet hos en slektning i byen, og vil ikke flytte hjem igjen.

URBANISERING

ROS TIL REDD BARNA

Redd Barna arbeider ofte sammen med lokale organisasjoner. En av dem er MCDP, som Mulu Haile har ledet siden den ble eta-blert i 1998. MCDP arbeider blant annet for å gi barnevevere et bedre liv, med mulighet for både skole og fritid. Mulu Haile sier dette om samarbeidet med Redd Barna:

– Redd Barna har vært vår viktigste støtte gjennom 16 år. Det er et forbilledlig og like-verdig partnerskap der vi lærer begge veier. Jeg føler også at Redd Barna har styrket meg som kvinne og som afrikaner. Gå til Redd Barna og lær partnerskap!


Blir barna fortrengt av glass og betong?

OSLO:

Oslo er på topp i Europa når det gjelder befolkningsvekst. Hele hovedstadsområdet bygges ut i høyt tempo. Hvordan blir barnas

ønsker og behov ivaretatt i en by med akutte «voksesmerter»?

I OSLO: KRISTINE GRØNHAUG (TEKST) OG INGVIL SKEIE LJONES (FOTO)


URBANISERING

Blir barna fortrengt av glass og betong?

MINDRE BOLTREPLASS: Den nybygde Tåsenløkka barnehage har bare 60 prosent av anbefalt uteareal. Vesle Amund (1 år) har foreløpig nok uterom til å boltre seg på, men hva når han begynner å løpe rundt? Da kan det bli trangt om plassen for ham og de andre barna i barnehagen.

Himmelen vil ganske sikkert være dominert av heisekraner i mange år fremover: Plan-og bygningsetaten i Oslo ønsker å bygge mellom 70 000 og 120 000 boliger i Oslo fram til 2030.

Hvordan blir det å være barn i en by der det bygges både høyt og kompakt? Der så mange mennesker skal klemmes sammen?

Redd Barna-magasinet har sett på byutviklin-gen i Oslo, som vokser i et mye større tempo enn noen tidligere har drømt om.

Vokser i innenfra og utNorges hovedstad er altså på topp blant de aller raskest voksende byene i Europa. Grunnene til dette er flere: vi får flere innvandrere, det fødes flere barn, flere småbarnsforeldre velger å bo i byen og vi i lever lengre.

I 2011 passerte Oslo 600 000 mennesker. I årene fremover vil det bli enda flere; trolig nær-mere 800 000 innen 2030.

Men byen legger ikke først og fremst på seg langs de ytre grensene ute i bydelene. Progno-ser viser at boligbyggingen i Oslo de neste ti

årene i stor grad kommer til å skje i indre by. Byen vokser innenfra og ut. Helt motsatt av hva en skulle tro.

Byens yngste befolkning, barna, trenger plass og fysiske utfordringer for å kunne utvi-kle seg riktig. De må kunne løpe, hoppe, kla-tre og balansere. Får de ikke plass til å bevege seg, øker faren for at de senere får fysiske og psykiske lidelser som diabetes, høyt blodtrykk, overvekt og depresjoner, har forskning doku-mentert. Hvordan blir dette ivaretatt i en by med akutte «voksesmerter»?

Oslo – både bra og dårligDet er mye bra med Oslo: Byen har natur man kan boltre seg i. Den har et nettverk av elver og parker. Akerselva, som i sangen blir kalt «gammel og grå», er i dag ren. Og langs elvebredden er det grøntområder med benker og badeplasser. Rundt Oslo ligger Marka med lysløyper, og så er det Oslofjorden med sine øyer og strender.

I flere av byens nye boligområder er uteområ-

dene laget slik at de skal kunne brukes til lek og rekreasjon. Groruddalssatsningen har utviklet boområder og blant annet rustet opp parker og lekeplasser flere steder. I Ensjøbyen bor det mange barnefamilier; der er det store grøntom-råder, gang- og sykkelveier, bekker og biologisk mangfold. Det nye området Pilestredet Park har et nettverk av sammenhengende grøntområder.

Bygges høyt og tettAndre steder har ikke byutviklingen vært like vellykket. Som for eksempel Ringnes Park el-ler boligområdet sør på Grønland. Sett fra et barneperspektiv er det lite spennende ute-områder her. Bjørvika-området, som fortsatt er under utvikling, er høyt og tett. Her er Barcode-rekken også blitt kritisert for å skape dårlige uterom.

Bård Folke Fredriksen (H) er byråd for byut-vikling i hovedstaden. Han sier at byrådet i Oslo er svært opptatt av å skape gode leke- og uteom-råder for barn. Etter mer mislykkede byggepro-sjekter, er det nå utarbeidet normer for felles


leke- og oppholdsarealer ved boligbygging: – Bakgrunnen var nettopp Plan- og byg-

ningsetatens erfaring fra enkelte fortettings-prosjekter, der utearealene var utilfredsstillen-de. Ofte var den totale størrelsen på utearealet stor nok, men arealene var for oppstykket og hadde ikke gode nok oppholds- og brukskva-liteter. Noen av prosjektene du nevner har vel også vært noe av grunnlaget for at vi nettopp satte dette med normer for leke- og utearealer på dagsorden, sier han i en e-post.

Fokus på utearealerHva er det viktig å tenke på når man skal plan-legge byen? Hvordan ta barns og unges behov på alvor? Det er landskapsarkitektene som tegner og planlegger utearealene. Line Løv-stad Nordbye arbeider i Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter. Kontoret har blant annet hatt ansvar for å utvikle Ensjø-området og Pi-lestredet Park, som har fått mye positiv omtale:

– I en planprosess er det veldig ofte byggene som plasseres først, mens hensynet til størst mulig tomteutnyttelse svært ofte veier tyngst og fører til at det bygges høyt og tett. Det kan gå på bekostning av kvalitet på uterommene. Dessuten beslaglegger tekniske anlegg og krav om fremkommelighet for brannbiler store utea-

realer, noe som gir mindre grønt og mer harde, åpne flater.

For å få en god og bærekraftig byutvikling der behovene til barn og unge tas på alvor, må de som planlegger sikre gode utearealer som ikke bare er store nok. De må også egne seg med tanke på blant annet solforhold, vind, støy, trafikksikkerhet og mulighet for vegeta-sjon, sier Løvstad Nordbye.

– Må barn ha stor plass?– Ikke nødvendigvis. Høy kvalitet på uterom-

met kan kompensere for små arealer. Det er vik-tig å tenke helhetlig på arealer til lek, opphold og grønne områder. Det er blitt mer vanlig å planlegge byer slik at offentlige parker og byrom kan brukes som en utvidelse av fellesarealene i boligprosjekter, sier landskapsarkitekten.

«Hønsegård eller barnehage?»Når det blir flere barn i Oslo, må det også bygges gode skoler og barnehager. I Kunn-skapsdepartementets «Veileder for utforming av barnehagens utearealer» står det at min-stekravene til barnehagenes utearealer er 24 kvadratmeter for barn over tre år, og omlag 33 kvadratmeter for barn under tre år.

Men det er trangt om plassen. Mange bar-nehager har for lite uteareal. I slike tilfeller

kan kommunen gi barnehagen begrensninger eller pålegg om å benytte friområder eller an-dre lekeplasser.

«Hønsegård eller barnehage?» var tittelen på et debattinnlegg som stod på trykk i Oslo-avisen Aftenposten i fjor. Her kritiserte tidligere pre-sident i Norske landskapsarkitekters forening, Kathrine Strøm, utearealene som den nye Tå-senløkka barnehagen skulle få. Utearealene var ikke bare kjedelige, men i tillegg var de bare 60 prosent av anbefalt areal, skrev Strøm, og tegnet et dystert bilde:

«Det blir en barnehage uten hage. Gress og vegetasjon er det knapt plass til. Det som blir plantet kommer til å få så stor slitasje at det ikke vil overleve åtte timer om dagen, fem dager i uken. I fem år skal 400 barn utvikle sine moto-riske og mentale evner i en overfylt hønsegård uten gress.»

Er det å bygge barnehager med for lite ute-areal et resultat av Oslo-politikeres kortsik-tige tenkning? Byråd Bård Folke Fredriksen avviser dette:

– Nei, utearealene som bygges til Oslobarne-hagene er svært gode. Det er ikke bare størrel-sen som teller, men også utformingen og nær-heten til arealer som lett kan benyttes til turer, aktivitet og lek. Oslo er en grønn by med mange

URBANISERING

TRANGT OM PLASSEN: At byen får stadig mer glass og betong, merkes også av ungdommer. – Det er stor mangel på parker og grøntområder både i sentrum og ute i bydelene, sier Maria, Stian og Aurora.

Dette er begynnelsen på den raskeste urbaniseringen i menneskehetens historie.KJELL NORDSTRÖM(SVENSK ØKONOM) PÅ NHH´S ÅRSKONFER ANSE I JANUAR I ÅR

VERKTØY «Barnetråkk» er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes.

Barn registrerer selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker i nærområdet. Se mer på www.barnetråkk.no


grønne lunger som det er fint for barnehagene å bruke i tillegg til eget uteareal, sier byråden. Han viser til at Tåsenløkka barnehage ligger like ved Voldsløkka, et stort grøntområde.

Kathrine Strøm påpeker at hvis barna skal få leke på Voldsløkka, må de vente til noen kan følge dem over den svært trafikkerte veien. Dessuten trenger småbarn mer spennende og utfordrende utemiljø enn en fotballbane, mener landskapsarkitekten. Og føyer til:

– I Oslo er det vedtatt at man stort sett bare trenger 16 kvadratmeter uteareal per barn i ste-det for de anbefalte 24. Det er ganske alvorlig at Oslo kommune nesten konsekvent velger dette. Det sies ofte at parker kan brukes, og slik rettfer-diggjøres det at barna får mindre uteareal.

Blir barn og unge hørt?Blir barn tatt med på råd og lyttet til i planpro-sessene når det bygges nytt i Oslo?

I alle bydeler er det en voksenperson som i tillegg til andre oppgaver i plan- og bygnings-saker, også er barnas representant. Vedkom-mende representerer barn og unge under 18 år. Denne barnas representant har særlig ansvar for å ivareta barns og unges interesser i forslag til plan- og bygningssaker. I følge byråd Bård Folke Fredriksen skal barnas representant

komme tidlig inn i planprosessene og derfor få saker fra Plan- og bygningsetaten allerede i ori-enteringsfasen.

Barnas representant skal i enhver sak som berører bydelen uttale seg i plan- og bygnings-saker uavhengig av faste saksbehandlere i by-delsadministrasjonen.

Men hvem har ansvar for at barn blir lyttet til? Alle i kommunen, svarer byråden:

– Men barnas representant har et særskilt ansvar og arbeider spesifikt med å ivareta dette. Representanten har derfor rett og plikt til å iva-reta barns rettigheter selv om det går på tvers av bydelsadministrasjon og politiske vedtak.

Ung innflytelse De som er med i Sentralt Ungdomsråd vel-ges gjennom et lokalt ungdomsråd som fin-nes i alle bydeler. For å bli med i et lokalt ungdomsråd, blir jenta eller gutten som re-gel valgt fra elevråd eller klubbråd i den ak-tuelle bydelen. Det er to representanter fra hvert lokale ungdomsråd i de 15 bydelene

Sentralt Ungdomsråd i Oslo, og alle ung-domsrådene i byen, er partipolitisk nøytrale. Som privatpersoner kan representantene ha et politisk ståsted, men når de skal represen-tere Sentralt Ungdomsråd og ungdomsrå-

dene, skal de være nøytrale.

Snakk med barn og unge!Det byråden sier, høres fint ut. Men blir barn og unge i virkeligheten hørt i plan- og byg-geprosesser? Odrun Misje er koordinator for Ung Medbestemmelse i UngOrg, som er Barne- og ungdomsinstitusjonene i Oslo. Hun forteller at da kommuneplan «Oslo mot 2030 – Smart, Trygg og Grønn» skulle legges, ble unge fra Sentralt Ungdomsråd invitert til å være med på innspills-møter:

– Men det står ikke tydelig skrevet om de-res ønsker eller råd ble tatt til følge i planene, sier hun.

Misje sier mm barnas representant i plan- og byggesaker:

– Jeg etterlyser at de voksne som er barnas representant har tid til å snakke med barn og unge direkte. Det virker som om det å være Barnas representant ofte kommer på toppen av alt det andre som disse voksne har å gjøre. Det må frigjøres ressurser slik at barnas repre-sentanter får tid til å involvere barn og unge mer i prosessen. Barn og unge må også bli hørt når viktige saker skal avgjøres. Og et tips: Vis tydelig i planene hva ungdommene har fått gjennomslag for.

GLASS OG BETONG: Når Oslo skal fortettes og bygges ut de neste 15 årene, vil det bli mer glass og betong i byen. Bildet viser Barcode-rekka i Oslo sentrum.


Aurora Maaby (16) bor i bydel Grorud, Maria Skaga El-Yousef (17) i bydel Søndre Nordstrand og Stian Hebjerk (18) bor i by-del Alna. Alle tre er sin respektive bydels representant i kommunens Ungdomsråd. Her blir unges stemmer hørt inn i byplan-leggingen – eller blir de egentlig det?

– Hva er det beste med å bo i Oslo?Stian: – At du slipper å reise flere mil for å få tak i det du trenger - alt er lett tilgjengelig. Byen er en fin blanding av urbant og natur-lig miljø. Reis mindre enn en time fra sen-trum og du er langt ute i naturen.Aurora: – Tilgjengeligheten. Det at artister du liker kommer til byen. Det er mange kul-turspoter her. Og mange andre tilbud. Jeg lærer for eksempel japansk, og det kan bare større byer tilby. Maria: – Alle mulighetene som finnes. Alle menneskene du møter. Hadde jeg ikke bodd i Oslo, hadde jeg ikke hatt like mange mu-ligheter til å engasjere meg. Oslo blir en mer flerkulturell by. Og jo yngre folk er, jo mer tolerante blir de.

– Hva er det dårligste med å bo i Oslo?Stian: – Folk. Altfor mye folk! Det er mitt misantropiske syn på det. Når du går på ga-ten eller står på en fullstappet T-bane. Og så

er det forurensning. Bilkøer. Maria: – Oslo er blitt en segregert by. Den er veldig delt. Vestkant versus østkant. De økte forskjellene i byen er heller ikke bra.Aurora: – Luften i Oslo. Jeg har selv astma. Det er trist at vi ofte ikke kan være i byen. Med den rette innstillingen kunne vi ha fått gjort noe med luft-problemet. I byen har vi også en litt reservert holdning til hveran-dre. Utlendinger som kommer på besøk sier at vi er litt kalde. Det er trist.

– Dere bor alle i utkanten av Oslo. Hva liker dere best med sentrum?Maria: – Shoppingmulighetene. At Oslo blir mer og mer lik en storby. Men utbyggin-gen må gjøres på riktig måte. Vi må tenke på kollektivtransporten og miljøet. Vi må bruke mest mulig fornybar energi.Aurora: – Alle kulturstedene i byen vår: Museumene, bibliotekene og scenene. Hvis du har sære interesser er det mange muligheter i Oslo.Stian: – Det er gøy å spille på konserter i sentrum. Det er også mange kule skatespots i byen. Og kino, i tillegg til alle de andre kul-turelle greiene. Spikersuppa er en hit; der er det fint å møte kompiser og gå på skøyter. Ellers: Shopping. Spise ute. Eller bare å sitte på Aker Brygge og mimre over livet.

– Oslo kommune satser på grøntområ-der. Merker dere noe til det?Maria: – Jeg bor ved grensen til Østmarka, men nå ser jeg at den krymper. På flere lø-pestier, der det før var tett med trær, er det mye mindre skog. Det er få steder som er til-rettelagt for lek i min bydel. Det finnes trær der, men det er få parker. Aurora: – Enig. Jeg tror de bygger noen par-

ker i sentrum for å fylle kvoten.Maria: – Det er stor mangel på parker i by-delene. Der er det mye mindre satsning.Stian: – I sentrum er det ikke nok grøntom-råder. Se på Bjørvika: Det blir bare satt opp litt grønn pynt her og der. De satser ikke på grøntområder, bare på «grønn stil».Stian: – Der var kult å vokse opp nær Øst-marka. Faren min tok meg med på mange turer da jeg var liten. Jeg kan ikke se at de har tatt noe av Marka der hvor jeg bor.

URBANISERING

Byene er framtiden. Det er også barna som skal bo i dem. Derfor har vi snakket med tre tenåringer i Europas raskest voksende hovedstad; Oslo.

ER BYEN ET BRA STED FOR BARN OG UNGE?

TEKST: KRISTINE GRØNHAUG FOTO: INGVIL

SKEIE LJONES

TRANGT PÅ TRIKKEN: Det positive med byen er at alt er lett tilgjengelig og at alle muligheter finnes, mener Aurora, Maria og Stian. På den negative siden: altfor mye folk på altfor liten plass, for eksempel på trikk og buss.


Aurora: – Jeg vokste opp ved Lillomarka, og har brukt den mye. Kommuneplanen har det de kaller en «aktivitetssone», som egentlig betyr at de vil bygge på marka gren-sen og dermed flytte på den. Vi vil jobbe for å beholde grensen der den er.Maria: – Det er mye klaging over at barn og unge er blitt late og bare sitter inne med Ipaden sin. Aurora: – Men hva annet skal de gjøre, når alt rundt barna blir asfaltert!

– Hva ville du forandre for å gjøre byen til et bedre sted for barn og unge?Stian: – I årene framover skal det bygges tett og høyt for å få plass til masse nye folk. Men må det være de samme grå blokkene? Vi må bygge på en annen måte. Se hvordan de gjør det andre steder. I Asia for eksempel - der finnes det bygninger som i seg selv er en hel hage. Det er kult. Og det gir frisk luft og mer lys. Aurora: – Det kommer til å flytte mange hit

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd BarnaBesøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 OsloTelefon: 22 99 09 00Epost: [email protected]: www.reddbarna.noGavekonto: 8200.01.03000Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 BergenRegionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 TromsøRegionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 15. februar 2014. Redd Barna Magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksem-plarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT E-post: [email protected] Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133

Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmid-ler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

Innsamlingskontrollen i Norge ble eta-blert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at mid-lene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?Tips eller ideer? Skriv til oss på [email protected]

70 000-120 000nye boliger skal bygges i Oslo de neste 15 årene


til byen. Men jeg vil at staten også skal tenke på dem som allerede bor her. Maria: – Norge er kjent for den fantastiske naturen. Men mye av det fine forsvinner i all byggingen. Naturen blir glemt. At vi ikke prioriterer parkområder i byen, gjør også at vi mister naturen.

– Hva tenker du om at stadig flere flytter til byen?Stian: – At det hadde vært greit om folk had-de prøvd å bli der de er. Da ville det kanskje komme flere muligheter der de bor.Aurora: – Jeg er redd for at det kan bli for mange mennesker på for liten plass. Maria: – Tenk på hvor stor belastning det vil bli på kollektivtransporten og på miljøet. Bortsett fra det, tror jeg aldri det kan bli for mange. Det som er risikabelt er hvis det går ut over naturen.Aurora: – Tar vi av Marka, får vi den aldri tilbake. Stian: – Marka var et av favorittstedene mine

da jeg var liten. Jeg kjenner den som min egen lomme. Marka er et av de få stedene der vi kan få frisk luft.

– Hvor vil du bo når du blir voksen og kan-skje får barn?Stian: – Jeg hadde ikke hatt problemer med å bo der hvor jeg bor nå. Eller kanskje et annet sted som ligger en times tid utenfor byen? Og så pendle. Jeg vil gjerne ha plass og frisk luft. I første omgang har jeg en drøm om å flytte til New Zealand for å surfe og stå på brett.Maria: – Jeg vil nok alltid komme til å bo i utkanten av sentrum. Der er det bedre plass. Men jeg elsker storbyer. Når barna mine blir store, vil jeg bo i byen. I løpet av en periode vil jeg bort fra Norge. Kunne tenke meg å jobbe med menneskerettighe-ter i Strasbourg. Aurora: – Jeg kunne tenke meg å studere utenlands. Helst i Tokyo. Det er en by som ligner litt på Oslo, med sentrum og det litt landsbyaktige i utkanten. Men jeg hadde nok

flyttet tilbake til Norge etter hvert. Og jeg kommer nok til å bo utenfor sentrum.

– Dere er alle som representanter for by-delene deres i kommunens Ungdomsråd. Blir dere lyttet til?Maria: – Jeg opplever at vi ikke får nok inn-blikk i hva som skjer. Det føles som om de overser oss litt. De spør oss om hva vi mener – men jeg føler at de ikke vektlegger svarene våre i særlig grad. Aurora: – Nei, vi blir aldri helt hørt av dem som bestemmer. Det kommer mye an på de voksne: hvor seriøst de tar sakene og innspil-lene våre, og hvordan de følger dem opp.Stian: – Vi som representerer bydelene våre i Oslo kommunes Ungdomsråd blir faktisk tatt mest på alvor sentralt. Ute i bydelene setter de voksne politikerne seg ofte ikke inn i sakene våre engang. Vi som er unge blir holdt litt utenfor, synes jeg. Jeg føler vel at de voksne politikerne egentlig ikke bryr seg så veldig mye.

Oslo er blitt en segregert by. Den er veldig delt. Vest-kant versus østkant. De økte forskjellene innen byen er ikke bra.MARIA SK AGA EL-YOUSEF (17)

I årene framover skal det bygges tett og høyt i Oslo for å få plass til masse folk. Men må det være de samme grå blokkene?STIAN HEBJERK (18)

Vi blir aldri helt hørt av dem som bestemmer. Det kommer mye an på hvor seriøst de voksne tar sa-kene og innspillene våre, og hvordan de følger dem opp.AURORA MAABY (16)


URBANISERING

1. Hvorfor er det viktig at unge er med på å bestem-me saker som an-går lokalmiljøet sitt?– Barn og unge bru-ker som oftest det stedet der de vokser opp mye, kanskje enda mer enn voks-ne. Barn tilbringer

det meste av hverdagen sin i nærmiljøet og på de arenaene som er der. De er ofte også storbrukere av de tjenestene og tilbudene som finnes lokalt. Da blir det særlig viktig at de får være med og påvirke utformingen av nærmiljøet sitt.

2. Blir barn og unge hørt, da?– Vår erfaring forteller at det er svært vari-erende og veldig vilkårlig om barn og unge blir lyttet til eller ikke. I stor grad er dette avhengig av lokale ildsjeler. Vi ser fine ek-sempler på voksne som ser betydningen av å lytte til barn og gi dem påvirkningsmu-ligheter. Der har barna gjerne en stemme. Men ofte blir barna oversett.

3. Hvordan står det til blant beslutningsta-kerne, for eksempel politikerne?– Det unge ofte opplever, er at de blir heiet på hvis de støtter de voksnes meninger. Yter de motstand mot de voksne eller har andre synspunkt, møter de gjerne en stengt dør. Dessuten melder mange barn og unge til oss at de opplever sprik mellom det som blir sagt til dem og realiteten. Beslutningstakere og politikere bruker ofte ord som gjør at barn og unge tror at de kan bestemme mer enn de kan, mens de i realiteten opplever at de ikke får være med på å bestemme. 4. Hva gjør Redd Barna for å fremme barns medbestemmelse?– Vi gjør mye forskjellig. Vi fremskaffer kunnskap om hvordan barns rett til medbe-stemmelse faktisk blir oppfylt. Og vi bruker denne kunnskapen aktivt, blant annet når vi påvirker beslutningstakere på forskjellige nivåer til å oppfylle retten til å bli hørt. I ar-beidet vårt samarbeider vi i stor grad med barn og unge selv.

5, Hva er ditt råd til dem som styrer, for eksempel innen byutvikling?– Først og fremst at det er smart å lytte til

barn og unge. Skal du for eksempel skape en ny bydel, er du jo opptatt av at alle som bor der skal få det bra. Da må du snakke med alle grupper, også barn. Barn og unge er eksperter på sin egen situasjon. De vet al-ler best hvordan de har det og ofte også hva som kan være løsningen på utfordringer som de opplever.

– Voksne som lytter til barn og unge, for eksempel i byutvikling, kan få seg noen over-raskelser når de får vite hvordan byen opp-leves og hvordan den brukes. Først når de som tar beslutninger lytter til erfaringene og synspunktene som barn og unge har, kan de ta kloke og gjennomtenkte beslutninger til beste for hele befolkningen – inkludert de yngste.

-LYTT MER TIL BARNAGrete Vandvik er rådgiver på barns rett til å bli hørt. – Byplanleggere gjør lurt i å lytte til barn og unge, sier Redd Barnas ekspert.

TEKST: ELIN TOFT

Artikkel 12 i barnekonvensjonen:

Å SI SIN MENINGAlle barn har rett til å uttrykke meningene sine og bli hørt i saker som angår dem.

VET BEST: – Barn og unge er eksperter på sin egen situasjon. De vet aller best

hvordan de har det og ofte også hva som kan være løsningen på utfordringer som de

opplever, for eksempel ved å bo i en by, sier Grete Vandvik i Redd Barna.

Grete Vandvik


Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet

Bli venn med oss på sosiale medier!

www.reddbarna.no www.facebook.com/reddbarna www.twitter.com/reddbarna@reddbarna www.facebook.com/reddbarna

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!

www.twitter.com/reddbarna www.reddbarna.no

Ansatte på regionkontorene

REDD BARNA SENTRALT REGION ØST

TORUNN HANSENLeder Medlemsseksjonen

ANNICKEN LUNDGÅRDRådgiver flyktningarbeid

PHUONG NGUYENRådgiver integrerings-arbeid

GURO USTERUDRådgiver medlems-seksjonen

INGVILD EIDSHAUGProsjektleder krisesenter

REGION NORD REGION MIDT-NORGE REGION VEST

CAMILLA BERNTZENRegionleder

MARIA BROCHMANNRegionkonsulent

IDA RASMUSSENRegionleder

MAJA MENDOZARegionkonsulent

MARIUS SANDVIKProsjektleder

SILJE OLSENRegionleder

SIRI WANGENRegionkonsulent

REGION ØST REGION SØR

KARI SKJØLBERGRegionkonsulent

INGER E. EINANRegionleder

ANNE-G. FRYDENBERGRegionkonsulent

SARAH LAUGLORegionkonsulent

ELIN LANGLIProsjektledersdfsdf

Ta gjerne kontakt med en av våre regionansatte på telefon 22 99 09 00.

AMBER KHANRegionleder

Hanne Kristin Rohde, tidligere leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo Politidistrikt, har skrevet sin andre bok. Bare et barn er en krimbok, men den handler også om barn som forsvinner fra norske asyl-mottak. De tre siste årene gjelder ikke det bare ett barn, det gjelder 184 barn.

Press skrev rapporten «Ute av øye ut av sinn» om barn som forsvinner fra asylmottak i 2008. I 2012 fulgte vi den opp med rappor-ten «Savnet». Vi har skrevet rapporter, hatt kampanjer, mast på politikere og arrangert markeringer. Men det skjer lite, og det som skjer er forutsigbart. UDI er uenig i at man kan kalle barn ingen vet hvor er for «for-svunnet», justisdepartementet sier ingenting substansielt, avisene bryr seg ikke. Hundre-vis av barn forsvinner fra norske asylmottak og veldig lite blir gjort.

Barna som forsvinner fra asylmottak er barn som søker om asyl i Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner og som er over 15 år. De som er yngre ivaretas av barnever-net, men de mellom 15 og 18 år bor på asyl-mottak og er under UDIs omsorg. De får ikke den omsorgen de har krav på, noe som øker risikoen for at de forsvinner.

Hanne Kristin Rohde skriver krimbøker for å underholde, men Bare et barn har også et mål om å engasjere. Om å få oss til å bry oss, til å lete, til å mase. Barna som forsvin-ner er her i Norge uten familie. Det er ingen

Bare 184 barnsom egentlig savner dem når de forsvinner, og derfor får de forbli forsvunnet. Skal vi finne dem, og hindre at flere forsvinner i ut-gangspunktet, må vi begynne med å savne dem.

Vi vet ingenting om hva som skjer med de barna som forsvinner. Vi vet ikke om de dro fra mottaket frivillig eller ikke. Vi vet ikke hvor de drar. Vi vet ikke hva de opplever, om de havner i menneskehandel eller i organi-sert kriminalitet. Vi vet ikke en gang om de fremdeles er i live.

Selvsagt kan det hende at en 17-åring van-drer ut av mottaket av egen fri vilje, bestem-mer seg for å dra tilbake dit familien hans kommer fra, og har det helt fint der. Men det vet vi ingenting om. Det vi vet, er at dette er en gruppe barn som er ekstremt sårbare og er i en veldig vanskelig situasjon. Vi vet at ri-sikoen for at de utsettes for ulike former for rettighetsbrudd er stor. Og vi vet altså ikke så mye mer. Hvor lite vi vet, er i seg selv mer enn nok grunn til alvorlig bekymring.

Jeg forstår at det er vanskelig for et politi som tross alt har begrenset med ressurser å lete etter barn de knapt vet noe om. Men vi som samfunn kan ikke la barn forsvinne uten å gjøre alt vi kan for å finne dem.

Enda bedre er det om vi klarer å hindre at barn forsvinner i ut-

gangspunktet. Alle barn i Norge som ikke kan få tilfredsstillende omsorg fra familien sin, skal bli ivaretatt av barnevernet. Det bur-de også gjelde de barna som søker om asyl og er over 15 år. Det er det viktigste vi kan gjøre for å hindre at flere forsvinner til en tilvæ-relse der vi ikke vet hva de blir utsatt for.

Andrea SjøvollLeder av Press

PRESS

Det vi vet, er at dette er en gruppe barn som er ekstremt sårbare og er i en veldig vanskelig situasjon. Vi vet at risikoen for at de utsettes for ulike former for rettighetsbrudd er stor.


REDD BARNA

SIDEN SISTTENTE FLAMMEN: Fredsprisflammen ble tent i Kristiansand med selveste politimester Bastian i front.

SCENESHOW: Fredsprisfesten i Grieghallen i Bergen: her danset og sang barn i et forrykende sceneshow.

FAKKELTOG: I Trondheim arrangerte Redd Barna og Amnesty fakkeltog for fredsprisvinnerne.

FOTO

: MA

RIU

S SA

ND

VIK

/RED

D B

AR

NA

FOTO

: TO

VE

MA

RIE

PA

ASC

HE/

AM

NES

TY

FOTO

: RED

D B

AR

NA

/ØY

VIN

D T

OFT


Flotte fester for fredsprisvinnerneFredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi er barnas helter! Det var ikke vanskelig å lage fantastiske fredsprisfester for dem i desember!Under Redd Barnas fredsprisfest i Oslo takket Malala og Kailash for energien de fikk fra de 6000 skolebarna som møtte opp på Rådhus-plassen. Arrangementet ble sendt direkte på TV og nett, og ble en verdensbegivenhet.

Fredsprisflammen ble tent i Dyreparken i Kristiansand 1. desember, med 900 barn og politimester Bastian til stede. Også i Bergen

var det stor fest på selve Nobelpris-dagen. Grieghallen var full av barn som ønsket å hylle sine helter. Og i Trondheim samlet hundrevis av barn og voksne seg til fakkeltog for å feire fredsprisvinnerne.

Arrangementene ble støttet av Redd Barnas samarbeidspartnere Flytoget, Hydro, Cubus, WOW og BDO.

FOTO

: RED

D B

AR

NA

/KJE

TIL

SK

ÅR

DA

L A

ND

ERSE

N

Tenk før du delerRedd Barna lanserer nå et nytt nettvett-hefte til bruk i skolen. Heftet passer for barn fra 5.til 7.klasse. Barn i denne alderen er i en fase hvor de begynner å være sosiale på nettet.

Mange barn har egne profiler på sosiale medier, og chatter på nettet. Andre er ikke sosialt aktive i nettsamfunn, men vil i løpet av kort tid begynne å utforske nettes muligheter. Derfor er mellomtrin-net en viktig gruppe å nå.

Stor etterspørselTenk før du deler er et metodehef-te for å snakke med barn om deres sosiale liv på nettet.

– Vi opplever at stadig flere sko-ler etterspør materiell for å snak-ke om nettvett i skolen. Heftet inneholder øvelser og aktiviteter til bruk i klasserommet, og målet er at unge blir mer bevisst om eget ansvar og grenser på nettet, sier Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna.

Du kan bestille heftet på www.reddbarna.no/nettvett

Tenk før du deler er støttet av Utdanningsdirektoratet.

MER BEVISST: Målet med heftet er å bevisstgjøre unge på eget ansvar og grenser på nettet.

POPULÆRE VINNERE: To forkjempere for barns rett til verdige liv: fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. Til venstre to av barna som ledet fredsprisfesten i Oslo.

barn feiret fredsprisvinnerne

7500


REDD BARNA

SIDEN SIST

De droppet desserten og støttet Redd Barnas

julekampanje«Dropp desserten og gi heller pengene til Redd Barnas

arbeid for å gi barn skolegang», var utfordringen fra Redd Barna før jul. Flere kjente mennesker tok utfordringen, og laget sine egne små videosnutter som de postet på sosiale

medier. Her forteller noen av dem hvorfor. TEKST: KRISTINE GRØNHAUG

FOTO

: LU

CA

KLE

VE-

RU

UD

/RED

D B

AR

NA

Takk for julegavene!Er du en av dem som ga en julega-ve til Redd Barna for noen måne-der siden? Da skal du vite at hver krone blir brukt til å gi sårbare barn bedre liv. Pengene skal blant annet gi barn skolegang og bedre helsetilbud i land som Mosambik, Nicaragua, Myanmar, Somalia, Zimbabwe og Uganda. Vi sier tu-sen takk!

Over 16 millioner kroner kom inn til Redd Barna før jul. Dette inkluderer også gaver fra næ-ringslivet. Vi vil takke våre faste samarbeidspartnere som har bi-dradd med julegaver i 2014:

Dressmann har gjennom slips-kampanjen bidradd med cirka 500 000 kroner. Det samme har IKEA gjort gjennom kosedyr-kampanjen.

Hydro har i år igjen kommet med 500 000 kroner til arbeidet vårt.

National Oilwell Varco har bi-dradd med 500 000 kroner, som går til prosjektet «Skolegang som nytter» i Kambodsja.

BDO og Bedriftsøkonomisk In-stitutt (BI) har også bidratt.

Vi ønsker også å trekke fram og takke bedrifter som julen 2014 har gitt store bidrag: Beerenberg, Hen-ning Bang A/S, Multiconsult AS, SEB, Sibelco, Visindi og Wärtsila.

SKOLEGANG: Barn i mange land får muligheten til å gå på skole takket være norsk gavmildhet.

«Redd Barnas julekampanje var en meningsfull og viktig kampanje, fordi målet var å bidra til at alle barn i verden skal få skolegang.

Utdannelse gir håp! Vi kan dessverre ikke gjøre noe for alle, men vi kan klare å hjelpe mange. De fleste synes det er meningsfylt og godt å kunne være til hjelp, være et medmen-neske. For meg personlig betyr det mye, og det-te lærer jeg også mine barn. Vi kan begynne i det små. Og vi kan alle bidra.

Det at barn ikke får gå på skole og at de le-ver i fattigdom – det angår oss. Vi kan ikke snu ryggen til det, selv om vi ikke har kjent dette på kroppen selv. Samtidig skal det selvfølgelig være mulig å kose seg uten å føle dårlig sam-vittighet. Men de fleste av oss har råd til å avse noen kroner for at verdens barn skal få gå på skole. Barna er vår fremtid!»

«Det er få som gjør en så viktig jobb som Redd Barna. Derfor ble jeg med på «Dropp desserten» før jul.

Alle barn skal gå på skole. Men det er mange flere jenter enn gutter som ikke får lære å lese og skrive. Det å utdanne en jente fører til at hele familien får det bedre. Undersøkelser viser at kvinner i større grad bruker pengene de tjener på en klok måte.

Kampanjen fikk oss til å reflektere over hvor mye vi kjøper til oss selv. Og det blir en stor kontrast til hvilke primærbehov andre ikke får dekket. Et an-net bilde på vår overflod, er debatten om norske jenter som kjøper vesker til ti tusen kroner. Hvis de i stedet hadde valgt å kjøpe en til halve prisen – som også er uhorvelig mye – kunne de ha finan-siert en hel skoleklasse. Det er det som er det fine med sånne kampanjer: De setter ting i perspektiv».

ANITA HEGERLAND SUSANNE KALUZA


kroner kom inn til Redd Barna før jul

16 millioner

ANITA HEGERLAND: – Vi kan begynne i det små. Og vi kan alle bidra.

SIGRID BONDE TUSVIK: – Kampanjen er en fin reminder på at man må sette livet i perspektiv.

SUSANNE KALUZA: – Det er få som gjør en så viktig jobb som Redd Barna.

FOTO

: PR

IVA

TFO

TO: S

CA

NPI

X

FOTO

: SC

AN

PIX

«Å droppe desserten er en aktiv handling, det er noe veldig symbolsk og overflodsrelatert over den. I Norge kan man lett føle seg som Marie Antoinette, så det å rope ut: «Dropp desserten» i stedet for: «Kan de ikke heller spise kaker?», gir en god følelse.

Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for måten jeg lever på; en ufyselig livsstil, med ny iPhone hvert eneste år. Kampanjen er en fin reminder på

at man må sette livet i perspektiv.Jeg var en gang i Kambodsja. Å se at barn drøm-

mer om å gå på skole og ikke får muligheten til det, gjorde uutslettelig inntrykk på meg. Jeg kom-mer aldri til å glemme hvor håpløs og vanskelig jeg syntes verden var da. Jeg blir rørt av hjelpeor-ganisasjoner som jobber hver dag med å prøve å gi barn en bedre hverdag. Derfor var det hyggelig å droppe desserter gjennom hele desember.»

Elevkalenderen kåret til årets GullbarbieElevkalenderen er best på å få ungdom til å føle seg verst, og var derfor en klar vinner av årets Gullbarbie 2014! I år satte Press ny rekord med hele 6700 avgitte stemmer.

Selv om Elevkalenderen er et kommersielt produkt og stappfull av reklamer, deles den likevel ut til elever i hele landet ved skolestart. Dette på tross av at skolen så langt det er mulig skal være en reklame-fri sone, i følge Opplæringsloven.

Prisvinneren møtte oppPress overleverte den gull-lakker-te Barbie-dukken til Det Skandi-naviske Medieselskap, som pro-duserer kalenderen, i begynnelsen av februar. Det er første gang vin-neren har møtt opp for å ta imot prisen, noe som forhåpentligvis viser at Elevkalenderen tar ung-doms stemmer på alvor.

Send inn forslagPress arrangerer Gullbarbie-kon-kurransen hvert år som et motsvar til reklame- og mediebransjens press på ungdom. Alle kan sende inn forslag til nominerte, så om du ser en reklame du reagerer på i løpet av året så kan du varsle oss på [email protected], så velger vårt ungdomspanel ut de verste ved årets slutt.

ELEVKALENDEREN: Får ungdom til å føle seg verst.

SIGRID BONDE TUSVIK

REDD BARNA

SIDEN SIST

Følg med på Nabolaget!En ny og viktig inntektskilde for Redd Barna og andre humanitære organisasjoner kom på nyåret 2015. Da lanserte Norsk Tipping sitt nye spill Nabolaget, som har trekning hver fredag i beste sendetid på TV2.

13. februar gikk startskuddet for den første trekningen av Nabolaget. Sendingen retter seg mot barnefamilier og yngre voksne. Kjente og kjære programledere fra TV2 er med og løfter programmet.

Viktig inntektskilde for humanitære– 2015 blir et spennende år for Redd Barna og de humanitære organisasjonene, som lenge har gledet seg til at Nabolaget skal lanseres. Vi har store forventninger til både spillet, TV-trekningene og ikke minst overskuddet det til-fører Redd Barna og det humanitære arbeidet i Norge, sier markedssjef Ingrid Svendsen i Redd Barna.

– Armbåndene, som brukes som illustrasjon for Nabolaget, viser kraften i samarbeidet mel-lom de humanitære organisasjonene og Norsk Tipping. Derfor er det viktig at våre medlem-

mer også er med og støtter opp om spillet ved å delta i trekningene og gjennom dette bidrar til å skape den gode nabolagsfølelsen, oppfordrer Ingrid Svendsen.

Vinner du, vinner naboenNabolaget er et sosialt og morsomt spill med høy underholdningsverdi. Konseptet er: «Vin-ner du, vinner naboen. Vinner naboen, vinner du». Hvis du har spilt Nabolaget, da....

– I tillegg vinner de humanitære organisa-sjonene hver gang noen spiller, siden vi vil nyte godt av overskuddet, forteller Ingrid Svendsen.

Verdenspremiere i februarKjente programledere leder trekningene i beste sendetid på TV2 på fredagskveldene. I Nabola-get vil det hver uke trekkes ut minst to hoved-vinnere blant dem som deltar i spillet. 1 million kroner går til hver av disse vinnerne, resten av premiene går til naboene som også deltar i spil-let. Størrelsen på premien til naboene avgjøres av den geografiske avstanden til hovedvinne-ren. Så følg med på TV2 – nå er vi i gang!


«VINN VINN»: Nabolaget er et sosialt og morsomt spill med høy underholdningsverdi. Konseptet er: «Vinner du, vinner naboen. Vinner naboen, vinner du». – I tillegg vinner de humanitære organisasjonene hver gang noen spiller, siden vi vil nyte godt av overskuddet, forteller Ingrid Svendsen i Redd Barna. Foto: Andreas Kleiberg

ANNONSER

Logo

TOLINJERS MED OVAL

ENLINJERS MED OVAL

ENLINJERS

TOLINJERS

BLÅ:Pantone 288CC: 100M: 80Y: 6K: 30

GUL/ORANSJE:Pantone 137CC: 0M: 46Y: 100K: 0

GRÅ:Pantone Cool Gray 6CC: 16M: 11Y: 10K: 26

Telefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no

Elektrikerne kommer fra:

Strandgata 15, Florø Tlf. 57 74 27 45www.arkitekthareide.no

Er dEt noE mEr vi kan gjørE for dEg?

Vi utfører det meste innen transport, terminal og kranbiltjenester.

www.transportoppdrag.no

Ring oss på telefon: 55 15 41 40


15-åringer møtte statsministeren– Verden er ikke fattig, den er urettferdig!

Natalie (15) og andre ungdommer fra «ac-tion2015» møtte i januar statsminister Erna Solberg for å snakke om klima og utvikling i skjebneåret som vi nå er inne i. Hver ungdom fikk et halvt minutt til å si sin mening om vik-tige spørsmål til statsministeren.

Møtet med Erna Solberg skjedde i forbindel-se med lanseringen av «action/2015», en global kampanje med over 1000 organisasjoner i over 120 land. Redd Barna er vertskap for kampan-jen i Norge.

Statsministeren lovet å ta med seg oppfor-dringene fra ungdommene videre inn i for-handlingene.

– Jeg er opptatt av at de målene vi setter oss faktisk er målbare, og samtidig setter politiker-ne på prøve, uttalte Solberg i møtet.

– 2015 er året for modige politiske handlin-ger. Millioner av mennesker samler seg nå over hele verden under action/2015-kampanjen for å sikre framtiden for barna våre. Vi har store forventninger til Erna Solbergs innsats for å få enighet om ambisiøse utviklings- og klima-avtaler i år, sier Gunvor Knag Fylkesnes, leder for avdelingen for politikk og samfunn i Redd Barna.

Du kan delta i samtalen om skjebneåret og nye tusenårsmål i sosiale medier via hashtag-gen #action2015.

FOTO

: KR

IST

INE

LIN

DEB

Ø

Syria-video vant prisRedd Barnas «Most shocking second a day» vant før jul prisen for beste innsamlingsvideo i SAIHs «radioatorkåring».

– Dessverre er den minst like aktuell i dag, sier Tove R. Wang.

En jente i en vestlig storby får livet sitt snudd opp ned i videoen «Most Shocking Second a Day». Over 42 millioner mennesker har så langt sett videoen siden den ble publisert av Redd Barna i Storbritannia i mars i fjor. Krigen i Syria var da inne i sitt fjerde år.

Du finner videoen på Youtube – søk på tit-telen på videoen.

er året for nye, viktige tusenårsmål

2015

ANNONSER


NÆRINGSLIV

GLADE SØSKEN: Kosedyret som Maja og John tegnet før jul, blir trolig produsert og solgt over hele verden neste jul.

Det er første gang IKEA har hatt en slik teg-nekonkurranse. Tanken er at barn vet selv best hvordan drømmekosedyret ser ut. Teg-nekonkurransen er en del av IKEAs årlige kosedyrkampanje, hvor IKEA Foundation gir 1 euro til Redd Barna og UNICEF for hvert kosedyr og barnebok som selges. Før jul i fjor ble det solgt hele 110.100 kosedyr i Norge: takk til alle dem som på den måten også ga et bidrag til Redd Barnas arbeid!

Store ører = god lytterDa Maja Hjelde Ekli (8) og John Hjelde Ekli (6) gikk til topps i IKEAs globale tegnekon-kurranse, danket de først ut 585 norske kon-kurrenter, og deretter 780 finalister i den internasjonale finalen. Ti vinnere stod igjen. Drømme-kosedyrene deres vil være til salgs i IKEA-hyller over hele verden fra november.

Overraskelsen var stor da varehussjef ved Ikea Leangen, Per Hangerhagen, og Inger Elisabeth Einan, regionkonsulent for Redd Barna, kom på døra for å fortelle Maja og John den gode nyheten. Storesøster Maja forteller at det er John som er designeren av figuren.

– Han hadde begynt å tegne, men jeg vis-ste ikke hva jeg skulle lage, derfor bestemte jeg meg for å hjelpe han. Også ble tegninga bare sånn til slutt, sier hun.

Helt råttNå skal bamsen serieproduseres og selges i alle IKEAs 315 varehus fordelt på 27 land. Det har bare vært en norsk designer for IKEA før. Og søsknene Hjelde Ekli blir tro-lig de første designerne fra Trøndelag som får et produkt solgt over hele verden.

– Det at vi nå har fått to unge spirer er helt rått, sier varehussjef for Ikea Leangen, Per Hangerhagen.

Kosebamsen blir hele 48 centimeter høy og vil være klar til lansering i november. Navnet på bamsen blir «Sagoskatt». Det skal også produseres fingerdukker av bamsen.

Samarbeid med Redd BarnaRedd Barna og IKEA har lenge hatt et samar-beid for å hjelpe barn i vanskelige livssitua-sjoner. IKEA er Redd Barnas globale partner og har hatt kosedyrskampanjen i 12 år.

– På Leangen har vi en boks hvor folk kan levere bamser, som vi gir videre til sårbare barn lokalt i Trøndelag, sier Inger Elisabeth Einan i Redd Barna. Den samme ordningen er det ved de fleste IKEA-varehus i Norge.

I 2014 samlet kosedyrkampanjen på alle verdens IKEA-varehus inn mellom 80 og 90 millioner kroner som gikk til bedre sko-legang for barn i Afrika, Mellom- og Øst-Europa og Asia. IKEAs kosedyrkampanje har i samarbeid med Redd Barna og UNI-CEF gitt mer enn 11 millioner barn en bedre skolegang.

Søskensamarbeid ga drømmekosedyr

TEKST: KRISTIN SOMMERSETHFOTO: NINA HENRIKSEN, IKEA

Tidligere i vinter arrangerte IKEA en internasjonal tegne-konkurranse, hvor barn skulle tegne sitt drømmekosedyr. Søskenparet fra Trondheim er blant ti vinnere i hele verden.

HER ER JURYENS BEGRUNNELSE:«Gigantiske ører gjør denne fyren til en veldig god lytter som barn kan betro seg til. Han har glimt i øyet, og ser ut som han er klar for ethvert eventyr.»


BREDT ENGASJEMENT: Prosjektet som Visma Unique AS går inn i skal omfatte125 barneskoler.

I desember signerte Visma Uniqe AS en 5-årig samarbeidsavtale med Redd Barna. Selskapet skal støtte Redd Barnas skoleprosjekter i Malawi.

Redd Barna har arbeidet i det afrikan-ske landet siden 1983. Et av våre viktigste satsingsområder er å sikre barn på lands-bygda skole. Vi fokuserer særlig på jenter, foreldreløse og funksjonshemmede barn.

I samarbeid med myndigheter og lo-kalsamfunn har vi valgt ut tre distrikter der utdanningssektoren har særlig store behov for forbedringer. Vi planlegger prosjekter som vil omfatte 125 barnesko-ler. Gjennom disse prosjektene vil vi nå 125 000 barn og 1300 lærere. I tillegg vil en halv million mennesker i lokalsam-funnene nås indirekte gjennom mobili-seringstiltak.

For å sikre at lokalsamfunnene er med på laget, skal vi jobbe aktivt med for-eldregrupper, skolekomiteer og lokale utdanningsmyndigheter.

– Redd Barnas målsetting er at alle barn skal få innfridd sin rett til god skole og god utvikling. Vi arbeider særlig med de mest sårbare og marginaliserte barna, de som er vanskeligst å nå. De har like stor rett på skole og utdanning som an-dre barn. Vi er takknemlige og glade for at Visma Uniqe AS nå er med oss i dette arbeidet, sier markedsdirektør Ingrid Svendsen i Redd Barna.

Visma Uniqe AS støtter skole-prosjekter i Malawi

Illus

tras

jons

foto

: Luc

a K

leve

-Ruu

d

11 millionerbarn har fått skolegang gjennom kosedyrkampanjen


HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

BEDRIFTSPARTNERE

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige

lokalsamfunn.

Clas Ohlson støtter Redd Barnas CSR-senter i Kina.

BDO støtter katastrofearbeidet og utdanning, særlig i Kam-

bodsja. I tillegg bidrar de med pro-bono-arbeid.

Accenture støtter Redd Barnas arbeid med yrkesrettet opplæ-ring. I tillegg bidrar Accenture til katastrofearbeidet og med

pro-bono-arbeid.

Dressmann støtter Redd Barnas arbeid med Work2Learn, som gir unge i

tekstilindustrien yrkesutdanning.

REDD BARNA TAKKER ALLE VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE SOM HJELPER OSS MED Å GJØRE VERDEN TIL

ET BEDRE STED FOR BARN


Det finst mange gode grunnar til å gjere bra ting for andre. Det veit vi. Det som derimot får altfor lite merksemd, er at det også finst ganske mange dårlige grunnar til å gjere bra ting for andre.

Eg meiner at dei fleste grunnar for å gjere bra ting, er gode grunnar, uansett kor dårlige dei måtte vere. Det vil seie, eg er ikkje sikker på at eg meiner det. Eg meiner ikkje at målet heilagar middelet, uansett. Sjølvsagt ikkje. Det er i det heile tatt veldig få ting eg meiner uansett. Eg tek alltid atterhald og er fleksibel. Eller vinglete, som det også blir kalla.

Men eg meiner at det er dårlig gjort mot folk som gjer bra ting for andre, å forlange at dei også skal ha berre reine og vakre motiv. Folk som gjer bra ting, fortener meir sling-ringsmonn enn andre, ikkje mindre. Derfor må vi tillate slike folk å ikkje alltid ha heilt høgverdige motiv. Så lenge det kan få fleire til å gjere bra ting, er eg for.

Irriterande bra

Folk som gjer bra ting, fortener meir slingrings-monn enn andre, ikkje mindre. Derfor må vi tillate slike folk å ikkje alltid ha heilt høgverdige motiv.

ARE KALVØ

TIME OUT

Derfor, i håp om at det kan motivere fleire til gode handlingar, her er ein av dei aller beste dårlige grunnane til å gjere bra ting for andre:

Det irriterer folk.

Og viss du først skal irritere folk, så kan du like gjerne gjere det for ei god sak.

For folk irriterer seg jo uansett. Over det meste. Mange irriterer seg over orddelings-feil og at ungdommen snakkar med Austfold-l og seier sj når dei meiner kj. Sjølv irriterer eg meg mykje meir over folk som irriterer seg over orddelingsfeil og at ungdommen snakkar rart. Det norske bandet Highasa-kite, som blir spelt altfor mykje på radio, irriterer meg kraftig. Berre namnet. Æsj. Det aller mest irriterande som finst er sjølvsagt folk i butikk-kø som ikkje begynner å leite etter betalings-kortet sitt før etter at mannen i kasta har sagt prisen. Som om det kom som ei bombe at dei måtte betale.

Mange, veldig mange, irriterer seg også over folk som ser bra ut sjølv om dei har både barn og jobb og familie.

Og det er her du kan sette inn støtet, viss du vil toppe alle dei som allereie er irrite-rande. La oss no seie at du har både barn og jobb og familie. Og at du ser bra ut like-vel, alltid. La oss for sikkerheits skuld seie at du også trenar ein del. Og har eit par morsomme og akkurat passelig eksentriske hobbiar. Og les bøker. Og at du alltid klarer å finne tid til langhelgar med berre kjærasten. Du får i det store og det heile tid til det meste. Viss du då i tillegg gjer noko bra for andre, for ek-sempel driv med frivillig arbeid, då er du

er du så irriterande at ingen kan slå deg. Og det er deg vel unnt.

Og det som er fint med å vere såpass irri-terande, er at du vil slutte å irritere deg over andre. Rett og slett fordi du og alle andre veit at du har vunne konkurransen. Og viss du ikkje lenger bruker tid på å irritere deg over andre, då sparer du faktisk ein del tid. Som du kan bruke til noko anna.

Gjere endå fleire bra ting for andre, for eksempel.

minutterpå facebooktimerpå aksjon

lunsjpauser me d kolleger kvelder med venner

minutt akkurat nåVi trenger flere som vil engasjere seg på barns vegne. Alle som er opptatt av at barn skal ha et godt liv, og er villige til å gjøre litt ekstra for det, er velkommen i Redd Barna. Sammen forandrer vi barns liv!

Medlemsskap i Redd Barna koster kr 200 i året.

Gå inn på reddbarna.no/blimed og bli medlemi dag!

redd barna-magasinet 1/2015

Documents