regionalt bygdeutviklingsprogram for sogn og fjordane 2013 ......3. forynge og plante til minst like...
TRANSCRIPT
Utarbeidd i samarbeid mellom Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Bondelag, Sogn
og Fjordane Bonde og Småbrukarlag, Sogn og Fjordane Skogeigarlag, Innovasjon Norge,
Kommunenes Sentralforbund og Sogn og Fjordane Fylkeskommune
Regionalt
Bygdeutviklingsprogram for
Sogn og Fjordane 2013 - 2016
2
Innhald
1. Innleiing ............................................................................................................................................... 4
1.1 Velkommen til bords ............................................................................................................... 4
2. Oppsummering regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) .................................................................. 5
2.1 Regionalt næringsprogram (RNP) .................................................................................................. 5
2.2 Regionalt miljøprogram (RMP) ...................................................................................................... 6
2.3 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) ........................................................................................ 6
3. Status og utvikling ............................................................................................................................... 7
3.1 Sysselsetting, tilskot og omsett mengde ....................................................................................... 7
3.2 Areal og tilvekst ............................................................................................................................. 8
3.3 Produksjon av kjøt, mjølk, frukt og bær ........................................................................................ 9
3.4 Utslepp av klimagassar frå jordbruket ........................................................................................ 13
3.5 Bygdenæringar ............................................................................................................................ 13
3.6 Utvikling i folketal i grunnkrinsar 2000-2010 .............................................................................. 15
4. Moglegheiter for Sogn og Fjordane .................................................................................................. 16
4.1 Husdyr og fôrproduksjon ............................................................................................................. 16
4.2 Hagebruk ..................................................................................................................................... 16
4.3 Skogbruk og bioenergi ................................................................................................................. 17
4.4 Bygdenæringar ............................................................................................................................ 18
4.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling ............................................................................................... 18
5. Regionalt næringsprogram (RNP) ...................................................................................................... 19
5.1 Hovudmål næringsutvikling ......................................................................................................... 20
5.2 Matproduksjon ............................................................................................................................ 20
5.3 Skogbruk og bioenergi ................................................................................................................. 21
5.4 Bygdenæringar ............................................................................................................................ 22
5.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling ............................................................................................... 23
6. Regionalt Miljøprogram (RMP) .......................................................................................................... 24
6.1 Planperioden 2013-2016 ............................................................................................................. 24
6.2 Kva er særmerkt for kulturlandskapet i Sogn og Fjordane .......................................................... 25
6.3 Ureining ....................................................................................................................................... 25
6.4 Ordningar og fordeling av midlar i 2011 ..................................................................................... 26
6.5 Utfordringar ................................................................................................................................. 26
6.6 Tilskotsordningar i Sogn og Fjordane .......................................................................................... 27
7. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) ............................................................................................ 28
3
7.1 Utslepp av klimagassar ................................................................................................................ 28
7.2 Jordbruk og klima ........................................................................................................................ 29
7.3 Klimatilpassingar skogbruk .......................................................................................................... 30
7.5 Politiske målsettingar og korleis desse kan nåast ....................................................................... 31
8. Gjennomføring .................................................................................................................................. 32
8.1 Årleg rapportering og handlingsplanar ....................................................................................... 32
8.2 Ansvarsforhold og arbeidsdeling ................................................................................................. 32
8.3 Tilgrensande dokument og planar .............................................................................................. 32
8.4 Arbeidsgruppe ............................................................................................................................. 33
Bilde framside Epletre. Foto: Torbjørn Takle Bilde side 16 Bringebær. Foto: Torbjørn Takle Bilde side 17 Kvisting av tømmer. Foto: Erik Nilsen Bilde side 18 Ballbinge. Foto: Randi Erdal Bilde side 19 Grasslått. Foto Arne Sandnes Bilde side 20 Jordbrukslandskap. Foto: Arne Sandnes Bilde side 21 Hogsmaskin i skog. Foto: Torkel Hofseth Bilde side 22 Lokal foredling. Foto: Monrad Kolstad Bilde side 23 Undredal. Foto: Helen Haaland Bilde side 27 Kulturlandskap. Foto: Truls Folkestad Bilde side 30 Gjødselspreiing. Foto: Amund Hjelle
4
1. Innleiing Regionalt Bygdeutviklingsprogram er eit mål- og strategidokument som Landbruks og
Matdepartementet har sett krav om. Dokumentet er forankra i Stortingemeldinga ”Velkommen til
bords” og inneheld Regionalt næringsprogram, Regionalt miljøprogram og Regionalt klimaprogram.
Dokumentet skal danne grunnlag for forvaltning av statlege økonomiske verkemidel frå Landbruks og
Matdepartementet. Dokumentet vil også bli eit grunnlagsdokument til Fylkeskommunen sitt arbeid
med Regional plan for verdiskaping.
Fylkesmannen har ansvaret for gjennomføring av landbrukspolitikken på fylkesnivå i nært samarbeid
med fylkeskommunen og Innovasjon Norge. Saman med landbruksnæringa og kommunane sitt
fellesorgan KS har vi utarbeidd eit regionalt bygdeutviklingsprogram. Dette omfattar både
tradisjonelt jord- og skogbruk, andre bygdenæringar, kulturlandskap, ureining og klimatiltak i
landbruket. Landbrukspolitikken er i stor grad sentralstyrt, men vi har også eit regionalt
handlingsrom. Dette har vi konkretisert og utforma i det nye bygdeutviklingsprogrammet.
1.1 Velkommen til bords Stortingsmeldinga «Velkommen til bords» er eit variert måltid med spennvidde frå lokal foredling til
internasjonal handelspolitikk, frå bærdyrking til reindrift. Norsk landbrukspolitikk er samansett og er
ein balansegang mellom ulike omsyn og målsettingar. Meldinga oppsummerar måla for norsk
landbruks- og matpolitikk slik (Meld. St. 9 2011-2012, side 15):
Mattryggleik Landbruk over heile landet Auka verdiskaping Bærekraftig landbruk
Auka berekraftig matproduksjon
Sikre bruk av landsbruksareala
Konkurransedyktige verdikjeder og robuste einingar
Verne om arealressursane
Trygg mat og fullverdig kosthald
Styrke og bidra til sysselsetting og busetting
Gode kompetansemiljø
Produksjon av miljøgoder
Ivareta forbrukarinteressene
Politikk tilpassa regionale moglegheiter og utfordringar
Konkurransedyktige inntekter
Sikre naturmangfald
Norge som konstruktiv internasjonal aktør
Klimautfordringane – landbruket ein del av løysinga
Vidareutvikle Norge som matnasjon
Redusere ureininga frå jordbruket
Nokre sitat frå Stortingsmeldinga som er viktig for arbeid med regionalt bygdeutviklingsprogram i
Sogn og Fjordane (side 12-14):
Basis for næringsutvikling i landbruket er en solid og bærekraftig volumproduksjon av mat i hele
landet. Inntektsmulighetene i næringen er avgjørende for konkurransedyktighet, rekruttering og nye
investeringer, og må derfor videreutvikles.
For å sikre en best mulig utnyttelse av ressursene over hele landet skal distriktsprofilen i virkemidlene
bli tydeligere. Det skal bli større regionalt handlingsrom i virkemiddelbruken, slik at ressurser kan
settes inn i områder hvor utfordringene er særlig store og dyrke frem mulighetene for verdiskaping
der de finnes.
5
Potensialet for næringsutvikling som ligger i å tilby et bredt spekter av varer og tjenester basert på
landbrukets ressurser, må utnyttes. Å rekruttere kompetent ungdom som kan utnytte dette
mangfoldet av ressurser, i et samfunn med høy lønns- og sysselsettingsnivå, er en av de viktigste
utfordringene fremover.
2. Oppsummering regionalt bygdeutviklingsprogram (RBU) Hovudmål: Sogn og Fjordane skal auke matproduksjonen med 1 % pr år og skape eit mangfald av arbeidsplassar i bygdene samstundes som vi tek vare på det særmerkte kulturlandskapet og oppfyller dei nasjonale måla innan miljø og klima.
2.1 Regionalt næringsprogram (RNP) Hovudmål: Sogn og Fjordane skal legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar som også nye brukarar og unge vil satse på.
Satsingsområde Mål Strategiar
Matproduksjon 1. Gje konkurransedyktig inntekt og ordna fritid for bonden
2. Auke volumet av mjølk, kjøt, egg, og frukt/bær med 1 % pr år
3. Auke arealet og produsert volum av økologisk frukt, bær og lammekjøt
4. Oppretthalde storleik og betre kvaliteten på jordbruksarealet
5. Utvikle garden som ein attraktiv arbeidsplass
1. Ha ein høg og relevant fagkompetanse hos næringsutøvarane
2. Oppretthalde gode fagmiljø med smittande optimisme
3. Søke og ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetodar for å utvikle den tradisjonelle jordbruksnæringa
4. Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket
5. Utfordre kommunane til å utarbeide plan for kjerneområde landbruk
6. Ta i bruk tekniske nyvinningar og moderne driftsmåtar
7. Ta i bruk FoU-arbeid innan våre produksjonar
Skogbruk og bioenergi 1. Skogen skal gje auka forteneste til skogeigaren og ei samfunnsmessig verdiskaping
2. Auke hogsten til 200 000 m3 pr år innan 2016
3. Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge, og auke arealet med kulturskog
4. Auke utnyttinga av produktivt skogareal og sikre langsiktig ressurstilgang
5. Auke den lokale verdiskapinga
1. Ha ein høg og fagleg relevant kompetanse i privat og offentleg rådgjevingsteneste
2. Utvikle samarbeid mellom skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser
3. Utarbeide heilskaplege arealplanar og planer for tilfredsstillande infrastruktur
4. Legge til rette for lokale entreprenørar som driftar skogen
6
av trevirke og etablere fleire lokale arbeidsplassar
6. Auke bruk av bioenergi frå trevirke i Sogn og Fjordane
7. Auke bruk av tre i bygg
5. Auke lokal vidareforedling av tre
6. Ta i bruk FoU-arbeid på driftsteknikk
Bygdenæringar 1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene
2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, reiselivsopplevingar og energiproduksjon
1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester
2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet
3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter
4. Stimulere til felles marknads-arbeid og distribusjonsløysingar
5. Kople mindre nettverk opp mot etablerte fagmiljø
Bygde- og lokalsamfunnsutvikling
1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid.
1. Vidareføre arbeidet med lokal-samfunnsutvikling og Bulyst
2. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunns-funksjonar og velferdstilbod
3. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar
4. Utfordre kommunane og bygder til samarbeid om lokale utviklingsprosjekt
2.2 Regionalt miljøprogram (RMP) Mål Strategiar
1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet
2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn
1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine særprega kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø
2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet
2.3 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Mål Strategiar
1. Tilpasse landbruksdrifta til eit endra klima
2. Halde forholdet mellom utslepp og binding av klimagassar i Sogn og Fjordane nede på 2010-nivå som er 13 % uslepp frå jordbruket i høve til binding i skog
1. Ta i bruk FoU-arbeid for å møte driftsutfordringar i eit endra klima
2. Redusere utsleppet av klimagassar frå vassmetta jord og husdyrgjødsel
3. Auke tilveksten av biomasse i skog ved auka areal med kulturskog og auka hogst
4. Tilpasse utviklingsarbeidet kring produksjon av metan frå husdyrgjødsel til dei tekniske og økonomiske rammevilkåra
7
3. Status og utvikling
3.1 Sysselsetting, tilskot og omsett mengde I 2011 var det 2847 personar sysselsette innan jord- og skogbruk i Sogn og Fjordane. Dette utgjer 5,0
% av dei sysselsette i fylket medan det for landet utgjer 2,0 %. I forhold til den nasjonale
produksjonen produserte vi 7 % av kumjølka, 15 % av geitmjølka, 6 % av storfekjøtet, 9 % av
lammekjøtet, 9 % av frukta og 17 % av bæra. Gjennom nasjonale tilskotsordningar mottok dei aktive
bøndene 577 mill kroner over jordbruksavtalen i 2011. I tillegg var det 79 mill kroner til regionale
ordningar som vert forvalta av kommunane, Innovasjon Norge og Fylkesmannen.
Tabell 1. Tal jordbruksføretak, tilskot over Jordbruksavtalen og produksjon av mjølk, kjøt, frukt/bær i
Sogn og Fjordane 1 i 2011.
Kommune Jordbruks- føretak
stk
Produksjons tilskot 2011
kr
Volum mjølk
tonn
Volum kjøt
tonn
Volum frukt og bær
tonn
Askvoll 127 24 293 497 4 401 562 0
Aurland 69 11 707 422 294 98 1
Balestrand 43 5 687 419 389 55 57
Bremanger 92 11 927 177 883 106 0
Eid 184 30 340 065 6 837 370 11
Fjaler 122 22 499 650 4 164 357 0
Flora 154 22 931 125 2 070 363 0
Førde 138 28 748 802 5 158 720 0
Gaular 190 33 123 586 6 620 544 0
Gloppen 281 54 488 481 13 903 1 106 185
Gulen 106 22 418 268 4 283 334 0
Hornindal 70 11 927 363 4 110 465 0
Hyllestad 53 8 468 262 1 543 114 0
Høyanger 84 14 962 290 2 698 179 0
Jølster 178 36 385 078 10 226 606 0
Leikanger 47 5 114 978 67 59 179
Luster 244 47 663 133 5 755 494 232
Lærdal 101 16 147 265 1 169 216 254
Naustdal 133 22 908 791 4 532 358 0
Selje 66 11 255 371 1 461 116 0
Sogndal 190 34 871 909 3 971 341 279
Solund 25 3 675 275 86 44 0
Stryn 279 55 052 210 11 348 874 253
Vik 173 29 725 728 4 941 380 521
Vågsøy 32 4 297 935 252 40 0
Årdal 10 1 484 361 - 23 13
Sum fylket 3 191 577 053 201 101 160 8 924 1 986
1 Statens Landbruksforvaltning (SLF)
8
3.2 Areal og tilvekst Tal frå Statens Landbruksforvaltning viser at Sogn og Fjordane i 2011 hadde 441 307 dekar
jordbruksareal som er 4,4 % av jordbruksarealet i landet. På 10 år har storleiken pr bruk auka med
42 dekar til 138 dekar. I same perioden har snittbruket for landet auka med 64 dekar til 223 dekar. På
10 år har jordbruksarealet gått ned med 46 000 dekar3. Ei av årsakene til dette er trongen for
rasjonell og effektiv drift av areala.
Innan hagebruk er Lærdal den største kommunen med 26% av arealet. Dyrking av hagebruksvekstar
gjev ei høgare økonomisk avkastning pr dekar enn annan landbruksproduksjon. Skogbruksarealet
som er planta med gran er om lag like stort som jordbruksarealet i fylket. Den samla tilveksten for
kulturskog og naturskog er 10 gonger hogsten i 2011 og 4 gonger hogsten etter Dagmar i 2012.
Tabell 2. Jordbruksareal , hagebruksareal, tal jordbruksføretak 20112 . Areal med planta skog og
tilvekst av skog3
Kommune Jordbruks-areal dekar
Hagebruks-areal Dekar
Endring jordbruksareal 2001-2011, %
Planta skog
dekar
Tilvekst skog
m3
Askvoll 19 541 2 -6 11 700 10 000 Aurland 7 553 78 -12 1 700 1 000
Balestrand 4 682 360 -13 12 300 9 300
Bremanger 11 032 1 -22 25 000 12 000
Eid 23 436 94 -13 20 000 20 000
Fjaler 19 467 1 -10 35 000 24 000
Flora 18 656 2 -9 14 000 15 000
Førde 20 547 27 -7 29 000 20 600
Gaular 27 176 33 -12 25 400 30 000
Gloppen 37 898 565 -7 47 000 40 000
Gulen 19 233 0 -7 20 000 21 700
Hornindal 11 023 2 9 5 100 4 700
Hyllestad 8 579 1 -28 7 400 12 400
Høyanger 10 595 14 -12 7 500 12 400
Jølster 25 947 2 -3 25 100 24 300
Leikanger 3 104 650 -37 6 800 6 000
Luster 37 955 823 0 13 800 30 000
Lærdal 12 849 1 849 0 2 100 3 000
Naustdal 17 182 3 -12 19 700 11 700
Selje 11 541 0 -9 7 800 8 500
Sogndal 25 196 1 000 -8 32 000 20 800
Solund 3 614 0 3 3 800 2 000
Stryn 35 263 875 -16 46 000 50 000
Vik 23 049 813 -4 26 400 20 000
Vågsøy 5 092 0 -31 7 000 8 000
Årdal 1 097 30 -17 2 500 7 280
SUM 441 307 7 225 -9 455 000 424 680
2 Statens Landbruksforvaltning (SLF)
3 Sogn og Fjordane Skogselskap, årsmelding 2010
9
Det er store skilnader på arealutviklinga i kommunane. Tabell 2 viser ein auke i jordbruksarealet for
Hornindal og Solund og stabile tal for Luster og Lærdal. Størst nedgang finn vi i Leikanger, Vågsøy,
Hyllestad og Bremanger. Tilsvarande tal for fulldyrka areal viser at berre Lærdal kommune har ein
auke medan Luster, Jølster og Fjaler har stabile arealtal.
3.3 Produksjon av kjøt, mjølk, frukt og bær Sogn og Fjordane er eit småskala landbruksfylke med grovfôrbasert husdyrhald som bærande
produksjonar. Frå 2001- 2011 har det vore ei nedgang på 33 % i tal jordbruksverksemder i Sogn og
Fjordane.4 Ein har likevel i stor grad halde oppe volumet i produksjonen av mjølk og kjøt fordi
jordbruksverksemdene vert større og meir effektive.
Vi har nokre sterke produsentmiljø innan hagebruk som gir grunnlag både for primærproduksjon,
foredling og eksport. I 2011 produserte Sogn og Fjordane 1100 tonn bringebær og 120 tonn morellar.
Med dette produserte vi 70 % av bringebæra og 34 % av morellane i Norge5.
Verdiskapinga innanfor landbruket i Sogn og Fjordane er totalt berekna til 708,3 millionar kroner, og
mjølkeproduksjon utgjer hovudtyngda med 54 %. Arbeidsmengda i landbruket i Sogn og Fjordane er
rekna til 3883 årsverk. I tillegg er ringverknadene av landbruksverksemda i Sogn og Fjordane rekna til
554 mill kroner i verdiskaping og 2331 årsverk5. I høve til sysselsetting er kring 5 % av arbeidsplassane
i Sogn og Fjordane knytt til primærproduksjonen i landbruket6. I tillegg kjem ringverknadene der
foredlingsindustrien åleine har over 1000 arbeidsplassar. Landbruksbedriftene er ei viktig
kjøpargruppe som sikrar sysselsetting m.a. innan transport, bygg/anlegg og rekneskapstenester.
Figur 1. Utvikling i leveranse av mjølke i Sogn og Fjordane 2001-2011 der år 2001 er sett til 100 %.
Fordelt på fylket, kyst og innlandskommunar.7
4 Statens Landbruksforvaltning, søknad om produksjonstilskot
5 NILF-Notat 2009-14, Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane
6 SSB
7 TINE
60,0
70,0
80,0
90,0
100,0
110,0
120,0
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
%
Endring i mjølkeproduksjonen 2001 - 2011. Fordelt mellom kystkommunar og andre kommunae
Kystkommunar
Andre kommunar
Relativ endring i fylket
10
Mjølkeproduksjonen er regulert gjennom fylkesvise kvotar for kumjølk. Innafor fylket kan kvotar
omfordelast gjennom kjøp/sal og leige. Sogn og Fjordane har ein kvote på totalt 113 mill liter mjølk
og produserte 101 mill liter i 2011. Figur 1 viser ein svak nedgang i totalproduksjonen og at
produksjonen flyttar seg frå kysten til innlandskommunane. I gruppa kystkommunar finn vi Gulen,
Solund, Hyllestad, Fjaler, Askvoll, Flora, Bremanger, Vågsøy og Selje. Ytinga pr ku har på 10 år auka
med 1000 liter til 7025 liter8.
Figur 2. Slaktemengd i Sogn og Fjordane 2000 – 2011 for storfe, sau og gris (tonn).10
Produksjonen av kjøt i Sogn og Fjordane er totalt 9 000 tonn pr år. Av dette utgjer storfekjøt 5 000
tonn. Figur 2 viser at produksjonen av kjøt er relativ stabil med ein liten nedgang frå toppåra 2000 og
2005 då vi produserte 9 600 tonn.9
Sjølv om vestlandsbonden ligg om lag på same trenden i økonomisk utvikling som bønder i resten av
landet, ligg nivået 20-25 000,- kroner under landsgjennomsnittet. Hovudårsaka til det er mindre
driftseiningar og vanskelegare driftsforhold.10 Dei klimatiske variasjonane verkar direkte inn på
avlingsresultata og resultata både i planteproduksjonen og husdyrhaldet.
8 Husdyrkontrollen
9 Leveranseregisteret for slakt, SLF
10 NILF-Notat 2009-14, Verdiskaping i jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringar i Hordaland og Sogn og Fjordane
0
1000
2000
3000
4000
5000
6000
7000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Produksjon av kjøt i Sogn og Fjordane 2000-2011, tonn
Storfe
Sau/lam
Gris
11
Tabell 3. Utvikling i storleik i ulike produksjonar pr føretak i Sogn og Fjordane frå 2001 til 2011.
Storleik pr føretak for landet i 2011, totalt tal dyr og dekar i Sogn og Fjordane, og endring i prosent
frå 2001-2011 .11
Produksjon
Tal pr. føretak SFj 2001
Tal pr. føretak SFj 2011
Landet, Pr. føretak 2011
Total SFj 2011
Endring SFj total 2001-2011
Tal mjølkekyr 10,8 15,6 22,1 15 720 -4 424
Tal sauer 46,4 55,6 70,8 92 442 -31 561
Storfe totalt 33,3 53,5 46 730 -9 524
Mjølkegeiter 82 96 93 5881 -3063
Ammegeiter 11,5 14,7 9,1 1384 478
Svinehald, purker 13,1 21,8 41,6 914 -104
Høner 368 917 2 169 95 348 21 477
Pelsdyr, rev 83 161 244 4026 -3515
Pelsdyr, mink 145 1027 951 6160 4 859
Dekar grovfôrareal 101 146,3 191,1 433 090 -30 945
Dekar eple 8,6 10,0 17,4 2050 -990
Dekar plomme 2,8 5,2 7,5 713 163
Dekar morellar 3,3 7,3 7,1 307 93
Dekar bringebær 5,1 11,2 12,6 1636 119
Sum dekar jordbruksareal 102 138 223 441 307 -44 615
Økologisk jordbruksareal 16 183
Tabell 3 viser kor mykje dyr og areal kvar driftseining har av ulike kulturar og utviklinga over 10 år.
Sjølv om snittstorleiken og produksjonen aukar på gardsbruka i Sogn og Fjordane går denne
utviklinga enno fortare i resten av landet slik at avstanden i høve landet aukar. For mange
produksjonar går dyretal og areal ned, men effektivisering gjer at produksjonen ikkje har endra seg
tilsvarande.
11
SLF, søknad om produksjonstilskot
12
Sogn og Fjordane produserte kring 2000 tonn frukt og bær i 2011. Dei klimatiske tilhøva gjer at
produksjonen svingar ein del mellom åra. I gode år har vi produsert over 3000 tonn. Dei største
kulturane er eple og bringebær. Satsinga på morellar og plommer viser ein auke i produksjonen
medan produksjonen av pære og jordbær går ned. Hagebruksproduksjonen er i kontinuerleg utvikling
med moderne tettplantingar i eple, tak over morellane og dyrking av bringebær i plasttunellar. Det er
stadig utfordringar knytt til klima, skadedyr og soppar, men profesjonelle dyrkarar og rett sortering
gjer at vi oppfyller dei strenge krava som marknaden set til kvalitet. Vanskelege klimatiske tilhøve i
2010 og 2011 viser direkte utslag i avlingstala, men dei gode vekstforholda i 2012 viser auka
produksjonsmengd.
Figur 3. Produksjon av frukt og bær i Sogn og Fjordane 2002-2012 gjennom organisert omsetnad. 12
12
Programstyret for frukt og bær
0
200
400
600
800
1 000
1 200
1 400
1 600
1 800
2 000
2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Ton
n
Produksjonsmengde i tonn av frukt og bær
Bringebær
Eple
Plomme
Jordbær
Moreller
Pære
13
3.4 Utslepp av klimagassar frå jordbruket Omgrepet ”klimagassar” vert brukt om gassar som medverkar til auka temperatur på jorda. For at dei
skal få denne verknaden må dei vere i atmosfæren der dei aukar drivhuseffekten. CO2 –ekvivalentar
vert brukt når vi reknar ulike gassar om til den effekten CO2 har som klimagass i atmosfæren.
Tabell 4. Klimagassutslepp frå landbruket i Sogn og Fjordane fordelt på utsleppskjelder 2010.13
Utsleppskjelde Metan Lystgass indirekte
Lystgass direkte
CO2 CO2-e % av totalutslepp
Gjæring i husdyrmagen 4968 104325 59,5
Lagring av husdyrgjødsel 545 5,29 4,6 14511 8,3
Spreiing av husdyrgjødsel 14 34 14881 8,5
Bruk av kunstgjødsel 6 53 18339 10,5
Gjødsel frå dyr på beite 3 19 6794 3,9
Bruk av fossilt brensel 16363 16363 9,3
Utslepp frå organisk jord Ikkje talfesta Ikkje talfesta
Dei samla utsleppa av klimagassar frå landbruksrelatert verksemd i Sogn og Fjordane summerar seg
til 175 213 tonn CO2-ekvivalentar. I tillegg kjem utslepp av lystgass frå dyrking/bruk av jord med høgt
innhald av organisk materiale. Metan frå husdyr og lagring av husdyrgjødsel står for 65 % av
utsleppa. Vidare står utslepp av lystgass frå bruk av nitrogenhaldig gjødsel for kring 25 %, medan
utslepp frå forbrenning av fossile brensel bidreg med kring 10 % av det samla utsleppet. Samstundes
er det berekna at det samla årlege opptaket av CO2 på dei skogkledde areala i fylket er kring 1,3
millionar tonn CO2. Nasjonalt er netto binding rekna til 25-32 mill tonn CO2 pr. år14.
3.5 Bygdenæringar Tradisjonelt har bønder i Sogn og Fjordane drive med ulik næringsaktivitet i tillegg til gardsdrifta.
Tidlegare var det mange som dreiv m.a. som handverkarar, sjåførar, maskinarbeid/ anleggsarbeid
eller fiskarar. Også i dag pendlar mange til anna arbeid utanom garden og grenda, men det er eit mål
å skape fleire arbeidsplassar lokalt for å redusere pendling og sikre nærleik til garden og husdyra.
Bygdenæringar er eit samleomgrep for næringsaktivitet utanom tradisjonelt jordbruk og skogbruk.
Nasjonalt har det vorte laga eigne strategiar/handlingsplanar og øyremerka tiltaksmidlar mot Inn på
tunet og lokal foredling av mat og trevirke. Vi ser mangfald som viktig og at ressursar på garden,
kunnskap, interesse og marknad vert lagt til grunn for etablering av bygdenæringar.
Inn på tunet
Inn på tunet er tilrettelagte og kvalitetssikra velferdstenester på gardsbruk. Tenestene skal gje
meistring, utvikling og trivsel. Viktige tenesteområde er oppvekst/opplæring, arbeidstrening og
helse/omsorg15. I Sogn og Fjordane er kring 50 bedrifter med i eit fylkesdekkande nettverk som m.a.
arbeider med informasjon, kompetanse og rådgjeving. Kommunane Gloppen, Luster, Sogndal,
13
Kjelde: Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane – utslepp og aktuelle tiltak. Rapport frå Fylkesmannen
april 2012 14
Stortingsmelding nr 39 ( 2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen. 15
Nasjonal strategi for Inn på tunet, LMD 2012
14
Naustdal og Aurland har fått midlar til å utgreie bruk av desse tenestene. Kommunane Aurland og
Naustdal deltek i det nasjonale ”Inn på tunet –løftet” og har fått eigne midlar til dette.
Lokal fordeling av mat
Det er i dag over 20 bedrifter som er godkjend for foredling og sal av lokal mat. Vi finn produkt innan
kjøtt, fisk, bakst, ost og urter. Dette er i hovudsak bønder som har etablert foredlingsbedrift på eigen
gard og som medverkar til å auke mangfaldet av matvarer til forbrukar. Varene blir omsett gjennom
direktesal, Bondens Marknad, Matfestivalen i Bergen, lokale stands og utsal i lokale matvarebutikkar.
Kompetansenavet Vest gjev rådgjeving og oppfølging av bedrifter gjennom kurs og besøksordning.
Lokal foredling av tre
Sogn og Fjordane har mange små bygdesager som foredlar lokalt tømmer og sikrar lokal
verdiskaping. Noko av dette er spesialvirke som t.d. vert brukt til restaurering. Trevirke vert også
foredla lokalt til produksjon av energi som flis og ved. Men vi har eit stort potensiale for auka
verdiskaping ved å foredle tømmeret i eige fylke og redusere importen av trevirke til bygg/anlegg og
ved.
Reiseliv og oppleving
Reiseliv som bygdenæring handlar om servering, overnatting og sal av opplevingar. Tilbodet
inneheld t.d. utleige av hytte med båt for fisketurisme, overnatting, jakt, guiding og
gardsrestaurantar. Hanen er landbruket sin nettverksorganisasjon for tilbydarar innan mat og
overnatting. Det er viktig at desse bedriftene vert ein del av det lokale reiselivet og at desse
bedriftene nyttar dei verktøy og tilbod som andre reiselivsbedrifter gjer. Lokal mat er i ferd med å bli
ein viktig del av tilbodet til lokale hotell og restaurantar og medverkar til å heve kvalitet og
attraksjonskraft til reiselivsbedrifter og stader i fylket.
Energiproduksjon
Garden sine ressursar innan vatn, skog, vind og husdyrgjødsel kan gjerast om til varme og straum.
Mange grunneigarar har bygd kraftverk i mindre vassdrag og hentar ut verdiskaping og inntekt frå
dette. Med auka nedbør og betre linjer vil det bli bygd ut mykje vasskraft i fylket.
Vilt og innlandsfiske
Sogn og Fjordane har eit unytta potensiale for næringsutvikling knytt til vilt og innlandsfiske. I 2011
vart det skote 10 814 hjort og 12 550 småvilt. Det er etablert mange feltmottak for hjort der jegeren
kan få godkjent slaktet for vidaresal og foredling. For innlandsfiske er det særleg aure som er aktuell,
samt noko røye. Næringsfiske er særleg utvikla i Jølster der det er etablert fiskemottak og vert fiska
opp mot 14 tonn pr år. Vilt og fiske er ein ressurs for utvikling av reiselivet og opplevingsnæringane.
15
3.6 Utvikling i folketal i grunnkrinsar 2000-2010 Alle kommunane i fylket har grunnkrinsar der folketalet har vokse dei siste 10 åra (tabell 7). På
kommunenivå har det for desse 10 åra vore ein vesentleg folkeauke i Førde og Sogndal, og ein liten
auke i Stryn, Florø, Eid, Leikanger, Lærdal, Jølster og Luster.16
Folketalet i Sogn og Fjordane aukar med 0,4% siste året mot landsgjennomsnittet der folketalet auka
med 1,3 % . Nasjonalt kjem 1/3 av folkeveksten av fødselsoverskot medan 2/3 kjem av
innflyttingsoverskot frå utlandet.
Dersom folk skal bu i heile fylket må det skapast arbeidsplassar der folk bur. Mange vel å pendle
mellom bustad og arbeidsstad, men det er trong for å skape nye arbeidsplassar i distrikta i takt med
at tal arbeidsplassar i det tradisjonelle landbruket går ned.
Figur 4. Utvikling i folketal på grunnkrinsnivå i Sogn og Fjordane 2000 – 2010. 17
16
SSB 17
Tal frå SSB. Grafikken er laga av Fylkesmannen
16
4. Moglegheiter for Sogn og Fjordane Gjennom Regionalt bygdeutviklingsprogram vil vi peike på det regionale handlingsrommet og korleis
dette kan nyttast. Den største ressursen vår finn vi i dei personane som bur og driv næring i Sogn og
Fjordane, og desse treng hjelp og støtte for å skape lønsame arbeidsplassar i heile fylket.
4.1 Husdyr og fôrproduksjon Vi har: Vi kan:
Dyktige bønder
Sterke fagmiljø og tradisjonar
Aktiv og oppdatert rådgjevingsteneste
Aukande nasjonal marknad for kjøt og mjølk
Næringsmiddelindustri for både kjøt og mjølk i fylket
Landbruk i heile fylket
Politisk forståing regionalt
Auke produksjonen av mjølk, kjøt, egg og pels
Produsere meir økologisk lam
Bygge moderne fjøs med automatisering av det daglege arbeidet
Auke grovfôrproduksjonen
Auke samarbeidet om maskiner/reiskap, areal og bygningar
Rekruttere nye gardbrukarar
4.2 Hagebruk Vi har: Vi kan:
Dyktige bønder
Sterke fagmiljø og tradisjonar
Mange produktmottak
Aktiv og oppdatert rådgjevingsteneste
Bygder med gode klimatiske tilhøve
Nasjonal marknad som etterspør meir frukt, bær, potet og grønt
Næringsmiddelindustri som nyttar frukt/bær i fylket
Politisk forståing og goodwill regionalt
Auka produksjonen av frukt, bær, grønsaker og potet
Produsere meir økologisk frukt/bær
Finne fram til nye kulturar, og setje dei i produksjon
Finne fram til nye produkt, også med utnytting av kassert råvare
Utvikle ein betre mottaksstruktur med arbeidsdeling og investering i rett utstyr
Rekruttere nye gardbrukarar
Auke etterspurnaden gjennom innovasjon på produkt, innpakking og presentasjon
17
4.3 Skogbruk og bioenergi Vi har: Vi kan:
Eit lite, men aktivt og kompetent fagmiljø
6000 skogeigarar
Entreprenørar som livnærer seg av skogsdrift
Gode vekstforhold for gran og andre treslag
Mange lokale sagbruk som kan sage meir
Stort volum av ståande skog og høg tilvekst på ungskogen
Unge skogtradisjonar som gir moglegheit for eigne løysingar
Nærleik til sjø/kai
Konkurranse om tømmer som råvare til ulike formål
Auke hogsten
Auke produksjonen ved lokale sagbruk
Produsere treprodukt av særlege kvalitetar
Bruke meir trevirke i lokal byggmarknad og auke bruk av tre i offentlege bygg, næringsbygg, vegbruer mm
Etablere prosjektet ”Tredrivar” for auka foredling og bruk av tre
Gje ein betre infrastruktur på vegar mm
Utvikle meir samarbeid mellom skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser
Utarbeide samla og heilskaplege arealplanar for skogen i fylket
Auka utnytting av produktivt skogareal og sikring av langsiktig ressurstilgang
Legge til rette for etablering av større trebasert industri og eksportprodukt av trevirke
18
4.4 Bygdenæringar Vi har: Vi kan:
Gode fylkesvise nettverk innan lokal mat, Inn på tunet, reiseliv og småkraftverk
Fagleg kompetanse inkludert ”Inkubator for mat og naturbaserte næringar” og ”Kompetansenavet for lokal mat”
Ledige landbruksbygg
Mykje hjort , 123 lakseelver og store innlandsfiskeressursar
Fire nasjonale turistvegar, to utvalde kulturlandskap, eitt verdsarvområde, 10 landskapsvernområde, 36 verna vassdrag og fire nasjonalparkar
Kvalitetsråstoff av landbruksprodukt
Et vidt spekter av Inn på tunet- tilbydarar
Skape fleire arbeidsplassar særleg knytt til tenesteyting/guiding
Auke produksjonen og omsetnad av mat med lokal identitet
Auke småskala matproduksjon og gardsturisme
Auka tilbod av aktivitet og opplevingar
Utvikle fleire kvalitetsprodukt og arbeidsplassar innafor produksjon av drikkevarer
Etablere fleire lønsame arbeidsplassar innanfor Inn på tunet
Samarbeide om marknadsføring av eksisterande og nye tilbod
4.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Vi har: Vi kan:
Innbyggjarar som bryr seg om bygda si gjennom lokalt engasjement, organisasjonsliv og dugnadsvilje
Attraktive landbrukseigedommar utan fast busetnad
Dagpendlaravstand mellom bygder og store arbeidsstader
Flott natur og aktivt kulturliv
Alle kommunane har grunnkrinsar som veks
Enkel logistikk i kvardagen
Underskot av arbeidskraft
Auke tilflytting gjennom tilgang på arbeid og bustad
Utvikle sosiale og kulturelle tilbod
Skape lyst hjå ungdom til å kome attende til heimfylket
Etablere gode sosiale og faglege miljø
Legge til rette for fleire og sterkare bu- og arbeidsmarknadsregionar
Integrere og inkludere utanlandske arbeidstakarar
Etablere kontorfellesskap i bygdene for mindre verksemder
Bygge raske IT og TV-løysingar i bygdene
19
5. Regionalt næringsprogram (RNP) Det skjer ein kontinuerleg endring i landbruket som i alle andre sektorar. Krafta i denne utviklinga er
m.a. teknologisk utvikling og inntektsveksten i samfunnet. Mjølkemaskina og traktoren kom på 1950-
talet. I 1970 hadde alle mjølkemaskin og traktor. Då var røyrmjølkeanlegga og fôrhaustaren på veg
inn og i 1990 hadde alle røyrmjølkeanlegg og fôrhaustar. I dag er rundballepressa på plass og
mjølkeroboten på veg inn. Same utvikling finn vi i skogbruket og hagebruket. Auka mekanisering gjev
auka kapasitet, og krev meir kapital. Offentlege planar og politikk kan ikkje stoppe desse prosessane,
men kan medverke til å gjere overgangane smidigare slik at bonden ikkje dett av lasset i høve til
inntekt og teknologisk utvikling.
Bonden sin identitet og virke er knytt til det å produsere mat. Men den nasjonale landbrukspolitikken
har eit mangfald av mål og det er difor naturleg med eit mangfald av bønder som tilbyr andre
produkt enn dei tradisjonelle råvarene knytt til kjøt, mjølk og trevirke. Dette er bønder som hentar
inntening frå t.d. lokal foredling, turisme eller tenester innan omsorg og opplæring. I eit slikt
mangfald vil matproduksjon framleis vere avgjerande for utviklinga av landbruket på Vestlandet. Det
er den samla volumproduksjonen av mat som ligg i botnen for andre aktivitetar og som held store
deler av jordbruksarealet i hevd.
Potensiale for næringsutvikling er avhengig av ressursane på landbrukseigedomen. Desse kan vi dele
i naturgrunnlag (jord, skog og vatn), menneskelege ressursar (kunnskap, nettverk og erfaring),
finansielle ressursar (pengar) og infrastruktur (veg, straumforsyning og breiband ).
Denne planen byggjer på fylkeskommunen sin reiselivsplan for Sogn og Fjordane 2010-2025 ”Frå bre
til hav” og Planane for rekruttering, likestilling og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane.
Desse dokumenta er styrande for fylkeskommunen sitt arbeid og bruk av pengar på desse områda.
20
5.1 Hovudmål næringsutvikling Hovudmålet for arbeidet med næringsutvikling er å legge til rette for å skape lønsame arbeidsplassar
som også nye brukarar og unge vil satse på.
5.2 Matproduksjon Dette omhandlar dei tradisjonelle volumproduksjonane innan husdyrhald, frukt, bær og grønt.
Gjennom meldinga til Stortinget ”Velkommen til bords” er det lagt opp til 1 % årleg auke i
matproduksjonen.
Mål:
1. Gje konkurransedyktig inntekt og ordna fritid for bonden
2. Auke volumet av mjølk, kjøt, egg og frukt/bær med 1 % pr år
3. Auke arealet og produsert volum av økologisk frukt, bær og lammekjøt
4. Oppretthalde storleik og betre kvaliteten på jordbruksarealet
5. Utvikle garden som ein attraktiv arbeidsplass
Strategiar:
1. Ha ein høg og relevant fagkompetanse hos næringsutøvarane
2. Oppretthalde gode fagmiljø med smittande optimisme
3. Søke og ta i bruk ny kunnskap og nye arbeidsmetodar for å utvikle den tradisjonelle
jordbruksnæringa
4. Informere om forventa produksjonsnivå i jordbruket, til dømes avlingsnivå pr dekar innan
frukt/bær, mjølkeyting pr ku og kjøtproduksjon pr mordyr for sau og ammeku
5. Utfordre kommunane til å utarbeide plan for kjerneområde landbruk
6. Ta i bruk tekniske nyvinningar og moderne driftsmåtar
7. Ta i bruk FoU-arbeid innan våre produksjonar
21
5.3 Skogbruk og bioenergi Dette omhandlar det tradisjonelle skogbruket med produksjon av fiber og energi samt
vidareforedling av desse råvarene.
Mål:
1. Skogen skal gje auka forteneste til skogeigaren og ei samfunnsmessig verdiskaping
2. Auke hogsten til 200 000 m3 innan 2016
3. Forynge og plante til minst like mykje areal som vert hogge og auke arealet med kulturskog
4. Auke utnyttinga av produktivt skogareal og sikre langsiktig ressurstilgang
5. Auke den lokale verdiskapinga av trevirke og etablere fleire lokale arbeidsplassar
6. Auke bruk av bioenergi frå trevirke i Sogn og Fjordane
7. Auke bruk av tre til bygningar
Strategiar:
1. Ha ein høg og fagleg relevant kompetanse i privat og offentleg rådgjevingsteneste
2. Utvikle samarbeid mellom skogeigarar på tvers av eigedomsgrenser
3. Utarbeide heilskaplege arealplanar og planer for tilfredsstillande infrastruktur
4. Legge til rette for lokale entreprenørar som driftar skogen
5. Auke lokal vidareforedling av tre
6. Ta i bruk FoU-arbeid på driftsteknikk
22
5.4 Bygdenæringar Bygdenæringar er næringar utanom jord- og skogbruk. Dette er bønder som hentar inntening frå
område som lokal foredling, turisme, opplevingar, tenester innan omsorg og opplæring, jakt og fiske,
pelsdyr, overnatting, energiproduksjon, maskintenester m.v.
Mål:
1. Utvikle variert og lønsam næringsaktivitet på gardsbruk og i bygdene
2. Etablere fleire arbeidsplassar innafor lokal mat, Inn på tunet, reiselivsopplevingar og
energiproduksjon
Strategiar:
1. Ha eit nettverk mellom tilbydarar av liknande tenester
2. Sikre at bygdenæringar vert ein del av det kommunale næringsarbeidet
3. Leggje til rette for fagleg skolering/oppfølging av bedrifter
4. Stimulere til felles marknadsarbeid og distribusjonsløysingar
5. Kople mindre nettverk opp mot etablerte fagmiljø
23
5.5 Bygde- og lokalsamfunnsutvikling Bygdeutvikling er ein del av den nasjonale landbrukspolitikken og den generelle regional- og
distriktspolitikken. Regjeringa vil styrke regionalpolitikken for å sikre busetnad, verdiskaping og
levande lokalsamfunn over heile landet. Dette dreier seg ikkje berre om næringsutvikling, men også
om å skape attraktive lokalsamfunn med gode tenester og velferdstilbod. Det er nær samanheng
mellom distriktspolitikk og landbrukspolitikk, og samspelet mellom landbruket, andre bygdenæringar
og det gode lokalsamfunn er avgjerande for busetnaden i mange bygder.
I Sogn og Fjordane har det konkrete arbeidet skjedd gjennom Bygdeutviklingsprogrammet, Bulyst og
fylkespris for idèrike bygdesamfunn. Døme på resultat frå dette er bygda som eig nærbutikken i
Ortnevik og Fresvik, tilflytting og busetjing av familiar frå Nederland og Island i Flora, Vågsøy og
Askvoll og oppgradering av sentrum i Eikefjord. Bygdeutviklingsprogrammet vert lagt ned slik det har
vore drive. Det må framleis stimulerast til lokal nærings- og samfunnsutvikling der kommunen må ha
ei sentral rolle i samarbeid med bygdene.
”Bulyst” er ei satsing der Kommunal- og regionaldepartementet gir tilskot til prosjekt som vert
innstilt og eventuelt medfinansiert av fylkeskommunen. Tema for Bulyst er, ungdom, integrering og
tilflytting. Satsinga går fram til 2013. Fylkesmannen vil hovudsakleg fokusere på næringsutvikling,
medan fylkeskommunen fylgjer opp bulystsatsing og andre områder innan lokalsamfunnsutvikling.
Grend+ er ein modell som koplar saman lokalt entreprenørskap med kommunen sin plankompetanse
og planlova sine moglegheiter. Her er det grendalaga som eig utviklingsprosjekta og gjennomfører
dei, med kommunen som støttespelar med analyser/ utgreiingar, prosessmetodar og kopling opp
mot det generelle utviklingsarbeidet i kommunen. Dette vert prøvd ut i Naustdal kommune.
Mål:
1. Utvikle livskraftige lokalsamfunn, der både kvinner og menn har like moglegheiter, og der
ungdom finn ei utfordrande og attraktiv framtid.
Strategi:
2. Vidareføre arbeidet med lokalsamfunnsutvikling og Bulyst
3. Oppretthalde og utvikle desentraliserte samfunnsfunksjonar og velferdstilbod
4. Stimulere evna til entreprenørskap og etablering av lokale arbeidsplassar
5. Utfordre kommunane og bygder til å samarbeide om lokale utviklingsprosjekt
24
6. Regionalt Miljøprogram (RMP) Regionalt miljøprogram inneheld tilskotsordningar og miljøkrav som skal ivareta miljøomsyn på
gardsbruk i ulike delar av landet, og er ei forsterking av dei nasjonale verkemidlane. Ordningane skal
bidra til å styrke regional og lokal identitet i høve til kulturlandskap og redusere ureining frå
landbruket. Det første regionale miljøprogrammet vart etablert i 2005 og vart revidert i 2009.
Mål:
1. Ta vare på og utvikle det opne og særmerkte kulturlandskapet
2. Redusere ureining knytt til tap av næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn
Strategiar:
1. Utvikle støtteordningar som gjennom aktiv landbruksdrift fremjar vedlikehald av fylket sine
særprega kulturlandskapstypar, verdifulle kulturmarkstypar og kulturmiljø
2. Gje betaling for produksjon av prioriterte miljøgode for samfunnet
6.1 Planperioden 2013-2016 Sogn og Fjordane vil vidareføre kulturlandskap som hovudretning for Regionalt Miljøprogram (RMP).
Dersom det kjem klare konklusjonar frå pilotordninga for miljøvennleg spreiing av husdyrgjødsel og
arbeidet med vassdirektivet, vert det opna for å ta inn ordningar som gjev reduserte tap av
næringsstoff frå jordbruksareal til luft og vatn.
Statens Landbruksforvaltning har frå 2013 fastsett eit menysystem der ordningar med like føremål
skal følgje same lest. Den nasjonale menyen har 57 ulike ordningar som til saman skal dekke alle
ordningane for alle fylka. Tilskota er delt inn i sju hovudområde som er kulturlandskap, biologisk
mangfald, kulturmiljø og kulturminne, friluftsliv og tilgjenge, avrenning til vassdrag og kyst, utslepp til
luft og plantevernmidlar. Nasjonalt er det sett som mål at regionalt miljøprogram skal:
Vidareføre og styrke dagens miljøtema
Legge til rette for ordningar som underbyggjer arbeidet med vassforskrifta
Legge til rette for ordningar som tek vare på biologisk mangfald og genressursar
Legge klima inn i føremålet
Innføre tilskot til miljøvennleg gjødselspreiing
Sogn og Fjordane vil i hovudsak vidareføre dagens ordningar. Kvart fylke står framleis fritt til å
fastsetje støttesatsar innafor kvar ordning. Statens Landbruksforvaltning legg samstundes opp til at
bonden skal søkje om RMP-tilskot elektronisk og at kommunen godkjenner dette på same måte som
for søknad om produksjonstilskot.
Regionalt miljøprogram bør ikkje ha regionale ordningar som er samanfallande med nasjonale
ordningar. I tråd med dette bør Sogn og Fjordane rette sin innsats mot andre område enn det LMD
og DN gjer gjennom sine ordningar.
Det vert arbeidd med å konkretisere klimasatsing i landbruket og finne fram til ordningar som for å
nå måla om reduserte utslepp. Klimaretta ordningar i RMP kan bli aktuelt på eit seinare tidspunkt når
dette er meir avklart.
25
Det skal lagast årlege handlingsplanar som fastset detaljerte utmålingsreglar for dei ulike
tilskotsordningane. Med bakgrunn i at midlane vert løyvd over jordbruksavtalen skal
handlingsplanane drøftast med faglaga. Vi legg til grunn at hovudtrekka i fordeling av midlar mellom
ordningane ligg fast.
Landbruks- og matdepartementet forventar at kommunane sin tiltaksstrategi for miljøverkemidlar i
landbruket bidreg til å styrke koplinga mellom ordninga ”Særskilde miljøtiltrak i landbruket” (SMIL)
og RMP. Kommunane er difor oppmoda om å målrette SMIL-midlane mot tiltak som kan sjåast i
samanheng med føremål og tilskotsordningar i RMP i Sogn og Fjordane. Dette bør også leggjast vekt
på ved fordeling av SMIL-midlane mellom kommunane. I 2012 forvalta kommunane i Sogn og
Fjordane til saman 7,9 mill kroner i SMIL-midlar og Fylkesmannen 24,4 mill kroner i RMP-midlar.
Nasjonalt vart det i 2012 brukt kring 550 mill på desse ordningane der vår del utgjorde 6,6 % på SMIL
og 5,8 % på RMP.
6.2 Kva er særmerkt for kulturlandskapet i Sogn og Fjordane Det er stor spennvidde i kulturlandskapet i fylket vår: frå kyst til fjord og til bygdene inn under breen,
frå bratte slåttelier til flate fulldyrka elvesletter, og frå småslått med ljå og slåmaskin til intensivt
grashausting med totrinnshausting og rundballepresse. Uavhengig av driftsteknikk og topografi er det
likevel nokre karakteristiske trekk:
Vi har først og fremst eit unikt landskap med fjordar, dalar, fjell og isbrear, og der det frodige
landskapet om våren og sommaren står fram i grønt, kvitt og blått. Dette fjordlandskapet er
verdskjent og rekna som eit av dei beste reisemål i verda
Vi har aktivt husdyrbruk der hausting av vinterfôret skaper og pleier kulturlandskapet i
dalbotnane og oppetter dalsidene og fjordbygdene
Mykje av utmarka vert nytta til beite, men i mindre grad enn tidlegare. Nedgangen i
utmarksbeite er størst på kysten, grunna nedgang i tal gardsbruk og husdyr. Men vi har
framleis mange stølar i fjell og utmark, og kring 70 av dei er i aktiv drift
Kystlandskapet med dei mange øyane er meir prega av småbruk enn resten av fylket, mange
bruk er utan drift og skog og kratt kryp innover innmarksareala og utmarka er i akselererande
attgroing
Vi har biologisk mangfald med til dømes artsrike enger, frodige vegkantar, gamle styvingstre
og kystlynghei
Vi har eit landskap som er eksponert slik at vi kan sjå det frå både landevegen og sjøvegen,
og med mange flotte utsiktspunkt frå nye vegar, eldre ferdselsvegar og stiar. Dette
landskapet er profilert som eit gode for både fastbuande og turistar.
Ein relativ stor del av landskapet har så høg kvalitet at den vert verna gjennom
nasjonalparkar og landskapsvernområde, delvis inkludert kulturlandskap og beitemark
6.3 Ureining Oppfølging av EU sitt rammedirektiv for vatn og den norske vassforvaltningsforskrifta er i gang.
Hovudmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærma naturtilstand) i vassdrag, grunnvatn og kystvatn.
Innan utgangen av 2015 skal det utarbeidast ein sektorovergripande forvaltningsplan med eit
tilhøyrande tiltaksprogram. I einskilde vassdrag i Sogn og Fjordane der jordbruket har ein vesentleg
påverknad på vasskvaliteten, kan det vere nødvendig å stimulere til tiltak med økonomiske
26
verkemidlar. Frå og med 2013 er det difor aktuelt å innføre tilskot gjennom regionalt miljøprogram til
mellom anna miljøvenlege spreiemetodar og rutinar for gjødsling og jordarbeiding.
6.4 Ordningar og fordeling av midlar i 2011 I 2011 vart det fordelt over 24 mill kroner gjennom Regionalt miljøprogram i Sogn og Fjordane der
over 50% gjekk til slått av bratt areal.
Tabell 6. Ulike tilskotsordningar og fordeling av midlar gjennom Regionalt miljøprogram 201118
Ordning Einingar stk/dekar
Tilskot kroner %
Stølsdrift med mjølkeproduksjon, stk 65 1 560 400 6,4 Slått av bratt areal, dekar 46 383 12 442 233 51,3 Styrt beiting med geit, stk 3 497 488 450 2,0 Kystlynghei, tal sau/geit på heilårsbeite 6 159 768 870 3,2 Bevaringserdige husdyrrasar, dyr 685 535 000 2,2 Dyr som beitar i verneområde, stk 36 315 1 885 450 7,8 Automatisk freda kulturminne, stk 281 140 500 0,6 Steingardar og bakkemurar, meter 343 915 3 095 235 12,8 Styvingstre, stk 5 336 800 400 3,3 Verdifull slåtte- og beitemark, dekar 6 126 1 548 870 6,4 Organisert beitebruk, tal heimsanka dyr 183 256 989 070 4,1 SUM 24 254 478 100
6.5 Utfordringar Landskapet gror att. Kulturlandskapet i Sogn og Fjordane er i hovudsak skapt gjennom
fôrberging og aktivt husdyrhald. Utan aktive bønder og husdyr vil landskapet gro att.
Ivareta prioriterte areal. RMP er innretta mot å sikre særskild skjøtsel og/eller beiting av
verdifulle areal, ordningar knytt til gamle husdyrrasar med regional tilknyting, samt
vidareføre verkemidlar som sikrar drift av seterlandskap.
Ivareta biologisk mangfald. Mange artar av plantar og dyr, her under mange sårbare og
truga artar, har sitt leveområde i landbruket sitt kulturlandskap, ma. basert på eldre
driftsformar. Variasjonen i kulturlandskapet må oppretthaldast gjennom målretta forvaltning
for å bidra til å stanse tapet av biologisk mangfald
Leggje til rette for ferdsel og friluftsliv. Utmarksbeiteareala, vegane og stiane i
kulturlandskapet er viktige for ferdsel og friluftsliv. Det er ønskjeleg å bidra til å opparbeide
ferdsleårar og auke tilgjengelegheita for ferdsel særleg i nærområda til byar og tettstader
Ivareta kulturminne. Det er ønskjeleg å vidareføre innsatsen knytt til kulturminne og
kulturmiljø i neste RMP-periode. Det er også ønskjeleg å auke moglegheitene for ivaretaking
av kulturminne gjennom bruk i samarbeid med reiselivet
Redusere og førebyggje ureining. Rammedirektivet for vatn legg grunnlaget for arbeidet
med ureiningstiltak i fylka. Tiltaka vil kome gjennom forskrifter og økonomiske verkemidlar i
RMP
18
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
27
6.6 Tilskotsordningar i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane vil vidareføre dei fleste ordningane som vi har hatt dei siste åra, men det er trong
for å vurdere om ordningar som er samanfallande med nasjonale ordningar skal avviklast.
Samstundes opnar vi for å ta inn nye ordningar knytt til tap av næringsstoff frå landbruksareal til luft
og vatn. Det vert også opna for å samordne ordningane med andre finansieringskjelder der det er
aktuelt.
Ordningar som er aktuelle å vidareføre i 2013-2016:
A. Tilskot til stølsdrift med mjølkeproduksjon
B. Tilskot til slått av bratt areal
C. Tilskot til organisert beitebruk
D. Tilskot til skjøtsel med ammegeit og kje
E. Tilskot til skjøtsel av kystlynghei
F. Tilskot til bevaringsverdige husdyrrasar
G. Tilskot til beitedyr i verneområde
H. Tilskot til verdifulle element i kulturlandskapet
Automatisk freda kulturminne
Steingardar og bakkemurar
Styvingstre
I. Tilskot til skjøtsel av særleg verdifulle slåtte- og beitemarker
28
7. Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Klima og landbruk er knytt svært tett saman. Dersom klimaet endrar seg vil òg driftsføresetnadene
for landbruket endra. Med eit endra klima vil landbruket kunna få problem med nye skadegjerarar,
køyresvak/vassjuk jord og utvasking av næringsemne. Landbruksnæringa er vand med å takle
vekslande vêr- og klimatilhøve og må tilpasse seg eit endra klima gjennom aktiv FoU-verksemd.
Mål:
1. Tilpasse landbruksdrifta til eit endra klima
2. Halde forholdet mellom utslepp og binding av klimagassar nede på 2010-nivå som er 13 %
uslepp frå jordbruket i høve til binding i skog
Strategiar:
1. Ta i bruk FoU-arbeid for å møte driftsutfordringar i eit endra klima
2. Redusere utsleppet av klimagassar frå vassmetta jord og husdyrgjødsel
3. Auke tilveksten av biomasse i skog ved auka areal med kulturskog og auka hogst
4. Tilpasse utviklingsarbeidet kring produksjon av metan frå husdyrgjødsel til dei tekniske og
økonomiske rammevilkåra
7.1 Utslepp av klimagassar Det samla norske utsleppet av klimagassar summerer seg til kring 55 millionar tonn CO2-ekvivalantar
(CO2-e). Nasjonalt står landbruket for 9 % av utsleppet og i Sogn og Fjordane for 12 %. Regjeringa har
som målsetting at utsleppet frå landbruket skal reduserast med 1,1 millionar tonn CO2-e innan 2020.
Det er òg sett som ei politisk målsetting at 30 % av all husdyrgjødsel skal nyttast i biogassanlegg, og
at bruken av bioenergi skal aukast med 14 TWh innan 2020.19
Figur 5. Kjelder for utslepp av klimagassar i Sogn og Fjordane 200520.
19
Stortingsmelding nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen 20
Fylkesdelplan for klima og miljø – analyse og utfordringsdokument
Vegtrafikk 12 %
Deponi og andre prosessar 2 %
Landbruk 12%
Skip og båtar 6 %
Andre mobile kjelder 4 %
Statsjonær forbrenning utanom prosessindustrien 6 %
Prosessindustrien 58 %
29
Dei samla utsleppa av klimagassar frå landbruksrelatert verksemd i Sogn og Fjordane summerar seg
til 175 213 tonn CO2-ekvivalentar. Samstundes er det berekna at det samla årlege opptaket av CO2 på
dei skogkledde areala i fylket er kring 1,3 millionar tonn CO2. Summen av utslepp frå ulike kjelder i
Sogn og Fjordane vart i 2005 summert opp til 1,9 mill tonn CO2-ekvivalentar21 der prosessindustrien
åleine stod for 58 % av utsleppa (figur 5).
Framskrivingar for klima seier at klimaet i framtida kjem til å vere prega av høgare temperatur
gjennom året der temperaturauka vert størst for vinterhalvåret. For nedbør seier framskrivingane at
det er venta meir totalnedbør og at auka vert størst i vinterhalvåret. Det vert rekna med oftare
ekstremvêr i framtida.
Tabell 6. Oversikt over potensialet som ligg i ulike klimatiltak som er føreslegne for landbruket i fylket.
Merk at somme tiltak utelukkar andre. Mengder i tonn reduksjon i utslepp.22
Døme på tiltak for redusert utslepp Metan Lystgass indir.
Lystgass dir.
CO2 CO2-e
662 gardsbaserte biogassanlegg 500,2 10805 21309
20 sentraliserte biogassanlegg 382,2 8255 16281
Miljøvenleg gjødselspreiing 5,1 1584
Redusert avrenning 1 1,2 684
10 % redusert gjødslingsnivå 0,9 8,7 2988
Årleg tilvekst i skog per 2011 1310000 1310000
Karbon bunde i trevirke med årleg hogst på 60 000 m3 13873 13873
Karbon bunde i trevirke med årleg hogst på 250 000 m3 57802 57802
Totalt potensial bioenergi (heile den årlege tilveksten) 487000 487000
Potensial bioenergi – lauvtre (årleg tilvekst for lauvtre) 137500 137500
Potensial bioenergi - GROT (60 000 m3 årleg avverking) 10500 10500
Potensial bioenergi - GROT (250 000 m3 årleg avverking) 43750 43750
Dagens bruk av fyringsved 50000 50000
7.2 Jordbruk og klima Vanskelegare tilhøve for hausting av grasavlingar og meir vassjuk jord vil vere dei største trugsmålet
mot grasproduksjonen i fylket. Viktige tiltak kan vere auka fokus på drenering og bruk at teknisk
utstyr som er tilpassa jord med dårleg bereevne. I praksis betyr dette lettare utstyr med god
dekkutrustning og betre driftsvegar
Dei siste tiåra har produksjonsarealet hjå kvar einskild verksemd som søkjer om produksjonstilskot
auka. For at kvar bonde skal kunna drive eit større areal, og ofte med stadig lengre køyreavstandar,
stiller dette nye krav til storleik/kapasitet på traktor og tilhøyrande utstyr/reiskap. I tillegg vert stadig
meir av dei tekniske operasjonane utførde av entreprenørar som nyttar tungt utstyr med stor
kapasitet. Samla har dei strukturelle endringane i landbruket ført til at storleiken/tyngda på det
tekniske utstyret har auka jamt, over fleire tiår. Med dagens struktur på jordbruket i fylket er det
difor utfordrande å tilpasse det tekniske utstyret til ei framtid med meir nedbør.
21
Fylkesdelplan for klima og miljø – analyse og utfordringsdokument 22
Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane – utslepp og aktuelle tiltak. Rapport frå Fylkesmannen april 2012
30
Kvar einskild vekstsesong er unik og nokre år kan vêrtilhøva jamt over vera ekstreme. Bøndene er
vand med å tilpassa drifta etter ulike ekstreme tilhøve, og næringa vil truleg i stor grad sjølv finna
gode løysingar på eventuelle endringar i framtida.
Nye måtar å spreie husdyrgjødsel på kan vere med å reduserer tap av nitrogen. Bilde viser ein
blekksprut som legg husdyrgjødsel i striper på bakken.
Fordi det særleg er venta meir nedbør om hausten, er det viktig at spreiing av husdyrgjødsel skjer så
tidleg i vekstsesongen som råd. Ei viktig klimatilpassing for husdyrbruket vil vera å ha så god
lagringskapasitet for husdyrgjødsla at denne kan spreiast under tilhøve som gjev best utnytting av
næringsemna i gjødsla.
For frukt- og bærproduksjonen vil ei viktig tilpassing vera å nytta sortar som har god motstandsevne
mot sopp og andre skadegjerarar. Truleg vil eit varmare og våtare klima òg innebera at det må
nyttast meir sprøytemiddel i kampen mot skadegjerarar. Dyrking i plasttunellar kan vere eit tiltak ved
meir nedbør og ekstremvêr i frukt- og bærområda. FoU-aktivitet vil vera avgjerande for å lukkast med
ei tilpassing for denne næringa.
7.3 Klimatilpassingar skogbruk For å sikra ein stabil produksjon bør eit tre som vert planta i dag, og som er tilpassa dagens klima, òg
vera tilpassa klimaet om 50 år og meir. Eit val i dag er altså eit val for 50-100 år framover i tid. Det er
difor viktig at det ved planting av skog vert teken omsyn til korleis framtidsklimaet vert.
Med eit endra klima vert òg føresetnadane for ulike skadegjerarar endra. Dersom ein veit mot kva lei
klimaet kjem til å endra seg, er det mogeleg å satsa på treslag, eller variantar av treslag, som har god
31
motstandsevne mot dei skadegjerarane som ein kan vente seg meir problem med i framtida. FoU-
aktivitet vil vera naudsynt for å få til ei slik tilpassing.
I planlegging av nye skogsvegar bør det takast omsyn til at vassføringa i bekkar/elvar kan endre seg i
framtida. Allereie etablerte skogsvegar bør vurderast i høve til slike endringar, slik at utbetringar kan
finne stad.
Med mildare og våtare vintrar enn i dag, vert tradisjonell hogst og utkøyring av tømmer på
frosen/snødekt mark ikkje lenger mogeleg. Det betyr at skogsdrift krev heilårs skogsvegar og
maskinelt utstyr som primært vert drifta av skogsentreprenørar.
Bruk av taubane er ein metode som er veleigna i mellom anna særs bratt terreng, og metoden fører
ikkje til køyreskadar på skogsbotnen. Auka bruk av denne driftsmetoden vil vera ei klimatilpassing
fordi den mogleggjer hogst også under tilhøve som elles vill ført til køyreskadar i terrenget.
7.5 Politiske målsettingar og korleis desse kan nåast I St.meld. nr. 39 (2008-2009) ”Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen” vert det sett som
eit overordna mål at utsleppa frå primærnærings- og avfallssektoren (der landbruket inngår) skal
reduserast med 1-1,5 millionar tonn CO2-ekvivalentar, og mykje av dette kuttet lyt landbruket stå for.
For å nå dette målet er det set ei rekkje mål for ulike delar av landbruket. Tabell 7 gjev ei oversikt
over kva dei ulike politiske målsettingane er, og kva tiltak som kan setjast i verk for landbruket i Sogn
og Fjordane.
Tabell 7. Nasjonale politiske mål for reduksjon i klimagassutslepp i landbruket og opptak av karbon i
skog, og korleis desse kan nåast.23
Nasjonale politiske målsettingar Døme på tiltak
30 prosent av all husdyrgjødsel skal behandlast i eit biogassanlegg innan 2020
Gardsbaserte biogassanlegg og sentraliserte biogassanlegg
Bruk av bioenergi skal aukast med 14 TWh innan 2020
Satsing på auka bruk av fyringsved, flis og pellets
Reduksjon i bruk av nitrogengjødsel og redusert tap av nitrogen gjennom ammoniakk og avrenning
Redusert N-gjødsling. Redusert tap av næring frå husdyrgjødsel ved å regulere mengde pr dekar, tidspunkt og spreiemåtar.
Auka opptak av CO2 i skog Planting og skogkultur Reduksjon/stans i nydyrking av myr Oppdyrking av mineraljord vert prioritert
framfor oppdyrking av myrjord. Omgraving av myr for å få mineraljord på toppen
Reduksjon i areal som vert omdisponert til andre føremål enn matproduksjon
Jordvern
23
Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane – utslepp og aktuelle tiltak. Rapport frå Fylkesmannen april 2012
32
8. Gjennomføring
8.1 Årleg rapportering og handlingsplanar Kvart år vil Fylkesmannen laga ein rapport og handlingsplan som skal følgje opp det Regionale
Bygdeutviklingsprogrammet. Rapporten og planane skal drøftast med faglaga slik det er krav om
gjennom Jordbruksavtalen. Desse planane skal:
Fastsetje tiltak i tråd med vedtekne mål og strategiar
Fastsetje prioriteringar
Fastsetje utmålingsreglar for tilskot
Fange opp endringar som kjem gjennom Jordbruksavtalen, føringar frå Regjeringa og
Fylkestinget
8.2 Ansvarsforhold og arbeidsdeling Fylkesmannen – ansvarleg ovafor landbruksdepartementet
Fylkeskommunen – ansvarleg ovanfor fylkestinget
Innovasjon Norge – forvaltar midlar etter oppdrag frå fylkeskommunen og fylkesmannen
Kommunane – førstelinjekontakt med næringsutøvarar både innan landbruk og andre
næringar
Landbruket sine organisasjonar – Bondelaget, Småbrukarlaget, Skogeigarlaget – skal delta i
utarbeiding av årlege handlingsplanar
Fylkesmannen (FM), Fylkeskommunen (FK) og Innovasjon Norge (IN) har eit felles ansvar for
næringsutvikling i fylket. IN sitt arbeid er særleg knytt til bedriftsutvikling og finansiering medan FM
og FK tek ansvar for utgreiing og tilrettelegging. Konkrete fellestiltak er oppfølging av Reiselivsplanen,
oppfølging av næringsapparatet i kommunane, bygdeutvikling og klimatiltak. Dette samarbeidet kan
styrkast på nye område som rekruttering og lokalsamfunnsutvikling. RBU vert eit grunnlags-
dokument for FK sitt arbeid med Regional plan for verdiskaping.
8.3 Tilgrensande dokument og planar
Meldingar til Stortinget
Melding til Stortinget 9 (2011-2012) Velkommen til bords
St.meld.nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og berekraftig Norge
St.meld nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstru
Stortingsmelding nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Planar på nasjonalt nivå:
LMD: Nasjonal strategi for inn på tunet
LMD: Strategi for næringsutvikling 2007-2009 ”Ta landet i bruk”
LMD: Utviklingsprogram for Grønt reiseliv
LMD: Handlingsplan for Inn på Tunet
NHD: Verdifulle opplevelser - regjeringens nasjonale reiselivsstrategi 2007
FK: Kystskogbruket
Verdiskapingsprogrammet for skogbruk
33
Planar på regionalt nivå:
FK: Reiselivsstrategien for Sogn og Fjordane 2010-2025 ”Frå brev til hav”
FK: Plan for rekruttering, likestillig og kompetanseheving i landbruket i Sogn og Fjordane
FK: Klimaplan for Sogn og Fjordane
FM: Økologisk Landbruk – Handlingsplan for Hordaland og Sogn og Fjordane.
FM: Klimatiltak i landbruket i Sogn og Fjordane – utslepp og aktuelle tiltak. Rapport frå
Fylkesmannen april 2012
FM: Handlingsplan for Inn på tunet 2013 - 2016
Verdiskaping i skogbruksnæringa i Sogn og Fjordane. Rapport frå Skognæringsforum 2011
8.4 Arbeidsgruppe Arbeidsgruppa for denne planen har vore:
Christian Rekkedal Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (leiar for gruppa) Olav Lunden Kommunenes Sentralforbund (KS) Brit Brækhus Innovasjon Norge (IN) Ingunn Kjelstad Sogn og Fjordane Skogeigarlag Martin Braanaas Sogn og Fjordane Bonde- og Småbrukarlag Merete Støfring Sogn og Fjordane Bondelag Joar Helgheim/Jan Ivar Rise Sogn og Fjordane Fylkeskommune (FK) Bjørn-Harald Haugsvær Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (sekretær)
Arbeidsgruppa for den årlege handlingsplanen er:
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane (leiar for gruppa)
Sogn og Fjordane Bondelag
Sogn og Fjordane Bonde og Småbrukarlag
Sogn og Fjordane Skogeigarlag
Innovasjon Norge
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Sogn og Fjordane Fylkeskommune (FK)
Fylkesmannen har ansvaret for å utvikle og gjennomføre Regionalt bygdeutviklingsprogram, i nært samarbeid med fylkeskommunen, Innovasjon Norge, KS og næringsorganisasjonene i landbruket.