reguleringsplan for nytt hovedrenseanlegg for lier … · 2020. 10. 14. · for omfattende...
TRANSCRIPT
1/37
Dato 08.10.2020
Rambøll
Erik Børresens allé 7
Pb 113 Bragernes
NO-3001 DRAMMEN
www.ramboll.no
Rambøll Norge AS
NO 915 251 293 MVA
REGULERINGSPLAN FOR
NYTT HOVEDRENSEANLEGG FOR LIER KOMMUNE
Planprogram
2/37
Innhold 1. Innledning ....................................................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn og historikk ............................................................................................................. 4 1.2 Aktører ................................................................................................................................. 4 1.3 Generelt om konsekvensutredningen ........................................................................................ 4 1.4 Planinitiativ og oppstartsmøte .................................................................................................. 4 1.5 Hensikten med planprogram .................................................................................................... 5 1.6 Begrunnelse for utredningsplikten ............................................................................................ 5
2. Planoppgaven .................................................................................................................................. 6 2.1 Hensikt med planarbeidet ........................................................................................................ 6 2.2 Planområdet .......................................................................................................................... 6 2.3 Plantype ................................................................................................................................ 7 2.4 Aktuelle reguleringsformål ....................................................................................................... 7 2.5 Bebyggelse, anlegg og andre tiltak ........................................................................................... 7 2.6 Planmaterialet ........................................................................................................................ 7
3. Planområdet .................................................................................................................................... 8 3.1 Beliggenhet ........................................................................................................................... 8 3.2 Influensområde ...................................................................................................................... 9 3.3 Dagens situasjon .................................................................................................................. 10 3.4 Eiendomsforhold................................................................................................................... 10
4. Rammer og premisser for planarbeidet ......................................................................................... 13 4.1 Nasjonale føringer ................................................................................................................ 13 4.2 Regionale planer .................................................................................................................. 13 4.3 Lokale føringer ..................................................................................................................... 13 4.4 Temaplaner i Lier ................................................................................................................. 13 4.5 Kommuneplanens arealdel ..................................................................................................... 14 4.6 Tilgrensende reguleringsplaner ............................................................................................... 19 4.7 Pågående planarbeid ............................................................................................................. 21
5. Alternativer ................................................................................................................................... 22 5.1 Silingsfase - avgrensning av alternativer ................................................................................. 22 5.2 Planalternativ 1 .................................................................................................................... 22 5.3 Planalternativ 2 .................................................................................................................... 23 5.4 Referansealternativ / 0-alternativ ........................................................................................... 23
6. Problemstillinger ........................................................................................................................... 24 6.1 Temaer som anses som viktige for planarbeidet ....................................................................... 24 6.2 Problemstillingene som anses særlig viktige for miljø og samfunn ............................................... 24
7. Forhold som skal utredes og beskrives .......................................................................................... 25 7.1 Trafikk og transportbehov...................................................................................................... 25 7.2 Forurensning av vann ........................................................................................................... 26 7.3 Forurensning av grunn .......................................................................................................... 26 7.4 Lukt og luftkvalitet ............................................................................................................... 27 7.5 Støy ................................................................................................................................... 27 7.6 Energiløsninger .................................................................................................................... 28 7.7 Landskapsbilde og estetikk .................................................................................................... 28 7.8 Kulturminner og kulturmiljø ................................................................................................... 29 7.9 Naturmangfold ..................................................................................................................... 29 7.10 Jordbruk og skogbruk ........................................................................................................... 30 7.11 Nærmiljø, friluftsliv og folkehelse............................................................................................ 30 7.12 Barn og unges oppvekstsvilkår ............................................................................................... 30 7.13 Beredskap og ulykkesrisiko .................................................................................................... 31
3/37
7.14 Skredfare ............................................................................................................................ 32 7.15 Vann og avløp ...................................................................................................................... 32 7.16 Anleggsgjennomføring og etappevis utbygging ......................................................................... 32 7.17 Oversikt over temaer ............................................................................................................ 32 7.18 Samlede virkninger ............................................................................................................... 33 7.19 Øvrige temaer ...................................................................................................................... 33 7.20 Avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser ........................................................................ 33
8. Andre dokumenter og plantyper .................................................................................................... 34 8.1 Planbeskrivelsen ................................................................................................................... 34 8.2 Illustrasjonsplaner ................................................................................................................ 34 8.3 Miljøoppfølgningsplan/miljøoppfølgingsprogram ........................................................................ 34 8.4 Mobilitetsplan ....................................................................................................................... 34 8.5 Plan for overflatevannshåndtering .......................................................................................... 34
9. Forhold til annet lovverk ................................................................................................................ 35 9.1 Forurensningsloven ............................................................................................................... 35 9.2 Naturmangfoldloven.............................................................................................................. 35 9.3 Vannressursloven ................................................................................................................. 35
10. Planprosessen ............................................................................................................................... 36 10.1 Deltakere ............................................................................................................................ 36 10.2 Regionale myndigheters myndighetsområder ........................................................................... 36 10.3 Medvirkning ......................................................................................................................... 36 10.4 Forslag til mulig framdrift ...................................................................................................... 37
Utført av: Julian Nicolay Skytterholm og Anders Johansen (oppdragsleder)
Kontrollert av: Julian Nicolay Skytterholm
Godkjent av: Anders Johansen
4/37
1. Innledning
1.1 Bakgrunn og historikk
Iht. til Lier kommunestyres vedtak PS 32-2019 skal det varsles oppstart av områderegulering for
etablering av et nytt hovedrenseanlegg for Lier kommune med mulighet for utvidelse ved regionalt
samarbeid. Reguleringsplanen skal angi beslutningsgrunnlag for, plassering av fremtidig renseanlegg,
dimensjonering og mulighet for interkommunale eller regionale samarbeid.
Bakgrunnen for vedtaket er at Linnes renseanlegg, det største renseanlegget i kommunen, har
overskredet kapasitetsgrensen for forskriftsmessig håndtering av avløpsvann. Fylkesmannen avholdt i
oktober 2017 tilsyn på Linnes Renseanlegg. Tilsynet resultert i avvik med pålegg om etablering av en
forskriftsmessig håndtering av avløpsvann. Eksisterende anlegg overholder dermed ikke utslippskrav.
Linnes renseanlegg har heller ikke nok hydraulisk kapasitet til framtidig planlagt utbygging i
kommunen, eller forventet befolkningsvekst som følge av ambisjoner nedfelt i kommuneplanen.
1.2 Aktører
Forslagsstiller
Lier kommune v/Lier VVA KF, med oppdragsansvarlig: Tor Ivar Tollefsen
E-postadresse: [email protected], tlf.nr: 482 73 424
Plankonsulent
Rambøll Norge AS, med oppdragsansvarlig: Anders Johansen
E-postadresse: [email protected], tlf.nr: 416 17 421
1.3 Generelt om konsekvensutredningen
Dette planprogrammet skal være i tråd med forskrift om konsekvensutredninger (KU) og sørge for at
forskriftens krav til innhold (§ 14) blir ivaretatt. Inndeling av planprogrammet følger også, i hovedsak
forskriftens inndeling.
Konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen, og være relevant for
de beslutningen som skal fattes. Konsekvensutredningen skal ikke omfatte alle mulige effekter av
aktuelle tiltak, men begrenses til tema der en venter vesentlige virkninger. Detaljeringen skal ligge på
et nivå som er tilstrekkelig til å fatte en beslutning.
Innhenting av ny kunnskap bør begrenses til spørsmål som er relevante for behandling av planen. Konsekvensutredningen skal være del av planbeskrivelsen.
Som eget vedlegg skal det utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). For omfattende utredninger skal det lages temanotater, med en oppsummering som tas inn i planbeskrivelsen med KU.
1.4 Planinitiativ og oppstartsmøte
Revidert planinitiativ ble sendt inn til Lier kommune 27.08.2020.
Oppstartsmøte med kommunens administrasjon ble avholdt 03.09.2020.
5/37
1.5 Hensikten med planprogram
Formålet med planprogrammet er beskrevet i plan- og bygningsloven §4-1 og i forskrift om
konsekvensutredninger. Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planen samt avklare hvilke
problemstillinger som anses om viktige i forhold til miljø og samfunn. Det skal gis en beskrivelse av
innholdet i planen og omfanget av planarbeidet. Det innebærer at planprogrammet skal avklare hvilke
alternativer som skal vurderes og hvilke utredninger som anses som nødvendige for å gi et samlet
bilde av tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Planprogrammet skal også
redegjøre for planprosessen med frister og opplegg for medvirkning.
Planprogrammet skal legges ut til høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker i forbindelse med
varsel av oppstart. Merknader skal så vurderes og tas inn i endelig planprogrammet.
1.6 Begrunnelse for utredningsplikten
Det er vurdert om det er behov for konsekvensutredning, jamfør forskrift om konsekvensutredninger
av 01.07.2017 med vedlegg. I Vedlegg 1 og 2 til forskriften angis hva som automatisk fører til
konsekvensutredning og hva som skal vurderes om bør konsekvensutredes. Tiltaket utløser krav til konsekvensutredning etter forskrift om konsekvensutredninger, § 6a. Ansvarlig myndighet er planmyndigheten (kommunen).
Dette planprogrammet skal være i tråd med forskrift om konsekvensutredninger (KU) og forskriftens
krav til innhold (§ 14) er ivaretatt. Inndeling av planprogrammet følger også, i hovedsak forskriftens
inndeling.
Konsekvensutredningens innhold og omfang skal tilpasses den aktuelle planen, og være relevant for
de beslutningene som skal fattes. Konsekvensutredningen skal ikke omfatte alle mulige effekter av
aktuelle tiltak, men begrenses til tema der en venter vesentlige virkninger. Detaljeringen skal ligge på
et nivå som er tilstrekkelig til å fatte en beslutning.
Innhenting av ny kunnskap bør begrenses til spørsmål som er relevante for behandling av planen.
Konsekvensutredningen skal være del av planbeskrivelsen. Som eget vedlegg skal det utarbeides en
ROS-analyse.
For omfattende utredninger skal det lages temanotater, med en oppsummering som tas inn i
planbeskrivelsen med KU.
6/37
2. Planoppgaven
2.1 Hensikt med planarbeidet
Hensikten med planarbeidet er å tilrettelegge for etablering av et kommunalt eller regionalt
renseanlegg i fjell med tilhørende adkomst, parkering og øvrig uteareal ved Gullaugfjellet, ved
Huser/Engersandbukta/Røykenveien. Planarbeidet er ikke tråd med kommuneplanens arealdel der
planområdet er i hovedsak anvist som LNF og framtidig næring, GU2-3. Arealet er også avsatt som
eksisterende idrettsanlegg, boligbebyggelse, veg, friluftsområde sjø og offentlig eller privat
tjenesteyting.
2.2 Planområdet
Det er tatt med arealer til et kommunalt og et regionalt renseanlegg i Gullaugfjellet. Avgrensningen i
fjellet følger eksisterende reguleringsplan for ny hovedvei gjennom fjellet samt eksisterende
reguleringsplan i øst. Det er videre tatt med arealer til ledningstrase fra Linnes rensestasjon og
Berget pumpestasjon til Gullaugfjellet, der det nye renseanlegget er tenkt lokalisert. Som en del av
planarbeidet vil lokasjonen til en endelig trase avklares. Derfor er det tatt med en større korridor
blant annet over dyrka mark på sørsiden av hovedveien. I tillegg er det tatt med et større areal av
sjøen ut til ca 30m dyp for utslippsledning til Drammensfjorden.
Kart med forslag til planavgrensning.
7/37
2.3 Plantype
I samråd med kommunen skal det utarbeides en områdereguleringsplan. Plantypen legger ingen
binding på detaljeringen av planen. Bakgrunnen for valg av plantype er at det fremgår av politisk vedtak PS 32-2019 at tiltaket skal områdereguleres. Tiltaket vil for øvrig ikke følge «hovedtrekkene» i kommuneplanen, da området er
regulert som LNF. Forslagsstiller er også kommunen, noe som tilsier områderegulering. Det er derfor et krav om konsekvensutredning og planprogram for områderegulering.
2.4 Aktuelle reguleringsformål
Dette avklares gjennom planarbeidet, men naturlig reguleringsformål (PBL §12-5) her kan være (i
tråd med innspill fra oppstartsmøte):
• Bebyggelse og anlegg – avløpsanlegg
• Bebyggelse og anlegg – næringsbebyggelse
• Samferdselsanlegg og infrastruktur – kjørevei
• Samferdselsanlegg og infrastruktur - fortau
• Samferdselsanlegg og infrastruktur – annen veigrunn
• Grønnstruktur
• Grønnstruktur - friluftsområde i sjø og vassdrag
2.5 Bebyggelse, anlegg og andre tiltak
I planarbeidet skal legges til rette for et alternativ for framtidig avløpsrenseanlegg for kommunalt
avløpsvann i Lier kommune, samt et alternativ for et regionalt renseanlegg for hele regionen.
Renseanlegget er tenkt lokalisert i Gullaugfjellet som fjellhaller. I tillegg må det utarbeides en
adkomst inn i fjellet. Utenfor adkomsttunnelen vil det som en del av planarbeidet ses på hvor
personalbygg, parkering osv blir lokalisert. Adkomst fra Røykenveien til renseanlegget er aktuelt. Det
vil også som en del av planarbeidet avklares hvor avløpsledningen til Drammensfjorden vil legges.
2.6 Planmaterialet
Planforslaget skal tilfredsstille kravene til en reguleringsplan iht plan- og bygningsloven § 12-1 og
bestemmelsene i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister
(kart- og planforskriften).
Kommunens maler og veiledere skal legges til grunn for planarbeidet.
Kommunen skal ikke pålegge forslagsstiller mer utredning og dokumentasjon enn nødvendig for å
fatte et forsvarlig planvedtak (forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan-
og bygningsloven § 6).
8/37
3. Planområdet
3.1 Beliggenhet
Planområdet ligger i Lier kommune og strekker seg fra Linnes, over Gullaug og sørover mot
Engersand. Mot sør avgrenses planområdet av eksisterende bebyggelse og bukten i
Drammensfjorden, i nordøst av ny hovedvei for E134 i fjellet og i nordvest inkluderer planområdet
eksisterende Linnes renseanlegg. Berget pumpestasjon inngår sør i planområdet, der blå stiplet linje
krysser E 134. Planområdet er stort og omfatter en rekke private eiendommer.
Beliggenhet
9/37
Ortofoto av planområdet. Blå linje viser plangrensen.
Den foreløpige avgrensningen av planområdet er ca. 1240 daa stort, og består for det meste av skog
av ulik aldersklasse, og små arealer med fulldyrka jord/ innmarksbeite. Planområdet er en foreløpig
ytre avgrensning. Nøyaktig plangrense blir satt i løpet av arbeidet med reguleringen.
3.2 Influensområde
Influens-/analyseområdet vil avhenge av utredningstema og kan i enkelte tilfeller strekke seg utenfor selve planområdet.
10/37
3.3 Dagens situasjon
Ved Gullaug ligger det flere eneboliger som har adkomstvei fra E 134. De fleste eneboligene ligger
nord og øst for veien, utenfor planområdet. Innenfor planområdet ligger det enkelte gårder og
eneboliger, en bensinstasjon, Kiwi dagligvare, avfallshåndtering og arealer fra gamle Dyno Industrier.
Videre følger plangrensen E 134 fra Gullaugfjellet til Linnes og tar med seg eksisterende renseanlegg i
Linnes. Området her er ellers stort sett dekket av skog og dyrka mark. Skogen øst i planområdet
strekkers seg over Gullaugfjellet. Søndre del av planområdet grenser ut i Engersandbukta og går ut i
Drammensfjorden.
3.4 Eiendomsforhold
Antall berørte eiendommer og eiere (15 stk).
Eiendom Eier
112/1 Ragnhild Eline Hafskjold Nærstad
112/67, 113/1, 113/42, 114/1, 115/11,
115/13
Gullaug Utvikling AS
112/190, 113/64, 114/20, 115/129,
115/130, 1282/1
Statens vegvesen
112/244, 112/259, 113/47, 113/48,
113/49, 113/87, 113/102
Lier kommune
112/258 Guro Fjell, Tom Espen Fjell
113/9 Buddhist Watpahbodhidhamm
Drammen (113/9/1-2)
113/14, 113/15 Mona Heimdal
113/39, 113/63 Gullaug Bensin AS
113/40 eierinfo mangler, 113/114 Kirkeng Eiendom AS 113/40/1-8
113/67 John Inge Ovnerud, Mette Elin Lindtvedt
114/14 Gullaug Næring 1 AS
117/1 Bjarne Andre Hjelmtvedt
117/2, 117/17 Ludvig Christian Laheld
117/15 Inge Andre Teigen Lima
118/1 Thor Eggum
11/37
Kart over eiendomsstruktur i området
12/37
Kart over grunneiere i området. Grunneiere med størst areal innenfor planområdet er: rødt Gullaug Utvikling AS, gult
gnr/bnr 117/2, lilla er gnr/bnr 118/1, grønt er Lier kommune og grått/hvitt er Statens vegvesen. Blått indikerer sjø.
Heftelser på eiendommer innenfor planområdet
Det er ikke kjent at det foreligger heftelser på eiendommer innenfor planområdet, som vil kunne
hindre gjennomføring av planen.
13/37
4. Rammer og premisser for planarbeidet
4.1 Nasjonale føringer
Det er mange hensyn å ta i et slikt planarbeid, og mange føringer fra staten som skal legges til grunn
for planarbeidet. Under er det listet opp noen som anses som særlig viktig.
Nasjonal planstrategi
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023.
Statlig planretningslinjer (SPR) og rikspolitiske retningslinjer (RPR)
• Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (september
2014) ((SPR-)BATP).
• Statlig planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (september 2018).
• Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (september
1989), med rundskriv (T-2/2008).
Forskrifter etter plan- og bygningsloven
• Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og
planforskriften) – 2009-06-26 nr 851 (MD) og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og
digitalt planregister – Her gis det viktige føringer for innhold i planmaterialet.
• Forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter plan- og bygningsloven
(2017-12-08-1950) - Her gis det viktige føringer for innhold i planmaterialet og for prosessen
med behandling av dette.
• Forskrift om konsekvensutredninger (2017-06-21-854) - Her gis det viktige føringer for
innhold i konsekvensutredningen og for prosessen med behandling av denne.
4.2 Regionale planer
• Regional plan for areal og transport for Buskerud (2018-2035)
• Viken fylkeskommune 2017 Handlingsprogram for samferdsel (2018-2021)
4.3 Lokale føringer
• Kommuneplanens samfunnsdel 2019-2028, 21.05.2019 (kommunen hovedmål)
• Gjeldende planstrategi for Lier
• Grønn mobilitet 2030 - strategi 05.05.2020
• Folkehelsestrategi - 2019-2028, 11.02.2020
• Kartlegging og verdsetting av friluftsområder (etter MDIR metode (M98))
4.4 Temaplaner i Lier
• Temaplan for overvannshåndtering og flomberedskap
• Energi og klimaplan 2017-2020
14/37
4.5 Kommuneplanens arealdel
Arealformål i kommuneplanens arealdel for Lier kommune er i hovedsak LNF. Ellers består arealene
av framtidig næring, GU2-3, eksisterende idrettsanlegg, boligbebyggelse, veg, friluftsområde sjø,
naturområde, bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone og offentlig eller privat
tjenesteyting. Hensynssonene innenfor planområdet er hensyn grønnstruktur, ras- og skredfare og
båndlegging etter lov om naturvern.
Kommuneplanens arealdel
Kommuneplanen har følgende bestemmelser, som er viktig for dette området:
§ 3-4 Parkeringskrav for annen bebyggelse (pbl. § 11- 9, nr 5)
Det skal avsettes og opparbeides parkeringsplasser for bil på egen eiendom i samsvar med tabellen
nedenfor. Parkeringsplassene kan opparbeides på en annen eiendom hvis varig rettighet til dette
sikres ved tinglyst erklæring.
15/37
Minimum 5 % av parkeringsplassene (minst 1) skal være tilpasset forflytningshemmede. Ved
utarbeiding av reguleringsplaner må parkeringsbehovet vurderes konkret for det planlagte
utbyggingsområdet. Kommuneplanens arealdel er retningsgivende for disse vurderingene. Det skal i
reguleringsplanen stilles krav om at det tilrettelegges for ladestasjon for el-bil for felles
parkeringsanlegg.
§ 3-5 Krav til sykkelparkering (PBL § 11-9 nr. 5)
Det skal avsettes og opparbeides oppstillingsplasser for sykkel på egen eiendom i samsvar med
tabellen nedenfor. Oppstillingsplassene kan opparbeides på en annen eiendom hvis varig rettighet til
dette sikres ved tinglyst erklæring.
16/37
Følgende generelle krav gjelder for alle sykkelparkeringer:
a) Plasseringen skal gi rask og enkelt tilkomst til målpunktet.
b) Gangavstanden fra bebyggelsen til sykkelparkeringen skal være kortere enn avstanden mellom
bebyggelsen og parkeringsanlegget for bil. Alternativt kan sykkelparkeringen plasseres ved
bygningens hovedinngang.
c) Sykkelparkeringen skal etableres i samme etasje som gateplan og 50 % av plassene skal være
under tak.
d) Utformingen skal være funksjonell og tilpasset ulike typer sykler som lastesykkel og sykkelvogner.
Boliger med mer enn fire boenheter skal ha tyverisikker sykkelparkering. Ved oppføring av nye
bygninger for mer enn 20 ansatte, skal det etableres garderobetilbud i tilknytning til sykkelparkering.
§ 3-6 Estetiske bestemmelser (PBL §§ 11-9 nr. 5 og 6 og 11-11 nr. 1)
I alle plan- og byggesaker skal det inngå en redegjørelse for og en vurdering av tiltakets estetiske
sider, både i forhold til seg selv, omgivelsene og fjernvirkning. Der tiltaket vil få fjernvirkning eller
lokaliseres som landemerke, skal dette omtales særskilt i redegjørelsen. Ved behandlingen av plan-
og byggesaker skal det legges avgjørende vekt på bevaring av Liers grønne preg, med spesiell
oppmerksomhet på å ivareta kulturlandskapet, de grønne åssidene utenom strekningen Gullaug –
Nordal vest for markagrensa, åsprofiler og landskapssilhuetter.
Ved tiltak nær verneverdige kulturminner eller viktige kulturlandskap skal det tas særlig hensyn til
ivareatakelse og påvirkning for kulturminnet og kulturlandskapet. Ved planlegging og bygging av
samferdselstiltak skal det stilles krav til og redegjøres for estetiske tiltak, også for påkrevde
støydempende tiltak. I skrånende terreng hvor arealet under bygningen er brattere enn 1:5, skal
bygningen oppføres med kjeller-/underetasje.
§ 5-1 Forbud mot tiltak langs vassdrag (PBL §§ 11-9 nr. 5 og 11-11 nr. 5)
Langs vassdrag med årssikker vannføring er det ikke tillatt med tiltak som nevnt i plan- og
bygningsloven § 20-1 første ledd bokstavene a, b, d, g, h, i, j, k og l, samt fradeling til slike tiltak
(bokstav m), nærmere vassdraget enn det som framgår av tabellen nedenfor. Forbudet gjelder også
tiltak i tilknytning til landbruket.
Avstanden beregnes fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved normal vannstand.
Følgende tiltak omfattes allikevel ikke av forbudet i første ledd:
1. Tiltak med hensikt å tilrettelegge for friluftsliv og allmenn ferdsel.
2. Avløpsanlegg omfattet av forurensningsforskriften kapittel 12.
3. Fradeling ved innløsing av bebygd festetomt etter tomtefestelova.
4. Fradeling av eksisterende bebyggelse.
I områder hvor reguleringsplanen har annen byggegrense mot vassdrag, gjelder ikke bestemmelsene
ovenfor. Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes og utvikles en
vegetasjonssone på minst 5 meter målt fra kanten av vassdraget.
17/37
§ 7-1 Støykrav (PBL § 11-9 nr. 6)
Ved etablering av bygninger med støyfølsom bruk, ved etablering av ny støyende virksomhet og ved
vesentlig utvidelse eller oppgradering av eksisterende støyende virksomhet skal
følgende grenseverdier oppfylles:
Det tillates ikke etablering av bygninger med støyfølsom bruk i rød støysone. Kommunen kan i
enkelttilfeller tillate gjenoppbygging, ombygging og utviding av eksisterende bygninger dersom det
ikke blir etablert flere boenheter.
I gul støysone kan det tillates etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger,
skoler og barnehager dersom man med avbøtende tiltak tilfredsstiller grenseverdiene i tabellen
ovenfor. Etablering av andre bygninger med støyfølsomme bruksformål, herunder kontorer og
overnattingssteder, kan bare tillates dersom krav til innendørs støynivå er tilfredsstilt (jf. byggteknisk
forskrift).
Miljøverndepartementets retningslinje T-1442/2016 ”Støy i arealplanlegging” skal for øvrig legges til
grunn for forståelsen av disse bestemmelsene og ved arealplanlegging som gjelder oppføring av
bygninger med støyfølsom bruk eller etablering av ny støyende virksomhet. Tilsvarende gjelder for
vesentlig utvidelse eller oppgradering av eksisterende støyende virksomhet.
§ 7-3 Krav om plan for redusert klimabelastning (pbl. § 11-9 nr. 6 og 8)
Ved utarbeidelse av reguleringsplan for utbygging til næringsformål og offentlig formål av enhver art
eller ved utbygging av tre eller flere boenheter, skal det utarbeides en redegjørelse for valg av
materialer og tekniske løsninger med tilhørende energi- og klimagassbudsjett. Planen skal klargjøre
på hvilken måte utbyggingen bidrar til den målsettingen om et klimanøytralt Liersamfunn innen 2030
og Liers mål om å bli et lavenergi- og lavutslippssamfunn.
Det skal benyttes kommunal mal for slik plan som omfatter anerkjente beregningsmetoder. Planen
skal inngå i alle plansaker som omfattes av første ledd, og danner grunnlaget for eventuell
utbyggingsavtale. Unntak fra første ledd kan gjøres ved bruk av tredjeparts miljøsertifiserte typehus
og i andre særskilte tilfeller.
§ 7-4 Krav om mobilitetsplan (PBL § 11-9 nr. 8)
Det skal utarbeides mobilitetsplan for alle reguleringsplaner og nødvendige tiltak skal sikres
gjennomført i reguleringsplan.
18/37
Retningslinjer:
- Vekst i persontransport skal tas med gange, sykkel og kollektivtransport.
Mobilitetsplanen skal bl.a. redegjøre for:
- Hvordan infrastruktur, bygninger og uteområder tilrettelegges for å begrense
transportbehovet, fremme miljøvennlig transport og sikre trygg og
hensiktsmessig varelevering, parkering og tilkomst for alle trafikantgrupper.
- Eksisterende situasjon i forhold til kollektivtilbud og tilbud til gaende og syklende skal
vurderes og omtales, og det skal foreslås tiltak der dette er relevant.
§ 7-5. Krav til lokal overvannshåndtering (pbl. § 11-9 nr. 3 og nr. 14.1.6)
Ved all reguleringsplanlegging skal det utarbeides plan for overvannshåndtering. Håndtering av
overvann skal løses lokalt. Temaplan overvann Lier kommune legges til grunn for vurdering i plan- og
byggesaker.
§ 7-6 Flomveier (pbl. § 11- 8, bokstav a) 14.2.
Naturlige flomveier skal i størst mulig grad bevares. Bygninger og anlegg ved flomveier skal utformes
slik at naturlige flomveier ivaretas. Det skal avsette areal for nye flomveier ved planlegging og
søknad om tiltak som berører eksisterende flomveier. Ved etablering av flomveier skal
omkringliggende arealer, som bygninger og annen infrastruktur sikres mot flomskader. Temakart for
flomsoner, erosjon, flomveier, forsenkninger og stormflo i Lier kommunes
kartløsning skal legges til grunn i plan- og byggesaker.
§ 7-8 Fare for kvikkleireskred (pbl. § 11- 9, nr 5)
I områder med løsmasser under marin grense skal fare for kvikkleireskred utredes og ivaretas
i reguleringsplaner.
§ 9-2 Hensynssone – Faresone skredfare H310_
Ved utarbeidelse av reguleringsplaner og tiltak etter PBL skal det dokumenteres tilfredsstillende
sikkerhet i forhold til fare for kvikkleireskred og steinsprang. Vurderinger og dokumentasjon skal
utføres av geoteknisk fagkyndig og være i henhold til NVEs retningslinjer nr. 2/2011 «Flaum og
skredfare i arealplanar» og NVEs retningslinjer 1/2008. ”Retningslinjer for planlegging og utbygging i
fareområder langs vassdrag”
Retningslinjer for hensynssoner:
HENSYNSSONE NATURMILJØ
Endring av eksisterende terreng ved oppfylling, planering og uttak av masser skal ikke tillates.
Oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging og plassering av bygning, konstruksjon og anlegg
skal ikke tillates. Tilsvarende gjelder for anlegging av vei, parkeringsplass og landingsplass, samt
plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner og anlegg. Det skal vises varsomhet ved
utøvelse av stedbunden næring, og tiltak som kan forstyrre de naturgitte forholdene bør unngås.
Ravinedaler, bekkefar og spor etter gamle dyrkningsteknikker skal bevares.
Det skal av hensyn til naturverninteressene ikke gis dispensasjon fra planbestemmelsene eller
planformålet innenfor hensynssonen.
HENSYNSONE GRØNTSTRUKTUR
Innenfor hensynsonen skal sammenhengende grønnstruktur ivaretas, forbedres eller etableres.
Grønnstrukturen skal ivareta allmennhetens mulighet til uavbrutt ferdsel i natur eller naturlike
omgivelser, barn og unges leke- og utfoldelsesmuligheter i kontakt med natur eller naturlike
19/37
omgivelser, opprettholde nærområdenes biologiske mangfold, sikre bevegelses- og
spredningskorridorer for ville dyr.
1. Ved alle bygge- eller plansaker skal det redegjøres for hvordan tiltaket påvirker mulighetene til å
ivareta eller forbedre den sammenhengende grøntstrukturen i det aktuelle området.
2. Det skal redegjøres for hvordan tilfredsstillende grøntstruktur kan etableres gjennom området i
framtiden og hvordan tiltaket påvirker disse mulighetene.
3. Framtidige regulerings- og eller bebyggelsesplaner skal fastlegge grøntstrukturen.
§ 11-2 Reguleringsplankrav (PBL § 11-9 nr. 1)
Det kan ikke gis tillatelse til eller gjennomføres tiltak etter plan- og bygningsloven før
området inngår i reguleringsplan.
Lov om jord (jordlova) av 12.05.1995 nr. 23 §§ 9 og 12 skal gjelde inntil det foreligger
reguleringsplan for områdene.
I følgende områder skal det utarbeides områdeplan før detaljregulering:
1. Lierstranda (LS 1-10)
2. Gullaug (GU 1-6)
3. Sivilforsvarstomta
§ 11-8 Krav til miljøoppfølging og miljøovervåking (PBL § 11-9 nr. 8)
Innenfor områdene Lierstranda (LS 1-10) og Gullaug (Gu 1-8) skal det i forbindelse med
konsekvensutredning og/eller videre planarbeid utvikles et miljøoppfølgingsprogram for å følge opp
virkninger av plan og tiltak. Kravet skal sikre at kunnskap om virkninger og mål for naturressurser,
miljø og samfunn blir systematisk nedfelt i videre planlegging og gjennomføring av utbyggingen.
Programmet skal godkjennes forut for sluttbehandling av konsekvensutredningen og/eller videre
planer, og danner grunnlag for utbyggingsavtale.
4.6 Tilgrensende reguleringsplaner
Følgende reguleringsplaner er vedtatt her:
• PlanID: 504-909-10 - Gullaug sentrum, vedtatt: 18.3.1986
• PlanID: 504-909-17 – Engersand havn, vedtatt: 08.03.2005
• PlanID: 504-909-10-02 - Rundkjøring på Gullaug, vedtatt: 6.9.2011
• PlanID: 504-909-05 - Rv. 23 Dagslet – Linnes, vedtatt: 17.6.2014
• PlanID: 504-909-30 - Detaljregulering for Rv. 23 Dagslett – Linnes, Tverrslag, vedtatt:
24.5.2016
20/37
Tilgrensede reguleringsplaner på bakkenivå
Tilgrensede reguleringsplaner under bakken
21/37
4.7 Pågående planarbeid
• PlanID: 503-909 - Kommunedelplan for Gullaug, Planlegging igangsatt
• PlanID: 503-909-2 - Kommunedelplan for E134 Dagslett – E18, Planlegging igangsatt
• PlanID: 503-901 - Kommunedelplanen for samferdselsstruktur og kollektivknutepunkt, Planarbeid
igangsatt
• PlanID: 504-901-54 - Områderegulering for Fjordbyen, Planarbeid igangsatt
22/37
5. Alternativer
I konsekvensutredningen skal det utredes minst 2 alternative løsninger i tillegg til 0-alternativet.
Alternativene vil variere ut fra type renseanlegg.
5.1 Silingsfase - avgrensning av alternativer
Kommunestyret vedtok i møte 12. desember 2016, sak 101/2016 Hovedplan vann og avløp 2017 –
2047. Hovedutfordringer beskrevet i planen er knyttet til blant annet avløpshåndtering, samt mål og
strategier for å håndtere disse utfordringene.
5.1.1 Hovedrenseanlegg i fjell
Etter tilsynet hos Linnes renseanlegg av Fylkesmannen i 2017, har Vestviken interkommunale vei,
vann og avløpsselskap (Viva IKS) utredet et nytt hovedrenseanlegg i Gullaugfjellet for hele
kommunen. Eksisterende areal på Linnes renseanlegg gjør at det ikke mulig å bygge et nytt
renseanlegg på samme tomt. Bakgrunnen er en forventet arealbruk som et nytt og større
hovedrenseanlegg vil ha behov for. Det knytter seg også utfordringer til å finne egnede tomter på
Linnes. På bakgrunn av dette er derfor rådmannens anbefaling at et nytt renseanlegg bør etableres
på Gullaugfjellet. En slik løsning i fjell vil også redusere utfordringene knyttet til lukt som ofte
oppleves som sjenerende for omgivelsen.
Ut fra den utredning Viva IKS har oversendt mener kommunen at gjennomføring av vedlagte skisse
fra Viva IKS, med et nytt hovedrenseanlegg i fjell for rensedistrikt Lier syd som erstatning for Linnes
renseanlegg, er nødvendig av hensyn til å innfri myndighetspålagte krav og sikre kommunen en
fremtidig bærekraftig renseløsning.
Et hovedrenseanlegg i fjell vil gi gode utvidelsesmuligheter for anlegget, samt åpne opp for større
fleksibilitet for en evt. utvidelse med tanke på arealbruk. Et alternativ med etablering på plannivå (i
dagen) anbefales ikke, da alternativet kan binde betydelig arealer som kan heller benyttes til et annet
formål.
5.1.2 Regionalt renseanlegg
Parallelt med utredninger om et nytt hovedrenseanlegg for Lier kommune, har det pågått utredninger
for å samle og behandle avløpsvann fra regionen i et felles avløpsanlegg. Programstyret i Godt Vann
Drammensregionen (GVD) har utarbeidet rapporten «Regionalt avløpssamarbeid - strategisk
mulighetsanalyse» der det vurderes å samle og behandle avløpsvann fra 7 renseanlegg i et felles
avløpsrenseanlegg. Norconsult, på vegne av GVD, har utarbeidet rapporten «Felles avløpsløsning for
Drammensregionen - Teknisk underlag for konseptvalgsanalyse», der arbeidet videreføres med en
konseptvalgsanalyse for vurdering av de tekniske og økonomiske muligheter som ligger i et regionalt
avløpssamarbeid. I rapporten forutsettes fellesanlegget lokalisert i Gullaugfjellet.
5.1.3 Sak om overordnet plan for avløpshåndtering
Iht. til Lier kommunestyres vedtak PS 32-2019 skal det varsles oppstart av områderegulering for
etablering av et nytt hovedrenseanlegg for Lier kommune med mulighet for utvidelse ved regionalt
samarbeid. Reguleringsplanen skal angi beslutningsgrunnlag for, plassering av fremtidig renseanlegg,
dimensjonering og mulighet for interkommunale eller regionale samarbeid.
5.2 Planalternativ 1
Renseanlegg for Lier kommune med Lahell RA. Renseanlegget er tenkt lokalisert i fjell, under
Gullaugfjellet, med adkomst fra Røykenveien (E 134). I tillegg må det bygges en adkomsttunnel fra
fjellhallene til personalbygget. Utløpsledningen vil gå ut av fjellanlegget, til utløp i Drammensfjorden.
23/37
Lahell renseanlegg ligger kun 3,5 km fra Linnes renseanlegg, og det er naturlig å se på en
fellesløsning for disse anleggene. Berget pumpestasjon, mellom Lahell og Gullaugfjellet, inngår derfor
i alternativet. Det er også tenkt at avløpsvann pumpes innom Linnes og videre til det nye
renseanlegget.
Det er opparbeidet en avkjørsel fra Røykenveien til området der renseanlegget er tenkt lokalisert,
men avkjørselen er midlertidig. Den skal bli benyttet til tverrsnittet som Statens vegvesen skal bygge
i forbindelse med ny hovedvei gjennom fjellet. Adkomstveien er tenkt brukt til renseanlegget.
5.3 Planalternativ 2
Et regionalt anlegg er tenkt å samle og behandle avløpsvann fra 7 renseanlegg i et felles
avløpsrenseanlegg. Felles avløpsrenseanlegg for Drammensregionen forutsettes lokalisert i
Gullaugfjellet.
Renseanlegget vil først og fremst ligge i fjellet, under bakken, som fjellhaller. Et regionalt
renseanlegg vil være mer plasskrevende i fjellet. I tillegg må det bygges en lignende adkomsttunnel
fra fjellhallene til personalbygget, samt en lignende adkomst til renseanlegget slik som planalternativ
1. For et nytt renseanlegg i dagen vil et regionalt renseanlegg ha et større fotavtrykk.
Det settes av en VA-korridor fra Linnes RA til Gullaugfjellet, da det er tenkt at avløpsvann pumpes
innom Linnes. Planalternativet tar utgangspunkt i at en korridor fra resten av regionen må reguleres
senere dersom alternativet blir aktuelt, men ledningstraséer kan også varsles som utvidelse av
planområdet.
5.4 Referansealternativ / 0-alternativ
Referansealternativet er sammenligningsgrunnlaget og tar utgangspunkt i dagens situasjon, i tillegg
til å ta hensyn til andre vedtatte tiltak som er i gang eller har fått bevilgning. Referansealternativet
må også ta hensyn til influensområdet, befolkningsutviklingen i influensområdet, eventuelle endringer
i lokalisering av næringsområder, endringer i infrastrukturen, utvikling i transportteknologi,
trafikkvolum etc.
For enkelte tema kan det være aktuelt å peke på at tiltaket og belastingen da vil komme et annet
sted (med mulig økt konflikt/belasting).
24/37
6. Problemstillinger
Temaer og problemstillinger som anses som viktige for planarbeidet er listet opp nedenfor. Dette
henger sammen med og fanges opp av forhold som skal utredes og/eller beskrives, se kap. 7.
6.1 Temaer som anses som viktige for planarbeidet
• Forholdet til naboer
• Adkomst og trafikk
• Fleksibilitet og forutsigbarhet
6.2 Problemstillingene som anses særlig viktige for miljø og samfunn
• Naturmangfold
• Landbruk
• Lukt
• Beredskap og ulykkesrisiko
• Kulturmiljø/kulturminner
• Forurensning/utslipp
25/37
7. Forhold som skal utredes og beskrives
Konsekvensutredningen skal identifisere og beskrive de faktorer som kan bli påvirket og vurdere
vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Sammenligningsgrunnlaget for konsekvensutredningen er
en forventet utvikling i henhold til 0-alternativet.
Beskrivelsen skal, i nødvending grad, omfatte positive, negative, direkte, indirekte, midlertidige,
varige, kortsiktige og langsiktige virkninger. Konsekvensene skal angis, men det skal ikke settes opp
en vekting og poenggiving, grunnet mangel på samfunnsøkonomiske analyse som dette kan måles
opp mot. Det skal heller ikke velges et av flere alternativer hvor en slik matrise vil gi nyttig
informasjon for sammenlikning.
Influens-/analyseområdet vil avhenge av utredningstema og vil for flere tema strekke seg utenfor
selve planområdet.
Konsekvensutredningen skal utformes slik at det kan tas stilling til om plan- og utredningsarbeidet er
gjennomført i samsvar med planprogrammet. Metodevalg må dokumenteres, og temaene utredes på
en slik måte at konklusjonene er etterprøvbare.
Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant
faglig kompetanse.
Det er et vanlig prinsipp for konsekvensutredninger at et tema ikke skal utredes to ganger, noe som
medfører at temaene må avgrenses.
For de ulike temaene lages det temanotater, med et sammendrag som tas med inn i plan-
beskrivelsen. Tema-/fagnotatene blir da som vedlegg til planbeskrivelsen.
For hvert tema skal det angis:
• Referanse til planprogrammet
• Avgrensning av temaet
• Grunnlagsmateriale og metode
• Overordnede planer og mål
• Dagens situasjon
• Mulige konsekvenser
• Supplerende registreringer og undersøkelser
Der det er relevant skal det følge ett eller flere temakart. I disse kartene skal planomrisset tegnes
inn.
Som eget vedlegg skal det utarbeides en ROS-analyse. Et utdrag og konklusjon innarbeides i planbeskrivelsen. Konsekvensutredningen skal være et eget dokument. Sammendrag med konklusjon fra temaene vil inngå i planbeskrivelsen.
7.1 Trafikk og transportbehov
Dagens situasjon
Naturlig adkomst til planområdet er via E 134. Veien går gjennom planområdet. Dette er hovedveien i
området og har en del trafikk. Det er bussholdeplasser på hver side av E 134.
26/37
Metode
1. Beskrivelse av dagens trafikksituasjon.
2. Beskrivelse av planens trafikkskapende effekt inkludert en kvantitativ vurdering av
trafikkfordeling på ulike transportformer (bil, kollektivtrafikk, sykkel og gange), trafikkmengder,
kapasitet og trafikkavvikling.
3. En kvalitativ vurdering av tiltakets konsekvenser for trafikksikkerhet og tilgjengelighet for alle
trafikantgrupper.
Utredningsbehov
Det skal redegjøres for hvordan planen vil påvirke/ivareta trafikksikkerheten. Det må derfor
utarbeides en trafikkanalyse som omfatter alle trafikantgrupper.
Valgt løsning for adkomst inn i området må beskrives i planbeskrivelsen, og en vegtegning må følge
planen. Normalprofil for valgte vegtyper skal vises.
Det må gjennom referanseprosjekter og erfaringstall dokumenteres transportmessig synergier
mellom deponi og pukkverk.
7.2 Forurensning av vann
Dagens situasjon
Det er ingen elver eller vann innenfor området. Men anlegget vil ligge i nærheten av
Drammensfjorden.
Metode
For forprosjekt skal utslippets innlagringsdyp beregnes ved hjelp av numeriske modellen Visual
Plumes. Med modellberegninger kan vi komme med en anbefaling til plassering og dybde for
utslippspunkt og vurdering av forurensningssituasjon ved ulike scenarioer for utslipp. Anbefalt
utslippsdyp og plassering vil videre benyttes for å beregne kostnader for etablering av
utslippsledningen.
Vurderinger og innlagringsberegninger baserer seg på eksisterende informasjon om resipienten.
Hydrografi og tilstanden i Drammensfjorden er
kartlagt tidligere blant annet gjennom Ren Drammensfjord programmet (Fylkesmannen i Buskerud).
Utredningsbehov Det gjennomføres resipientvurdering av Drammensfjorden for utslippet fra renseanlegget. Dagens
kjemisk og økologiske tilstand etter vannforskriften beskrives, og vurderinger av effekter den planlagte belastning fra renseanlegget vil ha på tilstanden gjennomføres.
7.3 Forurensning av grunn
Dagens situasjon
Det har vært næringsaktivitet og landbruksdrift innafor området. Inkludert også håndtering av
sprengstoff (primært lagring, omlasting og pakking).
Metode
Vi vil gjøre en forstudie (fase 1) for å vurdere om det kan være forurenset grunn i områdene som vil
bli berørt ved etablering av nytt renseanlegg. Studiet blir basert på evt. tidligere utførte
undersøkelser, tilgjengelig dokumentasjon og en befaring. Forstudiet vil ende i en rapport hvor vi gir
anbefaling om videre undersøkelser eller om undersøkelsen kan avsluttes.
27/37
Som del av en utvidet fase 1, legges det opp til uttak av screeningprøver av overflatejord innenfor de
delene av planområdet som kan bli berørt av planlagte terrenginngrep (delområdet omfatter vei- og
gangveier og områder sør for disse, ca. 20 mål). Dette for å innhente informasjon om forurenset
grunn innenfor tiltaksområdet. Resultatene av screeningundersøkelsen vil gi indikasjon på om det må
påregnes videre utredninger og håndtering av forurenset grunn ved realisering av prosjektet, med de
kostnadene det medfører. Aktuelle deler av planområdet vil bli prøvetatt ved hjelp av håndholdt
motorisert jordbor. Det legges opp til uttak og analyse av anslagsvis 25 jordprøver screeningprøver
av overflatejord
Utredningsbehov Undersøke område for forurenset grunn i forkant av utbygging.
7.4 Lukt og luftkvalitet
Dagens situasjon
Området er i dag ikke bebygd og det er dermed ingen vesentlige forhold knyttet til dette temaet.
Aktuelle problemstillinger
Kilder til lukt fra kommunale avløpsrenseanlegg er generelt forbundet med tanker eller områder for
mottak og forbehandling av avløpsvann, selve renseprosessen og håndtering av slam. Potensialet for
spredning av lukt er typisk størst ved aktiviteter som avvanning av slam, åpning av porter for
utkjøring av slam, leveranse av septik og rensing av utluft gjennom anlegg for luktrensing.
Metode
Det skal gjennomføres grunnleggende vurdering av luktproblematikk forbundet med nytt
renseanlegg, i tillegg til vurdering av spredning av lukt i området med beregninger. Sprednings-
beregninger blir utført med modellen CALPUFF, med meteorologisk modellering med CALMET. Denne
vurderingen skal adressere utfordringene knyttet til lukt som ofte oppleves som sjenerende for
omgivelsene.
Utredningsbehov
Bygging av et nytt, moderne industrihallanlegg med lukkede prosessinstallasjoner, forbedrede prosesser og nye luktrensesystemer tilsier begrenset luktspredning ut fra anlegget, men dette må dokumenteres. I dette ligger også vurdering av vindforhold i området.
7.5 Støy
Dagens situasjon
Nærmeste nabo vil befinne seg om lag 400 meter unna det nye renseanlegget.
Metode
Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets Retningslinje for behandling av
støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder til retningslinje for behandling av
støy i arealplanlegging (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle
problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt
etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det
beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone.
I beregningene benyttes metoder som er fastsatt av Miljødirektoratet og beskrevet i veileder til
Støyretningslinjen (M-128) (Miljødirektoratet 2014). I henhold til retningslinjene skal det beregnes
støy for prognosesituasjon 10-20 år frem i tid.
28/37
Utredningsbehov
Det er behov for å utføre støyberegninger for den totale forventede aktiviteten på området (inkludert
impulsstøy og trafikkstøy). Det skal utarbeides støysonekart og beregningsresultatene skal vurderes
opp mot retningslinje T-1442. Tiltak mot støy skal vurderes og i nødvendig grad fastsettes i planen.
7.6 Energiløsninger
Dagens situasjon
Området vil være tilknyttet elektrisitet.
Metode
Vurderingene blir gjort som en skrivebordsstudie. Historisk energibruk innhentes fra systemstudier,
og data fra lokalt e-verk, mens framtidig behov estimeres med basis i gjeldende forskrifter ut fra
bygningskategori.
Utredningsbehov
Det skal ses på energibruk for området, inkludert el-forsyning. • Biogass
a. Beregne biogasspotensial b. Beskrive bruk av biogass (varme, CHP, CBG, LBG)
c. Beskrive teknologiske løsninger d. Bruksområder for biogass og CO2 e. Fordeler og begrensninger
• Bruk av slam a. a. Beskrive aktuelle slambehandligsmetoder iht norsk slamregelverk
(Gjødselsvareforskrift)
b. Teknologiske løsninger (separasjon, pyrolyse, hydrogen mm) c. Massestrømdiagram d. Bruksområder (hydrogen, jordforbedring, gjødsel, karbonlagring, biokull) e. Fordeler og begrensninger
7.7 Landskapsbilde og estetikk
Dagens situasjon Landskapet i planområdet er forholdsvis flatt i øst og skrår oppover mot øst (Gullaugfjellet). Metode 1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap fra tidligere faser av prosjektet, samt søk i relevante
databaser, planer, utredninger, skriftlige og muntlige kilder osv. 2. Befaring(-er) av utredningsområdet. 3. Tekstlig redegjørelse for konsekvenser med hensyn til nær- og fjernvirkning. Utredningsbehov Det skal utarbeides en enkel landskapsanalyse med bakgrunn i befaring, registreringer, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale.
For fagtema landskapsbilde vil influensområdet påvirkes av synligheten av tiltaket. Vurdering av
influensområdet gjøres derfor med utgangspunkt i en analyse av hvor tiltaket vil være synlig fra. Hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes for å redusere negativ effekt både i forhold til landskapsopplevelsen og for naboer, for eksempel med buffersoner/vegetasjonssoner og hvordan selve driften kan gjennomføres må tas med.
29/37
7.8 Kulturminner og kulturmiljø
Dagens situasjon
Innenfor planområdet er det registrert kulturminner og SEFRAK-registrerte bygninger, men ingen
registrerte kulturmiljøer i kulturminnesok.no sin kartdatabase. Det er flere kartlagte kulturminner på
Gullaug utenfor planområdet som gir en viss sannsynlighet for at det kan finnes kulturminner
innenfor planområdet.
Metode
1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap fra tidligere faser av prosjektet, samt søk i relevante
databaser, planer, utredninger, skriftlige og muntlige kilder osv.
2. Behov for arkeologiske undersøkelser avklares med fylkeskommunen ved varsel om oppstart.
3. Det vil bli gjort en gjennomgang av kjente registreringer i området. Dette gjelder både
automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte bygninger.
4. Befaring(-er) av utredningsområdet ved behov.
5. Utarbeide registrerings-/temakart der det skisseres en grovinndeling i delområder.
6. Basert på gjennomgang av gamle og nye registeringer vil det bli foretatt en vurdering av hvilke
konsekvenser planen vil få.
Kulturminner innenfor området skal kartlegges. Det skal defineres et influensområde som er det
(historiske) landskapsrommet som påvirkes av tiltaket. Kulturminnene skal verdisettes.
Konsekvensene for kulturminnene og influensområdet skal vurderes og avbøtende tiltak skal
beskrives. Særlig aktuelt er buffersoner og størrelsen på disse. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.
Utredningsbehov
Fylkeskommunen vil underrettes om planarbeidet og gi sin uttalelse ved varsel om oppstart.
Konsekvensene for evt. automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner/
bevaringsverdige bygningsmiljøer /utmarksminner må utredes. Fylkeskommunen vurderer om det
skal gjennomføres en arkeologisk utgraving.
Utredningen skal identifisere eventuelle avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.
7.9 Naturmangfold
Dagens situasjon
I Miljødirektoratets naturbasekart er det registrert viktige naturtyper innenfor planområdet. Det er
også registrert rødlistearter i artsdatabanken.
Metode
1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap fra tidligere faser, samt søk i relevante databaser,
planer, utredninger, skriftlige og muntlige kilder osv.
2. Befaring(-er) og feltregistreringer i utredningsområdet.
3. Utarbeide registrerings-/temakart der det skisseres en grovinndeling i delområder.
4. Kartlegging etter Miljødirektoratets utvalgskartlegging iht. NiN-systemet.
5. Basert på gjennomgang av gamle og nye registeringer vil det bli foretatt en vurdering av hvilke
konsekvenser planen vil få.
6. Vurdering av naturmangfoldlovens §§ 8-12.
Utredningsbehov
Berørte områder skal vurderes i forhold til evt. forekomster av sjeldne/utrydningstruede arter, høyt
biologisk mangfold, utvalgte naturtyper og vassdrag/bekkefar.
30/37
For planer som omfattes av forskrift om konsekvensutredninger, må kravene i naturmangfoldloven
for arter, naturtyper og økosystemer, alternativ lokalisering, samlet belastning m.v. sees på som en
tydeliggjøring og konkretisering av kravene i forskriften. Konsekvensutredningen skal gi et
tilfredsstillende grunnlag for å vurdere og vektlegge bestemmelsene i naturmangfoldloven §§ 8 til 12,
jf. naturmangfoldloven § 7.
Utredningen skal identifisere eventuelle avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.
7.10 Jordbruk og skogbruk
Dagens situasjon
Innenfor planområdet er det utmarksområder preget av kulturskogbruk. Stedvis er det fuktige drag i
terrenget.
Metode
1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap, relevante databaser, planer, utredninger etc.
2. Kartanalyse basert på bonitetskart (AR5) og kartlagte områder med dyrkbar jord (Norsk institutt
for bioøkonomi (NIBIO)).
3. Registrering i marka ved behov.
4. Vurdering av tiltakets konsekvenser for jord- og skogbruk.
Utredningsbehov
Det skal utarbeides en oversikt over de ulike arealressursene i området. Dette gjelder både jord- og
skogbruk.
7.11 Nærmiljø, friluftsliv og folkehelse
Dagens situasjon
Planområdet er ikke noe spesielt utfartsområde eller tilrettelagt som tur- eller oppholdsområde for
friluftsliv, men like ved ligger et populært klatrefelt.
Metode
1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap fra tidligere faser av prosjektet, samt søk i relevante
databaser, planer, utredninger, skriftlige og muntlige kilder osv.
2. Befaring(-er) av utredningsområdet.
3. Utarbeide registrerings-/temakart der det skisseres en grovinndeling i delområder (ved behov).
4. Redegjørelse for tiltakets konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv og folkehelse.
Utredningsbehov
Utredningen skal dokumentere områdets bruk til opphold, rekreasjon og friluftsliv, og konsekvenser
for dette. Det gjelder både selve planområdet og influensområdet. Eventuelle foreninger og/eller
idrettslag kontaktes for å avklare mulig bruk.
Utredningen skal identifisere eventuelle avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.
7.12 Barn og unges oppvekstsvilkår
Dagens situasjon
Det er gjennomført barnetråkkundersøkelser på Gullaug skole, og det er registrert skole/fritidsveier,
lekeområder og faremomenter innenfor planområdet som har betydning for barns bruk. Langs E 134
ligger en fotballbane (eksisterende idrettsanlegg i kommuneplanens arealdel).
31/37
Metode
Uttrykket barn og unge i plansammenheng gjelder aldersgruppen 0-18 år (umyndige). Innenfor
denne gruppen vil behov og forutsetninger variere. Tiltak for å sikre oppvekstsvilkårene må vurderes
ut fra de behov barn i ulike aldre har.
Det finnes ikke kjente kvantitative kriterier for temaet, som anses som direkte relevante for den
beslutningen som skal fattes her. Konsekvensutredningen blir derfor gjennomført som kvalitative
vurderinger (tekstlige vurderinger).
1. Gjennomgang av eksisterende kunnskap, aktuelle databaser, tidligere utredninger etc.
2. Utarbeide registrerings-/temakart ved behov.
3. Tekstlig redegjørelse for tiltakets konsekvenser for barn og unge.
Utredningsbehov
Det skal vurderes om planområdet er i bruk eller kan brukes til lek eller om barn og unges
oppvekstsvilkår påvirkes på andre måter.
Utredningen skal identifisere eventuelle avbøtende tiltak. Aktuelle tiltak skal sikres i planen.
Temaet må avgrenses mot tema «Nærmiljø, friluftsliv og folkehelse».
Hvis det faller naturlig i konsekvensutredningen kan dette temaet slås sammen med Nærmiljø,
friluftsliv og folkehelse.
7.13 Beredskap og ulykkesrisiko
Dagens situasjon
Det er ingen vesentlige forhold knyttet til dette temaet i dagens situasjon.
Metode
Omfanget av ROS-analysen må tilpasses plannivået samt den planlagte utbyggingens størrelse og
kompleksitet. Det er spesielt viktig med kunnskapsoverføring mellom de ulike plannivåene.
Kartlegging av risiko- og sårbarhet gjennomføres på bakgrunn av tilgjengelige kartgrunnlag
(aktsomhetskart for ulike tema – flom, skred, kvikkleire etc.), tidligere gjennomførte risiko- og
sårbarhetsanalyser (eksempelvis kommunale ROS-analyser og/eller ROS-analyser for kommune- og
reguleringsplaner av nærliggende områder).
DSBs veileder «Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging» skal legges til grunn.
Utredningsbehov
ROS-analysen skal identifisere uønskede hendelser/farer som kan påvirke risikosituasjonen i
planområdet. ROS-analysen gir et overordnet bilde av risikosituasjonen i planområdet og vurderer
risikonivået i dagens situasjon og risikonivået etter planlagt endring. ROS-analysen gjør også rede for
konsekvensene av de ulike hendelsene som er identifisert i detalj og viser hvilket risikonivå de ulike
hendelsene vil få forutsatt at avbøtende tiltak gjennomføres.
Et sammendrag bør sammenfattes og legges inn i planbeskrivelsen. Selve ROS-analysen vil normalt
bli et stort dokument og bør derfor følge som et vedlegg (på linje med andre KU-temanotater).
32/37
7.14 Skredfare
Dagens situasjon
Området ligger under marin grense og det er løsmasser i området. Det gjør at det kan forekomme
fare for kvikkleire og andre ustabile masser.
Metode
1. Gjennomgang av eksisterende materiale og evt. vurdering av behov for supplerende kartlegging,
inkl av tidligere utførte undersøkelser. Inkludert da å anslå omfang av supplerende kartlegging/
registreringer og utarbeidelse av boreplan og befaring av området.
2. Geoteknisk vurdering til reguleringsplan.
Utredningsbehov
Grunnforhold må dokumenteres av geoteknisk kompetanse.
Det skal utarbeides faresonekart som viser soner for den samlede skredfaren for alle relevante
skredtyper.
Dersom planlagt utbygging ikke tilfredsstiller sikkerhetskravene (i byggteknisk forskrift), vil det være
behov for sikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet. Aktuelle tiltak bør da skisseres, og
muligheten for å gjennomføre tiltakene innenfor akseptable kostnader bør vurderes.
Også fare for steinsprang må vurderes.
7.15 Vann og avløp
Beskrive traseer for nye avløpsledninger fra nye avløpspumpestasjoner på Linnes og Engersand til det
nye avløpsrenseanlegget, og utslippsledning fra renseanlegget til utslippspunkt i Drammensfjorden.
Og beskrive ny avløpspumpestasjon for pumping av avløpsvann fra Linnes renseanlegg og ny
avløpspumpestasjon for å pumpe avløpsvann fra Engersand-området, til det nye avløps-
renseanlegget. beskrive behovet for vannforsyning til avløpsrenseanlegget, og aktuelle
tilknytningspunkt på dagens vannledningsnett, inkludert etablering av veisluk og løsning for veivann
og veidrenering.
7.16 Anleggsgjennomføring og etappevis utbygging
Det skal gjøres en overordnet og foreløpig beskrivelse av anleggsgjennomføringen. Konsekvensutredningen omhandler kun permanente tiltak. Midlertidige konsekvenser i anleggsfasen behandles derfor som et eget tema.
7.17 Oversikt over temaer
Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke temaer som skal beskrives (kun inn i planbeskrivelsen),
og hvilke temaer som skal utredes i henhold til forskrift om konsekvensutredning (inngå i KU).
Temaene i tabellen er utarbeidet med utgangspunkt i forskrift om konsekvensutredninger, supplert
med andre temaer som vurderes å være viktige planfaglige temaer.
For temaene som skal beskrives skal det legges vekt på å undersøke hvilke muligheter som gis.
For temaene som skal konsekvensutredes skal det gis en beskrivelse og vurdering av virkningene
som planen kan få for miljø og samfunn.
33/37
Nr Planfaglige temaer Beskrives Utredes
1. Trafikk og transportbehov X
2. Forurensning av vann X
3. Forurensning av grunn X
4. Lukt og luftforurensing X
5. Støy X
6. Energiløsninger X
7. Landskapsbilde og estetikk X
8. Kulturminner og kulturmiljø X
9. Naturmangfold X
10. Jordbruk og skogbruk X
11. Nærmiljø, friluftsliv og folkehelse X
12. Barn og unges oppvekstvilkår X
13. Beredskap og ulykkesrisiko X
14. Skredfare X
15. Vann og avløp X
16. Anleggsgjennomføring og etappevis utbygging X
Tabelloversikt over planfaglige temaer som skal beskrives og/eller utredes
7.18 Samlede virkninger
Konsekvensutredningen skal behandle utredningsteamene hver for seg, samt gjøre en oppsummering
av de samlede virkningene.
7.19 Øvrige temaer
Det er ikke alle temaene i forskrift om konsekvensutredninger §21 som ansees som relevante for
planforslaget og er derfor ikke omtalt. Dette gjelder temaene samisk natur- og kulturgrunnlag,
tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett, kriminalitetsforebygging, sosial
infrastruktur (som skole og barnehage) og arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet.
7.20 Avbøtende tiltak og supplerende undersøkelser
Utreder kan foreslå konkrete avbøtende tiltak for å redusere eventuelle negative virkninger. Dette er
konkrete forslag som kan bidra til å begrense virkningene av tiltaket.
Det er også veldig aktuelt å gi føringer for behandling etter annet regelverk (se under).
34/37
8. Andre dokumenter og plantyper
8.1 Planbeskrivelsen
Alle planforslag skal, etter loven, ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver dagens
situasjon, planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og
retningslinjer som gjelder for området.
I tillegg til punktene over skal planbeskrivelsen ha en beskrivelse av planen og de forholdene som
styres av den.
Den bør som minimum inneholde:
• Om planoppgaven - hensikt med planen
• Beskrivelse av planområdet
• Rammer og premisser for planarbeidet • Alternativer
• Konsekvensutredning – svare ut planprogrammet • Oppsummering av KU med konklusjon • Beskrivelse av planen - valg av reguleringsformål, hensynssoner, bestemmelser m.v. • Planprosessen - medvirkning • Oppfølging av planen – realisering, avbøtende tiltak, anleggsfasen m.v.
8.2 Illustrasjonsplaner
Illustrasjonsplan skal følge plansaken og gi et inntrykk av hvordan tiltaket vil kunne se ut. Dette er
viktig for at alle skal kunne engasjere seg i planarbeidet, selv om man ikke er vant med å lese
plankart og andre plandokumenter. Dette kan også være avgjørende for om saken er tilstrekkelig
opplyst før vedtak fattes.
8.3 Miljøoppfølgningsplan/miljøoppfølgingsprogram
Miljøoppfølgingsprogram, eller MOP, er et program for hvordan og hvilke miljøhensyn som skal tas i
forbindelse med selve gjennomføringen av byggefasen av et bygge- og anleggsprosjekt.
Etter KU kan det være temaer som det må jobbes mer konkret med når tiltaket prosjekteres og
detaljutformes. Dette skjer gjerne av valgt entreprenør. Slike temaer kan tas med i et
miljøoppfølgingsprogram.
8.4 Mobilitetsplan
Det skal utarbeides mobilitetsplan/grønn mobilitet. Dette vil tilpasses planforslaget og planområdets
lokasjon. Antatt reisemiddelvalg for planområdet vil vurderes basert på oppgitte reisevaner hos
ansatte i Solumstrand renseanlegg, samt relevante reisevaneundersøkelser i Lier kommune. Dagens
kollektivtrafikktilbud, tilrettelegging ift. myke trafikanter og tilgjengelig parkering vil beskrives og
vurderes. Aktuelle forslag på tiltak vil beskrives.
8.5 Plan for overflatevannshåndtering
Det skal utarbeides en plan for håndtering av grunn- og overvann. Håndtering av overvann skal løses
lokalt. Temaplan overvann Lier kommune legges til grunn.
35/37
9. Forhold til annet lovverk
Kun det som er relatert til arealbruken, innenfor rammene av en reguleringsplan bør inngå i planarbeidet. Mange andre forhold vil styres av annet lovverk.
9.1 Forurensningsloven
Håndtering av eventuell forurensing bør normalt og i hovedsak håndteres i en utslippstillatelse(-
søknad) (konsesjon) etter forurensingsloven (§ 11). For et slikt tiltak blir det en omfattende
utslippssøknad som vil håndtere utslipp til luft, vann og grunn. Dette bør derfor ikke med i
bestemmelser, annet enn der kommunen vil gå lengre i å sette begrensninger enn det som en
utslippstillatelse normalt vil ha.
Reguleringsplanen kan gå lengre i å sette begrensninger enn det en utslippstillatelse normalt vil ha.
Slike begrensninger må begrunnes godt og stå seg politisk. Forurensingsloven følger i større grad
nasjonale regler og hensyn (selv om det naturlig nok kan tas lokale hensyn), som bl.a. innebærer
likbehandling av bedrifter på ulike steder i landet.
9.2 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven (§1) har følgende formål: «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i
fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Loven gir forvaltningsmål for naturtyper og øko-systemer (§4) og arter (§5) samt en generell aktsomhetsplikt (§ 6). Naturmangfoldlovens prinsipper om offentlig beslutningstaking krever at kunnskapsgrunnlaget synliggjøres. Naturmangfoldloven kapittel II må følges opp og vurderes som en del av planarbeidet. Det er et krav, i naturmangfoldloven § 7, at de miljørettslige prinsippene i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. I dette ligger også planlegging etter
plan- og bygningsloven og forvaltning av fast eiendom. Utredningspunktene i planprogrammet har skal være tilstrekkelig for at Naturmangfoldlovens utredningskrav blir ivaretatt.
9.3 Vannressursloven
For bekker med helårsvannføring («som vassdrag regnes alt stillestående eller rennende overflate-
vann med årssikker vannføring») skal det normalt søkes konsesjon for tiltak i vassdraget (§ 18). Som
del av planarbeidet bør det avklares (med NVE) om bekkene i området vil kreve slik behandling. I så
tilfelle kan behandlingene samkjøres, eller at det senere gjøres en separat behandling.
36/37
10. Planprosessen
10.1 Deltakere
• Grunneiere
• Regionale myndigheter
• Befolkningen i området
• Landbruksmyndighetene Liste med offentlig høringsparter er utarbeidet og sendt inn sammen med planinitiativet.
10.2 Regionale myndigheters myndighetsområder
Under tas med de som anses relevant for dette planarbeidet, med myndighetsområder:
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap: Planer knyttet til virksomheter som håndterer
farlige stoffer, transport av farlig gods, brannsikkerhet, herunder tunneler og underjordiske
anlegg.
• Fylkesmennene: Forurensning/vannmiljøkvalitet/klima/miljø-, naturmangfold, friluftsliv og
landskapshensyn, helsemessige forhold herunder miljørettet helsevern. Barn og unges interesser.
Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet. Jord- og skogbruk.
• Fylkeskommunene: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn/friluftsliv regionale
planinteresser/planfaglig kvalitet, fylkesveger, havbruksinteresser.
• Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE): Energi-, skred-, vassdrags- og
grunnvannsspørsmål.
• Riksantikvaren: Kulturminne-, kulturmiljø- og landskapsinteresser.
• Statens vegvesen: Riksveger, vegtransport.
• Direktoratet for mineralforvaltning: Mineralinteresser.
10.3 Medvirkning
Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private
Informasjon og medvirkning i planprosessen er lovpålagt og er viktig for å skape forståelse og lokal
forankring for hvorfor prosjektet gjennomføres og virkningene av tiltaket.
Forslagsstiller skal holde åpent informasjonsmøte når planforslaget ligger ute til offentlig ettersyn.
37/37
Dato 08.10.2020
Rambøll
Erik Børresens allé 7
Pb 113 Bragernes
NO-3001 DRAMMEN
www.ramboll.no
10.4 Forslag til mulig framdrift
Gantdiagram, som viser mulig framdrift for planarbeidet