resultater fra bransjesamlingene i bærekraftig reiseliv 2015

IPR-FAGNETTVERK

Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015

22 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 33Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 3

De miljø- og klimautfordringene som verden står overfor vil i stor grad måtte bli håndtert av myndigheter verden over. I den grad reiselivsnæringene selv tar tak i sine miljø- og klimautfordringer, gjør noe med dem, og ikke minst løser dem, før myndighetspå-lagte restriksjoner kommer, vil det sette reiselivsnæringene i en bedre posisjon til å styre egen utvikling, enn andre næringer som ikke gjør dette. Det er derfor gledelig at så mange reiselivsbe-drifter har engasjert seg i dette prosjektet, bidratt med innspill, og ikke minst ønsker å medvirke i dette viktige arbeid videre. De som går foran i arbeidet, vil virke som inspiratorer for de mange som nå forhåpentlig kommer med i tillegg. Ved dette vil reise-livsnæringene utgjøre en forskjell. Dette er helt nødvendig hvis næringen skal fremstå som bærekraftig i det lange løp.

Bransjegruppene i Bærekraftig reiseliv 2015 har lagt et aktivt år bak seg. NHO Reiseliv og Innovasjon Norge tok initiativ til en

satsing på økt bærekraft i norsk reiseliv. Arbeidet ble gitt en klar forankring i Regjeringens reiselivsstrategi. Målet var å involvere reiselivsnæringen i tanken om økt bærekraft, og oppgaven var å finne frem til status og ambisjon, mål og tiltak. Dette skal gjøre Norge til et reisemål av høy kvalitet og med aktivt ansvar for miljø- og klimautfordringer, det lokalsamfunn de opererer innenfor, sine ansattes velferd – og gjesters trivsel. Etter et år med stor aktivitet er vi langt fra ferdige. Økt bærekraft i reise-livet er et vedvarende arbeid, helt avhengig av et tett og konstruktivt samarbeid mellom myndigheter og næring. Vi inviterte reiselivsnæringen til en ansvarlig prosess som vi på sikt håper vil bringe Norge i front som en samfunnsansvarlig reiselivsnasjon.

Takk for innsatsen så langt!

ForordInnhold

Knut Almquist Per-Arne Tuftin

Adm.dir. NHO Reiseliv Dir. Reiseliv Innovasjon Norge

3 Forord 4 Bakgrunn 6 Prosessen 7 Deltakerne fra reiselivet 8 De utfordrende debattene 12 Presentasjon av bærekraftprinsippene 14 Transportbransjens mål og forslag til tiltak 16 Overnattingsbransjens mål og forslag til tiltak 18 Matbransjens mål og forslag til tiltak 20 Aktivitets- og familieattraksjoner, mål og forslag til tiltak 22 Natur- og kulturbaserte opplevelser, mål og forslag til tiltak 24 Salg og markedsføring, mål og forslag til tiltak 26 Oppsummering 27 Veien framover

Utgitt av Innovasjon Norge | Opplag: 200 | design: Fete typer | Trykk: RK grafiskFoto : Forside, Ole Musken/Moods of Norway | Side 4–5, C.H./Innovasjon Norge

44 Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015 5Resultater fra bransjesamlingene i Bærekraftig reiseliv 2015

Vi er alle påvirket av våre omgivelser. Store temaer som rettferdig fordeling, klima og finanskrise preger både hvordan vi tenker og hvordan vi handler. Reiselivet ute i verden og her hjemme merker effektene av endret klima, endrede holdninger blant turister og en dreiing mot en «grønnere» verdensøkonomi.

Et bærekraftig reiseliv er et reiseliv som strekker seg lengre enn til kortsiktige mål og prioriteringer. Det fokuserer ikke bare på fordelene for de reisende, men også på hvordan reiselivet påvir-ker kjerneverdier som natur, kultur, lokalsamfunn (reisemål) og lønnsomhet. Norge som reiselivsdestinasjon er unik når det gjelder verdier i natur og kultur. Fjord- og fjellandskapet, fjell og villmark, kyst og kystkulturen og det arktiske Norge innbyr til sterke og varige minner. Vi har en spredt bosetting. Det betyr at vi har levende lokalsamfunn i hele landet, med nok plass til både oss selv og reisende. Det er essensielt at våre unike natur- og kulturressurser forvaltes på en ansvarlig måte for at kommende generasjoner skal gis samme opplevelsesmuligheter som vi har. Bærekraftsbegrepets omfattende innhold gir store utfordringer

når det gjelder operasjonalisering og konkrete handlinger. Innen-for en bærekraftig ramme vil ulike hensyn klart kunne komme i konflikt med hverandre. Det er derfor nødvendig å bygge på kunnskap, bevisste vurderinger og konkrete problemstillinger for å finne gode løsninger og tiltak. For eksempel regnes tog som et bærekraftig transportalternativ, men hvor bærekraftig toget er, avhenger av hva slags strømkilde toget bruker.

I fremtiden vil markedet kreve at reiselivsbedrifter kan gjøre rede for sine valg og prioriteringer, og at disse vurderingene gjenspei-les i produkter og tjenester som tilbys.

Slik vil reiselivet ta sin del av ansvaret for globale utslipp, lokale miljøsynder – og vise ansvarlighet overfor omgivelsene i sin vi-dere utvikling. Reiselivets hovedansvar er å sikre ansvarlig drift i egen virksomhet. Men alle aktører i en «reiselivspakke» må bidra og samarbeide for å oppnå resultater som gjør at selve reisemålet og reisen kan bli mer bærekraftig.

Målet med arbeidet som denne trykksaken presenterer var å involvere reiselivsnæringen i Norge i et felles løft for økt bære-

kraft. Seks bransjegrupper innen reiselivsnæringen har gjennom 2009 møttes for å diskutere hva som skal til for at de skal bidra til å dreie norsk reiseliv i en mer bærekraftig retning.

Tilbakemeldingen er klar: norsk reiseliv vil tape både markeds-messig og i forhold til fremtidige krav og reguleringer fra det offentlige, om det ikke prioriteres konkrete og innovative tiltak med høy grad av bærekraft i årene fremover. Bærekraft i reiseli-vet er ansvarlighet, kvalitet og langsiktighet.

Globalt er bærekraftig reiseliv (sustainable tourism) et sterkt voksende og lønnsomt segment. De reiselivsaktørene som i dag jobber aktivt med bærekraftig reiseliv, er klar på at dette er en «smart» utvikling både økonomisk og verdimessig. Stadig flere norske reiselivsbedrifter konkretiserer sitt klima- og miljøarbeid gjennom en miljøsertifisering. Dette gir en selvforsterkende ut-vikling hvor miljøsertifiserte bedrifter igjen stiller strengere krav til sine underleverandører. Gjennomgående tilbakemelding fra bransjegruppene er at det å stå utenfor et bærekraftig reiseliv i fremtiden vil være lite lønnsomt. Et mer bærekraftig reiseliv med sterkt fokus på bedrifters samfunnsansvar er fremtiden.

Resultatet av møtene i bransjegruppene presenteres her. De vil ikke dekke alt en næring må gjøre for å oppnå økt bærekraft, ei heller alt en nasjon må satse på for å utvikle seg til et mer bære-kraftig reisemål. Men prosessen har kartlagt opplevde hindringer og viktige forutsetninger for en sterkere satsing. Og resultatene angir hvordan deler av disse utfordringene kan løses.

Involvering har vært målet, økt bevissthet og forslag til tiltak er resultatet – og effekten skal vi kunne måle i 2015.

Bakgrunn


Prosessen

Utgangspunktet for bransjegruppenes arbeid var et forent ram-meverk som definerte et bærekraftig reiseliv. Målet var å finne forslag til satsing i forlengelsen av det som foregår i den enkelte reiselivsbedrift. Hva kan bransjen samlet gjøre for å styrke bære-kraftsarbeidet?

Seks bransjegrupper med sentrale aktører fra reiselivsnæringens ulike bransjer møttes fire ganger i løpet av 2009. I tillegg møtte de til oppstart i 2008 – og avslutning nå i 2010. Dette viser at temaet vurderes som så interessant og aktuelt at travle reiseliv-saktører har valgt å bruke tid på prosessen. Gjennom arbeidet er det også opparbeidet kompetanse og erfaringer, og nettverk og kontakter er etablert og styrket.

Gjennom samlingene har gruppene fått tilgang til faglige innspill og eksempler, og de er ledet gjennom en strukturert prosess rundt fire temaer som dreide seg om bransjens:

1. Status og hindringer for et mer bærekraftig reiseliv2. Mål 3. Tiltak 4. Forslag til indikatorer

Espen Eliassen og Jan Erik Dietrichson fra RePlan har vært prosessledere. Prosessleders rolle har i hovedsak vært å få del-

tagerne opp på et høyere kunnskaps- og beslutningsnivå. Ulike metoder som er brukt for å få til dette:

• Fagligeutfordringspresentasjoner• Pekepåoginspireregjennomgodeeksempler• Temabasertedebatter• Provokasjon• Setteaktøreneiulike«moduser»ogskapefølelser• Søkeuttradisjonelletiltakogløsninger

Ingunn Sørnes og Haaken Christensen har utgjort prosjektledel-sen i Innovasjon Norge.

Vestlandsforskning, ved Agnes Brudvik Engeset, Frida Ekstrøm, Marte Lange Vik, Carlo Aall med flere fra Forskningssenter for bærekraftig reiseliv/Vestlandsforskning, har bidratt med faglige innspill og vurderinger og deltatt i samlingene som forskere.

Siri Stang fra NHO Reiseliv har vært NHO Reiselivs representant i arbeidet.

Nærings- og handelsdepartementet har deltatt på mange av samlingene og fått innblikk i arbeidet undervegs.

Deltakere fra reiselivet

Transport Håkon Myhre, NSBBjørn Østby, NOR-WAY bussekspressLeif Nybø, Norges BilutleieforbundOdd Aksland, Veolia Transport Norge asTerje Sundfjord, Transportbedriftenes landsforeningKirsten Schultz, HurtigrutenArthur Kordt, European Cruise ServiceNurket Klem, KSJan Mannerud, SAS

Aktivitets- og familieparkMarit Foss, Skistar, HemsedalThomas Nygård, TusenfrydTrude Arnesen, MaihaugenAnders Wassgren, Tryvann alpinTage Krogsrud, Maverick ConsultTuva Thorson, LangedragLinnèa E. Svensson, Øyafestivalen

OvernattingTove Mowé, Scandic HotelsKjetil Smørås, Augustin Hotell BergenMads Henrik Sandnes, Sørlandet feriesenter

Stene Berg, RiksantikvarenKristin Krohn Devold /Anne Mari Aamelfot Hjelle, DNTMette F. Reinertsen, Norgesguidene asØyvind Wang, Norges SkogeierforbundMalin Åkesson Skålholt, TeurHelene Maristuen, Norsk villakssenterSjur Heap, Havpadlern

Salg og markedsføringVibeke Raddum/ Carl Langstrand, TumlareTorunn Dyrkorn, Dest Molde og RomsdalGudrun Sanaker Lohne, Destinasjon TrysilInger Persen/Beate Juliussen, Finnmark ReiselivHilde Charlotte Solheim, HSHTor Sannerud, Visit OsloLinda Ramberg, Røros Reiseliv

Kim Skaara, Skaara arkitekterOle Røhnebek, Hamar, Gjøvik, Lillehammer VandrerhjemNils-Henrik Geitle /Cecilie Laeskog, De historiske hotellJarle Storaas, Storaas GjestegaardTordis Berre, Ramberg gjestegårdBernt Junger, Geilo FjellandsbyKnut Ivar Helgaker, Helgaker GårdKari-Anne Røisland, Choice

MatserveringEric Saudan, Bellevue RestauranterEspen Holm, TGI FridaysSvein Berfjord, Berg gårdSunni G. Aamodt /Tove Raastad Breien, HanenSølvi Ness, Select Service partnerGuri Heggem, Rørosmeieriet

Natur- og kulturbaserte opplevelserJann Engstad, Lofoten kajakkReidar Dahl, Direktoratet for natur-forvaltning


Diskusjonene i gruppene har engasjert deltagerne. Gruppene var sammensatt for å få en bred representasjon fra bransjen, og ikke for å samle «likesinnede» med samsvar i interesser og mål. Slik har deltagerne bidratt til å gjøre samlingene både interessante og inn-holdsrike. Deltagerne har i noen tilfeller opplevd frustrasjon over at man ikke finner «løsninger» på vanskelige problemstillinger, sentrale definisjoner eller samlende og effektive tiltak.

En uttømmende liste over hva deltakerne så som hindringer for en bærekraftig utvikling i reiselivet finnes i referatene fra sam-lingene (www.innovasjonnorge.no/bærekraftigreiseliv). Her har vi forsøkt å samle hva som ble oppfattet som mer overordnede og generelle hindringer for hele reiselivsnæringen. Det er viktig å presisere at det ikke er konkludert med noe i disse diskusjonene, ei heller knytte utsagn og meninger mot enkeltpersoner.

Hva legger vi i begrepet bærekraftig utvikling?Til dette sentrale spørsmålet har det vært mange meninger, både mellom enkeldeltagere og bransjegruppene. Mange deltagere mente at det er viktig at Norge har stor fokus på bærekraftig planlegging og utvikling, det vil si at vi er troverdige ved å sikre at tiltak, holdninger og resultater er på plass før Norge kan profilere seg som et bærekraftig reisemål. Andre mente at vi, på grunn av vår natur, distriktsbosetting og lange friluftstradisjoner allerede er svært bærekraftige og allerede nå må bruke dette aktivt i vår markedskommunikasjon.

Motorisert ferdselTema «motorisert ferdsel» som en del av norske reiselivs- og opp-levelsespakker har engasjert sterkt. I samling to ble det pekt på internasjonale eksempler på bærekraftig reiselivsutvikling. Vi fikk innsyn i New Zealand sin satsning og dreining mot bærekraftig utvikling. Ulike nettsøk fra kjente destinasjoner på New Zealand viser en økning av bærekraftige reiselivspakker, men fortsatt flere pakker med problematisk motorferdsel. Eksempelvis kunne vi lese om «helikopterlanding på isbre med champagne».

Slike eksempler skapte debatt og oppfattes som uforenlige med en satsing på økt bærekraft. Det førte også til en diskusjon rundt hvilken utvikling vi har og ønsker å ha her i Norge. Eksempler som reiselivspakker med snøskuterkjøring, raske rib-båter i fjordene, hvalsafari, snøskuterkjøring/ reiselivsutvikling på Sval-bard, helikopterturer til kjente reisemål, heliskiing og turisme i vernede områder - er alle temaer som opptar bransjeaktørene.

Spørsmålet om det i det hele tatt er mulig å tilby reiselivsopple-velser i Norge med sterk begrensing i motorferdsel, ble behørig debattert. Det fremkom en klar vilje blant bransjeaktørene til å begrense bruk av motorisert ferdsel. Både reelle utslipp og støy var viktige moment, men også det inntrykket vi skaper ved å tillate dette. Flere var tydelige på at norsk reiseliv og offentlige myndigheter må gjøre veivalg og innføre begrensninger på bruk av motorisert ferdsel som en del av en reiselivsopplevelse. Denne debatten dreide seg altså ikke om transport som en nødvendig

del av pakken og for å komme sge til et reisemål, men der hvor det motoriserte kjøretøyet er selve opplevelsen eller en betydelig del av opplevelsen.

Utestenge eller involvere enkelte reiselivsaktørerMed referanse til foregående avsnitt om motorisert ferdsel, ble det også en stor debatt om reiselivsaktører med lav bærekraft-sprofil skal tas med i et videre arbeid for økt bærekraft. Mange natur- og kulturbaserte opplevelsestilbydere opplever det som problematisk at deler av reiselivet fremstår som motsetninger til en bærekraftig utvikling. Et motargument var at ved å inkludere aktører med lav bærekraftsprofil i videre arbeid kan man endre holdninger og øke kunnskapen om bærekraftighet i gruppen.

Generelt ber reiselivsaktørene de offentlige myndighetene om å være restriktive, slik at det ikke er fritt fram for næringsetable-ring og drift med liten grad av bærekraftig reiselivsutvikling.

Cruisetrafikk til NorgeCruisetrafikk i norske fjorder ble sett på som problematisk for flere aktører. Enkelte mente at cruisetrafikk «stjeler» gjestedøgn fra fjordhoteller til cruisebåtene (les flytende hoteller). Denne påstanden var det en viss uenighet om.

Videre ble det vist til at cruisetrafikk kan ha direkte negative miljøeffekter, som oljesøl og utslipp til luft. Noen mente også at crusieturismen i liten grad bidrar til «fellesgodefinansiering» på reisemålene, slik hoteller betaler inn bidrag til reisemålsselskap. Samtidig er cruise en viktig kilde til turisttrafikk og verdiskaping på reisemålene. Transporten er effektiv da det alltid er fulle skip og dette er positivt med hensyn til den relative miljøbelastning per transportert person.

Det er behov for å se på hvordan Norge kan minimere de negative effektene av cruisetrafikk, og maksimere de positive effektene. God samhandling mellom myndigheter, lokalsam-funn, landbasert aktivitet og cruise, er en forutsetning for økt bærekraft i bransjen.

Internasjonal markedsføring og naturlige markeder for NorgeEt tiltak som ble understreket av flere bransjegrupper, er at Norge i større grad må rette sin markedsføring i en «nord-syd akse». Det ble pekt på utfordringen med å bruke store ressurser på fjerne markeder som i sum gir få gjester, men store utslipp. Et flertall pekte på potensialet i nærmarkedene med «kortreiste» gjester fra Norge, Skandinavia og Nord-Europa. Flere ønsket en mer bevisst prioritering av nærmarkeder med gjestepotensiale hvor forhold til bærekraft er vektlagt. Samtidig legger gjester fra mer fjerntliggende land igjen mer penger per døgn, og kommer

De utfordrende debattene


ofte på tider av året hvor vi har lite gjester, noe som er viktig for å kunne ha helårlige arbeidsplasser. Utviklingen i retning av flere og kortere ferier anser gruppene også som en stor klimautfor-dring. Også her pekte flere på at det var riktig å få til flere kort-ferier i eget land, noe som ville være en riktig utvikling i forhold til klima. Diskusjonene pekte på behovet for å legge økt vekt på bærekraft i vurderingen av markeder.

Uklare definisjonerGenerelt ble det brukt mye tid til å forsøke å definere ulike begre-per. Det vanskeligste var nok begrepet «kortreist mat». Selv bran-sjegruppen «matservering» hadde problemer med dette. Noen ville hevde at det var mat fra egen region eller land. Når aktørene begynte å diskutere transport i forbindelse med verdikjeden for mat ble diskusjonen komplisert. Dette er forhold vi ikke har full oversikt over. Dog var alle gruppene enige om at det er mer bærekraftig å kjøpe varer og tjenester fra egen region.

Det var også en sentral diskusjon rundt hvem tilbyderne av «natur- og kulturbaserte opplevelsesaktører» er. Dette er en fragmentert og mangfoldig gruppe med mange enkeltstående aktører, ofte mindre foretak og kanskje uten formell registrering. Hvordan kommuniserer vi med denne gruppen? Det fremkom et klart ønske om en sterkere regulering og kartlegging av disse tilbyderne, også for å kunne involvere dem i et arbeid for økt bærekraft, kvalitet og profesjonalitet. Dette fremkom som et

sentralt tiltak, ikke minst fordi det er disse aktørene som bringer turistene ut i nærkontakt med naturen og de er derfor viktig formidlere av verdier og holdninger.

«Gulrot eller pisk»I diskusjonen om effektive tiltak for en mer bærekraftig reiselivs-utvikling kom aktørene flere ganger inn på bruk av «gulrot eller pisk». Begrepet ble diskutert i forbindelse med bruk av offentlig regulerte tiltak. Det ansees som nødvendig å etablere stimule-rende og motiverende tiltak fra myndighetene. Eksempelvis bør det legges opp til gode virkemidler for å få flest mulig reiselivsbe-drifter til å miljøsertifisere seg. Tilsvarende er det nødvendig med tiltak som regulerer, forbyr, gir økte avgifter etc. Eksempelvis kan nevnes diskusjonen rundt bruk av motorisert ferdsel i utmark som en del av en reiselivsopplevelse i Norge.

Deltagerne anser det som vesentlig at det offentlige er med og setter «spillereglene» for en god utvikling av reiselivet. Reiselivet vil ikke være i stand til å ordne opp i dette selv. Mange miljøtiltak vil på sikt gi en opplagt bedret økonomi i bedriftene. Men det er klart at en beskjeden lønnsomhet i norsk reiseliv i seg selv vil være en hindring for en mer bærekraftig utvikling. Aktører vil ofte velge de enkleste og billigste løsningene, ikke nødvendigvis de beste for miljøet og omgivelsene.

«I takt med stadig mer ustabilt klima ser man en økende bevissthet rundt miljø og betydningen av klimaendringer. Å utvikle og fremme Norge som et bærekraftig reisemål handler om å utvikle og fremme bærekraftige reiselivsdestinasjoner og reiselivsbedrifter. I tillegg handler det om å tiltrekke seg de ansvarlige reisende som er bevisste på å ta vare på miljø og kulturell egenart og som verdsetter kvalitetsopplevelser knyttet til lokal mat, natur og kultur. Reisen i seg selv bør også i størst mulig grad være miljøvennlig.«

Fra Regjeringens reiselivsstrategi, 2007


Rammeverket definerer et bærekraftig reiseliv med ti prinsipper. Dette er prinsipper som omhandler reiselivets forhold til miljø/natur, samfunn og økonomi. Dette er, som tidligere nevnt, en omfattende definisjon av bærekraft.

For å se hvilke områder aktørene fant viktigst, ble aktørene utfordret til å prioritere de fem prinsippene aktørene selv mente var de viktigste for bedriften på den ene siden – og for utviklin-gen av Norge som reisemål på den andre siden. Ikke uventet prioriterte bedriftene miljøtiltakene og de økonomiske forholde-ne for bedriften og destinasjonen. Bransjer med stor grad av po-litisk styring, som transport, var svært tydelig på de økonomiske og miljømessige prioriteringene. Mens bransjer som ikke er så sterkt regulert og med tett kundekontakt i sterkere grad pekte på viktigheten av at reiselivet formidler vår kulturelle rikdom, utøver godt vertskap og er ansvarlige arbeidsgivere.

Prioriteringen er opplagt på flere vis. Klima og klimaendringer var gjennomgående et viktig tema, noe deltagerne i all hoved-sak knyttet opp mot bærekraftprinsipp nr. 4: «Rent miljø og ressurseffektivitet». At økonomien ble satt som en forutsetning er naturlig, uten lønnsomhet i bunnen vil virksomhetene ha vansker med å eksistere, men også ta gode strategiske valg. På den annen side, uten å oppfylle målene om ivaretakelse av miljø, kultur, lokalsamfunn, ansatte og gjester vil ikke bedriften kunne oppnå en sunn økonomi på sikt. Denne balansen må derfor være

på plass slik at reiselivet får et verdimessig innhold som grunnlag for en økonomisk verdiskaping.

Vi illustrerer her den prioritering gruppene mente var viktig for utviklingen av Norge som reiselivsnasjon. Det reflekterer det ansvar en også pålegger myndigheter og virkemiddelapparatet. Med mer tid til rådighet ville det vært naturlig å føre diskusjo-nene mer inn på de områder som i mindre grad ble dekket.

Presentasjon av bærekraftsprinsippene Gruppenes prioritering av prinsippenePresentasjon av bærekraftsprinsippene

Rent miljø og ressurseffektivitet

Økonomisk leve- og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning

Landskapets fysiske og visuelle integritet

Økonomisk leve- og konkurransedyktige reiselivsbedrifter

Gjestetilfredshet og trygghet; opplevelseskvalitet

Lokal livskvalititet ot sosial verdiskapning

Kulturell rikdom

Biologisk mangfold

Jobbkvalitet for reiselivsansatte

Lokal kontroll og engasjement


Transportbransjens, mål og forslag til tiltak

Hovedmål 1: Innen 2020 skal reiselivsbedriftenes og turistenes forurensing av luft, vann og land pr. tra nsportert enhet reduseres med 10%

Delmål: Reduserte utslipp av klimagasser til luft, vann og land, samt støy (dB) med 10% innen 2020*

ANSVAR ENkElTBEDRIFTER ANSVAR BRANSjE-/BRANSjEFORENINGER ANSVAR INNOVASjON NORGE ANSVAR MyNDIGHETER (NHD)

Opplæring i økokjøring hos transportaktører i reiselivet.

Samarbeid, koordinering og informasjon mellom transportalternativer.

Transportbedrifter lager egne planer for økt bærekraft og redusert forurensing til luft, vann og land.

Fokus på å følge prinsippet om «BAT» – (best available technology) for mindre utslipp.

Salg og markedsføring bør foregå i en nord-syd akse for å minimere transportbehov.

Bransjeforeningene må gi tilbud om opplæring i økokjøring til sine medlemmer (bil, båt, fly, buss).

Utvikle nasjonale indikatorer og målesystem for bærekraft i reiselivet.

Profilering og markedsføring av Norge må hovedsakelig rettes mot markeder i en nord-syd akse.

Økt bruk av differensierte grønne avgifter som favoriserer klimariktige valg, for eksempel motorvalg, lavutslipp.

Det er behov for bedre infrastruktur som vil kunne gi mer effektiv transport og reduserte utslipp.

Det må stimuleres til bruk av og skifte til BAT (best available technology) for til enhver tid å minimere klimagassutslipp og lokal forurensning.

Det må utvikles verktøy for å tilgjengeliggjøre og informere turistene om kollektive transporttilbud (en nasjonal reiseplanlegger).

Hovedmål 2: Økt konkurransekraft som kan doble resultatgraden for transportbedriftene innen 2020 (mer lønnsomhet i bransjen gir mer rom for å kunne ta miljøvennlige valg og beslutninger)

Delmål: Øke antall reiselivskunder hos transportbedrifter med 30% og øke lønnsomheten med 3 prose ntpoeng for transportbedriftene i reiselivet innen 2020

Redusere kostnader gjennom økt effektivitet.

Øke beleggsprosent (kabinfaktor).

Øke inntektene pr gjest.

Stimulere til økt bruk av kollektivtransport til kjente norske reisemål, med et hovedfokus på overgang fra privatbil til kollektivtransport (et samarbeid mellom myndigheter, virkemiddelapparat og transportbransjen).

Det er viktig med rammebetingelser som gjør det økonomisk attraktivt å forflytte turister kollektivt.

Det er behov for overgang fra «røde» til «grønne» avgifter og for regulering som stimulerer til klima- og miljøvennlige valg.

* Det europeiske miljøbyrået (EEA) sine tall for 2005 benyttes som utgangspunkt.



Overnattingsbedrifter miljøsertifiserer seg.

Alle bedrifter skal ha en bærekraftsansvarlig som initierer og overvåker aktivitet ihht målet om økt bærekraft i norsk reiseliv.

Det må utvikles et indikatorsett som er forståelig for ansatte og gjester.

Bransjeforeningene må anbefale miljøsertifiseringsordning for bransjen.

Bransjeforeningene må tilgjengeliggjøre kunnskap og kompetanse gjennom gode eksempler og prosjekter, teknologi, miljøvennlig bygging etc.

Det må utvikles indikatorer for en bærekraftig reiselivsutvikling og systemer for innrapportering av disse.

Bærekraftig reiseliv må sterkere inn i utdanning innenfor reiseliv (universitet og høyskoler)

Alle bedrifter i overnattingsbransjen pålegges å innrapportere på sentrale indikatorer (energiforbruk, vannforbruk, kjemikaliebruk, sortert og usortert avfall pr. gjestedøgn).

Det etableres et obligatorisk og offentlig finansiert lederprogram på temaet bærekraftig reiseliv, evt. som del av HMS for reiselivsbedrifter.

Delmål 2: Økt fokus på historiefortelling slik at ansatte i reiselivet formidler lokalsamfunnets kultur, mat, historie og næringer.

Overnattingsbedrifter gjennomfører kurs og opplæring slik at alle faste ansatte kan gjenfortelle stedets og bedriftens historie og kultur.

Delmål 3: I løpet av 2010 skal reiselivsbransjen ha formulert en felles forståelse av bærekraftig utvikling som bygger på en balanse mellom miljø, kultur og samfunn.

Alle ansatte og ledelse må ha kunnskap om og en forståelse av hvordan en kan jobbe i forhold til de 10 bærekraftsprinsipper.

Forståelsen av bærekraftig reiseliv i form av de 10 bærekraftsprinsipper forankres i bransjeorganisasjonene og kommuniseres ut til medlemmer.

Innovasjon Norge kommuniserer de 10 bærekraftsprinsipper som en del av sin profil- og markedskommunikasjon.

Innovasjon Norge prioriterer markedsføring av bedrifter som støtter opp under en bærekraftig reiselivsutvikling gjennom konkret miljøsertifisering eller gjennom andre konkrete tiltak.

Hovedmål: Innen 2015 skal norsk overnattingsbransje være et internasjonalt forbilde for en bærekraft ig reislivsutvikling

Delmål 1: Norsk overnattingsbransje mobiliserer og gjennomfører sentrale tiltak med klare mål og kon krete indikatorer*

Overnattingsbransjens, mål og forslag til tiltak

* gruppens forslag til mål og indikatorer: CO2-utslipp (2,5 kg pr gjestenatt), årlig energiforbruk kwh pr kvm på 45 kwh i nybygg og 85 kwh i eksisterende bygg , 85% av reisende fra Norge (reisende i eget land), usortert avfall (1 kg. pr. gjestedøgn), bidra til lokalmiljøet med 1,5% av netto omsetning tilbake til lokalmiljøet (øremerket fellesgoder). Betydelig reduksjon av matavfall er og et sentralt punkt

GRUPPENS VISjON:

Best i verden!



Kommunisere til bransjen en forståelse av kortreist/lokal/ småskala og økologisk mat i et klimaperspektiv. Bevisstgjøring gjennom eksempler og vurdering basert på geografi, kultur og kvalitet.

Bidra til en forent definisjon og forståelse av begrepene kortreist/lokal/småskala og økologisk mat i et klimaperspektiv.

Delmål 2: Innen 2012 må en ha tilgjengelig informasjon om lokale og økologiske matprodusenter og spisesteder som serverer mat fra disse.

Økt bruk av miljøsertifisering og informasjon om dette til forbruker. Delta på markedsdager og fellesmøter mellom innkjøper og produsenter.

Mattilsynet, KSL, Debio, Hanen m.fl. er med på å tilgjengeliggjøre informasjon i et nasjonalt register (nett- og søkebasert) om hvem som produserer hva, hvor – og mengde (et slags matbransjens finn.no). Bransjeorganisasjoner bidrar med informasjon til forbruker om spisesteder som serverer kortreist og/eller økologisk mat.

Innovasjon Norge gjennom VisitNorway gir god oversikt over spisesteder som serverer kortreist/økologisk mat.

Delmål 3: Innen 2015 skal matbransjen oppnå en 10% miljøforbedring basert på relevante indikatorer (avfall, vannforbruk, energiforbruk, kjemoikalier, lokale innkjøp, emballasje, kundetilfredshet mellom produsent og salgsledd)

Serveringsbedrifter beslutter og gjennomfører miljøsertifisering. Serveringsbedrifter rapporterer på relevante indikatorer (bruk av kortreiste/økologiske råvarer, avfall (inkl. matavfall), vannforbruk, energiforbruk, kjemikalier, emballasje, kundetilfredshet mellom produsent og salgsledd

Det må utarbeides et system for måling av kundetilfredshet (mellom produsent og salgsledd)

Serveringsbransjen inngår i nasjonale indikatorer for bærekraft i reiselivet.

Det avsettes nasjonale midler til utvikling av et indikatorsett for reiselivet hvor serveringsbransjen inkluderes.

Hovedmål: Innen 2015 skal mat som serveres gjester oppfattes som mer autentisk og bærekraftig enn i dag (målt ut fra kundetilfredshet/gjesteundersøkelser)

Delmål 1: Innen 2011 må begrepet kortreist mat være definert også i en miljøsammenheng (fra råvare til servert mat inkl all transport).

Matbransjens, mål og forslag til tiltak



Hver enkelt bedrift lager sin egen målbare 10-års handlingsplan (2010-2020) som beskriver tiltak for å redusere forbruk av ikke fornybare ressurser med 50% innen 2020.

Bransjeorganisasjonene tar i bruk og påvirker medlemsbedrifter til aktiv bruk av indikatorer.

Utvikling av nasjonale indikatorer for reiselivet og spesifikke for bransjen

Alle reiselivsbedrifter pålegges å innrapportere nasjonale og bransjespesifikke indikatorer.

Delmål 2: Økt kunnskap om en bærekraftig utvikling, som igjen kan gi positiv endret adferd i bransjen, hos gjester og leverandører

Bevisst spredning av informasjon om miljø- og bærekraft til gjester da god informasjon gir grunnlag for læring og adferdsendring hos gjestene.

Økt bruk av og koordinering av kollektivtransport til og fra attraksjoner, inkl. nye pakker hvor kollekivtransport til og fra attraksjonen er inkludert.

Enkeltbedrifter kan påvirke egne bransjeorganisasjoner til å være pådriver ift hovedmålet om redusert forbruk av ikke fornybare ressurser.

Bransjeorganisasjonene bidrar til økt kunnskap og informasjon om en bærekraftig utvikling og bidrar i utviklingen hos medlemsbedrifter.

Det er behov for å etablere en kunnskapsbase med tema bærekraftig reiseliv hvor en samler gode eksempler og verktøy (eks. www.miljohandboken.no)

Det etableres et utviklingsprogram for formidling av kunnskap om bærekraftig utvikling. Ordningen bør administreres av Innovasjon Norge.

NHD tas initiativ til å opprette et kompetanseutviklingsprogram for en bærekraftig utvikling.

Delmål 3: Innen 2015 skal 80% av bransjeaktørene (lukkede parker, festivaler, aktivitetsselskap/alpin, museum som mottar offentlig støtte) være miljøsertifisert.

Styret/ledelsen i bedriftene beslutter å gjennomføre miljøsertifisering av bedriften.

Bransjeorganisasjonene skal orientere bedriftene om ulike anbefalte miljøsertifiseringsordninger.

Innovasjon Norge informerer om relevante sertifiseringsordninger for bransjen og peker på gode eksempler og effekter av en miljøsertifisering. Inngår i kunnskapsbasen for bærekraftig reiselivsutvikling.

Hovedmål: Innen 2020 skal aktivitets- og familieattraksjoner redusere forbruket av ikke fornybare res surser med 50% (spesielt fossile innsatsfaktorer; diesel, bensin, olje, gass, kull)

Delmål 1: Innen 2011 skal det utvikles nasjonale og bransjespesifikke indikatorer på bærekraftig reiseliv

Aktivitets- og familieattraksjoner, mål og forslag til tiltak



Delta i definering og kriterier for hva som er en profesjonell tilbyder av natur- og kulturbaserte opplevelser.

Kartlegge tilbydere av natur- og kulturbaserte opplevelser (varemerke, omsetning, ansatte, sertifiseringer, ulike kategorier).

Definere kriterier for hva som er en profesjonell tilbyder av natur- og kulturbaserte opplevelser. Hvilken informasjon ønsker vi å få om disse tilbyderne? En slik definisjon må gjøres i samarbeid mellom myndigheter og næring.

Delmål 2: Innen 2011 etablere et nasjonalt bærekraftssymbol/-bevis som angir kompetansekrav i hen hold til de 10 bærekraftsprinsipper – og som går ut over en miljøsertifisering. Å inneha et bærekraftssymbol må gi fordeler i forhold til profilering og markedsføring med mer.

Tilbydere av natur- og kulturbaserte tjenester og produkter miljøsertifiserer seg.

Bedriftene deltar i et kompetanseprogram «Bærekraftig reiseliv» som kommer i tillegg til en miljøsertifisering.

Kartlegger eksisterende miljøsertifiseringsordninger som danner basis for et bærekraftssymbol/-bevis. Dette må gjøres i et samarbeid mellom næring, miljømerkene og Innovasjon Norge.

I samarbeid med næringen definere krav til kompetanseprogram som leder frem til et bærekraftssymbol/-bevis.

Opprette et årlig fond til «bærekraftig reiselivstiltak» som kan gå til kompetanseprogrammer, bransjesatsinger, innovasjon, felles miljøsertifiseringer.

Det er behov for en vurdering av reglene rundt matchingsprinsippet om bidrag fra næringen i profilerings- og markedsarbeid. Det må på sikt være et mål å prioritere å markedsføre bedrifter, produkter og tjenester som innehar et bærekraftssymbol/-bevis.

Hovedmål: Innen 2015 skal 90% av definerte tilbydere innen natur- og kulturbasert reiseliv inneha et bærekraftssymbol*

Delmål 1: Innen 2011 må det etableres et nasjonalt register over tilbydere av natur- og kulturbaserte opplevelser (firmanavn/varemerke, omsetning, resultat, ansatte, produkter/tjenester og kategorisering av tilby dere)

Natur- og kulturbaserte opplevelser, mål og forslag til tiltak

•Forslageterikkefremmetsomennysertifiseringsordning,menetbevis/diplomfortilegnetkompetansesomkommeritilleggtilenmiljøsertifisering – og som utfyller forståelsen av et bærekraftig reiseliv.

GRUPPENS VISjON:

Norge skal tilby de beste bærekraftige natur- og kulturbaserte opplevelser i verden; unik kobling mellom natur og kultur.



Bedriftene deltar i kompetanseheving/bærekraftskurs for ansatte og ledere.

Bransjeorganisasjonene vedtar å følge og arbeide for de 10 bærekraftsprinsippene.

Bransjeorganisasjonene formidler og oppfordrer sine medlemmer til å vedta og følge de 10 bærekraftsprinsipper.

Bærekraftig reiselivsutvikling må være en del av kompetanseprogrammer som tilbys.

Det må utvikles og tilbys program for kompetanseheving innenfor temaet bærekraftig reiselivsutvikling.

De 10 bærekraftsprinsippene implementeres tydelig i fremtidige nasjonale reiselivsstrategier.

Kunnskapsdepartementet involveres for å sikre at bærekraftig reiselivsutvikling tas inn i læreplaner i vgs, høyskoler og universitet.

Delmål 2: Innen 2011 skal det presenteres en samlet informasjon om miljøsertifiserings- og kvalitetssik ringssystemer pr. bransje

Salgs- og markedsføringsbedrifter beslutter å sertifisere seg for å gå foran som et godt eksempel. Dette vil også medføre krav til underleverandør.

Det må utvikles en nettbasert oversikt over relevante sertifiserings- og kvalitetssikringssystemer pr. bransje. Eksempler på sertifiserte bedrifter må også presenteres.

Delmål 3: Innen 2015 skal det være en synlig bærekraftsdimensjon i salg og markedsføring av reisemål et Norge, av norske destinasjoner og bedrifter

Bedrifter og destinasjoner har fokus på bærekraftige reiselivs-opplevelser i sin produktutvikling og markedskommunikasjon.

Bærekraft skal fremstå som en synlig og integrert del av gjesteopplevelsen.

Reiser og reiselivspakker miljødeklareres med informasjon til forbruker. Baseres på miljømerking og bevisst transportbruk.

Økt grad av miljøsertifisering av bedrifter og destinasjoner/ destinasjonsselskap.

IInnovasjon Norge har fokus på bærekraftige reiselivsopplevelser i sin markedskommunikasjon.

Innovasjon Norge «overvåker» og informerer fra internasjonalt arbeid på tiltak, verktøy, indikatorer på bærekraftig reiseliv.

Innovasjon Norge melder på Norge til internasjonale priser for «sustainable and responsible tourism».

Hovedmål: Innen 2015 skal Norge være ledende posisjonert som et bærekraftig reisemål.

Delmål 1: Innen 2011 skal bærekraftsarbeid i reiselivet i Norge være forankret og formalisert. Det er et profesjonelt og godt samarbeid mellom myndigheter og næring, og hvor målet om bærekraft er godt forankret i reiselivsnæringen.

Salg- og markedsføring, mål og forslag til tiltak


Bærekraft er et komplekst og innholdsrikt begrep slik reiselivsnæ-ringen har tatt det i bruk. Diskusjonene i gruppene har vist både et behov for faglig innsikt og bevisste vurderinger i enkeltsituasjoner.

Prosessen med bransjegruppene i Bærekraftig reiseliv 2015 tyde-liggjør noe. Men vi må fortsette, og ikke minst må flere enkelt-bedrifter i gang, myndighetene må sette klarere rammer – og virkemiddelappareatet må få på plass verktøy, kompetanse og involverende prosesser.

Siden bransjegruppene ble bedt om å prioritere eller angi hvilke bærekraftprinsipper de mente var viktigst, har gruppene utviklet målsettinger og tiltak spesielt rettet mot disse. Tidsmessig har det ikke vært mulig å levere mål og tiltak i forhold til alle prinsip-pene, men aktørene har valgt å komme fram til viktige tiltak som er vurdert å ha stor effekt i forhold til egen bransje.

Gruppene har diskutert hvorvidt deres prioriteringer virkelig vil føre reiselivet i en bærekraftig retning. Alle har vært klare på at dette er viktige bidrag til økt bærekraft. Sett utenfra kan man all-tid være kritisk til bransjegruppenes prioriteringer og resultater. Noen grupper følte selv at de fikk for dårlig tid mot slutten, etter hvert som kunnskapen økte og de forslagene de hadde til tiltak tilsynelatende hadde mangler. Det var tydelig en «iver» etter å levere bedre kvalitet og innhold i forslagene. Flere av deltakerne ytret et ønske om å kunne arbeide videre med temaet i gruppene etter at det siste møtet var ferdig.

Gjennom prosessen utviklet bransjegruppene kon-krete forslag til tiltak. En mer systematisk satsing på miljøsertifisering av reiselivsbedrifter, kom-petanseprogram, utviklingsfond for bærekraftig reiseliv, nasjonale og bransjevise indikatorer for å overvåke reiselivets bærekraft er noen av de fore-slåtte tiltakene på veien mot et mer bærekraftig norsk reiseliv.

Videre har gruppene vært inne på teknologiske innovasjoner som viktige og spennende bidrag til økt bærekraft. Ny teknologi som reduserer energibehovet med hensyn til snøproduksjon, valgfritt energiforbruk med prispremiering på hotell og cam-ping, innovative tiltak som kan redusere matavfall i overnatting og servering. Det er i det hele stort rom for miljøteknologiske innovasjoner og nye kommersielle produkter som bygger på økt bærekraft innen reiselivet. Det ligger mye spennende i løypa foran oss.

«Bærekraftig reiseliv 2015» har vært et betydelig og viktig reise-livsprosjekt i 2009. Prosjektet legger et godt grunnlag for videre arbeid med å utvikle norsk reiseliv i en mer bærekraftig retning.

Prosessen har gitt konkrete resultater. Det har vært en dedikert og vel gjennomført prosess basert på motivasjon og vilje hos de involverte. Deltagerne har gitt tilbakemelding om meningsfulle samlinger med godt faglig innhold, noe som har resultert i større forståelse og motivasjon for temaet.

Innsatsen og ”dugnadsånden” i reiselivet er stor for en bærekraf-tig reiselivsutvikling. Dette tegner bra for fortsettelsen.

For vi er ikke i mål.

Alle bransjegruppene har vært tydelige på viktigheten av at prosjektet videreføres, herunder;

Forslagene til tiltak må implementeres og videreutvikles. Det må formaliseres et aktivt samarbeid mellom næring, virkemiddelap-parat og myndigheter.

Nasjonale og bransjemessige indikatorer må utvikles på grunn-lag av gruppenes forslag. Dette for å kunne måle både hvor vi står i dag – og utviklingen fremover. Innovasjon Norge iverkset-ter i samarbeid med bransjene.

Kompetanseprogram må utvikles. Innenfor Innovasjon Norge sitt ansvarsområde må bærekraftsperspektivet integreres i eksis-terende kurstilbud til reiselivet – og det må utvikles nye kompe-tansepakker for ledere og ansatte i reiselivsbedrifter.

Kunnskapsspredning, mobilisering og motivering av hele reiseli-vet til en sterkere satsing på bærekraft må fortsette i et samar-beid mellom bransjeforeninger, kunnskapsmiljøer, Innovasjon Norge og myndigheter.

Markedsføring og profilering av Norge må reflektere målbar innsats i forhold til bærekraft. Det må finnes en hensiktsmessig måte å gi prioritering til de bedrifter som har en bærekraftig drift samt tjenester og produkter som er bærekraftige. Det forventes sterkere styring fra myndighetene her.

Myndighetene utfordres også på å ta beslutninger basert på vur-dering av bærekraft i reiselivet, spesielt klima- og miljøhensyn. Spesielt er det behov for styring som kan regulere uønsket adferd eller forbruk av naturressursene.

Vi ser at jobben i stor grad starter med viktige miljø- og klima-tiltak, og framover vil reiselivets øvrige samfunnsansvar også styrkes slik at den fulle bredden i et bærekraftig reiseliv utdypes.

Vel møtt til videre arbeid!

Oppsummering Veien framover

Innovasjon Norge Postboks 448 Sentrum, 0104 Oslo | Telefon: 22 00 25 00, Faks: 22 00 25 01 [email protected] | www.innovasjonnorge.no

Prosjektet «Bærekraftig reiseliv 2015» er initiert av Innovasjon Norge og NHO Reiseliv sammen og er forankret i Regjeringens reiselivsstrategi. Prosjektets hovedmål er å bidra til utviklingen av Norge som et mer bærekraftig reisemål innen 2015.

I dette heftet får du et innblikk i de foreløpige resultatene fra et av delprosjektene i Bærekraftig reiseliv 2015.

resultater fra bransjesamlingene i bærekraftig reiseliv 2015

Documents