1/2014 Nr.44rgang28

MARXIST-LENINISTISK TIDSSKRIFT

Europa er igjen truet av fascisme og krig. Leder side 3

Stolte brygge-sjauere viser vei

Til kamp for faglige rettighetern Offensiven fra kapitalen og NHO for knekke fagbevegelsen og tariffavtaler m sls tilbake.

Faglig side 47

Grunn til feira?n Ingen tenestefolk, arbeidarar eller kvinner var med p vedta Grunnlova p Eidsvold i 1814. Like fullt var ho ei srs demokratisk forfatning for si tid.

n Borgarskapen av i dag har opphrt vera nasjonalt, difor vert Grunnlova si and og bokstav radbrekt om ho str i vegen for interessene til den klassen som har makta i Noreg.

Side 810

Imperialismen truer miljetn Lengre isfrie perioder skjerper den imperialistiske appetitten og rivaliseringa i nordomrdene. Les side 12 og 13

n Tre r etter nedsmeltinga ved atomkraftverket i Fukushima, blir katastrofens virkelige omfang fremdeles dekket over. Side 14Den russiske isbryteren Arktika p tokt i nordomrdene.

Grunnlova av 1814.

ARBEIDERE I ALLE LAND, FORN DERE!

Demokratiet rykker fram i Tyrkia og Ukraina.Tegninger: Carlos Latuff.

Revolusjonnr.441/2014 Redaksjonelt 3

Postboks 4480 Nydalen Abonnement (3 nr.) kr 100, ISSN 150018490403 Oslo For institusjoner: kr 200, Red.: J. R. Steinholtrevolusjon@revolusjon.no Bankkonto: 0530 27 63498 Utgiver: KPML

Signerte artikler uttrykker ikke ndvendigvis synspunktene til redaksjonen og Kommunistisk plattform (KPML).

Hvor ikke annet framgr, er viderebruk av innholdet i denne publikasjonen tillatt etter vilkrene i denne lisensteksten: http://creativecommons.org/licenses/byncnd/3.0/no/legalcode

Europa er igjen truet av fascisme og krign n De imperialistiske kreftene forsker velte byrdene av hele krisa over p det arbeidende folkets skuldre. Til det trenger de fascismen.De forsker lse markedsproblemene ved slavebinde de svake folkene, ved forsterke undertrykkelsen av koloniene og ved dele opp verden p nytt ved hjelp av krig. Til det trenger de fascismen.

Ordene stammer fra Georgi Dimitrovs bermte tale p Kominterns verdenskongress i 1935, alts noen f r fr krigshelvetet brt ls i Europa. Dessverre er ikke dette bare historie fra ei tid som er forbi. Fascistiske bevegelser vokser i hurtig tempo fram i det srlige og stlige Europa, som en direkte flge av den brutale krisepolitikken og dens virkninger. Fordi kapitalen og imperialismen trenger dem for avlede folkets fortvilelse og opprrstrang og styre den i retninger som tjener, ikke truer, herskerklassen og det kapitalistiske systemet. I Spania, Hellas og Ungarn styrker fascistiske og nazistiske partier sine posisjoner, bde gjennom parlamentarisk representasjon, p gata og til dels innenfor de gamle etablerte hyrepartiene.

n n Ogs i Norden vokser de fascistiske miljene og terroren de bringer med seg. Det ferskeste eksemplet fant sted den 8. mars, da nazister fra Svenskarnas parti gikk ls p unge demonstranter i Malm med kniver. De var nettopp hjemvendt fra besk fra sine meningsfeller i Ukraina, som n har inntatt regjeringskontorene i Kiev.

I hele etterkrigsperioden har borgerskapets partier i Europa, fra sosialdemokratiet til det konservative og liberale hyre, tatt klart avstand fra pent nazistiske og fascistiske partier. Det har vrt en uskreven lov, som for eksempel resulterte i at sterrike og det konservative Volkspartei ble sttt ut i kulden da de gikk inn i regjeringskoalisjon med Jrg Haiders hyreekstreme Frihetsparti i 2000.

n n Utviklinga i Ungarn, og enda tydeligere i Ukraina etter statskuppet der, forteller at vi har kommet til et tidsskille i Europa. Det kommer ikke et fnugg av protest fra liberale, liberalistiske eller konservative partier mot europeiske regjeringer som innbefatter fascistiske og jamvel

nazistiske statsrder. Tvert imot. Utenriksminister Brge Brende (H) omfavner regjeringa i Ukraina, der en rekke statsrder kommer fra det renoverte nasjonalsosialistiske Svoboda og Pravy Sektor (Hyre sektor). Denne koalisjonen av liberalister og fascister er en god og representativ regjering vi kan samarbeide med, sier Brende. Ikke en gang det faktum at disse kreftene er jdehatere, ser ut til spille noen rolle. Samme innstilling ser ut til deles av ledelsen i Arbeiderpartiet mindre enn tre r etter Utyamassakren, en terrorhandling som alle veit

ble direkte utlst av fascistisk ideologi. Likevel har det nr dette skrives ikke vrt mulig oppfatte antydning til fordmmelse hverken av regjeringa i Kiev eller av utenriksminister

Brende fra partihovedkvarteret p Youngstorget. Det samme gjelder for vrig SVledelsen, som har brukt all sin energi p ensidig fordmmelse av Russlands rolle i kampen med Vesten om innflytelse over Ukraina.

n n Vi forsvarer p ingen mte Putins Russland, som sjl fr stadig mer autoritre trekk av fascistisk (men dog ikke nazistisk) karakter, ei heller det imperialistiske Russlands militre maktoppvisning og de facto annektering av Krim. Samtidig viser fargelegginga av det europeiske kartet siden 1991 med all mulig tydelighet at det er USA, EU og Nato som flytter fram sine posisjoner i en hemningsls ekspansjonisme der den endelige utgangen peker mot en ny europeisk storkrig.

n n I Norge har vi ei regjering og en opposisjon som godtar brudd p folkeretten hvis det er i samsvar med Natos ekspansive strategi, og som velger mane bort den fascistiske trusselen sfremt fascistiske (eller jihadistiske) stormtropper ses p som nyttige for virkeliggjre Vestens imperialistiske ambisjoner. Det vre seg i Syria eller i Ukraina.

n n Bare de europeiske folkene og arbeiderklassen kan snu denne farlige utviklinga, ved intensivere kampen mot vre egne regjeringer og deres imperialistiske politikk som fremmer fascisme og krig.

Redaksjonen avsluttet 18. mars 2014Neste nummer utkommer 15. oktober. Stoff-frist: 15.09.

Hva vi mener

4 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 44 1/2014

Typisk norsk vre irskFlyselskapet Norwegian er i ferd med bli en norsk kloning av irske Ryanair.

Av E. Holemast

Norwegianmyten gr ut p at trivelige Bjrn Kjos med sine to tomme hender har skapt et selskap som har befridd nordmenn fra SASmonopolet og gitt billige flyreiser. Sannheten er at norske myndigheter tidlig p 2000tallet ga Norwegian aktiv starthjelp ved nekte SAS tilby bonuspoeng, og at bde Norwegian og SASansatte har mttet bl for billigbillettene.

I selskapsprofileringa har Kjos spilt p hele registeret av norsknasjonalt fleri, i alt fra firmanavnet til de historiske heltefigurene som pryder flyhalene. Men nr hjemmemarkedet blir for smtt, fordunster kapitalistenes nasjonale sinnelag. N sier Kjos at han skiter i Norge, som er et altfor lite marked. Derfor velger han irsk bekvemmelighetsflagg ved etablere langdistanseselskap i Dublin, der selskapet kan nyte samme vilkr som Ryanair det vil si de slakkeste i Europa.

Planen er ansette asiatiske og amerikanske piloter og kabinbesetning p hjem

landets lnnsvilkr. Norske, amerikanske og europeiske pilotforeninger har protestert mot det de kaller shopping av billig arbeidskraft, og har sendt faglige delegasjoner til Norge.

Norwegian og Kjos har lenge vrt kreative nr det gjelder metoder for sosial dumping, blant annet ved gi innleide piloter ved basen i Finland vesentlig drligere betingelser. Spanske kabinansatte har vrt brukt p norske innenriksruter, fr de s flyr tilbake til Spania. Hele veien p spanske kontrakter. Oppsplitting og tariffknusing er en annen variant selskapet forsker seg p. Men her tvang streike

trusselen fra Norwegianpilotene hsten 2013 Kjos til gjre midlertidig retrett.

Det hele minner om hvordan den norske rederstanden, til tross for ha blitt fret med skattelettelser av borgerlige og Apregjeringer i mange tir, forsynte hekken med et maltesisk, panamansk eller kypriotisk flagg for slippe skatt helt og holdent. Deretter begynte de dumpe bde lnninger og norske sjfolk.

For at rederne likevel skulle f vise sitt nasjonale storsinn, ble Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) etablert i 1987. Fred Olsen var blant rederne som pressa fram registeret, med Gro Harlem Brundtlands Apregjering som iverksetter. Med NIS ble det pnet for bruk av utenlandsk mannskap p hjemlandets lnnsvilkr. Fra da av kunne sosial dumping med rasistiske overtoner foreg legalt under norsk flagg. I dag jobber rundt 20 000 filippinske sjfolk om bord p norskregistrerte farty. Til filippinsk lnn.

Norwegian avviser kritikken og viser til at etableringa skjer i Irland fordi Norge har utdaterte srregler. Det vil nok H/FrPregjeringa lytte til, kanskje med et Norsk Internasjonalt Luftfartsregister som resultat? n

Transportarbeiderne krever at ES-avtalen sies opp!Norsk Transportarbeiderforbund har p sitt landsmte i Kristiansand enstemmig vedtatt at forbundet vil arbeide for:

At Norge sier opp dagens ESavtale. En stadig strm av EUdirektiver og ESregler utgjr en trussel mot nor

ske faglige rettigheter, f. eks. vikarbyrdirektivet, postdirektivet, kabotasje reglene og Jernbanepakke 4.

samarbeide med den europeiske fagbevegelsens kamp mot hyresidens angrep p faglige rettigheter.

Vedtaket til transportarbeiderne er historisk viktig. Dette er frste gang et forslag om si opp ESavtalen vinner full oppslutning i et LOforbund. N gjelder det at mange andre forbund flger etter transportarbeiderne. n

Hva de mener

Spetalens skrekkabinettInvestor og milliardr ystein Stray Spetalen jobber med et antisosialistisk museum p Bygdy i Oslo. N holder vi p lage et skrekkabinett i kjelleren, av brune og rde sosialister, sier Spetalen til Kapital.

Brune sosialister fins ikke, Spetalen. Brune kapitalister, derimot www.revolusjon.no

for bakgrunn og flere analyser

Kommentar

Kanskje et bilde av Michael OLeary kunne passe p flyhalen? Foto: Norwegian.com

Revolusjonnr.441/2014 Arbeid og kapital 5

Seig kamp mot reaksjonr bedriftseierAnsatte ved Design Forumbutikker i Oslo, Asker, Bod og Lillehammer gikk ut i streik i januar med krav om tariffavtale og ordna arbeidsforhold. Solidariteten med de streikende har vrt massiv.

Etter fem ukers streik slo direktr og styreleder Haakon Strmsmo bedriften konkurs for riste av seg kreditorene,

og prver n gi de streikende skylda. Men Strmsmo hadde kreditorene p nakken lenge fr streiken begynte. Han har kjpt opp deler av konkursboet for fortsette driften i et par av butikkene, uten organiserte ansatte. Kampen mot denne rabiate og reaksjonre arbeidsgiveren er derfor p ingen mte over.

Overfor avisa Gudbrandsdlen Dagningen hevda Strmsmo i vinter at de HKorganiserte er lurt inn i medlemskapet og at ansatte ikke trenger barnepike (les: vre fagorganisert). Design Forum skryter i egenreklamen av at de har fokus p milj og rettferdig handel. n

Tariff 2014: PensjonsplasterEtter pensjonsreformen er pensjonsordningene blitt s skjre og utilstrekkelige at stumpene m lappes p gjennom tariffoppgjrene.

Fellesforbundet vil legge malen for det forbundsvise oppgjret til vren, med LOledelsen som koordinator for f tjenestepensjon inn i tariffavtalene. Det kreves at tjenestepensjonene i privat sektor avtalefestes og organiseres p en mer kostnadseffektiv og mer samordnet mte enn i dag. (LOs Hovedlinjer for Hovedoppgjret i 2014.)

Tidligere har det dreid seg om AFP, n handler det om tjenestepensjon. Nr turen kommer til offentlig sektor vil det srlig handle om arbeidstida til lrerne, som KS har gtt til angrep p etter dansk modell (danske KS gikk til storlockout av lrerne i fjor). Begge deler gir varsel om at vrens hovedoppgjr kan ende i konflikt, srlig med ei regjering utgtt av Hyre og FrP.

Norsk Industri og NHO har i utgangspunktet avvist blande pensjon inn i oppgjret i det hele tatt. De er spesielt avvisende til miste den eneveldige s tyr ingsret ten over pen sjons ordningene. Dersom kapitalens representanter allikevel gr med p opprette ei ny pensjonskasse, garanterer Fellesforbundets leder Arve Bakke at oppgjret blir meget moderat nr det kommer til kronekravet, sjl om den eksportretta industrien har kt profittmarginene formidabelt etter en ti prosent svekkelse av kronekursen det siste ret.

Fellesforbundet vil at alle innskuddspensjonsordningene samles i en egen pensjonskasse i privat sektor, basert p hybridlsninga lagt fram av Bankkommisjonen. Forvaltninga av den nye pen

sjonskassen vil forbundsleder Arve Bakke legge ut p anbud (!) for f ned administrasjonskostnadene.

Ytelsesbaserte pensjonsordninger er den eneste tjenestepensjonsvarianten som gir garanti for pensjonsutbetaling tilnrmet 66 prosent av tidligere lnn. Ytelsesordninger sikrer en viss pensjon fra du gr av og s lenge du lever. Kostnadene og risikoen ligger hos a r b e i d s k j p e r e n . K a p i t a l o g regjering(er) vil derfor ha vekk ytelsespensjonen. Da skulle man tro at LO ville st imot og slss for en allmenn ytelsespensjon for alle, enten lovfesta eller gjennom tariffavtalene. Det ville ogs lse problemet med at kvinner ofte ender opp med drligere pensjon enn menn.

Men nei. LOtoppen har hele veien vist forstelse for at bedriftene trenger forutsigbarhet og at ytelsespensjonen er for dyr. Det slo nestleder TorArne Solbakken fast allerede i 2012, og bedriftene har sttt i k for melde overgang til innskuddsvarianten. Solbakken og den vrige LOledelsen har for lenge sida akseptert den skalte hybridlsninga fra Bankkommisjonen, som er en forfinet variant av innskudds pensjon. Ytelsespensjonen er s si forhandla vekk fr forhandlingene har begynt.

Mange bedrifter i privat sektor har gode ytelsespensjoner, men disse er under avvikling, konstateres det lakonisk i Hovedlinjer for tariffoppgjret. LO medgir at (U)tfasing av ytelsesordninger medfrer ofte bortfall av supple

rende ufredekninger, dessuten at fripoliser (som utstedes nr du gr fra en pensjonsordning til en annen red. anm.) har ikke gitt den verdien som var lovet. Disse kjensgjerningene blir ppekt. Men slss for ytelsesordningen er alts uaktuelt.

Etter at hevdvunne og lovfesta rettigheter er solgt ut bit for bit av Arbeiderpartiet og borgerskapets vrige partier, vil hovedoppgjrene handle om prve vinne tilbake biter av det som er tatt fra oss gjennom pensjonsreformen. Det skal skje ved f forutsigbare kollektive ordninger inn i tariffavtalene. Oppskriften som er skissert minner om Danmark og Sverige, hvor fagbevegelsen administrerer Akassene som medlemmene finansierer sine egne dagpenger gjennom.

Arve Bakke og Gerd Kristiansen krever en hnd p rattet etter at pampene frst har hjulpet Ap med kjre pensjonsbussen i grfta. Da er ikke enda flere faglig-politiske kjretimer med Arbeiderpartiet, som Gerd Kristiansen nsker seg, spesielt betryggende.

Hva en enn mener om linja LO har lagt seg p, er en ting klart: Fagorganiserte m forberede seg p kamp og konflikt til vren. Og de forbundsvise forhandlingene m brukes aktivt til reelle lnnslft. Kronetillegga skal ikke forhandles bort til gjengjeld for tarifffesting av pensjonsrettigheter som vi allerede hadde fr de blei stjlet fra oss.

revolusjon.no 18022014

Faglig kommentar

P streikevakt i Oslo. Foto: R.

6 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 44 1/2014

Kystopprr mot kapitalenStopp ranet av kysten!, Slutt rv-sleik storkapitalen! var blant parolene

da Kystaksjonen aksjonerte foran Stor-tinget 4. mars.

Kystfolket ble forsikret om at restrukturering av fiskeflten ikke var noe problem dengang Ap og Hyre ga Rkke og trlerflten frie tyler.

Leveringsplikt til landanlegg var betingelsen for fiskekvotene. Rkke og Aker Seafoods kjpte opp den lokale fiskeindustrien bl.a. i Mehamn. N legges landanleggene ned og kystfolket slss for f tilbake kvotene.

Kravet m vre at de store fabrikkskipene m nasjonaliseres og kvotene bindes ulselig til ilandfring. n

Giftig havnebrygg fra NHOOslo Havn og NHO med oppskrift p fagforeningsknusing.Den giftige menyen er spesielt utvikla med tanke p bryggearbeiderne, men hovedingrediensene er velegnet til forgifte organiserte arbeidere i alle bransjer.

Havnearbeiderne har lenge vrt utsatt for grov trakassering, provokasjoner og lgnaktige utspill fra havneeiere, NHO og andre representanter for makta. Medieutspillene kunne kanskje virke som spontane utfall fra rabiate arbeidsgivere. Men s viser det seg at alt dette inngr i en helhetlig strategi. Sist hst ble det avslrt et hemmelig dokument (se faksimile) som styret i Oslo Havn hadde vedtatt s langt tilbake som i desember 2012. Her skisserer man angrepsplanen for knekke fortrinnsretten havnearbeidere har til lossing og lasting av skip i norske havner, offentlige som private. Ingrediensene spenner fra hvordan vi kan obstruere slik at bryggarbeiderne vil endre seg til fiffige virksomhets-overdragelser slik at den nye virksomheten ikke vil arve tariff bestemmelsene om fortrinnsrett.

Mlet er penbart: Fagforeningsknusing og sosial dumping i norske havner. Og deretter i alle andre bransjer.

Desto viktigere er det for fagbevegelsen og hele arbeiderklassen at bryggearbeiderne vinner de kampene de str oppe i. Solidariteten er avgjrende for seier. Transportarbeiderforbundet har tillyst en stor

solidaritetsmarkering p Youngstorget i Oslo lrdag den 5. april.

J. St.

Faglig kommentar

Sjarker ved kai. Foto: This Pilgrims Progress.

Solidaritet med havnearbeiderne p facebookHold deg oppdatert om hva som skjer i havnekonflikten: Skann koden!

Revolusjonnr.441/2014 Arbeid og kapital 7

Havnekonfliktene handler om viktige prinsipperKonfliktene i Risavika og Oslo er forskjellige, men de handler om samme grunnleggende prinsipper.

Kampen blir langvarig, men vi vil ikke gi oss, sa nestleder Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund til Revolusjon i november 2013 (intervjuet kan leses p revolusjon.no). Han har ftt rett i begge pstandene.

Ved Risavika Terminal i Stavanger og Holship Norge AS i Drammen, dreier konflikten seg om krav om opprette tariffavtale. Havnearbeidere i Mosjen og Troms er tatt ut i sympatistreik. Ved Oslo Havn handler konflikten om forsvare den eksisterende tariffavtalen mot angrep fra arbeidskjperne. Det er alts snakk om to forskjellige kamper som allikevel har til felles at arbeidskjperne forsker kvitte seg med organiserte havnearbeidere og deres fortrinnsrett til lasting og lossing.

NHO trekker i trdeneDet er ogs penbart at NHO har en styrende hnd med det som skjer i Oslo, til tross for at styret i Oslo Havn er offentlig oppnevnt og Oslo Havn et kommunalt foretak, finansiert av skattebetalerne. I et strateginotat fra desember 2012 er ett av punktene Hvordan vi kan obstruere slik at bryggearbeiderne vil endre seg. Av

samme dokument framgr at NHO skal hjelpe til med argumentasjonen. Planene om en ny privat containerhavn p Sjursya blir forskt brukt av styreleder Bernt Stilluf Karlsen ved Oslo Havn til underminere avtalen og fortrinnsretten.

Del av en global kampPortugisiske havnearbeidere har lenge vrt i kamp etter at landets regjering vedtok ei ny havnelov i 2013. Loven er et framstt for liberalisering p havnene og et klart brudd p ILO konvensjon 137. I Lisboa fikk 47 bryggearbeidere sparken da havneeierne ville erstatte dem med uorganiserte lsarbeidere. Etter mer enn et halvt rs hard konflikt blir de faste bryggearbeiderne n gjeninnsatt.

Snt viser at kamp nytter. Dette er en stor inspirasjon for oss i vre havnekonflikter, som handler om det samme, sier 2. nestleder Terje Samuelsen i NTF.

EU planlegger nye framsttSom s ofte ellers spker kapitalens EU i kulissene. Kriseramma land som Hellas og Portugal blir brukt som brekkstenger for gjennompresse innholdet i havnedi

rektivet som EUkommisjonen ble tvunget til legge i skuffen i 2006, etter hard og velorganisert kamp fra de europeiske havnearbeiderne og sjfolkene.

N vil kommisjonen prve seg igjen, idet utsiktene er gunstige til presse flere av de bankerotte medlemslanda til gjennomfre omfattende liberalisering, salg og privatisering av havnene. Hnd i hnd med denne prosessen ser de muligheten for knuse Europas kanskje best organiserte og mest klassebevisste fagforeninger, de organiserte hav nearbeiderne.

Det skal de ikke greie. n

Bryggefakta n Losse- og lastearbeiderne er fast

ansatt i et losse og lastekontor, som enten eies og drives av fagforeninga eller som fagforeninga eier og driver sammen med arbeidsgiverne i havna. Lossekontorene samordner oppdragene p havna. Uten denne samordninga ville det ha vrt et reint lsarbeidersystem med mange ulike aktrer og oppdragsgivere.

n TariffavTaLene for havnene og fortrinnsretten gir arbeidsgiverne mindre styringsrett enn det som er vanlig i de fleste ordinre tariffavtaler. Det liker NHO drlig.

n eU-kommisjonen har to ganger tidligere forskt seg med direktiver for innfre fri konkurranse i havnene og avskaffe fortrinnsretten. Begge ganger er framstta blitt sltt tilbake. Men EUs hvitbok for transportsektoren foreslr likevel p nytt liberalisering av havnedriften og fri konkurranse p havnene.

n iLo-konvensjon 137 gir registrerte havnearbeidere fortrinnsrett til havnearbeid. Konvensjonen ble ratifisert av Norge i 1974. NHO hevder at bde tariffavtalen og ILOkonvensjonen bare gjelder i offentlig eid havn, men verken tariffavtalen eller ILOkonvensjonen har en slik begrensning i sitt virkeomrde.

n risavika er en privat havn og definert som tarifftomt rom. Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) har av LO ftt retten og plikten til opprette tariffavtale for losse og lastearbeidet ved Risavika Terminal AS.

Internasjonal klassesolidaritet: Havnearbeiderne str sammen, derfor str de sterkt. Her aksjonerer norske bryggearbeidere for kamerater i New Zealand, i 2012. Foto: ITF (flickr)

8 Politikk og historie Revolusjon nr. 44 1/2014

Av Espen Andersen

Grunnlova vert tidvis trekt inn i det politiske ordskiftet i Noreg av ymse politikarar, og som konstitusjon og den fremste rettskjelda i landet er ikkje det so merkeleg. Det kan i dette mykje omtala jubileumsret vera eit poeng sj litt nrare p kor mykje Grunnlova i dag har seia for norsk politikk og samfunnsutvikling, og kor mykje ho i rynda vert vektlagt av norske styresmakter utanom festtalene.

Korleis grunnlova vart tilFyrst kan det vera eit poeng sj litt p korleis den norske grunnlova vart til. Ved underskrivinga av Grunnlova i 1814 fekk Noreg ei av dei i si tid mest radikale og demokratiske grunnlovene i verda. Dette trass i alle klassemessige, kjnsmessige og geografiske veikskapar ved grunnlovforsamlinga p Eidsvold. Grunnlova vart vedteke av ei gruppe menn som yrkesmessig fordela seg p 57 embetsmenn, 37 bnder (11 av desse hadde lgare stillingar innan kyrkja og justisvesenet i tillegg til garden) 13 kjpmenn og fem gods eller brukseigarar. Fleirtalet av folkesetnaden i Noreg fekk ikkje ta del i valet til den grunnlovgivande forsamlinga. Ingen kvinner, ingen husmenn, ingen arbeidarar eller tenestefolk, ingen samar, ingen fr NordNoreg (valmennene som vart valte rakk ikkje fram) ingen under 25 r. Vilkret for deltaking var at ein var mann, over 25 r, embetsmann, eller hadde byborgarskap eller skattesatt matrikulert eigedom p landet . Men p grunn av at alle

(mannlege) bnder p dette viset fekk delta ved valet av valmenn som sende utsendingar til Eidsvold, so antar ein allikevel at omlag 4045 prosent av den vaksne mannlege folkesetnaden fekk rysterett i 1814.

Grunnlaget for grunnlovsarbeidet og den nasjonale oppreisten i 1814 var Napoleonskrigane som DanmarkNoreg var del av, og lidingane og hungersnauden som var resultatet av dei, samt den opplagra misnya med det undertrykkjande og vilkrlege danske einevaldsstyret som landet hadde vore utsett for i fleire hundre r. Den direkte rsaken til riksforsamlinga p Eidsvold var Kielfreden, kor stormaktane bestemde at Noreg skulle tilfalla Sverike som takk for innsatsen p den sigrande sida under Napoleonskrigane.

Det idemessige grunnlagetSiste halvdelen av 1700talet og byrjinga av 1800talet var ei tid med nye politiske

tankar, nytegning av landegrenser og vedtaking av nye konstitusjonar over store delar av verda. Slik vart det hastige arbeidet med den norske grunnlova srleg inspirert av den amerikanske konstitusjonen av 1787, den franske

fr 1791, 1793 og 1795, men og fr det britiske statsstyret slik dette hadde utvikla seg gjennom sedvane fr og med Magna Carta i 1215, samt fr naturrettsfilosofi og politisk tenkjing utvikla av til dmes Rousseau og Montesquieu.

Sentralt for riksforsamlinga p Eidsvold var folkesuverenitetsideen, at eitkvart folk eller nasjon har rett til r over si eiga statsform. Dinest maktfordelingsprinsippet mellom utvande, lovgivande og dmande makt, som i Noreg i 1814 srleg gjekk ut p fremja stillinga til

handelsborgarane og embetsmennene, og avgrensa makta til kongen. Eit tredje viktig punkt var vedtaking av ein del borgarog menneskerettar, som ytrings og forsamlingsfridom, og at ingen kan straffast utan grunnlag i lov og dom. Slik la vedtakinga av Grunnlova den legale basisen til at Noreg atter kunne verta ein eigen stat, og at landet gjekk fr vera ein einevaldsstat til verta meir av ein rettsstat.

Grunnlova og det nasjonale sjlvstendetGrunnlova som vart vedteke i 1814 var eit politisk dokument for si tid. Ho skulle sikra strst mogleg grad av sjlvstende og sjlvrderett. Dette syner seg p fleire vis. Grunnlova skulle sikra nasjonal kontroll med kven som kunne verta norsk statsborgar for unng framandstyre og at kongen kunne utnemna utanlandske embetsmenn. Ho freistar sikra kontroll med kven som kunne eige jord med fastsl at odelsog setesretten ikkje skal opphevast. Og Grunnlova set opp strenge og bestemte vilkr for om og nr suverenitet skal avstast. Den paragrafen i Grunnlova som omhandlar reglane for dette er 93. Denne paragrafen vart omformulert og teke inn i Grunnova i 1962, i samband med det fyrste ordskiftet om norsk tilslutning til EEC/EU, og lyder soleis:

For at sikre den internationale Fred og Sikkerhed eller fremme international Retsorden og Samarbeide kan Storthinget med tre Fjerdedeles Flertal samtykke i, at en international Sammenslutning som Norge er tilsluttet eller slutter sig til, paa et saglig begrnset Omrde, skal kunne udve Befielser der efter denne Grundlov elles tilligge Statens Myndigheder, dog ikke Befielse til at forandre denne Grundlov. Naar Storthinget skal give sit Samtykke, br, som ved behandling av Grundlovsforslag, mindst to trediedele av dets Medlemmer vre tilstede. Bestemmelserne i denne Paragraf gjlde ikke ved

Kvinner, husmenn, arbeidarar og tenestefolk fekk ikkje ta del i valet til den grunnlovgivande forsamlinga

Grunnlova kan ho enno brukast?Det kan i dette mykje omtala jubileumsret vera eit poeng sj litt nrare p kor mykje Grunnlova i dag har seia for norsk politikk og samfunnsutvikling, og kor mykje ho i rynda vert vektlagt av norske styresmakter utanom festtalene.

Revolusjonnr.441/2014 Politikk og historie 9

Deltagelse i en international Sammenslutning, hvis Beslutninger har alene rent folkerettslig virkning for Norge.

Sjlv om sprket i Grunnlova korkje er srleg moderne eller srleg norsk, so skulle tydinga her allikevel vera ganske klr. Skal suverenitet avstast til internasjonale organisasjonar, so skal det vera p eit sakleg avgrensa omrde, det skal gjerast med minst 3/4 fleirtal i Stortinget, og minst 2/3 av stortingsrepresentantane skal vera til stades. Denne paragrafen som vart teke inn for p srskilte vilkr f Noreg inn i Det europeiske fellesskap som det vart kalla p 1960talet, har altso som utgangspunkt at suverenitet berre kan avstast p et saglig begrnset Omrde. Korkje EU eller ESavtala, sistnemnde formelt tiltrdd av Noreg 1. januar 1994, kan ved ein kritisk gjennomgang no seiast falla inn under omgrepet sakleg begrensa omrde. EU har for lengst vedteke og starta arbeidet med skipa ein politisk og konomisk union med overstatleg styring som er langt meir omfattande enn unionen med Sverike i 18141905. Fleirtalet av politikarane p Stortinget har heilt sidan sprsmlet om norsk EUmedlemskap fyrste gong kom opp, vore tilhengja

rar av norsk medlemskap, medan det norske folket som kjend har vore mot dette, noko som mellom anna har synt seg ved resultatet av to folkerystingar. Difor har Stortingsfleirtalet gjort det lettvint for seg sjlve, og for EU, ved nytta ein paragraf i

Grunnlova som ikkje krev slik kvalifisert fleirtal som 93, nemleg 26, 2. avsnitt: Traktater andgaaende Sager af srlig Viktighed og i alle Tilflde Traktater hvis Ivrksttelse efter Konstitutionen ndvendiggjr en ny Lov eller Storthingsbeslutning, blive frst bindende, naar Storthinget har givet sit Samtykke dertil.

Fleirtalet i mange pflgjande Storting har slik overfrt suverenitet i ei lang rad saker til EU og ES, i strid med Grunnlova.

Fleire leiande juristar, som professor Eivind Smith, har reagert p at Stortinget p dette viset har gitt fr seg suverenitet med simpelt fleirtal etter 26, framfor etter dei strengare krava som 93 oppstillar.

Grl 93 har allikevel skapt strid i Stortinget, d han vanskeleggjer EUtilhengjarane sine planar om f Noreg inn i unionen. Difor har g d EUvenlege politikarar p fleire pflgjande Storting kome med framlegg om endring av denne para

grafen, slik at kravet til kvalifisert fleirtal for suverenitetsavsting skal falla bort eller reduserast. Dette har so langt ikkje ftt gjennomslag, m.a. p grunn av dei strenge krava som Grl 112 set opp for grunnlovsendring.

ESavtala baserast som kjend p EU sine fire fridomar, fri flyt av varer, tenester, personar og kapital, og utvidast stadig til nye omrde. I perioden 1. januar 1994 til 31. desember 2010 (som visstnok er siste gongen som norske styresmakter har talt gjennom dette) so hadde 8311 EUlover vorte norsk lov, anten gjennom direkte lov eller via forskrift. Dette er regelverk som automatisk vert norsk lov, oftast utan sreigen handsaming i Stortinget og utan politisk ordskifte. Ved eventuell motstrid so gr EUlova fre norsk lov. Norske domstolar vert overprvde av EUdomstolar, vedtak fr norske folkevalde vert overprvd av EUbyrkratar. I tillegg til at dette uthular det nasjonale sjlvstendet, so bidrar det til endra rammevilkra for samfunnsutviklinga. Det siste srleg ved at det blir etablert privat marknadstil

gang og jag etter profitt p omrde som tidlegare har vore omfatta av offentlege tilbod, fr post og persontransport til helse og friluftsliv. Dme p EUdirektiv som i tida framover g fr stor innverknad p livet til folk i Noreg, er Tenestedirekti

vet, Data lagrings direktivet og Postdirektivet. Og det synast som om ikkje ein gong ein liten detalj som tollsatsen p ost er noko som lengre kan avgjerast av Stortinget.

Det er eit paradoks at det i EUlandet Danmark er oftare og meir omfattande ordskifte om ymse tilfelle av suverenitets

Fleirtalet i mange pflgjande Storting har overfrt suverenitet i ei lang rad saker til EU og ES, i strid med Grunnlova.

Den norske grunnlova var den mest demokratiske i Europa i 1814. Men det var av di monarkane i Europa i ra fre hadde komne attende p tronen og reiv sund dei progressive forfatningane, slik som den franske etter revolusjonen i 1789.

Den klassen som har makta i Noreg, borgarskapen, har opphrt vera nasjonal, og er no meir enn viljug til selja folket og landet for euro.

Framhald p neste side

10 Politikk og historie Revolusjon nr. 44 1/2014

avsting i Folketinget, enn det er blant EUservile Stortingspolitikarar i Noreg.

Grunnlova og militrvesenetGrunnlova hadde og har enno ei rad paragrafar om kongen og hans virke. I mange av desse paragrafane so meinast i dag Kongen sitt rd, altso regjeringa, i staden for bokstaveleg kongen som person. Mange av alle desse grunnlovsparagrafane freista i sin opphavelege form i rynda avgrensa makta til kongen so mykje som d var mogleg. Dette vart enno klrare etter revideringa av Grunnlova som var naudsynt etter at unionen med Sverike var eit uungeleg faktum. Det syner seg m.a. i dei avgrensingane som Grunnlova freistar stilla opp nr det gjeld kongen sitt hve til g til krig. Revideringa av Grunnlova etter unionsinnginga sikra d og Stortinget makta over dei norske militre styrkane, og gjorde det i rynda umogleg for kongen eller regjeringa kalla saman troppar eller g til krig utan Stortinget si godkjenning. Dette var noko som var viktig for nordmennene i 1814, d ein so langt som rd ville verna landet mot nye krigar. Landet hadde vorte utarma fr Danmark gjennom hard skatteleggjing og omfattande utskriving av soldatar til dei mange krigane som dei danske kongane ofte lg i med eit aggressivt og stadig meir ekspanderande Sverike. Fr midten av 1600talet og fram til unionen med Danmark vart avvikla var utskrivinga av soldatar i Noreg so stor at andelen av folkesetnaden i dei vpna styrkane var strre enn i dei fleste andre land, inkludert Sverike, Danmark, Frankrike og Russland. Til dmes var det p det meste i 1675 20 000 soldatar i Noreg, av ein folkesetnad p berre 450 000. Soldatane som vart utskrivne var utan unnatak tenestedrengar, bonde og husmannssnar. I tillegg til at mange av desse soldatane dydde i krigar og av sjukdom so frte krigstenesta g til at dei ikkje kunne ta del i gards og onnearbeidet, noko som ikkje nett gjorde denne militrtenesta meire populr hj folket.

Grunnlovas paragraf 25 har klre reglar for hindra at norske styrkar skal kunne delta i krig i utlandet, og for at dei ikkje skal kunne setjast under utanlandsk kommando: Kongen har hieste Befaling

over Rigets Landog Smagt. Den m ikke forges eller formindskes, uden Storthingets Samtykke. Den maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, og ingen fremmede Magters Krigsfolk, undtagen Hjlpetropper imod fiendtligt Overfald, maa inddrages i Riget uden Storthingets Samtykke. Landevernet og de vrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Storthingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grnser.

Nr Stoltenbergregjeringa i mars 2011 gjekk til krig mot Libya, so hadde ikkje Stortinget handsama dette. Avgjerda om norsk krigsdeltaking mot eit land som Noreg ikkje hadde nokon som helst konflikt gande med, vart teke av ei lita gruppe leiande regjeringsmedlemar pr. mobiltelefon og tekstmelding. Leiarane av opposisjonen ga si tilslutning til dette p same viset. Regjeringa i plenum var ikkje innkalt. Stortinget vart ikkje samankalt, og hadde ikkje teke stilling til sprsmlet fr statsminister Stoltenberg uttala at Noreg skulle senda F-16 fly avgarde til Middelhavet. Den norske krigfringa mot Libya mangla soleis naudsynt heimel, d ho slik var i strid med Grunnlova. I tillegg til dette so kan det i denne samanhengen og vera rett vurdera dette opp mot internasjonale rettsreglar og krigen sin folkerett.

Vidare er det grunn til festa seg ved Grunnlovas avgrensning mot at norske militre styrkar ikkje skal kunne setjast under framand kommando, maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste. Her har Stortingsfleirtal bde under innmel

dinga i Nato i 1949 og under norsk tilslutning til EU sitt sams militrprogram i beste fall vore noko kjappe, og i alle hve korkje teke Grunnlovas and eller bokstav p alvor.

Grunnlova si rolle i dagDen norske grunnlova har vorte endra i alt omlag 300 gonger p desse 200 ra som har gtt. Alt fr sm sprklege rettingar, til

politisk vidtfemjande sprsml, som under innginga av unionen med Sverike eller ved avskaffinga av statskyrkja.

Grunnlova er g freista modernisert noko gjennom ra, ved at til dmes ganske lmeine paragrafar om rettane til det samiske folket, om milj, om retten til arbeid og om menneskerettar er teke inn. Og ho er gjort meir demokratisk i tradisjonell borgarleg forstand, ved at til dmes parlamentarismen vart grunnlovsfesta vel 120 r etter at han hadde vorte gjennomfrt som prinsipp i Stortinget. Samstundes sy

ner nokre av desse nye reglane seg meire som fromme nske enn som forpliktande lovparagrafar. Dette gjeld i hgste grad Grl 110, som slr fast: Det paaligger Statens Myndigheder at lgge Forholdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Men

neske kan skaffe sig udkomme ved sit Arbeide. Nrmere Bestemmelser om Ansattes Medbestemmelsesret paa deres Arbeidsplads, faststtes ved lov. Ei streng tolkning av denne paragrafen opp mot rynda i Noreg pr. desember 2013, syner d at staten ikkje har makta leggja tilhva til rette for dei offisielt 99 000 arbeidslause.

Stortinget i 2014 legg mindre vekt p verna det nasjonale sjlvstendet enn tingmennene i 1814, og det synast som om hensynet til folket som dei skal representera heller ikkje alltid er meir framtredande no enn i 1814. Den klassen som har makta i Noreg, borgarskapen, har opphrt vera nasjonal, og er no meir enn viljug til selja folket og landet for euro.

Samstundes er det slik at lovene i eit samfunn, og dette gjeld sjlvsagt g for konstitusjonen, er eit uttrykk for dei konomiske og politiske makttilhva i samfunnet. Og like enkelt som borgarskapen set til sides og bryt eigne lover og reglar nr det hver fortenesta mest, so setjast g Grunnlova til sides nr ho mtte st i vegen. n

Norske soldatar maa ikke overlades i fremmede Magters Tjeneste, seier Grunnlova.

Borgarskapen har opphrt vera nasjonal, og er no meir enn viljug til selja folket og landet for euro.

Les flere artikler p revolusjon.no og kpml.no

Revolusjonnr.441/2014 Politikk og historie 11

Etterretningsstormakta NoregI kjlvatnet av avslringane til den tidlegare CIAtilsette Edward Snowden har det stadig kome fram meir informasjon g om norsk overvakingsverksemd.

Det har mellom anna vorte kjend at norsk Eteneste p berre ein mnad i rsskiftet 2012/2013 samla inn data om 33 000 000 telefonsamtalar, tekstmeldingar og datask i utlandet. Dette fekk frst stor merksemd i norske media. Men etter at Etenesta ved sin sjef generallytnant Grandhagen gjekk ut og sa at dette utelukkande gjaldt norsk etterretningsverksemd i utlandet, berre retta mot utanlandske borgarar, so stilna all kritikk i dei same medieverksemdene. Vidare har det vorte tydeleg for alle at Etenesta, som er den militre norske etterretningstenesta, og som antas vera den klrt strste av dei norske overvakings og etterretningsorganisasjonane, har srs tett samarbeid med ulike amerikanske etterretningsorganiasjonar. Det har tidlegare vore kjend at den norske Etenesta har eit omfattande samarbeid med den britiske etterretningstenesta. Samarbeidet mellom norsk og diverse vestlege etteretningstenester starta like etter 2. verdskrigen, og vart intensivert under den kalde krigen. Dette overvakings og etteretningssamarbeidet vart formalisert i den sokalla NORUSAavtala fr 1954.

RangordningDei vestlege etterretningstenestene har si eiga rangordning, skapt av USA og Storbritannia under og like etter den 2. verdskrigen. I den innarste sirkelen, blant dei etenestene som venteleg skal dela all relevant informasjon med kvarandre og

som visstnok heller ikkje skal driva spionasje p kvarandre (?) er USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand. Dette er dei sokalla 5 eye partners. Nest i rekkja er dei sokalla 9 eye partners, med Frankrike, Nederland, Danmark og Noreg i tillegg. Edward Snowden har lagt fram dokument som syner at USA i alle hve har hatt fleire spionprogram gande andsynes Frankrike, noko som sjlvsagt har skapt mykje irritasjon i Paris. Eit eventuelt atterhald om at desse ni partnarane ikkje skal spionera p kvarandre gjeld i alle hve tydelegvis ikkje for USA. Her kan det g nemnast at franske etterretningsagentar for f r sidan vart avslrte medan dei dreiv med industrispionasje i USA. Etter dei ni kjem 14 eye partners, kor land som Belgia, Italia, Tyskland, Spania og (det nytrale) Sverike og er teke med.

Viktigaste partnerDet er srleg nr det gjeld signaletteretning (SIGINT) at norsk eteneste gjev store bidrag til USA og Nato. Sigint er termen som vert nytta p avlytting, nedlasting, samling og bearbeiding av tele, radio, satellitt og annan sambandsinfor

masjon. Denne norske militre ettereretningsverksemda vert srleg drive i Afghanistan, og fr dei ulike lytte og radarstasjonane som er plasserte p norsk jord, og som inngr i eit globalt amerikanskleia lytte og varslingssystem. Den amerikanske signaletteretningsorganisasjonen NSA (National Security Agency) uttalar via lekka dokument fr Snowden at den norske Etenesta er ein av dei to viktigaste utanlandske partnarane til USA nr det gjeld nettopp teknisk signaletteretning. Vidare seier NSA om sin norske kollega at Etenesta er ein modellpartnar, at dei har unik tilgang, er ein leiande leverandr av informasjon og at det er ingen problem med partnaren pr i dag. Her er det d tydelegvis ei norsk verksemd som utmerkar seg internasjonalt, og som fungerer upklageleg andsynes sine samarbeidspartnarar!

Det er i denne samanhengen klrt at USA er den verkelege oppdragsgjevaren til det meste av norsk overvaknings og etterretningsverksemd, og det landet som dreg mest nytte av dette arbeidet. Noreg leine hadde korkje hatt kapasitet til eller interesse av driva denne omfattande spionasjen, om det ikkje var for at storebror USA ynskjer at dette skal skje. n

Ukraina er kastet til ulveneDet ukrainske folket er kastet til ulvene, bde innenfor og utenfor landets grenser.

Kampen om Ukraina har lite med demokrati og menneskerettigheter gjre. Ukraina er et slagfelt for rivaliserende imperialis

tiske blokker. Geostrategisk er Ukraina uhyre viktig, ikke minst for Russland.

Borgerskapet i Vesten str fram som ivrige tilhengere av gatas parlament og vpna revolusjon s lenge det gjelder folkeopprr mot uavhen

gige regimer som NATO, USA og EU vil ha fjernet og erstattet med sine utvalgte nikkedokker. Imperialistene gr ikke av veien for la fascister og islamister vre spydspisser for disse folkeopprrene.

Hverken i Ukraina eller i Syria.

Du finner analyser av situasjonen i Ukraina p revolusjon.no og kpml.no

Se ogs leder side 3.

12 Imperialismen og miljet Revolusjon nr. 44 1/2014

Det er lenge siden imperialiststatene fordelte verden mellom seg, men noen omrder var for lite tilgjengelige for kapitalistisk utbytting. Arktis er et slikt omrde, men er takket vre klimaforandring og nedsmelting rundt Nordpolen blitt lettere tilgjengelig.

Av Dagbjrn Skipnes

Redere, oljeselskaper, trlselskaper og andre jubler over de fantastiske mulighetene som er blitt blottlagt etter avsmeltingen av isen. Nrdstpassasjen og nordvestpassasjen har, i hvert fall fram til 2012, hatt stadig lengre isfri perioder. Dermed blir det mulig n fram med bt til omrder som forventes inneholde store mengder olje og gass. Det er funnet olje og gass bde i tjresand og p store havdyp (mer enn 500 m). Det antas at 13 prosent av jordas gjenvrende olje og gassressurser ligger i Arktis. Utfordringene med utvinne denne oljen er store og risikoen for oljeutslipp er tilsvarende stor. I tilfellet tjresand har det vist seg at det i praksis oppstr forurensing av grunnvannet. For lokalbefolkningen

innebrer dette kt kreftfare og dyre og plantelivet har ingen mulighet til overleve i utvinningsomrdene. For urbefolkningene i omrder der det foregr utvinning av tjresand er ogs livsgrunnlaget ruinert. I tillegg kommer selvsagt utslipp til luft bde fra selve ut vinningsprosessen og CO2utslipp ved forbruk av oljen.

ShippingIsfrie passasjer i nord forkorter reiseveien for interkontinentale frakteskip og betyr ogs at det er mulig seile fra Europa til Asia uten mte problemer f.eks. i Suezkanalen. Antallet interkontinentale seilaser har kt kraftig for hver sommer, og oppslag av typen over 40 seilinger gjennom nordstpassasjen i 2012 har domin e r t b i l d e t . J o n g D e o g K i m , av de lingsdirektr ved SrKoreas maritime institutt anslr at s mye som 25 prosent av trafikken mellom Asia og Vesten kan g gjennom Nordstpassasjen i 2030. Et besk p nettsidene til Norges Rederiforbund avslrer imidlertid at det er de lokale fraktoppdragene til den gryende pet ro leumsutvinningen som gir strst hp om profitt.

FiskeressurseneI Beringshavet, Norskehavet og Barentshavet fiskes det rlig mellom fire og seks mill. tonn (mot 90 mill. tonn p verdensbasis). Dette er et viktig tilfang til verdens matforsyning, men det er en srbar ressurs. Overfiske er vanskelig kontrollere i de store omrdene og det kompliseres av at det kreves multinasjonal kontroll. Faren for oljeutslipp er overhengende og skadebegrensning kan vre svrt vanskelig p grunn av det rffe klimaet. Det er heller ikke godt si hvilken beredskap som vil bli bygd opp i disse noks de omrdene. Det tok imidlertid ikke lang tid fr regjeringen Solberg fikk satt i verk prosjektet MARPART som skal se nrmere p koblingene mellom offentlig forvaltning, militre ressurser og kommersielle aktrer for styrke sikkerhet og beredskap i nordomrdene.

Hey, we have got a new ocean to control!Der det fins rikdom dukker militret opp, men Nordomrdene har ogs strategisk betydning. De fem omkringliggende nasjonene USA, Canada, Russland, Norge og Danmark (gjennom Grnland) er militrt til stede og samtlige ruster opp. Danmark har, som Norge, forsterket marinen med en ny fregattklasse og Canada har ny

lig sjsatt 6 nye ishavsskip. I tillegg er Kina p plass og vil sikre sin

andel av frakten til Europa. De rdgrnne

skrt i 2013 av at de fikk satt

sprsmlet om nord

omr

Imperialisme i arktis

Revolusjonnr.441/2014 Imperialismen og miljet 13

dene p dagsorden i NATOs rd og skrev p regjeringssidene at Det norske nromrdeinitiativet er gjenspeilt i NATOs nye strategiske konsept.

Med kanonbtene p plass kan diplomatene kommePetroleumsressursene alene er nok til fange interesse hos enhver imperialiststat, men det er de fem omkringliggende statene som har sikret seg rettighetene. I utgangspunktet er det kontinentalsokkelen p 200 nautiske mil som utgjr grensen for en nasjons rettigheter, men i dette tilfellet er det inngtt en avtale om at den naturlige forlengelsen av kontinentalplatene gjelder som grense for de ulike statenes konomiske omrde. Dette ble gjort mulig gjennom FNs artikkel 76, UNCLOS. Deretter fulgte den skalte Ilulissatdeklarasjonen i 2008 der blant annet sprsmlene om ansvarsfordeling mellom de fem arktiske nasjonene i beredskap og sikkerhet i Arktis slik at utbyttingen kan ta til i ordnede og effektive former. Norge og Russland greide tilbakelegge en 50 r gammel disputt om grensedragningen i grsonen i 2010. Denne avtalen var avgjrende for at prveboring kunne starte i det potensielt rike omrdet vest for Shtokmanfeltet, en av verdens strste naturgassf orekomster. Det tok ikke mange mneder fr norske Petroleum GeoServices var p plass!

I 1996 ble Arktisk Rd opprettet med formlet sikre en brekraftig utvikling i Arktis med hensyn til milj, sosiale forhold og konomi. Ikke minst det siste, konomiske interesser, har ftt brekraft. Den frste juridisk bindende avtalen som ble inngtt i Arktisk Rd var den skalte Nuukkonvensjonen, der det i 2011 ble avtalt ansvar for sk og redningsoperasjoner. Hjemmesidene til rdet fokuserer p miljvern og urfolks rettigheter, men de konkrete resultatene sier sitt om hvor fokus ligger. Til n har det vrt forbud for alle som driver gruver p Grnland utvinne hyradioaktive mineraler som uran og thorium. Men i oktober 2013 opphevet grnlandske politikere forbudet, penbart

etter kraftig politisk og konomisk press fra Kbenhavn.

P den norske regjeringens hjemmesider kan vi lese at Nordomrdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseomrde og gjennomgangstonen er tilrettelegging for nringslivet.

Imperialisme vs SosialismeNr Arktis n er blitt tilgjengelig for utbytting er det et resultat av klimaendringene og imperialismen. Imperialismens logikk er la de multinasjonale selskapene ta hnd om naturressursene og utnytte dem. Da er det de selskapene som klarer hente ut mest profitt som vinner kampen. Det innebrer at arbeidskraft og naturressurser skal utbyttes s mye som mulig.

For Arktis betyr fortsatt kapitalisme og imperialisme utnytting av fiskeressursene til randen av det som er antatt brekraftig, og gjerne litt mer. Imperialiststatene kommer heller ikke til ha verning av nordomrdene som sin sak. Tvert om er konomisk utbytting selve mlsettingen. Kostnadene til beredskap og sikkerhet i den enkelte bedrift vil selvsagt bli presset ned til et mini

mum og s langt det gr pdyttes nasjonene, slik at skattebetalerne tar regningen i stedet for aksjonrene i selskapene. Profittjaget vil ogs innebre store farer for forur e n s n i n g f r a oljeindustrien og overfiske. Og i bakgrunnen ligger den militre trusselen.

En sosialistisk politikk innebrer i frste rekke at folks behov skal tilfredsstilles p en miljmessig brekraftig mte. I praksis vil det innebre ingen oljeutvinning i arktiske strk. Sosialistiske stater ville ogs srge for at overnasjonale organer overvket fiskebestandene og satte grenser for beskatningen slik at ressursene ikke ble truet men kunne opprettholdes p lang sikt. Dette betyr ikke at befolkningen i nord ville bli avskret fra hste fra naturen; tvert om ville de, og ikke de multinasjonale selskapene, overta retten til forvalte naturressursene i et langsiktig perspektiv.

Det haster redde Arktis, men det er enn ikke for sent. Kjemp mot petroleumsutvinningen i nordomrdene! n

13 prosent av jordas gjenvrende olje og gassressurser ligger trolig i Arktis

Det norske nromrdeinitiativet er gjenspeilt i NATOs nye strategiske konsept. Regjeringa Stoltenberg.

Str du st ved din rde fane, eller tusler du rundt i tvil?Uten kommunistisk ledelse blir all motstand som fres mot krisepolitikken og det kapitalistiske systemet sjelden mer enn nlestikk. Kommunistisk plattform

jobber derfor for gjenreise et kommunistisk parti i Norge.

Vi tilbyr studiesirkler og et milj for utvikle kommunister og revolusjonre. Vil du ha en prat med noen fra KPML?

Send en e-post til kontakt@kpml eller ring 52 98 32 45

14 Imperialismen og miljet Revolusjon nr. 44 1/2014

Ei gruppe av eksperter fra IAEA ser ned p bassenget for brukte

brenselsstaver ved TEPCOs Fukushima Dai-ichi kjernekraftverk den 27.

november 2013.

IAEA Imagebank

Tre r etter det som er kalt den strste industrikatastrofen i menneskehetens historie, vokser Fukushimakatastrofen i omfang. Men det er pfallende taust i mediene.

Av Jan R. Steinholt

Flgene av nedsmeltinga av tre reaktorer og verdens mest overhengende miljtrussel fr sparsom oppmerksomhet i mediene. Spesielt hvis en sammenl igner med oppstyret rundt klimatoppmtene. Medienes lunkne interesse skaper inntrykk av at faren er over. Sannheten er at vi antakelig bare har ftt noen forvarsler om hva som kan komme. Jordskjelvet og tsunamien som rammet Japan i mars 2011 har uoverskuelige konsekvenser, ikke bare for japanerne, men for hele verden. Det er mlt strleverdier i tunfisk s langt borte som utenfor California, radioaktivitet som kan spores til Fukushima.

I desember 2013 ble det mlt radioaktivitet i grunnvannet 25 meter under brnnen til reaktor fire. Det ble mlt 6.7 becquerel per liter av Cesium 137 og 89 bq/l av strontium og andre radioaktive stoffer som avgir betastrling. Det kan bety at nok en grunnvannskilde lekker ut i havet. Ved reaktor 2 har den radioaktive betastrlinga kt kontinuerlig siden november 2013 og kom opp i rekordhye 1,9 millioner becquerel pr./l. ved juletider.

N snakker man offisielt om at det kan ta frti r fr anlegget kan stenges ned, det vil si fr det er helt og fullt under kontroll.

Reven passer hnsegrdenEieren av Fukushimaanlegget er Tokyo Electric (Tepco). Den japanske regjeringa har overlatt oppryddinga til selskapet. En ting er at forbryteren vokter stedet, verre er at Tepco neppe har ressursene og ekspertisen som trengs for ta hnd om katastrofen, slik de tre siste ra har vist. Japan har liten erfaring med avvikle utrangerte atomkraftverk, i motsetning til for eksempel USA og Frankrike.

Jordskjelvet og tsunamien forrsa-ket det strste enkeltutslippet av radio-aktivitet til det maritime miljet som noen gang er mlt. Deler av utslippet skjedde med forsett, ettersom Tepco dumpa 11 millioner liter lavradioaktivt vann i Stillehavet. Dette ble gjort for skaffe plass i bassengene til enda mer forurensa vann som mtte pumpes ut av de delagte reaktorene i et forsk p bringe dem under kontroll. (Kilde: Nature.)

Fremdeles renner tusenvis av tonn med radioaktivt forurensa vann gjennom anlegget i Fukushima og videre ut i Stillehavet. Dette djevlebrygget av radioaktive isotoper vil det ta generasjoner bryte ned.

Livsfarlig operasjonTepco er n i gang med en opprenskning av atomavfallet som befinner seg i kjlebassenget ovenp reaktor 4 ved Daiichi (nr. 1) i Fukushima. Selskapet skal fjerne 1300

brenselsstaver fra et basseng med omfattende skader. Disse stavene er fire meter lange rr fylt med uran og plutoniumbrensel. Det risikable arbeidet ble pbegynt i november 2013 og kan ta ett r fullfre, iflge Tepco.

Reaktor fire gjennomgikk vedlikeholdsarbeid da tsunamien rammet, derfor var alle brenselstavene flyttet over til et lagerbasseng. I tre av de andre reaktorene skjedde en nedsmelting da kjleanleggene der ble delagt. Brannene frte til eksplosjoner og skader p reaktor fire.

Situasjonen er spesielt akutt ved denne delen av anlegget fordi 400 tonn med kjernefysisk materiale i verste fall kan bli antent. Brukt radioaktivt brensel m holdes nedkjlt, det vil i praksis si vannkjling. Eksperter fra hele verden har advart mot mulige flger ettersom kjlebassenget er nrmest falleferdig og fordi grunnen synker. Bassenget vil neppe klare st imot et nytt jordskjelv.

De andre delagte bygningene inneholder mindre radioaktivt materiale, men farene forbundet med fjerne brukt brensel derifra er enda hyere. Det blir antatt at flere reaktorer har smeltet gjennom innkapslinga og muligens trengt ned i grunnen slik at de forurenser grunnvannet, noe de ferskeste mlingene bekrefter. Det ddelige strlingsnivet rundt flere av disse bygningene gjr at Tepco ikke en gang planlegger pbegynne arbeidet her fr om mange r.

Dekkoperasjon Fukushima

Revolusjonnr.441/2014 Imperialismen og miljet 15

Nyere mlinger viser at grunnvannet rundt Fukushima er sterkt forurensa av strontium 90, et ddelig biprodukt av fisjonen av uran og plutonium i kjernereaktorer. Tepco har tidligere sagt at grunnvannet bare er svakt forurenset, og har brukt dette som argument for at vannet kan slippes ut i Stillehavet. Sist sommer mtte Toshihiko Fukuda, en direktr hos Tepco, likevel medgi at nivet av stron-tium 90 har kt 100 ganger fra desem-ber 2012 til mai 2013. Den samme direktren sa til The Tokyo Times at han ikke trodde at grunnvann forurenset med strontium 90 har lekket ut i havet.

ProporsjoneneReaktor fire inneholder rundt 400 tonn med uran og plutoniumbrensel. Til sammenlikning inneholdt hydrogenbomben Fat Man som utsletta Nagasaki 6,2 tonn plutonium. Det blir ansltt at mer enn 1700 tonn med radioaktivt materiale befinner seg p omrdet til Daiichi. I Tsjernobyl fantes det til sammenlikning 180 tonn med brensel. En ny ulykke ved Fukushima kan utlse 15 000 ganger mer radioaktiv strling enn det som ble utlst i Hirosh-ima i august 1945.

Professor Charles Perrow ved Yale University har omtalt kjlebasseng 4 i Bulle-tin of Atomic Scientists. Her sa han at ett anlegg inneholder ti ganger mer radioaktivt cesium enn det som fantes i Tsjernobyl. Han advarte om at ett feilsteg under fjerning av brenselsstaver kunne utlse en kjedereaksjon.

Dette gjr meg svrt skremt, sa han til australske ABC (31. oktober 2013).

Tokyo vil mtte evakueres fordi cesiumet og andre gifter vil spre seg svrt raskt. Selv om vinden blser i motsatt retning vil dette bli deleggende, la han til.

En annen som advarer mot farene er Yoichi Shimatsu, tidligere redaktr av Japan Times. Han har siden 2011 foretatt egne mlinger av radioaktiviteten i det evakuerte 20 kilometerlange beltet omkring Fukushimaanlegget. Shimatsu mener at risikoen for kata strofe er enda strre som flge av at det ogs befinner seg nye brenselsstaver p anlegget. Disse skulle brukes i forbindelse med en overhaling av anlegget i samme tidsrom som tsunamien og jordskjelvet inntraff i 2011. General Electric og Hitachi sto for den tekniske oppgraderinga, men detaljene er holdt tilbake av Tepco.

Mye av det som foregr rundt atomkraftverket holdes skjult av Tepco og ja

panske myndigheter. Det internasjonale atomenergibyret IAEA later til spille med p avdramatiseringa. Det samme gjelder Verdens helseorganisasjon WHO og FAO. I en felles rapport fra de to sistnevnte heter det for eksempel at Radionukler forurensning av sjmat, om noen, utenfor disse omrdene (utenfor umiddelbar nrhet av Fukushima) vil ligge betydelig under grenseverdier som gir grunn til helsemessig bekymring, selv p Stillehavsyer med stort inntak av sjmat.

Det konomiske bakteppetAlle er enige om at de delagte brenselsstavene utgjr en stor potensiell fare og m fjernes, selv om operasjonen er svrt risikabel. Sprsmlet er om Tepco har ressursene, evnen og viljen til gjre det som er ndvendig p sikrest mulig vis. Dette er tross alt et kapitalistisk energimonopol som tydelig har vist at det er profitt og ikke sikkerhet som driver konsernet. Tepco har lidd store tap som flge av Fukushima, men selskapet forsikrer likevel sine kreditorer om at det forventer generere store overskudd i den kommende tirsperioden. Forutsetninga er at de fr lov til starte opp igjen verdens strste kjernekraftverk KashiwazakiKariwa, som ligger nordvest for Tokyo. Men japanerne har mistet enhver tiltro til bde Tepco og sine politikere, og de lokale protestene kan skape problemer. Japanere flest vil ikke ha atomkraft. Etter Fukushima har 48 av femti atomkraftverk vrt midlertidig nedstengt. Energitapet m erstattes med omfattende import av naturgass og olje, noe som drastisk forverrer landets konomiske situasjon. Japan har trolig verdens strste statsgjeld. Gjelda er rundt 250 prosent av BNP, og er dermed langt strre enn den til de kriseramma statene i eurosonen.

Kan vi stole p japanske myndigheter og IAEA?Bare et internasjonalt samarbeid mellom verdens aller beste forskere og ingenirer kan finne en holdbar vei ut av ufret. Men det tok to og et halvt r etter ulykken fr Japan tok initiativ til opprette et internasjonalt forskningsinstitutt for utveksling og samarbeid omkring avvikling av kjernekraftanlegget i Fukushi ma. Selv om IAEA observerer prosessen og kommer med anbefalinger til Tepco gjennom regelmessige rapporter, ser det ut til at Tepco og den japanske regjeringa nsker holde kortene tettest mulig inntil brystet. Dette

har medfrt spekulasjoner om Fukushimaanlegget ogs kan ha vrt et anlegg for utvikling av atomvpen, noe Japan offisielt ikke besitter.

Tepco har satt bort mye av opprenskingsarbeidet til underleverandrer som igjen har brukt kontraktrer som gir fullstendig blaffen i sikkerheten til arbeiderne som blir utsatt for radioaktiviteten. 70 prosent av disse firmaene bryter med landets arbeidsmiljlover, meldte Enformable.com 18. mars 2014. Mange av disse tvilsomme firmaene har tette bnd til den japanske mafiaen Yakuzi. Det er stipulert at oppryddinga etter ulykken vil komme p rundt en billion norske kroner (150 milliarder dollar). Dette er reine honningkrukka for Yakuziene, som har gode forbindelser helt til topps i det japanske politiske systemet.

Fukushimanedsmeltinga er den alvorligste og mest akutte miljtrusselen menneskeheten str overfor. Likevel er det pfallende stille om saka i kontrast til strmmen av alarmmeldinger om faren for en global oppvarming som ikke har latt seg pvise de siste 15 ra. n

Hovedkilder:Fukushima Update Global ResearchNature

Cesium-137

I motsetning til de fleste andre radio-isotoper, er cesium137 ikke produsert fra sitt ikkeradioaktiv isotop, men fra uran. Det fantes ikke i naturen fr man begynte med kjernefysiske prvesprengninger.

FAKTA

Skisse av de fire reaktorene ved Dai-ichi anlegget. Ill. fra Wikimedia.

16 Internasjonalt Revolusjon nr. 44 1/2014

I verdens midte [konferansen fant sted i Ecuador, ved ekvator o.a.] og i en atmosfre av internasjonalt kameratskap og solidari tet , mttes Den internasjonale konferansen av mar xistleninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO) for utveksle analyser og erfaringer. Vedtakene fra mtet vil bidra til oppfylle den historiske rolla til marxistleninistene, til de revolusjonre, antiimperialistiske og antifascistiske aktivistene, til arbeiderklassen, undertrykte folk og ungdommen.

De mest grunnleggende motsetningene i vr epoke tilspisser segDen internasjonale konomiske krisa som rr i noen land, srlig i VestEuropa, og den konomiske nedgangen i andre, er det tydeligste tegnet p at de grunnleggende motsigelsene tilspisser seg: Motsetningene mellom arbeid og kapital; mellom imperialismen og undertrykte folk og nasjoner; mellom de imperialistiske maktene og monopolene innbyrdes. Det er snakk om ei syklisk krise som utvikler seg p toppen av den forverra allmenne krisa i kapitalismen som begynte for hundre r siden.

Den ideologiske og politiske kampen mellom det revolusjonre proletariatet som kjemper for sosialisme og de reaksjonre kreftene, liberalismen og opportunismen som forsvarer kapitalismen og imperialismen, er ogs blitt skarpere.

De imperialistiske landa leder an i den konomiske nedturen. I frste rekke USA, som har null industrivekst. I Japan er det ytterligere nedgang i konomien. Flere land i EU str overfor en resesjon som viser seg srlig tydelig i Hellas, Spania, Portugal, Italia og Irland og som truer Frankrike, Belgia og andre stater.

Selv de borgerlige konomene sier at disse landa vil bruke mange r p n opp til nivet fr 2008 og hente seg inn igjen.

konomiene som blir kalt motorer for kapitalismens vekst: Kina, India og Russland, er i en prosess med nedbremsing. Denne nedbremsinga viser seg ikke minst i Brasil.

De avhengige land i LatinAmerika, Afrika og Asia lider under krisevirkningene i mindre grad, men p grunn av de hye prisene p rvarer, naturressurser og landbruksprodukter, oppviser de en ujevn vekst. Mo no polselskapene, de imperialistiske landa, det lokale borgerskapet og deres regjeringer legger byrden av krisa over p de arbeidende massene, p folket og ungdommen.

I alle land i verden ser vi at utbyttinga av arbeiderklassen ker, med bedring av konkurransekraften som pskudd. I Europa skjer det masseoppsigelser av arbeidere, lnna presses ned gjennom diktat osv. Midlertidige ansettelser og fleksibilisering brer om seg som midler for sikre maksimal monopolprofitt.

Migrantene rundt om i verden er ofre for denne politikken, de mter dessuten diskriminering, fremmedfrykt og rasisme. De blir framstilt som fiender av de innfdte arbeiderne som klandrer dem for kende arbeidslshet, de er billig arbeidskraft som kapitalistene bruker for ke kapitalakkumulasjonen.

P landsbygda blir betingelsene for liv og arbeid stadig verre som flge av prispolitikken og frihandelsavtalene som er til gunst for jordbruksmonopoler. Landbrukskapitalen utvikler seg hnd i hnd med den kende monopolisering av jorda. Jordbruksproduksjonen og nringsutviklinga er basert p ekstrem utbytting av arbeiderne p landsbygda og den imperialistiske avhengigheten de fleste av landa er underlagt.

De unge blir rammet av at det offentlige utdanningstilbudet blir snevrere og dels kommersialisert, skoler omdannes til produsenter av billig arbeidskraft i kapitalens tjeneste. Enorme massene av unge mennesker, inkludert studenter med universi

tetsgrad, slr flge med millioner av andre arbeidslse.

Mens de store finans- og industrimonopolene fortsatt blir tilgodesett med offentlige midler, kuttes det drastisk ned p velferdsbudsjettene, penger til offentlig helse, utdanning, bolig osv. Opptjeningsrene for kunne g av med pensjon er kt og i noen land er det ogs innfrt lnnskutt og forlengelse av arbeidsdagen.

Krisa er av et slikt omfang at imperialismen og regjeringene tyr til en stadig mer brutal, aggressiv og undertrykkende politikk retta mot arbeiderklassen og folkets breie lag.

Kapitalen tyr til mer og mer autoritre og undertrykkende metoderVed siden av den konomiske krisen gjennomlever borgerskapet ei politiske krise. Den gir seg uttrykk i at de institusjonene, det borgerlige demokratiet, politikk som sdan og de politiske partiene i srdeleshet er i miskreditt.

Et eksempel p denne virkeligheten er den lave valgdeltakelsen i mange land mangelen p tillit til de tradisjonelle politiske partiene til borgerskapet, de reformistiske og sosialdemokratiske partiene medregnet. I flere land frer denne situasjonen til skuffelse og misnye blant massene, til sken etter alternativer for forandring som ofte er borgerlige alternativer ikledd begreper som venstre, demokratisk sosialisme og sosialisme for det 21. rhundre. Misnyen baner ogs vei for nye reaksjonre krefter, i noen tilfeller fascister, fundamentalister og populister som p demagogisk vis blir presentert som alternativer for forandring.

Ved siden av mistilliten til de nasjonale borgerlige institusjoner kommer dessuten prestisjetapet til internasjonale agenturer for kapitalisme og globalisering som IMF, WTO, NATO, EU, FN osv.

Om den internasjonale situasjonenSlutterklring fra det 19. plenumsmtet i IKMLPO

Den internasjonale konferansen av marxistleninistiske partier og organisasjoner avholdt sitt verdensmte i den ecuadorianske hovedstaden Quito i oktober 2013. Slutterklringa oppsummerer konferansens analyse av den aktuelle internasjonale situasjonen.

Revolusjonnr.441/2014 Internasjonalt 17

Massene har enn ikke ndd til et punkt der de fullt ut kan skille partiene og kreftene som representerer deres interesser. rsaken er i hovedsak innflytelsen fra reaksjonre ideer, imperialismens og borgerskapets ideologiske offensiv, som gjr at folk mister interessen for kampen om makta og forholder seg likegyldige. Dermed kan herskerklassene fortsette manipulere massene og makta. En annen rsak er aktiviteten til ulike former for opportunisme og revisjonisme, og sjlsagt svakhet og mangler hos den revolusjonre venstresida.

Et annet utslag av denne utviklinga er at lufta har gtt ut av de skalte progressive regjeringene, srlig i LatinAmerika, som har vist sine ideologiske og politiske begrensninger. I egenskap av vre administratorer av krisa treffer de tiltak som rammer folket og kriminaliserer sosial protest. I noen tilfeller framtrer de som venstre, som tilhengere av revolusjon, av sosialisme, for forsere frem sitt prosjekt for kapitalistisk modernisering.

Generelt er vi vitne til en prosess med kende autoritre trekk, ei utvikling av statlig terrorisme i den borgerlige maktutvelsen, fornektelse av nasjonal suverenitet og folkenes rett til selvbestemmelse, innskrenking av sivile og demokratiske rettigheter, kriminalisering av sosial og folkelig kamp og gradvis avskaffelse av de rettigheter og friheter som folk har vunnet gjennom mange rs kamp.

Skjerpet kamp for en nyoppdeling av verdenImperialismens manglende evne til for lse sin egen krise, samt de enorme ofrene som folkene og de arbeidende masser blir avkrevd, tvinger den til ske andre former for lsning. En av disse er forberedelse av nye imperialistiske kriger, voksende militrbudsjetter, okkupasjonstropper i land rike p naturressurser som ligger i geostrategiske omrder som Afghanistan, Irak, Libya, Kongo, Mali. I sin tur presser dette fram nye militre krigseventyr.

Denne situasjonen er spesielt tydelig i Afrika, et kontinent med enorme natur og jordbruksressurser som imperialismen forbedrer den teknologiske utvinninga av for prve komme seg ut av krisa, og i Midtsten for kontroll og utnyttelse av energiressursene.

I disse delene av verden er motsetningene og rivaliseringa mellom de imperialistiske maktene og monopolene iynefallende. De viser tendensen til en strre polarisering mellom USA og EU p den ene siden og Kina p den andre. Russland er med i kampen for sine egne interesser mens BRICS tegner seg som en ny blokk for verdensherredmme.

I Syria har en politisk og militr konflikt utviklet seg som omfatter hele befolkningen. Den har frt til en reaksjonr borgerkrig som er pskudd for imperialistisk og sionistisk intervensjon. Den internasjonale opinionen, de ulike imperialistiske landenes srinteresser, fordmmelsen fra demokratiske sektorer og jamvel fra flere regjeringer og enkeltpersoner har midlertidig bremsa for denne intervensjonen. USA klarte bare f Frankrike, Israel, Saudi Arabia og Tyrkia til delta direkte i denne aggresjonskrigen. Vi merker oss at i denne konflikten fikk ikke USA sttte fra den britiske imperialismen som i alle r har vrt en betingelsesls alliert.

Samtidig s vi en mer aktiv rolle for Russland p diplomatisk og militrt niv. Sammen med USA kom Russland til et forlik over konflikten i Syria, helt over hodet p folket og arbeiderne som vil mtte avfinne seg med planene til de utenlandske maktene. Prinsippet om folkenes selvbestemmelse er nok en gang blitt hnet og trkket p av de imperialistiske landa.

Den konomiske krisa, den grove utbyttinga av de arbeidende masser samt den imperialistiske krigs og plyndringspolitikken frer til at millioner av mennesker tvangsfordrives fra sine land og flykter fra krig, vold og elendighet og leter etter en bedre framtid. Det de mter er stengte grenser. Hundrevis dr under overfarten, og hvis de lykkes i n sine ml blir de mtt med den mest grusomme undertrykkelse og utbytting. De blir misbrukt og mishandlet av de samme imperialistmaktene som er ansvarlige for ruinering av landa de har flyktet ifra.

Hendelsene i Syria, andre hendelser i Afrika, Asia og Midtsten og den kinesiske konomiske ekspansjonen skjerper de interimperialistiske motsetningene. Kina vinner fotfeste med en aggressiv eksportpolitikk, med viktige investeringer i

Innsatsen vr er i dag retta inn mot organisering og styrking av folkefronter som et ndvendig verkty for forene og mobilisere de breie massene imot planene til imperialismen og reaksjonen. Dette er fronter og koalisjoner som samler seg rundt et helhetlig program som forsvarer interessene til arbeiderklassen, de arbeidende massene og folkene.

Den internasjonale konferansen av marxistleninistiske partier og organisasjoner, samlet i Ecuador hsten 2013.

Fortsetter p neste side

18 Internasjonalt Revolusjon nr. 44 1/2014

avhengige land og ved inneha amerikanske statsobligasjoner (Kina har blitt USAs strste kreditor). Dessuten utbygger Kina sitt militre arsenal.

Det er ingen tilfeldighet at USA har gitt prioritet til den asiatiske regionen som et strategisk omrde og konsentrerer sin militrmakt for opprettholde sin overlegne stilling.

Arbeiderne, folkene og ungdommen gir svar p tiltaleImperialisme og borgerskapet legger byrden av krisen p skuldrene til arbeiderne, folkene og unge i alle land, bde imperialistiske og avhengige.

Men folk forholder seg ikke passive, de utvikler sin kamp og organiserer seg. De vedvarende og viktige kampene til arbeiderklassen og ungdommen i Tyrkia, Brasil, Egypt, Tunisia, Portugal, Kina, Bangladesh, Colombia, Chile, Hellas og Spania er blant de som srlig utmerker seg.

Aksjoner mot systemet fra store deler av de unge og mellomlag i ulike regioner fyer seg til arbeidernes motstand, kamper som har gtt utover reint konomiske krav. I de siste mnedene har svre blger av massekamp vist seg i protester mot det rdende systemet. Selv om de ikke har revolusjonr retning, pner de perspektivet for en ny situasjon, de oppmuntrer de progressive og revolusjonre kreftene.

Kort sagt: I alle land uttrykker folk sin misnye, de protesterer og leter etter en utvei fra problemene de str oppe i.

En viktig kamp som arbeiderne, folkene og de unge frer mot diktaturer og tyranni har tatt form i NordAfrika og Midt sten. I Tunisia og Egypt vokser motstandskampen mot imperialismen og reaksjonen til tross for alle de ressursene som brukes til prve lamme kampene og avlede dem fra en revolusjonerende lei. Anvendelse av islamske fundamentalister, statskupp og direkte militre intervensjoner er noen av formene og avledningsmetodene som brukes av de reaksjonre kreftene.

IKMLPO er en organisk del av arbeiderne og folkene som kjemper for sine rettigheter, for sin sosiale og nasjonal frigjring. Vi tar opp vr forpliktelse til vre der kamper blir utkjempet; vi sttter

dem slik at de kan g videre fram mot sitt endelige ml. Spesielt sttter vi kampen som fres av folket i Tunisia, der vrt ssterparti og Folkefronten kjemper for oppn revolusjonens ml og folkemakt.

Kommunistenes oppgaverI disse stormfulle tider i klassekampen er det opp til oss utvikle politikk og oppgaver som svarer p flgende sprsml: Hva er den sosiale krafta som er i stand til vinne over imperialismen, borgerskapet og reaksjonen? Hvem br lede kampens store og sm blger? Hva slags samfunn trenger arbeiderne til erstatning for dette dende systemet?

For gi svar p disse sprsmlene er det ndvendig konsolidere, utvikle og bygge kommunistpartiet som arbeiderklassens fortroppsparti. Det m vre en fast bestanddel i massekampens smeltedigel. Under alle omstendigheter m vi m arbeide for forene disse kampene, enten de er organiserte eller spontane, og lede dem fram mot den sosiale revolusjonen.

Vi har til hensikt styrke mobiliseringa og organiseringa av de utbytta og undertrykte massene alle steder, idet vi gjr bruk av alle former for kamp og organisering som svarer til de konkrete vilkra.

Det er av grunnleggende betydning fremme enheten blant arbeiderklassen og bndene, samt av alle lag

som er undertrykt av kapitalismen og andre frkapitalistiske former for utbytting, under ledelse av arbeiderklassen og dens parti. Vi understreker viktigheten av fremheve det beste arbeidet p dette feltet for klargjre sprsmlet om folkefronten og legge til rette for arbeidet med bygge den konkret.

Vi m vie ungdomsarbeidet srlig oppmerksomhet og gi de unge som har rykket ut i heftig sosial og politisk strid, revolusjonr retning p kampen de frer. Vi m videre styrke arbeidet blant arbeiderklassens kvinner og kvinner fra folkets rekker som utgjr mer enn halvparten av menneskeheten. De som fler virkningene av oppsigelser, jobbusikkerhet osv. og som har et stort revolusjonrt potensiale.

I diskusjonen om arbeidet med arbeiderklassens kvinner og kvinner fra folkets rekker understreker vi behovet for bygge en brei bevegelse av demokratiske, anti

imperialistiske og revolusjonre kvinner med sine egne mlsettinger.

For yeblikket er innsatsen vr rettet inn mot organisering og styrking av folkefronter som et ndvendig verkty for forene og mobilisere de breie massene mot planene til imperialismen og reaksjonen. Dette er fronter og koalisjoner som samler seg rundt et helhetlig program som forsvarer interessene til arbeiderklassen, de arbeidende massene og folkene.

Lrdommene fra marxismenleninismen og fra vre partiers praksis lrer oss at vi m kjempe til siste slutt mot alle utslag av sekterisme, mot avvik til hyre eller til venstre, at vi str fast p prinsipper samtidig som vi tillemper en smidig taktikk.

For lse oppgavene er det ndvendig kjempe ideologisk og politisk mot imperialismen og borgerskapet, s vel som mot holdningen og praksisen til klassesamarbeidsfolka som pvirker arbeiderne og folket med revisjonisme, opportunisme, reformisme og andre former som forvirrer og avleder dem fra mlet om den sosialistiske revolusjonen og demokratiske folkerevolusjoner.

Vi m organisere en strre offensiv omkring hva begreper som venstre, den samfunnsmessige revolusjon, sosialisme og kommunisme innebrer. Vi m spre vidt og bredt de forslagene som vi kommunister har, vi m konfrontere og avslre hva kapitalismen og dets representanter har gjort mot arbeiderne. Spesielt i disse tider, nr de prver reversere et rhundre med sosiale og demokratiske vinninger.

I 2014 er det 20 r siden IKMLPO lanserte sin verdenserklring, sin forpliktelse til fremme enheten i den internasjonale kommunistiske bevegelsen, til gi et avgjrende bidrag til at marxismenleninismen blir en materiell kraft blant arbeiderne og folkene for bekjempe imperialisme og kapitalisme og etablere sosialisme og kommunisme som samfunn med full frihet og velstand for folkene.

IKMLPO oppfyller sin rolle med besluttsomhet. Konferansen har ndd viktige resultater, om enn fortsatt utilstrekkelige. Vi stadfester atter vr revolusjonerende forpliktelse til konsolidere og utvide den internasjonale marxistleninistiske bevegelsen for sikre et internasjonalistisk, revolusjonrt lederskap for kampene som fres av arbeiderklassen, folkemassene og verdens undertrykte folk. Ecuador, oktober 2013.

I alle land uttrykker folk sin misnye, de protesterer og leter etter en utvei fra problemene de str oppe i.

Revolusjonnr.441/2014 Kultur og debatt 19

Steigan sitt sjlvbileteAv ystein stby

Pl Steigan kom hausten 2013 med ein sjlvbiografi. Boka gir som rimeleg er for sjangeren mange personlege opplysningar om forfattaren, men kjem g med interessant informasjon om hans perspektiv p oppbygginga av og uviklinga i mlrrsla i Noreg. Dette d srleg i perioden 19681984, som er den tida som er mest utfrleg handsama. Boka fortel levande om politisk oppvakning, ideologiske ordskifte, hgtflygande idear og ungdomleg overmot, som vart omsett til politisk og organisatorisk rynd o m g j e n n o m planleggjing, hardt arbeid, disiplin og offervilje fr slutten av 1960talet og frametter.

Boka er sjlvsagt samstundes personleg, slik at ho gjennomgande fungerar som eit forsvar for Steigans eigne val og standpunkt. Og mellom all movilje til ta p seg verv, alle mta og etterkvart dei skarpe politiske og personlege motseiingane som utvikla seg i AKP(ml), so unngr ein ikkje som lesar f med seg kor smart og flink og innovativ som forfattaren av boka har vore. Og trass i refleksjonar om at det skulle ha vore rom for strre politisk takhgde i mlrrsla, og at diverse motseiingar skulle vore takla ansleis, so er Steigan ndelaus i omtala av einskilde tidlegare partikameratar. Dette gjeld srleg for Sverre Knutsen, og den gruppa av partimedlemer som gjekk ut av partiet i 1984, med kritikk av at AKP(ml) hadde vorte revisjonistisk. Steigan held fram med polemikken mot det som vart definert som ei venstre-line, og gir desse alt han kan av politisk tyn og negativ personomtale.

Eit ordskifte som denne venstrelina i mlrrsla ville reisa var sprsmlet om

utviklinga i Kina etter at Mao dydde. Steigan var til liks med fleirtalet i partileiinga heile tida sterkt imot at dette ordskiftet skulle reisast, og skriv og om det i denne boka, utan at han no gir noko betre svar p kvifor han var imot dette, enn han gav nr dette var mest aktuelt utover p 1980talet. Mangelen p ordskifte kring dette sprsmlet vart sterkt ydeleggjande for AKP(ml) Det frte til at ein ikkje tok sprsmlet om kontrarevolusjonen p alvor, at partiet mista tillit, at revisjonismen vann fram

og at partiet til slutt smuldra opp og som organisatorisk eining.

Steigan tek g opp eigen innsats for satsinga p parlamentarisk arbeid mot slutten av 1970talet og utover. Dette var g noko som var omstridt i partiet og skarpt kritisert av dei som sto p den venstrelina som Steigan gjekk hardt inn for nedkjempe, d denne satsinga i samtida vart oppfatta som ei svekking av partiet som

klassekamporganisasjon.Steigan ser ut til heilt ha gitt opp

trua p noko som han nytta mange viktige r av livet sitt til, kommunistisk organisering og bygging av det kommunistiske partiet. Boka gir elles uttrykk for at Pl S absolutt hadde sin del av ra for det som gjekk bra i mlrrsla, men at han hadde lite og meir motviljug ansvar for det som gjekk drleg. Og so er det vel diverre symptomatisk for den politiske utviklinga til Steigan, og mange fleire med han, at det som i samtida av han sjlv og andre vart sett p som bygging og styrking av den kommunistiske rrsla, no vert omtala som grunderverksemd i sjlvbiografien hans.

Pl Steigan: En folkefiende.Aschehoug, 2013.

Bokomtale

Notert

Agenda for klassesamarbeidKjendismilliardren Trond Mohn har vrt ute i mediene (29.12.13) og fordmt streik som en utdatert aksjonsform. I stedet for at arbeidere skal kunne sette hardt mot hardt overfor en arbeidsgiver som vil forverre arbeidsdagen deres, skal de n sette seg rundt bordet og komme frem til lsninger, som han uttaler til Bergensavisen. Han sier videre at blir snakket for lite om verdien av arbeid og arbeidsglede Vi byer oss i stvet for den dype innsikten Mohn har i arbeidsfolks hverdag.

Samtidig har Trond Mohn lovet store pengebelp til oppstarten av Agenda, en ny tenketank for sentrumvenstre. S fr Mohn sin egen Agenda for klassesamarbeid. H.H. n

Er du ikke abonnent?Ved abonnere fr du bladet i postkassa i lukka konvolutt to ganger i ret. I abonnementet inngr ogs mulighet for laste ned ebker fra Forlaget Revolusjon gratis.

Som ny abonnent kan du prve ut tre nummer av Revolusjon for bare en femtilapp (halv pris!). Skriv til oss eller send en epost til abonnement@revolusjon.no

P.S. Det er ogs mulig gi bort et tilbudsabonnement til en venn som du tror kan ha utbytte av tidsskriftet!

Elektronisk fakturaFor spare tid og porto sender vi ogs faktura for fornyelse av abonnementet p epost via PayPal. nsker du ikke bruke PayPal eller kredittkort, kan du betale til oppgitt bankkonto over nettbank.

Besk Revolusjon p facebook og KPML p twitter @kpmarxleninFlere artikler: revolusjon.no og kpml.no

20 Kultur og debatt Revolusjon nr. 44 1/2014

Ny forfatning i TunisiaDet tunisiske parlamentet vedtok en ny forfatning den 25. januar i r. Tunisias arbeiderparti vurderer forfatninga i hovedsak som et stort framskritt.

I intervjuet De progressive kreftene i den arabiske verden m samordne kreftene sine, gir Hamma Hammami (bildet) fra Tunisias arbeiderparti sin vurdering av framtidsutsiktene for Tunisia og den arabiske verden. En forkortet versjon er oversatt av Revolusjon. Ved skanne koden kommer du direkte til artikkelen.

Militrkuppet til general Suharto i 1965 ble fulgt av en masseslakt p alle som kunne mistenkes for sympatisere med kommunistene. Mellom en og to og en halv millioner mennesker ble drept p bestialsk vis. Til dags dato har ingen av morderne blitt stilt til ansvar, hverken lederne som sitter p toppen av stats og regjeringsapparatet eller ddsskvadronene som blei rekruttert fra de kriminelle gatebandene. De har tilsynelatende ikke hatt noe frykte i de snart femti ra som har gtt.

Oscarnominerte The Act of Killing har grepet fatt i dette p sin egen, unike mte. Det skjer ved at drapsmennene og deres stttespillere har ftt lov til vre en slags medprodusenter og iscenesettere. Med sin forkjrlighet for filmdrama (morderne vedgr at flere av drapsmetodene

var inspirert av amerikanske actionfilmer) og nske om skryte av sine drapshandlinger, vil de mer enn gjerne bli kjendiser p lerretet. Slik lar regissr Joshua Oppenheimer rollefigurene avslre bde seg sjl og regimets absurde historiefortelling.

Krigsforbrytere pleier bortforklare eller nekte for hva som faktisk skjedde, og i srdeleshet sin egen medvirkning. Det motsatte er tilfelle i denne filmen. Alle bestialske handlinger som skildres er sterk kost, men enda sterkere er hvordan hovedpersonene brautende vedstr seg drapene og utfrelsen. Bestefar Anwar skryter uhemmet av sine mordergjerninger, med barnebarna sittende p fanget.

Drapsmennene er villig med p fortelle og gjenskape i detalj hvordan de torturerte, banket opp og drepte alle som kunne mistenkes for vre kommunister, eller som p en eller annen mte sympati

sere med dem. Det er f eller ingen tegn til anger, samtidig som flere av figurene penbart har psykiske forstyrrelser.

I nesten femti r har systematisk psykologisk indoktrinering gitt ofrene skylda for at de ble massakrert, mens drapsmen

nene har hatt heltestatus. Etterhvert som filmens rekonstruksjoner skrider fram, melder ettertanken seg hos noen av slakterne. Etter nesten femti r.

The Act of Killing viser at Indonesia er et land (rettere; ei y

gruppe) som styres som en mafiastat, ogs etter den skalte demokratiseringsbevegelsen i 1998 som tvang Suharto til g av. Korrupsjon, bestikkelser og innkreving av beskyt telsespenger er det normale, i hvert fall p Sumatra. Makta sikres ved at fille proletariatet rekrutteres til den fascistiske paramilitre organisasjonen Pancasila som sprer skrekk i nabolagene.

Film

Det fascistiske Pancasila har tre millioner medlemmer.

PresidenT sUkarno var en antiimperialist og leder av den alliansefrie bevegelsen.Han blei i 1965 fjernet fra makta gjennom et militrkupp leda av general Suharto i tett samarbeid med CIA.

Sukarno hadde sttte fra breie lag, ogs fra Indonesias kommunistiske parti (IKP)

som p dette tidspunktet var verdens strste kommunistiske parti utenfor det som ble kalt den sosialistiske leir. IKP hadde ogs ministerposter i Sukarnos regjering. Partiets innflytelse var voksende i en situasjon med stadig drligere levevilkr for folk og en inflasjon p 600 prosent.

USA, de militre og islamistene var urolige, og general Suharto ble satt i bevegelse. Minst en million psttte kommunister ble massakrert i mnedene som fulgte. Drapslistene ble overlevert av den amerikanske ambassaden i Jakarta.

Fagforeningsfolk, fattigbnder, intellektuelle og etniske kinesere sto p drapslistene. Hren oppmuntret til drapene, men de fleste mordene ble utfrt av paramilitre ddsskvadroner som ofte besto av filleproletarer rekruttert fra gata.

BAKGRUNN

Sterk dokumentar om anti-kommunistenes drapsorgie i Indonesia

USA i Ukraina

Washington sitt samarbeid med ukrainske nazister er dokumentert. Skann koden for g direkte til artikkelen p revolusjon.no

Dokumentasjon

Revolusjonnr.441/2014 Kultur og debatt 21

Pancasila sier penlyst at den skal bekjempe, og om ndvendig sl i hjel, gamle og nye kommunister og venstrevridde. Den har tre millioner medlemmer som med stolthet kaller seg sjl for gangstere. Offiserer, politi og regjeringsmedlemmer stiller gjerne opp for kaste glans over bevegelsens manifestasjoner.

Kommunisme vil aldri bli akseptert i Indonesia, fordi vi har s mange gang-stere. Gangstere kommer fra engelsk og betyr frie menn, og det er fint at vi har mange av dem. Banditter og pbler vil ha frihet til gjre det de vil, ogs nr det er gale ting. Men det er ikke s farlig. S

lenge vi vet hvordan vi skal snakke med dem, kan vi ogs kontrollere dem.

Utsagnet stammer fra regimets guvernr p NordSumatra.

Vi tapte penger p at kommunistene var s sterke vi drepte med glede, legger han til.

Det er disse folkene som fortsatt styrer Indonesia, p basis av en grunnlov som fremdeles forbyr kommunistisk aktivitet. Politisk protest er i praksis bannlyst, og det rr politisk sensur. For omg sensuren, er The Act of Killing frigitt for gratis nedlasting i Indonesia. Det har vrt holdt en mengde private hjemmevisninger i

mange byer og nabolag. For frste gang har indonesiske medier begynt omtale folkemordet.

Med sin film har regissr Joshua Oppenheimer klart rette internasjonal oppmerksomhet mot et av de verste folkemordene i forrige rhundre. Et folkemord der kommunister, fagforeningsfolk, fattigbnder, intellektuelle og etniske kinesere var ofrene.

Oppenheimer er amerikaner bosatt i Danmark. Det norske produksjonsselskapet Piraya har sttt for store deler av etterarbeidet p filmen. Musikk og lyddesign er ogs norsk. n

Hovedperson og ddsskvadronleder Anwar (i midten), flankert av likesinnede. Sjfren har p seg den oransje uniformen til fascistbevegelsen Pancasila. Scene fra Oscar-nominerte The Act of Killing.

The Act of Killing

De rike og rikdomskildenverdens 300 rikesTe kte i fjor sin samlede formue med 3 236 milliarder kroner, iflge Bloomberg. Det svarer til nesten tre norske statsbudsjett. De samme 300 rder over verdier tilsvarende 23 000 milliarder kroner, eller 23 billioner om man vil.

Disse driftige herrer blir beundret og fryktet for sin kreative evne til skape verdier. Sannheten er at denne rikdomsveksten har en og samme kilde: Utpressing av stadig mer merverdi av arbeidskrafta til millioner av mennesker. Dette skjer enten direkte gjennom egne sel

skaper eller gjennom spekulasjon og oppkjp, det vil i klartekst si at noen kapitalister river kapital og akkumulert merverdi ut av hendene p andre kapitalister. Bill Gates (Microsoft) er eneren nr det gjelder formuevekst. Han kte formuen med 100 milliarder kroner. Skipsreder John

Fredriksen (nr. 54 p rikinglista) m nye seg med en totalformue p samme belp.

Norges tre rikeste (bortsett fra kyprioten Fredriksen) er eiendomskongen Olav Thon, Kjell Inge Rkke og tobakkskongen (n uten tobakk) Johan H. Andresen. n