introostforsk.no/wp-content/uploads/2014/11/062013.pdf · registerdata er spesialbestilt fra ssb...

ØF-rapport 06/2013

Intro

Evaluering av Intro - fond for kulturnæringen i Tromsø

av

Atle Hauge Svein Erik Hagen Birgitta Ericsson

Per Kristian Alnes Marit Aure

Trine Kvidal Vigdis Nygård Dominic Power

Tittel: Intro

Forfatter: Atle Hauge

ØF-rapport nr.: 06/2013

ISBN nr.: 978-82-7356-722-2

ISSN nr.: 0809-1617

Prosjektnummer: 1134

Prosjektnavn: Intro - fond for kulturnæringen i Tromsø, følgeforskning og evaluering

Oppdragsgiver: Tromsø kommune

Prosjektleder: Atle Hauge

Referat: Denne rapporten er et resultat av følgeforskning og evaluering av Intro – fond for kulturnæringen som ble etablert i Tromsø i 2010.

Rapporten tar for seg bakgrunnen for Introsatsingen, en analyse av resultater og effekter, organisering og strategier samt hvordan Intro er dekket av media.

Rapporten peker både på hva Intro har gjort riktig og hvor det er forbedringspunkter. Resultatoppnåelse blir også analysert.

Rapporten kan oppsummeres med at selv om det er tidlig å gjøre opp endelig status, mener vi at man kan se resultater av arbeidet, både kortsiktig men ikke minst langsiktig med det grunnlaget som er lagt for en videre satsing. Etter en helhetsvurdering konkluderes det derfor med at etableringen av Introfondet har vært vellykket.

Emneord: Kulturnæring, regional utvikling, nyskaping, attraktivitet

Dato: September 2013

Antall sider: 100

Pris: Kr 130,-

Utgiver: Østlandsforskning

Postboks 223

2601 Lillehammer

Telefon 61 26 57 00

Telefaks 61 25 41 65

epost: [email protected]

http://www.ostforsk.no

Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate 1 0050 Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med åndsverkloven erstraffbart og kan medføre erstatningsansvar.

FORORD Østlandsforskning og Norut fikk i 2012 oppdraget på å evaluere og følgeforske Intro ‐ fond

for kulturnæringen i Tromsø. Dette er en ordning etablert i 2010, og som er rettet mot

næringsutviklingsprosjekter innen kunst og kultur, og prosjekter får bevilgning ut fra

nærings‐ og forretningsmessig potensial. Det er et pilotprosjekt og et av mandatene er

kunnskapsutvikling i og om kulturnæring, og hvilken rolle det offentlige kan ha som

støttespiller mot kulturnæringene. Vi håper at denne rapporten kan bidra til kunnskap om

næringsutvikling innen kultursektoren generelt, og innretning og resultater av Intro

spesielt.

Vi er glade for å ha jobbet med Intro og kulturnæringen i Tromsø. Det har vært et

spennende prosjekt, som forhåpentligvis har gitt oss ytterligere innsikt i hvordan det er å

jobbe med kulturnæringer. Kulturnæring er et satsingsområde for mange kommuner,

regioner og fylker og vi mener at forskningsbasert kunnskap kan gi innspill til hvilke grep

bransjen selv og virkemiddelapparatet må ta for å få best mulige resultater av en slik

strategi.

Vi vil takke alle som har stilt opp som informanter, og tatt seg tid i en ellers travel hverdag

til å besvare våre henvendelser. Spesielt vil vi trekke fram Introadministrasjonen for å ha

vært meget hjelpsomme og serviceinnstilte til alle våre anmodninger.

Hamar, september 2013

Svein Erik Hagen Atle Hauge

forskningsleder prosjektleder

INNHOLD 1 Oppsummering .............................................................................................................................. 7

2 Kulturnæringer, forskning og Intro ........................................................................................... 15

2.1 Introduksjon ........................................................................................................................... 15

2.2 Hvorfor satse på kulturnæringer? .......................................................................................... 15

2.3 Hva og hvem er kulturnæringene .......................................................................................... 16 2.3.1. Forskjell oppmøtebasert og distribuerte ”produkter” ..................................................... 17 2.3.2. Kulturnæringer og ny teknologi ...................................................................................... 18

2.4 Nasjonal politikk ..................................................................................................................... 19

2.5 Kultur, kulturnæringer og regional utvikling ........................................................................... 19

2.6 Kulturnæringer, lokalisering og konkurransekraft .................................................................. 20 2.6.1. Kreative næringer - hardt arbeid .................................................................................... 22

3 Intro - bakgrunn og organisering ............................................................................................... 23

3.1 Organisering .......................................................................................................................... 23 3.1.1. Hva skal styre Intros prioriteringer? ............................................................................... 25 3.1.2. Addisjonalitet ................................................................................................................. 25

3.2 Kort om metoder og data ....................................................................................................... 26

3.3 Forskningsprosjektet – noen refleksjoner .............................................................................. 27

4 Kulturnæringene i Troms og Tromsø ........................................................................................ 29

4.1 Sysselsetting i kulturnæringene ............................................................................................. 29

4.2 Nye foretak ............................................................................................................................ 36

4.3 Omsetning og verdiskaping i kulturnæringene i Tromsø ....................................................... 38

4.4 Oppsummering ...................................................................................................................... 47

5 Intro – Analyse og vurdering av direkte og indirekte resultater og effekter ......................... 49

5.1 Data og metode ..................................................................................................................... 49

5.2 Oversikt over Intros aktivitet – søknader og tildelinger .......................................................... 51

5.3 Måloppnåelse ........................................................................................................................ 57 5.3.1. Optimalisere brukernytten av INTRO ............................................................................ 57 5.3.2. Tilleggsfinansiering ........................................................................................................ 60 5.3.3. Motor for nyskapende næringsinitiativ ........................................................................... 61 5.3.4. Sysselsettingseffekter – ny sysselsetting ...................................................................... 63 5.3.5. Gjøre eksisterende aktører mer robuste ....................................................................... 65 5.3.6. Innovasjon – utvikling av nye tjenester eller produkter .................................................. 65 5.3.7. Internasjonale suksesser ............................................................................................... 67 5.3.9. Oppsummering – sentrale funn ..................................................................................... 70

6 Organisering, strategi og forankring av Intro ........................................................................... 73

6.1 Teoretisk rammeverk ............................................................................................................. 74 6.1.1. Hva er problemet? ......................................................................................................... 74 6.1.2. Mellom to stoler? Kultur- og næringssektoren og Intros plassering .............................. 74 6.1.3. Data og metode ............................................................................................................. 75 6.1.4. Introfondets manøvrering i ulike politiske felt ................................................................ 75

6.2 Det proaktive arbeidet og målet om å gjøre Tromsø-regionen mer attraktiv......................... 76 6.2.1. Infrastruktur vs bedriftsrettet arbeid ............................................................................... 76 6.2.2. Kommersialisering, kultur og attraktivitet ....................................................................... 77

6.3 Bedriftsrettet fokus ................................................................................................................. 80

6.3.1. Finansiering og tilgang på kapital .................................................................................. 82 6.3.2. Bedriftsrettet arbeid fremheves i media ......................................................................... 82 6.3.3. Kunstnere eller bedriftsøkonomer? ............................................................................... 83

6.4 Introfondet og øvrig virkemiddelapparat ................................................................................ 84

6.5 Gnisninger og spenninger ..................................................................................................... 87

6.6 Hvordan ble Intro et kommunalt næringsfond - hvilke konsekvenser har det? ..................... 88 6.6.1. Aktører og nettverk – ”oversettelsesfaser” i etablering av Introfondet .......................... 89 6.6.2. Problemforståelsen ........................................................................................................ 90 6.6.3. Hva viser analysen av tilblivelsesprosessen? ............................................................... 92

6.7 Noen oppsummerende punkter ............................................................................................. 93

7 Intro i media ................................................................................................................................. 95

7.1 Kvantitative analyser ............................................................................................................. 95

7.2 Oppsummering ...................................................................................................................... 98

8 Referanser .................................................................................................................................... 99

Vedlegg ............................................................................................................................................... 103

Vedlegg 1: Intervjuguide .................................................................................................................. 103

Vedlegg 2: Utfyllende svar fra spørreundersøkelsene .................................................................... 105 Åpne spørsmål INTRO - fra dem som har fått tilslag .................................................................. 105 Åpne spørsmål INTRO - fra dem som har fått avslag ................................................................. 116

Vedlegg 3: Detaljerte næringskoder for kulturnæringen ................................................................. 136

Figurer Figur 2-1: Verdikjeder i kulturnæringene - analytisk grunnlag for å vurdere lokaliseringsbetingelser og markedspotensiale. ............................................................................................................................... 18 Figur 4-1 Nye foretak, kvartalsvis 2008K1-2013K1. Kilde: SSB og Østlandsforskning. ....................... 38 Figur 5-1 Materialet – antall tilslag og avslag etter genre. Prosent ....................................................... 56 Figur 5-2 Populasjonen (søknader til 2012) – antall avslåtte og tildelte etter genre. Prosent .............. 56 Figur 5-3 Søkernes vurdering av Intros innsats på forskjellige områder for å utvikle og styrke kulturnæringene etter søknadsutfall. Prosentandel "meget god" og "god". .......................................... 62 Figur 5-4 Søkernes vurdering av Intros innsats på forskjellige områder for å utvikle og styrke kulturnæringene etter fond søkt. Prosentandel «meget god» og «god». .............................................. 63 Figur 5-5 Faktorer vektlagt i søknadene til Intro .................................................................................... 67 Figur 7-1 Antall nyhetsoppslag fordelt på ulike media og år, 2010-2013 juli. ....................................... 96 Tabeller Tabell 4-1 Sysselsatte etter arbeidsted, fylker 2012. Totalt og i kulturnæringene (KN). Kulturnæringens andel av total sysselsetting i prosent. Lokaliseringskvotienter (LQ). Endring 2008-2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning.* ............................................................................................................................... 30 Tabell 4-2 Sysselsatte i ulike kulturnæringer, fylker 2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning. ............. 31 Tabell 4-3 Sysselsatte etter arbeidssted 2012. Kommuner i Troms. Kilde: SSB og Østlandsforskning. ............................................................................................................................................................... 32 Tabell 4-4 Sysselsatte etter arbeidssted i et utvalg bykommuner 2012. Totalt og i kulturnæringene (KN). Kulturnæringens andel av total sysselsetting i prosent. Lokaliseringskvotienter (LQ). Endring 2008-2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning. ...................................................................................... 33 Tabell 4-5 Endring i sysselsatte etter arbeidssted 2008-2010, kulturnæringene. Indeks 2008:100. Kilde: SSB og Østlandsforskning. ......................................................................................................... 34 Tabell 4-6 Sysselsatte i ulike kulturnæringer, fylker 2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning. ............. 35 Tabell 4-7 Sysselsatte etter arbeidssted. Kulturnæringer 2012. Fordeling på bransjer. Prosent. Kilde: SSB og Østlandsforskning. .................................................................................................................... 35 Tabell 4-8 Sysselsatte i kulturnæringene i Tromsø, fordelt på bransjer, 2010, 2012 og endring fra 2010 til 2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning. ............................................................................................ 36 Tabell 4-9 Nye foretak i et utvalg kulturnæringer i Tromsø 2008K1-2013K1. Kilde: SSB og Østlandsforskning* ................................................................................................................................ 37 Tabell 4-10 Inntekter og verdiskaping i kulturnæringene i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning .................................................................................................................................. 40 Tabell 4-11 Inntekter og verdiskaping i Reklamebyråer i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning .................................................................................................................................. 40 Tabell 4-12 Inntekter og verdiskaping i Arkitekturvirksomhet i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning .................................................................................................................................. 41 Tabell 4-13 Inntekter og verdiskaping i Trykte medier i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning .................................................................................................................................. 42 Tabell 4-14 Inntekter og verdiskaping i Design i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning 43 Tabell 4-15 Inntekter og verdiskaping i Film, foto og spill i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning .................................................................................................................................. 44 Tabell 4-16 Inntekter og verdiskaping i TV og radio i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning .................................................................................................................................. 45 Tabell 4-17 Inntekter og verdiskaping i Musikk (handel, impresariovirksomhet, mm) i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning ................................................................................................... 45 Tabell 4-18 Inntekter og verdiskaping i Kunstnerisk virksomhet i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning .................................................................................................................................. 46 Tabell 4-19 Inntekter og verdiskaping i Kulturarv i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning ............................................................................................................................................................... 47 Tabell 5-1 Resultat 2012 fra regnskapene, 35 virksomheter. ............................................................... 50 Tabell 5-2 Driftsresultat i virksomheter som har fått bevilgning fra Intro. 2008-2012. ........................... 51 Tabell 5-3 Verdiskaping i virksomheter som har fått bevilgning fra Intro. 2008-2012. .......................... 51 Tabell 5-4: De største bevilgningsbeløpene (i 1000 kr.) fra INTRO. Innvilget beløp 300 000 kroner eller mer. ........................................................................................................................................................ 52 Tabell 5-5: Søknader til Intro etter år, fond og resultat. 2010-mai 2013. Kilde Intro og ØF .................. 53 Tabell 5-6: Omsøkt beløp etter genre og år. Alle fond 2010-mai 2013. 1000 kr. og prosent. .............. 53 Tabell 5-7: Tildelt beløp etter genre og år. Alle fond 2010-mai 2013. 1000 kr. og prosent. ................. 54 Tabell 5-8: Antall tildelinger etter Intros verdikjedeplassering. 2010-2013. .......................................... 54

Tabell 5-9: Antall tildelinger etter ØFs verdikjedeplassering. 2010-2012. ............................................. 54 Tabell 5-10. Svarinngang etter søknadsutfall ........................................................................................ 55 Tabell 5-11 . Svarfordeling etter søknadsutfall og fond søkt. Prosent .................................................. 55 Tabell 5-12 Søkernes kontakt med Intro i løpet av søknadsprosessen etter søknadsutfall og fond søkt. Prosent .................................................................................................................................................. 57 Tabell 5-13 Søkernes vurdering av Intros behandling av søknaden etter søknadsutfall. ..................... 58 Tabell 5-14 . Søkernes vurdering av Intros behandling av søknaden etter fond søkt. ......................... 58 Tabell 5-15 Finansiering fra andre enn Intro etter type og søknadsutfall. Kr. ....................................... 60 Tabell 5-16 Oppgitt sysselsetting på søknadstidspunktet og pr. juli 2012. Innvilgede søknader. ......... 65 Tabell 5-17 Viktigste markeder. Virksomheter med Intro bevilgning. Prosent ...................................... 68 Tabell 7-1: Antall nyhetsoppslag i media, 2010-2013. .......................................................................... 95

Intro ØF-rapport 06/2013

7

1 OPPSUMMERING Intro ‐ fond for kulturnæringen (KN) i Tromsø ble etablert i 2010. Målsetningen er at ʺfondet skal

være en aktiv pådriver for økt verdiskaping i kulturnæringen og videreutvikle regionens

attraktivitet gjennom å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering med

basis i kulturvirksomhet.ʺ Fondet er finansiert via Troms fylkeskommune over Statsbudsjettets

kap 551, post 61 kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (de såkalte RDA midlene). Til sammen

har fondet fått tilført 40 millioner kroner over tre år. Driften av fondet og utadrettet og

tilretteleggende arbeid i fondet er organisert i en såkalt proaktiv enhet, finansiert med knapt 12

mill. kroner (også via RDA‐midlene) for en treårsperiode. I tillegg er Kulturdepartementet og

Tromsø kommune med på å finansiere ordningen.

Forskningsprosjektet

Østlandsforskning og Norut fikk i 2012 oppdraget på å evaluere og følgeforske Introfondet i

Tromsø. Dette er blitt gjort med hjelp av i hovedsak tre datakilder:

Resultater fra elektroniske spørreskjemaundersøkelse til alle søkere, samt innleverte regnskap.

Av de 90 virksomhetene med bevilgning fra Intro er det 35 som har levert regnskap

vi kan bruke i analysen (levert innen tid og med en god nok kvalitet). Det er sendt ut

elektroniske spørreskjemaundersøkelser til alle søkere. 48 % blant dem som fikk

innvilget søknaden svarte besvarte henvendelsen mot 31 % av de som fikk avslag.

Frafallet gjør at det i noen tilfeller blir svært små grunnlagstall, noe som kan bidra til

usikkerhet om resultater og slutninger.

Registerdata fra SSB og regnskapsdata fra RavnInfo. Registerdata er spesialbestilt fra SSB

på den næringsmessige detaljeringen som er nødvendig, og siste tilgjengelig statistikk

er brukt (tall for 2012). RavnInfo leverer regnskapstall fra Brønnøysundregistrene, og

vi har tatt ut tilgjengelige data for KN i Tromsø.

Intervjuer med Introfondets administrasjon og styre, offentlige myndigheter (både

politikere og administrasjon), kulturnæringene samt andre nøkkelinformanter (i

underkant av 30 intervjuer). I tillegg har vi deltatt på ulike arrangementer i regi av

Introfondet (styremøter, informasjonsmøter, seminarer)

Dessuten er medieoppslag blitt kartlagt og analysert og det har vært gjort observasjoner og

kortere samtaler på aktuelle arenaer.

Samlet sett gir dette et bilde der de kvantitative analysene, spesielt de som er basert på

spørreundersøkelser og innleverte regnskapstall, er litt mindre robuste enn det vi kunne ønsket

oss. Vi mener like fullt de gir tydelige indikasjoner og peker på noen trender. Dessuten er de


8

kvalitative dataene etter vår mening utfyllende. Vi vil forøvrig understreke at ikke alle typer

effekter vil være mulig å måle eller registrere etter så kort tid som Introfondet har vært i

funksjon. Dette gjelder både for den enkelte bedrift og for hele næringen.

Organisering

Introfondet er en søknadsbasert ordning ‐ som igjen er delt i to: Hovedfondet og Talentfondet.

Det sentrale kriteriet for å motta bevilgning fra Introfondet (Hovedfondet) er næringspotensialet i

søknaden, for eksempel målt i verdiskaping eller sysselsetting. Introfondet støtter ikke drift, men

utviklingsprosjekter. Talentfondet, på 500.000 kroner pr år, deler ut mindre stipender til talenter i

alderen 18‐30 år. Dette administreres gjennom innkjøpte tjenester fra TVIBIT, Kulta og Rådstua.

Introfondet består av en daglig ledelse som skal administrere fondet og drive proaktivt arbeid.

Denne proaktive enheten har en særskilt rolle som nasjonal pilot. Den skal være aktiv og

utadrettet, utvikle tiltak for å styrke KN i regionen, identifisere utfordringer og samordne

kunnskap.

Tromsø kommune har fått delegert avgjørelsesmyndigheten for Introfondet fra Troms

fylkeskommune og satsingen er organisert etter modell for de ordinære kommunale næringsfond

i Troms. Det betyr altså at Tromsø kommune eier Introfondet og har avgjørelsesmyndighet på

feltet, mens Troms fylkeskommune er forvaltningsmessig ansvarlig for Introfondet. Introfondet

har et eget styre oppnevnt av eier Tromsø kommune, med observatører fra Innovasjon Norge og

Troms fylkeskommune med tale og forslagsrett. Introfondets administrasjon er fysisk lokalisert

utenfor annen kommunal virksomhet og fondet har egen logo.

Kulturnæringene i Tromsø

I Tromsø (som landet for øvrig) er KN preget av små bedrifter med til dels lav omsetning. I

nasjonal sammenheng, skårer Tromsø ʺmidt på treetʺ når det gjelder innslaget av kulturnæringer,

målt gjennom antall arbeidsplasser. Som i de fleste andre kommuner gikk KN‐sysselsettingen i

Tromsø ned fra 2008‐2010, men etter 2010 har Tromsø hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser i

kulturnæringene. Den relative veksten er av de sterkeste i landet, og i absoluttet tall vokste antall

sysselsatte med 84 personer fra 2010 til 2012. Dette på tross av en nedgang på 20 arbeidsplasser i

reklamevirksomhet. I Tromsø var det i 2012 var 1091 personer sysselsatt i KN. Det er en andel på

2,7 % av totalt antall sysselsatte.

Troms kommer ut midt på treet blant fylkene, men var det fylket med sterkest vekst KN‐

sysselsetting fra 2008 til 2012. Det grove bildet er at kulturnæringene har høyest sysselsetting i

bykommunene, Tromsø, Harstad og Lenvik (med Finnsnes).

I Tromsø er undergruppene ʹutgivelse av aviserʹ og næringer med sterkt offentlig innslag

dominerende med tanke på sysselsetting. Kunstnerisk virksomhet skiller seg ut med en rask

vekst i antall nyetableringer, fra 11 per kvartal i 2008 til 20 per kvartal i 2013. Dette er i hovedsak

enkeltpersonforetak. I ʺFilm‐, video‐ og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk‐ og


9

lydopptakʺ ble det etablert færre nye bedrifter, men her var det flere aksjeselskaper (24,5 %) en

indikasjon på at det ofte er foretak med høyere omsetning.

Introfondets bevilgninger

I Intros virketid fra 2010 frem til juni 2013 har det i alt vært levert 310 søknader til Hovedfondet

og 217 til Talentfondet. Innvilgningsprosenten ligger i begge fondene på 25‐50 % av omsøkt

beløp. I Hovedfondet er gjennomsnittsstørrelsen på de tildelte beløpene kr. 260 000. Beløpene

varierer noe mellom de enkelte år, men viser fra 2011 en stigende tendens. Det er styret som tar

beslutninger om hvilke søknader som skal få bevilgning, på bakgrunn av saksbehandling gjort av

administrasjonen. I denne prosessen innhenter Introadministrasjonen innspill fra et såkalt

fagpanel, bestående av eksperter med erfaring fra næringen.

Hvis man ser nærmere på hvilke bedrifter og næringsgrupper som har fått bevilgninger, kan det

synes at Intro har hatt et fokus på hva vi kan kalle kjernen i kulturnæringene, som for eksempel

musikk, film og visuell kunst. Dette er ikke unaturlig da det er vanlig å betrakte disse som

leverandører av kreativt fundamenterte ʺråvarerʺ som andre bruker som innsatsfaktorer. Det er

derimot ikke i denne kreative kjernen at man finner flest sysselsatte, eller den største

verdiskapingen målt i kroner. Bransjer som for eksempel media, arkitektur, og til dels design kan

vise til en større verdiskaping. Bedriftsstrukturen i de sistnevnte bransjene er derimot litt

annerledes enn de fleste andre kulturnæringsbransjene, med færre og større bedrifter og med

færre nyetableringer. Det kan derfor synes fornuftig å fokusere på kjernen da dette vil kunne ha

den største addisjonaliteten. På den annen side har Introfondet hatt et bredt verdikjedefokus ved

det at de har gitt bevilgninger utover produsent/utøver‐leddet, men også til andre deler av

produksjonssystemet. 53 % av bevilgningene har gått til utøvere/produsenter, mens 47 % har gått

til andre funksjoner i verdikjeden.

Resultater

Introfondets målsetning er å skape arbeidsplasser innen kultursektoren og gjøre Tromsø‐

regionen mer attraktiv gjennom tiltak som fokuserer på innovasjon, kommersialisering,

infrastruktur og verdikjeder og talentutvikling. I tillegg ble det nedfelt konkrete mål i forkant av

prosjektet, men disse var dimensjonert for et større fond som skulle vare over flere år. Disse

målsetningene er ikke nedjustert, og per i dag mer som visjoner å regne.

De fleste virksomhetene som vi har fått bevilgning fra Intro og som vi har regnskapstall for, er

små omsetningsmessig. Om lag en tredjedel gikk med underskudd, en tredjedel hadde et

driftsresultat på mellom 0 og 200 000 kroner mens to hadde et resultat bedre enn 500 000,‐. Den

samlede verdiskapingen var på 22 millioner, som utgjør 27 % av omsetningen. Dette betyr at

svært mye av omsetningen brukes til varekjøp som innsatsfaktorer i produksjonen.

På sysselsetting ser man resultater av Intros arbeid. I prosjektene som har fått bevilgning og svart

på våre henvendelser, er antallet involverte personer om lag fordoblet (fra 55 til 106).

Arbeidsinnsatsen har også økt i samme periode, men ikke så mye som antallet personer. Fra


10

intervjuene ser vi en klar tendens mot at Introfondet har hjulpet søkere til å gjøre bedriftene mer

profesjonelle, både når det gjelder å kunne leve av virksomheten men også å tenke på

virksomheten som en bedrift. Det siste kan være uvant for mange nyetablerere, men nødvendig

for å bidra til å gjøre virksomheten mer robust. Vi ser også at deler av etableringsprosessen

foregår på en slik måte at graden av utvikling og profesjonalisering ikke nødvendigvis kommer

til uttrykk i antall sysselsatte eller øking i omsetning.

En viktig, men kanskje ikke den mest synlige delen av Intros arbeid, er rådgiving overfor

enkeltsøkere. Denne bygger på inngående lokal kjennskap til kulturnæringene, kunnskap om

kulturnæringer generelt og etableringer i denne sektoren. Sammensetting og analyser av dette og

dermed hva som er nødvendig for å utvikle enkeltbedrifter, verdikjeder og bransjer utgjør den

kompetansen Intro formidler gjennom veiledning og rådgivning. Rundt halvparten (54 %), av de

som har fått søknaden innvilget, oppgir at de har utviklet nye produkter/ tjenester i prosjekt‐

perioden.

Det brede verdikjedeperspektivet som inkluderer ulike typer service, distribusjon samt selve

produksjonen ser ut til å være nyttig for å nå målsetningene om å styrke KN. Med flere

aktiviteter og funksjoner til stede i Tromsø, blir kulturnæringene bedre forankret lokalt.

Erfaring og arbeidsmåte

Både på bakgrunn av spørreskjemaundersøkelsen, og ikke minst intervjuene, kan det synes som

søkerne stort sett er fornøyd med Introfondet. At de som har fått bevilgning er fornøyd er neppe

uventet, men også en stor andel av de som ikke fikk bevilgning er relativt tilfreds med den

behandlingen de fikk i søknadsfasen. Spørreskjemaundersøkelsen viser at mellom 50 % og 60 %

mener man har fått relativt god hjelp. Når det derimot gjelder oppfølgingen etter avgjørelsen om

avslag, er misnøyen større. Over halvparten mener rett og slett at både begrunnelse for avslaget

og eventuelle forslag til forbedringer var dårlige. Søkerne etterspør også klarere administrative

rutiner i forbindelse med søknader og rapportering og det synes nødvendig at eier og

forvaltningsmessig ansvarlig legger til rette for det.

Intro har formidlet kontakt til andre deler av virkemiddelapparatet og andre aktører og bidrar til

nettverksbygging. Det synes å være et større potensial i å utnytte ekspertpanelenes kunnskap og

kommunisere deres rolle enn det som er tatt ut hittil. Mentorordninger som Intro samarbeider

med andre aktører om, synes å være vellykket. Det er behov for enda større satsing på proaktiv

virksomhet og infrastrukturtiltak som medfører kopling til øvrig næringsliv og investorer.

Sammen med andre aktører på kulturfeltet har koplinger mellom aktører i ulike bransjer og ulike

trinn i verdikjeden blitt godt mottatt og flere slike arbeidsformer etterspørres og kan utvikles.

Det er potensiale for at Intro i større grad bruker sine søkeres og omgivelsers kompetanse, har

nærmere dialog med dem og inkluderer dem i utforming av tiltak.

For kulturnæringsaktørene (søkerne/brukerne) av fondet ligger det en utfordring i å tilpasse seg

den forståelsen som ligger i skillet mellom støtte til drift og til utviklingsprosjekter. Det kan synes


11

som om Intros administrasjon, styre, ekspertpanel, eiere og Troms fylkeskommune, samt statlige

myndigheter og andre deler av virkemiddelapparatet, har behov for å diskutere hva substansen i

dette skillet er i denne type næringer. Dette er blant annet knyttet til forbudet mot å gi

konkurransevridende bedriftsrettet støtte.

Introfondet fungerer i praksis som et lavterskel/introduksjonsfond. Med dette mener vi ikke at

prosjektene er av dårligere kvalitet, men at det ofte bidrar til de første stegene i en

profesjonalisering av prosjekter/produkter. Det gjelder spesielt for kulturnæringsaktører i tidlige

faser av sin etablering. De fyller på mange måter en funksjon som flere aktører mener at

Innovasjon Norge ikke har håndtert godt nok. Søkere kan komme tidlig til Intro, møte folk med

kunnskap om deres felt og blir tatt på alvor mht type virksomhet. Mange har fått mye hjelp i å

definere og utforme prosjekter, produkt, søknader og fremdriftsplaner, og se seg selv som en

kulturnæringsaktør. Likevel er det også behov for å utvikle denne oppfølgingen til senere i

søknads‐ og utviklingsarbeidet. Intro kan utvikle sine kommunikasjonsformer og i større grad

formidle, praktisere og legge til rette for åpenhet og dialog.

Intros rolle og mandat

Introfondet er som nevnt organisert som et kommunalt næringsfond, som får brorparten av

finansieringen via fylkeskommunen, samtidig som det har et uavhengig styre som tar

beslutninger i behandling av søknader. Denne organiseringen gir både et mulighetsrom, men

også betydelige utfordringer. Introfondet er, og har vært, preget av å skulle bygge opp et apparat

og en organisasjon fra bunnen av. De ble svært tidlig operative og er på den måten et virkelig

pilotprosjekt. Organiseringen gir utfordringer, og det er ting som tyder på at verken finansiøren

Troms fylkeskommune eller eier Tromsø kommune har tatt høyde for dette. Introfondet preges

av at de forsøker å tilpasse eget arbeid og rutiner til målgruppen og skape et enkelt og

ubyråkratisk system, men også de krav og rutiner som gjelder for midlene de forvalter i det

kommunale/fylkeskommunale systemet. Denne utprøvingen har noen kostnader ved at Intro

ikke alltid fremstår som enhetlige, klare og ryddige med hensyn til rutiner, både i forhold til

søkere og med hensyn til kontrollinstans og rapporteringer. En rolle som utviklingsprosjekt er

krevende for fondet, men ikke minst for ansvarlige myndigheter (kommune og fylkeskommune).

På den annen side gir den organisasjonsmessige hybriden en stor grad av fleksibilitet ‐ en

mulighet Introfondets administrasjon ser ut til utnytte.

Nasjonal pilot – kulturnæringssatsing

Introfondet er en pilot for kulturnæringsutvikling i nasjonal sammenheng, og utfordringer

knyttet fondets manøvrering i et kulturpolitisk og næringspolitisk felt kan flere kommuner og

regioner lære av.

Organiseringen gjør at Introfondet har et regelverk som ikke er helt tilpasset behandling av

enkeltbedrifter. Blant annet er det liten mulighet til å skjerme søknader for innsyn for å beskytte

eventuelle forretningshemmeligheter. Like fullt synes det å være store fordeler med å jobbe både

bedriftsrettet og med infrastruktur samt med strukturelle utfordringer i næringen i samme


12

organisasjon. Arbeidet med bedriftsrettede virkemidler og infrastrukturtiltak er svært

sammenvevd. Andre aktuelle organisasjonsformer kan føre til at nettopp dette elementet blir

svekket. Den lokale kunnskapen om utfordringer, mangler og styrker i de ulike kulturnæringens

verdikjeder som Introfondet har opparbeidet seg, må utvikles og vedlikeholdes gjennom tett

kontakt med feltet, nettopp slik det foregår i dag gjennom blant annet rådgivning og

søknadsbehandling. Selv om dagens organisering har store utfordringer, synes det derfor

prematurt å avskrive arbeids‐ og organisasjonsformen. Større engasjement og involvering av

ulike aktører i potensielle justeringer i Intros organisasjon og juridiske betingelser, fremstår som

god ressursutnyttelse. På den måten kan en utvikle og ta vare på erfaringene så langt, bygge

videre på kunnskapen og samtidig endre strukturer.

Fondets geografiske nedslagsfelt har vært gjenstand for endringer i løpet av perioden. Det har

gitt noen utfordringer for fondet og gjør det også vanskelig å vurdere spredningen av innsatsen.

Videre har også både fylkeskommunens og kommunens politiske og administrative

forventninger vært uklare, i endring og gjenstand for debatt og konstruksjoner underveis i

prosessen. Dette er sannsynligvis naturlig i et pilot‐ og nybrottsarbeid. Det har derfor vært læring

både i Intro og i fondets omgivelser. Det er viktig å ta vare på disse erfaringene og inkludere det i

vurderingen av Intros virksomhet og organisering.

Intro og media

Media har en svært viktig rolle i å gjøre Introfondet kjent blant potensielle søkere, og en av de

viktigste kanalene Introfondet har for å nå ut med sitt budskap om fondets muligheter og

begrensninger. Søkere formidler at dette har vært viktig og bidratt til utvikling av deres bedrift.

Media gir også en mulighet for at kritiske røster, både blant søkere som har fått avslag eller andre

som har meninger om Introfondet, til å nå fram med sine synspunkter. Likevel er de aktuelle

miljøene små og gjennomsiktig og mange er redd for at innspill og kritikk vil hindre deres

muligheter til å få innvilget sine søknader. Det er rom for fora der Intro kan komme mer i dialog

med sine omgivelser. Foruten oppslag om pianokonkurransen, er det få medietekster som kan

sies å ha skapt store debatter hvor flere ulike synspunkter kommer til orde. Nordlys og ITromsø

har en svært viktig rolle som formidler av informasjon fra og synspunkter om Introfondet, mens

annen media i begrenset grad har viet Intro oppmerksomhet. I treårsperioden Introfondet har

virket er det flere oppslag i nasjonale medier i slutten av perioden enn i starten.

Konklusjon – sentrale funn

Introfondet er nybrottsarbeid og har status som nasjonal pilot, og det er derfor naturlig at man

har søkt for å finne en fungerende organisasjonsform, rutiner, arbeidsform og ikke minst sin

rolle. Det kan synes som Intro har funnet sin plass i virkemiddelapparatet, da det er et tilbud som

virker å ha en lavere terskel og kan gå inn i en tidligere fase enn for eksempel Innovasjon Norge.

Organisasjonsformen med å ligge litt på utsiden av det tradisjonelle virkemiddelapparatet har

både sine styrker og svakheter. Styrkene er at man er fleksible, og kan håndtere både proaktivt

arbeid med å saksbehandle søknader. En av de tydeligste svakhetene er at det kan skorte på

forankring hos finansiør og eier. Dette er spesielt utfordrende når organisasjonen er ʹi hardt værʹ.


13

Det synes å være et fornuftig grep å satse på hele verdikjeden, og dette har blant annet gitt

resultater gjennom en viss økt sysselsetting og ikke minst profesjonalisering av

kulturnæringsbedrifter. Intro har utvilsomt vært med å synliggjøre kulturnæringen i Tromsø.

Det er tidlig å gjøre opp en endelig status for Introfondet – næringsutviklingsarbeid er

tidkrevende. Like fullt mener vi at vi kan se resultater av arbeidet, både kortsiktig men ikke

minst langsiktig med det grunnlaget som er lagt for en videre satsing. Etter en helhetsvurdering

mener vi derfor at etableringen av Introfondet har vært vellykket.


14


15

2 KULTURNÆRINGER, FORSKNING OG INTRO

2.1 Introduksjon

Introfondet i Tromsø er rettet mot næringsutviklingsprosjekter innen kunst og kultur, og

prosjekter får bevilgning ut i fra nærings‐ og forretningsmessig potensial. Det er et pilotprosjekt

og et av mandatene er kunnskapsutvikling i og om kulturnæring, og hvilken rolle det offentlige

kan ha som støttespiller mot kulturnæringene. Forskningsprosjektet skal gi konkret kunnskap om

næringsutvikling innen kultursektoren generelt, og vurdere innretning og resultater av Intro

spesielt. I en tid hvor utvikling av kulturnæring er et satsingsområde både regionalt og nasjonalt,

kan slik kunnskap være svært viktig for hvilke grep bransjen selv og virkemiddelapparatet må ta

for å få best mulige resultater av en slik strategi.

Kulturnæringer og kulturbasert næringsutvikling er relativt nye satsingsområder for både lokale,

regionale og nasjonale myndigheter. Dette kan gi store utfordringer da ofte er knyttet store

forventninger til satsningene. Disse forventningene kan det være vanskelig å oppfylle.

Kulturfeltet og næringsfeltet preges dessuten av ulike logikker og prosesser. Olsen og Kramvig

(2009) uttrykker for eksempel bekymring for at organiseringen av ulike støtte‐ og

innovasjonsordninger nettopp ikke fanger opp det særegne ved kreative kulturelle prosesser og

de mangfoldige nettverk og relasjoner slike inngår i. Selv om kulturnæringer har fått mye

oppmerksomhet både fra akademia og myndigheter, er kunnskapsgrunnlaget om denne gruppen

fremdeles er noe begrenset sammenlignet med andre næringer.

2.2 Hvorfor satse på kulturnæringer?

Det er gjerne tre årsaker til at offentlige myndigheter satser på kulturnæringene:

Det er en betydelig sektor i seg selv, og det er en utbredt oppfatning at dette er bransjer i

vekst (Espelien og Gran 2011; Haraldsen m. fl. 2008).

Disse næringene er positive for det lokale og regionale omdømmet. De kan på den måten

bidra til at flere, både bedrifter og tilflyttere, får øynene opp for byen/regionen (Florida

2002; Florida 2008 ).

Kulturnæringenes sluttprodukter er basert på kreativitet og estetikk, og dette kan være

produkter det mer tradisjonelle næringslivet etterspør. Kulturnæringene kan således

være en positiv bidragsyter i det regionale innovasjonssystemet.


16

I praksis vil disse motivene gjerne være overlappende, og man ønsker typiske synergieffekter der

innsatsen virker på flere områder. Dette gjelder også for Introfondet.

2.3 Hva og hvem er kulturnæringene

Det er ingen omforent definisjon av hva som bør inkluderes i kulturnæringene, verken teoretisk

eller operasjonelt. I tillegg finnes det andre beslektede begrep som kan sies å være til dels

overlappende med kulturnæringsbegrepet. I Sverige har man for eksempel tidligere brukt

begrepet ʺupplevelsesnäringerʺ, men har i den senere tid begynt å snakke om ʺkulturella och

kreativa industrier.ʺ I Storbritannia brukes gjerne begrepet ʺcreative industries.ʺ I all hovedsak er

imidlertid disse begrepene overlappende, både teoretisk og operasjonelt (for en mer detaljert

oversikt over ulike definisjoner og begrepsbruk se Haraldsen m.fl. 2004).

Utfordringer knyttet til å lande på en felles kulturnæringsdefinisjon henger antakeligvis i stor

grad sammen med at dette dreier seg om en svært heterogen del av næringslivet.

Heterogeniteten dreier seg både om den type produkter og tjenester som skapes, men har også

mye å gjøre med andre aspekter ved kulturnæringene. Stam, de Jong og Merlet (2008) peker for

eksempel på at kulturnæringer varierer med hensyn til ideologi, markedsorientering,

produksjonskvaliteter, sysselsettingsvekst, bedriftsøkonomisk sensitivitet og innovasjonsnivå.

Selv om mange kulturnæringsvirksomheter generelt sett er små, selveide, og human‐

kapitalintensive (Bugge & Isaksen, 2007; Rae, 2008), så vet vi også at de ulike undergruppene i

kulturnæringen også er svært ulike med hensyn til modenhet, størrelse, tradisjoner, verdikjeder

(Haraldsen m.fl., 2004).

Når det gjelder størrelsen på virksomhetene så er det også store forskjeller mellom de ulike

næringsgruppene innad i kulturnæringsfeltet; næringsgruppen ʺutøvende kunstʺ domineres for

eksempel helt og holdent av småbedrifter mens det er et større innslag av store bedrifter innenfor

ʺbøker, aviser, blader, etc.ʺ og ʺTV, radio.ʺ Vi ser også ofte et stort spenn og en variasjon i

kulturnæringsaktørenes bakgrunn og relatert til dette vet vi også at det er stor variasjon med

hensyn til de kunnskaps‐ og kompetanseutfordringene disse aktørene står overfor (se for

eksempel Bråtå, Ericsson & Kristoffersen, 2007).

Heterogeniteten skissert ovenfor gjør ikke bare at kulturnæringskategorien er vanskelig å

avgrense, og den store variasjonen gjør også at det kan være vanskelig å analysere drivkrefter og

utviklingsdynamikker i denne delen av næringslivet. Haraldsen m. fl. (2008) definerer

kulturnæringene som næringer som fremstiller kommersialiserte kulturelle uttrykk som

kommuniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og

fortellinger. Med basis i dette inkluderer en operasjonell definisjon arkitektvirksomhet, design,

film, video og foto, kulturarv, kunstnerisk virksomhet, markedskommunikasjon, musikk, trykte

medier, og TV og radio. Et tilbakevendende diskusjonstema er at det kreative og nyskapende

som det vesentligste konkurransefortrinnet er veldig varierende mellom disse næringene.

Dessuten om det er noen næringer som ikke bruker symboler for å kommunisere eller forsøker å


17

bruke kreativitet i et forsøk på å styrke markedsposisjonen, enten direkte eller gjennom

markedsføring.

Menons rapport fra 2011 (Espelien og Gran, 2011) om kulturnæringens betydning for norsk

økonomi, hevder å være noe kritisk til Østlandsforskning definisjoner og avgrensinger av

kulturnæringene. De velger en noe mer konservativ definisjon, men skiller seg i praksis lite fra

ØFs avgrensinger. Dette gjør likefullt at deres estimater er noe lavere enn hva man tidligere har

kommet fram til. Antall sysselsatte er for eksempel i ØF sine beregninger ca. 88 000 i 2007, mens

Menon har ca. 78 000.

2.3.1. Forskjell oppmøtebasert og distribuerte ”produkter” Kulturnæringene preges av to verdikjeder, som har vesensforskjellig forutsetninger for å skape

næringsvirksomhet med varige effekter. De to verdikjedene er i mange tilfeller er relatert til

hverandre; den ene med sin basis i produkter som konsumeres via materielle lagringsmedier og

den andre med basis i produkter som konsumeres i sann tid (Haraldsen m.fl., 2005).

Kulturprodukter som konsumeres i sann tid har i utgangspunktet en markedsorientert

lokaliseringstilbøyelighet, dvs. at lokalisering i nær tilknytning til et stort markedspotensial (les: i

store byer eller andre befolkningskonsentrasjoner, som turiststeder med lang turistsesong) vil gi

en konkurransefordel sammenliknet med andre lokaliseringer. Hovedårsaken til det er at

produktkvaliteten begrenses uten ”1 til 1” forhold mellom utøver og publikum. Selv om man kan

tenke seg direkteoverføringer via media er opplevelsesproduktet da et annet.

Produksjon av kulturprodukter som lagres og/eller distribueres er ikke så avhengig av nærhet til

kundene (produktmarkedene). Men også foretak som produserer distribuerbare kulturprodukter

trekker mot større byer. Dette fordi de er avhengig av et bredt spekter av kompetanse og

underleverandører.


18

Figur 2-1: Verdikjeder i kulturnæringene - analytisk grunnlag for å vurdere lokaliseringsbetingelser og markedspotensiale.

(Kilde: Haraldsen m.fl., 2004)

Det er viktig å understreke at begge verdikjedene kan involvere et stort antall aktører. Det som er

den primære forskjellen mellom dem er deres utbredelse i tid og rom. Verdikjedene der

produktene konsumeres via materielle lagringsmedier har en større utbredelse i både tid og rom,

enn verdikjedene der produktet konsumeres i sann tid og dermed også på et bestemt sted.

Verdikjedene er også forskjellig m.h.t. verdiskapningspotensial og de krever ulike former for

koordinering og kontroll. Det er imidlertid viktig å understreke at de ofte er relatert til hverandre

slik figur 1 over illustrerer (Haraldsen mfl., 2004). Disser verdikjedene er også forskjellige når det

kommer til hvor mye de har endret seg på grunn av den akselererende teknologiske utviklingen

vi lever midt i.

2.3.2. Kulturnæringer og ny teknologi Forbedret levestandard og teknologisk utvikling er to forklaringer på at debatten om den

kulturelle og kreative sektor har tatt av. Ulike sosiale endringer har bidratt til at vi nå lever i et

samfunn der ulike ikke‐fysiske verdier fått større betydning. Dette er en utvikling som har økt

interessen i koblingen mellom kultur og økonomi. Dette er noe vi opplever daglig, bare tenk på

mengden av tekniske IT‐løsninger som ville være uinteressant uten kulturelt innhold. Samtidig

har flere beslutningstakere kommet til at de kulturelle og kreative næringer er viktig for vekst.

Videre erkjenner man at både økonomisk og kulturell vekst bidrar til et bedre samfunn å leve i.

Kulturnæringene ligger i fronten og driver en utvikling der produksjon, distribusjon og forbruk

flyttes til nye digitale plattformer. Dette kan være et toegget sverd. På den ene siden har

overgangen til digital produksjon og distribusjon redusert den økonomiske terskelen for å


19

komme inn på markedet ved at produksjons‐ og distribusjonskostnadene er redusert. Dette gir

økte muligheter for å nå lettere ut til markedene hjemme og ute og kan samtidig gi et økt

kulturtilbud til brukere. På den annen side ser vi meget raske skift i bruksmønstre som gjør at

verdikjedene i kulturnæringene endres og at etablerte forretningsmodeller blir mindre

lønnsomme (KD m.fl., 2013). Dessuten gir digitaliseringen ikke bare et globalt marked, men også

global konkurranse.

2.4 Nasjonal politikk

Siden ʺDepartment for Culture, Media & Sportʺ i Storbritannia kom med sin første og etter hvert

navngjetne kartlegging av kulturnæringer (1998 DCMS Creative Industries Mapping Document),

har en rekke land fulgt opp med sine egne nasjonale kartlegginger med påfølgende satsinger. I

Norge kan man si at dette for alvor startet med Kulturdepartementet og Nærings‐ og

handelsdepartementets temahefte Tango for to ‐ Samspill mellom kulturliv og næringsliv som handlet

om hvor mye disse to områdene kunne få ut av et samarbeid. Senere kom Stortingsmelding nr.

22. – Kultur og Næring (KKD, 2004), og Handlingsplan for Kultur og Næring i 2007 (NHD m. fl.,

2007). Disse to siste hadde et tydeligere fokus på verdiskapingspotensialet i kulturnæringen.

I mai 2013 la Regjeringen fram handlingsplanen ʺFra gründer til kulturbedriftʺ. Handlingsplanen

handler om hvordan kulturnæringene kan lykkes med å skape lønnsom næringsvirksomhet. Økt

kompetanse, stimuleringstiltak, bedre rammevilkår, bedre samarbeid på tvers av sektorer er

sentrale stikkord. Handlingsplanen fokuserer mye på ʺKulturløftetʺ og man ser på mange måter

kunst og kultur som råvarene inn i kulturnæringene.

Handlingsplanen varsler nye tiltak for 12‐ 15 millioner kroner inn i arbeidet for å utvikle

næringsaspektet i kulturen. Dette er omtrent på størrelse med det årlige budsjettet til Introfondet.

En heller beskjeden satsing når man tenker på at dette skal gjelde hele landet. Det kan virke som

Regjeringen ser for seg at mye av initiativet til satsing på kulturnæring skal skje via regionale

virkemidler enten gjennom Innovasjon Norge, VRI eller ulike reiselivssatsinger. Utover dette er

det i hovedsak samordning av eksisterende ordninger som skal gi bedre rammer.

2.5 Kultur, kulturnæringer og regional utvikling

Kultur er som nevnt et yndet verktøy for regional utvikling. Det er imidlertid en debatt hvor

virkningsfullt dette egentlig er som virkemiddel. Telemarksforskning har analysert

sammenhengen mellom flytting og kulturtilbud i norske kommuner og regioner (Vareide og

Kobro, 2012). De finner ingen sammenheng mellom kommunal satsing på kultur og kulturtilbud

opp mot tilflytting og bostedsattraktivitet. De bruker Norsk kulturindeks 2011 for å se på

sammenhengen mellom kulturnivå og nettoflytting i norske kommuner, men det viser seg at

kultur ikke er en faktor med betydning for flytting. Sagt på en annen måte trekker ikke

kommuner med mye kultur til seg flere innflyttere enn kommuner med lite kultur. Dette gjelder


20

også når det korrigeres for ulik størrelse, pendlingsmuligheter, boligbygging og andre faktorer.

Denne konklusjonen har møtt en del kritikk, blant annet fra BIs Anne‐Britt Gran (Minerva 7. mars

20121). Hun mener at Vareide og Kobro ser for mye på den relative bruken av midler på kultur,

og ikke den absolutte. Dette gjør blant annet at de større byenes kulturtilbud blir undervurdert.

Hun mener det er mer relevant å se på det totale kulturtilbudet. I et tilsvar argumenterer Vareide

at metoden deres er klart mest treffsikker for å måle kulturens betydning for kommuner av

noenlunde lik størrelse. Han er enig i at kulturtilbudet i de største byene blir undervurdert, men

at det er nettopp vurderingen av kulturens betydning for bostedsattraktivitet i kommuner av

noenlunde lik størrelse som er interessant.

Et viktig poeng er at flytting er livsfase‐avhengig. Vi flytter mer og for ulike grunner alt ettersom

hvor vi er i livet. Dette er sentralt om man vil basere en regional utvikling på tilflytting og

bosetting; hva som får en tjueåring til å bosette seg på et sted er neppe det samme som en

trettiåring (Skålholt og Bratt‐Rawden, 2008). Faktorer som utdanningsmuligheter,

arbeidsmarked, boligmarked, ekteskapsmarked, kultur og natur tillegges ulik vekt på de ulike

stadiene (Ryssevik m. fl., 2013). Det er derfor forhastet å gi opp kultur som virkemiddel for å

gjøre steder og regioner mer attraktive som bo‐ og arbeidssted. Analysene bør se kulturtilbudet

opp mot andre faktorer, og gå inn i en helhetsvurdering av stedsattraktivitet og ikke isoleres.

2.6 Kulturnæringer, lokalisering og konkurransekraft

Det meste av forskning på kulturnæringene peker på at de har en tendens til å samle seg i ulike

regioner eller steder i klynger eller agglomerasjoner. Dette peker mot den systemiske karakteren i

disse næringene; det er sjelden et foretak klarer å opprettholde konkurransekraft og

innovasjonstakt uten et nettverk av foretak rundt seg. Disse foretakene er i stor grad avhengig av

nettverksrelasjoner til kunder, leverandører, utdanningsinstitusjoner og ikke minst et felles

arbeidsmarked, for å kunne klare den krevende konkurransesituasjonen de daglig opplever.

De fleste modellene og teoriene som forsøker å forklare konkurranse og innovasjon tar

utgangspunkt i bedrifter. Hovedfokuset er på hvorfor bedrifter er lokalisert der de er, og her har

teorier knyttet til næringsklynger vært den dominerende retningen de siste tiårene. Tradisjonelle

tilnærminger til innovasjon har utviklet seg fra en lineær modell til en kompleks og interaktiv

forståelse.2 Et av de nyeste perspektivene er den såkalte ʺsmaragd‐modellenʺ som er utviklet i

forbindelse med prosjektet ʺEt kunnskapsbasert Norgeʺ. Dette er en videreutvikling av Porters’

diamant for utvikling i dynamiske klynger. I slike modeller har kunnskapsdimensjonen i

innovasjonsprosesser fått en stadig større plass.

Kulturnæringene kan her spille en viktig rolle for utvikling av i næringslivet i en region, også når

det kommer til innovasjon. Kulturnæringer blir påstått å stimulere til nyskaping og

1 http://www.minervanett.no/kortslutning-om-kultur 2 Eksempler er triple helix modellen (se Uhlin, 2006), hvor både bedrifter, kunnskapsmiljø og virkemiddelapparatet er nøkkelaktører, og regionale innovasjonssystem-modeller, som inkluderer mange aktører og som fokuserer på både mikro- og makronivå (se for eksempel Asheim, 2007).


21

konkurransestyrke i øvrig næringsliv (Bugge & Isaksen, 2007; Fleming, 2007). Forskning fra

Storbritannia viser for eksempel at bedrifter med sterke kontakter inn mot kulturnæringer i større

grad gjør produktinnovasjoner enn bedrifter med svake kontakter med kulturnæringer (Bakhshi

m. fl., 2008). Samtidig hevder innovasjonsforskere at man vet for lite om hvordan utvikling i

kulturnæringene knyttes til økonomisk vekst i næringslivet for øvrig (Bakhshi m. fl., 2008).

Innovasjons‐ og kreativitetsforskning har også påpekt at kulturnæringsbedriftene i seg selv kan

ha en spesielt viktig rolle i tilknytning til innovasjon. Hovedgrunnen er at

kulturnæringsbedrifters suksess avhenger av at de produktene de skaper til en hver tid ʺtrefferʺ

markedets behov, noe som gjør at de må være spesielt flinke til hele tiden å tenke og produsere

noe nytt og spesielt (Jeffcutt & Pratt, 2002).

En teoretiker som har en litt annen inngang til dette er Richard Florida. Han tar utgangspunkt i

arbeidstakeren og humankapitalen, framfor bedrifter. Han mener at noen steder og byer gjør det

bedre enn andre fordi de har en overrepresentasjon av hva han kaller den kreative klasse. Disse

menneskene er etter hans mening nøkkelen til en positiv regional utvikling. Det som

kjennetegner denne gruppen er et høyt utdanningsnivå i yrker med stort ansvar, men også med

muligheter for individuelle og fleksible løsninger på arbeidsoppgavene. Litt tabloid kan man si at

dette er mennesker som får betalt for å tenke. Samtidig er dette personer som er åpne for nye

ideer og løsninger, og som har kompetansen til å sette disse ut i livet. Både når det gjelder jobb og

bosted søker de det samme – miljøer som er åpne, varierte og preget av mangfold. Tankegangen i

tradisjonell næringspolitikk har vært at om man skaper et gunstig miljø for bedrifter (business

climate) vil folk flytte etter jobbene. Richard Florida og hans teorier om den ʺkreative klassenʺ

vender litt på dette perspektivet. Det er i større grad bedrifter som flytter etter attraktiv

arbeidskraft, og for å få til en positiv regional utvikling er det viktigere å satse på at folk trives

(ʺpeoples climateʺ).

Disse to perspektivene: den næringspolitiske tilnærmingen og den stedsrelaterte tilnærmingen

som Florida kan sies å være en del av, er begge viktige for å forstå kulturnæringsutvikling. Hvert

av disse perspektivene er imidlertid forankret i større, overordnede diskurser, som har mye å si

for hvordan en definerer og forstår kulturnæringene. En mangel på felles forståelse av hvilken av

disse overordnede diskursene ulike kulturnæringsaktører i hovedsak bør forholde seg til har i

følge Power (2009) gitt seg uttrykk i en mangel på strategisk og helhetlig kulturnæringspolitikk.

I virkeligheten henger dette med næringspolitikk og sted selvsagt sammen – det er ikke sånn at et

sted starter med blanke ark, og så forsøker å tiltrekke seg enten mennesker eller bedrifter.

Utgangspunktet er at det allerede finnes både et nærings‐ og befolkningsgrunnlag, men det i

regional utviklingssammenheng kan være nyttig i større grad å satse på ʺpeoples climateʺ. I følge

Florida er det humankapitalen man finner hos disse menneskene som i dag er den viktigste

driveren i økonomien. For å generalisere kan man hevde at den ʺkreative klassenʺ ser seg i første

omgang etter ʺspennendeʺ steder å leve (ʺpeople’s climateʺ), og dernest etter ʺinteressanteʺ


22

jobber. Logikken er altså at jobber følger folk og ikke omvendt og at human kapital er den

viktigste formen for kapital (Florida, 2002).

2.6.1. Kreative næringer - hardt arbeid Ideen om at kreativitet og innovasjoner er nøkkelen for konkurransekraft i dagens økonomi er

bredt akseptert (se f.eks. Porter, 1990; Lundvall & Johnson, 1994; Florida, 2002). Dette fått en slik

oppmerksomhet og anerkjennelse at man nesten kan få det inntrykket at det er et mål i seg selv.

Likefullt må kreativitet og nyskapende løsninger bli formet til kommersielle produkter og

strategier for at foretak skal overleve (Pratt, 2008). Kulturnæringer er av mange trukket fram som

spydspissen i den kreative økonomien, men også foretak i denne næringen må ha sunn

forretningsmessig drift som basis for sin aktivitet (Hauge, 2012). Det viser seg at for mange

aktører i kulturnæringene er den kreative delen spisskompetansen, mens kompetanse på det å

drive forretning kan være noe det skorter på. Kulturnæringene er alle som en i et tøft marked,

preget av tildels global konkurransesituasjon. For å lykkes behøver de derfor å balansere den

kreative delen med en solid forretningsdrift.


23

3 INTRO - BAKGRUNN OG ORGANISERING Troms fylkeskommune etablerte Intro som et kommunalt næringsfond i Tromsø kommune ved

et tilsagnsbrev i februar 2010. Forvaltningen av midlene skal følge regelverket for kommunale

næringsfond i Troms, vedtatt av Troms fylkeskommune. På grunn av fondets størrelse har

fylkeskommunen utarbeidet spesifikke retningslinjer for Intro. Disse retningslinjene er de samme

som gjelder for midlene til regional næringsutvikling som fylkeskommunen får overført fra KRD

via statsbudsjettet kap. 551, post 60 (regional utvikling i fylkeskommunen) og post 61

næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, de såkalte

RDA midlene. Det er søknadsbaserte prosjektmidler. Det betyr at et automatisk og

næringsnøytralt virkemiddel er erstattet av et vurderingsbasert og næringsspesifikt virkemiddel.

3.1 Organisering

I tildelingsbrevet fra Troms fylkeskommune av 19.2.2010 heter det at ʺTromsø kulturnæringsfond

skal være en aktiv pådriver for økt verdiskaping i kulturnæringen og videreutvikle regionens

attraktivitet gjennom å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering med

basis i kulturvirksomhetʺ (punkt 4 i fylkesrådets vedtak sak 23/19)

Driften av fondet og utadrettet og tilretteleggende arbeid i fondet er organisert i en såkalt

proaktiv enhet, finansiert med knapt 12 mill. kroner også via RDA‐midlene (Troms

fylkeskommune 3.3.2010) for en treårsperiode. Introfondet består av en søknadsbasert

tilskuddsordning ‐ som igjen er delt i to: hovedfondet og talentfondet.

Hovedfondet tildeler ordinære fondsmidler og målsetningen er ʺå skape arbeidsplasser innom

kultursektorenʺ. En del av Hovedfondet er en ordning kalt Introstigen. Denne legger mer vekt på

talent og markedsmuligheter og mindre på forretningsplan og kan ses som en forenklet ordning

som deler ut mindre beløp i en skrittvis prosess (maksimum 200 000 kroner).

Videre finnes et Talentfond på 500.000 kroner pr år som deler ut mindre stipender til talenter i

alderen 18‐30 år. Dette administreres av Intro, gjennom innkjøpte tjenester fra TVBIT, Kulta og

Rådstua.

Som nevnt består Introfondet av en daglig ledelse som skal administrere fondet og drive

proaktivt arbeid. Den proaktive enheten har en særskilt rolle som nasjonal pilot for å forsterke

innsatsen i Tromsø kulturnæringsfond. Proaktiv enhet skal både være aktiv og utadrettet og


24

utvikle tiltak for å styrke kulturnæringene i regionen og de skal identifisere utfordringer og

samordne kunnskap. I brev (3.3.2010) sier Troms fylkeskommune at formålet med den proaktive

enheten er: ʺÅ være en aktiv pådriver for videreutvikling av Tromsøs attraktivitet gjennom å

skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og kommersialisering med basis i

kulturvirksomhetʺ. Videre sies det at den proaktive enheten ʺskal fungere som en koordinerende

utviklingsaktør for kulturnæringen og stimulere til initiativ i forbindelse med Tromsø

kulturnæringsfondʺ, og at ʺDen proaktive enhetens arbeid vil være sterk forbundet med

målsetningene i Tromsø kulturnæringsfondʺ.

Tromsø kommune har fått delegert avgjørelsesmyndigheten for Intro fra Troms fylkeskommune

og satsingen er organisert etter modell for de ordinære kommunale næringsfond i Troms (også

kalt utviklingsfond). Det betyr altså at Tromsø kommune eier Intro og har avgjørelsesmyndighet

på feltet, mens Troms fylkeskommune er forvaltningsmessig ansvarlig for Intro.

Intro har et eget styre oppnevnt av eier Tromsø kommune. Tromsø kommune står fritt til å

oppnevne medlemmer og styret er et kommunalt utvalg med beslutningsmyndighet. I styret skal

det være en observatør/representant fra Innovasjon Norge og Troms fylkeskommune med tale og

forslagsrett. Tidligere styre har ikke hatt representanter for politisk ledelse i kommunen, men fra

høsten 2012 deltar politisk rådgiver for byråd for undervisning styret. Øvrige styremedlemmer

kommer fra kultur‐ og næringsliv i og utenfor regionen. Se også figur 3‐1.

Figur 3-1: Intros organisering og plassering i det tradisjonelle virkemiddelapparatet. Kilde ØF


25

3.1.1. Hva skal styre Intros prioriteringer? Verken studier av dokumenter eller informasjon vi har fått gjennom intervjuer tyder på at

Tromsø kommune eller Troms fylkeskommune har lagt sterke føringer på Intros prioriteringer. I

sitatene i de foregående avsnittene brukes utrykk som ʺøkt verdiskaping i kulturnæringenʺ,

ʺkommersialisering med basis i kulturvirksomhetʺ og ʺskape arbeidsplasser innom kultursektorenʺ.

Kulturnæring, kulturvirksomhet og kultursektor er ikke nødvendigvis det samme. Hvordan Intro har

valgt å tolke dette, vil være helt avgjørende for hvilke resultater som kan forventes. Innen det

som klassifiseres som kulturnæringer (Jf. Haraldsen m.fl., 2008; Espelin m.fl., 2011) inngår noen

bransjer med god lønnsomhet og høy verdiskaping per ansatt, og noen bransjer i andre enden av

skalaen. Veksten, regnet både i omsetning og antall ansatte, varierer også sterkt fra bransje til

bransje innen kulturnæringene.

Deler av kulturnæringene er preget av oppkjøp, fusjoner, kjededannelser og store nasjonale eller

transnasjonale konsern, mens andre deler har stort innslag av små virksomheter, gjerne

organisert som enkeltpersonforetak.

Fra entreprenørskapslitteraturen og studier av vekstforetak vet vi at det er en sammenheng

mellom typen etablerer og sjansen for at et etablert foretak skal overleve og kanskje også bli et

vekstforetak. Størst sjanse for å lykkes har de som kan kalles porteføljeetablerere. Dette er etablerere

som allerede har etablert et eller flere foretak som de fortsatt eier og/eller driver. Nest størst

sjanse har serieetablerere. Disse har tidligere etablert et eller flere foretak som de enten har solgt

seg ut av, eller som er avviklet. Minst sjanse for å lykkes har førstgangsetablererne.

Sjansen for å lykkes i kulturnæringene vil være avhengig både av hvilke deler av næringen du er

i, eller satser på, og hvilken erfaring du har som etablerer. Fra forskning på entreprenører vet vi

at også utdanning, yrkeserfaring og foreldres yrkesbakgrunn (særlig skillet mellom ansatt eller

selvstendig næringsdrivende) kan spille inn.

3.1.2. Addisjonalitet Når resultatene fra offentlig støtte, eksempelvis bevilgninger fra Intro, skal vurderes, kommer

også spørsmålet om addisjonalitet inn. Addisjonalitet er et uttrykk for i hvilken grad bevilgningen

har påvirket prosjektet slik at det utløses innsats, endringer og resultater som ikke ville skjedd

dersom bevilgningen ikke var blitt gitt. Ofte skilles det mellom innsatsaddisjonalitet,

atferdsaddisjonalitet og resultataddisjonalitet.

Innsatsaddisjonalitet: bevilgningen har vært viktig for at prosjektet ble igangsatt, eller for at

foretaket ble etablert. Innsatsaddisjonalitet er en forutsetning for resultat‐ og

adferdsaddisjonalitet

Adferdsaddisjonalitet. Bevilgningen har ført til endringer i atferd hos støttemottakeren,

eksempelvis ved utvikling av kommersiell kompetanse og ferdigheter.

Resultataddisjonalitet. Resultat som ikke ville ha blitt oppnådd uten offentlig bidrag.

Resultat kan måles som økt omsetning, lønnsomhet, verdiskaping.


26

Som andre næringsfond, vil også Intro måtte operere i et landskap der vekstmulighetene er størst

i store, veletablerte selskaper hvor offentlig bevilgning ikke vil gi særlig addisjonalitet. I andre

ytterenden har vi personer med prosjektideer som neppe kan forventes å være grunnlag for

levedyktige foretak. Mellom disse ytterpunktene må Introfinne aktører og prosjekter som

vurderes å kunne bli kommersielle aktører med vellykkede foretak med vekstmuligheter. En

spesiell utfordring i deler av kulturnæringene er det store innslaget av den kan kalle

livsstilsentreprenører. Dette er personer som har en sterk interesse, en hobby eller en

deltidsaktivitet, eksempelvis innen musikk, som de ønsker å gjøre til et levebrød og en

heltidsjobb. Slike entreprenører har sjelden ambisjoner om å utvikle et vekstforetak, og ofte har

de ingen ambisjoner om å ansette andre enn seg selv i foretaket.

Kort oppsummert kan en si at Intro i hovedsak har valgt å gi bevilgning til:

Mange førstegangsetablerere

Etablering og kommersialisering av foretak basert på sterke faglige/kunstneriske

interesser hos etablereren, dvs. aktører som i utgangspunktet ikke primært har

kommersielle mål med etableringen.

Etablerere som sjelden har ambisjoner å utvikle et stort foretak.

Etablerere i bransjer preget av svak økonomi og løpende behov for offentlige

bevilgninger (gjelder særlig spillefilm).

Intros resultater må vurderes i lys av dette.

3.2 Kort om metoder og data

Vi har benyttet en rekk ulike metoder for å kunne levere en så robust evaluering som mulig. Vi

har basert oss på en kombinasjon av kvantitative data hentet inn via spørreskjema og

registerdata, kvalitative data hentet inn ved hjelp av semi‐strukturerte dybdeintervjuer,

dokument‐ og tekststudier, samt en gjennomgang av tildelinger og den prosessen en søknad

følger i møtet med Introfondet.

Til sammen har vi gjennomført 29 intervjuer. Disse har fordelt seg på følgende grupper:

5 Intro – styre og administrasjon

6 Politikere og forvaltning

18 Bransjerepresentanter

Det har dessuten vært tett dialog underveis i prosjektet mellom forskergruppa og Intro. I tillegg

til denne løpende kommunikasjon har vi deltatt på styremøte, informasjonsmøte samt arrangert

et deltakerverksted. Dette har i tillegg vært viktige arenaer for datainnsamling.

Sysselsettingen er analysert ved hjelp av data fra SSB(tall for 4. kvartal 2012) med findelt

næringsgruppering (5‐siffer NACE, se vedlegg 3).


27

Vi har også sett på regnskapsdata innrapportert til Brønnøysundregistrene. De regnskapspliktige

foretakene må levere regnskap innen 31. mai, men mange foretak, særlig innen de bransjer vi ser

på får utsettelse. Regnskapsdata blir innrapportert til Brønnøysundregistrene, som så gjør

regnskap tilgjengelig gjennom kommersielle distributører, eksempelvis RavnInfo som

Østlandsforskning har avtale med. I tillegg har vi fra Intro fått tilgang til regnskaper fra foretak

og/eller prosjekter som har fått bevilgning fra Intro.

Det er i alt 90 virksomheter med bevilgning fra av Intro som er registrert med økonomisk

aktivitet i 2012, og som er aktuelle å analysere.

Det er sendt ut elektroniske spørreskjemaundersøkelser både til søkere som har fått innvilget

søknaden og til søkere som har fått avslag. Svarinngangen på 48% blant dem som fikk innvilget

søknaden er relativt bra i forbindelse med denne typen undersøkelser, selv om det absolutte

antallet likevel ikke blir stort. Av de som fikk avslag på søknaden har 31% besvart henvendelsen.

Det er ikke uventet at det ble stort frafall blant dem som ikke fikk innvilget søknaden (jfr. tabell 5‐

10 og 5‐11). Frafallet gjør at det i noen tilfeller blir svært små grunnlagstall, noe som kan bidra til

større usikkerhet om resultater og slutninger enn det som vanligvis hefter ved spørreskjema‐

undersøkelser.

3.3 Forskningsprosjektet – noen refleksjoner

Som vi har nevner flere steder i rapporten kommer denne studien i overkant tidlig for å kunne se

de langsiktige resultatene av Introfondets arbeid. Næringsutvikling er i de aller fleste tilfeller en

tidkrevende prosess, og mange av virksomhetene Intro er engasjert seg i er fortsatt midt i

gjennomføringen av de innvilgede prosjektene. Dessuten kunne vi ønske at datagrunnlaget på

enkelte områder hadde vært mer robust.

Like fullt anser vi det har vært gunstig at Intro på et tidlig stadium igangsatte en prosess med

følgeforskning og evaluering. Vi mener at forskningsprosjektet gir et godt kunnskapsgrunnlag,

og man kan helt klart se tydelige tendenser på hva som fungerer og hvor det er

forbedringspotensiale. Det har i tillegg vært en meget nyttig og lærerik prosess for oss i

forskningsgruppa. I tillegg til å være en resultatevaluering, har prosjektet også vært et

følgeforskningsprosjekt. Det ligger i hele følgeforskningens vesen at den må være formativ – altså

at kunnskapen som erverves underveis i forskningsprosessen skal komme det pågående

prosjektet til gode. I følgeforskningen skal det foregå en løpende kunnskapsoverføring mellom

aktørene – noe som skiller følgeforskning fra mye annen forskning der kunnskapsoverføringen

foregår i etterkant av forskningsprosessen. Følgeforskeren har gjerne to roller:

Dokumentere og evaluere

Gi faglig innspill til prosjektet basert på undersøkelser som blir gjort og kunnskap og

kompetanse på feltet.


28

Det har gjennom hele prosjektperioden vært jevnlig dialog med Intros administrasjon, og en

gjensidig kunnskapsoverføring har således vært til stede hele veien.

Selv om kulturnæringer er en satsing for mange kommuner og regioner, er dette ikke i like stor

grad fulgt opp med studier og evalueringer. Spesielt har det vært nyttig og interessant å følge en

del av det offentlige virkemiddelapparatet så tett underveis. Dette er etter hva vi erfarer ganske

unikt, og har gitt oss matnyttig data vi kan bruke videre i forskning på dette feltet. Vi vil

berømme den offensive holdningen til Introfondet som har sluppet oss så tett inn på livet. Det

har gitt oss en meget nyttig innsikt, og har etter vår mening hevet kvaliteten på forskningen.


29

4 KULTURNÆRINGENE I TROMS OG TROMSØ Sysselsetting kan ofte være en bedre indikator enn verdiskaping i regionale næringsanalyser.

Sysselsettingsutviklingen har en egenverdi som indikator siden mange av virkemidlene regional‐

og næringspolitikken er rettet mot arbeidsplasser. Sysselsettingsstatistikken er en god

statistikkilde med relativt rask produksjon og som finnes for lengre tidsperioder med både

kommune‐ og næringsfordelte tall. Selv om ulike næringer har ulik arbeidskraftsintensitet, og

selv om denne kan endres over tid, kan bruk av denne indikatoren forsvares med at det er klare

koblinger mellom struktur og utvikling i verdiskaping og i sysselsetting. Om lag 2/3 av

bruttoproduktet innenfor fastlandsnæringene fordeles til lønnskostnader. I regionale analyser

kan sysselsettingstall være vel så relevante som verdiskapingstall siden sysselsettingen og

lønningene ofte er ʺmer lokaleʺ enn andre verdiskapingskomponenter, som kapitalavkastning.

Før vi ser på tall for verdiskaping vil vi derfor presentere noen tall som viser sysselsettingen i

kulturnæringene i Troms og i Tromsø, sammenliknet med andre fylker og med andre byer.

4.1 Sysselsetting i kulturnæringene

Gjennom spesialbestillinger fra SSB har Østlandsforskning tilgang til sysselsettingsdata for

mange år bakover med den næringsmessige detaljeringen som er nødvendig for en analyse av

kulturnæringene helt ned på kommunenivå (sysselsettingstallene fordelt på kommune og på 5‐

siffer NACE‐koder). Vi ser på sysselsetting etter arbeidssted, dvs. antall arbeidsplasser i en

kommune, uavhengig av hvilken kommune den sysselsatte er bosatt i. For å si noe om hvor stort

innslaget av kulturnæringer er i en kommune eller et fylke er, ser vi på kulturnæringenes andel

av samlet sysselsetting. Vi ser også på lokaliseringskvotienter. En lokaliseringskvotient (LQ) er et

uttrykk for om en gitt næring er over‐ eller underrepresentert i en kommune eller fylke i forhold

til en større referanseregion. Som referanseregion bruker vi Norge. LQ = 1 vil da si at næringens

andel av sysselsettingen er like stor i kommunene/fylket som på landsbasis. Er

lokaliseringskvotienten lik 2, har kommunen/fylket relativt sett dobbelt så mange arbeidsplasser i

denne næringen sammenlignet med landet totalt.

I det vi har definert som kulturnæringer inngår:

Annonse‐ og reklamevirksomhet

Arkitektur

Trykte medier

Design

Film, foto og spill


30

TV og radio

Musikk

Kunstnerisk virksomhet

Kulturarv

Detaljert oversikt finnes i Vedlegg 1 Tabell 4-1 Sysselsatte etter arbeidssted, fylker 2012. Totalt og i kulturnæringene (KN). Kulturnæringens andel av total sysselsetting i prosent. Lokaliseringskvotienter (LQ). Endring 2008-2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning.*

*Tall for Svalbard, Bjørnøya, Hopen, Sokkelen er ikke tatt med i denne tabellen.

Sysselsettingen i kulturnæringene er sterkt konsentrert til større byer, og da særlig til Oslo. Fylker

med store byer skårer derfor høyt når vi ser kulturnæringenes andel av total sysselsetting og på

lokaliseringskvotienter. Oslo har 40 prosent av landets sysselsatte i kulturnæringene, og er så

dominerende at alle andre fylker kommer ut med en lokaliseringskvotient under 1. Troms

kommer ut midt på treet blant fylkene, mens Møre og Romsdal og Nord‐Trøndelag skårer lavest.

Troms er fylket med sterkest vekst fra 2008 til 2012. Jevnt over har det vært svak vekst i

sysselsettingen i kulturnæringene de siste fem årene.

Total sys Sys KN KN andel LQ 2012/2008

Østfold 118151 2 796 2,4 % 0,75 92,3 Akershus 256869 6 109 2,4 % 0,75 98,3 Oslo 440511 32 666 7,4 % 2,34 100,4 Hedmark 86336 1 896 2,2 % 0,69 99,1 Oppland 87396 1 772 2,0 % 0,64 92,8 Buskerud 124230 2 557 2,1 % 0,65 100,6 Vestfold 104756 2 378 2,3 % 0,72 98,1 Telemark 76608 1 696 2,2 % 0,70 95,7 Aust-Agder 48591 1 055 2,2 % 0,68 100,1 Vest-Agder 87115 2 196 2,5 % 0,80 102,9 Rogaland 242698 5 069 2,1 % 0,66 94,4 Hordaland 254440 7 122 2,8 % 0,88 100,8 Sogn og Fjordane 54293 1 055 1,9 % 0,61 100,6 Møre og Romsdal 129648 2 333 1,8 % 0,57 102,5 Sør-Trøndelag 159700 4 855 3,0 % 0,96 106,1 Nord-Trøndelag 62865 1 121 1,8 % 0,56 106,2 Nordland 115778 2 503 2,2 % 0,68 99,0 Troms 81187 1 830 2,3 % 0,71 103,5 Finmark 37732 1 034 2,7 % 0,86 100,5

Norge 2 568 904 82 043 3,2 % 1,00 99,8


31

Tabell 4-2 Sysselsatte i ulike kulturnæringer, fylker 2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning.

Tabellen over gir en mer detaljert oversikt over sysselsettingen i kulturnæringene i de ulike fylker

i 2012. På landsbasis står Trykte medier for vel 36 prosent av sysselsettingen i kulturnæringene,

mens Kunstnerisk virksomhet står for vel 17 prosent.

ANNONSE‐ OG

REKLAME‐

VIRKSOMHET ARKITEKTUR TRYKTE MEDIER DESIGN

FILM, FOTO OG

SPILL TV OG RADIO MUSIKK

KUNSTNERISK

VIRKSOMHET KULTURARV SUM

Østfold 278 173 1 222 164 139 99 82 434 205 2 796 Akershus 633 294 2 579 473 332 64 212 1 041 481 6 109 Oslo 2 218 2 459 11 112 1 614 2 909 3 958 855 5 930 1 611 32 666 Hedmark 118 121 828 95 104 15 39 253 323 1 896 Oppland 70 103 664 76 67 125 41 249 377 1 772 Buskerud 199 179 918 133 153 121 108 437 309 2 557 Vestfold 260 177 947 126 130 50 51 395 242 2 378 Telemark 112 143 675 69 68 60 34 313 222 1 696 Aust-Agder 62 117 443 36 61 7 36 143 150 1 055 Vest-Agder 199 113 751 112 114 93 37 493 284 2 196 Rogaland 454 391 1 966 254 250 134 132 889 599 5 069 Hordaland 411 496 2 174 377 342 673 237 1 402 1 010 7 122 Sogn og Fjordane 37 87 502 19 38 56 17 143 156 1 055 Møre og Romsdal 192 206 960 116 114 76 65 322 282 2 333 Sør-Trøndelag 402 496 1 484 255 206 313 94 839 766 4 855 Nord-Trøndelag 83 75 485 24 52 35 8 178 181 1 121 Nordland 104 88 1 015 38 94 199 27 325 613 2 503 Troms 97 98 684 57 116 115 43 370 250 1 830 Finmark 23 25 431 13 48 158 2 143 191 1 034 Svalbard, mm 1 2 6 0 1 0 0 7 9 26 Norge 5 953 5 843 29 846 4 051 5 338 6 351 2 120 14 306 8 261 82 069


32

Tabell 4-3 Sysselsatte etter arbeidssted 2012. Kommuner i Troms. Kilde: SSB og Østlandsforskning.

Det grove bildet er at kulturnæringene har høyest sysselsetting i bykommunene Tromsø, Harstad

og Lenvik (med Finnsnes). Men i alle de tre kommunene er lokaliseringskvotienten under 1,0.

Mange av kommunene har knapt noen arbeidsplasser i kulturnæringen. Ni av kommunene har 5

eller færee sysselsatte i kultrurnæringene. Gratangen hadde i 2012 bare 410 arbeidsplasser, men

28 av disse var i kulturnæringene. Storparten av disse er knyttet til Stiftelsen Nordnorsk

Fartøyvernsenter og Båtmuseum, som er lokaisert til Gratangen. En liten kommune med et stort,

offentlig museum vil derfor komme ut med høy andel i kulturnæringene og svært høy

lokaliseringskvotient.

I tabell 4‐4 ser vi sysselsatte i kulturnæringene i et utvalg bykommuner. Noen av kommunene er

større enn Tromsø, de fleste er mindre.

Total sys Sys KN Andel KN LQ

1902 Tromsø 40286 1091 2,7 % 0,85

1903 Harstad 12345 374 3,0 % 0,96

1911 Kvæfjord 1242 2 0,2 % 0,05

1913 Skånland 920 10 1,1 % 0,34

1917 Ibestad 568 4 0,7 % 0,22

1919 Gratangen 410 28 6,8 % 2,15

1920 Lavangen 317 1 0,3 % 0,10

1922 Bardu 1872 6 0,3 % 0,10

1923 Salangen 958 11 1,1 % 0,36

1924 Målselv 3716 72 1,9 % 0,61

1925 Sørreisa 1009 6 0,6 % 0,19

1926 Dyrøy 396 5 1,3 % 0,40

1927 Tranøy 494 9 1,8 % 0,57

1928 Torsken 372 1 0,3 % 0,08

1929 Berg 461 2 0,4 % 0,14

1931 Lenvik 5846 109 1,9 % 0,59

1933 Balsfjord 2373 12 0,5 % 0,16

1936 Karlsøy 924 3 0,3 % 0,10

1938 Lyngen 1351 5 0,4 % 0,12

1939 Storfjord 706 11 1,6 % 0,49

1940 Gaivuotna ‐ Kåfjord 739 18 2,4 % 0,77

1941 Skjervøy 1308 6 0,5 % 0,14

1942 Nordreisa 2090 43 2,1 % 0,65

1943 Kvænangen 484 1 0,2 % 0,07

Troms 81187 1830 2,3 % 0,71


33

Tabell 4-4 Sysselsatte etter arbeidssted i et utvalg bykommuner 2012. Totalt og i kulturnæringene (KN). Kulturnæringens andel av total sysselsetting i prosent. Lokaliseringskvotienter (LQ). Endring 2008-2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning.

Med få unntak faller kulturnæringenes andel av sysselsettingen med synkende folketall i

kommunen. De fleste bykommunene kommer ut med en sysselsettingsandel i kulturnæringene

på 2,5 – 4,0 prosent og en LQ på 0,7‐1,2. Midt i dette området finner vi både Tromsø og Harstad.

Det betyr at de skårer ʺmidt på treetʺ når det gjelder innslaget av kulturnæringer, målt gjennom

antall arbeidsplasser.

Total sys. Sys KN KN andel LQ

0301 Oslo 440511 32 666 7,4 % 2,34

1601 Trondheim 111246 4 111 3,7 % 1,17

1201 Bergen 162021 5 699 3,5 % 1,11

1103 Stavanger 83420 2 750 3,3 % 1,04

1001 Kristiansand 50848 1 623 3,2 % 1,01

0602 Drammen 35531 1 153 3,2 % 1,02

1504 Ålesund 27616 806 2,9 % 0,92

0704 Tønsberg 27203 728 2,7 % 0,84

1903 Harstad 12345 374 3,0 % 0,96

0806 Skien 25165 672 2,7 % 0,84

1902 Tromsø 40286 1 091 2,7 % 0,85

0219 Bærum 69897 1 695 2,4 % 0,77

0906 Arendal 21803 539 2,5 % 0,78

0106 Fredrikstad 35665 859 2,4 % 0,76

0105 Sarpsborg 23095 545 2,4 % 0,74

0805 Porsgrunn 17709 347 2,0 % 0,62

1804 Bodø 27157 569 2,1 % 0,66

1805 Narvik 9351 143 1,5 % 0,48


34

Tabell 4-5 Endring i sysselsatte etter arbeidssted 2008-2010, kulturnæringene. Indeks 2008:100. Kilde: SSB og Østlandsforskning.

Som i de fleste andre kommuner gikk KN‐sysselsettingen i Tromsø ned fra 2008‐2010. Etter 2010

har Tromsø hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser i kulturnæringene.

Tabellene under viser hvordan KN‐sysselsettingen fordeler seg på bransjer i de utvalgte

bykommunene.


35

Tabell 4-6 Sysselsatte i ulike kulturnæringer, fylker 2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning.

Tabell 4-7 Sysselsatte etter arbeidssted. Kulturnæringer 2012. Fordeling på bransjer. Prosent. Kilde: SSB og Østlandsforskning.

Tromsø ligger høyt på Kunstnerisk virksomhet og Film, foto og spill, sett i forhold til de andre

bykommunene i utvalget.

I tabellen under ser vi bare på utviklingen fra 2010 (da Intro ble etablert) og til 2012.

ANNONSE‐ OG

REKLAME‐

VIRKSOMHET ARKITEKTUR

TRYKTE

MEDIER DESIGN

FILM,

FOTO OG

SPILL

TV OG

RADIO MUSIKK

KUNSTNERISK


0301 Oslo 2218 2459 11112 1614 2909 3958 855 5930 1611 32 666

1601 Trondheim 381 470 1108 217 182 302 91 725 635 4 111

1201 Bergen 352 400 1582 280 296 660 208 1161 760 5 699

1103 Stavanger 229 201 1027 155 128 82 60 568 300 2 750

1001 Kristiansand 153 76 499 80 96 84 27 398 210 1 623

0602 Drammen 106 104 366 44 73 116 80 202 62 1 153

1504 Ålesund 80 109 273 41 37 67 27 62 110 806

0704 Tønsberg 70 97 222 41 61 48 29 72 88 728

1903 Harstad 44 10 182 4 5 5 19 67 38 374

0806 Skien 60 30 332 20 20 0 8 125 77 672

1902 Tromsø 46 81 352 37 92 103 16 248 116 1 091

0219 Bærum 278 148 530 128 165 36 76 237 97 1 695

0906 Arendal 45 51 254 15 43 4 10 50 67 539

0106 Fredrikstad 56 57 324 77 48 70 11 165 51 859

0105 Sarpsborg 166 23 175 15 18 6 26 57 59 545

0805 Porsgrunn 36 51 84 13 19 56 8 61 19 347

1804 Bodø 46 40 181 12 36 67 13 105 69 569

1805 Narvik 1 6 73 4 10 0 0 35 14 143

ANNONSE‐ OG

REKLAME‐

VIRKSOMHET ARKITEKTUR

TRYKTE

MEDIER DESIGN

FILM,

FOTO OG

SPILL

TV OG

RADIO MUSIKK

KUNSTNERISK


0301 Oslo 6,8 7,5 34,0 4,9 8,9 12,1 2,6 18,2 4,9 100,0

1601 Trondheim 9,3 11,4 27,0 5,3 4,4 7,3 2,2 17,6 15,4 100,0

1201 Bergen 6,2 7,0 27,8 4,9 5,2 11,6 3,6 20,4 13,3 100,0

1103 Stavanger 8,3 7,3 37,3 5,6 4,7 3,0 2,2 20,7 10,9 100,0

1001 Kristiansand 9,4 4,7 30,7 4,9 5,9 5,2 1,7 24,5 12,9 100,0

0602 Drammen 9,2 9,0 31,7 3,8 6,3 10,1 6,9 17,5 5,4 100,0

1504 Ålesund 9,9 13,5 33,9 5,1 4,6 8,3 3,3 7,7 13,6 100,0

0704 Tønsberg 9,6 13,3 30,5 5,6 8,4 6,6 4,0 9,9 12,1 100,0

1903 Harstad 11,8 2,7 48,7 1,1 1,3 1,3 5,1 17,9 10,2 100,0

0806 Skien 8,9 4,5 49,4 3,0 3,0 0,0 1,2 18,6 11,5 100,0

1902 Tromsø 4,2 7,4 32,3 3,4 8,4 9,4 1,5 22,7 10,6 100,0

0219 Bærum 16,4 8,7 31,3 7,6 9,7 2,1 4,5 14,0 5,7 100,0

0906 Arendal 8,3 9,5 47,1 2,8 8,0 0,7 1,9 9,3 12,4 100,0

0106 Fredrikstad 6,5 6,6 37,7 9,0 5,6 8,1 1,3 19,2 5,9 100,0

0105 Sarpsborg 30,5 4,2 32,1 2,8 3,3 1,1 4,8 10,5 10,8 100,0

0805 Porsgrunn 10,4 14,7 24,2 3,7 5,5 16,1 2,3 17,6 5,5 100,0

1804 Bodø 8,1 7,0 31,8 2,1 6,3 11,8 2,3 18,5 12,1 100,0

1805 Narvik 0,7 4,2 51,0 2,8 7,0 0,0 0,0 24,5 9,8 100,0

Sysselsatte etter arbeidssted. Kulturnæringer 2012. Fordeling på bransjer. Prosent.


36

Tabell 4-8 Sysselsatte i kulturnæringene i Tromsø, fordelt på bransjer, 2010, 2012 og endring fra 2010 til 2012. Kilde: SSB og Østlandsforskning.

På tross av en nedgang på 20 arbeidsplasser i reklamevirksomhet, er det en netto økning på 84

arbeidsplasser i kulturnæringen fra 2010 tio 2012. Veksten har i all hovedsak kommet i

Kunstnerisk virksomhet og Film, foto og spill. Dette er bransjer, eller deler av kulturnæringene

som Intro har satse på, men vi har ikke noe grunnlag for å gjøre en direkte årsakskobling mellom

Intros arbeid og veksten i disse bransjene.

4.2 Nye foretak

SSB publiserer tall for nye foretak med en relativt grov næringsgruppering. Denne grove

inndelingen gjør det ikke mulig å knytte etableringsstatistikken direkte til vår tall for

kulturnæringene. Tabell 4.7 som dekker 5 år (2008‐2012) og 1. kvartal 2013, viser at det i Tromsø

ble etablert hele 326 foretak inne kunstnerisk virksomhet, og storparten av disse (290) ble

registrert som enkeltpersonforetak. Bare 15 foretak (4,6 prosent) ble registrert som AS. Det ble

etablert 53 foretak innen ”Film‐, video‐ og fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk‐ og

lydopptak”, derav 13 aksjeselskaper (24,5 prosent).


37

Tabell 4-9 Nye foretak i et utvalg kulturnæringer i Tromsø 2008K1-2013K1. Kilde: SSB og Østlandsforskning*

*Her følger vi den inndeling i bransjer som SSB bruker i sin Statistikkbank. Kulturnæringene er

her gruppert på en noe annen måte enn slik vi har gjort i andre deler av rapporten.

I andre selskapsformer inngår, blant annet, stiftelser, samvirkeforetak og det som kalles

Forening/lag/ innretning (FLI).

Figuren under viser antall nye foretak etablert hvert kvartal 2008K1‐2013K1. Vi har tatt inn tall

bare for ʺKunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhetʺ og ʺFilm‐, video‐ og

fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk‐ og lydopptakʺ. Som i andre næringer

varierer antall etableringer sterkt fra kvartal til kvartal. Ser en bort fra sterkt konjunkturutsatte

næringer, er det vanskelig å relatere kortsiktige variasjoner i etableringsrater direkte til endringer

eller hendelser i omgivelsene, eksempelvis en offentlig støtteordning. I grafen for Kunstnerisk

virksomhet har vi lagt inn en lineær trendlinje. Grovt sett kan en si at antall etableringer i denne

bransjen har økt fra 11 per kvartal i 2008 til 20 per kvartal i 2012.

58 Forlagsvirksomhet

59 Film‐, video‐ og fjernsynsprogram

produksjon, utgivelse av musikk‐ og lydop

60 Radio‐ og fjernsynskringkasting

63 Inform

asjonstjenester

71 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet, og teknisk prøving og a

73 Annonse‐ og reklam

evirksomhet og markedsundersøkelser

90 Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet

I alt 14 53 1 22 103 21 326

Aksjeselskap (AS) 5 13 1 1 37 6 15

Enkeltpersonforetak 8 36 0 15 52 12 290

Norsk avdeling av utenlandsk foretak 1 2 0 5 13 2 3

Selskap med delt ansvar (DA) 0 2 0 1 0 1 11

Andre 0 0 0 0 1 0 7


38

Figur 4-1 Nye foretak, kvartalsvis 2008K1-2013K1. Kilde: SSB og Østlandsforskning.

4.3 Omsetning og verdiskaping i kulturnæringene i Tromsø

På de neste sidene noen økonomiske nøkkeltall for de største foretakene i kulturnæringene i

Tromsø.

De tallene vi ser på er:

Sum inntekter (omsetning)

Driftsresultat

Lønnskostnader

Verdiskaping (her enkelt definert som summen av driftsresultat og lønnskostnader)

Verdiskaping i et foretak kan, noe forenklet, beregnes som summen av lønnskostnadene og

driftsresultatet.3 Slike tall henter vi fra RavnInfo, som distribuerer regnskapstall fra

Brønnøysundregistrene. Ikke alle foretak må levere regnskap til Brønnøysundregistrene. Særlig i

kulturnæringene er mange foretak ikke er pålagt å levere regnskap, fordi de er

enkeltpersonforetak med lav omsetning. For disse foretakene er regnskapstall ikke tilgjengelig. I

3 I noen tilfeller brukes summen av lønnskostnader og EBITDA (Earnings before interests, taxes, depreciation and amortizations), dvs. inntjening før renter, skatt, avskrivninger og nedskrivninger. EBITDA brukes oftest i analyser av investeringstunge virksomheter der det kan være betydelige avvik mellom driftsresultat og EBITDA: I analyse av kulturnæringene velger vi å bruke summen av lønnskostnader og driftsresultat som et uttrykk for verdiskapingen.

0

5

10

15

20

25

30

35

Film‐, video, mm i alt Film‐, video, mm AS

Kunstnerisk virksomhet i alt 90 Kunstnerisk virksomhet AS

Lineær (Kunstnerisk virksomhet i alt)


39

noen analyser har en for disse foretakene brukt omsetningstall som indikator for verdiskaping.

SSB kan levere slike tall for kulturnæringene samlet, eller med en svært grov næringsinndeling.

Tallene er basert på utvalgsundersøkelser, og ʺblåses oppʺ til fylkesnivå. Både usikkerhet i

datamaterialet og kravene om anonymitet gjør at SSB ikke vil levere tall på lavere geografisk nivå

enn fylke, ei heller med fin næringsinndeling på fylkesnivå. I en analyse av kulturnæringene i

Bergen og Hordaland (Dahle, m.fl. 2013:101) fant man at bare litt over 20 prosent av de ikke‐

regnskapspliktige foretakene innenfor relevante NACE‐koder i Hordaland er aktive selskap. Selv

om det antas at det er mange ikke‐regnskapspliktige foretak i kulturnæringene, vil derfor disse

likevel ikke være av avgjørende betydning for å beskrive/analysere disse næringene, fordi det

dels kun er en mindre andel som er i aktiv drift, og dels at svært mange har liten omsetning og

lav verdiskaping.

I kulturnæringene er det mange frilansere og mange som har sin hovedinntekt i andre næringer.

For disse vil det ofte være hensiktsmessig å etablere et enkeltpersonforetak. De har ikke

regnskapsplikt som et aksjeselskap, de kan være inaktive i lengre perioder uten at det får

konsekvenser for selskapets formelle eksistens, og de kan føre inntekter og utgifter knyttet til

virksomheten gjennom det registrerte foretaket. Når, eller hvis, virksomheten blir større, er det få

som vil ta den personlige risiko det er å videreføre selskapet som et enkeltpersonforetak. De

etablerer et AS. Intervjuer med aktører som har fått bevilgninger fra Introfondet bekrefter dette.

Tidligere kartlegginger har vist at en rekke enkeltpersonforetak i kunst‐ og kultursektoren har

liten eller ingen aktivitet, og i mange tilfeller er en sideaktivitet for innehaveren (Dahle m.fl.,

2013).

Verdiskaping i et utvalg bransjer

I det følgende vil vi se nærmere på et utvalg av enkeltbransjer. Tallene er i 1000 kr om ikke annet

er oppgitt, og er basert på regnskap levert til Brønnøysundregistrene (BRREG). Vi har brukt siste

tilgjengelige regnskap, det vil si levert regnskap til BRREG per 15.08.2013. For de fleste er dette

2012, men noen 2011. Dette er indikert i tabellene. Tallene omfatter bare regnskapspliktige

foretak.


40

Tabell 4-10 Inntekter og verdiskaping i kulturnæringene i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Sum inntekter

Drifts‐resultat

Lønns‐ kostnad Verdiskaping

Reklame 35839 ‐326 10185 9859

Arkitektur 80501 8716 40102 48818

Trykte medier 448903 25877 147355 173232

Design 14403 294 8999 9293

Film, foto, spill 116505 8058 26913 34971

TV og radio 3936 ‐235 1540 1305

Musikk 25036 3380 2267 5647

Kunstnerisk virksomhet 149762 3913 50075 53988

Kulturarv 44262 803 16942 17745

SUM 919147 50480 304378 354858

De regnskapspliktige KN‐foretakene i Tromsø har en omsetning på rundt 920 mill. kroner og en

samlet verdiskaping på nesten 355 mill. kroner. Mange av bransjene har svake driftsresultater.

Trykte medier står for halvparten av KNs samlede driftsresultat.

Tabell 4-11 Inntekter og verdiskaping i Reklamebyråer i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Firmanavn Selskapsform

Regn-skapsår

Sum inntekter

Drifts-resultat

Lønns-kostnad

Verdi- skaping

INORD AS AS 2011 14756 -1841 3663 1822

JANSEN REKLAME AS AS 2011 7128 1383 1200 2583

REIBO AS AS 2011 3892 -399 2378 1979 HK TROMSØ REKLAMEBYRÅ AS AS 2012

2898 198 1555 1753

PRIKO REKLAME AS AS 2011 2811 194 962 1156 CRUISENETTVERK NORD-NORGE OG SVALBARD SA SA 2012

1642 -27 0 -27

FLYBUSSEN.NO DA DA 2012 942 191 0 191

ISAKSEN MONTASJE AS AS 2012 706 106 251 357

SERVICEHUSET NORD NUF 2012 405 -60 174 114

POLAR MARKET AS AS 2011 357 62 0 62

SKILT OG REKLAME AS AS 2012 302 -133 2 -131

SUM 35839 -326 10185 9859

Tromsø har 53 registrerte foretak i denne bransjen reklamebyrå. Bare 11 av disse har levert

regnskap til BRREG i 2011 eller 2012. Seks av foretakene har en omsetning på en mill. kroner eller

mer. Lønnsomheten er gjennomgående svak, og summert over alle foretak som har levert

regnskap er driftsresultatet negativt. Samlet verdiskaping ligger tett opp mot 10 mill. kroner.


41

Tabell 4-12 Inntekter og verdiskaping i Arkitekturvirksomhet i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Innen arkitektur er det registrert 45 foretak, hvorav 16 har levert regnskap til BRREG i 2011 eller

2012. (8 med 2012‐regnskap per 18. august 2013) Ti av foretakene har en omsetning på 1 mill.

kroner eller mer per år. Lønnsomheten er bra for mange av foretakene, og samlet hadde bransjen

et driftsresultat på vel 8,7 mill. kroner. Lønnskostnadene utgjorde vel 40 mill. kroner og samlet

verdiskaping var på nesten 49 mill. kroner.

Firmanavn Selskaps-form Regnskapsår

Sum inntekter

Drifts-resultat

Lønns- kostnad

Verdi-skaping

AT PLAN & ARKITEKTUR AS AS 2012

22274 2052 12818 14870

BOREALIS ARKITEKTER AS AS 2012

19644 1761 9581 11342

ARKITEKTKONTORET AMUNDSEN AS AS 2012

17576 3844 6110 9954

JOHN KRISTOFFERSEN ARKITEKTKONTOR AS AS 2011

4616 46 2002 2048

STEINSVIK ARKITEKTKONTOR AS AS 2011

4149 5 2868 2873

70 GRADER N ARKITEKTUR AS AS 2011

4068 -447 3349 2902

DALSBØES ARKITEKTKONTOR ENK 2011

2194 1355 77 1432

ARKTOS ARKITEKTUR AS AS 2012

1628 40 881 921

CONTUR ARKITEKTUR OG DESIGN AS AS 2012

1622 242 996 1238

TEGNE & BYGGESERVICE AS AS 2011

1156 -22 568 546

DAHL & UHRE ARKITEKTER AS AS 2011

843 -149 460 311

DRAFTS & CRAFTS NUF 2012 402 73 197 270KAI BERTHEUSSEN ARKITEKTUR NUF 2012

329 -12 195 183

ARNET INVEST AS AS 2012 0 -11 0 -11

CONTUR HOLDING AS AS 2012 0 -46 0 -46

STREK ARKITEKT OG PLANLEGGINGSKONTOR AS AS 2011

0 -15 0 -15

SUM 80501 8716 40102 48818


42

Tabell 4-13 Inntekter og verdiskaping i Trykte medier i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Firmanavn Selskaps-form

Regn-skapsår

Sum inntekter

Drifts-resultat

Lønns- kostnad

Verdi-skaping

BLADET NORDLYS AS AS 2012 167908 14409 55851 70260

MEDIEHUSET ITROMSØ AS AS 2012 60904 -5849 29609 23760

NR1 TRYKK TROMSØ AS AS 2012 49048 6385 10219 16604

LUNDBLAD MEDIA AS AS 2012 28078 3042 10002 13044

Akademisk Kvarter A/S AS 2012 27180 683 5676 6359

TROMSØ ASVO AS AS 2012 22868 1900 10463 12363

Bokhuset AS K Høegs Eftf AS 2012 21919 2009 4099 6108

TROMSØ BOKHANDEL AS AS 2012 12494 -170 1957 1787

NORBYE&KONSEPTA AS AS 2012 11935 638 3074 3712

BOKSTAVHUSET AS AS 2011 6862 87 2446 2533PYRAMIDEN BOKHANDEL AS AS 2012

6015 55 1324 1379

NÆRINGSRAPPORT AS AS 2012 3900 1094 161 1255

REKLAME CONSULT AS AS 2011 3402 -338 1249 911

PROFIL GLASSDESIGN AS AS 2012 1611 -125 433 308

EN TYPE AS AS 2011 734 0 317 317

ANGELICA FORLAG AS AS 2012 562 246 11 257

BALDUSINE NUF 2011 401 63 0 63

COOL-PRINT AS AS 2011 96 -16 1 -15

RUIJA FORLAG AS AS 2011 94 28 0 28

TRYKK I NOR AS AS 2012 10 -46 0 -46

EDB KUNNSKAP AS AS 2011 9 -6 0 -6PHOTOJOURNALIST ELISABETH H. KOLSTAD LTD NUF 2012

3 -5 0 -5

3MOUNTAIN MEDIA LTD NUF 2011 2 -13 0 -13

LUNDBLAD INVEST AS AS 2012 0 -61 0 -61

ROLO TROMSØ AS AS 2011 0 -12 0 -12EIERSELSKAPET FISKERIBLADET FISKAREN AS AS 2012

0 -21 0 -21

SUM 426035 23977 136892 160869

Trykte medier er den dominerende bransjen innen kulturnæringene, både nasjonalt og i Tromsø.

I Tromsø er det hele 210 registrerte foretak i bransjen, hvorav 26 har levert regnskap, 17 med

regnskap for 2012 (per 18. august 2013) Ni av foretakene hadde en omsetning på 10 mill. kroner

eller mer, med Bladet Nordlys AS som den klart største. Samlet omsetning på vel 426 mill.

kroner, og verdiskaping på knappe 161 mill. kroner.


43

Tabell 4-14 Inntekter og verdiskaping i Design i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Tromsø har få store designforetak, og lønnsomheten i mange av foretakene er svak, med negativt

driftsresultat i 2011 eller 2012. Nesten hele verdiskapingen, på knappe 9,3 mill. kroner, er knyttet

til lønnskostnadene. Det er registrert hele 108 designforetak i Tromsø. En svært liten del av disse

er regnskapspliktige. Storparten er enkeltpersonforetak med lav eller ingen omsetning, og trolig

er en stor del av foretakene ikke i aktiv drift.

Firmanavn Selskapsform RegnskapsårSum inntekter Driftsresultat Lønnskostnad Verdiskaping

TANK DESIGN TROMSØ AS AS 2012

7554 732 4671 5403

PEGASUS PUBLISERING AS AS 2011

3938 11 2669 2680

TORUNN TØLLEFSEN INTERIØRARKITEKT AS AS 2012

1058 66 550 616

LYSPRODUKSJON TOR S. DITLEVSEN AS AS 2012

652 46 226 272

KREAHVITA INTERIØR & BYGGKONSULT AS AS 2011

559 -213 449 236

GASDECENGINE TECHNOLOGY AS AS 2011

350 -150 190 40

LAURETTE NUF 2011 173 18 13 31KREATIV KURATOR LIMITED NUF 2011

113 -187 231 44

ERNO GROUP AS AS 2012 6 -16 0 -16

ANDERSEN & JØRGENSEN AS AS 2011

0 -13 0 -13

Kilde:RavnInfo*

SUM 14403 294 8999 9293


44

Tabell 4-15 Inntekter og verdiskaping i Film, foto og spill i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Firmanavn Selskaps-form

Regn-skapsår

Sum inntekter

Drifts-resultat

Lønns-kostnad

Verdi-skaping

AURORA KINO IKS IKS 2009 43849 2933 6915 9848

ORIGINAL FILM AS AS 2012 26314 2100 4995 7095STIFTELSEN TROMSØ INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

STI 2012 16021 544 5813 6357

AIR COMMUNICATION AS AS 2011 8991 3925 922 4847

POMOR FILM AS AS 2012 3937 -217 1394 1177

SWEET FILMS AS AS 2012 2718 -24 85 61

NORDNORSK FILMSENTER AS AS 2011 2684 -197 1294 1097

TV PRODUSENTEN AS AS 2012 2291 207 1384 1591

MEDVIND MEDIA AS AS 2011 1971 -1788 1668 -120

AURORA FILMLYD AS AS 2012 1472 154 702 856

K2 FOTO AS AS 2011 1143 104 548 652

FILMFORSYNINGA AS AS 2011 872 -7 291 284

MANIFESTOFILM AS AS 2012 839 -2 138 136

PRO-FILE STUDIO AS AS 2012 837 0 323 323

TUNDRA FILM AS AS 2011 777 83 238 321

MER FILM AS AS 2012 606 89 172 261

VENICE BEACH AS AS 2012 500 15 0 15

SUPER SWEET FILMS AS AS 2012 235 -15 0 -15

FIKSJONSFORSYNINGA AS AS 2011 160 95 9 104

PROSIT PRODUCTION LIMITED NUF 2012 128 90 0 90

LP STUDIO TROMSØ AS AS 2012 107 -11 1 -10

TROMSØFOTO AS AS 2011 53 12 21 33

GOVAT AS AS 2011 0 -32 0 -32

SUM 116505 8058 26913 34971

Også Film, foto og spill er en bransje med svært mange registrerte foretak, hvorav storparten ikke

er regnskapspliktige, og kanskje ikke er i aktiv drift. Tromsø har 239 registrerte foretak innen

Film, foto, spill. En stor del av disse er i næringsgruppene 74 200 Fotografivirksomhet og 59110

Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer. 23 av foretakene har levert regnskap til

BRREG, 13 av disse har levert regnskap for 2012.

Det at så få er regnskapspliktige tyder på et svært mange registrerer foretak, men at svært få

klarer, eller ønsker, å utvikle vekstforetak i denne bransjen. Her er det mange

enkeltpersonforetak som forblir små foretak, ofte uten andre ansatte enn eieren. De som er aktive

inngår i produksjonsnettverk som gjør det mulig å overleve for små aktører.

Ser vi bort fra den kinoen (interkommunalt selskap, med siste leverte regnskap til BRREG i 2009),

er det bare 10 foretak (av 231 registrerte) som har en omsetning på 1 mill. kroner eller mer. De

selskapene som har levert regnskap har en samlet verdiskaping på knapt 35 mill. kroner.


45

Tabell 4-16 Inntekter og verdiskaping i TV og radio i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Firmanavn Selskapsform RegnskapsårSum inntekter Driftsresultat Lønnskostnad Verdiskaping

RADIO TROMSØ AS AS 2012 3037 147 1063 1210

TROMSØ MEDIA AS AS 2011 899 -382 477 95

SUM 3936 -235 1540 1305Kilde:RavnInfo*

Ut over NRK, som ikke er registrert som et Tromsø‐foretak, er det ikke stor virksomhet i denne

bransjen i Tromsø. I bransjen er det bare registrert to selskaper, hvorav to har levert regnskap. Tabell 4-17 Inntekter og verdiskaping i Musikk (handel, impresariovirksomhet, mm) i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Firmanavn Selskapsform Regnskapsår Sum

inntekter Driftsresultat Lønnskostnad Verdiskaping

MUSIKKPARTNER AS AS 2012 19312 2265 1777 4042

DEN FORDØMTE NORDLENDINGEN AS

AS 2012 2322 660 0 660

ALBERTS MUSIKK AS AS 2011 1309 26 331 357

OM-PA AS AS 2011 1059 277 59 336

PSST! PSST! AS AS 2012 957 126 100 226

TOTAL INTERNATIONAL FOOTBALL ADVANCE AS

AS 2011 44 35 0 35

INSTRUMENTALISTEN ANS

ANS 2009 33 -9 0 -9

SUM

25036 3380 2267 5647

I bransjen Musikk er det en dominerende aktør, Musikkpartner AS (i næringsgruppe 46433

Engroshandel med plater, musikk‐ og videokassetter og CD‐ og DVD‐plater) som står for 77

prosent av omsetningen i de selskapene som har levert regnskap. Bransjen ellers har få ansatte,

lave lønnskostnader og lav verdiskaping. Bransjen har 23 registrerte foretak i Tromsø, men bare 6

som har levert regnskap til BRREG i 2011 eller 2012.


46

Tabell 4-18 Inntekter og verdiskaping i Kunstnerisk virksomhet i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Firmanavn Selskaps-

form Regn-

skapsår Sum inntekter

Drifts-resultat

Lønns-kostnad

Verdi-skaping

HÅLOGALAND TEATER AS AS 2011

68923 1660 38701 40361

DØGNVILL AS AS 2011 39869 4656 2517 7173

BUKTA TROMSØ OPEN AIR FESTIVAL

STI 2012 9190 -429 1984 1555

NORDLYSFESTIVALEN TROMSØ STI 2012 7932 -925 1534 609

ARCTIC EVENT LYD & LYS AS AS 2011 4667 -413 978 565

CHESS OLYMPIAD TROMSØ 2014 AS

AS 2011 3227 186 897 1083

STRANDGATA 22. AS AS 2011 2822 201 794 995

TOP OF THE WORLD INTERNATIONAL PIANO COMPETITION

STI 2011 2704 93 216 309

SOMMERTREFF AS AS 2011 2214 187 141 328

FESTIVAL I NORD AS AS 2012 2083 -50 102 52

PROFIL GLASSDESIGN AS AS 2012 1611 -125 433 308

DARKLIGHT AS AS 2011 1005 -7 360 353

HAUGEN PRODUKSJONER STI 2012 966 -46 470 424

STIFTELSEN FERSKE SCENER STI 2012 598 -61 273 212

JDD MUSIC DA DA 2012 526 -29 0 -29

YKW PRODUCTION AS AS 2012 361 53 8 61

ADJAGASAS NUF 2011 267 1 0 1

FAR FETCHED PRODUCTIONS NUF 2011 225 38 0 38

TROMSØ MUSIKKSKOLE AS AS 2012 198 27 0 27

TOF GUTTEMUSIKKORPS FLI 2009 163 -89 43 -46

STIFTELSEN TROMSØ SYMFONIORKESTER

STI 2011 100 -12 1 -11

ARTHURO AS AS 2012 74 -351 299 -52

SPAREBANK 1 NORD-NORGES KUNSTSTIFTELSE

STI 2012 20 -373 104 -269

THE BOX OF MOTHERS ANS ANS 2009 14 -13 0 -13

PHOTOJOURNALIST ELISABETH H. KOLSTAD LTD

NUF 2012 3 -5 0 -5

DØGNVILL VINTER AS AS 2011 0 -261 220 -41

SUM 149762 3913 50075 53988


47

Innen kunstnerisk virksomhet er det registrert hel 812 foretak i Tromsø, Av disse er 7 ANS, 23

AS, 19 DA. 26 (av 812) foretak har levert regnskap for 2011 eller 2012. Bare 12 av selskapene har

en omsetning på 1 mill. kroner eller mer. Til sammen har foretakene likevel en omsetning på

nesten 150 mill. kroner og en verdiskaping på 54 mill. kroner. Hålogaland Teater AS står for en

stor del av både omsetning og verdiskaping. Tabell 4-19 Inntekter og verdiskaping i Kulturarv i Tromsø 2012. Kilde: RavnInfo og Østlandsforskning

Firmanavn Selskapsform RegnskapsårSum inntekter

Drifts-resultat

Lønns-kostnad

Verdi-skaping

NORDNORSK KUNSTMUSEUM STI 2011 18593 69 3677 3746

STIFTELSEN POLARIA STI 2012 14408 486 5934 6420PERSPEKTIVET MUSEUM STI 2011 7478 302 4478 4780

INTERKOMMUNALT ARKIV TROMS IKS IKS 2012 3783 -25 2853 2828EKA OG IDAR INGEBRIGTSENS STIFTELSE STI 2011 0 -29 0 -29

SUM 44262 803 16942 17745

Mye av virksomheten inne Kulturarv er drevet av det offentlige og kommer ikke fram i

rapporteringen til Brønnøysundregistrene. Organiseringen er her avgjørende. Hvis virksomheten

er organisert som stiftelse eller interkommunalt selskap leverer de regnskap, og er med i tallene i

tabell 3.19. Samlet er omsetningen på vel 44 mill. kroner og verdiskapingen på knappe 18 mill.

kroner.

4.4 Oppsummering

I Tromsø (som landet for øvrig) er kulturnæringene preget av små bedrifter med til dels lav

omsetting. Tromsø skårer «midt på treet» når det gjelder innslaget av kulturnæringer, målt

gjennom antall arbeidsplasser, sammenliknet med andre bykommuner. Kulturnæringene

domineres av bransjen ʹutgivelse av aviserʹ og preges for øvrig av virksomheter med sterkt

offentlig innslag. Når det gjelder nyetablering har SSB kun en grov næringsgruppering. SSBs

grove næringsgruppering for nyetableringer gjør det ikke mulig å knytte denne til våre tall for

kulturnæringene, men noen tendenser er det mulig å skimte. «Kunstnerisk virksomhet» skiller

seg ut med en vekst i antall etableringer fra 11 per kvartal i 2008 (44 i alt) til 20 per kvartal (80 i

alt) i 2013. Disse nyetableringene består i hovedsak av enkeltmannsforetak. I ʺFilm‐, video‐ og

fjernsynsprogramproduksjon, utgivelse av musikk‐ og lydopptakʺ ble det totalt etablert færre nye

bedrifter (53 foretak), men på den andre siden var det flere aksjeselskaper (en fjerdedel). Andelen

aksjeselskaper kan tas som en indikator på graden av satsing på næringsaktiviteten.


48


49

5 INTRO – ANALYSE OG VURDERING AV DIREKTE OG INDIREKTE

RESULTATER OG EFFEKTER Det tar tid å etablere og gjøre foretak konkurransekraftige, og det tar enda lengre tid for å gjøre

en hel næring mer robust. Intros arbeid og våre data strekker seg kun noen få år bakover i tid, og

dette må man ta høyde for når man vil se og vurdere resultater. Like fullt vil vi i det følgende

peke noen trekk og tendenser innfor utvikling av kulturnæringene i Tromsøregionen.

5.1 Data og metode

Direkte og indirekte resultater og effekter av Intros virksomhet, belyses i hovedsak med hjelp av

tre kilder:

resultater fra elektroniske spørreskjemaundersøkelser til alle søkere

register‐ og regnskapsdata fra RavnInfo og de som har fått bevilgning

intervjuer med aktører i og med tilknytning til Intro

Ikke alle typer effekter vil verken være like enkle å måle eller vil være mulig å registrere etter så

vidt kort tid som Intro har vært i funksjon. På enkelte områder – for eksempel de siste

regnskapstallene ‐ er ikke alt datamateriale tilgjengelig ennå.

Nærmere om regnskapsdata

Frist for å sende inn regnskap for året før til skattemyndighetene går ut 1. juni, dvs. da det

tidligste tidspunktet for oppdaterte regnskapsdata. Det er dessuten uproblematisk å få ytterligere

utsendelse med én til to måneder, særlig for virksomheter som ʺvåreʺ. Regnskapstall for 2012 var

derfor ikke tilgjengelige før etter sommerferien. Det gjelder både data fra RavnInfo

(Brønnøysundregistrene) og de enkelte virksomhetene støttet av Intro. For aksjeselskaper kan

data hentes fra RavnInfo, mens vi for andre eierformer er avhengig av å få tall fra den enkelte

aktør.

Det er i alt 90 virksomheter støttet av Intro som har hatt økonomisk aktivitet i 2012, og som er

aktuelle å analysere. Pr. ultimo august var det kommet inn årsregnskap fra 38 virksomheter og

prosjektregnskap fra ytterligere 11. Prosjektregnskapene er av – i denne sammenhengen –

varierende kvalitet, og det er ikke stilt opp på en måte som gjør det mulig å estimere


50

verdiskaping. Av de 38 virksomhetene som har levert årsregnskap har 35 alle opplysninger som

er nødvendig for å beregne resultat og verdiskaping.

De fleste virksomhetene er små omsetningsmessig, men noen få unntak. Det er 10 virksomheter

som har over 1 million i omsetning. Det er som regel slik at stor omsetning også følges av store

kostnader, slik at resultatet likevel ikke oppviser det store overskuddet. I 2012 gikk 11 av de 35

virksomhetene med underskudd, og 12 stykker hadde et positivt driftsresultat på mellom 0 og

200 000 kroner. Kun to hadde et resultat bedre enn kr. 500 000,‐.

Samlet hadde disse virksomhetene en omsetning på 83 millioner med et driftsresultat på 2

millioner. Dette kan i sin helhet tilbakeføres til én virksomhet, holdes denne utenfor går hele

gruppen bare i balanse. Den samlede verdiskapingen blant disse er på 22 millioner. Det utgjør

27% av omsetningen, og betyr at svært mye av omsetningen i gruppen brukes til vare‐

/tjenestekjøp som innsatsfaktorer i produksjonen (se tabell 5‐1).

Tabell 5-1 Resultat 2012 fra regnskapene, 35 virksomheter.

Kilde RavnInfo og Østlandsforskning

I Ravn Info ligger regnskapstall for de siste fem åra dersom virksomheten har levert disse. Det

kan gi et visst grunnlag for å si noe om virksomhetenes utvikling. Verdiskapingen er ‘som vanlig’

estimert ved hjelp av summen av driftsresultat og lønnskostnader. Vi har satt opp tallene både

for driftsresultatet alene og for verdiskapingen4. Driftsresultatet er viktig for å vurdere

livskraften i virksomhetene. Det er ikke så mange som har levert regnskap og det er ikke så

mange som har levert regnskap for alle de siste fem åra. Skal en trekke noen slutninger fra disse

tallene er kanskje den mest framtredende at det går litt opp og ned, det framkommer ingen klar

retning eller trend som er registrerbar i løpet av de fem siste åra (jfr. tab. 5‐2 Driftsresultat).

Når det gjelder verdiskapingen er det flere positive tall (tab. 5‐3 Verdiskaping..). Det betyr

framfor alt at lønnskostnadene har vært større enn driftsresultatet. Selv om verdiskapingen

derfor er både positiv og til dels stor, er ikke det isolert sett et tegn på virksomhetenes robusthet

eller lønnsevne.

4 Tabellene er sortert etter største henholdsvis driftsresultat og verdiskaping i 2012.

Regnskapsdata Nøkkeltall

Antall virksomheter 35

Samlet omsetning, kr. 83 534 349

Aggregert driftsresultat, kr. 2 085 683

Samlet verdiskaping, kr. 22 149 655

Antall med omsetning større enn 1 million

10

Antall med driftsunderskudd 11

Antall med driftsresultat 0‐200 000,‐

12

Antall med driftsresultat større enn 500 000,‐

2


51

Tabell 5-2 Driftsresultat i virksomheter som har fått bevilgning fra Intro. 2008-2012.

Tusen kr. * 0 : Ikke registrert regnskap Kilde: Ravn Info

Tabell 5-3 Verdiskaping i virksomheter som har fått bevilgning fra Intro. 2008-2012.

Tusen kr. * 0 : Ikke registrert regnskap Kilde: Ravn Info

5.2 Oversikt over Intros aktivitet – søknader og tildelinger

Tabellen nedenfor viser hvilke prosjekter som har fått bevilgning på 300 000 kroner eller mer, per

1.6.2013.

Driftsresultat* 2012 2011 2010 2009 2008

ORIGINAL FILM AS 2100 246 300 60 105

STIFTELSEN TROMSØ INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

544 329 369 272 584

MANIFESTOFILM AS ‐2 0 0 0 0

LP STUDIO TROMSØ AS ‐11 0 0 0 0

SWEET FILMS AS ‐24 361 174 17 ‐121

JDD MUSIC DA ‐29 0 0 0 0

POMOR FILM AS ‐217 187 80 ‐149 0


‐429 ‐351 278 ‐914 2829

DØGNVILL VINTER AS 0 ‐261 0 0 0

MEDVIND MEDIA AS 0 ‐1788 107 ‐144 0

MOOSE ON THE LOOSE AS 0 789 135 0 0

FILMFORSYNINGA AS 0 ‐7 0 0 0

BADLANDS AS 0 ‐214 ‐88 0 0

Verdiskaping* 2012 2011 2010 2009 2008

ORIGINAL FILM AS 7095 1424 892 689 712

STIFTELSEN TROMSØ INTERNASJONALE FILMFESTIVAL

6357 5244 4896 4075 4214


1555 1650 2204 648 4058

POMOR FILM AS 1177 1032 621 955 0

MANIFESTOFILM AS 136 0 0 0 0

SWEET FILMS AS 61 1115 220 254 ‐38

DØGNVILL VINTER AS 0 ‐41 0 0 0

MEDVIND MEDIA AS 0 ‐120 805 216 0

MOOSE ON THE LOOSE AS 0 1009 135 0 0

FILMFORSYNINGA AS 0 284 0 0 0

BADLANDS AS 0 ‐45 82 0 0

LP STUDIO TROMSØ AS ‐10 0 0 0 0

JDD MUSIC DA ‐29 0 0 0 0


52

Tabell 5-4: De største bevilgningsbeløpene (i 1000 kr.) fra INTRO. Innvilget beløp 300 000 kroner eller mer.

Kilde Intro og ØF

I Intros virketid har det i alt vært levert 310 søknader til hovedfondet og 217 til talentfondet.

Innvilgningsprosenten ligger i begge fondene på 25‐50 % av omsøkt beløp. I hovedfondet er

gjennomsnittsstørrelsen på de tildelte beløpene kr. 260 000,‐ for hele perioden fra 2010 til medio

3013. Beløpene varierer noe mellom de enkelte år, men viser fra 2011 en stigende tendens (jfr. tab.

5‐5)

År Prosjektnavn Kategori Aktør Innvilget

2010 Døgnvill Vinter AS Musikk Festival 1500

2013 SALT ‐ utvikling av organisasjon x‐over Arena, arrangør 1500

2010 Sameland ‐ TV drama i 10 episoder for barn Film Produsent 1000

2013 Psst! Synlig scenekunst i nord ‐ tilskudd Scenekunst Infrastruktur 980

2012 Venice Beach ‐ etablering av produsent og artistutvikler Musikk Produsent, låtskrive 848

2012 Profesjonalisering og kommersialisering av Sweet Films Film Produsent 776

2012 Loggesystemet ‐ utvikling av filmteknisk verktøy Film Utvikler, klipper 750

2010 Sjøsprøyt / Mum can too Film, tv Produsent 600

2012 Utvidelse av marked for SKOG Management Musikk Management 550

2010 Verdensoperaen i Nord ‐ utvikling av en internasjonal og interaktiv ox‐over (musikk, scenx‐over (Produsent, a 520

2010 Violet Road Musikk Utøver 500

2010 Reindans ‐ Boazodansa Scenekunst, dans Utøver 500

2011 Arctic Action AS ‐ utvikling av stuntfirma Film, tv Stunt 500

2011 Gjennombrudd publikumsmarked for bandet Violet Road Musikk Utøver 500

2011 Venice Beach, Tromsø ‐ kartlegging av mulighetene for et produksjo Musikk Produsent, låtskrive 500

2012 Videreutvikling, profesjonalisering og kommersialisering av NORDalMusikk Produsent 500

2011 Manifestofilm ‐ produksjon av interaktiv film Film Produsent 450

2012 Vekst utenfor prosjekt, kortsiktige og langsiktige strategier Film Produsent 417

2011 Kommersialisering og produktutvikling for Sadio Nor Teaterselskap Scenekunst Utøver 415

2012 Words'N'Blox ‐ lansering av arkadespill Spill Produsent 403

2010 Earthbound‐Surfing the Apocalypse (transmedialt kunstprosjekt) Transmedialt/x‐oveUtøver 400

2010 Northern Sound Management Musikk Management 400

2011 Internasjonalisering av instasllasjonskunster Lawrence Malstaf Visuell kunst Utøver 400

2010 Å dele en bølge Scenekunst Infrastruktur, nettve 380

2010 Litteraturhus Nord ‐ Forprosjekt Trinn 1 Litteratur Infrastruktur 355

2013 LOVE OD 2.0 ‐ styrke internasjonal markedsposisjon Musikk Utøver, produsent 350

2010 Videreutvikling og kommersialisering av Haugen Produksjoner Scenekunst, dans Utøvere 340

2011 Etablere og utvikle Castingbyrået ninaerdahl.no Film, tv Casting 320

2010 Informativ underholdning ‐ Salongteateret kommersialiserer seg Scenekunst Utøvere 300

2012 Cazadores ‐ promotering og markedsarbeid Musikk Utøver 300


53

Tabell 5-5: Søknader til Intro etter år, fond og resultat. 2010-mai 2013. Kilde Intro og ØF

Tabell 5-6: Omsøkt beløp etter genre og år. Alle fond 2010-mai 2013. 1000 kr. og prosent.

Hovedfondet

I alt 2010 2011 2012

2013*

Antall søknader 310 78 94 96 42

Omsøkt beløp, tkr. 123 781 46 651 32 966 27 997 16 167

Antall innvilgede 115 28 48 27 12

Innvilget beløp, tkr. 30 040 9 569 8 061 7 800 4 610

Innvilget beløp, % 24 % 21 % 24 % 28 % 29 %

Talentfondet

Antall søknader 217 68 62 69 18

Omsøkt beløp, tkr. 5 900 2 133 1 575 1 821 371

Antall innvilgede 59 16 22 14 7

Innvilget beløp, tkr. 1 342 300 388 490 164

Innvilget beløp, % 23 % 14 % 25 % 27 % 44 %

NN+

Antall søknader 52 24 28

Omsøkt beløp, tkr. 6 115 2 805 3 310

Antall innvilgede 10 5 5

Innvilget beløp, tkr. 1 190 600 590

Innvilget beløp, % 19 % 21 % 18 %

* Tallene for 2013 gjelder til og med mai

Genre ‐ kroner

I alt 2010 2011 2012

2013*

Musikk 51 936 15

707 10 444 15 574 10 211

Visuell kunst 11 525 6 905 3 214 815 591 Litteratur 8 247 2 826 3 860 1 211 350 Film/foto/tv 21 437 7 747 6 305 5 910 1 474 Design 8 941 2 369 3 026 1 876 1 671 Spill/app 1 970 - 302 1 228 440 Scenekunst 14 236 4 712 5 470 904 3 150 Crossover 11 554 5 554 1 870 2 171 1 960 Annet 5 749 11 554 2 914 397 2 439 I alt 135 595 48 734 34 887 32 127 19 847 Genre ‐ prosent

Musikk 38 % 32 % 30 % 48 % 51 %

Visuell kunst 8 % 14 % 9 % 3 % 3 % Litteratur 6 % 6 % 11 % 4 % 2 %

Film/foto/tv 16 % 16 % 18 % 18 % 7 %

Design 7 % 5 % 9 % 6 % 8 %

Spill/app 1 % ‐ 1 % 4 % 2 % Scenekunst 10 % 10 % 16 % 3 % 16 %

Crossover 9 % 11 % 5 % 7 % 10 %

Annet 4 % 24 % 8 % 1 % 12 %

I alt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %

* Tallene for 2013 gjelder til og med mai. Kilde: Intro


54

Tabell 5-7: Tildelt beløp etter genre og år. Alle fond 2010-mai 2013. 1000 kr. og prosent.

Tabell 5-8: Antall tildelinger etter Intros verdikjedeplassering. 2010-2013.

Tabell 5-9: Antall tildelinger etter ØFs verdikjedeplassering. 2010-2012.

Kort om materialet fra spørreskjemaundersøkelsen

Det er sendt ut elektroniske spørreskjemaundersøkelser både til søkere som har fått innvilget

søknaden og til søkere som har fått avslag. Svarinngangen på 48% blant dem som fikk innvilget

søknaden er relativt bra i forbindelse med denne typen undersøkelser, selv om det absolutte

antallet likevel ikke blir stort. Av de som fikk avslag på søknaden har 31% besvart henvendelsen.

Genre ‐ kroner

I alt 2010 2011 2012

2013*

Musikk 12 950 4 514 2 718 3 783 1 935 Visuell kunst 1 645 20 1 070 145 410 Litteratur 1 234 555 679 - - Film/foto/tv 7 569 1 680 2 927 2 718 244 Design 913 250 241 422 - Spill/app 428 - 428 - Scenekunst 3 836 1 750 908 198 980 Crossover 2 935 1 100 40 245 1 550 Annet - - - - -

I alt 31 511 9 869 8 584 7 939 5 119

Genre - prosent

Musikk 41 % 46 % 32 % 48 % 38 % Visuell kunst 5 % 0 % 12 % 2 % 8 % Litteratur 4 % 6 % 8 % 0 % 0 % Film/foto/tv 24 % 17 % 34 % 34 % 5 % Design 3 % 3 % 3 % 5 % 0 % Spill/app 1 % 0 % 0 % 5 % 0 % Scenekunst 12 % 18 % 11 % 2 % 19 % Crossover 9 % 11 % 0 % 3 % 30 % Annet 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % I alt 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % * Tallene for 2013 gjelder til og med mai Kilde: Intro

Verdikjedeplassering

Antall tildelinger Prosent

Utøvere/produsenter 64 53 %

Infrastruktur/verdikjede 56 47 %

I alt 120 100 %

Inkludert tall for 2013 til og med juni

Kilde: Intro

Verdikjedeplassering

Beløp i tusen kr. Prosent

Antall tildelinger

Sanntid 7 272 24 % 21

Distribuert 9 882 33 % 44

Infrastruktur 11 600 39 % 44

Annet/begge/uklart 1 040 3 % 5

I alt 29 795 100 % 114

Inkludert tall til og med 2012

Kilde: Tall fra Intro, klassifisering fra ØF


55

Det er ikke uventet at det ble stort frafall blant dem som ikke fikk innvilget søknaden (jfr. tabell 5‐

10) Frafallet gjør at det i noen tilfeller blir svært små grunnlagstall, noe som kan bidra til større

usikkerhet om resultater og slutninger enn det som vanligvis hefter ved spørreskjema‐

undersøkelser.

Tabell 5-10. Svarinngang etter søknadsutfall

Tabell 5-11 . Svarfordeling etter søknadsutfall og fond søkt. Prosent

Materialets fordeling på genre stemmer godt med fordelingen av tildelingene. Musikk og film

dominerer materialet med i henholdsvis 38% og 18% (jfr. fig. 5‐1), noe som stemmer godt med

den reelle fordelingen av tildelinger, som er henholdsvis 46% og 20%. Fordelingene varierer litt

avhengig av hvilke år en baserer seg på. I populasjonsoversikten har vi tatt med søknader fram til

2012 for å få en periode som er mest, men likevel ikke helt, sammenliknbar med den perioden

som dekkes av spørreskjemaundersøkelsen.

Materialet speiler altså den genremessige fordelingen i søknadsmassen relativt godt. Eneste

større avvik er andelen cross‐over, som syns å være noe overrepresentert i materialet. Dette kan

imidlertid skyldes forskjeller i oppfatningen av hva som omfattes av den genren av henholdsvis

søker og Intro.

Tilslag Avslag

Antall besvarte 56 69

Antall sendt ut 117 220

Svarprosent 48 % 31 %

I alt Tilslag Avslag

Hovedfond 56 55 57

Talentfond 44 45 43

I alt 100 100 100 Basis (n) (118) (55) (63)


56

Figur 5-1 Materialet – antall tilslag og avslag etter genre. Prosent

Kilde: Data fra e-postundersøkelsene.

Figur 5-2 Populasjonen (søknader til 2012) – antall avslåtte og tildelte etter genre. Prosent

Kilde: Intro

Det er jevnt over små genreforskjeller i hvem som får bevilgning og hvem som får avslag.

Innenfor visuell kunst har likevel de fleste søknadene endt med avslag. Det gjelder også litteratur

og spill, men der har det vært få søknader (jfr. 5‐1 og 5‐2)


57

Materialet domineres av søkere til hovedfondet, de utgjør 60% av materialet. Da er både

Introstigen, for‐ og hovedprosjekt inkludert. Tilslagsprosenten er på 45% i hovedfondet og 50% i

talentfondet i vårt materiale. Her er det verdt å merke seg at både søknadssummene og tilslagene

er jevnt over større i hovedfondet, slik at det blir enda mer dominerende målt i bruk av midler.

Det syns altså verken å være lettere eller vanskeligere å få bevilgning i det ene eller andre fondet,

forutsatt at svartilbøyeligheten har vært tilnærmet lik.

Ideelt sett skulle resultatene være fordelt etter to dimensjoner i fire grupper, innvilgede og

avslåtte søknader i henholdsvis hovedfond og talentfond. Til det er imidlertid materialet for lite

(jfr. tabell 5‐10 ovenfor). Vi har derfor vist resultatene etter henholdsvis utfall av søknaden

(avslag/tilslag) og fondstype der det har vært mulig og hensiktsmessig.

5.3 Måloppnåelse

Intro har nedfelt en rekke konkrete mål i sine vedtekter og strategier. Brorparten av disse ble

formulert i arbeidet med å etablere ordningen. Vi vil gå gjennom noen av disse målene i det

følgende.

5.3.1. Optimalisere brukernytten av INTRO Vi har spurt om hvordan man vurderer Intros behandling av søknaden samt informasjon og

kommunikasjon i forbindelse med søknadsprosessen. I hvilken grad man faktisk benytter seg av

Intro i søknadsfasen er også interessant i den sammenhengen. Blant samtlige søkere har de aller

fleste hatt kontakt med Intro i løpet av søknadsprosessen, 80‐90% hadde det.

Det er likevel forskjeller mellom de som fikk innvilget søknaden og de som fikk avslag på sin i

hva slags kontakt man hadde. Blant dem som fikk sin søknad avslått, var det nesten dobbelt så

mange som ikke hadde hatt kontakt med Intro over hode, selv om andelen altså var relativt liten i

begge leire. Det er imidlertid stor forskjell i graden av kontakt, der hele 74% av de som fikk

innvilget sin søknad hadde hatt personlig kontakt i form av møter i løpet av søknadsprosessen.

De som fikk sin søknad avslått hadde i langt større grad hatt kontakt bare over telefon eller

internett. Nær halvparten av de som fikk avslått søknaden hadde enten ikke hatt kontakt over

hode eller bare på telefon/nett (jfr. tab. 5‐12).

Tabell 5-12 Søkernes kontakt med Intro i løpet av søknadsprosessen etter søknadsutfall og fond søkt. Prosent

Type kontakt Tilslag Avslag Hovedfond Talentfond

Ingen kontakt før søknad 11 % 18 % 10 % 22 %Litt kontakt, men kun på telefon / nett 15 % 29 % 44 % 33 %Litt kontakt for utdyping av krav i søknaden (1‐2 møter)

51 % 29 % 18 % 26 %

Mye kontakt (mer enn 2 møter) 23 % 23 % 29 % 20 %

I alt 100 % 100 % 100 % 100 % (Basis) (53) (68) (63) (51)


58

Mange er relativt godt fornøyd med Intros rolle i forbindelse med søknadsprosessen, selv om det

naturlig nok er en mer tilbakeholden og avmålt vurdering blant dem som fikk avslag på

søknaden5. Felles for alle har vi bedt om vurdering av fire forhold:

svar på henvendelser

praktisk hjelp med søknaden

faglig hjelp med søknaden

formidling av tildelingskriterier

De som har fått avslag på sine søknader er i tillegg bedt om å a) vurdere begrunnelsen de fikk for

avslaget og b) de forslagene til forbedringer man evt. fikk.

Tabell 5-13 Søkernes vurdering av Intros behandling av søknaden etter søknadsutfall.

Kilde: Data fra e-postundersøkelsene. Tallene er ikke helt sammenliknbare mellom tildelinger og avslag. Jfr. note.

Tabell 5-14 . Søkernes vurdering av Intros behandling av søknaden etter fond søkt.

At de som har fått bevilgning er fornøyd med behandlingen er neppe uventet, men det er også en

stor andel av de som ikke fikk bevilgning som er relativt fornøyd med den behandlingen man

fikk i søknadsfasen. Mellom 50% og 60% mener man har fått relativt god hjelp ‘trass alt’6 slår vi

sammen andelen ʺmeget godtʺ og ʺgodtʺ. Når det derimot gjelder oppfølgingen etter avgjørelsen

er misnøyen stor. Over halvparten mener at både begrunnelsen for avslaget og evt. forslag til

forbedringer rett og slett var dårlig. De som får avslag får tilbud om et møte der man gir en

muntlig mer utfyllende begrunnelse for avslaget. Det er en tredjedel som har benyttet seg av det

tilbudet, og halvparten av dem mener at møtet ikke var særlig nyttig. Det gjelder først og fremst

5 Vi har brukt forskjellige skalaer i svaralternativene avhengig av hvorvidt skjemaet gikk til søkere som fikk innvilget eller avslått søknaden. Tallene er derfor ikke helt sammenliknbare. Innvilgede prosjekter har svart på en tredelt skala, avslåtte på en firedelt. Lengre skala gir i utgangspunktet større sannsynlighet for en mindre andel med «høyeste karakter». 6 Det kan likevel være grunn til å anta at de som er mest misfornøyd med behandlingen i mindre grad har valgt å svare på undersøkelsen.

Forhold vurdert Tilslag:

Meget bra TilstrekkeligAvslag:

Meget godt godt

Svar på henvendelser 79 % 17 % 25 % 36 %

Praktisk hjelp med søknaden 67 % 29 % 26 % 32 %

Faglig hjelp med søknaden 49 % 41 % 18 % 26 %

Formidling av tildelingskriterier 52 % 33 % 19 % 31 %

Begrunnelse for avslaget ‐‐ ‐‐ 8 % 13 %

Forslag til forbedringer etter avslaget ‐‐ ‐‐ 11 % 16 %

(Basis) (56) (56) (69) (69)

Forhold vurdert Hovedfond Talentfond

Svar på henvendelser 45 % 54 %

Praktisk hjelp med søknaden 40 % 40 % Faglig hjelp med søknaden 22 % 36 % Formidling av tildelingskriterier 27 % 42 %

(Basis) (62) (50) Kilde: Data fra e‐postundersøkelsene. Tallene inneholder både tildelinger og

avslag . Jfr. noter.


59

selve begrunnelsen, det er ikke flere etter møtet enn før som mener den er god. Enkelte sier de

har fått en saklig begrunnelse, men mener seg ikke overbevist om at Intros vurdering og

prioritering var riktig.

De som benyttet seg av møtet mener derimot i større grad at man har fått en del nyttige forslag til

forbedringer. Nyttige innspill til videreutvikling av prosjektet og/eller realitetsorientering er

hyppigst nevnt. Det kan jo være to sider av samme sak, selv om det ikke nødvendigvis trenger å

være det.

Funnene fra spørreundersøkelsen understøttes av data fra intervjuene. I det store og det hele er

de vi har snakket med positive til Intro, selv om det finnes klare unntak. De som har fått

bevilgning er mest positive, men de aller fleste mener de er møtt på en ryddig måte.

Intro startet uten klare retningslinjer for virksomheten, og det har blitt brukt tid og ressurser på å

finne den arbeidsformen som passer når man jobber mot en utradisjonell og sammensatt gruppe

som kulturnæringene er. Dette avspeiles i intervjuene. Det er flere som har vært frustrert i de

tidligste møtene med Intro. De har savnet klare retningslinjer for omsøkte prosjekter både hva

som kan søkes og hvordan søknadene har blitt behandlet, og flere etterlyser mer og klarere

kommunikasjon. De fleste er også raske med å peke på at dette ofte har bedret seg. Det kan synes

som det er en gjensidig læringsprosess her – Intro har fått bedre kompetanse på det de holder på

med, og bedriftene/søkerne har forstått hvilke regler de må følge.

Det hører med til sjeldenhetene at folk startet sin egen virksomhet innen en av kulturnæringene

av rene økonomiske hensyn. Til det er risikoen for ikke å lykkes for stor, konkurransen for hard

og usikkerhetene for mange. Det er gjerne kunstneriske eller kreative ambisjoner som motiverer.

Det kan derfor være en uvant øvelse å tenke forretningsplan og økonomisk drift, men dette er

kravene Intro stiller til søknader. Informantene beskriver dette som en frustrerende, men nyttig

prosess, og mener det har vært avgjørende for å ta karrieren videre fra deltids‐ eller hobby‐nivå.

Det er på dette området de fleste informanter etterlyser bedre og mer informasjon. Søkere har

ikke vært klar over næringsfokuset Intro har, og mange har blitt frustrert i møtet med et system

de ikke helt skjønner. På den annen side hevdes at det å tenke kommersielt og på inntjening har

vært bra for virksomheten. Som en informant uttrykte det: ʺHvis man har en god ide og vil drive

business er det ikke vanskelig å få penger fra Intro. Men man har startet litt i feil ende; hvis du vil ha

penger fra Intro behøver man en god forretningsplan. Kunstspråk og forretningsspråk er ikke det samme”.

Eller som en annen informant sa: ʺnoen, spesielt de store har måttet omstille seg ‐ fra å tenke at man har

krav på penger, til å tenke at man må gjøre seg fortjent til detʺ.

Det kan synes som Intro har fanget opp disse signalene, og har i de siste søknadsrundene vært

tydelig på at man krever en forretningsplan og hjulpet til i utarbeidelsen av disse.

Det ligger en del føringer i regelverket Intro forholder seg til. En av de viktigste er at midlene

ikke kan gå til drift, men må finansiere prosjekter. Det kan være vanskelig å skille virksomhet


60

opp i prosjekter, når man egentlig ser på alt som en helhet. Dette skaper frustrasjon hos søkerne,

og en av informantene sa: ”Dette kan minne om prosjektmakeri. Vi ser på alt vi gjør som en helhetlig

aktivitet, og det kan være vanskelig å dele opp og skille ut, slik at det kan bli et prosjekt”.

5.3.2. Tilleggsfinansiering Introfondet har et mål om å utløse ytterligere finansiering til kulturnæringene fra andre kilder

enn Intro. I materialet har halvparten oppgitt at de har fått finansiering fra andre kilder til det

samme prosjektet som man har søkt midler til i Intro. Det er like stor andel blant dem som har

fått innvilget søknaden som blant dem som fikk avslag (jfr. tabell 5‐15).

Tabell 5-15 Finansiering fra andre enn Intro etter type og søknadsutfall. Kr.

Kilde: Data fra e-postundersøkelsene

De som fikk innvilget sine søknader hos Intro, søkte der til sammen om litt over 16,2 mill. kr. I

tillegg fikk disse prosjektene nesten 2 mill. kr i ytterligere lån og tilskott fra andre kilder, det alt

vesentlige som tilskott. Det representerer 12% av det beløpet som ble søkt fra Intro. De som fikk

avslag fra Intro, fikk likevel finansiert via andre kilder vel 4,3 mill. kr. av de omsøkte 12,3 mill.,

dvs. 35%.

Materialet tyder på at mange av prosjektene som Intro har gitt bevilgning blir totalfinansiert

gjennom Intro , og at Intro derfor i liten grad utløser tilleggsfinansiering. Tallene i materialet

representerer en tilleggsfinansieringsgrad på 12% av Intros bevilgningsbeløp.

Prosjekter som fikk avslag på sin søknad søkte Intro om totalt 12,3 mill. kr, og disse aktørene

lyktes i å få finansiert 35% av beløpet omsøkt i Intro via andre finansieringskilder. Det er en

tredjedel av de som fikk avslag som ikke har søkt andre kilder, mens 16% oppgir å ha søkt andre

men fått avslag også der.

I perioden 2010 til juni 2013 har Intro tildelt 31,5 millioner kr til ulike prosjekter, og det er søkt

om ytterligere 104,3 mill. kr som er avslått (tall fra Intro). Overført til Intros samlede

søknadsportefølje, kan vi ut fra materialet estimere at Intro har utløst ytterligere 3,8 millioner til

de prosjektene som fikk bevilgning fra Intro. Forutsatt at samtlige prosjekter som fikk søknaden

avslått hos Intro har oppnådd samme finansieringssuksess hos andre finansiører som i vårt

materiale, så har disse prosjektene i tillegg blitt finansiert med ca. 35 millioner utenom Intro. I

hvilken grad dette kan tilbakeføres til Intros virksomhet er vanskelig å si noe om. Her kan ulike

Type Tilslag Avslag

Andel med tilleggsfinansiering 49 % 50 %

Sum tilleggsfinansiering, kr. 1 979 101 4 349 000

‐ som tilskott 1 737 101 4 349 000 ‐ som lån 242 000 0

Sum beløp søkt Intro 16 267 515 12 278 665

(Basis) (27) (34)


61

mekanismer gjøre seg gjeldende. Intro kan for søkerne være en finansieringskilde «på linje» med

andre, og prosjektene ville uansett blitt omsøkt/finansiert helt uavhengig av Intros innsats. På

den andre sida kan Intros tilstedeværelse i Tromsø ha vært en bidragende eller utløsende faktor

til at prosjektene i det hele ble utviklet eller unnfanget. Hva som eventuelt har veid tyngst her er

ikke mulig å si ut fra vårt materiale.

Når det gjelder tilleggsfinansiering til søknader som ble innvilget, sier halvparten at Intros

bevilgning var helt avgjørende for å oppnå tilleggsfinansieringen, mens 20% mener at den neppe

hadde noen betydning. De resterende 30% mener at bevilgningen fra Intro var medvirkende for å

få tilleggsbevilgning, selv om den ikke var avgjørende.

At Intro har gitt bevilgning til prosjektene syns å være et viktig moment ved søknad om

tilleggsfinansiering. Det er imidlertid en relativt liten sum som tilflyter prosjektene i tillegg til

Intros finansiering, og det kan se ut som det i liten grad søkes om mer enn det som er oppgitt

ovenfor, dvs. i størrelsesorden 10‐15% av beløpet som er bevilget av Intro.

I intervjuene har våre informanter i liten grad kommentert spørsmålet om tilleggsfinansiering,

man bransjen preges likevel av at prosjekter og tiltak finansieres gjennom ulike kombinasjoner av

finansieringskilder. Spesielt filmbransjen er preget av et lappeteppe av finansieringskilder,

hvorav noe er privat og noe er offentlig. Der er det gjerne slik at en del av finansieringskabalen

går opp om man får garantier fra andre kilder. Slik sett er det komplisert å si hva som utløser

hva.

Men den kanskje viktigste formen for ytterligere finansiering er at artister eller utøvere i

forbindelse med prosjektet har fått kontrakter med større selskaper. Det mest profilerte

eksempelet der Intro har vært avgjørende for å starte en prosess i den retningen er kanskje Violet

Road, bandet som nylig har signert for Sony. De mente at bevilgningen hadde ʺvært helt

essensiellʺ for profesjonaliseringen.

5.3.3. Motor for nyskapende næringsinitiativ Vi har spurt søkerne om hvordan de vurderer Intros rolle og innsats for å styrke kultur‐

næringene. Tallene må tolkes ut fra søkernes posisjon og at man i forskjellig grad kan ha innsikt

og oversikt over både bransjer og næringen som helhet. Det er rimelig grunn til å anta at egne

erfaringer har stor innflytelse på resultatene her, uten at det på noen måte skal være

diskvalifiserende, snarere tvert i mot. Spørsmålene som ble stilt er likevel rettet mer mot

«personlige» forhold, dvs. hvordan Intro har håndtert/operasjonalisert mer prinsipielle spørsmål

overfor de enkelte søkere, enn mot mer generelle næringsperspektiver.

Det kunne være grunn til å forvente at det skulle være forskjeller i vurderingen avhengig av

hvordan utfallet av søknaden var. Det er også slik at de som fikk avslag på søknaden

gjennomgående gir Intro dårligere skår på alle områder vi har spurt om. Det er imidlertid store

forskjeller på ulike områder i avstanden mellom de som fikk og de som ikke fikk søknaden

innvilget av Intro. Når det gjelder bekjentgjøring av støttemuligheter, støtte i søknadsprosessen,


62

og fokus på de forretningsmessige aspektene i prosjektene er de fleste enig i at Intro gjør en bra

jobb, selv om de som ikke fikk innvilget søknaden sin ikke er fullt på positiv som dem som fikk

innvilget bevilgning (jfr. fig. 5‐3).

Lavest ʺoppslutningʺ får utsagnene ʺgir mulighet til å drive kulturvirksomheten lønnsomtʺ og

ʺIntros prioritering mellom ulike typer prosjekterʺ. At de som ikke får bevilgning ikke er enig her

er ikke uventet, men dette er de to områdene som får lavest skår også av dem som fikk innvilget

søknaden (jfr. fig 5‐3).

Det er mindre forskjeller i vurderingene mellom søkerne sortert etter hvilket av fondene man har

søkt på. Det kan blant annet skyldes at dataene da omfatter både innvilgede og avslåtte søknader.

Det er likevel grunn til å merke seg at søkere til talentfondet i langt større grad mener at Intro er

en enkel og ubyråkratisk ordning, som har betydning for å utløse ytterligere finansiering (jfr. fig.

5‐4). Det er imidlertid ingen forskjell i realisert (eller avslått) tilleggsstøtte fra andre

finansieringskilder mellom søkere til talentfondet og hovedfondet.

Figur 5-3 Søkernes vurdering av Intros innsats på forskjellige områder for å utvikle og styrke kulturnæringene etter søknadsutfall. Prosentandel "meget god" og "god".


63

Figur 5-4 Søkernes vurdering av Intros innsats på forskjellige områder for å utvikle og styrke kulturnæringene etter fond søkt. Prosentandel «meget god» og «god».

Enkelte av kulturnæringene har en tydeligere kobling mot resten av næringslivet enn andre. Film

blir for eksempel brukt i reklamesammenheng, men her kunne det være et uutnyttet potensial, i

følge informanter. Det ble hevdet at markedet var litt lite, blant annet fordi ting heller ble

hjemmesnekret enn kjøpt fra profesjonelle underleverandører. Kvaliteten kunne dermed ofte bli

mindre bra enn ved bruk av profesjonelle underleverandører, for eksempel reklamespotter på

kino.

Kulturnæringen en naturlig del av næringslivet i Tromsø, sa en av informantene. Vedkommende

mente at man ikke burde ʺgjøre kulturnæringer så spesielle. De er stort sett som andre næringer.ʺ

5.3.4. Sysselsettingseffekter – ny sysselsetting Intro har satt som mål at man skal skape 100 nye arbeidsplasser innen kulturnæringene. Det er et

ambisiøst mål uansett hvordan en måler ʺarbeidsplasserʺ. ʺArbeidsplassʺ er et uklart mål, først og

fremst fordi det ikke sier noe om omfanget eller organiseringen av arbeidet. En arbeidsplass kan

bestå av heltids‐ eller deltidsarbeid, sesong‐ eller helårsarbeid, og kan være besatt av én eller flere

personer. Årsverk måler arbeidsinnsatsen men sier ingenting om alt utføres i løpet av tre

måneder eller ett år – ett årsverk utført i løpet av tre måneder sysselsetter fire personer forutsatt

de arbeider like mye, ett årsverk utført i heltidsarbeid over ett år sysselsetter én person. Både

lokaløkonomisk og som grunnlag for bosetting vil effektene av ulike typer arbeidsorganisering

og –omfang være svært forskjellig. Det går vi ikke nærmere inn på her.


64

Vi har i spørreskjemaundersøkelsen spurt de som har fått innvilget sine søknader om både

antallet sysselsatte i virksomheten/prosjektet det søktes midler til og arbeidsinnsatsen målt i

årsverk, på søknadstidspunktet og pr. juli 2012 (som var undersøkelsestidspunktet). Særlig

arbeidsinnsatsen kan være vanskelig å estimere, ikke minst fordi mange dels har kjøpt tjenester

eller leid inn folk, og dels har gjort det på ʺfast‐pris‐avtalerʺ. Det gjør det vanskelig i etterkant å

beregne samlet arbeidsinnsats i prosjektet.

Det var i alt 56 av søkerne med innvilgede søknader – ca halvparten ‐ som besvarte skjemaet vårt.

På spørsmålet om sysselsetting og evt. endringer er det ytterligere 21 som har unnlatt å svare. Det

er altså relativt få svar og graden av selvseleksjon blir stor, noe som gjør det metodisk ugreit å

bruke «standard statistikkmetode» for å beregne usikkerheten. Vi kan derfor si at tallene

antakelig er usikre, men altså ikke hvor usikre.

Likevel tyder materialet på at sysselsettingen i de prosjektene som er har fått bevilgning av Intro

har økt7. Mange har imidlertid bare svart på antallet sysselsatte, men ikke på arbeidsinnsatsen. I

de prosjektene som har svart (29 enheter) er antallet involverte personer om lag fordoblet, fra 55

på søknadstidspunktet til 106 sommeren 2012. Når det gjelder arbeidsinnsatsen har den også økt

i samme periode men på langt nær så mye som antallet personer, men det er også færre som har

svart på dette spørsmålet8. Basert på disse tallene har antallet sysselsatte økt mer enn

arbeidsinnsatsen, noe som indikerer at de nye jobbene primært har vært arbeid av kortere

varighet (jfr. tabell 5‐16).

Ser vi kun på de som har svart både på antall sysselsatte og arbeidsinnsatsen på

søknadstidspunktet og pr juli 2012 (som er mer metodisk riktig), ser vi tre ting:

det blir svært få enheter som har svart fullstendig på spørsmålet

den gjennomsnittlige arbeidsinnsatsen pr. sysselsatt er relativt høy – ca 0,5 årsverk –en

disse 14 enhetene har hatt en samlet økning i årsverk på 6,45

arbeidsinnsatsen har økt om lag like mye som antallet sysselsatte

Dette indikerer at det antakelig er de mest profesjonelle virksomhetene som har svart fullstendig

på spørsmålet. Muligens da også at disse er i mindretall i materialet. Selv om det da blir små tall

for sysselsettingseffekten, er det likevel grunn til å merke seg at en prosentvis økning i

sysselsettingen i løpet av Intros virkeperiode på nærmere 50% tyder på en viss effekt. Til sammen

har disse 14 virksomhetene fått innvilget bevilgning fra Intro på ca 3,2 millioner kroner (som

utgjør ca 490 000,‐/åv).

7 Vi har i beregningene satt som krav at tallene for sysselsetting som er oppgitt pr. juli 2012 skal være større enn 0, dvs. være utfylt. Det betyr at ytterligere noen av svarene utelukkes. 8 På begge disse spørsmålene er det de samme enhetene som har svart på henholdsvis "før-" og "ettersituasjonen".


65

Tabell 5-16 Oppgitt sysselsetting på søknadstidspunktet og pr. juli 2012. Innvilgede søknader.

Informantene mener Intro har bidratt til å profesjonalisere virksomheten. Inntjeningen i starten

av hvilken som helst bedrift kan være meget utfordrende, og i kulturnæringene er dette veldig

tydelig. Fra så smått å starte en virksomhet, til at det kan bli et fulltids levebrød og kanskje til og

med ha ansatte kan være en lang og utfordrende prosess. Denne prosessen har Intro helt klart

vært med å gjøre lettere for en god del av de som har fått tilskudd.

Det er også en nyttig øvelse for søkerne å tenke inntjening, utgifter, hva som skal selges og hvem

som er potensielle kjøpere. Dette trekker man frem som en veldig viktig virkning av Intro. Dette

vil i sin tur være viktig for i hvilken grad man greier å skape et levebrød til seg selv og kanskje

flere, og dermed skape sysselsetting.

5.3.5. Gjøre eksisterende aktører mer robuste Et tydelig funn fra de kvalitative dataene er at Intro har hjulpet bedrifter å bli mer profesjonelle.

De har kunnet etablere en fulltidsvirksomhet raskere med bevilgningen, enn hva som ellers ville

vært mulig. Det er vanlig med både deltidssysselsetting og ikke minst flere arbeidsgivere (utover

det å drive egen virksomhet) i kulturnæringene. Dette skjer typisk tidlig i karrieren eller etter

man har etablert egen virksomhet. Veldig mange av dem vi snakket med trakk fram bidraget fra

Intro som vesentlig i deres vei mot å profesjonalisere virksomheten og å kunne leve av det. En av

informantene mente at det hadde vært ”veldig, veldig viktig, fordi vi fra første søknadsrunde har vært

nødt til å tenke på hvordan de skal leve av dette og hvor pengene skal komme fra.” Eller sagt på en annen

måte – de har blitt mer bevisste kulturnæringsbedrifter takket være Introstøtten.

For øvrig viser vi til kapitelet ovenfor. Økt sysselsetting er kanskje det beste tegnet på en mer

robust virksomhet.

5.3.6. Innovasjon – utvikling av nye tjenester eller produkter Intro har i sin målsetting satt opp at man skal skape 25 nye produkter eller tjenester, samt å bidra

til opprettelsen av 25 nye virksomheter. Dette er forhold som gjerne henger sammen. Kanskje

særlig hvis nye produkter eller tjenester er risikoutsatt vil det være sikrere å skille de ut i eget

selskap også der de i utgangspunktet har utspring i en eksisterende virksomhet. Det kan også

være at en risikofylt satsing utløser overgang i selskapsform fra enkeltmannsforetak eller

tilsvarende til AS eller tilsvarende, for å begrense den personlige risikoen.

Tidspunkt ant. syssels. ant. årsverk ant. syssels. ant. årsverk

Sysselsetting på søknadstidspunktet 55 18,8 27 13,8

Sysselsetting pr. jul i 2012 106 22,5 40 20,25

Endring antal l 51 3,7 13 6,45

prosent 93 % 27 % 48 % 47 %

(Bas is ) (29) (17) (14) (14)Kilde: Data fra e‐postundersøkelsen

Besvart hhv. syssel og årsverk Besvart både syssel og årsverk


66

I undersøkelsen spurte vi de som fikk søknaden innvilget om de i løpet av prosjektperioden

hadde utviklet nye produkter eller tjenester9. Vi har lagt en relativt lav innovasjonsterskel til

grunn, og satt som krav at aktiviteten må være ny for den aktuelle virksomheten, men ikke

nødvendigvis ny for markedet. For bedrifter i kulturnæringer kan dette være uklare kriterier. Vil

for eksempel et band som lager et nytt album komme med en produktinnovasjon? Eller er dette i

å anse som reklame (markedsinnovasjon) i en tid der mer og mer musikk blir strømmet? Vi

understreker derfor at tilbakemeldingene er hvordan informantene selv oppfatter sin aktivitet.

Det er vanlig å definere innovasjonsaktiviteter langs fire eller fem hoveddimensjoner. Eurostats

innovasjonsundersøkelse (CIS), som bygger på bl.a. Schumpeter (1934), skiller mellom :

Produktinnovasjon: Vare eller tjeneste ny eller vesentlig forbedret for virksomheten.

Markedsinnovasjon: Ny eller endret design eller nye salgsmetoder for å få innpass i nye

markeder for virksomheten.

Organisasjonsinnovasjon: Ny eller vesentlig endret organisasjons‐ eller ledelsesstruktur,

primært for å øke kunnskapsinnholdet og kvaliteten i produktene eller effektiviteten.

Prosessinnovasjon: Nye eller forbedrede produksjons‐ eller distribusjonsmetoder, nye for

virksomheten.

Rundt halvparten, 54%, av de som har fått søknaden innvilget oppgir at de har utviklet nye

produkter/ tjenester i prosjektperioden. De fleste oppgir at de i prosjektet som har fått bevilgning

har lagt stor vekt på mange av de dimensjonene de ble bedt om å ta stilling til. Bak disse

vurderingene ligger i tillegg relativt få enheter slik at sikkerhetsmarginene er forholdsvis store.

9 Nye produkter eller tjenester definerte vi som «produkter eller tjenester som er nye for din virksomhet».


67

Figur 5-5 Faktorer vektlagt i søknadene til Intro

Det er likevel tre områder som syns å ha blitt tillagt særlig vekt i prosjektene, og det som har vært

viktig for nesten 70% har vært å utvide nettverk og kontaktnett, det gjelder søkere til begge

fondene. Det er dessuten mulig å identifisere et skille mellom fondene. Søkere til hovedfondet

har i større grad vektlagt forhold som går på markedsføring og salg, mens ʺtalenteneʺ i langt

større grad vektlegger faglig utvikling og produktutvikling. Det er resultater som harmonerer

med Intros intensjoner, og i tråd med retningslinjene for fondene.

Ser man på kriteriene Intro har for å tildele midler, er et viktig prinsipp at det skal gå til

prosjekter, ikke til drift. Det er derfor naturlig at mye at de aktivitetene Intro har gitt bevilgning

til, retter seg mot nye produkter eller tjenester, og eventuell lansering av disse.

Introbedriftene kan være innovative selv, eller de kan bidra til at det tradisjonelle næringslivet

kan bli mer innovativt. Det er etter hvert forsket en del på kulturnæringer i Norge, men mye av

dette har enten vært kartlegging av hele kulturnæringen (Espelien og Gran, 2011, Haraldsen m.fl.

2008) eller case‐studier av enkelte næringer. Man vet derimot ikke så mye om hvordan samspillet

mellom kulturnæringer og det øvrige næringslivet fungerer, eller hvor potensialet for samarbeid

er størst. Heller ikke i vårt materiale er det påvist eller pekt på effekter eller konkrete resultater i

form av nye innovasjoner som følge av samarbeid mellom kulturnæringene og det øvrige

næringslivet.

5.3.7. Internasjonale suksesser Det er et mål for Intro å bidra til å utvikle minst tre internasjonale suksesser. Vi har i e‐

postundersøkelsen spurt om hvor virksomhetene har sitt kundegrunnlag – lokalt, regionalt,


68

nasjonalt eller internasjonalt og i hvilken grad omsetningen kommer fra bedriftsmarkedet eller

salg til publikum. Det er 41 virksomheter som har svart på spørsmålet.

To tredjedeler av virksomhetene oppgir å ha et bein innenfor både bedrifts‐ og

publikumsmarkedet. Bedriftsmarkedet omfatter her også direkte sponsing fra andre bedrifter og

virksomheter, som kan regnes som en for salg men av mer immateriell karakter. Hvor mye som

er ren sponsing og hvor mye som er salg lar seg ikke beregne ut fra dette materialet (tab. 5‐17).

Tabell 5-17 Viktigste markeder. Virksomheter med Intro bevilgning. Prosent

Av samtlige 41 virksomheter som har svart, har 46 % oppgitt at de har salg/sponsing til

internasjonale markeder(tabell 5‐17). Av disse (46%) er en femtedel er internasjonalisert både på

bedrifts‐ og publikums‐/sluttbrukermarkedet, mens bare noe mindre andeler – 10‐15 % ‐ retter

seg utelukkende til det ene eller andre av disse markedene10. Disse tallene er ikke vist i tabellen,

da grunnlaget er lite og de er beheftet med stor usikkerhet.

Disse tallene sier ingenting verken om hvor stor den samlede omsetningen er eller hvor stor

andelen av omsetningen som er internasjonalisert er. I materialet varierer den fra 1 % til 75 %, og

det er 7 % (3 virksomheter) som har en internasjonal andel på 25 % eller mer av omsetningen.

Med dagens teknologi er det helt klart at markedene for distribuerte produkter i teorien er global.

I hvilken grad dette er praktisk realitet er en helt annen sak. For mange av Introbedriftene er det

å slå gjennom nasjonalt et åpenbart første skritt.

Eksempler på internasjonale suksesser

Om et produkt eller en produsent er en internasjonal suksess, vil blant annet være avhengig

eksportandel av omsetning, etablering i utenlandske markeder og om og i hvilken grad

merkevaren/produktet er kjent i et internasjonalt marked. Mekanismene rundt dette varierer i

ulike bransjer, og vi har valgt ut tre ulike for å illustrerer dette.

10 Det rene bedriftsmarkedet kan inkludere ren sponsing.

Marked/markedsfordeling* Andel Internasjonalt

Selger kun ti l publ ikum 17 % 20 %

Selger kun ti l bedri fter 20 % 12 %

Selger ti l begge 63 % 15 %

Sum 100 % 46 %

Fordeling publikum‐bedrift (av 63 %):

‐ l i k fordel ing (50‐50% ti l hver) 20 %

‐ mest ti l publ ikum (> 50 %) 46 %

‐ mest ti l bedri fter (> 50 %) 34 %

Sum 100 %

(Bas is ) (41) (19)* Salgsbegrepet inkluderer også sponsing.

Kilde: Data fra e‐postundersøkelsene


69

Lawrence Malstaff

Malstaf er en belgisk kunstner som har slått seg ned i Tromsø. Han jobber både med scenografi

og billedkunst og installasjoner. Han har en internasjonal innretning på sitt arbeid – det vil si at

han hadde et internasjonalt publikum og kundekrets også før han flyttet til Norge. Han anser at

med sin billedkunst er omsetningen 90 % utenfor Norge, 10% hjemme. På scenografi/ teater er det

mer mot 50/50. Han jobber med å få bedre fotfeste i Norge, men tror at Kina kanskje vil være det

viktigste markedet framover med den enormt voksende kunstinteressen som finnes der. Han har

nylig hatt to utstillinger i New York i anerkjente gallerier ser man finner mye av byens ledende

kunstmiljøer ‐ SoHo og Chelsea.

Han har fått bevilgning fra Introfondet for å gjennomføre New York utstillingene. Han

understreker at arbeidet med disse utstillingene er langsiktige, og at de sannsynligvis ville fått

det til uten Intros hjelp også. Men med støtten kunne de vise verkene i ʹriktigʹ størrelse. Hans

verker er plasskrevende og de koster å få de transportert. I NY kunne de ved hjelp av Intro vises

en dimensjon som på best mulig måte rettferdiggjør verkene. Utstillingene har fått god

mottakelse.

Kristoffer Jørgensen – Arctic Action

Jørgensen er en veteran i bransjen. Han har jobbet som stuntmann i over 15 år, men etter hvert

har han jobbet mer og mer som stuntkoordinator. Han mener at bevilgningen fra Intro har gjort

at han har fått mer tid til å tenke på virksomheten. Han har hatt tid til å vurdere hvordan han

skulle gjøre forretningsdriften mer robust blant annet gjennom å utarbeide en forretningsplan.

Han har etablert et AS og understreker at dette er en sikkerhet fordi han ikke vil sette seg i

personlig gjeld. Han mener et AS gjør at virksomheten blir mer profesjonell.

Han har jobbet med en mengde filmer og andre oppsetninger. Sommeren 2013 har han hatt

ansvaret for å koreografere kampscener og koordinere stunt i Det Kongelige Teaters oppsetning

av Robin Hood på teaterscene i Dyrehaven nord for København. I alt var det 180 medvirkende og

stykket ble sett av over 103 000 personer. Dette skal visstnok være den største produksjonen av

sitt slag i Europa Jørgensen og hans team jobbet både med opplæring av skuespillere, men også

at de bidro med å sette stuntmenn inn i selve forestillingen. I et intervju til avisa Nordlys

understreker han at mye på grunn av støtten han har mottatt fra Intro. Det har gjort at han kunne

tenke mer langsiktig, si nei til mindre jobber og utvikle kompetanse og nettverk.

Violet Road

Violet Road er et band som har holdt på en stund. De kom med sitt første album i 2008, men ble i

2013 signert av Sony. Det er et meget trangt nåløye i disse dager, da de fleste internasjonal

selskapene slanker stallene sine for artister. Det illustrerer også endringene og utfordringene i

markedet for musikk. I teorien er hele verden marked i og med at produktet blir tilgjengelig for

alle med internett og distribusjon er gratis. Samtidig er konkurransen fra andre band bortimot

uendelig.


70

Med den signeringen har Violet Road ambisjoner om å nå et marked utenfor Norge. Men både de

og plateselskapet er enige om at de har mye ugjort her til lands. Selv om Sony er et internasjonalt

selskap, blir mye av promoteringen gjort av de lokale avdelingene. De må derfor godkjenne en

satsing lokalt. De har begynt å se nærmere på markeder som er aktuelle. I første omgang er dette

naboland og Tyskland. De har blant annet spilt i Sverige med veldig gode anmeldelser.

Violet Road mener Intro har ʺvært helt essensieltʺ og ʺveldig, veldig viktigʺ for at de har kommet

dit de er nå. Fra første søknadsrunden har de vært nødt til å tenke hvordan de skal leve av dette

og hvor pengene skal komme fra. De har lagt en plan, og i dag er ingenting tilfeldig i det de gjør.

De følger planen. De er voksne og flere har familier. De kan derfor ikke ta store sjanser og er

avhengig av en viss økonomisk trygghet. Intro har hjulpet dem med å bli profesjonalisert, i den

forstand at de skal kunne ha bandet som levevei.

De tror at profesjonaliseringen også har gjort dem bedre rustet i kontraktsforhandlinger med

mer. De har blitt mer robuste. Han tror også at det har vært medvirkende til at de har blitt signet

på Sony – at de framstår som proffe og målrettede.

5.3.9. Oppsummering – sentrale funn I spørreundersøkelsen og i intervjuer rapporterer søkerne til dels stor tilfredshet med hvordan de

blir møtt og behandlet av Introsystemet. Det finnes kritiske røster, men både

spørreundersøkelsen og intervjuene gir klare indikasjoner på at både de som får tilslag og de som

får avslag mener at Intro har en ryddig måte å arbeide på. Det største forbedringspotensialet er i

forkant og etterkant av søknadsprosessen. I forkant av søknadsprosessen bør man være enda

tydeligere på at dette dreier seg om næringsutvikling, med hva dette medfører av bedriftsrettet

innretning. Selv om oppfølgingen av søkere som har fått avslag ikke er et høyt prioritert område

for Intro, er det likevel flere av søkerne som har fått utviklet prosjektet videre etter, og kanskje

med hjelp av, avslaget og fått bevilgning ‘neste gang’.

Intro har hjulpet søkere til å gjøre sin bedrift mer profesjonell og forretningsmessig, både når det

gjelder å kunne leve av virksomheten men også å tenke på virksomheten som en bedrift. Det siste

kan være uvant for mange nyetablerere, men nødvendig for å bidra til å gjøre virksomheten mer

robust.

Det tar lang tid å etablere nye virksomheter, og utviklingsarbeid for en hel næring er desto mer

krevende. Hvis man ser nærmere på hvilke bedrifter og innenfor hvilke næringsgrupper som har

fått tildelinger, kan det synes at Intro har hatt et fokus på hva vi kan kalle kjernen i

kulturnæringene, særlig musikk og film. Dette er ikke unaturlig da det er vanlig å betrakte disse

som leverandører av kreativt fundamenterte ʺråvarerʺ som andre bruker som innsatsfaktorer (se

for eksempel Haraldsen m.fl 2008, Kulturdep m. fl. 2013). Dette er næringsgrupper som også har

et stort potensial markedsmessig, da en viktig del av produktet kan lagres på ulike medier (film,

cd, ol.) og distribueres uavhengig av tid og sted for selve produksjonen. En tredjedel av

bevilgningene er gitt til prosjekter som er plassert i en distribuert verdikjede. Dette er etter vår


71

mening et riktig grep med tanke på Tromsøs lokalisering i forhold til store

befolkningskonsentrasjoner (markeder) nasjonalt og internasjonalt.

Av Intros bevilgninger i perioden 2010‐2012 er ca 40% blitt brukt til ulike typer

infrastrukturtiltak. Det mener vi også er et riktig grep med tanke på næringsutvikling. Parallelt

med profesjonalisering av de utøvende aktørene vil det være av vesentlig betydning å bygge opp

en infrastruktur for produksjon og distribusjon som faktisk kan bidra til å utvikle næringen som

helhet forretningsmessig. Særlig i en næringsgruppe som kulturnæringene med mange små og i

stor grad ‘produksjonsorienterte’ aktører, vil trolig næringens egen evne til å bygge infrastruktur

være mer begrenset enn i andre sektorer.

Det er imidlertid ikke i den ‘kreative kjernen’ man finner flest sysselsatte, eller den største

verdiskapningen målt i kroner. Bransjer som for eksempel media, arkitektur, og til dels design

kan oppvise langt bedre resultater i så måte. Dette er imidlertid bransjer som i stor grad styres av

andre markedsmessige forhold enn de tradisjonelle kulturaktørene i den kreative kjerne. Det kan

derfor synes fornuftig å fokusere på kjernen da dette vil kunne ha den største addisjonaliteten (se

kapitel 3). Ca en fjerdedel av Intros bevilgninger er gitt til prosjekter som er plassert i

sanntidsverdikjeden.

Etter vår vurdering er sammensetningen og innretningen på Intros bevilgninger, både når det

gjelder bransjer og verdikjedeplassering, hensiktsmessig med tanke på næringsutvikling av den

tradisjonelle delen av kulturnæringene. Det er ikke der det største sysselsettings‐ eller

verdiskapingspotensialet ligger, men har man først valgt de mest utfordrende delene

kommersialiseringsmessig av kulturnæringene er trolig innretningen Intro har prioritert i sin

virksomhet en god vei å gå.


72


73

6 ORGANISERING, STRATEGI OG FORANKRING AV INTRO Analyser av strategier og organisering i forhold til de overordnete målsetningene er viktig for å

forstå Introfondet. Det er fokus i dette kapittelet. Vi presenterer først et teoretisk rammeverk som

vi har jobbet ut fra når vi har analysert dette. Deretter analyserer vi hvordan Introfondet for

kulturnæring forstås av aktører innenfor og utenfor fondet i lys av dets mandat, strategier og

organisering. Gjennom en ANT (aktør nettverk teori) ‐inspirert analyse av prosessen rundt

tilblivelsen av Introfondet viser vi hvorfor fondet og dets arbeidsmåte har blitt slik det har blitt.

Helt kort kan man si at Intro har som målsetning å virke i mellomrommet mellom tradisjonell

næringsutvikling og kulturutvikling ved å jobbe med prosjekter og ideer fra kulturnæringer og

gründere som har et kommersielt potensial. Intro er organisert som et kommunalt næringsfond,

som får brorparten av finansieringen via fylkeskommunen (RDA II midler), samtidig som det har

et uavhengig styre som tar sine beslutninger.

Analyser av mandatet og organiseringen av Introfondet krever at en plasserer fondet i et breiere

bilde av kulturnæringsfeltet. Kulturnæringer og kulturbasert næringsutvikling er relativt nye

satsingsområder for både lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Når offentlige myndigheter

satser på dette området er det 1. på grunn av at det er en betydelig sektor i seg selv, og det er en

utbredt oppfatning at dette er bransjer i vekst; 2. at disse næringene er positive for det lokale og

regionale omdømmet. De kan på den måten bidra til at flere, både bedrifter og tilflyttere, får

øynene opp for byen/regionen; og 3. fordi kulturnæringenes sluttprodukter er basert på

kreativitet og estetikk, kan dette være produkter det mer tradisjonelle næringslivet etterspør.

Kulturnæringene kan derfor være en positiv bidragsyter i regionale verdikjeder og

innovasjonssystem.

De tre ulike begrunnelsene for å satse på kulturnæring sier noe om kompleksiteten i

kulturnæringsfeltet og viser at kulturnæringsorganisasjoner som Intro‐fondet, kan ha betydning

for mange aspekter ved samfunnet. Samtidig kan kompleksiteten også bringe med seg

utfordringer fordi det gjerne knyttes store forventninger ‐ knyttet til de ulike begrunnelsene ‐ til

resultatene. Slike mangfoldige forventninger kan være vanskelig å innfri.

Det kan også være utfordrende at kunnskapen om kulturnæringer fremdeles er noe begrenset

sammenlignet med andre næringer. Dette kan gjøre det vanskelig for rådgivere og andre som

skal bidra til utviklingen av området å vite hva som skal til for å oppnå mål. Det er altså ikke

enkelt å vite hvordan en bør jobbe for å styrke kulturnæringer. Mangelfull forskning (for lite og


74

ikke tung nok) gjør det også vanskeligere for næringen å bli tatt på alvor av beslutningstakere og

aktører i sektoren (Fleming, 2007).

Vi ser det derfor som viktig at forskningen på Introfondet kan bidra i en bredere diskusjon rundt

kulturnæringstematikken, og analyserer derfor ulike aktørers forståelse av hva Intro er/bør være

mot et slikt bakteppe.

6.1 Teoretisk rammeverk

6.1.1. Hva er problemet? For å få grep om hva som ligger i aktørers forståelse av et begrep som kulturnæring, kan vi gå en

slags ʺbakveiʺ. Det innebærer å se på hvordan ulike aktører forstår ʺproblemerʺ. En slik ʺhva ser

en problemet somʺ ‐tilnærming fokuserer på hvordan problemet blir formulert. Bacchi (2005)

bruker denne tilnærmingen for å analysere hvordan politikk skapes. Tilnærming søker også å

avkle det som blir tatt for gitt (Kvidal & Ljunggren, in press; Lothrington, 2010).

I dette prosjektet har vi brukt en forenklet formulering av Bacchisʺ hva er problemet‐tilnærmingʺ

for å se på hvordan formuleringen av problemet får konsekvenser for forventninger til

Introfondet og rolleutøvelsen til Intro. Bakgrunnen for tilnærmingen er at det i all kritikk og

løsningsforslag er innebygde forståelser av hva som representerer problemet. Vi analyserer

derfor hvordan ulike aktører snakker om Intro og hva slags forståelse av problemet ulike

virkemidler, arbeidsmåter og tiltak er uttrykk for. Poenget er at når man skal jobbe for å fremme

kulturnæringene kan man gjøre det på mange ulike vis. Det avhenger av hva man forstår

ʺproblemetʺ som, altså avhengig av hvilken overordnet diskurs som ligger til grunn for

forståelsen. Det er alltid konkurrerende forståelser av et tema. Vi forsøker å synliggjøre hvordan

ulike tilnærming til Intro kan være forankret i forskjellige overordnede diskurser, og få fram

hvordan ulike aktørers perspektiv i sin tid inngikk i diskursen rundt Intro. I humanistisk eller

litterær fagtradisjon vil en si at en er ute etter skapelsesprosessen, tilblivelsen – i den tradisjonelle

folkekulturen kan vi kanskje snakke om å gå baklengs inn i fuglekassa.

6.1.2. Mellom to stoler? Kultur- og næringssektoren og Intros plassering Kulturnæringspolitikken i Norge kritiseres for å være fragmentert, underkommunisert og uklar

med hensyn til målsettinger (Fleming, 2007). En manglende felles forståelse av om

kulturnæringsaktører i hovedsak bør forholde seg til en overordnet næringspolitisk‐ eller

stedsrelatert diskurs har gitt seg uttrykk i en mangel på strategisk og helhetlig

kulturnæringspolitikk i følge Power (2009). Kombinasjonen av kultur og næring sies også å skape

en potensiell konflikt knytte til politisk håndtering ‐ mellom børs og katedral. Den beror på at

kultur og næring oppfattes som to ulike samfunnssektorer med ulike karakteristikker og ulike

behov (Jørgensen, 2013):

ʺMens næringslivet baserer seg på omsetning av kommersielle produkter som i prinsippet skal kunne

klare seg selv på markedet, mottar kulturprodukter offentlig støtte basert på tanken om at kultur er


75

berikende for mennesket, viktig for nasjonalidentiteten og et gode som alle har rett på, men som ikke

kan klare seg på markedet uten hjelpʺ (Jørgensen, 2013, s. 9).

Hvis en spør hva som er problemet, så kan det som skal til for å skape et kommersielt produkt

kanskje være noe helt annet enn det som skal til for å skape et kulturprodukt som beriker

mennesker og som er viktig for identitetsutvikling på et sted. Det er ofte et underliggende

spørsmål om en skal behandle kulturnæringer som et næringspolitisk eller kulturpolitisk

anliggende, med de respektive logikker som da følger. Vi ser at dette materialiserer seg i noen av

de spenningene og gnisningene som finner sted rundt Introfondet.

Det er viktig å inkludere analyser av de strukturene på stedet som kulturnæringsaktører er en del

av. De strukturelle utfordringer er nemlig også en del av Intros mandat. For eksempel kan en

være opptatt av strukturelle og kulturelle barrierer mot vekst knyttet til levering og etterspørsel i

kulturnæringsfeltet eller at man har svake leverandørledd (innad i, og utenfor kulturnæringen),

og mangler i finansierings/investeringsmarkedet for tidlige faser i bedriftsutvikling (Fleming,

2007). Man kan også rette fokus mot kulturnæringens markedsutnyttelse og utvikling lokalt,

nasjonalt eller internasjonalt, eller utfordringer knyttet til rekruttering (Bugge & Isaksen, 2007).

Introfondet må også sees i lys av dette.

6.1.3. Data og metode For å belyse strategier, organisering og forankring av Introfondet har vi brukt et bredt

datagrunnlag. Vi har finlest og analysert en rekke dokumenter for å få forstå historien bak

etableringen og utviklingen av Intro. Dette dreier seg i hovedsak seg om informasjon og

dokumenter offentlig tilgjengelig, for eksempel ulike utredninger. Informasjon presentert på

Intros nettsider var også viktig for det sier noe om hva Intro selv velger å fremheve.

Bevilgningsbrev og vedtak har også vært viktige kilder. Vi har både sett på dokumenter/tekster

som kilde til ”faktakunnskap”, men også sett på retorikken og hva dokumentene ”gjør” eller er

ment å ”gjøre”.

Vi har gjennomført semistrukturerte dybdeintervju med en rekke aktører og utøvere som er

involvert i kulturnæringsfeltet i Tromsø. Denne informasjonen utgjør hovedtyngden av vårt

datamateriale. I tillegg bruker vi deler av det innsamlede kvantitative materialet som er resultat

av flere surveyer, beskrevet andre steder i rapporten. Aktørene vi har intervjuet, eller hentet inn

sitater fra, speiler ikke alle innen den aktørgruppen de tilhører, men funnene representerer

likevel noen, gjerne, sentrale oppfatninger i denne aktørgruppen. Vi har også deltatt på noen

arrangementer og snakket med aktører i kulturnæringsfeltet i uformelle sammenhenger.

Observasjon er også en liten del av materialet.

6.1.4. Introfondets manøvrering i ulike politiske felt Våre undersøkelser viser at Introfondet møter en rekke ulike forventninger og at spenningen

mellom næringspolitikk og kulturpolitikk er tydelig i hvordan Introfondet er bygd opp, forstås

og de dilemma fondet må manøvrere.


76

Introfondet plasser seg også selv ‐ gjennom sine utsagn, det de gjør og hvordan de gjør det ‐ i

dette landskapet. Denne plasseringen signaliserer hvordan de oppfatter sitt mandat og hvilke

strategier og organisatoriske grep de velger for å adressere det de ser som ʺproblemet.ʺ

På mange måter er det snakk om å håndtere et spenningsfelt, med ulike interesser og

målsettinger som kniver om å bli prioritert. Denne spenningen kommer for eksempel til uttrykk

når Introfondet avveier fokus på utvikling av bedrifter mot fokus på infrastruktur knyttet til sted

og kulturnæring og slik ha som mål å utvikle noe ʺmerʺ enn de enkelte bedriftene. Introfondet

skal gjøre begge deler, men det krever prioriteringer, og nedprioriteringer og det krever

forskjellige arbeidsmåter.

Aktører utenfor fondet vil hele tiden vurdere Intro ut fra sine forståelser og de er ikke alltid i tråd

med Intros selvforståelse. Vekting av proaktivt infrastrukturrettet arbeid vs. bedriftsrettet støtte

er en slik spenning. Forholdet mellom design, arkitektur, musikk, teater, tekst, litteratur med mer

og grenser for hva som faller innenfor begrepet kultur i kulturnæring er andre diskusjoner. Med

aktører utenfor fondet menes for eksempel finansieringskilder, premissleverandører, søkere,

andre deler av virkemiddelapparatet og media, for å nevne noen.

6.2 Det proaktive arbeidet og målet om å gjøre Tromsø-regionen mer attraktiv

6.2.1. Infrastruktur vs bedriftsrettet arbeid Små kulturnæringsaktører behøver nettverk og arenaer (Wiborg, 2009 ), men det kan være

utfordrende for dem å strekke seg ut fra sine lokale og sektorspesifikke nettverk, og få til

kunnskapsdeling på tvers av industribakgrunn og lokalitet (Fleming, 2007). Denne type

utfordringer krever tiltak ut over det rent bedriftsrettede, samtidig som det offentlige og private

virkemiddelapparatet vanligvis fokuserer på vekst innenfor enkeltbedrifter. Det vil si at man i

ambisjoner, vekststrategier og markedsplaner vurderer om en bedrift oppfyller et sett med

vekstkrav for å oppnå støtte (Wiborg, 2009).

Både i intervju med ulike informanter og spørreundersøkelsessvarene fra Introsøkere blir

imidlertid nettverksbygging etterlyst. En spørreundersøkelsesrespondent skriver at når det

gjelder å utvikle kulturnæringene i regionen til lønnsomme forretningsvirksomheter er det

nettopp samarbeid det skorter på: ʺsamarbeid innenfor kulturen er vi nok ikke spesielt flinke til.ʺ

Denne respondenten etterspør at det gjennom Intro blir lagt opp til ʺsamarbeid gjennom

workshops o.l..ʺ Spesielt er samarbeid med øvrig næringsliv relevant. Som én informant sier kan

Intro gjøre en enda bedre jobb med å synliggjøre kulturnæringene gjennom å ha fokus på

næringsaspektet ved å være kulturnæringsaktør. De kan presentere virksomheter for

næringsforeningen og ha arrangementer sammen med næringsforeningen, slik at

kulturnæringsbedrifter i større grad kan bygge nettverk og kople seg opp mot øvrig næringsliv.

Problemet ses som manglede samarbeid mellom sektorer og anerkjenning av kulturnæringene

som næring. Selv om Intro til en viss grad gjør dette allerede, indikerer svarene at dette kanskje


77

ikke er godt nok kjent. Eventuelt ønsker noen mer av denne typen innretning fra fondet, fordi det

etter deres mening adresserer viktige utfordringer.

Vurderingene av Intros arbeid påvirkes av synlighet i media og offentlig debatt. Det er derfor

viktig at arbeidet formidles i media. Det kan føre til at en prioriterer arbeid som lett får denne

type oppmerksomhet. Noen aktører mener at problemet er at Intro er for opptatt av å vise

suksesshistorier og at det går på bekostning av det langsiktige mer strukturelle, og vanskeligere

målbare, arbeidet. For noen bygger denne vurderingen på den offentlige debatten, andre har

bedre kjennskap til Intros arbeid.

Vi ser at saker om Intro i media i liten grad fokusert på fellestiltak. Introfondets arbeid med å

styrke infrastruktur og verdikjeder kommer ikke like tydelig fram som bedriftsstøtten ‐ og er lite

synlig i media (se kapitel 7 Intro i media). De bedriftsfokuserte oppslagene i media handler i

kulturnæringsfeltet ofte om artister eller konkrete prosjekter. Det er kanskje stoff som er lett å få

ut i media og som kan gi publisitet ved relativt enkle grep. Mer abstrakt og/eller langsiktig arbeid

med infrastruktur eller mindre konkrete prosjekt er det vanskeligere å få blest om i media.

Kommunisering av denne type tiltak vil kanskje kreve en annen type arbeid rettet mot media.

Noen understreker altså at Intro burde styrke det såkalte proaktive arbeidet på strukturnivå. En

informant sier:ʺ Jeg vil gjerne se mer proaktivitet i Intro,ʺ og forklarer at Intro skulle tatt mer

styring og innkalt til aktivitet rundt relevante tema. Dette kan dreie seg om kurs,

nettverksbygging med mer. Administrasjonen i Intro sier at de har forsøkt å stimulere til

infrastrukturutvikling gjennom sitt proaktive arbeid, men sier også at de er søknadsbaserte og

ikke kan sette i gang prosjekter selv. Dette vil ofte være snakk om grenseganger mellom ulike

arbeidsformer. Det er også helt klart at søknadsbehandling, og ikke minst arbeid i forbindelse

med offentliggjøring av søknader, klagesaker etc har tatt svært mye tid i en liten organisasjon, og

også hos mottakere av midler. Det er et spørsmål om organisasjonen er ʺriggetʺ for denne type

arbeid.

Ikke alle vi har snakket med ser det proaktive arbeidet som noe Intro kan eller bør håndtere. En

informant sier: ʺDe varige strukturer kan ikke være Intro sitt ansvar,ʺ og forklarer at dette er noe

som krever relativt mye av den som skal ha dette som fokus – altså en større og sannsynligvis

breiere organisasjon. I noen grad henger dette sammen med at enkelte aktører mener at mest

mulig av midlene bør gå direkte til kulturnæringsaktører ‐ ofte forstått som artister og at

infrastrukturarbeid og proaktivt arbeid gjerne blir forstått som administrasjon og byråkrati. En

pågående spenning kan sies å være mellom direkte støtte til ʺutøvereʺ vs det enkelte ser som et

kulturbyråkrati.

6.2.2. Kommersialisering, kultur og attraktivitet Introfondet understreker gjerne sitt fokus på kommersialisering (noe vi kommer tilbake til) –

problemet er altså at kulturarbeidere er for lite økonomisk orientert. Flere av informantene rundt

fondet snakker imidlertid på eget initiativ fram kunstens og kulturens rolle i samfunnet som noe


78

annet/mer enn det som er relatert til økonomi – problemet er å få anerkjennelse for dette. Som én

informant sier: ʺKultur og spesielt kunst er med på å styrke sjelen.ʺ En annen informant sier at

kunst og kultur har en egenverdi, og mener at dette er noe Intro bør være villig til å ta en debatt

om. Intro på sin side fremstår ikke som uenig i det, men er opptatt av sin rolle med vekt på

utvikling av kulturnæring. Forståelsen av kultur som berikende ut over det rent økonomiske, som

disse sitatene reflekterer, kan bli underordnet om man går inn med et mer næringsnært blikk. Det

er likevel viktig å være klar over at Intro like fullt vil måtte forholde seg til denne type tanker og

forventninger, og det er ikke opplagt hvor disse grensene trekkes.

På flere måter kommuniserer Introfondet seg selv inn i en kulturpolitisk og stedsrelatert diskurs.

På sin nettside sier de: ʺTromsø kommune ønsker å styrke byens attraktivitet gjennom

næringsutviklingsprosjekter innen kunst og kultur. Med Intro vil en stimulere til økt

profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering i kulturnæringen og aktivt utfordre og

stimulere eksisterende og nye aktører.ʺ Videre står det: ʺMålet med satsingen er å gjøre Tromsø‐

regionen mer attraktiv gjennom tiltak som fokuserer på: Innovasjon, Kommersialisering,

Infrastruktur og verdikjeder, Talentutvikling.ʺ Om målsetninger sies det: ʺMålsetningen er også å

styrke infrastruktur og verdikjeder for å hindre talent og kompetanseflukt og inntektsstrømmer

ut av regionen. Målet er at Tromsø‐regionen skal være i stand til å fasilitere lokale talenter og

tiltrekke seg nye talenter og initiativ.ʺ

Her brukes flere perspektiv på kulturnæringene: Intro fremhever betydningen kultur har for å

styrke Troms(ø) som et attraktivt sted. Kulturnæring er altså viktig som identitetskomponent og

er et virkemiddel for et annet mål. Stedet skal utvikles og berikes, og det skal bli attraktivt å flytte

til og etablere seg i. Deler av den retorikken som presenteres på Intros nettside forankres da også

i en diskurs om kultur som berikende og utviklende, og med en betydning ut over det rent

kommersielle. Hvis en skal forfølge en slik logikk med en hva‐er‐problemet‐tilnærming, så vil

man se på problemet som å dreie seg om å jobbe med kulturnæringsutvikling på en sånn måte at

det kommer stedet (altså noe større enn en enkeltaktør og en næring) til gode. Samtidig er det da

ikke kunst og kultur ʺi seg selvʺ som vektlegges.

Mange informanter sier i intervjuene at Intro har vært viktig for Tromsø og – uavhengig av om

de er fornøyd med den måten Intro jobber eller ikke – mener de den synliggjøringen av

kulturnæring i Tromsø som Intro skaper er svært viktig. Den er viktig for kulturutøvere,

kulturbyen og dens befolkning og kulturnæringsaktørene. Intro har også tilført kulturnæringene

i Tromsø og regionen store midler de ellers ikke har fått tilgang på. Det er, sannsynligvis delvis

på grunn av dette, få som er grunnleggende kritisk til Intro – og deres mandat.

I følge tildelingsbrevet av fondsmidlene (av 19.2.2010 fra Troms fylkeskommune) skal ʺTromsø

kulturnæringsfond være en aktiv pådriver for økt verdiskaping i kulturnæringen og

videreutvikle regionens attraktivitet gjennom å skape vilje, evne og mulighet for innovasjon og

kommersialisering med basis i kulturvirksomhetʺ (punkt 4 i fylkesrådets vedtak sak 23/19). Dette

er altså en innretting ut over hver enkelt virksomhet, som svarer på en del utfordringer


79

forskningen tidligere har pekt på, nemlig behovet for nettverk og samhandlingsarenaer (Wiborg,

2009). Mange av aktørene er også opptatt av at kulturnæringene bidrar til å gjøre regionen mer

attraktiv, for utøvere, kulturarbeidere og andre innbyggere.

Tildelingsbrevet fra Troms fylkeskommune til den proaktive enheten (03.03.2010) formulerer det

på denne måten: Kulturnæringsfondet skal ʺbidra til økt verdiskaping og kommersialisering av

kulturnæringen. Samtidig er formålet at pilotprosjektet skal frembringe ny kunnskap om

utviklingen av kulturnæringene og kunnskap om nye arbeidsmetoder og offentlige tilnærminger

til kulturnæring. Tromsø kommune skal videre i sine årlige prosjektrapporter vise til oppnådde

resultater i Tromsø kulturnæringsfond som helhet og til ny kunnskap og erfaring som er

fremskaffet gjennom pilotarbeidet, jf punktet over. Det proaktive prosjektet skal ha

nordområderelevans og arbeide for å oppnå ringvirkninger for hele landsdelen.ʺ Med hensyn til

geografisk nedslagsfelt fremheves det fra Kultur‐ og kirkedepartementet at prosjektet skal ha hele

Tromsøregionen som nedslagsfelt. I Kommunal‐ og regionaldepartementets brev fra 19.2.2010

side 3 legges det vekt på at RDA‐ midlene skal bidra til ʺringvirkninger i hele landsdelen.ʺ

Dessuten, i Kulturdepartements tilskuddsbrev om drift av kulturnæringsfondet (av 29.10.2009),

er det fremhevet at en skal ʺbidra til å fremskaffe kunnskap om ordninger som kan utfylle

eksisterende engasjement for næringsutvikling og bringe ny kunnskap og erfaring om

kulturnæringene, kulturbasert næringsutvikling i regionen og om offentlige tilnærminger av

disse. Det vil være viktig å få belyst sammenhengen mellom kulturbasert næringsutvikling i

Tromsø og Tromsøregionen for øvrig […]ʺ.

Disse sitatene understreker ytterligere at Intro, som virkemiddel, har en oppgave ut over det rent

bedriftsrettede. Det skal, gjennom forskning og i kraft av å være en pilot, gi kunnskap om

kulturnæringer ‐ med policyrelevans ut over det lokale, konkrete resultat for bedrifter i hele

landsdelen samt drive infrastrukturtiltak og proaktivt arbeid. Det kan være et problem at for å få

midler til en kulturnæringssatsing som Introfondet må en love mye og møtes av tilsvarende

svært omfattende og høye forventninger. Introfondet har altså fått en rolle i regional utvikling,

både med hensyn til bolyst og attraktivitet, og til utvikling av kulturnæringer som sektor.

Vi kan også si at en del av det bedriftsrettede arbeidet Intro gjør som å kople/informere

etablereren til eventer, kurs og arrangementer faller inn under det proaktive arbeidet og

infrastrukturtiltak. I flere tidlige intervju ble det reist kritikk mot Intro for å gjøre for få arena‐ og

infrastrukturtiltak. Etter som vi har fått mer kunnskap om hva Intro har gjort eller samarbeidet

med andre om, er det imidlertid et inntrykk at denne kritikken også bunner i at informantene

ikke kjenner aktivitetene til Intro godt nok. Informanter har glemt invitasjoner, og ikke vet eller

husker hva Intro har formidlet eller vært med å arrangere. Dessuten, mens innsats rettet mot

artister og personer formidles i media, er det faktisk slik at de mindre spektakulære aktivitetene

lettere blir mindre synlig og glemmes – også av samarbeidspartnere.

Når det gjelder kunnskapsbidraget Intro skal bidra til er fondet formulert som en nasjonal pilot.

Kunnskapsbyggingen gjelder derfor utvikling av kulturnæringene spesifikt og deres rolle med


80

hensyn til stedsutvikling og attraktivitet. Det er ennå for tidlig å si noe entydig om Intros

kunnskapsbidrag har svart til forventningene (en viktig del av bidraget vil for eksempel være det

som kommer fram gjennom denne forskningen).

6.3 Bedriftsrettet fokus

Én måte å tilnærme seg utvikling av kulturnæringsfeltet er ved hjelp av et fokus på utvikling av

enkeltvirksomheter, dvs at en da er opptatt av at kulturvirksomheter er/blir robuste bedrifter

med god økonomi som levere produkter markedet etterspørsel. Av Introfondets ordninger som

gir støtte til en slik tilnærming, er kanskje dagens etablererkurs samt noen av

fellesarrangementene og mentorordningen de mest typiske.

I muntlig presentasjoner av Intro, slik vi har hørt dem, er det i stor grad et forretningsmessig

fokus og næringsnær‐ og bedriftsfokusert retorikk som dominerer. Altså knytter en seg an til en

næringspolitisk diskurs. Ved gjentatte anledninger refererer administrasjonen i Introfondet for

eksempel til seg selv som Blåruss.11 De understreker sin forretningsmessige kompetanse, både i

administrasjon og styre. Både administrasjonen og styret har stort fokus på

kommersialiseringsaspektet. De har for eksempel strammet inn kravene søkere må forholde seg

til (i.e. ved å legge inn et krav at søkere har en forretningsplan). Også andre aspekter distanserer

Intro fra en mer kulturpolitisk diskurs og som del av det kommunale hjelpeapparatet. De har for

eksempel valgt å ikke være lokalisert sammen med Tromsø kommune, men har lokaler i et helt

annet næringsbygg. I stedet for å være samlokalisert med (andre deler av) kommunen, hvor en

også jobber med kultur, så har Intro plassert seg i samme bygg som bl.a. Innovasjon Norge. En

kan også se Introfondets egen logo (inspirert av Tromsøpalmen) som et symbol på uavhengighet

av det kommunale systemet – samtidig som det bidrar til synlighet og gjenkjennelse.

Organiseringen til Introfondet kan også sies å aktivt opprettholde det forretningsmessige fokuset

i fondet. Et eksempel er opprettelsen av Intro Talent. Her jobbes det med aktører som ikke er på

det kommersialiseringsnivået som de må være for å få midler fra Intro. Ved å opprette et

talentfond står mandatet til Intro uforandret, samtidig som fondet kan gi midler til unge utøvere

– mer som kulturstøtte. Strategisk bidro denne organiseringen til at de kunne skyve noen av de

mindre kommersielle aktørene over til Talent, ‐ med fokus på alder og utviklingspotensialet, uten

å undergrave Introfondets kommersialiseringsfokus og næringsmandat. Talent likner altså en

klassisk kulturstøtte, men bidrar til å få frem nye potensielle aktører, gjør at artister og utøvere

fremheves og gir på den måten antakeligvis legitimitet i mange kulturkretser. Dette svarer også

på kritikken om at Introfondet favoriserer kulturbyråkrater, som nevnt over.

Den forretningsmessige innrettingen svarer på en rekke poeng/problemer trukket fram i

kulturnæringslitteratur tidligere. Forskere og kritikere har pekt på at kulturnæringsaktører står

overfor en rekke spesielle utfordringer, spesielt knyttet til forretningsmessig kompetanse,

holdninger og markedsforståelse (Bugge & Isaksen, 2007; Fleming, 2007). En informant vi har

11 Blåruss er et begrep med konnotasjoner til videregående utdanning "handel og kontor" som fokusområde.


81

snakket med sier at nettopp dette er sentralt med kulturnæringsvirksomhetene Intro skal utvikle

– de er ʺveldig produktorienterte, [og det er en] utfordring å få de til å se om det er et marked der

ute. [De må] være villig til å gjøre markedsanalyser – [og finne ut] hva er behovet?ʺ Problemet

med kulturnæringsaktørene er i følge en slik forståelse at de er for mye kulturutøvere og for lite

næringsaktører.

Den delen av Introfondets arbeid som svarer på denne typen ʺproblem,ʺ er spesielt

mentorordninger, som er et forsøk på å bøte på det forretningsmessige kunnskapshullet. Flere

informanter som har fått mentor mener at de har god nytte av dette. De snakker for eksempel om

hvordan mentoren har hjulpet dem i arbeid med forretningsplan. Andre fremhever at mentor har

vist hvordan arbeidet kan profesjonaliseres, bidratt til nettverk og hjulpet dem med å finne sin

egen organisasjons‐ og arbeidsform. De kvalitative svarene fra spørreundersøkelsen og

informasjon fra dybdeintervju med søkere indikerer at mange synes den næringsnære og

bedriftsrettede måten å jobbe på er viktig for at Intro skal lykkes, og at de gjør en god jobb med

dette.

På spørsmål (i spørreundersøkelsen) om hva som er viktige utfordringer for å utvikle

kulturnæringene til forretningsvirksomheter svarer flere Introsøkere at de ser behovet for

kunnskap om markedsføring og økonomi. Én respondent skriver at ʺKulturfolks ikke‐

eksisterende forståelse av hva som kreves for å få en butikk til å gå rundtʺ er en viktig utfordring

for å utvikle kulturnæringene til lønnsomme forretningsvirksomheter. En annen skriver at det er

viktig at aktørene ʺfår mulighet til å møtes i økonomiske fora for å lære hvordan en kan gjøre ens

egen lidenskap lønnsom.ʺ En rekke respondenter skriver at ʺmarkedsføringsbiten,ʺ er mest

utfordrende for dem. Slike svar indikerer at bevisstheten om enkeltes kunnskapsbehov knyttet til

økonomi og marked er der, og at det er interesse for å utvikle seg på dette området.

Markedsføring er en utfordring, siden mange kulturnæringsentreprenører kan ha vansker med å

selge sin ekspertise (Ó Cinnéide & Henry, 2008). Fleming (2007) mener også at mange

kulturnæringsaktører handler om at de har lite markedskunnskap, og for mye fokus på smale og

lokale marked. Aktørene er i liten grad klar over hvilket inntektspotensial de har på sine

produkter. De har begrenset oversikt over hvilke verdiskapingsaktiviteter som kan gjennomføres

i tilknytning til deres kulturelle uttrykk, og kjenner i liten grad til hvilke muligheter som finnes

innenfor kulturnæringene. I tillegg har kulturbaserte aktiviteter ofte en høy grad av personlig og

symbolsk innhold, som medfører at produsenter setter strenge kvalitetskrav til seg selv, noe som

så kan føre til at hovedfokus legges på innhold og produksjonsprosessen, mens

nedstrømsaktiviteter som markedsføring, distribusjon og salg nedprioriteres (Bugge & Isaksen,

2007). Mange kulturnæringsaktører vi har vært i kontakt med sier de mangler kunnskap på dette,

men de mener det er viktig. Flere aktører forteller om at rådgivning og samtaler med ansatte i

Intro, ekspertpanelet og mentorer har fått dem til å se hvordan produktet deres kan selges flere

ganger (i motsetning til f.eks en visning av en balettforestilling), tilpasses flere marked og

videreutvikles i kommersiell retning. En av de ansatte i Intro sier da også at en altfor ofte ser at


82

kulturuttrykk kommer for få til gode og ikke blir distribuert, blant annet fordi

markedstenkningen til aktørene er for svak.

6.3.1. Finansiering og tilgang på kapital Finansiering er en viktig utfordring for kulturnæringen, fordi det, til tross for sektorens

potensiale, fortsatt oppleves som at det er en manglende forståelse av

kulturnæringsentreprenørskap blant mange investorer. En del kulturnæringsaktører har

vanskeligheter med å selge ideen sin til potensielle investorer eller finansiører (Fleming, 2008).

Forskning har også vist at øvrig næringsliv er svært nøkterne når det gjelder hva samarbeid med

kulturaktører kan gi av effekter i form av økt omsetning (Ericsson & Vaagland, 2004). Dette får vi

bekreftet i Introforskningen. Flere intervjuinformanter og spørreundersøkelsesrespondenter

trekker fram dette. Flere respondenter i spørreundersøkelsen svarer for eksempel (på et åpent

spørsmål) at de savner risikovillig kapital. En annen respondent sier det som trengs er

ʺfinansiering i startfasen.ʺ I intervju peker en større aktør på at de som bedrift har et for svakt

nettverk blant andre næringsdrivende og potensielle investorer, ikke helt vet hvordan de skal

henvende seg til slike og at denne type kopling kunne vært nyttige bidrag fra Intro. Andre

aktører er ukjent med at en kan involvere investorer overhode og at det finnes

finansieringsmuligheter utover deltidsjobb og sparepenger. En større aktør fremhever også

betydning av å engasjere styremedlemmer med slike ressurser, kompetanse og nettverk, mens

dette fremstår som ukjente muligheter blant mange andre aktører. Det finnes altså et betydelig

rom for kunnskapsoverføring og nettverksbygging på disse områdene.

6.3.2. Bedriftsrettet arbeid fremheves i media Introfondets fokus på bedrifter er også i hovedsak den delen av fondets arbeid som er mest

tydelig i media (se for øvrig kapittel 7 for mer om mediedekningen). De aller fleste artiklene

dreier seg om aktører (ofte utøvere) og prosjekt som Introfondet har bevilget midler til. Altså er

de med på å fremheve arbeidet Intro gjør med forretningsmessig utvikling av bedrifter, og da

kanskje spesielt utvikling og styrking av eksisterende virksomheter. Vi ser eksempel på at

Introfondet refereres til som et ʺregionalt investeringsfondʺ (Dagbladet, 24.1.2012, s. 58). I en sak i

Bladet Tromsø (21.jan 2012), snakker næringsminister Trond Giske om Intro og sier det er viktig

fondet ikke blir ʺlikt andre kulturstøtteordninger, men at det er et næringsrettet fond som gir

muligheter for å starte vellykkede bedrifter innenfor kulturvirksomhetʺ (vår utheving). Dette er med

på å fremheve at fondet er del av en næringspolitikk. Men, de bidrar også til å spre

feilinformasjon – Intro er altså ikke et investeringsfond i den forstand at de forventer avkastning

som tilbakeføres investor. Ansatte i Intro fremhever derimot at de investerer i utvikling av

kulturnæringer i en breiere samfunnsmessig betydning av ordet investering.

Mange av oppslagene i media er knyttet til Intros sykluser med søknadsutlysninger og tildelinger

av midler. I forkant av søknadsfrister er Intros medarbeidere ute i pressen for å informere om

muligheten for å søke om penger, hvilke krav som stilles, og hva som prioriteres. Det

næringsmessige fokuset blir sterkt fremhevet i denne typen oppslag, og gir Intro en god mulighet

til å markedsføre ordningens muligheter og begrensninger.


83

Når tildelingene er foretatt, skriver media (primært Nordlys og ITromsø) om hvem som har

mottatt tildelinger. Lister med oppsummering av hvem som har fått midler til hva og hvor mye,

er basert på informasjon fra Intros pressemeldinger, men er oftest supplert med intervjuer med et

par av de som har fått innvilget sin søknad. Denne typen oppslag har økt fra 2012 ettersom

talentprogrammet og NN+ har egne tildelingsrunder som genererer oppslag ut over tildelinger til

hovedfondet. En del av oppslagene som har kommet til i 2012 og 2013 i andre lokale og regionale

media, har ofte fokus på søkere som har mottatt bevilgninger og er fra regionen som er mediets

nedslagsfelt.

6.3.3. Kunstnere eller bedriftsøkonomer? Når det gjelder de konkrete enkeltaktørene som Introfondet skal bidra til å utvikle, må også de

forholde seg både nærings‐, kultur‐, og stedsrelatert politikk. Dette er nyttig å ha i bakhodet.

Kulturnæringsaktører må for eksempel ta tøffe forretningsbeslutninger samtidig som de

opprettholder en kreativ dynamikk. Bråtå, m.fl. (2007) snakker om slike utfordringer som et

dilemma mellom ʺbørs og katedral.ʺ

Kjernen i produktene/tjenestene som selges er i mange tilfeller tett knyttet opp til enkeltpersoners

kreative evner, og bedriften er et resultat av at den private sfæren varegjøres. Virksomheten kan

ha stor identitetsmessig betydning. Denne varegjøring av noe privat kan sies å kompliserer disse

produktene i forhold til mange andre produkter. Dessuten, fordi kulturbasert næringsutvikling

har en høyere andel enkeltpersonsforetak og småbedrifter, må entreprenører og ledere beherske

både kultur og ”business” kompetanse alene (Fleming, 2007).

Å kommersialisere sin kunnskap og ferdigheter innen kulturområdet kan ses som å beveger seg

fra ett ’verdiregime’ (med kulturelle verdier, handlemåter og tradisjoner) over i et annet, der

kommersialisering er med på å endre de meningssammenhenger aktiviteten inngår i; eksterne

krav til handlemåter endres. Tilsvarende kan kommersialisering stå i motsetning til (og ikke

minst endre) tradisjoner knyttet til et annet verdiregime.

Bugge og Isaksen (2007) har påpekt at aktører fra kulturfeltet ikke behersker det bestemte

begrepsapparat som kreves for å nå igjennom i deler av virkemiddelapparatet. Også i vår

undersøkelse kommer dette opp. En informant som har fått avslag på en søknad hos Introfondet

sier for eksempel ʺvi følte at det var nok forretning, men vi hadde vel ikke brukt riktig språk og

formuleringer. Ideen var forretningsmessig god nok, men vi presenterte den ikke godt nok.ʺ

Informanten forklarer senere at ʺForretningsspråk og kunstspråk er ikke det samme.ʺ

Spørreundersøkelsen blant Intro‐søkere, viser at flere ser på den balansen som ligger i

kommersialisering av kunst og kultur som utfordrende. På spørsmål om hva som er de viktigste

utfordringer for å utvikle kulturnæringene til lønnsomme forretningsvirksomheter, skriver for

eksempel en respondent at det som er vanskeligst er ʺÅ balansere økonomisk vekst med

kunstnerisk kvalitet.ʺ Og som svar på spørsmål om hvordan Introfondet og dets virksomhet

fungerer med tanke på å utvikle kulturnæringen i regionen til lønnsomme virksomheter skriver


84

en respondent at hun/han ʺSynes det kan bli litt for mye fokus på næringsaspektet i forhold til

kulturʺ (vår utheving). Noen søkere sier rett ut at kommersialisering utfordrer aktørenes

integritet. En respondent skriver at ʺfor sterkt fokus på kommersialisering er Intros store

problem,ʺ og en annen lurer på om ikke Intro legger ʺfor stor vekt på å tvinge kunstnere til å

tenke som bedriftsøkonomer?ʺ. En tredje skriver at ved å gjøre seg kommersiell slik at Intro blir

fornøyd, risikerer aktører sin egen integritet.

6.4 Introfondet og øvrig virkemiddelapparat

Flere forskere har pekt på at det kan være en form for mismatch mellom virkemiddelapparatets

innretning og kulturnæringens behov. Bugge og Isaksen (2007) gjorde for noen år siden en

kartlegging av satsinger innenfor kultur og næring i ti norske fylkeskommuner. De hevder at

ʺsatsingene i både fylkeskommunene og i Innovasjon Norge mot kulturbasert næringsutvikling

preges av støtte til mange små og spredte prosjekter, både geografisk og i forhold til type

næringsaktivitetʺ (s. 20). Et problem med en slik (mangel på strategi), sier Isaksen og Bugge, er at

ʺsatsingen trolig er for mange, for små, for spredte, og for lite kontinuerlige og systematiske til at

satsingene på kulturbasert næringsutvikling kan få noen stor effekt i fylkene eller i landsdelene

det gjelderʺ (s. 20).

Bugge og Isaksen (2007) sier videre at selv om kulturnæringsprosjekter ofte befinner seg i en

gråsone mellom ulike samfunns‐ og politikkområder, har ikke støttesystemet noen spesielle

virkemidler ovenfor denne typen prosjekter. De behandles derfor på lik linje med andre

næringer. Problemet ses i denne tilnærmingen som å være det særegne med kulturnæringer i

motsetning til annen næringsutvikling.

KRD sier selv at det ikke er sikkert at vi i dag har et virkemiddelapparat som dekker dybden i

kulturnæringen – fra en god idé til en bedrift som lykkes (Bjørseth, 2009). Dette er i følge KRD en

viktig strukturell utfordring for kulturnæringene. Olsen og Kramvig (2009) uttrykker bekymring

for at organiseringen av ulike støtte‐ og innovasjonsordninger ikke fanger opp det særegne ved

kreative kulturelle prosesser og de mangfoldige nettverk og relasjoner slike inngår i.

Virkemiddelapparatet har forholdt seg relativt instrumentelt til om søkere kan leve opp til kravet

om økonomisk lønnsomhet eller ikke, mens mange kulturentreprenører blir sagt å trenge annen

type bevilgning for å få utviklet en lønnsom virksomhet enn andre typer entreprenører (Bugge og

Isaksen, 2007). 12 Utvikling av Intro er på mange måter et svar på slike utfordringer ved at det er

et sammenhengende og helthetlig tilbud med mulighet for en viss langsiktighet.

Introfondet ble blant annet etablert fordi mange opplevde en manglende synliggjøring og satsing

på den delen av næringslivet som baserer seg på kulturproduksjon. En av informantene forklarer

følgelig at det var en ʺgrunn til at man ville ha en separat enhet [som Intro]ʺ og det var for å ʺløfte

12 Noen relevante ordninger knyttet til utvikling av kulturnæringene er Cultiva fondet i Kristinasand, Ipark i Stavanger, Papirbredden Innovasjon/Union Scene i Drammen, samt kultur- og næringshager som Tinved eller Hermetikken Næringshage.


85

opp [kulturnærings]feltet og gjøre det synlig.ʺ Synliggjøringen var ikke bra nok tidligere, i følge

infomanten, fordi ʺInnovasjon Norge og Troms fylkeskommune opererte med en todeling –

bedriftsrettet versus utviklingsrettet – og kulturnæringsaktørene ble bare sendt i mellom de to

instansene.ʺ Det eksisterende virkemiddelapparatet fungerte altså slik at den delen av

næringslivet som dreide seg om kulturnæring i stor grad falt igjennom. En annen informant sier

at Intro nettopp var ment å være en hjelp i steget før Innovasjon Norge: ʺDe skulle fylle et hull i

virkemiddelapparatet,ʺ siden ʺInnovasjon Norge ikke kan kulturnæring.ʺ Her presenteres altså

problemet som en feil i innretningen hos virkemiddelapparatet.

At kulturnæring faller mellom virkemiddelstolene er ikke en unik problemstilling for Tromsø‐

regionen, eller en ny utfordring. Bugge og Isaksen (2007) er kritiske til at verken

fylkeskommunene eller Innovasjon Norge opererer særlig annerledes overfor kulturbaserte

næringer enn overfor annet næringsliv og sier at virkemiddelapparatet generelt tilbyr både

økonomiske tilskudd, kompetanseutvikling og nettverk, men i ʺutgangspunktet har de ikke

støttemidler som er spesifikke for kulturbasert næringsutviklingʺ (s. 27). Dette henger også

sammen med en strukturell utfordring. KRD sier at diskusjoner om kulturnæringsutvikling må ta

høyde for at det er uklarheter knyttet til å definere bredden i næringene, mer konkret at ʺverden

utenforʺ mangler et passende begrepsapparat som gjør den i stand til å forstå hvordan man må

jobbe med og for å skape utvikling i disse næringene (Bjørseth, 2009).

Skillet mellom produksjon og utvikling i kulturnæringene kan være en slik utfordring. En

informant sier at Intro ʺjobber med kulturnæring, [samtidig som de ikke gir] støtte til utvikling av

produktet som ligger i bunnen.ʺ. Poenget er at utvikling skjer gjennom produksjon, og at derfor

blir skillet unaturlig i denne delen av næringslivet. Som en annen informant sier, ʺVi bygger

kompetanse gjennom et konkret prosjekt og en produksjon versus et tenkt case.ʺ. Mange søkere

føler at virkemiddelapparatet (og Intro) ikke har tatt på alvor og adressert det de oppfatter som et

kunstig skille mellom produksjon og utvikling. Flere søkere og kulturnæringsaktører trekker

fram at å gi bevilgning til produksjon er kompetansebygging. Her er det ulike innfallsvinkler og

informanter som ikke selv jobber i kulturnæringsbedrifter kan si det motsatte: Intros arbeid skal

ikke gå til ʺkulturproduksjon, men til forretningsutvikling.ʺ

Deler av virkemiddelapparatet og den offentlige forvaltningen er naturlig nok formet av tidligere

års satsing på andre og mer tradisjonelle industrigrener. Kulturforskjeller manifesteres gjennom

begrepsapparat og måte å tenke på, som igjen kan medføre en skjevfordeling mellom prosjekter

uavhengig av det faktisk forretningsmessige potensialet i prosjektene (Bugge & Isaksen, 2007, s.

35).

Annen forskning indikerer også at aktører i kulturnæringen ser på finansiering, og eksterne

aktørers manglende kunnskap om og anerkjennelse av kulturnæringene, som utfordrende

(Kvidal, 2008). Her synes problemet både å være knyttet til tilgang på kapital, kunnskap (om bla

det særegne), men også anerkjennelse – som flere nye og/eller utradisjonelle næringer opplever.

Det er et åpent spørsmål om virkemiddelapparatets verktøy er utilstrekkelig, eller om det er


86

bruken av dem som ikke treffer næringen. Opprettelse av særegne institusjoner for å løfte et felt

er imidlertid en kjent tilnærming – det er fordeler og ulemper både med å bli sett som spesiell, og

å bli integrert i det generelle virkemiddelapparatet. Ofte kan en se en utvikling over tid – det

særegne integreres etter hvert i de generelle ordningene, gjerne ved at disse er blitt utvidet til å

omfatte det som tidligere ble sett som spesielt (kjønn og likestilling, miljøhensyn, etniske/samiske

spørsmål). I andre tilfeller er det nødvendig å opprettholde ʺsærordningerʺ for å ivareta et felt og

sørge for at den ikke drukner eller blir overkjørt av andre interesser. Dette er både politiske,

faglige og strategiske spørsmål.

Virkemiddelapparatets aktører har ofte mer kompetanse på de næringsmessige og økonomiske

sidene ved en virksomhet, og har ikke alltid ʺtilstrekkelig kunnskap og kompetanse om

kulturfeltet til å se de økonomiske potensialene i kulturbaserte aktiviteterʺ (Wiborg, 2009, s. 28).

Aktørene blir usikre på hvordan de bør presentere seg selv, samtidig som ʺmange i det

tradisjonelle virkemiddelapparatet ikke har erfaring med kulturnæringer og ikke er klar over

hvilket potensial som ligger i denne næringenʺ (Hermetikken Næringshage, 2008, s. 13). Det kan

være en utfordring å få virkemiddelapparatet til å tro på kulturnæringsprosjekter, og noen

sentrale personer og aktører er fortsatt fremmede for at kulturnæring kan ha en direkte og

indirekte økonomisk effekt. Også tradisjonelle rådgivingsfirmaer mangler kompetanse på

kulturvirksomhet (Bugge & Isaksen, 2007).

Selv om det på overordnet plan gis uttrykk for at kultur har fått en økt betydning både

økonomisk og som et element i bostedsutvikling indikerer vår undersøkelse at det fortsatt finnes

personer og aktører i virkemiddelapparatet som er fremmede for at kultur og kulturnæringer kan

ha slike direkte og indirekte effekter. I studien forteller for eksempel flere kulturnæringsaktører

at det tidligere var vanskelig når man som kulturnæringsaktør skulle møte Innovasjon Norge.

Flere informanter trekker Innovasjon Norge fram som en organisasjon som hadde lite interesse‐

og forståelse for kulturnæringene. En informant sier ʺInnovasjon Norge har jeg ikke tro på. Jeg

var der tidlig, [men] fordi dette ikke hadde med olje og industri å gjøre [så] var det ikke

interessant for dem.ʺ En annen informant sier noe liknende ʺMitt inntrykk er at Innovasjon Norge

ikke snakker kunstnernes språk – at det ikke er mulig å få penger for kulturnæring fra dem.

Introfondet kan fylle en rolle der.ʺ Flere kulturnæringsinformanter forteller at det kan være en

utfordring å bli anerkjent av næringslivet som en næringsaktør. En sier: ʺVi driver både med

kultur og er en næringsaktør.ʺ

Slike funn viser at det kreves en viss kompetanse på disse næringene for å kunne bidra til

utvikling. Denne oppgaven svarer Intro på – i mandat og etablering. I vår undersøkelse hevder

noen informanter at forholdet til resten av virkemiddelapparatet har bedret seg etter at Intro kom

på banen. På spørsmål om Intro har hatt en effekt, svarer for eksempel en informant: ʺJa, helt

klart. [Det] har ført til] bevisstgjøring blant politikere og i næringslivet og i Innovasjon Norge.ʺ

Noen informanter mener imidlertid at Intro kan gjøre en enda bedre jobb med å fremheve

næringsaspektet på en måte som gjør at bedriftene lettere blir anerkjent.


87

Hvilken plass finnes det for Introfondet i en perfekt virkemiddelverden? Vår undersøkelse

indikerer at selv om flere søkere sier at det økonomiske fokuset i Intro er (for) sterkt, så anser de

Intro som å ha en lavere terskel med hensyn til å få tak i midler enn for eksempel Innovasjon

Norge. En informant forteller at møtet med Intro var en mer positiv opplevelse enn møtet med

Innovasjon Norge, og føyer til: ʺJeg har fortalt om Intro til alle som vil høre!ʺ

En informant påpeker at i en perfekt verden hadde Introfondet vært overflødig, og mener med

det at det øvrige virkemiddelapparatet i tilstrekkelig grad hadde vært der for

kulturnæringsvirksomhetene. En annen informant ser litt annerledes på det og sier at ideelt sett

burde Introfondet komme på banen litt tidligere enn Innovasjon Norge, og det skulle vært ʺlitt

tydeligere linjer mellom Innovasjon Norge og Introfondet og fylkeskommunen.ʺ Denne

informanten sier videre ʺdet er ikke en helt heldig situasjon at det er for mange steder å søke,ʺ

fordi da kan det kanskje ʺbli for enkelt å få penger.ʺ Informanten frykter at med litt for lett tilgang

til midler, leverer ikke søkerne maksimalt.

6.5 Gnisninger og spenninger

Informasjon fra intervju og spørreundersøkelsen viser at flere søkere er enige i at lønnsomhet,

som er Intros fokus, er viktig, men mener det som vektlegges av Intro er for kortsiktig og dermed

at det som vil være lønnsomt på sikt ikke blir godt nok anerkjent av Intro. På spørsmål om hva

som er de viktigste utfordringer for å utvikle kulturnæringene til lønnsomme

forretningsvirksomheter, skriver for eksempel en i spørreundersøkelsen at Intro har for sterkt

fokus på kommersialisering, og at ʺringvirkninger og langsiktighet er ikke ting de har med i sine

vurderinger i stor nok gradʺ.

Også andre er kritisk til lønnsomhetsfokuset. En respondent skriver at ʺikke all produksjon av

kunst og kulturʺ bør være ʺavhengig av et marked.ʺ På spørsmål om hva som er de viktigste

utfordringer for å utvikle kulturnæringene til lønnsomme forretningsvirksomheter, sier en at

han/hun ʺhåper ikke det er målet til Introfondet,ʺ og en annen skriver ʺSynes det ikke er viktig i

det hele tatt at de skal bli lønnsomme forretningsvirksomheter.ʺ

Noen respondenter er inne på at det som er lønnsomt risikerer å bli overfladisk og av dårligere

kunstnerisk kvalitet. En respondent sier for eksempel at ʺdet virker som om [Intro kun har] fokus

på at man skal tjene penger, ikke så mye på innholdetʺ og en annen skriver at Intro bør unngå å

bruke all sin energi på profitt og penger, og i stedet fokusere mer på prosjekter som gjør Tromsø

til en by med kunstnerisk verdi, med variasjon og mangfold i sine kunstuttrykk. En tredje

respondent sier i en generell kommentar at ʺKulturproduksjon som utelukkende er innrettet mot

å skape stor omsetning og gjerne på kortest mulig tid, bør ikke stimuleres over slike ordninger

[som Introfondet]. Dersom fondets midler i større grad kan benyttes til grunnleggende

stimulering av aktører som satser langsiktig og som bygger sine produkter på kunnskap og

kvalitet, vil fondets arbeid være viktig over tid.ʺ


88

Det er fristende å si at det ikke er en næringsnær tilnærming, men snarere et kulturpolitisk

verdiregime som ligger under slike svar. Det stemmer nok til en viss grad, men det kan like fullt

være at en alternativ tilnærming til lønnsomhetskriteriet også motiverer slike svar. Dette går

tilbake til poenget med varegjøring av kulturuttrykk som en kompleks prosess hvor

undergraving av kunstnerisk integritet hele tiden er en fare en må være oppmerksom på når en

jobber med kommersialisering i kulturnæringsfeltet. Flere i spørreundersøkelsen skriver for

eksempel at en må være klar over at et prosjekt med godt næringspotensial på kort sikt, men som

ikke har god kunstnerisk kvalitet i bunnen, ikke vil være lønnsomt på sikt.

De som er mer kritisk til næringstunge orienteringer er ikke nødvendigvis positive til

Introfondets presentasjon av seg selv. De peker på at Intros begrepsbruk kan sende gale signaler

(å snakke om investering etc). De oppfører seg ikke som et kommunalt næringsfond, mener noen,

og spør om Intro kanskje har glemt at de ikke ble en stiftelse likevel (noe som var et ønske fra

enkelte da fondet ble planlagt), men faktisk er et kommunalt næringsfond. Dette viser at

organiseringen av Intro har betydning for aktørenes oppfatning og forventninger.

6.6 Hvordan ble Intro et kommunalt næringsfond - hvilke konsekvenser har det?

For å kunne vurdere organiseringen av Intro går vi nå tilbake i tid og analyserer fremveksten av

fondet (se for øvrig kapitel 3). Ved hjelp av aktør‐nettverksorientert teori (ANT) sporer vi den

prosessen som bidro til å etablere Intro som et kulturnæringsfond, for å forstå hvordan det

fungerer i dag. Det viser også hvorfor bestemte problemer har oppstått. Her har vi brukt spor‐ide

metoden på selve fremveksten og etableringen av Intro.

Det som kalles aktør‐nettverksorientert teori er utviklet av Latour (1987;1991) og Callon (1986).

Helt kort kan vi si at dette perspektivet studere etableringen av de aktør‐nettverk som bidrar til å

opprettholde det vi i dag ser som selvsagt og tar for gitt13. Tilnærmingen får oss altså til å studere

det som ligger foran, bak eller under de oppfatningene vi har i dag. I vårt tilfelle er det dagens

Intro‐organisering, som i dag fremstår som gitt og et faktum. Vi spør altså hvordan

organiseringen ble slik. Forskningens detektivarbeid går ut på å finne ut hva som har skjedd –

hvorfor ble det slik – med tanke på å avdekke spenninger og handlingsmuligheter og

konsekvenser.

Et aktør‐nettverk består av alle de aktører som handler sammen og produserer det som har fått

en tatt‐for‐gittstatus sier Tomson (2011:72). I slike nettverk kan både personer, institusjoner,

teknologier, brev og ʺtingʺ inngå. Nettverkene skapes og de gjør noe. Perspektivet fremhever

blant annet at det ikke er ʺnaturligʺ eller selvsagt hvem og hva og på hvilken måte noe blir en del

av nettverket. Dette er resultat av ulike prosesser som noen eller noe har igangsatt og

gjennomfører.

13 Denne korte og forenklede presentasjon er inspirert av Klara Tomson (2011) som har analysert opplevelsesindustri i Sverige. Vår presentasjoner ikke tilstrekkelig til å skjønne perspektivet, men kan gi noen antydninger om bakgrunnen for analysen. De som er interessert i dette må likevel gå til kildene.


89

På den måten kan vi for eksempel gi tilgangen på midler som RDA‐ordningen representerte, en

egen rolle i etableringen av Introfondet. Det var ikke bare en betingelse – men gjorde noe med

etableringen. Denne prosessen kalles en oversettelsesprosess (Callon, 1986). Den kan beskrives i

fire faser: problematisering, interessevekking, verving og mobilisering. I problematiseringsfasen

skaper man en virkelighetsforståelse. Deretter identifiserer en aktørene på feltet, de er altså ikke

gitt‐ noen bestemmer hvem som anses som relevante. Interessevekkingen handler om å komme i

kontakt med disse og innrullere dem i det fremvoksende nettverket. Vervingen handler om å få

aktørene til å ta de roller de får: i praksis å få bevilgning. Til sist mobiliseres de til å handle slik at

prosjektet blir realisert.

6.6.1. Aktører og nettverk – ”oversettelsesfaser” i etablering av Introfondet Ut fra en slik tilnærming kan vi beskrive fremveksten av kulturnæringsfondet på denne måten:

Noen ‐ i dette tilfelle aktører i næringsliv, offentlig sektor og kulturnæringer ‐ snakket sammen

og bidro til å skape en enighet om en situasjonsbeskrivelse. Flere institusjonelle, men også

private, aktører var involvert her og flere vil gjerne krediteres for arbeidet i denne fasen. Vi har

ikke vært opptatt av hvem som spilte hvilken rolle, men hva dette arbeidet resulterte i.

Situasjonsforståelsen som ble skapt av disse aktørene krevde at noe måtte gjøres på

kulturnæringsfronten. I Tromsø var det et problem (som kunne løses – ble en enige om), at unge

musikere flytter ut av byen når karrieren deres tar av, eller for å kunne utvikle seg. Det var også

enighet om at kulturnæringen ikke fikk sin rettmessige del av tilskudd fra virkemiddelapparatet

(f.eks fra Innovasjon Norge), og at mer kulturnæring kunne bidra til å øke byens attraktivitet og

rekruttere arbeidskraft (for å bruke formuleringer som passer inn i regionalutviklingsretorikken

og dermed RDA‐ordningen). For lite kulturnæring hindret altså vekst i byen – entes man om.

Denne type tenking foregikk samtidig på flere steder, i fag og forskning, privat‐ og offentlig

sektor, kultur‐ og næringssammenhenger. Det kan altså beskrives som en trend inspirert av blant

annet Richard Floridas arbeid (se for eksempel Florida, 2002), som har fått mye oppmerksomhet

om hvordan den kreative klassen (som blant annet innbefatter kulturnæringer) driver økonomisk

utvikling og bidrar til stedsutvikling. Denne gruppen gikk til ordføreren i Tromsø by ‐ han sluttet

opp om problembeskrivelsen og brakte initiativet videre. Ordføreren ble både identifisert som en

interessent og bidro aktivt til å etablere problembeskrivelsen. Saken ble gjennom dette gjort til en

offentlig oppgave, på kommunalt nivå.

Det er flere årsaker til dette. Tromsø kommune kunne (men det kunne mange andre også – for

eksempel i næringslivet) søke på midlene som skulle kompensere for bortfallet av nedsatt

arbeidsgiveravgift: RDA‐midlene. At RDA‐ordningen fantes, og at det på dette tidspunktet var

en relativt samlet politisk og administrativ forståelse av at kommunen kunne søke disse midlene

for å bidra til næringsformål, er en del av konteksten. I den terminologien som aktør‐nettverk

tilnærmingen bruker, vil en si at aktører, institusjoner og finansielle virkemidler er innrullert i

andre nettverk. Det gjelder for eksempel EU, den norske kulturpolitikken, men også

regionalpolitikken som gjorde at RDA‐midlene faktisk fantes – dette kan en i en analyse følge


90

videre. For vårt formål holder det å si at dette var en nødvendig kontekst som er med å forklare

at denne fremgangsmåten var mulig‐ og skulle vise seg å lykkes. Dette var den første

oversettelsesfasen, med overgang til den neste som handlet om å identifisere aktører.

Ordføreren hadde vilje, interesse, og handlekraft til å ta saken videre i det kommunale systemet.

Ved hjelp av RDA‐midlene, som kom med få føringer, utover det at de skulle gå til næringslivet,

fikk kommunen økonomiske midler til å ansette en prosjektleder og etter hvert en medarbeider

som skulle utrede saken. Det ble altså etablert et forprosjekt. Det betyr at ideen kunne

videreutvikles og at behovet for et kulturnæringsfond (altså problemforståelsen) kunne

skriftliggjøres, utdypes og dermed oversettes. Utredningen ga denne bakgrunnen og pekte på

ulike organisasjonsmåter. Dette arbeidet handlet i stor grad om å forankre ideen hos ulike typer

aktører og institusjoner, lokalt, regionalt og nasjonalt og prøve å innrullere dem i det nettverket

som trengtes for å etablere et fond.

Gjennom utredningen fikk en engasjert og mobilisert politisk og administrativ vilje til å etablere

fondet. Ved å oppnå aksept for den identifiserte finansieringsmuligheten ‐ RDA, fikk en altså på

kort tid et fond for kulturnæringer. Kulturdepartementet, i samarbeid med Kommunal‐ og

regionaldepartementet, sa i tildelingsbrev av 29.10.2009 at en ville se Tromsø kulturnæringsfond

som en nasjonal pilot. Det innebar en aksept av behovet som var beskrevet, analysen av hva det

skyldtes og løsningsforslaget (situasjonsforståelse). I tillegg var det klart at Troms

fylkeskommune, via RDA‐midler (som styres av KRD) ville finansiere fondet. På den måten ble

regjerningen, ved kulturdepartementet og regional‐ og kulturdepartementet innrullert i

kulturnæringsfondets nettverk.

6.6.2. Problemforståelsen Utredningen etablerte en forståelse av at kulturnæringene i Tromsø trengte to ting: en

utviklingsenhet (offentlig) og investeringsselskap (med privat venturekapital)

(prosjektbeskrivelsen s.15‐16). I utredningen ble det foreslått at disse skulle ha hver sine styrer og

ulik finansiering. Begrunnelsen for dette var først og fremst at det ville dekke kulturnæringenes

behov best, men også at dette var juridisk mulig: en trengte å jobbe med infrastrukturtiltak og

tilrettelegging, men også, i et ventureselskap, kunne skaffe og investere risikovillig kapital

direkte i bedrifter (s. 17).

Tre ulike modeller ble diskutert og vurdert, først og fremst med hensyn til å a) opptre fritt og

uavhengig, b) kunne bidra med den type bevilgning en ønsket, c) kunne etablere et eget styre og

organisasjon med den spesifikke kunnskap en mente en slik organisatorisk enhet måtte ha, og d)

videreføre arbeidet over lengre tidsperiode (s. 29f). De tre organisasjonsmodellene som ble

diskutert var 1) stiftelse, 2) kommunalt kulturnæringsfond og 3) satsingsområde under RDA II

eller Innovasjon Norge. En kan i ettertid si at utredningen ikke identifiserte, og dermed ikke fikk

drøftet, de organisatoriske problemene som har vist seg mest krevende (anonymitet og

transparens). Utredningen konkluderte med å anbefale en todelt modell (s. 17) der

utviklingsenheten og investeringsenheten er to juridiske enheter. Vurderinger knyttet til


91

regelverket for kommunale næringsfond, innsyn og transparens er i liten grad diskutert i

utredningen, mens juridiske vurderinger om forbudet mot bedriftsrettet støtte og forholdet til

EØS‐regelverket er drøftet.

En fikk altså finansiert fondet etter søknader og arbeid opp mot de ulike kildene. Drift/nasjonal

pilot kom først formelt på plass fra Kulturdepartementet, i samarbeid med KRD). Deretter

bevilget fylkesrådet i Troms fylkeskommune via RDA‐ midler fondskapital. Til slutt fikk den

proaktive enheten finansiering, besluttet av RDA‐styret. Dette betyr at en hadde mobilisert

aktører som kunne finansiere fondet og lage en administrativ ordning for det. Fordi midlene kom

fra det fylkeskommunale systemet og midler de forvalter på vegne av Kommunal‐ og

regionaldepartementet, ble fondet innrullert i dette nettverket med de lover, regler og prinsipper

som gjelder slike distriktspolitiske virkemidler. Troms fylkeskommune delegerte

avgjørelsesmyndigheten men satt igjen med den forvaltningsmessige myndigheten. De gjorde

det klart i tildelingsbrevene at dette var et kommunalt næringsfond i Tromsø kommune som

skulle følge ordinære regler for kommunale næringsfond (brev av19.2.2010 side 2). På grunn av

fondets størrelse utarbeidet fylkeskommunen likevel spesielle retningslinjer og påpekte eksplisitt

at utredningens forslag til organisering ikke skulle gjelde. De oversatte og fortolket enigheten

som hadde hersket om problemforståelse og løsningsforslag knyttet til kulturnæringsfondet på

sin egen måte. Denne var ikke i overensstemmelse med den tidligere etablerte enigheten blant de

opprinnelige aktørene. Fylkeskommunen foreslo likevel en organisering som de mente var mulig.

Det bidro til at fondet ble opprettet. Problemstillingen går videre og spør om hvordan denne

organiseringen fungerer.

Vi kan si at Troms fylkeskommune ikke ble fullstendig innrullert i nettverket som ble forsøkt

dannet rundt problemforståelsen. De forvaltet de finansielle midlene som var en nødvendig

forutsetning for etableringen, men var ikke innrullert verken i problemforståelsen eller løsningen

(Introfondet). Fylkeskommunen gjorde det de mente de hadde myndighet til, i følge

tildelingsbrevene fra KRD som la føringer på hvordan RDA‐midlene kunne brukes. Oppdelingen

i fondet og den proaktive enheten, slik det var beskrevet i forprosjektets utredning var et forsøk

på å kunne jobbe både med infrastrukturtiltak og bedriftsrettet tilskudd som er underlagt ulike

juridiske og forvaltningsmessige logikker. Det er ulikt lovverk som regulerer disse formene for

økonomisk bidrag. I den organisasjonsformen som ble valgt skal arbeidsmåten i fondet

(utdelingen av fondsmidlene) og den proaktive enheten likevel forholde seg til det samme

regelverket, som i all hovedsak følger kommunale næringsfond, og EØS‐regelverket.

Siden fylkeskommunen har overført avgjørelsesmyndigheten til kommunen, sitter de selv igjen

utelukkende med det forvaltningsmessige ansvaret. Dette utøver de med en observatør i styret,

sine tildelingsbrev og som etterspør og mottar rapporter. Det forvaltningsmessige ansvaret utgjør

først og fremst et formelt ansvar for at midlene blir brukt i henhold til forutsetninger og

gjeldende politiske føringer, samt lover og regler. De har altså en kontrollerende rolle. Selv om en

kan tenke seg at Troms fylkeskommune var blitt innrullert i nettverket rundt

kulturnæringsfondet og aksepterte problem‐ og løsningsforståelsen, ville deres formelle oppgave


92

likevel vært begrenset til disse kontrollerende forvaltningsmessige oppgavene, under gjeldende

organisasjonsform. Dette er fylkeskommunens formelle oppgaver. Det kan likevel diskuteres

hvor strengt og avgrensende Troms fylkeskommune skal tolke ʺforvaltningsmessig ansvarligʺ.

Fylkeskommunen har jo også en rolle som regional utviklingsaktør. Slik sett kan vi si at de har et

overordnet ansvar, ikke bare formelt, men også for utføring og gjennomføring av regionale

utviklingstiltak. Det er likevel opp til politisk og administrativ ledelse hvordan de vil avgrense og

utføre denne rollen. Størrelsesorden på de midlene som her gjøres tilgjengelige er uansett ett

argument for fokus og oppmerksomhet.

Slik vi leser tilskuddsbrevene fra Troms fylkeskommune til Tromsø kommune er de nesten

utelukkende opptatt av den forvaltningsmessige siden av fondets virksomhet. De sier svært lite

om hvordan fondet skal oppfylle mandatet, og deres tilstedeværelse i styret er svært avgrenset.

Et betimelig spørsmål er om det forvaltningsmessige ansvaret må tolkes slik at de ikke kan ha en

større eller breiere interesse i fondet? Tromsø fylkeskommune har bevilget over 40 millioner

kroner til Intro‐fondet. Kan det da være hensiktsmessig å bruke mer energi og ressurser på å

jobbe konstruktivt i styret eller i annet samarbeid med Intro‐fondet for å bidra til at de oppnår sitt

mandat?

En kan også spørre om det ville være mulig å velge en annen organisasjonsform enn kommunalt

næringsfond for fondskapitalen. Det er noe upresist her å snakke om fondskapital fordi det gir

assosiasjoner om et investeringsfond – slik også utgangspunktet i forprosjektet var. Dette er ikke

investeringskapital, men kommunal bevilgning til kommersialisering og siden vi snakker om

kulturnæringer, er dette i motsetning til kulturstøtte.

Vi kommer tilbake til hvordan Intro og andre utøver sine roller, og skillene nevnt i forrige

avsnitt. Vi skal først oppsummere hva dette perspektivet og gjennomgangen har fått frem.

6.6.3. Hva viser analysen av tilblivelsesprosessen? Denne analysen indikerer at valget av kommunalt næringsfond som organisasjonsform ikke først

og fremst ble gjort fordi det er tilpasset behovene i næringa eller det geografiske nedslagsfeltet. I

hvert fall er det ikke nødvendigvis først og fremst tilpasset den problemforståelsen de initierende

aktørene. Den er heller ikke utelukkende valgt for å svare på enigheten om at kulturnæringene

både har behov for risikovillig kapital og tilretteleggende infrastruktur. Organiseringen av

arbeidet i fondet og den proaktive enheten anerkjenner bare i begrenset grad behovet for

bedriftsrettet finansiering – gjennom venturekapital. Snarere kan en si at organisasjonsformen er

et kompromiss, som først og fremst ga tilgang på de nødvendige midlene (hele 40 millioner til

kulturnæringer!)– kostnaden var kanskje organiseringen av dem? Den nasjonale organiseringen

som er valgt for å sikre risikovillig kapital til bedrifter og innovasjonsprosesser for øvrig er

foruten banker og private investorer, først og fremst Innovasjon Norge, med tilhørende regler.

Fylkeskommunenes eget nærings‐ og innovasjonsutviklingsarbeid gjøres dermed innenfor det

som kalles tilrettelegging, bygging av arenaer, og utvikling av infrastrukturtiltak. Fra Troms

fylkeskommune har det derfor vært klart at organisasjonsformen legger noen


93

forvaltningsmessige begrensninger på fondets virksomhet og det er dette de gjennom kontroll

med kommunen og fondet søker å sikre og opprettholde. Det er derfor viktig for Troms

fylkeskommune at Intro er en det av det kommunale forvaltningssystemet, som skal ivareta disse

formelle sidene.

Vi kan oppsummere denne gjennomgangen med å si at institusjonene som sikret finansiering til

kulturnæringsfondet ikke ble fullstendig innrullert i det nettverket og den forståelsen av hva

initiativtakerne og Tromsø kommune opplevde av problemer og hvordan disse problemene

skulle løses. Spørsmålet er om kulturnæringene fikk den løsningen de trenger og at

målene/mandatet med fondet blir realisert. Målet med kulturnæringsfondet er jo ikke

opprettelsen av fondet, men å oppfylle mandatet. En kan si at fylkeskommunen har gitt Intro‐

fondet et mandat og en organisasjonsform, der Intro skal drive tilretteleggende og proaktivt

arbeid, samt bidra med bedriftsrettet utviklingsstøtte til kulturnæringsaktører som et kommunalt

næringsfond. Spørsmålene er hvordan Intro håndterer organisasjonsformen, og om den gir det

nødvendige handlingsrommet for at fondet skal nå sine målsetninger. Det er også et spørsmål om

organiseringen gjør at aktørene rundt Intro‐fondet kan være samarbeidspartnere som kan bidra

til at fondet oppfyller sin rolle. I den store sammenhengen handler det om RDA‐midlene blir

brukt på en god måte og om omgivelsene bidrar til god bruk av store offentlige midler. Det synes

å være både Troms fylkeskommune, Tromsø kommune, de involverte departementene og det

øvrige virkemiddelapparatet sitt ansvar. I dette tilfellet tar det (minst) to for å danse tango.

6.7 Noen oppsummerende punkter

Gjennom å se nærmere på Introfondet ser vi at det er noen viktige spenninger som

kulturnæringsaktører i virkemiddelapparatet må ta inn over seg. For det første er forholdet

mellom næringspolitikk, kulturpolitikk og sted viktig; det virker som det i Intros tilfelle er satset

mest på det første, og spesielt enkeltvirksomheter, mens flere informanter mener at det er for lite

fokus på (infra‐)struktur og/eller langsiktig lønnsomhet. Det kan imidlertid også henge sammen

med at bevilgninger til enkeltvirksomheter (og spesielt de som har rask økonomisk utvikling som

mål) både gir mer oppmerksomhet og er mest synlig, mens det proaktive og mer langsiktige

arbeidet er mer usynlig. Alle er ikke like bevisst denne delen av Intros arbeid. For en

organisasjon som Intro, som ikke er garantert videreføring i finansiering, er det heller ikke

unaturlig å fokusere på å synliggjøre den forskjellen en gjør og de bidragene en kommer med. De

mer langsiktige satsingene er viktige, men gir mindre oppmerksomhet. Noen informanter mener

uansett at Intro er i overkant bedriftsrettet, og at det blir for likt Innovasjon Norge.

Et annet poeng er at kriterier for innholdsstøtte i forhold til utviklingsstøtte er utfordrende. Dette

kan vise at virkemiddelapparatet og politikken rundt næringsutvikling ikke er i tilstrekkelig grad

tilpasset den virkeligheten som kulturnæringsbedrifter lever i; ulike oppfatning Intro søkere


94

Vi ser at det er noe ulik oppfatning av hvordan Intro oppfatter seg selv og hvordan aktørene ser

på dem. Dette gjelder blant annet kommunikasjon og interaksjon med søkere og andre deler av

bransjen.

Mulighetsrommet som er blitt skapt gjennom Intro er likevel enormt. Kulturnæringssatsingen i

Tromsø, Troms og etter hvert en større del av landsdelen som innebærer tilgang på 40 millioner

kroner har gitt muligheter til å støtte bedrifter og jobbe med en rekke tiltak på dette feltet som

overgår de flestes forventninger. Organiseringen har sine utfordringer, men gevinstene ved at

samme institusjon jobber proaktivt med infrastrukturtiltak og bedriftsrettet støtte er store. Det

bidrar bla. til kompetanseoppbygging, som igjen gjør at mangler og muligheter identifiserer og at

en gjennom veiledning kan initiere og påvirke bedriftsutvikling slik at de fyller behov i

verdikjeden, bygger miljø og bidrar til mer solide bedrifter.

Når det gjelder mandatet for Introfondet, er dette vidt og er preget av stor bredde og delvise

politiske og strategiske honnørord som var viktig i etableringen av fondet men for breie til å måle

etter. Fondet er vel knapt rigget for det heller. Intro har fokusert på arbeid i tidlige faser med å

utforme forretningsplaner og markedsarbeid, ut fra at behovet hos mange synes å være der. Det

ser ut til å kreves mer diskusjon og grenseganger om hva utvikling av kulturnæringene kan bety

og hva som er hovedproblemene, eller de problemene en ønsker å ta tak i. Mandatet og

operasjonaliseringen av forholdet mellom utvikling og drift er et slikt felt. Mandatet har blitt

endret mht til geografisk nedslagsfelt og det kan være en utfordring at et kommunalt

næringsfond i Tromsø kommune skal ha hele landsdelen som virkeområde.

Organiseringen er resultat av hva som var teknisk og politisk mulig i opprettelsen og er nært

knyttet til tilgangen på RDA‐midler og dermed preget av dette. Det gjør at organiseringen som

kommunalt næringsfond legger begrensinger med hensyn til hensiktsmessig organisering av det

bedriftsrettede arbeidet og regelverk knyttet til dette. Styringssignalene og ansvar for fondet blir

dermed noe uklar med den følge at fondet kunne trengt mer faglig og forvaltningsmessig

oppmerksomhet. Det er av stor betydning at fondet har fått opparbeidet seg en omfattende

kunnskap om feltet, har hånd om proaktivt arbeid mht bedrifter og utviklingspotensiale, samt

infrastrukturtiltak. Det er en helhet i organiseringen av stor betydning.

Intro utøver sin rolle gjennom en rekke tiltak, ordninger og rådgivning. Rolleutøvelsen har vært

preget av at dette er et pilotarbeid og at arbeidsformen, rammebetingelser og utfordringer har

blitt utformet, endre og fremtrådt underveis i løpet. Det er tidlig å evaluere en slik satsing, men

Intro makter å bidra i profesjonalisering og utvikling av enkeltbedrifter, har identifisert

handlingsrom i ulike verdikjeder og jobber proaktivt med dette og infrastrukturtiltak. Ikke alt

arbeidet kommuniseres og er synlig i like stor grad. Det er mulig å videreutvikle den proaktivte‐

og infrastrukturtiltaksdelen, lytte og ta i bruk kulturnæringsaktørenes egne ressurser i større

grad og jobbe med søknadsprosess, behandling, kriterier og formaliteter for å gjøre disse enklere

og mer forutsigbare, samt utnytte egne arbeidsformers potensiale enda bedre.


95

7 INTRO I MEDIA Vi har gjort en medieanalyse av nyhetsartikler på nett og papir som omtaler Intro. Analysen er

basert på mediesøk gjennom Intermediums overvåking og utklipp fra aviser og annen presse14.

Vi har ikke inkludert fjernsyns‐ eller radiooppslag i denne gjennomgangen.

Analysen besto for det første av en kvantitativ gjennomgang av medieoppslagene. En slik

gjennomgang fokuserte på antall oppslag, samt hvilke medier som omtaler Intro, og gir en

indikasjon på hvordan interessen for Intro i media har utviklet seg over tid. I analysen har vi tatt

utgangspunkt i antall oppslag, ikke antall forskjellige saker. Det betyr at disse oppslagene er ikke

nødvendigvis representerer unike saker, da samme eller svært like saker kan publiseres av flere

medier, for eksempel som følge av en og samme pressemelding. Vi har imidlertid valgt å gjøre

opptellingen ut i fra antall artikler for å få et innblikk i hvilke aviser og medier som skriver om

Intro.

Etter den kvantitative gjennomgangen så vi nærmere på innhold og innretting i sakene, for slik å

få et innblikk i hvilke typer nyheter/saker som tas opp av media, og hvorvidt disse er basert på

Intro ‐genert informasjon som for eksempel pressemeldinger, intervjuer, eller det er saker media

selv griper tak i gjennom kritisk journalistikk.

7.1 Kvantitative analyser

Medieovervåkningen startet opp fra 27. august 2010, og i løpet av resten av dette året har vi talt

13 oppslag. I 2011 økte tallet til 49, mens vi ser en mer enn dobling i 2012 til 105. Halvveis ut i

2013 ligger antallet oppslag omtrent på samme nivå. Vi ser altså at antallet oppslag har økt med

tiden Intro har vært operativt.

Tabell 7-1: Antall nyhetsoppslag i media, 2010-2013.

2010 13 2011 49 2012 105 2013 fram til juli 43 Kilde Intermedium, NORUT

14 Intermedium følger aviser, radio, TV, medier i webportaler, og NTB. Vi har lagt inn ønske om melding om hver sak hvor Introfondet nevnes fom 28.august 2010 til 1.juli 2013.


96

Hvis vi går nærmere inn på de ulike mediene, så ser vi at de to Tromsømediene Nordlys og

ITromsø dominerer bildet. Det er ikke så unaturlig at en aktivitet som i hovedsak skjer i byen og

nærområdene får størst oppmerksomhet i de lokale/regionale mediene. Særlig de to første årene

var det få andre medier som skrev om Intro. Dette endret seg i 2012 da vi ser at særlig andre

regionale medier i Nordland og Finnmark får øynene opp for INTRO. Fremover, Avisa

Nordland, Finnmark dagblad, Altaposten og Troms folkeblad har en håndfull oppslag. Ut over

dette er det fra 2012 registrert rundt 25 andre medier, de aller fleste med 1‐2 oppslag. I denne

perioden ser vi også et par oppslag i nasjonale medier som Dagbladet, VG, Dagsavisen og Dag og

Tid, samt på ulike departementers websider.

Figur 7-1 Antall nyhetsoppslag fordelt på ulike media og år, 2010-2013 juli.

Kilde Intermedium, NORUT

Oppslagenes innhold

Hva skriver så media om Intro? Gjennomgangen viser at mange av oppslagene er knyttet til

Intros sykluser med søknadsutlysninger og tildelinger av midler. I forkant av søknadsfrister

slipper ofte Intros medarbeidere til i pressen for å informere om muligheten for å søke om støtte,

hvilke krav som stilles, og hva som prioriteres. Det næringsmessige fokuset blir sterkt fremhevet

i denne typen oppslag, og gir Intro en god mulighet til å markedsføre ordningens muligheter og

begrensninger.

Når tildelingene er foretatt, skriver media (primært Nordlys og ITromsø) om hvem som har

mottatt støtte. Lister med oppsummering av hvem som har fått midler til hva og hvor mye, er

basert på informasjon fra Intros pressemeldinger, men er oftest supplert med intervjuer med et

par av de som har fått tilslag. Denne typen oppslag har økt fra 2012 ettersom talentprogrammet

og NN+ har egne tildelingsrunder som genererer oppslag ut over tildelinger til hovedfondet. En

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Nordlys ITromsø Fremover FinnmarkDB

AvisaNordl

Andre

2010

2011

2012

2013 til juli


97

del av oppslagene som har kommet til i 2012 og 2013 i andre lokale og regionale media, har ofte

fokus på søkere som har mottatt støtte og er fra regionen som er mediets nedslagsfelt. De skriver

om «sine egne» artister/kulturarbeidere.

Andre typer oppslag som dominerer er prosjekter/tiltak finansiert av Intro som er under

utarbeidelse eller er blitt realisert. Her kan det være korte henvisninger til at prosjektet/tiltaket er

finansiert av (blant annet) Intro. Disse typene oppslag er gjerne mindre notiser, men bidrar til å

holde lesere oppdatert om progresjonen i prosjektene. Det er få oppslag om Intros fellestiltak.

I 2010 var de fleste medieoppslagene viet tema om at Intro skulle finne sin plass, både

organisatorisk og hvilke type prosjekter en kunne søke om støtte til. Dette tilspisser seg i februar

2011 med ʺpianosakenʺ en klagesak som utfordrer både Intros fokus på forretningsmessige

kriteriene for støtte og hvordan Intros beslutning ble overprøvd av kommunens formannskap.

Denne debatten gikk utelukkende i Nordlys og ITromsø, men strakk seg over flere måneder, og

er trolig den enkeltsaken som har fått mest medieoppmerksomhet. Andre klagesaker som

omtales i media er Boknakaran som ʺikke forstår begrunnelsen for avslagetʺ (ITromsø 28. februar

2012), men denne har kun for av en notis. Vi har ikke funnet flere klagesaker som er omtalt i

media i videre utover i 2012 og 2013, og det kan kanskje tolkes som at tidligere oppslag og

presiseringer om vanskelige saker har klargjort tidligere tvil om hvilke søknader som faller

innenfor og utenfor ordningen. 8. september 2012 hadde Nordlys et oppslag om at Intro spisser

kravene og der Intro ‐ledelsen igjen presiserer det forretningsmessige fokuset overfor

kulturaktørene.

Et annet tematiske oppslag vi vil trekke fram kan illustrere hvordan kulturbransjen selv

ʺpromotererʺ Intro gjennom media ved å gripe fatt i noe av utgangspunktet for etableringen med

at artister og bransjefolk flyttet ut for gjøre en kulturkarriere. 1. desember 2012 skrev Nordlys en

grundig artikkel om «Musikkmiljøet mot strømmen» som ser på tilflyttingen til Tromsø sørfra av

folk med lang erfaring i musikkbransjen. Byen trekkes fram som et godt sted å drive med kultur

med mange flinke miljøer og mulighet til samarbeid på tvers av kulturgenre. Introfondet trekkes

fram som en av flere gode tilskuddsordninger som et bevis på at det bevisst satses på kultur i

Tromsø.

Lokale media har også tatt opp videreføring av Intro og hva som kommer til å skje når siste år i

pilotprosjektet er over (ITromsø 16. februar 2012), samt bekymring for hvordan Intro skal holde

på kompetanse i en eventuell videreførelse (ITromsø 16. april 2013).

Vi kan også se på hvilke saker som har nådd opp i hovedstadmedia. I0. desember 2012 hadde

Dagbladet et oppslag om Intros styreleder i en dobbeltrolle som Mack‐direktør og sponsor av

Døgnvil‐festivalen samtidig som den samme festivalen mottok betydelig støtte fra Intro.

Dagbladet slo dette opp som ʺØlsponsor i dobbeltrolleʺ. Dette oppslaget kom i samband med en

serie Dagbladet kjørte om habilitetsutfordringer i norsk kulturliv.


98

Andre oppslag som har nådd de nasjonale og regionale medier utenfor Nord‐Norge er der Intro

blir trukket fram som eksempel på Kulturnæringer som regional utvikler og en del av

næringspolitikken (Dagsavisen 14. februar), og som et eksempel på et regionalt investeringsfond

(Dagbladet 25. januar 2012). Begge disse er i form av kronikker som setter INTO inn i en større

nasjonal satsing. Det finnes også oppslag om Intros kompetanse som blir brukt i nasjonalt

oppnevnte råd – «Bransjerådet for kulturnæringer» som ble omtalt både på Kulturdepartementet

og Kommunal‐ og regionaldepartementets hjemmeside i slutten av mai 2013, samt i regional

media. Ut over dette har det vært mer sporadiske oppslag om Intro i bransjespesifikke medier.

7.2 Oppsummering

Media har en svært viktig rolle i å gjøre Intro kjent blant potensielle søkere, og en av de viktigste

kanalene Intro har for å nå ut med sitt budskap om fondets muligheter og begrensninger. Media

gir også en mulighet for at kritiske røster, både blant søkere som ikke har oppnådd støtte eller

andre som har meninger om Intro, til å nå fram med sine synspunkter. Foruten oppslag om

pianokonkurransen, er det få medietekster som kan sies å ha skapt store debatter hvor flere ulike

synspunkter kommer til orde. Nordlys og ITromsø har en svært viktig rolle som formidler av

informasjon fra og synspunkter om Intro, mens annen media i begrenset grad har viet Intro

oppmerksomhet.


99

8 REFERANSER Asheim B.T. (2007): Learning and innovation in a globalising economy – the role of learning

regions. I B. Gustavsen, R,. Ennals, B. Nyham (eds.), Learning together for local innovation –

promotion learning regions (218‐234). Cedefop Reference series; 68. Luxembourg: Office for

Official Publications of the European Communities.

Bacchi, C. (2005). Discourse, Discourse Everywhere: Subject “Agency” in Feminist Discourse

Methodology. NORA ‐ Nordic Journal of Feminist and Gender Research 13 (3), 198‐209.

Bakhshi, H., McVittie, E., & Simmie, J. (2008). Creating innovation: Do the creative industries

support innovation in the wider economy? NESTA Research report: March 2008.

Bjørseth, P. (2009). Innlegg fra KRD. Presentert på dialogseminaret ”Kulturnæringssatsing mot

framtida,” 2009. Vadsø.

Bråta, H.O., Ericsson, B., & Kristoffersen, J. (2007). Kunnskapsbehov innen kultur‐ og

opplevelsesnæringene: En studie av behov for FoU og annen kunnskap i kultur‐ og

opplevelsesnæringene og reiselivet. ØF‐rapport 11/2007.

Bugge, M.M. & Isaksen, A. (2007). Kultur‐Retur. Fylkeskommunenes satsinger på kulturbasert

næringsutvikling. NIFU STEP Rapport 4/2007.

Callon, M 1986 Some elements of a sociology of translation: Domestication of the scallops and the

fishermen of St brieuc Bay in Law, J. red Power, Action and belief. London: routledge and Kegan

Paul.S. 196‐233

Dahle, M., Ryssevik, J., Høgestøl, A., og Musgrave, S. (2013). Kultur, Kroner, Kreativitet ‐

Kunst‐ og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen ogHordaland,

Ideas2evidence‐rapport 3/2013

Ericsson, B. & Vaagland, J. (2004). Kulturbasert næringsutvikling – et forprosjekt. ØF‐Rapport nr

19/2004.

Espelien, A og A‐B. Gran (2011) Kulturnæringens betydning for norsk økonomi, Status og

utvikling 2000‐2009, MENON‐PUBLIKASJON NR. 9/2011


100

Fleming, T. (2007). A creative economy green paper for the Nordic region. Nordic Innovation

Centre.

Florida, R. (2002). The rise of the creative class: and how itʹs transforming work, leisure,

community and everyday life. New York, Basic Books

Florida, R. (2005). The flight of the creative class: the new global competition for talent. New

York, HarperBusiness

Florida, R. (2008). Whoʹs your city?: how the creative economy is making where to live the most

important decision of your life. New York, Basic Books

Florida, R. (2010) The Great Reset: How New Ways of Living and Working Drive Post‐Crash

Prosperity, New York: HarperCollins

Florida, R. (2012). The rise of the creative class ‐ revisited. New York, Basic Books

Haraldsen, T., Hagen, S.E., & Alnes, P.K. (2008). Kulturnæringene i Norge: en oppdatering av

kartleggingen fra 2004. ØF‐Rapport nr. 12/2008.

Haraldsen, T., Flygind, S.K., Overvåg, K., & Power, D. (2004). Kartlegging av kulturnæringene i

Norge. Økonomisk betydning, vekst‐ og utviklingspotensial. ØF‐Rapport nr. 10/2004.

Hauge, A (2012). Creative industry: Lacklustre business ‐ Swedish fashion firmsʹ combination of

business and aesthetics as a competitive strategy, Creative Industries Journal, 5 (2), (s. 105 – 118)

Jeffcutt, P and Pratt, A. C. (2002) Managing Creativity in the Cultural Industries, Creativity and

Innovation Management, Volume 11, Issue 4, pages 225–233

Jørgensen, K. (2013). Mellom næring og kultur: En studie av norsk spillpolitikk. Norsk

medietidsskrift 20(1), 5‐28.

Kulturdepartementet, Nærings‐ og handelsdepartementet og Kommunal‐ og

regionaldepartementet (2013) Fra Gründer til kulturbedrift ‐ Handlingsplanen for kulturnæringer

Kulturdepartementet og Nærings‐ og handelsdepartementet (2001) Tango for to ‐ Samspill

mellom kulturliv og næringsliv, Temahefte

[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/veiledninger_brosjyrer/2001/tango‐for‐to.html?id=87711]

Kultur‐ og kirkedepartementet (2004) St.meld. nr. 22 (2004‐2005), Kultur og næring

[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld‐nr‐22‐2004‐2005‐

.html?id=407136]


101

Kvidal, T. (2008). Om nettverk og samhandling i kulturnæringene. Med utgangspunkt i

Hermetikken Næringshage. Norut Alta rapport 2008:8.

Kvidal, T. & Ljunggren, E. (forthcoming). Introducing Gender in a Policy Programme: A Multi‐

level analysis of an Innovation Policy Programme. Environment and Planning C: Government

and Policy

Latour, B. (1987) technology is Society Made durable in Law 1991, p 103‐131

Lundvall, B. Å. and Johnson, B. (1994) Learning Economies, Journal of Industrial Studies 1(2): (s.

23‐42)

Law, J. (1999).) After ANT: Complexity, naming and topology. I J. Law & Hasard (red.), Actor

network theory and after. Oxford, Blackwell Publishers

Lothrington, A.T. (2010) LDO er løsningen – hva er problemet? En analyse av opprettelsen av

likestillings‐ og diskrimineringsombudet i Berg, A‐J, Flemmen A.B. og Gullikstad, B. (2010)

Likestilte norskheter, om kjønn og etnisitet. Tapir Akademisk Forlag Trondheim. p 39‐ 70.

Olsen, E.F. og Kramvig (2009). Kultur som næring – møter som sammenstøter? I Magma 0909

s.22‐29, http://www.magma.no/kultur‐som‐naering‐moeter‐som‐sammenstoeter, sist oppsøkt

15.03.2012

Porter, M. (1990) The Competitive Advantage of Nations, New York, The Free Press.

Power, D. (2009). Culture, creativity and experience in Nordic and Scandinavian cultural policy.

International Journal of Cultural Policy, 15(4), 445‐460.

Power, D. and A. Scott (2004) Cultural Industries and the Production of Culture, London,

Routledge.

Pratt, A. C. (2008) Creative cities: the cultural industries and the creative class. Geografiska

annaler: Series B ‐ Human geography, 90 (2). pp. 107‐117.

Rae, D. (2008). Creative Industries in the UK: Cultural Diffusion or Discontinuity? In C. Henry

(Ed.). Entrepreneurship in the creative industries: An international perspective (Chapter 4).

Edward Elgar Publishing.

Rossi, F. (2002). An introductory overview of innovation studies. MPRA Paper no. 9106.

Ryssevik, J., Dahle, M., Høgestøl, A. og Musgrave, S. (2013). Kultur, Kroner, Kreativitet ‐ Kunst‐

og kultursektorens økonomiske og samfunnsmessige betydning i Bergen og Hordaland,

Ideas2evidence‐rapport 3/2013


102

Schumpeter, J. (1934) The Theory of Economic Development, Cambridge, Mass: Harvard,

University Press

Silverman, D (2006). Interpreting Qualitative Data: Methods for Analysing Talk , Text and

Interaction (Third edition). London: Sage,

Skålholt, Asgeir og Kari Bjerke Batt‐Rawden (2008): Regionenes kamp? – om ilflyttingsprosjekter.

ØF‐rapport nr. 19/2008.

Stam, E., de Jong, J.P.J., & Marlet, G. (2008). Creative industries in the Netherlands: Structure,

development, innovativeness and effects on urban growth. Geografiska Annaler: Series B,

Human Geography 90(2), 119‐132.

St.meld.nr. 21 (2005‐2006). Hjarte for heile landet: Om distrikts‐ og regionalpolitikken.

Kommunal‐ og regionaldepartementet.

Stortingsmelding nr. 22. 2004‐2005. Kultur og Næring, Det kongelege kultur‐ og

kyrkjedepartement.

Tomson, K. (2011) Att skapa en upplevelsesindustri. Nordisk kulturpolitisk tidsskrift vol 14,

2011, nr 01‐02, 71‐99

Tromsø Kommune 2009 Tromsø Kulturnæringsfond. Utredning resultat av et forprosjekt

01.08.08‐15.02.09.

Uhlin, Å. (2006) .The idea of innovation systems and the need for a new horizon of expectations

in Trans‐national Practices – Systems thinking in Policy Making. Stockholm: Nordregio.

Vareide, K. og Kobro, L. U. (2012). Skaper kultur attraktive steder? TF‐Notat nr 1/2012.

Wiborg, A. (2009). Kulturbasert næringsutvikling i distriktene: Et diskusjonsnotat.

Nordlandsforskning arbeidsnotat 1002/2009.


103

VEDLEGG

Vedlegg 1: Intervjuguide

Spørsmål til dybdeintervju

Bakgrunn

1. Representerer (organisasjon)?

2. Rolle i relasjon til INTRO?

3. Hvordan jobber din organisasjon med kulturnæringen (strategier, planer, prioriteringer, i det

daglige, spesielle program, prosjekt)?

Kulturnæringene

4. Hvordan vil du beskrive begrepet kulturnæring? (Hva er/er ikke kulturnæring?)

5. Hvordan vil du beskrive kulturnæringen i regionen? Nasjonalt? (Hvordan er utviklingen i

kulturnæringen?)

6. Er det noe som tilsier at kulturnæring må jobbes med på et spesielt vis, sammenliknet m.

andre deler av næringslivet? Regionspesifikke ting?

7. Hvordan vil du beskrive kulturnæringenes rolle i det regionale innovasjonssystemet.

(Innovasjoner i kulturnæringene, hva er de?)

INTRO-fondet

8. Hvordan fungerer intro-fondet overfor kulturnæringsaktører, kulturutøvere, kommune og øvrig virkemiddelapparat? ( Er det en god tilnærming til evt. kulturnærings- og/eller regionspesifikke utfordringer?)

9. Avgrensing, innretning av introfondet. Beskrive. Hvordan fungerer dette?


104

10. Rolle- og ansvarsfordeling mot virkemiddelapparatet og politiske myndigheter. Beskrive. Hvordan

fungerer dette? (Hva er/burde være INTROs (og andre deler av virkemiddelapparatet) rolle når det

gjelder å utvikle kulturnæring?)

11. INTROs eventuelle rolle i det regionale innovasjonssystemet?

12. Eiernes forventninger til INTRO-fondet, hva er de?

13. Er INTROs organisering den beste for kulturnæringen, og er det ulike behov i ulike deler av næringen?

14. Har INTRO hatt en utløsende effekt? Ført til verdiskaping? Nye arbeidsplasser? Nye virksomheter?

Internasjonale suksesser? Pådriverrolle?

15. Hvordan vil du beskrive INTROs kontakt og kommunikasjon med kulturnæringsaktørene i regionen?

16. Tror du INTROs virksomhet vil gi/har gitt større effekt for kulturnæringsutøverne i Troms enn slik

situasjonen var tidligere (med evt søknader direkte til TFK)?

17. Kjenner du til resultater fra konkrete prosjekt som INTRO har vært inne i?


105

Vedlegg 2: Utfyllende svar fra spørreundersøkelsene

I den e‐post baserte spørreundersøkelsen var det på noen av spørsmålene rom for å gi utdypende

svar. Nedenfor er et utvalg av svarene.

Åpne spørsmål INTRO - fra dem som har fått tilslag Spm. 13: Har du innenfor rammen av INTRO‐prosjektet lagt særlig vekt på å Ett kryss på hver

linje. (free text)

Dette var en nyetablering av et managementselskap med hovedfokus på å ivareta og forvalte

artisters rettigheter og behov i alle ledd. Vi tilbyr alle de tjenester som artisten trenger; ”in‐house”

eller via tredjepart.

Har tillagt det størst vekt at vi utvikler en ny teknologi for datahåndtering i filmbransjen.

Hovedvekten av prosjektet går ut på kartlegging av kundesegment, merkevarebygging og

kartlegging av tekniske behov.

Intros retningslinjer, og dermed krav til søknaden, er veldig fokusert på salg og øking av

kundekrets og oppdrag. Dermed finnes det ingen mulighet till å opprettholde eller utvikle eller

utvikle den faglige kompetansen innen rammene for prosjektet.

Jeg synes det er viktig at vi kommuniserer design og arkitektur bedre i regionene og jeg jobber

for å øke interesser rundt disse gjennom utstillinger og verksted. Jeg er i begynnelse av mitt

pilotprosjekt, så jeg har ikke alt på plass ennå.

Jeg ønsker å produsere musikk som er riktig for meg nå, samtidig som jeg har mange sanger jeg

har skrevet for en stund siden som jeg ønsker å fornye litt. Det er viktig for meg å lage musikk

som kjennes ekte ut og som ikke er for påvirket av musikalske trender og bølger som kommer og

går. Jeg har mennesker rundt meg som er veldig gode på markedsføring, så når jeg har påbegynt

den virkelig innspillingen vil jeg få god hjelp. Hva det angår merkevare og branding, syns jeg

dette er litt vanskelig da jeg ikke har funnet helt ut ennå hva som gjør meg særegen for så å

forstørre det. Selv om jeg vet at dette er viktig, er jeg mest fokusert på låtskrivinga og det

kunstneriske, og må tvinge meg selv til å tenke strategisk og objektivt. Akkurat nå lager vi skisser

for innspilling, altså grov innspillinger, slik at studiotiden blir produktiv. Når cden/epen er i full

gang med innspillinga, vil vi fokusere mer på markedsføring.

Siden prosjektet ble delvis omdefinert av Intro‐Fondet, så måtte vi gjennomgå en del

satsingsområder på nytt.


106

Vi har særlig fokusert på å finne metoder for å foredle vår låtskriverkompetanse og metoder for

talentutvikling, samt å knytte nye kontakter for å finne nye salgskanaler.

Vi står overfor produksjon av egen spillefilm, og skal i den forbindelse lage forretningsplan for

filmen, med økonomiske tilbakebetalingsmodeller for å tiltrekke oss investorer, dvs utvikle og

forbedre. i tillegg vil dette føre med seg sterkere merkevare og utvikling av nettverk i 4 andre

land ‐ co‐produksjon. Derfor stor vekt på de 4 siste punktene.

Vi ville fokusere på å utvikle salgskanalene men ble instruert av INTRO til å fokusere mer på å

utvikle merkevaren

Ønsker å svare stor vekt i alle rubrikker, men i praksis blir dette vanskelig. Derfor blir det

prioritering

Spm. 15: I hvilken grad har du hatt kontakt med INTRO‐fondet i løpet av søknadsprosessen?

(free text)

Altfor dårlig oppfølging INTRO etter at søknad var levert (flere måneder i forkant av frist).

INTRO skal være en proaktiv enhet og vi hørte ikke noe før dagen før offentliggjøring og fikk

masse kritikk på søknaden. Dårlig formulert søknadsskjema

Jeg er veldig glad for at Introfond har hjulpet meg under søknadsprosessen

Vi ble innkalt til flere møter, og følte at vi ble styrt inn mot det det var ønskelig at vi skulle søke

på.

Spm. 16: ... og i prosjektperioden ? (free text)

Det kunne vært mer kontakt med INTRO under prosjektperioden

Har hatt jevnlig kontakt med mentor i regi av INTRO

Jeg har tatt en del telefoner og mail til dem samt et møte 2 måneder inne i prosjektet.

Jeg har vært dårlig på å følge opp henvendelser fra Talent‐fondet, pga stort arbeidspress og mye

reisejobb.

Kun kontakt ved igangsettingsmøtet

Spm. 17: Hvordan vurderer du informasjon fra og kommunikasjon med INTROEtt kryss på

hver linje. (free text)

Det har vært noe uklart om retningslinjer og som kan støttes/ikke kan støttes.


107

Fagutvalget som møtte oss og vurderte søknaden, hadde ikke nok kunnskap om hvordan de

skulle forholde seg til en søknad fra en bransjeorganisasjon. Virket som de ikke hadde satt seg

særlig inn i den, men ʺsynsetʺ litt generelt ut fra egen magefølelse. Det var skuffende Intro brukte

over et år på å tildele midler. Vi fikk en rådgiver som var helt på viddene, både i forhold til vår

ide og i forhold til Intros kriterier.

Intros saksbehandlere la seg alt for mye opp i hva vi skulle gjøre i stede for å veilede. Det var rett

og slett en meget uprofesjonell saksbehandling.

Komplisert og altfor omfattende i forhold til makssummen det er mulig å søke på, sammenlignet

med andre søkerinstanser.

Kravene til forretningsplan og metode kunne vært mer spesifisert ‐ som et standardformular som

man må fylle ut.

Som sagt. De redefinerte vår søknad, men var positive til initiativet.

Svært god bistand under hele prosessen, og i tillegg en ok form for reality check underveis.

Denne bistanden har vært sentral for at vi skulle kunne levere søknad

Spm. 18: Hvordan vurderer du INTROs innsats på følgende områder for utvikling og styrking

av kulturnæringene ? (free text)

Altfor stort fokus på at de mener de mottar for dårlige søknader. Med 2 stk heltidsansatte ‐ i

tillegg til 1 saksbehandler i fulltid ‐ som skal arbeide proaktivt burde de vist bedre evne til å

spotte de gode prosjektene/ gründerne/entreprenørene og hjelpe dem med søknaden.

Tradisjonelt sett er gode entreprenører heller praktisk anlagt, gode til å utvikle foretningsideer og

har stor gjennomføringsevne heller enn gode søknadsskrivere.

Det er veldig fint at de fokuserer på innovative og nyskapende prosjekter.

Lever i en ʺmoderneʺ tilsløringsverden, hvor alle ʺnyeʺ saker, bortsett fra Rock & Roll, blir hauset

opp. Har ikke kompetanse i produksjon av kunst, og er derfor et litt utvidet næringsfond for

markedsføring av kultur i utvidet forstand. Er for mye avhengig av politiske vinder. Satser lite på

kunnskap og kritisk debatt om kultur.

Litt vanskelig å svare på dette da jeg er veldig tidlig i prosessen.

Skulle vært en ordning som gjorde det mulig å få støtte til grunninvesteringer og delvis finansiert

ombyggingskostnader. Dette kan gjøre at gode prosjekter ikke blir realisert etter prosjektperioden

er slutt.


108

Vanskelig for et filmproduksjonsselskap å definere et eget prosjekt, da all virksomhet griper inn i

hverandre. Derfor kan det for søkere som har vært i kulturnæringsbransjen en stund, virke

unødvendig byråkratisk.

Vi fikk oppnevnt en rådgiver, som Intro betalte for. Vedkommende rotet det mer til, enn å bidra

til utvikling. I tillegg hadde han tidligere vært styreleder i vår virksomhet og hadde mange

synspunkt knyttet til hvordan han mente vi burde drive. Dette var meget uprofesjonelt.

Vi opplevde ibland att kompetansen på kulturfeltet var for lav. Tanken var hele tiden god, men

vi som kunstnere er eksperter på vårt område og hvordan det fungerer i praksis, og må derfor må

prosjektene tilpasses det.

Spm. 19: Hva mener du er de viktigste utfordringene for ut å utvikle kulturnæringene i

regionen til lønnsomme forretningsvirksomheter? (free text)

1.Bedre rammevilkår, spesielt med tanke på kostnader for å leie næringslokaler. Kulturnæring

har generell lav avanse og det tar tid å bygge volum. I mellomtiden kan skyhøye leiepriser

(kunstig høye) knekken på de som har behov for byggningsmasse. 2.Publikum er ikke vant til å

betale (kostpris) for kulturtjenester da de fleste er subsidiert. Vi må dermed ʺoppdraʺ våre kunder

til å skjønne at det koster penger. 3.Enkelte instanser i det offentlige (kommunen) ser helt

feilaktig på min virksomhet som en konkurrent. De velger bevisst å la talenter stå i kø foran å

sende dem til en privat aktør. Dette er synd og moralsk tvilsomt.

Atelierplasser til unge aktive mennesker! Kysten kunsthospital er et gamlehjem som ikke slipper

til aktive kunstnere uten relevant utdannelse. Kysten kunsthospital har et fantastisk potensiale til

å bli en kunstmetropol.. istendefor støver den ned av ensomhet. Hvor skal unge kunstnere gjøre

av seg? Jeg prøvde å få rom i et år.. men endte med å flytte fra Tromsø, det var ikke mulighet for

meg å få atelierplass her..

Bevisstgjøring av at vi har mange nære ressurser. Det er viktig at vi bruker hverandre. Jeg tror at

mange ideer er supergode og har potensiale.

Flaskehalsen er ʺstaying powerʺ. Har prosjektet tilknytning til de kreftene som trengs å

gjennomføre og videreføre prosjektet. Alle trenger en ʺavslutterʺ. Di fleste som kommer med

gode ideer er ʺstartereʺ.

De har bestemt seg for hva de skal støtte, hvis du faller utenfor det Intro liker, er du garantert at

de bruker all tid og alle mulig krumspring for å få deg til å ikke søke.

De må stole på våre budsjetter og gi oss full pott eller ingenting. Å gi sånn halveis til flere gjør

bare at man tvinges til å realisere prosjektet, men uten penger til å gjennomføre den faktiske

planen på en god måte. Resultatet blir halvgjort, og ingen hater halvhjertethet mer enn oss

kunstnere, det strider imot hele vårt hovedanliggende.


109

Den nasjonale fordelingspolitikken må endres / balanseres, slik at flere midler tilfaller regionene.

Ingen tvil om at mer penger vil styrke lønnsomheten og innsatsviljen. Dessuten må den

forretningsmessige kompetansen i selskapene øke, og hilser velkommen grundere som ser et

forretningskonsept i å samordne profesjonelle tjenester til kulturnæringsbedrifter, både omkring

søknadsprosesser, markedsføring og salgsvirksomhet/distribusjon.

Den største hindringen er at de som er involvert i prosjektene ikke tør ta risiko i form av

finansiering av prosjektene sine.

Det bør eksistere et sted der man kan få hjelpe med søknader, opplysning rundt det som skjer og

hvor man kan søke, lite byråkrati, hjelpe med søknadsskriving, rapportskriving budsjett med

mer.

Det er dårlig flyt mellom de store kulturinstitusjonene, slik som Kultur i Troms, RYK, KOFOR,

osv. Det er vanskelig å se hvordan den nye kulturnæringen kan dra veksel på disse.

Det er en utfordring at man ikke kan ta ut noe lønn når man gjør et prosjekt som skal utvikle en

næringsvirksomhet. Dette fører til at man må si ja til betalte oppdrag underveis, og prosjektet kan

derfor lett bli stående på vent.

Det viktigste er å skape gode felles synlighetsstrategier overfor publikum og kunder. Det nest

viktigste er at all inntekt må regnes som inntekt når en vurderer lønnsomhet ‐ ikke bare inntekt

fra private kunder og bedrifter. Salg av forestillinger f.eks til Den kulturelle skolesekken eller

andre statlige institusjoner er like reelle verdier som publikum som kjøper billetter en og en.

Oppdragskunst (som utsmykking etc) er en annen viktig inntektskilde. Det meste av

kunstmarkedet i Norge i dag er finansiert av staten. Det er ikke annerledes å lage/selge kunst til

ʺstatenʺ enn å lage/selge f.eks skolemateriell til skolene. Nå er det ofte slik at betaling fra det

offentlige alltid regnes som ʺstøtteʺ, mens salgsinntekter kun regnes som salg av billetter og salg

av forestillinger til private.

Et bedre samarbeid mellom kulturlivet og næringslivet. Næringslivets interesse og kjennskap til

ulike kultursjangre.

Fokus på nettopp dette. Kommer pengene til kultursektoren gratis, uten krav fins det ingen

insentiver til å gjøre aktiviteten mer næringsfokusert.

Introfondet belønner dem som satser mer næringsrettet og vil dermed presse kulturaktører i den

retningen.

For filmproduksjon så burde fokus vært på å finansiere mer manusarbeid (som er grunnsteinen

og egentlig den største valutaen i en filmproduksjon). Det er med manus man søker penger til

prosjekt.


110

For min del er det tid og ressurser til å kunne hevde meg på høyde med resten av landet og

utlandet. Her har INTRO kunnet gi mulighet til nettopp å kunne levere på et høyt nivå

For mye kostnader i forhold til inntjening

Gode, lønnsomme ideer som er gjennomførbare og realistiske.

Good network, organisation

Hva som menes med kulturnæringer, utvikling og lønnsomt er her et svært vage begreper. Hva

er egentlig en kulturnæring, hva er utvikling (nytt, konservering, ta vare på osv. Og til slutt:

Lønnsomt for hvem? Det er altfor mye tåkeprat om kultur. Ølkultur sier noen. Sport er kultur.

Turisme er kultur. Markedsføring er kultur. Altså: Hvor er kunsten, fagligheten, den frie

kunstens oppgave av å være et speil for sin samtid. Her er kunsten blitt til lønnsomhet eller

forretning på markedskapitalismens alter.

Innen musikk er det vanskelig å tjene penger for tiden, da mange spiller gratis, alle festivaler

lager konkurranser hvor man kan vinne gratis spillinger på festivaler (hvor det ikke er de nye i

gamet som får spille fordi de nyetablerte musikerne i Nord‐Norge ikke har andre valg enn å

spille gratis der de heller), og fordi det er mange som ikke ser på musikk som en jobb, men som

en hobby man er god i osv. Jeg skulle ønske at flere var flere som ønsket å betale for kulturelle

opplevelser.

Innenfor film; utvikling av manustalenter. Det burde være mer fokus på skrivestøtte ‐ og bygge

opp gode manusforfattere. Den tekniske kompetansen er veldig stor i filmbransjen, men det er

vanskelig å utvikle gode manus som hele bransjen skal basere sin virksomhet på.

Innenfor mitt felt: Mangel på infrastruktur og kompetanse innenfor management og booking av

artister. For få nettverksarenaer, dog undertegnede jobber med å utbedre dette sammen med

viktige aktører i byen og festivalene.

Innenfor musikk, som jeg driver med, er det viktigste gode øvingsmuligheter, samt hjelp til

artister når det kommer til promotering og turnèvirksomhet.

Kompetanse mangler på mange spesialområder, særlig innen film. Mulig at stipendordninger

kunne hjelpe på å få de utlærte hjem igjen etter endt utdanning istedet for at de drar til Oslo.

Kompetansesvake samarbeidsparter i forhold til investeringer. Lange distanser. Mange positive

krefter.

Kunstnere er ofte mangekunstnere og kjernevirksomheten får ofte lide for salgs‐, regnskap‐, og

markedsføringsarbeid , som dermed ikke blir jort på en profesjonell måte. Støtteordningene for

kultur er skapt for å gå i null og dermed ikke rom for vekst.


111

Kulturnæring er innholdsbasert næring, og man er først og fremst avhengig av godt innhold. I

tillegg må det være et støtteapparat på plass som kan hjelpe aktørene med gode produkt å nå ut.

Dette støtteapparatet er avhengig av et visst volum for å kunne overleve. Jeg anser derfor det

som den største av mange utfordringer at det er en liten bransje, med liten omsetning. I det man

får flere aktører på utøversiden med større omsetning vil støtteapparatet vokse sammen med

dette. I tillegg har man faktorer som avstand til beslutningstagere i sentrale formidlingskanaler

og distribusjonsapparat, men jeg mener at dette løser seg selv hvis man har et godt produkt.

Løsningen på avstandsproblematikken slik vi ser det er at man må ha produkter som er enda litt

bedre enn de andres, da vil man uansett nå igjennom med produktet sitt.

Markedene må utvides, man må bygge kompetanse og erfaring for internasjonale satsinger. Det

bør være mindre ʺsnakkʺ og mer action/produksjon.

Nettverk‐ ikke være alene, Kompetanseheving innen økonomi Økonomisk støtte for å kunne

komme videre

Selv med støtte er det vanskelig å tjene nok. Er redd for at når støtten er oppbrukt er jeg tilbake

der jeg startet, kanskje ikke kan leve av virksomheten min likevel? Men, jeg tror INTRO er med

på å høyne det profesjonelle nivået innen kultur, noe som er viktig hvis man skal kunne leve av

det. Fortsatt vei å gå på å utvikle nok ʺbransjeʺ, men dette er igang, takket være INTRO. Man bør

likevel være flink å hente inn kompetanse fra andre steder hvor de har kommet lengre.

Tromsø er et lite musikkmiljø med tendenser til intern rivalisering blant band og en smått

sekterisk bookingkultur blant arrangører. Den beste kuren mot dette er å la det lille miljøet vokse,

noe Introfondet bidrar til på en ypperlig måte med å gi musikere mulighet til å spille inn og

turnere, samt å gi flere steder mulighet til å arrangere konsert. Så må bare publikum følge opp.

Vet ikke om jeg tror man kan drive kulturnæring lønnsomt. På en måte så opplever jeg at

kulturnæringens hovedformål må være noe ʺstørreʺ enn lønnsomhet.

Viktig å få kandidatene fram i media, og fokusere på viktigheten av kultur generelt.

Virkemiddelapparatet må tørre å satse større og mer langsiktig på noen få (spisse/elite hvis man

skal bruke idrettens språk). Kulturnæringene må ha ekstra fokus på kvalitet og kommersielt

potensiale på sine produkter/tjenester for å kunne konkurrere da vi er langt borte fra vårt

marked= det lokale/ regionale markedet er i nesten alle tilfellen for smått.

Våge å satse, og ta støyten frem til det gir resultater. Ikke basere seg på støtteordninger, men på

salg, samarbeid og avtaler. Synlighet i markedene, og være et alternativ til institusjoner og andre

konkurrenter.

Å skape kvalitet som kan bryte gjennom nasjonalt og internasjonalt


112

Spm. 20: Hvordan vurderer du Intro‐fondet og dets virksomhet for å utvikle kulturnæringene i

regionen til lønnsomme forretningsvirksomheter?

Aner ikke

Det gir et viktig og godt løft og støtte i den delen av utviklingsprosessen som er verst. Veldig bra!

Et godt tiltak.

Et tiltak med innhold. Intro skaper mer aktivitet med en seriøs og grundig forankring da

virksomheten er nødt til å tenke på lønnsomhet i bedriften istedet for å bare motta softe penger.

Flinke folk ‐ god oppfølging ‐ proft .

Godt. god markedsføring og synliggjøring og veiledning før søknad, men lite langvarig rettet i

talentfondet.

Her kan jeg skrive en bok. Men det har jeg ikke tid til. Men den viktigste hemsko er at Intro‐

Fondet dessverre er underlagt politisk styring, og i tillegg i liten grad har kunnskap om og kraft

om produksjon av kunst og kultur og til å debattere kulturen og kunstens plass og rolle i vår

omskiftende verden. Det blir altfor fort byråkratiske skjemaer, retningslinjer, planer,

forretningsidéer, markedsføring, lønnsomhet osv. Saker som egentlig ikke har noe med kunst og

utvikling av kultur å gjøre.

Innenfor visuell kunst / samtidskunst, har de ikke kompetanse og interesse. Prosessene er altfor

byråkratisk, og saksbehandlerne mangler kunnskap om veiledning

INTRO er en fabelaktig ledd mellom kultur‐ og næringslivet. Kan være med på å utvikle et

fruktbart samarbeid ved å bidra til lønnsom kulturnæring, samt gjøre næringslivet mer

oppmerksom på mangfoldet i kulturlivet.

Intro er en viktig brikke i nettverksbygging. Viktig at intro er aktiv som en konstruktiv kritiker.

Noe prosjekter trenger å få stilt spørsmål utenifra for å oppdage svakheter.

Intro er et meget bra tiltak for utvikling av kulturnæringen, men jeg savner muligheter for

tilskudd for ombygging og kostnader som skal brukes til intern infrastruktur. Det er ofte store

kostnader forbundet med infrastruktur og ombygging og dette er ikke noe man i ettertid tjener

penger på isolert sett.

INTRO er relativt klar på sin rolle som pådriver for å utvikle lønnsomme selskaper, og kommer

til å stille strengere krav om nettopp dette, noe som kanskje vil føre til at mange gode tiltak vil

falle utenfor. Tror nok det vil lønne seg å få til en mer differensiert tilskuddsordning der også de

som ikke nødvendigvis er god på forretningsplaner, også blir hjulpet videre.


113

INTRO gir muligheter som ellers ville være vanskelig. Konkret flytter flere av landets dyktigste

musikere og studio‐musikere til Tromsø fordi det er en positivisme blandt alle som holder på

med kultur som næring. dette har store ringvirkninger vi kommer til å se mye av nå fremover.

INTRO gjør en helt avgjørende jobb for å skape en ny næring i regionen. Sett bort i fra uenighet

ang tildelinger, setter INTRO fokus på selve næringen: 1. Man blir klar over at det finnes noe som

heter kulturnæring 2. Starter en tankeprosess hos potensielle talenter/grundere 3. Skaper debatt!

Bra! 4. Hever nivået blandt kulturarbeidere på alle nivå! 5. Uten INTRO ville næringen fortsatt

som før med minimal styrke.

Støtteordninger (utover de opplagte) preges av uvitenhet (eks innovasjon Norge) og ʺvanligeʺ

folk vet ikke hva kulturnæring er! Dette gjelder finansinstitusjoner, kommunen, fylkeskommune

og private. Det er en lettelse at INTRO greier å snakke et språk som kunstnere, skuespillere,

musikere og andre aktører forstår! OG motsatt!

Intro har vist seg å være en katalysator for mange prosjekter i regionen. Støtten som gis i seg selv

er ikke så stor, selv om beløpene høres høye ut, men det har satt i gang mange gode prosjekter,

hvorav noen trolig vil lykkes i å komme ʺgjennon veggenʺ. Intros støtte til talentutvikling og

utvikling av artister gjør det mulig å utvikle et støtteapparat rundt disse artistene og forsterker

dette. I tillegg er det bygget opp et betydelig produksjonsapparat som følge av at flere artister har

fått mulighet til å bygge opp en karriere

Jeg mener det er viktig at enkelte aktører som meg med ingen kunnskap til hvordan foregår i

Nord‐Norge for så pass mye info og hjelp i søknadsfasen. Det å få støtte har vært avgjørende for

meg for å få inn midler fra andre aktører.

Jeg tror de nå etter 2 års drift er godt rustet til å gjøre en kjempegod jobb for å utvikle

bærekraftige kulturnæringer . har bare vært for treg med å hente inn lokal kunnskap på de

forskjellige fagfeltene, de kunne vært kommet lengre.

Jeg tror INTRO‐fondet er essensielt og viktig på flere plan ‐ det gjør at flere vil bosette seg her og

drive virksomheten utifra Tromsø. Dessverre, er ikke støtte fra INTRO‐fondet nok til å redde

situasjonen i musikkbransjen, der det fortsatt er meget vanskelig å tjene penger.

Kulurnæring er et omdiskutert begrep. Jeg er av den oppfatning at man ikke er profesjonell før

man lever av kulturen. Når det er sagt kan man ikke la markedet bestemme hva som er viktig

eller ikke viktig kultur bare. Innenfor enkelte genrer er det viktig med inkubatorer som INTRO

for å sikre vektsvilkårene for aktører i en tidlig oppstartfase for å komme i gang. Hva som er

lønnsomt og levedyktig videre er opp til publikum og politikken å vurdere igjennom

virkemiddelapparatet.


114

Mange jeg kjenner som har fått støtte av Intro har nytt veldig godt av det og det har vært en

døråpner for dem. Intro er et helt fantastisk konsept som fungerer. Vi er veldig heldige i nord

som har Intro.

Med nok midler og talent kan man utvikle den kvaliteten man trenger for å bryte gjennom til

større markeder. INTRO er halvparten av det som trengs, men en viktig halvpart.

Meget bra fødselshjelp, og hjelp til videreutvikling av virksomheten.

Samme som i punkt 20, de må vise oss tillit og stole på våre tall, og innse at de ikke har

kompetanse på vårt område. De fagkonsulentene de hyrer inn hadde heller ikke kompetanse,

fordi de alle var fast ansatte i offentligkulturvirksomhet og derfor hverken har erfaring fra eller

peiling på realitetene i det frie kunstmarkedet

Se svar på 19. Tenk utenfor boksen når definisjonen av lønnsomme bedrifter vurderes.

Som sagt ser jeg på Introfondet som et udelt positivt fenomen, med tanke på å gjøre

kulturnæringer i Tromsø mer lønnsomme og ikke minst mer varierte.

Svært viktig og kjærkomment for alle kulturaktører.

Svært viktig. For oss har det vært viktig i forbindelse med å bygge selskapets visuelle identitet,

noe som er svært kostbart, men som gir et helt annet inntrykk for potensielle samarbeidspartnere

og kunder. Man blir tatt mer ʺseriøstʺ. Det er også viktig for å få fokus på slikt som

forretningsplaner og mål for selskapet i seg selv, noe man lett glemmer i den daglige

filmverden....

Synes INTRO fondet her gjør en fremragende jobb.

Søknadsskjemaet er for firkantet og passer av og til av og til dårlig for de virksomhetene de de

retter seg mot ʺKulturʺ omfatter også alt fra dansekompanier til rockeband via enkelte

kostymedesignere og forfattere. Alle virksomheter ser ulike ut og søknadsprosessen må kunne

anpasses etter det.

Ved å stille krav og hjelpe fram de gode ideene. Kulturnæringene er et felt der det er langt

mellom bedriftsøkonomene ‐ her er det helt klart et tomrom å fylle.

Vet ikke! Det er ikke inntektene eller anerkjennelse som har drevet meg til ett kunstnerisk utrykk

Spm. 21: Her kan du gi generelle kommentarer eller synspunkter som er relevant for

evaluering og videreutvikling av INTRO‐fondets virksomhet. (free text)


115

De må bli flinkere til å se ʺlow‐hanging fruitsʺ fremover, de trenger noen tydelige suksesser for å

rettferdiggjøre videreføring av INTRO etter neste år.

Dette er viktig for landsdelen.

Er generelt fornøyd

Fortsett med det dere gjør!

Har opplevd Introfondet som et mye lettere system å komme inn i enn Innovasjon Norge.

Opplevde at det til tider var meget, meget vanskelig å komme i kontakt med saksbehandler hos

Innovasjon Norge, mens jeg har den motsatte opplevelsen hos Introfondet. Jeg synes også at

hjelpen jeg fikk til å forbedre søknaden var god.

Internkompetanse. Forutsigbarhet i tildelinger til INTRO.

INTRO fondet er en viktig institusjon som virkelig trengs her i Tromsø. Med den skapes nye

ideer og nye muligheter som ellers ikke ville vært mulig. Og som jeg nevnte ovenfor ser vi en

tilflytting av dyktige kulturnæringsaktører som vil sette ny standard for kulturnæringen i

landsdelen og Tromsø.

Intro‐fondet er et etterlengtet fond for utvikling av kulturnæring i nord! Hvis det kunne utvides

til også å omfatte støtte til produksjon ville vi nå ennå lengre!

INTROs viktigste funksjon er å stimulere og bevisstgjøre, både med midler og menneskelige

ressurser. De må gjerne stille krav om gjennomføringsevne, men må samtidig kunne tilby

veiledning og nettverk for å lede søkere videre. Og det må være samsvar mellom ulike

ekspertpanelers vurdering av prosjekter og INTROS egne vedtak.

Jeg håper andre har hatt en mer positiv opplevelse enn oss. Intro legger for mange av egne

føringer på hvordan kulturaktører skal profesjonalisere virksomheten. Det mangler en lydhørhet

i forhold til den som har eierskap til prosjektet.

Oppsøk miljøene. Ha møter og dialog med søkerne/ eventuelle søkere. Spør om hvordan det går.

Hvis man skal hjelpe folk frem kan man ikke bare vise frem de som klarer seg, de hadde klart seg

uansett. Man må hjelpe de som er litt i ʺbakgrunnenʺ og bygge de opp. (I forhold til media og

hvem man vil bruke som eksempel.)

Reorganiser fondet til en Fri Stiftelse. Få inn personer med kulturkunnskap i styre og

administrasjon.

Setter utrolig stor pris på tilbudet Intro talentfond tilbyr!


116

Som aktør på produksjonssiden ser jeg hvor viktig Intro har vært for å få luft under vingene på

flere av de suksessene vi nå ser komme ut av Tromsø. For bare få år siden var det uhørt at en

artist kunne komme fra Tromsø og ha alle sentrale funksjoner dekket her oppe, dette skjer nå mer

og mer. Gode eksempler er Violet Road, Pristine og Peter Estdahl. Intro har vært sentral i denne

utviklingen, og det er bare å håpe at Intro eller en noe med tilsvarende funksjon vil bestå slik at

fremtide aktører kan håpe på en like god start.

Synes at Intro burde ha taushetsplikt da informasjon jeg har kommet med på møte med intro har

lekket ut til feil person. Dette fikk ganske store konsekvenser for meg.

Så langt har Intro fondet eksistert kun kort tid, og de har gjort et godt grunnarbeide for å heve

kulturnæringen på et høyere nivå. Men slike prosesser tar tid, og resultater ‐ virkelig store

resultater, bruker man år på å oppnå. Det er derfor viktig at intros arbeid får fortsette ‐ ellers vil

det være som å så små frø men aldrig ta vare på plantene....Intro har vært svært viktig for vårt

selskap.

Tror det er viktig å se over resultatene i de enkelte prosjektene nå i en evalueringfase for å se

effekten av midlene som er blitt brukt. Også viktig at man tenker helhetlig i forhold til hvilke

prosjekter og aktører som får støtte. Vi får ikke en levedyktig bransje om det bare er

artister/musikere som får støtte, hvis det ikke eksisterer scener, promotører, management eller

plateselskap som kan løfte opp produktet og gi mersalg. Noen må selge kulturen også, ikke bare

skape den.

Unngå å bli for lik Innovasjon Norge. Se ellers svar på 19.

Uten INTRO faller vi tilbake på trynefaktor i det offentlige og tilfeldigheter rundt hvem du møter

i en bank eller på et kontor når du søker hjelp.

Det er få fagfelt som er så komplekse og omfattende som kultur og kulturproduksjon. Alle

forbeholder seg retten til å kunne noe om dette selv om det er et helt definert fag! Det handler om

teft, profesjonalitet, talent og følelser. Til slutt: INTRO og mennesker rundt, det vil si de som

åpner pengesekken, må ha et mye lengre perspektiv på investeringer gjennom fondet. Å bygge

en kulturnæring i en by som Tromsø vil ta mellom 10‐15 år før vi virkelig ser effekten!

Åpne spørsmål INTRO - fra dem som har fått avslag Spm. 6: Møte for begrunnelse for avslag: Mener du det var nyttige / konstruktive

tilbakemeldinger ? (free text)

Det er en god stund siden, husker ikke så godt.

Fikk ikke tilbud om slikt møte så kan ikke svare på spm 5 og 6 .

Har ikke mottatt tilbud om utfyllende kommentarer. Jeg ønsker svært gjerne å få en begrunnelse!


117

Jeg har fått hjelp til å søke på nytt..

Møtet var ikke særlig nyttig da jeg søkte igjen og fikk avslag nok en gang.

Måtte be om begrunnelse

Prosjekt gjennomført m alternativ finansiering

Svarte ikke på dette da jeg ikke hadde noen tro på at saken ville endre seg.

tror ikke jeg har fått avslag enda

Vi fikk ikke fått tilbud utfyllende kommentarer fra adm.

Vi fikk saklige opplysninger for begrunnelsen, men vi ble ikke overbevist om at fondets

vurdering og prioritering var riktig.

Vi klaget på avslaget og fikk et utdypende svar på klagen. Vi har til nå ikke svart tilbake.

Spm. 7: Kan du utdype erfaringene rundt avslaget på søknaden ? (free text)

Avslaget var begrunnet i liten verdiskapning i andre og tredje lett. Dette var et forprosjekt, og

således fremsto avslaget som merkelig, spesielt siden introfondet stadig gir støtte til artister med

begrunnelsen ʺverdiskapning i første leddʺ. Prosjektet var begrunnet i en forretningsidé, og

således næringsorientert i den forstand at målet var å tjene penger på formdling og distribusjon

av visuell kunst. Tulleavslag.

Avslaget var begrunnet med at prosjektet vårt ikke oppfylte fondets kriterier. Dette virker uklart

for oss, også etter at vi fikk en mer utfyllende kommentar. Hva er kriteriene, og hva var galt med

vår søknad?

Avslaget var meget kortfattet, utdypningsmøte dårlig og selvmotsigenede

De avslo med begrunnelsen at CD‐platen ville selge for lite. Men de spurte ikke hvor mye den

hadde solgt. Jeg har solgt nærmere 1000 plater, noe som må sies å være svært bra for [min genre].

Min erfaring var at CD en hadde et svært stort salgspotensiale, men at den krevde svært

målrettet markedsførng inn mot bedrifter som ønsker å profilere seg i forhold til

Nordområdesatsing, urfolk og bærekraft.

De som saksbehandleren beordret oss å prioritere, var de som styret ikke likte


118

Dels bidro et avslag til en vurdering av økonomisk grunnlag, spesielt innenfor hvilke direkte

inntekter en faktisk kan regne med. Samtidig bidro det til å innse en grunnleggende ulik

forståelse av kulturnæring mellom INTRO‐fondet og eget selskap.

Det er en god stund siden, husker ikke så godt.

Det gikk politikk i avslaget . Avslaget ble anket til Formannskapet som var ankeinstans. Saken sto

stadig på sakslisten og ble trukket på møtet grunnet dårlig (eller ingen) saksbehandling. Når

saken endelig etter flere uker kom opp, ble klagen tatt til følge og det ble innvilget 2 mill.

Det var egentlig forventet, ville bare prøve å søke. Fikk god hjelp og begrunnelsen for avslag var

helt grei.

Et overraskende avslag etter møte med INTRO.

Fikk avslag på første søknad, fikk tilbakemelding, og fikk så tildeling på neste søkerunde.

For bred søknad. Måtte snevre inn slik at det var lettere å se hva pengene skulle gå til samt

evaluere.

Greit nok, utifra kriteriene ‐ dette var litt fra hofta.

INTRO bør ikke gi forprosjektmidler til prosjekter de ikke har noen som helst intensjon om å

følge videre. Bortkastet tid og penger for begge parter!

Ja det kan jeg. Det viser seg at uansett hvor sterk søknaden er og hvor godt produkt du har så bør

man ikke forvente seg en krone. Artister som før har fått støtte og innvilget sine søknader får

igjen sine søknader innvilget og dette gjelder etablerte artister i stor grad. Artister som virkelig

trenger et par kroner for å få fart på karrieren sin blir forbigått. Det er gjerne artister fra de store

byene som stikker av med pengene eller artister som har markert seg på URØRT eller i andre

ʺkonkurransesammenhengerʺ som blir tildelt disse pengemidlene. Artister som har valgt å ta en

annen vei eller går ʺden hardeʺ veien havner desidert nederst på listen. Jeg er ikke bitter for dette

hadde jeg faktisk regnet med men jeg var nødt til å prøve å skaffe penger til turnestøtte for

bandet vårt, men dette mislyktes jeg med. Jeg vil derfor ikke søke INTROFONDET flere ganger

da jeg mest sannsynlig vil få avslag på min søknad atter en gang.

Jeg fikk et svar som ikke stemte med min søknad

Jeg fikk ingen tilbakemelding, i det hele tatt, på hvorfor søknaden min ikke gikk gjennom.

Jeg fikk opplyst at jeg ikke hadde tilstrekkelig tilhørighet i Tromsø. Jeg er født og oppvokst der,

bosatt for tiden i Oslo. Jeg har flere samarbeid med bransjen i Tromsø. Og jeg stusser derfor over

at andre band har fått støtte, band som ikke er bosatt i Norge en gang.


119

Jeg følte at de behandlet meg dårlig. At intervjuene hvor kunstnere spurte meg ut, ikke førte

frem. At de mer rakket ned på uttrykket mitt kontra å se hvilket potensiale jeg har som

næringsdrivende i egen by. Har forstålese for et avslag, men mener at det var på feil grunnlag.

De hadde ikke troen på meg som kunstner til tross for veldig gode resultater i over 5 år. Jeg er

ikke kunstutdanna og følte at det var nok for dem til å si NEI til meg. Urimelig i forhold til

fondets intensjon, etter min mening.

Jeg følte at fagpanelet ikke helt forsto seriøsiteten i prosjektet mitt.

Jeg hadde fått et tidligere avslag fra før og bestemte derfor å ha orienteringsmøter med en

konsulent. Men de er for ukonkrete ovenfor hva de ønsker å støtte og derfor klarer jeg ikke å

sende inn en søknad som matcher deres formål.

Jeg tenker at Intro burde hjelpe til med å beregne det økonomiske aspektet i det hele. Vi driver

med kunstneriske ting og vet potensialet er stort til å kunne leve og tjene penger av dette. Det vi

leverer er proft, godt arbeid og folk digger det. Synes det er spesielt og spennende. Målet også for

Intro må jo være å se potensialet. Ikke bare i det veldig kommersielle som man instant ser kan slå

an, men også se helhet i litt mer komplekse kunstneriske vyer. Jeg føler at Intro ikke skjønner hva

f.eks vi vil. Når jeg tenker på kulturnæring så er det for meg en blanding av kultur og næring.

Ikke at man skal melke mest mulig av et prosjekt, men også tenke på kvaliteten og orginaliteten i

det man skal tjene penger på. Der synes jeg Intro skorter. De sier at det som er viktigst er den

økonomiske plen...jaja sier nå jeg‐kjør på!!!

Kjipt å få avslag, men fikk et ʺpositivt avslagʺ som oppfordret meg til å søke på nytt.

Kontant svar om at Intro fondet ikke støtter prosjekt av denne karakter

Ledelse og saksbehandler var åpenbart fokusert på prosjekter med fokus på rockemusikk, dans

og teater. Lite interessert i å lytte til alternative prosjekt.

Lederen er en mann negativ, ingen visjon!!

Lite konkrete tilbakemeldinger i avslag, men med tilbud om dette.

Mest sannsynlig avslag pga for dårlig dokumentert søknad. Ble litt i siste liten siden jeg fikk vite

om det 2 dager før frist

Mye papirarbeid

Møtet med vurderingskomiteen før behandlingen avslørte en grunnleggende og avgjørende

uenighet om hva vårt prosjekt egentlig besto i og hva det ville bety for vår organisasjon. Avslaget

og begrunnelsene for dette underbygget denne uenigheten.


120

PÅ forhånd hadde jeg fått kjenneskap til INTRO bl.a via billedkunstnernettverk. Her var også

ryktet gått om at billedkunst på ingen måte blir betrakta som kommersielt nok til å ha

nedslagsfelt innafor INTRO. I rein trass ville jeg likevel søke, men svaret var igrunnen gitt på

forhånd, så skuffelsen blir jo dermed ikke så ekstremt stor ‐ så lenge forventningene var like lave.

Å bruke krefter på ting som er drevet av trass, er jo egentlig bortkasta tid som kunne vært brukt

på langt mer kreative og interresante/inspirerende ting. Selvfølgelig kunne man dikta noe, et

prosjekt man egentlig ikke ivra for , men som kunne høres noe mer pengeinnbringende ut. Det

ville tappe for desto mer krefter, så igrunnen var vel det aldri tatt med i betraktningen.

Sitter igjen med en oppfatning av at fondet fokuserte overdrevent mye på de som ønsker å sko

seg på andres talent (produsenter, kuratorer, etc.) enn de som faktisk gjennomfører det kreative

arbeidet.

Søknad var for lite spesifikk.

Søkte for mer enn et år siden så mulig de har endret rutiner. Ville vært en fordel med et møte i

etterkant av avslaget.

Uklare tilbakemeldinger og lang prosess. Intro uttrykte sterkt ønske om å støtte, men

tilpasningen til deres rammer for tildeling var vanskelig. Et klart nei til søknaden på tidligere

tidspunkt hadde vært bedre enn konsulentbistand som ikke ledet noen vei. Vi fikk en del forslag

om å gjøre ting som ligger utenfor vår kjernevirksomhet og vårt kompeteanseområde i stedet for

det vi foreslo i søknaden. Innspill fra administrasjon, Intros konsulent og styremedlemmer som

deltok i samtalene sprikte. Fra første stund var Intros adm. tydelig på at de ikke ønsket at søkere

skulle tilpasse seg støtteapparatet /Intro. Det er jo en god holdning. I praksis, med den prosessen

Intro gjennomførte, var det allikvel nettopp det som skjedde.

Ut fra mediomtale og inntrykket en sitter igjen med fra INTRO‐fondets hjemmesider, virker det

som de fleste søknader er bortkastet. I ettertid har jeg desverre en følelse av at dette er et fond for

en ʺliten bekjentskapskretsʺ i Tromsø.

Var ingen informasjon om grunn til avslaget på søknad.

Vel jeg oppfatter at det er endel urettferdighet rundt dette av følgende grunn: Jeg har dessverre

erfart at flere av prosjektene i Tromsø som har fått støtte har vært i kontakt med musikere/div

prosjekter og hjulpet de med søknader for å få de til å falle inn under retningslinjene for støtte.

Jeg har til og med fått hørt at det er på initiativ fra ansatte i introfondet som har oppfordret og

hjulpet. Opplever det dessverre som urettmessig/urettferdig, da flere musikere kunne hatt god

nytte av støtte, men ikke har stor papirmessig kapasitet, og absolutt trenger hjelp med slike

søknader. Dette kan virke som sure oppstøt men er ikke ment som det. Jeg har samme

virksomhet som andre som har fått en større mengde penger men har altså falt utenfor deres

rammer. Var det en dårlig søknad... Absolutt. Men jeg fikk altså hverken hjelp, eller ble


121

oppfordret for å søke. Vet ikke om jeg er for gammel, eller hva som er årsaken , men nå er det nå

nevnt iallefall.

Veldig generelt avslag som ikke var inne på de begrunnelsene vi fikk muntlig i det hele tatt.

Erfaringene viser også at Introfondet muligens har en litt utdatert oppfatning av hva

kulturnæringer er i forhold til sentrale styringssignaler og at prosjekter som krever vedtak i

byrådet, men som ellers ikke har noe med kommunen å gjøre, blir oppfattet som potensielt ʺat

kommunen gir penger til seg selvʺ ‐ uklart her hvem bevisbyrden ligger på og lite behjelpelige

med å avklare dette hos de rette instanser ‐ men forslag om å ta et internt møte med personer

som ikke kan avgjøre endelig hvordan det ligger ann regelverkmessig. Er det dårlig dialog

mellom Intro og de som bevilger midlene til Intro? Et enkelt spørsmål til dem hadde avklart

dette.

Vi fikk i avslaget at det var begrunnet med ʺnoen få formelle feil is søknadenʺ, og fikk beskjed om

at dette var en begrunnelse alle som fik avslag fikk. I etterkant føler vi oss villedet under skriving

av søknad bl.a. gjennom våre 3 møter med INTROs andiminstrasjon.

Vi fikk tilbakemelding på at vi hadde en god søknad, godt prosjekt og realistiske rammer. Men vi

fikk avslag på bakgrunn av at vi ikke er i Tromsøregionen. Vi synes at det er svært negativt at

INTROordningen ikke omfatter hele Troms fylke. Dette ekskluderer mange innen

kulturnæringen som holder til andre steder enn Tromsøregionen, og gjør det mindre attraktivt å

starte kulturbedrifter i distriktene i Troms.

Visste etter intervjurunden at prosjektet ikke ville bli støttet. Panelet som møtte hadde ikke

kunnskaper om det som skulle utvikles i mitt prosjekt, og kommunikasjoen gikk tregt.

Spm. 10: I hvilken grad hadde du kontakt med INTRO‐fondet i løpet av søknadsprosessen?

(free text)

Det var litt enveiskommunikasjon og mye unødvendig info. som vi var fullstendig klar over før

vi i det hele tatt fikk presentert vårt prosjekt ‐ sikkert Intros erfaring at det trengs, men ikke alle

er helt amatører

Fikk kjempegod hjelp fra intro, beste støtteordningen jeg har fått.

Fikk kun en mail om at søknaden var mottatt.

Forsøkte å få hjelp men møtte liten vilje til få til møter etc...

Greie folk, og profesjonell behandling, men for snevert syn på ʺkulturʺ. Er vi ikke i framtiden og

kan se på visse typer teknologi som kultur?

Jeg var i utlandet under søknadsprossessen, men fikk veldig god veiledning per e‐post


122

Kommunikasjon via epost og tlf, tilbakemelding på søknad i forkant/ endret søknad etter

tilbakemelding, god forprosess.

Leder for Intro fondet var meget positiv på møter i forkant.

Leverte søknad for sent.

Møte med leder og saksbehandler i Rådhuset

Møtene med INTROfondet var positive

Møter og korrespondanse på epost under utforming av søknaden

Opplevde møtene som svært nyttige og informative.

søkte både eget prosjekt og desto mer kontakt i forbindelse med grafisk verksted Prima Ink. (der

som medarbeider)

Spm. 11: Hvordan vurderer du at INTRO har behandlet din søknad og prosessen rundt den?

Ett kryss på hver linje. (free text)

Blir rart når næringsfiendtlige kunstnere i styret skal vurdere næringslivsidéer. Burde vært folk

fra næringslivet som tok intervjuene, evt. med støtte fra et kunstfaglig utvalg.

Det hele er med å opprettholde myten om at billedkunst er en egen verden på siden av resten av

kulturverdenen, som bør leve i Frp‐tanken om at en kunstner skal sulte for å lage god kunst.

Det jeg fikk til svar var at søknaden ikke lever opp til Intros kriterier. Samt at jeg burde søke

andre steder‐fordi det er et slags kunstprosjekt.

Det som var nevnt på pkt.7.

Det virket ikke som om det eksisterte noe fast rutiner ang. begrunnelse for for avslag på søknad.

Fikk ingen konkret begrunnelse.

God forprosess, dårlig møte etter avslag, lite konstruktive forståelige tilbakemeldinger,

selvmotsigende i forhold til forprosess. Vanskelig å få noe konkret ut saksbehandler angående

kriterier.

Har på et seinere tidspunkt vært i møte med INTRo om et annet prosjekt uten å søke og da var

jeg svært fornøyd med svar på henvendelser etc


123

Husker ikke begrunnelsen for avslaget, men synes det var rart at jeg ikke kunne søke honorar til

meg selv. Jeg satte det inn likevel fordi jeg også søkte om støtte fra andre steder, og lurer på om

det kan ha noe med avslaget å gjøre. Det er umulig å drive med næringsutvikling om man ikke

får noe betalt for jobben man gjør.

husker ikke nøyaktig beløp jeg søkte om, og var uansett såpass fersk i søknadsskriving at jeg har

god forståelse for at min søknad ikke gikk gjennom. Innser nå at jeg hadde hatt mulighet til å

lære av mine feil, et tilbud jeg ikke benyttet meg av. Neste gang!

Intro hevder å ha faglig konsulent bistand. personen som vurderte vår søknad var ikke

kompetent for dette.

INTRO virker for usikre på hva de ønsker å støtte.

Jeg fikk aldri tilbud om forslag til forbedringer, som nevnt ovenfor. Søkte også støtte i 2010 og

fikk avslag den gang.

Jeg hadde flere epost utvekslinger med dem og fikk skyrt for oppsett, forretningsplan mm.

Hadde hjelp av min rådgiver da til å lage en så god søknad som mulig.

Jeg har i ettertid vært i møter med dem angående en ny søknad, men det oppleves som

forvirrende at de sier litt ulike ting og sjeldent er helt konkrete på hva de er ute etter.

Jeg ringte noen ganger og fikk god hjelp

Resultatet av vår vurdering har sikkert sammenheng med liten og ingen interesse fra INTRO til

denne type prosjekt. Det burde de ha formidlet på et tidlig stadium for å unngå at det legges ned

betydelig arbeid i en søknad. Dette er en sak for styret i INTRO.

Synes det var spesielt at de trengte å hente inn fagfolk fra Oslo for å sitte i juryen.

Synes hele greia er en byråkratisk måte å dele ut penger på som er preget vennetjenester..

Spm. 12: Hvordan vurderer du INTROs innsats på følgende områder for utvikling og styrking

av kulturnæringene ?(free text)

Aldri hørt om mentor‐ordningen.

At kultur og penger klinger best i lag innen f eks musikk og film, eller kanskje heller kultur som i

sjangeren er popularisert og tilpassa det enkle lag av folket er ingen bombe. For Folk Flest.


124

Bør ha fokus på de aktørene som har et betydelig potensial. Mye satsning på kunstneriske

virksomheter som har et tvilsomt næringspotensial men som åpenbart blir satset på fordi man

skal dekke sjangerkvoter!

Det er vanskelig å vite hva INTRO er ute etter.

For lite fokus på de utrulig mange forskjellige musikksjangrer og derav flinke musikere.

Opplever at bare 1til 2 forskjellige sjangre innenfor musikk

Føler at saksbehandlerne har lav kompetanse.

I det profesjonelle miljøet i landsdelen er det en noe utbredt oppfatning av at INTRO bruker for

mye midler, samt støtter prosjekter som ikke ville fått støtte andre steder. Det er urovekkende

mye kulturpenger som gis til aktører som heller burde bruke lengre tid på å bygge karriere og

bevise behovet ovenfor for prdunktet før de større tildelingene skjer. Det er skjeldent å stå

ovenfor denne problemstillingen, da det i de fleste tilfeller er mangelen på kulturmidler som er

problemet. Men her kunne svært mye av midlene vært brukt andre steder.

Litteratur er lite prioritert ‐ litt lite gjennomtenkt med tanke på størrelse (ansatte ssb når man tar

med trykkerier)/lønnsomhet/trender/

Nordnorske forhold som samisk språk osv. Nordområdesatsninga, arbeidet med litteraturhus og

et ekspanderende og viktig litteraturmiljø i byen ‐ trenger drahjelp for så å kunne bidra myyye

tilbake til byens næringsliv, stort potensial. Musikk har vel fått nok drahjelp og er mer etablert og

går av seg selv

Saksbehandlingen er en katastrofe, hvis man ikke er med i saksbehandlernes ʺnettverkʺ.

Siste spørsmål: Vi synes ordningen bør gjelde for hele fylket.

Som i alle offentlige eller halvoffentlige støtteordninger, er ʺkameraderiʺ et velkjent problem.

Dette er et identitetsproblem som også INTRO‐fondet må ta seriøst.

Som nevnt tidligere så opplever jeg en fordels/forfordeling av midler og hjelp og støtte til

prosjekter som er ʺliktʺ ʺsatset påʺ. Jeg personlig har jobbet som Artist/sanger i Tromsø i ti år uten

å få noe som helst støtte. Mye fordi jeg mener at man som artist må kunne leve av musikken og

ikke stønader. Ha det som levebrød rett og slett. Men det er litt fortvilende å se at de som er

faglig/papirmessig sterk får hundretusenvis av kroner i støtte for samme jobb som jeg gjør men

fordi de har fått mengder av hjelp til å utforme søknader slik at de faller innenfor reglementet for

tildeling. Tror mange svært sterke/flinke kulturelle personer vil ha problemer med søknader og

gir opp før man får søkt. Dessverre.


125

Støtten gikk i hovedsak til samme type søkere, så da var man vel i utgangspunktet ikke relevant.

Erfaringen min tilsir at jeg har mer igjen for å fokusere på å få egen bedrift, enn å bruke tid til å

søke støtte. Det tar for mye av dyrebar tid i en oppstartsfase!

Var på møte i fjor engang og viste at vi var interesserte i å søke. Intro har ikke tilbudt oss noe som

helst‐ingen mentor‐ingen hjel. annet enn at jeg selv ønsket å komme for å snakke om prosjektet.

Da fikk jeg beskjed om å finne andre steder å søke. Det jeg vet er at Vi ønsker å kunne etterhvert

leve av det vi gjør‐det er seriøst med mange gode ideer. Med støtte fra Intro hadde dette virkelig

fått oss i gang så vi slipper å fyke hit å dit for å gjøre tusen andre prosjekter for å tjene penger for

å få gjennomført alt fra innspillinger til turneer. etc. Jeg har virkelig satset ‐og synes det er rart at

Intro ikke ser dette.

Spm. 13: Hva mener du er de viktigste utfordringene for ut å utvikle kulturnæringene i

regionen til lønnsomme forretningsvirksomheter? (free text)

Selv om man bor i Tromsø‐kan komme ut i verden med det man driver med. ‐At mennesker som

opplever kunst og kultur ønsker å betale for seg. ‐man synes ofte det er dyrt og kunst skal man

oppleve gratis. Musikk ønsker man helst å laste ned gratis etc...me

1)Kunstnerisk kvalitet 2)Muligheter for kontinuerlig produksjon 3)Markedsføring

At bedrifter/folk som trenger for eksempel oppdrag innen film ikke skjønner at det koster penger

på lik linje som å fikse toalettet.

At kulturnæringen får mulighet til å møtes i økonomiske fora for å lære hvordan en kan gjøre ens

egen lidenskap lønnsom.

Den viktigste utfordringen er å kunne bidra til å fremme nye aktører innenfor kulturnæringen og

samtidig ivareta og bidra til videreutvikling og nysatsning for de kulturnæringersaktørene som

allerede eksisterer.

Det er mange om beinet, burde være bedre muligheter for å reklamere (andre måter, og mer

miljøvennlige samt billigere) for prosjekter, få gode scener

Dette handler om rett sjanger. Å ikke drive kultur ut fra egne intensjoner, men å stikke fingeren i

lufta og sjekke ut hva andre syns smaker best. Da vil det alltid finnes penger. Å søke

kulturmidler handler ofte om det samme, bare med å finne ut hva som er i vinden, i de rette

kretser. Å gjøre samme kommersielt vil være å orientere seg et ørlite hakk lengre ut, mot de som

ikke kjenner kriteriene innafor kulturkretser. Hvor man egentlig skal kunne tenke seg at det

skulle skapes noe ‐ med integritet ‐ det må man evt gjøre med gratismaterialer(rekved, rester fra

fiskendustrien, evt annet med lokalmiljøets sjarm). Og vise fram på eget initiativ, dersom man f

eks har en fjøs el.l. Men hva slags integritet er det? Da er vi tilbake i passe folkelige kommersielle


126

spor som kan presenteres på sjømatfestivaler osv. Integritet er mangelvare, og vil forbli det så

lenge ingen snur om på flisa.

En utfordring er at mange kulturnæringer alltid vil være avhengig av noe støtte. Slik mener jeg

også det bør være. At ikke all produksjon av kunst og kultur skal være avhengig av et marked En

annen er en utbredt kultur med bytting av tjenester eller jobbing for folk man kjenner langt under

markedspris. Intro bidrar på en måte også til dette ved at man ikke kan ta ut lønn fra støtten man

mottar.

FilmCamp Målselv får masse midler men de lyses ikke ut og drives slik at man får et klart preg

av nepotisme og kameraderi. Det er et problem at alle som jobber i filmbransjen må holde seg

inne med de som driver FilmCamp. Midlene dit er RDA midler og fra kulturdep ‐ men disse

midlene burde stilles i et fond ‐ ikke til dyr drift av en avdanket militærleir med

overdimensjonert og umoderne bygningsmasse. Et konkret innspill: Det er merkelig at

millionene som kommer gjennom Den kulturelle skolesekken forsvinner inn i det

fylkeskommunale og kommunale systemet uten at de blir utlyst offentlig slik at vi kan levere

anbud.

Finansiering i startfasen

For sterkt fokus på direkte kommersialisering er intros store problem. Mange av de ideene jeg

har utviklet og som har materialisert seg er ting som har tatt mange år, og som ikke bare er å

ʺtjene pengerʺ fra dag 1. Ringvirkninger og langsiktighet er ikke ting de har med i sine

vurderinger i stor nok grad.

få næringslivet mer på banen, de fokuserer for mye på å sponse store arrangementer. samarbeid

innenfor kulturen er vi nok ikke spesielt flinke til heller, legge opp til samarbeid gjennom work

shops o.l.

Gå til andre byer og fylker i Sør Norge og lær av hva de har lagt til rette og hva det har gitt av

positive ringvirkninger i regionen.

Henger som regel ikke med kunstneres realitet og ofte forretningskompetanse.

Hovedflaskehalsen i en hver virksomhet vil alltid være markedsføringsbiten.

Hvor er det plass til unge kunstnere? Jeg vil jeg veldig gjerne trekke frem Kysten Kunsthospital.

..... Som ung visuell kunstner som har drevet med kunst og illustrasjon i 10 år men ikke har noen

formell utdannelse så var alle dører lukket på kysten kunsthospital. Man MÅ han en bachelor for

å kunne leie atelierplass. Selv om det står ledige rom der. Kysten kunsthospital er full av gamle

damer som broderer og lager smykker og keramikk. Hvorfor er ikke kysten kunsthospital en

plass med yrende liv, kunstfestivaler og happenings? Det er en død plass. En venn av meg som

har rom der (han har en bachelor) sier han alltid er alene.. i et spøkelseshus. Hvor skal unge


127

kunstnere gjøre av seg? Tromsø har fantastiske tilbud til ungdommer som driver med musikk,

teater og film.. men for kunstnere.. så er har en gjeng gamlinger lukket dørene. mitt høyeste

ønske for kulturbyen Tromsø er at Kysten Kunsthospital skal bli en kunstmetropol i en plass som

yrer av liv og ting som skjer.. som tar inn kunstnere som vil gjøre en forskjell i bybildet. Jeg

trodde at å flytte til Tromsø ville gjøre kunstnerlivet enklere, men døra var fullstendig lukket så

jeg tok kofferten og flytta:)

jeg har selv en lønnsom forretningsvirksomhet, men min utfordring er å få satt av tid til

kunstnerlig utvikling.

Jeg har selv akkurat flyttet tilbake til regionen etter 10års jobb og utdannelse andre steder, så

dette har jeg ingen oversikt over, men jeg føler jo vi mangler profesjonelle kompetente folk.

Istedet har vi veldig mange som er på ett høyt amatørnivå.

Jeg mener den viktigste utfordringen er å skape kvalitet, gjerne smal kvalitet. Men i det store og

hele handler det om å skape flinke og arbeidsomme aktører i næringen

Kultur i Nord‐Norge kommer ikke til å lønne seg. det er rett og slett for få folk. blikket må løftes,

og satse på ting som lar seg distribuere eller kan skaffe et visst volum på salg. management,

distributører, produsenter som kan bidra til økt produksjon kan overleve som næringer og

forretninger, men å finansiere enkeltartister virke er neppe veien å gå.

Kulturfolks ikke eksisterende forståelse av hva som kreves for å få en butikk til å gå rundt. Hjelp

til selvhjelp om næring, inntekter og skjema

Legge til rette for reisestøtte, da dette er den største økonomiske utfordringen med å møte sitt

publikum, i tilfeller der publikum i Tromsø ikke kjenner sin besøkelsestid. Reising i og fra Nord‐

Norge er som kjent dyrt.

Man må satse hardt på de få aktørene som er drivkrefter og har et potensial framfor å satse bredt

og gi lite til mange.

Markedsføring, langtidsplanlegging, gode samarbeidspartnere i regionen.

Markedsføringsbiten er den vanskeligste i mitt tilfelle.

Mitt inntrykk er at de som får støtte stort sett er enkeltmannsforetak med unge aktører som ikke

har muligheter til å realisere videre drift eller tilskuddet er brukt.

Musikere / kunstnere har ikke tilstrekkelig kunnskap til å drive såpass mye med søknadsskriving

/økonomi etc. som faktisk kreves. Savner fokus på dette i min egen, pågående utdanning (BA

utøvende musikk.


128

Nettverk, samarbeidspartnere, langsiktige avtaler, og tenke nye markeder og og nye typer

produkter.

Når man jobber på det ikkekomersielle billedkunstfeltet har man ingen inntekt av selve

prosjektene/utstillingene. Selv om man får prosjektmidler fra Intro Talent, har man ikke mulighet

til å ta ut noe honorar og dermed ʺkjøpe seg friʺ fra brødjobben sin. Det kunne vært en fordel å

kunne tildele seg selv noe lønn fra stipendet, med en maksgrense på f.eks 30%.

Prioritere de næringene som har vist erfaring med kultur som næringsvirksomhet

Region nord har et mindre fysisk marked, og en god integrering og kombinasjon av fysisk og

digital markedsføring er av imperativ betydning.

Satsningsomr.: Creative clusters/ samlokalisering, å våge å tenke stort og internasjonalt, se at

Tromsø muligens har mer potensiale enn det man tror på flere arenaer som fortjener støtte (flere

enn ett prosjekt i gangen), følge med på trender og ta styringssignaler (kultur; eksport, diplomati,

Norden som næringsarena osv. osv.)samarbeide mer også mellom næringsliv og andre miljøer og

lage formelle nettverk både store og små. Det går an å ta initiativ og ikke bare vente på midler og

tiltak sørfra. Samordning og koordinering i kulturmiljøet i byen i forhold til sentrale myndigheter

(også bevilgninger) ‐ men det er jo på gang da. Burde kreve at Arts & Business som får tildelt

midler som nasjonal aktør faktisk opptrer som det og har faglige utviklingsseminarer også i

andre deler av landet enn bare Oslo ‐ kunne org. seg som f.eks. kommunikasjonsforeningen med

avdelinger/lokallag i hele landet.

Skille de seriøse fra de useriøse

Som nevnt mener jeg at skal man leve av kultur må man produsere et produkt som selger og som

kan stå på egne ben uten at man får støtte.

Hovedproblemet er markedsføring som er blitt så dyrt at det er vanskelig å få lønnsomhet i

bedriften uansett. Spesielt når CDer ikke lenger er inntektskilde. Det er hovedflaskehalsen.....

Større risiko. Ingen kulturnæringer lykkes utelukkende på gode budsjetter og

prosjektbeskrivelser. Vellykkete kulturnæringer innebærer større grad av risiko enn INTRO

tillater.

Største utfordringen i regionen er å skaffe nok, billige løsninger for utøvere til å utvikle seg som

kunstnere/musikere. Det ville selvfølgelig vært enklere å få stlrre midler til f. Eks. flere

øvingslokaler, vist Norge hadde hatt en styresmakt som kunne samarbeide over

kommunegrensene, fylkesgrensene og regionsgrensene

Støtte gode prosjekt med risikokapital.


129

Støtte gode samarbeid mellom de allerede etablerte og nyetablerte større stedene, slik at disse kan

være med å bygge opp kommende generasjoner og gi et bredere tilbud til brukere av de

forskjellige stedene. Kulturnæringene er en av de bransjene hvor du er avhengig av din egen

motor en god stund før ting begynner å gå mer av seg selv. Dette uansett økonomisk støtte eller

ikke. Dette er viktig å ha et bevisst forhold til for både støtteordninger og søkere. Det er også

grunnen til at en burde måtte bevise evnen til å ta grep om sin egen bedrift før de større midlene

tildeles.

Svært mange av kulturnæringene (både utøvere og formidlingsorganer)bedriver aktiviteter som

er svært vanskelige å gjøre lønnsomme etter tradisjonelle forretningsmessige kriterier, dvs. at de

kan leve kun av egne salgsinntekter. Lønnsomhetskriteriene må derfor evalueres og tydeliggjøres

i forhold til dette før det er mulig å gi et godt svar på dette spørsmålet. Alle fondsordninger som

pretenderer å styrke kultur som næring og som ser bort fra dette forholdet, bør snarest avvikles

og innta en posisjon som ordinære næringsfond.

Synes det ikke er viktig i det hele tatt at de skal bli lønnsomme forretningsvirksomheter.

Tildelingsordningene bør bli mer tilgjengelig og enklere å søke på. Større satsning på tverrfaglige

prosjekter og institusjoner.

Utfordringer: Lite marked, utfordrende logistikk, kostbart å turnere, samt få og store aktører som

i stor grad setter den ʺkulturelle dagsordenʺ og hva som skal være og ikke være.

Vurdere kommersialitet i prosjekter ut fra gjennomslagspotensialet i musikken og mindre fra

bredden i sjangere som skal få støtte. Støtt prosjektene som lager et produkt det er sannsynlig at

markedet vil konsumere. Selv små summer kan være betydelig hjelp.

Å få fond som støtter produksjon spesielt innenfor film, og da ikke kun kortfilm og dokumentar.

Men for spillefilm og tvserier. Det er disse feltene som er lønnsomme, men når ikke nord‐

regionen klarer å få tak i støtte til noe av disse og er avhengig av kommersielle investeringer fra

3delsparter klarer ikke produksjonsselskapene å nære seg selv i framtiden.

Å utvikle næring uten å kompromittere kunstnerisk innovasjon og eksperiment. Å balansere

økonomisk vekst med kunstnerisk kvalitet.

Spm. 14: Hvordan vurderer du INTRO‐fondet og dets virksomhet for å utvikle

kulturnæringene i regionen til lønnsomme forretningsvirksomheter? (free text)

De hjelper noen ‐men jeg føler ikke vi har blitt vurdert engang til å kunne utvikles til en lønnsom

virksomhet..


130

Den finansielle biten er åpenbart viktig, men som nevnt over, en mangel på visjon og risiko i

prosjektene gir mindre sjanse for å lykkes. Fare for å bli et fond for en spesifikk bolk med

artister/kunstnere.

Det 110% positivt. Dette gir mange kulturutøvere muligheten til å teste ut sine prosjekt for å se

om de er levedyktige. Ikke minst et lite pusterom fra den evige søkeprosessen etter midler slik at

man overlever neste dag.

det er god, men det virker som om det kun er fokus på at man skal tjene penger, ikke så mye på

innholdet.

Dette har jeg liten forutsetning til å kunne svare på.

Dårlig, dem må satse på etablerte profesjonelle aktører som kan videreføre virksomheter.

Et kjempeforetak som burde hatt mer å rutte med fra statskassa.

Et viktig bidrag for alle som får støtte

Flott initiativ, men det er fortsatt en stor utfordring å også favne rudt billedkunstfeltet sli jeg ser

det. All kunst og kultur kan rett og slett ikke gjøres til NÆRING og faller dermed utenfor denne

ordningen. Jeg har også vært i kontakt med Intro hovedfond vedr en søknad for et non‐profit

prosjekt, men siden vi ikke hadde noe mål om å gå med kraftig overskudd virket det formålsløst

å søke...

fondet er veldig viktig

For meg var finansieringen fra Introfondet essensiell i produksjonene mine det året.

Kompetansen og kontaktene jeg fikk har definitivt hjulpet meg til å i dag gjøre prosjekter som

finansieres uten støtteordninger.

Føler at INTRO fondet ønsker å støtte de lønnsomme foretningsvirksomhetene, men de tør for

lite og er litt blinde ovenfor hva fremtiden kan bringe. Derfor støtter de kun de sikre aktørene

som holder foretningsvirksomhetene sine rett ovenfor underskudd.

Gjennom media har jeg fått inntrykk av at mange har hatt god nytte av Introfondets virksomhet.

God for ʺnorskeʺ prosjekt. For prosjekt som har samisk kulturprosjekt, er det ikke så bra idé å

søke intro fondet.

Gode intensjoner, men feil fokus jfr. pkt 13, gjør at det viktigste resultatet er fordeling av midler

til noen aktører som makter å skrive søknader som treffer kriteriene og derved får støtte.

Hvorvidt dette på sikt gir gode næringsvirksomheter der kultur (definert som profesjonell


131

utøvelse eller formidling av kunst)er et helt åpent spørsmål som resultatene til nå ikke kan gi noe

svar på.

Gode og enkle søknadsordninger.

Godt tiltak, men personlig føler jeg som nevnt at fokus ikke er helt riktig.

Ha større tillit til at kunstnere selv kan utvikle nok lønnsomhet og utvikle prosjekter i et relevant

tempo slik at man også får tatt høyde for spin off‐effekter: At en ting settes igang gir grobunn for

en ny ting osv. jeg har selv sittet i mange år og vært med å utvikle mye av den kultur‐ og

næringspolitikken som ligger til grunn for Tromsø kommune og Troms fylkeskommunes satsing

på dette fondet.

Helt ok. Men fondet mangler kompetanse til å forstå næringa og identifisere/tørre satse på

potensialet, samt ydmykhet til å anerkjenne den kompetansen som eksisterer og lytt/hente

erfaringer fra de som kan. Eksempelvis har INTRO sekretariatets ansatte møtt opp, for så å

forlate samtlige av de faglige læringsarenaer med fokus på kulturnæringsutvikling i Tromsø jeg

har deltatt på. Dette er frekt og arrogant. Fondets leder og rådgiver er vel kanskje de som har

mest utbytte av å delta på slike tilstelninger at de velger å forlate er bare trist. Det er de som har

noe å lære av en bransje de ikke i utgangspunkt viser evne til å forstå.

Håper ikke det er målet til Introfondet.

INTRO er en svært viktig aktør for kulturnæringen i regionen. Det er derfor også viktig at fondet

fokuserer på kunstnerisk bredde og aktører som går litt utenfor oppgåtte stier.

Intro er kult, lønnsomhet i enkeltpersonforetak, kulturnæringsbedrifter som festivaler osv. er de

flinke på ‐Men de vet ikke hva de skal tro og mene om stiftelser, Introfondet utdefinerer oss fra

seriøse støtte vurderinger på feil grunnlag (kan dere vennligst se til f.eks. Edinburgh og festivalen

der, som drives av en stiftelse) ‐ håper dette kan rettes opp. Stiftelser kan ikke drive etter andre

lønnsomhetskriterier enn at overskudd skal etterstrebes kun for å kunne brukes til en enda bedre,

kunstnerisk og adm., og større festival neste år og til å utvikle byen som en kulturby, gjøre byen

levelig/levebrød for folk i vår bransje og være med å skape ringvirkninger for anna næringsliv ‐

håper det kan synke inn etterhvert.

Sentrale myndigheter mener ikke at alle festivaler på sikt skal bli et as ‐ det kan dere være sikker

på!!!

Intro gir ferske talenter en stor mulighet i utvikling av sitt talent!

INTRO‐fondet er i utgangspunktet en kjempegod idé. Jeg synes det er flott at det nå gjøres en

grundig og større vurdering på at idéen fortsatt er like god. Ordningen med hjelp til sønkader og

rådgivning er kjempegod og skiller seg fra mange andre støtteordninger. De jeg har møtt i


132

INTRO er dyktige og tar jobben på alvor. Jeg er bare redd for at vi sitter igjen med svært lite etter

at midlene er delt ut. Og man vil da kunne spørre seg om det var dette vi ville ha. Om disse

midlene kunne vært sikret bedre og forbehold noen strengere krav enn det som har vært lagt til

grunn for tildeling. Ønsker uansett alle lykke til videre‐ vi jobber alle for samme mål!

introfondet har alle forutsetninger til å bidra til lønnsomme kulturvirksomheter, men har for

dårlig regionalt fokus i sine vurderinger. Kulturvirksomheter utenfor bysentra burde bli

prioritert høyere.

INTROs talentsatsing ser ut til å virke stimulerende, gir unge talenter starthjelp. Effekten for de

mer etablerte innen kulturnæringer er mer uklar.

Legger INTRO for stor vekt på å tvinge kunstnere til å tenke som bedriftsøkonomer?

Jeg har ikke sett prosjekter som har fått INTRO‐støtte, som har klart å skape seg et større navn

eller varig lønnsomhet.

Jeg tror det slår feil da det er de som er søknadssterk som får størsteparten av midlene. De

virkelige kulturelle kreftene vil fortsat jobbe mest med musikk, og ikke papirer. Men det er vel

kanskje slik man ønsker det....

Meget nyttig.

Mitt inntrykk er at Intro er et bra tiltak.

Nødvendig, enestående og fantastisk

På sitt vis et meget bra tilbud til de som får støtte. Greie folk som kan sitt, og har kontaktnett for

relevant kompetanse til kunst og kultur.

Sikkert bra. For de som vil, noe overfladisk.

Synes det kan bli litt for mye fokus på næringsaspektet i forhold til kultur. Viktigere at det er bra

prosjekter med potensial for næringsutvikling enn dårlige prosjekter (fra et kunstnerisk ståsted)

med godt næringspotensial. Og hvor lønnsomme må disse virksomhetene bli for at det regnes

som en vellykket satsning? Savner også en definisjon fra Intro om hva de mener kulturnæring er,

og hva det ikke er. Savner også mer kunstnerisk kompetanse i Intro‐fondet.

Veldig flott å ha en personlig kontakt og veiledning i motsetning til anonyme sentraliserte

ordninger

Veldig god til å være med på å initiere prosjekter, og sette fokus på det forretningsmessige på lik

linje med det kunstneriske.


133

Vi ble møtt på en amatørmessig måte og vi kan ikke se hvordan Intro, slik det fungerer idag, kan

være med å etablere og bygge opp en levedyktig næring med vekstpotensiale innenfor vårt

virksomhetsområde.

Vi tror de har lite kunnskap og interesse i prosjekter der de ikke selv har interesse eller personlige

bekjente.

Spm. 17: Her kan du gi generelle kommentarer eller synspunkter som er relevant for

evaluering og videreutvikling av INTRO‐fondets virksomhet. (free text)

Avvikle kontoret og nytte midlene til å leie inn konsulenter i samråd med en politisk valgt

komité.

Bredere kriterier for støtte!

burde opptre mer profesjonelt i kontakt med søker og ta de visjoner som presenteres på alvor og

gi bedre konstruktiv kritikk. Sette seg bedre inn i søkers erfaringsgrunnlag for sine vurderinger.

Det var vanskelig å fylle ut søknaden, noe som resulterte i en dårlig søknad.

For meg virker det som om man må ha ett personlig bekjentskap til de som deler ut midlene, for

å ha en høyest sjanse for å få gjennom en søknad, og/eller ha vært en del av ungdomshuset Tvibit

gjennom en viss tid. Det er forvirrende at de sier forskjellige ting på møtene og det blir vanskelig

å forstå hva de egentlig vil. F.eks på forrige møte fikk jeg beskjed om at jeg kunne føre opp egne

arbeidstimer, men at jeg ikke måtte skrive opp noe beløp på dette! For det skulle de gjøre selv.

Hvordan jeg da skal få det inn i budsjettet, aner jeg ikke.

Få inn personer i fondet som ikke har en ʺvennskapeligʺ belastning til innbyggere/ familier i

Tromsø.

Generelt viser vel de to siste innfyllings spørsmålene at Introfondet strever med å plassere ting i

bås ‐ når vi ikke passer inn i disse båsene så er det faktisk kanskje båsene som er feil. For å prøve

å svare på 15. så har vi vel mesteparten av inntektene fra offentlige tilskudd nesten 1 mill. drar vi

til landsdelen(vær så snill å hør på kulturdep. på dette og at det ikke er en motsetning å drive

med kulturnæring og motta off. støtte, legg også merke til at på inntektssiden for vår bransje

regnes også utgifter til ansatte = verdiskaping) vi har 50 000 ca. i bill. inntekter, 50 000 ca. i

annonseinntekter fra privatbedrifter (som dekker festivalavisutgifter)og ca. 100 000 i sponsor fra

private. Våre markeder er pr. i dag lokalt 90% og 10% tilreisende under selve festivalen.

Prosjektet vi søkte støtte til er en lokal/internasjonal satsning som bare avanserte

ringvirkningseffekt undersøkelser i etterkant vil kunne avgjøre den % effekten av. Store lokale/

nasjonale/ regionale/ internasjonale støttemidler skal søkes og vil kunne lede til spinoff i

nasjonale og andre midler/prosjektsatsninger som en bieffekt som ikke vi vil være direkte


134

innblandet i ‐ vi er en festival ‐ men vi vil gjerne være et Nav i en slik satsning osv. osv. i tillegg

kommer normal kulturnæringsutvikling for oss og lokalt næringsliv som kan måles.

Ha et større fokus enn bare Tromsø, musikk er lite verdt i dag gjennom streaming og en er helt

nødt til å prøve å nå resten av Norge og internasjonalt.

Intro er den beste støtteordningen jeg har vært med på, søkte og fikk, fikk hjelp til mye underveis

også, reklameideer, markedsideer osv, kanon!

INTRO understreker sterkt at fondet ikke støtter kulturPRODUKSJON, men hva støtter de

egentlig? Og hvor går grensen mellom produksjon og ʺdet andreʺ? Vanskelig å se noen

konsekvens ut fra hvilke prosjekter som får/ikke får støtte. Kravet til ʺmarkedstenkningʺ kan også

bli ei tvangstrøye for dem som vil oppfylle søkekriteriene.

Intro var helt fantastisk hjelpsomme og støttende. Jeg synes intro er et fantastisk tilbud! Men skal

jeg peke på noe så kan jeg si at jeg opplevde at en person i Intro sladret om meg til noen andre.

Dette hadde en uheldig effekt på prosjektet mitt. Jeg skulle ønske at Intro hadde taushetsplikt!

INTROFONDET er nok bra for noen men for meg og det jeg driver med så ser jeg ingen hjelp i

det. Jeg mener dermed ikke at INTROFONDET ikke er til nytte for andre, tvert imot.

Jeg har lest i media om de som har fått tildelt støtte fra intro og synes det har vært en fin

fordeling. Jeg søkte selv mest for å prøve, driver med billedkunst ved siden av full jobb, har aldri

hatt noen utstilling. Hadde seriøse planer om det i fjor men ble syk og ting stoppet opp. Jeg søker

gjerne hos intro igjen når jeg kommer i gang igjen:‐)

jeg synes fondet burde åpne for å støtte innspilling også. utgiftene der burde iallefall kunne stå

som bandets del av de totale utgiftene når det kommer til promotering. eks. bandet bruker

100.000 i studio får støtte på 80.000 til promo... (søknaden vår var ikke så dårlig...) fondet legger

for stor vekt på søkeren skal gjette hvor store ringvirkninger prosjektet vil ha, skjønner at det er

viktig for fondet og næringslivet, men nesten umulig for søker og finne ut av. Er prosjektet bra,

og blir en suksess, vil det jo få positive ringvirkninger.

Jeg synes fondet bør være ubyråkratisk og at de må stole på de som er profesjonelle aktører ‐ at

de som er faglig kvalifisert med en track‐record ‐ kan sine saker og bør få støtte dersom de

involverer flere lokale aktører. Som eksempel finnes en ordning i England der kravet for støtte er

en fellessøknad fra tre kvalifiserte personer ‐ dvs de har både utdannelse og praksis ‐ de må da

levere en felles søknad ‐ som tilfredsstiller de formelle kravene ‐ og de må rapportere i etterkant.

Kjapt og effektivt. her i Norge har vi en tendens til å skulle søke og formulere i det uendelige ‐ og

alle synes det er greit å bruke penger slik ‐ men å bevilge de ut direkte er visst noe som ses på

med skepsis. Alt skal helst inn i et system eller et apparat ‐ dersom pengen gikk direkte til

produksjon ville man oppnådd mere.


135

Jeg tror det er viktig å innse hvor lite det Nord‐Norske markedet for kultur er og at søkere bør

være aktuelle både nasjonalt og internasjonalt

Jeg var meget misfornøyd med fagpanelet som jeg ble tildelt. Jeg fikk inntrykk av at min

virksomhet lå for avsides til. Den personen som jeg trodde ville ha lit til mitt prosjekt dukket ikke

opp på møtet. Panelet snakket mest om virksomheter i de største byene.

Kjenner flere Artister i Tromsø som har fått hjelp, blitt oppfordret til å søke. Fått hjelp med

søknaden, bedt de endre den slik at de faller innenfor reglementet, og det er ikke rett. De gjør det

samme som meg og får 300‐400 tusen m.m. Det er ikke bra...dessverre

Personlig så synes jeg det er veldig mye jobb for å lage en søknad. Dette er både bra og dårlig,

men personlig har jeg skrevet utrulig mange søknader, som tar bort mye tid til det jeg faktisk

ønsker å bruke tiden på. I tillegg er jeg nok ikke den som er best å ordlegge meg ʺpå papiretʺ,

men er mye bedre til dette via samtaler. Så for min del ville det vært bedre om man kunne

presentert prosjektet, hadde en samtale i stedet for hele søkeprosessen. Jeg forstå at det må til en

god del, men det burde være en balanse.

Prøve å tenke tanken om visuell kunst (som ikke er filmrelatert) har noe å INTRO å gjøre.

Sekretariatet må bli mer ydmyke og innse at de har begrenset kompetanse. De må lytte til

næringa!

Som nevnt tidligere, så synes vi at INTROfondet burde utvikles til å gjelde for hele Troms fylke.

Tildelingskriteriene må i større grad ta inn over seg at profesjonell kunstproduksjon og/eller

formidling med høy kvalitet må være et kriterium for tildeling. Ingen er tjent med at det bygges

opp rundt kulturproduksjon som ikke har et interessant innhold som har appell og som vil stå

seg over tid. Kulturproduksjon som utelukkende er innrettet mot å skape stor omsetning og

gjerne på kortest mulig tid, bør ikke stimuleres over slike ordninger. Slik kortsiktig og overfladisk

kulturproduksjon bør kunne stå på egne bein den korte tiden den er interessant for et marked.

Dersom fondets midler i større grad kan benyttes til grunnleggende stimulering av aktører som

satser langsiktig og som bygger sine produkter på kunnskap og kvalitet, vil fondets arbeid være

viktig over tid.

Vedkommende jeg var i kontakt med vær veldig imøtekommende og behjelpelig. Positiv

opplevelse på tross av avslag.


136

Vedlegg 3: Detaljerte næringskoder for kulturnæringen

Detaljert oversikt over næringer som inngår i Kulturnæringene, jf. tabell 4-1. NACE-kode Næringsgruppe 18.110 Trykking av aviser 18.120 Trykking ellers 18.130 Ferdiggjøring før trykking og publisering 18.140 Bokbinding og tilknyttede tjenester 18.200 Reproduksjon av innspilte opptak 32.120 Produksjon av gull- og sølvvarer og lignende artikler 32.130 Produksjon av bijouteri og lignende artikler 46.433 Engroshandel med plater, musikk- og videokassetter og CD- og DVD-

plater 46.491 Engroshandel med bøker, aviser og blader 47.594 Butikkhandel med musikkinstrumenter og noter 47.610 Butikkhandel med bøker 47.630 Butikkhandel med innspillinger av musikk og video 47.799 Butikkhandel med brukte varer (antikvariater - håndplukket fra lista) 47.914 Postordre-/Internetthandel med elektriske husholdningsapparater, radio,

fjernsyn, plater, kassetter 47.915 Postordre-/Internetthandel med bøker, papir, aviser og blader 58.110 Utgivelse av bøker 58.130 Utgivelse av aviser 58.140 Utgivelse av blader og tidsskrifter 58.190 Forlagsvirksomhet ellers 58.210 Utgivelse av programvare for dataspill 59.110 Produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer 59.120 Etterarbeid knyttet til produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer 59.130 Distribusjon av film, video og fjernsynsprogrammer 59.140 Filmframvisning 59.200 Produksjon og utgivelse av musikk- og lydopptak 60.100 Radiokringkasting 60.200 Fjernsynskringkasting 63.910 Nyhetsbyråer 71.111 Plan- og reguleringsarbeid 71.112 Arki tekttjenester 71.113 Landskapsarkitekttjenester 73.110 Reklamebyråer 74.101 Industridesign, produktdesign og annen teknisk designvirksomhet 74.102 Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign 74.103 Interiørarkitekt, interiørdesign og interiørkonsulentvirksomhet 74.200 Fotografvirksomhet 74.903 Impresariovirksomhet 79.909 Turistrelaterte tjenester ikke nevnt annet sted 85.510 Undervisning innen idrett og rekreasjon 85.522 Undervisning i kunstfag 85.529 Annen undervisning innen kultur 90.011 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk 90.012 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen scenekunst 90.019 Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet ikke nevnt annet sted 90.020 Tjenester tilknyttet underholdningsvirksomhet 90.031 Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen visuell kunst 90.032 Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen musikk 90.033 Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen scenekunst 90.034 Selvstendig kunstnerisk virksomhet innen l itteratur 90.039 Selvstendig kunstnerisk virksomhet ikke nevnt annet sted 90.040 Drift av lokaler tilknyttet kunstnerisk virksomhet


137

91.011 Drift av folkebiblioteker 91.012 Drift av fag- og forskningsbiblioteker 91.013 Drift av arkiver 91.021 Drift av kunst- og kunstindustrimuseer 91.022 Drift av kul turhistoriske museer 91.023 Drift av naturhistoriske museer 91.029 Drift av museer ikke nevnt annet sted 91.030 Drift av historiske steder og bygninger og lignende severdigheter 93.110 Drift av idrettsanlegg 93.120 Idrettslag og -klubber 93.190 Andre sportsaktiviteter 93.210 DrIft av fornøyelses- og temaparker 93.291 Opplevelsesaktiviteter 93.292 Fritidsetablissement 93.299 Fritidsvirksomhet ellers

Denne rapporten er et resultat av følgeforskning og evaluering av Intro – fond for kulturnæringen som ble etablert i Tromsø i 2010.

Rapporten tar for seg bakgrunnen for Introsatsingen, en analyse av resultater og effekter, organisering og strategier samt hvordan Intro er dekket av media.

Rapporten peker både på hva Intro har gjort riktig og hvor det er forbedringspunkter. Resultatoppnåelse blir også analysert.

Rapporten kan oppsummeres med at selv om det er tidlig å gjøre opp endelig status, mener vi at man kan se resultater av arbeidet, både kortsiktig men ikke minst

langsiktig med det grunnlaget som er lagt for en videre satsing. Etter en helhetsvurdering konkluderes det derfor med at etableringen av Introfondet har vært

vellykket.

ØF-rapport 06/2013

ISBN nr: 978-82-7356-722-2

introostforsk.no/wp-content/uploads/2014/11/062013.pdf · registerdata er spesialbestilt fra ssb...

Documents