Er vi på rett spor hvis alt går på skinner?

Om kvalitetsutvikling og motivasjon i et overordnet perspektivRegional fagdag Ofoten, Lofoten & Vesterålen

Line Melvold

Tiden vi har i dag

Hva er kvalitet i relasjoner?

Nytt om dannelse i formålsparagrafen

Voksenrollen – omsorgsrollen

Indre motivasjon og tro på egen kompetanse

Læringskultur

Stortingsmelding nr 41 (2008 – 2009)

Det overordnede målet i

stortingsmeldingen er å bidra til god kvalitetsutvikling i

barnehagene. Barnehageloven og rammeplanen

definerer hva et godt barnehagetilbud skal være.

Tre hovedmål for barnehagesektoren

1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager

2. Styrke barnehagen som læringsarena

3. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap

Kvalitet – substantiv som betyr spesifikk eller særegen egenskap ved et objekt, en prosess, et

kunstverk, et litterært produkt osv.

Kvalitet er ikke lett hverken å definere eller måle fordi det knyttes til individuelle og subjektive opplevelser.

Vi har alle ulike krav, og opplever kvalitet forskjellig.

Hva som er god livskvalitet varierer fra person til person, for vi har alle ulike erfaringer og ulik bakgrunn.

Kvalitet – og hva så?

Samspillet mellom voksne og barn er kjennetegnet av at de voksne er lyttende, omsorgsfulle og tilgjengelige

Godt utdannet personalet som er engasjert i sitt arbeid med barn

Fasiliteter som er sikre, hygieniske og tilgjengelige for foreldre

Gruppestørrelser som gjør det mulig for de voksne å samhandle med barna på en god måte

Kontroll som sikrer konsistent behandling

Personalutvikling som sikrer kontinuitet, stabilitet og forbedringer

En utviklingsorientert læreplan

Lokal forankring

Sett ned hva DU mener er kjennetegn på kvalitet og hvorfor.

Finnes det for eksempel noen universelle føringer for hva som er kvalitet i relasjoner mellom mennesker?

Hva har Mette og Line formidlet av kvalitet og motivasjon i dag?

Barnets beste

Kunnskapsdepartementet understreker at barnets beste skal være grunnlaget for alle handlinger av myndigheter og organisasjoner.

Rammeplanen er det sentrale styringsdokumentet for barnehagesektoren – med utgangspunkt i verdigrunnlaget i barnehageloven og internasjonale konvensjoner Norge har sluttet seg til.

Profesjonalitet og personlighet i relasjoner

Varme – engasjement – ansvarsfølelse

Personlighetsregulerende ferdigheter

Krevende relasjonerGode relasjonerManglende relasjoner

Barnehagens utfordring

Å finne en balanse mellom å la det enkelte barnet som unikt subjekt leve ut sin menneskelighet – uten dermed å overlate barnet til seg selv.

Hvilke utfordringer gir det oss som ansatte og ansvarlige rollemodeller?

Merleau-Ponty

Verden er uatskillelig fra subjektet og subjektet er uatskillelig fra verden

Verdisyn

Den største gaven jeg kan tenke meg å fåFra mennesker erAt de ser megHører megForstår meg og tar på megDen største gaven jeg kan gi erAt jeg ser, hører, forstår og tar påEt annet menneskeNår dette har skjeddFøler jegVi har skapt kontakt

Virginia Satir 1991

Det rike barnet

Barnet som medkonstruktør av kunnskap, identitet og kultur

Barn som rikt på muligheter, sterkt, kompetent og sist men ikke minst, knyttet til voksne og andre barn (Malaguzzi -93)

Barndommen som en bestanddel av samfunnsstrukturen – viktig i seg selv- verken mer eller mindre enn noen andre stadier

Budbringere av ny kunnskap

Pedagogisk arbeid er produktet av hvem vi tenker oss barnet er og hvem vi er i samspill med barnet

Hva mener dere Mette og Line har vist av pedagogisk arbeid i dag?

Alt er forandelig

Noen vet kanskje hva et barn er, men ingen vet hva det kan bli

Noen vet kanskje hva en barnehage er, men det er ingen som vet hva den kan bli

Noen vet kanskje hva verden er, men det er ingen som vet hva den kan bli

Ann Åberg

Hovedfokuset

Hvordan forstå barns handlinger,reaksjoner og væremåte ut ifra en empatisk tilnærming, dvs å forstå barnets dypere og som regel ubevissteintensjoner med sine handlinger?

Bak enhver handling liggerdet en positiv intensjon

I møte med den andre – ”å lytte uten full munn”

Vi skal ikke korrigere eller vurdere det den andre sier, bare lytte. Dersom vi gir den andre nok tid nok ti å være i sine egne tanker, vil han/hun begynne å lytte til seg selv.

Den andre er hovedpersonen. Andres opplevelser skal tre frem

Å bli revet med

I medfølelsen kan vi bli styrt av våre personlige minner, opplevelser, assosiasjoner og følelser og dermed miste den andres perspektiv.

Vi kan lett bli revet med – eller overidentifisere oss – sammenlikne oss og vår identifikasjon kan lett føre til at vi legger våre egne følelser og reaksjoner inn i den andre

Da kan vi lett miste perspektiv – utfordringen blir å holde oppmerksomheten på den andre.

Empati og argumentasjon

Def: ”Et utsagn som blir satt fram for å styrke eller svekke en påstand” (Bokmålsordboka 1986).

Vi prøver å få barna til å bli enige med vår oppfatning, våre synspunkter og våre meninger.

Ellen Key (1900): 1900 tallet blir det århundre der vi lar barna

utvikle seg til individer og ikke dårlige kopier av oss selv (!)

Å være lyttende

Vi lytter ikke lenge nok til å få forståelsen av den andres behov.

Vi rekker det ikke før våre EGNE følelser og sårbarhet tar over.

Definisjonsmakten overtar.

NB – uten anerkjennelse – ingen endring (Schibbye, 2003)

Hva anerkjennelse ikke er

Anerkjennelse er ikke forenlig med prestasjoner eller ambisjoner i forhold til klienten, eller å ha

som mål,om å bruke en teknikk eller om å være

instrumentell (…)Anerkjennelse er ikke noe du har, men noe du er.

Derav fra teknikk til tilstedeværelse

Yalom (1998)

” alt skal løses på hastetid, og det lages standardiserte korttidsprogrammer for å endre negativ atferd og tenkning. Psykiatriens ensidige opptatthet av å fjerne symptomer og vegrer seg dermed å utforske smerten for å forstå den. Psykiatrien frykter følelsen, og gir signaler om at det vonde er ikke til å blir tålt”

Hva er tid?

Nærvær en slags intelligens?

Man kan si at nærvær er en slags intelligens, noe som er vanskelig å beskrive med bare ord.

Men det er en tilstand som er ganske lett å identifisere hvis man har følt og vært i den og møter den igjen.

Derfor kan man si at det gjelder å øve seg masse. Å øve seg alene kan man kalle en meditativ tilstand eller en stille tid, der man sanser øyeblikket her og nå.

Tidligere trodde jeg at det utelukkende handlet om tiden som klokketid, men det har etter hvert gått opp for meg at nærvær og tid henger sammen på en annen måte.

Nærvær i pedagogikken

Når voksne blir smittet av stemningen og har sin egen tilnærmingsmåte. Det er viktig at det er vårt engasjement som tenner oss for oppgaven, nettopp fordi vi lytter med ekte nysgjerrighet og bidrar til det barna er opptatt av.

Da blir vi alle en del av noe større, en del som bidrar til fellesskapet

Ulla Steen Christiansen

Lyttende pedagogikk

Du vet så mye! Hvor har du lært alt fra?

Du må ha god hørestyrke skjønner du!

Hørestyrke, hva er det?

Jo, du må hele tiden høre på hva alle snakker om, du må høre nøye etter. Det er bare sånn du kan få god hørestyrke

Den nye formålsparagrafen

Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,

og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon,

slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse,

likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og

som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.

De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen.

Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.

De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.

Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Med fremtiden i våre hender

Ord i formålsparagrafen

Danning

Respekt

Åndsfrihet

Nestekjærlighet

Tilgivelse

Likeverd

Solidaritet

Skaperglede

Undring

Utforskertrang

Medvirkning

Tillit

Anerkjennelse

Demokrati

Nye briller?

Hva forteller formålsparagrafen deg?

Hvilket menneskesyn forfekter paragrafen?

Hva vil det bety for oss som jobber i og med barnehager?

Snakk med sidedame/mann og hvilke muligheter som ligger i disse valgene. Knytt det til kvalitet.

Motivasjon – generell definisjon

Det som forårsaker aktivitet hos individet, det som holder aktiviteten ved like og det som gir den mål og mening

Motiv for å handle

Målsøkende atferd

Forårsaker aktivitet

Gir mål og mening

Motivasjon og medarbeiderskap

To retninger innen medarbeiderskapstenkning (Veltén et al., 2008)

Den ene retningen beskriver ansatte som er i stand til å ”lede seg selv” i større og større grad

Den andre retningen legger vekt på god samhandling mellom ledere og medarbeidere

Anders Dysvik – Handelshøgskolen BI

Ulike typer av motivasjon

Ytre motivasjon atferd hvor kilden til motivasjonen ligger

utenfor det å utføre jobbaktiviteten, men i stedet er knyttet til resultatet som følge av jobbaktiviteten

Indre motivasjon atferd utført med bakgrunn i indre belønninger

som tilfredshet, interesse, glede eller mening knyttet til de oppgavene vi utfører

Kilde: Kuvaas 2008

Anders Dysvik

Indre og ytre motivasjon

Mine arbeidsoppgaver er i seg selv en viktig drivkraft i jobben min Det er gøy å jobbe med de arbeidsoppgavene jeg har Jeg føler at den jobben jeg gjør er meningsfull Jobben min er veldig spennende Jobben min er så interessant at den i seg selv er sterkt motiverende Av og til blir jeg så inspirert av jobben min at jeg nesten glemmer ting rundt meg

Dersom jeg skal legge inn en ekstrainnsats skal jeg ha betalt for det For meg er det viktig å ha en ”gulrot” å strekke meg etter for å gjøre en god jobb Økonomiske ekstragoder som bonus og provisjon er viktig for hvordan jeg utfører jobben min Dersom jeg hadde blitt tilbudt bedre økonomiske betingelser hadde jeg gjort en mye bedre jobb

Kilde: Kuvaas 2008

Forskning viser

Medarbeidere jobber hardere på grunn av høyere involvering, forpliktelse og engasjement som skyldes høy grad av medbestemmelse og egenkontroll

Medarbeidere jobber smartere fordi de blir oppfordret til å utvikle sine ferdigheter og sin kompetanse

Medarbeidere jobber mer ansvarlig fordi ansvaret er plassert i deres hender

Kilde: Pfeffer og Veiga 1999

Læringskultur inspirert av Reggio Emilia

Subjektivitet

Ulikhet

Delaktighet

Demokratisk møteplass

Pedagogisk prosess

Verdibasert holdningsarbeid

I barnehagen: Visjon – hvor skal vi og hvorfor skal vi dit?

Kjerneverdier – hva sier vi at vi gjør og gjør vi det vi sier?

Kompetanseplan – ta opp i seg hvert enkelt individ, særpreg og se dette i en sammenheng

Involvering og ståsted – hva tror vi på sammen?

line.melvold@aschehoug.no