Rettssosiologi JUS4122

Rett, politikk og samfunn

Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning

9. februar 2016

Problemstilling

Politikk Retten Samfunn

Forholdet mellom politikk, retten og samfunn

Oversikt

• Politikk, retten og samfunn

– Begrepene «politikk» og «retten»

– Teoretiske forståelser av rett og politikk

– Grensene mellom politikk og rett

– Forholdet mellom politikk, rett og samfunn

• Rettsliggjøring

• Lovers virkning

Begrepet «politikk»

• «… et kompleks av verdier, idealer eller

ideologier (av økonomisk, sosial eller

moralsk natur), samt den rekken av

prosesser for disse verdiene blir

implementert av offentlige autoritative

apparat for å gjelde hele samfunnet, via

skapelsen av rettsregler.»

Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013

Begrepet «retten»

• «Det samlede system av formelt vedtatte

regler i et samfunn, de institusjoner som i

siste instans har ansvaret for utøvelsen av

disse reglene eller kontrollen med at de blir

fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på

såkalt sedvanerett»

Mathiesen 2011

Grensen og skillet mellom rett og

politikk

• Rettens rolle i politikken

• Politikkens rolle i retten

Rett og politikk som system

Rett

Økonomi

Politikk

Religion

Kunst

Teknologi

Masse-media

Kjærlighet

Systemteori

• Samfunnssystemer med funksjonell

differensiering

– Systemer avsondret fra samfunnet

– Systemer som kommunikasjon

– Systemets programmer og binære kode

– Systemer som autopoiesiske og selv-

reproduserende

– Kognitivt åpne og operasjonelt lukkede

– Interaksjon mellom system: irritasjon, ikke-kausalt

– Forholdet mellom systemene: strukturelle

koblinger og systemets ytelser

Habermas

• Politikken «innleiret» i retten

– Tette bånd mellom rett og politikk

– Vanskelig å skille rett og politikk fra hverandre

– Dog: rettslig autonomi, som særpreger retten

• Skiller den fra politiske diskurser

• Rett som integrert del av maktutøvelse

• Rett som et maktspørsmål

• Rettens påvirkning av politikken

• Legitimitet og rett

Grensen og skillet mellom rett og

politikk

• Politikkens rolle i retten

– Rett som uttrykk for makt

– Skjønn ved tolkning og rettsanvendelse

– Rettens fleksibilitet overfor politikk

– Utydelige skiller mellom politiske

lovgivningsprosesser og retten

• Rettens rolle i politikken

– Rettens rolle i politikken

– Rettslige aktørers rolle i politikken

– Rettsutvikling som politikk

Forholdet mellom politikk, rett og

samfunn

• Forutsetninger for hverandre

• Funksjonsforskjeller

• Interagerer

• I et spenningsforhold med hverandre

Rettsliggjøring

• Om Makt- og demokratiutredningen

• Begrepet «rettsliggjøring»

• Beskrivelsen av rettsliggjøring i Makt- og

demokratiutredningen

• Kritikken av maktutredningen fra Kristian

Andenæs

– Faktiske beskrivelse

– Normativ og teoretisk forståelse

Makt- og demokratiutredningen

• Mandat: «(…) vilkårene for det norske

folkestyret og endringene i disse.»

• Maktforståelse

• Demokratiforståelse

• «Folkestyrets forvitring»

Demokratiforståelse

• Demokrati som statsform

• Demokrati som rettigheter og rettsstatlige

garantier

• Demokrati som samtale og deltagelse

• Demokrati som verdigrunnlag

Om Makt- og demokratiutredningen

• Minskende deltagelse i og interesse for

politiske prosesser

• Endring i partistrukturen

• Mindretallsparlamentarisme

• Fragmentering av statlig sektor –

statskapitalisme

• Forfeilet likestillingsarbeid

• Rettsliggjøring

Begrepet «rettsliggjøring» i MDU

• Stadig flere områder i samfunnet blir regulert

gjennom lover. Domstolers og andre

rettsorganer får økende betydning på

bekostning av folkevalgt myndighet.

– Internasjonaliseringen binder Norge til

overnasjonalt regelverk og overnasjonale

domstolers fortolkning

– Nasjonal rettighetsfesting

– Politiske interesser blir formulert som rettskrav

• Rettsliggjøring fører til maktforskyvning.

Internasjonalisering

• Internasjonale handelsavtaler og EU-/EØS-

rett

– Utvikling av regler – «lex mercantoria»

– Internasjonal lovgivnings- og

avgjørelseskompetanse

• Internasjonale menneskerettigheter

– Internasjonal avgjørelseskompetanse

– Utvidet rettighetsvern

Nasjonal rettighetslovgivning

• Rettighetslovgivning

– Eksempelvis helserettigheter, rett til utdannelse,

rett til barnehageplass

• Grupperettigheter

– Eksempelvis urfolksrettigheter,

likestillingsrettigheter og rettigheter for kulturelle

minoriteter

Interesser som rettskrav

• Avveininger mellom rettigheter foretas av

domstoler

• Interessekamp som rettskrav

Virkning av rettsliggjøring

• Maktforsyvning fra politikk til retten

– Innskrenkning av politisk handlingsrom

– Båndleggelse av lokalt selvstyre

– Utilsiktede former for ulikhet

– Økt etterspørsel etter advokattjenester

– Avgjørelser i «lukkede rettsrom»

Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese

• Kritikk av det empiriske grunnlaget

– Domstolenes virksomhet har ikke økt

– Juristene har mindre innflytelsesrike stillinger

innen forvaltningen, og mer i næringslivet

– Rettsliggjøring i form av rettighetslovgivning har

lite effekt

– Rettsliggjøring innebærer ikke faktisk forflytning

av makt fra politikere til retten, men fra

profesjoner til politikken

Domstolenes virksomhet

ÅR Sivile dommer i HR pr år

1900 – 1935 200-450

1950-tallet 90-140

1960-tallet 90-110

1970-tallet 70-90

1980-tallet 60

1992 97

2002 61

Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese

• Kritikk av det normative og teoretiske

grunnlaget

– Normativ forståelse av demokrati

– Forståelse av forholdet mellom rett og politikk

• Teoretisk

• Faktisk

– Praktisk deltagelse i lovgivningsprosesser

– Økt kompleksitet i samfunnet

– Håndheving av lovgivning

Kritikk av kritikken av MDU

• Forståelsen av maktforskyvelse

• Betydningen av domstolsprøving

• Ulikhet ved regelhåndhevelse

– Rettighetsfesting

– Fragmentering av lovgivningen

Alternative forståelser av

rettsliggjøring

• Habermas: rettsliggjøring

– rettslig regulering av flere livsområder

– stadig mer tett og detaljert utformet lovgivning

– Rettsliggjøringens faser

– Rettsliggjøringens virkning

• Hammerslev (bygget på Cotterrell):

– Rettsliggjøring som spesialisering

– Skiller rett og politikk

Oppsummering rettsliggjøring

• Hva er rettsliggjøring

• Kritikken av rettsliggjøringstesen

• Forholdet mellom rettsliggjøring og øvrige

teorier om politikk, rett og samfunn

Lovers virkning

• Hvordan virker lover i samfunnet?

• Historisk bakgrunn

• Sentrale undersøkelser

• Konkrete elementer av betydning for lovers

virkning

Hushjelplovundersøkelsen

• Hushjelploven av 1948

• Representativ intervjuundersøkelse

• Aubert, Eckhoff, Sveri 1952

• Funn

– Lite kunnskap om loven

– Loven endret i liten grad praksis mellom partene.

– Mange kjente reglene, men ikke loven

– Svak sammenheng mellom kunnskap om loven

og etterlevelse av den

Hushjelplovundersøkelsen (forts.)

• Årsaker til manglende etterlevelse

– Fordel ved manglende etterlevelse for begge

parter

– Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og

praktiske forhold

– Svake sanksjonsmuligheter

– Lovens symbolske funksjon viktigst ved

vedtagelsen

Rettshjelpsundersøkelser

• Undersøkelser av «udekket

rettshjelpsbehov»

• Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert

med forskning

– Oslo – Eskeland/Finne Rettshjelp 1971

– Troms – Johnsen Retten til juridisk bistand 1987

– Oslo – Rettshjelp 1991

– Oslo – Rettshjelp 2001

Rettshjelpsundersøkelser (forts.)

• Funn

– Stort, udekket rettshjelpsbehov

– Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper

– Latent behov

– Begrenset effekt av juridisk bistand – kunne ikke

håndtere underliggende sosiale problemer

Om lovers virkning

• Loven, dens innhold og form

• Lovens rettslige kontekst

• Myndigheters håndhevelse

• Individers holdning til loven

• Lovprosessen

• Formidling av loven

• Strukturelle forhold ved lovers virkning

Oppsummering

• Forhold rett og politikk

• Rettsliggjøring

• Lovers virkning